Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge

Transkript

1 Tale NOREPS 27.november Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Kjære alle sammen - velkommen til Innovasjon Norge og denne årlige faste møteplassen i regi av nettverket NOREPS The Norwegian Emergency Preparedness System. Det er en stor glede og ære å møte alle dere som er aktører, med ulike roller i dette nettverket, ja kanskje er dere ett av de eldste, mest forpliktende nettverkene i Innovasjon Norge, med deltagelse i over 23 år. Jeg har lyst til å formidle tydelig at NOREPS er en viktig del av Innovasjon Norge, ja dere er med å manifesterer selve samfunnsoppdraget og samfunnsansvaret vårt, av flere grunner; -gjennom NOREPS bidrar norske bedrifter til å støtte FN- og frivillige organisasjoner i deres innsats for de som rammes av krig og humanitære katastrofer -gjennom NOREPS stimuleres norske bedrifter til innovasjon og nyskaping. Både det humanitære så vel som det mer langsiktige utviklingsmarkedet trenger nye produkter og løsninger. Norges komparative fortrinn er løsninger av høy kvalitet for både nødlidende og hjelpearbeidere innen områder som, kommunikasjon, bærekraftig energi, husly og beskyttelse, helse, vann&sanitær, ernæring og logistikk. Her samarbeider vi med både små og store bedrifter og jeg har selv latt meg begeistre av Sun Bell Lampen som nå er levert i over eksemplarer til UNHCRs globale lagre. En slik suksess, det er noe av det stolteste vi kan vise frem! -gjennom NOREPS ser vi samarbeid på tvers mellom Utenriksdepartementet, norske bedrifter fra ulike sektorer og ledende norske NGO er. Og sist men ikke minst - henvender FN og de humanitære organisasjonene seg i økende grad til Innovasjon Norge og NOREPS.

2 De ønsker samarbeid om innovasjonsprosjekter og utvikling av nye løsninger for å sikre effektiv humanitær respons og bærekraftige utviklingsprosjekter. Og i dette arbeidet er vi godt utrustet gjennom midler fra UD for å bygge en bedre internasjonal beredskap i kombinasjon med Innovasjon Norges virkemidler. - Innovasjon Norge bidrar med å identifisere leverandører og nye løsninger som gjerne er utviklet i andre sektorer. I tillegg kan vi tilby virkemidler fra Innovasjon Norge for å delta med finansiering og/eller risikoavlastning for å utvikle løsninger tilpasset organisasjoners behov. (Etablerertilskudd, Offentlige Forskings- og Utviklingsprosjekter, Miljøtekonologiordningen, Bedriftsnettverk og ikke minst risikolån). - I Innovasjon Norge har vi stor kontaktflate mot både norske bedrifter og forskningsmiljøer. Vi ønsker å være en strategisk partner for å sikre at nye løsninger og innovasjoner finner veien inn og møter behovene til humanitære aktører. Dermed kombineres både utviklingspolitiske virkemidler fra UD og næringspolitiske virkemidler. -gjennom NOREPS tilbyr Innovasjon Norge en global tjeneste - Det er et mål å få flere norske bedrifter med i nettverket NOREPS. Leveranser til FN/Nødhjelpsmarkedet er et springbrett for norske bedrifter i deres internasjonaliseringsprosess og for å etablere langsiktig næringsvirksomhet i utviklingsland. -FN og de humanitære organisasjonene representerer et stort, men krevende marked. Hvert år kjøper FN alene inn for ca 85 milliarder kroner. Norges andel av dette markedet er begrenset, særlig når en sammenholder vår markedsandel med våre generøse bidrag til FN og andre utviklingsaktører. Er så heldig at to sentrale aktører innen utvikling skal på talerstolen etter meg; og på vegne av Innovasjon Norge jeg vil gjerne invitere både UNOPS og Kirkens Nødhjelp til å fortsette og videreutvikle samarbeidet med norsk næringsliv.

3 Vi må sammen, kjære NOREPS partnere, ha et felles mål om å gjøre den humanitære stormakten Norge tilsvarende attraktiv som leverandør av de beste løsninger for de som trenger det mest! For vi skal ikke kun støtte en forbedret humanitær innsats, vi skal investere i den - og jeg skal, sammen med mine gode kolleger Nina, Mathilde, Vidar, Eirik og Gunn Wenche avslutningsvis deler noen refleksjoner om hvordan: Dagens utfordringer for bistandsarbeid: En lang rekke kriser har rammet verden de seneste årene; alt fra finanskriser, til voldsomme naturkatastrofer og man-made-disasters. Dette har fått alvorlige sosiale konsekvenser, som tydeliggjør behovet for å prioritere sosiale tiltak globalt. Den største sosiale følgekonsekvens av krisene er at mer enn 50 millioner mennesker er tvunget på flukt i verden i dag. (FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), ref: De humanitære aktørene blir presset til å levere mer, selv om resursene er mindre. De blir kritisert for å bruke midler på markedsføring og profilering, samtidig som kritikere mener resultatene ikke er synlige nok! Humanitære kostander skal holdes på absolutt minimum, selv om større investeringer ville kunne gi større avkastning til nødlidende! Problemer i den størrelsesorden vi står overfor i dag kan én aktør eller sektor ikke håndtere alene: Det er ikke alene ansvaret for frivillige organisasjoner og humanitære aktører å løse slike problemer. Humanitære aktører, offentlig og internasjonal institusjoner, regjeringer, privat sektor, akademia og frivillige organisasjoner må samarbeide om dette. Det gjør vi, men vi kan bli enda bedre! Bygge bro mellom privat og humanitær sektor: Vi er mange forskjellige aktører samlet her i dag, i et felles nettverk, fordi vi har en ting til felles; ønsket om å gjøre en forskjell der hvor behovene er størst. Privat sektor og humanitær sektor er kjent for å være motpoler. For at innovasjon skal blomstre blir vi nødt til å bryte ned barrierene og distansen mellom disse.

4 Innovasjon tilhørte privat sektor i mange år, men er nå blitt avgjørende og uunnværlig for humanitære aktører. For å utnytte potensialet innovasjon har, skal vi samle våre resurser og utnytte hverandres styrke! Det er nettopp i faglige nettverk som NOREPS innovasjoner oppstår. I en setting hvor vi deler kompetanse, erfaringer, ideer og kunnskap, og hvor vi samarbeider på tvers av sektorer. Kunnskapsdeling gjennom samarbeid er unikt samtidig som det er nødvendig for fremtidens humanitære arbeid. Som aktører i humanitært arbeid blir vi nødt til å vise verden at det stadig er behov for våre institusjoner. Det gjør vi ikke ved å levere det samme som vi alltid har gjort hver for oss. Det gjør vi ved å fornye oss, tilpasse oss og ved å være pådriver for fremtidens utvikling, ikke etterfølger av den. Innovasjon som humanitært redskap: Sosial innovasjon er et begrep som er vanskelig å definere, men som likevel har fått en viktig posisjon i dagens samfunn. Det har blitt et begrep som er ekstremt viktig for tiden vi lever i, hvor behovet for sosiale og humanitære tiltak er enorme. Hvis vi mikser humanitære (og sosiale) tiltak med nye og forbedrede metoder, prosesser, tjenester, samarbeid, produkter og utførelser, da kan vi skape den forskjellen som kan endre verden. Innovasjon (humanitær og/eller sosial) er et redskap for endring et redskap som kommer til å endre måten vi endrer verden på! Utfordringen vi står overfor er ikke om vi skal velge innovasjon, men hvordan. Det er okay å teste, forsøke og feile i store industrier, men det er ikke okay å feile når du skal hjelpe folk i nød. Men, samtidig må det også innenfor nødhjelp- og katastrofe innsats være rom for å teste og prøve ut nye løsninger. Hvis du ikke kan feile, fjerner du muligheten for å skape innovasjon. Vi skal på sikt skape et miljø hvor det er okay å innovere, fornye og endre måten vi driver utviklings- og nødhjelpsarbeid, et miljø hvor vi kan investere humanitært for å få et større utbytte til å imøtekomme større behov.

5 Fremtiden: Vi skal ikke lene oss tilbake og vente på neste finanskrise eller vente på neste tsunami. Vi kan forbedre både måten vi forebygger katastrofer og måten vi responderer på disse. Det kan vi ikke gjøre hver for oss, men hvis vi samarbeider på tvers, inngår nye partnerskap, bruker ny teknologi, mobilisere resurser samt deler kunnskap og kompetanse kan vi skape innovasjon. Vi skal sette høye mål: Når vi kunne få en mann til månen kan vi også stoppe underernæring av barn, utvikle en vaksine mot ebola, gi flyktninger husly og utdanne verdens kommende generasjon!