RAPPORT: Arkeologisk registrering

Transkript

1 RAPPORT: Arkeologisk registrering Sak: Ny vannledning Kjøpmannskjær til Veibakken Gbnr 82/1, 107/12 og 112/2 Kommune Nøtterøy Saksnr kulturarvvestfold.no Søndre del av planområdet en tidlig januarmorgen 2011.

2 1 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn for undersøkelsen Sammendrag Tidsrom og bemanning Områdebeskrivelse og lokalt kulturmiljø Registreringens/overvåkningens forløp og metoder Resultater ID Bosetning aktivitetsområde Funn Båndlagt område Konklusjon Figurliste Figur 1. Planområdets plassering i Vestfold (lite kart) og i Nøtterøy kommune (stort kart) Figur 2. Planområdet og omegn Figur 3. Planområdet synlig på flyfoto Figur 4. Kjente kulturminner innenfor ca 1kms distanse rundt planområdet Figur 5. Planområdet med sjakter, overvåkede områder og ikke undersøkte områder Figur 6. Bildene fra overvåkningen viser en rørleggingsetappe før (t.v.) og etter (t.h.) fjerning av matjord Figur 7. Kloa" i arbeid for å bryte telen Figur 8. Tineapparatet ligger ute der undersøkelsesområdet har vært frossent Figur 9. Lokalitetenes plassering på Skauen, på eiendommen gbnr 82/ Figur 10. Lokalitet ID med enkeltminner Figur 11. Ildsted ID sett i profil med henholdsvis liggende og stående målestokk (50 cm).. 14 Figur 12. Ildstedet ID i plan. Målestokken er 50 cm Figur 13. Østre del av området med ardspor. Målestokk 50 cm Figur 14. ID i plan. T.v. foto med målestokk 50 cm, t.h. kart med plassering av profilsnitt, kullprøve og funn. Det gamle dyrkningslaget (ID ) er markert med skravering og lå delvis over gropa Figur 15. Foto av profilen (C535) gjennom ID Målestokk 50 cm Figur 16. Profiltegning av ID Kullprøven ble tatt ut fra området som er markert med rødt. 17 Figur 17. Kart som viser hvor det ble gjort funn under registreringen. Funnene er markert som grønne prikker med hvite callouts Figur 18. Flintavslag F504 (ID146543), for- og bakside Figur 19. Flintavslag F512, for- og bakside (svart-hvitt-bilde) Figur 20. Flintknollen F539 sett fra tre vinkler (svart-hvitt-bilde) Figur 21. Flintavslaget F555, for- og bakside (svart-hvitt-bilde) Figur 22. Funnene innenfor lokaliteten er markert med grønne prikker og hvite callouts Figur 23. Oversikt over det båndlagte området

3 2 Tiltakshaver: Adresse: Kontaktperson: Nøtterøy kommune ved Rambøll Norge AS Rambøll Norge AS Fjordgaten 15 Pb Tønsberg Thomas Thorsen Sivilingeniør Kommunalteknikk PL/ BL D M thomas.thorsen@ramboll.no Registrering 18. januar 15. Ved: Julie K. Ø. Askjem og Vibeke Lia utført: februar 2011 Rapport utført: Ved: Julie K. Ø. Askjem Undersøkelsestype Maskinell sjakting X Overflateregistrering Prøvestikking Metallsøk Overvåking X Fornminnetype Automatisk fredete kulturminner i området: Aktivitets bosetningsområde Askeladden-ID ID Nyere tids kulturminner i området: Naturvitenskapelige prøver ( 14 C) 2 C14-prøver: P522 og P554 2 makroprøver: P556 og P572 Antall timesverk: 152,5 Antall dagsverk: 20,5 Merknader:

4 Figur 1. Planområdets plassering i Vestfold (lite kart) og i Nøtterøy kommune (stort kart). 3

5 Figur 2. Planområdet og omegn. 4

6 5 1. Bakgrunn for undersøkelsen Bakgrunnen for den arkeologiske undersøkelsen er at Nøtterøy kommune skulle legge ny hovedvannledning på strekningen Veibakken-Lysheim langs RV 308 Kirkeveien, en strekning på ca 1250 meter. Det var ikke kjent fredede kulturminner innenfor arealet som ble berørt av tiltaket, og arbeidet i marken ble satt i gang uten at fylkeskommunen ble varslet. Representanter fra fylkeskommunen oppdaget arbeidet og stoppet det umiddelbart, det ble gjort en hastebefaring og konkludert med at det kunne forventes at landskapet kunne skjule uoppdagede funn fra forhistorisk tid og/eller middelalder. Det ble derfor bestemt at resten av gravearbeidene skulle overvåkes av arkeolog for å oppfylle kulturminnelovens 9, undersøkelsesplikten, med formål å kartlegge bestanden av automatisk fredede kulturminner og evt. konfliktpotensialet i forhold til de fremlagte planene. 2. Sammendrag I perioden 18. januar 15. februar 2011 ble det foretatt en arkeologisk overvåkning av gravearbeidene på jordene på vestsiden av RV 308 Kirkeveien mellom Lysheim og Veibakken. Området ligger på eiendommene Skauen, gbnr 82/1, og Anilrød (Eiendal), gbnr 107/12 i Nøtterøy kommune. Undersøkelsen bestod av at undertegnede arkeolog overvåket gravearbeidene etter hvert som de nye vannrørene ble lagt, samt noe konvensjonell maskinell søkesjakting. Det ble gjort funn av automatisk fredede kulturminner under registreringen: Bosetnings- og dyrkningsspor fra vikingtiden. 3. Tidsrom og bemanning Overvåkingen og registreringen, inkludert dokumentasjon og innmåling i felt, ble foretatt i perioden 18. januar 20. februar 2011 av arkeologene Vibeke Lia og Julie K. Øhre Askjem. Etterarbeidet ble gjort i juli-august 2011 av Julie K. Øhre Askjem. Gravemaskinen som ble brukt under registreringsarbeidet, en 22 tonns Komatsu, tilhørte entreprenørfirmaet Marthinsen og Duvholt, som utførte rørleggingen. Maskin og maskinførere ble stilt til disposisjon for arkeologene der det var nødvendig. Budsjettert tid var 200 timer til forarbeid, feltarbeid og etterarbeid for arkeolog, samt 1 dagsverk for metallsøker og 4 dateringsprøver. Totalt var budsjettet på kr. Utgifter til gravemaskin kommer i tillegg. Totalt ble det brukt 20,5 dager/ 152,5 timer fra fylkeskommunens side. Metallsøket ble ikke gjennomført pga snøen.

7 6 4. Områdebeskrivelse og lokalt kulturmiljø Planområdet ligger langs RV308 Kirkeveien mellom Lysheim og Lofterød i Nøtterøy kommune. Nærområdet er et forholdsvis smalt område med dyrket mark, vei og boliger mellom 2 skogkledde åser. Figur 3. Planområdet synlig på flyfoto. Det er kjent fredede kulturminner i lokalmiljøet, to av dem rett i nærheten av planområdet. På åsen Høgås rett øst for planområdet ligger det en stor bygdeborg (ID31420) som antakelig er fra jernalderen, og på Lysheim rett sør for planområdet er det blitt funnet en steinøks (C23906) fra bronsealderen.

8 7 Figur 4. Kjente kulturminner innenfor ca 1kms distanse rundt planområdet. ID-nr Kat Art Navn Kommune Vernestatus Forsvarsanlegg Høgås Nøtterøy Automatisk fredet Bosetning-aktivitetsområde Nøtterøy Automatisk fredet Skipsfunn Sevika Nøtterøy Automatisk fredet Funnsted Nøtterøy Automatisk fredet Funnsted Nøtterøy Uavklart Gravfelt Roper'n Nøtterøy Automatisk fredet Veianlegg Nøtterøy Uavklart

9 8 5. Registreringens/overvåkningens forløp og metoder Undersøkelsen ble gjennomført delvis som overvåkning av påbegynte gravearbeider, og delvis som tilnærmet vanlig maskinell søkesjakting. I og med at undersøkelsen ble foretatt i januar/februar, var både snø og kulde utfordrende underveis, men ble taklet etter beste evne. Området med høyest funnpotensiale ble utsatt så lenge som mulig i håp om mildere temperaturer. Figur 5. Planområdet med sjakter, overvåkede områder og ikke undersøkte områder. De delene av planområdet som av topografiske hensyn ble ansett å ha svært lavt funnpotensiale, ble ikke undersøkt av arkeolog. Dette gjaldt de lavestliggende områdene som normalt er svært fuktige og lite egnet for bosetning/dyrkning.

10 9 Undersøkelsesområdene var stort sett ca 6 meter brede og av varierende lengde. Bredden ble bestemt av hvor mye man trengte å åpne for å få lagt ned rørene. Overvåkningen ble foretatt ved at en arkeolog var til stede når matjorden ble fjernet under arbeidet med å legge nye vannrør. Stort sett ble arbeidet gjort i 6- meters etapper, der matjorden først ble fjernet, så gravde man seg 2-3 meter ned i undergrunnen, gruset opp bunnen av grøften, la ned nye vannrør med mer før grøften ble fylt igjen med de oppgravde massene. Arbeidsmetoden førte til at overvåkningen bestod av mange kortere økter ute i felt. Kontorplass ble stilt til disposisjon i brakkeriggen i nærheten slik at arkeologen kunne gjøre kontorarbeid i periodene mellom overvåkningsøktene. De overvåkede områdene kan ses på figur 5. Figur 6. Bildene fra overvåkningen viser en rørleggingsetappe før (t.v.) og etter (t.h.) fjerning av matjord. Det ble foretatt vanlig maskinell søkesjakting i flere områder av traseen. Arkeologisk søkesjakting foregår ved at en bruker gravemaskin til å fjerne topplaget (i innmark oftest matjorden) slik at eventuelle strukturer, kulturlag eller gjenstander i undergrunnen kommer til syne. Arkeologen renser undergrunnen med krafse for å få bedre oversikt, og eventuelle funn blir finrenset med graveskje og dokumentert i tegning og foto, samt eventuelt kullprøve til C14-datering. De blir i tillegg innmålt digitalt med Altus CPOS GPS. Under denne registreringen var forholdene noe annerledes enn vanlig, i og med at den ble foretatt om vinteren. Snøen var blitt liggende over mesteparten av området som skulle graves/undersøkes for å begrense telen i bakken så mye som mulig, og i deler av området var det bare tele øverst i matjorda. I disse områdene gikk det raskt og greit å fjerne matjorda med gravemaskin og pusseskuffe. I områdene der det hadde blitt fjernet snø for tett inntil undersøkelsesområdet, hadde vi problemer med at matjorda var så frossen at den måtte brytes opp med en klo som ble montert på gravemaskinen. Dette ble i hovedsak gjort i områdene som ble ansett for å ha lavt funnpotensiale, for å unngå skader på eventuelle automatisk fredede kulturminner.

11 10 Figur 7. Kloa" i arbeid for å bryte telen. I områder som hadde høyere funnpotensiale, ble telen fjernet ved at det ble lagt ut tineapparat på bakken. Dette består av lange vannslanger som er koblet til et varmeaggregat, slik at det løper varmtvann i slangene. Over slangene legges det isolasjonsmatter slik at varmen blir spredd over hele området som skal tines. Tinearbeidet er forholdsvis tids- og arbeidskrevende, men i og med at det var korte tidsfrister for å få rørledningen ferdig, ble det vurdert som nødvendig for å gjennomføre registreringen så raskt som mulig. Figur 8 viser tineapparatet i bruk, etter at det har ligget på i 2 døgn og isolasjonsmattene er fjernet. Figur 8. Tineapparatet ligger ute der undersøkelsesområdet har vært frossent.

12 11 Det ble åpnet totalt 2652,69 m 2 følgende måte: under registreringen. Dette fordeler seg på - Området som ble overvåket under rørlegging var 908,22 m 2. - Områdene som ble konvensjonelt maskinelt sjaktet var på totalt 1744,47 m 2. Området som allerede var gravd da undersøkelsen startet opp var 1161,78 m 2. Fordelingen kan ses på figur 5.

13 12 6. Resultater Det ble funnet både dyrkningsspor og bosetningsspor i løpet av registreringen. Disse lå i området der det var forventet å finne fornminner: En forhøyning på jordet, meter nord for innkjøringen til Kirkeveien 401 (gbnr 82/1). Figur 9. Lokalitetenes plassering på Skauen, på eiendommen gbnr 82/ ID BOSETNING AKTIVITETSOMRÅDE Lokaliteten består av 2 ildsteder, en grop og et område med ardspor. I tillegg ligger det 2 gamle dyrkningslag i området. Utstrekningen av lokaliteten er bare satt litt bredere enn sjaktenes bredde, samt området mellom sjaktene som ikke ble åpnet og antas å skjule flere automatisk fredede kulturminner. Det er store muligheter for at lokaliteten strekker seg utenfor dette, men den virkelige utstrekningen vil bare kunne påvises ved en utgravning/flateavdekking. Det antas at lokaliteten strekker seg over hele høydedraget og sammenfaller noenlunde med området som ligger innenfor høydekote 28 m, og nord i tillegg strekker seg innenfor høydekote 27 m (se fig. 10). Figur 10 på neste side viser lokaliteten med enkeltminner. Høydekotene er også synlige som smale brune streker.

14 Figur 10. Lokalitet ID med enkeltminner. 13

15 14 ID : Tilnærmet ovalt ildsted, mål ca 110x90 cm. Kullstøv og kullbiter i overflaten og i fyllmassene. Dybde ca 15 cm. Påvist ved maskinell sjakting og innmålt med Altus CPOS GPS. Snittet under registreringen (etter å ha blitt skadet av gravemaskinen) og fotografert i profil. Svakt buet bunn, klart avgrenset mot gul undergrunnssand. Kullprøve tatt ut - datert til vikingtid (2 Sigma kalibrert til AD og AD ). Figur 11. Ildsted ID sett i profil med henholdsvis liggende og stående målestokk (50 cm). ID : Rundt ildsted, ca 120 cm i diameter. Kull og kullstøv i overflaten. Påvist ved maskinell sjakting, innmålt med Altus CPOS GPS og fotografert i plan. Figur 12. Ildstedet ID i plan. Målestokken er 50 cm.

16 15 ID : Gammelt dyrkingslag under nåværende matjord. Mørkere og mer kullholdig enn matjorda, og mer porøst pga større andel sand. Påvist ved maskinell sjakting. Innmålt utstrekning kun der det var synlig i sjakta. Utstrekningen strekker seg også delvis utenfor lokaliteten. Ble fjernet i sjakta for å komme til den opprinnelige undergrunnen. Makroprøver ble tatt ut. ID : Gammelt dyrkingslag under nåværende matjord, og under ID Mørkere og mer kullholdig enn ID , og mer porøst pga større andel sand og silt. Påvist ved maskinell sjakting. Innmålt utstrekning kun der det var synlig i sjakta. Utstrekningen strekker seg også delvis utenfor lokaliteten. Ble fjernet i sjakta for å komme til den opprinnelige undergrunnen. ID : Område med ardspor som lå under 2 gamle dyrkningslag (ID og-5). Ved avdekking var ardsporene godt synlige som mellombrune striper i ellers lys gulbrun sand, men ettersom de tørket, ble de vanskeligere å se. Det avdekkede området var på ca 9,5 m 2, men har trolig større utstrekning utenfor sjakta. I vestkanten var det ødelagt av en moderne grøft. Alle ardsporene ble innmålt individuelt med Altus CPOS GPS. Figur 13. Østre del av området med ardspor. Målestokk 50 cm. ID : Avlang, ujevnt formet grop som ligger i utkanten og under gamle dyrkningslag. Mål: Ca 4,6x1,2 meter. Dybde: Ca 45 cm. Det ble funnet et flintavslag i bunnen av gropa (F555). Påvist ved maskinell sjakting. Innmålt digitalt og fotografert i plan. Gropa ble snittet for å få klarhet i funksjonen, men snittet gav intet entydig svar. Snittet ble innmålt, profilen tegnet og fotografert, og kullprøve ble tatt ut for datering. Kullprøveresultatene gav en 2 Sigma kalibrering på BC og BC , dvs bronsealder.

17 16 Figur 14. ID i plan. T.v. foto med målestokk 50 cm, t.h. kart med plassering av profilsnitt, kullprøve og funn. Det gamle dyrkningslaget (ID ) er markert med skravering og lå delvis over gropa. Figur 15. Foto av profilen (C535) gjennom ID Målestokk 50 cm.

18 Figur 16. Profiltegning av ID Kullprøven ble tatt ut fra området som er markert med rødt. 17

19 FUNN Det ble gjort noen gjenstandsfunn under registreringen. Alle gjenstandene var av flint, og vises i tabellen på neste side. Plasseringen av funnene kan ses i figur 17. Figur 17. Kart som viser hvor det ble gjort funn under registreringen. Funnene er markert som grønne prikker med hvite callouts.

20 19 Intrasisnr (F) ID lokalitet Askeladden- Funnsted/ Materiale Beskrivelse Gbnr F504 ID Flint Tynt avslag av brun flint Løsfunn 107/12 F512 Flint Avslag av lys grå flint Løsfunn innenfor ID /1 F539 Flint Brent flintklump uten klare spor av bearbeiding. Kan Løsfunn innenfor være naturlig. ID /1 F555 Flint Avslag av mørk grå, noe spettete flint av dårlig I bunnen av gropa kvalitet. Har cortex på den ene siden. Forsiden er ID svært hakkete og uten bearbeidingsspor. 82/1 Tabell 1. Funnliste F504, et tynt avslag av brun flint, ble funnet i nordenden av traseen, på gbnr 107/12 og er et løsfunn uten annen kontekst. Avslaget ble funnet under maskinell sjakting, i skillet mellom matjord og undergrunn. Området var relativt omrotet pga gamle grøfter, veibygging og annen aktivitet. Funnet er lagt inn i Askeladden som løsfunn (ID146543). Figur 18. Flintavslag F504 (ID146543), for- og bakside. F512, et avslag av grå flint, lå i skillet mellom matjord og undergrunn, innenfor lokaliteten ID Det ble funnet på lettdrenert sandgrunn, omtrent på det høyeste punktet lengst sør på lokaliteten. Avslaget har tydelige slagbuler og bølgeringer på baksiden, og avspaltningsarr på forsiden. Figur 19. Flintavslag F512, for- og bakside (svart-hvitt-bilde).

21 20 F539 lå rett sør for området med ardspor (ID ), på lettdrenert sandig undergrunn. Flintklumpen er gråhvit i farge og tydelig krakelert etter kraftig varmepåvirkning. Den har flere underlige avspaltningsflater, men det kan være varmen som har skapt avspaltningene. Figur 20. Flintknollen F539 sett fra tre vinkler (svart-hvitt-bilde). F555, et stort avslag av mørk grå, spettete flint av dårlig kvalitet, ble funnet i gropa ID , lengst nord på lokaliteten. Den ble funnet helt i bunnen av gropa (se fig. 16). Avslaget har en noe ruglete slagbule på baksiden, og på den ene delen av forsiden er det cortex. Den dårlige kvaliteten på flinten gjør at avslaget fremstår som temmelig rufsete. Figur 21. Flintavslaget F555, for- og bakside (svart-hvitt-bilde).

22 Figur 22. Funnene innenfor lokaliteten er markert med grønne prikker og hvite callouts. 21

23 22 7. Båndlagt område Den nye vannledningen mellom Lysheim og Veibakken skulle forsyne over 1000 husstander med vann og var planlagt tilkoblet i løpet av mars Dette var dermed en hastesak med stor samfunnsmessig nytte, og det ble nødvendig å finne løsninger for å holde progresjonen i rørleggingsarbeidet, samtidig som de automatisk fredede kulturminnene i området fikk godt vern. Vinterværet medførte at det umulig kunne gjennomføres ytterligere arkeologiske undersøkelser (flateavdekking/utgravning) i området der de automatisk fredede kulturminnene ble påvist innen fristen for ferdigstillelsen av rørleggingen. Man valgte derfor å gå for en løsning der et visst område av ledningstraseen ble båndlagt, i en utstrekning som gjorde det mulig å bore rørene under kulturminnene. Områdene inntil det båndlagte området ble nøye undersøkt av fylkeskommunens arkeolog under registreringen. Etter vanlig registreringspraksis ble noen kulturminner utgravd, dokumentert og fjernet innenfor traseens bredde for å klarlegge deres funksjon, og komme til den opprinnelige undergrunnen. Dette gjelder ID som var et ildsted og ble skadet av gravemaskinen, ID og -5 som var deler av gamle dyrkningslag og ble fjernet for å komme til den opprinnelige undergrunnen, og ID som var en grop med ukjent funksjon. Figur 23. Oversikt over det båndlagte området. Figur 23 viser det båndlagte området, lokalitetens utstrekning og hvilke kulturminner som ble fjernet. Området mellom sjaktene (lyseblå) midt i det båndlagte området (rosa) antas å romme flere automatisk fredede kulturminner. Av bevaringshensyn ble matjorden ikke fjernet i dette området.

24 23 8. Konklusjon I perioden 18. januar til 20. februar 2011 ble det foretatt en arkeologisk overvåkning og registrering av området mellom Lysheim og Veibakken langs RV 312 Kirkeveien, i Nøtterøy kommune. Bakgrunnen for undersøkelsen var Nøtterøy kommunes arbeid med å legge ny vannledning på strekningen. Deler av undersøkelsen ble utført som overvåkning, mens resten ble vanlig registrering med maskinell sjakting. Vinterforholdene gjorde undersøkelsen relativt tidkrevende. Det ble funnet automatisk fredede kulturminner under arbeidet. Dette førte til at deler av rørledningen måtte bores under det fredede området. Tønsberg, 19. august 2011 Julie K. Øhre Askjem Feltleder Vedlegg: - Fotoliste - Prøveliste - Utskrift fra Askeladden

25 24 Fotoliste Nr Motiv Retning Dato Sign DSCN2259 Anlegget på sørsiden av innkjøring til S JKØA Kirkevn 401, mot sør DSCN2260 Anlegget på sørsiden av innkjøring til SSV JKØA Kirkevn 401, mot sørvest DSCN2261 Fjerning av matjord under overvåkning NØ JKØA DSCN2263 Matjorden fjernet Ø JKØA DSCN2265 Graver i kulda, med klo NV JKØA DSCN2266 Graver i kulda, med pusseskuffe N JKØA DSCN2267 Kloa river opp frossen matjord V JKØA DSCN2268 Nordre del av planområdet, ved Veibakken S JKØA DSCN2269 Varierende undergrunn nord i traseen N JKØA DSCN2272 Varierende undergrunn nord i traseen S JKØA DSCN2276 Nord for planområdet med Høgås i S JKØA bakgrunnen DSCN2278 Registreringsområdet nord for innkjøringsvei N JKØA til Kirkeveien 401, snøfjerning før sjakting DSCN2279 Registreringsområdet nord for innkjøringsvei N JKØA til Kirkeveien 401, toppen på jordet synlig DSCN2283 Lokaliteten ID før undersøkelsene NNØ JKØA DSCN2284 Søndre del av registreringsområdet etter N JKØA snøfjerning. Delvis frossen matjord. DSCN2290 Del av ildsted ID som satt fast i NV JKØA teleflak. Målestokk 50 cm. DSCN2291 Ildsted ID i plan det som lå V JKØA igjen. Målestokk 50 cm DSCN2292 Ildsted ID i profil, liggende Ø JKØA målestokk (50 cm) DSCN2293 Ildsted ID i profil, stående Ø JKØA målestokk (50 cm) DSCN2294 Ildsted ID i plan. Målestokk 50 cm. N JKØA DSCN2295 Sjakt 517. Ildstedene ID og-2 S JKØA under isolasjonsmattene. DSCN2296 Nordenden av undersøkelsesområdet på S JKØA Skauen (gbnr 82/1), der sjakt 523 starter DSCN2297 Området vest for planområdet, med Kirkevn SV JKØA 401 i bakgrunnen og Høgås til høyre i bildet. DSCN2298 Nordre del av sjakt 523 med omegn S JKØA DSCN2299 Nordre del av sjakt 523 S JKØA DSCN2301 Hvite sandlinser i undergrunnen (T533) NØ JKØA DSCN2302 ID avlang grop/nedgravning i plan. N JKØA Målestokk 50 cm. DSCN2303 Østre området med ardspor, ID N JKØA Målestokk 50 cm DSCN2304 Snitt C535 gjennom nordre del av S JKØA ID Liggende målestokk (50 cm) DSCN2305 Snitt C535 gjennom nordre del av S JKØA ID Stående målestokk (50 cm) DSCN2306 Tineapparatet på vestsiden av sjakt 523 N JKØA DSCN2308 Vestre del av ardsporområdet med grøft til høyre i bildet. SSV JKØA

26 25 Nr Motiv Retning Dato Sign F504 Gjenstandsfoto F504, flintavslag JKØA F512 Gjenstandsfoto F512, flintavslag JKØA F539_side1 Gjenstandsfoto F539, brent flintknoll JKØA F539_side2 Gjenstandsfoto F539, brent flintknoll JKØA F539_side3 Gjenstandsfoto F539, brent flintknoll JKØA F555 Gjenstandsfoto F555, flintavslag JKØA Prøveliste Intrasisnr Fra anlegg nr (Askeladden-ID) Anleggstype Prøvetype Analysested Resultat P522 ID Ildsted C14 Beta Analytic Inc. P554 ID Grop C14 Beta Analytic Inc P556 ID Ardspor C14/makro Uppsala? P568 ID Ardspor C14/makro Uppsala? P572 ID ? Dyrkningslag C14/makro Uppsala? 2 Sigma cal: AD og AD Sigma cal: BC og BC

27

28

29

30 November 17, 2011 Dr. Vibeke Lia Vestfold Fylkeskommune Svend Foynsgate 9 Tonsberg, 3126 Norway RE: Radiocarbon Dating Results For Samples Barkaker 2011 P509, Bolstad 2011 A616, Bolstad 2011 A622, Bolstad 2011 AK618, Kjaer-Damgata S.7.1, Kjopmannskjaer P554, Skjerve 2011 P543, Skjerve 2011 P553, Sondersrod-Berg P6018, Sondersrod-Berg P6071, Sondersrod-Berg P6072, Sondersrod-Berg P6073, Sondersrod-Berg P6098 Dear Dr. Lia: Enclosed are the radiocarbon dating results for thirteen samples recently sent to us. They each provided plenty of carbon for accurate measurements and all the analyses proceeded normally. As usual, the method of analysis is listed on the report with the results and calibration data is provided where applicable. As always, no students or intern researchers who would necessarily be distracted with other obligations and priorities were used in the analyses. We analyzed them with the combined attention of our entire professional staff. If you have specific questions about the analyses, please contact us. We are always available to answer your questions. Our invoice has been previously ed. Please, forward it to the appropriate officer or send VISA charge authorization. Thank you. As always, if you have any questions or would like to discuss the results, don t hesitate to contact me. Sincerely, Digital signature on file Page 1 of 18

31 Dr. Vibeke Lia Report Date: 11/17/2011 Sample Data Measured 13C/12C Conventional Radiocarbon Age Ratio Radiocarbon Age(*) Beta /- 30 BP o/oo 340 +/- 30 BP SAMPLE : Kjaer-Damgata S.7.1 ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 1450 to 1640 (Cal BP 500 to 310) Beta /- 30 BP o/oo /- 30 BP SAMPLE : Kjopmannskjaer P554 ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal BC 1130 to 970 (Cal BP 3080 to 2920) AND Cal BC 960 to 940 (Cal BP 2910 to 2890) Beta /- 30 BP o/oo /- 30 BP SAMPLE : Skjerve 2011 P543 ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 30 to 40 (Cal BP 1920 to 1920) AND Cal AD 50 to 140 (Cal BP 1900 to 1810) Beta /- 30 BP o/oo /- 30 BP SAMPLE : Skjerve 2011 P553 ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal BC 750 to 690 (Cal BP 2700 to 2640) AND Cal BC 660 to 640 (Cal BP 2620 to 2590) Cal BC 590 to 580 (Cal BP 2540 to 2530) AND Cal BC 570 to 400 (Cal BP 2520 to 2350) Page 3 of 18

32 CALIBRATIO N O F RAD IOC ARB ON AG E TO C ALENDAR YEARS (V ariables: C13/C12=-25.4:lab. mult=1) Laboratory nu mber: Conven tion al rad iocarbon age: 2 Sigm a calib rated results: (95% prob ab ility) Beta ±30 B P Cal BC 1130 to 970 (Cal B P 3080 to 2920) an d Cal BC 960 to 940 (Cal BP 2910 to 2890) Intercept data Intercept of radiocarbon age with calibration curve: Cal BC 1020 (Cal BP 2970) 1 Sigma calibrated results: (68% probability) Cal BC 1110 to 1100 (C al BP 3060 to 3050) and Cal BC 1080 to 1060 (C al BP 3030 to 3010) and Cal BC 1060 to 1000 (C al BP 3000 to 2950) ±30 BP C harred m ate rial Radiocarbon age (BP) Cal BC References: Databa se used I NTC AL0 9 References to INTC AL09 da ta base Heaton,et.a l.,2009, Rad iocarbon 51 (4): , Reimer,et.al, 2009, Radiocarbon 51(4): , Stu iver,et.al,19 93, Rad io ca rbo n 35(1): , Oeschger,et.al.,1975,T ellus 27: Mathematics used fo r ca libra tion scenario A S implified App roa ch to Calibrating C14 Dates Ta lm a, A. S., Vo gel, J. C., 19 93, Radiocarbon 35(2): Beta Analytic Radiocarbon Dating Laboratory 4985 S.W. 74 th Co u rt, M ia mi, F lo rida Tel : (3 05 ) F a x: (30 5 ) E -Ma il: b eta@ ra d io ca rb o n.com Page 11 of 18