Bystyrehefte. Trondheim kommune / Trondheim byarkiv Grafisk senter Maskinistgata 1, sjøsiden. Miljømerke 4 office / Stora Enso

Transkript

1 Bystyrehefte Digital print: Papir: Trondheim kommune / Trondheim byarkiv Grafisk senter Maskinistgata 1, sjøsiden Miljømerke 4 office / Stora Enso Følg med på kommunens hjemmeside Hjemmesiden: presenterer alle saksfremlegg, sakslister og protokoller overfører bystyremøtene direkte fra møtet presenterer alle politikere og de styrer, råd og utvalg der det er foretatt politisk oppnevning presenterer alle interpellasjoner og spørsmål som legges frem for dialog med bystyret gir informasjon om innbyggerinitiativ og de muligheter du har til dialog med bystyrereprentantene

2

3 BYSTYRET I PERIODEN OKT. 07 OKT. 11 Sist endret ARBEIDERPARTIET Faste representanter: Ottervik, Rita Olsø, Rune Sætran, Aase Waage, Geir Aas, Roar Trønsdal, Sissel Rekstad, Gerda Bjørnbet, Hanne Moe Kumar, Rita Nyhagen, Ragnhild Elmi, Ismail Salad Brandtzæg, Øyvind Chagula, Francis N Tobias Ekle, Karianne Holt Borrmann, Aage Wigtil, Trine Sumstad Knapskog, Jørgen Sakshaug, Randi Lenes, Ola Johnsen Bjørlykke, Arne Nesjan, Nils Arild Røttereng, Jens Dale Johansen, Stian Digre, Per Olaf Gimse, Torgeir Eidem, Heidi Holmeng, Roger Stene, John Brastein, Øyvind Fornes, Monica I Vinje Sperre, Lars Kvernmo, Ingvill Bakke, Tonje Gaare, Frøydis Ramfjord, Cath Jane Gundersen, Jan-Åge Sneve Wanjohi, Thomas Ngari Vararepresentanter: Lerflaten, Gro Helene Svarva, Berit Sletta, Tommy Holt, Rachanee Maria Hellum, Roar Johnny Loholt, Aasta Selvåg, Karen Valbekmo Moen, Terje Anton Samstad, Leif Magne Aaberg, Terje Ellefsen, Ola Rem, Gunhild Nedregård, Truls Solem, Torbjørn Audun Samstad, Judith Irene Storli, Hildur R Elvevoll Wiker, Erna Terese Fiskvik, Håvard Kristian Bendal, Synne Ødegaard, Ida Søreng, Bjarne Kvarme, Kari Raaen, Emil Bakken, Trude H Laugsand, Rune Rove, Torill Pettersen, Haakon Hunstad, Anne Sophie Hansen, Kenneth HØYRE Faste representanter: Eidem, Bengt Setsaas Michael Ranum, Merethe Baustad Wikan Nina Stav, Tone Gudmundsson, Jon Lønseth, Siri Holm Havmo, Anette Ljosdal Hammervold, Otto Albert Brox, Yngve Haugrønning, Niklaus Tvete, Lars Torp, Tore A. Vararepresentanter: Hellem, Arnstein Gätzschmann, Bente Nanavat-Esdaile, Hamida Hørløck, Jens-Christian Hopsø, Synnøve Utne, Kjetil Brende, Urda Kierulf, Henrik Gottfries Mo, Kristen Saga, Eivind Lund, Tore Hovd, Geir Arne Aune Rohde, Cathrine Halvorsen, Åge Parow, Jan H Guldahl, Janne Cecilie Lundquist, Randi Storsve FREMSKRITTSPARTIET Faste representanter: Hauge, Kristian Dahlberg Kokaas, Morten Andreassen, Elin Marie Berg, Harald Hagerup, Torgny Ellefsen, Morten Borge, Hans Kofoed, Jorunn Østhus, Terje Justin Lehn, Marianne Mohn, Eva Henriette Nerland, Pål Morten Hildrum, Bjørn Vararepresentanter: Kulvik, Terje Ellefsen, Line Johansen, Ellen Nilsen, Solfrid Svanem, Torfinn Søttar, Hanne Dyveke Ofstad, Sigmund Gjedebo, Lars Almaas, Geir Bjørnebekk, Inge Lien, Tord Maaø, Atle Ellefsen, Anne Sofie K. Holm, May Leen Skjetlein, Roger Rønning, Karl Egil SOSIALISTISK VENSTREPARTI Faste representanter: Fagerbakke, Knut Berntsen, Elin Kvikshaug Brodal, Linn Marita Bauck Hugdahl, Torleif Kjelsnes, Kenneth Torsmyr Berwari, Bekes Mayn

4 Vararepresentanter: Michelsen, Ottar Skaftnesmo, Torill Ekeland, Jon A Bardakci, Metin Fossen, Christian Juul, Camilla Lie, Marianne Baudouin Stenersen, Kirsti Merete Larsen, Heidi K. Leknes, Jørund Berg VENSTRE Faste representanter: Gunnes, Jon Melby, Guri Moe, Erling Vararepresentanter: Kjøsnes, Bente Norddal, Terje Enge, Andreas Krüger Sakshaug, Lillfrid Annie Jølle, Lars Mæhre, Magne KRISTELIG FOLKEPARTI Faste representanter: With, Odd Anders Hegge, Espen Agøy Denstad, Arne Ivar Vararepresentanter: Garnes, Trond Mbuebue, Esperance M M Larsen, Kitt Dahlin, Ingun Sævik, Majen Helen Løvseth, Sivert RØDT Faste representanter: Byrkjeflot, Arne Bjørn, Mona Valseth, Åsmund S. Vararepresentanter: Lysestøl, Peder Martin Alseth, Ann Kristin Denstad, John-Peder Fuglemsmo, Kenneth (uavh.) Munch,Trond Peter Stamsø Klokkervold, Heidi I Storsæter, Odd SENTERPARTIET Faste representanter: Frøseth Kolbjørn Storler, Johanne Vararepresentanter: Ranveig Lorentzen Anita Utseth Lars Stene Elin Romundstad Skinderhaug Anne Marit Presthus Okstad MILJØPARTIET DE GRØNNE Faste representanter: Nissen, Harald Vindheim, Jan Bojer Opoku, Hilde Vararepresentanter: Nilsen-Nygaard, Merete Busch, Gaute Hokland, Bjørn-Hugo Nystuen, Nora Njåstad, Magne PENSJONISTPARTIET Faste representanter: Svenkerud, Trond Ole Vararepresentanter: Olsen, Arne Waldemar Johansen, Robert Hokstad, Frank Robert Eriksen, Gunvor L. Skog DEMOKRATENE: Faste representanter: Nilsen, Svein Otto Vararepresentanter: Skjeldam, Else Jarwson, Walther Jensen, Tore Mørch, Willy (uavh)

5 Trondheim kommune Møteinnkalling Bystyret Møtested: Bystyresalen, 3. etg Møtedato: Tid: kl Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Sakliste Saksnr. Arkivsaksnr. 67/11 11/12401 BOLIGSOSIALT FELLESOMRÅDE- PRIVAT FORSLAG FRA SVEIN OTTO NILSEN (DEM) 70/11 11/22407 FORVALTNINGSREVISJON: TRONDHEIM KOMMUNES HÅNDTERING AV FARLIG AVFALL 71/11 11/23940 REGNSKAPSRAPPORT ETTER 1. TERTIAL /11 11/23912 FINANSRAPPORT 1. TERTIAL /11 08/25207 TRONDHEIM, MILJØ- OG TRANSPORTPAKKE 74/11 09/49258 ERFARING MED BRUK AV PIGGDEKK I TRONDHEIM ETTER AVVIKLINGEN AV GEBYRORDNINGEN. STATUS FOR SESONGEN 2010/2011 OG VIDEREFØRING 75/11 11/16237 FORSKRIFT OM LIKEVERDIG BEHANDLING AV PRIVATE BARNEHAGER - FASTSETTING AV TILSKUDDSSATSER OG OVERGANGSORDNINGER I /11 11/22282 ETABLERING AV ARRANGEMENTSELSKAP GRANÅSEN 77/11 11/22183 ÅRSREGNSKAP, ÅRSMELDING OG REVISJONSBERETNING 2010 FOR TRONDHEIM PARKERING KF Møteinnkalling, Bystyret,

6 78/11 11/19150 KOMMUNAL GARANTI FOR VÆRETRØA GRENDELAG, FINANSIERING AV KUNSTGRESS 79/11 11/18002 TONSTADBRINKEN 20 - OPPFØRING AV BOFELLESSKAP 80/11 11/6744 DELEGERING AV MYNDIGHET ETTER MATRIKKELLOVEN 81/11 05/19459 OMRÅDEPLAN FOR SLUPPENVEGEN /11 06/30422 DETALJREGULERING AV HAVSTEIN GÅRD 83/11 07/13105 DETALJREGULERING AV BLAKLIVEGEN 10 GNR/BNR 83/1 84/11 08/30573 STRATEGISK KOMMUNEDELPLAN FOR RV 706 SLUPPEN - STAVNE 85/11 09/2297 DETALJREGULERING INDUSTRIVEIEN 47 86/11 09/19028 DETALJREGULERING AV MUNKEGATA 2, 4, 6 OG 8, ERLING SKAKKES GATE 16 OG BISPEGATA 6, TRONDHEIM KATEDRALSKOLE FLERBRUKSHALL 87/11 09/25761 DETALJREGULERING AV HARALD BOTHNERS VEG 21 NY VIDEREGÅENDE SKOLE PÅ STRINDA 88/11 10/2249 DETALJREGULERING AV GRANHAUG OG SÅSVOLLEN GNR 266 BNR 7 OG 8 89/11 11/6653 HEDRE ODD OLSEN - PRIVAT FORSLAG FRA KNUT FAGERBAKKE (SV) 90/11 11/1775 SØKNAD OM FRITAK / ENDRINGER FOR ARBEIDERPARTIET 91/11 11/1775 SØKNADER OM FRITAK / ENDRINGER FOR MILJØPARTIET DE GRØNNE

7 Møteprotokoll Bystyret Møtested: Bystyresalen, 3. etg Møtedato: Tid: kl Til stede på møtet Medlemmer: Varamedlemmer: Meldt forfall: Rita Ottervik, Rune Olsø (fra kl 1800), Aase Sætran, Geir Waage, Roar Aas, Sissel Trønsdal, Gerda Rekstad, Hanne Moe Bjørnbet, Rita Kumar, Ragnhild Nyhagen, Ismail Elmi, Francis Chagula, Aage Borrmann, Jørgen Knapskog, Randi Sakshaug, Ola J. Lenes, Nils Nesjan, Jens Dale Røttereng, Per Digre, Torgeir Gimse, Heidi Eidem, John Stene, Øyvind Brastein, Monica Fornes, Lars Sperre, Ingvill Kvernmo, Frøydis Gaare, Jan-Åge Sneve Gundersen, Thomas Wanjohi, Michael Setsaas (til kl 1900), Merethe Baustad Ranum, Nina Wikan, Tone Stav, Siri Holm Lønseth, Anette Ljosdal Havmo, Yngve Brox, Niklaus Haugrønning, Lars Tvete, Kristian Dahlberg Hauge, Morten Kokaas, Harald Berg (til kl 2050), Torgny Hagerup, Morten Ellefsen, Jorunn Kofoed, Marianne Lehn, Eva Henriette Mohn, Pål Morten Nerland. Bjørn Hildrum, Knut Fagerbakke, Elin Kvikshaug Berntsen, Torleif Hugdahl, Kenneth T. Kjelsnes, Bekes Berwari, Jon Gunnes, Guri Melby, Erling Moe, Espen Agøy Hegge, Arne Ivar Denstad, Mona Bjørn, Kolbjørn Frøseth, Johanne Storler, Jan Bojer Vindheim, Hilde Opoku (til kl 2155),Trond Svenkerud, Svein Otto Nilsen Berit Svarva, Aasta Loholt, Leif Samstad, Erna Terese Wiker, Ida Ødegaard, Bjarne Søreng, Toril Rove, Jens-Christian Hørløck, Jan H. Parow, Janne Cecilie Guldahl, Cathrine Rohde, Anne Sophie Hunstad, Terje Kulvik, Solfrid Nilsen, Sigmund Ofstad, Ottar Michelsen, Sivert Løvseth, Peder Martin Lysestøl, John-Peder Denstad, Gaute Busch Øyvind Brandtzæg, Roger Holmeng, Arne Bjørlykke, Karianne Holt Ekle, Stian Johansen, Trine Sumstad Wigtil, Tonje Bakke, Cath Jane Ramfjord, Bengt Eidem, Otto Albert Hammervold, Tore A. Torp, Jon Steinar Gudmundsson, Elin Marie Andreassen, Terje Justin Østhus, Hans Borge, Linn Marita Brodal, Odd Anders With, Arne Byrkjeflot, Åsmund Sunde Valseth, Harald Nissen Ikke møtt: Fra administrasjonen: Rådmann Elin Rognes Solbu, kommunaldirektørene Einar Aassved Hansen, Jorid Midtlyng, Carl-Jakob Midttun, Morten Wolden og revisjonsdirektør Per-Olav Nilsen Møteleder: Fra sekretariatet: Ordfører Rita Ottervik Kari Aarnes Til stede 85 representanter.

8 Innkalling og sakliste ble enstemmig vedtatt. Det var meldt følgende inhabiliteter: Sak 62/11Årsoppgjøret for Trondheim kommunale pensjonskasse: Lars Tvete og Rune Olsø Sak 63/11 Årsoppgjøret Stavne arbeid og kompetanse: Nina Wikan, Mona Bjørn og Sissel Trønsdal Alle er inhabile fordi bystyret fra har praktisert bestemmelsen som kommer i forvaltningsloven 6e om at alle styremedlemmer automatisk er inhabile i videre behandling av saker i den instans der de sitter i styre. Det var ingen innsigelser til de øvrige bystyrerepresentantenes habilitet. Ordfører opplyste om at det ikke ville bli gitt utvida taletid og ba om fullmakt til å ordne saklista. DET VAR MELDT FØLGENDE PRIVATE FORSLAG: 1. Fra Erling Moe (V): Christian Frederiks gate i Trondheim DET VAR MELDT FØLGENDE INTERPELLASJONER: 1. Fra Anette Ljosdal Havmo og Merethe Baustad Ranum (H): Barnas medbestemmelse i barnevernet. 2. Fra Yngve Brox (H), Kristian Dahlberg Hauge (FrP), Espen Agøy Hegge (KrF) og Jon Gunnes (V): Politisk dugnad for opprusting av de kommunale veiene i Trondheim 3. Fra Johanne Stoler (Sp), Aase Sætran (Ap), Jan Bojer Vindheim (MDG) og Knut Fagerbakke (SV): Langsiktig byvekst og jordvern 4. Fra Sissel Trønsdal (Ap): Livsglede for eldre som valgfag i ungdomsskolen Dagens kulturinnslag fra Kulturskolen var ved en fløytetrio bestående av Maren Wessel Berg, Kjersti Spigset og Karen Engen Økland som spilte Bolivienne og Scicilienne av Henri Tomasi.

9 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. 53/11 09/32413 BYBANEUTREDNING OG VALG AV LANGSIKTIGE KOLLEKTIVLØSNINGER 54/11 11/20157 ÅRSOPPGJØRET FOR /11 09/20729 NY FORMANNSKAPSMODELL ETTER VALGET /11 11/3200 VIDEREUTVIKLING AV BARNE- OG FAMILIETJENESTEN 57/11 11/18389 ETABLERING AV NYE NIDARVOLL BARNEHAGE 58/11 11/18402 ETABLERING AV KATTEM BARNEHAGE 59/11 11/19056 TILBYGG OG REHABILITERING - TONSTAD SKOLE 60/11 11/20808 RUTINER OG PRAKSIS FOR KOMMUNENS FINANSFORVALTNING - VURDERING VED UAVHENGIG INSTANS 61/11 11/13838 MUSEENE I SØR-TRØNDELAG - FORDELING AV REGIONALT TILSKUDD FOR /11 11/17477 TRONDHEIM KOMMUNALE PENSJONSKASSE - ÅRSRAPPORT FOR /11 11/17448 ÅRSREGNSKAP, REVISJONSBERETNING OG ÅRSMELDING FOR STAVNE ARBEID OG KOMPETANSE KF /11 11/17199 MANGFOLDSRÅDET - ÅRSMELDING /11 07/8333 DETALJREGULERING AV KLÆBUVEIEN 175 SLUTTBEHANDLING

10 66/11 11/6651 SKOLEBIDRAGSINDIKATORER: PÅ SPORET AV SKOLENS BIDRAG TIL LÆRING? - PRIVAT FORSLAG FRA ANETTE LJOSDAL HAVMO (H) 67/11 11/12401 BOLIGSOSIALT FELLESOMRÅDE- PRIVAT FORSLAG FRA SVEIN OTTO NILSEN (DEM) 68/11 11/1775 ENDRINGER FOR ARBEIDERPARTIET- SØKNAD OM FRITAK 69/11 11/1775 NYVALG AV KONTROLLKOMITEEN

11 Sak 53/11 BYBANEUTREDNING OG VALG AV LANGSIKTIGE KOLLEKTIVLØSNINGER INNSTILLING: 1) Trondheim kommune anbefaler at kollektivsatsingen baseres på et høystandard busstilbud med høy framkommelighet og frekvens på hovedrutene, miljøvennlig og universelt utformet materiell, og god kvalitet på holdeplasser og informasjon. 2) Stamrutesystemet gjennomgås på nytt ved revisjon av kommuneplanens arealdel og vurderes med tanke på tilstrekkelig sikring av egne kollektivtraséer. Mulighetene for bedring av tverrgående rutesamband utredes. 3) En utredning av muligheten for ny stamrute med bane eller buss til Valentinlyst, Brøset og Dragvoll/Brundalen inkludert tunnel under Tyholt igangsettes høsten Baneløsningen skal som forutsetning være kompatibel med eksisterende sporveissystem med sporvidde 1000 mm og brede vogner. 4) Videre trikkedrift sikres gjennom oppgradering og vedlikehold av infrastrukturen på Gråkallbanen. Framtidig trasevalg mellom Skansen og Olav Tryggvassons gate vurderes i sammenheng med øvrige trafikkstrømmer i området. 5) Arbeide på banelegemet søkes prioritert i Miljøpakkens handlingsprogram. Mulig forskuttering fra Gråkallbanen til dette arbeidet undersøkes. 6) Det arbeides inn mot NSB og sentrale myndigheter for å øke persontrafikken med tog i Trondheim og nærkommunene. Forhold som bør drøftes inkluderer dobbeltspor strekningen Melhus Stjørdal nye holdeplasser langs linja spesielt østover økt bruk av tunnelen Stavne Leangen bedret tilbringertjeneste til Værnes flyplass Saksordfører: Jan Bojer Vindheim (MDG) Behandling: Tone Stav (H) foreslo pva H, FrP alternativ til innstillingen: 1. Trondheim kommune anbefaler at kollektivsatsingen baseres på et høystandard busstilbud med høy framkommelighet og frekvens på hovedrutene, miljøvennlig og universelt utformet materiell, god kvalitet på kollektivtraseer med jevn kjøreveg og høye krav til vedlikehold, og god kvalitet på holdeplasser og informasjon. 2. Stamrutesystemet gjennomgås på nytt ved revisjon av kommuneplanens arealdel og vurderes med tanke på tilstrekkelig sikring av egne kollektivtraséer. 3. En utredning av mulighetene for ny stamrute til Valentinlyst, Brøset og Dragvoll/Brundalen, inkludert mulig busstunnel under Tyholt, igangsettes høsten Det er ikke aktuelt pr i dag å gå videre med planlegging av et bybanesystem i Trondheim. 5. Det er ikke aktuelt å finansiere videre drift av trikken hverken med kommunale midler eller med midler fra transport- og miljøpakken. Det gjennomføres ikke en utvidelse av trikkelinjen.

12 Svein Otto Nilsen (DEM) tok opp sitt forslag fra byutviklingskomiteen : Det gjøres en utredning om utvidelse av trikken gjennom sentrum, forbi solsiden (Innherredsveien) til Lade. Likeså utredes det en trikkesløyfe mot Lademoen/ KBS senteret samt en trikkesløyfe om Elgesetergate til Lerkendal/ Sluppen. Espen Agøy Hegge (KrF) foreslo pva KrF, Ap, SV, V, Sp, MDG tilleggsforslag til innstillingens pkt 6 (nytt kulepunkt): elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen Espen Agøy Hegge (KrF) fremmet følgende merknader pva KrF, Ap, SV, V, Sp, MDG: 1. Finansiering av tiltakene nevnt i saken gjøres gjennom bystyrets prioriteringer av Miljøpakkens midler, og gjennom kommunens budsjett og økonomiplaner. 2. Merknadsstillerne presiserer at økte midler til oppgradering og vedlikehold av Gråkallbanen ikke skal gå utover tiltakene som allerede ligger i Miljøpakken. Det forutsettes derfor at dette må finansieres av tilleggsbevilgninger fra staten. John-Peder Denstad (R) foreslo tillegg til innstillingen pkt 1: Trondheim kommune anbefaler at kollektivsatsingen baseres på et høystandard busstilbud med høy framkommelighet og frekvens på hovedrutene, miljøvennlig og universelt utformet materiell, GOD KVALITET PÅ KOLLEKTIVTRASEER MED JEVN KJØREVEG OG HØYE KRAV TIL VEDLIKEHOLD og god kvalitet på holdeplasser og informasjon. Votering (84 medlemmer til stede): Stavs forslag fikk 26 stemmer (13H, 13FrP) og falt. Innstillingen pkt 1 ble enstemmig vedtatt. Denstads forslag fikk 27 stemmer (13H, 1SV, 3V, 3KrF, 3R, 3MDG, 1DEM) og falt. Innstillingen pkt 2-5 ble vedtatt mot 26 stemmer (13H, 13FrP). Innstillingen pkt 6 ble enstemmig vedtatt. Agøy Hegges forslag ble enstemmig vedtatt. Nilsens forslag fikk 1 stemme (1DEM) og falt. R, PP sluttet seg til merknad 1 fra KrF m fl. R, PP sluttet seg til merknad 1 fra KrF m fl. VEDTAK: 1) Trondheim kommune anbefaler at kollektivsatsingen baseres på et høystandard busstilbud med høy framkommelighet og frekvens på hovedrutene, miljøvennlig og universelt utformet materiell, og god kvalitet på holdeplasser og informasjon. 2) Stamrutesystemet gjennomgås på nytt ved revisjon av kommuneplanens arealdel og vurderes med tanke på tilstrekkelig sikring av egne kollektivtraséer. Mulighetene for bedring av tverrgående rutesamband utredes. 3) En utredning av muligheten for ny stamrute med bane eller buss til Valentinlyst, Brøset og Dragvoll/Brundalen inkludert tunnel under Tyholt igangsettes høsten Baneløsningen skal som forutsetning være kompatibel med eksisterende sporveissystem med sporvidde 1000 mm og brede vogner.

13 4) Videre trikkedrift sikres gjennom oppgradering og vedlikehold av infrastrukturen på Gråkallbanen. Framtidig trasevalg mellom Skansen og Olav Tryggvassons gate vurderes i sammenheng med øvrige trafikkstrømmer i området. 5) Arbeide på banelegemet søkes prioritert i Miljøpakkens handlingsprogram. Mulig forskuttering fra Gråkallbanen til dette arbeidet undersøkes. 6) Det arbeides inn mot NSB og sentrale myndigheter for å øke persontrafikken med tog i Trondheim og nærkommunene. Forhold som bør drøftes inkluderer dobbeltspor strekningen Melhus Stjørdal nye holdeplasser langs linja spesielt østover økt bruk av tunnelen Stavne Leangen bedret tilbringertjeneste til Værnes flyplass elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen FLERTALLSMERKNAD - KrF, Ap, SV, V, Sp, MDG, R, PP: 1. Finansiering av tiltakene nevnt i saken gjøres gjennom bystyrets prioriteringer av Miljøpakkens midler, og gjennom kommunens budsjett og økonomiplaner. 2. Merknadsstillerne presiserer at økte midler til oppgradering og vedlikehold av Gråkallbanen ikke skal gå utover tiltakene som allerede ligger i Miljøpakken. Det forutsettes derfor at dette må finansieres av tilleggsbevilgninger fra staten. Sak 54/11 ÅRSOPPGJØRET FOR 2010 INNSTILLING: Årsoppgjøret 1. Bystyret vedtar å disponere 15 millioner kroner av regnskapsmessig mindreforbruk i 2010 til å øke investeringsbudsjett Styrkingen anvendes til: Investeringsrammen til barnehage økes med 8 millioner kroner og skal anvendes til akuttiltak. 7 millioner kroner settes av til en udisponert post. 2. Bystyret vedtar å disponere 2,5 millioner kroner av regnskapsmessig mindreforbruk i 2010 til registrering av areal- og bebyggelse i midtbyen. 3. Bystyret vedtar å disponere 0,3 millioner kroner av regnskapsmessig mindreforbruk i 2010 til tilskudd til MiST(museene i Sør-Trøndelag). 4. Bystyret vedtar å disponere 2 millioner kroner av regnskapsmessig mindreforbruk i 2010 til opprettelse av et disposisjonsfond som skal benyttes til tilskudd til Midt- Norsk Filmfond. Det skal utbetales maksimalt 0,5 millioner per år i perioden Bystyret vedtar å disponere 0,5 millioner kroner av regnskapsmessig mindreforbruk i 2010 til utarbeidelse og gjennomføring av bankanbud, og til utredning om egenkapitaldekningen i TKP(Trondheim kommunale pensjonskasse). 6. Bystyret vedtar å disponere 3,4 millioner kroner av regnskapsmessig mindreforbruk i 2010 til prosjekt om framtidig anvendelse av området ved Leütenhaven.

14 7. Bystyret vedtar å disponere 0,7 millioner kroner av regnskapsmessig mindreforbruk i 2010 til å bringe kommunens arkiv i tråd med gjeldende bestemmelser. 8. Bystyret vedtar å disponere 2,9 millioner kroner av regnskapsmessig mindreforbruk i 2010 til ekstraordinær overføring til Kirkelig fellesråd. 2,4 millioner kroner av overføringen benyttes til delvis dekning av Kirkelig fellesråds merforbruk i 2010 og 0,5 millioner kroner til et prosjekt med fokus på organisasjonsutvikling og effektiviseringstiltak. 9. Bystyret vedtar å disponere 1,82 millioner kroner av regnskapsmessig mindreforbruk i 2010 til dekning av ubalanse i investeringsregnskapet for Bystyret vedtar å avsette 20,5 millioner kroner av regnskapsmessig mindreforbruk i 2010 til disposisjonsfond. 11. Bystyret godkjenner Trondheim kommunes årsregnskap, inkludert regnskap for lånefondet, for Bystyret godkjenner rådmannens årsberetning for 2010 (en del av årsrapporten). 13. Bystyret tar rådmannens årsrapport for 2010 til orientering. 14. Bystyret tar rådmannens finansrapport for 2010 til orientering. 3. tertialrapport investeringer 1. Bystyret vedtar å omdisponere 2,6 millioner kroner fra bevilgning til administrasjonslokaler og rådhuset til finansiering av økte investeringer i gartneriet på Leangen gård. 2. Bystyret vedtar å omdisponere 1,6 millioner kroner fra bevilgning til administrasjonslokaler og rådhuset til finansiering av kostnadsoverskridelse til tiltakspakken. 3. Bystyret vedtar å øke investeringsbudsjettet i 2011 med 19 millioner kroner til Hegstadmoen deponi. 4. Bystyret vedtar å øke investeringsbudsjettet i 2011 med 5 millioner kroner til Itinvesteringer. 5. Bystyret vedtar å øke investeringsbudsjettet i 2011 med 120 millioner kroner til nye brannstasjoner. 6. Bystyret vedtar å ta opp lån på 144 millioner kroner til dekning av tilbakeført låneramme for Rådmannen gis fullmakt til å avtale nærmere lånetidspunkt og lånevilkår og til å inngå nødvendige låneavtaler. 7. Bystyret tar for øvrig rapporten om status for investeringer etter 3. tertial 2010 til orientering. FLERTALLSMERKNAD- Ap, SV, Sp, MDG, H, FrP og KrF: Saken har budsjettmessige konsekvenser, og formannskapet viser til forhandlinger mellom partiene for disponeringer. Saksorfører: Knut Fagerbakke (SV) Behandling: Aase Sætran (Ap) foreslo pva Ap, SV, Sp, MDG alternativ til punkt 10 og nye punkt (øvrige punkt forskyves): 10. Bystyret vedtar å avsette 20,5 millioner kroner av regnskapsmessig mindreforbruk i 2010 til disposisjonsfond.

15 a. Bystyrets vedtak om å utnytte minimumsavdragsordningen fullt ut, jf. bystyrets vedtak i sak 161/10,oppheves. Rådmannen gis i fullmakt å vurdere låneportefølgen slik at den gavner kommunens økonomi og realkapitalsituasjon best mulig. Den tidligere vedtatte økningen av det verdibevarende vedlikeholdet til infrastruktur i 2011 på 8 millioner kroner finansieres gjennom bruk av disposisjonsfond. Rådmannen bes søke å innarbeide årlige styrkinger av det verdibevarende vedlikeholdet i økonomiplanen for b. Bystyret vedtar å øke det verdibevarende vedlikeholdet til infrastruktur med ytterligere 9 millioner kroner i Økningen finansieres gjennom bruk av disposisjonsfond. c. Den resterende del av avsetningen (3,5 millioner kroner) benyttes til delvis finansiering av en etterskuddsmodell for Trondheim kommunes kraftfond. 11. Bystyret ber rådmannen i forbindelse med økonomiplanen framlegge en plan for hvordan vi best mulig kan vedlikeholde realkapitalen i Trondheim kommune. 12. Bystyret ber rådmannen sørge for å reservere midler fra akuttposten til riving av Heimdal samfunnshus, som er i kommunal eie, for å legge til rette for at Heimdal idrettsforenings bygging av ny flerbrukshall kan starte til høsten. 13. Bystyret delegerer til formannskapet å godkjenne nødvendig oppgradering av Granåsen i forbindelse med Word Cup i 2012, fra akuttposten. 14. Rådmannen bes innarbeide gratis SFO for 5.-7.trinn for barn med spesielle behov i budsjett og økonomiplan Aase Sætran (Ap) fremmet følgende merknad pva Ap, SV, Sp, MDG: Kirkelig Fellesråd bidrar til gjennomføring av viktige tjenester for kommunens innbyggere. Kirkelig fellesråd har avlagt regnskap for 2010 med et underskudd på 5,4 millioner kroner, og har søkt kommunen om midler til inndekning av dette. Bystyret vedtar å disponere 2,9 millioner kroner av regnskapsmessig mindreforbruk i 2010 til ekstraordinær overføring til Kirkelig fellesråd. 2,4 millioner kroner av overføringen benyttes til delvis dekning av Kirkelig fellesråds merforbruk i 2010 og 0,5 millioner kroner til et prosjekt med fokus på organisasjonsutvikling og effektiviseringstiltak. Bystyret understreker at bevilgningen knyttes til et vilkår om at Kirkelig fellesråds aktivitet tilpasses tilgjengelige ressurser, og ber Rådmannen i arbeidet med fokus på organisasjonsutvikling og effektiviseringstiltak ser på muligheter for samdrift med Trondheim kommune om ulike støttefunksjoner. Espen Agøy Hegge (KrF) foreslo endring innstillingen pkt 1: Bystyret vedtar å disponere 12 millioner kroner av regnskapsmessig mindreforbruk i 2010 til å øke investeringsbudsjett Styrkingen anvendes til: Investeringsrammen til barnehage økes med 8 millioner kroner og skal anvendes til akuttiltak. 4 millioner settes av til en udisponert post. Punkt 8 i innstillingen endres som følger: Bystyret vedtar å disponere 5,9 millioner kroner av regnskapsmessig mindreforbruk i 2010 til ekstraordinær overføring til Kirkelig fellesråd. 5,4 millioner kroner av overføringen benyttes til delvis dekning av Kirkelig fellesråds merforbruk i 2010 og 0,5 millioner kroner til et prosjekt med fokus på organisasjonsutvikling og effektiviseringstiltak.

16 Merethe Baustad Ranum (H) fremmet følgende merknad pva H: Merknadsstillerne ønsker å sikre trygge rammer for familier med barn med spesielle behov. Blant annet mener vi det er riktig å gå tilbake til ordningen med gratis SFO (5. 7. trinn) for barn med spesielle behov allerede fra høsten Merknadsstillerne ser det som viktig at rådmannen innarbeider denne ordningen i budsjett og økonomiplan. Merknadsstillerne mener imidlertid at dette må tas i forbindelse med behandlingen av tertialrapporten. Trond Svenkerud (PP) foreslo endring pkt 8: Denne budsjettposten økes ikke med ca 2,9 mill. Beløpet tilføres kontantbeholdningen. Mona Bjørn (R) foreslo endring i innstillingen pkt 10: Bystyret vedtar å avsette 10, 5 millioner av regnskapsmessig mindreforbruk i 2010 til styrking av barne- og familietjenesten på tiltak og forvaltning. Bystyret vedtar å avsette 10 millioner kroner regnskapsmessig mindreforbruk i 2010 til prosjekt for å øke heltidsandelen i Trondheim kommune. Bystyret ber rådmannen i samarbeid fagforbundene utarbeide tiltak for å oppnå dette målet. Votering: Innstillingen unntatt pkt 1, 8, 10 ble enstemmig vedtatt. Agøy Hegges forslag til pkt 1 fikk 3 stemmer (3KrF) og falt. Agøy Hegges forslag til pkt 8 ble dermed også ansett som falt. Innstillingen pkt 1 ble enstemmig vedtatt. Svenkeruds forslag til pkt 8 fikk 1 stemme (1PP) og falt. Innstillingen pkt 8 ble vedtatt mot 1 stemme (1PP). Bjørns forslag til pkt 10, 1. kulepkt fikk 3 stemmer (3R) og falt. Bjørns forslag til pkt 10, 2. kulepkt fikk 4 stemmer (3R, 1DEM) og falt. Innstillingen pkt 10 fikk 7 stemmer (3V, 3KrF, 1DEM) og falt. Sætrans forslag til pkt ble vedtatt mot 6 stemmer (3V, 3KrF). H, FrP, PP, DEM sluttet seg til merknaden fra Ap m.fl. FrP, R, KrF, V, PP, DEM sluttet seg til merknaden fra H, som dermed ble en mindretallsmerknad. VEDTAK: Årsoppgjøret 1. Bystyret vedtar å disponere 15 millioner kroner av regnskapsmessig mindreforbruk i 2010 til å øke investeringsbudsjett Styrkingen anvendes til: Investeringsrammen til barnehage økes med 8 millioner kroner og skal anvendes til akuttiltak. 7 millioner kroner settes av til en udisponert post. 2. Bystyret vedtar å disponere 2,5 millioner kroner av regnskapsmessig mindreforbruk i 2010 til registrering av areal- og bebyggelse i midtbyen. 3. Bystyret vedtar å disponere 0,3 millioner kroner av regnskapsmessig mindreforbruk i 2010 til tilskudd til MiST(museene i Sør-Trøndelag). 4. Bystyret vedtar å disponere 2 millioner kroner av regnskapsmessig mindreforbruk i 2010 til opprettelse av et disposisjonsfond som skal benyttes til tilskudd til Midt-

17 Norsk Filmfond. Det skal utbetales maksimalt 0,5 millioner per år i perioden Bystyret vedtar å disponere 0,5 millioner kroner av regnskapsmessig mindreforbruk i 2010 til utarbeidelse og gjennomføring av bankanbud, og til utredning om egenkapitaldekningen i TKP(Trondheim kommunale pensjonskasse). 6. Bystyret vedtar å disponere 3,4 millioner kroner av regnskapsmessig mindreforbruk i 2010 til prosjekt om framtidig anvendelse av området ved Leütenhaven. 7. Bystyret vedtar å disponere 0,7 millioner kroner av regnskapsmessig mindreforbruk i 2010 til å bringe kommunens arkiv i tråd med gjeldende bestemmelser. 8. Bystyret vedtar å disponere 2,9 millioner kroner av regnskapsmessig mindreforbruk i 2010 til ekstraordinær overføring til Kirkelig fellesråd. 2,4 millioner kroner av overføringen benyttes til delvis dekning av Kirkelig fellesråds merforbruk i 2010 og 0,5 millioner kroner til et prosjekt med fokus på organisasjonsutvikling og effektiviseringstiltak. 9. Bystyret vedtar å disponere 1,82 millioner kroner av regnskapsmessig mindreforbruk i 2010 til dekning av ubalanse i investeringsregnskapet for Bystyret vedtar å avsette 20,5 millioner kroner av regnskapsmessig mindreforbruk i 2010 til disposisjonsfond. a. Bystyrets vedtak om å utnytte minimumsavdragsordningen fullt ut, jf. bystyrets vedtak i sak 161/10,oppheves. Rådmannen gis i fullmakt å vurdere låneportefølgen slik at den gavner kommunens økonomi og realkapitalsituasjon best mulig. Den tidligere vedtatte økningen av det verdibevarende vedlikeholdet til infrastruktur i 2011 på 8 millioner kroner finansieres gjennom bruk av disposisjonsfond. Rådmannen bes søke å innarbeide årlige styrkinger av det verdibevarende vedlikeholdet i økonomiplanen for b. Bystyret vedtar å øke det verdibevarende vedlikeholdet til infrastruktur med ytterligere 9 millioner kroner i Økningen finansieres gjennom bruk av disposisjonsfond. c. Den resterende del av avsetningen (3,5 millioner kroner) benyttes til delvis finansiering av en etterskuddsmodell for Trondheim kommunes kraftfond. 11. Bystyret ber rådmannen i forbindelse med økonomiplanen framlegge en plan for hvordan vi best mulig kan vedlikeholde realkapitalen i Trondheim kommune. 12. Bystyret ber rådmannen sørge for å reservere midler fra akuttposten til riving av Heimdal samfunnshus, som er i kommunal eie, for å legge til rette for at Heimdal idrettsforenings bygging av ny flerbrukshall kan starte til høsten. 13. Bystyret delegerer til formannskapet å godkjenne nødvendig oppgradering av Granåsen i forbindelse med Word Cup i 2012, fra akuttposten. 14. Rådmannen bes innarbeide gratis SFO for 5.-7.trinn for barn med spesielle behov i budsjett og økonomiplan Bystyret godkjenner Trondheim kommunes årsregnskap, inkludert regnskap for lånefondet, for Bystyret godkjenner rådmannens årsberetning for 2010 (en del av årsrapporten). 17. Bystyret tar rådmannens årsrapport for 2010 til orientering. 18. Bystyret tar rådmannens finansrapport for 2010 til orientering. 3. tertialrapport investeringer 1. Bystyret vedtar å omdisponere 2,6 millioner kroner fra bevilgning til administrasjonslokaler og rådhuset til finansiering av økte investeringer i gartneriet på Leangen gård.

18 2. Bystyret vedtar å omdisponere 1,6 millioner kroner fra bevilgning til administrasjonslokaler og rådhuset til finansiering av kostnadsoverskridelse til tiltakspakken. 3. Bystyret vedtar å øke investeringsbudsjettet i 2011 med 19 millioner kroner til Hegstadmoen deponi. 4. Bystyret vedtar å øke investeringsbudsjettet i 2011 med 5 millioner kroner til Itinvesteringer. 5. Bystyret vedtar å øke investeringsbudsjettet i 2011 med 120 millioner kroner til nye brannstasjoner. 6. Bystyret vedtar å ta opp lån på 144 millioner kroner til dekning av tilbakeført låneramme for Rådmannen gis fullmakt til å avtale nærmere lånetidspunkt og lånevilkår og til å inngå nødvendige låneavtaler. 7. Bystyret tar for øvrig rapporten om status for investeringer etter 3. tertial 2010 til orientering. FLERTALLSMERKNAD - Ap, SV, Sp, MDG, H, FrP, PP, DEM: Kirkelig Fellesråd bidrar til gjennomføring av viktige tjenester for kommunens innbyggere. Kirkelig fellesråd har avlagt regnskap for 2010 med et underskudd på 5,4 millioner kroner, og har søkt kommunen om midler til inndekning av dette. Bystyret vedtar å disponere 2,9 millioner kroner av regnskapsmessig mindreforbruk i 2010 til ekstraordinær overføring til Kirkelig fellesråd. 2,4 millioner kroner av overføringen benyttes til delvis dekning av Kirkelig fellesråds merforbruk i 2010 og 0,5 millioner kroner til et prosjekt med fokus på organisasjonsutvikling og effektiviseringstiltak. Bystyret understreker at bevilgningen knyttes til et vilkår om at Kirkelig fellesråds aktivitet tilpasses tilgjengelige ressurser, og ber Rådmannen i arbeidet med fokus på organisasjonsutvikling og effektiviseringstiltak ser på muligheter for samdrift med Trondheim kommune om ulike støttefunksjoner. PRIVAT FORSLAG OG INTERPELLASJONER PRIVAT FORSLAG Ordfører foreslo privat forslag fra Erling Moe (V) om Christian Frederiks gate oversendt kultur, idrett og friluftslivskomiteen for innstilling til bystyret. INTERPELLASJONER 1. Anette Ljosdal Havmo (H) begrunnet sin interpellasjon om barnas medbestemmelse i barnevernet. Interpellasjonen ble besvart av kommunaldirektør Jorid Midtlyng. Anette Ljosdal Havmo (H) foreslo pva H, Ap, SV, Sp, MDG: Bystyret ber om at rådmannen i budsjettet for 2012 legger inn midler til å utarbeide en evalueringsrapport med fokus på hvordan barna og familiene, opplever og erfarer barnevernstjenestene. Evalueringen skal utføres av eksterne. Bystyret ber rådmannen igangsette brukerundersøkelser med den hensikt å kartlegge hvordan barn og unge opplever å bli møtt og kommunisert med, i hvilken grad de opplever å ha riktig innflytelse på egen situasjon og hvilke faktorer barn og unge selv anser har betydning for at det skal skje en positiv utvikling i deres liv.

19 Bystyret ber Ordføreren ta initiativ overfor regjeringen med sikte på å gjøre Trondheim kommune til forsøkskommune for en lavterskel klageordning for barn og pårørende i barnevernet. Parallelt med dette bes rådmannen utrede de praktiske sidene ved ei slik klageordning nærmere. Kommunens nye databaserte program, der barnevernet måles på kvalitet, skal også inneholde en vurdering av hvorvidt barnets krav på medvirkning er ivaretatt i tråd med barnekonvensjonen og barnevernloven. Bystyret ber om tiltak for styrking av barns rettigheter og mulighet for innflytelse beskrives i Kvalitetsmeldingen. Votering: Havmos forslag ble enstemmig vedtatt. VEDTAK: Bystyret ber om at rådmannen i budsjettet for 2012 legger inn midler til å utarbeide en evalueringsrapport med fokus på hvordan barna og familiene, opplever og erfarer barnevernstjenestene. Evalueringen skal utføres av eksterne. Bystyret ber rådmannen igangsette brukerundersøkelser med den hensikt å kartlegge hvordan barn og unge opplever å bli møtt og kommunisert med, i hvilken grad de opplever å ha riktig innflytelse på egen situasjon og hvilke faktorer barn og unge selv anser har betydning for at det skal skje en positiv utvikling i deres liv. Bystyret ber Ordføreren ta initiativ overfor regjeringen med sikte på å gjøre Trondheim kommune til forsøkskommune for en lavterskel klageordning for barn og pårørende i barnevernet. Parallelt med dette bes rådmannen utrede de praktiske sidene ved ei slik klageordning nærmere. Kommunens nye databaserte program, der barnevernet måles på kvalitet, skal også inneholde en vurdering av hvorvidt barnets krav på medvirkning er ivaretatt i tråd med barnekonvensjonen og barnevernloven. Bystyret ber om tiltak for styrking av barns rettigheter og mulighet for innflytelse beskrives i Kvalitetsmeldingen. 2. Yngve Brox (H) begrunnet sin interpellasjon pva H, FrP, V, KrF om politisk dugnad for opprusting av de kommunale veiene i Trondheim. Interpellasjonen ble besvart av ordfører Rita Ottervik (Ap). Yngve Brox (H) foreslo pva H, FrP, V, KrF: 1. Brøyting skal starte når det er kommet 5 cm snø 2. Budsjettet til vintervedlikehold av veiene skal økes med 8 millioner årlig i forhold til budsjett Rådmannen skal legge frem en sak med forslag til fjerning av vedlikeholdsetterslepet 4. Det skal vurderes å legge ut vedlikeholdet av kommunens veier som OPS-prosjekter 5. Gatelysene i byen skal byttes ut med nye, mer miljøvennlige løsninger Votering: (84 medlemmer til stede)

20 Brox forslag unntatt pkt 4 fikk 36 stemmer (12H, 13FrP, 3V, 3KrF, 3R, 1PP, 1DEM) og falt. Brox forslag pkt 4 fikk 33 stemmer (12H, 13FrP, 3V, 3KrF, 1PP, 1DEM) og falt. 3. Johanne Storler (Sp) begrunnet sin interpellasjon pva Sp, Ap, SV, MDG om langsiktig byvekst og jordvern. Interpellasjonen ble besvart av kommunaldirektør Einar Aassved Hansen. Johanne Storler (Sp) foreslo pva Sp, Ap, SV, MDG: 1. Kommuneplanmelding, Langsiktig byvekst og jordvern tas opp til rullering. Den nye planen skal gi føringer for hvor byen kan/skal vokse. Jordvernet skal legges vekt på, dette i tråd med statlige føringer som peker på redusert nedbygging av matjord. 2. I den forrige meldinga fra 2005 ble en grønn strek satt ned for å verne dyrka jord. I den nye meldinga skal den grønne streken inn på offentlige kart og være like bindende som den røde strek. 3. Den nye meldinga skal være førende for kommende arealdeler i kommuneplanen. Votering: Storlers forslag 1 ble vedtatt mot 30 stemmer (12H, 13FrP, 3V, 1PP, 1DEM). Storlers forslag 2 ble vedtatt mot 33 stemmer (12H, 13FrP, 3V, 3KrF, 1PP, 1DEM). Storlers forslag 3 ble vedtatt mot 30 stemmer (12H, 13FrP, 3V, 1PP, 1DEM). VEDTAK: 1. Kommuneplanmelding, Langsiktig byvekst og jordvern tas opp til rullering. Den nye planen skal gi føringer for hvor byen kan/skal vokse. Jordvernet skal legges vekt på, dette i tråd med statlige føringer som peker på redusert nedbygging av matjord. 2. I den forrige meldinga fra 2005 ble en grønn strek satt ned for å verne dyrka jord. I den nye meldinga skal den grønne streken inn på offentlige kart og være like bindende som den røde strek. 3. Den nye meldinga skal være førende for kommende arealdeler i kommuneplanen. Trønsdals interpellasjon ble ikke behandlet innenfor den avsatte tiden. Sak 55/11 NY FORMANNSKAPSMODELL ETTER VALGET 2011 INNSTILLING: 1. Bystyret viser til vedtak i sak 46/10 om at bystyret etter valget skal bestå av 67 representanter. Bystyret vedtar i tråd med dette ny formannskapsmodell. 2. Formannskapet skal bestå av 11 medlemmer. Valg til formannskap gjennomføres som forholdstallsvalg. Bystyrets øvrige medlemmer fordeles på følgende 5 komiteer: Kontrollkomiteen Byutviklingskomiteen Finans, næring og kulturkomiteen Oppvekstkomiteen

21 Helse- og velferdskomiteen Kontrollkomiteen skal ha fire medlemmer, komiteleder skal velges fra opposisjonen og nestleder blant posisjonen. Antallet medlemmer i de øvrige komiteene vedtas ved konstitueringen. 3. Bystyret vedtar endringer i følgende reglementer som vist i saken 1.2 og 4.18 i Reglement for bystyret 1.5, 1.6, 1.7, 1.11, 3.1, og 1.8 i Reglement for formannskapet 1.9, 1.10, samt ny 5.2 i Reglement for bystyrekomiteene Reglement for Kontrollkomiteen legges fram som egen sak. Nye reglement trer i kraft fra og med bystyrets konstituering etter valget i Bystyret ber godtgjøringsutvalget fremme forslag før konstitueringa av nytt bystyre, basert på at de gjeldende ordninger for frikjøp/godtgjøring (vedtatt i 2007) videreføres med følgende endringer og tillegg: a. Det settes av 1 million kroner totalt til disposisjon for bystyret og bystyrets organer, som skal benyttes i tråd med ordførerens beskrivelse i saken. b. Ordningen med at 100% frikjøp automatisk trer i kraft dersom et bystyremedlem samlet har 80% eller mer frikjøp, kuttes. c. Det innføres en representantstøtte på 30 tusen NOK per bystyrerepresentant, som skal gå til partigruppene. Denne skal benyttes fritt av den enkelte gruppe til aktiviteter/utgifter knyttet til bystyregruppenes arbeid. d. Grupperessursen på 40 prosent av kommunalråds godtgjøring som går flatt til alle partier skal ikke lenger være forbeholdt brukt kun på bystyremedlemmer/varamedlemmer. Det bemerkes imidlertid at de som mottar frikjøpsmidler skal arbeide med oppgaver pålagt av den aktuelle bystyregruppen. e. Dagens ressurs for opplæring til partigruppene kuttes, da denne ansees innbakt i representantstøtten til gruppene. f. Godtgjøring til bystyrerepresentantene skal utgjøre 5 prosent av kommunalråds godtgjøring. Godtgjøringsutvalget bes gjennomgå dagens bestemmelser om avkorting, med sikte på å fjerne eller endre disse slik at man sikrer en lik praksis av heltidspolitikerne og bystyremedlemmer for øvrig. Utvalget bes også vurdere godtgjøringen av varamedlemmer som møter. Endringene skal gjelde først fra , og skal tas høyde for i budsjettet for Inntil denne datoen gjelder eksisterende ordninger for frikjøp/godtgjøring. 5. Bystyret vedtar at sikring av medvirkning og uttalelser fra kommunens råd: Ungdommens bystyre, mangfoldsrådet, studentrådet, eldrerådet og rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, er rådmannens ansvar. Ved større saker som angår rådenes arbeidsområder skal rådmannen orientere og innhente synspunkt på et tidlig tidspunkt i arbeidet. Medvirkningen skal dokumenteres. Når saksdokumentene er ferdig utarbeidet skal rådmannen sende relevante saker til behandling i rådene før det sendes de politiske organene for vedtak. Protokoll fra rådenes behandling skal legges ved saken. 6. Bystyret skal etter valget i 2011 velge 5 av formannskapets medlemmer til lønns- og administrasjonsutvalg, og 5 andre av formannskapets medlemmer til kommunens klageorgan. 7. Bystyret tar til orientering at dersom det ved konstitueringen etter valget i 2011 vedtas innføring av parlamentarisme, er behov for å konstituere bystyret etter formannskapsmodellen i en overgangsperiode. For overgangen mellom de to styringssystemene vil bystyret legge til grunn prosedyren som er beskrevet i saken.

22 8. Bystyret er inneforstått med at den i saken beskrevne formannskapsmodellen og foreslåtte godtgjøringsprinsipper kan bli gjenstand for forhandlinger i forbindelse med bystyrets konstituering. 9. Bystyret ber godtgjøringsutvalget gå gjennom pensjonsrettigheter/-ordninger for alle som mottar frikjøp/godtgjøring, for å sikre en rettferdighet ordning for både deltids- og heltidspolitikere. En slik gjennomgang bør skje i etterkant av Stortingets gjennomgang og avklaring for å dra nytte av deres erfaringer og vurderinger. Følgende FLERTALLSMERKNAD fra partiene Ap, SV, KrF, FrP og H følger saken. Det bemerkes at i tillegg til forslagsstillerne stiller også disse partiene som ikke er representert i komiteen seg bak forslaget: Miljøpartiet de Grønne, Senterpartiet, Venstre, Demokratene. Saksordfører: Rune Olsø (Ap) Behandling: Jan Bojer Vindheim (MDG) foreslo pva MDG, Ap, SV, Sp, H, FrP, V, KrF, R, PP, DEM endring i innstillingen pkt 2, siste avsnitt: Kontrollkomiteens leder skal velges fra opposisjonen og nestleder blant posisjonen. Antall medlemmer i de ulike komiteene vedtas ved konstitueringen. Votering: Innstillingen unntatt pkt 2 ble enstemmig vedtatt. Ved alternativ votering mellom innstillingen pkt 2 og Vindheims forslag ble Vindheims forslag enstemmig vedtatt. VEDTAK: 1. Bystyret viser til vedtak i sak 46/10 om at bystyret etter valget skal bestå av 67 representanter. Bystyret vedtar i tråd med dette ny formannskapsmodell. 2. Formannskapet skal bestå av 11 medlemmer. Valg til formannskap gjennomføres som forholdstallsvalg. Bystyrets øvrige medlemmer fordeles på følgende 5 komiteer: Kontrollkomiteen Byutviklingskomiteen Finans, næring og kulturkomiteen Oppvekstkomiteen Helse- og velferdskomiteen Kontrollkomiteens leder skal velges fra opposisjonen og nestleder blant posisjonen. Antall medlemmer i de ulike komiteene vedtas ved konstitueringen. 3. Bystyret vedtar endringer i følgende reglementer som vist i saken 1.2 og 4.18 i Reglement for bystyret 1.5, 1.6, 1.7, 1.11, 3.1, og 1.8 i Reglement for formannskapet 1.9, 1.10, samt ny 5.2 i Reglement for bystyrekomiteene Reglement for Kontrollkomiteen legges fram som egen sak. Nye reglement trer i kraft fra og med bystyrets konstituering etter valget i Bystyret ber godtgjøringsutvalget fremme forslag før konstitueringa av nytt bystyre, basert på at de gjeldende ordninger for frikjøp/godtgjøring (vedtatt i 2007) videreføres med følgende endringer og tillegg: a. Det settes av 1 million kroner totalt til disposisjon for bystyret og bystyrets organer, som skal benyttes i tråd med ordførerens beskrivelse i saken.

23 b. Ordningen med at 100% frikjøp automatisk trer i kraft dersom et bystyremedlem samlet har 80% eller mer frikjøp, kuttes. c. Det innføres en representantstøtte på 30 tusen NOK per bystyrerepresentant, som skal gå til partigruppene. Denne skal benyttes fritt av den enkelte gruppe til aktiviteter/utgifter knyttet til bystyregruppenes arbeid. d. Grupperessursen på 40 prosent av kommunalråds godtgjøring som går flatt til alle partier skal ikke lenger være forbeholdt brukt kun på bystyremedlemmer/varamedlemmer. Det bemerkes imidlertid at de som mottar frikjøpsmidler skal arbeide med oppgaver pålagt av den aktuelle bystyregruppen. e. Dagens ressurs for opplæring til partigruppene kuttes, da denne ansees innbakt i representantstøtten til gruppene. f. Godtgjøring til bystyrerepresentantene skal utgjøre 5 prosent av kommunalråds godtgjøring. Godtgjøringsutvalget bes gjennomgå dagens bestemmelser om avkorting, med sikte på å fjerne eller endre disse slik at man sikrer en lik praksis av heltidspolitikerne og bystyremedlemmer for øvrig. Utvalget bes også vurdere godtgjøringen av varamedlemmer som møter. Endringene skal gjelde først fra , og skal tas høyde for i budsjettet for Inntil denne datoen gjelder eksisterende ordninger for frikjøp/godtgjøring. 5. Bystyret vedtar at sikring av medvirkning og uttalelser fra kommunens råd: Ungdommens bystyre, mangfoldsrådet, studentrådet, eldrerådet og rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, er rådmannens ansvar. Ved større saker som angår rådenes arbeidsområder skal rådmannen orientere og innhente synspunkt på et tidlig tidspunkt i arbeidet. Medvirkningen skal dokumenteres. Når saksdokumentene er ferdig utarbeidet skal rådmannen sende relevante saker til behandling i rådene før det sendes de politiske organene for vedtak. Protokoll fra rådenes behandling skal legges ved saken. 6. Bystyret skal etter valget i 2011 velge 5 av formannskapets medlemmer til lønns- og administrasjonsutvalg, og 5 andre av formannskapets medlemmer til kommunens klageorgan. 7. Bystyret tar til orientering at dersom det ved konstitueringen etter valget i 2011 vedtas innføring av parlamentarisme, er behov for å konstituere bystyret etter formannskapsmodellen i en overgangsperiode. For overgangen mellom de to styringssystemene vil bystyret legge til grunn prosedyren som er beskrevet i saken. 8. Bystyret er inneforstått med at den i saken beskrevne formannskapsmodellen og foreslåtte godtgjøringsprinsipper kan bli gjenstand for forhandlinger i forbindelse med bystyrets konstituering. 9. Bystyret ber godtgjøringsutvalget gå gjennom pensjonsrettigheter/-ordninger for alle som mottar frikjøp/godtgjøring, for å sikre en rettferdighet ordning for både deltids- og heltidspolitikere. En slik gjennomgang bør skje i etterkant av Stortingets gjennomgang og avklaring for å dra nytte av deres erfaringer og vurderinger. Sak 56/11 VIDEREUTVIKLING AV BARNE- OG FAMILIETJENESTEN INNSTILLING: 1. Bystyret ber Rådmannen oppfylle de forbedringstiltakene som er beskrevet i saken innen dagens organisasjonsmodell.

24 2. Bystyret ber enhetene innen kort tid hente fram potensialet og effekter som ligger i bedre samhandling mellom forvaltning og tiltaksenhetene innen dagens organisering. 3. Bystyret ber om at det pedagogiske sakkyndighetsarbeidet styrkes for å bedre mulighetene for gjennomføring av grunnopplæringen for utsatte grupper. Det er i denne sammenheng svært viktig at overgangen mellom barnehage, grunnskolen og videregående skole prioriteres som en viktig del av arbeidet for å redusere frafallet. 4. Bystyret ber om at det helsefaglige arbeidet styrkes og at det gis tyngde i kommende tilsettingsprosesser til både stab, forvaltning og tiltak. 5. Bystyret ber Rådmannen fortsatt ha et overordnet fokus på å redusere andre kostnader enn de som går til tiltakssiden. FLERTALLSMERKNAD R, Ap, SV, H; KrF: Bystyret mener at hovedutfordring for Trondheim kommune er å få flere ansatte i Barne- og familietjenesten som kan dekke økte behov og jobbe med tettere oppfølging av barn, familier, skoler, og barnehager på de ulike områdene. Presset er stort innenfor Barne- og familietjenestens område, og samarbeid og samhandling er krevende også på ressurssiden. Skal kommunen lykkes i det forebyggende arbeidet og sørge for god nok kvalitet på tjenestene må ressursene økes, spesielt innen barnevern og PP-tjenesten. Ansattes mulighet for kompetanseheving er også viktig FLERTALLSMERKNAD H, FrP, Ap, KrF: Trondheim kommune bruker et utrednings- og effektvurderingsverktøy i barnevernet som skal bidra til å kvalitetssikre utredningene i barnevernet i tillegg til å si noe om hvilken effekt tiltak som iverksettes av barnevernet har på barnets livssituasjon. Dette for å sikre at tiltak som iverksettes både er kunnskapsbasert og har ønsket effekt. Det bør vurderes om dette kan utvides til å gjelde også for PP - tjenesten. Rådmannen bes om å følge dette opp i sak om PPtjenesten. Saksordfører: Mona Bjørn (R) Behandling: Mona Bjørn (R) foreslo tillegg til pkt 4: Bystyret ber om at det helse og sosialfaglige arbeidet styrkes. Votering: (83 medlemmer til stede) Innstillingen pkt 1 ble enstemmig vedtatt. Innstillingen pkt 2 ble enstemmig vedtatt. Innstillingen pkt 3 ble enstemmig vedtatt. Bjørns forslag fikk 11 stemmer (1Ap, 6SV, 3R, 1Sp) og falt. Innstillingen pkt 4 ble vedtatt mot 19 stemmer (12H, 3V, 3R, 1DEM). Innstillingen pkt 5 ble vedtatt mot 3 stemmer (3R). KrF, PP, V, Sp, MDG sluttet seg til flertallsmerknad 1 fra komiteen. PP, V, Sp, MDG sluttet seg til flertallsmerknad 2 fra komiteen. VEDTAK: 1. Bystyret ber Rådmannen oppfylle de forbedringstiltakene som er beskrevet i saken innen dagens organisasjonsmodell.

25 2. Bystyret ber enhetene innen kort tid hente fram potensialet og effekter som ligger i bedre samhandling mellom forvaltning og tiltaksenhetene innen dagens organisering. 3. Bystyret ber om at det pedagogiske sakkyndighetsarbeidet styrkes for å bedre mulighetene for gjennomføring av grunnopplæringen for utsatte grupper. Det er i denne sammenheng svært viktig at overgangen mellom barnehage, grunnskolen og videregående skole prioriteres som en viktig del av arbeidet for å redusere frafallet. 4. Bystyret ber om at det helsefaglige arbeidet styrkes og at det gis tyngde i kommende tilsettingsprosesser til både stab, forvaltning og tiltak. 5. Bystyret ber Rådmannen fortsatt ha et overordnet fokus på å redusere andre kostnader enn de som går til tiltakssiden. FLERTALLSMERKNAD R, Ap, SV, H, KrF, PP, V, Sp, MDG: Bystyret mener at hovedutfordring for Trondheim kommune er å få flere ansatte i Barne- og familietjenesten som kan dekke økte behov og jobbe med tettere oppfølging av barn, familier, skoler, og barnehager på de ulike områdene. Presset er stort innenfor Barne- og familietjenestens område, og samarbeid og samhandling er krevende også på ressurssiden. Skal kommunen lykkes i det forebyggende arbeidet og sørge for god nok kvalitet på tjenestene må ressursene økes, spesielt innen barnevern og PP-tjenesten. Ansattes mulighet for kompetanseheving er også viktig FLERTALLSMERKNAD H, FrP, Ap, KrF, PP, V, Sp, MDG: Trondheim kommune bruker et utrednings- og effektvurderingsverktøy i barnevernet som skal bidra til å kvalitetssikre utredningene i barnevernet i tillegg til å si noe om hvilken effekt tiltak som iverksettes av barnevernet har på barnets livssituasjon. Dette for å sikre at tiltak som iverksettes både er kunnskapsbasert og har ønsket effekt. Det bør vurderes om dette kan utvides til å gjelde også for PP - tjenesten. Rådmannen bes om å følge dette opp i sak om PPtjenesten. Sak 57/11 ETABLERING AV NYE NIDARVOLL BARNEHAGE INNSTILLING: 1.Bystyret vedtar etablering av nye Nidarvoll barnehage. Bygget er på 1026 m 2 brutto. 2. Bystyret vedtar øvre kostnadsramme på 34,0 millioner kroner. Dette inkluderer riving av eksisterende bygning på tomta, bygging av nye barnehagelokaler, opparbeiding av utearealer, utstyr og inventar og prosjektkostnader. I tillegg kommer 5,9 millioner til reguleringskostnader, oppfølging av rekkefølgekrav i reguleringsplanen og spesielle tiltak på grunn av geotekniske forhold. Investeringen finansieres innenfor vedtatt budsjettramme for Saksordfører: Jørgen Knapskog (Ap) Behandling: Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

26 VEDTAK: 1.Bystyret vedtar etablering av nye Nidarvoll barnehage. Bygget er på 1026 m 2 brutto. 2. Bystyret vedtar øvre kostnadsramme på 34,0 millioner kroner. Dette inkluderer riving av eksisterende bygning på tomta, bygging av nye barnehagelokaler, opparbeiding av utearealer, utstyr og inventar og prosjektkostnader. I tillegg kommer 5,9 millioner til reguleringskostnader, oppfølging av rekkefølgekrav i reguleringsplanen og spesielle tiltak på grunn av geotekniske forhold. Investeringen finansieres innenfor vedtatt budsjettramme for Sak 58/11 ETABLERING AV KATTEM BARNEHAGE INNSTILLING: 1. Bystyret vedtar etablering av Kattem barnehage. Bygget er på 1055 m 2 brutto. 2. Kostnadene godkjennes innenfor en ramme på 39,5 millioner kroner. Dette inkluderer bygging av nye barnehagelokaler, opparbeiding av utearealer, utstyr og inventar og prosjektkostnader. Inkludert i rammen ligger også 4,5 millioner til erverv av tomt, reguleringskostnader og oppfølging av rekkefølgekrav i reguleringsplanen. 3. Investeringen i 2011 finansieres innenfor vedtatt budsjett 2011 og investeringen i 2012 vil inngå i rådmannens forslag til budsjett Saksordfører: Anette L. Havmo (H) Behandling: Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. VEDTAK: 1. Bystyret vedtar etablering av Kattem barnehage. Bygget er på 1055 m 2 brutto. 2. Kostnadene godkjennes innenfor en ramme på 39,5 millioner kroner. Dette inkluderer bygging av nye barnehagelokaler, opparbeiding av utearealer, utstyr og inventar og prosjektkostnader. Inkludert i rammen ligger også 4,5 millioner til erverv av tomt, reguleringskostnader og oppfølging av rekkefølgekrav i reguleringsplanen. 3. Investeringen i 2011 finansieres innenfor vedtatt budsjett 2011 og investeringen i 2012 vil inngå i rådmannens forslag til budsjett Sak 59/11 TILBYGG OG REHABILITERING - TONSTAD SKOLE INNSTILLING: Skoleanlegget på Tonstad bygges ut og rehabiliteres innenfor en øvre kostnadsramme på 30 millioner kroner. Investeringen i 2011 finansieres innenfor vedtatt investeringsramme for Investeringen i 2012 innarbeides i rådmannens forslag til budsjett for 2012.

27 Bystyret viser til vedtak i Formannskapet 26. april 2011 angående skolebygg. Bystyret ber Rådmannen følge opp dette vedtaket for den videre prosessen og bygging ved Tonstad skole. Saksordfører: Francis Chagula (Ap) Behandling: Votering: Innstillingen pkt 1 ble enstemmig vedtatt. Innstillingen pkt 2 ble vedtatt mot 9 stemmer (6SV, 3R). VEDTAK: Skoleanlegget på Tonstad bygges ut og rehabiliteres innenfor en øvre kostnadsramme på 30 millioner kroner. Investeringen i 2011 finansieres innenfor vedtatt investeringsramme for Investeringen i 2012 innarbeides i rådmannens forslag til budsjett for Bystyret viser til vedtak i Formannskapet 26. april 2011 angående skolebygg. Bystyret ber Rådmannen følge opp dette vedtaket for den videre prosessen og bygging ved Tonstad skole. Sak 60/11 RUTINER OG PRAKSIS FOR KOMMUNENS FINANSFORVALTNING - VURDERING VED UAVHENGIG INSTANS INNSTILLING: 1. Bystyret ber rådmannen tydeliggjøre finansreglementets punkt 3.5 som omhandler frist for tilpasning til reglementet, slik at det ikke kan gi grunnlag for ulike tolkninger. Endringen innarbeides ved første revisjon av finansreglementet. 2. Bystyret tar for øvrig attestasjonsrapporten fra Trondheim kommunerevisjon datert til etterretning. Saksordfører: Erling Moe (V) Behandling: Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. VEDTAK: 1. Bystyret ber rådmannen tydeliggjøre finansreglementets punkt 3.5 som omhandler frist for tilpasning til reglementet, slik at det ikke kan gi grunnlag for ulike tolkninger. Endringen innarbeides ved første revisjon av finansreglementet. 2. Bystyret tar for øvrig attestasjonsrapporten fra Trondheim kommunerevisjon datert til etterretning.

28 Sak 61/11 MUSEENE I SØR-TRØNDELAG - FORDELING AV REGIONALT TILSKUDD FOR INNSTILLING: 1. Bystyret slutter seg til rådmannens forslag til fordelingsnøkkel mellom de regionale tilskuddspartene vedrørende driftstilskuddet til Museene i Sør-Trøndelag. I perioden skal Trondheim kommunes andel utgjøre 19,86 % av det regionale driftstilskuddet til Museene i Sør-Trøndelag. 2. Rådmannen kommer tilbake med forslag til dekning av manglende andel av bevilgning for 2010 i forbindelse med sak om årsoppgjøret for Rådmannen delegeres myndighet til å underskrive protokollen fra forhandlingene mellom Sør-Trøndelag fylkeskommune og vertskommunene. Saksordfører: Ismail Salad Elmi (Ap) Behandling: Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. VEDTAK: 1. Bystyret slutter seg til rådmannens forslag til fordelingsnøkkel mellom de regionale tilskuddspartene vedrørende driftstilskuddet til Museene i Sør-Trøndelag. I perioden skal Trondheim kommunes andel utgjøre 19,86 % av det regionale driftstilskuddet til Museene i Sør-Trøndelag. 2. Rådmannen kommer tilbake med forslag til dekning av manglende andel av bevilgning for 2010 i forbindelse med sak om årsoppgjøret for Rådmannen delegeres myndighet til å underskrive protokollen fra forhandlingene mellom Sør-Trøndelag fylkeskommune og vertskommunene. Sak 62/11 TRONDHEIM KOMMUNALE PENSJONSKASSE - ÅRSRAPPORT FOR 2010 INNSTILLING: Årsrapporten for 2010 fra Trondheim kommunale pensjonskasse tas til orientering. Saksordfører: Niklaus Haugrønning (H) Behandling: Lars Tvete (H) og Rune Olsø (Ap) fratrådte da de er styremedlemmer i Trondheim kommunale pensjonskasse. Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

29 VEDTAK: Årsrapporten for 2010 fra Trondheim kommunale pensjonskasse tas til orientering. Sak 63/11 ÅRSREGNSKAP, REVISJONSBERETNING OG ÅRSMELDING FOR STAVNE ARBEID OG KOMPETANSE KF 2010 INNSTILLING: Bystyret fastsetter årsregnskap og årsberetning 2010 for Stavne Arbeid og Kompetanse KF. Årsoverskuddet disponeres i samsvar med styrets forslag. Saksordfører: Torgeir Gimse (Ap) Behandling: Nina Wikan (H), Mona Bjørn (R) og Sissel Trønsdal (Ap) fratrådte da de er styremedlemmer i Stavne arbeid og kompetanse KF. Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. VEDTAK: Bystyret fastsetter årsregnskap og årsberetning 2010 for Stavne Arbeid og Kompetanse KF. Årsoverskuddet disponeres i samsvar med styrets forslag. Sak 64/11 MANGFOLDSRÅDET - ÅRSMELDING 2010 INNSTILLING: Bystyret godkjenner Mangfoldsrådet sin årsmelding for Behandling: Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. VEDTAK: Bystyret godkjenner Mangfoldsrådet sin årsmelding for 2010.

30 Sak 65/11 DETALJREGULERING AV KLÆBUVEIEN 175 SLUTTBEHANDLING INNSTILLING: Bystyret vedtar detaljregulering av Klæbuveien 175 som vist på kart i målestokk 1:500, merket Eggen Arkitekter AS senest datert med bestemmelser senest datert Vedtaket fattes i henhold til plan- og bygningsloven Saksordfører: Espen Agøy Hegge (KrF) Behandling: John Peder Denstad (R) fremmet følgende merknader pva R: 1. I denne saken har en tatt av areal avsatt til grøntstruktur i kommuneplanen for å oppfylle krav til lekeareal. Bystyret ber om at dette ikke gjentar seg slik at gradvis fortetting undergraver grøntstrukturen. 2. Barnas representant mener det bør lages fortau i Klæbuveien som er en skolevei. Rådmannen mener det vil være urimelig å stille rekkefølgekrav om fortau i hele Klæbuveien på en utbygging på kun 7 boenheter. Rådmannen sier også at det er langt til nærmeste nærmiljøanlegg, men finner det urimelig å pålegge en slik liten utbygging rekkefølgekrav om nærmiljøanlegg. En stor del av utbyggingen i Trondheim består av slike mindre utbygginger i tråd med byens fortettingspolitikk, Som denne utbyggingen øker de presset på veier, parker, nærmiljøanlegg og andre nødvendige fellesanlegg. Det er rimelig at disse mindre utbygginger er med og bidrar. Rådmannen bes derfor om å finne fram et system der en enten gjennom rekkefølgebestemmelser eller på annet vis kan sikre et slikt delbidrag. Dette vil lette byens muligheter til å sørge for trygge skoleveier, grøntareal, parker, nærmiljøanlegg i de strøk som fortettes mest. Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. SV, MDG sluttet seg til merknad 1 fra R, som dermed ble en mindretallsmerknad. SV, MDG, PP sluttet seg til merknad 2 fra R, som dermed ble en mindretallsmerknad. VEDTAK: Bystyret vedtar detaljregulering av Klæbuveien 175 som vist på kart i målestokk 1:500, merket Eggen Arkitekter AS senest datert med bestemmelser senest datert Vedtaket fattes i henhold til plan- og bygningsloven Sak 66/11 SKOLEBIDRAGSINDIKATORER: PÅ SPORET AV SKOLENS BIDRAG TIL LÆRING? - PRIVAT FORSLAG FRA ANETTE LJOSDAL HAVMO (H) INNSTILLING:

31 Bystyret mener det ikke er riktig å prioritere å bruke ressurser på å utrede muligheten for bruk av skolebidragsindikatorer på nåværende tidspunkt. Forslaget avvises. Saksordfører: Aage Borrmann (Ap) Behandling: Anette Ljosdal Havmo (H) tok opp sitt opprinnelige forslag: Bystyret ber Rådmannen utrede muligheten for å implementere skolebidragsindikatorer for trondheimsskolene beregnet for karakterer i basisfag. Votering: (82 medlemmer til stede) Ved alternativ votering mellom innstillingen og Havmos forslag ble innstillingen vedtatt mot 25 stemmer (12H, 12FrP, 1V) avgitt for Havmos forslag. VEDTAK: Bystyret mener det ikke er riktig å prioritere å bruke ressurser på å utrede muligheten for bruk av skolebidragsindikatorer på nåværende tidspunkt. Forslaget avvises. Sak 67/11 BOLIGSOSIALT FELLESOMRÅDE - PRIVAT FORSLAG FRA SVEIN OTTO NILSEN (DEM) INNSTILLING 1) Bystyret avviser forslaget. 2) Bystyret ber rådmannen holde fokus på nødvendig vedlikehold av kommunale bygg, samt ha en kontinuerlig vurdering av beboersammensetning i kommunale bygårder. Følgende FLERTALLSMERKNAD fra partiene Rødt, SV, Ap, H, FrP, PP følger saken: Merknadsstillerne viser til at svært få gårder har fellesarealer som er egnet til møter, julebord, kursvirksomhet, sammenkomster eller annen type aktivitet. Det framholdes derfor at mulighetene til å låne eller leie egnede lokaler i andre kommunale bygg må gjøres kjent. Der hvor det i dag eksisterer fellesområder i kommunale bygg, må det legges til rette for at disse kan benyttes til beboerstyrt aktivitet, underlagt enkle retningslinjer som sikrer vedlikehold og sikkerhet i lokalene. Der det er ønskelig og praktisk mulig bør det legges til rette for at beboerne skal kunne bidra med egeninnsats til oppgradering av bomiljøet, for eksempel utearealer. Klager og konflikter i saker som omhandler kommunale boliger, må løses av kommunen. Saksordfører: Hanne Moe Bjørnbet (Ap)

32 Behandling: Saken utsettes. Sak 68/11 ENDRINGER FOR ARBEIDERPARTIET- SØKNAD OM FRITAK Forslag til innstilling: Hildur Elvevoll Storli fritas fra verv i Bystyret og Kontrollkomiteen for resten av valgperioden. Behandling: Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. VEDTAK: Hildur Elvevoll Storli fritas fra verv i Bystyret og Kontrollkomiteen for resten av valgperioden. Sak 69/11 NYVALG AV KONTROLLKOMITEEN Forslag til innstilling: Kontrollkomiteen pr : Faste medlemmer: 1. Hilde Opoku, MDG, nestleder 2. Nils A Nesjan, Ap 3. Rita Kumar, Ap 4. Jon Steinar Gudmundsson, H 5. Morten Kokaas, FrP, leder 6. Jorunn Kofoed, FrP 7. Erling Moe, V Vara for nr. 1: 1. Solveig Aasmul, SV 2. Magne Vågsland, R 3. Torbjørn Modig, SV Vara for nr 2 og 3: 1. Tommy Sletta, Ap 2. Terje Aaberg, Ap 3. Erna Wiker, Ap 4. Lars Stene, Sp

33 Vara for nr 4: 1. Geir Arne Aune Hovd, H 2. Randi Storsve Lundquist, H Vara for nr 5 og 6: 1. Torfinn Svanem, FrP 2. Geir Almaas, FrP 3. Kent Johansen, FrP 4. Roger Skjetlein, Frp 5. Karl Egil Rønning, FrP Vara for nr 7: 1. Kitt Larsen, KrF 2. Fred Helmersen, PP 3. Magne Mæhre, V 4. Bjarne Mathisen, DEM Behandling: Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. VEDTAK: Kontrollkomiteen pr : Faste medlemmer: 1. Hilde Opoku, MDG, nestleder 2. Nils A Nesjan, Ap 3. Rita Kumar, Ap 4. Jon Steinar Gudmundsson, H 5. Morten Kokaas, FrP, leder 6. Jorunn Kofoed, FrP 7. Erling Moe, V Vara for nr. 1: 1. Solveig Aasmul, SV 2. Magne Vågsland, R 3. Torbjørn Modig, SV Vara for nr 2 og 3: 1. Tommy Sletta, Ap 2. Terje Aaberg, Ap 3. Erna Wiker, Ap 4. Lars Stene, Sp Vara for nr 4: 1. Geir Arne Aune Hovd, H 2. Randi Storsve Lundquist, H

34 Vara for nr 5 og 6: 1. Torfinn Svanem, FrP 2. Geir Almaas, FrP 3. Kent Johansen, FrP 4. Roger Skjetlein, Frp 5. Karl Egil Rønning, FrP Vara for nr 7: 1. Kitt Larsen, KrF 2. Fred Helmersen, PP 3. Magne Mæhre, V 4. Bjarne Mathisen, DEM Møtet hevet kl Rita Ottervik Ordfører Yngve Brox Kari Aarnes

35 Sakspapirer for Bystyret Saksnr.: Utvalg Møtedato 12/11 Byutviklingskomite /11 Helse- og velferdskomiteen /11 Helse- og velferdskomiteen /11 Bystyret /11 Bystyret BOLIGSOSIALT FELLESOMRÅDE- PRIVAT FORSLAG FRA SVEIN OTTO NILSEN (DEM) Arkivsaknr. 11/12401 Saksbehandler: Øyvind Øyen Møtedato: Møtesaksnr. 67/11 Saken sendes bystyret med følgende INNSTILLING 3) Bystyret avviser forslaget. 4) Bystyret ber rådmannen holde fokus på nødvendig vedlikehold av kommunale bygg, samt ha en kontinuerlig vurdering av beboersammensetning i kommunale bygårder. Følgende FLERTALLSMERKNAD fra partiene Rødt, SV, Ap, H, FrP, PP følger saken: Merknadsstillerne viser til at svært få gårder har fellesarealer som er egnet til møter, julebord, kursvirksomhet, sammenkomster eller annen type aktivitet. Det framholdes derfor at mulighetene til å låne eller leie egnede lokaler i andre kommunale bygg må gjøres kjent. Der hvor det i dag eksisterer fellesområder i kommunale bygg, må det legges til rette for at disse kan benyttes til beboerstyrt aktivitet, underlagt enkle retningslinjer som sikrer vedlikehold og sikkerhet i lokalene. Der det er ønskelig og praktisk mulig bør det legges til rette for at beboerne skal kunne bidra med egeninnsats til oppgradering av bomiljøet, for eksempel utearealer. Klager og konflikter i saker som omhandler kommunale boliger, må løses av kommunen. Saksordfører: Hanne Moe Bjørnbet (Ap) Møteinnkalling, Bystyret,

36 Sak 67/11 Saksprotokoll Utvalg: Helse- og velferdskomiteen Møtedato: Sak: 10/11 Resultat: Behandlet Arkivsak: 11/12401 Tittel: BOLIGSOSIALT FELLESOMRÅDE- PRIVAT FORSLAG FRA SVEIN OTTO NILSEN (DEM) Behandling: Saken ble behandlet med 12 medlemmer tilstede. Skriv fra beboer i Klostergt utdelt. Hanne Moe Bjørnbet (Ap) og Elin Marie Andreassen (FrP) foreslo slik innstilling 1) Bystyret avviser forslaget. 2) Bystyret ber rådmannen holde fokus på nødvendig vedlikehold av kommunale bygg, samt ha en kontinuerlig vurdering av beboersammensetning i kommunale bygårder. Hanne Moe Bjørnbet (Ap) og Elin Marie Andreassen (FrP) foreslo slik merknad: Merknadsstillerne viser til at svært få gårder har fellesarealer som er egnet til møter, julebord, kursvirksomhet, sammenkomster eller annen type aktivitet. Det framholdes derfor at mulighetene til å låne eller leie egnede lokaler i andre kommunale bygg må gjøres kjent. Der hvor det i dag eksisterer fellesområder i kommunale bygg, må det legges til rette for at disse kan benyttes til beboerstyrt aktivitet, underlagt enkle retningslinjer som sikrer vedlikehold og sikkerhet i lokalene. Der det er ønskelig og praktisk mulig bør det legges til rette for at beboerne skal kunne bidra med egeninnsats til oppgradering av bomiljøet, for eksempel utearealer. Klager og konflikter i saker som omhandler kommunale boliger, må løses av kommunen. Siri Holm Lønseth (H) tok opp Tone Stavs forslag fra Byutviklingskomiteen. Bystyret ber rådmannen legge til rette for boligsosiale nettverk i kommunale bygårder. Det legges opp til at enkelte felleslokaler kan settes i stand av beboerne på dugnad slik at lokalene kan bli mer brukerstyrt etter enkle retningslinjer som sikrer vedlikehold og sikkerhet i lokalene. Kommunen skal i minst mulig grad ha påvirkning på prosjektet, men må behandle eventuelle klager og konflikter som kan oppstå. Votering. Holm Lønseth forslag falt mot 3 stemmer (2H, PP) Bjørnbet og Andreassens forslag pkt 1 ble vedtatt mot tre stemmer (2H, PP) Side 32 av 306

37 Sak 67/11 Bjørnbet og Andreassens forslag pkt 2 ble enstemmig vedtatt Ap/FrP sin merknad fikk tilslutning fra SV, Rødt, PP og H, og følger saken som en flertallsmerknad. VEDTAK: Saken sendes bystyret med slik INNSTILLING 5) Bystyret avviser forslaget. 6) Bystyret ber rådmannen holde fokus på nødvendig vedlikehold av kommunale bygg, samt ha en kontinuerlig vurdering av beboersammensetning i kommunale bygårder. Følgende FLERTALLSMERKNAD fra partiene Rødt, SV, Ap, H, FrP, PP følger saken: Merknadsstillerne viser til at svært få gårder har fellesarealer som er egnet til møter, julebord, kursvirksomhet, sammenkomster eller annen type aktivitet. Det framholdes derfor at mulighetene til å låne eller leie egnede lokaler i andre kommunale bygg må gjøres kjent. Der hvor det i dag eksisterer fellesområder i kommunale bygg, må det legges til rette for at disse kan benyttes til beboerstyrt aktivitet, underlagt enkle retningslinjer som sikrer vedlikehold og sikkerhet i lokalene. Der det er ønskelig og praktisk mulig bør det legges til rette for at beboerne skal kunne bidra med egeninnsats til oppgradering av bomiljøet, for eksempel utearealer. Klager og konflikter i saker som omhandler kommunale boliger, må løses av kommunen. Saksordfører: Hanne Moe Bjørnbet (Ap) Hanne Moe Bjørnbet Komiteleder Knut Ole Bleke Komitesekretær Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Side 33 av 306

38 Sak 67/11 Saksprotokoll Utvalg: Byutviklingskomite Møtedato: Sak: 12/11 Resultat: Behandlet Arkivsak: 11/12401 Tittel: BOLIGSOSIALT FELLESOMRÅDE- PRIVAT FORSLAG FRA SVEIN OTTO NILSEN (DEM) Behandling: Komiteleder Espen Agøy Hegge (KrF) la fram forslag fra AU til uttalelse: Dagens ordning med beboerorganisering oppleves som et godt bindeledd mellom beboerne i de kommunale boligene og Trondheim kommune. Byutviklingskomiteen støtter nåværende praksis med at man har størst fokus på å opprette beboerorganisering der hvor det oppstår konflikter, samtidig som man bistår med hjelp og informasjon til alle som ønsker å bli med på denne ordningen. Det er svært få gårder som har fellesarealer som er egnet til møter, julebord eller andre sammenkomster. Byutviklingskomiteen vil derfor peke på muligheten til å få lånt eller leid egnede lokaler i kommunale bygg, slik som barnehager, skoler eller sykehjem. Tone Stav (H) tok pva H og DEM opp Nilsens forslag med endring i første avsnitt: Bystyret ber rådmannen legge til rette for boligsosiale nettverk i kommunale bygårder. Det legges opp til at enkelte felleslokaler kan settes i stand av beboerne på dugnad slik at lokalene kan bli mer brukerstyrt etter enkle retningslinjer som sikrer vedlikehold og sikkerhet i lokalene. Kommunen skal i minst mulig grad ha påvirkning på prosjektet, men må behandle eventuelle klager og konflikter som kan oppstå. Votering: Hegges forslag ble vedtatt mot 5 stemmer (2H, 2FrP, 1DEM) Stavs forslag fikk 7 stemmer (2H, 2FrP, 1SV, 1MDG, 1DEM) og falt. VEDTAK: Saken sendes helse- og velferdskomiteen med følgende UTTALELSE: Dagens ordning med beboerorganisering oppleves som et godt bindeledd mellom beboerne i de kommunale boligene og Trondheim kommune. Byutviklingskomiteen støtter nåværende Side 34 av 306

39 Sak 67/11 praksis med at man har størst fokus på å opprette beboerorganisering der hvor det oppstår konflikter, samtidig som man bistår med hjelp og informasjon til alle som ønsker å bli med på denne ordningen. Det er svært få gårder som har fellesarealer som er egnet til møter, julebord eller andre sammenkomster. Byutviklingskomiteen vil derfor peke på muligheten til å få lånt eller leid egnede lokaler i kommunale bygg, slik som barnehager, skoler eller sykehjem. Espen Agøy Hegge komiteleder Øyvind Øyen Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Side 35 av 306

40 Sak 67/11 Saksutredning: Bystyrerepresentant Svein Otto Nilsen (DEM) la til bystyrets møte 27. januar 2011 fram et privat forslag om Boligsosialt fellesområde. Forslaget er vedlagt. Bystyret oversendte forslaget til helse- og velferdskomiteen for innstilling til bystyret. Forslaget legges også fram for byutviklingskomiteen til uttalelse. Saken ble tatt opp under eventuelt på byutviklingskomiteens møte Komiteen ba da om at saken ble satt opp på saklista på komiteens møte Komiteen ba om et notat som belyser hva som er mulig, og hvilke begrensninger som eksisterer. Følgende problemstillinger ble spesielt nevnt: Hvordan kan frivilligheten utnyttes? Hva finnes av rutiner og retningslinjer, og hvordan kan disse eventuelt gjøres klarere? Hvordan forholder det seg med de stedene der det må tas i bruk rom som i utgangspunktet ikke er godkjent for opphold, og som ikke har nødvendige fasiliteter? Komiteen ba videre om at AU legger fram et forslag til komitemøtet. Notatet fra rådmannen er vedlagt. Forslag fra AU følger her: Dagens ordning med beboerorganisering oppleves som et godt bindeledd mellom beboerne i de kommunale boligene og Trondheim kommune. Byutviklingskomiteen støtter nåværende praksis med at man har størst fokus på å opprette beboerorganisering der hvor det oppstår konflikter, samtidig som man bistår med hjelp og informasjon til alle som ønsker å bli med på denne ordningen. Det er svært få gårder som har fellesarealer som er egnet til møter, julebord eller andre sammenkomster. Byutviklingskomiteen vil derfor peke på muligheten til å få lånt eller leid egnede lokaler i kommunale bygg, slik som barnehager, skoler eller sykehjem. Bystyresekretariatet i Trondheim, Kari Aarnes Sekretariatsleder Øyvind Øyen Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Vedlegg: Privat forslag fra Svein Otto Nilsen (DEM) Notat fra rådmannen datert Side 36 av 306

41 Sak 67/11 Privat forslag til bystyrets møte 27 jan Boligsosialt fellesområde Trondheim kommune har en rekke boligeiendommer rundt i byen hvor folk fra en rekke kulturer får tildelt bolig. Det er et faktum at kommunikasjon mellom leietakerne kan være dårlig pga. bl.a språkvansker og kulturforskjeller. Jeg har fått henvendelse fra beboere i Klostergata som i flere år har prøvd å få etablert et boligsosialt nettverk i bygården hvor man kan ha felles aktiviteter uavhengig språk og kulturforskjeller. Dette betinger muligheten til å bruke felleslokaler til slik aktivitet der dette er mulig. Et slikt prosjekt betinger selvfølgelig dugnad fra beboernes side, noe som hele tiden var utgangspunktet i dette tiltaket. Det handler om samhold og initiativ til trivsel. Det skal fokuseres på trivselen i bygården på alle mulige måter. På den måten blir folk også kjent. Finnes det i Trondheim kommune et regelverk som imøtekommer slike boligsosiale nettverk hvor kommunen tar i bruk mulige felleslokaler i samarbeid med beboerne. Dette kan i stor grad bli mer brukerstyrte lokaler hvor målet er å få bedre kommunikasjon mellom den enkelte beboer gjennom forskjelllige kulturtiltak. Det følger selvfølgelig et ansvar for beboerne gjennom å følge enkle kontrakter og regler. Samtidig så må ansvarsforholdet for vedlikehold og orden klareres i avtale. Forslag: Bystyret ber rådmannen se på muligheten til å få etablert boligsosiale nettverk i kommunale bygårder. Det legges opp til at enkelte felleslokaler kan settes i stand av beboerne på dugnad slik at lokalene kan bli mer brukerstyrt etter enkle retningslinjer som sikrer vedlikehold og sikkerhet i lokalene. Kommunen skal i minst mulig grad ha påvirkning på prosjektet, men må behandle eventuelle klager og konflikter som kan oppstå. Svein Otto Nilsen Bystyrerepresentant for Demokratene i Trondheim Side 37 av 306

42 Sak 67/11 NOTAT Til: Byutviklingskomiteen Fra: Rådmannen Vår referanse 11/163-4 (46183/11) Vår dato Privat forslag til bystyrets møte fra Svein Otto Nilsen, DEM Byutviklingskomiteens møte BOLIGSOSIALT FELLESOMRÅDE Trondheim kommune har en rekke boligeiendommer rundt i byen hvor folk fra en rekke kulturer får tildelt bolig. Det er et faktum at kommunikasjon mellom leietakerne kan være dårlig pga. bl.a. språkvansker og kulturforskjeller. Jeg har fått henvendelse fra beboere i Klostergata som i flere år har prøvd å få etablert et boligsosialt nettverk i bygården hvor man kan ha felles aktiviteter uavhengig språk og kulturforskjeller. Dette betinger muligheten til å bruke felleslokaler til slik aktivitet der dette er mulig. Et slikt prosjekt betinger selvfølgelig dugnad fra beboernes side, noe som hele tiden var utgangspunktet i dette tiltaket. Det handler om samhold og initiativ til trivsel. Det skal fokuseres på trivselen i bygården på alle mulige måter. På den måten blir folk også kjent. Finnes det i Trondheim kommune et regelverk som imøtekommer slike boligsosiale nettverk hvor kommunen tar i bruk mulige felleslokaler i samarbeid med beboerne? Dette kan i stor grad bli mer brukerstyrte lokaler hvor målet er å få bedre kommunikasjon mellom den enkelte beboer gjennom forskjellige kulturtiltak. Det følger selvfølgelig et ansvar for beboerne gjennom å følge enkle kontrakter og regler. Samtidig så må ansvarsforholdet for vedlikehold og orden klareres i avtale. Forslag: Bystyret ber rådmannen se på muligheten til å få etablert boligsosiale nettverk i kommunale bygårder. Side 38 av 306

43 Sak 67/11 Det legges opp til at enkelte felleslokaler kan settes i stand av beboerne på dugnad slik at lokalene kan bli mer brukerstyrt etter enkle retningslinjer som sikrer vedlikehold og sikkerhet i lokalene. Kommunen skal i minst mulig grad ha påvirkning på prosjektet, men må behandle eventuelle klager og konflikter som kan oppstå. Svar: Dagens ordning med beboerorganisering Bakgrunn Husleieloven 6-1 sier: I hus der utleieren har utleid flere enn fire boliger, kan boligleierne i møte med vanlig flertall av de avgitte stemmer velge en tillitsvalgt til å representere dem overfor utleieren. Den tillitsvalgte skal straks sende melding til utleieren om den vedtatte ordning og hvem som er valgt. Den tillitsvalgte velges for ett år om gangen. Vervet som tillitsvalgt opphører først når ny tillitsvalgt er valgt, selv om tjenestetiden er utløpt.. Med utgangspunkt i husleieloven valgte tidligere Trondheim kommune v/boligenheten å starte opp med beboerorganisering for våre beboere i Bakgrunnen var ønske om å få i stand en bedre dialog mellom Trondheim kommune som huseier og de kommunale leietakerne samt å få til et bedre bomiljø. Rådmannen ønsket å gjøre beboerne mer ansvarlige for sitt eget bomiljø. Beboerorganisering ble i starten satt i gang på adresser hvor det var mange bomiljøproblemer. Rådmannens erfaring var at beboerne først tok kontakt når klagene var blitt alvorlige. Rådmannen ønsket bl.a. derfor å få til en dialog med dem som bor på adressen på et tidlig tidspunkt, og at det skulle bli en lavere terskel for å ta kontakt med oss. Etter at Trondheim kommune startet med beboerorganisering, ser rådmannen at klagene vanligvis kommer inn på et tidligere tidspunkt, og vi får arbeidet mer forebyggende sammen med beboerne. Grunnet kapasitetsproblem har vi imidlertid ikke beboerorganisering i alle større kommunale bygg. Oppstart av beboerorganisering Når Trondheim kommune v/ Trondheim eiendom skal etablere beboerorganisering i en kommunal bygård, begynner vi med en beboerundersøkelse på den valgte adressen og foretar et intervju med hver enkelt beboer/familie for å belyse en del punkt. Når intervjurunden er gjennomført, kalles det inn til møte med alle beboerne, der de velger en kontaktperson blant dem som bor i gården. Dette er beboere som selv stiller til valg eller som blir foreslått av andre. Resultatet av beboerundersøkelsen blir gjennomgått, og beboerne får stille spørsmål til drift og komme med ønsker om forandringer. Det blir sendt ut møtereferat til alle med blant annet informasjon om hvem som er kontaktperson. Side 39 av 306

44 Sak 67/11 Kontaktpersonen velges for et år av gangen. Han/hun har taushetsplikt og får også tilbud om å delta på to årlige møter med andre kontaktpersoner. Når en kontaktperson er valgt, blir det delt ut perm med mye informasjon, deriblant varsomhetsregler, og taushetserklæring signeres. Det er imidlertid svært variabelt hvor mange som svarer på undersøkelsen på forhånd og hvor mange som møter på oppstartmøtet. Bomiljøarbeiderne har en opplevelse av at beboerne er mer engasjert på adresser hvor det er en del uro i bomiljøet enn på adresser hvor det er rolig. Kontaktpersonens rolle: Være et bindeledd mellom beboerne og Trondheim kommune Bidra til et godt bomiljø Formidle informasjon og kunnskap Formidle ideer, spørsmål og problemer fra beboerne Delta i planlegging av fysiske og sosiale tiltak i bomiljøet Ta initiativ til aktiviteter, dugnader og tilstelninger Melde fra om bråk og konflikter i bomiljøet. En kontaktperson skal aldri gå inn i konflikter, men melde disse til Trondheim kommune. Han/hun skal kun informere partene om at de kan klage til kommunen og dele ut klageskjema. Møtelokaler Trondheim kommune v/trondheim eiendom har med få unntak ikke egne lokaler i boligene som egner seg til møter eller til aktiviteter som etterspørres av bystyrerepresentanten. Når Trondheim kommune v/ Trondhem eiendom har beboermøter, må det derfor leies lokaler av andre kommunale enheter eller idrettslag. Beboerne må regne med noen kostnader i denne forbindelsen, som for eksempel til tilsynsvakt. I tilknytning til handlingsprogram for kultur , punkt utlån av kommunale lokaler, har rådmannen satt ned ei arbeidsgruppe som skal utrede økonomiske konsekvenser av gratis utlån eller utleie til selvkost av slike lokaler og i den forbindelse også utarbeide retningslinjer. Einar Aassved Hansen Kommunaldirektør for byutvikling Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Side 40 av 306

45 Sakspapirer for Bystyret Saksnr.: Utvalg Møtedato 12/11 Kontrollkomite /11 Bystyret FORVALTNINGSREVISJON: TRONDHEIM KOMMUNES HÅNDTERING AV FARLIG AVFALL Arkivsaknr. 11/22407 Saksbehandler: Gry Janne Øyen Møtedato: Møtesaksnr. 70/11 Saken sendes bystyret med følgende forslag til INNSTILLING: 1. Bystyret ber rådmannen påvirke til at Renholdsverket AS oppgraderer sine miljøstasjoner. Det må være miljøstasjoner i alle bydeler, og det må sørges for at det gis god informasjon om hvordan miljøstasjonene skal brukes 2. Bystyret ber rådmannen påse at Trondheim eiendom stiller krav til og følger opp utførende entreprenører om etterlevelse av avtale og regelverk som gjelder byggeavfall 3. Bystyret ber rådmannen bestille en plukkanalyse av restavfall hos husholdningene for å avdekke hvor mye farlig avfall som blir kastet i restavfallet 4. Bystyret ber rådmannen innen etablere målsettinger knytta til farlig avfall, og samtidig melde tilbake til formannskapet om status for arbeidet med avvikene påpekt i forvaltningsrapporten 5. For øvrig tas rapporten til orientering Saksordfører: Nils Nesjan (Ap) Møteinnkalling, Bystyret,

46 Sak 70/11 Saksprotokoll Utvalg: Kontrollkomite Møtedato: Sak: 12/11 Resultat: Behandlet Arkivsak: 11/22407 Tittel: FORVALTNINGSREVISJON: TRONDHEIM KOMMUNES HÅNDTERING AV FARLIG AVFALL Behandling: Forvaltningsrevisor Kathrine Moen Bratteng presenterte forvaltningsrevisjonsrapport 05/2011-F Trondheim kommunes forvaltning av farlig avfall. Miljøsjef Marianne Langedal besvarte spørsmål. Komiteleder Morten Kokaas foreslo: 1. Bystyret ber rådmannen påvirke til at Renholdsverket AS oppgraderer sine miljøstasjoner. Det må være miljøstasjoner i alle bydeler, og det må sørges for at det gis god informasjon om hvordan miljøstasjonene skal brukes 2. Bystyret ber rådmannen påse at Trondheim eiendom stiller krav til og følger opp utførende entreprenører om etterlevelse av avtale og regelverk som gjelder byggeavfall 3. Bystyret ber rådmannen bestille en plukkanalyse av restavfall hos husholdningene for å avdekke hvor mye farlig avfall som blir kastet i restavfallet 4. Bystyret ber rådmannen innen etablere målsettinger knytta til farlig avfall, og samtidig melde tilbake til formannskapet om status for arbeidet med avvikene påpekt i forvaltningsrapporten 5. For øvrig tas rapporten til orientering Votering: Endret innstilling ble enstemmig vedtatt. VEDTAK: Saken sendes bystyret med følgende forslag til INNSTILLING: 1. Bystyret ber rådmannen påvirke til at Renholdsverket AS oppgraderer sine miljøstasjoner. Det må være miljøstasjoner i alle bydeler, og det må sørges for at det gis god informasjon om hvordan miljøstasjonene skal brukes 2. Bystyret ber rådmannen påse at Trondheim eiendom stiller krav til og følger opp utførende entreprenører om etterlevelse av avtale og regelverk som gjelder byggeavfall 3. Bystyret ber rådmannen bestille en plukkanalyse av restavfall hos husholdningene for å avdekke hvor mye farlig avfall som blir kastet i restavfallet Side 42 av 306

47 Sak 70/11 4. Bystyret ber rådmannen innen etablere målsettinger knytta til farlig avfall, og samtidig melde tilbake til formannskapet om status for arbeidet med avvikene påpekt i forvaltningsrapporten 5. For øvrig tas rapporten til orientering Saksordfører: Nils Nesjan (Ap) Morten Kokaas leder Kari Aarnes sekretariatsleder Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Side 43 av 306

48 Sak 70/11 Saksutredning: Bakgrunn Kontrollkomiteen vedtok i halvårsplan for første halvår 2011å be Trondheim kommunerevisjon om å utføre en forvaltningsrevisjon av kommunens håndtering av farlig avfall. Prosjektet er utført i samarbeid med Riksrevisjonen, Oslo kommunerevisjon, KomRev Nord IKS og Telemark IKS. Første forespørsel om et samarbeid kom fra Riksrevisjonen, og er basert på fastsatte nasjonale mål om at alt farlig avfall skal tas forsvarlig hånd om og gjenvinnes eller sikres. Med farlig avfall menes avfall som kan føre til forurensning eller skade på mennesker eller dyr dersom det ikke tas forsvarlig hånd om. Enkelte typer farlig avfall er underlagt egne regelverk. Fakta Revisjonen har valgt følgende problemstillinger for sin undersøkelse: I hvilken grad følger Trondheim kommune regelverket som gjelder for håndtering av farlig avfall fra husholdninger, egen virksomhet og øvrige virksomheter? Ut fra dette har revisjonen utformet seks delproblemstillinger: 1. Har Trondheim kommune et tilfredsstillende avfallsmottak for farlig avfall? 2. I hvilken grad deklareres, sorteres og oppbevares det farlige avfallet på avfallsmottaket i samsvar med fastsatte krav? 3. I hvilken grad følger kommunen opp sitt tilsynsansvar for farlig avfall? 4. I hvilken grad håndterer Trondheim kommune farlig avfall fra egen virksomhet på en tilfredsstillende måte? 5. I hvilken grad følger Trondheim Havn opp sine forpliktelser knyttet til farlig avfall? 6. Hvor stor kunnskap har Trondheim kommune om avfallsmengde og avfallsstrømmer i kommunen? Revisjonens forvaltningsrevisjon er basert på intervju, dokumentgjennomgang, stedlig kontroll, observasjon, undersøkelse, innhenting av statistikk og informasjonsinnhenting. Revisjonen har følgende konklusjoner knyttet til områdene avfallsmottak, kommunens eget farlige avfall, farlig avfall ved Trondheim havn og kunnskap om området: Forhold knyttet til avfallsmottaket: Trondheim Renholdsverk AS sine avfallsmottak oppfyller i all vesentlighet kravene i regelverket. Tilbudet om henting og levering av farlig avfall er brukervennlig Med unntak av informasjonen på ubetjente miljøstasjoner, gir Trondheim Renholdsverk AS god informasjon til brukerne De fysiske fasilitetene knyttet til sortering, oppbevaring, journalføring, tømming av mottaket og videresending av avfallet er i tråd med regelverket. Det er forbedringsmuligheter knyttet til deklarasjon av farlig avfall og ordningene for å skille mellom næringsavfall og husholdningsavfall. Side 44 av 306

49 Sak 70/11 Virksomheten har gjennomført risikovurderinger knyttet til ulike forhold ved driften, og sørget for at det er utarbeidet en beredskapsplan. Trondheim Renholdsverk AS har et internkontrollsystem, men det må påses at avvik registreres i systemet. Trondheim Renholdsverk AS har god kompetanse på farlig avfall. Farlig avfall blir transportert mellom renholdsverkets avdelinger i Trondheim uten deklarasjon. De ubetjente miljøstasjonene er ikke låst, det mangler informasjon og farlig avfall hensettes utenfor. Kommunens tilsynsarbeid: Kommunen utfører tilsyn med nedgravde oljetanker over 3200 liter. Kommunen gjennomfører dokumenttilsyn, men ikke stedlig tilsyn med byggavfall. Byggesakskontoret bør prioritere stedlig tilsyn med byggavfall. Kommunen har til en viss grad vurdert behovet for tilsyn med besitter av næringsavfall. Rådmannen bør vurdere å gjennomføre tiltak overfor næringsaktørene. Kommunen har rutiner for tilsyn med dumping og villfyllinger. Trondheim kommunes eget farlige avfall: Miljøhandlingsplaner er utarbeidet ved enhetene. Kunnskapen om farlig avfall hos enhetslederne og den praktiske tilretteleggingen for utsortering av farlig avfall i skoler, barnehager og andre kommunale enheter kan forbedres. Håndtering av smittefarlig avfall ved ett av to kontrollerte helse- og velferdssenter er i strid med kommunens gjeldende krav. Rådmannen bør sørge for at smittefarlig avfall håndteres forsvarlig i alle enheter. Fire av elleve bygge- og riveprosjekter i kommunens regi i 2010 har lavere sorteringsgrad for avfall enn gjeldende krav. Trondheim eiendom bør følge opp og stille større krav til utførende entreprenører om etterlevelse av avtale og regelverk som gjelder byggavfall. Håndtering av farlig avfall i Trondheim havn: Trondheim havn har etablert mottaksordninger for avfall og lasterester fra skip. Miljøstasjonene for fritidsfartøyer i gjestehavnene er ikke låst, avfall hensettes utenfor mottaket og informasjon mangler. Trondheim havn bør foreta en generell vurdering om kapasiteten i de ubetjente mottakene i gjestehavnene er tilstrekkelig i høysesongen. Farlig avfall som mottas ved havna blir deklarert, men det føres ikke journal over mottatt farlig avfall. Kunnskap om avfallsmengde og avfallsstrømmer: Kommunen har god kompetanse og oversikt over mengden farlig avfall som leveres. Det bør imidlertid gjennomføres plukkanalyser av restavfallet hos husholdningene. Rådmannen bør etablere målsetninger knyttet til innsamling av farlig avfall. Konklusjon: Forvaltningsrevisjonsrapporten 05/2011-F Trondheim kommunes handtering av farlig avfall dokumenterer at kommunen har en forsvarlig handtering av miljøfarlig avfall på mange Side 45 av 306

50 Sak 70/11 områder. Basert på rapporten bes kontrollkomiteen og bystyret spesielt om å forholde seg til følgende områder der det anses å være behov for tiltak: Trondheim renholdsverk AS sine miljøstasjoner Plukkanalyse av restavfall hos husholdningene Krav til og oppfølging av utførende entreprenører om etterlevelse av avtale og regelverk som gjelder byggeavfall Målsettinger knytta til farlig avfall Konklusjon Med utgangspunkt i de forhold som er omtalt i revisjonsrapporten, da spesielt de forhold som er omtalt i punktene over, legges saken frem til drøfting og vedtak. Kontrollkomiteens sekretariat, Kari Aarnes sekretariatsleder Gry Janne Øyen saksbehandler Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Vedlegg: Rapport 05/2011-F Trondheim kommunes håndtering av farlig avfall Side 46 av 306

51 Sakspapirer for Bystyret Saksnr.: Utvalg Møtedato 165/11 Formannskapet /11 Finans- og næringskomiteen /11 Formannskapet /11 Bystyret REGNSKAPSRAPPORT ETTER 1. TERTIAL 2011 Arkivsaknr. 11/23940 Saksbehandler: Hans Ole Rolfsen Møtedato: Møtesaksnr. 71/11 Saken sendes bystyret med følgende INNSTILLING: 1. Bystyret vedtar følgende korreksjoner av driftsbudsjettet for 2011 (tall i millioner kroner): Utgifter til lønnsoppgjøret i 2011 økes med 36,0 Utgifter til oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn økes med 1,8 Utgifter til egenandeler forsikringsskader økes med 5,0 Utgifter til Trøndelag brann- og redningstjeneste økes med 2,0 Forutsatt innsparing ved redusert tomgangstap boliger endres med 1,0 Avsetning til disposisjonsfond økes med 7,2 Frie inntekter økes med 13,0 Andre generelle statstilskudd økes med 40,0 2. Bystyret gir rådmannen fullmakt til å gjennomføre detaljerte budsjettkorreksjoner. 3. Bystyret tar for øvrig fremlagte regnskapsrapport etter 1. tertial 2011 til orientering. Saksordfører: Knut Fagerbakke (SV) Møteinnkalling, Bystyret,

52 Sak 71/11 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 165/11 Resultat: Behandlet Arkivsak: 11/23940 Tittel: REGNSKAPSRAPPORT ETTER 1. TERTIAL 2011 Behandling: Behandling i møte : VEDTAK: Saken sendes Finans- og næringskomiteen for uttalelse før endelig behandling i formannskapet: UTTALELSE fra Finans- og næringskomiteen : Finans- og næringskomiteen tar saken til orientering Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. VEDTAK: Saken sendes bystyret med følgende INNSTILLING: 4. Bystyret vedtar følgende korreksjoner av driftsbudsjettet for 2011 (tall i millioner kroner): Utgifter til lønnsoppgjøret i 2011 økes med 36,0 Utgifter til oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn økes med 1,8 Utgifter til egenandeler forsikringsskader økes med 5,0 Utgifter til Trøndelag brann- og redningstjeneste økes med 2,0 Forutsatt innsparing ved redusert tomgangstap boliger endres med 1,0 Avsetning til disposisjonsfond økes med 7,2 Frie inntekter økes med 13,0 Andre generelle statstilskudd økes med 40,0 5. Bystyret gir rådmannen fullmakt til å gjennomføre detaljerte budsjettkorreksjoner. 6. Bystyret tar for øvrig fremlagte regnskapsrapport etter 1. tertial 2011 til orientering. Saksordfører: Knut Fagerbakke (SV) Knut Fagerbakke Fungerende ordfører Kari Aarnes Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Side 48 av 306

53 Sak 71/11 Saksprotokoll Utvalg: Finans- og næringskomiteen Møtedato: Sak: 18/11 Resultat: Behandlet Arkivsak: 11/23940 Tittel: REGNSKAPSRAPPORT ETTER 1. TERTIAL 2011 Behandling: Saksprotokoll fra formannskapets behandling utdelt. Arne Byrkjeflot (R) foreslo slikt tillegg til uttalelse: Foreslår at avsetning disposisjonsfond settes til 4,2 mill og det settes av ytterligere 3 millioner kroner ut over de 5 som er avsatt til botiltak og dagtilbud. Arne Byrkjeflot (R) foreslo slik uttalelse: Finans- og næringskomiteen tar saken til orientering Votering. Byrkjeflots forslag (avsetning disposisjonsfond) falt mot 1 stemme (R) Byrkjeflots forslag (til orientering) ble enstemmig vedtatt Vedtak: Finans- og næringskomiteen gir slik UTTALELSE: Finans- og næringskomiteen tar saken til orientering Arne Byrkjeflot Møteleder Kåre Georgsen Møtesekretær Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Side 49 av 306

54 Sak 71/11 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 165/11 Resultat: Behandlet Arkivsak: 11/23940 Tittel: REGNSKAPSRAPPORT ETTER 1. TERTIAL 2011 Behandling: Merethe Baustad Ranum (H) foreslo følgende tillegg: SFO (5. 7. trinn) for barn med spesielle behov gjøres gratis fra og med høsten VEDTAK: Saken sendes Finans- og næringskomiteen for uttalelse før innstilling i saken i formannskapet: 1. Bystyret vedtar følgende korreksjoner av driftsbudsjettet for 2011 (tall i millioner kroner): Utgifter til lønnsoppgjøret i 2011 økes med 36,0 Utgifter til oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn økes med 1,8 Utgifter til egenandeler forsikringsskader økes med 5,0 Utgifter til Trøndelag brann- og redningstjeneste økes med 2,0 Forutsatt innsparing ved redusert tomgangstap boliger endres med 1,0 Avsetning til disposisjonsfond økes med 7,2 Frie inntekter økes med 13,0 Andre generelle statstilskudd økes med 40,0 2. Bystyret gir rådmannen fullmakt til å gjennomføre detaljerte budsjettkorreksjoner. 3. Bystyret tar for øvrig fremlagte regnskapsrapport etter 1. tertial 2011 til orientering. Baustad Ranums tilleggsforslag følger saken Rita Ottervik Ordfører Kari Aarnes Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Side 50 av 306

55 Sak 71/11 INNLEDNING Hensikten med tertialrapporten er å: gi et helhetlig bilde av kommunens økonomiske stilling ved utgangen av tertialet og anslå hvordan resultatet blir ved utgangen av året gi tilstrekkelig informasjon om den økonomiske situasjonen på det enkelte tjenesteområdet og anslag på årsresultatet forklare årsaker til at det er avvik mellom regnskapet og vedtatt budsjett foreslå tiltak for å avvikle/redusere avvik gjøre rede for omfang og utvikling av sykefravær og overtallighet rapportere om status for de vedtatte og iverksatte investeringsprosjektene Sammendrag 2.1 Drift I tabellen nedenfor presenteres det forventete resultatet for tjenesteområdene for 2011 samlet, før og etter at eventuelle tiltak iverksettes. Årsaker til avvik og forslag til tiltak beskrives i kapitlene nedenfor. Tabell 1 Prognose årsavvik. Tall i 1000 kroner Prognose årsavvik Vedtatt budsjett Før tiltak Etter tiltak Rådmannen Interne tjenester Andre tjenester under rådmannen Skoler Barnehager Barne- og familietjenester Forvaltningstjenester helse og velferd Oppfølgingstjenester helse og velferd Botiltak og dagtilbud Helse- og omsorgstjenester Plan- og bygningstjenester Miljøtjenester Tekniske tjenester Kultur, næring, idrett og friluftsliv Eiendomsforvaltning Lønnsoppgjøret Renter og avdrag Oppreisningsordningen tidligere barnevernsbarn Egenandeler forsikringsskader Trøndelag brann- og redningstjeneste Redusert tomgangstap boliger Avkastning TKK Side 51 av 306

56 Sak 71/11 Frie inntekter, inkl eiendomsskatt Andre generelle statstilskudd Sum Samlet sett viser prognosen for året balanse mellom budsjett og regnskap. Tjenesteområdene forventes samlet sett å gå i tilnærmet balanse ved årets slutt. Skoleområdet og bo- og dagtilbudstjenestene forventer et lite merforbruk, mens det anslås et mindreforbruk innenfor forvaltningstjenester helse og velferd. De frie inntektene forventes å bli noe høyere enn budsjettert, mens andre generelle statstilskudd, først og fremst tilskudd til ressurskrevende brukere, blir vesentlig høyere enn anslått i vedtatt budsjett Ut fra rådmannens vurdering viser tallene etter første tertial at kommunens økonomi er i tilfredsstillende balanse og at dette i sterk grad skyldes god økonomi- og aktivitetsstyring på de tjenesteytende virksomhetene. Det henvises til punkt 2.3 og punkt 3 nedenfor for en mer utførlig gjennomgang av spesifikke utgifter og inntekter, samt tjenesteområdenes økonomiske situasjon og prognoser. 2.2 Investeringer Gjennomgangen av kostnader og fremdrift av investeringsprosjektene viser i overveiende grad at det meste går som planlagt. 2.3 Forslag til budsjettkorreksjoner Tabell 2 Forslag til budsjettkorreksjoner. Tall i 1000 kroner Økte utgifter/ reduserte inntekter Økte inntekter/ reduserte utgifter Lønnsoppgjøret Oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn Egenandeler forsikringsskader Trøndelag brann- og redningstjeneste Redusert tomgangstap boliger Avsetning disposisjonsfond Frie inntekter, inkl eiendomsskatt Andre generelle statstilskudd Sum Side 52 av 306

57 Sak 71/11 Rammen for lønnsoppgjøret for 2011 ble om lag 1 prosentpoeng høyere enn forutsatt i budsjettet. Dette innebærer en merutgift i 2011 på om lag 36 millioner kroner. Utgifter til oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn var ikke lagt inn i budsjettet for Totalt er det beregnet at denne ekstra runden med utbetalinger til tidligere barnevernsbarn beløper seg til om lag 2,4 millioner kroner, hvorav 0,6 millioner kroner ble utbetalt i Det er i budsjettet for 2011 lagt inn 5 millioner kroner til dekning av egenandeler ved forsikringsskader. Utbetalingene så langt i år indikerer en merutgift for året som helhet på 5 millioner kroner. Trondheim kommunes andel av budsjettet til Trøndelag brann- og redningstjeneste for 2011 ble ikke justert for helårseffekten av lønnsoppgjøret for Beregninger viser at denne effekten ble på 2 millioner kroner. Det ble i forbindelse med den politiske behandlingen av budsjett 2011 vedtatt og delvis saldere budsjettet med økt omløpshastighet kommunale boliger, jamfør side 34 i det politiske flertallets forslag til budsjett. Det var lagt inn en forventning om at dette ville gi en effekt på 1 million kroner. Denne innsparingen lar seg ikke realisere da den kommunale utleieboligsektoren er vedtatt som selvkostområde. En eventuell innsparing kan ikke benyttes til å saldere andre formål, men gå til formål innenfor sektoren. Andre generelle statstilskudd er anslått til å bli om lag 40 millioner kroner høyere enn budsjettert. Dette skyldes at tilskuddet til ressurskrevende tjenester forventes å bli høyere enn budsjettert. En gjennomgang av grunnlaget for å søke refusjon viste at det tidligere var satt for lavt. Ressurser som ble brukt på natt var ikke med i grunnlaget. I tillegg har det blitt flere brukere. I Revidert nasjonalbudsjett (RNB) er skatteanslaget for kommunesektoren oppjustert med 1,3 milliarder kroner. Det er anslått at dette gir Trondheim en merinntekt fra skatt og rammetilskudd på 13 millioner kroner i forhold til vedtatt budsjett Rådmannen foreslår at differansen mellom foreslåtte utgifts- og inntektskorreksjoner avsettes til disposisjonsfond. Denne avsetningen knyttes spesielt om at usikkerheten på inntektssida av budsjettet. Oppjusteringen av anslaget på de frie inntektene er beheftet med betydelig usikkerhet og det samme gjelder forutsatt avkastning fra Trondheim kommunes kraftfond(tkk), jamfør punkt 5 nedenfor. 3 TJENESTE- OG BUDSJETTOMRÅDER 3.1 Rådmannen Regnskapstall etter 1. tertial viser at aktiviteten er i samsvar med budsjettet, og det forventes balanse ved utgangen av året. 3.2 Interne tjenester/andre tjenester under rådmannen Side 53 av 306

58 Sak 71/11 Tabell 3 Prognose 1. tertial 2011, Interne tjenester/andre tjenester under rådmannen. Tall i 1000 kroner Prognose Budsjett årsavvik før tiltak Prognose årsavvik etter tiltak Interne tjenester Andre under rådmannen Det interne arbeidsmarkedet(dia) Sum interne tjenester Interne tjenester og andre tjenester under rådmannen forventes å gå i balanse. Budsjettet til DIA ble betydelig redusert fra 2010 til 2011 og utviklingen så langt i år kan tyde på at utgiftene blir høyere enn budsjettert. Det pågår omstillingsprosesser, spesielt innenfor bo- og dagtilbudstjenestene, som legger press på budsjettet til DIA. 3.3 Skoler Tabell 4 Prognose 1. tertial 2011, skoler. Tall i 1000 kroner Budsjett Prognose årsavvik før tiltak Prognose årsavvik etter tiltak Grunnskole Prognosen for årsresultatet etter 1. tertial for skoleområdet viser merforbruk på 3 millioner kroner. Årsaken til merforbruket skyldes en endring i praksisen til Sør-Trøndelag fylkeskommune med hensyn til dekning av kostnader for skyss av funksjonshemmede. Sør- Trøndelag fylkeskommune støtter seg på utdanningsdirektoratet sin tolking av loven presisert i brev av , til fylkesmannen i Vestfold. Fylkeskommunen dekker bare skyss til hjemmeskolen, all annen skyss må dekkes av kommunen. Som følge av dette vil elever med funksjonshemming som går på annen skole enn hjemmeskolen, utløse merkostnader til skyss for kommunen. Estimert merkostnad for Trondheim kommune er 5 millioner kroner i Det vil komme egen politisk sak om skoleskyss i Trondheim kommune der blant annet denne problemstillingen vil bli tatt tak i. Rådmannen har nevnt problemstillingen som en mulig utfordring i budsjett og økonomiplan 2011 til 2014, men har ikke kjent til omfanget før nå. Trondheim kommune har sendt en henvendelse til fylkesmannen der vi spør om en presisering av ansvarsfordelingen mellom fylkeskommunen og kommunen. Trondheim kommune mener fylkeskommunen bør dekke skysskostnader fra hjem til nærskolen og kommunen bør dekke resterende kostnad fra nærskolen til skolen som eleven går på. Vi har per dags dato ikke fått svar på henvendelsen. Etter to år med innsparinger ser det ut til at enhetene i år er tilbake i mer normal drift. De fleste enheter melder balanse eller styrer mot et mindreforbruk innenfor økonomireglementets bestemmelser. Foreløpig ser det ut til at enheter som tidligere har hatt problemer med merforbruk nå begynner å nærme seg balanse. Totalt sett er det god kontroll på området, og enhetene melder samlet sett om et mindreforbruk på 2 millioner kroner. Side 54 av 306

59 Sak 71/ Barnehager Tabell 5 Prognose 1. tertial 2011, barnehager. Tall i 1000 kroner Prognose årsavvik Prognose årsavvik Budsjett før tiltak etter tiltak Barnehager Prognosen for årsresultatet etter 1. tertial 2011 for tjenesteområdet barnehage er balanse. Som følge av god økonomistyring har kommunale barnehager fått overført netto 6,8 millioner kroner fra 2010 til Barnehagene viser normalt god økonomistyring og prognosen for de kommunale barnehagene vurderes til balanse per 1. tertial. Egen bystyresak om nye regler for likeverdig behandling av private barnehager og fastsetting av tilskuddsatser og overgangsordninger i 2011, ventes behandlet i juni. I budsjettrammen for tjenesteområde barnehage er det satt av midler til forventet tilskudd til de private barnehagene i 2011, inkludert aktivitetsvekst. 3.5 Barne- og familietjenester Tabell 6 Prognose 1. tertial 2011, barne- og familietjenester. Tall i 1000 kroner Prognose årsavvik Prognose årsavvik Budsjett før tiltak etter tiltak Barne- og familietjenesten Prognosen for årsresultatet etter 1. tertial 2011 for Barne- og familietjenesten er balanse. Det understrekes at prognosen er usikker. Isolert sett ligger prognosen for barneverntiltak om lag 5 millioner kroner over budsjettrammen. Totalt antall institusjonsplasseringer ligger ganske stabilt, og antall plasseringer i 1. tertial 2011 ligger litt under 1. tertial i Det har imidlertid vært en betydelig økning i fosterhjemsplasseringene i Merforbruket i barnevernet er hovedsakelig knyttet til bydel Midtbyen som over tid har hatt et aktivitetsnivå i barnevernet betydelig over budsjett. I følge prognosen er det vanskelig å oppnå vesentlige reduksjoner i aktivitetsnivået i 2011, da det meldes om flere saker som er på gang med til dels alvorlig problematikk. I 2010 ble det forsøkt å plassere ungdommer over i hybel med oppfølging, men flere av disse måtte replasseres i institusjon etter kort tid. Flere barn skal i 2011 flyttes fra institusjon til fosterhjem, og disse vil være forsterket i startfasen. Det arbeides i 2011 med å redusere flere av forsterkningstiltakene. Videre jobbes det med avklaring i forhold til Bufetat om nivået på refusjon i et spesielt kostnadskrevende tiltak i bydelen. Side 55 av 306

60 Sak 71/11 Merforbruket på barneverntiltak kompenseres av mindreforbruk på forvaltningsenhetenes budsjett til omsorgslønn og støttetiltak innenfor Lov om sosiale tjenester og kommunehelse. 3.6 Forvaltningstjenester helse og velferd Tabell 7 Prognose 1. tertial 2011, forvaltningstjenester helse og velferd. Tall i 1000 kroner Budsjett Prognose årsavvik før tiltak Prognose årsavvik etter tiltak Forvaltningstjenester Årsprognosen for forvaltningstjenester viser fem millioner kroner i mindreforbruk. Det er imidlertid press på enkelte områder, særlig utgifter til BPA ordningen, der det alene er ett merforbruk på 10 millioner kroner. Utgiftsveksten på BPA bekymrer rådmannen og rådmannen vil vurdere tiltak for å redusere utgiftsveksten. Tjenesteområdet går imidlertid totalt sett med mindreforbruk, dette skyldes i hovedsak mindreforbruk på økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringprogrammet. 3.7 Oppfølgingstjenester helse og velferd Tabell 8 Prognose 1. tertial 2011, oppfølgingstjenester helse og velferd. Tall i 1000 kroner Budsjett Prognose årsavvik før tiltak Prognose årsavvik etter tiltak Oppfølgningstjenester Årsprognosen for oppfølgingstjenestene er balanse. Enhet for voksenopplæring har budsjettmessige utfordringer og drifter med 1,5 millioner kroner i merforbruk. Årsaken er at enheten ikke har lykkes med å ta inn innsparingskrav fra tidligere budsjett og økonomiplaner i tillegg til at flere starter grunnskoleopplæring enn forutsatt. Rådmannen vil komme tilbake til problemstillingene i budsjett og økonomiplan Mindreforbruk knyttet til andre områder gjør at området totalt sett går i balanse. 3.8 Botiltak og dagtilbud Tabell 9 Prognose 1. tertial 2011, tjenester til personer med nedsatt funksjonsevne. Tall i 1000 kroner Budsjett Prognose årsavvik før tiltak Prognose årsavvik etter tiltak Botiltak og dagtilbud Side 56 av 306

61 Sak 71/11 Årsprognosen for botiltak og dagtilbud viser et merforbruk på 5 millioner kroner. Årsaken til merforbruket er i hovedsak aktivitetsvekst som er større en forutsatt i budsjettet. Dette gjelder spesielt én tilflyttet bruker som alene koster 4,3 millioner kroner årlig. For å redusere merforbruket ser rådmannen det som nødvendig og redusere hastigheten mht. avviklingen av køen i en periode. Nye tildelinger av leiligheter må derfor nøye vurderes i en periode, og rådmannen anslår en besparelse på 3,0 millioner kroner for dette ut Helse- og omsorgstjenester Tabell 10 Prognose 1. tertial 2011, helse- og omsorgstjenester. Tall i 1000 kroner. Budsjett Prognose årsavvik før tiltak Prognose årsavvik etter tiltak Helse og omsorgstjenester Årsprognosen for Helse- og omsorgstjenester viser et merforbruk på 3 millioner kroner før tiltak. Årsaken til merforbruket skyldes i hovedsak sviktende økonomistyring på noen enheter. Hovedbildet er at økonomistyringen på de fleste enheter er god. Det iverksettes flere tiltak for å få kontroll med økonomien. Det blir en langt tettere oppfølging og krav til de enheter som går med merforbruk. Rådmannen foreslår også en endring av kriteriene for opphold ved Vistamar. Fra og med 1. august vil det kun bli fattet helsefremmende vedtak da behovet for ren rehabilitering ved Vistamar er minimalt. Målgruppen blir i prisnippet uendret, men tilbudet og betalingssatsene blir mer likt for alle som drar. Alle brukere får lik egenbetaling, og alle må dekke reise selv. Anslått innsparingspotensial er på ca. 1 millioner kroner Kultur, næring, idrett og friluftsliv Samlet for hele ansvarsområdet vurderes driften til å være i balanse etter 1. tertial Prognosen for året som helhet tilsier også at årsforbruket vil være i samsvar med budsjettet. Kirkelig fellesråd Kirkelig fellesråd i Trondheim har de senere årene hatt betydelige driftsunderskudd. For driftsåret 2011 er det vedtatt omfattende tiltak og omstillinger av driften. Oversendt kvartalsrapport for årets tre første måneder viser at driften er i samsvar med budsjettet. Kirkevergen rapporterer at igangsatte strakstiltak så langt har gitt forventet effekt. Det arbeides med implementering av mer langsiktige tiltak og strukturendringer. Det vises også til omtale av Kirkelig fellesråd i sak om årsoppgjøret for Flyktninger Inntektene i løpet av de første månedene er i samsvar med budsjett. Kvalifiseringssenteret for innvandrere(ksi) melder om merforbruk i første tertial og det anslås et merforbruk for året som helhet på om lag 5 millioner kroner. Det blir iverksatt tiltak for å redusere aktiviteten og det forventes noe høyere inntekter enn budsjettert. Samlet legges det til grunn at tjenesten kommer ut i balanse ved årets slutt. Side 57 av 306

62 Sak 71/ Byutvikling Plan og bygningstjenester Driften av området er i samsvar med budsjett etter 1. tertial og det forventes balanse ved årets slutt. Eiendomstjenester Driften av området er i hovedsak i samsvar med budsjett etter 1. tertial og det forventes balanse ved årets slutt. Det er registrert noe utgiftspress både innenfor boligområdet og den generelle driften, men det er lagt til grunn at dette håndteres innenfor vedtatte budsjettrammer. Det har så langt vært en positiv utvikling knyttet til utviklingen av gjennomsnittlig oppussingstid, til forskjell fra i fjor ligger man foran måltallet (23 dager versus måltallet på 26 dager). Miljøtjenester Miljøtjenester, både Analysesenteret og Miljøenheten, regner med å ha et resultat i tråd med budsjett ved årets slutt. Tekniske tjenester og Stabsenhet for byutvikling Vegområdet melder om høy aktivitet så langt i år. Forbruk både på salting og strøing ligger høyere enn tilsvarende periode i fjor. En prisøkning på kjøpte tjenenester på 8 prosent bidrar til å øke presset. Det er estimert et sannsynlig merforbruk ved årets slutt på i overkant av 2 millioner kroner uten tiltak. Rådmannen vil jobbe videre med tiltak for å tilpasse aktiviteten til budsjettrammen. For flere av aktivitetene er det for tidlig på året til å komme med noe godt estimat, særlig er det usikkerhet knyttet til gatelysregningen. I budsjettet for 2011 er det vedtatt et effektiviseringskrav for kommunens tekniske tjenester på 6 millioner kroner. I økonomiplanen er det forventet at dette skal øke til 8 millioner kroner i I denne prognosen har jeg lagt til grunn at effektiviseringskravet på 6 millioner kroner oppnås, men jeg finner grunn til å presisere at anslaget er usikkert. Basert på analyser og iverksatte tiltak så langt er effektiviseringspotensialet på 3,8 millioner i 2011, stigende til 9,6 i For å nå målsettingen i 2011 vil rådmannen arbeide videre med effektivisering av de tekniske tjenestene Vann, Avløp, Renovasjon, Feiing og Septikk Innenfor vann, renovasjon, feiing og slam er inntektstallene tilnærmet i samsvar med budsjett. Det er ikke meldt inn utgiftsavvik av betydning innefor områdene. Inntektstallene for avløp viser en betydelig mindreinntekt. Noe av avviket kan tilskrives teknisk feil knyttet til utfaktureringen, mens andre årsaker må undersøkes nærmere. Bystyret fattet i forbindelse med sitt vedtak knyttet til budsjettbehandlingen av budsjett 2011 en verbalføring knyttet til selvkosttjenester. Rådmannen har fulgt opp ved å følge opp følgende punkter: Reduksjon av overtidsbruk Vri fra adm. til egenproduksjon, dvs. mindre innleie Fokus på ledelse og øk.styring Side 58 av 306

63 Sak 71/11 Fokus på økonomi ved valg av utstyr og materiell Fokus på å benytte inngåtte rammeavtaler ved innkjøp Redusere antall leverandører Tekniske tjenester har arbeidet med alle punktene. Det er for tidlig til å komme med noen entydige konklusjoner, men man mener å ha har greid å redusere antall leverandører, økt bruken av rammeavtalene og redusert overtiden noe. Annet Byutviklingsområdet er bestiller av brann- og redningstjenester. Det er en ubalanse fra 2010 knyttet til at det ikke var tatt høyde for det gode lønnsoppgjøret i budsjettrammen for Den feilen ligger også inne i 2011 rammen noe som vil medføre om lag to millioner i merforbruk ved årets slutt. 4 OVERORDNEDE INNTEKTER OG UTGIFTER 4.1 Skatt og rammetilskudd Den observerte skatteinngangen til og med mars viser vekst både for Trondheim og landet som helhet som er tilnærmet det som ble forutsatt i budsjettet for Tabell 11 Forutsetninger for skattevekst i prosent Trondheim Landet Skattevekst forutsatt i vedtatt budsjett -6,9-6,5 Skattevekst observert tom februar 11,6 8,4 Skattevekst observert tom mars -0,2-0,1 Anslag skattevekst for året, jamfør RNB -6,4-5,4 Revidert nasjonalbudsjett 2011(RNB) er lagt til grunn for anslaget på skatte veksten. Forutsatt at skatteveksten blir som anslått i tabellen over, vil de frie inntektene bli noe høyere enn budsjettert. Tabellen under viser hvordan inntekten fordeles mellom skatt og rammetilskudd. Tabell 12 Prognose frie inntekter. Tall i millioner kroner Regnskap 2010 Opprinnelig budsjett 2011 Prognose 2011 Skatt Rammetilskudd Sum I RNB er skatteanslaget for kommunesektoren oppjustert med 1,3 milliarder kroner. Det er anslått at dette gir Trondheim en merinntekt fra skatt og rammetilskudd på 13 millioner kroner i forhold til vedtatt budsjett. Men det understrekes at skatteanslaget er usikkert, og at skatteinngangen i høst må være god for at denne prognosen skal nås. Side 59 av 306

64 Sak 71/ Andre statlige øremerkede midler Tilskudd til ressurskrevende tjenester forventes å bli en del høyere enn budsjettert. Dette skyldes at grunnlaget for å søke refusjon tidligere var for lavt, ettersom ressurser brukt på natt ikke var med i grunnlaget. I tillegg har det blitt flere brukere. Beløpet som ble anordnet for 2010 er også om lag 9 millioner kroner for lavt, Når man legger disse forholdene til grunn, så øker grunnlaget for refusjon. Inntektene kan beregnes til å kunne gi 118 millioner kroner for Økt grunnlag for inntektene i 2010 drar vi også med oss inn i 2011, slik at vi får et grunnlag for å øke budsjettet i 2011 fra 88 millioner kroner til 120 millioner kroner. Dette gir en estimert merinntekt på om lag 32 millioner kroner i I tillegg kommer effekten av for lav anordning i Nivået på kompensasjonsordningene (kapitalutgifter) antas å bli på linje med budsjettet. Den samlede merinntekten antas å bli på om lag 40 millioner kroner sammenliknet med vedtatt budsjett Tabell 13 Andre generelle statstilskudd. Tall i millioner kroner Regnska p 2010 Opprinnelig budsjett 2011 Progno se 2011 Ressurskrevende tjenester 78,7 88,4 129,0 Refusjon kapitalutgifter 7,4 8,0 7,7 grunnskolereformen Rentekompensasjon skoleanlegg 14,0 16,0 16,0 Rentekompensasjon omsorgsbolig 26,6 30,0 30,0 Rentekompensasjon sykehjem 14,4 20,1 20,0 Rentekompensasjon kirkebygg 1,2 4,0 4,0 Flyktningeinntektene 169,0 163,7 163,7 Sum 311,3 330,2 370,4 4.3 Eiendomsskatt Inntektene fra eiendomsskatten forventes å bli om lag som budsjettert. Tabell 14 Eiendomsskatt. Tall i millioner kroner Regnskap 2010 Opprinnelig budsjett 2011 Prognose 2011 Sum 422,7 429,3 428,0 4.4 Momsinntektene Det forventes at inntektene fra momskompensasjon for investeringer vil bli som budsjettert. 4.5 Utbytte fra AS/overføring fra KF Tabell 15 Utbytte fra AS/overføring fra KF. Tall i millioner kroner Side 60 av 306

65 Sak 71/11 Regnskap 2010 Opprinnelig budsjett 2011 Prognose 2011 Trondheim renholdsverk AS Trondheim kino AS Trondheim Parkering KF (overføring) Leuthenhaven AS Sum KAPITALINNTEKTER OG KAPITALUTGIFTER Renteinntektene fra bykassens likviditet forventes å bli en del lavere enn budsjettert. Årsaken til dette er lavere rentenivå enn forventet. Realavkastningen fra Trondheim kommunes kraftfond (TKK) forventes som budsjettert. Tabell 16 Kapitalinntekter. Tall i millioner kroner Prognose Budsjett Renteinntekter likviditet bykassen 25,0 15,0 Realavkastning Kraftfondet (TKK) 117,0 117,0 Sum 142,0 132,0 Avkastning på bykassens likvide midler antas å ligge om lag 10 millioner kroner under budsjettet. Dette har sammenheng med lavere rentenivå enn forventet. Høyere rentenivå i løpet av året kan bedre denne prognosen noe. Avkastningen i TKK var i 1. tertial på 4,2 prosent, og dermed noe under den budsjetterte avkastningen på 5,0 prosent for året samlet. Avkastning på likviditeten er som budsjettert på 3,0 prosent, men en viss økning kan forventes i tiden fremover blant annet på grunn av bedre vilkår på bankinnskudd. Obligasjonsporteføljen er budsjettert med en avkastning på 3,7 og 6,5 prosent, henholdsvis i omløps- og anleggsporteføljen. Den faktiske avkastningen i obligasjoner ligger under budsjett. Det skyldes blant annet urealiserte kurstap i hybridkapitalen, samt at det ikke har vært mulig å oppnå avkastning på nyinvesteringer i anleggsobligasjoner på nivå med budsjett. At det antatte utbyttet i TrønderEnergi AS ennå ikke er rapportert, trekker også den faktiske avkastningen nedover 1 og nullavkastning i alternative investeringer har samme effekt. Avkastning på eiendom og aksjer er omtrent som budsjettert. Avkastning på eiendom og aksjer er omtrent som budsjettert. Det er rådmannens oppfatning at avkastningen så langt i år ikke gir behov for korrigering av budsjettet. Tall ved utgangen av første tertial gir grunn til å anta at budsjetterte utgifter til renter og avdrag på lån til investeringsformål blir som budsjettert. 1 TKK legger imidlertid til grunn at selskapet på generalforsamlingen i slutten av mai, vil vedta et normalt utbytte for regnskapsåret 2010 noe som for TKKs vedkommende vil bety rundt 16 millioner kroner. Side 61 av 306

66 Sak 71/11 Tabell 17 Renteutgifter og avdrag Prognose Budsjett Renteutgifter investeringslån Avdrag investeringslån Sum For 2011 ble det i budsjettet lagt til grunn at nye lån tas opp med en rente på 4,0 prosent. Budsjetterte rentekostnader for 2011 er 466 millioner kroner. Prognosen for rentekostnader i 2011 er noe lavere enn de budsjetterte rentekostnader på 466 millioner kroner, forutsatt eksisterende rentevilkår i låneporteføljen og en forventning om en svak økning på lån med flytende rente. Rådmannen ønsker å se dette opp mot prognosen på renteinntektene som tilsier noe mindreinntekter, og vil derfor ikke foreslå budsjettjustering av denne posten ennå. I henhold til vedtak i bystyret skal kommunen betale avdrag i tråd med minimumsreglene i kommuneloven. Det vil si nedbetaling av gjeld i takt med kapitalslitet slik det beregningsteknisk er kalkulert. Bystyret vedtok et minsteavdrag på 359 millioner kroner for Beregnede utgifter til avdrag per april 2011, utgjør 378 millioner kroner. Rådmannen legger til rette for å tilpasse seg kravet ved å endre avdragsstruktur på to konkrete lån. Det henvises for øvrig til finansrapport 1. tertial 2011, som legges frem som egen sak parallelt med tertialrapporten, for mer detaljert informasjon om utviklingen av kommunens finansielle situasjon. 6 TILLEGSBEVILGNINGER OG DIVERSE BYKASSEUTGIFTER Tilleggsbevilgninger består av budsjettmidler for å dekke anslåtte kostnader for lønnsoppgjøret og en sentral avsatt buffer. Rammen for lønnsoppgjøret i kommunesektoren er klart og oppgjøret ble om lag 1 prosentpoeng dyrere enn opprinnelig anslått, noe som tilsvarer om lag 35 millioner kroner høyere utgifter enn budsjettert. Det er i budsjettet for 2011 avsatt en buffer for å møte uforutsette forhold på 16,5 millioner kroner, jamfør omtale på side 52/53 i rådmannens forslag til budsjett til budsjett for Rådmannen forslår ingen disponering av disse midlene nå. På et så vidt tidlig tidspunkt i budsjettåret er det knyttet betydelig usikkerhet både til utgifts- og inntektsutviklingen og det vurderes som hensiktsmessig å beholde denne bufferen og vurdere den i forbindelse med fremleggelsen av regnskapsrapporten etter 2. tertial SYKEFRAVÆR Statistikken som her presenteres omfatter kun sykefravær som gjelder den enkelte arbeidstakers eget sykefravær. Side 62 av 306

67 Sak 71/ Utviklingen i sykefraværet Sykefraværet viste en gledelig utvikling i 2010 og ble redusert med 0,9 prosentpoeng fra 2009 til Resultatet i 2010 var det nest beste på de siste 10 årene. Imidlertid ser det nå ut til at sykefraværet er på vei opp igjen. For 1. tertial 2011 utgjør det totale sykefraværet i Trondheim kommune dagsverk av mulige dagsverk. Dette gir en fraværsprosent for 1. tertial 2011 er 11,0 prosent, 2,0 prosentpoeng høyere enn i 1. tertial Tabell 18 Fraværsprosent 1. tertial 2010 og 2011, etter tjenesteområder. Sykefravær i prosent 1. tertial Differanse i Prosentvis Virksomhetsområder tertial 2011 prosentpoeng endring Byutvikling 9,4 10,2 +0,8 +8,5 Kultur 6,5 8,2 +1,7 +26,2 Oppvekst og utdanning 8,5 10,6 +2,1 +24,7 Helse og velferd 10,3 13,2 +2,9 +28,2 Organisasjon og finans 4,7 5,5 +0,8 +17,0 Diverse 1) 8,5 8,6 +0,1 +1,2 Hele kommunen 9,0 11,0 +2,0 +22,2 1) Diverse omfatter Bystyresekretariatet, Kommunalrådenes kontor, Trondheim kommunerevisjon, lærlinger, Det interne arbeidsmarkedet (DIA I) og DIA II. Alle virksomhetsområdene har hatt en kraftig økning i fraværet, men gruppen diverse har kun en svak økning på 0,1 prosentpoeng. Helse- og velferd har den største økningen på 2,9 prosentpoeng, mens Oppvekst- og utdanning har økt sitt fravær med 2,1 prosentpoeng. Det som er gledelig når det gjelder Oppvekst- og utdanning er at fraværet i de barnehagene som har deltatt i prosjektet Ergonomi og pedagogikk samlet sett har redusert sitt fravær i 1. kvartal 2011 sammenliknet med 1. kvartal 2010 med 0,1 prosentpoeng, mens de resterende barnehagene har stått for den totale økningen i fraværet for barnehagene (1,9 prosentpoeng). Dersom vi sammenlikner fraværet med andre ASSS - kommuner 2, ser vi at fraværet i Trondheim kommune følger den samme utviklingen som de andre kommunene. Flere av de største byene som Oslo, Drammen og Stavanger har økt sitt fravær for 1.kvartal 2011 tilsvarende som Trondheim. Tilbakemeldinger fra Nav bekrefter dette bildet; fraværet øker i hele Sør-Trøndelag. Fraværet i Trondheim kommune ser derfor ut til å følge de svingningene som skjer nasjonalt hvor fraværet varierer med å gå opp og ned med jevne mellomrom. Det foreligger ikke tallmateriale for kjønn og alder for 1. tertial. For 1. kvartal 2011 ser vi imidlertid at kvinner har høyere fravær enn menn i de aller fleste virksomhetsområdene (unntatt for Diverse). I hovedsak øker også fraværet med alderen, men for Byutvikling, Oppvekst og utdanning, samt Organisasjon og finans har de mellom år og de over 50 år omtrent samme fravær. For Oppvekst og utdanning er det også slik at det er de yngste som har det høyeste fraværet. 2 ASSS står for aggregerte styringsdata for samarbeidende storkommuner. Følgende kommuner er med i samarbeidet: Fredrikstad, Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Side 63 av 306

68 Sak 71/ Fraværsmønster, sykefravær etter varighet Sykefraværets omfang er interessant, spesielt med tanke på kostnadene og tiltakene som iverksettes for å redusere fraværet. Sykefraværet i arbeidsgiverperioden (kolonne 1 i tabell 19) dekkes fullt og helt av kommunen og utgjør 2,9 prosentpoeng av kommunens totale sykefravær på 11,0 prosent. Tabell 19 Fraværsprosent etter fraværslengde 1. tertial 2011 Virksomhetsområder 1-16 dager dager > 56 dager Totalt Byutvikling 2,4 1,5 6,3 10,2 Kultur 2,6 2,0 3,6 8,2 Oppvekst og utdanning 3,1 1,5 6,0 10,6 Helse og velferd 2,9 2,3 8,0 13,2 Organisasjon og finans 2,1 1,2 2,2 5,5 Diverse 3,8 1,3 3,5 8,6 Hele kommunen 2,9 1,7 6,4 11,0 De fleste ansatte som er sykmeldte over 56 dager er ansatt innenfor Helse- og velferd, Oppvekst- og udanning og Byutvikling. Lavest andel sykmeldte over 56 dager finner vi innenfor Organisasjon - og finans. Helse- og velferd har omtrent likt fravær for 1 16 dager og dager, mens Diverse har likt fravær for 1 16 dager og over 56 dager. 7.3 Systematisk innsats for å redusere sykefraværet i Trondheim kommune Det jobbes strategisk og systematisk for at enhetene i Trondheim kommune skal ha et godt og sikkert arbeidsmiljø, noe som er hovedformålet med kommunens HMS arbeid. Arbeidet er forankret i årets lederavtale og Helsefremmende Trondheim. Lederavtalen Lederavtalen sier at hver enhet skal formulere egne mål for å redusere sitt sykefravær. Tiltak som skal gjennomføres er blant annet å ha fokus på det helsefremmende og forebyggende arbeidet i sitt nærværsarbeid, iverksette tiltak basert på risikoanalyser og følge opp tiltak utarbeidet på grunnlag av Medarbeiderundersøkelsen Helsefremmende Trondheim Den overordnede strategien om å styre sykefraværsinnsatsen mer målrettet mot det helsefremmende, forebyggende og reagerende arbeidet ligger fortsatt fast. Innsatsen rettes spesielt mot helse- og velferd, barnehager, renhold og andre enheter med potensial for forbedring. Arbeidet med ergonomi og pedagogikk legges inn i ordinær drift, prosjekt med NB! Naturlige bevegelser gjennomføres og revidert gravidpolitikk vil utarbeides og iverksettes. Arbeidet med innsatsteam som jobber systematisk overfor enheter med høyt fravær evalueres før sommeren og videreutvikles på bakgrunn av evalueringen. Andre tiltak Mange enheter jobber aktivt med sitt akanarbeid, noe som avpeiles i etterspørselen av bistand i forbindelse med dette arbeidet. Endringer i Folketrygdloven og Arbeidsmiljøloven medfører Side 64 av 306

69 Sak 71/11 økt antall dialogmøte I, noe som vil medføre økt aktivitet og tidligere intervenering i sykefraværsoppfølgingen. 8 STATUSRAPPORT INVESTERINGER I henhold til investeringsreglementet skal det i tertialrapportene gis en samlet økonomisk oversikt over forventet sluttkostnad, vedtatt bruttokostnad og eventuelle avvik for investeringsprosjekt. Prosjektene rapporteres samlet innenfor de samme områder som det er gitt fullmakt til å styre innenfor. I tertialrapporten skal det også redegjøres særskilt for prosjekt som er avsluttet i perioden og for større enkeltprosjekt og prosjekt av spesiell interesse. 8.1 Skoler Tabell 20 Skoler. Tall i millioner kroner Investeringsobjekt/ Vedtatt Forventet Avvik Forventet Kommentar prosjekt ramme sluttkostnad ferdigst. Brannsikring 25,0 25,0 - Dalgård skole 25,0 25,0 - Forskriftstiltak og akutte behov 50,0 50,0 - Flatåsen skole nedre bygg 94,1 112,4-18,3 Ferdig sep Nye lov og forskriftskrav 26,8 26,8 - Løpende Ranheim skole 265,0 265,0 - Ferdig sept Spongdal skole 290,0 290,0-2013/2014 PC og trådløst nettverk 10,0 10,0 - Løpende Åsveien skole 340,0 340,0-2014/2015 Sum skoler 1 125, ,2-18,3 Forskriftstiltak, akutt behov og plassmangel I formannskapssak 145/11 er det redegjort for utgifter og framdrift på enkeltprosjekt som skal finansieres innefor denne budsjettposten. Det gjelder Charlottenlund barneskole, prosjektet på Dalgård, Flatåsen skole, Kalvskinnet skole, Kattem skole, Rosten skole, Tonstad skole, rehabilitering av murbygget på Bispehaugen skole og gjennomføring av forskriftskrav ved Selsbakk skole. Flatåsen skole, nedre bygg Prosjektet er et kombinert vedlikeholds- og utviklingsprosjekt. Utviklingsprosjektet består av tiltakene vannbåren varme, miljøtiltak/ventilasjon, HC tiltak, diverse funksjonelle endringer og skifting av tak. Forventet sluttkostnad inklusive inventar er 112,4 millioner kroner. I sluttfasen er det også lagt inn økt omfang på utendørsarbeider. Økningen ut over vedtatt investeringsramme dekkes ved vedlikeholdsmidler, Enova-tilskudd og omprioritering innenfor vedtatt investeringsbudsjett til skole. 8.2 Barnehage Tabell 21 Barnehage. Tall i millioner kroner Side 65 av 306

70 Sak 71/11 Investeringsobjekt/ Vedtatt Forventet Avvik Forventet Kommentar prosjekt ramme sluttkostnad ferdigst. Breidablikk barnehage 33,0 32,0 1,0 Frostavn. barnehage 10,3 10,5-0,2 Se kommentar Kattem, Myra, Hårstad 95,0 95,0-2012/2013 Moltmyra barnehage 19,3 19,3 - Ferdig juli 2010 Nedre Flatås barnehage 40,0 38,5 1,5 Ferdig aug Nidarvoll, Risvollan 69,0 69,0-2011/2013 Rosenborg park barnehage 30,0 29,0 1,0 Ferdig nov Sagmoen og Ilsvika barnehage 8,3 8,3 - Permanentgjøring av midlert. barnehager 97,0 99,5-2,5 Se kommentar IKT barnehager 2,0 2,0 - Miljørettet helsevern og andre tiltak 45,0 45,0 - Løpende Nye lov og forskriftskrav 21,0 21,0 - Løpende Skifte barnehagejord 10,5 10,0 0,5 Tomtekjøp 25,0 25,0 - Sum barnehager 505,4 504,1 1,3 Frostaveien barnehage Barnehagedriften er nå avviklet og lokalene har blitt overtatt av Avanti (dagtilbud Østbyen). Ny leietaker skal dekke litt av prosjektutgiftene, men endelig oppgjør er enda ikke avklart. Sagmoen og Ilsvika barnehager Sagmoen er ferdigstilt. Ilsvika barnehage er under ny regulering for permanentgjøring etter at forrige reguleringsprosess ble stanset av Fylkesmannen. 8.3 Helse- og velferdssenter og omsorgsboliger Tabell 22 Helse- og omsorgsboliger. Tall i millioner kroner. Investeringsobjekt/ Vedtatt Forventet Avvik Forventet Kommentar prosjekt ramme sluttkostnad ferdigst. Brannsikring sykehjem 11,0 11,0 - Inventar og utstyr 8,7 8,7 - Kattem helse- og velferdsenter 180,0 180,0 - Ferdig mai 2010 Lade Allè helse- og velferdsenter 307,0 307, Leistad helsehus 53,0 58,0-5,0 Lov- og forskriftskrav 13,5 13,5 - Løpende Midlertidige paviljonger 108,0 108,0 - Ombygginger 12,3 12,3 - Løpende Sum sykehjem og omsorgsboliger 693,5 698,5-5,0 Leistad Helsehus Bygningene benyttes til følgende tilbud: Psykiatrisk helsehus, boliger for ungdom mellom 12 og 18 år, avlastningsbolig for barn mellom 12 og 18 år og avlastningsboliger for voksne. Bygningene ble overtatt primo 2009 og det ble satt i gang midlertidig drift fram til sommeren Da ombyggingen startet august 2009 var ikke framtidig bruk av alle bygningene avklart og øvre kostnadsramme var derfor meget usikker. Kostnadsoverskridelsen blir finansiert innenfor vedtatt investeringsramme. Side 66 av 306

71 Sak 71/ Boliger Tabell 23 Boliger. Tall i millioner kroner Investeringsobjekt/ Vedtatt Forventet Avvik Forventet Kommentar prosjekt ramme sluttkostnad ferdigst. Åsheimveien 5/7 43,0 43, Uståsen 28 17,0 17,6-0,6 Ferdig nov Tellefsens gate 2 40,0 40, Under planlegging Tonstadbrinken 20 32,0 32, Under planlegging Tonstadbrinken øst 30,0 30, Under planlegging Søbstadveien 17 24,7 22,7 2,0 Ferdig juli 2010 Skjermvegen 45 45,9 44,0 1, Ranheimsveien ,0 29,0 1,0 ferdig nov Klæbuveien ,3 28,3 1,0 Ferdig juni 2010 Aasta Hansteens veg 45,0 45, Under planlegging Gjenkjøp bolig etter salg 10,0 10,0 - Kjøp bolig og mindre boligprosjekt 34,1 34,1 - Oppgradering bolig 32,2 32,2 - Sum boliger 413,2 407,9 5,3 Prosjekt under planlegging er i en tidlig prosjektfase og har derfor meget usikre kostnadsestimat. Det fattes ikke endelig vedtak om gjennomføring før det foreligger et mer gjennomarbeid prosjekt. 8.5 Avløp, grønt, vann og veg Tabell 24 Avløp, grønt, vann og veg. Tall i millioner kroner Investeringsobjekt/ Vedtatt Forventet Avvik Forventet Kommentar prosjekt ramme sluttkostnad ferdigst. Avfall 87,0 87,0 0,0 Løpende Avløp 211,9 214,7-2,8 Løpende Bolig og næring 696,0 698,7-2,7 Løpende Byfornyelse 10,7 10,7 - Vann 199,2 199,6-0,4 Løpende Veg 184,9 189,3-4,4 Løpende 1 389, ,0-10,3 Veg Miljøpakken inngår ikke i denne rapporten. Smedbrua, Johan Tillers veg Det er bevilget 9,3 millioner kroner til prosjektet mens forventet sluttkostnad er 13 millioner kroner. Det er søkt miljøpakken om tilleggsfinansiering på 3,7 millioner kroner. Sykkeltiltak Det er bevilget 0,3 millioner kroner mens forventet sluttkostnad er 0,8 millioner kroner. Kostnadsoverskridelsen skal finansieres innefor vedtatt investeringsramme. Vann Anleggsdelene forventes å starte i november Side 67 av 306

72 Sak 71/11 Vikåsen vanntunell Anleggsstart kan bli utsatt til reservevannsforsyning fra Benna er etablert i Dette skyldes at alternative metoder vurderes i Reservevannsforsyning fra Benna MeTroVann prosjektet er et samarbeidsprosjekt med Melhus kommune. Benna vil bli både reservevann og forsyningskilde for Trondheim, mens Jonsvatnet vil bli reservevannkilde for Melhus kommune. Trondheim og Melhus kommune har godkjent en samarbeidsavtale som regulerer hvordan anleggene skal bygges ut og hvordan de skal driftes i framtiden. Det er gjennomført en forstudie og forprosjekteringsfase. I dette arbeidet er det også bestemt at alt spillvann som i dag kommer til Varmbo avløpsrenseanlegg i Melhus og områdene i Trondheim sør, skal transporteres til Høvringen avløpsrenseanlegg i Trondheim. Dette anlegget er også avtalt mellom Melhus og Trondheim kommune. Prosjektet skal opparbeides parallelt med vannanleggene. Arbeidene med etablering av de nødvendige anleggsdelene forventes å starte i november Bolig og næring Brøset Trondheim kommune er i forhandlinger om oppkjøp av hele Brøset-området. Det dreier seg om et areal på ca. 350 daa. Det forventes at oppkjøpet kan gjennomføres i Lade/Leangen Den store byggeaktivitet i 2011 forventes å fortsette i Investeringen finansieres av grunneiere som får nytt byggepotensiale på sine eiendommer. Det er i tillegg forutsatt bidrag på ca 15 millioner kroner fra Miljøpakken. Hegstadmoen deponi Det har vært stor usikkerhet knyttet til avslutningsarbeidene både med hensyn til myndighetskrav og tiltak i forbindelse med dårlige grunnforhold. Avklaring på geotekniske forhold forventes å foreligge rundt 1. september Ranheim nedre Forhandlingene med eiendomsbesittere har blitt betydelig mer tidkrevende enn opprinnelig antatt. Prosjektet er forventet å bli ferdig sommeren Prosjekter etter anleggsbidragsmodellen Ved bystyrets behandling av sak 89/10 ble det fattet følgende vedtak: Bystyret vedtar at anleggsbidragsmodellen kan benyttes i utbyggingsavtaler der det oppnås tilfredsstillende avtale med privat utbygger. Det er inngått følgende avtaler som er iverksatt: Grilstadfjæra og Lund Østre. I tillegg er tverrforbindelsen på Brattøra under etablering, samt Tonstadbrinken 20 og Maja Ilsvika og Miljøby Granås. Det er bare Grilstadfjæra som er budsjettert i Side 68 av 306

73 Sak 71/ Annen investeringsaktivitet Tabell 25 Annen investeringsaktivitet. Tall i millioner kroner Investeringsobjekt/ Vedtatt Forventet Avvik Forventet Kommentar prosjekt ramme sluttkostnad ferdigst. Analysesenteret 2,0 2,0 - Løpende ASBEST 4,0 4,0 - Løpende Enslige mindreårige flyktninger 13,0 13,4-0,4 ENØK 23,1 23,1 - Løpende IT fagsystem 26,6 26,4 0,2 IT infrastruktur 20,2 20,9-0,7 Løpende Felles system IT 102,2 101,7 0,5 E-løsninger 26,1 26,1 - Kirker og kirkegårder 186,0 186,0 - Kunstnerisk utsmykking 6,6 6,6 - Løpende Kultur 0,2 0,2 - Lokaler for SEVO 9,0 9,6-0,6 Se kommentar Granåsen skisenter 49,7 49,7 - Rekrutteringsanlegg Granåsen 6,0 6,0 - Nærmiljøanlegg 1,5 1,5 - Leangen idrettsanlegg, brann 8,2 8,2 - Ferdigstilt 2010 Leangen Ishall kjøleanlegg 20,0 20,0 - Leangen ny treningsishall 50,0 50,0 - Ferdig august 2009 Ranheim friidrettshall 124,5 124,5 - Brannsikring Leangen gård 2,5 2,5 - Park, grønt og frluftsliv 6,9 6,9 - Maskiner bydrift 5,0 5,0 - Løpende Nye brannstasjon 510,0 510,0 - Offentlige pålegg adm. og kulturbygg 20,6 20,6 - Løpende Offentlige pålegg idrettsanlegg/markaeiendom 7,4 7,4 - Løpende Mellomvn 5 6,7 6, Nye Leutenhaven utviklingsfase 3,4 3,4 - Oppgradering SD-anlegg 14,0 14, Produksjonsutstyr bygg 12,1 12,1 - Løpende Post, arkiv og grafisk senter 0,3 0,3 - Løpende Storhall håndball 18,7 18,7 - Svartlamoen kultur- og næringsstiftelse 27,5 27,5 - Se kommentar Utfasing oljekjeler 13,0 13, Sum enkeltprosjekt 1 327, ,0-1,0 Lokaler for SEVO Det er gjennomført en mulighetsstudie. Endelig beslutning om salg eller kommunal bruk avklares i forbindelse med plassering av tilbudet for voksenopplæring. Svartlamoen kultur- og næringsstiftelse Prosjektet var ferdigstilt januar 2009, men noen etterbestilte arbeider er ikke gjennomført enda. 8.7 Salgsinntekt Tabell 26 Salgsinntekt. Tall i millioner kroner Salgsobjekt/prosjekt Salgsinntekt Vedtatt Avvik Kommentar 2011 salgsbudsjett Boliger 10,0 10,0 0,0 Sum salgsinntekter 10,0 10,0 0,0 Side 69 av 306

74 Sak 71/11 Boliger Denne posten gjelder salg av boliger for gjenanskaffelse av ny/annen bolig. 8.8 Avsluttede prosjekt Tabell 27 Avsluttede prosjekt. Tall i millioner kroner Investeringsobjekt/ Prosjekt- Bevilget, Kommentar prosjekt Regnskap kostnad finansiert Avvik Veg 205,7 205,9 208,4-2,5 Osloveien tunnel Vann 24,8 25,2 25,4-0,2 Avløp 7,7 7,8 7,7 0,1 Bolig og næring 4,4 4,4 4,9-0,5 Sum tekniske tjenester 242,6 243,3 246,4-2,6 Rosenborg skole og idrettshall 266,4 267,0 275,0-8,0 Sum skoler 266,4 267,0 275,0-8,0 Sum avsluttede prosjekt 509,0 510,3 521,4-10,6 Osloveien tunnel Mindreforbruket gjelder Osloveien tunnel, men den endelige bekreftelsen på sluttkostnaden fra Statens Vegvesen mangler foreløpig. Rosenborg skole og idrettshall Nybyggene er oppført på tomten hvor gamle Rosenborg skole og idrettshall lå. Skolens areal er på 7560 m 2 og idrettshallen er på 2850 m 2. Prosjektet omfatter også opparbeidelse av uteområdet som har to utendørs basketballbaner i full størrelse. Prosjektet er gjennomført i henhold til kravspesifikasjoner og prosjektbeskrivelse. Byggestart for prosjektet var i september 2008 og bygget ble overtatt fra entreprenør i november Rådmannen i Trondheim, Carl-Jakob Midttun kommunaldirektør Hans Ole Rolfsen rådgiver Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Side 70 av 306

75 Sakspapirer for Bystyret Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/11 Formannskapet /11 Finans- og næringskomiteen /11 Bystyret FINANSRAPPORT 1. TERTIAL 2011 Arkivsaknr. 11/23912 Saksbehandler: Hilde Aunvåg Møtedato: Møtesaksnr. 72/11 Saken sendes bystyret med følgende INNSTILLING: Bystyret tar finansrapport for 1. tertial 2011 til orientering. Saksordfører: Niklaus Haugrønning (H) Møteinnkalling, Bystyret,

76 Sak 72/11 Saksprotokoll Utvalg: Finans- og næringskomiteen Møtedato: Sak: 17/11 Resultat: Behandlet Arkivsak: 11/23912 Tittel: FINANSRAPPORT 1. TERTIAL 2011 Behandling: Saksprotokoll fra formannskapets behandling utdelt. Votering Innstilinga enstemmig vedtatt VEDTAK: Saken sendes bystyret med slik INNSTILLING: Bystyret tar finansrapport for 1. tertial 2011 til orientering. Saksordfører: Niklaus Haugrønning (H) Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Side 72 av 306

77 Sak 72/11 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 164/11 Resultat: Behandlet Arkivsak: 11/23912 Tittel: FINANSRAPPORT 1. TERTIAL 2011 Behandling: VEDTAK: Saken sendes Finans- og næringskomiteen for innstilling til bystyret uten realitetsbehandling av saken: Bystyret tar finansrapport for 1. tertial 2011 til orientering. Rita Ottervik Ordfører Kari Aarnes Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Side 73 av 306

78 Sak 72/11 Bakgrunn I henhold til Trondheim kommunes finansreglement oversendes finansrapport pr. første tertial Rådmannen i Trondheim, Carl-Jakob Midttun kommunaldirektør Hilde Aunvåg rådgiver Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Side 74 av 306

79 Trondheim kommune Finansrapport 1. tertial

80 Trondheim kommune 1 Forord 1.1 Hovedpunkter Kommunens likviditet til dekning av løpende betalingsforpliktelser har vært tilfredsstillende Verdien av Trondheim kommunes kraftfond (TKK) var 6 073,9 millioner kroner per TKKs avkastning i første tertial 2011 var 1,4 prosent tilsvarende 83,5 millioner kroner (4,2 prosent p.a.) Trondheim kommunes lån til investeringsformål er om lag 10,15 milliarder kroner Gjennomsnittlig rente for hele låneporteføljen er 4,28 prosent p.a. 1.2 Innledning I henhold til bestemmelsene i finansreglement vedtatt rapporteres status finansforvaltningen pr. første tertial 2011 for Trondheim kommune. 2

81 millioner kroner Trondheim kommune 2 Likviditet 2.1 Innledning Porteføljen av finansielle aktiva for bykassen er fordelt på bankinnskudd og plasseringer i verdipapirmarkedet i henhold til bestemmelsene i finansreglementet. 2.2 Bankinnskudd Den løpende likviditetsstyringen legger til grunn at kommunen til en hver tid skal ha tilstrekkelig med midler til å dekke løpende betalingsforpliktelser. Dette uten at kommunen i stor grad må benytte innvilget trekkrettighet i avtalebanken. Likviditetslån har en øvre grense på inntil 300 millioner kroner, jfr. vedtak punkt 2.10 i vedtatt budsjett for I første tertial 2011 var det i gjennomsnitt plassert 687 millioner kroner i bankinnskudd målt ved ukentlige registreringer. I tillegg har bykassen et tidsinnskudd på 400 millioner kroner med forfall i juni Det forventes en gravis reduksjon av bankbeholdningen som følge av mindre skatteinntekter i månedene juni, juli og august. I samme periode påløper blant annet vesentlige utgifter til lønn og sosiale utgifter. Figur 1 Bankinnskudd eksklusiv termininnskudd 1. tertial. Millioner kroner. Beholdning i bank Beholdning Snitt 1 terial Mål snitt år

82 Trondheim kommune 2.3 Rentebærende verdipapirer Det var plassert 26 millioner kroner i rentebærende verdipapirer ved utgangen av første tertial Etter årsskiftet har det forfalt 35 millioner kroner. I løpet av 2011 forfaller ytterligere 15 millioner kroner. Tabell 1 Verdipapirer - allokeringer per første tertial Sektor Bank/ finans 15,0 Kraft 10,9 Sum verdipapir 25,9 Finansreglementet gir bestemmelser om allokering av likviditet. Plasseringene er innenfor rammene i finansreglementet, jf. tabell 2 og 3 nedenfor. Strategien knyttet til plasseringer i verdipapirmarkedet innebærer korte plasseringer med lav kursrisiko og en maksimal løpetid på 12 måneder. I tillegg er det et uttalt mål at slike plasseringer skal skje uten at dette påvirker kommunens evne til å betale løpende utgifter. Tabell 2 Kredittrammer fordelt på sektor per Prosent. Sektor Maksimum per sektor Andel Bank/ finans 50 4,39 % Kraft 20 3,18 % Tabell 3 Kredittrammer fordelt på utsteder per Prosent. Sektor Maksimum per utsteder Andel Fokus Bank 50 4,39 % Bergenhalvøens kommunale kraftverk (BKK) 5 3,18 % 2.4 Avkastning I første tertial 2011 var renten på beholdning i bank 2,51 prosent og tilsvarende for tidsinnskudd i bank 3,48 prosent. Verdipapirene har i gjennomsnitt en rente på knapt 4 prosent. Prognose ut året En gjennomsnittlig bankbeholdning på om lag 350 millioner kroner 1 for 2011 med en anslått rente på 3 prosent vil gi en avkastning på 10,5 millioner kroner i En avkastning på om lag 4 prosent i gjennomsnitt for verdipapirplasseringene vil gi i underkant av 1 million kroner i beregnet avkastning for inneværende år. I tillegg kommer avkastning på tidsinnskuddet på om lag 5,5 millioner kroner. Samlet kan avkastningen knyttet til likviditeten i 2011 på det nåværende tidspunkt anslås til om lag 17 millioner kroner. 1 En bankbeholdning på millioner kroner er det beløp som antas som nødvendig for at kommunen til enhver tid skal dekke løpende betalingsforpliktelser, og i minst mulig grad benytte innvilget trekkrettighet i bank. 4

83 Trondheim kommune 2.5 Avvik faktisk forvaltning og bestemmelsene i finansreglementet Bankinnskudd og verdipapirer er forvaltet i henhold til bestemmelsene i finansreglementet. Nåværende plasseringer i verdipapirmarkedet med løpetid ut over ett år utfases ved forfall, dvs. 15 millioner kroner i 2011 og 11 millioner kroner i Markedsrenter og egne betingelser Korte markedsrenter målt ved 3 mnd NIBOR har per første tertial 2011 variert fra knapt 2,6 prosent til om lag 2,7 prosent. Laveste notering var i februar på vel 2,5 prosent. Renter på bankinnskudd er knyttet til korte markedsrenter (NIBOR - rente) og følger utviklingen i denne. Gjennomsnittlig rente i første tertial 2011 var som tidligere nevnt 2,51 prosent. Fra 1. mai i år ble renten på bankinnskudd vesentlig forbedret fra tidligere vilkår. 5

84 Trondheim kommune 3 Trondheim kommunes kraftfond (TKK) 3.1 Hovedpunkter 1. tertial ,9 millioner kroner i rapportert verdi ved utgangen av april ,4 prosent tilsvarende 83,5 millioner kroner i avkastning (4,2 prosent p.a.) 3.2 Porteføljens innhold Tabell 4 Beholdning TKK. Beløp i millioner kroner. Aktiva apr Andel des Andel Likviditet 1 079,6 17,8 % 1 065,3 17,8 % Aksjer 591,3 9,7 % 581,0 9,7 % Alternative investeringer 51,9 0,9 % 50,7 0,8 % Eiendom 99,7 1,6 % 98,5 1,6 % Renter, hybrid 815,9 13,4 % 820,5 13,7 % Renter, seniorgjeld 495,4 8,2 % 568,1 9,5 % Sum omløp 3 133,8 51,6 % 3 183,9 53,2 % Renter, hybrid 240,0 4,0 % 240,0 4,0 % Renter, seniorgjeld 1 693,6 27,9 % 1 549,4 25,9 % Renter, obligasjonsforetakene 85,0 1,4 % 85,0 1,4 % Trønder Energi AS 400,0 6,6 % 521,6 8,7 % Trondheim kommunale pensjonskasse 521,6 8,6 % 400,0 6,7 % Sum anlegg 2 940,2 48,4 % 2 796,0 46,8 % Sum portefølje 6 073,9 100,0 % 5 980,0 100,0 % Verdien av hybrid rentekapital (ansvarlig lån og fondsobligasjoner) i omløpsmidler fastsettes i henhold til laveste verdis prinsipp 2. Det rapporteres derfor et verdifall fra 820,5 til 815,9 millioner kroner i løpet av 1. tertial. Dette som en konsekvens av 4,6 millioner i urealisert kurstap på 4 av 12 hybridobligasjoner. Ved utgangen av tertialet var imidlertid den samlede markedsverdien av disse papirene på 829,2 millioner kroner, tilsvarende en netto kursgevinst på 8,7 millioner kroner. Verdiendringen i alternative investeringer (hedgefond og private equity) kan i stor grad tilskrives innbetalinger av tidligere komitert kapital. TKK har anmodet om at hedgefondet Cheyne Special Situation innløses mot produsenten til en verdi tilsvarende 55,7 prosent av rapportert verdi. Innløsningen antas gjennomført i løpet av mai 2011, og vil redusere beholdningen av alternative investeringer fra 51,9 til 27,7 millioner kroner og samtidig generere et kurstap på 10,7 millioner. Innløsningen er i henhold til rådmannens beslutning fra 2008, om at TKK skal ut av hedgefond. 2 Dette som en følge av flytting av fondsobligasjoner fra anleggsporteføljen til omløpsporteføljen, nærmere beskrevet i årsrapporten for

85 Trondheim kommune 3.3 Allokering i forhold til allokeringsrammene Tabell 5 Allokering på aktivaklasser Allokeringsrammer Aktivaklasse Minimum Maksimum Nøytral Faktisk Aksjer 0 % 15 % 10 % 12,5 % Rentebærende investeringer 80 % 100 % 85 % 85,6 % Eiendom 0 % 5 % 5 % 1,9 % 100,0 % Den faktiske allokering er beregnet av porteføljens verdi ved utgangen av 1. tertial 2011, fratrukket aksjene i TrønderEnergi AS og innskuddet i Trondheim kommunale pensjonskasse (TKP). 3.4 Aksjer TKK er eksponert i aksjer, eksklusive alternative investeringer, for til sammen 591 millioner kroner fordelt på 327 og 264 millioner i norske og globale aksjer. Siden årsskiftet er alle egenkapitalbevis solgt og reinvestert i KLP Aksjer Norge Indeks. I tillegg har det vært et uttak på 4,1 millioner kroner i Carnegie WorldWide II knyttet til fondets underliggende valutasikring. Med unntak av Skagen Global II, er de globale fondene valutasikret. Tabell 6 Aksjebeholdning Fond / aksje Mill. kr Andel KLP Aksjer Norge Indeks ,9 % Northern Logistic Property ASA 26 4,4 % Sum Norge ,3 % KLP AksjeGlobal Indeks II 58 9,9 % Carnegie WorldWide III 99 16,7 % Skagen Global II ,1 % Sum globalt ,7 % Samlet ,0 % De aktuelle fondsforvalterne har bekreftet at forvaltningen foregår innenfor TKKs etiske regelverk. 3.5 Rentebærende investeringer Tabell 7 Rentebærende investeringer Investering Beløp Andel Likviditet 1 079,6 24,5 % Renter, hybrid 1 055,9 23,9 % Renter, seniorgjeld 2 188,9 49,6 % Obligasjonsforetakene 85,0 1,9 % 4 409,4 100,0 % Rentebærende investeringer, inklusive likviditet (bankinnskudd) og obligasjonsforetakene, beløper seg til 4 409,4 millioner kroner. Av dette er 1 055,9 millioner hybridkapital (ansvarlige lån og fondsobligasjoner), tilsvarende 17,4 prosent av TKKs totale forvaltningskapital. TKK har en løpende vurdering med hensyn på å redusere andelen hybridkapital. 7

86 Trondheim kommune Av likviditeten er 550,0 millioner kroner plassert i tidsinnskudd, resten 529,6 millioner er plassert på ordinært bankinnskudd. I løpet av tertialet har det vært forfall og avdragsbetaling for 70 millioner kroner i omløpsporteføljen og 106 millioner i anleggsporteføljen. I samme periode er det investert 250 millioner kroner i ordinære seniorobligasjoner, alle lagt i anleggsporteføljen. Målt i forhold til TKKs totale forvaltningskapital, er obligasjonsporteføljens faktiske fordeling på sektor som det fremgår av tabellen under. Dette sett i forhold til maksimumsrammene fastsatt i finansreglementet. Tabell 8 Sektorfordeling rentebærende papirer Sektor Maksimum Faktisk Stat 100 % 0,0 % Kommune / fylkeskommune 100 % 3,1 % Bank / finans 50 % 30,6 % Kraft 20 % 18,4 % Andre (industri) 10 % 1,6 % Det er ikke rapportert nye kreditthendelser i obligasjonsforetakene i løpet av første kvartal 3 i år. Ved utgangen av mars var bufferkapitalen på 4,14 og 4,28 prosent, henholdsvis i obligasjonsforetak III og V. Obligasjonsforetakene er fortsatt å karakterisere som tapsutsatt. Kredittkvaliteten i renteporteføljen, sett bort fra obligasjonsforetakene, er god og kan antas å ha en gjennomsnittlig rating i området rundt A. Nyinvesteringene har bidratt til å bedre kredittkvaliteten, ved at 150 og 100 millioner kroner er investert i obligasjoner med henholdsvis AAA og A rating. 3.6 Eiendom TKKs eiendomsinvestering er i form av Aberdeen Eiendomsfond Norge I. Siden årsskiftet har verdien på fondet økt fra 98,5 til 99,7 millioner kroner. 3 Rapport for april foreligger ikke på nåværende tidspunkt. 8

87 Trondheim kommune 3.7 Avkastning Tabell 9 Avkastning 1. tertial 2011 Avkastning Periode % Mill. kr Likviditeten / bank 1,0 % 10,8 Obligasjoner 1,8 % 58,8 Aksjer 2,5 % 11,4 Alternative (hedgefond og private equity) -0,1 % -0,1 Eiendom 2,6 % 2,6 TrønderEnergi AS 0,0 % 0,0 Trondheim kommunale pensjonskasse 0,0 % 0,0 Obligasjonsforetakene 0,0 % 0,0 Avkastning TKK vektet 1,4 % 83,5 Som det fremgår av tabellen over, er TKKs avkastning hittil i år på 1,4 prosent (annualisert 4,2 prosent) tilsvarende 83,5 millioner kroner. Avkastningen i obligasjoner er belastet med 4,6 millioner kroner i urealisert kurstap i fondsobligasjoner. Aksjene i TrønderEnergi AS rapporteres med null avkastning så langt i år. TKK legger imidlertid til grunn at selskapet på generalforsamlingen i slutten av mai, vil vedta et normalt utbytte for regnskapsåret 2010 noe som for TKKs vedkommende vil bety rundt 16 millioner kroner. Videre må det i mai påregnes et realisert tap i hedgefond på nærmere 11 millioner kroner. Den annualiserte avkastningen i TKK per 1. tertial er 4,2 prosent, og dermed noe under den budsjetterte avkastningen på 5,0 prosent for året samlet. Avkastning på likviditeten er som budsjettert på 3,0 prosent, men en viss økning kan forventes i tiden fremover blant annet på grunn av bedre vilkår på bankinnskudd. Obligasjonsporteføljen er budsjettert med en avkastning på 3,7 og 6,5 prosent, henholdsvis i omløps- og anleggsporteføljen. Den faktiske avkastningen i obligasjoner ligger under budsjett. Det skyldes blant annet urealiserte kurstap i hybridkapitalen, samt at det ikke har vært mulig å oppnå avkastning på nyinvesteringer i anleggsobligasjoner på nivå med budsjett. At det antatte utbyttet i TrønderEnergi AS ennå ikke er rapportert, trekker også den faktiske avkastningen nedover og nullavkastning i alternative investeringer har samme effekt. Avkastning på eiendom og aksjer er omtrent som budsjettert. Det er rådmannens oppfatning at avkastningen så langt i år ikke gir behov for korrigering av budsjettet. 3.8 Risiko i TKK, stresstest Stresstesten viser at tap med direkte effekt på kommunens drift, det vil si tap i omløpsporteføljen, ikke kan bli større enn 189 millioner kroner (med 95 prosent sannsynlighet). Tilsvarende ved årsskiftet var 186 millioner. Økt tapspotensial skyldes i hovedsak en noe større aksjebeholdning og at forfalte obligasjoner med lav risiko i omløpsporteføljen, har blitt reinvestert i anleggsobligasjoner med andre ord har den relative andelen investeringer med noe høyere risiko i omløpsporteføljen økt. I 2011 er det budsjettert med et utbytte fra TKK på 117 millioner kroner i kommunes drift. Hvis TKK derimot må skrive seg for et tap på 189 millioner i omløpsmidlene, innebærer det en 9

88 Trondheim kommune underdekning på 306 millioner kroner. Hvis rådmannens forslag til disponering av regnskapsmessig mindreforbruk i 2010 blir vedtatt, har kommunen i 2011 frie midler i disposisjonsfond på om lag 117 millioner kroner noe som eventuelt vil redusere underdekningen til 189 millioner kroner i en tenkt situasjon. Stresstesten viser videre at tapet i TKK samlet (omløp + anlegg) ikke kan bli større enn 288 millioner kroner mot 283 millioner ved inngangen av året. At tapspotensialet øker litt, skyldes at porteføljen har blitt større i perioden. Det er med andre ord ingen nevneverdig endring i den relative risikoen i TKKs samlede portefølje. 3.9 Avvik i forhold til finansreglementet Forhold i dagens TKK-portefølje som avviker fra de krav som stilles i finansreglementet fremgår av tabellen under. Det er rådmannens oppfatning at disse avvikene er hjemlet i 4-årsregelen i finansreglementets punkt 3.5 Implementering av strategi og dermed ikke innebærer noen brudd på regelverket. Tabell 10 Avvik fra finansreglementet Forhold Mill. kr Andel* Krav Valutaeksponering 107,2 1,8 % 0,0 % Hybridkapital 1055,9 17,4 % 10,0 % Hedgefond 25,3 0,4 % 0,0 % Enkeltaksjer 26,0 0,4 % 0,0 % * andel av total forvaltningskapital 3.10 Finansmarkedet tilbakeblikk og forventninger Den amerikanske sentralbanken holdt som ventet renten uendret på rentemøtet i april. Banken holdt for første gang pressekonferanse etter møtet. De kvantitative lettelsene vil bli avsluttet i juni, men sentralbanken vil fortsatt reinvestere forfallene. I mars økte inflasjonen til 2,7 prosent, mens kjerneinflasjonen økte til 1,2 prosent. Sentralbanken vektlegger at det er økningen i råvareprisene som trekker inflasjonen opp, og de antar at dette vil avta på sikt. Arbeidsledigheten viser bedring og er nå 8,8 prosent. I april falt ledigheten fordi sysselsettingen økte, mens den tidligere har falt fordi arbeidsstyrken har minket. Boligmarkedet i USA sliter fortsatt etter at skatterabatten for kjøp av nye og brukte boliger er avviklet. Selv om inflasjonen ser ut til å øke, forventer sentralbanken at rentene vil bli liggende lavt lenge på grunn av lavt aktivitetsnivå. Den europeiske sentralbanken (ECB) økte som ventet renten med 25 rentepunkter i april, til 1,25 prosent. Banken mener det er riktig å øke renten nå, på grunn av økende prisstigning. ECB påpeker imidlertid at dette ikke er starten på en serie økninger, men dersom inflasjonen øker vil de sette opp renten ytterligere. De siste nøkkeltallene bekrefter at den økonomiske veksten i eurosonen er positiv, ikke minst gjelder dette regionens største økonomi Tyskland. Usikkerheten er likevel stor andre steder, ikke minst i Hellas og Portugal. Arbeidsledigheten i regionen er nå 9,9 prosent og ser ut til å ha passert toppen. Husholdningene fortsetter å øke gjeldsnivået, mens bedriftene øker gjelden kun marginalt. Det første anslaget for prisveksten i april er 2,8 prosent som nok er i høyeste laget for ECB. Norges Bank økte renten med 25 rentepunkter til 2,25 prosent på rentemøtet i mai. Oppgangen i norsk økonomi fortsetter. Kapasitetsutnyttingen er trolig nær et normalt nivå. Arbeidsledigheten 10

89 Trondheim kommune er lav. Den lave prisveksten og en sterk krone taler for at renten blir liggende lavt en tid framover. Så langt har ikke det lave rentenivået ført til en økning i husholdningenes låneopptak, men boligprisene har økt. Det norske aksjemarkedet har steget 1,8 prosent i 1.tertial 2011, mens verdensindeksen har steget 7,8 prosent. I hvilken grad de fremtidige inntjeningsestimatene blir innfridd, kombinert med makroutviklingen, vil påvirke markedet også fremover. Utviklingen er usikker. TKK har en liten overvekt av aksjer i forhold til den strategiske vekten. Dette vurderes som hensiktsmessig da man har tro på at aksjemarkedet skal gi tilfredsstillende avkastning i Usikre aksjemarkeder sammen med fortsatt lave renter gjør at det er krevende å finne attraktive plasseringer med god nok avkastning og riktig risikoprofil. 11

90 Trondheim kommune 4 Gjeld 4.1 Innledning Trondheim kommunes gjeld til investeringsformål er om lag 10,15 milliarder kroner, hvorav rundt 3,85 milliarder kroner er lån til selvfinansierende investeringer og rundt 6,30 milliarder kroner belaster bykassen. 4.2 Sammensetning av lånegjelden Trondheim kommunes totale innlån er om lag 11,63 milliarder kroner ved utgangen av april 2011, som vist i tabell 11. Om lag 1,49 milliarder kroner lånes ut videre gjennom kommunens startlånsordning og til kommunale foretak, interkommunale selskap, kommunale AS er og stiftelser med mer. Tabell 11 og tabell 12 viser låneporteføljens sammensetning. Lån til selvfinansierende virksomhet utgjør om lag 3,85 milliarder kroner, mens lån til investeringer som belaster bykassen utgjør om lag 6,30 milliarder kroner. Trondheim kommunes gjeld er fordelt på to hovedgrupper, lån tatt opp til investeringsformål og lån knyttet til videre utlån. Renter og avdrag som følge av gjeld knyttet til videre utlån dekkes av låntakerne og skal ikke belaste kommunens økonomi. Lån til investeringsformål fordeles mellom lån til selvfinansierende investeringer og lån til investeringer som belaster bykassen. Tabell 11 Sammensetning av låneporteføljen. Tall i kroner. Låneportefølje Restlån per Bykassens gjeld til lånefondet Innlån Husbanken videreutlån Innlån Husbanken Innlån Kommunalbanken Innlån Andre Totale innlån Tabell 12 Fordeling av lånegjeld. Tall i kroner. Låneformål Restlån per VARFS Lån med rentekompensasjon fra staten Grunnlag husleie Lån til selvfinansiert virksomhet Lån til investeringer som belaster bykassen Sum lån til investeringsformål Husbanken videre utlån (startlån) Utlån fra lånefondet Utlån fra bykassen Sum videre utlån Totale innlån

91 Trondheim kommune Tabell 13 viser Trondheim kommunes låneengasjement uavhengig av om lånet eies av bykassen eller av lånefondet. Trondheim kommune har tre store lånekilder, nemlig Kommunalbanken, KLP samt utstedelse av egne lån i sertifikat- og obligasjonsmarkedet. Bykassens balanseførte gjeld på 11,63 milliarder kroner per refererer seg til bykassens egne direkte innlån samt bykassens gjeld til lånefondet. Differansen mellom balanseført gjeld og sum låneengasjement skyldes ulik avdragsstruktur mellom bykassens gjeld i lånefondet og lånefondets eksterne gjeld. Tabell 13 Oversikt kreditorer Kreditorer Restgjeld Prosentandeler Adolf Øien Eksportfinans Husbanken Husbanken videre utlån KLP Kommunalbanken (lånefond+bykassen) Obligasjonslån Sum innlån Låneforfall og renteforfall Figur 2 fremstiller kommunens låneforfall og renteforfall. Om lag 4,49 milliarder kroner skal rentereguleres i Dette er lån som enten har flytende rente eller som har fastrenteforfall i 2011, og dermed defineres som flytende lån. Lån med fast rente har renteregulering i perioden Figur 2 Låneforfall og rentereguleringer fordelt på år. Millioner kroner Låneforfall Renteregulering Gjennomsnittlig rente for hele låneporteføljen er 4,28 prosent (eksklusiv startlån). Lån med flytende rente har en gjennomsnittsrente på 2,82 prosent og lån med fast rente har en gjennomsnittsrente på 4,92 prosent. 13

92 Trondheim kommune For 2011 ble det i budsjettet lagt til grunn at nye lån tas opp med en rente på 4,0 prosent. Budsjetterte rentekostnader for 2011 er 466 millioner kroner. Etter første tertial forventes rentekostnadene å bli noe lavere, om lag 450 millioner kroner. Tabell 14 Gjennomsnittlig rente. Prosent Lån med fast rente 4,92 5,02 4,92 Lån med flytende rente 2,67 2,72 2,82 Låneporteføljen totalt 4,55 4,29 4, Rentebinding Ved å korrigere gjeld til investeringsformål (10,15 milliarder kroner) for selvfinansierende lån med flytende rentetilknytning (VARFS-lån 4 og lån med rentekompensasjon, totalt 2,63 milliarder kroner), vil netto renteeksponering i kommunens låneportefølje være knyttet til et lånevolum på om lag 7,51 milliarder kroner. Av dette volumet på 7,51 milliarder kroner har Trondheim kommune flytende rente på 2,24 milliarder kroner. Dette tilsvarer en flytende renteandel på 30 prosent. En renteøkning på 1 prosentpoeng vil øke renteutgiftene med 22 millioner kroner per år. 4.5 Rentederivater Det er inngått to rentebytteavtaler i første tertial Disse avtalene er knyttet opp mot to spesifikke lån på henholdsvis 400 og 250 millioner kroner, slik at Trondheim kommune netto nå betaler fast rente på disse lånene. Summen av rentederivater utgjør 5,49 prosent av den totale låneporteføljen og avtalene løper frem til henholdsvis 2017 og Status i henhold til krav i finansreglementet I vedtatt finansreglement kreves det en rentebinding for minimum ⅓ av netto lånegjeld. Netto lånegjeld er å anse som kommunens gjeld til investeringsformål, korrigert for selvfinansierende lån med flytende rentetilknytning (VARFS-lån og lån med rentekompensasjon fra staten). Skjematisk kan dette sammenfattes på følgende måte: Tabell 15 Lån hvor rentebinding skal vurderes. Kroner. Restlån per Gjeld til investeringsformål VARFS Lån med rentekompensasjon fra staten Lån hvor rentebinding skal vurderes Andelen lån med fast rente er 70 prosent, noe som impliserer at finansreglementets krav om minimum 33 prosent fastrente er oppfylt. Hvert enkelt lån i låneporteføljen skal ikke utgjøre mer enn 10 prosent av den totale gjeldsporteføljen. På finansieringstidspunktet er hvert enkelt lån normalt i størrelsesorden millioner kroner. Største enkeltlån er 500 millioner kroner. Forvaltningen er dermed i tråd 4 Lån knyttet til vann, avløp, renovasjon, feiing og slam. 14

93 Trondheim kommune med finansreglementet som sier at ingen enkeltlån skal utgjøre mer en 10 prosent av totalporteføljen. Gjeld med forfall inntil ett år fram i tid skal maksimalt utgjøre 10 prosent av den totale gjeldsporteføljen. Låneforfallene i perioden er om lag 1.3 millioner kroner og utgjør 11,03 prosent av låneporteføljen. Dette er et brudd på 1,03 prosentpoeng i forhold til finansreglementet. Rådmannen vil ta hensyn til dette ved opptak av nye lån og refinansieringer i løpet av andre tertial Refinansieringsrisikoen i porteføljen anses som moderat ved at det er god spredning på låneforfall, slik figur 2 viser. Tabell 16 Rapportering i forhold til finansreglementet Finansreglementets bestemmelser Status Avvik Rentebindingsandel Minimum ⅓-del av netto rentebærende gjeld 70 % Refinansieringsandel ett år fram i tid Maksimum 10 prosent av total gjeldsportefølje 11,03 % 1,03 Størrelse på største innlån Maksimum 10 prosent av total gjeldsportefølje 4,23 % Bruk av finansielle derivater Maksimum 50 prosent av total gjeld 5,49 % 4.7 Avdrag Bestemmelsene om låneavdrag omhandler kommunens totale gjeld til investeringer. I henhold til vedtak i bystyret skal kommunen betale avdrag i tråd med minimumsreglene i kommuneloven. Det vil si nedbetaling av gjeld i takt med kapitalslitet slik det beregningsteknisk er kalkulert. Bystyret vedtok at rådmannen skulle forholde seg til full utnyttelse av minimumsavdragsordningen for Rådmannen legger til rette for at betalte avdrag i 2011 skal skje i samsvar med dette vedtaket. 4.8 Rentemarkedet og egne betingelser Gjennomsnittlig rente for kommunens lån med fast rente var 4,92 prosent ved utgangen av første tertial 2011, noe høyere enn markedsrenten. Dette må ses i sammenheng med at kommunens renteavtaler er gjort på ulike tidspunkt, blant annet på tidspunkt hvor markedsrentene var høyere enn de er nå. I tillegg er det slik at kommunen må betale et påslag på markedsrenten ved utstedelse av lange lån med avtalt rente, i størrelsesorden 0,3-0,5 prosentpoeng. Kommunens gjennomsnittlige rentebetingelser på flytende lån er i takt med markedets flytende rentenivå. 15

94 Sakspapirer for Bystyret Saksnr.: Utvalg Møtedato 8/09 Formannskapet /09 Byutviklingskomite /09 Bystyret /09 Formannskapet /09 Formannskapet /09 Byutviklingskomite /09 Bystyret /10 Formannskapet /10 Byutviklingskomite /10 Bystyret /10 Bystyret /11 Formannskapet /11 Formannskapet /11 Formannskapet /11 Formannskapet /11 Byutviklingskomite /11 Bystyret TRONDHEIM, MILJØ- OG TRANSPORTPAKKE Arkivsaknr. 08/25207 Saksbehandler: Tore Langmyhr Møtedato: Møtesaksnr. 73/11 Saken sendes bystyret med følgende INNSTILLING: 1) Bystyret gir sin tilslutning til de Miljøpakketiltakene som foreslås gjennomført i Rådmannen bes komme tilbake med forslag til en samlet utbyggingsplan så snart rammene for utbygging i trinn 2 i Miljøpakken er avklart. 2) Trondheim kommune slutter seg til hovedsatsingene i forslag til riksvegbudsjett for 2012, med betydelig vekt på drift og vedlikehold for å ivareta trafikksikkerhet og framkommelighet. Budsjettforslaget viser at det er klart behov for opptrapping av statlige midler. 3) Statlige midler til Grilstadtunnelen bør ikke anses som en del av bidraget til Miljøpakken, men heller knyttes til prosjektet E6 Trondheim Stjørdal. Saksordfører: Jan Bojer Vindheim (MDG) Møteinnkalling, Bystyret,

95 Sak 73/11 Saksprotokoll Utvalg: Byutviklingskomite Møtedato: Sak: 22/11 Resultat: Behandlet Arkivsak: 08/25207 Tittel: TRONDHEIM, MILJØ- OG TRANSPORTPAKKE Behandling: Saksprotokoll fra formannskapets behandling var utsendt til komiteens medlemmer i forkant av møtet Sigmund Ofstad (FrP) foreslo: 1.Bystyret gir sin tilslutning til de tiltakene som foreslås gjennomført i Rådmannen bes komme tilbake med forslag til en samlet utbyggingsplan så snart rammene for utbygging i trinn 2 er avklart. Det forutsettes full statlig finansiering av tiltakene, og det presiseres at det er uaktuelt med bompengfinansiering. 2.Trondheim kommune slutter seg til hovedsatsingene i forslag til riksvegbudsjett for 2012, med betydelig vekt på drift og vedlikehold for å ivareta trafikksikkerhet og fremkommelighet. Budsjettforslaget viser at det er klart behov for opptrapping av statlige midler slik at prosjektene blir fullfinansiert fra staten. 3.Statlige midler til Grillstadtunnelen knyttes til prosjektet E6 Trondheim-Stjørdal, og skal ikke komme i konflikt med planlagte tiltak i trinn 2. 4.Bystyret viser til at det mangler 1,5 mrd for fullfinansiering av tiltakene i Miljøpakken og at dette fremdeles er uavklart. Bystyret slår fast at det er helt uaktuelt med ytterligere bompengefinansiering for å dekke opp denne underfinansieringen. Votering: FrP s forslag fikk 2 stemmer og falt Innstillingen ble enstemmig vedtatt. VEDTAK: Saken sendes bystyret med følgende INNSTILLING: 1) Bystyret gir sin tilslutning til de Miljøpakketiltakene som foreslås gjennomført i Rådmannen bes komme tilbake med forslag til en samlet utbyggingsplan så snart rammene for utbygging i trinn 2 i Miljøpakken er avklart. Side 76 av 306

96 Sak 73/11 2) Trondheim kommune slutter seg til hovedsatsingene i forslag til riksvegbudsjett for 2012, med betydelig vekt på drift og vedlikehold for å ivareta trafikksikkerhet og framkommelighet. Budsjettforslaget viser at det er klart behov for opptrapping av statlige midler. 3) Statlige midler til Grilstadtunnelen bør ikke anses som en del av bidraget til Miljøpakken, men heller knyttes til prosjektet E6 Trondheim Stjørdal. Saksordfører: Heidi Eidem (Ap) Heidi Eidem Leder Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Kari Aarnes Side 77 av 306

97 Sak 73/11 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 157/11 Resultat: Behandlet Arkivsak: 08/25207 Tittel: TRONDHEIM, MILJØ- OG TRANSPORTPAKKE Behandling: VEDTAK: Saken sendes Byutviklingskomiteen for innstilling til bystyret uten realitetsbehandling av saken: 1) Bystyret gir sin tilslutning til de Miljøpakketiltakene som foreslås gjennomført i Rådmannen bes komme tilbake med forslag til en samlet utbyggingsplan så snart rammene for utbygging i trinn 2 i Miljøpakken er avklart. 2) Trondheim kommune slutter seg til hovedsatsingene i forslag til riksvegbudsjett for 2012, med betydelig vekt på drift og vedlikehold for å ivareta trafikksikkerhet og framkommelighet. Budsjettforslaget viser at det er klart behov for opptrapping av statlige midler. 3) Statlige midler til Grilstadtunnelen bør ikke anses som en del av bidraget til Miljøpakken, men heller knyttes til prosjektet E6 Trondheim Stjørdal. Rita Ottervik Ordfører Kari Aarnes Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Side 78 av 306

98 Sak 73/11 Bakgrunn Stortinget vedtok 16. juni 2009 trinn 1 i Miljøpakken for transport i Trondheim (St. prp. nr. 85 ( ). Den 23. juni i 2009 ble det også underskrevet en fireårig avtale ( ) om belønningstilskudd mellom Samferdselsdepartementet på den ene siden og Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune på den andre. Stortinget trekker normalt opp de årlige rammene for bruk av statlige midler, herunder bompenger, i statsbudsjettet. Prioriteringene av tiltak for inneværende år ble behandlet i bystyret og fylkestinget i juni For 2011-prosjekter i Miljøpakken er det dessuten utarbeidet en tilleggsproposisjon, som ventes behandlet i forbindelse med revidert statsbudsjett i juni Rådmannen fremmer her forslag til prioritering av tiltak i Disse forslagene må behandles politisk før sommeren 2011 for kunne innpasses i statsbudsjettet Vedtaket er dermed også å betrakte som høringsuttalelse til forslag til riksvegbudsjett 2012, som ble sendt på høring av Statens vegvesen Etter hvert vil det legges opp til rullerende 4-årsplaner for utbyggingsprogrammet i Miljøpakken. Rammene for dette vil bli avklart gjennom behandling av det samlede utbyggingsprogrammet for trinn 1 og trinn 2 i Miljøpakken, som forventes behandlet i Stortinget i Finansielle rammer for Miljøpakken Miljøpakkens trinn 1omfatter tiltak innenfor en økonomisk ramme på om lag 5 mrd. kr i en 15-årsperiode. I tillegg kommer belønningstilskudd til kollektivtrafikk på 370 mill. kr for 4- årsperioden Trinn 2 i Miljøpakken forventes avklart i løpet av neste år og er planlagt å gi ytterligere 1,5 mrd. kr i inntekt. I tillegg inneholder finansieringsplanen 0,6 mrd. kr i økte statlige bidrag til stamvegnettet ved senere revisjoner av Nasjonal transportplan. Miljøpakken forventes derfor å ha et omfang på vel 7 mrd. kr når all finansiering er på plass. I tillegg antas at Trondheimsområdet kan oppnå ytterligere belønningstilskudd når gjeldende 4-årsavtale løper ut. De årlige inntektene i tidsperioden framgår av figur 1. De utvidede inntektene i trinn 2 vil medføre at framdriften blir raskere og prosjekter som står bak i køen sikres finansiering. Side 79 av 306

99 Sak 73/11 Figur 1: Inntektsprofil i hele miljøpakkeperioden Miljøpakken: Avklart: 5,5 mrd.kr Uavklart: 1,5 mrd.kr = Totalt : ca. 7 mrd.kr + Belønningsmidler: >370 mill.kr Uavklart: Miljøavgift: 60 mill. kr/år ( ) NTP : 50 mill. kr/år ( ) NTP : 60 mill. kr/år ( ) Belønningsmidler etter 2012 Status Miljøpakken Miljøpakken er etablert med en organisasjon der Trondheim kommune har prosjektledelsen, Planlegging og gjennomføring skjer i nært samarbeid mellom Trondheim kommune, Sør- Trøndelag fylkeskommune og Statens vegvesen. Disse tre etatene er representert i Kontaktutvalget som styrer innsatsen og koordinerer politisk behandling (ordfører, fylkesordfører og leder i styringsstaben i Vegdirektoratet). Den daglige samordningen skjer i et Arbeidsutvalg, og det er etablert samarbeidsgrupper innenfor temaene kollektivtransport, sykkel, trafikksikkerhet, støy og informasjonsarbeid. De store vegprosjektene samordnes med øvrig aktivitet gjennom Arbeidsutvalget. Våren 2011 omfatter Miljøpakken ca 110 prosjekter med en samlet kostnadsramme på ca 400 mill kr. Når det gjelder gjennomførte tiltak i 2010 og resultater i form av trafikkutvikling, viser rådmannen til saksframlegg for formannskapet (sak 21/11). Følgende tiltak vil skje i 2011 (se også : Veganlegg Første etappe av Oslovegen er i gang og ferdigstilles i løpet av Arbeidene med øvre del av Forsøkslia er nylig påbegynt og ventes ferdig i løpet av høsten. (Kostnadsoverslag 25 mill kr forutsettes dekket inn gjennom omdisponeringer på 2011-budsjettet.) E6 Sentervegen Tonstad starter over sommeren 2011 og ferdigstilles Side 80 av 306

100 Sak 73/11 Kollektivtrafikk Signalprioritering gjennomføres i ca 50 lyskryss langs hovedinnfartsårene og sanntids ruteinformasjon innføres på ca 100 holdeplasser i løpet av året. Om lag 80 holdeplasser ombygges for universell utforming. Deler av Prinsenkrysset bygges om som ny hovedholdeplass i sommer, og det bygges kollektivfelt i øvre del av Okstadbakken fram til Bjørndalsbrua (ca 800 m). I løpet av året starter også byggingen av tverrforbindelsen mellom Trondheim sentralstasjon og Ytre basseng (ny hurtigbåtkai). Sykkel Det ferdigstilles 5 strekninger med sykkelveg, 2 strekninger med sykkelfelt og 2 strekninger med gang- og sykkelveg i løpet av året. I tillegg etableres en ny sykkelheis i Brubakken og det legges steinheller tilrettelagt for sykling langs en strekning på Bakklandet. I løpet av sommeren starter også utbyggingen av en tverrforbindelse (sykkelveg m/fortau) til Lade. Trafikksikkerhet Det bygges to fortau og påbegynnes et tredje anlegg i løpet av året. Tre kryss blir signalregulert og to andre kryss blir utbedret på annet vis. 9 fotgjengerfelt blir utstyrt med Safewalk- utstyr (blinkende lys når fotgjengere kommer). Statens vegvesens forslag til statsbudsjett for 2012 Statens vegvesen har sendt på høring sitt forslag til budsjett for Høringsfristen er Hele forslaget finnes på ( Forslag til riksvegbudsjett 2012 ). I budsjettforslaget beskrives særlig kostnadsvekst og utfordringer knyttet til vedlikehold: Riksvegnettet preges av et betydelig forfall, men basert på beregningsmodeller forventer statens vegvesen at vedtatt budsjett for 2011 og forslaget for 2012 vil stanse veksten i forfallet. Budsjettet skisserer forslag innenfor en videreført økonomisk ramme, der rasjonell gjennomføring av vedtatte prosjekter har hovedprioritet. I tillegg skisseres en opptrappingsramme med en økning på 1 mrd kr totalt på landsbasis. Det foreslås at tilleggsrammen eventuelt prioriteres til investeringer. Budsjettforslaget omfatter følgende tiltak innenfor Miljøpakken i Trondheim: E6 Sentervegen Tonstad: 95 mill kr (bompenger) Rv 706 Sluppen Stavne: 109 mill kr (bompenger) E6 Grilstadtunnelen: 6,4 mill kr (statsmidler) Sykkelnett: 31,0 mill kr (14,8 mill kr statsmidler pluss 16,2 mill kr bompenger) Utbedring ulykkespunkt: 15,7 mill kr (10,4 mill kr statsmidler pluss 5,3 mill kr bompenger) Gatebrukstiltak: 10,7 mill kr (bompenger) Kollektivtiltak : 26,6 mill kr (statsmidler) Støytiltak: 3,6 mill kr (statsmidler) Planlegging: 13,7 mill kr (3,2 mill kr i statsmidler og 10,5 mill kr i bompenger) I tillegg foreslås 730 mill kr (160 mill kr i statsmidler og 570 mill kr i bompenger) til E6 Nidelv bru Grilstad). Side 81 av 306

101 Sak 73/11 Ved en økning av statlig ramme foreslås tilleggsbevilgninger til E6 Trondheim Stjørdal på 54,6 mill kr (inkl Grilstadtunnelen), med tilsvarende reduksjon i bompenger. Dessuten foreslås en økning på 5 mill kr til sykkeltiltak i Trondheim og 3,6 mill kr til økt innsats mot støy. Rådmannen vil peke på at statlige midler til Grilstadtunnelen ikke inngår i Miljøpakken, slik det er forutsatt i budsjettforslaget. Disse midlene bør heller knyttes til prosjektet E6 Trondheim Stjørdal. Rådmannen slutter seg til en eventuell økning når det gjelder sykkel- og støyinnsatsen. Når det gjelder øvrige tilleggsmidler, er det diskutert med Statens vegvesen om disse kan prioriteres til E6 Jagtøyen Tonstad. Her er det stort behov for statlig deltakelse i spleiselaget for å realisere strekningen. Økte kostnadsoverslag understreker behovet for statlig medfinansiering. Statens vegvesen opplyser at det pr i dag er formelle grunner som forhindrer en slik mulig omdisponering i 2012, fordi E6 Jagtøyen Tonstad først må klareres som et prosjekt der statsmidler skal inngå. Dette bør da sikres i forbindelse med nærmeste revisjon av Nasjonal transportplan. Finansieringsrammer og prosjekter i Miljøpakken 2012 Nedenfor gis først en nærmere oversikt over forventede økonomiske rammer for 2012, der tallene fra Statens vegvesens budsjettforslag er lagt inn når det gjelder statlige midler (Grilstadtunnelen er holdt utenfor). I forslag til statsbudsjett inngår disponering av 246,7 mill kr bompenger, mens det i tabellen under er antatt en ramme på 251 mill kr som realistisk inntekt. Belønningsmidlene inngår ikke i Miljøpakken, men innsatsen skal samordnes med Miljøpakketiltakene, og belønningsmidlene omtales derfor også her. Tabell 1: Stipulert finansiell ramme for tiltak i 2012 (2012-kroner) Ramme Finansieringskilde (mill. kr) Statlige midler 58,6 Fylkeskommunale midler 41,3 Kommunale midler 10,3 Bompenger 251 Belønningsmidler 110 SUM 471,2 Kommentar Beløpet er netto (driftsutgifter ca 20 mill kr) Forutsetningen om kommunalt og fylkeskommunalt delbidrag framgår av St.prp. nr 85 ( ). Det kommunale bidraget i 2012 foreslås å komme fra Kollektivfondet (2,9 mill kr) og investeringsmidler til holdeplasstiltak (0,5 mill kr) og trafikksikkerhetstiltak (6,9 mill kr). Rådmannen har her forutsatt at det kommunale bidraget indeksreguleres på samme måte som statlige og fylkeskommunale midler. Det eksisterer ulike grader av bindinger innenfor de ulike budsjettmidlene. Statlige, kommunale og fylkeskommunale midler benyttes primært innenfor egne ansvarsområder. Side 82 av 306

102 Sak 73/11 Belønningsmidlene skal benyttes til bedring av kollektivtilbudet, og bruken er delvis fastlagt i fireårig avtale mellom Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Samferdselsdepartementet. Foreløpig er det bare belønningsmidler som er benyttet til driftstiltak. Spørsmålet om bompenger kan benyttes til drift av kollektivtransport er tatt opp i forbindelse med tilleggsproposisjonen om bruk av bompengemidler i Hvis dette ikke godkjennes, må det vurderes andre løsninger for finansiering av driftstiltak. En mulighet er ytterligere lån av belønningsmidler for seinere tilbakebetaling fra bompenger. Endelig avklaring når det gjelder bruk av bompenger til driftstiltak må forutsettes å skje når trinn 2 i Miljøpakken behandles i Stortinget i Totalt er det forutsatt at 20 % av midlene i Miljøpakken skal gå til kollektivtrafikk (belønningsmidler i tillegg). For 2012 vil dette si 72,2 mill kr i tillegg til belønningsmidler på 110 mill kr. Det er likevel viktig å vurdere denne fordelingen over tid, i og med at det vil bli behov for større investeringsrammer til kollektivtrafikk enkelte år når planavklarte prosjekter foreligger. Midler til vedtatte prosjekt som ikke ferdigstilles i løpet av inneværende år forutsettes overført til For 2012 diskuteres da bare nye prosjekter og prosjekter som tidligere ikke er fullfinansiert. Tabell 2: Forslag til rammer for Miljøpakketiltak i 2012 TILTAK E6 sør Sluppen Oslovegen Nedre Forsøkslia Gatebrukstiltak i Midtbyen Kollektivtiltak Sykkeltiltak Trafikksikkerhet Støytiltak Planlegging, informasjon Mobilitetsrådgivning Ramme (mill. kr) ,3 158, ,5 20,9 3 Kommentar Tonstad - Sentervegen Jernbanekryssing Stavne Utbedring i kryssområde m.m Trafikkomlegging, gateombygging Se prosjektoversikt i figur 3 Se prosjektoversikt i figur 4 Se prosjektoversikt i figur 5 SUM 471,2 Nedenfor gis en nærmere omtale av programområdene og en del større prosjekter. Vegprosjekter E6 sør Første oppstart på E6-utbyggingen vil være sørgående kollektivfelt i Okstadbakken fram mot Bjørndalsbrua. Strekningen Tonstad til nytt kryss med Sentervegen er planlagt med byggestart i september 2011 og ferdigstillelse Totalkostnaden for denne parsellen er anslått til 439 mill. kr, og for 2012 foreslås disponert 95 mill kr i bompenger. Side 83 av 306

103 Sak 73/11 Endelige prioriteringer av videre utbygging vil skje gjennom stortingsbehandling av trinn 2 i Miljøpakken. For å opprettholde framdriften, er det nødvendig å sette i gang prosjektering av E6 Sentervegen Klett, samt parallell regulering og prosjektering av gang- og sykkelveg langs Heimdalsvegen, slik at disse to anleggene er klare til utbygging fra Oppstart prosjektering av parseller nevnt ovenfor vil utløse et behov for 42 mill kr i For gang-/sykkelvegen vil prosjekteringskostnadene være ca 7 mill kr, og for E6 Klett - Sentervegen 35 mill kr. Det foreslås at dette ressursbehovet dekkes gjennom midlertidig omdisponering av tilgjengelige Miljøpakkemidler, primært fra vedtatte prosjekter der bygging ikke vil realiseres i 2012 på grunn av planframdrift. Dette representerer dermed en binding for tildeling av prosjektmidler i 2013 til tilbakebetaling av de omdisponerte midlene. Sluppen Oslovegen Delprosjekt jernbanekryssing Stavne omfatter deler av Oslovegen fra Marienborg til og med kryssing av jernbanen ved Stavne. Strekningen er regulert med plan vedtatt i Prosjektet vil sikre at også høye lastebiler kan passere under jernbanen (i dag er det høydebegrensninger). Videre vil gang-/sykkelvegnettet opparbeides, og en farlig planovergang på Stavne vil bli sanert. Byggingen er i gang og forventes avsluttet høsten Totalkostnaden er beregnet til 210 mill kr, og i 2012 foreslås 109 mill kr i bompenger til utbygging. For resten av strekningen Sluppen Stavne, inkludert ny Sluppen bru, vil rådmannen komme tilbake med planforslag og framdriftsplan for anlegget. Kommunedelplanen for området legges fram for behandling før sommeren Side 84 av 306

104 Sak 73/11 Nedre Forsøkslia Det er behov for utbedringer i kryssområdet Gammellina Forsøkslia, der det er fare for masseutglidning. For 2012 foreslås satt av 6 mill kr til utbedring i tråd med regulert løsning for ny veg i området (det vil si en mer kostnadskrevende utbedring enn et rent reparasjonsarbeid). Videre utbygging av nedre del av Forsøkslia må vurderes i forbindelse med seinere handlingsprogram. Gatebrukstiltak i Midtbyen Til sammen foreslås satt av 10,3 mill kr til gatebrukstiltak i Realiseringen av gatebruksplanen for Midtbyen startet da Nordre Avlastningsveg åpnet 27. mai 2010, og flere tiltak er igangsatt og forventes gjennomført i I 2012 foreslås det satt av ytterligere midler til nytt kollektivknutepunkt i Prinsenkrysset, inkludert videreføring av trikken fra dagens endeholdeplass. Ombygging av Prinsenkrysset er finansiert under kollektivtiltak, selv om dette i vesentlig grad er et gatebrukstiltak for å frigjøre Torvet til annen bruk i henhold til vedtatt gatebruksplan. Opparbeiding av Olav Tryggvasons gate til Miljøgate er vedtatt utsatt i påvente av reguleringsplan for parkeringskjeller. I 2012 foreslås det avsatt ressurser til omlegging av trafikksystemet (signalanlegg, ombygging av gatenett på Ila og i Munkegata). I tillegg er det behov for prosjekteringsmidler til utbedring av Kongens gate. Her må det avklares hvor mye som må gjøres med fundamentering osv i hele gatetverrsnittet, i tillegg til å fornye skinnegangen. Selve ombyggingen av Kongens gate vil dermed først kunne skje i Inntil en omfattende ombygging skjer, blir det nødvendig med årlige reparasjoner i Kongens gate. Tiltakene i Kongens gate vil være hensiktsmessige å gjennomføre før Sandgata kan opparbeides som kanalpark i tråd med gatebruksplanen. Rådmannen vil påpeke at foreslått framdrift av prosjektene i Kongens gate og Sandgata er basert på at trikkeutbedringer skjer i tråd med vedtatt gatebruksplan, det vil si med trasé i Kongens gate. Det vises til sak om Bybaneutredning og valg av langsiktige kollektivløsninger som er fremmet til politisk behandling våren Byutviklingskomitéen vedtok i sitt møte blant annet følgende: Framtidig trasévalg mellom Skansen og Olav Tryggvasons gate vurderes i sammenheng med øvrige trafikkstrømmer i området. Mobilitetsrådgivning Ressurser til påvirkningsarbeid og etablering av mobilitetsrådgivning finansieres gjennom belønningsmidlene. Mobilitetsrådgivning vil dreie seg om å få enkeltpersoner og bedrifter til å endre reisevaner i mer miljøvennlig retning, og omfatter dermed også stimulering til gange og sykling. Etablering av grønn reiserådgiver skjedde høsten 2010, og 2011 er første ordinære driftsår. For 2012 foreslås avsatt 3 mill kr til tiltaket. Dette skal dekke inntil to årsverk, rådgiverens lønn, pluss tjenester leid av andre deltakere i Miljøpakken. Øvrige kostnader skal dekke tilbud om reisevaneundersøkelser til private og offentlige virksomheter, og evaluering av tiltak. I tillegg skal det gjennomføres holdningskampanjer. Side 85 av 306

105 Sak 73/11 Kollektivtiltak Kollektivtiltakene framgår av figur 3. Det er foreslått å sette av 158,5 mill. kr til investering, drift og planlegging i Flere av disse tiltakene inngår i avtalen om belønningstilskudd, der rammen for 2012 er 110 mill kr. Rådmannen viser for øvrig til sak om framkommelighetstiltak for kollektivtransport, som ble behandlet i formannskapet (sak 384), og sak om bybaneutredning og valg av langsiktige kollektivløsninger som fremmes for bystyret i løpet av våren I sistnevnte sak foreslås følgende hovedstrategi for kollektivtransport i Trondheim: Trondheim kommune anbefaler at kollektivsatsingen baseres på et høystandard busstilbud med høy framkommelighet og frekvens på hovedrutene, miljøvennlig og universelt utformet materiell, og god kvalitet på holdeplasser og informasjon. Høystandard bussløsninger er i Trondheim kalt Superbuss, og foreslås å omfatte en pakke av tiltak: Kjørevegen: Meget god framkommelighet, egne felt der det er kapasitetsmessig behov og fysisk mulig, signalprioritering, jevn kjøreveg, høye krav til vedlikehold Holdeplasser: Universell utforming, romslige leskur, fortausvarme på sentrale holdeplasser, godt vintervedlikehold, sanntids ruteinformasjon, sykkelparkering på utvalgte holdeplasser Bussen: Høy komfort, universell utforming, sanntids ruteinformasjon, lave utslipp/miljøvennlig drivstoff, leddbusser ved behov for høy kapasitet Billettering: Billettkjøp utenfor bussen (kort, SMS, automater), kortlesere i to dører. Kollektivsystem: Et nett av hovedruter som dekker viktige bolig- og arbeidsplasskonsentrasjoner. 70 % av befolkningen bør ha en Superbuss-holdeplass innenfor 5 minutters gangavstand. Avganger hvert 10. minutt i rush på hovedruter. Bedre samordning som gir avgang hvert 3. minutt i kollektivbuen. Omgivelsene arealbruk, knutepunkt: Trafikksikre og gode gangforbindelser til holdeplasser. Bedre omstigningsmuligheter gjennom effektive knutepunkter og terminaler. Trondheim er allerede i gang med satsinger innenfor disse områdene, og prioriteringene for tiltak i 2012 forslås også gjort i tråd med disse kriteriene. Flere større investeringstiltak for kollektivtransporten må gjennom regulering og nærmere planlegging før utbygging. Det kan derfor bli nødvendig med større ressurser til kollektivtiltak i en periode om ca 3-10 år, avhengig av planframdrift. Når det gjelder satsing på driftstiltak, bør det tas hensyn til dette behovet for å bygge opp ressurser til større satsinger. Totalt i Miljøpakken skal 20 % av ressursene gå til kollektivtiltak (belønningsmidler kommer i tillegg). Side 86 av 306

106 Sak 73/11 Kollektivtiltak 2012 mill. kr Drift Bytakst og redusert periodekortpris 30 Utvidet rutetilbud fra Økt frekvens/nye ruter Tilskudd gass-/hybridbusser 14 Sum drift 74 Investering mill. kr 1) Gassfyllingsanlegg Sandmoen 17 2) Trikk infrastruktur 15 3) Prinsenkrysset inkl trikk 24 4) Holdeplasstiltak inkl universell utf. 18 5) Innfartsparkering 3 6) Kollektivrampe til Flatåsen 3,5 Planlegging/utredning mill. kr 7) Prosjektering Reppe Vikåsen 3,0 8) Framkommelighetsanalyse rute 46 0,5 9) Terminal Tiller 0,5 Sum investering og planlegging 84,5 1 Prosjekter som gjelder større deler av byområdet er ikke kartfestet Totalsum kollektivtiltak 158,5 Figur 3: Forslag til kollektivtiltak med nye bevilgninger i (Her vises ikke prosjekt som er fullfinansiert tidligere år) Takster og økt rutetilbud Til sammen foreslås benyttet 74 mill kr til driftsrettede tiltak i 2012 (inkludert til miljøvennlig materiell). Vedtak i bystyre og fylkesting fra juni 2011 om redusert periodekortpris og utvidet bytakstsone til deler av nabokommunene er stipulert å koste 30 mill kr årlig. Driftstiltakene for øvrig er i hovedsak tråd med det som er skissert i avtalen om belønningsmidler. Utvidet rutetilbud fra (20 mill kr) er en videreføring av opptrappingen høsten Posten Økt frekvens/nye ruter (10 mill kr i 2012) er ikke endelig spesifisert. Det anbefales at midlene inngår i satsingen på økt rutetilbud som foreslås i rapporten om langsiktig rutestruktur for Trondheimsregionen som framlegges i løpet av våren Rådmannen vil peke på at det over tid er svært vanskelig å anslå reelle kostnader knyttet til økt rutetilbud. Tilbudsøkningen fra 2008 og seinere år integreres etter hvert i det ordinære tilbudet, som også stadig er i utvikling. Det må også påpekes at det generelt er en kostnadsvekst i kollektivtransporten som vil medføre stadig økende tilskuddsbehov, dersom man ikke velger å øke inntektene i tråd med prisindeksen. For er det usikkerhet knyttet til om statlige myndigheter godkjenner bruk av bompenger til driftstiltak. (Dette forventes avklart i forbindelse med behandling av en egen Side 87 av 306

107 Sak 73/11 tilleggsproposisjon til Stortinget våren 2011.) En langsiktig løsning for finansiering av driftsmidler må avklares endelig gjennom trinn 2 i Miljøpakken. Hybrid og gassbusser Fra høsten 2011 kommer 122 nye gassbusser. I tillegg startet kjøring med 41 gassbusser og 10 hybridbusser høsten Totale ekstrakostnader er anslått til å bli ca 14 mill kr årlig til drift av disse. Det skal dessuten etableres et gassfyllingsanlegg på Sandmoen, og investeringskostnadene er stipulert til 17 mill kr. Trikk Når det gjelder trikken, er det tidligere synliggjort et behov for betydelige ressurser til å ta igjen etterslep og for nødvendig fornyelse. Det vises til formannskapssak 08/17384, sist behandlet Spørsmålet om oppgradering av trikken og investeringer i nyanlegg er tatt opp i forbindelse med utredningen av mulige bybaneløsninger. Rådmannen har i saken pekt på at videre trikkesatsing bør vurderes finansiert gjennom Miljøpakken. Det foreslås 15 mill kr til trikkens infrastruktur (drift/vedlikehold/oppgradering) i (I 2011 ble bevilget 11 mill kr). Dette er betydelig mindre enn Norconsults rapport Kartlegging av standard og utbedringsbehov for trikken i Trondheim peker på som behovet. I henhold til rapporten er etterslepet og fornyelsesbehovet i størrelsesorden 180 mill. (2008-)kroner frem til Det fordeler seg på ca. 90 mill. kroner i etterslep pr. 2008, og 90 mill. kroner i fornyelsesbehov i perioden Ansvaret for å inngå avtaler om trikkedrift er nå overført AtB, mens Trondheim kommune har en avtale med Gråkallbanen om leie av infrastruktur. Det er mest rasjonelt at de økonomiske avtalene for trikkedriften, både når det gjelder rutetilbud og vedlikehold/drifting/oppgradering av infrastrukturen, håndteres samlet av AtB. (Dette forutsetter en egen avtale mellom Trondheim kommune og AtB.) Prinsenkrysset Prinsenkrysset skal etableres som et nytt knutepunkt for kollektivtrafikken, og det legges opp til høy standard på holdeplassområdet, blant annet med fortausvarme og høy standard på informasjon. Byggestart er planlagt sommeren 2011, med etablering av holdeplassområdene i Prinsens gate sør for Prinsenkrysset. Videre gjennomføring kan først skje i 2012, og permanent åpning av Torvet for fotgjengere kan etter planen skje fra sommeren Kostnadene for Prinsenkrysset kan i følge et kostnadsoverslag fra april 2011 komme opp i 45 mill kr. Tidligere er det avsatt 10 mill kr til Prinsenkrysset I tillegg kommer trikkeutbygging på anslagsvis mill kr (ennå ikke detaljert beregnet). Det er tidligere vedtatt i gatebruksplanen at trikken skal føres fram til et samlet kollektivknutepunkt i Prinsenkrysset, og det er ønskelig at dette gjennomføres sammen med resten av prosjektet i I budsjettforslaget for 2012 foreslås satt av 24 mill kr til Prinsenkrysset. Det må da jobbes videre med kostnadsoverslag for om mulig å redusere ressursbruken, uten at ambisjonene om en superbusstandard forlates. Det er også behov for å se kostnadene i sammenheng med de foreslåtte postene gatebrukstiltak og infrastruktur trikk. Dersom det må settes av økte ressurser, forutsetter rådmannen at dette sikres gjennom bevilgninger i 2013, og at forbruket i 2012 lånes midlertidig fra andre budsjettposter. Forslaget om etablering av trikk i det nye knutepunktet i 2012 er basert på at trikketraséen vestfra fortsatt skal gå i Kongens gate, i tråd med vedtatt gatebruksplan. Det vises til sak om Bybaneutredning og valg av langsiktige kollektivløsninger som er fremmet til politisk behandling våren Side 88 av 306

108 Sak 73/11 Holdeplasstiltak Her foreslås fortløpende oppgradering av holdeplasser på kommunalt og fylkeskommunalt vegnett, særlig med vekt på universell utforming. I tillegg til foreslått Miljøpakkebidrag på 18 mill kr (10 på kommunal veg og 8 mill på fylkesveg) kommer statlig bidrag fra tilskuddsordningen for økt tilgjengelighet. Innfartsparkering Det er gjennomført kartlegging og statusvurdering av eksisterende tilbud om innfartsparkering. Tidlig i 2011 er det gjennomført flere strakstiltak for å legge til rette for økt trafikk som følge av takstreduksjoner i regionen. Sør-Trøndelag fylkeskommune arbeider videre med tilrettelegging og leieavtaler i flere områder i nabokommunene. Det foreslås satt av til sammen 3 mill kr til innfartsparkering i De mest aktuelle prosjektene er knyttet til utvidelser av eksisterende anlegg i Skaun og Melhus. Kollektivrampe til Flatåsen Det foreslås en sluttfinansiering på 3,5 mill kr til bygging av en kollektivrampe fra Ytre Ringveg til Nedre Flatåsen. Prosjektet samordnes med en ombygging av krysset med Kongsvegen, som i dag har mange ulykker (trafikksikkerhetstiltak). Tidligere er finansiert 5 mill kr til prosjektet. Byggestart vil avhenge av behovet for regulering. Framkommelighetstiltak rute 5 Det er utarbeidet en analyse av framkommeligheten på rute 5 (som er den ruta i Trondheim som har flest passasjerer) mellom Samfundet og Moholt. Tiltak for bedre framkommelighet, blant annet strekninger med kollektivfelt, er behandlet i formannskapet januar 2011 og følges opp gjennom videre planlegging. Tidligere avsatte midler er mer enn tilstrekkelig til den aktiviteten som skal skje i 2012 (til sammen 15 mill kr er bevilget tidligere). Bygging forventes å starte opp i 2013, i første rekke for kollektivfelt Jonsvannsvegen og i Christian Fredriks gate. Begge prosjektene må samordnes med sykkeltiltak. Framkommelighetsanalyse rute 46 Arbeidet med å øke hastigheten på hovedrutenettet foreslås videreført i 2012 gjennom oppfølging av framkommelighetsanalyse på strekningen Tillerbyen Pirterminalen. Prosjektet starter opp høsten 2011 og foreslås med et budsjett på 1,2 mill kr, hvorav 0,5 mill kr i Tillerterminalen Prosjektet om langsiktig rutestruktur foreslår å utvikle en terminal i Tillerbyen for omstigning (særlig) mellom region- og byruter. Det er behov for å se på mulig utforming av et knutepunkt som eventuelt må legges inn i kommunedelplan og reguleringsplan for kjøpesenterområdet. Det foreslås 0,5 mill kr til planlegging i Reppe Vikåsen Reguleringsplanlegging for ny bussveg er startet opp våren For 2012 foreslås satt av 3 mill kr til detaljplanlegging og prosjektering, med sikte på mulig byggestart i Sykkeltiltak Det foreslås å sette av 35 mill. kr til sykkeltiltak i Innenfor de avsatte rammene blir det dermed mulig å prioritere tiltak til og med nr 12 på listen i figur 4. Side 89 av 306

109 Sak 73/11 De fleste tiltakene bygger opp under foreslått hovednett for sykkel i transportplanen fra Følgende satsingsområder foreslås for 2012 og videre: - Hovedrute sørfra til Midtbyen ferdigstilles - Utbedring hovedrute fra Byåsen til Midtbyen - Utvikling av hovedrute fra Brøset til Midtbyen - Tiltak i Midtbyen Det største enkeltprosjektet som foreslås i 2012 er sykkelløsning i Dybdahls veg. Prosjektet har en anslått totalkostnad på 30 mill kr. Dette foreslås dekket opp med 10 mill kr i sykkelmidler for 2012, 5 mill kr sykkelmidler avsatt i 2011, 5 mill kr i støymidler. Restfinansieringen må avklares i budsjettet for I blir det behov for ytterligere finansiering av tverrforbindelsen for sykkel på Lade. Det vises til formannskapssak 277/09 Plangjennomføring Lade Leangen. Finansiering og tiltakshaveransvar. Reguleringsplanen ble vedtatt i januar 2011, og detaljprosjektering pågår. Tidligere er bevilget 14 mill kr til tiltaket i 2010, og det er behov forytterligere ca 13 mill kr. Det foreslås at disse midlene midlertidig omdisponeres fra vedtatte prosjekter som ikke forventes fullført i 2012 på grunn av planframdrift, primært sykkelbru over Bjørndalen. Denne løsningen representerer dermed en binding i handlingsprogram for 2013, men belaster ikke 2012-budsjettet. Sykkelsatsingen framover vil bli forankret i en sykkelstrategi som skal omfatte både informasjonsarbeid, vedlikeholdsstrategi og revidert hovedsykkelnett. Størsteparten av hovednettet er som nevnt fastlagt, men det er behov for å drøfte trasévalg østover fra sentrum. I tillegg til løsning i Innherredsvegen, vurderes løsninger i sidegatene og langs jernbanetraséen. For sykkelsatsingen vil det være viktig å sikre tilstrekkelige midler til drifting. I 2011 er det fra de STFK, SVV og TK til sammen prioritert 3 mill kr til bedre vintervedlikehold fra ordinære budsjetter utenom Miljøpakkemidler. En slik permanent satsing bør vurderes i Miljøpakkens trinn 2. Side 90 av 306

110 Sak 73/ tiltak sykkel Bevilgning Nr. Prosjekt mill.kr. 1 Bynesvegen Fagervika Høvringen. 0,5 Planlegging 2 Innfart fra øst planlegging Planlegging 3 Brøsettraseen (inkl. sykkelheis Blussev.?) 2 Planlegging/Bygging 4 Utvidet undergang TEAB/utretting av 4,0 kurve. Planlegging/bygging 5 Ny gang- og sykkelbru Bratsbergvegen. 3 Bygging 6 Innfart fra sør, Samfunnet - Bispegate, 2 Planlegging/bygging (+ kollektivtiltak) 7 Dybdahls veg sluttfinansiering. 10 Bygging (eksll. støyskjermer) 8 Klæburuta v/rundkjøring SP Andersensv. 1,5 Planlegging/bygging 9 Klæburuta, Klostergata - Strindvegen. 1,5 Planlegging/bygging 10 Byåsveien. Byåsenruta eksl. Ila (38,6-5 6,1) 11 Oslovegen v/stavne 2. byggetrinn. 1 Planlegging 12 Tiltak Midtbyen. 3,5 Planlegging/bygging 13 Ferdigstillelse sykkel Ila. 2 Bygging+ bidrag kollektiv 14 Jonsvannsvegen ved Moholt. 2 Planlegging/bygging (+ kollektivtiltak) 15 Sluppenvegen. Planlegging/bygging 2 (Delfinansiering via privat utbygger) 16 Jarlevegen. Planlegging/bygging 2 43 Figur 4: Forslag til sykkeltiltak i 2012 (til og med tiltak nr 12) Trafikksikkerhet Trafikksikkerhetstiltakene har tradisjonelt bestått av en rekke mindre tiltak. Et hovedutgangspunkt for prioriteringene er gjeldende trafikksikkerhetsplan. Det pågår en revisjon av denne, og arbeidet har inkludert en medvirkningsprosess overfor skolene i Trondheim. Systematiske analyser av ulykkespunkter vil være svært viktig i det videre planarbeidet Side 91 av 306

111 Sak 73/11 Trafikksikkerhetstiltak 2012 Nr Tiltak Mill kr 1 Smedbrua, 2,5 gang/sykkelbru, tilleggsfinansiering 2 Uglavegen, 3,1 fortau, tilleggsfinansiering 3 Ringvålvegen, 6,0 fortau, tilleggsfinansiering 4 Vegmesterstien, 0,5 fortau, delfinansiering 5 Byåsen butikksenter-ferista barnehage, 2,1 fortau, delfinansiering 6 Byåsvegen - Leirbruvegen, 2,0 signalregulering 7 Buenget, 0,4 fortau, planleggingsmidler 8 Bratsbergvegen/Bård Iversens veg, 0,4 kryssutbedring, planleggingsmidler 9 Søbstadvegen Ditlev Bloms veg, 0,4 fortau, planleggingsmidler 10 Innherredsvegen ved Saxenborg allé, 1,0 signalregulering av gangfelt 11 Hans Finnes gate, fortau, 0,4 planleggingsmidler 12 Utleirvegen kryss m Venusv. og Bakliv., 1,5 kryssutbedring 13 Østre Rosten/Ole Ross veg, 2,0 signalregulering Diverse mindre tiltak 2,7 Sum 25,0 Figur 4: Forslag til trafikksikkerhetstiltak i 2012 Det foreslås prioritert tiltak for 25 mill kr til trafikksikkerhetstiltak i I tillegg kommer midler fra Aksjon skoleveg, der vi foreløpig ikke vet hvilken tildeling Trondheim kan forvente. (Miljøpakkemidler forutsettes å dekke kommunale egenandeler i Aksjon skolevegprosjekter.) For 2012 foreslås følgende hovedfordeling: - Opparbeidelse av fortau og gangveger: 16,0 mill kr - Sikring av kryssingspunkter: 6,9 mill kr - Andre tiltak (fartsdempende tiltak, diverse mindre tiltak) 2,1 mill kr. Av større tiltak nevnes: - Ringvålvegen: her foreslås satt av 6,0 mill kr til bygging av fortau langs Ringvålvegen fra Leinbakkan mot Hestsjøen (lengde ca 400 m). Tidligere er bevilget 2,5 mill kr til prosjektet. - Uglavegen: Opparbeiding av fortau med en bredde på 3,0 m langs hele strekningen fra Gamle Osloveg til Vetle Vislies veg. Her foreslås satt av 3,1 mill kr fra budsjettet. Det tas sikte på ferdigstillelse i løpet av Side 92 av 306

112 Sak 73/11 Støytiltak Det foreslås satt av 8,5 mill kr støyskjermingstiltak i 2012-budsjettet. Midlene foreslås prioritert til følgende prosjekter: Prosjektering og utførelse av støyskjermingstiltak Basert på tidligere kartlegginger foreslås prioritert 3 mill kr til etablering av støyskjermer ved E6 Kroppan bru og nedre deler av Okstadbakken. (I tillegg kommer 1 mill kr i overførte midler fra 2011.) Det vil her være behov for tosidig skjerming og til sammen 2500 m støyskjerm. Prosjektet har en totalkostnad på 37,5 mill kr. Det er rekkefølgekrav om etablering av støyskjerming i Dybdahls veg i forbindelse med etablering av gang-/sykkelanlegg. Det foreslås satt av 4,4 mill kr i støymidler i (I tillegg kommer 0,6 mill kr i overførte midler fra 2011.) Kartlegging og utformingsprogram En ny støykartlegging i Trondheim startes opp i 2011 og vil fullføres i Denne vil gi grunnlag for et handlingsprogram for innsatsen de neste årene. I tillegg foreslås gjennomført et designprogram for utforming av støyskjermingstiltak. Til sammen utgjør disse postene pluss planlegging/administrasjon 1,1 mill kr. Planlegging og informasjon Manglende planavklaring vil fortsatt være en begrensende faktor for prosjektering og gjennomføring av tiltak de nærmeste åra. Det er derfor et stort behov for å følge opp planlegging i Videre vil informasjonsvirksomhet også bli en viktig utfordring i Totalt foreslås avsatt 20,9 mill. kr til informasjon, utredning og planlegging. Dette inkluderer omfattende planleggingsoppgaver på de store vegprosjektene (jf avsnitt om forslag til riksvegbudsjett). Videre arbeid med Miljøpakken Samferdselsdepartementet har i stortingsproposisjon nr 85 ( ) opplyst at Stortinget vil få trinn 2 i Miljøpakken til behandling når nødvendige avklaringer foreligger. Trinn 2 skal inneholde en helhetlig plan og endelige prioriteringer av prosjekt og tiltak i miljøpakken. Det er stilt krav om at Miljøpakken skal underlegges ekstern kvalitetssikring (KS1) i trinn 2. Departementet legger til grunn at denne prosessen skal ta utgangspunkt i de utredningene som alt er gjennomført. I tillegg vil det være nødvendig å gjennomføre enkelte tilleggsutredninger. Tilleggsutredningene bør fokusere på konkrete kollektiv-, trafikksikkerhets- og miljøprosjekt og vurdere disse i forhold til kostnader, gjennomføring og nytte. Også de driftstiltakene som foreslås finansiert med bompenger bør inngå i utredningen (kollektiv og sykkel er mest aktuelt). Det er også bedt om en analyse av restriktive tiltak for å oppnå ønsket transportmiddelfordeling. I tillegg er det i avtalen om belønningstilskudd tatt inn et krav om at en plan for utbygging av superbuss i Trondheim utredes i forbindelse med KS1 for Miljøpakke Trondheim. Side 93 av 306

113 Sak 73/11 Rådmannen tar sikte på å komme tilbake med en sak om avklaring av rammene i trinn 2, samt en helhetlig og langsiktig plan for tiltak i henhold til disse i løpet av andre halvår i Rådmannen vil også i løpet av høsten 2011 legge fram en evaluering av Miljøpakkens første periode. Konklusjon Rådmannen anbefaler at Bystyret gir sin tilslutning til de tiltakene som foreslås gjennomført i Miljøpakken/belønningsordningen i Det anbefales at Trondheim kommune slutter seg til hovedsatsingene i forslag til riksvegbudsjett for 2012, med betydelig vekt på drift og vedlikehold for å ivareta trafikksikkerhet og framkommelighet. Budsjettforslaget viser at det er klart behov for opptrapping av statlige midler til samferdsel. Rådmannen vil peke på at statlige midler til Grilstadtunnelen ikke bør anses som en del av bidraget til Miljøpakken, men heller knyttes til prosjektet E6 Trondheim Stjørdal. Rådmannen i Trondheim, Einar Aasved Hansen kommunaldirektør Henning Lervåg prosjektleder Miljøpakken Side 94 av 306

114 Sakspapirer for Bystyret Saksnr.: Utvalg Møtedato 229/10 Formannskapet /10 Byutviklingskomite /10 Bystyret /11 Formannskapet /11 Byutviklingskomite /11 Bystyret ERFARING MED BRUK AV PIGGDEKK I TRONDHEIM ETTER AVVIKLINGEN AV GEBYRORDNINGEN. STATUS FOR SESONGEN 2010/2011 OG VIDEREFØRING Arkivsaknr. 09/49258 Saksbehandler: Tore Berg Møtedato: Møtesaksnr. 74/11 Saken sendes bystyret med følgende INNSTILLING: 1. Bystyret tar orienteringen om vintersesongen 2010/2011 uten piggdekkgebyr til etterretning. 2. Bystyret vedtar at dekkrefusjonsordningen videreføres fram til etter samme prinsipper som forrige sesong. Ordningen omfatter bileiere bosatt i Trondheim, bileiere som studerer i Trondheim og bileiere som bor i annen kommune og jobber i Trondheim. 3. Bystyret slutter seg til foreslått bidrag fra piggdekkfondet til økt vinterdriftstandard på kommunalt vegnett 4. Det har blitt bedre byluft i Trondheim fra 1990-tallet og fram til Bystyret ber om at Vegdirektoratet ikke gjeninnfører piggdekkavgift i Trondheim før det gjennom målinger fastslås at luftkvaliteten er vesentlig forverret over tid 6. Trondheim kommune skal arbeide aktivt for å motivere bilistene til å kjøre piggfritt 7. Luftkvaliteten skal overvåkes kontinuerlig, og arbeidet med renhold av vegbanen samt støvdempende tiltak må holdes på et høyt nivå. Saksordfører: Roar Aas (Ap) Møteinnkalling, Bystyret,

115 Sak 74/11 Saksprotokoll Utvalg: Byutviklingskomite Møtedato: Sak: 21/11 Resultat: Behandlet Arkivsak: 09/49258 Tittel: ERFARING MED BRUK AV PIGGDEKK I TRONDHEIM ETTER AVVIKLINGEN AV GEBYRORDNINGEN. STATUS FOR SESONGEN 2010/2011 OG VIDEREFØRING Behandling: Sigmund Ofstad (FrP) foreslo: Bystyret vedtar at det ikke er aktuelt å gjeninnføre piggdekkavgift i Trondheim. Torleif Hugdahl (SV) Foreslo på vegne av SV og MDG nytt pkt 4: Bystyret ber Vegdirektoratet gjeninnføre piggdekkavgift i Trondheim fra og med piggdekksesongen 2011/2012. Terje Norddal (V) foreslo: Piggdekkavgiften vurderes gjeninnført hvis pikkdekkandelen synker under 70%. Roar Aas (Ap) foreslo: 1.Det har blitt bedre byluft i Trondheim fra 1990-tallet og fram til Bystyret ber om at Vegdirektoratet ikke gjeninnfører piggdekkavgift i Trondheim før det gjennom målinger fastslås at luftkvaliteten er vesentlig forverret over tid. 3.Trondheim kommune skal arbeide aktivt for å motivere bilistene til å kjøre piggfritt. 4.Luftkvaliteten skal overvåkes kontinuerlig, og arbeidet med renhold av vegbanen samt støvdempende tiltak må holdes på et høyt nivå. Votering: Forslaget fremmet av Ofstad fikk 3 stemmer (1 DEM 2FrP) og falt Forslaget fremmet av Hugdahl fikk 2 stemmer (1SV, 1MDG) og falt Forslaget fremmet av Norddal fikk 1stemme (1V) og falt Forslaget fremmet av Aas, pkt 2, fikk 9 stemmer (2H, 1Sp 6 Ap) og ble vedtatt Forslaget fremmet av Aas, pkt 1,3 og 4 fikk 10 stemmer (2H, 1Sp, 1MDG, 6Ap) og ble vedtatt. Innstillingen ble vedtatt mot 2 stemmer (2FrP) Side 96 av 306

116 Sak 74/11 VEDTAK: Saken sendes bystyret med følgende INNSTILLING: 1. Bystyret tar orienteringen om vintersesongen 2010/2011 uten piggdekkgebyr til etterretning. 2. Bystyret vedtar at dekkrefusjonsordningen videreføres fram til etter samme prinsipper som forrige sesong. Ordningen omfatter bileiere bosatt i Trondheim, bileiere som studerer i Trondheim og bileiere som bor i annen kommune og jobber i Trondheim. 3. Bystyret slutter seg til foreslått bidrag fra piggdekkfondet til økt vinterdriftstandard på kommunalt vegnett 4. Det har blitt bedre byluft i Trondheim fra 1990-tallet og fram til Bystyret ber om at Vegdirektoratet ikke gjeninnfører piggdekkavgift i Trondheim før det gjennom målinger fastslås at luftkvaliteten er vesentlig forverret over tid 6. Trondheim kommune skal arbeide aktivt for å motivere bilistene til å kjøre piggfritt 7. Luftkvaliteten skal overvåkes kontinuerlig, og arbeidet med renhold av vegbanen samt støvdempende tiltak må holdes på et høyt nivå. Saksordfører: Roar Aas (Ap) Heidi Eidem Leder Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Kari Aarnes Side 97 av 306

117 Sak 74/11 Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 143/11 Resultat: Behandlet Arkivsak: 09/49258 Tittel: Saksprotokoll ERFARING MED BRUK AV PIGGDEKK I TRONDHEIM ETTER AVVIKLINGEN AV GEBYRORDNINGEN. STATUS FOR SESONGEN 2010/2011 OG VIDEREFØRING Behandling: Aase Sætran (Ap) foreslo på vegne av Ap, Sp og KrF følgende forslag som følger sakens videre behandling: Det har blitt bedre byluft i Trondheim fra 1990-tallet og fram til Bystyret ber om at Vegdirektoratet ikke gjeninnfører piggdekkavgift i Trondheim før det gjennom målinger fastslås at luftkvaliteten er vesentlig forverret over tid. Trondheim kommune skal arbeide aktivt for å motivere bilistene til å kjøre piggfritt. Luftkvaliteten skal overvåkes kontinuerlig, og arbeidet med renhold av vegbanen samt støvdempende tiltak må holdes på et høyt nivå. Knut Fagerbakke (SV) foreslo på vegne av SV og MDG følgende forslag som følger sakens videre behandling: Nytt pkt 4. Bystyret ber Vegdirektoratet gjeninnføre piggdekkavgift i Trondheim fra og med piggdekksesongen 2011/2012. Kristian Dahlberg Hauge (FrP) foreslo følgende forslag som følger sakens videre behandling: Bystyret vedtar at det ikke er aktuelt å gjeninnføre piggdekkavgift i Trondheim. VEDTAK: Saken sendes Byutviklingskomiteen for innstilling til bystyret uten realitetsbehandling av saken: 1. Bystyret tar orienteringen om vintersesongen 2010/2011 uten piggdekkgebyr til etterretning. 2. Bystyret vedtar at dekkrefusjonsordningen videreføres fram til etter samme 6. prinsipper som forrige sesong. Ordningen omfatter bileiere bosatt i Trondheim, bileiere som studerer i Trondheim og bileiere som bor i annen kommune og jobber i Trondheim. 3. Bystyret slutter seg til foreslått bidrag fra piggdekkfondet til økt vinterdriftstandard på 7. kommunalt vegnett. Forslagene fremmet av Sætran, Fagerbakke og Dahlberg Hauge følger saken. Rita Ottervik Ordfører Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Kari Aarnes Side 98 av 306

118 Sak 74/11 Innledning Gebyr for bruk av piggdekk ble innført 1. november 2001 i Trondheim. For sesongen 2010/2011 vedtok bystyret i møte å avvikle ordningen da målsettingen om 80 % piggfriandel anses oppnådd. I henhold til den nasjonale forskriften for piggdekkgebyrordningen skal det søkes Vegdirektoratet om godkjennelse for å avvikle gebyrordningen. I brev av godkjente Vegdirektoratet at piggdekkgebyrordningen i Trondheim oppheves. Vegdirektoratet la til grunn for sin godkjennelse at punktene 2-5 i bystyrets vedtak av ble fulgt opp av Trondheim kommune: - Dekkrefusjonsordningen videreføres fram til Piggdekkfondet brukes til økt vinterdriftsstandard. - Kommunen skal jobbe aktivt for å motivere bilistene til å kjøre piggfritt. - Bystyret skal holdes orientert om utviklingen i bruk av piggfrie vinterdekk blant annet ved tellinger og brukerundersøkelser. Vegdirektoratet forutsatte videre at følgende punkter ble fulgt opp av Trondheim kommune: 1. Det utarbeides en rapport om luftkvaliteten kommende vinter sammen med orientering om utviklingen i bruk av piggdekk. Statens vegvesen ønsker å få tilsendt en statusrapport innen utgangen av mai Dersom målingene av svevestøv også for vinteren 2010/2011 viser overskridelser av grenseverdiene for luftkvalitet og tellinger viser at piggdekkandelen øker, skal piggdekkgebyrordningen tas opp igjen til ny behandling før sommeren Informasjon om kommunens oppfølging og mulighet for at piggdekkgebyrordningen kan bli gjeninnført, skal gjøres kjent for bilistene. 4. Det må igangsettes en ny tiltaksutredning slik forskriften etter forurensningsloven krever for å finne fram til nødvendige tiltak framover som sikrer tilfredsstillende luftkvalitet. Statens vegvesen vil bidra aktivt i dette arbeidet. 5. Statens vegvesen vil ta initiativ overfor Trondheim kommune for å komme fram til felles tellemetoder for å registrere faktisk piggdekkandel. 6. Dersom piggdekkgebyrordningen må gjeninnføres, må det i samarbeid med statens vegvesen innføres et kontrollregime som bidrar til en ytterligere reduksjon i piggdekkandel. Status og gjennomgang av de ulike forutsetningene fra Vegdirektoratet er gjennomgått i det etterfølgende. Informasjon og kommunikasjon Når piggdekkgebyret er tatt bort, er informasjon et av de viktigste virkemidlene for redusert piggdekkbruk. Det har vært annonsert i aviser, hos dekkforhandlere og på busser. Annonsene har hatt innhold om forholdet mellom piggdekkbruk og luftforurensning, dekkrefusjonsordningen og mulig gjeninnføring av gebyret. Kommunen har opprettet et eget område på internett ( Norfakta gjennomførte siste uke i april 2011 en ny spørreundersøkelse i Trondheim og nabokommunene (1000 personer) for å få et innblikk i problemstillinger og utfordringer vedrørende bruk av piggdekk og piggfrie vinterdekk. Resultatene fra undersøkelsen skal være klare ca 10.mai Tilsvarende spørreundersøkelser har blitt gjennomført årlig siden 2001, og har gitt grunnlag for en del av Side 99 av 306

119 Sak 74/11 innholdet i kampanjene. Tidligere bystyresaker om piggdekkgebyrordningen har vist til resultater fra undersøkelsene. Dekkrefusjonsordningen Nesten 400 bileiere fikk tilskudd fra ordningen i Dette er en stor nedgang fra tidligere år, da det var piggdekkgebyr. De tre foregående årene fikk henholdsvis 1883, 2083 og 1481 tilskudd. Mer enn 80% av bileierne som benytter seg av ordningen er hjemmehørende i Trondheim. Økning av refusjonsbeløpet fra 1000 kr til 1200 kr per bil har ikke gitt noen ekstra effekt. En positiv tilleggseffekt er at refusjonsordningen medfører at bil- og dekkforhandlerne markedsfører piggfrie vinterdekk i større grad. Det foreslås at dekkrefusjonsordningen fra forrige sesong opprettholdes for perioden september-desember Ordningen blir da: Panteordning med refusjon av 300 kroner pr piggdekk ved samtidig kjøp av piggfrie vinterdekk, maksimalt 1200 kr pr bil. Refusjonsordningen gjelder fram til nyttår. Ordningen gjelder i utgangspunktet for biler som ikke har benyttet ordningen tidligere, men dersom det har vært eierskifte, kan det gis refusjon til samme bil for ny eier. Ordningen gjelder for Trondheim kommunes innbyggere. Ordningen gjelder for studenter med egen bil og som er registrert som fulltids studenter og bor i Trondheim. Ordningen gjelder for personer som arbeider i Trondheim og bor i en annen kommune. Nærmere regler for refusjonsordningen utarbeides av administrasjonen. Vinterdriftstandard En god del av inntektene fra piggdekkgebyret har vært benyttet til bedre vinterdriftstandard, innkjøp av nye og bedre maskiner samt støvreduserende tiltak. Den økte vinterstandarden har vært viktig for å imøtekomme folks forventninger når de tar ansvar og velger å kjøre piggfritt. Når det gjelder nytt maskinutstyr, er det er blant annet kjøpt inn feiemaskiner for vinterrenhold ved kuldegrader, bedre og tyngre brøyteutstyr, nye salttanker, og utstyr for bruk av fastsand (varmsand) på spesielle strekninger. Midler fra piggdekkfondet har muliggjort tidligere oppstart for snøbrøyting og kortere gjennomføringstid. Den største forbedringen i vinterstandarden gjelder sandstrøing på det lavtrafikkerte kommunale vegnettet og bedre vinterrenhold og støvdemping. Utkalling for sandstrøing har skjedd etter behov; også kveld, natt og helg. Før 2001 var det ikke slik beredskap. For å ta hånd om den økte mengden strøsand, har det også vært satt av ekstra ressurser til vårfeiing på det kommunale vegnettet. For 2010 var uttaket frå piggdekkfondet til økt vinterdriftsstandard på ca 16,5 mill kr, henholdsvis ca 14,5 mill til kommunale veger og et tilskudd på 2 mill kr til fylkesvegene. Markedsutvikling Når det gjelder tellinger, har kommunen og Vegdirektoratet tidligere hatt separate tellinger av piggfriandelen. Det har vært god overensstemmelse mellom Vegdirektoratets og kommunens Side 100 av 306

120 Sak 74/11 tellinger av piggfriandelen for parkerte kjøretøy, henholdsvis ca 76,6% og ca 74% for Det var imidlertid avvik mellom Vegdirektoratets tellinger for rullende og parkerte kjøretøy. Vegdirektoratets har talt en svært høy piggfriandel for rullende kjøretøy og opererte for 2010 med en veid samlet piggfriandel på 82%. Det ser ut til at Vegdirektoratet hadde en systematisk feil i tellingene for rullende kjøretøy. Dette danner grunnlaget for initiativet for å komme fram til felles tellemetoder for å registrere faktisk piggdekkandel, jfr Innledningen punkt 5 i Vegdirektoratets svarbrev. Piggfritellingene i Trondheim fra februar 2011 viser at piggfriandelen har gått ned til ca 71% for Dette er resultatet av felles tellinger foretatt av Vegdirektoratet og kommunen. Nedgang er på ca 5 %-poeng fra Vegdirektoratets korrigerte tellinger for 2010 (76,6 %). Det korrigerte resultatet er i overensstemmelse med den felles tellemetoden for Vegdirektoratet og kommunen (resultatene når rullende kjøretøy er ekskludert, se ovenfor). Det er første gang siden tellingene startet på 1990-tallet at det er registrert en signifikant nedgang i piggfriandelen i Trondheim. Både Oslo og Bergen har opprettholdt piggdekkgebyret, selv om piggfriandelen har vært mye høyere enn 80 % i flere år. Dette skyldes at piggdekkgebyret er opprettholdt som et virkemiddel for å redusere muligheten for at forurensningsforskriftens krav til lokal luftkvalitet med hensyn på PM 10 ikke overskrides. Luftkvalitet EUs luftdirektiv er implementert i norsk lovgivning gjennom Forurensningsforskriftens kapittel om lokal luftkvalitet. Direktivet ble implementert i forskriften etter at Trondheim kommune hadde innført piggdekkgebyr i Forskriften har gitt befolkningen en rett til å oppholde seg utendørs der det stilles minimumskrav til luftkvaliteten. Kommunen er ansvarlig myndighet for lokal luftkvalitet i medhold av forurensningsforskriften. I Trondheim utgjør svevestøv (PM 10 ) sammen med NO 2 det største luftforurensningsproblemet; både sett i forhold til fare for helseskade/negative helseeffekter og grenseverdiene for lokal luftkvalitet i forurensningsforskriften. Grenseverdien for PM 10 angir at det maksimalt skal være 35 døgn pr år med mer enn 50 µg/m³ (mikrogram pr kubikkmeter). Nasjonalt mål for PM 10 angir at det maksimalt skal være 7 døgn pr år med mer enn 50 µg/m³ (mikrogram pr kubikkmeter). Nasjonalt mål ble vedtatt av Bystyret som en framtidig målsetting i 2006 (sak 78/06). Det har blitt bedre byluft i Trondheim fra 1990-tallet og fram til Maksimumsverdiene (time og døgn) med hensyn på PM 10 på målestasjonene er betydelig redusert, men fortsatt har områder i Trondheim overskridelser av grenseverdien for PM 10. Overskridelsene omfatter bare områder langs de mest trafikkerte veglenkene. Overskridelsene av grenseverdien for PM 10 skyldes i hovedsak oppvirvling av vegstøv fra piggdekkslitasje på bar asfalt. Analyser utført av NGU/SINTEF viser at mer enn 90% av svevestøvet ved målestasjoner i gaterom er mineralsk og består av samme materialer som vegdekker. Støvproduksjonen fra piggdekk er avhengig av bare veger, som det stort sett er på hovedvegnettet i Trondheim hele vinteren. Side 101 av 306

121 Sak 74/11 I 2008 ble forskriftskravet for første gang tilfredsstilt, mens vi i 2009 og 2010 igjen hadde overskridelse av forskriftskravet. Det er som nevnt maks tillatt med 35 døgn som har døgnmiddel over 50 µg/m³. Overskridelser av døgnmiddelkonsentrasjoner mhp. PM 10 for kalenderårene 2008, 2009 og 2010: Målestasjon Elgeseter Bakke kirke E6 Heimdalsmyra Overskridelser av døgnmiddelkonsentrasjoner mhp. PM tom for årene 2009 tom (4mnd): Målestasjon Elgeseter Bakke kirke Torvet E6 Heimdalsmyra Overskridelser av døgnmiddelkonstrasjoner mhp. PM 10 oktober tom. april for perioden (7mnd vintersesong; ref pkt 2 i Vegdirektoratets krav): Målestasjon Elgeseter Bakke kirke Torvet E6 Heimdalsmyra Tabellene viser at det er forskjeller fra år til år. Viktige faktorer som spiller inn er vær- og føreforhold og lengde på piggdekksesong. I 2011 varte piggdekksesongen fram til 2.mai. Det har i tillegg vært tørre veger i store deler av april, som har skapt mye støvoppvirvling. Det har forekommet en rekke overskridelser i denne perioden, selv om det har foregått mye renhold på hovedvegnettet. De fire første månedene i 2011 ligger antall overskridelser på samme nivå som i 2009 og 2010, unntatt på Heimdalsmyra. Forbedringen på E6-Heimdal skyldes styrket vinterrenhold for sesongen 2010/2011. Mange overskridelser skjer i forkant og etterkant av piggdekksesongen; i oktober og april - mai. Dette skyldes at mange bilister setter på piggdekkene tidlig i oktober og kjører med dem fram til mai. Trondheim kommune har investert i utstyr som kan benyttes til renhold av vegbanen ved kuldegrader. Utstyret og metoden som benyttes har gitt god effekt på opptak av mineralsk finstøv som produseres av piggdekkene på bare veger. Når forholdene ligger til rette for det, blir renholdet fulgt opp med støvdempende tiltak ved utlegging av vannløsning med MgCl 2 (magnesiumklorid). Dette har gitt god effekt på svevestøvnivået i lufta, både i og utenfor sentrum. Resultatene er dokumentert i egne årsrapporter om luftkvaliteten i Trondheim. I tillegg er nå all strøsand som benyttes på gang-/sykkelveger og boliggater, vasket for å fjerne finstoff. Analyser av kornstørrelsesfordeling på vasket sand dokumenterer god effekt av tiltaket. Side 102 av 306

122 Sak 74/11 Det ble på slutten av 2010 gitt lovhjemmel gjennom vegtrafikkloven ( 7.1) til at vegeier (Statens vegvesen og kommunene) kan iverksette midlertidige tiltak for å redusere luftforurensningen i enkelte soner for ulike tidsrom. I vår ble det startet opp en prosjektgruppe bestående av Statens vegvesen, Politiet og Trondheim kommune. Gruppen skal vurdere tiltak og utarbeide en beredskapsplan for akutt luftforurensning, der blant annet bruk av vegtrafikkloven 7.1 vil bli vurdert. Økonomi I 2010 var det en negativ avsetning til piggdekkfondet. Dette skyldes avvikling av gebyrordningen etter vintersesongen 2009/2010. Per var fondet på ca 68 mill. kroner. Avsetningen var på ca. 10 mill. kroner i Fondet vil dekke ca 4 sesonger med økte ressurser til vinterdrift på dagens nivå, dvs til og med år Når det gjelder fondet, er det tidligere vedtatt at dette skal brukes til tiltak som gir bedre byluft i Trondheim. Budsjettforslaget for piggdekkprosjektet er innarbeidet i kommunebudsjettet. Det foreslås i hovedsak samme nivå på utgiftene i 2012 som for Med forutsetning om at piggdekkgebyret ikke gjeninnføres i sesongen 2011/2012, er det budsjettert med 0 inntekter og et uttak på 18,5 mill kr i For utgiftene til vinterdrift er uttaket fra fondet basert på en refusjonsnøkkel. I 2010 ble det brukt ca 16,5 mill kr til økt vinterdriftsstandard og støvreduserende tiltak. Beløpet omfatter både kommunale og fylkeskommunale veger (tilskudd lik 2 mill kr). Med den nye forvaltningsreformen, gjeldende fra 2010, vil øvrige riksveger klassifiseres som fylkesveger. I forbindelse med den nye reformen vil fylkeskommunen få overført nye ressurser fra staten knyttet til overtakelse av ansvaret for øvrige riksveger. Det har dannet grunnlag for at det i teksten til kommunebudsjettet for 2011 foreslås at tilskuddet til fylkeskommunale veger settes til 0 kr i Rådmannen i Trondheim, Einar Aasved Hansen Bjørn Ekle Marianne Langedal kommunaldirektør stabssjef miljøsjef Side 103 av 306

123 Sakspapirer for Bystyret Saksnr.: Utvalg Møtedato 109/11 Formannskapet /11 Oppvekstkomite /11 Formannskapet /11 Oppvekstkomite /11 Trondheim Studentråd /11 Formannskapet /11 Oppvekstkomite /11 Oppvekstkomite /11 Bystyret FORSKRIFT OM LIKEVERDIG BEHANDLING AV PRIVATE BARNEHAGER - FASTSETTING AV TILSKUDDSSATSER OG OVERGANGSORDNINGER I 2011 Arkivsaknr. 11/16237 Saksbehandler: Elen Cecilie Isdahl Møtedato: Møtesaksnr. 75/11 INNSTILLING: 1. Bystyret fastsetter følgende satser for driftstilskudd og kapitaltilskudd til private ordinære barnehager, private familiebarnehager og private åpne barnehager i Trondheim med virkning fra 1. januar 2011: 1. Tilskuddssatser 2011 per år % -sats, kroner Ordinær barnehage Driftssats, inklusive 4 % adm. Heltidsplass 0-2 år Heltidsplass 3-6 år Kapitalsats Heltidsplass 0-6 år Familiebarnehage Driftssats, inklusive 4 % adm. Heltidsplass 0-2 år Heltidsplass 3-6 år Kapitalsats Heltidsplass 0-6 år Åpen barnehage 6-15 timer 16 timer Bystyret vedtar følgende overgangsordninger for 2011: a) Ekstra driftstilskudd til ordinære private barnehager med høy småbarnsandel. Det gis kroner i ekstra driftstilskudd per år per barn 0-2 år omregnet i heltidsplasser, til Saksprotokoll for Oppvekstkomite

124 ordinære private barnehager som overstiger den gjennomsnittlige andelen småbarn på 37 prosent som de private barnehagene i Trondheim hadde i b) Ordinære private barnehager med kapitalkostnader/husleie som ikke dekkes av kapitalsatsen i innstillingens pkt 1, kan søke om ekstra kapitaltilskudd på bakgrunn av dokumenterte opplysninger gitt på skjema fastsatt av Trondheim kommune. c) Finansiering av baselokaler for private familiebarnehager videreføres i 2011 for allerede inngåtte avtaler. 3. Ekstra driftstilskudd i 2011 som følge av overgangsordningen i innstillingens pkt 2 a skal ikke regnes inn i grunnlaget for beregning av andelen offentlig finansiering i prosent som barnehagen etter forskriften har krav på i Bystyret setter som vilkår at private barnehager må tilby det antall barnehageplasser som det er kapasitet til i barnehagens godkjente leke- og oppholdsareal før barnehagen mottar ekstra tilskudd til kapitalkostnader. 5. Bystyret ber rådmannen komme tilbake til bystyret med egen sak på finansieringsmodell fra 2012, med eventuelle forslag til endringer i dagens vilkår for kommunalt tilskudd til private barnehager i Trondheim. 6. Bystyret ber rådmannen om å utrede vilkår i saken med sikte på likeverdige lønns- og arbeidsvilkår i private og kommunale barnehager. 7. Bystyret ber rådmannen se på hvordan det kan innarbeides rutiner for at private barnehager årlig skal rapporter inn dokumentasjon på følgende etter fast modell fra 2012: a) At lønns- og arbeidsvilkår er lik eller bedre enn av til enhver tid gjeldende landsomfattende tariffavtale, eller det som er normalt for vedkommende sted og yrke. b) at det er gjeldende pensjonsavtaler i de private barnehagene for samtlige ansatte. c) Samtlige ansattes utdanning og hvilken stilling de fyller i barnehagen. d) Den enkeltes barnehagens bemanningsnorm i forhold til antall barn. Bystyret ber rådmannen utarbeide et rapporteringsskjema for dette. Skjemaet må utarbeides på en sånn måte at de overstående punktene enkelt kan fylles ut og blir sammenlignbare mellom private og kommunale barnehager. 8. Bystyret ser at det er private barnehager med ulike behov, og Bystyret ber derfor rådmannen om en ny sak på konsekvensene av overgangsordningen før budsjettet for 2012 legges fram. 9. Bystyret ber om at modellen som utarbeides må sikre forutsigbarhet for de private barnehagene på sikt. FLERTALLSMERKNAD R, Ap, SV: For innvandrerfamilier er barna et viktig bindeledd til det norske samfunnet. Fylkesmannen oppfordres til å sette av egne midler til barnehager med minoritetspråkelige barn med sikte på å styrke forholdet mellom barnehager og foreldrene. Saksordfører: Jørgen Knapskog (Ap) Saksprotokoll for Oppvekstkomite

125 Saksprotokoll Utvalg: Oppvekstkomite Møtedato: Sak: 25/11 Resultat: Behandlet Arkivsak: 11/16237 Tittel: FORSKRIFT OM LIKEVERDIG BEHANDLING AV PRIVATE BARNEHAGER - FASTSETTING AV TILSKUDDSSATSER OG OVERGANGSORDNINGER I 2011 Behandling: Kenneth T. Kjelsnes (SV) fremmet følgende tilleggsforslag på vegne av R, SV og Ap: 1. Bystyret ber rådmannen komme tilbake til bystyret med egen sak på finansieringsmodell fra 2012, med eventuelle forslag til endringer i dagens vilkår for kommunalt tilskudd til private barnehager i Trondheim. 2. Bystyret ber rådmannen om å utrede vilkår i saken med sikte på likeverdige lønns- og arbeidsvilkår i private og kommunale barnehager. 3. Bystyret ber rådmannen se på hvordan det kan innarbeides rutiner for at private barnehager årlig skal rapporter inn dokumentasjon på følgende etter fast modell fra 2012: a) At lønns- og arbeidsvilkår er lik eller bedre enn av til enhver tid gjeldende landsomfattende tariffavtale, eller det som er normalt for vedkommende sted og yrke. b) at det er gjeldende pensjonsavtaler i de private barnehagene for samtlige ansatte. c) Samtlige ansattes utdanning og hvilken stilling de fyller i barnehagen. d) Den enkeltes barnehagens bemanningsnorm i forhold til antall barn. Bystyret ber rådmannen utarbeide et rapporteringsskjema for dette. Skjemaet må utarbeides på en sånn måte at de overstående punktene enkelt kan fylles ut og blir sammenlignbare mellom private og kommunale barnehager. Jørgen Knapskog (Ap) fremmet følgende tileggsforslag: 1. Bystyret ser at det er private barnehager med ulike behov, og bystyret ber derfor rådmannen om en ny sak på konsekvensene av overgangsordningen før budsjettet for 2012 legges fram. 2. Bystyret ber om at modellen som utarbeides må sikre forutsigbarhet for de private barnehagene på sikt. Peder Martin Lysestøl (R) fremmet følgende merknad: For innvandrerfamilier er barna et viktig bindeledd til det norske samfunnet. Fylkesmannen oppfordres til å sette av egne midler til barnehager med minoritetspråkelige barn med sikte på å styrke forholdet mellom barnehager og foreldrene. Anette L. Havmo (H) fremmet følgende tileggsforslag: For å sikre reell likebehandling av private og offentlige barnehager, felles forståelse og større gjennomsiktighet skal vektingen i den kommunale budsjettmodellen endres til å bli lik den vektingen forskriften fastslår for de private. Endringen implementeres fra og med Saksprotokoll for Oppvekstkomite

126 Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Fellesforslag fra R, SV og Ap fikk 5 stemmer (3 Ap, R, SV (leders dobbeltstemme)) og ble vedtatt. Knapskogs forslag ble enstemmig vedtatt. Havmos forslag fikk 5 stemmer (3 H, 2 FrP) og falt. SV, Ap sluttet seg til merknaden fra R, som dermed ble en flertallsmerknad. VEDTAK: Saken sendes bystyret med følgende INNSTILLING: 1. Bystyret fastsetter følgende satser for driftstilskudd og kapitaltilskudd til private ordinære barnehager, private familiebarnehager og private åpne barnehager i Trondheim med virkning fra 1. januar 2011: Tilskuddssatser 2011 per år Ordinær barnehage Driftssats, inklusive 4 % adm. Heltidsplass 0-2 år Heltidsplass 3-6 år Kapitalsats Heltidsplass 0-6 år Familiebarnehage Driftssats, inklusive 4 % adm. Heltidsplass 0-2 år Heltidsplass 3-6 år Kapitalsats Heltidsplass 0-6 år Åpen barnehage 6-15 timer 16 timer % -sats, kroner Bystyret vedtar følgende overgangsordninger for 2011: d) Ekstra driftstilskudd til ordinære private barnehager med høy småbarnsandel. Det gis kroner i ekstra driftstilskudd per år per barn 0-2 år omregnet i heltidsplasser, til ordinære private barnehager som overstiger den gjennomsnittlige andelen småbarn på 37 prosent som de private barnehagene i Trondheim hadde i e) Ordinære private barnehager med kapitalkostnader/husleie som ikke dekkes av kapitalsatsen i innstillingens pkt 1, kan søke om ekstra kapitaltilskudd på bakgrunn av dokumenterte opplysninger gitt på skjema fastsatt av Trondheim kommune. f) Finansiering av baselokaler for private familiebarnehager videreføres i 2011 for allerede inngåtte avtaler. 3. Ekstra driftstilskudd i 2011 som følge av overgangsordningen i innstillingens pkt 2 a skal ikke regnes inn i grunnlaget for beregning av andelen offentlig finansiering i prosent som barnehagen etter forskriften har krav på i Saksprotokoll for Oppvekstkomite

127 4. Bystyret setter som vilkår at private barnehager må tilby det antall barnehageplasser som det er kapasitet til i barnehagens godkjente leke- og oppholdsareal før barnehagen mottar ekstra tilskudd til kapitalkostnader. 5. Bystyret ber rådmannen komme tilbake til bystyret med egen sak på finansieringsmodell fra 2012, med eventuelle forslag til endringer i dagens vilkår for kommunalt tilskudd til private barnehager i Trondheim. 6. Bystyret ber rådmannen om å utrede vilkår i saken med sikte på likeverdige lønns- og arbeidsvilkår i private og kommunale barnehager. 7. Bystyret ber rådmannen se på hvordan det kan innarbeides rutiner for at private barnehager årlig skal rapporter inn dokumentasjon på følgende etter fast modell fra 2012: a) At lønns- og arbeidsvilkår er lik eller bedre enn av til enhver tid gjeldende landsomfattende tariffavtale, eller det som er normalt for vedkommende sted og yrke. b) at det er gjeldende pensjonsavtaler i de private barnehagene for samtlige ansatte. c) Samtlige ansattes utdanning og hvilken stilling de fyller i barnehagen. d) Den enkeltes barnehagens bemanningsnorm i forhold til antall barn. Bystyret ber rådmannen utarbeide et rapporteringsskjema for dette. Skjemaet må utarbeides på en sånn måte at de overstående punktene enkelt kan fylles ut og blir sammenlignbare mellom private og kommunale barnehager. 8. Bystyret ser at det er private barnehager med ulike behov, og Bystyret ber derfor rådmannen om en ny sak på konsekvensene av overgangsordningen før budsjettet for 2012 legges fram. 9. Bystyret ber om at modellen som utarbeides må sikre forutsigbarhet for de private barnehagene på sikt. FLERTALLSMERKNAD R, Ap, SV: For innvandrerfamilier er barna et viktig bindeledd til det norske samfunnet. Fylkesmannen oppfordres til å sette av egne midler til barnehager med minoritetspråkelige barn med sikte på å styrke forholdet mellom barnehager og foreldrene. Saksordfører: Jørgen Knapskog (Ap) Kenneth T. Kjelsnes Komiteleder Kåre Georgsen Komitesekretær Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Saksprotokoll for Oppvekstkomite

128 Sak 75/11 Saksprotokoll Utvalg: Oppvekstkomite Møtedato: Sak: 25/11 Resultat: Saken utsatt Arkivsak: 11/16237 Tittel: FORSKRIFT OM LIKEVERDIG BEHANDLING AV PRIVATE BARNEHAGER - FASTSETTING AV TILSKUDDSSATSER OG OVERGANGSORDNINGER I 2011 Behandling: Komiteens medlemmer hadde anledning til å stille spørsmål. En samlet komité fremmet følgende forslag: Saken utsettes til et ekstraordinært møte i Oppvekstkomiteen. VEDTAK: Saken utsettes til et ekstraordinært møte i Oppvekstkomiteen. Kenneth T. Kjelsnes Komiteleder Kåre Georgsen Komitesekretær Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Side 106 av 306

129 Sak 75/11 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 137/11 Resultat: Behandlet Arkivsak: 11/16237 Tittel: FORSKRIFT OM LIKEVERDIG BEHANDLING AV PRIVATE BARNEHAGER - FASTSETTING AV TILSKUDDSSATSER OG OVERGANGSORDNINGER I 2011 Behandling: VEDTAK: Saken sendes Oppvekstkomiteen for innstilling til bystyret uten realitetsbehandling av saken: 1. Bystyret fastsetter følgende satser for driftstilskudd og kapitaltilskudd til private ordinære barnehager, private familiebarnehager og private åpne barnehager i Trondheim med virkning fra 1. januar 2011: Tilskuddssatser 2011 per år Ordinær barnehage Driftssats, inklusive 4 % adm. Heltidsplass 0-2 år Heltidsplass 3-6 år Kapitalsats Heltidsplass 0-6 år Familiebarnehage Driftssats, inklusive 4 % adm. Heltidsplass 0-2 år Heltidsplass 3-6 år Kapitalsats Heltidsplass 0-6 år Åpen barnehage 6-15 timer 16 timer % -sats, kroner Bystyret vedtar følgende overgangsordninger for 2011: a) Ekstra driftstilskudd til ordinære private barnehager med høy småbarnsandel. Det gis kroner i ekstra driftstilskudd per år per barn 0-2 år omregnet i heltidsplasser, til Side 107 av 306

130 Sak 75/11 ordinære private barnehager som overstiger den gjennomsnittlige andelen småbarn på 37 prosent som de private barnehagene i Trondheim hadde i b) Ordinære private barnehager med kapitalkostnader/husleie som ikke dekkes av kapitalsatsen i innstillingens pkt 1, kan søke om ekstra kapitaltilskudd på bakgrunn av dokumenterte opplysninger gitt på skjema fastsatt av Trondheim kommune. c) Finansiering av baselokaler for private familiebarnehager videreføres i 2011 for allerede inngåtte avtaler. 3. Ekstra driftstilskudd i 2011 som følge av overgangsordningen i innstillingens pkt 2 a skal ikke regnes inn i grunnlaget for beregning av andelen offentlig finansiering i prosent som barnehagen etter forskriften har krav på i Bystyret setter som vilkår at private barnehager må tilby det antall barnehageplasser som det er kapasitet til i barnehagens godkjente leke- og oppholdsareal før barnehagen mottar ekstra tilskudd til kapitalkostnader. Rita Ottervik Ordfører Kari Aarnes Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Side 108 av 306

131 Sak 75/11 Saksutredning: 1. Sammendrag I denne saksframstillingen brukes private barnehager i stedet for begrepet ikke-kommunale barnehager som brukes i det nasjonale regelverket. Ved behandling av kommuneproposisjonen for 2011 vedtok Stortinget at barnehagesektoren skulle rammefinansieres fra Med virkning fra 1. januar 2011 vedtok Stortinget høsten 2010 Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Forskriften gir nye regler for finansiering av private barnehager, og det betyr at Trondheim kommune ikke lenger skal benytte sine egne tilskuddsmodeller for private barnehager, som ble vedtatt av bystyret 15. desember 2005 (sak 195/05). Forskriften gir nasjonale regler for hvordan kommunene skal beregne og tildele tilskudd til private ordinære barnehager, familiebarnehager og åpne barnehager. I denne saken legger rådmannen fram forslag til satser for driftstilskudd og kapitaltilskudd. Driftssatsene beregnes med utgangspunkt i budsjettet for de kommunale barnehagene. Det foreslås nasjonale satser for kapitaltilskudd med ekstratilskudd for ordinære private barnehager. De tidligere tilskuddsmodellene for ulike kategorier private barnehager i Trondheim har etablert et tilskuddsnivå som har betydning for hvor mye hver enkelt privat barnehage har krav på i kommunalt tilskudd i Dette henger sammen med at private barnehagene har krav på tilskudd som varierer mellom minimum 89,25 prosent og 100 prosent av satsene til drift og kapital, og de private familiebarnehagene og de åpne barnehagene 100 prosent. Samtidig gir den nye modellen fordelingsvirkninger mellom barnehager. For 2011 foreslås overgangsordninger som gir ekstra driftstilskudd til ordinære private barnehager med høy småbarnsandel og ekstra kapitaltilskudd etter søknad til ordinære private barnehager som har kapitalkostnader/husleie som ikke dekkes av den nasjonale gjennomsnittssatsen. Finansiering av baselokaler for private familiebarnehager videreføres i 2011 for allerede inngåtte avtaler. Overgangsordningene gir private barnehager bedre tid til å tilpasse seg konsekvenser av ny tilskuddsmodell og kommunen tid til videre utredning av kapitaltilskuddsordningen for ordinære private barnehager fram mot budsjettforslaget for Selv om mange private barnehager i noen grad må tilpasse seg endringer i driftsvilkår fra 2011, mener rådmannen at de framlagte forslag legger til rette for videre drift av eksisterende barnehageplasser og etablering av nye private barnehager innenfor rammen av ny forskrift om likeverdig behandling av private barnehager. Forslag til driftssatser, kapitalsatser og overgangsordninger i 2011 gir en samlet kostnad for tilskudd til ordinære private barnehager og private åpne barnehager på samme nivå som i 2010, korrigert for aktivitetsendring. Forslag til satser for familiebarnehagene medfører en økning i tilskudd til de private familiebarnehagene på om lag 7 millioner kroner i forhold til i 2010, korrigert for aktivitetsendring. Forslagene finansieres innenfor vedtatt budsjettramme for tjenesteområdet barnehage i Nye satser for 2012 legges fram i rådmannens budsjettforslag for Rådmannen fremmer egen sak for formannskapet med lokale retningslinjer for rapportering av barn i kommunale og private barnehager som grunnlag for endring av budsjett/tilskudd i løpet Side 109 av 306

132 Sak 75/11 av året. Rådmannen vil senere komme tilbake til politisk nivå med egne saker om revisjon av vilkår for tilskudd til private barnehager, videre utvikling av familiebarnehagesektoren med økonomiske konsekvenser og samarbeidsavtaler mellom Trondheim kommune og private barnehager om drift, kvalitet og økonomi. 2. Bakgrunn Ved behandling av kommuneproposisjonen for 2011 vedtok Stortinget at hoveddelen av de statlige tilskuddene til barnehage innlemmes i rammetilskuddet til kommunene fra Kunnskapsdepartementet sendte ny Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager på høring våren 2010, og Trondheim kommunes høringsuttalelse ble vedtatt i formannskapet 22. juni 2010 (sak 189/10). Med hjemmel i barnehagelovens 14, 3. ledd, ble forskriften vedtatt 29. oktober 2010 og trådte i kraft 1. januar Denne forskriften erstatter tidligere Forskrift om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd av 19. mars Fram til 1. januar 2011 har fylkesmannen fattet vedtak om statlig drifttilskudd til den enkelte barnehage og kommunen har fattet vedtak om kommunalt tilskudd. Etter den nye forskriften skal kommunen fatte vedtak om tildeling av samlet offentlig tilskudd til ordinær drift av barnehager. Kommunen skal som før fatte vedtak om tildeling av tilskudd til barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage, og fylkesmannen skal som før fatte vedtak om tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen til minoritetsspråklige barn i førskolealder, investeringstilskudd og tilskudd til midlertidige lokaler. 4. Trondheim kommunes modell for tilskudd til private barnehager til og med 2010 Trondheim kommune har fram til nå utmålt tilskudd til private barnehager i henhold til tilskuddsmodell vedtatt av bystyret 15. desember 2005 (sak 195/05). Hovedinnholdet i modellen var som følger: Private ordinære barnehager: 100 prosent tilskudd til ordinær drift etter samme tilskuddsmodell som kommunale barnehager. 100 prosent tilskudd til administrative tjenester som kommunale barnehager får fra kommunens administrasjon. Tilskudd til barnehagelokaler (forvaltning, drift vedlikehold, renhold, strøm, husleie, avskrivninger og renteutgifter). Dette tilskuddet ble gitt som et basistilskudd per barnehageplass til alle ordinære private barnehager. I tillegg kunne private barnehager søke om ekstra tilskudd til dokumenterte kostnader til barnehagelokaler på skjema fastsatt av Trondheim kommune. Med utgangspunkt i regnskap 2010 for kommunale barnehager har Trondheim kommune dokumentert at variasjonsområdet i 2010 for tilskudd til ordinære private barnehager i Trondheim lå mellom daværende forskrifts minimum på 86,25 prosent og mer enn 100 prosent av den samlede offentlige finansieringen som kommunale barnehager fikk i Høye kostnader til barnehagelokaler var årsaken til at enkelte private barnehager i Trondheim fikk mer enn 100 prosent. I gjennomsnitt fikk de ordinære private barnehagene i Trondheim en offentlig finansiering på 96 prosent i Side 110 av 306

133 Sak 75/11 Private familiebarnehager: 100 prosent tilskudd til ordinær drift etter samme tilskuddsmodell som kommunens egen familiebarnehage. Dekning av husleie i baselokaler etter søknad, der to eller tre private familiebarnehager kunne møtes. Private åpne barnehager: 100 % tilskudd til ordinær drift etter samme tilskuddsmodell som kommunens egne åpne barnehager. Innføring av nye nasjonale regler betyr at Trondheim kommune fra 1. januar 2011 ikke lenger skal benytte sine egne tilskuddsmodeller for private barnehager. Tilskudd etter gammel modell har etablert et tilskuddsnivå for den enkelte private barnehage som har betydning for hvor mye disse barnehagene har krav på i prosent av satsene i den nye tilskuddsmodellen i 2011, jf. forskriftens 3. I tillegg gir ekstra tilskudd til barnehagelokaler i 2010 føringer for behovet for ekstra kapitaltilskudd til ordinære private barnehager fra 2011, jf. pkt 9.2 i saksframstillingen. 5. Ny forskrift for kommunal finansiering av private barnehager fra 1. januar 2011 Nedenfor følger en beskrivelse av sentrale bestemmelser i Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Til 1 Formål og virkeområde Forskriftens formål er at godkjente private barnehager skal behandles likeverdig med kommunale barnehager ved tildeling av offentlig tilskudd. Forskriften gjelder private barnehager som kommunen har plikt til å finansiere (søkt om godkjenning før 1. januar 2011) og barnehager kommunen velger å finansiere (søkt om godkjenning etter 1. januar 2011). Sistnevnte vil i praksis være private barnehager som innarbeides i kommunens økonomiplan etter en vurdering av behov og lokalisering. Forskriften gjelder ordinære barnehager, familiebarnehager og åpne barnehager. Til 3 Det kommunale tilskuddet til ordinær drift Det kommunale tilskuddet skal dekke kostnader til ordinær drift i barnehagen som ikke dekkes av andre offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Det samlede offentlige tilskuddet til private barnehager skal utgjøre samme andel av den gjennomsnittlige offentlige finansieringen av tilsvarende kommunale barnehager som året før. Fra 1. august 2011 er det vedtatt at minimumstilskuddet skal økes fra 88 prosent til 91 prosent. Dette gir et samlet minimumstilskudd på 89,25 prosent for Det er lagt opp til en årlig opptrapping av tilskuddene fram mot 100 prosent likeverdig behandling på nasjonalt nivå fra I 2011 har de private barnehagene krav på å beholde samme prosentsats som i 2010, mellom minimumstilskuddet på 89,25 prosent og 100 prosent. Nye private barnehager som etableres i 2011 har i oppstartsåret krav på tilskudd etter eget budsjett inntil 100 prosent av satsene for drift og kapital. 3 Minimumstilskuddet for 2011 fremkommer slik: Side 111 av 306

134 Sak 75/11 Til 4 Tilskudd til driftskostnader Tilskudd til driftskostnader skal beregnes ut fra gjennomsnittlige budsjetterte driftskostnader per heltidsplass i tilsvarende kommunale barnehager. Med dette menes kostnader knyttet til den daglige driften av barnehagetilbudet, inklusive forvaltning drift og vedlikehold av barnehagebygg. Driftssatsen skal inkludere et påslag for administrasjonskostnader på fire prosent, som skal dekke kostnader til fellesadministrasjon, som f eks regnskap, personalfunksjon og IT-tjenester som kommunale barnehager mottar fra kommunens administrasjon. For ordinære barnehager og familiebarnehager skal det beregnes separate satser for barn over og under tre år per heltidsplass i samsvar med forholdstall for fastsatt av departementet. Barn regnes som under tre år til og med det kalenderåret de fyller tre år. Kostnadene for barn under tre år skal i ordinære barnehager telle 80 prosent mer, og i familiebarnehager 25 prosent mer, enn kostnadene for barn over tre år. I følge Kunnskapsdepartementet er disse forholdstallene mer i samsvar med den faktiske kostnadsstrukturen i barnehagene enn i det tidligere statlige driftstilskuddet der små barn ble finansiert som om de var dobbelt så dyre som store barn. For åpne barnehager skal det settes en felles sats for barn over og under tre år. Til 5 Tilskudd til kapitalkostnader Kommunen velger om den vil gi kapitaltilskudd ut fra gjennomsnittlige kapitalkostnader i egne tilsvarende kommunale barnehager, eller om den vil benytte nasjonale gjennomsnittssatser for kapitaltilskudd fastsatt av departementet. Kommunen kan, men har ingen plikt til å gi ekstra tilskudd til kapitalkostnader til private barnehager med høye kapitalkostnader. Til 6 Reduksjon av kommunalt tilskudd Kommunen kan redusere det kommunale tilskuddet dersom barnehagen foregående regnskapsår hadde vesentlig lavere bemanning eller lønnskostnader per årsverk enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager og eier av barnehagen hadde avsatt urimelig utbytte eller tatt ut urimelig godtgjørelse for egen eller nærståendes arbeidsinnsats i barnehagen. Kunnskapsdepartementet arbeider med en egen forskrift om begrensning av årlig utbytte og uttak av verdier ved nedleggelse eller salg av private barnehager. I denne forbindelse vil departementet også vurdere bestemmelsene om utmåling av tilskudd til kapitalkostnader. Forskriften om utbyttebegrensning ventes tre i kraft 1. januar Til 8 Endringer i grunnlaget for de kommunale tilskuddssatsene Ved endring av bevilgningene til kommunale barnehager, skal kommunen samme året fatte vedtak om etterjustering av tilskuddet. Dersom kommunens regnskap viser at forbruket i de kommunale barnehagene avviker fra det som lå til grunn for fastsettelse av tilskuddssatsene, skal tilskuddet til de private barnehagene etterjusteres. Dette kan gjelde både merforbruk og mindreforbruk. 5. Samarbeid mellom Trondheim kommune og de private barnehagene De private barnehagene utgjør en viktig del av Trondheims samlede barnehagetilbud. Rådmannen har lagt vekt på å inkludere flere interessenter i prosessen med kommunens tilpasninger til nye nasjonale regler for finansiering av private barnehager. Arbeidet med innføring av ny finansieringsmodell for private barnehager i Trondheim ble prosjektorganisert Side 112 av 306

135 Sak 75/11 våren Representanter for de private ordinære barnehagene, de private familiebarnehagene, Utdanningsforbundet og Private barnehagers landsforbund (PBL) har deltatt i arbeidet gjennom referansegrupper. Rådmannen har også avholdt flere informasjonsmøter med eiere og styrere i private barnehager som forberedelse til den nye finansieringsordningen. Foreløpige satser for driftstilskudd og kapitaltilskudd til de ordinære private barnehagene ble gjort kjent tidlig i 2011, og den enkelte ordinære private barnehages andel i prosent ble gjort kjent før påske. Satser til de private familiebarnehagene og de åpne barnehagene er bekjentgjort gjennom saksframlegg i mars og med korrigerte satser for familiebarnehager i nytt saksframlegg i april. I forbindelse med innføring av ny tilskuddsmodell har de private barnehagene og PBL vært spesielt opptatt av at Trondheim kommune bør videreføre en modell som tar hensyn til private barnehager med høye kapitalkostnader. Videre har de private barnehagene pekt på problemet med at barnehager med høy småbarnsandel kommer dårligere ut enn tidligere. Disse forholdene følges opp i sakens pkt 10 om overgangsordninger for 2011 og i pkt 12 om videre utredning av differensierte kapitaltilskudd. De private familiebarnehagene har vært spesielt opptatt av behovet for bedre finansiering for barn over 3 år. 6. Tilskudd til ordinære private barnehager Det er 76 private ordinære barnehager og 57 kommunale enheter med kommunale barnehager i Trondheim. Med 1-3 barnehager i hver kommunale enhet, er det til sammen 108 ordinære kommunale barnehager. Mens de kommunale barnehagene er organisert i store enheter, varierer de private barnehagene i størrelse fra den minste barnehagen med 8 barn til større barnehager med flere enn 100 barn. 6.1 Tilskudd til drift inklusive administrasjon i ordinære private barnehager i Forutsetninger Lønns- og prisvekst I grunnlaget for beregning av driftssatsen er det lagt til grunn samme budsjetterte gjennomsnittslønn pr desember 2010 for ulike kategorier ansatte i de kommunale barnehagene. De kommunale barnehagene kompenseres ikke for lønnsglidning i budsjettet. Driftssatsen inkluderer overhenget i 2011 på 2,6 prosent fra lønnsoppgjøret i Satsen inneholder ikke anslag for lønnsoppgjøret i 2011 på 0,35 prosent, men vil bli regulert høsten 2011 i henhold til faktisk lønnsvekst i kommunale barnehager i I de kommunale budsjettene ligger en effektivisering på 0,4 prosentpoeng i forhold til antatt prisvekst i statsbudsjettet på 1,9 prosent. Det er lagt til grunn samme prisvekst som i de kommunale budsjettene, dvs.1,5 prosent. Pensjonskostnader I beregning av driftssatsen for 2011 har rådmannen lagt til grunn et påslag på 11,85 prosent på budsjettert årslønn til dekning av pensjonskostnader. Rådmannen vil i forbindelse med utarbeidelse av driftssatsen for 2012 foreta en ny vurdering av pensjonskostnadene som skal legges inn i driftssatsen, se nærmere omtale i pkt Satser for drift, inklusive administrasjon til ordinære private barnehager i 2011 Tabell 1 viser forslag til satser for tilskudd til drift inklusive administrasjon til ordinære private barnehager i Trondheim. Tabellen viser også nasjonale satser som Telemarksforsking Side 113 av 306

136 Sak 75/11 har beregnet for Kunnskapsdepartementet. Bare kommuner som ikke har egne kommunale barnehager skal benytte nasjonal sats for driftstilskudd. Trondheim kommune skal beregne driftssatsen med utgangspunkt i gjennomsnittskostnadene i egne barnehager, med forholdstall som fastsatt av departementet, jf. saksframstillingens pkt 4, 4. Tabell 1. Satser for tilskudd til drift i 2011 i ordinære private barnehager, inklusive 4 % påslag for administrasjon Kommunal sats Nasjonal sats Ordinære private barnehager 100 % 100 % Driftssats pr heltidsplass/år 0-2 år Driftssats pr heltidsplass/år 3-6 år De kommunale satsene til drift i Trondheim, som er beregnet på grunnlag av kostnadene i kommunens egne barnehager, ligger lavere enn de nasjonale satsene. Kostra-tall indikerer at Trondheim kommune har en mer kostnadseffektiv barnehagedrift enn landsgjennomsnittet, og dermed lavere satser enn landsgjennomsnittet. Flere storbyer har beregnet kommunale driftssatser på nivå med satsene i Trondheim kommune. Bergen kommune har for 2011 fastsatt driftssatser for små og store barn på omlag / kroner for henholdsvis små og store barn. Oslo kommune har fastsatt driftssatser på omlag / kroner. 6.2 Valg av sats for kapitaltilskudd til ordinære private barnehager i 2011 I henhold til forskriftens 5 kan kommunene fra år til år velge å gi tilskudd etter gjennomsnittlige kapitalkostnader i egne barnehager eller etter nasjonal sats. Kommunen kan også velge, men har ingen plikt til, å gi ekstra tilskudd til private barnehager med høye kapitalkostnader. I Trondheim er det bygget mange nye barnehager i kommunal regi de siste årene. Dette medfører at Trondheim kommunes kapitalkostnader ligger høyere enn gjennomsnittet i de private barnehagene i Trondheim. Rådmannen har så langt ikke foretatt noen fullstendig beregning gjennomsnittlig kapitalkostnad for kommunens egne barnehager, men kan likevel fastslå at denne ligger høyere enn den gjennomsnittlige nasjonale satsen som Telemarksforsking har beregnet. På denne bakgrunn vil det ikke være rimelig å kompensere alle de private barnehagene i Trondheim med en kapitalsats som gjenspeiler gjennomsnittet av kapitalkostnadene i de kommunale barnehagene. Rådmannen foreslår derfor at Trondheim kommune velger den nasjonale satsen for kapitaltilskudd i Tabell 2. Sats for tilskudd til kapital i ordinære private barnehager i 2011 Nasjonal sats Ordinære private barnehager 100 % 8. Kapitalsats pr heltidsplass/år 0-6 år Denne satsen vil ikke være tilstrekkelig til å finansiere de private barnehagene med de høyeste kapitalkostnadene. Rådmannen foreslår derfor at den nasjonale satsen kombineres med ekstratilskudd til kapital. For 2011 foreslår rådmannen en videreføring av dagens skjønnsbaserte ordning for tildeling av ekstra kapitaltilskudd, jf. saksframstillingens pkt 9.2 og videre utredning av differensierte kapitaltilskudd fra 2012, jf. saksframstillingens pkt 12. De aller fleste kommuner har valgt nasjonal sats for kapitaltilskudd. Noen kommuner velger i tillegg å yte ekstra kapitaltilskudd til barnehager med høye kapitalkostnader. Bergen Side 114 av 306

137 Sak 75/11 kommune har valgt kun å gi nasjonal sats til alle uten ekstratilskudd, mens Oslo kommune gir nasjonal sats i kombinasjon med flere nivå for ekstratilskudd avhengig av barnehagens alder. I likhet med Trondheim utmåler begge disse byene tilskudd til den enkelte private barnehage mellom 89,25 prosent og 100 prosent. 7. Tilskudd til private familiebarnehager Trondheim kommune har satset spesielt på etablering av denne driftsformen, for å imøtekomme det store behovet for barnehageplasser. Trondheim har kun en kommunal familiebarnehage. Denne er organisatorisk knyttet opp mot en ordinær barnehage. Flertallet av de private familiebarnehagene i Trondheim driver som enkeltmannsforetak i eget hjem. I desember 2010 var det 93 godkjente hjem med til sammen 592 barn, de fleste for barn 1-3 år. Flere familiebarnehager er godkjent for doble grupper på inntil 10 barn. 7.1 Satser for drift, inklusive administrasjon, og kapital til private familiebarnehager i 2011 Kostnadene i den ene kommunale familiebarnehagen skal i følge forskriften danne grunnlaget for beregning av tilskuddssatsene til de private familiebarnehagene. Den kommunale familiebarnehagen har kun barn under tre år. Med utgangspunkt i kostnadene for barn under tre år er det også beregnet en driftssats for barn over tre år med forholdstall som fastsatt av departementet, jf. saksframstillingens pkt 4, 4. I driftssatsen er det benyttet de samme forutsetningene for lønns- og prisvekst og pensjonskostnader som for de ordinære private barnehagene, jf. saksframstillingens pkt Tabell 3 viser forslag til satser for drift, inklusive administrasjon og kapitaltilskudd i de private familiebarnehagene. Tabell 3. Satser for tilskudd til drift i private familiebarnehager i 2011, inklusive 4 % administrasjon, og sats for tilskudd til kapital Kommunal sats Nasjonal sats Private familiebarnehager 100 % 100 % Driftssats pr heltidsplass/år 0-2 år Driftssats pr heltidsplass/år 3-6 år Kapitalsats pr heltidsplass/år 0-6 år Den nasjonale driftssatsen er beregnet av Telemarksforsking med utgangspunkt i en normativ tilnærming til kostnader i private familiebarnehager. Dette gir en betydelig forskjell mellom Trondheim kommunes driftssats og den nasjonale driftssatsen. Et flertall av kommunene har ikke egne kommunale familiebarnehager og skal dermed bruke nasjonal sats for driftstilskudd. Det foreslås videre å benytte nasjonal kapitalsats pr barn i private familiebarnehager. Kapitalsatsen er beregnet av Telemarksforsking med utgangspunkt i særavtale SFS 2201vedrørende godtgjørelse for blant annet slitasje i eget hjem. 8. Private åpne barnehager Åpen barnehage er et leke- og samværstilbud for barn i alderen 0-6 år i følge med en omsorgsperson. Det er ingen påmelding og de som ønsker å bruke tilbudet benytter seg av det når de selv måtte ønske, innenfor åpningstiden. Trondheim har 6 kommunale og 14 private åpne barnehager. For åpne barnehager skal det brukes en felles sats for drift og kapital. Kostnadene i kommunens egne barnehager skal være grunnlag for beregning av Side 115 av 306

138 Sak 75/11 tilskuddssatsen til åpne barnehager. Tabell 4 viser de gjennomsnittlige kommunale satsene for åpne barnehager i Trondheim og de nasjonale satsene for oppholdstidene 6-15 timer og mer enn 16 timer. Tabell 4. Satser for tilskudd til private åpne barnehager i 2011 Kommunal sats Nasjonal sats Private åpne barnehager 100 % 100 % 6-15 timer, pr barn/år timer, pr barn/år Det er stor variasjon mellom kommuner i hvilke målgrupper man vil treffe med åpne barnehager og stor variasjon i kostnadsbildet. I Trondheim har det til nå vært lagt opp til at både kommunale og private åpne barnehager skulle drive innenfor det øremerkede statstilskuddet for åpne barnehager. Andre kommuner har lagt inn betydelige kommunale midler i åpne barnehager, jf. Telemarksforsking. Dette er årsaken til at de kommunale gjennomsnittssatsene for åpne barnehager i Trondheim ligger lavere enn de nasjonale. 9. Overgangsordninger i Ekstra driftstilskudd til ordinære private barnehager med høy småbarnsandel Barnehager med relativt mange småbarnsplasser vil etter de nye reglene få et lavere tilskudd og barnehager med relativt mange storbarnsplasser får et høyere tilskudd. Som overgangsordning i 2011 foreslår rådmannen kroner i ekstra tilskudd pr barn 0-2 år omregnet i heltidsplasser, til ordinære private barnehager der andelen småbarn overstiger den gjennomsnittlige andelen på 37 prosent som de private barnehagene i Trondheim hadde i Kommunen er etter den nye forskriften ikke forpliktet til å gi et slikt ekstratilskudd, men det vil gi ordinære private barnehager med mange småbarnsplasser bedre tid til å tilpasse seg reduserte tilskudd. Fra 2012 forutsettes det at de private barnehagene har tilpasset seg det nye forholdstallet for fordeling av tilskudd mellom små og store barn. 9.2 Ekstra kapitaltilskudd til ordinære private barnehager med høye kapitalkostnader Telemarksforskings beregninger for Kunnskapsdepartementet viser at kapitalkostnadene i barnehager varierer mye etter alder på barnehagen, fra i overkant av 4000 kroner pr barn pr år for barnehager bygget før år 2000 til om lag kroner pr barn pr år for barnehager bygget i Kostnadsveksten har vært spesielt høy etter De nasjonale gjennomsnittskostnadene for barnehager etablert mellom 2000 og 2009 er beregnet til kroner pr barn. Denne satsen vil gjennomsnittlig dekke kapitalkostnadene til barnehager bygget i 2004, men vil ikke være i nærheten av å dekke kostnadene til de private barnehagene med de høyeste kapitalkostnadene, selv om lavere vedlikeholdskostnader i nye barnehager bør kunne kompensere noe. Som beskrevet i pkt 4, 5, legger forskriften opp til at kommunen kan, men har ingen plikt til å gi ekstra tilskudd til private barnehager med høye kapitalkostnader. I Trondheim kommunes tilskuddsmodell til og med 2010, kunne de ordinære private barnehagene søke kommunen om ekstra tilskudd til dokumenterte kapitalkostnader/husleie. Som begrunnet ovenfor vil det også i den nye tilskuddsmodellen være behov for at kommunen gir ekstra kapitaltilskudd til de nyere private barnehagene. Det samme kan gjelde eldre private barnehager som de senere år har foretatt større investeringer for eksempel ved rehabilitering. Som overgangsordning i 2011 foreslår rådmannen å videreføre muligheten for de private Side 116 av 306

139 Sak 75/11 barnehagene til å søke om ekstra tilskudd til dokumenterte kapitalkostnader/husleie ut over det nivå som dekkes av den nasjonale gjennomsnittsatsen for kapitaltilskudd. Rådmannen vil fram mot budsjettforslaget for 2012 utrede en modell for ekstra tilskudd til kapitalkostnader som i best mulig grad fanger opp ulike kostnadssituasjoner i barnehagene, men som krever mindre administrasjon, jf. også pkt 12. Utnyttelse av arealet i både kommunale og private barnehager er av stor betydning for dimensjonering og økonomi i barnehagesektoren og for kommunens mulighet til å oppfylle retten til barnehageplass. Trondheim kommune følger nasjonal veiledende norm for leke- og oppholdsareal ved inntak av barn i kommunens egne barnehager. Denne normen er 4 m 2 for barn over 3 år og 5,3 m 2 for barn under 3 år. Det følger av barnehageloven at private barnehager kan vedtektsfeste sin egen arealnorm forutsatt at denne ikke er lavere enn den nasjonale veiledende normen. De aller fleste private barnehagene i Trondheim har samme arealnorm i sine vedtekter som de kommunale barnehagene. Noen få av de private barnehagene har valgt å ta opp færre barn enn det er kapasitet til innenfor denne arealnormen. Dersom de private barnehagene kun mottar det tilskuddet barnehagen har krav på etter forskriften, kan kommunen ikke kreve samme arealutnyttelse i de private som i de kommunale barnehagene. Kommunen kan imidlertid stille strengere vilkår ved utmåling av ekstra tilskudd ut over minimumsforpliktelsen. Rådmannen tilrår derfor at bystyret setter som vilkår at private barnehager må tilby det antall barnehageplasser som det er kapasitet til innenfor barnehagens godkjente leke- og oppholdsareal før barnehagen mottar ekstra tilskudd til kapitalkostnader. 9.3 Ekstra tilskudd til leie av baselokaler i familiebarnehager Private familiebarnehager har fram til og med 2010 hatt mulighet til å søke Trondheim kommune om dekning av husleie til baselokaler. Ordningen med baselokaler innebærer at 2-3 private familiebarnehager i felleskap leier et lokale for å kunne møtes. Finansiering av baselokaler inngår ikke i kommunens forpliktelser i den nye forskriften. Av hensyn til allerede inngåtte leieforhold foreslår rådmannen at etablerte baselokaler finansieres også i 2011, men at det ikke åpnes for nye avtaler før det er foretatt en vurdering av om ordningen skal fortsette, jf. også pkt Økonomiske konsekvenser Alle foreslåtte tilskudd til private barnehager finansieres innenfor vedtatt budsjett for tjenesteområdet barnehage i Ordinære private barnehager Samlet anslås tilskuddet som de ordinære private barnehagene i Trondheim vil motta i 2011 til 404 millioner kroner. Beløpet inkluderer tilskudd til nye private plasser som etableres i 2011 med om lag 20 millioner kroner, ekstra tilskudd til kapitalkostnader i eksisterende barnehager med om lag 8,5 millioner kroner og ekstra tilskudd til barnehager med høy småbarnsandel i eksisterende barnehager med 1,7 millioner kroner. Dersom alle de private barnehagene skulle få 100 prosent av driftssatsen beregnet etter de nye reglene for 2011, ville dette koste om lag 20 millioner kroner mer enn i 2010 og mer enn de ordinære private barnehagene har krav på etter forskriften i Side 117 av 306

140 Sak 75/ Årsaker til endring fra Trondheim kommunes tilskuddsmodell i 2010 til ny nasjonal tilskuddsmodell fra 2011 De viktigste endringene i tilskudd for den enkelte ordinære private barnehage fra 2010 til 2011 skyldes følgende forhold: Hver enkelt barnehage fikk i prosent tilskudd til drift og administrasjon etter samme budsjettmodell som i de kommunale barnehagene. Forvaltning, drift, vedlikehold renhold og energi ble i 2010 gitt som særskilt tilskudd etter faktiske utgifter. I 2011 krever forskriften at disse utgiftene legges inn i grunnlaget for driftssatsen. Dette medfører at driftssatsen øker i forhold til De private barnehagene har i 2011 krav på mellom 89,25 prosent og 100 prosent av driftssatsen. Prosentsatsen er beregnet med bakgrunn i samlet offentlig tilskudd som den enkelte private barnehage mottok i 2010 sett i forhold til avlagt regnskap for de kommunale barnehagene. Avhengig av prosentsats vil dette forholdet redusere driftstilskuddet for noen private barnehager og for andre barnehager øke driftstilskuddet i 2011 sammenlignet med Ny nasjonal forskrift fra 2011 gir et lavere driftstilskudd til små barn og høyere driftstilskudd til store barn i 2011 enn tilfellet var i det statlige driftstilskuddet og det kommunale tilskuddet i Dette har sammenheng med endret vekting av små barn i forhold til store barn. Rådmannens forslag om ekstra småbarnstilskudd som en overgangsordning i 2011 kompenserer noe, men ikke hele denne nedgangen. I 2010 fikk de private barnehagene en noe større andel av tilskuddet som ekstratilskudd uavhengig av antall barn i barnehagen, mens ny nasjonal forskrift fra 2011 gir en større andel av tilskuddet etter faktisk antall barn i barnehagen. Enkelte barnehager som fikk særskilt høye ekstratilskudd til lokaler i 2010, går noe ned i tilskudd i Dette gjelder hovedsakelig små private barnehager som har få barn som utløser tilskudd. For hver enkelt private barnehage kan årsaken til endring i tilskudd fra 2010 til 2011 skyldes en kombinasjon av ovenstående forhold Prosentvis endring fra 2010 til 2011 for de ordinære private barnehagene Tabellen nedenfor viser anslått prosentvis endring i tilskudd fra 2010 til 2011 for de ordinære private barnehagene, prisjustert i 2011-kroner. For at tilskuddsnivået skal bli sammenlignbart i 2010 og 2011 er det begge år brukt antall barn i hver av enkelt av de private barnehagene. Barnehager med delårsvirkning i 2010 er tatt ut. I 2010 ble det fattet vedtak om ekstra tilskudd til kostnader til barnehagelokaler basert på søknad fra de private barnehagene med dokumenterte opplysninger fra regnskap 2009/budsjett 2010 på skjema fastsatt av Trondheim kommune. I sammenligningen er tilskuddsnivået for 2010 korrigert for ekstraordinære tilskudd til lokaler av engangs karakter. Dokumentasjon og vedtak om ekstratilskudd i 2010 er benyttet for å anslå behovet for ekstra tilskudd til kapitalkostnader eller husleie i 2011 som ikke vil bli dekket av satsen for kapitaltilskudd. Endelige tall vil imidlertid først foreligge når det er fattet vedtak om tilskudd til hver enkelt ordinære private barnehage på basis av søknader for Ekstra småbarnstilskudd er beregnet i 2011 for det antall hele småbarnsplasser i den enkelte barnehage som overstiger 37 prosent, som var gjennomsnittlig småbarnsandel i de private barnehagene per Side 118 av 306

141 Sak 75/11 Tabell 5. Prosentvis endring i tilskudd fra 2010 til 2011 for de ordinære private barnehagene, anslag Antall ordinære Endring private barnehager 0-2 prosent økning 18 barnehager 3 prosent økning 9 barnehager Mer enn 6 prosent økning 2 barnehager 0-2 prosent reduksjon 29 barnehager 3 prosent reduksjon 12 barnehager 4-6 prosent reduksjon 4 barnehager Sum barnehager 74 barnehager Tabell 5 viser at i overkant av 90 prosent av de ordinære private barnehagene i 2011 vil motta tilskudd som ligger innenfor +/- 3 prosent av tilskuddet som barnehagen ville motta etter 2010-modellen. Videre er det noen flere barnehager som går ned i tilskudd enn barnehager som går opp i tilskudd. Det brukes likevel like mye penger i tilskudd, men de største barnehagene trekker på den største andelen av rammen. Som nærmere forklart i pkt skyldes dette at en del barnehager, hovedsakelig barnehager med få barn, fikk større uttelling gjennom ekstratilskudd i den gamle modellen enn de får etter de nye nasjonale reglene. Da det er flest små barnehager blant de som går ned og flest store barnehager blant de som går opp i tilskudd, anslår rådmannen likevel at den nye tilskuddsmodellen med ekstratilskudd til kapitalkostnader og småbarnstilskudd vil gi om lag samme utbetaling i kroner til de private barnehagene i 2011 som i 2010, for samme antall barnehageplasser. I tillegg kommer tilskudd til nye plasser som opprettes i 2011 og økt driftstilskudd høsten 2011 når lønnsoppgjøret i de kommunale barnehagene er ferdig Tilpasninger for private barnehager med reduksjon i tilskudd Som beskrevet i pkt 10.2 foreslår rådmannen at det knyttets vilkår om at barnehager som mottar ekstra kapitaltilskudd må ta inn det antall barn som det er kapasitet til innenfor barnehagens godkjente leke- og oppholdsareal. Også barnehager som ikke har behov for ekstra kapitaltilskudd vil i den nye nasjonale tilskuddsmodellen fra 2011 i større grad enn i 2010 ha økonomisk insentiv til å øke sine inntekter ved å ta inn flere barn der barnehagen tidligere har valgt ikke å utnytte ledig kapasitet i godkjent leke- og oppholdsareal. De private barnehagene må for øvrig tilpasse sitt kostnadsnivå til de nye nasjonale bestemmelsene om at kostnadene for små barn finansieres ut fra et kostnadsnivå som ligger 80 % over kostnadene for store barn, og ikke 100 % som tidligere Endring i tilskudd fra 2010 til 2011 for et utvalg ordinære private barnehager med årsaker og tilpasninger Nedenfor presenteres de økonomiske konsekvensene fra tilskuddsmodell 2010 til nye nasjonale regler for tilskudd 2011 med ekstratilskudd for fire av de ordinære private barnehagene i Trondheim. Eksemplene illustrerer de ulike årsakene til endring i tilskudd fra 2010 til I eksemplene er benyttet de samme forutsetningene som i tabell 5 ovenfor. Det kan framlegges ytterligere eksempler på økonomiske konsekvenser for konkrete barnehager, men da unntatt offentlighet av hensyn til saksbehandlingen på de enkelte utmålingene og søknadene. Side 119 av 306

142 Sak 75/11 Barnehage A Små barn, hele plasser 4 Store barn, hele plasser 51 Småbarnsandel 7,3 % Ubenyttet kapasitet i leke- og oppholdsareal 0 Samlet offentlig tilskudd ,0 % Tilskudd i 2010 a) Driftstilskudd (statstilskudd og kommunalt tilskudd) b) Ekstra kommunalt tilskudd til lokaler Sum offentlig tilskudd Tilskudd i 2011 a) Driftstilskudd, inklusive administrasjon 4) b) Kapitaltilskudd 5) Pliktmessig tilskudd i c) Ekstra kapitaltilskudd 0 d) Ekstra småbarnstilskudd 0 Sum offentlig tilskudd Differanse i kroner Differanse i prosent 3,4 % I barnehage A vil tilskuddet øke fra 2010 til 2011 på grunn av lav småbarnsandel og tilsvarende høy storbarnsandel. Barnehagen fikk i 2010 ekstra tilskudd til barnehagelokaler. I 2011 får barnehagen tilskudd til drift av barnehagelokalene gjennom driftssatsen og tilskudd til kapitalkostnader gjennom kapitalsatsen. Barnehagen har ikke behov for ekstra kapitaltilskudd i I sum øker tilskuddet til barnehage A fra 2010 til 2011 med om lag kroner eller 3,4 prosent. Barnehage B Små barn, hele plasser 22,3 Store barn, hele plasser 24,8 Småbarnsandel 47,3 % Ubenyttet kapasitet i leke- og oppholdsareal 0 Samlet offentlig tilskudd % Tilskudd i 2010 a) Driftstilskudd (statstilskudd og kommunalt tilskudd) b) Ekstra kommunalt tilskudd til lokaler Sum offentlig tilskudd Tilskudd i 2011 a) Driftstilskudd, inklusive administrasjon b) Kapitaltilskudd Pliktmessig tilskudd i c) Ekstra kapitaltilskudd d) Ekstra småbarnstilskudd Sum offentlig tilskudd Differanse i kroner Differanse i prosent 0,5 % Barnehage B har en noe høy småbarnsandel, og har krav på 100 prosent av driftssatsen og kapitalsatsen. Barnehagen trenger i tillegg ekstra kapitaltilskudd i 2011 ut over det nivå som dekkes av kapitalsatsen. Med ekstra kapitaltilskudd får barnehagen omtrent samme tilskudd som i Bortfall av ekstra småbarnstilskudd fra 2012 vil for denne barnehagen ha marginal betydning. 4) Driftstilskudd = ( kr X antall små barn, hele plasser kr X antall store barn, hele plasser) X %-andel offentlig tilskudd i ) Kapitaltilskudd = (7800 kr X antall små og store barn, hele plasser) X %-andel offentlig tilskudd i 2010 Side 120 av 306

143 Sak 75/11 Barnehage C Små barn, hele plasser 13,0 Store barn, hele plasser 16,0 Småbarnsandel 44,8 % Ubenyttet kapasitet i leke- og oppholdsareal 0 Samlet offentlig tilskudd ,25 % Tilskudd i 2010 a) Driftstilskudd (statstilskudd og kommunalt tilskudd) b) Ekstra kommunalt tilskudd til lokaler 0 Sum offentlig tilskudd Tilskudd i 2011 a) Driftstilskudd, inklusive administrasjon b) Kapitaltilskudd Pliktmessig tilskuddsdel c) Ekstra kapitaltilskudd 0 d) Ekstra småbarnstilskudd Sum offentlig tilskudd Differanse i kroner Differanse i prosent - 2,5 % Barnehage C er en relativt liten barnehage med en noe høyere småbarnsandel enn gjennomsnittet. Barnehagen har krav på minimumstilskuddet, som i 2011 er 89,25 prosent av driftssatsen og kapitalsatsen. Høy småbarnsandel og minimumssats gir en reduksjon i driftstilskuddet i Barnehagen hadde ikke behov for ekstra tilskudd til barnehagelokaler i 2010 og har heller ikke i 2011 behov for ekstra tilskudd til kapitalkostnader ut over det nivå som dekkes av kapitalsatsen. I tilskuddsmodellen for 2011 får barnehagen et høyere kapitaltilskudd enn barnehagen mottok i I sum går tilskuddet til barnehage C ned med 2,5 prosent i forhold til 2010, og barnehagen må redusere sine kostnader med om lag kroner. Når ekstra småbarnstilskudd oppheves fra 2012, øker avviket til om lag kroner eller 3 prosent. Barnehage D Små barn, hele plasser 31,0 Store barn, hele plasser 47,0 Småbarnsandel 39,7 % Ubenyttet kapasitet i leke- og oppholdsareal 30 m2 Samlet offentlig tilskudd ,2 % Tilskudd i 2010 a) Driftstilskudd (statstilskudd og kommunalt tilskudd) b) Ekstra kommunalt tilskudd til lokaler Sum offentlig tilskudd Tilskudd i 2011 a) Driftstilskudd, inklusive administrasjon b) Kapitaltilskudd Pliktmessig tilskudd i c) Ekstra kapitaltilskudd 0 d) Ekstra småbarnstilskudd Sum offentlig tilskudd Differanse i kroner Differanse i prosent -2,8% Barnehage D har marginalt høyere småbarnsandel enn en gjennomsnittlig barnehage og krav på om lag 92 prosent av både driftssatsen og kapitalsatsen. Medregnet et lite ekstra småbarnstilskudd reduseres barnehagens tilskudd fra 2010 til 2011 med vel kroner eller 2,8 prosent. Barnehagen har så langt valgt ikke å ta inn så mange barn som det er kapasitet til innenfor barnehagens godkjente leke- og oppholdsareal. Ved inntak av f eks ytterligere 3 små og 3 store barn kan barnehagen øke sine inntekter med rundt kroner, inkludert foreldrebetaling. Normalt vil inntektene overstige utgiftene ved å ta inn flere barn og Side 121 av 306

144 Sak 75/11 barnehagen kan bedre sin økonomiske situasjon. Siden barnehagen ikke har høyere kapitalkostnader enn det som dekkes av det pliktmessige kapitaltilskuddet kan kommunen i dette tilfellet ikke sette vilkår om at barnehagen tar inn flere barn Private familiebarnehager Tilskudd til de private familiebarnehagene er i 2011 anslått til 71 millioner kroner. Dette er 7 millioner kroner mer enn de private familiebarnehagene fikk i offentlige tilskudd i 2010, korrigert for aktivitetsendringer. Økningen skyldes til dels at tilskuddet for de private familiebarnehagene er beregnet ut fra de faktiske lønnsutgiftene i den kommunale familiebarnehagen og ikke som tidligere, kommunens busjettmodell for familiebarnehager. I Trondheim kommune har tidligere tilskuddsmodell for familiebarnehager lagt opp til at familiebarnehager først og fremst skal være et tilbud til de minste barna. Barn over 3 år utløste derfor kun statstilskudd, men ikke kommunalt tilskudd. Etter ny forskrift fra 2011 øker tilskuddet til de største barna betydelig. Dette svarer til de private familiebarnehagenes forventninger om en bedre finansiering av de største barna. Samtlige private familiebarnehager vil i 2011 motta høyere tilskudd enn i En familiebarnehage med 4 små barn (enkel gruppe) mottar i prosent høyere tilskudd enn i 2010 og familiebarnehager med en kombinasjon av små og store barn øker tilskuddet fra 2010 til 2011 med prosent, avhengig av antall barn i barnehagen. Videreføring av etablerte leieforhold for baselokaler til familiebarnehager i 2011 er beregnet til omlag kroner Åpne barnehager Tilskudd til de private åpne barnehagene er i 2011 anslått til 4 millioner kroner. Dette ligger for hver enkelt barnehage litt over det nivå som det offentlige tilskuddet som private åpne barnehager mottok i 2010, korrigert for aktivitetsendringer. Dette tilsvarer 100 % av tilskuddet som de kommunale åpne barnehagene mottar. 11. Konklusjon Det overordnede målet i dette arbeidet har vært å finne løsninger som kan sikre at vi ikke mister barnehageplasser som følge av endringen. Derfor har det vært omfattende prosesser sammen med de berørte og det legges opp til ekstra tilskudd for å sikre at de enkelte barnehager er i stand til å drive videre. Private barnehagers landsforbund har uttrykt tilfredshet med dette og har vært inneforstått med at utredningen ville ta mer tid enn om kommunen valgte mer standardiserte løsninger. Metoder for beregning av kommunale tilskudd til ordinære private barnehager, private familiebarnehager og private åpne barnehager er detaljert regulert i forskriften. Forskriften gir rom for ekstra kapitaltilskudd til barnehager med høye kapitalkostnader, men ikke ekstra driftstilskudd til eksempelvis barnehager med dyrere driftsformer. Den enkelte private barnehage får også i 2011 ulikt nivå på tilskudd som videreføring av andel offentlig tilskudd som barnehagen fikk i Trondheim kommune har mange års erfaring med en tilskuddsmodell som imøtekommer ulike behov i de enkelte ordinære private barnehagene både til dekning av driftsutgifter knyttet til barnehagelokaler og til kapitalkostnader. Dette er en modell som de private barnehagene generelt har vært godt fornøyd med, men som ikke tillates videreført i samme form i den nye Side 122 av 306

145 Sak 75/11 forskriften. I 2011 foreslår rådmannen å videreføre en skjønnsbasert ordning for utmåling av ekstra tilskudd til kapitalkostnader eller husleie ut over det nivå som dekkes av den nasjonale kapitalsatsen. Med dette har rådmannen brukt handlingsrommet i forskriften til å redusere endringene i tilskuddsnivå fra 2010 til 2011 for den enkelte ordinære private barnehage, samtidig som det gir rådmannen tid til å utrede mindre administrativt krevende metoder for utmåling av ekstra kapitaltilskudd fra En konsekvens av fastsatt beregningsmetode i den nye forskriften er lavere tilskudd til private ordinære barnehager med vesentlig høyere småbarnsandel enn vanlig, og motsatt for barnehager med høy storbarnsandel. Dette er imidlertid bare en av flere effekter som samtidig påvirker tilskuddsnivået for den enkelte private ordinære barnehage. For 2011 har rådmannen foreslått en overgangsordning med ekstra tilskudd til barnehager med høy småbarnsandel for å gi disse barnehagene bedre tid til å tilpasse seg lavere tilskudd fra Ved overgangen fra Trondheim kommunes tilskuddsmodell i 2010 og nye nasjonale regler fra 2011 er det mange faktorer som endres samtidig og som gjør at endringer i tilskuddsnivå til den enkelte ordinære private barnehage ikke er til å unngå. Samtlige private familiebarnehager vil i henhold til den nye forskriften få økt tilskuddsnivå sammenlignet med i 2010, mens de åpne private barnehagene opprettholder tidligere tilskuddsnivå. Selv om mange ordinære private barnehager i noen grad må tilpasse seg endringer i driftsvilkår fra 2011, mener rådmannen at de framlagte forslag legger til rette for videre drift av eksisterende barnehageplasser og etablering av nye private barnehager innenfor rammen av ny forskrift om likeverdig behandling av private barnehager. For de aller fleste barnehagene er ikke omstillingene større enn det som må påregnes mellom budsjettår i generelle tilpasninger til endringer i rammevilkårene og som vi har erfaring med at barnehagene takler. For de som får større endringer, vil overgangsordingene kunne bidra til å løse utfordringene. Tilskuddet til den enkelte barnehage er enkeltvedtak og kan påklages og på denne måten er det lagt godt til rette for en likeverdighet og gjennomsiktighet i tilskuddspraksis. Ekstra driftstilskudd i 2011 til de med stor småbarnsandel vil være en overgangsordning, mens rådmannen foreslår å videreføre ekstra kapitaltilskudd, og etablere et mer standardisert system for dette skjønnet. 12. Videre oppfølging Pensjonskostnader i kommunale barnehager som grunnlag for driftstilskudd til private barnehager De reelle kostnadene ved å pensjonere ulike arbeidsgrupper i kommunen varierer blant annet med lønnsnivå, kjønn og alderssammensetning. For å gi en mest mulig korrekt kompensasjon for pensjonskostnader til de private barnehagene vil rådmannen be Trondheim kommunale pensjonskasse om en egen beregning av pensjonskostnaden for barnehageansatte i Trondheim kommune. Denne beregningen vil bli vurdert når driftssatsen for de private barnehagene i 2012 skal fastsettes. Differensierte kapitaltilskudd Rådmannen mener at det er behov for et system for differensiering av kapitaltilskudd som er mer forutsigbart og mindre administrativt krevende for både kommunen og de private barnehagene enn det systemet som overgangsordningen i pkt 9.2 og tidligere praksis i Trondheim kommune representerer. Dette må også vurderes i sammenheng med ny forskrift Side 123 av 306

146 Sak 75/11 om begrensing av utbytte og uttak av verdier ved salg eller nedleggelse av private barnehager. Rådmannen vil gjennom arbeidet med budsjett 2012 utrede differensierte satser for ekstra kapitaltilskudd til de private barnehagene. Nye satser for tilskudd til de private barnehagene i 2012 skal, i henhold til forskriften, vedtas i budsjett 2012 og offentliggjøres for de private barnehagene innen 1. februar Studentspesifikke tiltak i barnehage Barn av studenter har barnehageplass både i kommunale og private barnehager. Trondheim kommune har i flere år gitt i ekstra tilskudd til studentsamskipnadens barnehager til studentspesifikke tiltak som er tilgjengelig for alle studenter i Trondheim. Tilskuddet vil også bli utbetalt for Videreføring, nivå og innretning på tilskudd til studentspesifikke tiltak er ikke vurdert i denne saken, og vil bli tatt opp i forbindelse med revisjon av kriteriemodellen for kommunale barnehager med virkning fra Videre utvikling av familiebarnehagesektoren Familiebarnehager er et godt tilbud til de aller minste barna og har vært et viktig ledd i å realisere lovfestet rett til barnehageplass. For å få til dette videre ser rådmannen behovet for å stabilisere størrelsen på denne sektoren. For å sikre kvalitet i familiebarnehagene har departementet igangsatt et arbeid med å vurdere behov for endringer i forskriften om familiebarnehager. En eventuell ny forskrift vil omhandle nye bestemmelser om godkjenning, drift og pedagogisk veiledning og vil foreligge høsten Rådmannen vil komme tilbake til politisk nivå med egen sak om videre utvikling av familiebarnehagesektoren i Trondheim og økonomiske konsekvenser av dette. Vilkår for mottak av kommunalt tilskudd I følge forskriftens 9 kan kommunen sette rimelige og relevante vilkår knyttet til barnehagedriften for å få kommunalt tilskudd. Bestemmelsen er den videreføring av tidligere forskrift om likeverdig behandling i forhold til offentlige tilskudd. Trondheim kommunes vilkår ble vedtatt i bystyret høsten 2005 (sak 195/05). Etter innføring av ny forskrift for likeverdig behandling er det behov for å vurdere disse vilkårene på nytt. Etter innføring av rammefinansiering er det etter rådmannens oppfatning i dag ikke sammenheng i alle deler av barnehagelovgivningen når det gjelder private barnehagers rettigheter sett opp mot kommunenes behov for styringsvirkemidler etter at kommunen fikk det totale finansieringsansvaret og ansvar for barnehageplasser til alle. Kunnskapsdepartementet har opprettet et eget statlig utvalg, Brustad-utvalget, som i oktober 2011 skal levere en vurdering av behovet for eventuelle endringer i lovverket. Rådmannen vil etter dette komme tilbake til politisk nivå med forslag til eventuelle endringer i dagens vilkår for kommunalt tilskudd til private barnehager i Trondheim. Samarbeidsavtaler mellom Trondheim kommune og de private barnehagene Rådmannen har startet diskusjoner med representanter for de private barnehagene, Private barnehagers landsforbund og Utdanningsforbundet om framtidige samarbeidsavtaler mellom Trondheim kommune og de private barnehagene. Dette arbeidet er foreløpig lagt på is i påvente av Brustad-utvalgets innstilling og fastsettelse av ny forskrift om utbyttebegrensning i private barnehager. I tillegg er det nylig lagt fram et felles forslag fra Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon og Private barnehagers landsforbund til samarbeidsavtale mellom kommuner og private barnehager. Rådmannen vil gjenoppta Side 124 av 306

147 Sak 75/11 diskusjonene med de private barnehagene med sikte på å inngå gjensidige, forpliktende avtaler både med hensyn til drift, kvalitet og økonomi. Rådmannen i Trondheim, Jorid Midtlyng kommunaldirektør Elen Cecilie Isdahl rådgiver Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Vedlegg: Rundskriv Nr F-14/2010: Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager, Kunnskapsdepartementet Telemarksforsking: Utgifter i barnehager Nasjonale gjennomsnittssatser for tilskudd til private barnehager Side 125 av 306

148 Sakspapirer for Bystyret Saksnr.: Utvalg Møtedato 162/11 Formannskapet /11 Kultur-, idrett- og friluftslivskomiteen /11 Bystyret ETABLERING AV ARRANGEMENTSELSKAP GRANÅSEN Arkivsaknr. 11/22282 Saksbehandler: Ellen-Birgitte Strømø Møtedato: Møtesaksnr. 76/11 Saken sendes bystyret med følgende INNSTILLING: 1. Trondheim kommune går inn som medeier i arrangørselskapet Granåsen Aktivum AS. 2. Granåsen Aktivum AS har som formål å organisere og gjennomføre arrangement i Granåsen skisenter, og å markedsføre Granåsen som arrangementsarena. 3. Den totale aksjekapitalen i selskapet er på kroner, fordelt på 100 aksjer a 1000 kroner. Trondheim kommune vil ha en aksjepost i selskapet på 40 pst. Aksjekapitalen finansieres over idrettens driftsbudsjett for Trondheim kommune oppnevner to styremedlemmer i selskapet. Rådmannen oppnevner disse. Følgende FLERTALLSMERKNAD fra partiene Rødt, SV, Ap, V, H og FrP følger saken: Komiteen ber rådmannen vedlegge vedtektene for selskapet til bystyrets behandling. Følgende FLERTALLSMERKNAD fra partiene Rødt, SV, Ap, V og FrP følger saken: KiF-komiteen tar forbehold fram til bystyrets behandling. Saksordfører: Guri Melby (V) Møteinnkalling, Bystyret,

149 Sak 76/11 Saksprotokoll Utvalg: Kultur-, idrett- og friluftslivskomiteen Møtedato: Sak: 20/11 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 11/22282 Tittel: ETABLERING AV ARRANGEMENTSELSKAP GRANÅSEN Behandling: Saksprotokoll fra formannskapets behandling utdelt. Randi Sakshaug (Ap) foreslo slik merknad: KiF-komiteen tar forbehold fram til bystyrets behandling. Guri Melby (V) la fram slik merknad på vegne av V og H: Komiteen ber rådmannen vedlegge vedtektene for selskapet til bystyrets behandling. Votering. Innstillinga ble enstemmig vedtatt Partiene Ap, SV, Rødt og FrP sluttet seg til merknaden fra Melby, og denne følger saken som en flertallsmerknad. Partiene SV, Rødt, V og FrP støttet merknaden fra Sakshaug og denne følger saken som en flertallsmerknad VEDTAK: Saken sendes bystyret med slik INNSTILLING: 1. Trondheim kommune går inn som medeier i arrangørselskapet Granåsen Aktivum AS. 2. Granåsen Aktivum AS har som formål å organisere og gjennomføre arrangement i Granåsen skisenter, og å markedsføre Granåsen som arrangementsarena. 3. Den totale aksjekapitalen i selskapet er på kroner, fordelt på 100 aksjer a 1000 kroner. Trondheim kommune vil ha en aksjepost i selskapet på 40 pst. Aksjekapitalen finansieres over idrettens driftsbudsjett for Trondheim kommune oppnevner to styremedlemmer i selskapet. Rådmannen oppnevner disse. Følgende FLERTALLSMERKNAD fra partiene Rødt, SV, Ap, V, H og FrP følger saken: Komiteen ber rådmannen vedlegge vedtektene for selskapet til bystyrets behandling. Følgende FLERTALLSMERKNAD fra partiene Rødt, SV, Ap, V og FrP følger saken: KiF-komiteen tar forbehold fram til bystyrets behandling. Saksordfører: Guri Melby (V) Randi Sakshaug Møteleder Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Knut Ole Bleke Vik komitesekretær Side 127 av 306

150 Sak 76/11 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 162/11 Resultat: Behandlet Arkivsak: 11/22282 Tittel: ETABLERING AV ARRANGEMENTSELSKAP GRANÅSEN Behandling: VEDTAK: Saken sendes Kultur-, idrett- og friluftslivskomiteen for innstilling til bystyret uten realitetsbehandling av saken: 1. Trondheim kommune går inn som medeier i arrangørselskapet Granåsen Aktivum AS. 2. Granåsen Aktivum AS har som formål å organisere og gjennomføre arrangement i Granåsen skisenter, og å markedsføre Granåsen som arrangementsarena. 3. Den totale aksjekapitalen i selskapet er på kroner, fordelt på 100 aksjer a 1000 kroner. Trondheim kommune vil ha en aksjepost i selskapet på 40 pst. Aksjekapitalen finansieres over idrettens driftsbudsjett for Trondheim kommune oppnevner to styremedlemmer i selskapet. Rådmannen oppnevner disse. Rita Ottervik Ordfører Kari Aarnes Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Side 128 av 306

151 Sak 76/11 Saksutredning: Bakgrunn Sør-Trøndelag Skikrets har tatt initiativ til etablering av et nytt arrangementselskap for Granåsen bakgrunnen for dette er behovet for å få opp et selskap som vil kunne gjennomføre nasjonale og internasjonale arrangement på en tilfredsstillende måte og dermed bidra til at Trondheims posisjon som internasjonal vintersportsby. I tillegg ønsker man at selskapet skal drive markedsføring av Granåsen og være en pådriver for videre utvikling av skianlegget. Etableringen er aktualisert gjennom at det internasjonale skiforbundet har tildelt Trondheim nye arrangement i 2011 og I september 2011 skal det arrangeres Sommer Grand Prix for kvinner og menn, mens det er terminfestet World Cup i hopp 9. mars Det er ikke første gang at kommunen har vært involvert i arrangementselskap i Granåsen. Etter VM i 1997 ble det dannet et selskap, Granåsen Skisenter AS, hvor Trondheim kommune eide 90 pst og Sør-Trøndelag Skikrets 10 pst. Kommunen ønsket etter hvert å ha en mindre eierandel samtidig som det var et ønske den gangen at selskapet kun skulle befatte seg med arrangement og da i første rekke World Cup. I 2003 ble det derfor opprettet et nytt selskap, Granåsen Arrangement AS, der eierskapet var fordelt mellom Sør-Trøndelag Skikrets (60 pst), Trondheim kommune (20 pst), Granåsen Skiforening (10 pst) og Sør-Trøndelag Idrettskrets (10 pst). På et senere tidspunkt trakk Granåsen Skiforening og idrettskretsen seg ut av selskapet og deres aksjer ble overdratt til Norges Skiforbund. Selskapet gikk til oppbud høsten Etter dette ønsket Norges Skiforbund som en midlertidig ordning at Sør-Trøndelag skikrets stod som ansvarlig arrangør av World Cup renn i Granåsen. Dette i påvente av et nytt selskap. I perioden har skikretsen stått som ansvarlig arrangør av WC hopp og kombinert i desember 2008, WC-B hopp i mars 2009 og WC langrenn i mars Høsten 2009 gikk det et stort ras i bakken. Noe som førte til at rennet i desember 2009 ble avlyst, og at WC hopp og kombinert i desember 2010 ble flyttet til Lillehammer. Når det nå etableres et nytt selskap er det med Sør-Trøndelag Skikrets (40 pst), Trondheim kommune (40 pst), Norges Skiforbund (10 pst), Trønderhopp (5 pst) og Byåsen IL (5 pst) som eiere. Norges Skiforbund har i møter vært tydelige på at Granåsen fortsatt skal ha årlige World Cup arrangement og de avventer nå en organisasjon som skal være ansvarlig arrangør. Skiforbundet har i møter og øvrig dialog gitt uttrykk for at man ønsket er sterkt og godt engasjement fra Trondheim kommune inn mot skianlegget, og ser svært positivt på at kommunen eventuelt engasjerer seg i et arrangementselskap. Fakta VM I 1997 var på mange måter gjennombruddet for Trondheim som arrangør av store internasjonale idrettsarrangement. VM ble en stor suksess, og en gedigen idretts- og folkefest som ble lagt merke til verden over. Siden 1997 har det vært arrangert en rekke store idrettsbegivenheter i Granåsen, men det har også vært betydelige utfordringer knyttet til gjennomføring av arrangement. Trondheim har vært inne på det internasjonale skiforbundets terminliste med faste renn i desember. Dette har Side 129 av 306

152 Sak 76/11 ikke vært noe gunstig tidspunkt for World Cup i Trondheim, verken av hensyn til klima og snøforhold eller av hensyn til oppmerksomheten rundt et slikt arrangement. Flere renn har blitt avlyst som følge av dette, med de økonomiske utfordringer dette har ført med seg. Det hele kulminerte høsten 2009 da det gikk et stort ras i bakken. De siste årene har det også vært investert rundt 60 millioner kroner i oppgradering av anlegget i Granåsen, med hovedvekt på hoppbakkene. De nyrenoverte bakkene har fått en moderne profil, som er blitt svært godt mottatt i hoppmiljøet. Samtidig har det internasjonale skiforbundet sørget for å få Trondheim inn på terminlista igjen, da med faste renn tidlig i mars. I tillegg til en god organisering rundt selve arrangementet, må det gjøres en del utbedringer i anlegget for at dette skal tilfredsstille kravene som det internasjonale skiforbundet og ikke minst media/tv etterspør. Blant annet må det gjøres grep knyttet til den avstengte tribunen samt tiltak for å bedre lysforholdene for TV-produksjon. Dette er under planlegging og gjennomføring. Sesongen har det ikke vært World Cup renn i Granåsen og skikretsen har derfor brukt denne perioden til å se på mulige løsninger for en fremtidig ny og robust arrangør. Samtidig har skikretsen oppnevnt et utvalg som skal jobbe for at Granåsen og Trondheim skal være neste VM søker nordiske grener i Norge. Realistisk snakker vi om et VM som tidligst vil finne sted i 2019 og sannsynligvis noe senere. I dette perspektivet vil det være av avgjørende betydning at Granåsen og Trondheim leverer gode world cup-renn og eventuelle andre store arrangement. Vurdering Rådmannen mener det er behov for å ha en total gjennomgang av drifts- og arrangementkonseptet rundt Granåsen-anlegget. Dette dreier seg om driftsforholdene, vedlikehold, markedsføring, utvikling av anlegget og gjennomføring av arrangement. Det er avgjørende at man finner løsninger som gjør at det blir mest mulig attraktivt og tilgjengelig for skimiljøene både i regionene, i landet for øvrig og internasjonalt. Og at Trondheim på den måten kan ta opp konkurransen med andre store arrangører nasjonalt og internasjonalt. Dette er en større oppgave som rådmannen vil komme tilbake til. En slik utredning må gjøres i samarbeid med de berørte partene, og vil ta noe lengre tid. Det er avgjørende for Granåsen som anlegg og Trondheim som arrangørby at man nå klarer å få gode og stabile forhold rundt gjennomføring av kommende internasjonale renn og arrangement. Det er svært viktig at de to kommende arrangementene blir gjennomført på en god måte, og rådmannen mener derfor også at det er behov for å handle raskt i denne saken. At Byåsen IL og Trønderhopp ønsker å gå inn som eiere i et arrangmentselskap oppfattes også som positivt, og vil bidra til å bygge sterkere eierskap til anlegget i de aktuelle skimiljøene. Et alternativ til en selskapsdannelse er at skikretsen gjør dette i egen regi som tidligere. Men både Sør-Trøndelag Skikrets og Norges Skiforbund mener det er viktig å få på plass en mer robust håndtering av arrangementene enn at skikretsen tar på seg dette som en ad hoc-oppgave fra arrangement til arrangement. Det kreves profesjonell bistand innenfor markedsføring, arrangement og økonomi for å gi dette arbeidet tilstrekkelig kvalitet. Side 130 av 306

153 Sak 76/11 Et annet alternativ kan være etablering av et selskap der kommunen ikke er representert på eiersiden men der man inngår en forpliktende samarbeidsavtale mellom kommune og selskapet som gjør at man får gjennomført arrangementene tilfredsstillende. Dette gjelder blant annet bistand til det reint driftsmessige. Dette vil være mulig, men samtidig kan dette oppfattes som et signal overfor nasjonale og internasjonale skimiljøer at kommunen ikke ønsker å involvere seg sterkere i utviklingen av Granåsen som internasjonalt skianlegg. Rådmannen ser det som positivt at skikretsen har tatt initiativ til en slik etablering. Selv om tidligere arrangementselskap ikke har vært en ubetinget suksess er det all grunn til å tro at de nye rammebetingelsene for World Cup vil gjøre det enklere å lykkes arrangementmessig og økonomisk. Dette gjelder spesielt tre forhold: 1. Tidspunktet for selve arrangementet er langt bedre. 2. Det at det nå legges opp til at det er et reint hopp-arrangement gir bedre økonomiske betingelser for gjennomføringen. 3. Trondheim kommune vil ellers bidra på tradisjonelt vis gjennom sine støtteordninger for å bidra til gjennomføringen av world cup. Skikretsen er ellers i dialog med solide samarbeidspartnere fra næringslivssida, men synes ikke det er riktig a disse kommer inn på eiersida i arrangørselskapet. I den forbindelse jobbes det med å utvikle et konsept for at det i forbindelse med world cup også arrangeres et større breddearrangement for barn og unge i anlegget. Det nye rekrutteringsanlegget, som er et av de beste i landet, vil kunne være en fin ramme for et slikt arrangement. Rådmannen oppfatter at det nå bygges et økonomisk fundament rundt disse arrangementene som vil være robuste nok. Dersom den kommende utredningen viser at det er behov for å tenke organisatorisk nytt rundt det helhetlige konseptet, må rådmannen komme tilbake til politisk behandling med en ny vurdering av situasjonen, også de økonomiske aspektene. Konklusjon Rådmannen mener det er avgjørende for Granåsen som toppidrettsanlegg og Trondheim som arrangørsted at det etableres robuste og gode strukturer rundt World cup-arrangementene i Granåsen. Skal Trondheim ha noen mulighet til å posisjonere seg inn mot framtidige store mesterskap, som et nytt VM i nordiske grener, er man avhengig av at de kommende internasjonale rennene blir gjennomført på en prikkfri måte. Dette betinger at man har et eget selskap for gjennomføring av arrangementene, og rådmannen mener at det er riktig og viktig at Trondheim kommune nå går inn som aksjonær i selskapet Granåsen Aktivum AS med en eierandel på 40 pst. Aksjekapitalen på kroner finansieres over IPFs (Enhet for idrett, park og friluftsliv) driftsbudsjett for Rådmannen i Trondheim, Morten Wolden kommunaldirektør Ellen-Birgitte Strømø enhetsleder Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Side 131 av 306

154 Sakspapirer for Bystyret Saksnr.: Utvalg Møtedato 147/11 Formannskapet /11 Finans- og næringskomiteen /11 Bystyret ÅRSREGNSKAP, ÅRSMELDING OG REVISJONSBERETNING 2010 FOR TRONDHEIM PARKERING KF Arkivsaknr. 11/22183 Saksbehandler: Gry Janne Øyen Møtedato: Møtesaksnr. 77/11 Saken sendes bystyret med følgende INNSTILLING: Bystyret fastsetter årsregnskap og årsmelding 2010 for Trondheim parkering KF. Saksordfører: Niklaus Haugrønning (H) Møteinnkalling, Bystyret,

155 Sak 77/11 Saksprotokoll Utvalg: Finans- og næringskomiteen Møtedato: Sak: 15/11 Resultat: Behandlet Arkivsak: 11/22183 Tittel: ÅRSREGNSKAP, ÅRSMELDING OG REVISJONSBERETNING 2010 FOR TRONDHEIM PARKERING KF Behandling: Torgeir Gimse fratrådte som innhabile etter forvaltningslovens 6, jfr bystyrets vedtak i møte 31. mars, da han er varamedlem i styret til Trondheim Parkering. Votering Innstillinga enstemmig vedtatt VEDTAK: Saken sendes bystyret med slik INNSTILLING: Bystyret fastsetter årsregnskap og årsmelding 2010 for Trondheim parkering KF. Saksordfører: Niklaus Haugrønning (H) Lars Tvete Settemøtelder Kåre Georgsen Møtesekretær Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Side 133 av 306

156 Sak 77/11 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 147/11 Resultat: Behandlet Arkivsak: 11/22183 Tittel: ÅRSREGNSKAP, ÅRSMELDING OG REVISJONSBERETNING 2010 FOR TRONDHEIM PARKERING KF Behandling: VEDTAK: Saken sendes Finans- og næringskomiteen for innstilling til bystyret uten realitetsbehandling av saken: Bystyret fastsetter årsregnskap og årsmelding 2010 for Trondheim parkering KF. Rita Ottervik Ordfører Kari Aarnes Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Side 134 av 306

157 Sak 77/11 Saksutredning: Vedlagt følger årsregnskap og årsmelding for Trondheim parkering KF for Styret i foretaket godkjente årsregnskapet og årsberetningen Revisjonsberetning datert og uttalelse fra Kontrollkomiteen følger saken. Konklusjon I henhold til kommunelovens bestemmelser i kapittel 11 og forskrift om budsjett med mer, kommunale foretak av , fremmes årsregnskap og årsberetning for bystyret for endelig godkjennelse. Bystyresekretariatet i Trondheim, Kari Aarnes Sekretariatsleder Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Vedlegg: - Årsmelding med styrevedtak for Trondheim parkering KF Årsregnskap med styrevedtak for Trondheim parkering KF Revisjonsberetning datert Saksprotokoll fra Kontrollkomiteens behandling Side 135 av 306

158 TRONDHEIM KOMMUNE Trondheim parkering KF Styrets godkjenning av årsregnskapet 2010 Styret i Trondheim parkering KF godkjenner med dette regnskapet for Trondheim parkering KF for Vedlagt følger regnskap med oppsett over: - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter Regnskapet er utarbeidet i samsvar med kommunelovens bestemmelser og forskrifter for kommunale foretak. Trondheim, 4. februar 2011!l~~ Elin Kvikshaug Berntsen Styreleder Merethe Baustad Ranum nestleder Geir Waage styremedlem ~ fø ~\fi~ -- te, ~ tfrje 0sthus styremedlem AVV\~ ~.S CPrY\C\~~ ~ ~~@,~ Arna R. Sørngård \..J styremedlem styremedlem styremedlem Postadresse: TRONDHEIM KOMMUNE Trondheim parkering KF Erling Skakkes gate TRONDHEIM Besøksadresse: Erling Skakkes gate 40 Telefon: Telefaks: Organisasjonsnummer: NO E-postadresse: parkering.postmottak@trondheim.kommune.no Internettadresse:

159 Sakspapirer for Trondheim parkering KF Saksnr.: Utvalg 1/11 Trondheim parkering KF Møtedato Årsregnskap 2010 for Trondheim parkering KF Arkivsaknr Møtedato: Møtesaksnr. 1/11 Forslag til innstilling: Styret godkjenner det fremlagte årsregnskap for Trondheim parkering KF for år Møteinnkalling, Trondheim parkering KF,

160 Trondheim parkering KF Arsregnskap 20 l o for Trondheim parkering KF Arkivsaksnr.: Saksframlegg Forslag til innstilling: Styret godkjenner det fremlagte årsregnskap for Trondheim parkering KF for år Saksfremlegg - arkivsak Il

161 Trondheim parkering KF Saksdokumentet består av følgende vedlegg: 1. Årsregnskap 2010 for Trondheim parkering KF Trondheim parkering KF, FW/fttbL Erlend Solem Direktør ~~~~~ Morten Myhre ~ Økonomisjef Saksfremlegg - arkivsak 11/ / 11 2

162 p Trondheim parkering Årsregnskap 2010 for Trondheim parkering KF

163 Trondheim parkering KF Driftsregnskap Revidert Opprinnelig Regnskap Budsjett Budsjett Regnskap DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSUTGIFTER Driftsinntekter Salgsinntekter Refusjoner Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønn inkl. sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester 3, Overføringer til Trondheim kommune Andre overføringer Kalkulatoriske avskrivninger Sum driftsutgifter DRIFTSRESUL TAT FINANSINNTEKTER OG FINANSUTGIFTER Finansinntekter Rentein ntekter Sum finansinntekter Finansutgifter Renteutg ifter Avdrag på lån Sum finansutgifter NETTO FINANSPOSTER Motpost kalkulatoriske avskrivninger ORDINÆRT RESULTAT O INTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Bruk av avsetninger Bruk av disposisjonsfond 8, O O Sum bruk av avsetninger O O Avsetninger Overføringer til investeringsregnskap O O O Avsetninger til disposisjonsfond O O O Sum avsetninger O O O NETTO INTERNE FINANS.TRANSAKSJ O REGNSKAPSMESSIG RESUL TAT O O O O I Arsregnskap for Trondheim parkering KF Foretaksnummer

164 Trondheim parkering KF Investeringsregnskap Regnskap Budsjett Regnskap INVESTERINGER Investeringer i varige driftsmidler 7, SUM INVESTERINGER FINANSIERING Bruk av lån O Overføringer fra driftsregnskap O O Bruk av disposisjonsfond 8, O SUM FINANSIERING I Årsregnskap for Trondheim parkering KF Foretaksnummer

165 Trondheim parkering KF Balanseregnskap Pr Pr EIENDELER Anleggsmidler Faste eiendommer og anlegg 7, Utstyr, maskiner og transportmidler 7, Pensjonsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Kundefordringer Fordringer Trondheim kommune Fordringer vedr. sykelønnsrefusjon Andre kortsiktige fordringer Premieavvik pensjon inkl. arbeidsgiveravgift Bankinnskudd Kasse- og automatbeholdninger Sum omløpsmidler SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Disposisjonsfond Kapitalkonto Sum egenkapital Langsiktig gjeld Lån fra Trondheim kommune Pensjonsforpliktelser Arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelser Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Kortsiktig gjeld til Trondheim kommune Skyldige skatter og avgifter Påløpne feriepenger Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD MEMORIAKONTI Ubrukte lånemidler O Motkonto memoriakonti O I Årsregnskap for Trondheim parkering KF Foretaksnummer

166 Trondheim parkering KF Noter GENERELL NOTE Arsregnskapet er utarbeidet i samsvar med kommuneloven, regnskapsforskriften for kommunale foretak og god kommunal regnskapsskikk. Foretaket har videre fulgt relevante bestemmelser i regnskapsstandardene utarbeidet av Foreningen for god kommunal regnskapsskikk. Note 1 - Spesifikasjon av salgsinntekter Salgsinntektene for foretaket fordeler seg påfølgende inntektstyper: Regnskap 2010 Inntekter offentlig gateparkering Inntekter offentlig kontroll og håndheving Inntekter innfordring og administrasjon av off. parkering Inntekter gategrunnsleie Inntekter administrasjon av piggdekkgebyrordningen Inntekter kommunal egenregi (eide/leide priv. plasser) Inntekter driftsavtaler med andre offentlige enheter Inntekter driftsavtaler med private aktører Sum salgsinntekter Revidert Budsjett Opprinnelig Budsjett Av de totale salgsinntektene gjelder kr ,- salg av varer og tjenester til Trondheim kommune. Note 2 - Ytelser til ledende personer Styrehonorar Lønn Sum Direktør O Konstituert direktør O Styrets leder O Styrets nestleder O Styremedlemmer og varamedlemmer - valgt av Bystyret, 5 stk O Styremedlemmer og varamedlemmer - valgt av ansatte, 4 stk Sum I tillegg kommer arbeidsgiveravgift, pensjonskostnader knyttet til lønn og eventuelle sosiale kostnader knyttet til vervene/stillingene. Styrehonorarene er fastsatt i prosent av årets lønn for en kommunalråd, etter denne modellen: Styrets leder 5% Styrets nestleder 4% Andre styremedlemmer 3% Varamedlemmer Kr ,- pr. oppmøte Både direktør og konstituert direktør har mottatt lønn fra Trondheim parkering KF for hele år Konstituert direktør har hatt annen lederstilling i foretaket utenom konstitueringsperioden. Lønnskostnader for gammel direktør er refundert fra ny arbeidsgiver fra og med Arsregnskap for Trondheim parkering KF Foretaksnummer

167 Trondheim parkering KF Noter Note 3 - Godtgjørelse til revisor Godtgjørelse til Trondheim kommunerevisjon er i regnskapet kostnadsført med kr ,-. Kostnaden gjelder revisjon i sin helhet. Note 4 - Kjøp av varer og tjenester Av totale kjøp av varer og ljenester på kr ,- gjelder kr ,- kjøp av varer og ljenester fra Trondheim kommune. Note 5 - Overføringer til Trondheim kommune I samsvar med forutsetningene i det reviderte budsjettet er kr ,- overført Trondheim kommune. Det opprinnelige budsjettet hadde en overføring til kommunen på kr ,-. Dette beløpet ble redusert med kr , - i det reviderte budsjettet grunnet tapte nettoinntekter ved kommunestreiken. Note 6 - Andre overføringer Posten andre overføringer inneholder følgende utgifter: Konstaterte tap på fordringer Endringer i avsetninger til tap på fordringer Utbetalinger vedrørende AF P-pensjon ister Andre overføringer Sum andre overføringer O Note 7 - Avskrivningsplan for varige driftsmidler Anleggsgruppe Økonomisk Bokført verdi Avskrivning levetid pr Tilgang 2010 Bokført verdi pr Faste eiend. og anlegg 50 år Utstyr, maskiner og tr.midler 10 år SUM Avskrivningene starter i året etter anskaffelsesåret Note 8 - Investeringer Foretakets samlede investeringer for 2010 er kr ,-. Investeringene fordeler seg slik: Finalebanen P-hus Parkeringsteknisk utstyr Portalen P-hus Sum investeringer Årsregnskap for Trondheim parkering KF Foretaksnummer

168 Trondheim parkering KF Noter Av de budsjetterte investeringene gjelder kr ,- restinvesteringer knyttet til bygging av nye Finalebanen P-hus med tilhørende bydelspark. Disse investeringene overføres år Ubenyttede lånemidler i forhold til prosjektet er i samsvar med anslåtte restinvesteringer. Det er påløpt en del ekstraordinære kostnader knyttet til prosjektet. Kostnadsoverskridelsene skyldes i all hovedsak kostnader knyttet til fjerning av forurenset masse og ekstremkulde, og er finansiert gjennom bruk av foretakets disposisjonsfond. Foretakets investeringer er dermed finansiert på fø lgende måte: Bruk av lån, Finalebanen P-hus Bruk av disposisjonsfond, Finalebanen P-hus Bruk av disposisjonsfond. Portalen P-hus Sum finansiering Note 9 - Bruk av disposisjonsfond Trondheim parkering KF har i 2010 et negativt resultat fra driften på kr ,-. Dette skyldes i hovedsak sviktende inntekter på grunn aven nedgang i ordinære parkerings- og håndhevingsinntekter, i forhold til opprinnelig budsjett. Bystyret vedtok i oktober 201 O at disse mindreinntektene måtte dekkes inn gjennom bruk av foretakets disposisjonsfond. I tillegg er småinvesteringer og ekstraordinære kostnader i investeringsbudsjettet på kr ,- dekket inn gjennom bruk av disposisjonsfondet. Disposisjonsfond pr Bruk av disposisjonsfond mot driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond mot investeringsregnskapet Disposisjonsfond pr Foretaket planlegger å bruke det resterende disposisjonsfondet til dekning av framtidig amortisering/tilbakeføring av premieavvik. Note 10 - Pensjonskostnader og premieavvik Arets opptjening + Rentekostnad = Brutto pensjonskostnad - Forventet avkastning = Netto pensjonskostnad + Amortisert premieavvik + Administrasjonskostnad - Samlet kostnad Beregningsforutsetninger for pensjonen: Forventet avkastning på pensjonsmidler Diskonteringsrente Forventet årlig lønnsvekst Forventet årlig G-regulering Forventet vekst i pensjonsreguleringen 6,00% 5,00% 3,35% 3,35% 3,35% Årsregnskap for Trondheim parkering KF Foretaksnummer

169 Trondheim parkering KF Noter Pensjonsmidler: Brutto pensjonsmidler pr ForialUinnbetalt premie - Administrasjon - Arets utbetaling + Forventet avkastning - Amortisering estimatavvik - midler = Brutto pensjonsmjdler pr Pensjonsforpliktelser: Brutto pensjonsforpliktelser pr Arets opptjening + Rentekostnad - Arets utbetaling - Amortisering estimatavvik - forpliktelser = Brutto pensjonsforpljktelser pr Netto pensjonsforpliktelser: Brutto pensjonsforpliktelser pr Brutto pensjonsmidler pr = Netto pensjonsforpljktelser pr Arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelser: 14,1% Premieavvik: Forialt premie - Administrasjonskostnad - Netto pensjonskostnad = premjeavvjk Arbeidsgiveravgift av premieavvik: 14,1% I tråd med praksis i Trondheim kommune blir premieavvik og arbeidsgiveravgift av premieavvik tilbakeføruamortisert de påfølgende 15 år. For 2011 vil tilbakeføringen utgjøre en kostnad på kr ,-. Nedenfor følger en oversikt over akkumulerte premieavvik redusert for årlig amortisering: Premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift 2004 Premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift 2005 Premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift 2006 Premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift 2007 Premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift 2008 Premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift 2009 Premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift 2010 Samlede akkumulerte premieavvik for foretaket Årsregnskap for Trondheim parkering KF Foretaksnummer

170 Trondheim parkering KF Noter - 6/15 amortisering av premieavvik i /15 amortisering av premieavvik i /15 amortisering av premieavvik i /15 amortisering av premieavvik i /15 amortisering av premieavvik i /15 amortisering av premieavvik i 2009 Samlede amortiseringer av premieavvik for foretaket Bokført premieavvik inkl arbeidsgiveravgift pr Estimatavvik - pensjonsforpliktelser: Faktiske forpliktelser - Estimerte forpliktelser Estimatavvik forpliktelser 18 - Akk. avvik tidligere år 18 + Amortisert avvik i år Gi st samlet estimatavvik forpliktelser UB Estimatavvik - pensjonsmidler: Estimerte pensjonsmidler - Faktiske pensjonsmidler Estimatavvik midler 18 + Akk. avvik tidligere år 18 - Amortisert avvik i år Gi st samlet estimatavvik midler UB Note 11 - Kundefordringer, eksterne Det er foretatt både en konkret tapsvurdering og en sjablonavsetning til tap på fordringer. Kundefordringer eksterne, brutto - Avsetning til tap på fordringer Kundefordringer eksterne netto Note 12 - Fordringer Trondheim kommune Trondheim parkering KF haren kortsiktig fordring på Trondheim kommune på kr ,- pr Fordringen består av flere ordinære kundefordringer. Note 13 - Kapitalkonto Kapitalkontoen kan spesifiseres på følgende måte: Kapitalkonto pr Avskrivninger + Anskaffelser - Lånefinansiering vedrørende anskaffelser + Avdrag på lån - Endring i netto pensjonsforpliktelser - Endring i arbeidsgiveravgift på nto. penslforpl. = Kapitalkonto pr Årsregnskap for Trondheim parkering KF Foretaksnummer

171 Trondheim parkering KF Noter Note 14 - Langsiktig gjeld til Trondheim kommune Trondheim parkering KF har følgende langsiktige gjeld til Trondheim kommune: Formål Låneopptak Lånesum Restgjeld Avdragstid Rentesats lb - utstyr, maskiner o.l år 5,95% Jfr. korr. åpningsbalanse - Faste eiend. og anlegg år 5,98% Investeringer i utstyr, maskiner o.l år 4,47% Investeringer i utstyr, maskiner o.l år 5,50% Investeringer i Faste eiend. og anlegg år 5,95% Investeringer i Faste eiend. og anlegg år 4,30% Sum Note 15 - Kortsiktig gjeld til Trondheim kommune Trondheim parkering KF har pr kr ,- i kortsiktig gjeld til Trondheim kommune. Posten består av årets renter og avdrag på investeringslån med kr ,-, samt ordinær leverandørgjeld. Note 16 - Spesifikasjon av endringer i arbeidskapital Saldo Saldo Endring Balanse Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Ubrukte lånemidler O Sum endring jfr. balanse Fra drift Fra investering Sum Drift og investering Sum inntekter ekskl. finans Sum utgifter ekskl. finans Avskrivninger Eksterne finansinntekter Eksterne finansutgifter Sum endring jfr. drift og investering I Årsregnskap for Trondheim parkering KF Foretaksnummer

172 TRONDHEIM KOMMUNE Trondheim parkering KF Styrets godkjenning av årsberetning 2010 Styret i Trondheim parkering KF godkjenner med dette årsberetningen for Trondheim parkering KF for Årsrapporten er utarbeidet i samsvar med kommunelovens bestemmelser og forskrifter for kommunale foretak. Trondheim, 4. februar 2011 æt:~ Elin Kvikshaug Berntsen styreleder Merethe Baustad Ranum nestleder Geir Waage styremedlem ~~.p&'/iuj;; Terje Jts~~us styremedlem ~.'~ ~ Fido."'... HeTcii'Ei~.. '- styremedlem,!tkrm~i~ Wenche Sivertsen styremedlem AVVlc... \\ S<pa'jQ"rJ Arna R Sørngård styremedlem

173 Sakspapirer for Trondheim parkering KF Saksnr.: Utvalg 2/11 Trondheim parkering KF Møtedato Årsberetning 2010 for Trondheim parkering KF Arkivsaknr. 11/7493 Møtedato: Møtesaksnr. 2/11 Forslag til innstilling: Styret godkjenner den fremlagte årsberetning for Trondheim parkering KF for år Møteinnkalling, Trondheim parkering KF,

174 Trondheim parkering KF Arsberetning 2010 for Trondheim parkering KF Arkivsaksnr.: 11/7493 Saksframlegg Forslag til innstilling: Styret godkjenner den fremlagte årsberetning for Trondheim parkering KF for år Saksfremlegg - arkivsak 11/ / Il

175 Trondheim parkering KF Saksdokumentet består av følgende vedlegg: 1. Arsberetning 2010 for Trondheim parkering KF Trondheim parkering KF, f!t/~ Direktør \\Q~ t\k Morten Myhre ~ Økonomisjef Saksfremlegg - arkivsak 11/ Il 2

176 ÅRSBERETNING 2010 FOR TRONDHEIM PARKERING KF Trondheim parkering Trondheim parkering KF er et kommunalt foretak med forretningsadresse Erling Skakkesgate 40, 7012 Trondheim. Foretakets eier er Trondheim kommune vi Bystyret. Trondheim parkering KF er Trondheim kommunes aktør for å utvikle og tilby gode parkeringsløsninger, og for å ivareta den strategiske parkeringspolitikken som til enhver tid vedtas av Bystyret. Forretningsideen til foretaket er at det skal på forretningsmessig grunnlag levere parkeringstjenester slik at trafikanter får dekket sine behov for parkering, og samfunnet sine behov for sikkerhet, fremkommelighet og miljø. Trondheim parkering KF er en virksomhet med et mangfold av tjenester, både offentlige myndighetsoppgaver, parkeringstjenester og andre tjenester som tilbys kommune, andre offentlige enheter og private aktører. Økonomisk ryddighet Virksomheter som driver med både offentlige og privatrettslige oppgaver, og som er aven viss størrelse, er pålagt å ha egne separate regnskap som viser det økonomiske resultatet for hver virksomhet. Regnskapene skal dokumentere at det ikke foregår kryss-subsidiering mellom de ulike virksomhetene og er tatt inn i den norske regnskapslovgivningen som en følge av nasjonale og internasjonale konkurransebestemmelser. Virksomheter som har en omsetning på over 40 millioner euro de to siste regnskapsår er pålagt å føre separate regnskap. Trondheim parkering KF har ikke en omsetning som overstiger terskelverdien pr. i dag, men det antas at reglene vil bli gjeldende for foretaket fra og med år Med bakgrunn i dette innførte foretaket en ny inndeling i separate regnskap fra og med regnskapsåret Virksomheten er godt i gang med å etablere rutiner og systemer som muliggjør riktig fordeling av inntekter og kostnader, og vil ha fokus på dette arbeidet også i år Regnskapene vil da kunne fungere som gode verktøy for å vise at virksomheten drives innenfor konkurranseregelverkets rammer. På grunn av stor usikkerhet knyttet til foretakets inntekter har foretaket levert månedlige inntektsrapporteringer til styret, i tillegg til de tertialvise økonomirapportene. Økonomi Regnskapet viser et ordinært resultat på kr. 5,8 mill. i underskudd Driftsregnskapet viser et ordinært resultat på kr 5,8 mill. i underskudd. Underskuddet er finansiert ved bruk av foretakets disposisjonsfond. Budsjettert resultat var kr. 7 mill. i underskudd. 1

177 Kr. 70 mill. er overført til Trondheim kommune Overføringer til Trondheim kommune er utført i henhold til revidert budsjett med kr. 70 mill. Med bakgrunn i vesentlige endringer i de inntektsforutsetninger som lå til grunn ved det opprinnelige budsjettet ble det utarbeidet et revidert budsjett etter 1. halvår Netto inntektsreduksjoner som følge av det reviderte budsjettet utgjorde kr. 9 mill., og ble søkt dekket gjennom en reduksjon i overføringen til Trondheim kommune på kr. 2 mill., og bruk av foretakets disposisjonsfond på kr. 7 mill. Inntektsreduksjonene var i hovedsak knyttet til en generell nedgang i ordinære parkerings- og håndhevingsinntekter, en endring i regelverk og satser for gategrunnsleie samt kommunestreik i perioden Driftsinntektene er kr. 4 mill. høyere enn budsjett Driftskostnadene er kr. 4 mill. høyere enn budsjett Foretakets totale inntekter for år 2010 er på kr. 155 mill. Dette er kr. 4 mill. høyere enn budsjettert, men over kr. 5 mill. lavere enn for år Foretakets totale driftskostnader ekskl. kalkulatoriske avskrivninger for år 2010 er på kr. 153 mill. Dette er kr. 4 mill. høyere enn budsjettert, og kr. 4 mill. høyere enn fjoråret. Overføringen til Trondheim kommune regnes som en del av foretakets driftskostnader. I 2011 har foretaket blitt enig med utleier KLP Eiendom Trondheim AS om et erstatningsbeløp for manglende vedlikehold knyttet til leieobjektene Leuthenhaven og Bakke P-hus. Det avtalte erstatningsbeløpet er tatt inn som en ekstra driftskostnad i regnskapet for år Investeringer Finalebanen P-hus Pr er det påløpt kr. 50 mill. i investeringsutgifter knyttet til byggingen av Finalebanen P-hus, fordelt på regnskapsårene 2009 og Restinvesteringene for prosjektet er stipulert til kr. 19 mill. Kostnadsoverskridelsene knyttet til Finalebanen P hus er på kr. 9 mill. Vedtatte bevilgninger og lånebeløp for parkeringshuset og bydelsparken er på kr. 60 mill. Overskridelsene på kr. 9 mill. skyldes i all hovedsak ekstrakostnader knyttet til forurenset masse og ekstremkulde. Ekstrakostnadene knyttet til dette prosjektet, samt foretatte småinvesteringer av parkeringsteknisk utstyr, er finansiert gjennom bruk av foretakets disposisjonsfond. Pr er foretakets disposisjonsfond kr. 1 mill. 2

178 Kontroll og håndheving Færre ileggelser Parkeringsgebyr Tilleggsavgift Kontrollavgift Piggdekkgebyr Miljøgebyr Totalt Antall klager Klage% 8,1 6,9 8,4 8,5 Årsaken til at det i år 2010 er skrevet færre ileggeiser enn tidligere år antas blant annet å være redusert trafikk inn til midtbyen, kommunestreiken, færre trafikkbetjenter i tjenesten, avsluttet piggdekkprosjekt og interne opplærings- og oppfølgingstiltak. Piggdekksesongen avviklet I oktober 2010 vedtok Vegdirektoratet, etter søknad fra Bystyret, at piggdekkgebyrordningen i Trondheim skulle oppheves. Det ble samtidig vedtatt en oppfølging over utviklingen i forurensning og piggdekkbruk i tiden fremover. Q Boligsonekort Trondheim parkering KF har i alt parkeringsplasser tilgjengelig for sine boligsonekunder, fordelt på 14 boligsoner. I gjennomsnitt selges det boligsoneavtaler pr. måned. Det er størst press på boligsonene i midtbyen, mens boligsonene i randsonene har ledig kapasitet. Besøkstall, parkering i p-hus og på gate Besøkstallene viser en nedgang på ca. 7% Foreløpige tall viser en nedgang i besøkstallene for våre parkeringsplasser i midtbyen på ca. 7 % i forhold til år I tillegg til dette kommer reduserte besøkstall som følge av kommunestreiken. Det er nærliggende å tro at de reduserte besøkstallene er relatert til de tiltak som er gjennomført i forhold til miljøpakken, med blant annet innføring av bompunkter fra Parkering i p-hus Pirbadet P-anlegg ble den stengt som en følge av bygging av det nye konferansehotellet på Brattøra. Prosjekt POT, parkeringshus under Olav Tryggvasons gate er i 2010 videreført, og arbeidet med reguleringsplan og konsekvensutredning ble avsluttet i desember

179 Personal Sykefraværet har økt Sykefraværet i foretaket har økt fra 7,5 % i 2009 til 9,2 % i Dette skyldes først og fremst en økning i langtidsfraværet. Fraværet har følgende fordeling mellom kort og langt sykefravær: Sykefravær i % Egenmeldte fravær + sykemeldte 1-3 dager 1,9 1,9 1,6 Sykemeldte fravær 4-16 dager 1,0 1,3 1,5 Sykemeldte fravær over 16 dager 7,0 4,3 6,1 Sum fravær 9,9 7,5 9,2 Trondheim parkering KF har en avtale med Centrum Bedriftshelsetjeneste om bistand innenfor HMS. Avtalen omfatter alle ansatte ved foretaket. I etterkant av årets medarbeiderundersøkelse er det internt i foretaket jobbet mye med personalrelaterte problemstillinger. Trondheim parkering KF legger vekt på fleksibel arbeidstid og tilrettelegging av arbeid ut fra den enkeltes individuelle behov der tjenesten tillater dette. Oppfølging av Trondheim kommunes eierskapsmelding Oppfølging av eierskapsmeldingen Trondheim parkering KF hensyntar Trondheim kommunes eierskapsmelding ved å følge opp de vedtak i Bystyret som er relevante for foretakets virksomhet. Inkludert i dette er: Likestilling og diskriminering 29 kvinner og 34 menn er ansatt i foretaket Trondheim parkering KF har arbeidet med likestilling og diskriminering som viktige tema i flere år. Pr er det 63 ansatte i faste stillinger, 29 kvinner og 34 menn. Foretakets ledergruppe pr O består av 1 kvinne og 4 menn. Trondheim parkering KF har et flerkulturelt miljø med en andel på 6,3% for ansatte med utenlandsk opprinnelse. Ved ledige stillinger er det i kunngjøringene meddelt at foretaket ønsker mangfold, og en oppfordring om at kvalifiserte kandidater søker, uavhengig av alder, kjønn, etnisitet eller funksjonsnedsettelser. Etiske retningslinjer Trondheim parkering KF arbeider kontinuerlig for å sikre en høy etisk standard blant de ansatte, og er kjent med Bystyrets vedtatte etiske retningslinjer. 4

180 Foretaket legger stor vekt på at ansatte framstår med redelighet, ærlighet og åpenhet i sitt arbeid for kommunen. Miljøvennlig drift Foretaket ble i år 2010 sertifisert som miljøfyrtårn-bedrift. Kundefokus og omdømme Foretaket er opptatt av å utføre sine oppgaver med faglig integritet og at ansatte sørger for et godt omdømme av virksomheten. 72 % foretrekker Trondheim parkering KF fremfor private p selskaper Gjennom en kundetilfredshetsundersøkelse gjennomført blant befolkningen i Trondheim kommune og nabokommunene sier 72 % at de foretrekker å parkere på våre plasser framfor hos private parkeringsselskaper, 59 % viser tilfredshet med Trondheim parkering KF og 68 % viser tilfredshet med de tekniske parkeringsløsningene som foretaket har. 5

181 TRONDHEIM KOMMUNE Trondheim kommunerevisjon Bystyret REVISORS BERETNING FOR 2010 Uttalelse om særregnskapet Vi har revidert særregnskapet for Trondheim Parkering KF, som består av balanse per 31. desember 2010, driftsregnskap som viser et ordinært resultat på kr ,-, investeringsregnskap og økonomiske oversikter for regnskapsåret avsluttet per denne datoen, og en beskrivelse av vesentlige anvendte regnskapsprinsipper og andre noteopplysninger. Styret og daglig leders ansvar for særregnskapet Styret og daglig leder er ansvarlig for å utarbeide særregnskapet og for at det gir en dekkende fremstilling i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk, og for slik intern kontroll som styret og daglig leder finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et særregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil. Revisors oppgaver og plikter Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om dette særregnskapet på bakgrunn av vår revisjon. Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Norge, herunder International Standards on Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi etterlever etiske krav og planlegger og gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at særregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for beløpene og opplysningene i særregnskapet. De valgte handlingene avhenger av revisors skjønn, herunder vurderingen av risikoene for at særregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne kontrollen som er relevant for foretakets utarbeidelse av et særregnskap som gir en dekkende fremstilling. Formålet er å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av foretakets interne kontroll. En revisjon omfatter også en vurdering av om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene utarbeidet av ledelsen er rimelige, samt en vurdering av den samlede presentasjonen av særregnskapet. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon / 11 Postadresse: TRONDHEIM KOMMUNE Trondheim kommunerevisjon Postboks 2300 Sluppen 7004 TRONDHEIM Besøksadresse: Erling Skakkes gate 14 Telefon: Telefaks: Organisasjonsnummer: NO E-postadresse: revisjon.postmottak@trondheim.kommune.no Internettadresse:

182 TRONDHEIM KOMMUNE Trondheim kommunerevisjon V år referanse Vår dato Side 2 Grunnlag for konklusjon med forbehold Foretaket har som følge av anleggsvirksomhet ved avtale sikret seg en kompensasjon for tapte parkeringsinntekter ved Pirbadet P-anleggiBrattørkaia. Beløpet er anslått til 1,7 mill kroner. Kravet er ikke bokført som en kjent inntekt i Konklusjon medforbehold Etter vår mening er særregnskapet, med unntak av virkningen av forholdet som er omtalt ovenfor, avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir i det alt vesentlige en dekkende fremstilling av den finansielle stillingen til Trondheim Parkering KF per 31. desember 2010, og av resultatet for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk i Norge. Uttalelser om øvrige forhold Konklusjon om særbudsjett Basert på vår revisjon av særregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at de disposisjoner som ligger til grunn for særregnskapet er i samsvar med budsjettvedtak, og at budsjettbeløpene i særregnskapet stemmer med regulert budsjett. Konklusjon med forbehold om årsberetningen I årsberetningen skal det gis opplysninger om forhold som er viktig for å bedømme foretakets økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke fremgår av årsregnskapet. Styret har i sin årsberetning, datert den 4. februar 2011, ikke omtalt forholdet om avtaleverket som sikrer en økonomisk kompensasjon for tapte parkeringsinntekter. Basert på vår revisjon av særregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi med unntak av manglende opplysninger om forholdet beskrevet over, at opplysningene i årsberetningen om særregnskapet er konsistente med særregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. Konklusjon om registrering og dokumentasjon Basert på vår revisjon av særregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (lsae)3000, mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av foretakets regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god kommunal regnskapsskikk i Norge. Trondheim 15. april 2011,~~~ Per Olav Nilsen revisjonsdirektør,.., ~ - Jf~Cck~ Anne-Margit Eide Schjølberg registrert revisor

183 Saksprotokoll Utvalg: Kontrollkomite Møtedato: Sak: 9/11 Resultat: Behandlet Arkivsak: 11/20054 Tittel: ÅRSREGNSKAP, ÅRSMELDING OG REVISJONSBERETNING 2010 FOR TRONDHEIM PARKERING KF Behandling: Direktør Erlend Solem og økonomisjef Morten Myhre orienterte om og årsregnskapet og årsberetningen. Revisor Anne- Margit Eide Schjølberg orienterte om revisjonsberetningen. Behandling: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. VEDTAK: Kontrollkomiteen avgir følgende uttalelse: Kontrollkomiteen har behandlet årsregnskapet for Trondheim parkering KF for Styrets årsberetning og revisjonsberetningen datert er også vurdert. Kontrollkomiteen viser til revisjonsberetningens forbehold til årsregnskapet for Trondheim parkering KF for 2010 vedrørende manglende bokføring av kompensasjon for tapte parkeringsinntekter anslått til 1,7 mill kroner ved Pirbadet P-anlegg/Brattørkaia som følge av anleggsvirksomhet. Ut over dette har Kontrollkomiteen ingen anmerkninger. Morten Kokaas leder Kari Aarnes sekretariatsleder Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Saksprotokoll for Kontrollkomite

184 Sakspapirer for Bystyret Saksnr.: Utvalg Møtedato 160/11 Formannskapet /11 Finans- og næringskomiteen /11 Bystyret KOMMUNAL GARANTI FOR VÆRETRØA GRENDELAG, FINANSIERING AV KUNSTGRESS Arkivsaknr. 11/19150 Saksbehandler: Gjermund Åbergsjord Møtedato: Møtesaksnr. 78/11 Saken sendes bystyret med følgende INNSTILING: Bystyret vedtar å stille garanti for et lån på kr ,- som Væretrøa Grendelag tar opp i Sparebanken Midt-Norge, i forbindelse med etablering av en mindre kunstgressbane i grendelagets nærmiljø. Det stilles følgende betingelser for garantien: 1. Garantiansvaret utgjør maksimum ,- 2. Garantansvaret omfatter kun hovedstolen. 3. Garanti gis ved simpel kausjon. 4. Garantien nedtrappes i takt med forutsatt utvikling i hovedforholdet, og det er en forutsetning at et eventuelt kommunalt tilskudd, eventuell refusjon av merverdiavgift og eventuelle spillemidler i sin helhet benyttes til nedbetaling av lånet. 5. Lånets løpetid er på maksimalt 20 år. 6. Garantiansvaret opphører i sin helhet 6 måneder etter det tidspunkt lånet er forutsatt å være nedbetalt Saksordfører: Arne Byrkjeflot (R) Møteinnkalling, Bystyret,

185 Sak 78/11 Utvalg: Finans- og næringskomiteen Møtedato: Sak: 19/11 Saksprotokoll Resultat: Behandlet Arkivsak: 11/19150 Tittel: KOMMUNAL GARANTI FOR VÆRETRØA GRENDELAG, FINANSIERING AV KUNSTGRESS - ANNLEGGSNR Behandling: Saksprotokoll fra formannskapets behandling av saken utdelt. Votering Innstillinga enstemmig vedtatt Vedtak: Saken sendes bystyret med slik INNSTILING: Bystyret vedtar å stille garanti for et lån på kr ,- som Væretrøa Grendelag tar opp i Sparebanken Midt-Norge, i forbindelse med etablering av en mindre kunstgressbane i grendelagets nærmiljø. Det stilles følgende betingelser for garantien: 1. Garantiansvaret utgjør maksimum ,- 2. Garantansvaret omfatter kun hovedstolen. 3. Garanti gis ved simpel kausjon. 4. Garantien nedtrappes i takt med forutsatt utvikling i hovedforholdet, og det er en forutsetning at et eventuelt kommunalt tilskudd, eventuell refusjon av merverdiavgift og eventuelle spillemidler i sin helhet benyttes til nedbetaling av lånet. 5. Lånets løpetid er på maksimalt 20 år. 6. Garantiansvaret opphører i sin helhet 6 måneder etter det tidspunkt lånet er forutsatt å være nedbetalt Saksordfører: Arne Byrkjeflot (R) Arne Byrkjeflot Møteleder Kåre Georgsen Møtesekretær Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Side 137 av 306

186 Sak 78/11 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 160/11 Resultat: Behandlet Arkivsak: 11/19150 Tittel: KOMMUNAL GARANTI FOR VÆRETRØA GRENDELAG, FINANSIERING AV KUNSTGRESS - ANNLEGGSNR Behandling: VEDTAK: Saken sendes Finans- og næringskomiteen for innstilling til bystyret uten realitetsbehandling av saken: Bystyret vedtar å stille garanti for et lån på kr ,- som Væretrøa Grendelag tar opp i Sparebanken Midt-Norge, i forbindelse med etablering av en mindre kunstgressbane i grendelagets nærmiljø. Det stilles følgende betingelser for garantien: 1. Garantiansvaret utgjør maksimum ,- 2. Garantansvaret omfatter kun hovedstolen. 3. Garanti gis ved simpel kausjon. 4. Garantien nedtrappes i takt med forutsatt utvikling i hovedforholdet, og det er en forutsetning at et eventuelt kommunalt tilskudd, eventuell refusjon av merverdiavgift og eventuelle spillemidler i sin helhet benyttes til nedbetaling av lånet. 5. Lånets løpetid er på maksimalt 20 år. 6. Garantiansvaret opphører i sin helhet 6 måneder etter det tidspunkt lånet er forutsatt å være nedbetalt Rita Ottervik Ordfører Kari Aarnes Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Side 138 av 306

187 Sak 78/11 Saken gjelder Væretrøa grendelag søker om kommunal garanti for lån de tar opp, for å kunne finansiere etablering av en mindre kunstgressbane for barn og unge i nærmiljøet. Bakgrunn Væretrøa grendelag ønsker å etablere en mindre kunstgressbane i nærområdet. Dette for å kunne gi et økt tilbud, først og fremst til barn og unge i nærområdet. De opplever befolkningsvekst ved at det etableres nye boenheter i nærmiljøet, samtidig som de ser en spesielt god økning i antallet barn og unge. Derfor ønsker de å øke tilbudet spesielt for denne gruppen. Fakta Det er behov for å øke tilbudet for barn og unge i nærområdet, og Væretrøa grendelag ønsker å ta et ansvar for å bidra til en slik økning. De har en ordnet og solid økonomi, og har et ønske om og selv stå for utbyggingen av en liten kunstgressbane (20 x 40meter). Grendelaget eier selv den aktuelle eiendommen og tiltaket er i tråd med gjeldende regulering. Grendelaget har behov får å lånefinansiere prosjektet, og har fått tilsagn om lån fra Sparebanken Midt-Norge. Lånet forutsetter kommunal garanti. Side 139 av 306

188 Sak 78/11 Kostnadsramme og finansiering Prosjektet har en total kostnadsramme på om lag kr ,- inklusive merverdiavgift. Utgifter Kunstgressmatte kr ,- Grunnarbeider kr ,- SUM Kr ,- Finansiering Låneopptak kr ,- Egenkapital kr ,- SUM Kr ,- Økonomiske betraktninger I følge finansieringsplan har idrettslaget behov for et lån på ca. kr ,-. Det er dette lånet Trondheim kommune bes stille simpel kausjon for. Væretrøa grendelag sitt regnskap for de to foregående år og budsjett for det inneværende år, sannsynliggjør en god økonomisk evne til å betjene dette lånet. Grendelaget viser også en tilstrekkelig økonomisk evne til å bære den totale investeringen med påfølgende kapitalutgifter og driftsutgifter. Innenfor det budsjettet Væretrøa grendelag presenterer er det rom for å øke inntektene, i det tilfelle at kapitalutgiftene skulle øke, driftsutgiftene øker, eller det oppstår større uforutsette utgifter. I tillegg har grendelaget avsatt kapital for å kunne håndtere oppdukkende problemer i nærområdet, og har således tilgjengelig reservekapital hvis behovet skulle melde seg. Dette betyr at grendelaget har en meget god evne til å tilpasse seg en eventuell forverret økonomisk situasjon. Driften av anlegget Driftsansvaret for anlegget ligger til Væretrøa grendelag. De kommer også til å se dette anlegget i sammenheng med den øvrige banekapasiteten i Være/Ranheims-området. Grunnlaget er lagt for et utvidet samarbeid om bruk og drift av anlegget, med et spesielt fokus på de minste barna. Vurdering Væretrøa grendelag ønsker å gi et økt tilbud til barn og unge i nærområdet gjennom etableringen av anlegget. Rådmannen oppfatter dette som et meget positivt prosjekt for dette lokalmiljøet. Ut fra rådmannens vurdering har grendelaget tilfredsstillende økonomi og likviditet, og anses derfor å ha en tilstrekkelig økonomisk evne til å betjene det lånet som det søkes kommunal garanti for. Side 140 av 306

189 Sak 78/11 Konklusjon Rådmannen anbefaler at kommunal garanti blir innvilget i tråd med forslag til innstilling til vedtak for bystyret. Rådmannen i Trondheim, 12. mai 2011 Morten Wolden Kommunaldirektør Ellen-Birgitte Strømø enhetsleder Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Side 141 av 306

190 Sakspapirer for Bystyret Saksnr.: Utvalg Møtedato 159/11 Formannskapet /11 Helse- og velferdskomiteen /11 Bystyret TONSTADBRINKEN 20 - OPPFØRING AV BOFELLESSKAP Arkivsaknr. 11/18002 Saksbehandler: Marte Lønseth Møtedato: Møtesaksnr. 79/11 Saken sendes bystyret med følgende INNSTILING: Bystyret godkjenner prosjektkostnader til nybygg i Tonstadbrinken 20 innenfor en kostnadsramme på kr Prosjektet finansieres innenfor tidligere vedtatt investeringsbudsjett og finansieringsramme. Saksordfører: Siri Holm Lønseth (H) Møteinnkalling, Bystyret,

191 Sak 79/11 Saksprotokoll Utvalg: Helse- og velferdskomiteen Møtedato: Sak: 12/11 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 11/18002 Tittel: TONSTADBRINKEN 20 - OPPFØRING AV BOFELLESSKAP Behandling: Saksprotokoll fra formannskapets behandling utdelt. Votering. Innstillinga enstemmig vedtatt VEDTAK: Saken sendes bystyret med slik INNSTILING: Bystyret godkjenner prosjektkostnader til nybygg i Tonstadbrinken 20 innenfor en kostnadsramme på kr Prosjektet finansieres innenfor tidligere vedtatt investeringsbudsjett og finansieringsramme. Saksordfører: Siri Holm Lønseth (H) Hanne Moe Bjørnbet Komiteleder Knut Ole Bleke Komitesekretær Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Side 143 av 306

192 Sak 79/11 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 159/11 Resultat: Behandlet Arkivsak: 11/18002 Tittel: TONSTADBRINKEN 20 - OPPFØRING AV BOFELLESSKAP Behandling: VEDTAK: Saken sendes Helse- og velferdskomiteen for innstilling til bystyret uten realitetsbehandling av saken: Bystyret godkjenner prosjektkostnader til nybygg i Tonstadbrinken 20 innenfor en kostnadsramme på kr Prosjektet finansieres innenfor tidligere vedtatt investeringsbudsjett og finansieringsramme. Rita Ottervik Ordfører Kari Aarnes Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Side 144 av 306

193 Sak 79/11 1. Bakgrunn Trondheim kommune har et stort behov for å etablere flere bofellesskap / samlokaliserte boliger for mennesker med psykisk utviklingshemming. Det er flere personer med behov for omfattende tjenester på venteliste til bolig. I tillegg er det flere personer i denne målgruppa som har behov for et annet botilbud enn det de har i dag, både i forhold til fagkompetanse og bedre tilrettelagte boliger. Kommunen ønsker også å legge til rette for at brukere som bor i små kostbare bofellesskap kan flytte til bofellesskap som består av flere leiligheter. 2. Formål Bofellesskapet i Tonstadbrinken 20 er planlagt for personer med psykisk utviklingshemming. Anlegget vil bli universelt utformet og både boliger, fellesareal og tjenesteareal vil bli tilrettelagt for målgruppen. Boligene vil gi tilbud både til personer som bor i bofellesskap som skal erstattes, samt personer fra ventelista. 3. Tomt og beliggenhet Tonstadbrinken 20 ligger ca 7 km sør for sentrum. Området er nyregulert og infrastruktur vil bli opparbeidet i løpet av våren Tomtas grunnareal er på 1350 m 2, og verdien er anslått til ca 2,5 millioner kroner. Tomtekostnadene er lagt inn under punkt 9, spesielle kostnader, i budsjettskjemaet. Tomten er skrånende og dette gir mulighet for inngang fra bakkeplan i begge etasjer. Området er i dag ubebygd men skal parallelt bebygges med rekkehus og firemannsboliger. På en nabotomt, som også eies av Trondheim kommune, skal det oppføres et privat bofellesskap for 4 personer med utviklingshemming. 4. Bygning og funksjoner Byggeprosjektet omfatter a) et utomhusanlegg bestående av atkomstplass og parkering for bil, gangveier, gårdsplass med sykkelparkering og beplantninger. b) et bygningsanlegg bestående av en bygning i to etasjer og en utebod. Hovedbygningen består av til sammen syv leiligheter, personalbase og fellesareal. I første etasje er det fire leiligheter og fellesareal. Sokkeletasjen består av tre leiligheter, personalareal / kontor, boder og teknisk rom. Siden huset har sokkel har alle leilighetene adkomst fra bakkeplan. Hver leilighet er på ca. 56 m 2 BRA og består av stue / kjøkken 25 m 2, soverom 11 m 2, entre 8 m 2, bad 8 m 2 og bod 8 m 2 (inkl. bod i kjeller). Hver leilighet vil få en privat balkong / uteplass, og i tilknytning til fellesarealet i første etasje vil det opparbeides en felles uteplass. Alle leilighetene har universell utforming og det er heis i bygget. Det er adkomst til hver leilighet fra innvendig korridor. Personalbasen på ca 40 m 2 omfatter et kontor, møterom, hvilerom, garderobe og dusj / wc. Basen er plassert i sokkel med tanke på å kunne betjene et privat bofellesskap som skal oppføres på nabotomt. Felles oppholdsrom er på ca 62 m 2 og er plassert like ved byggets hovedadkomst og felles uteplass. Opparbeidet utomhusanlegg: 900 m 2 Brutto bygningsareal: 835 m 2 Side 145 av 306

194 Sak 79/11 5. Boliger / bruksenheter og bruksarealer Bygningen omfatter 7 boliger og en personalbase i alt 8 bruksenheter med følgende størrelser og sammensetning av bruksareal, BRA: Bruksenhet Ant. rom Areal leilighet m 2 Fellesareal m 2 SUM Primærareal m 2 Private sekundærareal (Kjellerbod+ intern bod) m 2 Felles sekundærareal (Trapperom, korridor,heis, fell.tekn.rom) m 2 SUM Sekundær areal m 2 SUM Arealer m 2 Eks.en leilighet Leilighet Personalbase 2R 53 8,9 61,9 8,0 22,3 30,3 92,2 2R ,1 433,1 56,0 156,0 212,0 645,1 40,9 0 40, ,9 SUM 411,9 62,1 474,0 56,0 156,0 212,0 686,0 6. Konstruksjon og teknisk utførelse Bygningen bygges ut fra krav i risikoklasse 6 og er utstyrt med heldekkende brannalarmanlegg og boligsprinkling. Hovedkonstruksjonen er i betong som er et gunstig materiale med tanke på brann- og lydkrav. Boligene utstyres med balansert ventilasjonsanlegg med varmegjenvinner og det skal installeres luft-vann varmepumpe og elkjel som grunnlast. 7. Kostnader / anbud Beregnet prosjektkostnad per dato: Beregnet bruttoareal, BTA: Beregnet bruksareal av boligenes primærrom: Beregnet bruksareal av personalbasens primærrom: Sum bruksareal av primærrom (leieareal): 28,4 mill 433,1 m2 40,9 m2 474,0 m2 Enhetskostnader: Kostnad per m2 BTA (28,4 mill / 835 m 2 ) kr ,- Kostnad per m2 BRA/hoveddel (tidl. BOA) (28,4 mill / 474 m 2 ) kr ,- Finansiering Kommunalt låneopptak Boligtilskudd fra Husbanken (10,2 %) Sum finansiering kr 25,5 mill kr 2,9 mill kr 28,4 mill Boliger til personer med behov for tjenestebase og fellesareal er en type bolig som ikke lar seg kjøpe i det private markedet. Det totale bruksarealet blir stort i forhold til boligarealet på grunn av fellesrom, tjenesteareal, interne klimatiserte trafikkareal, tekniske rom med mer. I tillegg til krav til høy teknisk standard gir dette en høyere gjennomsnittspris per bolig enn ordinære boligpriser. Side 146 av 306

195 Sak 79/11 8. Årlige driftsutgifter og driftsinntekter Tabell 4: Årlig drift i kroner Utgifter til FDV (forvaltning, drift og vedlikehold) Utgifter til renter og avdrag år Sum årlige utgifter Husleieinntekter Netto utgift Beregning av renter og avdrag er basert på at kommunen tar opp lån på kr ,-. Gjennomsnittlige utgifter til avdrag og renter per år er basert på avskrivning over 40 år. 9. Prosjektet i forhold til budsjett og økonomiplan Finansiering av prosjektkostnadene ligger innenfor vedtatt budsjettramme for bevilgninger til bygging og kjøp av utleieboliger. Bevilgningen for 2011 er på 48 millioner for Helse og velferd. De årlige utgiftene til drift av boligene ligger innenfor rammene for vedtatt budsjett og økonomiplan. Ressurser knyttet til tjenestene vil blant annet bli sett i sammenheng med flytting av brukere fra andre bofellesskap og avsatte ressurser knyttet til demografisk vekst. 10. Framdrift status per dato Prosjektet ble sendt ut på anbud i mars Kontrakt på totalentreprise i mai Byggestart i august Boligene ferdigstilles i løpet av juni Rådmannen i Trondheim, Helge Garåsen kommunaldirektør Marte Lønseth rådgiver Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Vedlegg: Tegninger og Budsjettskjema Side 147 av 306

196 Nytt sluk... ':'1; prosjekt) """'O',, '"~, I. ~...0 "....c v , ~ ~ \ '" ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~.. ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ l.- ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ '" '"... '" ' ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ edse-d ket ~ ~ ~ GRAS ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ I I, V! ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ 1- ~ ~ ~ ~ ~ ~ I I I I med klatreplanter TEGNFORKLARING HC-p p p ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ v ~ -"" ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ v ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ Plangrense Regulerte koter Nye koter (erstatter regulerte)... Inngang bygg t::j EE Buskfelt Slukpunkt ASFALT '-Il Kantstein, 2cm vis ~ ~ ~ ~ ~ v ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ '-Ill Kantstein, locm vis ~ ~ ~ v ~ ~ v ~ v v v ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ v v ~ ~ ~ v ~ ~ ~ v ~ Ny punkthøgde Betongsteinsbelegg ~ ~ ~ ~ ~ ~ ov'.~<, v RAMB LL RlImbøll Norge AS - Region Midt-Norge Mellomlli!l TRONDHEIM - Tel Fax HUS ARKITEKTER Tonstadbrinken 20 Utomhusplan L B

197 TEGN. NR: INDEX: OPPDRAG NR: A MÅL: TYPE TEGNING: 1:200 FOTSKRAPERIST F G FELLES UTEPLASS UTEB 17,3 m² H BAD SOV 2 GANG OK GULV c +137,2 15,9 m² VESTIBYLE ENTRE I GANG 18,9 m² 8,4 m² 7,9 m² J 15,9 m² 11,7 m² BOD K SOV ENTRE 8,0 m² 7,8 m² trapp BOD 4,8 m² GANG 3,0 m² 11,4 m² STUE/KJØKKEN 15,9 m² PEIS HEIS BOD OPPH OLD STUE/KJØKKEN 7,6 m² M m² heisstol 1100x1400 UTEPLASS ENTR 3,0 m² 38,3 m ² 24,9 m² 7,5 m² E ENTR 8,4 m² BAD ,5 m² STUE 5 1 SOV SOV 11,7 m² 11,4 m² /KJØK KEN STUE 24,9 m² 2 /KJØK KEN ,9 m² BAD 7,9 m² 2,7 m² RWC 7,6 m² E BOD 8,0 m² BALKONG L KJØK KEN/S 23,8 PIS 24,9 m² ,7 m² BAD OD E SNITT E-E D SNITT D-D C SNITT C-C B SNITT B-B A SNITT A-A HD01 G F BALK ONG BALK ONG 7,6 m² 7,6 m² E H 4 I D SNITT E-E PLAN 1 C SNITT D-D B SNITT C-C A SNITT B-B SNITT A-A J 5 K L F G Utebod H BOD BOD 6,4 m² 5,0 m² 5,0 m² GANG GANG 19,3 m² 11,3 m² OK GULV c +134, FELLESBOD BAD 5,0 m² SOV ENTRE 8,0 m² 7,8 m² trapp MØTE 4,8 m² BOD 7,3 m² /SAMT ALE GANG BOD BOD BOD Renh.rom 5,4 m² 5,1 m² 5,1 m² 5,1 m² heisstol 1100x1400 STUE/KJØKKEN 24,9 m² KONT OR 4 17,2 m² L 27,1 m² HVILE 7,3 ENTR 3,0 m² TEKN 13,8 m² ISK R 7,5 m² E ENTR BAD 12,7 m² 8,0 m² SOV N DATO: INDEX: 11,6 m² STUE 2 /KJØK KEN TONSTADBRINKEN ,9 m² PROSJEKT: F UTEP 7,6 m² H LASS UTEP 7,6 m² HUS arkitekter AS 3 LASS G NORDRE GT. 10 TLF I SNITT F-F E 1 SOV 11,4 m² /KJØK KEN SNITT E-E D SNITT D-D PLAN 0 C SNITT C-C B SNITT B-B SNITT A-A A BAD 7,8 m² 2,7 m² 24,9 m² FOTSKRAPERIST E BOD OM STUE SIGN: TRONDHEIM EIENDOM M BOD 7,7 m² BYGGHERRE: GANG Bod m² UTEPLASS SB KORREKSJON: J 2,7 m² WC / d usj 2,9 m² HEIS GARD 6,2 m² 19,0 m² 3 Rev. personalrom SB LCKH K 3,0 m² 11,4 m² ANBUDSTEGNING/RAMMETILLATELSE BOD I SNITT F-F E SNITT E-E D SNITT D-D C SNITT C-C B SNITT B-B A SNITT A-A M J 5 K L M 7011 TRONDHEIM e-post: firmapost@husark.no KONSULENTER: LARK: RIB: RIE: RIV: FASE: RAMBØLL AS RAMBØLL AS RAMBØLL AS RAMBØLL AS TLF: TLF: TLF: TLF: Anbudstegning totalentreprisekonkurranse/ søknad rammetillatelse TEGN: AB KONTR: LCKH TYPE TEGNING: GODKJ: PLANER DATO: MÅL: TEGN. NR: A OPPDRAG NR: INDEX: 1:200

198 SNITT A-A SNITT B-B SNITT C-C SNITT D-D SNITT A-A SNITT B-B SNITT C-C SNITT D-D TEGN. NR: A OPPDRAG NR: INDEX: TYPE TEGNING: MÅL: 1:100 A B C D E 1 2 SOV 11,7 m² BAD 7,9 m² ENTRE 8,4 m² BOD 2,7 m² GANG 15,9 m² 3 4 UTEPLASS 7,6 m² STUE/KJØKKEN 24,9 m² SOV 11,4 m² BAD 8,0 m² ENTRE 7,8 m² STUE/KJØKKEN 24,9 m² BOD 3,0 m² heisstol 1100x1400 HEIS BALKONG 7,6 m² 5 HD ANBUDSTEGNING/RAMMETILLATELSE LCKH KORREKSJON: SIGN: DATO: INDEX: A B C D E BYGGHERRE: TRONDHEIM EIENDOM PLAN ENDELEILIGHET PLAN MELLOMLEILIGHET PROSJEKT: TONSTADBRINKEN 20 HUS arkitekter AS NORDRE GT. 10 TLF TRONDHEIM e-post: firmapost@husark.no KONSULENTER: LARK: RAMBØLL AS RIB: RAMBØLL AS RIE: RAMBØLL AS RIV: RAMBØLL AS FASE: TYPE TEGNING: TEGN. NR: Anbudstegning totalentreprisekonkurranse/ søknad rammetillatelse LEILIGHETSPLAN A OPPDRAG NR: TLF: TLF: TLF: TLF: TEGN: AB KONTR: LCKH GODKJ: DATO: MÅL: 1:100 INDEX:

199 TEGN. NR: TYPE TEGNING: A OPPDRAG NR: INDEX: MÅL: 1:100 GANG STUE/KJØKKEN plan 1 c+ 137,2 BODER GANG BODER plan 0 c+ 134, SNITT A-A ANBUDSTEGNING/RAMMETILLATELSE LCKH KORREKSJON: SIGN: DATO: INDEX: BYGGHERRE: TRONDHEIM EIENDOM GANG SOVEROM BALKONG GANG ENTRE STUE/KJØKKEN PROSJEKT: plan 1 c+ 137,2 plan 1 c+ 137,2 TONSTADBRINKEN 20 HUS arkitekter AS GANG SOVEROM UTEPLASS GANG ENTRE STUE/KJØKKEN NORDRE GT. 10 TLF TRONDHEIM e-post: firmapost@husark.no plan 0 c+ 134,3 plan 0 c+ 134,3 KONSULENTER: SNITT B-B SNITT C-C 5 LARK: RAMBØLL AS RIB: RAMBØLL AS RIE: RAMBØLL AS RIV: RAMBØLL AS FASE: TYPE TEGNING: TEGN. NR: Anbudstegning totalentreprisekonkurranse/ søknad rammetillatelse SNITT A, B & C A OPPDRAG NR: TLF: TLF: TLF: TLF: TEGN: AB KONTR: LCKH GODKJ: DATO: MÅL: 1:100 INDEX:

200 TEGN. NR: A OPPDRAG NR: INDEX: TYPE TEGNING: MÅL: 1:100 VARMEPUMPE VESTIBYLE HEIS RWC GANG SNITT D-D ANBUDSTEGNING/RAMMETILLATELSE LCKH REV. personalrom SB KORREKSJON: SIGN: DATO: INDEX: BYGGHERRE: TRONDHEIM EIENDOM PROSJEKT: FELLESAREAL GANG BAD STUE TONSTADBRINKEN 20 plan 1 c+ 137,2 plan 1 c+ 137,2 HUS arkitekter AS NORDRE GT. 10 TLF TRONDHEIM e-post: firmapost@husark.no GANG SAMTALEROM KONTOR plan 0 c+ 134,3 GANG BAD STUE plan 0 c+ 134,3 KONSULENTER: LARK: RAMBØLL AS RIB: RAMBØLL AS RIE: RAMBØLL AS RIV: RAMBØLL AS TLF: TLF: TLF: TLF: FASE: Anbudstegning totalentreprisekonkurranse/ søknad rammetillatelse TYPE TEGNING: TEGN: AB KONTR: LCKH GODKJ: SNITT E-E SNITT F-F 4 5 TEGN. NR: SNITT D, E & F A OPPDRAG NR: DATO: MÅL: 1:100 INDEX:

201 M L K J I H G F E D C B A c c c c c c c plan 1 c+ 137,2 c c M L K J I H G F E D C B A c c FASADE MOT NORD c c c c c c c c c c c c c c plan 1 c+ 137,2 plan 1 c+ 137,2 c c c c c c plan 0 c+ 134,3 plan 0 c+ 134,3 c c FASADE MOT VEST FASADE MOT ØST c c A B C D E F G H I J K L M c c c c c c c c c c c c c c c c c c c c A B C D E F G H I J K L M FASADE MOT SØR c Utebod b Revisjon fellesareal, boder, personalbase a Revisjon av boder og personalbase PROSJEKTNR. : PROSJEKT: TONSTADBRINKEN 20 ARKITEKT: HUS ARKITEKTER AS NORDRE GT. 10 TLF TRONDHEIM e-post: firmapost@husark.no BYGGHERRE: TRONDHEIM KOMMUNE TRONDHEIM EIENDOM FASE: ANBUDSTEGNING TOT.ENTREPRISE/ RAMMETILLATELSE TEGN. NR: A TYPE TEGNING: FASADER MÅL: DATO: 1: TEGNET: KONTR: GODKJ: INDEX: AB LCKH