Discover the industrial adventure Opplev industrieventyret Rjukan - Notodden TH. KITTELSEN ( SVÆLGFOS - SERIEN )

Transkript

1 Discover the industrial adventure Opplev industrieventyret Rjukan - Notodden 1 TH. KITTELSEN ( SVÆLGFOS - SERIEN )

2 Kartverket Gaustabanen Vinje Tinn Notodden Telemark fylkeskommune 11 The Rjukan-Notodden heritage with its buffer zones, stretching from Møsvatn to Heddalsvannet, a distance of about 92 km. Rjukan - Notodden Industriarv Møsvatn Hardangervidda nasjonalparksenter Skarfoss Rjukanfossen Vemork Krossobanen Såheim Kraftverk Rjukan Rjukanbanen - Mæl (D/F Ammonia, MF Storegut) Tinnoset - stasjon, fergeleie og slipp Notodden Hydroparken Tinfos kulturmiljø Svelgfoss NIAs museer 5. Vemork 9. Tinn Museum 10. Rjukanbanen 12. Heddal Bygdetun 16. Lysbuen / Telemarksgalleriet

3 A Unique Status En unik status The 5th of July 2015, Rjukan-Notodden Industrial Heritage was inscribed by UNESCO as the 8th heritage site in Norway. The inscription is based on an epochal invention, industrial production of fertilizer for agriculture, using hydropower. The heritage site is an expression of "profound social change" and "outstanding achievements that represent an important growth for mankind in the science and engineering arts areas." (UNESCO criteria; II and IV). According to UNESCO The Rjukan-Notodden site stands out as an example of a new global industry in the early 20th century. The World Heritage List (WHL) was created in 1978 by UNESCO (United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization). Its goal is to protect the world's irreplaceable cultural and natural heritage (cultural and natural sites) in member countries. The contents of world heritage is defined by the World Heritage Convention, the international environmental convention that has the support of most countries. Being chosen as a World Heritage Site is the highest international recognition an area can get and entails responsibility for ensuring World Heritage sites for posterity. The list includes places like the Acropolis in Athens, Pyramids of Egypt, the Great Wall of China, the Statue of Liberty in New York, the Galapagos Islands and Machu Pichu in Peru. Den 5. juli 2015 ble Rjukan-Notodden industriarv innskrevet i UNESCOs verdensarvliste. Innskrivingen bygger på en epokegjørende oppfinnelse; industriell fremstilling av gjødsel til landbruket ved hjelp av vannkraft. Industriarven er et uttrykk for «gjennomgripende samfunnsendringer» og «fremragende prestasjoner som representerer en viktig tilvekst for menneskeheten på vitenskapens og ingeniørkunstens områder». (UNESCOs kriterier; II og IV). Ifølge UNESCO skiller Rjukan-Notodden industriarv seg ut som «et eksempel på en ny global industri tidlig i det 20. århundre». Verdensarvlisten ble opprettet i 1978 av UNESCO (FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur). Den har som mål å verne om verdens uerstattelige kultur- og naturarv og er en oversikt over verdensarvobjekter (kultur- og naturområder) i medlemslandene. Innholdet i verdensarven er definert i Verdensarvkonvensjonen, den internasjonale miljøvernkonvensjonen som har tilslutning av flest land. Status som verdensarv er det høyeste internasjonale kvalitetsstempel et område kan få og medfører ansvar for å sikre verdensarvstedene for ettertiden. På listen finnes steder som Akropolis i Athen, Pyramidene i Egypt, Den kinesiske mur, Frihetsgudinnen i New York, Galapagos-øyene og Machu Pichu i Peru. 3

4 Where there is a will, there is a way Rjukan-Notodden Industrial Heritage is the story of the second industrial revolution, based on hydropower. Rjukan-Notodden is an expression of a new global industry in the early 20th century, an electrochemical industry that produced "Norgesalpeter" (calcium nitrate). The first industrial scale production found place in Notodden in 1905, and contributed to a substantial increase in food production. In many ways it was to do the impossible - win in an industrial race with competitors that had far greater resources, both professionally and financially. And it all happened at a fast pace: The industrial solution - making fertilizer from air - was developed in two years. Large industrial plants and Europe's largest hydropower plant was also built in two years. A daring railway project from Notodden to Rjukan was completed in two years. It made it possible to build the world's largest power plant at Vemork and at Såheim, build gigantic industrial plants and an entire urban community at Rjukan. At the time Norway was one of Europe's poorer countries. In less than a decade, dating from 1904, total investments exceeded the Norwegian national budget. "Where there's a will, there is a way, said Sam Eyde. His ambition to utilize the powers of Rjukanfossen was realized. The Rjukan-Notodden Industrial Heritage has four cornerstones: Hydropower projects, rise of the industry, transportation trails and urban community development at Notodden and Rjukan. Hvor der er en vilje, er der en vei Rjukan-Notodden industriarv er historien om den andre industrielle revolusjon, basert på vannkraft. Denne nye globale industrien, tidlig i forrige århundre, fremstilte «Norgesalpeter» (kalksalpeter). Produktet ble første gang fremstilt i industriell målestokk på Notodden i 1905 og bidro til økt matproduksjon. På mange måter var det å gjøre det umulige mulig vinne i et industrielt kappløp med konkurrenter som hadde langt større ressurser, både faglig og økonomisk. Og alt skjedde i et stort tempo: Den industrielle løsningen å lage gjødsel av luft ble utviklet på to år. Store industrianlegg og Europas største vannkraftverk ble bygget på to år. Et dristig jernbaneprosjekt mellom Notodden og Rjukan ble fullført på to år. Det gjorde det mulig å bygge verdens største kraftverk på Vemork og Såheim, bygge gigantiske industrianlegg og et helt bysamfunn på Rjukan. Det skjedde i et av Europas fattige land. I løpet av en knapp tiårsperiode fra 1904 ble det investert summer som overstiger et norsk statsbudsjett på den tiden. «Hvor der er vilje, er der en vei», sa Sam Eyde. Hans ambisjon om å nyttiggjøre kreftene i Rjukanfossen ble realisert. Industriarven Rjukan-Notodden har fire hjørnesteiner; vannkraft-prosjekter, industribygging, transportårer og bysamfunnene Notodden og Rjukan. 4

5 5 PHOTO: HYDRO / NIA

6 KRISTIAN BIRKELAND The entrepreneur, the inventor & the capitalist Kristian Birkeland and Sam Eyde, are alongside with Marcus Wallenberg, regarded as the founders of Hydro. They were all extraordinary men, and collectively a great historic lucky strike. Sam Eyde ( ). He grew up in Arendal and acquired an engineering degree from Germany. Together with engineer C.O. Gleim they won numerous competitions, including a central station event in Kristiania, Stockholm and Copenhagen. He had a huge working capacity and vigor. A world citizen, who thought in large numbers, constantly looking for new opportunities. This way he succeeded in committing international investors to the great power- and industrial projects in the interior of Telemark. MARCUS WALLENBERG Kristian Birkeland ( ) Kristian Birkeland, born in Kristiania (Oslo), Professor in Physics at the University of Oslo and one of the greatest Norwegian scientists of all time. He created a number of inventions with nearly 60 patents. In 1901 he was granted a patent for the electromagnetic cannon. In 1903 he was granted a patent for a method of extracting nitrogen from the air using a light arc furnace. Hydro hired Birkeland in 1905 as the head technical consultant, for life. Seven times nominee for the Nobel Prize, both in physics and chemistry. Marcus Wallenberg, ( ) The Swede Marcus Wallenberg was instrumental in creating the framework of what was to become Hydro. He continued as Chairman of the board the first 37 consecutive years. Wallenberg thoroughness balanced Eyde's assertiveness. Wallenberg had a law degree and was employed at Enskilda Bank in Stockholm from He came from a wealthy family with a solid banking and industry background. 6

7 En gründer, en oppfinner og en kapitalist Kristian Birkeland og Sam Eyde blir sammen med Marcus Wallenberg regnet som Hydros grunnleggere. De var alle ekstraordinære. Sammen var de et historisk lykketreff. Sam Eyde ( ) Han vokste opp i Arendal og var utdannet ingeniør fra Tyskland. Vant sammen med ingeniør C.O. Gleim en rekke konkurranser, blant annet om stasjonsarrangement i Kristiania, Stockholm og København. Hadde stor arbeidskapasitet og handlekraft, var en verdensborger som tenkte i store tall og så nye muligheter. Slik lyktes han med å trekke utenlandske investorer med på store kraft- og industriprosjekter i det indre av Telemark. Kristian Birkeland ( ) Kristian Birkeland, født i Kristiania (Oslo), er en av Norges fremste vitenskapsmenn gjennom tidene. Professor i fysikk ved universitetet i Oslo. Gjorde en rekke oppfinnelser og tok ut nær 60 patenter. I 1901 fikk han innvilget patent på en elektromagnetisk kanon. I 1903 fikk han innvilget patent på en metode for å utvinne luftens nitrogen i en lysbueovn. I 1905 ble Birkeland ansatt som teknisk konsulent på livstid i Hydro. Sju ganger nominert til Nobelpris, både i fysikk og kjemi. Marcus Wallenberg, ( ) Svensken Marcus Wallenberg var med å legge grunnlaget for det som skulle bli Hydro og var selskapets styreleder gjennom de første 37 år. Wallenbergs grundighet balanserte Eydes pågåenhet. Wallenberg var utdannet jurist og hadde siden 1890 arbeidet for Stockholms Enskilda Bank. Han kom fra en familie som drev stort innenfor bank og industri. SAM EYDE 7

8 The Men Who Raised the Nation "It was a proud pose among these folks. They often sang as they worked. I heard with delight many a time when the lead singer, usually the base, sang out: "ho, we re pulling her a bit." It was joyful work - "... whether it was a road, a railway or a power station being built. It was progress for country and people. " Locomotive operator, Aksel Lunder (unpubl. memoirs) They worked side by side, the Rallar, the foreman and the engineer. With interdependence and mutual respect. Developments at Notodden and Rjukan gave meaning to the term "the new workday. After the pioneering Rallar came the industrial workers. They organized themselves in work unions and put fourth demands. Through their demands they managed to enforce the eighthour day. They also contributed to the organization of society and the foundation for what we today call the welfare society. Among the great impressions of determination and optimism are the many young men who were given great missions and responsibility. One was engineer Sigurd Kloumann. Only 23 years old when he was engaged in large hydropower projects in From 1904 he was the development manager at Notodden and led the Svelgfoss development and the projects at Vemork. Chr. Kahrs Kielland, not yet 22 years of age, was hired on at Notodden in A few years later he headed up the planning of the Rjukan factories. He later became the technical director of Hydro and stayed with the company till the end of the 1950s. Tormod Gjestland, only 22 years old when he in 1908 was handpicked by Sam Eyde and sent to Vemork. Gjestland became head of power supply in Vestfjorddalen, led the developments at Herøya in and was managing director at Herøya up until PHOTO: HYDRO / NIA

9 De som bygde landet Det var en stolt reisning over disse folkene. De sang til sitt arbeid. Jeg hørte med fryd mangen gang når forsangeren, som regel basen, sang ut sit ho, så drager vi n lidt, å ho». Og det var positivt arbeid «enten det var en vei, en jernbane eller en kraftstasjon som man bygget. Det var fremskridt og fremgang for land og folk». Lokfører Aksel Lunder (upubl. memoarer) De jobbet side om side, rallaren, anleggsbasen og ingeniøren. I gjensidig avhengighet, som oftest i gjensidig respekt. Utbyggingene på Notodden og Rjukan ble knyttet til begrepet «den nye arbeidsdagen». Etter rallarne kom arbeiderne som skaffet seg jobb i den nye industrien. Arbeiderne organiserte seg, de stilte krav. De presset til og med gjennom kravet om åttetimersdagen. De bidro til organiseringen av samfunnet. Kursen ble lagt mot det vi i vår tid kaller velferdssamfunnet. Blant sterke uttrykk for pågangsmot og framtidstro er de mange unge som ble gitt store oppdrag og stort ansvar. En av disse var Sigurd Kloumann. Han var 23 år da han i 1902 ble engasjert i store vannkraftprosjekter. Fra 1904 var han utbyggingsleder på Notodden og ledet Svelgfoss-utbyggingen og prosjektene på Vemork. Chr. Kahrs Kielland hadde ennå ikke fylt 22 år da han i 1904 ble ansatt på Notodden. Få år seinere fikk han ansvaret for å planlegge fabrikkene på Rjukan. Han ble teknisk direktør i Hydro og var i selskapet til utgangen av 1950-tallet. Tormod Gjestland var 22 år da han i 1908 ble håndplukket av Sam Eyde og sendt til Vemork. Gjestland ble leder for kraftforsyningen i Vestfjorddalen, ledet utbyggingene på Herøya i og var direktør på Herøya til

10 The Alfa Dinner Date February 13th 1903, Sam Eyde and Kristian Birkeland met with Norwegian minister Gunnar Knudsen. This meeting was crucial for implementing the ideas about industrial fertilizer production. Together they figured out how to extract nitrogen from pure air and produce nutrients for plants. The fertilizer yielded greater crops increasing food production, both in Norway and other countries. Sam Eyde had a vision, "make the waterfall create jobs for the people". Professor Birkeland materialized the ideas into industrial content. Historically, the light arc furnace is considered to be the most important invention in Norway. Splitting of the nitrogen molecule at degrees Celsius required large amounts of power. Ample supply of electricity was essential. Initially the power plant Tinfos I, and later Svelgfoss I, produced the energy needed to produce calcium nitrate. Sam Eyde acquired the licenses and rights for hydropower and tamed the forces of Svelgfoss and Rjukanfossen waterfalls. Industrial fertilizers are still essential in feeding the world's population. What Hydro started, is now continued through the fertilizer company Yara. ILL: HARALD NYGÅRD 10

11 En oppfinnelse servert på middagsbordet Fredag 13. februar 1903 møttes Sam Eyde og Kristian Birkeland til middag hos statsråd Gunnar Knudsen. I møtet la de grunnlag for å samarbeide og utvikle ideen om gjødsel av luft til virkelighet, så luftens nitrogen kunne bli næring for planter. Gjødselen bidro til økt matproduksjon, både i Norge og andre land. Sam Eyde hadde en visjon om å sette fossen til å gjøre nyttig arbeid for menneskene. Professor Birkeland ga tankene et industrielt innhold. Han ledet utviklingen av lysbueovnen som ble tatt i bruk på Notodden - tidenes viktigste oppfinnelse i Norge. Han ledet også arbeidet med å forbedre ovnen, slik at enda mer effektive ovner kunne tas i bruk i fabrikkene på Rjukan. Splitting av nitrogen-molekylet ved grader Celsius krevde store mengder energi. Rikelig tilgang på elektrisk kraft var avgjørende. I første omgang sørget kraftverket Tinfos I, i neste omgang Svelgfoss I, for energien som skulle til for å framstille kalksalpeter. Eyde skaffet seg rettigheter til vannkraftutbygging og satte både Svelgfoss og Rjukanfossens krefter i sving. Industrielt framstilt gjødsel er fortsatt avgjørende for å kunne brødfø jordas befolkning. Det som startet som Norsk Hydro blir i dag videreført av gjødselselskapet Yara. 11

12 RJUKAN 1906, PHOTO: HYDRO / NIA RJUKAN 1915, PHOTO: HYDRO / NIA From Farmland to Cities in 10 Years Two townships evolved alongside the rise of Hydro's industry at Notodden and Rjukan. Skilled architects, engineers, builders and craftsmen were hired. Between 1907 and 1914 Hydro built 340 housing units at the two locations. Both cities received a distinctive architecture. At Rjukan, Hydro was involved in everything from water supply, sewage, roads, churches and a local hospital. Dwellings were erected at Våer, Vemork, Rjukan and Mæl. They built schools, a fire station, welfare buildings, stores, office buildings, parks, sports facilities and a library. People had electric lighting and telephone services - all necessities for a complete urban community. Over ten years Rjukan was transformed from a small farming community to a city of people. When Sam Eyde in 1888 climbed the top of the mountain Gaustatoppen, he sketched out a cable gondola. Today Krossobanen carries visitors from the valley to the Hardangervidda mountain plateau. Eyde also advocated for a winter solar mirror at Rjukan. Today it is a reality! In Notodden the company built homes at Svelgfoss,Lienfoss, Villamoen, Grønnbyen, Våla and Tinnebyen. Above Grønnbyen, overlooking the factory area, sits Adminiet, the Hydro guesthouse. The house is still in use as one of Hydro s guesthouses. 12

13 NOTODDEN, PHOTO: HYDRO / NIA To industribyer vokste fram på 10 år To bysamfunn ble utviklet i takt med Hydros industrireising på Notodden og Rjukan. Dyktige arkitekter, ingeniører, byggmestere og håndverkere ble engasjert. Mellom 1907 og 1914 bygde Hydro 340 boenheter på de to stedene. Begge byene fikk en særpreget arkitektur. På Rjukan engasjerte Hydro seg i alt fra vann og avløp, til veier, kirke og sykehus. Boliger ble reist på Våer, Vemork, Rjukan og Mæl. Det ble bygget skoler, brannstasjon, velferdsbygg, butikker, kontorbygg, parker, idrettsanlegg og bibliotek. Man fikk elektrisk lys og telefon. På ti år ble Saaheim-området i Vestfjorddalen forvandlet fra ei lita bygd til en by med innbyggere. Da Sam Eyde i 1888 besteg Gaustatoppen, tegnet han en gondolbane tvers over Vestfjorddalen. I dag har vi Krossobanen. Eyde ivret også for et solspeil på Rjukan. 100 år seinere i 2013 ble det en virkelighet! På Notodden bygde selskapet boliger på Svelgfoss, Lienfoss, Villamoen, Grønnbyen, Våla og i Tinnebyen. Over Grønnbyen troner Adminiet, Hydros gjestehus. Adminiet er fortsatt i bruk som et av Hydros gjestehus. 13

14 The Telemark Canal, 50 km railway and ferries on the Tinnsjøen lake In order to build power plants and run the industry at Rjukan it was necessary to build a route of transportation. It consisted of a railway Notodden-Tinnoset, a railway ferry Tinnoset-Mæl and a railway Mæl-Rjukan. This opened in 1909 The first two years the railway was operated by steam locomotives. Already in 1911 the railway was electrified. This actually set the standard for European electric powered railways. In the early years the waterway to Skien City was of great importance. The Telemark Canal opened in 1861 and was crucial to all transportation and operation for an export industry. From 1917 a new railway sped up transportation services. DF Ammonia, built in 1929, is one of four steam-powered train ferries in the world. MF Storegut is Scandinavia's largest inland passenger vessel. They are both worth a visit. In summer you can enjoy a cruise on Tinnsjøen with MF Storegut, and Rjukanbanen offers tourist traffic on the old railway Rjukan-Mæl. 14

15 PHOTO: BJØRN OWE HOLMBERG 2016_ REIS MED TOG FRA RJUKAN TIL MÆL OG DRA PÅ CRUISE PÅ TINNSJØEN. Telemarkskanalen, 50 km jernbane og ferger på Tinnsjøen For å kunne bygge kraftverk og drive industri på Rjukan var det nødvendig å anlegge en transportåre. Den besto av jernbane Notodden-Tinnoset, jernbaneferge Tinnoset-Mæl og jernbane Mæl-Rjukan. Jernbanen åpnet i På jernbanen ble det kjørt damplokomotiv de to første årene. Banen ble elektrifisert i allerede i 1911 og var da med på å sette en standard for normalsporet elektrisk jernbane i Europa. I de første årene var vannveien til Skien svært viktig. Telemarkskanalen åpnet i 1861 og var nødvendig for å kunne reise en eksportindustri i det som i dag er verdensarvområdet. Etter 1917 kunne denne etappen kjøres med tog på Bratsbergbanen. DF Ammonia, bygget i 1929, er bevart som en av fire dampdrevne jernbaneferger i verden. MF Storegut er bygget i 1956 som Norges mest moderne utrustete passasjerfartøy og er fremdeles Nordens største innlandsbåt. De er verdt et besøk. I sommerukene kan du reise på cruise med Storegut. Rjukanbanen arrangerer historiske togturer i sommerhalvåret.. 15

16 Experience the World Heritage sites! Vemork: The main stage for "The Norwegian Heavy Water Sabotage." See the exhibit "The Heroes of Telemark", among many more.norwegian Industrial Workers Museum (NIA), located at the old power plant at Vemork, has a central role in the implementation of the World Heritage. Rjukanbanen: Much effort is put into maintaining the railway line from Rjukan to Mæl and refurbish locomotives and carts. The railway is open for tourist traffic. Mæl stasjon, Tinnsjøfergene and Tinnoset: Mæl Stasjon welcomes thousands of visitors every summer for guided tours of the DF Ammonia and cruises on Tinnsjøen with the MF Storegut. Lysbuen/Telemarksgalleriet: At the old Tinfos pulp mill at Notodden you will find an Art Gallery, an Art Museum and an Industrial Museum. The gallery displays national and international art. The Industrial Museum displays the crucial years of the beginning of the industrial adventure. The Art Museum shows art from Hydro and you will find Theodor Kittelsen s five brilliant watercolors from on hydropower and industrial adventure. The Hydroparks at Notodden and Rjukan are vibrant industrial and business parks with a number of buildings holding exiting industrial history. Outside Ovnshus A at Notodden, the first Light Arc Furnace from 1905 is exhibited. We offer guided tours at all the museums and the World Heritage sites. 16

17 17 PHOTO: BJØRN OWE HOLMBERG, _ OMVISNING PÅ RJUKANBANEN

18 photo: BJØRN OWE HOLMBERG, _ TINFOS KULTURMILSJØ, NOTODDEN Foto: Bjørn-Owe Holmberg

19 Opplev verdensarven! Vemork var hovedarenaen for «Kampen om tungtvannet». På Vemork finner du en rekke utstillinger, bl.a. krigsutstillingen «Helter i Telemark». Norsk Industriarbeidermuseum (NIA) har en sentral rolle i oppfølgingen av verdensarven og ble åpnet i den gamle kraftstasjonen på Vemork i Rjukanbanen: Mye arbeid legges ned for å vedlikeholde jernbanestrekningen fra Rjukan til Mæl og ruste opp lokomotiv og vogner. Turister tilbys turer på strekningen. Mæl stasjon, Tinnsjøfergene og Tinnoset. Mæl stasjon tar hver sommer imot tusener av besøkende med omvisning i DF Ammonia og cruise med MF Storegut på Tinnsjøen. Lysbuen/Telemarksgalleriet. I det gamle tresliperiet på Tinfos drives galleri, kunstmuseum og industrimuseum. Galleriet viser utstillinger med nasjonal og internasjonal kunst. Industrimuseet omhandler de avgjørende årene da industrieventyret ble til. Kunstmuseet har kunst fra Hydros samlinger og viser blant annet Theodor Kittelsens fem flotte akvareller fra om kraft- og industrieventyret. Hydroparkene på Notodden og Rjukan er levende industriog næringsparker med en rekke bygg med spennende industrihistorie. Utenfor Ovnshus A på Notodden er den første lysbueovnen fra 1905 utstilt. Du kan få omvisning i museene og guidet tur i verdensarvområdene. Vi tilbyr foredrag og skreddersydde programmer for grupper. 19

20 DESIGN: BRANDINGBOX.NO / ILL: TH. KITTELSEN ( SVÆLGFOS-SERIEN ) Rjukan - Notodden Industriarv post@nia.museum.no Tlf: