Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen

Transkript

1 Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen Saksbehandler: Bjørn Wattne Østerhus Deres ref.: Vår dato: Tlf.: Vår ref.: 2014/2677 Arkivkode: Kristiansand kommune Postboks 417 Lund 4604 Kristiansand S Tangen - tillatelse til utfylling i Otra Vi viser til søknad om utfylling i sjø mottatt Fylkesmannen gir tillatelse til utfylling i elv ved gnr. 150 bnr i Kristiansand kommune. Det er blant annet satt vilkår om spredningsbarriere. Saksbehandlingen er gebyrbelagt. Fakta Ingeniørvesenet i Kristiansand kommune tok i 2006 initiativ til å vurdere tilstanden på eksisterende spuntvegg langs Otra. Det er funnet at en del av spuntveggen har stor reduksjon i ståltykkelsen, noen steder gjennomrustet. Det er konkludert med at den rimeligste løsningen er utfylling i Otra slik at det dannes et mottrykk. Som utfylling skal det legges sprengstein og pukk under en duk med plastring på toppen. Utfyllingen vil ses over vannspeilet. Søker, Kristiansand kommune, ønsker å fylle ut til sammen m 3 masse for å etablere en fylling mot eksisterende spuntvegg i Otra. Vanndypet per i dag er mellom 0,5 og 3,5 meter. Eiendommene med gnr. 150 bnr og bnr eies av Kristiansand kommune. Av avbøtende tiltak skal det etableres et siltgardin utenfor anleggsområdet. Sprengstein tippes i elva før geoduken legges ut. Sist plastres overflaten med steinblokker. I dagens reguleringsplan er reguleringsformålet trafikkområde i sjø. Høring Varsel om igangsetting av endring av reguleringsplan er sendt offentlige berørte etater fra Rambøll. Forhåndsvarsling fra Fylkesmannen i Vest-Agder er etter forvaltningsloven 16 tredje ledd unnlatt. Fylkesmannens vurdering og begrunnelse Ved tiltak som representerer en fare for spredning av forurensning/miljøgifter gis det tillatelse med hjemmel i 11 i forurensningsloven (særskilt tillatelse til forurensende tiltak) da tiltak som kan medføre fare for forurensning er forbudt, jf. 7 i forurensningsloven (plikt til å unngå forurensning). I tillatelsen kan det settes nærmere vilkår for å motvirke at forurensning fører til skader eller ulemper, jf. 16 i forurensningsloven (vilkår i tillatelse). Miljødirektoratet har utarbeidet en veileder som omtaler de viktigste forholdene i behandlingen av søknader om mudring og dumping ( Veileder for håndtering av sedimenter TA-2960/2012, håndteringsveilederen). I tillegg har de utarbeidet en veileder for Besøksadr. Tordenskjoldsgate 65 E-post fmvapostmottak@fylkesmannen.no Postadr. Postboks 513 Lundsiden, 4605 Kristiansand Nettside Telefon Org.nr. NO

2 Side 2 av 6 klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystvann (TA-2229/2007). I tillegg skal tiltak vurderes iht. naturmangfoldloven og vannforskriften. Det er ikke ønskelig at sedimenter spres, og partikler fra sprengstein kan også ha uønskede effekter på det marine organismer. Forurensning Om lag 900 meter lenger oppstrøms ble det tatt analyser av sedimentene i Resultatene viser høye verdier for bly og sink i sedimentenes dypere lag (> 2 cm). Det er også funnet tributyltinn (TBT) og PCB i prøvene fra 2 til 20 cm dyp. Alle nivåer tilsvarer moderat til svært dårlig tilstand. Da det ikke er tatt separate analyser av sjøbunnen ved gnr. 150 bnr. 1284, antar vi at sjøbunnen har noenlunde likt innhold av miljøgifter som det er dokumentert lenger opp. Under tiltaksgjennomføringen skal siltskjørt kapsle inn tiltaksområdet og hindre partikkelspredning til området utenfor. Det er svært viktig ettersom organiske miljøgifter som regel er bundet til partikler (er hydrofobe). I tillegg er spredning av finpartikler fra tilført sprengstein i seg sjøl uønsket da det påvirker marine organismer. Det er mye strøm i området og partikler vil kunne spres over et stort område. Forurenset sjøbunn er et problem rundt Kristiansand. Fylkesmannen mener at tiltaket kan gjennomføres etter denne tillatelsen med vilkår uten å representere noen stor fare for forurensning av området. Det skal etableres kontroll med at siltskjørtet fungerer som det skal, og at det ikke er spredning av partikler/miljøgifter til utenfor tiltaksområdet. Det gjøres ved representative turbiditetsmålinger. Kontrollen skal utføres ved hjelp av turbiditetsmålinger. Målingene må være representative i forhold til påvirkningsgraden av tiltaket. Alle målinger skal loggføres. I henhold til håndteringsveilederen til Miljødirektoratet bør bakgrunnsverdiene måles i tiltaksområdet over en periode på minimum en uke forut for tiltaket. Grenseverdien settes til referanseverdi pluss 5 NTU. Referanseverdien settes som gjennomsnittlig eller medianverdi fra hele perioden referansemålingen er foretatt. Den mest konservative verdien bør benyttes. Rutine for, samt plassering av, turbiditetsmålinger fremlegges Fylkesmannen før tiltaket iverksettes. Av hensyn til plante- og dyreliv, friluftsliv og rekreasjon, er det en hovedregel at tiltak i sjø ikke tillates i perioden 15. mai til 15. september. I denne perioden er også den biologiske produksjonen i vannmassene stor, og det er lite ønskelig med negativ påvirkning av vannmassene. Vi mener imidlertid at utvandring av smolt er viktigere og setter begrensningen i tid noe tidligere på året. Sluttrapport skal sendes til Fylkesmannen i Vest-Agder innen 6 uker etter at tiltakene er avsluttet. I rapporten skal det dokumenteres at vilkårene som er gitt i tillatelsen er overholdt. Eventuelle avvik skal begrunnes. Dette er et generelt krav som stilles i tillatelser ved tiltak i sjø. Dvs. at tiltakshaver skal dokumentere overholdelse av vilkårene i tillatelsen. Våre vurderinger iht. naturmangfoldloven og vannforskriften Vedtaket er vurdert etter prinsippene i 8 til 12 i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Naturmangfoldloven setter krav til bakgrunnskunnskap for vedtak etter særlover som forurensningsloven med tilhørende forskrifter. Den eksisterende kunnskapen om området og dets biologiske mangfold anser vi

3 Side 3 av 6 for å være tilstrekkelig i forhold til sakens karakter, jf. naturmangfoldloven 8. Det samme gjelder mulige effekter av de arbeidene som det er søkt om. Vi har lagt Miljødirektoratet sin Naturbase og Fiskeridirektoratet sin kartløsning til grunn. Vi anser at kunnskapsgrunnlaget, jf. naturmangfoldloven 8, er tilstrekkelig ivaretatt gjennom disse kildene. Samlet beskriver kartløsningene det biologiske mangfoldet i området godt. I forbindelse med konsekvensutredning av Statnetts planer om en mulig sjøkabeltrase opp Otra i 2009, ble det gjennomført en omfattende kartlegging av laksens og sjøørretens gyteområder samt en kartlegging av leveområder for ål og elvemusling. Undersøkelsene viste at de viktigste gyte- og oppvekstområdene for laks og sjø ørret med unntak av et lite felt ved Øvre Strai, var på strekningen fra Augland og opp til Kvarstein. Dykkerundersøkelser med registrering av gytegroper viste at det også foregikk noe gyting i dypområdene lengre ned i elva. Den nederste registrerte gytegropa ble funnet ved Liane og Prestøya. I kunnskapsgrunnlaget skal også effekten av påvirkninger vurderes. Mulige effekter av de arbeidene som det er søkt om er godt kjent gjennom erfaring med liknende tiltak. Partikkelspredning av både forurensede partikler og finpartikler fra tilført sprengstein kan volde tilslamming av nærområder og forverre vannmassene for blant annet fisk i en periode. Føre-var-prinsippet (jf. naturmangfoldloven 9) tillegger vi mindre vekt av de grunner som er nevnt over, nemlig at kunnskapen anses tilstrekkelig. Et mulig unntak er innblanding av partikler i vannmassene nevnt i neste avsnitt. Prinsippet skal vurderes selv om kunnskapen er tilstrekkelig. Vi tillater allikevel tiltaket, men med vilkår om hvordan utfyllingen skal utføres slik at faren for skade reduseres. Prinsippet om samlet belastning, jf. naturmangfoldloven 10, er relevant for inngrep av denne typen i sjøbunnen, men vi tillegger prinsippet mindre vekt for denne delen av Otra. Det er ikke registrert gyte- eller oppvekstområder her. Eventuell påvirkning i vannmassene er forbigående. Naturlig sjøbunn bør ikke ukritisk dekkes til med steinmasser. Fjorden utenfor er imidlertid relativt åpen med brorparten av sjøbunnen intakt, og utfyllingen har et formål å sikre utglidning. Utfyllingen vil, etter vår mening, ikke forringe eller ødelegge sårbare områder. Vi tillegger derfor prinsippet om samlet belastning mindre vekt for dette tiltaket. Eventuell påvirkning i vannmassene er forbigående og holdes på et begrenset område når vilkårene følges. Prinsippene i 11 (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) og 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) er imidlertid aktuelle. Spredning av forurensning i seg selv er ikke ønskelig. Vi har stilt vilkår om begrensning i tid for utfyllingen. Det er gjort fordi utvandring av smolt er det absolutt viktigste. Otras utstrekning er stor i det aktuelle området, men hvordan eventuelle partikler vil blandes i vannmassene er usikkert. Vilkår om bruk av siltskjørt er blant annet satt for å begrense skade på naturmangfoldet ved å hindre spredning av partikler fra utfyllingen. Tiltakshaver skal, i henhold til naturmangfoldloven 11, dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade som tiltaket volder. Turbiditetsmåler er et vanlig krav for å kontrollere effekten av siltskjørtet. Vi anser ikke vilkårene for å være urimelig ut fra tiltakets omfang. Dette er en løsning som isolert sett er det beste for miljøet. Utvandringen av smolt er delvis temperaturavhengig. Tidspunktet for vandringen er månedene april - juni. Oppvandring av laks er også sårbar, men smolten er prioritert.

4 Side 4 av 6 Naturmangfoldloven 12 sier at man skal bruke miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Tidspunktet vi har satt vilkår om og avbøtende tiltak som siltskjørt er å anse som slike driftsmetoder. Vi anser ikke vilkårene for å være urimelig ut fra tiltakets omfang. Dette er en løsning som isolert sett er det beste for miljøet. Miljøvernavdelingen anser det som tilstrekkelig med siltgardin for å hindre partikkelspredning. Det er imidlertid viktig at siltgardinet er på plass før arbeidene starter. Blant annet kan, som nevnt over, sprengstein inneholde nåleformede partikler som er lite gunstig for fisk. Siltskjørtet bør omfatte hele utfyllingen. Vi anser ikke tiltaket som så stort at det påvirker miljøtilstanden i vannforekomsten. Vi viser i denne sammenheng til vannforskriften 12 første ledd bokstav a). Vi anser vilkårene i 12 andre ledd bokstav a, b og c som oppfylt, jf. vurderingene over. Etter vår vurdering vil ikke dette konkrete tiltaket innvirke på om miljømålet for vannforekomsten nås eller ikke. Andre forhold Søker er selv ansvarlig i forhold til andre brukerinteresser som kan bli berørt, herunder eventuelle sjøvannsinntak og andre installasjoner. Søker er også selv ansvarlig for å innhente andre tillatelser som er nødvendige. Dette vedtaket er gjort med bakgrunn i det vi i dag vet om området. Vi bemerker at søknaden er behandlet etter forurensningsloven og at søker også må innhente nødvendige tillatelser etter annet lovverk, blant annet plan- og bygningsloven. Privatrettslige forhold forutsetter vi avgjort før tiltaket finner sted. Aktuelle etater samt berørte parter mottar kopi av dette vedtaket. Tillatelse Med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 11, gir Fylkesmannen i Vest-Agder tillatelse til utfylling i elv/otra ved gnr. 150 bnr i Kristiansand kommune. Vilkår for tillatelsen: 1. Det kan fylles ut inntil m 3 rene masser (sprengstein og pukk) i det omsøkte området. 2. Under gjennomføringen av tiltaket skal det benyttes siltskjørt (dvs. under hele tiltaksgjennomføringen). Siltskjørtet skal kapsle inn tiltaksområdet og hindre at forurensede partikler og finpartikler spres til området utenfor. Det må derfor monteres slik at det hindrer spredning av partikler. 3. Det skal etableres kontroll med at siltskjørtet fungerer som det skal, og at det ikke er spredning av partikler/miljøgifter til utenfor. Dvs. at det skal være en kontroll med eventuell partikkelforurensning. Kontrollen skal utføres ved hjelp av turbiditetsmålinger. Målingene må være representative i forhold til påvirkningsgraden av tiltaket. Alle målinger skal loggføres. Bakgrunns verdier bør måles i tiltaksområdet over en periode på minimum en uke forut for tiltaket. Referanseverdien settes som gjennomsnittlig eller medianverdi fra hele perioden referansemålingen er foretatt. Den mest konservative verdien bør benyttes. Grenseverdien settes til referanseverdi pluss 5 NTU.

5 Side 5 av 6 Turbiditeten skal måles i jevnlige dybdeintervaller fra vannoverflaten og ned til sjøbunnen. Rutine for drift av turbiditetsmåler, inkludert hva som skal gjøres ved overskridelse av grenseverdi, fremlegges Fylkesmannen før tiltaket iverksettes. Plassering av turbiditetsmålere skal også legges fram for Fylkesmannen før tiltaket iverksettes. 4. Det skal tilstrebes at masser som brukes til utfylling skal være fri for partikler og nitrogenforbindelser. Masser som benyttes til utfylling skal være i tilstandsklasse I-II, jf. veileder TA-2229/2007 om klassifisering av miljøgifter i vann og sediment utgitt av Miljødirektoratet. Stein med fare for innhold av sulfidholdige bergarter skal ikke benyttes. 5. Den best tilgjengelige teknologien/metoden må benyttes i utførelsesfasen både mhp. metode, kontroll og overvåkning, jf. BAT-prinsippet ( Best Available Technology ). 6. Internkontroll for aktiviteten må være utarbeidet, jf. forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) av nr Alle avvik skal loggføres. 7. Arbeidet skal utføres på en slik måte at det i minst mulig grad volder tilslamming av vannmasser og strandområder. Dersom det oppstår utilsiktede forurensningssituasjoner eller brukerkonflikter, skal arbeidene stanses og korrigerende tiltak gjennomføres. Fylkesmannen må varsles ved alle forhold der tiltaket kan berøre miljøet negativt. 8. Den som utfører arbeidet skal kunne fremlegge kopi av denne tillatelse på arbeidslokaliteten, inntil tiltaket er avsluttet. 9. Før tiltaket iverksettes skal det gis beskjed til Fylkesmannen om dato for oppstart samt hvem som er ansvarlig entreprenør. 10. Tiltaket skal ikke skje i tidsrommet 1. april til 1. juli. 11. Sluttrapport skal sendes til Fylkesmannen i Vest-Agder innen 6 uker etter at tiltakene er avsluttet. I rapporten skal det dokumenteres at vilkårene som er gitt i tillatelsen er overholdt. Eventuelle avvik skal begrunnes. 12. Tillatelsen er gjeldende i 2 år f.o.m. vedtaksdato. Ansvarsforhold Tiltakshaver er ansvarlig for at tiltakene gjennomføres i henhold til vilkårene i tillatelsen. Denne tillatelsen fritar ikke tiltakshaver for ansvaret for innhenting av tillatelser etter annet lovverk eller fra berørte grunneiere og rettighetshavere med mer. Erstatningsansvar og klageadgang Denne tillatelsen fritar ikke tiltakshaver eller anleggseier for erstatningsansvar etter de alminnelige erstatningsregler, jf. bl.a. 10 og 17 i forurensingsloven.

6 Side 6 av 6 Denne avgjørelsen kan etter 29 i forvaltningsloven påklages til Miljødirektoratet innen 3 uker fra meddelelsen. Klagen bør begrunnes og skal sendes via Fylkesmannen. Gebyr På bakgrunn av de opplysninger som søker har gitt i søknaden, vurderer vi tiltaket plassert under gebyrsats 4, jf. forurensningsforskriften 39-3, jf (ny tillatelse). Gebyret er med hjemmel i forurensningsforskriften redusert på grunn av mindre tidsbruk. Det betyr at søker skal betale et gebyr på kr for saksbehandlingen. Faktura med innbetalingsblankett vil ettersendes vedtaket. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. Et vedtak om gebyrsats kan påklages til Miljødirektoratet innen 3 uker etter at brev er mottatt, jf. forurensningsforskriftens Eventuell klage bør begrunnes og skal sendes Fylkesmannen. Klagen gis ikke oppsettende virkning, og det fastsatte gebyr må derfor betales i samsvar med ovenstående. Hvis Miljødirektoratet imøtekommer klagen, vil det overskytende beløp bli refundert. Med hilsen Ørnulf Haraldstad (e.f.) miljøverndirektør Bjørn Wattne Østerhus senioringeniør Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift. Kopi til: Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Norges vassdrags- og Postboks Tønsberg energidirektorat - Region Sør Kristiansand Havn KF Postboks KRISTIANSAND S Norsk Maritimt Museum Bygdøynesveien OSLO Naturvernforbundet i Vest-Agder Hillcon AS Postboks KRISTIANSAND S Vest-Agder fylkeskommune Postboks 517 Lund 4605 Kristiansand S Kystverket sørøst Postboks Ålesund