Delrapport 2011 for rekrutteringsprosjektet

Transkript

1 Delrapport 2011 for rekrutteringsprosjektet

2 Innhold Prosjektmål... 3 Deltakerne i prosjektet... 4 Deltakerliste... 5 Samlingene... 6 Bodø februar... 6 Sortland mai... 9 Vefsn og Alstadhaug 2-4 september Evaluering av prosjektet Deltakernes alder Deltakernes bakgrunn Gruppestørrelsen Samlingenes innhold Teori og mellomperiodearbeid Valg av utdanning Konklusjon av første prosjektår Veien videre... 20

3 Prosjektmål Grønn framtid har som mål å bidra til å rekruttere ungdom til morgendagens landbruk og naturbruksnæringer. Det har vært et mål gjennom hele prosjektet å la ungdommene møte etablerte gårdbrukere og la dem få et innblikk i hverdagen og allsidigheten. Gjennom disse møtene har man ønsket å gi deltakerne eksempler på og ideer til hva man kan jobbe med innenfor landbruk, og spre engasjement for nyskapning i landbruket. Det har også vært viktig å øke forståelsen for økologisk matproduksjon, og peke på utfordringer og muligheter. Gjennom hele prosjektet har viktigheten av landbruksnæringas samfunnsrolle vært sentralt. Begge naturbruksskolene i fylket har vært besøkt, og ungdommene har blitt presentert for de utdanningene de kan velge innen landbruk. I tillegg har det vært fokus på hvordan man kan kombinere andre utdanninger med kombinasjonsnæringer i landbruket. Det kan for eksempel være sosialfaglig eller pedagogisk utdanning for Inn på tunet gårder, eller mekanisk utdanning hvis man ønsker å ha et verksted på gården. Et annet mål i prosjektet er at ungdommene selv skal bli formidlere av mulighetene i landbruket både i sitt nærmiljø, i media og sosiale medier. Arbeidsmåten for prosjektet er 4H sitt motto Lære ved å gjøre, og gjennomføringen har lagt vekt på å møte positivitet, engasjement, godt humør og viljen til å se muligheter framfor begrensninger. 4H Nordland sitt fylkesstyre har fungert som styringsgruppe for prosjektet.

4 Deltakerne i prosjektet Invitasjonene til prosjektet Grønn framtid ble sendt ut i slutten av 2010 og begynnelsen av Det ble sendt ut invitasjon til alle kommunene i Nordland, og mange av dem la invitasjonen ut på sin hjemmeside. En del media fanget også opp invitasjonene, og prosjektet ble nevnt på lokalradioer og lokalaviser. I tillegg ble det sendt ut invitasjon i posten til alle 4H`ere i aktuell alder. Resultatet var 16 påmeldte deltakere i Grønn framtid. Av disse var 12 medlemmer i 4H, og 4 var ikke medlemmer. Det var 11 jenter og 5 gutter påmeldt for årets samlinger. Det ble gjennomført en kartlegging i starten av første samling for å få et bilde av hva slags bakgrunn deltakerne har med tanke på erfaring fra landbruk. Kartleggingen viste at av våre 16 deltakere, så kommer 9 fra gård som er i drift, 2 fra nedlagt gårdsbruk, 2 har besteforeldre med gård, og 3 har ikke bakgrunn fra landbruk. Deltakerne varierer i alder fra 17 til 13 år. 3 av deltakerne startet videregående skole høsten 2011, og 5 skal bestemme seg for videregående linje i løpet av 2011/2012. En av deltakerne hadde allerede startet videregående opplæring, og er elev ved naturbruk på Vefsn videregående skole.

5 Deltakerliste Disse deltakerne var med på Grønn framtid 2011: Samy Andersen, 14 år fra Vega Nina Birgitte Laksholm, 15 år fra Vega Sanna Kristine Laksholm, 14 år fra Vega Borgar Bach Ekseth, 15 år fra Leirfjord Andreas Lied, 15 år fra Leirfjord Anna Almås Knapstad, 15 år fra Sandnessjøen Marlen Stokka, 16 år fra Sandnessjøen Susanne Torvik, 16 år fra Kjerringøy Johanna Torvik 13 år fra Kjerringøy Vegard Olsen, 17 år fra Kjerringøy Natalie Hansen, 14 år fra Røst Nina Nyland, 16 år fra Sortland Øyvind Skaanevik, 15 år fra Tjeldsund Astrid Lidal, 16 år fra Tjeldsund Mari Lidal, 16 år fra Tjeldsund Viktoria Markussen 13 år fra Tjeldsund

6 Samlingene Bodø februar Helgen startet med dårlig vær, noe som førte til kansellering og utsetting av flyavganger. Likevel greide de fleste å være på plass til oppmøte som planlagt. Vi startet opp med informasjon om prosjektet og om hva som var målet med samlingene. Vi hadde kafèdialog om muligheter i landbruket, og om hvordan ungdommene kunne formidle det de opplevde i Grønn framtid i sitt nærmiljø og til andre unge. Kvelden ble avsluttet med bowling og pizza. Ungdommene var trette etter en lang dag med reising, og det var en sliten gjeng som gikk å la seg på fredag kveld. Lørdag startet med taxi til Bodin 4Hgård etter en deilig frokost. Der ventet Finn Arne Almås oss og gav en god innføring i hvordan Bodin 4H-gård får inntekter av sine aktiviteter. Han snakket også om hvordan man kan kombinere tradisjonell drift med Inn på tunet. Etterpå fikk deltakerne bli med på dyrestell før vi fikk servert lunsj i utestua. Mot slutten av fjøsdelen var det åpen gård på Bodin 4H-gård, noe de har hver lørdag. Noen av deltakerne gikk straks i gang med å snakke med ungene som kom, og viste fram talenter i Inn på tunet aktivitet rettet mot barn. De fleste av deltakerne sa at de koste seg med dyra denne formiddagen, og vi fikk tilbakemelding på at de likte å være i fjøsen.

7 Etter lunsj gikk vi over veien til et verksted hvor Hermod Stordal viste oss hvordan han dreier i trevirke. Dette var også en populær aktivitet, og vi ble stort imponert over hvor fort Hermod forvandlet et stykke tre til ei flott skål. Etter at skåla var oljet og vi takket for oss, gikk vi tilbake til Bodin 4H-gård, hvor Sonja Klotz fortalte om hvilke ressurser som ligger i skogen, og hvordan skogeiere kan utnytte disse ressursene. Finn Arne viste oss etterpå hvordan hest kan brukes i skog for å dra tømmer på kronglete stier, og vi fikk demonstrert hvordan man seler hesten, samt informasjon om hvordan man kan trene hesten til slikt arbeid. Det var svært glatt, og vi fikk virkelig sett hvor anvendelig en hest kan være i skogen. På slutten av dagen fikk vi omvisning på Bodin gård. Der var Ragnhild Almås Tangeraas guide og fortalte om hvordan det er å være avløser i en storfjøs. På gården kjører de ut fôr med minilaster, melker over 80 kyr og fôrer et titalls kalver og ungdyr. Deltakerne fikk informasjon om gården når det gjelder areal, produksjon og inntektsmuligheter. I tillegg fikk de ettersendt et hefte med informasjon om Bodin gård, et 4H-prosjekt skrevet av Margrethe Ulvøy Renolen i Bodin 4H-klubb.

8 Søndag startet tidlig med frokost på hotellet før vi satte oss i minibuss til Kjerringøy. Der ventet Astrid Olsen oss på Markens grøde. Hun fortalte om hvordan hun og mannen Oddbjørn kjøpte seg gård og mark, og hvorfor de bestemte seg for å drive økologisk. Hun beskrev inntektsmuligheter i økologisk landbruk, og forklarte hvordan de tjener penger ved å utnytte gårdens ressurser. Etterpå ble deltakerne delt inn i tre grupper som fikk lage lunsj til oss. Det ble en utsøkt lunsj, med steinovnsbakte brød, vegetarisk suppe, omelett, oster og kanelsnurrer til dessert, alt økologisk. Vi avsluttet dagen med en tur i fjøsen på Kjerringøy gård.

9 Sortland mai De fleste deltakerne kom med fly til Skagen flyplass, og vi reiste samlet med buss til Marthahaugen og Maja Daljord. Der ble vi tatt i mot av Maja, som i tillegg til å servere oss økologisk tomatsuppe med bacon og pasta fortalte oss om hvordan de driver. Marthahaugen har villsau, og får inntekter fra kjøtt og skinn derfra. I tillegg har de laget en restaurant på gården som holder selskap til grupper. På menyen er det bare lam, som er fra egne dyr. Maja fortalte om hvordan de måtte sørge for å holde prisene på menyen høye nok til at de tjente penger på restauranten, men samtidig ikke skremte bort kunder med for høye priser. De har også bier til honningproduksjon. Som biprodukt av honningen får man bivoks, og denne bruker de i kremer og kosmetikkprodukter som selges under navnet Hulder cosmetica. Salget skjer i gårdsbutikken, og etter hvert skal de også opprette nettbutikk. I gårdsbutikken selges også ullprodukter som enten er produsert på gården eller av andre som selger gjennom gårdsbutikken. Maja Daljord demonsterer karding Johanna og Sanna prøver seg Ulla brukes til toving Vi fikk også prøve oss på litt ullarbeid med karding og toving. Vi lærte å tove ved å bruke bobleplast og hånduk i tillegg til vann og såpe. Det var lett og lære, og vi fikk fine gryteunderlag på ganske kort tid.

10 Da vi var ferdige på Marthahaugen kjørte vi til Kleiva vgs hvor vi bodde hele helga. Vi fikk låne klasserom og kjøkken der. I tillegg fikk vi bruke gymsalen, så de spreke ungdommene fikk utfolde seg i pausene også. Astrid vasker juret før melking Nina Birgitte tar melkeprøve Mari og Øyvind i foring Tidlig lørdag morgen var det 7 morgenfugler som stilte opp til fjøsstell i kufjøsen. Der fikk de lære melking, og det var både morsomt og koselig. Da stellet i kufjøsen var ferdig, ble resten av deltakerne med, og ble med i sauefjøsen og hønsefjøsen. Der fikk de bli med på sortering av egg, stell og foring. I sauefjøsen fikk vi se lamming i tillegg til fjøsstellet. Astrid og Marlen kontrollerer egg Nina hjelper til under lamming

11 Etter fjøsstellet samlet vi oss, og intervjuet noen elever ved Kleiva om deres bakgrunn og framtidsplaner innen landbruket. Det var spennende å høre fra ungdommer under utdanning om hvilke muligheter de ser innen landbruk. Etter lunsj kom Egil Hitland som er avdelingsleder på Naturbruk på Kleiva for å informere om utdanningen og hva som tilbys på Kleiva, i tillegg til å vise oss rundt på anlegget.

12 Ei av elevene på Kleiva som hadde stallvakt denne helga lot de deltakerne som ønsket det få ri på hesten sin. Dette var veldig populært blant spesielt jentene. De som sov under morgenmelkingen fikk være med å prøve på ettermiddagen. Alle fikk det til etter hvert selv om vi mistet vakuumet en periode og en ekspert måtte tilkalles. Det viste seg at nøling når melkemaskinen skulle på spenene hadde ført til problemene. Men ungdommene lærte raskt rette måten å gjøre det på og alt ordnet seg. Viktoria får prøve seg på melking Etter middag på kvelden hadde vi ei teoriøkt hvor vi gikk gjennom prosjektet og samlingene så langt. Vi fikk gjort avtaler med de fleste om hvordan de skulle fortelle om prosjektet til andre, og fikk snakket om det vi har sett og hørt til nå. Samy får kjøre fòrvogna

13 Søndag morgen gikk vi til Nyland 4Hgård, hvor Heidi Nyland og hennes mann John Arne møtte oss med frokost og informasjon om deres drift. John Arne fortalte at han kjøpte seg 3 sauer for konfirmasjonspengene, han kjøpte etter hvert flere, og stoppet for 15 år siden da de hadde 420 sauer. De har også et firma som reparerer landbruksmaskiner, og butikk med verktøy og utstyr til landbruk. De planlegger også å begynne å reparere biler. Da de bygde verksted lagde de også plass til et selskapslokale med kjøkken for utleie, og ei lita systue har også fått plass, hvor de selger vesker, duker og andre lappetekstiler. Nyland gård er godkjent som 4H-gård, og denne delen av virksomheten håper de å få utviklet videre når eldstedatter flytter hjem for å utvikle gården med tanke på Inn på tunet- aktiviteter. Før vi avsluttet besøket med lunsj, viste gjeterhunden oss hvor flink han var til å gjete sauer. En god gjeterhund anslås å jobbe like godt som 20 mennesker, og det fikk vi demonstrert på en veldig god måte. Sauene ble samlet og ført inn i fjøsen raskt og effektivt.

14 Vefsn og Alstadhaug 2-4 september Samlingen startet på Mosjøen videregående skole avdeling Marka hvor de har naturbruksutdanningen i sørfylket. Der ble vi tatt i mot av Lars Henrik Kristiansen som er yrkes og utdanningsrådgiver ved skolen. Der fikk vi se en lysbildefilm som en tidligere elev hadde laget om skolen sin. Den var veldig bra, og alle merket at miljøet på skolen var godt, og det virket som både lærere og elever trivdes med hverandre. Etter en informasjon om skolen og utdanningsmulighetene tok to av elevene oss med på omvisning. Der fikk vi sett aktivitetene som foregikk på skolen, og våre grønn framtid-deltakere fikk prøve potetopptaking. Viktoria, Mari, Anna, Samy, Astrid og Marlen i potetopptakinga

15 Etter potetopptakinga vi til Mosjøen på Vikgården, landhandel og kaffebu. Dette er et gammelt handelshus med landhandeldrift helt tilbake til 1880-tallet, og selger i dag lokalproduserte landbruksprodukter i tillegg til kafèdriften. Vi ble tatt imot av Marianne Myrnes Steinrud som eier og driver Vikgården. Vi fikk servert husets pai og deilig brød, og etter måltidet fortalte Marianne om hvordan Vikgården slik den står i dag ble utviklet. Hun la vekt på at dagens suksess har bakgrunn i mye arbeid, god planlegging, en tydelig forretningside og en god porsjon stahet. Fasinerte og imponerte Grønn framtid- deltakere hører Marianne Myrnes Steinrud fortelle om Vikgårdens historie. Etter besøket på Vikgården kjørte vi til Alstadhaug og Alstadhaug planteskole hvor vi overnattet. Lørdag morgen fikk vi omvisning og informasjon om planteskolen av Tore Hov. Alstadshaug planteskole drives av Helgeland skogselskap, og dyrker og selger skogsplanter. Det var en engasjerende og spennende omvisning hvor vi blant annet fikk se flere ulike gran og furusorter som blir brukt i skog. Omvisningen ble avsluttet med at alle fikk ei hengebjørk og ei edelgran til å ta med seg hjem, en populær gave blant deltakerne.

16 Vi forlot Planteskolen og kjørte til Solvoll 4Hgård og hestesenter. Der fikk deltakerne først informasjon om selskapet Gårdsopplevelser Nord av Jorit Aanes. De fikk vite litt om tilbud som finnes av ulike Inn på tunet aktiviteter, og hvordan besøksgårder kan være en positiv opplevelse og læringsarena for barn og unge. Lillian Jensen ved Solvoll 4H-gård og hestesenter fortalte hvordan det var å være besøksgård, og viste oss etterpå rundt på gården. For flere av deltakerne var høydepunktet ridning etterpå. Vi avsluttet besøket med felles grilling i gapahuken som er knyttet til gården. Sanna gjør hesten klar for ridning På tilbaketuren dro vi innom gården til en av deltakerne våre; Anna Almås Knapstad. Der fikk vi besøke fjøset, og se hvordan en melkerobot fungerer. Johanna og Marlen koser med en av kaninungene Før vi avsluttet dagen hadde vi oppsummering og evaluering av samlingene med Grønn framtid.

17 Evaluering av prosjektet Vi brukte evalueringsskjema fra Studieforbundet natur og miljø for deltakernes evaluering av prosjektet. Det var 14 deltakere på siste samling, og 13 av dem leverte skjema. 10 deltakere vurderte kursene som bra eller veldig bra, mens 3 deltakere syns det var greit. Ellers var det litt tilbakemeldinger på for lite tid til å fordype seg, og at kurset var for kort. Deltakernes alder Alderen på deltakerne varierte fra år, noe som har vist seg å være et forholdsvis vidt spenn. Noen av de yngste deltakerne virket ikke til å forstå hvorfor de var med i prosjektet, og hensikten med studiebesøkene våre på samlingene. De var gjerne mer opptatt av hva som var morsomt, enn at vi hadde noe å formidle gjennom besøkene. Det virket imidlertid til at de fleste forsto hvorfor de fikk besøke de ulike gårdene og stedene selv om interessen for det de drev med ikke traff alle like godt på hvert besøk. Vi fikk stadig eksempler på at ungdommene relaterte studiebesøkene med sin egen mulighet til drift av gård. Med tanke på rekruttering til landbruksutdanninger ser det ut som det er mest fornuftig å invitere ungdom i 9 klasse eller yngre. Likevel er det jo mulig å velge en framtid innen landbruk med annen yrkesbakgrunn, og de eldre deltakerne bidrar med modenhet og refleksjon som man ikke kan forvente av de yngre. Slik vi vurderer det er det derfor ønskelig med deltakere i ungdomsskolen, så kan man heller velge ut etter alder hvis det skulle være stor pågang for deltakelse. Deltakernes bakgrunn Mange av årets deltakere er vokst opp på gård, og problemstillingene som de møtte i Grønn framtid ble oppfattet som reelle. Det at så mange hadde bakgrunn fra landbruk og kjente til problemstillinger og utfordringer gjorde at de også forsto de mulighetene vi forsøkte å vise dem. Det er derfor en fordel at deltakerne som deltar i prosjektet har bakgrunn fra landbruk, og at gruppen består av en blanding av ungdom, med og uten landbruksbakgrunn.

18 Gruppestørrelsen I første året hadde vi 16 påmeldte deltakere, og på samlingene deltok 15 på første, 15 på andre og 14 på siste samling. Årsaken til frafallene på samlingene var sykdom, konfirmasjonsundervisning og klasseturer. Siden de fleste deltakerne ikke kjente hverandre fra før var det en fordel at ikke gruppa var større, for det ble lett å bli kjent. Når det er 14 deltakere med, så kan man bruke minibuss til transport på samlingene. Dette er vanligvis et rimeligere alternativ enn stor buss. Når vi besøker gårdbrukere og andre som skal snakke til /vise gruppen rundt på gården er det også en fordel at gruppen ikke er for stor. Da er det lett for at noen danner baktropp som ikke får med seg hva som blir sagt. Det vurderes derfor at deltakere er en fornuftig størrelse på gruppa. Gruppestørrelsen må også sees i sammenheng med pågang ved påmelding og gruppesammensetningen når det gjelder alder og bakgrunn. Samlingenes innhold Innholdet i samlingene var variert, og vi forsøkte å få med mange ulike muligheter i landbruket. En av tilbakemeldingene vi fikk fra ungdommene var at de ikke så helt vitsen med å være på begge videregående skoler med naturbruksutdanning i fylket, for det var jo nesten helt likt. Det vi erfarte ved disse skolene er at ei helgesamling ikke er forenelig med et godt nok besøk på disse skolene. Aktiviteten på skolene foregår i ukedagene, og for å få til et optimalt utbytte av besøket, så må vi ta i bruk ukedager. De andre besøkene våre var ikke avhengige av tidspunkt, og vi opplevde mange interessante og spennende møter med positive og entusiastiske gårdbrukere og andre aktører.

19 Teori og mellomperiodearbeid På hver samling har vi hatt en eller annen form for teori, og deltakerne har fått mellomperiodearbeid med å formidle innholdet i Grønn framtid til klassen sin, 4Hklubben, lokalavisa eller andre grupper det er naturlig å fortelle til. Den teoretiske delen av prosjektet har ikke vært videre populær blant deltakerne, de vil helst være i aktivitet og lære ved å gjøre så mye som mulig. For videre arbeid med prosjektet blir det viktig å legge teoridelen til et tidspunkt hvor deltakerne er klar for det. Denne gangen forsøkte vi å starte introduksjonen til prosjektet med kafèdialog med muligheter i landbruket som tema. Dette har vi i ettertid sett er mer fornuftig å gjøre når deltakerne er kjent og har hatt litt opplevelser og inntrykk av prosjektet. Når det gjelder formidling i prosjektet bør vi forsøke å få deltakerne i større grad i kontakt med media og bruke internett for formidling i tillegg til lokal formidling i klubb/klasse. Valg av utdanning I forbindelse med siste samling foretok vi en uhøytidelig rundspørring på hva de tenkte seg i forbindelse med valg av videregående opplæring. Av de som har valgt videregående i år, har en av tre valgt naturbruk. Av de 5 som skal begynne på videregående i 2012 svarte 4 at de ville starte på naturbruk, mens en var enda i tenkeboksen. Totalt svarte åtte av de som enda ikke har valgt videregående opplæring at de ville velge landbruksutdanning.

20 Konklusjon av første prosjektår Grønn framtid 2011 har vært 3 morsomme, lærerike og innholdsrike samlinger hvor deltakerne fikk oppleve mangfold i landbruket rundt omkring i Nordland. Felles for alle studiebesøkene våre har vært at våre ungdommer har møtt positive gårdbrukere som tydelig viser at de trives med det de gjør. Gårdbrukerne har også vært tydelige på at det ligger mye arbeid bak suksess, og en god og gjennomtenkt plan er en god start. Det er for tidlig å konkludere med at prosjektet bidrar til økt søking til landbruksutdanninger, men deltakerne i 2011 vil bli fulgt opp når de har søkt videregående skole i Veien videre De fleste erfaringene som ble gjort i første prosjektår har vært positive. Det er derfor ikke så store endringer som foreslås for prosjektet. Noen endringer er likevel ønskelig. - Besøke en av naturbruksskolene i ukedager i stedet for helg. Dette medfører at vi må søke deltakerne mer fri fra skolen. - Av faglige innhold i samlingene bør vi forsøke å få inn mer om småkraftproduksjon, grønnsaksproduksjon, gris, distribusjon og salgskanaler. Vi ønsker at dere som samarbeidspartnere kommer med innspill til videre arbeid som skal fortsette i 2012 og 2013