Tettstadmidlar

Transkript

1 Hovudutval for plan og næring Side 1 av 19 Tettstadmidlar Fylkesdirektøren rår hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: Avsette midlar til tettstadforming/tettstadutvikling vert tildelt slik: 1 Leikanger kommune, detaljplan for opparbeiding samlings- og torgplass ved nytt fellesbygg, kr Gulen kommune, utarbeiding av stadanalyse for Sollibotn-Flolid, kr Bremanger kommune, forprosjekt for opparbeiding i Svelgen sentrum, kr Selje kommune, Leikanger bedriftsforening, opparbeiding Leikanger sentrum kr ,- 5 Vågsøy kommune, opparbeiding av gatetiltak, møblering og plantning Larsmarka, kr Jølster kommune, utarbeiding av stadanalyse for Vassenden og Skei, kr Lærdal kommune, utarbeiding av stadanalyse for Lærdalsøyri, kr Balestrand kommune, opparbeiding av opphaldsplass ved kultur-/bygdahuset, kr Balestrand kommune, utarbeiding av stadanalyse for Balestrand sentrum, kr Sogndal kommune, opparbeiding av sentrumspark, kr Luster kommune, opparbeiding i Skjolden sentrum, kr Naustdal kommune, utarbeiding av stadanalyse for Naustdal sentrum vest, kr Prenta vedlegg: - Samla oversyn over tildeling frå og med 1995 til og med Kopi av kart illustrasjonar frå følgjande opparbeidingssøknader jfr. kap 3 (søknad om stadanalyserar ikkje med): 1. Leikanger 1 stk 4. Leikanger i Selje 1 stk 5. Vågsøy 2 stk 8. Balestrand 2 stk 10. Sogndal 1 stk 11. Skjolden i Luster 2 stk 12. Aurland 1 stk. Uprenta vedlegg: - Søknadane

2 Hovudutval for plan og næring Side 2 av 19 Saksframstilling 1. SAMANDRAG Alle kommunane i Sogn og Fjordane er invitert til å søkje om tilskot til tettstadforming. Det er sett av 3 millionar kroner til tettstadforming/tettstadutvikling i Blant søkjarane er det i år som tidlegare år prosjekt som kvar for seg søkjer tilskot større enn 3 millionar kr. Søknader med positiv tilråding er geografisk fordelt slik: Lærdal, Selje, Balestrand, Gulen, Jølster, Naustdal, Vågsøy, Sogndal, Luster og Leikanger. Den samla søknadssummen er på omlag 8 mill kroner. Fleire av prosjekta er i samsvar med søknadskriteria. Det er lagt stor vekt på at tiltaka skal vere forankra i stadanalyse. Søknader på utarbeiding av stadanalyse utgjer ein relativ liten sum i høve til søknader på konkrete prosjekt om midlar til opparbeiding. Men bruk av stadanalyse er ei viktig kvalitetssikring som grunnlag for seinare detaljplanar og opparbeiding og er derfor prioritert i samsvar med vedtekne kriterium. For å få ei god geografisk fordeling og ettersom det er fleire gode konkrete prosjekt har me valt å gå ned på tilskotet til nokre, jfr. vurderingane. 2. BAKGRUNN Tettstadforming vert i Fylkesplanen Vegen vidare for Sogn og Fjordane sett på som ein nødvendig føresetnad for arbeidet i satsingsområda i Fylkesplanen. Tettstadforming vert sett på som ei viktig satsing innanfor næringsutvikling, folkehelse, kultur, læring og fortetting med kvalitet/trygge og gode miljø tilgjengeleg for alle. Mål i høve Fylkesplanen Stabile levekår og god service for alle innbyggjarane i fylket, der god helse, kultur og tilgjenge for alle er avgjerande verdiar. Styrke senterstrukturen og auka trivsel i tettstadene. Utvikla lokalsamfunn prega av nyskaping og rekruttering budd på utfordringar m.o.t. kompetanse, næringsutvikling og infrastruktur. Medvirka til innovativt og konkurransedyktig næringsliv, basert på å nytta kultur og naturgrunnlaget på ein aktiv og berekraftig måte. Styrkja kommunikasjonslinene mellom regionsentra, lokale sentra og omlandet. Mål i fylkesdelplan for arealbruk: I områderetta kommunedelplanar for tettstad, bygd og grend bør ein utarbeide ein enkel miljøplan (stadanalyse/landskapsanalyse/miljøvurdering) som synliggjer viktige landskapstrekk, kulturmiljø og brukte eller eigna område for ålmenta langs sjø og større vassdrag Hovudutval for plan og næring gjorde i møtet vedtak om å sette av 3 millionar kroner til tettstadforming i Andre opplysningar Søknadsfrist vart sett til 31. mars 2007.

3 Hovudutval for plan og næring Side 3 av 19 Det er kome inn 13 søknader. Historikk - tidlegare vedtak I tidsrommet frå 1995 til 2006 er det gitt tilsegn på i alt mill. kroner. (sjå skjema, prenta vedlegg). 3. SAKSOPPLYSNINGAR 1. Geografisk avgrensing Verkemiddelbruken gjeld for alle kommunane i Sogn og Fjordane. Tiltak som kan få støtte må vere geografisk lokalisert til sentrumsområde og tettstader. Kommunesentra vert prioritert. Kommunen kan også prioritere andre sentrumsområde som alternativ til kommunesenteret. 2. Forankring Tiltak skal vere forankra i vedteken kommunedelplan og/eller regulerings-/utbyggingsplan. Tiltak skal vere forankra i staden i lokal historie, landskap, klima, lokale ressursar m.m. (stadanalyse). Tiltak skal ha universell utforming - tilgjenge for alle. Private tiltak/initiativ kan få støtte, men kommunen skal stå som formell søker av tiltaket. 3. Tiltak som kan få støtte Utarbeiding av stadanalyse i Tiltak som er forankra i stadanalyse: Opparbeiding av uterom (torg, plassar, parkar m.m.) for ålmenta. Opparbeiding av strukturar (grøntstrukturar, allmenningsstrukturar m.m.) for ålmenta. 4. Presentasjonsform Søknaden skal byggjast opp slik: 4.1. Søkar Lokalisering av stad Presentasjon av tiltaket konkret prosjekt Bakgrunn for tiltaket Grunngjeving for tiltaket Målsetjing med gjennomføring av tiltaket Framdriftsplan for tiltaket. i Med stadanalyse vert i dette høve meint ei systematisering av kunnskap for å forstå staden si historie, situasjon og framtidsutsikter, jf. definisjon i Miljøverndepartementet sin rettleiar T-986 Stedsanalyse Innhold og gjennomføring.

4 Hovudutval for plan og næring Side 4 av Kostnadsoverslag og finansieringsplan der eiga finansiering og andre finansieringskjelde er definert Vedlegg (Sjå vedlagd rettleiar). 5. Støttesatser Normal tilskotsprosent av tilskotsgrunnlaget er 40 %. I særlege høve kan fylkeskommunen innvilga tilskot med ein støttesats på inntil 50 %. Tiltak som det er normalt å finansiere med avgifter/leigeinntekter kan ikkje støttast. Det kan ikkje opprettast avtale med enkeltbrukarar. 6. Kostnadsoverskriding Som hovudregel vert det ikkje gjeve tilskot til dekking av kostnadsoverskriding knytt til gjennomføring av prosjektet. Fylkeskommunen kan likevel gjere unntak frå dette, dersom det ligg føre heilt spesielle grunnar for overskridinga som kommunen ikkje hadde høve til å sjå då søknaden vart utarbeidd. 7. Vilkår for utbetaling 7.1. Arbeidet må ikkje setjast i gang før finansieringa er ordna. Endeleg finansieringsplan må ligge ved oppmoding om utbetaling Inntil 75 % av tilskotet kan bli utbetalt når tiltaket/prosjektet er starta opp og fullfinansiering er stadfesta Slutt-utbetalinga skjer etter at tiltaket/prosjektet er avslutta med sluttrapport og revidert rekneskap. Alle vilkåra i tilsegna må vere oppfylte Mottakar pliktar sjølv å kontrollere at utbetalt beløp er korrekt For mykje utbetalt tilskot skal tilbakebetalast utan opphøyr når det blir gjort krav om dette Midlane skal nyttast i samsvar med framlagde planar og arbeidet må gjennomførast i samsvar med desse. Tilsegna vil kunne bortfalle heilt eller delvis dersom planane som ligg til grunn for tilsegna vert endra utan samtykkje. Utbetalt tilskot kan då bli kravd tilbakebetalt Tilsegna fell bort dersom vi ikkje har motteke oppmoding om første utbetaling innan 6 månader, jfr frist i tilsegnsbrevet Det skal førast spesifisert rekneskap for tiltaket/prosjektet. Rekneskapen skal setjast opp slik at den kan jamførast med kostnadsoverslaget som ligg til grunn for tilsegna. Dersom arbeidet ikkje vert utførte i planlagt omfang eller til kalkulert kostnad, vil tilskotet verte tilsvarande avkorta.

5 Hovudutval for plan og næring Side 5 av Fylkeskommunen set som vilkår for tilsegna at tilsegnsmottakar rapporterer til regionalavdelinga. Sluttrapport skal leverast innan 1 månad etter at tiltaket/prosjektet er avslutta Sogn og Fjordane fylkeskommune skal til ei kvar tid ha høve til å kontrollere at tilskotet vert nytta etter føresetnadene, jf. Stortinget sitt bevilgningsreglement 17 og Riksrevisjonen sin kontrolladgang For opparbeidingstiltak er det frå 2007 gjort gjeldande etiske krav til produksjon av gatestein o.l. Saman med oppmoding om utbetaling, skal det difor følgje garanti frå leverandør/importør om at det ikkje er nytta barnearbeid i framstilling av produkta. 8. Tidsramme for tilskotet Tilsegnet gjeld i 3 år frå tilsegndato. Dersom tiltaket/prosjektet ikkje er avslutta innan 3 år frå tilsegnsdato, fell tilsegna bort. 3. GJENNOMGANG AV INNKOMNE SØKNADER 3.1 Søkjar: Leikanger kommune Frå søknaden Lokalisering av stad: Sentrumsområde Hermannsverk Presentasjon av tiltaket konkret prosjekt: Tiltaket gjeld utarbeiding av detaljplan og opparbeiding av samlings- og torgplass, der delar av området kan nyttast til korttidsparkering. Plassen ligg sentralt på Hermannsverk, i direkte tilknyting til tidlegare Lerum-fabrikken som skal bli eit fellesbygg for idrett, kultur, forretning og næringsdrift. Forankra i vedteken kommuneplan/reguleringsplan: Tiltaket er forankra i kommuneplan og i reguleringsplan for Riverdalen. Bakgrunn for tiltaket: Hermannsverk er kommunesenteret for 2200 innbyggjarar, og inneheld forretningar, bank, serveringsstader og store offentlege og private kontorplassar. Kommunen inngjekk i 2006 i eit samarbeid om å kjøpe og utvikle den gamle Lerum-fabrikken til eit fellesbygg. Den nye sentrumsplassen som skal opparbeidast ligg i rommet mellom Lerumbygget, Skald og Elvegard. Målsetjing med gjennomføring av tiltaket: Gjere Hermannsverk til eit aktivt sentrum med varierte sentrumsfunksjonar. Utvikle eit levande sentrum slik at det vert ein sosial treffstad. Framdriftsplan: Utforming av opparbeidingsplan ferdig april 2007, finansieringsplan vedteke kommunestyret juni Oppstart av arbeidet september Total kostnad søknadsgrunnlag: Detaljplan kr ,- Opparbeiding kr ,- Samla kostnad kr ,-* Tilskotsgrunnlag 40% av samla kostnad er lik kr ,- * I tillegg kjem grunnereverskostnader, stipulert til 3-4 mill kr.

6 Hovudutval for plan og næring Side 6 av 19 Søknadsum: kroner Vurdering: Tilrettelegging av ny sentrumsplass i Leikanger er viktig for å skape gode uformelle møteplassar for allmenn rekreasjon. I søknaden kjem det fram at plassen skal opparbeidast som ein offentleg samlings- og torgplass, der delar også skal kunne nyttast til korttidsparkering. Vedlagt følgjer ei førebels skisse, som syner at større delar av plassen er disponert til parkering. Denne er førebels, og skal bearbeidast vidare med tanke på endeleg løysing. Den samla dokumentasjon for tiltaket er diverre ikkje tilstrekkeleg utarbeidd til at fylkeskommunen kan ta stilling til dette. Det er difor viktig at det vert gjennomført ein god detaljplan som syner korleis tiltaket tilfredsstillar kriteria for tettstadsmidlane. I samband med detaljplan for området bør det utarbeidast ei analyse av staden for å forme og knytte samlingsplassen til eksisterande kvalitetar som fjorden/bryggja/elva og gangsambanda. Desse dokumenta vil då verte eit godt grunnlag for seinare søknad om midlar for opparbeiding av plassen. : Fylkesdirektøren tilrår at det vert tildelt 50 % stønad til utarbeiding av detaljutforming/stadanalyse kr ,- 3.2 Søkjar: Gulen kommune Frå søknaden. Lokalisering av stad: Eivindvik sentrum og området Sollibotn-Flolid. Presentasjon av tiltaket forprosjekt: Utarbeiding av stadanalyse i Eivindvik og for området Sollibotn-Flolid. Bakgrunnen for tiltake: Vedteken kommunedelplan for Eivindvik er moden for revisjon og ei stadanalyse vil vere eit godt utgangspunkt for dette arbeidet. Næringslivet har gitt innspel på at sentrum er eit forsømt område. Det har vore nedgang i tal på båtturistar dei seinare åra, medan andre hamner i regionen har lukkast i å få auka aktivitet. Det er såleis viktig å sette fokus på situasjonen. Målsetjing med gjennomføring av tiltaket: På grunnlag av stadanalysa skal ein søke å ta vare på og utvikle særpreget i Eivindvik samstundes som det skal gi rom for vidare utvikling av busetnad, næringsliv og turisme. Framdriftsplan: Juli/august 2007 Total kostnad-søknadsgrunnlag: kr Finansiering: Tilskot frå tettstadmidlane 2006 kr Tilskot frå tettstadmidlane 2007 kr Næringslivet kr Gulen kommune kr Søknadsum: kroner Vurdering: Gulen kommune fekk midlar til utarbeiding av stadanalyse i Kommunen måtte utsette arbeidet 1 år m.a avdi dei ikkje fekk inn konsulenthjelp. Dei har søkt om utsetting av

7 Hovudutval for plan og næring Side 7 av 19 prosjektet til i år. Med noko auka budsjett vil dei få høve til å engasjere nødvendig fagleg kompetanse. Fylkeskommunen har elles gitt fagleg råd som innspel til stadanalyse i samband med søknaden i Søknaden er i samsvar med kriteria for tilskot. Fylkesdirektøren tilrår å støtte tiltaket med kr ,- som omsøkt slik at fylkeskommunen sitt samla bidrag til stadanalysa vert kroner. 3.3 Søkjar: Bremanger kommune Frå søknaden. Lokalisering av stad: Svelgen sentrum. Området inneheld næring som butikk, hotell, bank og offentlege institusjonar samt rutebilstasjon og fellesområde/plassar ved sjøen. Presentasjon av tiltaket forprosjekt: Forprosjektet skal bygge på stadanalysa frå 2000 og ein plan for prosjektarbeidet utarbeid av Bremanger kommune og eit arkitektfirma. Forankra i vedteken kommuneplan/reguleringsplan: Det ligg føre reguleringsplan for området. Forprosjektet vil gi føringar for ev. endringar i reguleringsplanen. Bakgrunnen for tiltake: Som industristad er Svelgen utsett for konjunktursvingingar. Reduksjon av arbeidsstokken hjå Elkem Bremanger har ført til nedgang i folketalet i Svelgen. Tettstaden er ikkje eit naturleg senter for heile kommunen. Ei rehabilitering av Svelgen sentrum vil vere eit av fleire tiltak som vil gjere Svelgen til eit meir naturleg og attraktivt sentrum for heile kommunen. Målsetjing med gjennomføring av tiltaket: Målet med å gjennomføre ei oppgradering av sentrum i Svelgen er å auke trivselen til busette og besøkjande og at sentrum vert ein naturleg og triveleg møteplass med aktivitet. Framdriftsplan: Innan september 2007 å legge fram ein prosjektplan for realisering av sentrumsplanen /hovudprosjektet). Prosjektplanen skal danne grunnlag for søknad om midlar til tettstadutvikling i Total kostnad-søknadsgrunnlag: kr Finansiering: Bremanger kommune kr Tettstadmidlar kr Søknadsum: kroner Vurdering: Kommunen har her lagt opp til ein grundig prosess m.a med bakgrunn i tilråding frå fylkeskommunen i samband med deira søknad i Her la fylkeskommunen inn fleire faglege tilrådingar som vi føreset vert handsama i prosjektplanen som no skal utarbeidast. Fylkesdirektøren tilrår å støtte tiltaket med kr ,-

8 Hovudutval for plan og næring Side 8 av Søkjar: Selje kommune Frå søknaden Lokalisering av stad: Leikanger på Stadtlandet i Selje kommune. Presentasjon av tiltaket konkret prosjekt: Søknaden gjeld ei rekkje tiltak som er tenkt som eit heilskapleg grep. Opparbeiding av parkanlegg med diverse innhald, badeplass, molo/båtanlegg, samt restaurere sjøbuer for museal aktivitet samt kunstutstillingar etc. Det vises m.a. til at stiftinga Hoddevikbuda har inngått avtale me Kystmuset om å vere node i Selje kommune. Forankra i vedteken kommuneplan/reguleringsplan: Ikkje oppgitt Bakgrunn for tiltaket: Selje kommune har sett i gang arbeid med å utvikle kvalitetane i Leikanger sentrum. Stadlandet Bedriftsforening arbeider med planar om å utvikle et vakrare og meir attraktivt sted. Målsetjing med gjennomføring av tiltaket: Gjer Leikanger til eit vakrare og meir attraktivt sted, med større trivsel og fastbuande og tilreisande. Framdriftsplan: Oppstart av arbeidet medio 2007, med avslutning innan utgangangen av Total kostnad søknadsgrunnlag: Samla kostnad kr ,- Vurdering: Sentrumstiltak på Leikanger er viktig for staden, og tiltaket vil gje stor effekt i høve søknadssummen.. : Fylkesdirektøren tilrår at søknaden vert støtta med kr ,- 3.5 Søkjar: Vågsøy kommune Frå søknaden Lokalisering av stad: Område ligg ved riksveg 617 / Gt. 1 i Måløy sentrum. Presentasjon av tiltaket konkret prosjekt: Fortau Larsmarka. Opprusting av eit mindre område (45 m) langs gata ved Larsmarka. Det aktuelle området har fleire funksjonar, men manglar ei utforming som gjer staden trygg og triveleg. Det er etablert busstopp og parkeringsplassar i området, samt avkøyring til parkeringsplass og næringsbygg. Ved opparbeiding vil ein del av parkeringsarealet bli fjerna og teke i bruk som opphaldssone med møblering og beplanting. Det vert oppretta fortausareal som vil prioritere ferdsel og opphald for mjuke trafikkantar. Tiltaket er i samsvar med vedteken reguleringsplan for Larsmarka. Bakgrunn for tiltaket: Prosjektet er eit ledd i kommunen sin strategi om å utvikle uteområda langs Gt.1 til opphaldssoner med grønt preg for generelt å stimulere heile Gt.1 som forretningsområde med sosiale møteplassar. Målsetjing med gjennomføring av tiltaket: Kommunen satsar på å ferdigstille eit sentrumsområde av høg kvalitet både når det gjeld utemøblering, planting og belysning. Området ved Gt.1 skal bli

9 Hovudutval for plan og næring Side 9 av 19 lunt og attraktivt til opphald i Sjøgata saman med Torget og Måløy Brygge. Samtidig skal reisande med rutebuss frå Måløy tilbydast tilfredsstillande tilhøve. Framdriftsplan: Oppstart i siste halvår Ferdigstilt i fyrste halvår Total kostnad søknadsgrunnlag: Kr ,- Søknad om tilskot på 40% av søknadsgrunnlaget kr ,- Vurdering Kommunen har fornya sin søknad frå i fjor og viser til at bygging av nytt rådhus på andre sida av gata aktualiserer søknaden og forsterkar trongen for å utvikle omsøkte område til eit attraktivt uterom med gode vilkår for opphald og aktivitet for ålmenta. Fylkesdirektøren legg til grunn at dette styrker søknaden. Tiltaket er forankra i ein reguleringsplan. Det ligg også føre ei stadanalyse for heile Vågsøy sentrum. Søknaden har i liten grad vist til denne utgreiinga, men viser samanherngen mellom torget og Måløy brygge. Titaket set fokus på den mjuke trafikkanten og trafikksikring i området. Miljøtiltaket sikrar primært trygge/gode omgjevnader for ferdsel og opphald, busslomme, parkering og trygge trafikktilhøve. Tiltaket vert med sitt innhald og plassering vurdert som eit tiltak som kan få støtte. Det vil vere eit krav om at tilgjenge for alle vert lagt til grunn ved den vidare detaljplanlegginga og opparbeidinga av tiltaket. Tiltaket er i noko grad i samsvar med kriteria for tilskot. Fylkesdirektøren tilrår å støtte tiltaket med kroner 3.6 Søkjar: Jølster kommune Frå søknaden. Lokalisering av stad: Vassenden og Skei Presentasjon av tiltaket Stadanalyser: Stadanalysene skal frambringe informasjon om bakgrunn for tidligare utvikling og synliggjere viktige natur, kulturlandskap og kulturmiljø som innspel til arbeidet med ny kommuneplan/kommunedeleplan. Det skal engasjerast person(ar) med fagleg kompetanse som skal leie arbeidet med stadanalysa. Kommuneplanleggar og prosjektleiar skal vere aktiv rådgjevar, organisator og medhjelpar i arbeidet. Det vil bli lagt vekt på å engasjere lokalmiljøet i prosessen. Bakgrunnen for tiltaket: Kommuneplanen skal reviderast. kommunen har todelt sentrumsstruktur der Vassenden med si raske vekst manglar struktur og overordna planlegging medan Skei har manglande vekst men med potensiale for vekst med si sentrale plassering i fylket Målsetjing med gjennomføring av tiltaket: Gi eit godt grunnlag for å kunne utvikle og betre sentrumsstrukturen og skape tilstrekkeleg med godt tilrettelagde bustad- og næringsareal med vekt på å ta vare på særpreget på i dei to tettstadane. Framdriftsplan: ferdig stadanalyse desember Total kostnad-søknadsgrunnlag: kr

10 Hovudutval for plan og næring Side 10 av 19 Finansiering: Tilskot frå tettstadmidlane kr Jølster kommune kr Søknadsum: kroner Vurdering: Både kommunesenteret Skei og Vassenden er sentrale tettstader i kommunen. Fylkesdirektøren er nøgd med at kommunen nyttar høve til å kople arbeidet med stadanalysene til rullering av kommuneplanen og kommunedelplanar for dei to tettstadane. Søknaden er i samsvar med kriteria for tilskot. Fylkesdirektøren tilrår å støtte tiltaket med kr ,- som omsøkt. 3.7 Søkjar: Lærdal kommune Frå søknaden. Presentasjon av tiltaket Stadanalyse for Lærdalsøyri: Planområdet omfattar tettstadområdet frå og med Lærdal hotell til Ofta bru med tilgrensande bustadfelt og landbruks-/utmarksområde. Hovudelementa i stadanalysa vil vere historisk utvikling, busetnad si organisering, bygningar og andre enkeltelement og natur og landskap. Bakgrunn/grunngjeving av tiltaket:. Arbeidet med revisjon av kommunedelplan for Lærdalsøyri er starta opp. Fylkeskommunen ba i møte med kommunen om planprogrammet om at det vart utarbeidd ei stadanalyse som fagleg grunnlag for planarbeidet. Målsetjing med gjennomføring av tiltaket: Sikre at lokalisering og utforming av nye tiltak vil bidra til å vidareutvikle tettstaden på ein god måte Framdriftsplan: ferdig stadanalyse i 2007 Total kostnad-søknadsgrunnlag: kr Finansiering: Tilskot frå tettstadmidlane (50%) kr Eigenfinansiering kr Søknadsum: kroner Vurdering: Den primære oppgåva i revisjon av kommunedelplanen for sentrum er å vurdere areal for bustadføremål og andre utbyggingsføremål i høve til Lærdalsøyri som kommunesenter. Fylkesdirektøren er nøgd med at kommunen nyttar høve til å kople arbeidet med stadanalysa til rullering av kommunedelplan for Lærdalsøyri som ein viktig premiss for dette arbeidet. Søknaden er i samsvar med kriteria for tilskot. Fylkesdirektøren tilrår å støtte tiltaket med kr som omsøkt. 3.8 Søkjar: Balestrand kommune.

11 Hovudutval for plan og næring Side 11 av 19 Frå søknaden Lokalisering av stad: Området kring Balestrand bygdahus/kommunen sitt kulturhus i Balestrand sentrum. Presentasjon av tiltaket konkret prosjekt: Opparbeiding av uterom i tråd med idéskisse til utomhusplan. Nytt uterom, funksjonelt, med estetisk kvalitetsheving og robuste materialar m.a. lokal granitt frå Lindane. Området skal verta ein betre stad og tilgjengeleg for alle. I uteromme vil ein separere biltrafikk og uteplass. All parkering i nord og parkmessig vrimleplass framfor inngangen. Tilrettelagde sentrumsnære parkeringsplassar som dekker parkeringsbehov både til Bygdahuset og sentrum. Forankra i vedteken kommuneplan/reguleringsplan: Opparbeidinga er i samsvar med godkjent reguleringsplan. Bakgrunn for tiltaket: Bygdahuset har vert gjennom ein kontinuerleg utbetringsprosess og gradvis vorte eit meir fullverdig kulturhus. I tillegg til laupande arrangement av konsertar, teater, revy og liknande, har bygget i dag faste aktivitetar/lokalisering av kino, kulturskule, vaksenopplæring og lokale for lag og organisasjonar i bygda. Uteareala er uferdig, lite funksjonelle og har potensiale på estetisk utforming. For å ivareta og utvikle dei kvalitetane ein har nede i sentrum er det avgjerande å tilretteleggje ny parkering i randsona til sentrumskjernen. Målsetjing med gjennomføring av tiltaket: Å tilretteleggje for meir parkeringsareal i sentrum, estetisk forbetring av området og funksjonell forbetring av området kring bygdehuset. Framdriftsplan: Detaljplanlegging, arbeidsbeskriving og oppdatert kostnadskalkyle nov Ferdig anlegg i nov Total kostnad søknadsgrunnlag: Kr ,- Søknad om tilskot på 40% av søknadsgrunnlaget kr ,- Vurdering Situasjonen, huset og plassen har i dag gode arkitektoniske element m.a. steinhjørna mot nord og aust og storleik på plassen og marka/bakken i nordaust. Situasjonen har også mogelegheita til å verta ein møteplass, eit stopp og ein utkikksplass. Utforming av plassen bør få eit alternativt offentleg uttrykk, som kan invitere til aktivitet utomhus uavhengig av organisert aktivitet i kulturhuset. I arbeidet med å utvikle ideskisse til konkret prosjekt vert det viktig å finne offentlege uttrykk og å grunngje nye terrengelement, trapper, nivå og flater, vertikale element m.a. mur(ar), sitjereiskap og struktur, fargelegging av m.a. plass i høve staden sitt særpreg, kvalitetar, funksjon(ar). Formuttrykk bør ein også grunngje i høve staden sin større samanheng/heilskap. Det vert viktig at utforming av uterommet har eit offentleg uttrykk (og ikkje tilpassa utforming til naboområde med private hagar/bumiljø). Søknad er tråd med vedteken reguleringsplan, men grunnlaget i ei god stadanalyse manglar. Ei svært enkel estetisk næranalyse ligg ved. Det saman med stoleiken på søknadsbeløpet gjer at tiltaket vert vurdert til å vere innafor kriteria. Fylkesdirektøren tilrår at søknaden vert støtta med kr ,- 3.9

12 Hovudutval for plan og næring Side 12 av 19 Søkjar: Balestrand kommune. Frå søknaden Lokalisering av stad: Balestrand sentrum. Presentasjon av tiltaket konkret prosjekt: Utarbeide stadanalyse i samsvar med rettleiar T-986 frå MD. Bakgrunn for tiltaket: Balestrand kommune ønskjer å få eit samla grep for heile sentrumsområdet. Eit viktig utgangspunkt for at kommunen no har sett i gang dette arbeidet har vore utbygging av Norsk reiselivsmuseum. Det har vore gjennomført folkemøte med stor engasjement. (Ref..- vedlagt).kort oppsummert er det ønske om å utvikle sentrum til å verte ein god stad å opphalde seg, og å leggje tilrette for aktivitet og folkeliv. Målsetjing med gjennomføring av tiltaket: Skape eit gjennomarbeidd og fagleg forankra grunnlag for konkrete sentrumsutviklingstiltak. Stadanalysen og det vidare arbeidet skal byggje på: - visjonen Balestrand inspirerar deg - staden sin historie og identitet - sentrum som ein god stad å opphalde seg - hovudfokus på å tilretteleggje for aktivitet Framdriftsplan: Engasjere arkitekt/landskapsarkitekt mai 2007, ferdigstilling desember 2007 Total kostnad søknadsgrunnlag: Samla kostnad kr ,- Søknadsum ,- kroner Vurdering Stadanalyse som grunnlag for vidare utvikling av Balestrand sentrum vert vurder som svært viktig for å ivareta og forsterke eksisterande kvalitetar, samstundes som det kan gi grunnlag for å byggje nye. Denne analyse er prisa svært høgt, så vi legg til grunn at den vil få ein kvalitet som gjer at den vert eit viktig innspel til utvikling av Balestrand. Stadanalysa burde ha vore fullført før tiltaket på Bygdahuset vart vurdert, men storleiken på tiltaket ved bygdahuset gjer at det ikkje er naudsynt å halde igjen dette. Søknaden er i tråd med kriteria. Fylkesdirektøren tilrår at søknaden vert støtta med kr , Søkjar: Sogndal kommune. Frå søknaden Lokalisering av stad: Sentrumsparken i Sogndal strekkjer seg frå Gravensteinsgata til sentrumsområdet kring Fossetunet. Presentasjon av tiltaket konkret prosjekt: Opparbeiding/gjennomføring av utbygging av sentrumspark. Det er utarbeida skisseprosjekt med 3 alternativ og kommunen er no i gang med detaljering av utforming til sentrumspark. Tanken er eit samanhengande grøntdrag frå Gravensteinsgata til sentrumsområdet kring Fossetunet.

13 Hovudutval for plan og næring Side 13 av 19 Forankra i vedteken kommuneplan/reguleringsplan: Tiltaket er nedfelt i gjeldande kommuneplan og forankra i vedteken reguleringsplanar for parkområdet. Det er vidare gjort forstudiar, slik at det i sum vert vurdert til å tilfredsstille kravet om forankring i stadanalyse. Bakgrunn for tiltaket: Utvikling av sentrum er eit av dei 10 høgast prioriterte utviklingsområde for kommunen i inneverande økonomiplanperiode. Etablering av tunge forretningsområde på oppsida av Gravensteinsgata har gradvis medført ei todeling av sentrum og ei form for grøntdrag/park sør for Gravensteinsgata har vore med i reguleringsplanar frå tidleg 1980 talet. Målsetjing med gjennomføring av tiltaket: Ønsket er å få til eit sentralt triveleg rekreasjons og opphaldsareal for fastbuande og tilreisande. Å etablera eit sentralt leike og grøntareal for dei som bur og skal bu i sentrum. Å etablera ein sentral gangakse og grøntkorridor mellom Gravensteinsgata og Fossetunet, dette også for å unngå unødig biltrafikk i sentrum. Framdriftsplan: Kommunen arbeider med detaljutforming av parkområdet på bakgrunn av innspel frå sentrumsgruppa for sentrumsutvikling og andre m.a. lag og organisasjonar, som har interesser i området. Målsetjinga er å starte utbygginga hausten Total kostnad søknadsgrunnlag: Kr ,-* Tilskot 40% av søknadsgrunnlaget kr ,- Tildelt tettstadsmidlar 2006 på kr ,- * I tillegg kjem grunnereverskostnader Søknadsum: kroner 4 million kroner Vurdering Sentrumsparken har ei sentral plassering og, som grønt uterom og grøn passasje er den naudsynt i høve sentrum si utvikling med det mål å verta eit attraktivt og alternativt handels og bumiljø på sørsida av Gravensteinsgata. Sentrumspark og grøn passasje vil verta attraktiv i seg sjølv, som ein sentral kvile og møtestad, samt invitere til det historiske handels og bumiljø i Fjøra. Passasjen vil truleg avlaste biltrafikken i sentrum sør for Gravensteinsgata. Vi tilrår sterk at vidare utvikling/ fortetting i sentrum og opparbeiding av sentrumspark sør for Gravensteinsgata er grunngjeve i høve staden sine vilkår og sikrar historiske strukturar m.a. allmenning(ar), historiske bygningar, bygningsmiljø og mellomrom m.a. tverrgater, offentlege torg og plassar i området. Utforming av plan(ar) og arkitektoniske formuttrykk må ta omsyn til staden sine føresetnader/vilkår og sikre staden sitt særpreg. Vidare utvikling av tettstadskvalitetar vert vurdert som viktig for Sogndal som handels- skule og regionsenter. Tiltaket fekk i fjor ein stønad på vel 1. mill. kr. : På grunn av tiltaket sitt omfang og Sogndal sin funksjon, tilrår Fylkesdirektøren at søknaden vert støtta med ytterlegare kr ,- Samla stønad inkl vert , Søkjar: Luster kommune Frå søknaden. Lokalisering av stad: Skjolden sentrum Presentasjon av tiltaket konkret prosjekt: Prosjektet er vist i eigen detaljplan inndelt i 10 delområde som i stor grad gjeld opparbeiding og opprusting av parkeringsplassar, nye

14 Hovudutval for plan og næring Side 14 av 19 kommunale vegar/gangsamband/busslommer i sentrum og mellom sentrum og elv og fjord og gangveg langs fjorden. Endeleg omfang av prosjektet eller kor mang av delområda som vert med vil vere avhengig av tilskot og dei økonomiske vilkåra kommunen får i anbodsfasen. Forankra i vedteken kommuneplan/reguleringsplan: Tiltaket er forankra reguleringsplan for Skjolden sentrum frå Forankra i økonomiplanen i 2005 og auka råmer i budsjettet for Bakgrunnen for tiltaket: Kommunestyret har lagt vekt på å prioritere dette området i samband med at Skjolden er utpeika som eit satsingsområde for reiselivsnæringa Målsetjing med gjennomføring av tiltaket: Å skape eit godt og attraktivt bygdesentrum til beste for innbyggjarane, næringsverksemder og besøkjande Framdriftsplan: Oppstart så snart finansieringsplanen er på plass. Ferdigstilling Total kostnad-søknadsgrunnlag: Samla kostnad kr prosjektbudsjett kr grunnkjøp kr Finansiering: låneopptak kr eigenfinansiering kr Søknadsum: 1 million kroner. Vurdering: Opprusting av Skjolden sentrum er viktig for ei vidare utvikling av dette bygdesentrumet som er eit senter for indre del av Luster. Det er opna for at kommunen kan søke om tettstadmidler utanfor kommunesenteret og i søknaden er det lagt vekt på at opprustinga er kopla til den store satsinga på vegsektoren med Gullringen og etablering av cruisekai slik at investeringande i sentrum er satt inn i ein større samanheng og strategi for utvikling. Tiltaka er forankra i ein reguleringsplanen som har lagt vekt på å bygge på staden sitt særpreg. (stadanalyse som ein integrert del av reguleringsplanen) I følge kriteria er det opparbeiding av uterom og grøntstrukturar (torg, plassar, parkar, allmenningar m.m) for ålmenta som kan få støtte. Ein stor del av tiltaka gjeld etablering av offentleg parkering og veg som ikkje er tiltak som gir grunnlag for tilskot, men her er også gangsamband som er viktig internt i sentrum og som tilkomst mot og langs sjøen. Tiltaket er i hovudsak samsvar med kriteria for søknad. Fylkesdirektøren tilrår å støtte tiltaket med kr , Søkjar: Aurland kommune Frå søknaden. Lokalisering av stad: Tusenårsstaden Rygg v/aurlandsvangen

15 Hovudutval for plan og næring Side 15 av 19 Presentasjon av tiltaket konkret prosjekt: Opparbeiding av Aurland kommune sin tusenårsstad i samsvar med eigen detaljplan for området. Forankra i vedteken kommuneplan/reguleringsplan: Området er i gjeldande reguleringsplan frå 1971 regulert til friområde. I kommunen sin kommunedelplan for idrett og friluftsliv for er området definert som eit nærmiljøanlegg. Aurland kommune har budsjettert med ein eigenandel på kr ,- Bakgrunnen for tiltaket: Eldre friluftsområde som er valgt som kommunen sin tusenårsstad. Her ligg ei kyrkjetuft og kyrkjegard frå mellomalderen som båe er automatisk freda kulturminne. Etter eit lokalt initiativ har kommunen satt ny fokus på ei oppgradering av området Målsetjing med gjennomføring av tiltaket: I samband med utnemninga av plassen som Aurland sin tusenårsstad vart det også lagt til grunn at tusenårsstaden skal vere ein friluftsarena for kulturopplevingar. Framdriftsplan: oppstart 2005, tid for ferdigstilling ikkje opplyst. Total kostnad-søknadsgrunnlag: Samla kostnad kr Finansiering: Kommunalt tilskot kr Tettstadmidler kr Anna kr Søknadsum: kroner Vurdering: Opparbeiding av tusenårsstaden i samsvar med detaljplanen vil gi området eit løft både som eit nærfriluftsområde og ein møtestad med stor lokalt kulturhistorisk verdi. Men tiltaket er i liten grad eit sentrumsprosjekt sjølv om det vil vere eit viktig nærfriluftsområde og slik sett vere viktig ogso for tettstaden. Tiltaket kjem inn under ordninga for spelemidlar-nærmiljøtiltak. Vi er også kjent med at Kommunen har fått kroner i tilsagn på dette prosjektet frå spelemidlene i Tiltaket er i hovudsak ikkje i samsvar med kriteria for tilskotsordninga. Fylkesdirektøren tilrår avslag på søknaden 3.13 Søkjar: Naustdal kommune Frå søknaden. Presentasjon av tiltaket Stadanalyse: Del av Naustdal sentrum vest. Naustdal kommune ønskjer å utarbeide ei stadanalyse som spesielt er retta mot den delen av sentrum som går frå Førdefjorden ved Sanden, via kyrkja, sentrumsgata og nord til Tunavegen-Liavegen Bakgrunn/grunngjeving av tiltaket:.naustdal kommune har vedteke revisjon av kommuneplanverket, herunder kommunedelplan for sentrum. Den siste tida har det vore nokså stort press frå enkelte grunneigarar og utbyggingsaktørar i sentrumsområdet. Kommunen står ovanfor viktig vegval: Skal ein satse på fortetting av sentrum med lett, nostalgisk og landsbyprega utbyggingsform, eller skal ein gå for ein tyngre og meir urban

16 Hovudutval for plan og næring Side 16 av 19 struktur? Med bakgrunn i dette ønskjer kommunen å knyte til seg kompetanse på estetikk, funksjon og bygningsutforming. Ei stadanalyse vil vere eit godt verktøy til å kunne til å kunne styre utviklinga i ønskt retning. Kommunen vil i det kommande arbeidet med kommuneplan leggje til grunn at Naustdal skal vekse på kvalitet og nyskaping, og ha ei berekraftig utvikling. Det er eit faktum at i tider med sterkt utbyggingspress kan målet om mange og raske bueiningar ofte gå på bekostning av estetikk og kvalitet. Målsetjing med gjennomføring av tiltaket: Naustdal sentrum er førebels ikkje prega av tung klossarkitektur, slik ein ofte ser i sentra som har hatt rask vekst i handel- og kontorverksemder. Kommunen ønsker å styre utbygginga av bustader og næringsbygg i ei meir kvalitativ retning som på sikt skal sikre bustad- og næringsetablering i sentrum. Framdriftsplan: ferdig stadanalyse oktober 2007 Total kostnad-søknadsgrunnlag: kr Finansiering: Tilskot frå tettstadmidlane (50%) kr Eigenfinansiering kr Søknadsum: Vurdering: Fylket treng gode døme der estetikk, funksjon og bygningsforming er lagt til grunn for styringa av sentrumsutforminga slik føringane for denne stadanalysa legg opp til. Fylkesdirektøren er nøgd med at kommunen nyttar høve til å kople arbeidet med stadanalysa til rullering av kommuneplanen og kommunedelplan for Naustdal sentrum. Søknaden er i samsvar med kriteria for tilskot. Fylkesdirektøren tilrår å støtte tiltaket med kr ,- som omsøkt. 4. SAMLA OVERSYN SØKNADER 2007 SØKJAR Prosjekt Kostnad Søknad Tilråding Leikanger kommune Opparbeiding kr kr kr Gulen kommune Stadanalyse kr kr kr Bremanger kommune Stadanalyse kr kr kr Selje - Stadtlandet bedriftsforening Opparbeiding Kr kr kr Vågsøy kommune Opparbeiding kr kr Jølster kommune Stadanalyse kr kr kr Lærdal kommune Stadanalyse kr kr kr Balestrand kommune Opparbeiding kr kr kr Balestrand kommune Stadanalyse kr kr kr Aurland kommune Opparbeiding kr kr - Sogndal kommune Opparbeiding kr kr kr Luster kommune Opparbeiding kr kr kr Naustdal kommune Stadanalyse kr kr kr Sum kr kr kr

17 Hovudutval for plan og næring Side 17 av 19

18 Hovudutval for plan og næring Side 18 av 19 SAMLA OVERSIKT OVER TILDELING FRÅ OG MED 1995 TIL OG MED 2006 Vedlegg: SØKAR DATO PROSJEKT -STAD OG TILTAK TILDELT Leikanger kommune Tettstad Hermansverk kr Høyanger kommune Tettstad Vadheim kr Fjaler kommune Tettstadutvikling Dale kr Askvoll kommune Tettstadutvikling Askvoll kr Eid kommune Tettstadutvikling Eid kr Naustdal kommune Tettstad Naustdal kr Sogndal kommune Utvikling av kaiområdet i Fjøra kr Selje kommune Kai og sentrumsområde Nabben kr Sogndal kommune Skule- og idrettsområde på Fosshaugane kr Fjaler kommune Opprusting Dale sentrum kr Jølster kommune Sentrumsutvikling Skei kr Naustdal kommune Sentrumsutvikling Naustdal kr Flora kommune Hamnegata kr Sogndal kommune Sentrumsutvikling Sogndalssenteret kr Vågsøy kommune Sentrumsplan for Måløy kr Askvoll kommune Askvoll sentrum kr Sogndal kommune Opprusting av Almenningen kr Hornindal kommune Opprusting av sentrumsområde Grodås kr Hornindal kommune Opprusting område mot Hornindalsvatnet kr Førde kommune Hafstadvegen- Sentrum Sør-Aust kr Luster kommune Opprusting av Solvorn sentrum kr Jølster kommune Opprusting av Skei sentrum kr Gloppen kommune Opprusting av Byrkjelo sentrum kr Jølster kommune Opprusting av Skei sentrum kr Askvoll kommune Sentrumstiltak i Holmedal kr Høyanger kommune Opprusting av Høyanger sentrum kr Balestrand kommune Infrastrukturtiltak i Balestrand sentrum kr Lærdal kommune Tettstadutvikling Lærdalsøyri kr Flora kommune Tettstadutvikling Krokane, fase 1 kr Førde kommune Sentrum sør vest - trinn II, Førde kr Gloppen kommune Opprusting av Sandane sentrum kr Hyllestad kommune Tettstadutvikling Hyllestad sentrum kr Førde kommune Tettstadutvikling Sentrum Sør Vest Trinn II kr Årdal kommune Sentrumsplan for Årdalstangen kr Førde kommune Byutvikling Førde kr Fjaler kommune Tettstadutvikling i Dale, 3. Etappe kr Solund kommune Tettstadutvikling Hardbakke kr Høyanger kommune Høyanger sentrum kr Balestrand kommune Balestrand sentrum kr Hornindal kommune Grodås sentrum - gangvegar kr Hyllestad kommune Stadutvikling Leirvik kr Naustdal kommune Opprusting av sentrumsgata kr Vågsøy kommune Opprusting av Måløy torg - Vågsøy kommune kr Flora kommune Strandgata og torget kr Florø kommune Strandgata og torget. Infrastruktur kr Eid kommune Almenningen, gateløp og fortau. Infrastruktur kr

19 Hovudutval for plan og næring Side 19 av 19 Luster kommune Gaupne sentrum. Infrastruktur kr Selje kommune Selje sentrum (Nabben). Infrastruktur kr Sogndal kommune Turveg Kaupanger - Sogndal. Infrastruktur kr Hyllestad kommune Stadutvikling Leirvik. Infrastruktur kr Førde kommune Byutvikling Førde. Infrastruktur kr Eid kommune Parsell 2 i Eidsgata. Infrastruktur kr Eid kommune Opprusting av Eidsgata, parsell 1 kr Årdal kommune Gjennomføring av sentrumsplan, Øvre Årdal kr Solund kommune Stadanalyse for Hardbakke kr Førde kommune Gangveg/fiskesti i Førde sentrum kr Fjaler kommune Tusenårsstad/park i Dale sentrum kr Lærdal kommune Prosjekt Gamle Lærdalsøyri kr Gaular kommune Sande sentrum, opparbeiding kr Eid kommune Eidsgata, opprusting kr Sogndal kommune Sogndal sentrum, sentrumspark kr Gulen kommune Evindvik sentrum, stadanalyse kr Selje kommune Nabbetangen, opparbeiding kr Fjaler kommune Dale sentrum, park/tusenårsstad kr Sum kr