Molde kommune Rådmannen

Transkript

1 Molde kommune Rådmannen Arkiv: H11/&32 Saksmappe: 2005/ Saksbehandler: Henry Larsen / Geir J. Göncz Dato: Saksframlegg Nye Molde sykehus - Konsekvensutredning og tilråding av tomtevalg. Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato Plan- og utviklingsstyret Molde formannskap Molde kommunestyre Rådmannens forslag til innstilling: 1. Molde kommune godkjenner Konsekvensutredning datert fra Helse Nordmøre og Romsdal HF for Nye Molde Sykehus, med de merknader som fremgår av rådmannens saksutredning av Molde kommune legger til grunn at det skal bygges nytt sykehus i Molde i samsvar med planene fra Helse Nordmøre og Romsdal, og at eventuelle utbedringer av nåværende bygninger på Lundavang er å se på som midlertidige løsninger. 3. Når tomt for Nye Molde sykehus skal velges må de vurderingene som fremkommer i konsekvensutredningen tillegges vekt. I tillegg må det også legges vekt på de politiske bestillingene som sykehuseier har gitt om hvordan sykehusstrukturen i Nordmøre og Romsdal skal utformes. 4. Molde kommune legger til grunn at det skal være 2 sykehus i foretakets område, ett i Kristiansund og ett i Molde. Begge sykehusene skal ha fødeavdeling og akuttberedskap i medisin og kirurgi. Funksjonsfordelingen mellom sykehusene skal sikre at helseforetaket samlet sett har en fullverdig spesialisthelsetjeneste i Nordmøre og Romsdal. Hensynet til kvalitet og konkurransedyktighet må stå sentralt i utformingen. 5. Alle 4 tomtene som er vurdert i konsekvensutredningen dekker de kravene som er stilt til tomt for Nye Molde Sykehus. Alternativet 1B legges da til grunn for Hjelsettomten. 6. Sykehuset bør plasseres i et område som gjør det lett tilgjengelig for hovedtyngden av befolkningen i brukerkommunene. Det er derfor Molde kommunes oppfatning at sykehuset bør ligge i Moldes sentralområde. 7. Etter vurderingene i konsekvensutredningen er tomtealternativene Lergrovik og Øvre Eikrem meget godt egnet til formålet. Molde kommune vil rå til at helseforetaket velger en av disse tomtene til bygging av Nye Molde sykehus. 8. Konsekvensutredningen med støtte i høringsuttalelsene peker på en rekke uheldige konsekvenser ved å velge alternativet Lundavang. Molde kommune vil derfor frarå at denne tomten blir valgt til bygging av Nye Molde sykehus. 9. Alternativet Hjelset blir i konsekvensutredningen også vurdert med en rekke negative konsekvenser. Molde kommune har likevel forståelse for dette alternativet dersom utgangspunktet hadde vært at det skal bygges ett sykehus for Nordmøre og Romsdal. (Kfr. Molde formannskaps vedtak i sak nr. 03/03398).

2 10. Molde kommune mener at behovet for nærhet mellom sykehusene i Molde og Kristiansund for å oppnå et best mulig samarbeid ivaretas på en tilfredsstillende måte ved å velge en av tomtene på Årøområdet. Dette gjelder også ved et eventuelt samarbeid om akuttberedskap. 11. Byggingen av Nye Molde sykehus må få høy finansiell prioritet hos både sykehuseier og i Helse Midt-Norge. 12. Molde kommune forutsetter å bli trukket aktivt med i det videre arbeide med planlegging av Nye Molde Sykehus. Saksopplysninger 1. BAKGRUNN Helseforetaket Helse Nordmøre og Romsdal (HNR) har besluttet å bygge nytt sykehus i Molde. Sykehuset skal baseres på en samlokalisering av somatiske og psykiatriske avdelinger som i dag er delt mellom Lundavang og Hjelset. Utbyggingen av nytt sykehus utløser krav om konsekvensutredning (KU) etter plan- og bygningsloven. Utredningsplikten påligger HNR som tiltakshaver for sykehuset. Det er Molde kommune som planmyndighet som er ansvarlig myndighet ved behandlingen av KU og i denne saken skal avgjøre om utredningsplikten er oppfylt. Konsekvensutredningen ble avgitt 23. september Den er tidligere sendt til kommunestyrets medlemmer, og følger på den måten som vedlegg til saken. Et sammendrag av KU en følger som vedlegg i mangfoldiggjort stand. KU fokuserer i hovedsak på virkninger for omgivelsene til sykehuset ( 3. part ), og ikke på selve kvaliteten ved sykehusanlegget eller behandlingstilbudet for pasientene. KU omfatter 4 lokaliseringsalternativer for nytt sykehus: Hjelset, Lundavang, Øvre Eikrem og Lergrovik, og er avgrenset til de 13 temaene som er definert i utredningsprogrammet for konsekvensutredningen. Disse er: - bosetting og boligbygging - transportsystem, trafikk og tilgjengelighet - trafikksikkerhet og trafikkskader - arealbruk og eiendomsforhold - skole- og barnehagetilbud - ambulanse- og brannberedskap - risiko for flodbølge - Moldes byfunksjon og framtidige rolle som handels- og regionsenter - landskap - støy - kulturminner og kulturmiljø - nærmiljø - konsekvenser i anleggsfasen 2

3 Saksutredningen er bygd opp i 4 punkter. Punktene 1 3 behandler konsekvensutredningen, dens bakgrunn, uttalelsene og de enkelte temaene i utredningsprogrammet. I pkt. 4 videreføres drøftingen, med et noe mer konkret fokus på hvilken av de alternative tomtene som Molde kommune skal tilrå blir valgt til formålet. 2. UTTALELSER Utredningen ble sendt ut på høring etter vanlige regler. Høringsfrist ble satt til 21. desember november 2005 ble det holdt informasjonsmøte i Molde rådhus, hvor helsebygg Midt- Norge og Helse Nordmøre og Romsdal HF redegjorde for innholdet i konsekvensutredningen. Det er i høringsrunden mottatt i alt 15 skriftlige merknader. Disse er i sin helhet vedlagt saken. Nedenfor er det søkt å gi et kortfattet resymé av hovedpunktene fra uttalelsene. Romsdal regionråd Mener KU har utredet alternativer som alle er egnet til utbygging av nytt sykehus i Molde. ROR ber styret i helseforetaket legge kvalitet og hensyn til et best mulig framtidig spesialisthelsetjenestetilbud i regionen til grunn ved lokalisering av nye Molde Sykehus. ROR ber helseforetaket sørge for fremdrift som forutsatt med byggestart senest høsten Gjemnes kommune Gjemnes kommunestyre støtter tiltakshavers tilråding om at alternativ Hjelset 1B legges til grunn for de videre arbeidet med Nye Molde sjukehus. Nesset kommune Nesset kommunestyre mener at nytt sykehus bør bygges på Hjelset. Lundavang vurderes å være det minst aktuelle alternativet. Fræna kommune Sykehustilbudet må organiseres slik at en lett kan rekruttere fagfolk. Sterke fagmiljø vil kunne utvikle kvalitative gode behandlingstilbud som motiverer primærhelsetjenesten og pasientene å velge HNR sine sjukehus som behandlingstilbud. Funksjonsfordelingen må skje på grunnlag av en medisinskfaglig vurdering av demografi, medisinsk utvikling og rekruttering. Plan- og økonomiutvalget i Fræna mener alle alternativa vil gi ei tilfredsstillende løsning, men at Hjelset best vil ivareta framtidsperspektivet i en regional sammenheng. Aukra kommune Aukra kommunestyre mener det haster med utbygging av sykehuset i Molde. Aukra kommune anbefaler at det nye sykehuset blir lokalisert sentrumsnært. Sunndal kommune Økonomi- og planutvalget tar KU til foreløpig etterretning. Utvalget påpeker likevel at følgende tema må utredes mer grundig: - beregne energibruk og utslipp fra transportarbeidet for de forskjellige alternativene, m.a. konsekvensen av at nytt sykehus på Hjelset vil bli det nærmeste sykehuset for størstedelen av Sunndal kommune - alternativenes muligheter i forhold til et kollektivsystem - sammenligne alternativene i forhold til rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging 3

4 Midsund kommune Midsund kommunestyre mener lokalisering er underordna hensynet til å få realisert bygging av Molde nye sykehus, slik at det medisinsk-faglige tilbudet til innbyggerne i regionen blir bedret. Midsund kommune finner ut fra dette ikke grunn til å uttale seg til konsekvensutredningen. Rauma kommune Formannskapet i Rauma har fattet slikt vedtak i saken: 1. Det er viktig for Rauma kommune at organiseringa av sjukehustelboda virkar rekrutterande på fagfolk og sikrar gode fagmiljø. 2. Kvaliteten på sjukehustilboda må vere så god at pasientar og helsetenesta i Rauma vel å legge planlagde operasjonar og behandlingar til Helse Nordmøre og Romsdal. 3. Funksjonsfordelinga mellom dei to sjukehusa må gjerast ut frå omsyn til demografi, avstand og medisinsk kvalitet. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Vurderer Hjelset som den beste lokaliseringen, utfra hensyn til størrelse, støy og beliggenhet ift samarbeid med Kristiansund sjukehus. Rådet for funksjonshemmede Tilrår utbygging på Hjelset. Det gis ingen begrunnelse for tilrådingen. Molde næringsforum Vurderer alle tomtealternativene som egnet til utbygging av nytt sykehus. Ber helseforetaket legge kvalitet og hensyn til best mulig fremtidig spesialisthelsetjenestetilbud i regionen til grunn for lokaliseringen. Påpeker til slutt at realisering er viktigere enn lokalisering. Molde Sosialistisk Venstreparti Er opptatt av at helseforetakets konklusjon om Hjelset ikke er i samsvar med konsekvensutredningens konklusjoner knyttet til de ulike lokaliseringene. Molde SV mener de samfunnsmessige konsekvensene av å bygge nytt sykehus på Hjelset er så negative at de går imot en slik utbygging. Molde SV anbefaler nybygging på Lundavang. Statens vegvesen Selv om Lergrovik er problemfylt i forhold til landskap og kultur, vurderes Lergrovik å være den beste lokaliseringen når det gjelder trafikksystemet. Viser til at Lergrovik har fått negativ omtale i forhold til vegstøy. Mener det bør være relativt enkelt å skjerme området for eventuell støy fra vegtrafikk. Vil også kunne tilrå en utbygging på Øvre Eikrem dersom trafikkforholdene tilrettelegges. Er spesielt kritisk til vurderingene knyttet til Lundavang. Mener det ikke er tilrådelig med en økt trafikk gjennom sentrums/boliggater, med flere vanskelige kryss og alt for dårlig tilbud til myke trafikanter. Kan ikke se at utredningen gir tilstrekkelig rede for nødvendige trafikale hensyn i Lundavang-alternativet, og krever at dette blir utredet nærmere i tilknytning til reguleringsplan/kommunedelplan. Selv om en ut fra en trafikk- og sikkerhetsmessig vurdering mener at Hjelset er dårligste alternativet, vil en ikke gå imot arealbruken. I reguleringsplanprosessen kan det bli krevd at tiltak utføres utenfor planområdet før området tas i bruk. Slike betingelser vil sannsynligvis også bli framsatt for alternativene Lundavang og Øvre Eikrem. 4

5 Møre og Romsdal fylke Konkluderer med bakgrunn i uttalelse fra de ulik fagavdelingene at en ikke finner grunnlag for å gå imot noen av de vurderte alternativene. Videre avveining mellom de tre sentrumsnære alternativene hører hjemme i en ordinær planprosess i Molde kommune. Det viktigste i saken er at den valgte lokaliseringen sikrer at pasientene i regionen får et sykehus som er best mulig rustet for framtida, med hensyn kompetanse og krav til kvalitet på tjenesten. Dersom det innen rimelig tid ikke blir stilt utsikter om en samlet finansieringsløsning, har en vanskelig for å se andre alternativ enn Lundavang. Med utsikter til en samlet finansiering av nytt sykehus vil bl.a. de trafikale forholdene tale for en ny lokalisering. Lergrovik vil kunne være uheldig for sentrumsutviklingen, det er problematisk i forhold til landbruk og kulturminner, men synes ut fra trafikale vurderinger å være mest gunstig. En ev. videre planprosess her må baseres på ei utbygging over kote 15, og bør ut fra tidligere sentrale behandling avklares med Miljøverndepartementet. Med utgangspunkt i en langsiktig satsing på en to-sykehusmodell er det ut fra areal- og transportmessige vurderinger vanskelig å forsvare Hjelset-alternativet. Et valg av Hjelset vil først være aktuelt med utgangspunkt i klare overordna statlige føringer om langsiktig prioritering av en mer samlet sykehusløsning for Nordmøre og Romsdal. Sluttdokumentet bør ta inn forutsetninger og avbøtende tiltak som skal legges til grunn for videre planarbeid. For de fleste alternativene er det aktuelt med trafikale tiltak utover det som er skissert i KU. Om tjenlig bør det vurderes å melde igangsetting av reguleringsarbeid på mer enn ett av de aktuelle alternativene. Molde golfklubb Viser til at en plassering av sykehus på Eikrem vil berøre tre av eksisterende hull på nordsiden av vegen. En eventuell sykehusutbygging vil også være til hinder for en planlagt utvidelse til 18 hulls bane. Mener plassering av nytt sykehus på Eikrem vil ødelegge dagens golftilbud/miljø. Helseavdelingen, Molde kommune Ut fra de element som helseavdelingen er satt til å vurdere etter kommunehelsetjenesteloven er ingen av plasseringene slik at en vil tilrå eller frarå noen av dem i denne fasen. Mener den totale effekten for befolkningen blir lite synlig, og hadde sett det som en fordel om helsekonsekvensene var sammenstilt og vurdert som eget kriterium. Stiller spørsmål til om utredningsplikten er oppfylt i tilknytning til trafikkfordeling i området Kviltorp/Årø/Eikrem, da KU har vist en tverrforbindelse gjennom Eikrem som i dag ikke er tilstede., samtidig som det i KU hevdes at det ikke er behov for endringer i vegsystemet. Mener konsekvenser for nærmiljøet til Lundavang er for dårlig belyst. Det endelige valg av lokalisering må understøtte Molde sykehus som et levedyktig sykehus som skal yte kvalitativt gode tjenester til innbyggerne og være en attraktiv arbeidsplass for helsepersonalet. 5

6 3. VURDERING AV UTREDNINGENE I KONSEKVENSUTREDNINGEN Rådmannen vil allerede innledningsvis konkludere med at tiltakshaver har ivaretatt utredningsplikten gjennom foreliggende KU. Utredningen har belyst de kriterier som var vedtatt i utredningsprogrammet, jf. sak 006/05 i plan- og utviklingsstyret 18.januar De vurderinger som framgår av dette saksframlegget er ikke av en slik karakter at konsekvensutredningen ikke kan godkjennes. Det vises til vedlagte sammendrag av KU, og spesielt sammenstillingen av konsekvensenes betydning for ulike tema og lokaliseringsalternativ på side 8. Rådmannens vurdering av konsekvensutredningen følger i stor grad denne temarekkefølgen. Bosetting og boligbygging KU konkluderer med at alle alternativene vil ha ubetydelige konsekvenser for bosetting og boligbygging. Det er her grunn til å kommentere vurderingene og forutsetningene om framtidig bosettingsmønster, spesielt knyttet til Lundavang-alternativet i utredningen. Her legges det til grunn at en på sikt vil ha samme bosettingsmønster som dagens ansatte. Sett i forhold til nye boligområder og framtidig byvekst vil økningen i boligtilbudet komme øst i byen i forbindelse med den nye bydelen på Årø. Dette, sammen med at byens øvrige befolkningstyngdepunkt er mot øst/nord, vil måtte resultere i at flere vil bosette seg i den østlige delen av byen. Lokaliseringen vil aktualisere en utbygging på vanskelige arealer som Kringstad og Brattlihaugen. I tillegg kan en forvente at en utbygging på Lundavang vil utfordre mulighetene for opprettholde Hjelset som et livskraftig tettsted. Med bakgrunn i eksisterende bosettingsstruktur og framtidig boligområder er alternativene Øvre Eikrem og Lergrovik mest gunstig. En utbygging øst for sentrum vil være mindre ugunstig for det store antallet av dagens Hjelset-ansatte som har bosatt seg i østre deler av byen, og ikke minst for dem som har bosatt seg i og omkring Hjelset. En utbygging på Hjelset vil bidra til en vitalisering av Hjelset som tettsted og bosted, herunder styrket lokalt servicetilbud. Med en utbygging på Hjelset anslår KU at ca 120 flere ansatte(ca 100 boliger) vil bosette seg på Hjelset. Til sammen kan dette utgjøre 300 personer, noe som vil bety en betydelig konsekvens for Hjelset-området. Det negative vil være betydelig økt transportarbeid for arbeids- og besøksreiser til sykehuset og en dårligere tilpasning til byens og regionens senterstruktur og kollektivknutepunkt. Transport, trafikk, tilgjengelighet og trafikksikkerhet KU konkluderer med stor negativ konsekvens for Hjelset-alternativet, liten positiv konsekvens for Lundavang og Lergrovik og liten negativ til ubetydelig konsekvens for Øvre Eikrem. Sammen med Øvre Eikrem vil Lergrovik være den gunstigste lokaliseringen med hensyn til brukerne av sykehuset. Ikke bare trafikk/knutepunktsmessig, men særlig i forhold til mindre reisetid og -avstand. Der Lundavangalternativet ikke vil innebære noen særlig endring og Hjelset vil innebære lengre avstander totalt sett for brukere under en time, vil Øvre Eikrem og Lergrovik innebære en forbedring på hhv 13-14% innen 30 min. og 21-25% innen en time. 6

7 For de ansatte ved Molde sykehus vil også en lokalisering på Øvre Eikrem og Lergrovik være mer positiv enn dagens reisetid og -avstand. Med henvisning til punktet ovenfor om framtidig bosettingsmønster er det grunn til å forvente at effekten for ansattes reiseavstand vil bli mer positiv for Lergrovik og Øvre Eikrem enn det KU legger til grunn. Rådmannen slutter seg til Statens vegvesens kritikk til vurderingen om positiv konsekvens for transport og trafikk(sikkerhet) for Lundavang-alternativet. En utbygging her vil resultere i økning av trafikken i sentrum, noe som vil kunne resultere i kapasitetsproblemer og andre uheldige trafikale forhold på et allerede underdimensjonert vegnett. Lundavang bygger på et vegsystem som er smalt, med verken rom for fotgjengere og syklister, og flere uheldige og dårlige vegkryss. Generelt har KU tatt utgangspunkt i dagens reisemiddelfordeling og dagens veg- og transportsystem. En vurdering av effektene knyttet til blant annet ny veg på strekningen Lønset- Hjelset, forbedret offentlig transportsystem og andre nye vegforbindelser må vurderes i det videre arbeide med saken. I dag er det ca 66 km (ca. 70 minutter) fra Kristiansund sentrum til Årø - krysset. Med ny veg Lønset - Hjelset og utbygging av Gjemnesaksla kan en forvente en fremtidig reisetid på 60 minutter mellom Kristiansund og Årø. Avstanden Hjelset - Årø er ca 15 km. Med utbygging av Atlanterhavstunnellen vil forbindelsen Molde - Kristiansund få en ny fergefri forbindelse. I dag tar det ca 1 time og 40 min å kjøre Årø - Kristiansund over Averøya. Når Atlanterhavstunnellen står ferdig vil en oppnå ca 30 min kortere reisetid (dagens fergetid inkl. ventetid). Reisetiden Årø Kristiansund blir dermed tilnærmet lik for begge alternativene. Imidlertid gir det å ha 2 reisealternativer en sikkerhetsmessig fordel. Arealbruk, eiendomsforhold og landskap Det som i KU skiller Lergrovik spesielt negativt i forhold til de andre alternativene er konsekvensene for landskapet, kulturminner og dyrka jord. Ifølge landskapsanalysen fra 1994 er selve sykehusarealtomta, slik denne er plassert i KU, vurdert til å ha mindre betydning for det totale landskapsbildet, mens Lergrovik gård ble vurdert til å være et spesielt verdifullt kulturlandskap. Med utgangspunkt i hensynet til flodbølge og støy vil en utbygging på Lergrovik måtte foregå over kote 15. Sett i forhold til andre mulige utbygginger av Lergrovik vurderer rådmannen en sykehusbygging å ha gode forutsetninger for å ivareta landskap og kulturmiljø. Molde kommune fikk i forbindelse med kommunedelplan for Molde by avslag fra Miljøverndepartementet om å omdisponere dyrka jorda på Lergrovik til næringsformål. En nødvendig nybehandling av departementet om omdisponering av dyrka jord til sykehusformål vil måtte baseres på en helt annen aktivitet/samfunnsinteresse enn forrige vurdering. Her vil blant annet formålets store påviste fordel i forhold til transportaktivitet være av stor betydning (jf det såkalte ABC-prinsippet om lokalisering av formål med mange ansatte/besøkende til trafikknutepunkt). I landskapsanalysen fra 1994 er også deler av Øvre Eikrem vurdert som verdifullt kulturlandskap. Men det er først og fremst dagens golfbaneområde på sydsiden av fylkesvegen som ivaretar områdets landskapsverdi. Området vist til nytt sykehus er langt større enn sykehuset sine behov og gir åpning for ulike løsninger. Tomten omfatter 2 boligeiendommer som må utløses. Molde golfklubb påpeker at en utbygging vil direkte berøre 3 hull og framtidige planer om 18 hullsbane. 7

8 Rådmannen vurderer Øvre Eikrem og Lergroviks størrelse å ha stor positiv konsekvens når det gjelder hensynet til fleksibilitet og muligheter for framtidig videreutbygging. Spesielt gjelder dette for alternativet Øvre Eikrem. Rådmannen vurderer arealet på Lundavang å ha større negative konsekvenser enn det KU konkluderer med, og vil spesielt peke på: - terrengmessig er området anstrengt, både med tanke på tomteområdets romslighet og fallforholdene i terrenget. Utbyggingen av somatikksenteret vil kreve omfattende terrenginngrep - stor bygningsmasse i boligområde med i all hovedsak villabebyggelse - mye trafikk i lufta og på landjorda - langt mindre utviklingspotensiale enn de andre tre alternativene I tillegg til vurderinger omkring faktisk arealbruk er det viktig å se på mulig alternativ arealbruk. Her er det Lundavang som peker seg klart ut med størst potensiale og verdi for annen arealbruk. Med tanke på det store behovet for boliger i sentrum er Lundavang svært attraktiv og egnet som boligfortettingsområde. Området vil anslagsvis kunne gi 500 boligenheter. I forbindelse med behandlingen av kommunedelplan for Molde by fikk Molde kommune innsigelse fra Miljøverndepartementet om utbygging til næringsareal for den aktuelle sykehustomta på Lergrovik. Det vil dermed ikke være sannsynlig at Molde kommune kan disponere Lergrovik til annet formål enn dyrka jord fremover. Når det gjelder Øvre Eikrem vurderer rådmannen dette området til å ikke være særlig attraktivt for annen arealbruk enn dagens. Rådmannen legger likevel til grunn at det er stor sannsynligheten for å få Miljøverndepartementets godkjenning til å bruke disse områdene til utbygging for sykehusformål. I særlig grad gjelder dette Øvre Eikrem. Rådmannen støtter vurderingen i KU om at Hjelset innehar betydelige miljøkvaliteter som kan gjøre det aktuelt for boligbygging. Skole- og barnehagetilbud Dette området er vurdert å gi ubetydelig konsekvens for de tre sentrumsalternativene og liten negativ konsekvens for Hjelset. Rådmannen støtter vurderingen om at konsekvensene vil være størst for Hjelset. Med en utbygging på Hjelset anslår KU at en kan forvente ca. 10 flere elever per klassetrinn på det maksimale. Ifølge KU kan dette resultere i behov for utvidelse av skolen, eventuelt løst midlertidig med paviljonger. Med en noenlunde jevn spredning av nye elever på de ulike trinnene vurderer rådmannen at veksten sannsynligvis ikke vil få betydning for antall paralleller på skolen. En utbygging i sentrum vurderes ikke å få store konsekvenser for skole- og barnehagetilbudet verken i sentrum eller på Hjelset. Ambulanse- og brannberedskap Lergovik er vurdert å gi en liten positiv konsekvens, Hjelset en liten negativ konsekvens, mens Lundavang og Øvre Eikrem gis hhv ingen og ubetydelig konsekvens. Rådmannen har ingen ytterligere merknader til KU vurderinger. 8

9 Risiko for flodbølge Det er konkludert med ingen konsekvens for noen av alternativene, da en legger opp til alternativ 1B (kote 20) på Hjelset og at det bygges over kote 15 på Lergrovik. Rådmannen har ingen ytterligere merknader til dette, men savner vurderinger i KU omkring beredskap (flodbølge, ulykke etc) i forhold til annen infrastruktur, og da spesielt veg. I Molde by vil en ha mange alternative tilkomstveger, mens en i dag kun har en veg mellom Hjelset og Årø. Ny veg som ligger høyere i terrenget på deler av strekningen Lønset-Hjelset vil derfor være en forutsetning ved en utbygging på Hjelset. Næringslivet i regionen KU vurderer alle alternativene til å gi ubetydelige konsekvenser for næringslivet i regionen. Rådmannen støtter vurderingene om at en svært liten del av ringvirkningsarbeidsplassene er avhengig av å være lokalisert svært nær sjukehuset for å kunne utføre sine tjenester, og har derfor ingen ytterligere merknader til konklusjonene. Moldes byfunksjon og framtidige rolle som handels- og regionsenter Temaet er avgrenset til delaspektene byutviklingsmønster, tjenestetilbud i sentrumsområdet og Moldes attraktivitet som regionsenter. Konsekvensene for byutviklingsmønster henger nært sammen med temaene bosettingsmønster, transportsystem og arealbruk. Rådmannen viser til vurderingene knyttet til disse punktene. For delaspektene tjenestetilbud og Moldes attraktivitet som regionsenter er det foretatt intervju med ressurspersoner knyttet til næringsliv og kommuneadministrasjon, samt en spørreundersøkelse til 168 besøkende, pasienter og ansatte. Rådmannen støtter vurderingene om at effektene for sentrumshandel og byens attraktivitet neppe vil ha særlig betydning for de ulike lokaliseringene. Støy En utbygging på Lergrovik er vurdert å innebære en stor negativ støykonsekvens, mens de øvrige alternativene konkluderes å bety ubetydelig støykonsekvenser. Rådmannen støtter Statens vegvesens vurdering om at støy fra veg og fly ikke vil innebære så store negative konsekvenser for Lergrovik som KU konkluderer med. Med ei utbygging over kote 15 vil en komme inn under flystøysone 1 som ikke innebærer restriksjoner. I tillegg vil relativt enkle fysiske og planmessige tiltak langs europavegen redusere støybelastningen i området. En utbygging på Lundavang vil derimot innebære økt støy på grunn av økt vegtrafikk og helikoptertrafikk. Kulturminner og kulturmiljø Gjennom KU er det foretatt en omfattende registrering av kulturminner og kulturmiljø ved de ulike lokaliseringene. Det er først og fremst Lergrovik som er vurdert å gi negative konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø. Dette er først og fremst knyttet til Lergrovik gård og en vurdering om at området har høyt potensiale for funn fra flere ulike perioder av forhistorisk tid. Rådmannen vurderer konsekvensene for bygningsmiljøet ikke å blir så negative som KU antyder, i og med at utbyggingen blir tilbaketrukket på grunn av flodbølgeproblematikk. Det finnes ikke opplysninger om innrapporterte funn i området og det kan derfor diskuteres om stor negativ konsekvens er en dekkende konklusjon. 9

10 Nærmiljø Alle lokaliseringene er vurdert å gi liten negativ konsekvens, utenom Lergrovik som er vurdert å gi ubetydelige konsekvenser. Temaet er i utredningen avgrenset til det fysiske oppvekstmiljøet for barn og unge og med særlig vekt på nærmiljøer som kan bli utsatt for økte trafikkbelastninger. Deltemaet er dermed delvis overlappende med temaene trafikksikkerhet, støy og arealbruk. Som det fremgår av omtalen under disse punktene skiller Lundavang seg negativt ut i forhold til de andre alternativene, og burde ha vært omtalt med større negativ konsekvens i KU. 4. VALG AV TOMT FOR NYE MOLDE SYKEHUS Tiltakshavers tilrådning Som en del av konsekvensutredningen har tiltakshaver valgt å gi en tilråding. I denne tilrådingen vises det til de vedtakene som både styret for Helse Nordmøre og Romsdal og styret for Helse Midt-Norge tidligere har gjort om at Nye Molde sykehus skal bygges på Hjelset. Selv om lokaliseringsalternativet Hjelset kommer ut med mange negative virkninger i konsekvensutredningen og at tomteområdet er blitt vesentlig innskrenket som følge av oppskyllingshøyden fra et mulig ras fra Opstadhornet, velger tiltakshaver å holde fast ved valget av Hjelset som tomt for Nye Molde sykehus. I begrunnelsen vises det til arbeidet med strategiplanen Helse Midt-Norge 2010 hvor det foreligger et forslag til innspill som etter tiltakshavers mening styrker grunnlaget for å velge Hjelset som lokaliseringsalternativ. Tidligere behandling av spørsmålet i Molde kommune Molde kommune har tidligere behandlet spørsmålet om hvor Nye Molde sykehus skal plasseres. Dette skjedde første gang i sak 02/03244 Samla plan 2002 Felles sykehus eller to sykehus i helseforetaket uttalelse. Året etter forelå en ny versjon av Samla Plan 03. Denne ble behandlet i Molde formannskap ( sak nr. 03/03398 ), hvor det ble fattet slikt vedtak: 1. Molde kommune viser til sin uttalelse til Samla Plan 2002, datert , hvor det gis uttrykk for det prinsipielle syn at foretaket skal ha to sykehus, ett i Kristiansund og ett i Molde, og hvor sykehuset i Molde skal ha alle akuttfunksjoner og en fullverdig fødeavdeling slik som i dag (ressurssykehus). 2. Det er fortsatt Molde kommunes syn at sykehusstrukturen i Nordmøre og Romsdal skal utformes med utgangspunkt i dette prinsipp. 3. Molde kommune er meget tilfreds med den måten Samla Plan 03 erkjenner behovet for modernisering og opprusting av bygningsmassen på Molde sykehus Lundavang, og legger til grunn at dette forholdet blir tillagt avgjørende vekt når ny struktur skal velges. 4. Den skisse som foreligger for opprusting og påbygging av Molde sykehus danner etter Molde kommunes oppfatning et godt utgangspunkt for det videre planarbeid. Vi ser det slik at dette forslaget er sammenfallende med løsningsstrategi 1 med sykehus to steder, og hvor sykehuset i Molde beholder alle akuttfunksjoner og fødeavdeling. 5. Molde kommune er imidlertid bekymret for fremdriften i saken. Behovet for opprustningstiltak ved Molde sykehus er akutt. Denne situasjonen kan ikke fortsette. Det er derfor viktig at det blir tatt en snarlig avgjørelse i saken slik at forholdene for pasienter og ansatte ved sykehuset kan bedres innen rimelig tid. Med dette menes en tidshorisont på maksimalt 4-5 år. 6. I motsetning til Samla Plan 2002 inneholder Samla Plan 03 klare anbefalinger om å gjøre et valg som muliggjør en fremtidig løsning med ett felles sykehus for Nordmøre og Romsdal. Utredningen gir faglige og strukturelle begrunnelser for dette. Dette var synspunkter som var lite fremtredende i de drøftelsene som var omkring Samla Plan 2002, og som Molde 10

11 kommune nå noterer seg med interesse. Molde kommune mener imidlertid at det fortsatt ikke er tilstrekkelig dokumentasjon for å kunne si at en løsning med ett felles sykehus er et riktig valg. Det savnes et engasjement fra Helse Midt-Norge i saken. Det har aldri vært meningen at de enkelte sykehusene i helseregionen skal utvikles uavhengig av hverandre. Sykehusene må ses på som deler av en helhet og det må være en plan for funksjonsfordeling mellom sykehusene i regionen. Før en slik avklaring foreligger vil beslutningsgrunnlaget for eventuelt å endre dagens struktur med to sykehus til ett felles sykehus være tilfredsstillende. 7. Dersom det likevel skulle bli tatt en beslutning som baserer seg på en løsning som muliggjør ett felles sykehus i fremtiden, er Molde kommune enig i at strategi 2 i planen kan være et godt utgangspunkt. Molde kommune har imidlertid sterke innvendinger mot at Molde sykehus flyttes til Hjelset uten at dette helt klart er som et første byggetrinn av et nytt felles sykehus for Nordmøre og Romsdal. Det må derfor først tas standpunkt til om det skal være ett felles sykehus i foretaket. Forblir Molde sykehus å være et nærmiljøsykehus i en modell med to sykehus vil en plassering på Hjelset være en dårligere løsning enn å velge strategi 1 med en påbygging på Lundavang. 8. Utredningen gir en oversiktlig beskrivelse av kostnadene ved de 3 løsningsstrategiene. Imidlertid er utredningen lite avklarende hva gjelder finansiering. Det vil være helt avgjørende for det valg som skal gjøres at det finansielle grunnlag for løsningen er sikret. Molde kommune vil derfor advare mot at det velges en løsningsstrategi som ikke er tilstrekkelig avklart hva gjelder finansiering. Oppdatering og vurdering av nåsituasjonen Etter at dette vedtaket ble fattet har det skjedd en utvikling i saken som gjør det nødvendig å oppdatere hva som nå er status i forhold til vedtakets enkelte punkter: Til pkt. 1, 2,6 og 7. Helseforetaket, både det lokale og det regionale har gjennom vedtak forlatt alternativet om at Nye Molde sykehus skal være første byggetrinn på et nytt fellessykehus for Nordmøre og Romsdal. Det skal fortsatt være 2 sykehus i foretakets område, ett i Molde og ett i Kristiansund. Dette har også vært utgangspunktet for arbeidet med konsekvensutredningen. Det legges derfor ikke opp til noen drøfting av problemstillingen om ett eller to sykehus i denne saken. Rådmannen har imidlertid lagt merke til at enkelte uttalelser til konsekvensutredningen gir inntrykk av fortsatt støtte til tanken om ett sykehus. Det samme har også kommet til uttrykk i den debatt som i den senere tid har pågått i media omkring saken. Rådmannen ser det derfor som formålstjenlig at det for ordens skyld legges inn et punkt i vedtaket som uttrykker det som har vært kommunens standpunkt til tomtevalget ved en slik løsning, selv om den ikke lenger er aktuell. Dette standpunktet er formulert med utgangspunkt i formannskapets vedtak i sept pkt. 7. Til pkt. 3. De nye tomtealternativene Lergrovik og Øvre Eikrem var ikke inne i saken da dette vedtaket ble fattet. Utgangspunktet var den gang en modernisering og påbygging på Lundavang. Det var da helseforetaket konkluderte med at den riktige løsningen var å bygge nytt sykehus at de nye tomteområdene ble aktuelle. Det er derfor først gjennom behandlingen av nærværende sak at Molde kommune gis anledning til å uttale seg om tomtevalg for det nye sykehuset, hvor disse tomtene er blant alternativene. Til pkt. 4. Alternativet om modernisering og påbygging av nåværende bygninger på Lundavang er som nevnt overfor altså forlatt. Det er åpenbart vanskelig å få til en god struktur for effektiv drift ved 11

12 en slik løsning. Dessuten vil løsningen sannsynligvis koste mer enn å bygge nytt. Det legges til grunn at dette er tilstrekkelig dokumentert. Utgangspunktet i konsekvensutredningen har derfor vært å bygge et nytt sykehus. Finansieringen av Nye Molde sykehus skal avskrives over helseforetakets (både lokalt og regionalt) driftsbudsjett. Dette blir en stor utfordring. For å kunne lykkes i dette er det helt nødvendig å få til en kostnadseffektiv drift av sykehusene. En løsning med påbygging av nåværende bygninger på Lundavang vil som nevnt ovenfor ikke kunne utløse denne effekten. Rådmannen ser dette som et meget viktig moment i saken og legger derfor inn et punkt i forslaget til vedtak som befester forutsetningen om at det skal bygges et nytt sykehus. Til pkt. 6. I dette punktet ble engasjementet fra Helse Midt-Norge etterlyst. Dette bildet er nå endret. Det regionale helseforetaket har satt i gang en strategiprosess Helse-Midt Denne prosessen er nå inne i sin avslutningsfase. Molde kommune har deltatt med innspill i prosessen. Det er grunn til å forvente at prosessen vil konkludere med løsninger som vil gi avklaringer på de mest sentrale spørsmålene når det gjelder funksjonsfordeling mellom sykehusene i regionen. Et meget sentralt spørsmål i den diskusjon som nå pågår er utformingen av akuttberedskapen ved sykehusene. Spesielt i Helse Nordmøre og Romsdal har dette vært et vanskelig spørsmål. I innspillet fra foretakets direktør foreslås det at Nye Molde sykehus skal ha akuttberedskap i kirurgi og fødeavdeling for hele helseforetakets område. Dette kan innebære at tilsvarende beredskap blir bygd ned ved sykehushuset i Kristiansund. Det er dette innspillet tiltakshaver i sin tilråding mener styrker grunnlaget for å velge Hjelset som lokaliseringsalternativ. Innspillet har vekt stor strid og det er foreløpig ikke behandlet i foretakets styre. Imidlertid har sykehuseier, representert med statsminister og helse- og omsorgsminister gjennom media gitt klare føringer på at sykehuset i Kristiansund skal beholde sine akuttberedskapsfunksjoner. I de vurderinger som gjøres i denne saken legges dette til grunn som er forutsetning. Rådmannen vil likevel bemerke at med det forslag til tomtevalg som tilrås i denne saken vil det være fullt mulig å etablere en felles akuttberedskap på Nye Molde sykehus uten at hensynet til brukernes behov for nærhet blir vesentlig forringet. Til pkt. 8. Finansieringen av Nye Molde sykehus er fortsatt uavklart. Det er ikke ført opp bevilgninger til prosjektet i statsbudsjettet. Som nevnt overfor skal nye prosjekt som hovedregel finansieres som avskrivninger over driftsbudsjettet. Dette prosjektet er imidlertid av en slik størrelse at det vanskelig lar seg realisere uten finansieringstilskudd over statsbudsjettet. Sykehuset er kostnadsberegnet til 1.8 milliarder kroner. En så stor investering krever også vedtak i Stortinget. Slik saken står i dag er det meget viktig å sikre at prosjektet får høy prioritet som investeringsprosjekt i Helse Midt-Norge. Det må derfor arbeides aktivt for dette, og det bør være et mål å få tur etter at andre byggetrinn ved St. Olav er gjennomført. Prioriteten vil da gå foran nytt psykiatrisenter på Øya i Trondheim og ny barneavdelingen ved sykehuset i Ålesund. Hensynet til det interne samarbeid mellom sykehusene Sykehusene i Molde og Kristiansund drives nå som en samledet driftsenhet. Dette for å styrke samarbeidet og ressursutnyttelsen, men også i den hensikt å etablere en kultur for felles ansvar for spesialisthelsetjenesten i området. Dette er et nødvendig tiltak som helseforetakets ledelse har prioritert høyt. Det har fra helseforetakets side vært et sentralt poeng at for å få de positive effektene ut av dette samarbeidet må sykehusene ikke ligge for langt fra hverandre. Spesielt gjelder dette dersom det i fremtiden vil vise seg nødvendig å legge akuttberedskapen i kirurgi til ett av sykehusene. Dette er en av de mest sentrale begrunnelsene for å velge alternativet Hjelset. Rådmannen ser at det kan være et godt poeng i dette resonnementet. Det er først og fremst i forhold til 12

13 lokaliseringsalternativet Lundavang at denne problemstillingen har vært et tema. Ved å velge en av tomtene på Årø vil bildet bli noe annerledes. Det er vanskelig å se at den forlengelsen av kjøretiden som skiller alternativene Hjelset og Aarø skal ha noen vesentlig betydning for at samarbeidet mellom sykehusene skal fungere på en god måte. Dette gjelder også ved et eventuelt samarbeid om akuttberedskapen. Hensyn til forhold i byggeperioden Felles for alternativene Lergrovik og Øvre Eikrem og i stor grad også Hjelset, er at bygging av nytt sykehus kan gjennomføres uten at arbeidene i særlig grad vil sjenere omgivelsene i byggeperioden. For alternativet Lundavang er situasjonen en annen. Det nye sykehusbygget slik det er skissert i konsekvensutredningen blir bygd tett inn til nåværende sykehusbygg. Det legges opp til at driften ved sykehuset opprettholdes fullt ut i byggeperioden. Sykehuset ligger også nær privat boligbebyggelse og veier med gjennomfartstrafikk. Det er åpenbart at dette vil gi negative konsekvenser i byggeperioden. I første rekke vil det berøre pasienter og ansatte ved sykehuset. Men også naboer til sykehuset vil bli berørt. Byggeperioden er beregnet til 3,5 år. Hensyn til trafikk og tilgjengelighet Som det er redegjort for foran kommer både Lundavang og Hjelset ut med vesentlige negative merknader nå det gjelder trafikk og tilgjengelighet. Dette må det tas hensyn til. Alternativene Øvre Eikrem og Lergrovik kommer godt ut på dette området. Det som er det spesielle for tomtene på Årøområdet er bredden i tilgjengelighetsbildet. Området er et trafikknutepunkt. Det er tilgjengelig for Fræna og Eide fra nord, Gjemnes, Nesset og Sunndal fra øst og Rauma fra sør. Det tar i større grad enn Hjelsetalternativet hensyn til kommunene i vest; Misund, Aukra og Sandøy. Området er også lett tilgjengelig for flytransport og det kan i tillegg etableres løsninger for sjøveis kommunikasjon dersom dette er ønskelig. Kommunikasjonen til Kristiansund kan gå to veier med omtrent samme kjøretid når tunellforbindelsen mellom Averøy og Kristiansund står ferdig. Når en samtidig ser på befolkningsstrukturen i det området sykehuset skal betjene har stedet en ualminnelig sentral plassering. Forholdet mellom Molde og Kristiansund Spørsmålet om fremtidig sykehusstruktur har utløst en bred debatt i Romsdal og på Nordmøre. I Molde preges debatten først og fremst av på hvilken tomt i kommunen det nye sykehuset skal plasseres og hvilket medisinsk innhold det skal ha. Mens i Kristiansund er det trusselen om at sykehuset kan bli tatt fra oss som setter sitt preg på debatten. Det er åpenbart at Kristiansund opplever denne trussellen først og fremst i tilknytning til tomtealternativet Hjelset. Denne tomten er blitt markedsført med egenskaper som fremtidsrettet og fleksibel. Dette blir i Kristiansund oppfattet som en klarering for bygging av et fremtidig felles sykehus for Helse Nordmøre og Romsdal. Den politiske uro som er omkring denne saken hemmer arbeidet med å få Nye Molde sykehus finansiert. Å få sykehuset finansiert er den største utfordringen i saken. Det er lettere å lykkes i dette dersom det politiske miljø i Kristiansund er med oss, enn dersom det arbeider mot oss. Nye Molde sykehus er også et sykehus for innbyggerne i Kristiansund og på Nordmøre. En felles erkjennelse av dette vil kanskje være det viktigste virkemidlet til å få prioritet i konkurransen om midler til finansiering. I Molde formannskaps vedtak fra 2003 gis det i pkt. 7 støtte til å bygge nytt sykehus på Hjelset dersom dette er et første byggetrinn for et nytt felles sykehus for Nordmøre og Romsdal. Denne løsningen er nå ikke lenger aktuell. Det samme gjelder forslaget i foretakets innspill til strategi 13

14 2010 om at fødeavdelingen og akuttberedskapen i kirurgi etter hvert skal avvikles i Kristiansund og legges til Molde Nye sykehus for hele Nordmøre og Romsdal. De styringssignalene som nå er gitt gjentagne ganger fra statsminister og helse- og omsorgsminister om at sykehuset i Kristiansund skal beholde beredskapen på disse områdene, må tas til etterretning. Det blir etter dette vanskelig å se for seg tungtveiende grunner for at Nye Molde sykehus skal bygges på Hjelset. For å bidra til en positiv dialog med Kristiansund tok ordfører og rådmann initiativ til et møte med ledelsen i Kristiansund kommune. Møtet ble holdt og ordførerne ble under møtet enig om følgende uttalelse: 1. Sykehusstrukturen i Helse Nordmøre og Romsdal HF skal basere seg på 2 robuste sykehus i Molde og Kristiansund som begge skal ha akuttberedskap i medisin, kirurgi og med egene fødeavdelinger. Barneavdelingen beholdes i Kristiansund. 2. Funksjonsfordelingen mellom de to sykehusene utvikles med sikte på å sikre en best mulig spesialisthelsetjeneste for befolkningen i Nordmøre og Romsdal. I dette ligger at begge sykehusene skal ha spesialistkompetansefunksjoner som samlet skal gi befolkningen et fullverdig tilbud. Som utgangspunkt for funksjonsfordelingen legges Helseforetakets vedtak i sak 41/04 og 50/04 til grunn. 3. Det må bygges nytt sykehus i Molde snarest mulig. Det er viktig å unngå at en kommer i en situasjon hvor store investeringsmidler som sykehusene senere må avskrive over driften, blir brukt til midlertidige tiltak ved sykehuset på Lundavang. 4. Nytt sykehus for Molde og Romsdalsområdet må plasseres på en sentrumsnær tomt som tar utgangspunkt i hvor hovedtyngden av befolkningen bor og hvor det legges vekt på de positive vurderingene som konsekvensutredningen gir av de aktuelle alternativene. 5. Ordførerne i Molde og Kristiansund vil i fellesskap arbeide for at finansieringen av Nye Molde sykehus får prioritet i statsbudsjettet. 6. Ordførerne vil legge stor vekt på at Molde og Kristiansund står sammen om å møte de store utfordringene Nordmøre og Romsdal står overfor innen spesialisthelsetjenestene i årene fremover. Det tomtevalget som tilrådes i denne saken er i samsvar med forutsetningen i pkt. 4 i denne uttalelsen. Finansiering av Nye Molde sykehus Nye Molde sykehus er kostnadsberegnet til 1.8 milliarder kroner. Det er i budsjettet for Helse Nordmøre og Romsdal HF satt av 0.6 millioner kroner i 2006 til oppstart av planleggingsarbeidet. Finansieringen ut over dette er foreløpig uavklart. I prinsippet skal investeringer i sykehusprosjekt finansieres gjennom avskrivninger i driftsbudsjettet for helseforetaket. Helse Midt-Norge er imidlertid ikke i stand til finansiere et prosjekt i denne størrelsesorden på denne måten i overskuelig fremtid. Det må derfor arbeides med en finansieringsplan for Nye Molde sykehus, hvor også statlig tilskudd til prosjektet må inngå. Når spørsmålet om stedsvalg er avklart, noe som Helse Midt-Norge vil ta endelig standpunkt til i løpet av 1. halvår 2006, må alle ressurser settes inn på at prosjektet får nødvendig prioritet og finansiering. Konsekvensutredningen har beregnet hvordan tomtevalget gir seg utslag på prosjektets kostnad. Forskjellen mellom høyeste kostnad (Lundavang) og laveste (Hjelset og Øvre Eikrem) er liten og langt mindre enn selve usikkerheten for kostnadsanslaget. KU konkluderer med at investeringskostnaden ikke kan tillegges vekt for tomtevalget. Ser en derimot på inntektssiden ved eiendomssalg vil en kunne finansiere ca. 160 mill. kroner ved salg av eiendommer og 14

15 bygninger på Lundavang ( ca. 130 mill kr.) og Hjelset ( ca. 30 mill. kroner). Det tomtevalg som foreslås i denne saken vil derfor kunne ha positiv innvirkning på finansieringen av Nye Molde sykehus. Avsluttende kommentarer Konsekvensutredningen for bygging av Nye Molde sykehus er et omfattende dokument. Den peker på fordeler og ulemper ved de aktuelle tomtealternativene. I enkelte av høringsuttalelsene kommer det til uttrykk synspunkter som vektlegger noen av konklusjonene i utredningen sterkere enn andre. Andre uttalelser gir - på faglig grunnlag uttrykk for noe avvikende oppfatninger av fordeler og ulemper enn det som blir beskrevet i konsekvensutredningen. Mens noen gir uttrykk for prinsipielle syn på sykehusutvikling uten at det har tydelig referanse til utredningen. Utfordringen i administrasjonens arbeide med saken har vært å sammenfatte alle disse synspunktene gjennom å trekke en konklusjon som er både naturlig og riktig. Rådmannen mener å ha lykkes i dette. Den tilråding som gjøres i saken om at Nye Molde sykehus skal bygges på en av tomtene på Årøområdet (Lergrovik eller Øvre Eikrem) er en god og logisk konklusjon med både bakgrunn i konsekvensutredningens vurderinger, de politiske forutsetninger som ligger til grunn for den og de bestillinger sykehuseier har gitt for utvikling av lokalsykehusfunksjonen. Rådmannen har lagt vekt på at vedtaket er klart og uttømmende hva gjelder kommunens syn i saken. I dette ligger at kommunens holdning til de to andre tomtealternativene også kommer til uttrykk i vedtaket. Likeså har en lagt vekt på at premissene for tilrådingen kommer klart frem. Dette er viktig fordi diskusjonen om valg av tomt til Nye Molde sykehus i media i noen grad har vært ført med utgangspunkt i ulike premisser. En sentral premiss i denne saken er at det skal være 2 sykehus i foretaket, ett i Molde og ett i Kristiansund. Det vedtaket som kommunestyret nå inviteres til å gjøre, forutsettes å bli et meget viktig utgangspunkt for de valg Helse Nordmøre og Romsdal og Helse Midt-Norge skal gjøre for utformingen av spesialisthelsetjenesten i Nordmøre og Romsdal. Vedtaket er også viktig for utformingen av Molde kommunes byfunksjoner og kommunens funksjon som regionsenter for Romsdal og deler av Nordmøre. Hensynet til å legge til rette for utvikling av en kvalitativt god spesialisthelsetjeneste for kommunenes innbyggere har vært overordnet alle andre hensyn i de vurderingene som er gjort i denne saken. Imidlertid er det viktig at en samtidig også søker løsninger som kan gi oppslutning blant kommunene, og som kan bidra til å bilegge den strid mellom ulike interesser som debatten om sykehuslokaliseringen i altfor stor grad har vært preget av. Rådmannen mener at det forslag til innstilling som nå foreligger ivaretar dette hensynet på en god måte. Den store utfordringen for Nye Molde sykehus blir nå ene og alene - hvordan sykehuset skal finansieres. All oppmerksomhet må etter at vedtak om lokalisering er gjort, rettes inn mot denne utfordringen. Helsebygg Midt-Norge som har hatt ansvaret for gjennomføringen av konsekvensutredningen og Molde kommune har hatt et nært og tett samarbeide i den tiden arbeidet har pågått. Erfaringene fra dette samarbeidet er meget gode. Det er etablert nære kontakter og faglige relasjoner som vil gi et godt utgangspunkt for den utfordring en står overfor når planleggingen av Nye Molde sykehus for alvor starter opp. Det er i budsjettet for Helse Nordmøre og Romsdal HF satt av 4,5 mill. kroner i 2006 til å videreføre planleggingsarbeidet for det nye sykehuset. 15

16 Hilmar Windstad Geir Amdam Vedlegg: Romsdal regionråd Gjemnes kommune Nesset kommune Fræna kommune Aukra kommune Sunndal kommune Midsund kommune Rauma kommune Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Rådet for funksjonshemmede Molde næringsforum Molde Sosialistisk Venstreparti Statens vegvesen Møre og Romsdal fylke Molde golfklubb Helseavdelingen, Molde kommune 16