Farsund kommune, 5. august 2013, Trond Rafoss

Transkript

1 Naturmangfold i kommuneplan for Herad og Nordre Spind rapport med vurdering av naturverdier, verdifulle naturtyper og biologisk mangfold i omra der foresla tt for utbygging Farsund kommune, 5. august 2013, Trond Rafoss Kommuneplanen for Herad og Nordre Spind har mottatt innspill til områder som ønskes planlagt for utbygging til fritids- og boligformål. Det er krav om konsekvensutredning for naturmangfold i kommuneplanens arealdel. Denne rapporten representerer kommunens bidrag til konsekvensutredning for naturmangfoldet i planområdet. Formål Kommuneplanen er et nivå som skal gi oversikt og legge til rette for en planmessig tilnærming i arealbruken. En forutsetning for å etterkomme kravet om konsekvensutredning for naturmangfold er at kommunen har skaffet seg oversikt over naturverdiene innenfor planområdet. Konsekvensutredningen skal omfatte alle utbyggingsområder i planforslaget slik dette foreligger når det legges ut til offentlig ettersyn. Vurderinger og siling av områder og alternativer som er forkastet i løpet av planarbeidet bør også dokumenteres. Direktoratet for naturforvaltning (fra Miljødirektoratet) har utformet en håndbok for naturtypekartlegging som omfatter registrering, kartlegging, verdisetting og anbefalinger om hvordan biologisk mangfold kan ivaretas i kommunene. Håndboka gir en beskrivelse av 56 naturtyper som skal kartlegges. Dette er naturtyper som er vurdert som spesielt viktige for 1

2 biologisk mangfold. I tillegg til kartleggingen skal det angis en verdi på forekomstene av verdifulle naturtyper som enten svært viktig (A), viktig (B) eller lokalt viktig (C). Farsund kommune har valgt å gjennomføre rulleringen av kommuneplanen basert på innspill til utbyggingsområder mottatt fra grunneiersiden. Bestillingen som ligger til grunn for denne rapporten har derfor vært å undersøke hvorvidt områdene opprinnelig foreslått for utbygging inneholder forekomster av naturtyper som nevnt over. Siden naturtype kartleggingen er begrenset til de foreslåtte utbyggingsområdene, gir denne rapporten ikke noen fullstendig oversikt over naturverdiene i planområdet Herad og Nordre Spind. Imidlertid er det foretatt en overordnet vurdering av naturverdiene i planområdet. Det er også foretatt en generell vurdering av utvalget av natur representert ved forslagene til utbyggingsområder, sammenlignet med det øvrige naturtilbudet i planområdet. Kartleggingen og vurderingene som er gjort i denne rapporten har vektlagt arealenes overordnede betydning for det biologiske mangfoldet, først og fremst lokalt innenfor planområdet, men også i noen grad de registrerte naturverdienes betydning regionalt og nasjonalt. På dette nivået har kartleggingen bare i liten grad kunnet fange opp spesielle forekomster eller sjeldne arter som måtte forekomme innenfor arealene. Funn av verdifulle naturtyper innenfor de foreslåtte utbyggingsområdene er beskrevet i rapporten. Det er ikke foretatt noen endelig avgrensning av verdifulle naturtypelokaliteter og ei heller ferdigstilt noen områdebeskrivelse for disse for innrapportering til Miljødirektoratets Naturbase. Verdi av natur i en utbyggingssammenheng Naturverdier er viktige i utbyggingssammenheng. Ofte betraktes spesielle naturverdier som et hinder fra utbyggersiden. Dette er riktig. Viktige naturverdier skal kunne være til hinder for utbygging. Naturarealer som det bygges på til veg, bygninger eller andre anlegg utgjør natur som går tapt. I tillegg kan naturmangfoldet i randsoner av byggeområder bli påvirket av utbygging (figur 1). Figur 1. Eksempel på randsone (stiplet med gul farge) berørt av ny bebyggelse på Øyvoll i Farsund kommune. Konsekvensene, enten de er positive eller negative, vil variere med hvordan bebyggelsen utformes og med ulike naturtyper og artsforekomster. Naturmangfoldloven, en omfattende lov om forvaltning av norsk natur vedtatt i 2009, forteller oss at vi skal ta vare på naturen gjennom bruk og vern. Lovens omtale av «bruk» er også viktig. Det finnes derfor en annen hovedtilnærming til naturverdier i en utbygningssammenheng: en tilnærming der naturkvalitetene 2

3 betraktes som sentrale verdier for utvikling av både bolig- og fritidsbebyggelse. Utbyggersiden må huske at det nettopp kan være naturkvalitetene som gjør et område attraktivt for kjøper. Ved en riktig arealdisponering og en tilpasset arealbruk til naturverdiene i et område, kan den totale verdien av et utbygnings-område økes, også økonomisk. I stedet for at naturverdiene utslettes ved utbyggingen, kan disse integreres som verdifulle elementer som gir en spesiell kvalitet til bolig- eller fritidsbolig-miljøet. Herad og Nordre Spind har på grunn av stor variasjon i natur over korte avstander spesielt gode muligheter for å gjennomføre en slik tilnærming ved kommende utbygginger. Naturmangfoldet i Herad og Nordre Spind - grunnleggende trekk og historie Naturen i Herad og Nordre Spind er mangfoldig. Her finner vi heier med skrint jordsmonn og berg, myrer og småvann. De største vassdragene i Herad er Åpteåna og Drangsåna og i Nordre Spind er det Dåreidbekken. Dalene er mer frodige med bekkedrag, søkk og flatere områder. Lier og dalsider har berg eller av rasmark (ur). Fordelingen av naturtyper i Herad og Nordre Spind følger den geologiske opprinnelsen til bergartene (figur 3) og istidenes forming av terrenget som har gitt området sine andeler av fjell, daler og gjenlagte løsmasser (figur 3). Terrenget påvirker i sin tur i noen grad hvor nedbøren faller og styrer videre vannets vei gjennom bekker, elver og innsjøer. Vegetasjonen betyr mye for vannhusholdet. Jordsmonnet, det vil si løsmassene og dets innhold av organisk materiale, bestemmer hvor mye vann som holdes tilbake. Myr er den mest ekstreme vegetasjonstypen i så måte. Med få unntak, i hovedsak myr, har det meste av dyrkbart areal allerede blitt dyrket. Vegetasjonen på heiene, knauser og knatter domineres av lyng (røsslyng og bærlyng), bjørk, einer og furu. Daler og lier har innslag av plantasjeskog og ellers naturskog med edelløvskog i lavereliggende og sørvendte områder. I kulturlandskapet er jorda i planområdet sjelden i bruk som åpen åker. Jorda er enten lagt igjen til eng eller beite, eller gått ut av bruk. Nest etter de naturgitte forholdene er det den historiske bruken som er den viktigste faktoren for naturtypenes utforming i Herad og Nordre Spind. I løpet av det siste hundreåret har arealbruken i planområdet utviklet seg fra et opprinnelig naturalhushold som maksimerte arealenes evne til å produsere mat og fôr. Gamle bilder vitner om ei utmark med et nærmest barbert plantedekke. Ressursgrunnlaget, sammen med vår kunnskap om datidens driftsformer, tyder på at det har vært en presset befolkningssituasjon der vegetasjonen både på innmarks- og utmarksarealene ble utnyttet til det ytterste. For å kunne vurdere naturtypene i området slik de fremstår i dag, er det nødvendig å forstå hvordan sitasjonen har vært i tidligere tider. Jordbruksproduksjonen i tidligere århundrer var basert på en kanalisering av ressurser fra utmarka gjennom fôrsanking og beite, til innmarka, der ressursene fra utmarka ble konvertert til husdyrgjødsel som ble samlet opp og spredd på innmarka for å produsere matvekster som korn og grønnsaker og etter hvert også potet. Alt areal var altså tidligere utnyttet til jord- eller husdyrbruk i en eller annen form. Graden av denne typen ekstrem utnytting kan ha variert lokalt, men generelt må områdene antas å ha vært preget av en sterk utnytting. Etter år 1900 var det flere forhold som førte til endringer i arealbruken. Oppfinnelsen av mineralgjødsel (kunstgjødsel) gjorde det etter hvert mulig å produsere matvekster på innmarka uten å hente ressursene fra utmarka. Dette førte til mindre arealkrav for å produsere samme mengde mat. Flate arealer er det lite av i planområdet og de som finnes er for det meste små. Terrengformene har sammen med den moderne samfunnsutviklingens krav til rasjonell drift i landbruket gjort at store deler av utmarks- og innmarks-arealene har gått ut av produksjon. Økende industrialisering og emigrasjon førte også til mindre press på utnyttelsen av både ut- og 3

4 innmarks-ressursene. Åker som arealtype er så godt som helt borte fra planområdet. Denne utviklingen, sammen med tradisjon og eierskap tilknyttet den enkelte landbrukseiendom, gjør at det er svært lite dynamikk og aktivitet i omsetningen av landbrukseiendommene. Kommunen huser også fylkets største og mest produktive jordbruksområde Lista! Kontrasten mellom landbruket i Herad og Nordre Spind og landbruket på Lista gjør Farsund kommune spesielt egnet til å illustrere virkningen av de moderne krav til rasjonalitet i jordbruket. Siden ca. år 1900 har det i varierende grad pågått en endring av arealbruken i planområdet, der det meste av arealene på denne tiden kan antas å ha tilhørt samme hovednaturtype «kulturlandskap». Beitebruket har i mange områder fortsatt, mens andre typer drift som lyngslått, myrslått, høsting av lauvtre og lauving har utgått. Det sannsynlige scenariet fremover er at det biologiske mangfoldet knyttet til naturtypene i skog vil få en god utvikling fremover, i hvert fall i de uproduktive skogsarealene. Denne utviklingen motvirkes i noen grad av utbygging av skogsveier som gjør en stadig større del av utmarka tilgjengelig for hogst med moderne maskiner. Her vil igjen den økonomiske utviklingen være avgjørende for hvorvidt det er lønnsomt å avvirke skogen. Også i skogen vil det være en tilsvarende tendens som i arealene for øvrig. Skogen med den høyeste produktiviteten vil huse det største biologiske mangfoldet, og vil samtidig stå under sterkest press for hogst. Av utviklingstrekk fremtrer «gjengroing» som et dominerende fenomen. I enkelte områder vil noen kanskje synes at det er merkelig å benytte betegnelsen «gjengroing». For eksempel kan man finne granskog plantet i beitemark på 1930-tallet som allerede er blitt hugget. Skogbrukeren betrakter denne skogen som hogstmoden og dermed «ferdiggrodd». Folk flest vil nok også betegne en slik skog som en gammel skog. I en naturtype-sammenheng er imidlertid begrepet «gammelskog» knyttet til begrepet «kontinuitet». I naturtype-sammenheng betyr «kontinuitet» at miljøforholdene har vært like over en lang tid slik at artsmangfoldet som er typisk for naturtypen har fått tid til å utvikle seg. Kontinuitet handler videre om relativt stabil tilgang på bestemte habitat, substrat eller kombinasjon av bestemte miljøforhold over lang tid, gjerne flere hundre til flere tusen år. I kulturlandskapet betyr kontinuitet for eksempel gjentatt årlig forstyrrelse i form av beiting, slått eller tråkkpåvirkning. I skog kan det for eksempel dreie seg om kontinuerlig tilgang på død ved av ulik dimensjon og nedbrytingsgrad, eller et stabilt fuktig mikroklima. Utviklingen av et rikt biologisk mangfold fra et bestemt utgangspunkt kan ta lang tid, selv om vi i Farsund kommune befinner oss i en del av landet som har blant de høyeste hastigheter på både vekst- og nedbrytings-prosesser. Utviklingstiden vil også variere mellom de ulike naturtypene. For eksempel vil en svartor-sumpskog kunne utvikle et kontinuitetspreg raskere enn naturtypen gammel eikeskog på grunn av omløpstiden, som er mye kortere fra spiring til død for svartor enn for eiketrær. Den menneskelige påvirkningen av naturen i planområdet har som nevnt hatt en større arealmessig utstrekning i tidligere tider. Denne typen bruksendringer påvirker bare naturtypenes fordeling og ikke arealmengden av de ulike naturtypene totalt sett. Arealdisponeringer til utbygging i planområdet øker den menneskelige påvirkningen i en retning som reduserer arealet som er dekket av de ulike naturtypene. 4

5 Figur 2. Naturvernområder i planområdet (venstre) og forekomster av viktige for biologisk mangfold (høyre) 5

6 Figur 3. Venstre del: markslag (AR5 13 klasser) i planområdet, der oransje farge angir fulldyrka jord, gul = overflatedyrka jord, lys gul = innmarksbeite. Grønntoner angir produktiv skogsmark av ulik bonitet, med unntak av den lyseste grønnfargen som angir uproduktiv skogsmark. Grå farge er skrinn fastmark. Høyre del: bergarter (lilla = Charnockitt (ortopyroxen-granitt); rød = Hornblendegranitt, stedvis biotittførende; oransje = Båndgneis, stedvis migmatittisk; grå = granittisk gneis; lyserød = øyegneis. 6

7 Metodiske utfordringer og verdisetting Registreringsarbeidet er gjennomført med feltundersøkelser og søk i kartdatabaser. I den grad det er gjennomført, følger avgrensning, beskrivelse og verdisetting naturtyper håndbok fra Direktoratet for naturforvaltning nr. 13, 2. utgave (DN 2007) eller de naturtyper som ligger nærmest i registreringsområdet. Håndboka beskriver 56 naturtyper som er antatt å være spesielt viktig i biologisk mangfold- sammenheng. Den viser hvordan en skal identifisere og kartlegge naturtypene. Som et minimum er alle forslagene til utbyggingsområder undersøkt i kart for forekomst av overlappende eller tilliggende kjente kartlagte naturverdier. I tillegg er alle områdene oppsøkt i felt, og sporlogg fra kartleggingstrase er lagret. Den overordnede vurderingen for utviklingen av naturverdiene i områdene er basert på kunnskapen innhentet under gjennomgang av de enkelte områdene. Vilt- og fiskekartlegging inngår ikke i metodeopplegget, heller ikke kartlegging av marine områder. Likevel er tilfeldige registreringer av fugl, pattedyr og annet i noen grad tatt med under lokalitetsbeskrivelsene. Søk i kartdatabaser er foretatt i Naturbase.no etter utvalgte naturtyper; prioriterte arter; forekomster og funksjonsområder for arter; naturtyper og verneområder. Artsdatabankens Artskart for forekomster av rødlistearter. Registreringsarbeidet har også støttet seg til kart over bonitet fra Skog og Landskap og over berggrunn fra Norges Geologiske Undersøkelser Feltarbeidet er gjort til ulike årstider og det registrerte artsmangfoldet kan være påvirket av sesongmessige variasjoner i synlighet. Det har tidligere vært gjort noen kartlegginger av verdifulle naturtyper i området, bl.a. senest i 2010 da Fylkesmannen i Vest-Agder pekte ut områder som ble undersøkt av Ecofact (2011). Herad og Nordre Spind har naturtyper som forekommer relativt vanlig, men som kriteriesettet for naturtypekartlegging utpeker som sjeldne og verdifulle i Norge. Eksempelvis forekommer både rik edellauvskog og kulturmarkstypene kystlynghei og slåttemark relativt hyppig i planområdet. De 56 utvalgte naturtypene er alle spesielt viktige i biologisk mangfoldsammenheng. For å fastsette viktighet for lokaliteter av samme naturtype inngår følgende kriterier: - Størrelse - Grad av tekniske inngrep og annen uønsket forstyrrelse - Kontinuitetspreg - Forekomst av rødlistearter og truete vegetasjonstyper - Sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt) - Mangfold av arter og naturelementer - Hevdstatus (kulturpåvirkede naturtyper) - Del av helhetlig landskap Tar man som utgangspunkt at det meste av arealet innenfor planområdet har hatt hovednaturtype «kulturlandskap», kan det være utfordrende å bestemme hvorvidt et område som nå er tilgrodd med trær skal klassifiseres til hovednaturtypene «skog» eller «kulturlandskap». Videre er systemet for klassifisering og verdsetting i stor grad basert på «kontinuitetskarakterer» der verdien øker ettersom hvor velutviklet naturtypen er i området. Om det bare er få spor igjen av en naturtype som skulle vært registrert, det være seg om 7

8 kontinuitetskarakteren er forsvunnet som følge av mangel på hevd (kulturlandskapstyper) eller ikke har oppnådd tilstrekkelig grad av kontinuitet som følge av for få omløp (skogtyper), kan dette skape tvilstilfeller i registreringen. En streng tilnærming vil resultere i at svært få forekomster vil ha tilstrekkelig kvalitet til å bli kartlagt. Generelt vil gjengroingsområder av denne grunn kunne ende opp med å få en lav verdiklassifisering til tross for at de inntil nylig kan ha hatt, eller om forholdsvis kort tid vil oppnå, en høy verdi på en kontinuitetsskala. På den andre siden er hensikten med kartleggingen å fange opp naturtyper som er spesielt viktige for biologisk mangfold. Det er derfor valgt som en hovedtilnærming her å møte disse utfordringene ved å registrere naturtypene og heller gi dem en lav verdi. Det finnes for eksempel kategorier for flere kulturpåvirkede naturtyper, men alle disse forutsetter i prinsippet en fortsettelse av bruken som har skapt naturtypen. Innsikt i historisk samfunnsutvikling og driftsformer i landbruket er nødvendig for å kunne tolke og karakterisere naturtypene og for å kunne klassifisere naturverdiene. Endring fra kulturlandskap til skog består av ulike faser. Kunnskap om de underliggende økologiske faktorene er nødvendig for å kunne lese gjengroingsmønstrene. I store deler av arealene er gjengroingen (suksesjonen) så langt fremskredet at det kan være vanskelig å se at et område for relativt kort tid siden har vært åpent areal. At det pågår en gjengroing av arealene gjenspeiles imidlertid ikke nødvendigvis i offisiell statistikk. Når det gjelder skogbruket i Farsund kommune forteller statistikken om en motsatt tendens, nemlig at avvirkningen faktisk er større enn tilveksten. Tallene for skogbruket gjelder først og fremst for de produktive skogarealene og kan også forklares ut fra dynamikken i skogplantingen. Gjengroingen er en del av naturlig suksesjon fra åpent areal til skog. Forskjellen er at de åpne arealene var oppstått gjennom intensiv bruk av vegetasjonen, og ikke etter skred, vindfall eller brann som er eksempler på naturlige prosesser som skaper åpent areal. Gjengroingen er i stor grad sammenlignbar med en naturlig suksesjon fra åpent areal til skog, med unntak av at artssammensetningen også til dels er påvirket av menneskelig innblanding både gjennom skogplanting, egenspredning fra innførte fremmede arter og tidligere tiders prioriteringer av treslag. Registrerte verdifulle naturtyper og verneområder i planområdet Naturvernområder og fra før av registrerte naturtyper i planområdet fremgår av figur 2. Naturtypene som forekommer er «rik edelløvskog», «rik sumpskog», «gammel fattig edelløvskog», «beiteskog», «naturbeitemark», «viktig bekkedrag», «bekkekløft og bergvegg», «rik kulturlandskapssjø», «brakkvannsdelta» og «ålegrassamfunn» Overordnede resultater fra registreringen En grov inndeling av arealene i planområdet kan gjøres etter terreng og bonitetsforhold, der majoriteten består av skrinne og kuperte områder (hei, berg, rasmark, knauser og dype vannområder) som utgjør anslagsvis 60-80% av arealet (fremkommer som uproduktiv skogsmark og skrinn fastmark i figur 3), mens daler, slake lier, dalbunner og gruntvannsområder utgjør anslagsvis et sted mellom 20-40%. Sistnevnte arealtyper huser det 8

9 meste av tidligere og nåværende innmark. Denne arealfordelingen har betydning for det biologiske mangfoldet på den måte at minoriteten av områdene huser majoriteten av det biologiske mangfoldet. Av den grunn har mange av de foreslåtte utbyggingsarealene beliggende i denne minoritetsandelen av planområdet blitt verdsatt som «Lokalt viktige (C)» eller høyere verdi. Et fåtall av de foreslåtte utbyggings-områdene overlapper eller grenser inntil fra før av registrerte verdifulle naturtyper. Et overordnet trekk ved plasseringen av områdene foreslått til utbygging i forhold til naturverdier er at de med stor overvekt er plassert i den ovenfor beskrevne minoritetsdelen av arealene. I utgangspunktet er dette et resultat som skrur varsellampene på i forhold til biologisk mangfold. Samtidig er det et resultat som gjør det mulig for kommunen å foreta nødvendige og riktige tilpasninger i planen for å ivareta naturverdiene som sådan, og som verdier for bokvalitet og friluftsliv. Avgrensningen av områdene som er spilt inn i planprosessen vil sjelden følge samme avgrensning som naturtypene på lokaliteten. Områdene er også delvis filtrert på forhånd med hensyn til egnethet (for utbygging) i forhold til faktorer som helningsgrad, helningsretning og solforhold etc. I tillegg vil stor naturvariasjon over korte avstander føre til at de flest områdene vil utgjøre kompleks-lokaliteter eller såkalt mosaikk med hensyn til forekomst av naturtyper. Angivelse av naturtype i registreringen vil derfor prioritere verdifulle naturtyper på lokaliteten og ellers kun nevne den dominerende naturtypen. Verdifulle naturtyper som er identifisert skal gis en egen avgrensning og lokalitetsbeskrivelse som begrunner valg av naturtype og verdi for at den skal kunne innrapporteres i Naturbase. Tabell 1 Oversikt registrerte naturtyper i områdene foreslått til utbygging Id Navn Areal Hovednaturtype Naturtype Verdi 29 Drange: Solheim 11,3 Skog, kulturlandskap Edelløvskog, store trær C 28 Meland: Kleivebakken 55 Skog Blåbær eikeskog, granplantasje, naturbeitemark 55 Sæveland vest 144 Skog Blåbær eikeskog, furu- og granplantasje 69 Åpta: Nord 13 Kulturlandskap Eng/plen 32 Åpta: Nordøst 21 Kulturlandskap Kulturlandskap, Rasmark, berg og kantkratt C 1 Åpta: Halebukta indre 11 Havstrand / kyst Ålegrassamfunn (deler) A 2 Åpta: Sundet 20 Skog Edelløvskog 26 Åpta: Rutlevatnet 127 Skog Edelløvskog C 27 Åpta: Vest av 106 Myr Myr (D02), Kulturlandskap(D), Rasmark, berg og C Gloppefjellet kantkratt (B) 27 Åpta: Rutlebekken 81 Skog Edelløvskog C 56 Kvåle: Ryggåsen 170 Skog Edelløvskog C 39 Kvåle: Heigarneset 6 Skog Edelløvskog 41 Kvåle 2 Kulturlandskap Slåttemark C 25 Øvre Kvåle 121 Skog Edelløvskog (Rik edelløvskog, blåbær edelløvskog) C 24 Sande: Hessnesodden 14 Skog Blåbær eikeskog 3 Sande: Herad kirke 5 Kulturlandskap Slåttemark 4 Sande: Saltnes 43 Rasmark, berg og kantkratt Svartorkratt C 5 Sande: Saltnes 17 Rasmark, berg og kantkratt Styvingstre av selje C 6 Sande: Saltnes 15 Rasmark, berg og kantkratt Artsrikt kantkratt C 7 Sande: Saltnes 2 Rasmark, berg og kantkratt Artsrikt kantkratt C 9

10 59 Kjeseheia (Solbjørg) 85 Kulturlandskap Skog, myr, innslag av kystlynghei 57 Børo 308 Kulturlandskap Naturbeitemark, slåttemyr C 59 Høyland: Rinna Kulturlandskap, skog Kystlynghei, gjengroing med bjørk og furuskog 8 Snabbe 2 Kulturlandskap/veg Slåttemark 60 Heiastrand Skog Rik edelløvskog C 9 Slettestrand 18 Skog Beiteskog, Rik edelløvskog B 23 Hjortedalen/Beiskje 46 Kulturlandskap Kystlynghei, slåttemyr C 12 Sandvika 67 Kulturlandskap Slåttemark, åker, hasselkratt C 10 Lindland 8 Havstrand/kyst Funksjonsområde for andefugl C 11 Øyna: Øyvoll 279 Skog Eikeskog C 61 Øyna: Øyvollsreet Skog Edelløvskog, gran planting 62 Øyhovden Skog Plantasjeskog av gran 66 Øyhovden nedre Kulturlandskap Slåttemark C 21 Øyhovden vest 46 Skog, kulturlandskap Plantasjeskog, slåttemark C 22 Øyhovden nord 10 Skog Rik edelløvskog, plantasjeskog C 65 Bjørsvika 47 Kulturlandskap Slåttemark, rik edelløvskog C 13 Havik 242 Kulturlandskap Beiteskog, slåttemark, naturbeitemark C 14 Storåsen trafostasjon 7 Industriområde 15 Spindsodden 126 Skog Fattig edelløvskog, kystfuruskog, berg 16 Spindsodden: Aurebrodet 17 Havstrand/kyst Ålegraseng C 17 Bekkevik 28 Havstrand/kyst, skog Strandberg dominert av eik med innslag av ask C 18 Spind kirke 8 Kulturlandskap Hagemark, gressplen C 19 Havikbukta 13 Havstrand/kyst Strandberg med innslag av svartorsumpskog C 20 Brunsvik 52 Havstrand/kyst Strandberg dominert av einer, røsslyng og eik 30 Grobo: Kirkefjellet 42 Skog, kulturlandskap Skog, kystlynghei U Groboheia: Hengenes 10 Skog Fattig edelløvskog, plantasjeskog U Grobo: Grobo nordre 18 Skog Lauvskog, kystfuruskog, kystlynghei C *Verdikategorisering følger A (svært viktig), B (viktig), C (lokalt viktig). angir at det ikke er registrert spesielt verdifulle naturtyper Ordforklaringer Artsforekomst: Område eller punkt med registrert forekomst av arter og funksjonsområder for disse. Med funksjonsområder menes beiteområder, hekkeområder etc. Datasettet er ikke et fullstendig datasett for alle arter, men er hovedsakelig fokusert på rødlistearter og artene som inngår i viltkartleggingen etter DN håndbok nr Viltkartlegging. Dette betyr at det i utgangspunktet vil finnes data for hjortevilt, småvilt og trua og sårbare arter innen alle organismegrupper. 10

11 Figur 4. Kart over Åpta og Drange med tilhørende forslag til utbyggingsområder (gulfargede kartfigurer) under kommuneplan Herad Spind. Naturtyper fremkommer med grønn og blå farge, mens artsforekomster og funksjonsområder for arter fremkommer med brun farge. 11

12 Meland: Kleivebakken Lokalitetsnummer (ID): 28 Dato: Areal: 55 daa Hovednaturtype: Skog, kulturlandskap Naturtype: Blåbær eikeskog Utforming(er): Blåbær eikeskog, naturbeitemark, plantasjeskog av gran Verdi: ingen spesiell verdi registrert Undersøkt/kilder: Undersøkt på kart og i felt Annen dokumentasjon: En skogsveg/traktorveg går inn til områdets nordlige side. En mindre bekkedal deler naturtypene i området inn i en østlig del bestående av blåbær eikeskog og en vestlig del bestående av naturbeitemark under gjengroing. Den sørlige delen av området består av plantasjeskog av gran. Av dyrearter ble det observert hare, grønnspett ved registreringen. 12

13 Sæveland vest Lokalitetsnummer (ID): 37 Dato: Areal: 144 daa Hovednaturtype: Skog Naturtype: Edelløvskog, plantasjeskog av gran og furu Utforming: Verdi: ingen spesielt verdifulle naturtyper registrert Undersøkt/kilder: Undersøkt på kart Annen dokumentasjon: Lauvskogsli avgrenset av granplantasje i nord 13

14 Kvåle: Heigarneset Lokalitetsnummer: 39 Dato: Areal: 5,8 daa Hovednaturtype: Skog Naturtype:Edelløvskog Utforming: Eikeskog Verdi: ingen spesielt verdifulle naturtyper registrert Undersøkt/kilder: Undersøkt i felt Annen dokumentasjon: 14

15 Åpta: Nordøst av Åpta sentrum Lokalitetsnummer: 32 Dato: Areal: 21,1 daa Hovednaturtype: Kulturlandskap (D), Rasmark, berg og kantkratt (B) Naturtype: Beiteskog Utforming: Verdi: Lokalt viktig (C) Undersøkt/kilder: Undersøkt på kart og i felt Annen dokumentasjon: Figur 5. Åpta 15

16 Åpta: Halebukta indre Lokalitetsnummer: 1 Dato: Areal: 10,5 daa Hovednaturtype: Havstrand / kyst Naturtype: Ålegrassamfunn Utforming: Vanlig ålegras Verdi: Svært viktig (A) Undersøkt/kilder: Undersøkt på kart Annen dokumentasjon: Figur 6. Åptebukta, med Halebukta (1) nærmest nede midt i bildet. På andre siden av Åptebukta sees Heigarneset (39), Kvåle (41), Øvre Kvåle (25) Områdebeskrivelse Innledning: Registreringen er skrevet av Trond Rafoss i november 2012, basert på samtidige undersøkelser gjort i relevante kartdatabaser. Undersøkelsene er knyttet til utbyggingsønsker fremkommet i kommuneplanarbeid for Herad-Spind i Farsund kommune. Beliggenhet og naturgrunnlag: Halebukta utgjør indre og østlig del av Åptebukta Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Området ligger innenfor den registrerte artsforekomsten Halebukta og grenser inntil ålegrassamfunnet registrert i Åptebukta som er registrert til å ha svært viktig verdi (A). 16

17 Åpta: Sundet Lokalitetsnummer: 2 Dato: Areal: 19,6 daa Hovednaturtype: Skog (F) Naturtype: Edelløvskog Utforming: Eikeskog, svartor skog Verdi: ingen spesielt verdifulle naturtyper registrert Undersøkt/kilder: Undersøkt på kart og i felt Annen dokumentasjon: Foruten edelløvskogsarter også noe innslag av gran. Området påvirket bebyggelse, anleggsvirksomhet og tilhørende lagring av utstyr og masser. 17

18 Åpta Lokalitetsnummer: 31, 33, 54, 68 og 69 Dato: Areal: Hovednaturtype: Kulturlandskap Naturtyper: Store gamle trær, slåttemark og gressplen Utforming: Verdi: intensivt benyttede arealer til landbruk og nærmiljøaktivitet. Ingen spesielt verdifulle naturtyper registrert. Områdene har naturgitte forhold for å utvikle et stort biomangfold Figur 7 Åpta, område 69 18

19 Figur 8 Åpta, område 54 til venstre i bildet og 68 til høyre i bildet. Figur 9 Område 33 19

20 Åpta: Vest av Gloppefjellet Lokalitetsnummer 27 Dato: Areal: 106,5 daa Hovednaturtype: Myr (D02), Kulturlandskap(D), Rasmark, berg og kantkratt (B) Naturtype: Kystmyr (A08), Slåtte- og beitemyr (D02), 30%, Beiteskog (D06) 30% og Berg 30% Utforming: Kystmyr (A08) Verdi: Lokalt viktig (C). Intakt myr i ytre kyststrøk Undersøkt/kilder: Undersøkt på kart og registrering med feltarbeid Annen dokumentasjon: Figur 10. Intakt myr, sannsynligvis brukt som slåttemyr i tidligere tider 20

21 Figur 11 Beiteskog 21

22 Kvåle Lokalitetsnummer (ID): 41 Dato: Areal: Hovednaturtype: Kulturlandskap Naturtype: Slåttemark Utforming(er): Verdi: Lokalt viktig (C) Undersøkt/kilder: Annen dokumentasjon: Figur 12. Det aktuelle arealet begynner der tømmeret ligger lagret på bildet og forsetter bakover til skogkanten Øvre Kvåle Lokalitetsnummer (ID): 30 Dato: Areal: daa Hovednaturtype: Skog (F) Naturtype: Rik edellauvskog, Blåbær edelløvskog Utforming(er): Eikeskog Verdi: Lokalt viktig (C) Undersøkt/kilder: Undersøkt på kart og i felt Annen dokumentasjon: 22

23 Åpta: Rutlevatnet Lokalitetsnummer (ID): 31 Dato: Areal: daa Hovednaturtype: Skog Naturtype: Edelløvskog Utforming: Edelløvskog dominert av eik Verdi: Lokalt viktig (C) Undersøkt/kilder: Undersøkt på kart Annen dokumentasjon: Figur 13. Rutlevatnet kan skimtes mellom trærne 23

24 Figur 14. Edelløvskog dominert av eik med opparbeidede skogsveger Åpta: Rutlebekken (utgått) Lokalitetsnummer (ID): 32 Dato: Areal: daa Hovednaturtype: Skog Naturtype: Edelløvskog Utforming: Verdi: Lokalt viktig (C) Undersøkt/kilder: Undersøkt på kart Annen dokumentasjon: 24

25 Kvåle: Ryggåsen Lokalitetsnummer (ID): 33 Dato: Areal: daa Hovednaturtype: Skog, kulturlandskap Naturtype: Edelløvskog, slåttemark Utforming (vegetasjonstyper): innslag av Alm-lindeskog, Verdi: Lokalt viktig (C) Undersøkt/kilder: Undersøkt på kart og i felt Annen dokumentasjon: Store deler av området er nylig uthogd for opparbeiding av tomter etter å ha vært igjengrodd kulturmark. En del gjenværende større trær. Hovedsakelig eik men også bjørk. Eikeholt i lia ned langs bekken ned mot Åpta. Også en del ask, lind og svartor langs bekken. Flere av disse er blitt hugget i den senere tid og det rønner kraftig opp fra disse stammene. Naturtypene, både ulike skogtyper med store trær, holt av svartor langs bekken og innslagene av alm-lindeskog burde kunne tas hensyn til og la seg integrere som verdifulle naturelementer også ved en tilpasset videre utbygging av området. 25

26 Åptelia (utgått) Lokalitetsnummer (ID): Dato: Areal: Hovednaturtype: Skog Naturtype: Edelløvskog Utforming: Edelløvskog dominert av eik i første omløp Verdi: Ingen spesiell verdi utover de generelle verdiene i områdene beskrevet innledningsvis Undersøkt/kilder: Undersøkt på kart Annen dokumentasjon: Sande: Hessnesodden Lokalitetsnummer (ID): 24 Dato: Areal: 14,1 daa Hovednaturtype: Skog Naturtype: Edelløvskog Utforming: Eikeskog Verdi: uthogget ingen spesielt verdifulle naturtyper registrert Undersøkt/kilder: Undersøkt på kart og i felt Annen dokumentasjon: 26

27 27 Figur 15 Kart over Herad og Nordre Spind, søndre del, med tilhørende forslag til utbyggingsområder (gul farge). Eksisterende naturvernområder fremkommer med rød farge, tidligere registrerte verdifulle naturtyper fremkommer med grønn og blå farge, mens artsforekomster og funksjonsområder fremkommer med brun farge (Naturbase).

28 Sande: Herad kirke Lokalitetsnummer: 3 Dato: Areal: 4,7 daa Hovednaturtype: Kulturlandskap Naturtype: Slåttemark Utforming: Verdi: C lokalt viktig Undersøkt/kilder: Undersøkt på kart og i felt Annen dokumentasjon: 28

29 Sande: Saltnes Lokalitetsnummer (e): 4, 5, 6, 7 Dato: Areal: henholdsvis 43,0; 16,0; 15,3 og 1,9 daa Hovednaturtype: Havstrand / kyst, kulturlandskap, skog Naturtype: Høstingsskog, rik edelløvskog Utforming: Hasselkratt, svartor sumpskog Verdi: C lokalt viktig Undersøkt/kilder: Undersøkt på kart og i felt av Trond Rafoss Annen dokumentasjon: Vegetasjonen i disse områdene består av kratt av hassel, hegg, hyll, svartor, selje, rogn og bjørk. Enkelte styvingstrær av selje. Ytterst på Saltnes er det svaberg med spredte furutrær 29

30 Figur 16. Svartor ved område foreslått til brygge og båthavn nord for område 5. 30

31 Kjeseheia (Solbjørg) Lokalitetsnummer (ID): 59 Dato: Areal: 84,9 daa Hovednaturtype: Kulturlandskap Naturtype: Kystlynghei, skog, myr Utforming: Verdi: Naturtypene i området er blant de hyppigst forekommende i planområdet. Innslaget av naturtypen kystlynghei på Kjeseheia eksemplifiserer tilbakegangen for denne naturtypen som foregår i en større sammenheng, siden naturtypen også her er i ferd med å forsvinne som følge av gjengroing. På grunn av manglende hevd kan innslaget av kystlynghei innslaget verken verdsettes som viktig eller svært viktig. Tilsvarende er det heller ikke funnet riktig å verdsette området som lokalt viktig. Undersøkt/kilder: Undersøkt på kart og med feltarbeid Annen dokumentasjon: 31

32 Børo Lokalitetsnummer (ID): 57 Dato: Areal: 308,2 daa Hovednaturtype: Kulturlandskap Naturtype: naturbeitemark, sannsynlig slåttemyr Utforminger: bjørk, eik, lynghei, granplantasje, sauetelg, einstape, einer Verdi: C lokalt viktig Undersøkt/kilder: Undersøkt på kart Annen dokumentasjon: 32

33 Høyland: Rinna Lokalitetsnummer (ID): 58 Dato: Areal: Hovednaturtype: Kulturlandskap, Skog Naturtype: kystlynghei Utforming: kystlynghei under gjengroing med bjørk, furu og plantet gran Verdi: naturtypene er blant de hyppigst forekommende i planområdet. Manglende hevd gjør at innslaget av naturtypen kystlynghei heller ikke kan verdsettes som viktig eller svært viktig Undersøkt/kilder: Undersøkt på kart og i felt Annen dokumentasjon: Innplantet gran. Som en kuriositet kan det nevnes at det finnes et bestand av bøk nord for det foreslåtte utbyggingsområdet, på andre siden av veien. Hovedbestandet er av en alder på om lag 70 år men arten er nå i spredning. 33

34 Drange : Solheim Lokalitetsnummer: 29 Dato: Areal: 11,3 daa Hovednaturtype: Kulturlandskap Naturtype: rasmark, skog, hagemark, store gamle trær Utforming: Verdi: C lokalt viktig Undersøkt/kilder: Annen dokumentasjon: 34

35 Figur 17. Kart over Øyna med tilhørende forslag til utbyggingsområder (gul farge) under kommuneplan Herad Spind. Naturtyper fremkommer med grønn og blå farge, mens artsforekomster og funksjonsområder fremkommer med brun farge. Figur 18. Øyna med deler av Lista landet i bakrunnen 35

36 Heiastrand Lokalitetsnummer: 60 Dato: Areal: 8,1 daa Hovednaturtype: Skog Naturtype: Rik edelløvskog Utforming: innslag av Alm-lindeskog Verdi: C lokalt viktig Undersøkt/kilder: Undersøkt på kart Annen dokumentasjon: Området ligger innenfor tidligere kartlagt område Suttevik Lindland med naturtype «Gammel fattig edellauvskog». For mer informasjon se faktaark på Figur 19. Lindebestand i utkanten av foreslått utbyggingsområde 36

37 Snabbe Lokalitetsnummer (ID): 8 Dato: Areal: 2,4 daa Hovednaturtype: Kulturlandskap Naturtype: Slåttemark Utforming: Verdi: ingen spesielt verdifull naturtype registrert Undersøkt/kilder: Undersøkt på kart og i felt Annen dokumentasjon: Kant av slåttemark utbygget med veg og kommunalt drikkevannsanlegg. Slåttemarka er under gjengroing og har gått over til beite. For det meste tilvokst med lyssiv. 37

38 Slettestrand Lokalitetsnummer (ID): 11 Dato: Areal: 17,2 daa Hovednaturtype: Skog Naturtype(r): Beiteskog, Rik Edelløvskog Utforming: ikke angitt, Alm-lindeskog Verdi: B viktig Undersøkt/kilder: Undersøkt på kart. Området overlapper med to tidligere registrerte forekomster av verdifull naturtype beiteskog (BN ) og rik edelløvskog (BN ). Annen dokumentasjon:

39 Helvikfjorden: Lindland Lokalitetsnummer: 10 Dato: Areal: 7,6 daa Hovednaturtype: Havstrand / kyst Naturtype: Utforming: Verdi: C lokalt viktig Undersøkt/kilder: Undersøkt på kart. Undersøkt i felt Stor byggeaktivitet på kaiene i området.annen dokumentasjon: Helvikfjorden er registrert som beitefunksjonsområde for andefugl (BA ) 39

40 Øyna: Øyvoll Lokalitetsnummer: 11 Dato: Areal: 279,3 daa Hovednaturtype: Skog, kulturlandskap Naturtype: Edelløvskog, svartor sumpskog Utforming(er): Verdi: C lokalt viktig Undersøkt/kilder: Undersøkt på kart og ved feltarbeid av Trond Rafoss den Annen dokumentasjon: Innledning: Øyvoll ligger vest på Øyna som igjen ligger nær Farsund sentrum. Beliggenhet og naturgrunnlag: Landskapet i området har relativt flatt terreng. Gjennom den nordre delen av området går det en tursti. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: De østlige deler av området og lia ned mot sjøen har en naturtype som er i utvikling mot gammel fattig edellauvskog (F02) med eikeskog (F0201) utforming. Rester av inngjerding tyder på en bruk som beiteskog. Partier med svartor-sumpskog, myr og plantasjeskog av gran. Artsmangfold: Eik, bjørk, kristtorn, storfrytle, moser. Munk, svarttrost, løvsanger, gransanger, trepiplerke, gjerdesmett Bruk, tilstand og påvirkning: Tidligere beitemark, delvis inngjerdet Fremmede arter: Edelgran Skjøtsel og hensyn: Del av helhetlig landskap: Verdibegrunnelse: Lokaliteten har fått verdiklasse C (lokalt viktig) siden ingen spesielt hensynskrevende artsforekomster er registrert og fordi lokaliteten mangler tegn på kontinuitet. 40

41 Øyna: Øyvollsreet Lokalitetsnummer: 61 Dato: Areal: Hovednaturtype: Skog Naturtype: Edelløvskog, plantet gran Utforming(er): Verdi: ingen spesielt verdifull naturtype registrert Undersøkt/kilder: Undersøkt på kart og ved feltarbeid av Trond Rafoss den Annen dokumentasjon: Sandvika Lokalitetsnummer: 12 Dato: Areal: 67,3 daa Hovednaturtype: Kulturlandskap (i overgang til skog) Naturtype: Slåttemark Utforming: Verdi: C lokalt viktig Undersøkt/kilder: Undersøkt på kart Annen dokumentasjon: Innledning: Sandvika ligger tvers over fjorden nord for Farsund sentrum. Området består i hovedsak av gammel kulturmark som i stor grad er gjengrodd med skog og kratt. Bare jordene nærmest foran våningshus og låve har arealer som fortsatt er åpne og ikke tilvokst med skog. Det går ikke veg til Sandvika, men adkomsten fra sjøen er god. Beliggenhet og naturgrunnlag: Landskapet i området har relativt flatt terreng i forhold til omkringliggende områder som på sør- og nordsiden består av fjell og svaberg. I øst og vest går terrenget over i en brattere form med kontinuerlig helling mot sjøen.(ur og svaberg). Spor etter dyrking og hager tyder på et godt jordsmonn. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: De østlige deler av området og lia ned mot sjøen har naturtypen gammel fattig edellauvskog (F02) med eikeskog (F0201) utforming. Artsmangfold: Osp, hassel, eik, bjørk, kristtorn, storfrytle, moser Bruk, tilstand og påvirkning: Tidligere hagemark/havnehage og åkerlapper Fremmede arter: Edelgran 41

42 Skjøtsel og hensyn: Del av helhetlig landskap:. Verdibegrunnelse: Lokaliteten har fått verdiklasse C (lokalt viktig) siden ingen spesielt hensynskrevende artsforekomster er registrert og fordi lokaliteten mangler tegn på kontinuitet (åker og hage som har gått ut av bruk). Det er tydelige gjenværende tegn på bruk som terrengform og inngjerdinger av med steingjerder. 42

43 43

44 Bjørnestad: Bjørsvika Lokalitetsnummer: 65 Dato: Areal: 47,0 daa Hovednaturtype: Kulturlandskap, skog Naturtype: slåttemark, rik edelløvskog Utforming: Verdi: C lokalt viktig. Mer inngående studier av status kan muligens gi høyere verdi Undersøkt/kilder: Undersøkt i felt Annen dokumentasjon: 44

45 Øyna: Øyhovden nedre Lokalitetsnummer (ID): 66 Dato: Areal: ikke oppmålt Hovednaturtype: Kulturlandskap Naturtype: Slåttemark Utforming: Verdi: C lokalt viktig. Mer inngående studier av status kan muligens gi høyere verdi Undersøkt/kilder: Undersøkt i felt 45

46 Øyna: Øyhovden Lokalitetsnummer (ID): 62 Dato: Areal: ikke oppmålt Hovednaturtype: Skog Naturtype: Rik edelløvskog Utforming: Innslag av Alm-lindeskog men ellers dominert av plantasjeskog av gran og furu. Et titalls store individer av lerk. Verdi: C lokalt viktig. Deler av kantene av skogsteigen inneholder alm, lind, ask Undersøkt/kilder: Undersøkt i felt Annen dokumentasjon: Steingjerder Øyna: Øyhovden vest Lokalitetsnummer (ID): 21 Dato: Areal: 46,3 daa Hovednaturtype: Skog Naturtype: Plantasjeskog av gran Utforming: Verdi: ikke funnet verdifull naturtype Undersøkt/kilder: Undersøkt i felt Annen dokumentasjon: En større del av arealet består av plantasjeskog av gran plantet på tidligere sannsynlig åker eller eng. Området inneholder etter sigende Farsund kommunes største tre som skal være ei sitkagran. Øyna: Øyhovden nord Lokalitetsnummer (ID): 22 Dato: Areal: 9,8 daa Hovednaturtype: Kulturlandskap, skog Naturtype: Plantasjeskog av gran, edelløvskog Utforming: innslag av Alm-lindeskog, forekomst av store gamle trær Verdi: C lokalt viktig Undersøkt/kilder: Undersøkt i felt Annen dokumentasjon: 46

47 Beiskje: Hjortedalen Lokalitetsnummer (ID): 26 Dato: Areal: 45,7 daa Hovednaturtype: Kulturlandskap Naturtype: Kystlynghei, slåttemyr Utforming: Verdi: C lokalt viktig Undersøkt/kilder: Undersøkt på kart og i felt Annen dokumentasjon: 47

48 Området er dominert av kystlynghei. Myr, bjørkeskog, ospeholt. Nedre del går over til noe rikere mark. Området representerer en naturtype som er dominerende i planområdet. Lynghei på impediment under tilgroing med furu og i fuktigere deler med rogn og bjørk. Busksjikt av røsslyng, blokkebær og blåbær. Observert dyreliv: Gjøk Figur 20. Rester av utløe 48

49 Figur 21. Kart over Spindsodden med tilhørende forslag til utbyggingsområder (gul farge) under kommuneplan Herad Spind. Naturtyper fremkommer med grønn og blå farge, mens artsforekomster og funksjonsområder fremkommer med brun farge. Spindsodden Lokalitetsnummer: 15 Dato: Areal: 126,3 daa Hovednaturtype: Skog Naturtype: Gammel fattig edellauvskog(f02) 45% Kystfuruskog (F12) 35% Sørvendt berg- og rasmark (B01) 20 % Utforming: Eikeskog (F0201); Oseanisk lågurt-furuskog (F1202); Bergknaus og flate (B0102) Verdi: C lokalt viktig Undersøkt/kilder: Undersøkt ved feltarbeid av Trond Rafoss Annen dokumentasjon: Foto ved Trond Rafoss Områdebeskrivelse Innledning: Området inneholder bebyggelsen på Spindsodden der denne hovedsakelig er konsentrert i den sørvestlige del av området mens mesteparten av østlig del, samt arealene på nordsiden av veien, er ubebygde. Beliggenhet og naturgrunnlag: Landskapet i områdene nærmest sjøen er for det meste brattlendte med knauser og bratte svaberg som heller ned mot sjøen. En mindre storsteinet ur ender ned mot sjøen i bukta Aurebrodet. De øvre delene av området lengst borte fra sjøen er mindre bratte med småkupert terreng og enkelte flate partier. Jordsmonnet utenfor de bebygde områdene er for det meste skrint og skogen har lav bonitet. 49

50 Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: De østlige deler av området og lia ned mot sjøen har naturtypen gammel fattig edellauvskog (F02) med eikeskog (F0201) utforming. De høyereliggende områdene og de mer eksponerte delene av terrenget har kystfuruskog (F12) med oseanisk lågurtfuruskog (F1202) som utforming. Artsmangfold: Eik, osp, bjørk, furu, einer, einstape, røsslyng, blåbær, bjønnkam, kristtorn og bergflette. Bruk, tilstand og påvirkning: Sannsynlig tidligere slåttemark med tufter etter gammel bebyggelse er omdisponert til bolig og fotballbane Fremmede arter: Gyvel Del av helhetlig landskap: Spindsodden utgjør en viktig del av innseilingen til Farsund by og innsnevringen av landskapet mot Nordsundet. Veien gjennom området er en gammel ferdselsveg som fortsetter over til Havik som har potensial som turvei. Verdibegrunnelse: Lokaliteten har fått verdiklasse C (lokalt viktig) siden ingen spesielt hensynskrevende artsforekomster er registrert og fordi ingen av naturtypene på lokaliteten har utviklet kontinuitetspreg. 50

51 Spindsodden: Aurebrodet Lokalitetsnummer: 16 Dato: Areal: 16,9 daa Hovednaturtype: Havstrand / kyst Naturtype: Ålegrasenger og andre undervannsenger (I11) Utforming: Vanlig ålegras Verdi: C lokalt viktig Undersøkt/kilder: Undersøkt på kart og i felt fra land av Trond Rafoss Annen dokumentasjon: Foto ved Trond Rafoss Områdebeskrivelse Innledning: Registreringen er skrevet av Trond Rafoss i november 2012, basert på feltarbeid og innhentede eksisterende registreringer i Naturbase Beliggenhet og naturgrunnlag: Området utgjør en bukt i sjø, med bratte dybeforhold med unntak av noen mindre partier med grunt vann. Nærheten til Nordsundet gjør at bukta er påvirket av strøm. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Den grunneste delen av området inneholder en forekomst av ålegraseng kartlagt av Havforskningsinstituttet i Verdibegrunnelse: Lokaliteten har fått C da den er forholdsvis liten 51

52 Havik Lokalitetsnummer (ID): 13 Dato: Areal: 242,1 daa Hovednaturtype: Skog, kulturlandskap Naturtype: Slåttemark, rik edelløvskog Utforming: Verdi: C lokalt viktig Undersøkt/kilder: Undersøkt ved feltarbeid av Trond Rafoss Annen dokumentasjon: Foto ved Trond Rafoss Områdebeskrivelse Innledning: Registreringen er skrevet av Trond Rafoss i november 2012, basert på feltarbeid og innhentede eksisterende registreringer i Naturbase Beliggenhet og naturgrunnlag: Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Mosaikk av ulike kulturmarkstyper slåttemark, naturbeitemark og beiteskog Bruk, tilstand og påvirkning: Delvis opphør av drift Fremmede arter: Platanlønn Figur 22. Parti fra Havik og Havikbukta Figur 23. Havik og skjærgården utenfor, sett fra Solbjørg 52

53 Figur 24. Slåttemark under gjengroing på Havik Havik: Havikbukta Lokalitetsnummer: 19 Dato: Areal: 12,9 daa Hovednaturtype: Havstrand/kyst Naturtype: sand og mudderbukt dominert av blæretang med innslag av ålegras Utforming: Verdi: C lokalt viktig Undersøkt/kilder: Undersøkt ved feltarbeid av Trond Rafoss Annen dokumentasjon: Foto ved Trond Rafoss 53

54 Bekkevik Lokalitetsnummer (ID): 17 Dato: Areal: 27,9 daa Hovednaturtype: Havstrand/kyst, skog Naturtype: Strandberg, dominert av einer, røsslyng, vintereik, med innslag av rik edelløvskog Utforming: Verdi: C lokalt viktig Undersøkt/kilder: Undersøkt ved feltarbeid av Trond Rafoss Annen dokumentasjon: Foto ved Trond Rafoss Figur 25. Ask og eik ved Bekkevik Brunsvik Lokalitetsnummer: 20 Dato: Areal: 51,6 daa Hovednaturtype: Havstrand/kyst Naturtype: Strandberg, dominert av einer, røsslyng og vintereik Utforming: Verdi: ingen spesielt verdifull naturtype registrert Undersøkt/kilder: Undersøkt ved feltarbeid av Trond Rafoss Annen dokumentasjon: Foto ved Trond Rafoss 54

55 Grobo: Kirkefjellet Lokalitetsnummer: 30 Dato: Areal: 42,2 daa Naturtype: skog, kystlynghei Utforming: kystlynghei under gjengroing med bjørk, furu og plantet gran Verdi: naturtypene er blant de hyppigst forekommende og dominerende i planområdet. Manglende hevd gjør at innslaget av naturtypen kystlynghei heller ikke kan verdsettes som viktig eller svært viktig Undersøkt/kilder: Undersøkt på kart og i felt Annen dokumentasjon: Områdebeskrivelse Innledning: Registreringen er skrevet av Trond Rafoss i november 2012, basert på feltarbeid utført knyttet til kommuneplanarbeid for Herad-Spind. Beliggenhet og naturgrunnlag: Nordøstvendt område li øst for Grobo. Boniteten i området har overvekt av uproduktiv skog, mens det resterende er klassifisert til skog av middels bonitet. Hovedbergarten i området er granitt (granodioritt), en hornblendegranitt som stedvis er biotittførende. Avgrensingen av områdets ytterkanter følger grensene for aktuelt utbygningsområde gjort med elektronisk kart med GPS medbrakt i felt (nettbrett) og avgrensingens nøyaktighet er vurdert til å være bedre enn 5 meter. Avgrensingen av naturtypene er ikke gjort nærmere enn det fremgår av tekst og bilder. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturen i området er relativt homogen og er i dag under gjengroing mot gammel lauvskog (F07) av fattig blåbærutforming som over tid vil utvikles til en utforming med gammel bjørkesuksesjon (F0702) i arealene med middels bonitet. Kystlyngheia (D07) i området er under gjengroing med furu der 55

56 det ikke er åpne berg og vil over tid utvikles til kystfuruskog (F12). Feltsjiktet består blåbær, røsslyng, einstape og einer, enkelte kristtorn. Artsmangfold: Det ble ikke søkt spesielt etter rødlistearter og det ble ikke funnet noen ved registreringen. Av treslag ble det registrert bjørk, furu, rogn og einer. Andre planter med større forekomst: røsslyng, blåbær og einstape Bruk, tilstand og påvirkning: Historisk kunnskap tilsier at området tidligere har vært drevet som naturtypene naturbeitemark (D04) og/eller kystlynghei (D07) i tilknyting til gårdene på Grobo. Området er nå delvis grodd igjen med skog som følge av en periode uten eller med lavere beitetrykk. Naturtypen som ligger nærmest er beiteskog (D0601) med blåbærskog (A4) eller grasdominert fattigskog (A7b) som aktuelle vegetasjonsutforminger. Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble registrert. Skjøtsel og hensyn: Det hefter noe usikkerhet omkring beitebruken av området, det vil si om det har vært en periode uten beite, eller om området har vært beitet kontinuerlig, men med et lavere beitetrykk de siste tiårene. Uansett vurderes beitetrykket å være for lavt til å motstå en videre suksesjon mot gammel lauvskog (F07). Det er ikke registrert spesielle verdier som tilsier skjøtsel eller hensyn i den ene eller annen retning. Spind kirke Lokalitetsnummer (ID): 18 Dato: Areal: 7,5 daa Hovednaturtype: Kulturlandskap Naturtype: Hagemark Utforming: Verdi: Lokalt viktig, C 56

57 Undersøkt/kilder: Undersøkt ved feltarbeid av Trond Rafoss Annen dokumentasjon: Foto ved Trond Rafoss Utgåtte lokaliteter Groboheia: Hengenes (utgått) Lokalitetsnummer: Dato: Areal: 9,6 daa Hovednaturtype: Skog (F) Naturtype: Gammel fattig edellavskog (F02) Utforming: Eikeskog (plantefelt med gran 20%) Verdi: Lokalt viktig, C Undersøkt/kilder: Undersøkt ved feltarbeid av Trond Rafoss Annen dokumentasjon: Foto ved Trond Rafoss Områdebeskrivelse Innledning: Registreringen er skrevet av Trond Rafoss i november 2012, basert på feltarbeid utført knyttet til kommuneplanarbeid for Herad-Spind. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på nordsiden av Hengenesvannet og sør for Lyngfjell og Groboheia i Farsund kommune. Området utgjør en sørvendt li med 57