ÅRSMELDING Vi utdanner for fremtiden! Fakultet for biovitenskap og akvakultur.

Transkript

1 ÅRSMELDING 2014 Fakultet for biovitenskap og akvakultur Vi utdanner for fremtiden!

2 2014 året for «Blå vekst» Fakultetsdirektør Nina Ellingsen Høiskar, dekan Reid Hole, SALT-gründer Kriss Rokkan Iversen og visedekan for undervisning Ketil Eiane under åpningen av studieåret 2014/2015. I strategien som blei vedteken i november 2011 definerte fakultetet ein visjon om å bidra til utviklinga av ein bærekraftig bioøkonomi. Det har skjedd mykje dei seinare åra som har styrka denne profilen. I EU kom m.a. ein strategi for Blå vekst i september 2012, og forskingsprogrammet Horizon2020 har sterkt påverka dei strategiske føringane knytt til vidare utvikling av bioøkonomien i Europa. Med dette som bakgrunn vedtok UiN hausten 2014 sin profil som fokuserer på Blå vekst, Velferd og Innovasjon og entreprenørskap, som skal føra til Verdiskaping i samfunn og næringsliv. Profilen til UiN er også støtta av Stortinget ved at det tidlegare i år blei vedteke at Noreg skal få sin nasjonale strategi for bioøkonomi i løpet av året. Den skal dekka både grøn og blå sektor. Bioøkonomien er i sterk vekst, og FBA veks med den i samsvar med strategisk målsetting frå Målet var å auka tal studentar, tal tilsette og ekstern forskingsfinansiering. Dersom vi ser på nokre nøkkeltal, og brukar året 2010 som benchmark, så er tala som følgjer: 25 % auke i studenttal 50 % auke i tilsette 70 % auke i eksternfinansiert forsking Dette er tal som viser at fakultetet er ein attraktiv stad å studera og arbeide, og våre dyktige fagfolk har fått godt tilslag på sine søknader om eksterne forskingsmidlar. Dette er ei svært positiv utvikling. Blant anna fekk fakultetet på plass åtte postdoktorar i løpet av 2014, og fakultetet talte for fyste gong meir enn hundre tilsette! Vekst og infrastruktur Blå vekst er viktig av mange grunnar, mest av alt fordi den kan bidra til ei bærekraftig utvikling. Derfor må FBA utdanna studentar som kan arbeida innanfor bioøkonomi både i næringsliv, offentleg sektor og i akademia. Bioøkonomien er kunnskapsbasert, og kompetansebasert leiing og avgjerder er viktige deler av suksessen. Med fallande oljeprisar vil denne delen av økonomien få ein aukande innflytelse på norsk økonomi og velferdsutvikling. Etterkvart som denne økonomien blir ein større del av BNP, må fakultetet vera synleg i det nasjonale og internasjonale landskapet. Derfor er 1000 studentar i 2020 eit viktig måltal. Det måltalet var også viktig då Universitetet i Nordland i første styremøte i 2014 vedtok at det neste nye bygget, såkalla bygg 6B, skal vera eit «Blått bygg». Det skal leggje til rette for at fakultetet har dei nødvendige fasilitetane, slik at vi kan bidra til å møta dei grunnleggjande behova som samfunnet har i Vekst har også medført at fakultetet har definert eit behov for eit nytt forskingsfartøy som skal erstatta «Tanteyen», båten som i dag blir nytta til kystnært feltarbeid. Ein slik farkost vil vera viktig for å forstå variasjonen i bærekrafta 2

3 i kystsona, og for å kartleggja fotspor av ulike næringsaktivitet i same områda. Dette er eit prosjekt som det har vore søkt om midlar til gjennom ulike finansieringsformer utan å lukkast. I løpet av første halvår 2014 fekk vi fornya mot då vi starta å arbeida med ein forretningsmodell der FBA, saman med andre aktørar, kan vera leigetakar for eit skreddarsydd kystgåande forskingsfartøy. Med store investeringar som dette i perioden fram til 2020 kan FBA bli ein endå meir føretrekt plass å studera ved, å arbeida for og å kjøpa tenester frå. Nye fasilitetar vil også medføra at fakultetet blir ein meir ettertrakta samarbeidspartnar i store forskingsprosjekt, både nasjonalt og internasjonalt. I 2014 var også infrastrukturen eit viktig bidrag då vi blei med i National Research School for Bioinformatics and Biostatistics (NORBIS) så vel som i infrastrukturnettverket EMBRC. Studiepoeng, studenttal og inntakskvalitet Mange unge ønskjer ei framtid i Blå sektor. Også i 2014 kunne FBA rapportera med ein solid auke i tal søkjarar som hadde våre studieprogram som førsteprioritet i Samordna opptak (SO), og vi hadde ei auke på 23 % i tal ja-svar på tilbod om studieplass. Her såg vi også som tidlegare år at studentane våre har eit høgt karaktersnitt. Det var også gledeleg å sjå at registerte studentar per viste ein auke på 18,7 % frå 2013 (SO). Basert på tilbakemeldingar veit vi at kandidatane frå FBA kan gå ut i relevant arbeid etter avslutta utdanning. Men vi har ei utfordring med å få godt samsvar mellom dei som startar og dei som blir uteksaminerte. Arbeidsmarknaden treng kandidatar som har fullført si utdanning, men framleis er det folk som avsluttar utdanningsløpet fordi dei får seg ein godt betalt jobb utan avslutta grad. På kort sikt er det forståeleg, på lengre sikt vil formell kompetanse bli viktigare. Som eit tiltak førebudde fakultetet i 2014 ein-til-ein samtalar med studentane gjennom det såkalla ForVei-prosjektet. Dette er eitt tilbod som vi håpar at flest mogleg vil ta mot, og som kan bidra til å minske fråfall i studia. Eit anna ledd i dette arbeidet er å tilby tilsette opplæring innan universitetspedagogikk. Her er det også ei målsetting at tilsette skal vera formell støtte for kvarandre gjennom deltaking i kvarandre si undervising. Forsking og publisering Det er dyktige forskarar ved FBA, og alle har fokus på Blå sektor, uansett forskingsgruppe. Dei er flinke til å få forskingsfinansiering også der konkurransen er stor, slik som i Noregs forskingsråd. Frå 2010 til ut 2014 var auken 70 %. Dette er utruleg bra når vi veit at vi hadde eit budsjett for eksternt finansiert forsking på vel 20 millionar i Med dei politiske signala som har kome sidan regjeringsskiftet vil det vera viktig å koma inn på EU-arenaen og delta i felleseuropeiske prosjekt knytt til Blå sektor spesielt. For å få klara dette må vi bli betre posisjonerte i internasjonale nettverk. Her er publisering eit viktig verktøy, då dette m.a. opnar opp for å bli involverte i nettverk med leiande institusjonar. I 2014 har vi hatt ulike tilbod til dei tilsette for å styrka oss i internasjonal og nasjonal samanheng. Fakultetet har tilbudd ulike kurs innan prosjektstyring, søknadsskriving og nettverksbygging, der vi leiger inn eksterne krefter. Vi har også etablert insentivordningar som skal stimulera publisering og søknadsskriving. Målet med insentiva er å gi akademisk fridom for dei som publiserer, søkjer om og ikkje minst lukkast med prosjektsøknader med høg profil, som t.d. ERC, Toppforsk, H2020 mfl. I 2014 fekk fakultetet ei gledeleg auke i produksjonen av publikasjonspoeng på ca. 14 % frå 2013, sjølv om måltallet ikkje vart nådd. Dette arbeider vi vidare med i 2015! Når vi ser tilbake på 2014 må vi nemna Forskingsdagane som ein vellukka milepæl når det gjeld profilering i nærområdet. Ca Bodøværingar, store som små, kom til FBA sin forskingsstasjon i Mørkvedbukta i løpet av nokre timars opningstid ein søndag i september. Alle som kom fekk eit lite innblikk i det spanande blå universet som FBA opererer i. Vidare etablerte vi ei eige Facebook-side som skal kommuniserer vår aktivitet med kommande søkjarar, og nåverande søkjarar, tilsette, og andre interesserte. Takk til alle tilsette, studentar og samarbeidspartnerar for eit godt 2014! Bodø, Reid Hole Dekan Nina Ellingsen Høiskar Fakultetsdirektør 3

4 Fakultetets visjon FBA bidrar i utviklingen av en bærekraftig kunnskapsbasert bioteknologi Veien til visjonen Være et ledende senter for utdanning og forskning innen biovitenskap i nordområdene Identifisere og arbeide mer integrert med miljø som vil investere i vår kompetanse Skape målbare verdier for våre studenter og interessenter Kontinuerlig utvikle den akademiske dannelse og vitenskapelige integritet i nært samarbeid med våre interessenter Fakultetsstyret FBA ( ) Fakultetsstyret er fakultetets øverste organ. Styret har ansvar for å vedta FBA s strategi, budsjett, overordnede mål og prioriteringer. Fakultetsstyret avholdt i 2014 fire styremøter og behandlet mange viktige saker for videre utvikling av fakultetet. Styremøtene er et viktig organ for fakultetet både for regelmessig å oppsummere aktiviteter som har funnet sted, vurdering av KPI og ikke minst fungerer det som inspirasjon for videre utvikling av fakultetet. Styret ledes av Frank Larsen, bioteknolog og dr. philos i biomedisin fra UiO. Larsen er seriegründer og har jobbet internasjonalt med bioteknologi i selskapene Qiagen, Dynal, GenoVision og Mole. Larsen har de senere årene arbeidet med innovasjon basert på kompetanse fra kunnskapsintensive miljø. Han bygget i sin tid opp TTOen Birkeland Innovation (dvs. kommersialiseringsselskapet) for Universitetet i Oslo og er nå leder av Hedmark Kunnskapspark. Frank Larsen. Fakultetsstyrets sammensetning i 2014: Eksterne medlemmer, oppnevnt av styret ved UiN Frank Larsen (styreleder) Maria Olaisen (nestleder) Medlemmer valgt blant fast ansatte i undervisnings- og forskningsstilling Monica Brinchmann Ørjan Hagen Igor Babiak Medlem valgt blant midlertidig ansatte i undervisnings- og forskerstilling (funksjonstid ) Sünnje Basedow Medlem valgt blant teknisk/administrativt personale Roald Jakobsen Medlemmer fra studentene (funksjonstid ) Nina Paulsen Arve Storholm Varamedlem: Stig Falk-Petersen Varamedlem: Marit Bjørnevik Varamedlem: Katrin Reiss Varamedlem: Randi Restad Sjøvik Varamedlem: Ruben Killie Marthe Austad Ledergruppen FBA Ledergruppen ved FBA består av dekan, fakultetsdirektør, prodekan, lederne for hver av de tre strategiske forskningsgruppene, samt kontorsjef og driftsleder ved fakultetets forskningsstasjon. Ledergruppen er dekanens rådgivende organ, og behandler saker av strategisk og operasjonell karakter. Gruppen møtes normalt hver tredje uke. Dekan Fakultetsdirektør Prodekan Forskningsgruppe akvakultur Forskningsgruppe marin økologi Forskningsgruppe marin genomikk Kontorsjef Driftsleder Forskningsstasjon Reid Hole Nina Ellingsen Høiskar Kiron Viswanath Mette Sørensen Ketil Eiane Jorge Fernandes Irene Stork Wisth Robert Eliassen 4

5 Økonomi 2014 FBA har en todelt økonomi. Den består av grunnbevilgningen fra Kunnskapsdepartementet samt inntekter fra eksternfinansiert virksomhet. Bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet inneholder en rammebevilgning og en resultatbasert del. Den resultatbaserte delen baserer seg på antall avlagte studiepoengsenheter, antall inn- og utreisende utvekslingsstudenter, doktorgrads-kandidater som disputerer, vitenskapelig publisering og FoU-virksomhet finansiert av EU og Norges Forskningsråd. Den resultatbaserte delen øker i viktighet og utgjorde i 2014 kr 9,755 millioner, dvs. 18 % av grunnbevilgningen fra KD. Den ordinære budsjettrammen økte med 2 mill. kroner fra 2013 til 2014 til ca. 56,5 mill. Økning i inntekter fra eksternfinansiert virksomhet med 5,2 mill. basert på ny prosjekttilgang og påfølgende økt aktivitet. FBA har fokus på fremdrift i prosjektene slik at den eksternfinansierte virksomheten er i samsvar med plan i inngått kontrakt. Sammenlignet med rekordåret 2013 oppnådde fakultetet i 2014 en lavere tilslagslagsprosent på prosjektsøknadene. Totalt ble det søkt om 33 prosjekter (92 mill.) hvorav 9 (7,4 mill.) ble innvilget. Tilslagsprosenten for 2014 ble dermed 27 % av antall omsøkte prosjekt. Fakultetet har som målsetting å øke sin totale andel av eksternfinansierte prosjekt, og har høyt fokus på dette området gjennom målrettede tiltak som kurs og seminarer for fakultetets ansatte. For å sikre rammebetingelsene for kommende år, fokuserer fakultetet på å rekruttere flere studenter til grunn- og bachelorstudier som igjen rekrutterer videre til master- og ph.d.-studier. Gjennom økt studiepoengproduksjon vil også den resultatbaserte delen av grunnbevilgningen øke. Tabellen inkluderer inntekter og kostnader knyttet til den ordinære og eksternfinansierte virksomheten ved FBA (tall i NOK 1000): Tabellen inkluderer inntekter og kostnader knyttet til den ordinære og eksternt finansierte virksomheten ved FBA (tall i NOK 1000). Regnskap 2014 Regnskap 2013 Endring Bevilgning fra KD Salgs- og leieinntekter Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet Interne inntekter Sum driftsinntekt Lønnskostnader Investeringer Andre driftskostnader Indirekte kostnader Sum driftskostnader Interne transaksjoner Endring avsetning Resultat fra bidragsprosjekt Resultat fra oppdragsprosjekt Balanseposter ( - gjeld/ + fordring) Avsatt bevilgning til senere perioder Gjeld NFR Prosjektfordring/ -gjeld Virksomhetskapital (fri) Stipendmidler

6 Studier og kvalitet Per hadde FBA 441 studenter som hadde betalt semesteravgift. Opptakstallene har de siste årene hatt en positiv utvikling. I 2014 ble det totalt tatt opp 212 nye studenter til fakultetets ordinære studieprogram. Studentevalueringen av emnene ved indikerer at kvaliteten på utdanningene som tilbys ved fakultetet jevnt over er god. NOKUT sitt studiebarometer (publisert våren 2015) bekrefter langt på vei dette inntrykket, men peker også på områder for forbedring. Blant annet har fakultetet utfordringer knyttet til begrensninger i infrastruktur, først og fremst tilgangen på egnede laboratorier og forskningsfartøy. Fakultetet har som mål å diversifisere utdanningsprofilen, samtidig som disse i størst mulig utstrekning er relevante i forhold fakultetets forskningsområder. I 2014 ble et nytt bachelorprogram i dyrepleie utviklet og vedtatt igangsatt fra høsten Fakultetet arbeider også med videre utvikling av studieporteføljen for 2016 og påfølgende år. Fakultetets kvalitetssikring av studieprogrammene ivaretas gjennom regelmessige møter i Undervisningsutvalget ved FBA hvor studentene, visedekan undervisning og alle studieprogramansvarlige er representert. I 2014 ble det holdt ni møter i undervisningsutvalget. I 2014 ble det også gjennomført evaluering av mastergradsprogrammet i Marin økologi ved hjelp av eksternt panel. De differensierte utdanningstilbudene med høy grad av spesialisering som tilbys ved FBA krever fremdeles innleie av lærekrefter. Selv om det er et kostnadselement knyttet til innleie, styrker det utdanningskvalitet, relevans og på noe lenger sikt er bidrar det til styrking av fakultetets nettverk. Det arbeides kontinuerlig med å få en jevn fordeling av både undervisnings- og forskningsbelastning ved FBA. Etter- og videreutdanningssatsningen ved fakultetet er også under utvikling. I 2014 ble det for første gang gjennomført et kurs i kystsoneforvaltning i samarbeid med Fakultet for samfunnsvitenskap, UiN. I alt 20 studenter gjennomførte kurset. Gjennom EVU-aktiviteten ble det produsert nærmere 1000 studiepoeng i Ketil Eiane, Visedekan for undervisning ved FBA Årets foreleser Studentene ved Universitet i Nordland kåret førsteamanuensis Einar Skarstad Egeland til en av årets fremragende forelesere. På FBAs studentavslutning ble han i tillegg kåret til årets foreleser ved fakultetet av studentforeningen Nugla. Einar startet å jobbe ved FBA i 2002 og underviser i grunnleggende kjemi, organisk kjemi og kromatografi. Han har en doktorgrad innen karotenoider i mikroalger, med særlig fokus på olivengrønnalgers pigmentfordeling og systematikk. Førsteamanuensis Einar Skarstad Egeland. 6

7 Studier FBA tilbyr studier fra årsstudier til doktorgrad. Studiene gir fantastiske karrieremuligheter, ikke minst med tanke på den ventede veksten i blå sektor. For tiden tilbys følgende studier ved FBA: DOKTORGRAD Doktorgradsutdanningen i akvatisk biovitenskap har som formål å utvikle kunnskap og utdanne høyt kompetente personer til verdikjedene knyttet til akvakultur og relaterte felt innen biovitenskap. Studentene kan spesialisere seg innen akvakultur, marin økologi og marin genomikk. Gjennom avhandlingen skal ph.d.-kandidaten dokumentere forskningskompetanse innenfor fagområdet på høyt vitenskapelig nivå. Doktorgraden omfatter studiet av struktur, funksjon og adferd hos levende organismer i akvatiske system, hovedsakelig knyttet til den marine sektor. Studiet vil kvalifisere kandidater til stillinger innen forskning og undervisning ved høgskoler og universiteter, til forskning og utviklingsarbeid ved forskningsinstitusjoner, til stillinger innen marin sektor og akvakulturnæringen i Norge og i utlandet. MASTER I HAVBRUK Den kunnskapsintensive havbruksnæringen har økende behov for personer med høy kompetanse. Økningen i behovet for kvalifisert arbeidskraft skyldes en rask organisk vekst og et pågående generasjonsskifte i næringen. Som masterstudenter i havbruk blir studentene en del av et internasjonalt student- og forskningsmiljø med mulighet for spennende masteroppgaver innenfor fiskehelse og -velferd, sjømatkvalitet, fôr og ernæring, marin genomikk eller reproduksjonsbiologi. Utfordrende masteroppgaver gjennomføres ofte i samarbeid med næringslivet eller som en del av et større forskningsprosjekt, og kan tas på heltid eller deltid. MASTER I MARIN ØKOLOGI Masterstudiet i marin økologi er rettet mot studenter som ønsker å lære om økologi og molekylær genetikk. Eksempler her er studier knyttet til denne masterutdannelsen er alt fra hvordan klimaendringene, havbruksnæringen og annen virksomhet i kystsonen påvirker økosystemet, til studier der man får forståelse for hvordan gener er satt sammen og fungerer. Som masterstudent blir studentene en del av et internasjonalt student- og forskningsmiljø med mulighet for å skrive spennende masteroppgaver innenfor marin økologi og marin genomikk rettet mot forskning, offentlig eller privat sektor. NYTT STUDIUM I DYREPLEIE FBA starter landets eneste bachelorgrad i dyrepleie høsten Utdanningen vil gi studenten solide kunnskaper i dyrs fysiologi, anatomi, sykdommer og helse. Dyrepleie er et yrkesrettet studium, og inkluderer to perioder med praksis. Gjennom opphold på dyreklinikk vil studentene få erfaring med å ta imot dyreeiere, øvrig resepsjonsarbeid, erfaring med håndtering og stell av dyr, prøvetaking, analyser m.m. Studiets mål er å gi studentene en kombinasjon av gode teoretiske kunnskaper og praksis, slik at de er godt forberedt til arbeidslivet. Utdanningen passer for dem som er glad i dyr og har lyst å ha stell og pleie av dyr som karrierevei. Etter endt utdanning er man kvalifisert til å jobbe som dyrepleier ved veterinærklinikker. Studiet bygger Fra venstre Liza Kaspersen, dyrepleier Dyrlegene Bodø, studentene Øyvind Espevik og Martha Engen som begge studerer til en joint bachelorgrad i Animal Science. Foto: Per Jarl Elle UiN videre på eksisterende kompetansen i dyrevelferd ved fakultetet. Studiet gir muligheter for videre utdanning på masternivå ved UiN. Videre har fakultets samarbeidspartner, University of Veterinary Medicine and Pharmacy i Koisice, Slovakia, åpnet for at studentene etter fullført grad kan søke opptak på en 4-årig videreutdanning innen deres EU-godkjente veterinærstudium. Studiet har allerede fått positiv oppmerksomhet, og fakultetet tror det vil bli stor etterspørsel etter studieplassene. 7

8 BACHELOR I HAVBRUKSDRIFT OG LEDELSE, INKLUSIV Y-VEI Bachelor i havbruksdrift og ledelse gir studentene en tverrfaglig, næringsrettet utdannelse med praksis i havbruksnæringen som en del av studiet. Havbruk er en av fremtidens mest spennende næringer både nasjonalt og internasjonalt, og har i flere tiår vært det raskest voksende segmentet innen global matproduksjon. Det er behov for høy og allsidig kompetanse hos de som skal drive oppdrett, foredle og markedsføre produktene, delta i oppdrettsnæringens ulike organisasjoner eller arbeide innen forvaltningen. Studiet kommer også i en spesielt tilrettelagt Y-vei variant for studenter som har fagbrev i akvakultur, industriell matproduksjon, sjømathandlerfaget eller sjømatproduksjon, og som ønsker å skaffe seg økt formalkompetanse gjennom en bachelorgrad. Et bredt arbeidstilbud venter disse kandidatene straks de er uteksaminert fra FBA. BACHELOR I EKSPORTMARKEDSFØRING Bachelor i eksportmarkedsføring gir studentene solide kunnskaper innen generell markedsføring, salg og markedskommunikasjon. Bedriftsøkonomi, logistikk og språk inngår også som sentrale elementer i studiet. Valgemner åpner for ytterligere profilering innen havbruk, økonomi, språk og/eller politikk. I siste studieår gir vi studentene en unik mulighet til 15 uker praksis i norsk eller utenlandsk bedrift/organisasjon. Dette bindeleddet til arbeidslivet gjør studentene bedre rustet for overgangen fra studenttilværelsen til arbeidslivet. Kandidater med bachelor i eksportmarkedsføring er kvalifisert til å jobbe med markedsføring, spesielt internasjonalt. Eksempler på bransjer er eksport av sjømat, salg, PR/kommunikasjon, varehandel, logistikk, markedsføring. BACHELOR I BIOLOGI Når man studerer biologi lærer man hvordan organismer er satt sammen og fungerer, hvordan bestander utvikler seg i samspillet med sitt miljø og hvordan økosystemet varierer i struktur og funksjon. Biologistudiet kan blant annet gi deg forklaringen på hvordan variasjoner i globalt klima vil forandre naturen i årene som kommer, hvorfor dinosaurene aldri egentlig dødde ut og hvorfor noen individer er mer seksuelt attraktive enn andre. Bachelorstudentene får innføring i et bredt fagfelt, som forener Studentforeningen studier av blant annet fysiologi, arvestoff, vitenskapelig metode, mangfoldet i naturen, kjemiske sammenhenger, samt økologiske og evolusjonære prosesser. Undervisningsspråket er engelsk, men i første studieår undervises noen emner også på norsk. Ekskursjoner og feltarbeid gir tett kontakt med de andre studentene og fagmiljøet. Studentene får også god trening i laboratorieteknikker. Studentene velger spesialisering i siste år; marin økologi, bioteknologi, eller arktisk biologi. Sistnevnte innebærer ett eller to semestre på Universitetetssenteret på Svalbard (UNIS). De kan også ta 15 ukers praksis i Norge eller i utlandet som del av graden, eller dra på et semester utveksling til et universitet et annet sted i verden. Med økt fokus på miljø, økologi og bærekraftig utvikling, gir bachelorgraden i biologi et godt grunnlag for arbeid både i private og offentlige virksomheter. Biologer jobber for eksempel i industrien, som rådgivere for forvaltning, som konsulenter i private selskaper, som forskere, i miljøorganisasjoner og i havbruksnæringen. JOINT BACHELOR DEGREE IN ANIMAL SCIENCE Joint Bachelor Degree in Animal Science er en spennende fellesgrad innen veterinærmedisin mellom Universitetet i Nordland og University of Veterinary Medicine and Pharmacy (UVMP), Kosice, Slovakia. Studiet gir en grunnleggende biologisk utdanning, og tilsvarer de tre første årene av veterinærstudiet. Studentene tilbringer de tre første semestrene ved UiN der de studerer basale biologiske tema som cellebiologi, fysiologi, mikrobiologi og økologi. Etter tre semester ved FBA fortsetter studentene ved vår partnerinstitusjon UVMP. Her gjennomfører studenten de tre siste semestrene av bachelorgraden. Studenter som fullfører sin bachelorgrad er garantert overgang til videre studier (tre år ekstra) ved det EU-godkjente veterinærstudiet ved UVMP, og fullfører her veterinærstudiet. GRUNNSTUDIUM Dette er studiet for studenter som mangler de nødvendige realfagene for å begynne på naturvitenskapelige studier. Studiet består av en realfagdel som gir kvalifikasjoner tilsvarende matematikk, R1, og kjemi, K2, fra videregående skole. Den andre delen av studiet består av emnene examen philosophicum, biologi, norsk samt valgemner. Studenter kan søke direkte overgang til andre året på Bachelor i biologi etter fullført Grunnstudium. Nugla er studentforeningen for studenter ved FBA på UiN. Nugla står for flere arrangementer i løpet av studieåret. I 2014 ble blant annet det tradisjonsrike arrangementet «Havets aften» videreutviklet til «Havets Døgn», et arrangement fullpakket med foredrag, bedriftstands og en gallamiddag som byr på havets delikatesser og levende musikk. Dagen skal bringe studenter og havbruksrelatert næringsliv tettere sammen. Nugla arrangerte også i 2014 rekeaften under fadderperioden, filmkvelder og nyttårstur. Studentforeningen kan være behjelpelig med problemer som omhandler studier eller hvis noen bare ønsker sosial kontakt. Leder for Nugla studieåret 2014/2015 er Bjørn Grønevik, førsteårsstudent på Bachelor i havbruksdrift og ledelse. 8

9 Forskning Forskningsgruppen benytter molekylærbiologiske teknikker for å undersøke grunnleggende sammenhenger mellom det genetiske materialet og marine organismers egenskaper, og hvordan disse påvirkes av miljøet. Forskningen innenfor Akvakulturgenomikk retter seg mot egenskaper som er viktige for oppdrettsnæringen, slik som vekst og immunsystem. Evolusjonsgenomikk undersøker hvordan naturlige og menneskeskapte miljøforandringer, blant annet i form av temperatur og forurensing, påvirker marin biodiversitet og dyrs atferd. Forskningen fokuserer hovedsakelig på ulike arter fisk, sjøfugl, koraller. Et satsingsområde for fakultetet er laboratoriet for genomikk, utstyrt med de nyeste teknologiene innenfor DNA-sekvensering og digital databehandling. Her kan forskerne blant annet utføre fullstendig kartlegging av det genetiske materialet hos ulike organismer og undersøke hvilke gener som skrus av og på som respons på forandringer i miljøet. Forskningsgruppen hadde i 2014 en produksjon på tre millioner kroner i eksternfinansiert virksomhet. AKVAKULTUR Strategisk forskningsgruppe akvakultur ledes av prof. Mette Sørensen. Forskningen er delt inn i tre enheter: Fiskehelse, Reproduksjonsbiologi og Sjømatkvalitet. Forskningsgruppen besto i 2014 av 16 faste vitenskapelig ansatte, fire fast ansatte teknikere, fire postdoktorer og fire stipendiater. Vår forskning skal bidra til å fremskaffe ny kunnskap om bærekraftig produksjon av trygg, sunn og næringsrik sjømat. Bærekraftig vekst i norsk akvakulturnæring kan blant annet sikres gjennomforskning på nye råvarer og tilsetningsstoffer som har høy næringsverdi og som samtidig gir fisken god helse. Forskningsgruppen hadde i 2014 en produksjon på 12 millioner kroner i eksternfinansiert virksomhet. MARIN ØKOLOGI Strategisk forskningsgruppe marin økologi ledes av prof. Ketil Eiane. I 2014 besto forskningsgruppen av syv faste vitenskapelig ansatte, to faste teknikere, to postdoktorer og seks stipendiater fordelt på de tre enhetene: Bentosøkologi, Biofysiske interaksjoner og Marin molekylær økologi. Forskningsgruppen har bred og flerfaglig vitenskapelig kompetanse som sammen med ny teknologi anvendes i marinøkologisk forskning med sikte på å bidra til økt detaljbeskrivelse og prosessforståelse av det marine økosystemet. For eksempel kombinerer forskningsgruppen genomikkstudier med klassiske feltundersøkelser og laboratorieeksperimenter for å studere økologiske effekter av klimavariasjon. Gruppens forskningsaktivitet i 2014 var hovedsakelig drevet av eksternt finansiert forskning med midler fra EUs rammeprogram, Norges Forskningsråd og industrien. Forskningsgruppen hadde i 2014 en produksjon på fem millioner kroner i eksternfinansiert virksomhet. MARIN GENOMIKK Strategisk forskningsgruppe marin genomikk ledesav prof. Jorge Fernandes, og forskningen er delt inn ito enheter: Akvakulturgenomikk og Evolusjonsgenomikk. Gruppen består av tre faste vitenskapelig ansatte, to faste teknikere og fem stipendiater. Gruppen arbeider tett med de to andre strategiske forskningsgruppene ved FBA. 9

10 Nye prosjekter 2014 STERILISERT OPPDRETTSLAKS SIKRER VILLAKSEN OG ØKER LØNNSOMHETEN Professor Igor Babiak leder et forskningsprosjekt finansiert gjennom det prestisjetunge BIOTEK2021-programmet til Norges forskningsråd. Prosjektet, Sterilaks, har et totalbudsjett på kr 10 millioner og skal gå over tre år. Norges forskningsråd finansierer 8,6 Professor Igor Babiak millioner og det resterende er egeninnsats fra fakultetet. Samarbeidspartner i prosjektet for eventuell kommersialisering er Bergen teknologioverføring (BTO) Det er søkt om patent for å beskytte kunnskapen som bygges opp, og for eventuelt å sikre en framtidig inntektsstrøm til FBA, oppfinnerne og UiN. Forskningsprosjektet går ut på å finne en vaksine som skal bremse eller hindre kjønnsmodningen hos oppdrettslaks. Vaksineringen kan skje samtidig med at fisken blir vaksinert mot andre sykdommer. Sterilisering av oppdrettslaksen, eller redusert kjønnsmodning kan bety millioner i økt inntjening for oppdrettsnæringen. Det vil også redusere faren for at oppdrettsfisken blander seg med. Når kjønnsmodningen hos oppdrettslaksen er i gang, blir veksten hos fisk redusert fordi laksen bruker mye energi under kjønnsmodningsprosessen. Ganske enkelt fordi den tror den skal ut på vandring for å gyte. Ved kjønnsmodning vil den også transportere farge fra fillet til egg (hunfisk) eller til skinnet (hanfisk). Tilslutt vil den slutte å spise, noe som betyr at den blir magrere for hver dag som går. Hvis kjønnsmodningen bremses vil også fiskens trang til å vandre svekkes, den vil spise bedre og dermed vokse fortere. Man vil da kunne slakte fisken ved markedsmessig rett vekt, noe som vil gi en betydelig økonomisk vekst. DNA STREKKODING FORENKLER KARTLEGGING AV LIVET PÅ HAVBUNNEN I tillegg er det nødvendig å overvåke denne bunndyrfaunaen med tanke på endringer i miljøet og menneskelige inngrep i naturen. I løpet av prosjektet er målet å utvikle metoder for å bestemme sammensetningen av bunndyr gjennom DNAsekvensering. Dette gir forskerne den genetiske signaturen, «DNA strekkoden», til de enkelte arter. Bruken av moderne sekvenseringsmaskiner forenkler arbeidet med å artsbestemme bunndyrene betydelig. Sortering og klassifisering av bunndyrfaunaen er ellers svært tidkrevende og krever en helt spesiell ekspertise (taksonomer). Professor Truls Moum, stipendiat Melissa Brandner og førsteamanuensis Henning Reiss Professor Truls Moum (Marin genomikk) og førsteamanuensis Henning Reiss (Marin økologi) har begynt et treårig forskningsprosjekt med DNA-strekkoding og registrering av bunndyr. Prosjektet, Metabenthonics, er finansiert av Norges forskningsråd og har et totalbudsjett på 4,3 millioner kroner. Prosjektet er et samarbeid mellom spesialister som arbeider innen genomikk og økologi med spesiell kunnskap om livet på bunnen av havet. Forskerne tar i bruk moderne metoder for å effektivisere og forenkle kartleggingen av komplekse bunndyrsamfunn. Kunnskapen om forekomst av marine bunndyr er mangelfull, ikke minst på større havdyp og i nordlige områder. Prosjektet ved FBA skal ta bunnprøver fra fjæra til dypet i Saltenfjorden, og kartlegge sammensetningen og mangfoldet av bunndyr alt fra eventuell fiskeyngel, via børstemark til koraller og skjell. Videre skal forskerne ta for seg resultatene av menneskelig påvirkning av det levende livet i bunnsedimentene ved å ta prøver ved oppdrettsanlegg og ved oljeinstallasjoner. Ved å ta prøver nært, og så lenger og lenger unna disse installasjonene vil man få et bilde av hva som skjer med livet i bunnsedimentene. Selve prøvene hentes opp fra havbunnen ved hjelp av grabb eller små kjerneprøvetakere. I stedet for at det sitter en, eller flere, taksonom(er) og sorterer etter dyrenes utseende, kan de nå bruke DNA-strekkodene til artsbestemmelse. Det er snakk om tusenvis av individer og arter i hver eneste bunnprøve, en formidabel oppgave som DNA-strekkoding gjør veldig mye enklere. 10