MØTEINNKALLING. Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning

Transkript

1 MØTEINNKALLING Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning Møtedato: Møtested: Rådhuset, Laura Kieler Tidspunkt: 11:30 - Eventuelt forfall må varsles snarest på tlf eller Vararepresentanter møter etter særskilt innkalling. Ved møtestart gjennomgås folkevalgtopplæring del 2: Representant fra Fylkesmannen i Nord Trøndelag orienterer om kommunens ansvar innfor jordlov og konsesjonslov. (Lenke til aktuelt lovverk sendes medlemmene pr. e- post) Orienteringssaker: Revisjonsnotat vedrørende skogfond og rentemidler Notat fra enhetsleder Even Blengsli vedlikehold veg 2015 Budsjettavviksanalyse nov 15 Steinkjer Bjørn L. Bergsmo leder -1-

2 -2-

3 -3-

4 Saksliste Innhold Unntatt off. PS 15/56 Justert saksframlegg etter HU Forsift om avfall - Snåsa - Verran og Steinkjer kommuner PS 15/57 Årsbudsjett 2016 / Økonomiplan PS 15/58 PS 15/59 Revidert tiltaksplan drift enhet Eiendom orienteringssak Rapporter etter eksternt ISO-tilsyn for 5 enheter i avd. Samfunnsutvikling - orienteringssak PS 15/60 Godkjenning av rentemiddelbudsjettet fra skogfondet for 2016 PS 15/61 PS 15/62 Søknad fra Espen Hatlinghus om konsesjon for erverv av Haugen østre gbnr. 394/1 Kjetil Ravdal og Anette Mathisen - fradeling av areal - Flatås gbnr. 150/6 og 151/6 Steinkjer Bjørn L. Bergsmo leder Utvalgssaksnr -4-

5 Referatsaker: RS 15/367 RS 15/368 RS 15/369 RS 15/370 RS 15/371 RS 15/372 Søknad - motorferdsel i utmark og vassdrag - elgtrekk og Kjell Roar Skard Odd Torbjørn Trana og Rolf Lennart Trana - Tranaskogvegen boligområde, gbnr. 190/204 - Tillatelse til opprettelse av matrikkelenhet for boligeiendom Ole Smeds veg 13. Kjøper: Tranaskogen AS Rolf Lennart Trana og Odd Torbjørn Trana - Tranaskogvegen boligområde, gbnr. 190/204 -Tillatelse til opprettelse av matrikkelenhet for boligeiendom Ole Smeds veg 11. Kjøper: Tranaskogen AS Per Gunnar Eide - Elvarheim gbnr. 195/34 - Tillatelse til opprettelse av matrikkelenhet som tillegg til boligtomt. Kjøper: Odd Ivar Omli Straxbo Eiendom AS - Nedre Sørliveg 26, gbnr. 96/9 - Tillatelse til oppføring av to leilighetsbygg med til sammen 8 boenheter Mai Britt Haugdal - Sørheim, gbnr. 99/4 - Tillatelse til opprettelse av matrikkelenhet som tillegg til eksisterende boligtomt. Kjøper: Arnt Frode Solvang og Cecilie Båfjord RS 15/373 Alf og Kari Rønning Øye - Tranaskogvegen boligområde, gbnr. 190/189 - Tillatelse til opprettelse av matrikkelenhet for boligeiendom Inger Margrethe Grams veg 36. Kjøper: Tranaskogen AS RS 15/374 Ingeborg Røysing og Erik Owesen - Naustbukta 17, gbnr. 158/2/16 - Tillatelse til oppføring av ny hytte og nytt naust på eksisterende fritidseiendom RS 15/375 Synnøve Lindseth og Kristin Lie - Øvre Heggesåsen 10, gbnr. 196/357 - Tillatelse til rehabilitering av bolig og oppføring av carport som tilbygg til bolig RS 15/376 RS 15/377 RS 15/378 RS 15/379 RS 15/380 Per Ivar Eide - Elvarheim gbnr. 195/34 - Tillatelse til opprettelse av matrikkelenhet, del av landbrukseiendom. Kjøper: Jernbaneverket By Brug AS - Helge gbnr. 195/30 - Tillatelse til opprettelse av matrikkelenhet for areal til kunstgressbane Frank Mittet - Vollavegen 22, gbnr. 60/48 - Tillatelse til riving av eksisterende garasje/uthus og oppføring av ny garasje/uthus Cathrine W. og Ståle L. Kvaran - Ølvisheim 1, gbnr. 196/4 - Tillatelse til oppføring av tilbygg til uthus Carl Anders Sjøli - Steinvika, gbnr. 197/2 - Tillatelse til riving av eksisterende naust og oppføring av nytt naust på tilnærmet samme -5-

6 sted RS 15/381 Brita og Trond Høin - Solvangvegen 10, gbnr. 189/319 - Igangsettingstillatelse for nytt inngangsparti/fasadeendring/carport/ny avkjørsel RS 15/382 Kroghbakken Boligsameie Kroghbakken 9-11, gbnr. 192/702 - Tillatelse til innglassing av balkonger RS 15/383 RS 15/384 Øystein Salberg Løe - Heistadvegen 80, gbnr. 27/3 - Tillatelse til å etablere sekundær boenhet i eksisterende enebolig Anton Georg Heistad - Lorvikvegen 465, gbnr. 37/1/2 - Tillatelse til midlertidig bruksendring fra fritids- til boligeiendom RS 15/385 Sannan Bolig AS - Kapteinvegen 6, gbnr. 192/713 - Igangsettingstillatelse for oppføring av boligblokk (Fenriken) med 36 boenheter RS 15/386 FAU ved Beitstad skole - Namsosvegen 988, gbnr. 387/47 m fl. - Tillatelse til oppføring av ballbinge RS 15/387 Erik Owesen - Naustbukta 17, gbnr. 158/2/16 - Tillatelse til riving av hytte, naust og uthus RS 15/388 Block Watne AS - Inger Margrethe Grams Veg 20, gbnr. 190/183 - Tillatelse til oppføring av enebolig med carport RS 15/389 RS 15/390 RS 15/391 RS 15/392 RS 15/393 RS 15/394 RS 15/395 RS 15/396 RS 15/397 RS 15/398 Block Watne AS - Inger Margrethe Grams Veg 18, gbnr. 190/185 og 190/201 - Tillatelse til oppføring av enebolig med carport Ristunet AS - Flata/Risgropa gbnr. 188/28 - Tillatelse til opprettelse av matrikkelenhet til boligformål parsell nr. 3 Steinkjer kommune - gbnr. 95/136 - Magistratbakken 50 - Tillatelse til opprettelse av matrikkelenhet for boligtomt. Kjøper: Rakel Blindheim Landsem og Arnstein Landsem Kari L. Hofstad - Frøset gbnr. 18/1 - Tillatelse til opprettelse av matrikkelenhet for fritidseiendom. Kjøper: Eirik Tronstad Steinkjer kommune - Sirkustomta gbnr. 192/1 - Tillatelse til opprettelse av matrikkelenhet. Kjøper: Esso Norge AS Øra Boligutvikling AS - Svedjanvegen 18, gbnr. 189/81 - Tillatelse til riving av enebolig Block Watne AS - Ole Smeds veg 3, gbnr. 190/9 - Tillatelse til oppføring av enebolig med carport Block Watne AS - Ole Smeds veg 11, gbnr. 190/204 - Tillatelse til oppføring av bolig med carport Morten Gustad - Bulung Nedre gbnr. 37/1 - Tillatelse til opprettelse av matrikkelenhet for fritidsbolig (tomt H 10). Kjøper: Morten Gustad Helge A. Moe - Nedre Sunnan gbnr. 222/1 - Tillatelse til riving av eldre våningshus og stabbur -6-

7 RS 15/399 RS 15/400 RS 15/401 RS 15/402 RS 15/403 Håkon Fossum Valstad - Dyrstadgrenda i Sparbu, gbnr. 69/1 - Pålegg om tilknytning til offentlig vannledning Torkjell Valstad - Dyrstadgrenda i Sparbu, gbnr. 69/4 - Pålegg om tilknytning til offentlig vannledning Park 17 Eiendom AS - Sprova, gbnr. 376/37 - Tillatelse til terrengarbeid med forbelastning av fremtidig byggeområde Brandheia Villmarksleir AS - Gosenvegen 595, gbnr. 293/6 - Tillatelse til oppføring av servicebygg og forlengelse av intern veg Kjartan og Karin Høstland - Henning, gbnr. 123/3 - Tillatelse til opprettelse av matrikkelenhet som tilleggsareal til 123/21, 22. Kjøper: Kristian Aurstad og Veronica Fjellstad RS 15/404 Coop Inn-Trøndelag (S-rør) - Strandvegen 3, gbnr. 192/293, Tillatelse til omprofilering av fasadeskilt på forretningsbygg RS 15/405 Odd Sæheim - Sæheim gbnr. 77/3 - Tillatelse til opprettelse av matrikkelenhet for tilleggsareal til kloakenseanlegg Lysheim. Kjøper: Steinkjer kommune RS 15/406 Brita og Trond Høin - Solvangvegen 10, gbnr. 189/319 - Rammetillatelse for oppføring av nytt inngangsparti/carport/fasadeendring og ny avkjørsel RS 15/407 RS 15/408 RS 15/409 RS 15/410 RS 15/411 RS 15/412 RS 15/413 Odd Sæheim - Renseanlegg II, gbnr. 77/53 - Tillatelse til opprettelse av matrikkelenhet for tilleggareal til kloakenseanlegg Lysheim. Kjøper: Steinkjer kommune Bjørn Åge Nilsen - Sigrids veg 2, gbnr. 197/429 - Tillatelse til oppføring av påbygg over garasje samt utvidelse av takoverbygg Block Watne AS - Ole Smeds veg 13, gbnr. 190/204 - Tillatelse til oppføring av bolig m/ carport Marius Næss - Landvikvegen 20, gbnr. 37/35 - Tillatelse til oppføring av fritidsbolig i regulert hyttefelt Julie Vesterhus - Åseng, gbnr. 418/8 - Tillatelse til opprettelse av matrikkelenhet - fradeling av gårdstun Bjørn Hjalmar B. Opdal - Haugen østre gbnr. 349/1 - Tillatelse til opprettelse av matrikkelenhet for eksisterende fritidsbebyggelse. Kjøper: Bjørn Hjalmar B. Opdal Anton Finstad - Finstad gbnr. 163/1 - Tillatelse til opprettelse av matrikkelenhet som tillegg til boligtomt. Kjøper: Bjørn Langfjord og Berit Nordtug RS 15/414 Arnold Marius Myrslo - Dyrstadgrenda i Sparbu, gbnr. 71/10 og 57/2 - Pålegg om tilknytning til offentlig vannledning RS 15/415 Kari Svendgård Holtan og Kåre Marius Holtan - Dyrstadgrenda i Sparbu, gbnr. 70/1 og 71/1 - Pålegg om tilknytning til offentlig vannledning -7-

8 RS 15/416 May Wenche Myrslo Oksås - Dyrstadgrenda i Sparbu, gbnr. 71/2 og 71/3 - Pålegg om tilknytning til offentlig vannledning RS 15/417 Martha og Per Morten Barkhald - Dyrstadgrenda i Sparbu, gbnr. 56/2 - Pålegg om tilknytning til offentlig vannledning RS 15/418 Statsbygg - Byavegen 21, gbnr. 196/82 - Igangsettingstillatelse for riving og miljøsanering, plassering av midlertidig kontorbrakker RS 15/419 Alf og Kari Rønning Øye - Tranaskogvegen boligområde, gbnr. 190/189 - Tillatelse til opprettelse av matrikkelenhet for boligeiendom Inger Margrethe Grams veg 34. Kjøper: Tranaskogen AS RS 15/420 Alf og Kari Rønning Øye - Tranaskogvegen boligområde, gbnr. 190/189 - Tillatelse til opprettelse av matrikkelenhet for boligeiendom Inger Margrethe Grams veg 32. Kjøper: Tranaskogen AS RS 15/421 Damir Momic - Inger Margrethe Grams veg 54, gbnr. 190/194 - Tillatelse til oppføring av ny bolig m/garasje og utleiedel -8-

9 -9-

10 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning /56 Formannskapet Arkivsaksnr: 2015/4151 Klassering: M50/&00 Saksbehandler: Ester Stølan JUSTERT SAKSFRAMLEGG ETTER HU : Forsift om avfall, Snåsa, Verran og Steinkjer kommuner, utlegging til høring. Rådmannens forslag til innstilling: Med hjemmel i Forvaltningslovens kap VII anbefales at Formannskapet legger forslag til Forsift om avfall for Snåsa, Verran og Steinkjer kommuner ut til offentlig ettersyn i 6 uker i Rådhuset, servicetorget, i Dampsaga kulturhus, biblioteket og på kommunenes hjemmeside på internett, med følgende endring: Gjenbrukstorget er beregnet på kommunenes egne husholdningsabonnenter. Disse kan fritt levere ordinært husholdningsavfall. For bygge- og rivningsavfall begrenses leveransen til å omfatte enkeltleveranse av fr eks en kjøkkeninnredning, en dør eller annen mindre mengde som oppstår ved huseiers eget innvendige arbeid. Annet bygge- og rivningsavfall anses som næringsavfall. Samtidig med utlegging til ettersyn innhentes uttalelse fra: 1. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 2. Nord-Trøndelag fylkeskommune 3. Steinkjer næringsselskap 4. Steinkjer næringsforum 5. Rådet for funksjonshemmede 6. Steinkjer eldreråd 7. Repr. for barns interesser i plansaker 8. Steinkjer ungdomsråd 9. Samstyret for bondelagene i Steinkjer Torunn Austheim Rådmann Gunvor Aursjø Utviklingssjef -10-

11 Saksopplysninger: Hovedutvalg for teknisk, miljø og naturforvaltning behandlet i sin sak 15/46 utlegging på høring Forsift om avfall, Snåsa, Verran og Steinkjer kommuner. Det ble fattet følgende vedtak: Hovedutvalget for Teknisk, miljø og naturforvaltning viser til formålet med forurensingsloven om å verne det ytre miljø mot forurensing, og mener det er viktig at forsift og retningslinjer oppmuntrer til at avfall leveres og sorteres på en god måte og på ønsket sted. Hovedutvalget for Teknisk, miljø og naturforvaltning ønsker ikke at det settes kvantumsbegrensning på husholdningsavfall, noe som vil kunne medføre større grad av uønsket deponering/brenning av avfall i naturen. Hovedutvalget for Teknisk, miljø og naturforvaltning sender saken tilbake til rådmannen, og ber om at følgende forhold innarbeides i et revidert høringsforslag: 1: Det er ønskelig at alt husholdningsavfall sorteres og leveres på Tranamarka, og det ønskes ingen kvantumsbegrensning i forsift/retningslinjer. 2: Hvilket kjøretøy som leverer avfall, skal ikke ha noe å si for vurderingen av om det er husholdningsavfall eller næringsavfall som leveres. Det må i stedet foretas en konet vurdering av hvilken type avfall som er i leveransen. Saksopplysninger fra sak 15/46 er i det videre tatt inn i sin helhet: Det er pr i dag Forsift vedtatt i desember 2013 i de respektive kommunestyrene som gjelder fram til ny forsift vedtas. Det skjer endringer i driftsvilkårene for Renovasjon jevnlig og med kort varsel. Det å ta driftsdetaljer ut fra Forsiften gir bedre mulighet til å tilpasse daglig drift til de vilkår som omverden til enhver tid gir. Med en drift som må tilpasses markedet og endring i mulige behandlingsløsninger på kort varsel vil det være tidevende og lite økonomisk å endre Forsiften hver gang justeringer må foretas. Ny forsift er laget med utgangspunkt i at den skal kunne beholdes uendret i en 5-årsperiode. Den gir overordnede bestemmelser, og har egne paragrafer om håndtering av forurensning og forsøpling. Rent driftstekniske ting er tatt ut av Forsiften og finnes nå i tilhørende "Retningslinjer for håndtering av husholdningsavfall". Retningslinjene kan endres administrativt når driftsmessige forhold tilsier det. Endringer i Forsiften er: Det er tatt inn en del presiseringer som tidligere kan ha gitt rom for feiltolkninger. Definisjon av hvem som er omfattet av plikt til å delta i den kommunale renovasjonsordningen er presisert. Det er tatt inn egen paragraf som presiserer gjeldende regler for bruk av gjenbrukstorg. Det har vært behov for å være mer tydelig på hva som omfattes av fri levering innenfor rammene av årsgebyr. Det er lagt inn egne paragrafer om hvordan kommunen vil at forurensning og forsøpling skal behandles. Fritaksiteriet for fritidsboliger som går på størrelse av bolig er foreslått fjernet. -11-

12 Saksvurderinger: Hovedutvalgets vedtak i sak 15/46 er innholdsmessig klart, men gir noen utfordringer både juridisk og rent praktisk, som det er nødvendig å få en avklaring av. Som grunnlag for saksvurderinger denne gangen er saksvurdering fra sak 15/46 tatt inn i sin helhet: Det er foretatt en utvidelse av Forsift om avfall, slik at den i tillegg til å gi overordnede føringer også inneholder bestemmelser om håndtering av forsøpling og forurensning i kommunene. Dette vil gi kommunens tilsynsmyndighet bedre verktøy for å iverksette tiltak og gi pålegg om opprydding ut fra skjønn. Med erfaring fra mange saker som burde vært ryddet opp, men der de generelle formuleringene i Forurensningsloven ikke gir tilstrekkelig grunnlag til å iverksette tiltak, er det ønskelig at kommunen gir retningslinjer i form av forsift som styrer dette. Rent driftstekniske ting er tatt ut av Forsift om avfall. Det er behov for å kunne vurdere tilbud om samarbeid, implementering av nye metoder, utvikling og tiltak som andre aktører har lykkes med, uten å foreta endringer i gjeldende forsift, da slike ting vanligvis ikke berører det tilbud som gis til kommunens innbyggere. Slike endringer kan omfatte ettersortering, nedstrømsløsninger og kjøp/salg, og endres fort og har medført behov for hyppige endringer av forsiften. Når disse tas inn i egne retningslinjer vil det være mulig å justere og tilpasse driften i tråd med endringer i resten av bransjen. Det kommer jevnlig innspill om nye nedstrøms løsninger for ulike sammensetninger av avfall, men all den tid det i dag eves forsiftsendring for å justere slike ting er det små muligheter til å delta fr eks i ulike prosjekt. Med denne måten å håndtere driftsiterier på vil også en renovasjonsordning i kommunal drift kunne delta i utprøving og utvikling i større grad. For å sie at kommunens innbyggere får en god og riktig tjeneste er abonnentens rettigheter og plikter beholdt i Forsiften. Gjennom årlig ISO-revisjon vil eksterne revisorer påse at retningslinjene også etter nødvendige tilpasninger sier at de til en hver tid er i tråd med gjeldende lovverk og kommunal Forsift for avfall. Det er vedtatt i gjeldende Avfallsplan at enhet Renovasjon skal være ISO-sertifisert i planperioden. Under definisjoner er det tydeliggjort at alle boenheter skal ha eget abonnement. Det er ikke intensjonen i Forurensningsloven at de som leier bolig skal være fritatt for renovasjon, men det har likevel vært en del diskusjon om hvor tydelig dette framgår av dagens renovasjonsforsift. Renovasjonsgebyret skal dekke alle kostnader med ordningen, og en stor del av dette er grunnkostnader som må dekkes uavhengig av hvor store eller små avfallsmengder den enkelte produserer. Det er disse grunnkostnadene som fordeles på færre dersom ikke alle er med og tar sin andel, og som vil gi et høyere gebyr pr abonnement enn det som er riktig. Rettigheter og plikter for abonnenten og for renovasjon er fortsatt godt foranet i Forsiften. Likedan vilkår for tilleggstjenester og iterier for fritak. Når fritaket for hytter under 20 m 2 foreslås fjernet skyldes dette en rimelighetsvurdering. Det er ingen praktisk grunn til å frita en hytte / fritidsbolig med kun størrelse som begrunnelse. Det vil kunne produseres samme mengde avfall i en hytte på 20 m 2 som en på 40 m 2. Det er heller ikke tatt hensyn anneks eller andre bygninger i tilknytning til boligen. Fritaksiteriet blir dermed noe inkonsekvent og lite godt begrunnet. Det er i tillegg vanskelig å følge opp, da kommunenes registreringer i noen grad er dårlig oppdatert. Det er tatt inn egen paragraf som presiserer hvordan bruk av fri levering på gjenbrukstorg skal praktiseres. Det har vært levert svært store mengder avfall under henvisning til at det er privat, til tross for at intensjonen og kostnadsberegningen som var lagt til grunn tilsa en levering på ca 3 m 3 av -12-

13 avfall som ikke kan material-gjenvinnes. Det kan være en kilde til yss-subsidiering mot næringsavfall, og dette må søkes unngått så langt som mulig. Med en presisering av mengde pr abonnent pr år vil dette reduseres betraktelig. Det vil også medføre at en generell økning av gebyr vil ligge lenger fram i tid, etter som de som leverer store mengder selv må betale for disse. Det er også presisert hvilke kjøretøy som kan benytte gjenbrukstorgene. Det vil medføre store sikkerhetsmessige og driftstekniske utfordringer dersom lastebiler og traktorer med hengere gis adgang til disse, i travle tider vil avviklingen stoppe helt opp. Slike kjøretøy vil henvises til område for næringskjøretøy for tømming. Det er satt inn egen paragraf som gir føringer for hvordan forurensningssaker skal håndteres. Kommunene ønsker en tydelig og streng praksis på dette området, og vil gjennom dette markere behovet for en klar politikk. Det er også egen paragraf som omtaler forsøpling. Dette er et økende problem, og kommunene ønsker å gi en tydelig instruks til hva som er uakseptabelt og hvordan dette skal håndteres. Med en slik føring fra politisk nivå vil kommunenes tilsynsmyndighet forsterkes, og det vil bli enklere å gi pålegg om opprydding i de tilfellene hvor det ikke foreligger direkte forurensningsfare. Med bakgrunn både i forurensning, forurensningsfare og forsøpling av ulike typer gis tilsynsmyndigheten et sterkere verktøy for å følge opp og avslutte slike saker. Det at kommunen gir et tydelig signal til sine innbyggere om at dette ikke er akseptabelt, gir stor legitimitet til tilsynsoppgaven. Også i et miljøperspektiv er dette er viktig signal. Tilleggsopplysninger i forbindelse med at HU ønsker at følgende skal innarbeides i Forsiften: Hovedutvalget for Teknisk, miljø og naturforvaltning viser til formålet med forurensingsloven om å verne det ytre miljø mot forurensing, og mener det er viktig at forsift og retningslinjer oppmuntrer til at avfall leveres og sorteres på en god måte og på ønsket sted. Hovedutvalget for Teknisk, miljø og naturforvaltning ønsker ikke at det settes kvantumsbegrensning på husholdningsavfall, noe som vil kunne medføre større grad av uønsket deponering/brenning av avfall i naturen. Hovedutvalget for Teknisk, miljø og naturforvaltning sender saken tilbake til rådmannen, og ber om at følgende forhold innarbeides i et revidert høringsforslag: 1: Det er ønskelig at alt husholdningsavfall sorteres og leveres på Tranamarka, og det ønskes ingen kvantumsbegrensning i forsift/retningslinjer. 2: Hvilket kjøretøy som leverer avfall, skal ikke ha noe å si for vurderingen av om det er husholdningsavfall eller næringsavfall som leveres. Det må i stedet foretas en konet vurdering av hvilken type avfall som er i leveransen. -13-

14 For disse to punktene er i det videre sett på konsekvenser og muligheter: 1: Det er ønskelig at alt husholdningsavfall sorteres og leveres på Tranamarka, og det ønskes ingen kvantumsbegrensning i forsift/retningslinjer. Det ble lagt til grunn for gebyrbergningen som skal dekke fri levering at husholdning skal kunne levere ordinære mengder ordinært restavfall, en begrensing til 3 m 3 pr år. I tillegg til dette kan det leveres fritt: elektrisk og elektronisk avfall brukbart til gjenbruk plast papp og papir inntil 400 kg farlig avfall (1000 kg fra ) Forutsetning for fri levering er at alt avfall leveres sortert. Begrunnelsen for å eve sortering er å få størst mulig andel utsortert til materialgjenvinning. Det er altså mengde restavfall som er tenkt begrenset til 3 m 3. Det vil i praksis være svært få husholdninger som produserer så store mengder restavfall pr år. Begrensningen er begrunnet i at næringsleverandører ikke skal fristes til å unndra seg betaling. Tidligere definerte Forurensningsloven et skille mellom Forbruksavfall og Produksjonsavfall. Dette definerte avfallets sammensetning, og kommunene hadde enerett på forbruksavfall uansett hvor det oppsto. Ny Forurensningslov i 2003 endret dette, og begrepene ble erstattet av Husholdningsavfall og Næringsavfall. Det ble da eier av avfallet som ble avgjørende for om det var kommunalt ansvar eller ikke. Kommunens ansvar er fortsatt begrenset til husholdningsavfall. Som eksempel sier veilederen til Forurensningsloven at større gjenstander som kjøleskap, møbler o l omfattes av husholdningsavfall, mens avfall som oppstår som følge av håndtverksvirksomhet er å anse som næringsavfall. Ved innføring av fri levering av restavfall i Steinkjer kommune ble det gjort en vurdering som tilsa at dersom huseier kom med fr eks en dør eller et vindu ville dette betraktes på linje med et møbel eller et kjøleskap. Utviklingen viste at store mengder bygge- og rivningsavfall etter hvert ble levert. Miljøverndepartementet avgrenset definisjonen mot "huseiers oppussingsarbeid i eget hjem ". (Brev fra Miljøverndepartementet ) Arbeid som utføres av firma vil være gjenstand for inntektsbeskatning og merverdiavgift, og er dermed å anse som næringsavfall. Alt avfall som oppstår i forbindelse med tiltak som omfattes av Plan- og bygningsloven 20-1 er å anse som næringsavfall i følge uttalelse fra advokat Hanne Torkildsen til Avfall Norges rapport 4/12 punkt 3.4. Veileder til Forurensningsloven sier at det er aktivitetens karakter og ikke avfallets sammensetning som avgjør om det er husholdningsavfall eller næringsavfall. Det er ut fra både utviklingen og de avgrensinger som er gitt i veileder til Forurensingsloven og avklaringer gitt av Miljøverndep og Avfall Norge foreslått en innstramming på levering av bygge- og rivingsavfall i den nye kommunale forsiften, siden dette er en egen fraksjon som ut fra sin opprinnelse ikke kan leveres fritt. -14-

15 Opprinnelig tekst i forslaget til forsift: Gjenbrukstorget er beregnet på kommunenes egne husholdningsabonnenter. Det kan fritt leveres ordinært husholdningsavfall som kan gå til materialgjenvinning. For avfall som ikke kan materialgjenvinnes begrenses leveransen i henhold til gjeldende gebyrregulativ. Mengder utover dette skal det betales for i henhold til gjeldende prisliste for levering av næringsavfall. Teksten angir ikke gir mengdebegrensning, dette er tenkt ivaretatt i kommunestyrets årlige gebyrvedtak. De siste årene er det bygge- og rivningsavfall som klart har økt mest, har størst økning i nedstrøms behandlingskostnad og det som gir de største utfordringene i forhold til leveranser fra næring. Både de juridiske og praktiske utfordringene ligger i stor grad i skillet mellom husholdsningsavfall og næringsavfall knytta til bygge- og rivingsavfall. Det foreslås derfor følgende alternativ til det opprinnelige forslaget som både imøtekommer behovet for skille mellom husholdsningsavfall og næringsavfall, og som gir husholdninger mulighet til ubegrenset leveranse av restavfall: Alternativ: Gjenbrukstorget er beregnet på kommunenes egne husholdningsabonnenter. Disse kan fritt levere ordinært husholdningsavfall. For bygge- og rivningsavfall begrenses leveransen til å omfatte enkeltleveranse av fr eks en kjøkkeninnredning, en dør eller annen mindre mengde som oppstår ved huseiers eget innvendige arbeid. Annet bygge- og rivningsavfall anses som næringsavfall. Dette alternativet gir begrensning kun i mengde bygge- og rivningsavfall som kan levers fritt, slik Miljøverndepartementet legger til grunn. Det gir ingen begrensning på mengde restavfall. 2: Hvilket kjøretøy som leverer avfall, skal ikke ha noe å si for vurderingen av om det er husholdningsavfall eller næringsavfall som leveres. Det må i stedet foretas en konet vurdering av hvilken type avfall som er i leveransen. Etter som Renovasjon er underlagt et strengt regime i forhold til å ha klare regnskapsmessige grenser mellom husholdning og næring, må alle som kommer med leveranser i firmakjøretøy bli spurt om det er husholdningseller næringsavfall som skal leveres. Som besevet ovenfor er det ikke lenger avfallets sammensetning som avgjør om det er husholdningsavfall eller næringsavfall. Det er derfor publikums ærlighet som blir avgjørende for sortering mellom husholdningsavfall og næringsavfall. Det er et godt prinsipp at publikum blir vist slik tillit. Erfaringen tilsier likevel at det er noen utfordringer knyttet til viljen til betaling for leveranse av avfall. Størrelse på kjøretøy har også betydning i den forstand at dagens gjenbrukstorg ikke er dimensjonert for store kjøretøy. Det er et forholdsvis lite, lavt torg med 8-10m 3 containere, og forutsetter at avfall kastes fortløpende fra kjøretøyet som leverer. Det er gjennomført trafikktelling i uke 41. Det var høstferie, altså en uke med høyere trafikk enn en normal vinteruke, men lavere trafikk enn på vår/ sommer. Tallene viser at det var 1714 biler på gjenbrukstorget denne uken, samt at det kom leveranser fra 127 større kjøretøy. Med en maksimal belastning på 82 biler på torget i løpet av en time er det ikke hverken praktisk, driftsmessig eller sikkerhetsmessig forsvarlig at store kjøretøy benytter gjenbrukstorget. Trafikkmengden tilsier videre at det til enhver tid er ca 10 biler på gjenbrukstorget. En personbil med henger har normalt med kg avfall. I gjennomsnitt bruker en bil minutter på å sortere avfallet sitt på torget. Mange har med seg barn, og risikoen for uhell vil være betraktelig større dersom lastebiler og store traktorer med henger kjører der. Innveiing på større kjøretøyer som kommer med husholdningsavfall har avhengig av type avfall, inntil 7 tonn tunge lass. Håndtering av disse på samme måte som personbil evt med henger, vil være svært tidevende. Dette vil i stor grad sperre tilgang for ordinære kjøretøy. -15-

16 Etter som forutsetning for fri levering er at det sorteres av den som levere vil det på bakgrunn av dette på dagens torg ikke være praktisk mulig å innføre fri levering for større kjøretøy. Det foreligger minst to ulike alternativ for få til fri leveranse fra større kjøretøy: 1. Store kjøretøy kan henvises til sorteringshall, og sortering må foretas av Renovasjon i etterkant. Dette vil være i konflikt med likebehandlingsprinsippet, der leveranse med små kjøretøy eves sortert, mens større kjøretøy slipper, og større kjøretøy påfører dermed ordningen kostnader som må dekkes over renovasjonsgebyret. Dette anser administrasjonen å være en løsning som fort kommer i konflikt med lov om selvkost. Det er ikke aktuelt å åpne for at private selv sorterer i sorteringshallen, siden opphold i hallen ever sikkerhetsutstyr i form av personlig verneutstyr. Uten at det skal problematiseres videre over dette forholdet, vil denne løsningen medføre en forflytning av grensegangen som pr i dag går mellom små og større kjøretøy. Leveranse fra de store aktørene i næringsmarkedet, f. eks Steinkjer Agentur, Retura og alle andre transportører, vil med en slik ordning kunne påberope seg at de kommer med leveringer fra husholdning, og eve å få levert uten å betale. 2. Det bygges nytt / eget gjenbrukstorg som er dimensjonert for store kjøretøy. Dette er en løsning som kan gjennomføres på anlegget. Det vil være plass til et slikt anlegg på det området som i dag benyttes av brannvesenet. Av sikkerhetsmessige årsaker vil det absolutt være best å henvise store kjøretøy til eget torg der det kan sorteres store mengder i m3 containere, og med bredere kjørebane og større lommer. Torget må ha egen betjening likt torget for små biler har. Økonomisk vurderinger: 1. Store kjøretøy kan levere ubegrensede mengder fritt. Med tellinger fra uke 41 gjøres følgende betraktning: Dersom vi anslår at 20 % av disse store leveransene ville ha levert som husholdning dersom mulig, vil dette si 25 leveranser. Tonnpris på avfall til sortering er pr i dag Av dette er ca 1200 behandlingskostnad (sortering, transport og nedstrømsløsning), og ca 18% er felleskostnader. For beregningens skyld antas at hver leveranse er på 1 tonn, altså godt under erfaring fra innveingene som foregår pr i dag. Det vil da gi følgende kostnad: 25 leveranser/uke x 1 tonn x 1740 /tonn x 52 uker = pr år. Med fradrag for behandlings- og felleskostnader utgjør dette ca i reduksjon i inntekt på næringsdelen. Det vil også gi en økning i driftskostnaden på husholdningssiden på dvs et økt gebyr på ca 200 pr abonnement i Steinkjer ut fra et forsiktig anslag. Budsjettforslaget for 2016 legger ikke opp til økning i husholdningsgebyret, forutsatt bruk av ca fra driftsfond. Uten bruk av driftsfond ville årets gebyrøkning vært på knapt 100. Når målsettingen om nedbygging av driftsfondet er nådd, vil det måtte påregnes en gebyrøkning som dekker opp lønns- og prisveksten de årene gebyret har vært uendret på toppen av en gebyrøkning for økt omfang av frie leveranser. 2. Det bygges nytt / eget gjenbrukstorg som er dimensjonert for store kjøretøy. -16-

17 Dette vil gi en reduksjon i driftskostnader i forhold til alternativ 1 i og med at leverandør selv sorterer. Behandlings- og transportkostnader vil være likt. Det må påregnes økt bemanning på torget. Det er ikke gjort beregninger på kostnad for bygging av slikt gjenbrukstorg, det er heller ikke gjort økonomiske beregninger oming alternativene mht ombygging av dagens torg, evt nytt torg for større kjøretøy. Dagens torg var budsjettert til i containere. Nytt gjenbrukstorg i større format og med 20 m 3 containere vil bli vesentlig dyrere enn dette. Ut fra de utgreiingene som er gjort foran, ligger det en utfordring i å pålegge betjening ved gjenbrukstorget å foreta en vurdering av hvorvidt større kjøretøy sin leveranse er husholdningsavfall eller næringsavfall. Rent juridisk er det ikke avfallets sammensetning, men hvem som leverer avfallet som avgjør hvorvidt det er husholdningsavfall eller næringsavfall. Videre er det også noen praktiske utfordringer i å endre dagens praksis i å la ett av iteriene for skille mellom husholdning og næringsavfall være størrelse på kjøretøy. En endring av dette iteriet vil påvirke behov for tilrettelegging av torgløsning, som også vil utløse et ikke avklart investeringsbehov. Rådmannen foreslår derfor at det foretas følgende justering av høringsforslaget: Gjenbrukstorget er beregnet på kommunenes egne husholdningsabonnenter. Disse kan fritt levere ordinært husholdningsavfall. For bygge- og rivningsavfall begrenses leveransen til å omfatte enkeltleveranse av fr eks en kjøkkeninnredning, en dør eller annen mindre mengde som oppstår ved huseiers eget innvendige arbeid. Annet bygge- og rivningsavfall anses som næringsavfall. Det foreslås ingen endring i høringsforslaget mht skillet mellom privatbiler og større kjøretøy, ut fra de forholdene som er besevet over. -17-

18 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Hovedutvalg oppvekst og kultur /64 Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning /57 Arkivsaksnr: 2015/6142 Klassering: Saksbehandler: Trond Waldal ÅRSBUDSJETT 2016 / ØKONOMIPLAN Trykte vedlegg: 1. Rådmannens forslag til Årsbudsjett 2016 / Økonomiplan datert Gebyrregulativ for 2016 datert Forsift og gebyrregulativ for vann og avløp gjeldende fra Forsift og gebyrregulativ for tømming av slamavskillere gjeldende fra Forsift og gebyrregulativ for kommunal renovasjon i Snåsa, Verran og Steinkjer gjeldende fra Sak 06/15 behandlet i representantskapet for KomRev Trøndelag IKS Budsjett for KomSek Trøndelag IKS. 8. Sak 10-13/15 behandlet i representantskapet for Brannvesenet Midt IKS Steinkjer kirkelige fellesråd utsift fra AU-møte Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannens forslag til Årsbudsjett 2016 / Økonomiplan tas til orientering. Behandling i Hovedutvalg oppvekst og kultur : Vedtak/Innstilling i Hovedutvalg oppvekst og kultur : -18-

19 Torunn Austheim rådmann -19-

20 Saksopplysninger: Det vises til vedlagte budsjettdokument. -20-

21 Z. GEBYRREGULATIV STEINKJER KOMMUNE 2016 Q; Steinkjer kommune 51 l lnk]l'.r ripe/1. lys og glad Vedtatti kommunestyret Årsbudsjett 2016/ Økonomiplan gebyrregulativ Side 1-21-

22 INNHOLD: Stab plan-/utredningstjenesten Betalingssatser for private regulerings- og bebyggelsesplaner S. 3 Avdeling for omsorg Betalingssatser for omsorgstjenester S. 5 Avdeling for helse Betalingssatser for Korttidsopphold / rehabiliteringstjenester Betalingssatser for vaksinering Betalingssatser for skjenkebevilling n Avdeling for samfunnsutvikling Betalingssatser for parkering Betalingssatser for gravesøknader Betalingssatser for vann og avløp Betalingssatser for slam 10 Betalingssatser for renovasjon 11 Betalingssatser for næringsavfall/farlig avfall 12 Betalingssatser for utleie av maskiner og utstyr 14 Betalingssatser for kjøp av mat fra Sentralkjøkkenet Betalingssatser for landbruk 15 E 15 E E E E E E Betalingssatser for byggesaker og opprettelse av grunneiendom m.m. 16 Betalingssatser for arbeider etter matrikkelloven 19 Betalingssatser Dampsaga kulturhus, Aktivitetssenteret i Samfunnshuset og Huze 23 Betalingssatser i forbindelse med utleiei Rådhuset 23 Avdeling for oppvekst Betalingssatser i kommunale barnehager 24 Betalingssatseri kommunale skolefritidsordinger 24 Betalingssatser i kulturskolen 24 Brannvesenet Midt IKS Feiing- og tilsynsavgift S. 25 Kirkelig Fellesråd Avgift emasjon /festeavgifter S. 26 Åmbudflefi2016/Økononflman2016QO19-gebyneguhfiv Side 2-22-

23 STAB PLAN-/UTREDNINGSTJENESTEN Betalingssatser for private regulerings- og bebyggelsespliner: Fastsatt med hjemmel i 33-1 plan- og bygningsloven av Generelle bestemmelser/ opplysninger For behandling av innsendte planforslag betales gebyr for kommunens arbeid med saken. 2. Kvalitetsav For at et planforslag skal bli tatt opp til behandling, skal dokumentene være av en slik kvalitet at de kan legges ut til offentlig ettersyn uten videre bearbeiding av kommunen. 3. Planforslag det skal betales gebyr for: Forslag til reguleringsplaner (detaljregulering), PBL 12-11, og forslag til endring av reguleringsplaner, PBL 12-14, jfr. PBL Tilbaketrekking av sak Ved siftlig tilbaketrekking av en sak før den legges ut til offentlig ettersyn, skal det betales 50% av fullt gebyr. 5. Avvisning av planforslaget Dersom planforslaget blir avvist ved 1. gangs behandling, betales 50 % av fullt gebyr. Krever forslagsstiller at saken legges fram for kommunestyret, og den blir avvist, skal det ikke tilbakebetales gebyr. 6. Gebyrsatser for reguleringsplan (detaljplan). Samla gebyr er summen av gebyr etter planområdets areal (pkt 6.1, a,b eller c) + bebyggelsens areal (pkt 6.2, a + b). 6.1 Behandlingsgebyr etter planområdets areal. (PBL ) a) Areal inntil 4 daa: ,- Tillegg pr påbegynt daa over 4 daa, inntil 40 daa ,- Tillegg pr påbegynt daa over 40 daa, 650,- b) Spesielt arealevende formål*, areal inntil 50 daa ,- Tillegg pr påbegynt 10 daa over 50daa, inntil 100 daa, 3 320,- Tillegg pr påbegynt 10 daa over 100 daa, 1 280,- c) Fritidsbebyggelse, inntil 10 enheter kt ,- Tillegg pr enhet over 10 enheter, inntil 40 enheter, 2 550,- Tillegg pr enhet over 40 enheter. 650,- 6.2 Behandlingsgebyr etter bebyggelsens bruksareal BRA som inngår i planen. (Maks. tillatt utnytting legges til grunn). a) Eksisterende bebyggelse, pr påbegynt 100m2 BRA inntil 1oooo m2. 300,- Årsbudsjett 2016 / Økonomiplan 2016~ gebyrregulativ Side3 Pr påbegynt 100m2 over m2 _ 200,- -23-

24 b) Planlagt bebyggelse, pr påbegynt 100m2 BRA inntil m2. 500,- Pr påbegynt 100m2over 10000m2. 300,- 7. Mindre endring av reguleringsplan (PBL 12-14) For behandling av søknad om mindre endring eller utfylling av reguleringsplan. Gebyr inntil 50% av gebyr etter pkt 6.1 for relevant areal, dessuten gebyr etter pkt. 6.2 for evt. tillegg i 8. Pristillegg for ikke-digitale planer Gebyrene over gjelder planforslag levert på digitalt sosi- format som tilfredsstiller kartverk. av etter gjeldende SOSI-versjon hos Statens For planer som leveres på en form som ikke tilfredsstiller disse avene, betales et tillegg på 30 % av satsene over. Dersom planen Ieveres digitalt og delvis tilfredsstiller kan kommunen redusere tillegget. avene, 9. Tilleggsareal Arealer som tas med i planforslaget etter ønske fra kommunen, belastes ikke med gebyr. 10. Tilleggskostnader l tillegg til gebyret kommer kostnader til behandling i organer utenfor kommunen, eksempelvis befaring, undersøkelser, utgraving. 11. Planprogram. Konsekvensutredning. For reguleringsplaner der det skal utarbeides planprogram etter PBL 12-9, jfr 4-1, og senere konsekvensutredning, jfr PBL 4-2, skal det for denne delen av planarbeidet betales saksbehandlingsgebyr likt gebyret etter pkt 6.1 for planforslaget (se pkt. 6.1). Utgifter som kommunen måtte ha til ekstern faglig bistand kommer i tillegg. 12. Betalingsfrist Gebyret skal for hver fase betales før saken tas opp til behandling. Dvs. gebyr for planprogram skal betales før planprogrammet tas opp til behandling. Gebyr for planforslag skal tas opp før planforslaget tas opp til behandling. 13. Spesielle bestemmelser Hvis gebyret etter dette gebyrregulativet anses som urimelig høyt, kan planmyndigheten etter søknad redusere gebyret. Ved beregning av gebyr brukes satsene som gjelder pr. søknadens innleveringsdato. Det beregnes ikke merverdiavgift på gebyrene. *Til pkt 6.1 b): Som de mest aktuelle formål her ansees område for golfbane, råstoffutvinning, natur og friluftsområder. skytefelt, større Årsbudsjett 2016 / Økonomiplan gebyrregulativ Side 4 bruksareal BRA. Minstesats ,- -24-

25 AVDELING OMSORG Hjemmehjelpl praktisk bistand i hjemmet: Brukerens (husstandens) alminnelige inntekt med tillegg av eventuell hjelpestønad. Hjelpestønad (til hjelp i huset) sats pr : ,- Grunnbeløpet (1G) sats pr : ,- Timepris Abonnement pr. mnd. Inntil 2G ( ,-) *. 186,- 2G 3G( , ,-). 300, ,- 3G 4G ( , ,-).350, ,- 46 SG ( , ,-). 360, ,- Over SG ( ,->).360, ,- *reguleres etter statlige satser Årsbudsjett 2016/Økonomiplan gebyrregulativ Side 5 Øvrige betalingssatser: Korttidsopphold i institusjon *. 147,- pr. d gn Korttidsopphold i eldresenter/ bofellesskap. 225,- pr.døgn Betaling for kost (aktivitetsopphold hel dag).150,- pr.dag Middag. 76,- pr. porsjon Abonnement påtrygghetsalarm (inntekt inntil 2G). 186,- pr.mnd. Abonnement på trygghetsalarm (inntekt over 2G).340,- pr. mnd. Influensavaksine (i heimen). 235,- pr. injeksjon Leie av vaskemaskin/tørketrommel, abonnement.260,- pr. mnd Leie av vaskemaskin/tørketrommel, enkeltvask.60,- -25-

26 AVDELING FOR HELSE Betalingssatser for korttidsopphold og rehabiliteringstjenester: Korttidsopphold i institusjon. 147,- pr. døgn Betaling for kost (aktivitetsopphold hel dag). 150,- pr. dag Middag. 76,- pr. porsjon 1) Endringer i fribeløp og egenandeler for kommunale pleie- og omsorgstjenester skjer med bakgrunn stortingsprop. for Helse- og omsorgsdepartementet og Stortingets vedtak. Satsene for 2016 må ajourføres i.h.t. dette. Egenbetaling etter takster for fysioterapi hvis diagnose ikke gir rett til gratis behandling. Bassengtrening. 25,- pr time Drikke og enkel servering ved Dagrehab.grupper. 20,-/ 10,- Betalingssatser for vaksinering: 1.gangs konsultasjon 270, - 2.gangs konsultasjon 190, - Studenter å 190, -, Nytt vaksinekort 110, - Resept 100, - Fritaksskjema gulfeber 100, - ikke møtt til time W 270,- t Vaksine mot: lllllllllll M M i Difteri/stivampelkikmhoste /poliojllålonogstrix/ Tetravac) 350, - âflfieäsiww f ,- Hepatitt A barn W "w Å 340, - Hepatitt A voksen M Y 400, E å Hepatitt B barn 240, - Hepatitt B voksenw " 0; 290, - i Hepatitt A+B barn W 7_ 370, - Hepatitt A+B voksen Wm 490, - l Japansk encefalitt m, 900, -, Kolera 1 dose 280, - Kolera 2 doser gm 450, - i 1Meningokokk A+C+W+Y ñ w _ 480, - Årsbudsjett 2016 / Økonomiplan gebyrregulativ Side 6 MeslLn [_[l5g [1ja[(q< 4h_tg_r;q<t3[L_,_L» T 250,- Pneumokokke[ P_neumg\_@x/ PreycT=._[[ag_E{)W_««M A m 4_ 225,-/ 740,- i Poliomyelitt 240,

27 i Rabies 560, - Skogflåttencefalitt barn 360, - I Skogflåttencefalitt voksen å 390, - g Tyfoidfeber 240, - f? Varicella (vannkopper) Varilrix 550, - Pris for leie av brystpumpe:. 200,- (inkl. brystpumpesett og flaske) Pris for leie av alarmmatte:. 750,- (inkludert matte), depositum 400,- for alarmklokke. Betalingssatser for skjenkebevilling: I henhold til forsift om omsetning av alkoholholdig drikk mv. fastsettes følgende gebyr(kommunen følger statlige satser): Prøveavlegging i henhold til alkoholloven. 400,- Prøveavlegging i henhold til serveringsloven. 400,- Årsbudsjett 2016/Økonomiplan gebyrregulativ Side 7-27-

28 AVDELING FOR SAMFUNNSUTVIKLING Betalingssatser for parkering: Avgift i 2015 Forslag avgift 2016 Gebyr pr. time Samlet Gebyr pr.time Samlet (avgift mandag - fredag kl ) 1. time 23,00 23,00 24,00 24,00 2. time 23,00 46,00 24,00 48,00 3. time 23,00 69,00 24,00 72,00 I denne sonen er det tillatt å stå parkert i maksimalt 3 timer Langtídsparkering: Første time 16,00 16,00 17,00 17,00 Andre time som utløser 1 døgn 16,00 32,00 17,00 34,00 Avgift HogyalParadisbukta Parkering pr. dag 25,00 26,00 Skistadion Parkering pr. dag 35,00 35,00 Parkeringskort 470,00 490,00 Parkeringskort Hvitt kort (parkering i hele sentrum) 6490, ,00 Blått kort (parkering på Sneppen og Amfi) 3240, ,00 Betalingssatser for gravesøknader: Veglovens 32 gir kommunen hjemmel til å eve kostnadsdekning av sine administrasjons- og kontrollutgifter knyttet til oppfølging av gravetillatelser i kommunale veger. 1. Gravegebyr 2. Forringelsesgebyr Asfalt, god kvalitet Asfalt, middels kvalitet Asfalt, dårlig kvalitet Grusveger Levetid over 5 år Levetid 0-5 år Oversedet levetid Pris pr. m Årsbudsjett 2016 / Økonomiplan gebyrregulativ Side 8 Refusjon for behandling av gravsøknader: 2.500,- -28-

29 Betalingssatser for vann og avløg 3. TILKNYTNINGSGEBYRER, jf. 5 i forsiften. Ved utvidelse/ombygging av eksisterende bygg, skal det betales tilknytningsgebyr for hver ny boenhet/enhet, jf. 3 i forsiften. 1.1 Fritidsbolig/hytte Kr 1.500,- 1.2 Annen bebyggelse Kr 3.000,- Vann Avløp 4. ÅRsGEBvR, jf. 5 i forsiften Vann 2.1 Fastdel alle abonnenter Kr 550,- AVIØP 2.2 Variabel del I tillegg til fastdel skal alle abonnenter betale etter forbruk (vannmåler eller bruksareal) Variabel del pr.m3 (etter målt forbruk på vannmåler) Kr 9,37 15, Stipulert forbruk pr m2 bruksareal (BRA) Kr , Driftsbygning med avløp fra melkerom, jf 6-9 i forsiften (stipulert 150m3) Kr 2.4 Boligsameier. Vil etter søknad kunne betale forbruksgebyret etter felles vannmåler. Fastdel faktureres til hver enkelt seksjon, mens variabel/forbruksgebyret faktureres til sameiet. 2.5 Vannleveranse til andre enn faste abonnenter Tilfeldige tilknytninger som f.eks brakkerigger er fritatt for tilknytningsavgift, men blir fakturert for årsgebyr (fastdel + variabel del) for den gitte perioden brakkeriggen eksiterer. Vannmåler er påevd Tilfeldig leveranser til f.eks. vanntanker, private vannverk, skal foregå etter målt kvantum, eller ved oppfylling av en på forhånd peilet tank. Faktureres etter variabel del pr m3 med påslag av 25%. 25 % merverdiavgift kommer i tillegg til de enkelte satser. Årsbudsjett 2016 / Økonomiplan gebyrregulativ Side Fritidsbolig og hytter (stipulert 40m3) Kf 375, , ,- 807,- 605,- 2268,- -29-

30 Betalingssatser for slam: Tømming av slamavskillere m.v. (priser pr. år) Beløp i Beløp i Eks mva lnkl. mva 1.1 Tømming t.o.m. 4,5 m3 totalt våtvolum 1.625, , Tillegg for våtvolum over 4,5 m3 pr. m3 266,00 332, Tette tanker/minirens t.o.m. 4 m , , Tillegg for våtvolum over 4 m3 pr. m3 405,00 506, Tilleggsgebyr for tømming av slamavskillere utenfor rute, pr. tank 600,00 750, Tilleggsgebyr hvis tanken ikke er klargjort for tømming, pr. tank 500,00 625, Andre oppdrag for spylebil/avvatningsbil - pr. time 1.100, , Manuelt arbeid/hjelpesmann - pr. time 450,00 562, Minstegebyr for oppdrag med spylebil/avvatningsbil 1.100, , Tilleggsgebyr ved avfall i slamavskillere 1.000, ,00 (Bleier, våtservietter, vaskekluter fra melkerom m.m.) 8.1 Ved oppdrag med spylebil/avvatningsbil vil det tilkomme en deponiavgift hvis det tømmes slam. Årsbudsjett2016 / Økonomiplan gebyrregulativ Side

31 Betalingssatser for renovasion: 1. Renovasjonsgebyr pr. érgielda\defra : SFEINKJER snåsa VERRAN eksnwa inklmva elsmlra inklm/a elgmva inklrma OL restavfall + rrat, plæt og papir/papp (standard abonnernent) 27m % 34% L restavfall + rmt, plat og papi r/papp 248) 31(1) E11) 31% L restavfall + rmt, plat og papi r/papp % $ Mnst 3abonnement med felles hentepunkt-alle fraksjoner BSD % ) 32% 1.5 Mnst 6 abonnement med felles hentepunkt -alle fraksjoner 22% B56 B75 % BE BIS 1.6 Bn' ngeordni ng alle fraksjoner 11(1) ) Hytte -friticbrenm/asjon Diverse Rabatt for hjerrmekornpostering /bruk av gjødselkjeller 3CD ED 375 (gjelder alt. L 2og3) Levering av husholdni ngsavfall på Tranarmrka erinkl. i gebyret. (gjelder ordinære rnengder ordinært husholdni ngavfall) eks mva inkl mva eks mva inkl mva elg mva inkl mva 2.1 Utkjøri ng/ bytte av beholder (endring/stoppi abonnement) EO 313 (Abn kan selv levere / hente ny beholder på Tranarmrka gratis). 0 2,2 Henting ved kjøring på privat veg etter søknad 550 6% 550 6% 550 6% 0 O 0 2,3 l-lenti ng ved husve etter søknad : O O 0 henteavstand: inntil 10 m SCD 625 SCD 625 SCD 65 henteavstand: m 7(I) ) 875 7(1) 875 henteavstand: m ,4 Grønn tilleggssekk for restavfall (kjøpes i butikk) inkl. statlig avgift O 0 0 2,5 Ved bestilling av elstraturfor henting - pr påbegynte time B1 (p.g.a. ikke hentet i rute somfølge av innparken' ng mv.) Ved bestilling av ekstraturfor henting - pr påbegynte tirre vil også fralsjonspri s i hht prisliste for næring faktureres. Ved :lovlig hensettirgavavfdl fd(tureres rretfittfidtil ogvidere hénderimavavfdleti henhold til Foruensirgsloven. befairg, henting, opaydtirg Årsbudsjett 2016 / Økonomiplan gebyrregulativ Side11-31-

32 Betalingssatser for næringsavfall I farlig avfall: NR. Næringsavfall - Varenavn Netto/tonn Pris inkl. mva. 1 RESTAVFALL / NÆRINGSAVFALL ,5 2 RESTAFALL NÆRING - TIL DEPONI ,5 3 HAGE OG PARKAVFALL ASKE, SOT OG SLAGG TIL DEPONI ,5 6 MATAVFALL ,5 7 METALLAVFALL DYREKADAVER TIL DEPONI Tas ikke i mot 12 OLJEHOLDIG SLAM/FORURENSET MASSE ,5 13 EE - AVFALL fra næring SLAM Steinkjer kom. Spylebil og mos TREVIRK GJENVINNING ,5 18 PAPP REN ARMERT BETONG TIL DEPONI ,5 20 BLANDET PAPIR FRA NÆRINGSLIV GLASS/RUTER UTEN RAMME(UTEN PCB) , BLANDET PLAST (uren til energigjenvinning) PLASTFOLIE REN SLUK /SANDFANG FRA NÆRING SANDBLÅSESAND ,5 28 GLASS OG METALLEMBALLASJE, SORTERT FRITYROLJE /MATFETT (restavfall) ,5 35 BILGLASS %30 787,5 36 SLUK / SANDFANG FRA VASKEHALLER LANDBRUKSPLAST GIPS, REN/SORTERT TIL DEPONI ,5 150 DEKKMASSER, RENE Kun etter avtale B1 DESTRUERING /TILDEKKING (STK) ,5 B2 Døde kjæledyr (kun fra private) (STK) ,5 B17 RESTAVFALLSSEKK, GRØNN (STK.) 50 62,5 Årsbudsjett 2016/ Økonomiplan gebyrregulativ Side

33 NR. Farlig avfall - Varenavn Netto/tonn lnkl. mva. 30 SPILLOLJE FRA NÆRING 2 650, ,50 10 ASBESTHOLDIG AVFALL 1 990, ,50 38 GLASS m /PCB 1 300, ,00 17 KREOSOTBEH. OG IMPREGN. TREVlR 3 050, ,50 NR. Varenavn Pr. dekl. lnkl. mva. 31 BRANNSLUKKERE/GASSFLASKER 110,00 137,50 32 DRIVSTOFF / FYRINGSOLJE 110,00 137,50 33 MALlNG,LlM OG LAKK 110,00 137,50 47 BLYAKKUMULATOR(bilbatteri m.v.) 110,00 137,50 43 DIV. FARLIG AVFALL begr. mengde*) 110,00 137,50 44 DIV. KJEMISKE STOFF begr. mengde **) 110,00 137,50 40 GLASS m/ KLORPARAFINER 220,00 275,00 45 SKUMISOLASJON/SANDWICH 220,00 275,00 46 AVFALL M/ EFTALATER, GULVBELEGG MV. 220,00 275,00 Der kommunen kun deklarerer kommer behandlingsavgift i tillegg, dette faktureres av neste ledd. Ved levering av avfall utenom ordinær åpningstid (akutte tilfeller) fastsettes pris etter avtale. Enhetsleder renovasjon i Steinkjer kommune delegeres myndighet til å justere gebyrene på fraksjoner i gebyr som omhandler næringsavfall, hvis endringer í markedssituasjonen. Årsbudsjett 2016 / Økonomiplan gebyrregulativ Side