UTGITT AV DET NORSKE BIBELSELSKAP NR 1/2007-ÅRG. 46

Transkript

1 UTGITT AV DET NORSKE BIBELSELSKAP NR 1/2007-ÅRG. 46 Barna trenger Bibelen Side 8-9 Guds ord i Hviterussland Side 4-5 De brenner for Bibelen Side 22-23

2 LEDER Ukraina Mitt første besøk i Ukraina var i Landet var blitt selvstendig et par år tidligere, etter at Sovjetunionen brøt sammen. Besøket har festet seg i hukommelsen på en spesiell måte: nesten ingen biler i gatene (bensinmangel), tomme butikker, nedslitte fasader, mangel på mat, kalde hus og en enorm etterspørsel etter bibler. Tretten år senere har det meste endret seg, men den store etterspørselen etter bibler er fortsatt den samme. Det har blitt bygget mange tusen kirker. Bare baptistunionen har bygget over de ortodokse kirkene mange flere jeg vet ikke om det finnes noen oversikt. Men fortsatt er det vanlig med svært fulle kirker ofte må mange stå for å få plass i menighetens fellesskap. Stå gjør de forresten alltid i de ortodokse kirkene. I dag preges de store byene av synlig velstand. Luksusbiler av ulike slag ser man overalt, en tidligere overkommelig trafikk har blitt til et totalt kaos av stadig flere biler på de samme veiene. Nye boliger bygges og prisene skyter i været. Men fattigdommen ser ut til å være kommet for å bli. Alt for mange har ingen del av velstandsutviklingen. Mange mennesker har ikke arbeid. Pensjonene er katastrofalt lave. Forventet levealder for menn er over elleve år lavere enn i Norge. En viktig årsak er alkoholismen. Det er på bakgrunn av denne utviklingen vi må prøve å forstå Bibelselskapets rolle. Vi har i løpet av tiden etter åpningen rundt 1990 brakt inn mange bibler. Totalt er det blitt over syv millioner, da summerer vi riktignok bibler og barnebibler. Og mange sier at det er en direkte sammenheng mellom tilgangen på bibler og den sterke kirkeveksten. Bibelen, som så ofte er omdiskutert her hjemme, har i Ukraina vist seg som kilden til nytt liv. Alle vil ha den! Da Bibelselskapet for noen år siden tilbød en bibel til alle medlemmene i Parlamentet, var kommunistpartiet de første som meldte seg på! Ateismen, som tidligere var den rådende ideologi, har mange steder blitt erstattet med den kristne tro. Egentlig burde ikke det overraske i et land som har så dype kristne røtter. Kirkeledere sier at Bibelen har forandret landet. Det er blitt vanlig (igjen) å sitere Bibelen. Politikere gjør det gjerne. Kirkene har total frihet de kan samles når de vil, hvor de vil og hvem som vil og ingen overvåker dem lenger. Dette er ikke situasjonen i nabolandet i nord Hvite-Russland. Der legger den statlige kontrollen sin klamme hånd over det meste. Kirkene begrenses i sitt arbeid, og det legges restriksjoner på bibeldistribusjonen. Bibelselskap verden over har investert mange penger i bibelarbeidet i denne delen av verden. I Ukraina har det aldri vært brukt mindre enn to millioner kroner i året, som regel mye mer. Det totale tallet ligger nok nærmere 50 enn 40 millioner siden starten i Men pengene har vært godt anvendt. Hvor kan vi ellers se at midler gitt til fremme av Guds rike har vært brukt mer effektivt? Bibeldistribusjon er misjon, og det nytter. Vi har langt igjen, og arbeidet i Øst-Europa har gått over i en ny fase. Nå er det viktig å sørge for den langsiktige stabiliteten. Derfor har vi i Det Norske Bibelselskap på en særskilt måte engasjert oss i disse landene. Mest i Ukraina, for der har det vært størst muligheter, ikke minst politisk. På sikt forventer vi at Bibelselskapene her vil bli selvbærende og etter hvert også bidra til arbeidet nye steder i verden. Bernt G. Olsen bibelmisjonsleder Nr årgang 46 Nytt om Bibelen kommer ut fire ganger pr. år. Bladet sendes gratis til alle givere, og til andre interesserte. Opplag dette nummer: Ettertrykk er tillatt ved kildeangivelse Redaktør Dag Kjær Smemo dks@bibelselskapet.no I redaksjonen Inger Thommesen int@bibelselskapet.no Trykk Allservice AS Melding om adresseendring tlf giver@bibelselskapet.no Postboks 6624 St. Olavs plass 0129 Oslo Tlf Generalsekretær Stein Mydske, tlf stm@bibelselskapet.no Forlagssjef Turid Barth Pettersen, tlf tbp@bibelselskapet.no Administrasjonssjef Asbjørn Torvik, tlf ast@bibelselskapet.no Bibelmisjonsleder Bernt G. Olsen, tlf bgo@bibelselskapet.no Landssekretær Reidun Ask, tlf rea@bibelselskapet.no Bokbestilling tlf BIBELMISJON GAVEKONTO Forsidefoto: Søndagsskolebarn i en ortodoks kirke i Ukraina har fått sin egen bibelbok Foto: Dag K. Smemo Tekst og foto fra Hviterussland og Ukraina: Dag K. Smemo 2 Nytt om Bibelen

3 BIBELDAGEN 2007 Bibelen til Ukraina og Hviterussland Takk for fødselsdagsgaven! Anna Ivanavna, 82 år, har fødselsdag når vi treffer henne. Hun får Johannesevangeliet i storstilt utgave og hun takker hjertelig for den fine fødselsdaggaven. Anna har vært her siden Hun har hatt to barn, begge er døde, men hun har et barnebarn og et oldebarn. Selv måtte hun hit på hjemmet da hennes egne barn døde. Da hadde hun ikke lenger noen som kunne ta seg av henne. Mannen hennes, som var krigsinvalid, bodde sammen med henne på hjemmet inntil han døde for fem år siden. Anna Ivanavna Skal jeg lese for deg? To eldre damer er tydeligvis gode venninner. Den yngste, Barbara Aleksandrovna, 83, sitter på stollenet hos den eldre, Praskovja Jakovlevna, 85. De to venninnene blar ivrig i bibelbøkene de har fått av Bibelselskapets folk. Den ene leser høyt for den andre og de samtaler om det de leser. Prosjektet er Hviterussland og Ukraina Bibler til barn og unge på barnehjem Bibler til innsatte i fengsler Bibeldeler med stor skrift til eldre og svaksynte Ny bibeloversettelse på hviterussisk Søndag 4. februar 2007 er det Bibeldag Guds ord gir håp I Ukraina har man delt ut 7 millioner bibler på 15 år! Men befolkningen er på 47 millioner, og de fleste har fortsatt ingen bibel. I Hviterussland skaper den politiske situasjon store problemer for kirkene og bibelarbeidet. Bibelselskapet gjør likevel det beste de kan, og har store forventninger til ny bibeloversettelse. På Bibeldagen utfordrer vi menighetene til å sette Bibelen på dagsorden på to måter: 1. Vi minner om hvor viktig Bibelen er i vår egen menighet og i vårt eget folk. 2. Vi deler med kristne i andre land som trenger vår bibelgave. Informasjon om Bibeldagen 2007 ligger også på nettadressen Nytt om Bibelen

4 BIBELEN I HVITERUSSLAND OG UKRAINA Fakta om Sykehjemmet: I Hviterussland er loven slik at om en familie har en syk slektning som er på et hjem, så må slektningen betale en viss del av oppholdet. Den enkelte beboer betaler med sin pensjon, myndighetene betaler ca kroner per måned, og slektningene betaler differansen i forhold til de totale kostnadene. Kostnadene for slektningene avhenger litt av den enkelte beboers pensjon. De som har krigspensjon fra 2. verdenskrig får en større pensjon enn andre. Vi besøker et hjem for eldre og funksjonshemmede. Her er det 300 beboere og 115 ansatte til å stelle for dem, dessuten 3 leger og 14 sykepleiere. Gjennomsnittsalderen er 68 år, den eldste er 103. Dette er en selvdrevet liten verden som har sitt eget kjøkken og vaskeri. Det er åtte slike institusjonshjem i Brestregionen. Et hjem er for barn, to er vanlige aldershjem, mens fem er for de som er mer enn vanlig syke, med plass til funksjonshemmede fra 18 år og oppover. Takk for at dere gir oss Guds Besøk på et hjem for eldre og funksjonshemmede. Hjemmet ligger i landsbyen Lesnaya, nær byen Baranavichi, 180 km fra Minsk, i Brest-regionen. - Jeg vil gjerne være kontaktperson for Bibelselskapet her. Send meg bibeldeler, så vil jeg gi dem til de som er søkende og som ønsker å lese Guds Ord. Dette sier Yeugeny Nickolayevich Shemchuk, 51, leder for bønnegruppen på et hjem for eldre og funksjonshemmede i Brestregionen i Hviterussland. Gruppen samles hver kveld klokken 1900 til bønn og samtale. På søndagen har de både morgen- og kveldssamling. Bønnefellesskap - Vi troende må holde sammen og oppbygge hverandre, sier Yeugeny med overbevisning. - Vi har stort sett vært ti personer i gruppen. Noen har gått hjem til Gud, men nye har kommet til. De fleste av oss var nok troende før vi kom hit på hjemmet. Det er ellers ikke så mange av oss her. De troende er ofte flinke til å ta vare på slektningene sine og derfor er det ikke så mange troende som havner på steder som dette. Yeugeny Nicolayevich Shemchuk er født med en skade i bena og er avhengig av krykker for å kunne bevege seg. Han har bodd på hjemmet siden 1983 og har ledet bønnegruppen i mer enn tyve år. Yeugeny var en troende allerede før han kom til hjemmet og fant fort fram til andre troende som han startet et bønnefellesskap med. De fleste i gruppen er baptister, og alle som vil være med må være døpt og aktivt troende. Takk for biblene - Takk til dere bibelvenner i andre land for at dere gir oss Guds Ord på et språk vi forstår, og i en form som vi kan lese. Dette sier lederen for bønnegruppen. - Vi gleder oss til å få flere bibelske bøker med store bokstaver. Helst ville vi hatt hele Bibelen med slike store bokstaver, men det finnes ikke. Vi har noen nytestamenter fra Gideon, men de har altfor små bokstaver. Bibelselskapet støtter - For to år siden var vi her med en del bibelske bøker, forteller generalsekretær Igor Mikhailov i Bibelselskapet i Hviterussland. - Vi delte ut Salmenes bok med stor skrift. Nå kan personalet på hjemmet fortelle at disse bøkene har vært i flittig bruk. Salmenes Bok er viktig i den ortodokse kirken og mange leser disse tekstene daglig. De store biblene, som også ble delt ut, brukes mye. Kristne ungdommer - Noen unge medisinerstudenter kommer hit av og til, og noen evangeliske kristne. De synger, spiller og vitner for beboerne. Disse besøkene er svært populære, forteller visedirektør Dmitry Ivanovich. - Vi er også takknemlige for den hjelpen Bibelselskapet gir oss, både med humanitær hjelp av forskjellig slag og hjelp med bibelbøker. Beboerne trenger både fysisk og åndelig hjelp, og Bibelselskapet har gitt oss begge deler. 4 Nytt om Bibelen

5 Ord! HVITERUSSLAND Bønnerom På hjemmet har de et eget rom der folk kan samles for å be eller lese i Bibelen, i fellesskap eller alene. Bønnerommet er et lite rom på ca 15 kvm. Noen enkle plankebenker som står langs veggene gir sitteplass til ca ti personer, akkurat nok for den lille bønnegruppen. Dessuten er det en lesepult her. For mange er nok ikonene, som henger i det borterste hjørnet, det viktigste i rommet. En ortodoks prest kommer hit fra tid til annen og har gudstjeneste og velsigner de som ønsker det. Det kommer også en evangelisk pastor hit en gang i måneden og feirer nattverd med den faste bønnegruppen og andre som ønsker å være med. På tide å tenke på det evige liv!? Nå kan jeg lese selv! En eldre dame, Anna, 79, leser med stor iver. Stoffet engasjerer henne. Endelig fikk hun en bibeldel som har stor nok skrift til at hun kan lese den. Bokstavene er store og svarte, og selv den mest svaksynte kan lese teksten. Det er noe eget med det å kunne lese bibelteksten selv. Anna gleder seg til mange fine stunder med Johannesevangeliet. Hun kan ikke få takket Anatoly fra Bibelselskapet nok for den fine boken. De har en lang samtale om praktiske og åndelige spørsmål. Hun vil gjerne fortelle om seg selv og sitt liv. - Har dere en bibel til meg også? Jeg er så gammel at jeg må tenke på det evige liv, sier Fjodor Prokopovitch, 87. Han har bodd på hjemmet i mange år. Han har hørt at Bibelselskapet er på besøk og deler ut bibler og bibeldeler. Nå kommer han, bestemt og målbevisst, bort til Bibelselskapets sekretær, Anatoly Greben og ber om en bibeldel. Han får sin bok, Johannesevangeliet i storstilt utgave, og går lykkelig til sitt rom, nå skal han begynne å lese og forberede seg på livets slutt. Areal m 2 2/3 av Norges areal Folketall 10 mill. innbyggere Hovedstad Minsk Bnp. pr. innb USK (2005) Off. språk hviterussisk, russisk Folkegrupper hviterussere 81 % russere 11 % polakker 4 % andre 4 % Religion ortodokse 50 % katolikker 13 % protestanter 3 % andre 14 % ikke-religiøse 20 % UKRAINA Areal m 2 Nesten dobbelt så mye som Norges areal Folketall 47 mill. innbyggere Hovedstad Kiev Bnp. pr. innb USK (2005) Off. språk: ukrainsk, russisk, rumensk, polsk (minoritetsspråk: ungarsk) Folkegrupper ukrainere 78 % russere 17 % andre 5 % Religion ortodokse 60 % katolikker 12 % protestanter 4 % andre 10 % ikke-religiøse 14 % Nytt om Bibelen

6 Rehabiliteringssenteret Return Senteret driver rehabilitering for rusmisbrukere. Det er tre faser i behandlingen, som til sammen tar ett år. 1. Avrusing, fire måneder 2. Trening, åtte måneder 3. Tilbakeføring, seks måneder Bibelen er basisen for hele programmet. Behandlingen bygger på opplegget fra Teen Challenge i USA. Senteret kan vise til 75 % positive resultater. Sannheten vil sette dere fri Første delen av dagen brukes til praktisk arbeid. De har spesialisert seg på å lage treplater med inngraverte bibelvers. De skråskjærer bjerkestokker og pusser og behandler platene før de graverer eller freser ut teksten. Deretter blir platene pusset og lakkert. Salget gir god inntekt til senteret. For ti år siden fikk stiftelsen et gammelt hus og en tomt i gave fra en hviterusser som flyttet til USA. Det gamle tømmerhuset ble revet og man har nå satt opp et flott treetasjes murhus i stedet. De fleste møblene er laget på senteret. Maten lager de selv og de er stort sett selvforsynt - Jeg har fått et nytt liv og vil tjene Gud med det livet jeg har fått, sier Vjacheslav Georgievich Timotechik (36) og smiler. I femten år var han avhengig av stoff. Nå er han kokk på senteret og takker Gud for det nye livet han fikk etter å ha gjennomført programmet i rehabiliteringssenteret Return. Vjacheslav begynte å bruke narkotika i slutten av tenårene, mens han enda gikk på skolen. Han var flink på skolen, fikk etter hvert plass på en teknisk høyskole, gjorde unna militærtjenesten og fortsatte studiene. Men narkotika ble stadig viktigere for ham og resulterte i at han avbrøt studiene og dro tilbake til hjembyen, der han slo seg sammen med dårlige kamerater. I tre perioder på til sammen nærmere fem år har han sittet i fengsel for besittelse av narkotika. Alle forsøk på å begynne et nytt liv uten rus mislyktes. Moren søkte åndelig hjelp Foreldrene prøvde å støtte opp, men det var tilsynelatende ingen som kunne hjelpe, verken fagfolk, leger eller andre. Moren begynte etter hvert å gå kirken for å søke åndelig hjelp for sin sønn. Der traff hun en kristen venninne. Hun fikk kontakt med noen som kunne besøke Vjacheslav. De besøkte ham ofte, fortalte ham om Gud og om frelse ved nåde. Men Vjacheslav forstod ikke hva dette betydde. Han hadde vokst opp som ateist, så han kunne ikke tro på noe guddommelig. Under sitt tredje fengselsopphold leste han i Bibelen, han ønsket så gjerne å få et nytt liv. Tilslutt sa han til Gud og til sine kristne venner: - Jeg vil ikke lenger være en narkoman, gi meg et nytt liv. 6 Nytt om Bibelen

7 HVITERUSSLAND Joh 8,32 Gjennomførte rehabiliteringsopplegg 30 år gammel meldte han seg på senteret Return med ønske om hjelp til å bli fri fra stoff. Innerst inne regnet han med å ende opp på gaten igjen. Men Vjacheslav gjennomførte hele opplegget på 1 1/2 år og har nå vært fri for stoff i fem år. Han har fått et nytt liv. Vjacheslav er gift med en annen tidligere narkoman og sammen har de tre små barn. Begge Vjacheslavs foreldre er nå aktivt med i menigheten, og også broren hans er blitt en kristen. Hele familien har fått et nytt liv etter at Vjacheslav gjennomførte rehabiliteringsprogrammet. Hans favorittvers i Bibelen er Joh 8,32: Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri. Vjacheslav Georgievich Timotechik - Min mann ville brenne Bibelen min! Lidiya Paulauna (65) ble kristen i sovjettiden, i Det var forfølgelse av de kristne og Bibelen var en forbudt bok, forteller Lidiya. - Jeg bodde i Murmansk, men var en gang på besøk hos mine foreldre i byen Baranovichi i Hviterussland. Der ble jeg bedt om å være med på møte i en liten pinsemenighet. Samme dag ble min mor helbredet for kreft, noe som gjorde et veldig inntrykk på meg. Da jeg kom tilbake til Murmansk fortalte jeg min datter om det som hadde skjedd. Etter hvert ble vi begge to troende og vi opplevde Guds kraft og omsorg i hverdagen. Senere hjalp Gud meg til et nytt arbeid i Baranovichi og jeg kunne begynne i pinsemenigheten der mor ble helbredet. Jeg hadde en stor åndelig hunger og jeg ville gjerne ha min egen bibel. En kjenning av meg tok sjansen og smuglet inn en bibel fra Polen. Da mannen min oppdaget at jeg hadde en bibel i huset, ble han rasende og ville brenne Bibelen. Men jeg knelte ned foran ham, gråt og ba ham om ikke å gjøre det. Han skiftet mening og jeg fikk beholde Bibelen. Nytt om Bibelen

8 Barna trenger Bibelen: Alle mennesker er skapt i Gu Vi vil gi barna omsorg og kjærlighet, sier Nickalai Vasilyevich (46), direktør ved internatskolen. - De trenger mye omsorg og en ordnet hverdag. Vi prøver å gi dem en god barndom mens de er her hos oss. Internatskole for barn 110 barn, fortrinnsvis fra Minsk-regionen, går på skolen her i ni år, fra første til niende klasse. Deretter må de flytte til andre steder for å ta videre utdannelse. Skolen følger opp barna i tre år etter at de har flyttet fra senteret. Tolv av barna er foreldreløse, resten kommer fra hjem med diverse vanskeligheter, som alkoholisme. Skolen ble startet i Hjemmet må stort sett greie sin egen økonomi, selv om det er statlig drevet. De får sine inntekter ved å tilby tjenester i distriktet, blant annet ved å ta opp poteter. Vedlikehold og renhold gjøres av elevene, lærerne og andre ansatte. - En gutt på åtte så sin far drepe moren. Vi må gi ham mye omsorg og hjelp for at han skal komme gjennom disse vonde opplevelsene. Vi har mange barn med store sår i sjelen, forteller Nickalai. Han virker vennlig og snill og har oppriktig omsorg for barna. De kommer ofte til ham når de har det vanskelig og når de trenger en å snakke med. På direktørens kontor finner vi både en Mariafigur, ikoner og barnebibler. Tannbørster og bibler Bibelselskapets folk har med seg sengetøy, klær, tannbørster og annet når de kommer på besøk. Dessuten har de med seg bibler, barnebibler og bibelske fargeleggingsbøker. Ledelsen for skole takker og sier: - Barna trenger hjelp til både det materielle og det åndelige. Presten fra den lokale ortodokse kirken kommer regelmessig til skolen. Han kommer også når noen av barna skal flytte. Barna blir velsignet før de reiser fra oss, forteller han. Noen av barna tilhører den ortodokse kirken, noen den romersk katolske. Også den katolske presten kommer ofte. - Alle mennesker er skapt i Guds bilde og er unike, sier Danuta Alexandrovna som er visedirektør på internatskolen. - Vi ønsker å elske fram det unike og gode hos det enkelte barn, slik at det kan få en trygg og god oppvekst og senere finne seg en plass i samfunnet. Vanskelig barndom Visedirektøren hadde selv en vanskelig barndom og måtte, allerede som tiåring, arbeide på markene sammen med sin bestemor for at familien skulle ha noe å leve av, for moren var syk. Danuta ble fort vant til å jobbe hardt, og noe av dette vil hun gjerne formidle videre til barna. Den som er villig til å yte noe kommer gjerne lenger i livet. Barn trenger bibler - Vi trenger Bibelen her, fortsetter hun. - For en tid siden hadde vi en liten jente boende her. Moren hennes var i fengsel for prostitusjon og jenta tenkte mye på henne. Hver kveld fant hun fram bibelboken sin og leste i den. Og hver gang fant hun noe i Bibelen som gav henne et bønneemne for moren. Jeg så henne ofte på kne foran sengen, da ba hun for sin mor i fengsel. Senere kom jenta i fosterhjem og har det bra der. Vi vet ikke hvor det er blitt av moren. Men historien viser hvor viktig det er at de barna som ønsker det kan få en bibel og få hjelp, også med sitt åndelige liv. 8 Nytt om Bibelen

9 HVITERUSSLAND ds bilde... Morsdag for morløse - Her på skolen markerer vi morsdagen, selv om de fleste ikke har en mor, eller har en dårlig opplevelse av mor. Vi snakker om betydningen av en samlet familie, med mor og far, for barna skal jo selv bli voksne en gang og kanskje stifte familie. Da må de ha med seg idealene, og ikke bare sine egne skuffelser og såre erfaringer. Blå bok med bibelfortellinger Visedirektøren viser fram den blå boken med bibelfortellinger og tradisjonelle bibelbilder. - Denne boken har betydd svært mye for oss her i Hviterussland, sier hun takknemlig. - Mange familier har hatt stor glede av den. Vi har brukt den mye her på skolen, sier hun og tar fram et eksemplar som står i bokhyllen til direktøren. Bibelselskapet har med seg flere eksemplarer av boken, slik at nye elever som ønsker det, kan få sin bok. Guds Ord forkynt til barn i Hviterussland Å gi støtte til kristne som aktivt arbeider med å bringe Guds ord inn i ikke-kirkelige settinger er et av arbeidsområdene til Bibelselskapet i Hviterussland. Her er historien om det som skjedde da en mor svarte på kallet om å så Guds ord: Sønnen til Anna Sobol gikk i første klasse. Da påsken nærmet seg undersøkte hun muligheten for at sønnen og de 20 klassekameratene skulle kunne lære seg påskens egentlige betydning. Læreren inviterte regelmessing til en foreldretime, og Anna Sobol foreslo seg selv til å gjøre noe. Hun inviterte Anatoly Greben, Bibelselskapets prosjektansvarlige, til å komme til skolen og lede samlingen. Han hadde med seg en gave til hvert barn: en gjennomillustrert ABC-bok med utvalgte tekster som viste det kristne budskap. Dette var en kjærkommen gave til barna! sier Anna. Barna lyttet oppmerksomt til bibelhistoriene, og de ba Herrens bønn sammen. Læreren fikk også noen eksemplarer av ABC-boka og ble like entusiastisk som barna. Guds kjærlighet - Vi håper at ABC-en vil være til hjelp når det gjelder å lære alfabetet og til å vise barna skjønnheten i Guds skaperverk, sier Anatoly Greben. Vi ber om at barna må få se Guds kjærlighet og lære å tilbe Ham. Nytt om Bibelen

10 Alexander er et bibelbud i sitt hjemland: - Vårt folk trenger bibler - Det er fortsatt et stort behov for bibler og bibelske bøker her i Hviterussland, sier Alexander, 36, pastor i adventkirken og frivillig medhjelper i bibeldistribusjon for Bibelselskapet i Hviterussland. Alexander har venner i adventkirken i Norge. Han kjenner bibelbehovet fra sine mange reiser og besøk i menigheter i alle kirkesamfunn. - Spesielt er det behov for bibeldeler med stor skrift for svaksynte. Mange eldre har dårlig syn og har ikke råd til riktige briller. - De som arbeider i Bibelselskapet er svært vennlige, sier Alexander, som selv også virker som en vennlig og mild person. - Jeg har brukt Bibelselskapets bøker helt siden arbeidet startet for 12 år siden. Det begynte med at jeg selv hadde ansvaret for litteratur-arbeidet i Adventkirken. Da ble jeg kjent med Bibelselskapets produkter og folkene som jobber der. Ofte i helgene reiser Alexander sammen med Bibelselskapets folk ut til menigheter som ligger langt fra de største byene. De ringer på forhånd til pastorer og avtaler et møte. Om det er mulig kommer de med en hilsen under menighetens samlinger og forteller om Bibelselskapets arbeid. Etter møtet selger de bibler og annen litteratur fra Bibelselskapet. De som har råd kjøper, 10 Nytt om Bibelen og om noen er fattige, så får de bøker gratis. - Folk i Hviterussland trenger å se Guds omsorg og kjærlighet i hverdagen. Derfor gir Bibelselskapet både åndelig og fysisk hjelp. Den åndelig hjelpen består av bibler og bibelbøker, finansiert av bibelvenner i andre land. Den fysiske hjelpen kommer blant annet fra organisasjonen Aid for Belarussian Children ABC, en organisasjon som holder til i Wales i England. De gir sitt bidrag til Bibelselskapet og lar oss få frie hender til å gi hjelpen der vi mener den trengs best. Det er stort behov for humanitær hjelp i Hviterussland. De får også noe hjelp fra Norge, fra Adventkirkens organisasjon, ADRA. Hjelpen fordeles for det meste gjennom menighetene i adventkirken i Hviterussland. Hjelpen fra Norge er spesielt populær fordi kvaliteten på det de mottar er ekstra god - Er det vært forskjell i folks interesse for Bibelen i løpet av de siste ti-tolv årene? - De siste årene har vi sett en forandring, sier Alexander. - De første årene etter åpningen i øst var det en stor åndelig tørst hos de troende, etter 70 års tørke. Endelig kunne de få den boken de ønsket seg mest av alt. Også hos ikke-kristne var det stor interesse for den boken som hadde vært forbudt så lenge. Vi distribuerte større antall bibler og bibelske bøker da enn vi gjør nå. De fleste troende har nå bibler, men vi må også nå de ikke-troende. De må også få sine bibler, om de ønsker det. Dessuten må vi nå steder som ligger vanskelig til, langt fra byene og de sentrale stedene. I utkantstrøkene er det fortsatt stort behov. Mange mennesker i disse områdene har ikke en gang sett en bibel. De fleste er dessuten veldig fattige, så der må vi drive fri distribusjon, med hjelp fra bibelvenner i andre land. Alexander ble selv kristen da han var 22 år, i 1991, kort etter Sovjetunionens fall. Mange kom til tro på den tiden. De første årene var det en stor åndelig hunger i folket i Øst-Europa. Han har vært gift i ti år og har tre barn på ni, syv og seks år. Barna opplever ingen spesielle problemer på skolen, selv om de kommer fra et kristent hjem. De får noen spørsmål og kommentarer en gang i blant, men ikke mer enn en kan vente. Tidligere kommunistleder - Jeg hadde alltid ønsket å vite mer om åndelige spørsmål, forteller Alexander stillferdig. - Jeg mente det måtte være noe mer enn dette materielle livet. På skolen hadde jeg vært leder for ungkommunistene og var en erklært ateist. Etter hvert begynte jeg å søke etter åndelige verdier. - I fire måneder gikk jeg på møter i en Hare Krishna gruppe. Der fant jeg ikke svaret på mine spørsmål, men jeg begynte å skjønne at det måtte være en Gud. Jeg kom over en artikkel fra en adventmenighet. Den vakte min interesse og jeg begynte å gå i menigheten. - Jeg gikk også i en del andre menigheter, både ortodokse og andre. Alle stedene ble jeg grepet av den vennligheten de troende møtte meg med. Første gangen jeg besøkte adventmenigheten ble jeg invitert på middag hjemme hos en familie, noe som gjorde inntrykk og skapte god kontakt. De gav meg en bibel. Det hadde jeg ønsket meg lenge. Jeg hadde lett etter en bibel i et helt år, uten å kunne finne en, og nå fikk jeg endelig min egen! Lenge hadde jeg søkt etter Gud, nå følte jeg at dette var det jeg hadde søkt. Gud

11 HVITERUSSLAND hadde funnet meg, om jeg ikke hadde funnet ham. Motstand hjemme - Jeg ringte mine foreldre og fortalte om kontakten i adventkirken. De ble ikke spesielt begeistret, min far ble rasende og min mor gråt. For dem var adventkirken en sekt de var livredde for. Mor tok kontakt med den lokale ortodokse presten og han bare bekreftet hennes holdning til adventkirken. Mine foreldre motarbeidet meg alt de kunne, de skrev brev til forskjellige instanser, også til pastoren i adventkirken og sa: Dere ødelegger vår sønn! - På den tiden hadde jeg to bibler hjemme. En dag var det noen som brente den ene Bibelen og min bror stjal den andre, jeg fikk den tilbake et år senere. I to år hadde jeg dette bråket med mine foreldre, vi kunne ikke forstå hverandre. Men etter hvert så de at det skjedde en positiv forandring med meg og de fikk en mer positiv holdning til kirken. Senere hørte jeg min far si til min bror: Om du går til en menighet, så gå til den adventkirken som Alexander går i! Respekt fra venner - Noen av mine gamle venner har snudd ryggen til meg etter at jeg ble en kristen. Noen trekker på skuldrene, mens andre respekterer mitt valg. Jeg har mange venner rundt om i landet. Når jeg ser hva som har skjedd med mange av dem som lever et liv uten Gud, så får jeg enda en grunn til å takke Gud for mitt nye liv. Mange har endt opp som alkoholikere, noen er skilte og andre har problemer av forskjellig slag. Noen av dem har kommentert mitt nye liv, det har blitt et vitnesbyrd for dem. Ofte er livet vi lever viktigere enn våre ord. Mitt viktigste bibelvers er fra Jeremia kap 31 vers 3: Om Guds evige kjærlighet for sitt folk. Bli med på bibelmisjonstur til Ukraina! 27. september 4. oktober 2007 Opplev Svartehavet med byen Odessa og den spennende Krimhalvøya. Storbyen Kiev knytter historiske røtter til Norge. Midt blant storslåtte katedraler arbeider Det Ukrainske Bibelselskap sammen med kirkene i landet. De vil ta oss med på innsiden av dagens kultur og kirkeliv i Ukraina. Er du interessert i den fjerne og nære historien i Øst-Europa? Har du badet i Svartehavet? Ønsker du å få del i gleder og utfordringer fra de kristne i Ukraina? Bli med Bibelselskapet til Ukraina i månedsskiftet september/oktober. Pris: Ca kr inkl. fly fra Oslo, transport i Ukraina, overnatting på dobbeltrom, halvpensjon. TA KONTAKT FOR Å FÅ PROGRAM OG PÅMELDING: Bibelselskapet, tlf SmartReiser, tlf BIBELSELSKAPET PLANLEGGER OGSÅ TUR TIL KINA TIL HØSTEN! Nytt om Bibelen

12 HVITERUSSLAND Fader Sergej, visepresident i Bibelselskapet i Hviterussland Nye utfordringer for Bibelselskapet Fader Sergej har, siden starten i 1982, vært visepresident i Bibelselskapet i Hviterussland. Til daglig underviser han på Det teologiske instituttet ved universitetet i Minsk. Her studerer menn og kvinner som skal gjøre tjeneste i kirken og i skolen. - Folk kan nå bestille bibler direkte fra Bibelselskapet. De kan også kjøpe bibler og bibelbøker i kirkene og i en del bokhandlere. Distribusjonen av bibler er blitt god. De som bor langt unna de store byene og tettstedene kan bestille bibler og få dem tilsendt i posten. Noen ganger reiser også Bibelselskapets folk ut og besøker disse avsidesliggende stedene og bygger opp distribusjonskontakter, gjerne i samarbeid med den lokale presten. - Bibelselskapets bibler er av god kvalitet og likevel selges de til en pris som ligger under mye av det som selges av andre bøker. Det er viktig at Bibelselskapet tjener litt på biblene de selger, samtidig som det skal være slik at folk har råd til å kjøpe. Vår hovedregel er at vi offisielt har en ganske god pris, men så kan vi gi rabatter eller vi kan dele ut gratis til de som ikke har råd til å betale så mye. De som har råd til å betale den egentlige prisen bør gjøre det, slik at vi kan bygge opp Bibelselskapets økonomi og arbeide for å dekke de mange behovene for bibelbøker som det er i Hviterussland. Folk i menighetene kjøper bibler og de har råd til det. - Mange gikk til kirke etter 1990, men ikke så mange og så ofte som vi kanskje hadde håpet, sier fader Sergej, visepresident i Bibelselskapet. - De siste årene er det kommet mange andre religioner og livssyn som vi må konkurrere med. Fremdeles er det en stor interesse for Bibelen og åndelige ting. Kanskje er interessen økende? De som virkelig ønsket seg en bibel, har fått en. Nå har vi nye grupper vi må nå med Guds Ord. - Før Bibelselskapet ble etablert trykte den ortodokse kirken selv sine bibler, forteller fader Sergej. - Vi er veldig takknemlige for at Bibelselskapet nå har overtatt dette, for de er flinkere med den kompliserte prosessen med trykking av slike bøker, med mange sider og tynt papir. Noen av de russiske biblene kjøper vi direkte fra Moskva, men de fleste skaffer Bibelselskapet her oss. Det er et godt utvalg i bibler nå, i forskjellige oversettelser, språk og formater. Den ortodokse kirke har svært god nytte av Bibelselskapet. - Hvordan ble du selv en troende i sovjettiden? - Mine foreldre var troende, forteller fader Sergej. - De gikk i kirken på gudstjenester, de skriftet regelmessig og hjemme ba de morgen og kveld. Men de var redde for å ta meg med på gudstjeneste. - En dag da jeg var fem år så jeg at de ba, og jeg spurte dem om hva de gjorde, for det skjønte jeg ikke. - Vi ber til Gud, svarte de. - Hva er det å be? spurte jeg. 12 Nytt om Bibelen

13 UKRAINA - Vi snakker med Gud. - Hva sier dere til ham da? - Han har lært oss noen ord som vi bruker, svarte mine foreldre. - Hvordan er de ordene? spurte jeg, dette ville jeg vite mer om. - Så sa de Herrens bønn, Fader vår, for meg. - Jeg la merke til at mor fikk et spesielt tonefall og mildhet når hun sa disse ordene. Jeg ville også lære meg denne bønnen. Jeg fikk mor til å si den flere ganger. Neste dag kunne jeg den utenat og jeg overrasket dem med å si den fram, ordrett slik de selv sa den. Da mor hørte det, sa hun til meg: - Nå som du kan Herrens bønn, så må du be den selv, morgen og kveld. - Etter dette ble det slik at når vi skulle spise frokost, så stanset mor meg hvis jeg glemte å si Herrens bønn før jeg spiste. - Min egen opplevelse i barndommen bekreftet viktigheten av å gi barn en kristen oppdragelse og ta deres religiøse behov på alvor. Vi skal ikke undervurdere barnas åndelige liv, sier fader Sergej, som nå blant annet underviser de som skal drive trosopplæring og søndagsskole i Den ortodokse kirke. - Hvordan var det med bibler på den tiden? - Vi hadde verken bibel eller nytestamente. Men vi hadde en tynn liten bok etter min bestefar. Den inneholdt budene og saligprisningene med forklaringer. Den boken leste jeg flere ganger da jeg var 7-10 år gammel. - Den eneste litteraturen jeg fikk tak i ellers var de ateistiske bøkene de hadde på biblioteket på skolen. Da jeg var år leste jeg av disse bøkene, men de overbeviste meg ikke og de tok ikke troen fra meg. Etter å ha lest alle bøkene ble jeg enda mer overbevist om at ingen greide å motbevise Guds eksistens. - Jeg ønsket meg et nytestamente, men verken mine foreldre eller andre kunne skaffe meg et. Men min onkel ga meg et gammelt nytestamente på russisk og kirkeslavisk. Det hadde tilhørt min bestefar og var fra Jeg var da 15 år gammel og jeg kunne lese den russiske teksten. Etter å ha lest hele Nytestamentet fikk jeg et år senere låne en bibel fra en nabo som var baptist. Jeg lånte Bibelen hans en hel måned den sommeren. Bibelen var trykket i Polen og i tillegg til bibelteksten hadde den noen forklaringer og kommentarer. Jeg leste hele Bibelen, og jeg hadde mange spørsmål. Noen av dem kunne eieren av Bibelen besvare, andre spørsmål ble ubesvart. Det var tungt å gi tilbake Bibelen på slutten av sommeren, sier fader Sergej. - Mens jeg vokste opp kunne jeg aldri tenke meg at vi skulle oppleve den åndelige friheten vi fikk etter Sovjets fall i På skolen og på universitetet så jeg at de fleste bøker om Gud var gamle og fra tiden før revolusjonen. Om vi ønsket våre egne bøker måtte vi enten foreta avskrift av bøkene selv, eller få noen til å maskinskrive dem for oss. Jeg har fremdeles flere notisbøker med avskrifter fra den tiden. Nå har vi frihet til å skaffe oss de bøkene vi selv ønsker oss. Web-sider for Bibelselskapet Vi ønsker å kunne gi informasjon om Bibelselskapet og Bibelen, etter hvert vil vi også at folk skal kunne bruke internett til å kjøpe bibler og gi sine gaver til bibelmisjonen, sier Rostiyslav Stasyuk (22) som jobber som assistent for generalsekretæren. I tillegg skal han delta i prosjektet med å fornye Bibelselskapets internettsider. Rostif, som han kalles, har vært ansatt i Bibelselskapet i to år, men kjenner det fra sin familie siden han var 14 år. Generalsekretæren er fetteren hans, og hele familien har vært engasjert i bibelarbeid. Han har en fem års utdannelse som redaktør. Jeg kjenner hele prosessen fra manuskript til ferdig trykte bøker og distribusjon og salg. Dette vil jeg bruke i Bibelselskapet, for at flere mennesker kan få Guds ord i en form de ønsker. Rostif kommer fra en adventistfamilie. Hans far er pastor og moren er familie-terapeut i adventkirken, men har også teologisk utdannelse. Web-prosjektet er spennende, sier Rostif. - Stadig flere i Ukraina har tilgang på internett. Spesielt de unge er ivrige etter å lære seg å bruke internett, og de litt eldre kommer raskt etter. Den tekniske utviklingen går så fort, ofte litt for fort for enkelte. For meg er internett et arbeidsredskap. Jeg kan hente informasjon fra nettsteder over hele verden og formidle dette videre. Spesielt er det nyttig at vi kan hente bilder og historier fra De Forente Bibelselskapers nettsider i England. Rostif skal administrere innholdet på de nye nettsidene, mens en annen medarbeider har ansvaret for det tekniske arbeidet. Nytt om Bibelen

14 UKRAINA BARNEBIBLER I Kherson-området i Odessa er det 16 barnehjem med barn på hvert hjem. Fortsatt finnes det store barnehjem, men myndighetene arbeider med å lage mindre enheter og få barna inn i familier. Det arbeides også aktivt med å flest mulig av barna adoptert. Det er ikke lov å adoptere barn til familier i andre land. Myndighetene ønsker å beholde sine barn i landet. Folketallet i Ukraina har sunket med flere millioner de siste femten årene, og det arbeides med å øke befolkningstallet. Vi viser barna omsorg og deler Guds Ord med dem Det er vanskelig å leve seg inn i situasjonen for barnehjembarna, forteller hun. - Det er ikke lett å være uten foreldre og familie. Mange barn ble skilt fra foreldrene i kommunisttiden fordi foreldrene var dissidenter eller troende og ble straffet av myndighetene. De ble gjerne fengslet, sendt til Sibir eller på annen måte tatt vekk fra familien. Det sier Nadya Verenich (30) som, siden januar 2006, har arbeidet som koordinator i et arbeid med foreldreløse barn, drevet av Church of Great Commission, en pinsemenighet. Vi kan ikke løse alle problemene for de foreldreløse barna, men vi kan vise dem omsorg og dele Guds Ord med dem. For mange av dem kan det bety et nytt liv, et liv med håp og mening. Hvordan bruker dere Bibelen i arbeidet? Vi er bevisste på at det ikke er nok bare å dele ut barnebibler. Vi må sette Bibelen i en sammenheng for barna. Derfor driver vi en del bibelundervisning på mange barnehjem. Vi bruker også Bibelselskapets nye bok i kristen etikk. Den boken er til god hjelp for barna. For en tid siden var det seks personer fra et barnehjem som ble kristne som følge av vårt arbeid, deriblant en av lærerne. Med denne gruppen har vi nå regelmessige møter hjemme hos meg, der vi fortsetter med kristent fellesskap og undervisning. Å gi barnebibler og bøker til alle barna på et barnehjem har vi ikke midler til. Så vi må tenke strategisk, vi gir bøker til klassene eller til bibliotekene på barnehjemmene. På den måten kan flere få glede av bøkene. Men vi skulle jo gjerne ha gitt en bok til hvert barn. Behovet er stort, sier Nadya. Hun er oppgitt over at mulighetene er så mye større enn det de har midler til. Barna trenger å bli kjent med Bibelens budskap og personer. Mange vet jo ikke hva jul og påske er. Det er typisk at vi før påske i år kunne lese alt om hvordan man kan lage tradisjonelle ukrainske påskeegg, men media fortalte oss ikke om hvorfor vi feirer påske. 14 Nytt om Bibelen

15 UKRAINA UKRAINA Vi tror at det å distribuere barnebibler er noe av det viktigste vi kan gjøre. Barna leser bibelhistoriene, de får vokse til å lese høyt for seg, og de voksne leser for sin egen del. Alexander er ukrainer. Han flyttet til USA, men har nå flyttet tilbake for å hjelpe sine landsmenn. Sammen med noen andre kristne driver han bibelundervisning på 22 barnehjem i distriktet, med til sammen barn. Vi er så takknemlige for at Bibelselskapet gir oss hjelp. Vi trenger materiell til søndagsskolen og bibelundervisningen for barna. Men slikt materiell er dyrt, så vi er glad for at Bibelselskapet hjelper oss med barnebibler og hefter med bibelhistorier. Det er viktig for barna at de kan få sine egne bibelbøker. Det gjør noe med deres egen selvrespekt når de ser at noen har omsorg for dem. Dessuten møter de Jesus gjennom disse bibelbøkene. Det er spesielt viktig for de som er foreldreløse at de har Jesus som sin bror og Gud som sin far. I Ukraina er forholdene for kirkene og de kristne helt annerledes enn i Hviterussland. Ukrainerne sier selv at de har den største friheten i verden og kan glede seg over stor vekst i kirkene de siste 15 årene. Bibelen er lett tilgjengelig, og den viktigste kanalen for bibelspreding rundt om i det store landet er de mange kirkene og kirkesamfunnene. Bibelselskapet formidler over bøker i året, avhengig av tilgangen på penger. Behovet er uendelig mye større. Men landet sliter med fattigdom, og hovedutfordringen er å holde prisene så lave at fattige mennesker kan ha råd til å kjøpe seg sitt eget eksemplar. Tomt for barnebibler Det er ille at vi ikke kan ta med oss barnebibler, sier Alexander Babiychuk på vei til kostskolen i Tsyurupynsk. Lageret er tomt, og jeg vet ikke om vi kan få tak i flere før utpå høsten en gang. Tilbake på regionskontoret i Kherson åpner han de store metalldørene på lageret. Esker når nesten opp i taket i ett hjørne, men andre steder er det bare stablet to-tre høyder med esker. Lagerbeholdningen er langt lavere enn det vi liker, forteller han. Noen representanter fra den lokale ortodokse kirke kommer for å hente et større antall bibler. Noen av biblene er trykket i Kina, i Amity Printing Company. Biblene leveres for salg i forskjellige kirker, og så får Bibelselskapet betaling for de som blir solgt forklarer Babiychuk. Nytt om Bibelen

16 BIBELSELSKAPET TAKKER FOR STØTTEN SJØVIK SEAFOOD Midsund DAG VIDAR NORDBØ Finnøy LARS SALTE Bryne BERGE MASKIN Eidsdal VAGN CARLO CHRISTENSEN Ulset EGIL HOVLAND Fredrikstad LEAVARDEN HOLDING AS Sandnes ENOK KIPPERSUND HUGEN RÅDGIVNING Bjørke JOSTEIN SØRHUS Øvre Vats K-HOBBY Lillesand O H MELING & CO Stavanger RETTEDAL BILKONTROLL Sola SKJÆRSUND BYGG AS Skartveit STURLE MINDE Fjell ØSTFOLD KUTIPS OG GJERDEFORRETNING Trøgstad STUDIESTART Bergen DAG OLAV BERGER Frogner BYGGMESTER SVEIN ARE AASRUM AS Sandefjord AESTON Kvinesdal SKUDE FRYSERI AS Skudeneshavn OSMUND NORUM AS Sør Audnedal 16 Nytt om Bibelen

17 Adventpastor i Ukraina: BIBELDAGEN 2007 Min første bibel ble fisket opp av sjøen Bibeldagen er festdag i menigheten. Adventkirken samarbeider tett med Bibelselskapet her i vår region. Jeg vet ikke hva vi skulle ha gjort uten Bibelselskapet i Ukraina og regionslederen Alexander. De tre adventmenighetene her i byen og alle de andre i denne regionen benytter Bibelselskapets tjenester så mye vi kan. Dette sier Timothy Gladkov (48) som er pastor for den største adventmenigheten i Kherson. Han er også kontaktperson for sitt kirkesamfunn overfor Bibelselskapet. En gang i måneden møtes pastorer fra forskjellige kirkesamfunn til et felles møte i Bibelselskapet. Her snakker de om Bibelen og hvordan de kan samarbeide med å gjøre Bibelen kjent og brukt blant stadig flere mennesker. Jeg sitter i en rådgivende komité for Bibelselskapet her i regionen og var med Anna på Ivanavna å innføre markeringen av en Bibeldag i menighetene. Det har blitt til stor velsignelse for oss alle at vi en dag i året har Bibelen spesielt i fokus. Vi adventister setter Bibelen spesielt høyt, derfor blir også Bibeldagen viktig. Det er en festdag i menigheten. Vi har flere tekstlesere, det er lovsang, bibelske sanger, informasjon om bibelarbeidet i Ukraina og i andre land, og vi gir vår gave til årets bibelmisjonsprosjekt. Vi forteller også om hvordan vi fikk Bibelen, hvordan den ble til opprinnelig og hvordan denne fantastiske historien har fortsatt også i moderne tid. Hva om det ikke hadde vært noe Bibelselskap i Ukraina? Timothy ler og ser vantro på oss. Vi kan ikke greie oss uten Bibelselskapet. Alle menigheter i alle kirkesamfunn trenger jo Bibelen. Se hva det står foran i biblene våre, sier Timothy. Trykket av Bibeselskapet står det. Noen må jo trykke bibler for oss, vi trenger Bibelselskapet, sier Timothy med overbevisning. I hele sin oppvekst opplevde Timothy kommunismen og ateismen. Bibelen var en forbudt bok og det var straffbart å eie en bibel og enda verre om man formidlet Bibelen eller deler av Bibelen videre til andre. Det kunne medføre mange års fengsel. Men vi greide likevel å skaffe bibler på forskjellige måter, forteller pastoren. Min far skrev av bibeltekster på skrivemaskin, med seks-syv kopiers gjennomslag. Dette skjedde mange steder i Øst-Europa. Vi gjorde hva vi kunne for å få Guds ord. Selv var jeg seksten år første gang jeg var med på å skrive bibeltekster på skrivemaskin. Vi måtte passe på så ikke KGB eller politiet skjønte hva vi holdt på med, for da ville vi kunne bli arrestert og satt i fengsel. Da jeg giftet meg skrev min kone, Anna, også bibeltekster. Vi visste det var straffbart, men vi måtte jo ha Guds Ord! Nå er det nye tider, Bibelen er ikke lenger en forbudt bok og vi har et eget bibelselskap i Ukraina. Vi takker Gud for dette underet. Kast ditt brød på vannet Et sted i Bibelen står det at vi skal kaste vårt brød på vannet, våge å gjøre noe vi ikke kan se resultatet av, sier pastor Timothy ivrig. Jeg fikk min første bibel fordi noen i vesten våget å gjøre noe de ikke kunne se noe garantert resultat av. Fram til jeg var 16 år måtte jeg lese i min fars bibel, men jeg ønsket meg veldig min egen. En dag kom min bestefar hjem fra en tur i Riga i Latvia og han hadde med seg tretti bibler, en av dem fikk jeg. Da jeg spurte ham hvordan han hadde fått tak i biblene fortalte han en merkelig historie. Det hadde gått rykter blant de troende om at det var mulig å få tak i bibler i Latvia. Det viste seg at troende i Vesten hadde kastet store mengder russiske bibler ut i Det baltiske hav. Biblene var godt pakket inn, så de kunne flyte og tåle vannet. De små pakkene fløt med strømmen inn mot land i Latvia. Langs stranden sto det troende fra mange kirkesamfunn og plukket opp pakkene! Politiet og marinen plukket også opp mange av pakkene. Min bestefar fikk tak i tretti bibler som han brakte med seg helt hjem til sør i Ukraina. Det var ingen liten risiko han utsatte seg for, både ved å plukke opp biblene fra sjøen, men også i neste omgang å skulle reise med tog gjennom hele Ukraina med en pakke med bibler - den forbudte boken. Underveis ble han stoppet flere ganger av politiet, de spurte etter hans ID-kort, men ingen undersøkte pakken hans. Dette skjedde omkring Så min første bibel ble dratt opp av sjøen, akkurat som Moses, og den ble til stor velsignelse for meg. Det var denne Bibelen jeg brukte under mine teologiske studier og de første årene av min tjeneste som pastor. Jeg fikk en ny bibel i 1987, da gav jeg den første Bibelen til en slektning av meg som er ateist, for jeg håpet at han ville lese den. Til nå har han ikke brydd seg om Bibelen, men kanskje det kommer en dag da han også vil ha glede av den. Vi tror jo at profeten Jesaja har rett når han sier at Guds ord vender ikke tomt tilbake. Nytt om Bibelen

18 NY BIBELOVERSETTELSE Det nye testamentet 2005 ny bibeltekst Eksempler på endringer i den reviderte oversettelsen Å oversette Bibelen er å bøye seg ned over bibeltekstens kildeskrifter og la seg forfriske av deres uttrykkskraft og levende meningsinnhold. Det er å bruke sitt eget morsmål som kar og å bære det friske kildevannet som levende og kommuniserende bibeltekst til mennesker som tørster etter innhold og mening. Ikke fortell meg at jeg må ferdes nedover langs elva for å finne det friskeste vannet. Der har jeg vært før, badet og frydet meg i tidligere tiders bibeloversettelser. Den opplevelsen var viktig for meg, og jeg bærer den med meg i mitt eget blod, vevet inn i min egen bankende livserfaring. Men nå er jeg ved kilden, der den synger, bruser og bobler fram fra gamle hebraiske og greske kildetekster. Jeg drikker begjærlig, og ber Gud om nåde til å kunne bære med meg herfra en levende bibeltekst om en levende Jesus til levende mennesker i vår tid, sier en av Bibelselskapets oversettere. Fire myter om bibeloversettelse Myte 1: Det har gått altfor kort tid siden siste gang Bibelselskapet ga ut et nytt NT. Faktum er at Bibelselskapet nesten har satt ny rekord denne gangen. Det har gått 30 år siden 1975, da Bibelselskapet ga ut et nytt NT sist. Bare en gang i Bibelselskapets historie har det gått lengre tid fra en oversettelse til en annen. For å ta årstallene for bokmålsutgavene etter at Bibelselskapet ble stiftet: For nynorskutgaven ligger årstallene enda tettere. Myte 2: Dette med å skifte ut ord er noe nytt de har funnet på. En har alltid gjort endringer i ordvalget. Og like sikkert er det at en alltid har fått reaksjoner når en har gjort det. I prøveutgaven av bokmålsoversettelsen som kom i 1904, hadde en for første gang tatt inn ord som «gutt» i stedet for «dræng», «barn» i flertall i stedet for «børn», og «gjeter» i stedet for «hyrde». Og reaksjonene var de samme: «Dette er vulgære ord som vil såre mange bibelleseres følelser!» sa en. Det var særlig prestene som reagerte. Biskop Bang, som var formann i Bibelselskapet, svarte på denne måten: «Slike mennesker, for hvem v er hellig og g vanhellig, er det ikke noe å gjøre med. De må utdø liksom hin generasjon som hadde levd under trelletilstanden i Egypt.» Myte 3: Men Fadervår kan en ikke endre på, for det har alltid vært slik. Faktum er at Fadervår alltid har vært i forandring. En av våre bibeloversettere, Hans Johan Sagrusten, har sjekket alle bibelutgaver som har kommet ut her i landet fra 1550 til i dag, og ikke funnet samme ordlyd i Fadervår i to av dem! Selv tiltalen, den kjente sammenstillingen «Fader vår», kom inn i norske bibler først i 1873, og helt fram til 1930 het det «du som er i himlene». Før het det «Vor Fader, du som er i himlene». Og allerede i 1915 ble «Far» brukt i en norsk bibeltekst, oversatt av Alexander Seippel: «Far vår i himmelen!» Myte 4: Vi må bevare de gamle ordene for at bibelteksten skal være poetisk og høytidelig. Forfatteren Paal Helge Haugen har gjort et stort arbeid med tekstene som litterær konsulent. Han arresterte oss da vi sa at en lettere kunne beholde noen eldre ord og former i poetiske tekster. «Der slapp katta ut av sekken!» sa han. Det er ikke sant at en tekst er mer poetisk jo mer høytidelig ordene er. Den blir bare fjernere og stivere. Poesien ligger et annet sted enn i gamle ord og former: poesien ligger i de språklige bildene som viser oss noe vi ikke har sett før, noe overraskende, som får oss til å se ting i et nytt lys, eller «tenke på nytt», meta-noein. Revisjonens målsettinger Guds Ord ble menneske i Jesus Kristus for to tusen år siden. Da Jesus kom, snakket han det språket alle andre i hans land og hans kultur snakket, til og med når han henvendte seg til sin himmelske Far: «Abba!» barnas ord for far. Derfor kan ikke Bibelen, som er broen mellom det som skjedde da og oss, være annerledes. Guds Ord ble menneske som oss, og er det fortsatt. Nå vet vi hvem Gud er. Hvem er vi, at vi skulle våge å la Ordet bli fjernt for menneskene? Fordi språket er i stadig utvikling, regner bibelselskapene en bibeloversettelses levetid til å være år. Så må man vurdere om man skal oversette på nytt eller revidere den teksten man har. Det Norske Bibel- 18 Nytt om Bibelen

19 NY BIBELOVERSETTELSE fra kilden! av Hans Johan Sagrusten og Hans-Olav Mørk selskap regner sin norske oversettelse fra 1978/85 for å være en svært god oversettelse, som har fått bred inngang i folket og i de kristne kirker i Norge. Derfor valgte man å sette i gang et arbeid med å gjennomgå og revidere NO 78/85. Språket er ikke et professoralt fenomen, men levende liv. Det er høystil og lavstil, visjoner, fortellinger og argumentasjon. Språket er hele verden i oss. Slik er også Guds ord: Høystil og hverdagsspråk, poesi og historie. Guds ord er hele verden i oss. Da NO 78/85 ble til, var bibeloversetterne opptatt av å bruke en dynamisk oversettelsesmodell. Man la stor vekt på at teksten skulle være forståelig for mottakerne. Derfor unngikk man enkelte steder begreper eller bilder som man mente dagens lesere ikke kunne forstå. Andre steder ble kildetekstens kortfattede uttrykk, for eksempel «i Kristus», tydeliggjort med et forklarende tillegg: «som har sitt liv i Kristus» (1 Tess 1,1). Fordi forståeligheten var målet, ble også noen av de stilistiske særpregene i kildetekstene visket ut til fordel for en lettflytende stil. Av samme grunn ble den norske teksten enkelte steder betydelig mer ordrik enn kildetekstene. Bibelselskapets styre og Oversettelsesutvalg fastsatte derfor fire enkle prinsipper for revisjonsarbeidet: - å finne fram igjen eller gjenskape bibelske metaforer som var blitt borte - å skape en mer pregnant og uttrykkskraftig tekst - å tydeliggjøre stilmessige nivåforskjeller og særtrekk i kildetekstene - og som hovedprinsipp bak alt dette: en noe mer konkordant norsk bibeltekst, som følger kildetekstenes ordvalg og stil tettere enn NO 78/85 gjorde det Resultatet NO 78/85 hadde som mål å bringe bibeltekstens budskap fram til leseren i dag. Denne målsettingen gjelder fortsatt. Forskjellen mellom litterært bruksspråk og bibelspråket må ikke bli så stor at bibelteksten framstår som uforståelig eller språklig foreldet. Men revisjonen har også hatt som mål å bringe leseren tilbake til tekstens opprinnelige ordlyd og kontekst i større grad. Bildene som ble funnet igjen Bibelens metaforer er en del av selve budskapet. Noen av dem har flere betydninger. Derfor er det viktig å gjengi dem der det er mulig. Samtidig kan de fortrelle noe om antikkens måte å oppfatte virkeligheten på. Kroppsmetaforene I Bibelens forestillingsverden knyttes tenkeevne og følelser i sterkere grad til kroppen og kroppens organer enn vi er vant med. Noen ganger får organene en selvstendig identitet: «Salige er deres øyne, for de ser, og deres ører, for de hører.» (Matt 13,16). Hjertet brukes svært ofte som metafor for menneskets indre, der følelser stiger opp, og der overveielser og avgjørelser skjer. I NT05 er hjerte-metaforen funnet fram igjen 34 steder. I NO 78/85 sier Jesus til disiplene: «Er dere så forherdet?» I NT05, som i kildeteksten, sier han: «Har dere så harde hjerter?» (Mark 8,17). Andre eksempler finnes i Matt 9,4 pp ; Luk 1,51; Apg 8,22. Der Paulus i NO 78/85 beskriver menneskets «harde og ubotferdige sinn», taler han i NT05 til menneskets «harde hjerte som ikke vil vende om.» (Rom 2,5). Språknormering Alt i alt må vi likevel si at det språklig sett er blitt en ganske varsom revisjon, både på bokmål og nynorsk. Men legger du ny og gammel tekst ved siden av hverandre, blir du mange steder slått av hvor ordrik og aldrende NO 78/85 faktisk er en del steder. Likevel et NT05 språklig sett relativt konservativt fortsatt, selv om en bevegelse i retning dagens litterære bruksspråk er tydelig i begge målformer. Vi har vært svært forsiktige med innføring av nye hunkjønnsord: «jenta», «grøfta», «øksa» er noen eksempler. Det er også blitt en noe hyppigere bruk av etterstilt eiendomspronomen. I beretningen om kvinnen i fariseerens hus, Luk 7, er dette blitt tydelig. Samtidig er foranstilt pronomen beholdt en rekke steder, særlig i pregede vendinger. Dobbelt bestemmelse er kommet inn i begrep som «Det gode budskapet om Guds rike». Også i nynorsk er det kommet inn noen synlige endringer. Ordet «kyrkjelyd» er erstattet av «forsamling», som gjengir det greske ordet ekklesia på en bedre måte. Det tradisjonsrike ordet «læresvein» har veket plassen for «disippel». A- infinitiv er beholdt. Forholdet til norsk bibeltradisjon Enkelte av dem som angriper bibeloversetterne fordi de i det hele tatt arbeider med nye bibeloversettelser, mener på ramme alvor at bibelteksten skal være et språklig museum, et sted å bevare gamle, bevingede ord som er på vei ut av språket. Man ønsker en tydelig avstand mellom det litterære bruksspråket og bibelspråket. Men dette er et program bibeloversetterne ikke kan være enige i. Man skal være tradisjonsbevisst og videreføre det som kan videreføres. Grunnen? Menneskers kjærlighet til en ordlyd, som er vunnet gjennom at deres livserfaring er vevet sammen med bibelteksten, bør æres og respekteres. Men om ikke bibelteksten følger språkutviklingen om enn i litt forsiktig etterkant bryter de som skal forvalte bibelteksten med et grunnprinsipp i Bibelens selvforståelse: Å fortelle om en levende Kristus til levende mennesker, krever et levende språk. Bibeloversettelse vil alltid skje i spenningsfeltet mellom tradisjon og fornyelse. Nytt om Bibelen

20 HUSEKRYSSET VANNRETT: 1 Religiøs gruppe på Jesu tid 16 Sultanat på den arabiske halvøy 17 Drikk 18 Plante 19 Spisested 20 Hvile ut 23 Tysk by 24 Standard 26 Stykke 27 Kranium 28 Jordansk havneby 30 Hovedstad 33 Lang 34 Rense 37 Skole 38 Han kom til Jesus 43 Låsåpner 47 Jentenavn 48 Gr. oldtidsby nå i Tyrkia 49 Forsvinner 50 Stillhet 51 Like 52 Brå 55 Øyeblikket 58 Vannløp 59 Sted i Galilea 60 Eie 61 Ru 62 Tråkk 64 Lære om organismers oppbygning 66 By i Tyrkia 68 Tøystykke 69 Ordne 70 Han fikk sitt navn av faraos datter 73 Årstid 74 Mesterskap 75 Stamfar fra Ur i Kaldea 78 Kirkebygning 81 By i Mali 82 Morene 83 Fast vilje 85 Tidl. estisk president, Løfte 88 Barnefødsel 89 Åttekantet arkitektur i noen kirker 91 Sakrament LODDRETT: 1 Yom Kippur 2 Bønneendelse 3 Josefs og Benjamins mor 4 Innskrift på Jesu kors 5 Ytre 6 Profet 7 Artikkel 8 Virkelig 9 Teltmaker fra Tarsus 10 Hver og en 11 Hovedstad 12 Fundere 13 Kirkelig pedagogisk senter 14 Eksisterer 15 En av Jesu disipler 21 Ener 22 Rekke 25 Fotballklubb 29 Fortøye 31 Vrede 32 Like 35 Sprengstoff 36 Havstykke 39 Prest 40 Havdemningene 41 Forstavelse 42 Retning 44 Rad 45 Fuglene 46 Juridisk verk 48 Nakkehår 53 Stater 54 Overbevisning 55 Gresk oldtidsby 56 I vannet 57 Gripe 61 Eier 63 Blåseinstrument 64 Fjell omtalt i Bibelen 65 Parseller 67 Handling 70 Substans 71 Dikter 72 Grille 76 Fred 77 Redskap 79 Styring 80 Moses bror 84 Kommune i Vestfold 85 Opphav 87 Den gang 88 Vestlands-avis 90 Tall 20 Nytt om Bibelen Etter 10. februar vil du finne løsningen på