Hat kan ikke fjerne hat! - det kan bare kjærligheten!

Transkript

1 Medlemsblad for Landsforeningen for Amputerte (LFA) Nr Tilsluttet Norges Handikapforbund 7. Årgang Hat kan ikke fjerne hat! - det kan bare kjærligheten! En drøm ble virkelighet for Jorunn i Bergen. Les mer inne i bladet! (Vær så god! Ta gjerne med deg bladet hjem!)

2 SONDREPOSTEN Side 2 Leder: Sommeren er over og høsten er på vei inn til oss alle når dette skrives. Det har vært en travel sommer for meg med blant annet reise til Hongkong hvor jeg var invitert til å holde foredrag om å gjøre et personlig valg for å forbedre livs kvaliteten med innovasjon. Dette krevde mye forarbeide på Pc-en for å få foredraget skikkelig i PowerPoint. Det hele var morsomt og fungerte bra. Se referat ett annet sted i bladet Det har ikke skjedd så veldig mye siden årsmøte men vi fikk i ut en Sondrepost. Vellykket høsttreff i Kristiansand foregikk siste helgen i August. Jeg er glad for å registrere at medlemstallet er på vei oppover, vi tipper forhåpentligvis 400 i løpet av høsten, kanskje du kjenner noen du kan få med som medlem eller husstandsmedlem. Nye Helseregioner er oppe og går nå og det føler jeg vil være en fordel for oss alle. Skulle du mot formodning få andre erfaringer, så vil det være meget viktig å la oss i LFA sitt styre få en beskrivelse av problemet, slik at vi samlet kan gå videre med dette. NHF har også i år dannet regioner og regionskontorer, gjør deg kjent med hvor ditt regionskontor er og ta gjerne en tur innom og hils på. Du finner liste over regionene et annet sted i bladet. Dette sto i Sondreposten Nr. 1 Sondreposten er et viktig ledd i markedsføringen av LFA og det er viktig at vi får inn stoff som er inntresant for mange, derfor ber jeg innstendig om bidrag, store som små er velkommen. Sigbjørn Rønning har påtatt seg redaktør jobben og ser gjerne at postkassen fylles med bidrag: sigron@c2i.net. Vi savner flere innlegg! Jeg takker for nå og håper der får glede av denne Sondreposten. Gåskoler: Jeg ønsker at samtlige lokallag sender meg opplysninger om alle gåskolene som er i virksomhet rundt om i lokallagene. Lokallag som ikke har gåskole, men som gjerne vil komme i gang, kan få veiledning for og komme i gang. Gåskolene er meget viktige for opptrening og gir god velvære i kropp og sjel. Kontakt Sigmund (Se adr. til høyre ->) Innhold: LFA s høstsamling i Kristiansand 3 En hilsen fra SSR 4 En drøm går i oppfyllelse 6 Kanonbra tur 6 Berit og Erik Ax i Hong Kong 7 TOV i nye lokaler 10 Regioner 12 Styrkeprøven 12 Klarer seg godt med ei arm 13 Derja får nye bein 14 Småklipp: Hyggelig nyhet: Til alle som har en tanke om å vurdere benvevsforankret protese, så er veien frem for søknad blitt så enkel det er mulig å få til. Du skriver et brev til: Dr. Per R. Lerud Ortopedisk rehab. Aker universitetssykehus HF, 0514 Oslo Med følgende førstehåndsopplysninger. Navn og adresse: Person nr. Beskrive din stump, problemer med hylse. Eventuell sykdom eller skade som forårsaket amputasjon, med mer. Gjerne et røntgenbilde av stumpen fra siden og forfra. Hilsen Erik. Bruk nettstedet! Vårt nettsted, oppdateres stadig med aktuelt stoff, og bør brukes aktivt i vår virksomhet med å skaffe nye medlemmer og informere fagfolk. Se også på siden med lenker til andre nettsteder. Prøv denne for eksempel: Hilsen Sigmund Tøndelstrand. Bergheim,s vegen Trondheim. e-post: toendelstrand@yahoo.no

3 SONDREPOSTEN Side 3 LFA s høstsamling i Kristiansand LFA s høsttreff ble avholdt i Kristiansand på Quality Choice Hotell. Alle medlemmer hadde fått invitasjon til, og treffet gikk av stabelen den siste helga i august med følgende program. Arne hadde gjort et meget godt forarbeide, slik at alle kom til dekket bord. I løpet av fredag ettermiddag var alle ankommet, og vi hadde hyggelig samvær og middag, med mer hyggelig samvær i nærheten av baren etterpå. Lørdag etter frokost hadde vi et foredrag av Ole Petter Sunde om likemannsarbeid og mye annet spennende som han hadde opplevd i sin jobb i Røde Kors. Etter en hyggelig lunch ble vi hentet med buss og kjørt til Grimstad, hvor vi gikk om bord i skuta BIBBEN som tok oss med på tur i skjærgården med servering av kaffe og rundstykker. Fint vær og hyggelige LFA-ere, det hadde vært plass till mange flere. Ved ankomst til kai etter noen timer, sto bussen klar og brakte oss tilbake til hotellet med påfølgende middag og hyggelig samvær som seg hør og bør. Søndag etter frokost hadde vi ei samling i plenumsalen igjen, hvor Erik Ax fortalte om turen Berit og han hadde hatt til Hong Kong og Beijing i samband med det foredraget som ble holdt på ISPO, som konferansen ble kalt. Etter lunch vendte alle nesen hjemover etter en vellykket helg. Lørdag formiddag hadde viet et meget givende likemannsforedrag, som regionleder i Agder, Ole Petter Sunde, holdt for oss. Erik Bilder fra middagsbordet Kari og Inger Jorunn Ole og Bjørg Karin og Kai Arne og Kitty Ingvar og Gunhild Sigmund og Grethe Sidsel og Jan Johnny og Frank Tore Hans og Ruth Berit og Erik Gerd og Ragnhild Unn og Dagfinn Sissel,? og Arne Jan

4 SONDREPOSTEN Side 4 Bilde fra båtturen Hyggelig besøk Arne Randolf hadde invitert fysioterapeutene Tone Ness og Kari-Anne Ryen fra Spesialsykehuset For Rehabilitering Kristiansand. De besøkte oss torsdags kveld, og ville gjerne høre om likemannsarbeide, hvordan vi opplevde protesene våre og om C-Leg og osseointegrasjon. En hilsen fra Spesialsykehuset for rehabilitering (SSR) i Kristiansand! Vi er to fysioterapeuter som jobber på SSR i Kristiansand på seksjon for amputasjoner. For noen få uker siden fikk vi besøk av en likemann ved navn Arne Larsen fra Landsforeningen for Amputerte (LFA). Dette førte til en invitasjon til en sammenkomst med styret i LFA den på Quality Hotel. Dette stilte vi oss svært positivt til! Erik Ax med følge, Sigmund Tøndelstrand med følge, Arne R. Larsen og Franck Tore Larsen tok godt imot oss. Samtalen gikk raskt inn på forskjellige protesetyper og erfaringer med disse. I tillegg viste Erik oss en PowerPoint presentasjon av sin vei fra nyamputert til hverdagen med osseointegrert protese. Styret og vi hadde en god dialog. Begge parter opplevde å ha flere felles mål, blant annet at vi ønsker faglig oppdatering på amputasjonsrehabilitering. Det er en forholdsvis liten gruppe fysioterapeuter som driver med amputasjonsrehabilitering i Norge, og det eksisterer få muligheter til videreutdanning og oppdatering innenfor proteseopptrening. Dermed er kontakten med organisasjoner som LFA veldig viktig. For vår del fikk vi i løpet av denne kvelden svar på mange spørsmål som vi har sittet inne med, og vi tror styret i LFA fikk noen temaer å tenke videre på?! Vi vil takke for denne kvelden og gleder oss til neste treff! Hilsen Tone Ness og Kari-Anne Ryen

5 Annonse

6 SONDREPOSTEN Side 6 EN DRØM GÅR I OPPFYLLELSE! Tenk at jeg i en alder av 42 skulle få et stort ønske om å kjøre motorsykkel, bli til virkelighet. Mitt navn er Jorunn Svanevik og jeg bor i Bergen. Da jeg som 12 åring måtte amputere høyre fot på grunn av kreft, var det mange som syntes synd på meg. Livets landevei har vært både nedover bakker og oppover bakker, men som oftest kommer vi i mål bare vi bruker litt lengre tid! Jeg har aldri følt at en fot for lite har begrenset meg i mine mål. Utfordringene stod i kø, men jeg løste dem på best mulig måte. Jeg har alltid vært glad i kjøre bil. En fantastisk fin mulighet til og forflytte seg fra a til å. Ønske om å kjøre motorsykkel har jeg hatt i mange år, men tilgjengeligheten var ikke til stede. I sommer kom jeg i kontakt med Likevel MC Norge. Likevel MC Norge er en interesse-organisasjon for deg som er interessert i motorsykkelkjøring og som har en eller annen funksjonshemning som krever ombygning eller tilpasning og som gjør at en standardsykkel umiddelbart ikke passer for deg. Kanonbra tur! Trønderne la i år høstutflukten sin til Ørlandet Kysthotell. Det ble en innholdsrik og spennende opplevelse. I tillegg til den alltid lystige og hyggelige stemningen på hotellet, var vi på tre utflukter. Først besøkte vi Uthaug. Det er en gammel gård hvor hovedhuset er bevart fra århundreskiftet, med møbler og det hele. Det har vært telegraf der og losji for losen. Oppe i 2. etasje hadde de innredet loftsrommene etter tidsepoke og funksjon, og vi fikk oss mang en god latter med gamle underbukser og redskaper. Så besøkte vi Austråtborgen, der Fru Inger bodde. Der fikk vi innføring i det herskapelige liv i gamle dager, og fikk høre mange morsomme historier. Til slutt var det kanonen sin tur. En 3-løpet kanon i 5 etasjer som tyskerne bygde under krigen. Guiden vår fikk god supplering fra Ivar, som mistet armen sin i ei skyttergrav under krigen. Likevel MC Norge har som mål og målgruppe å gi mennesker med ulike funksjonshemninger informasjon om muligheter til å kunne kjøre motorsykkel ved hjelp av tilgjengelige, funksjonelle og trafikksikre hjelpemiddel. Det å kjøre motorsykkel er på mange vis en aktivitet som appellerer til sansene ettersom svært mange av inntrykkene fra en motorsykkeltur kommer via syn, lukt, hørsel og følelsen av vær og vind. Det er samtidig en aktivitet som stiller krav til utøver og som gir en mestringsopplevelse. Du kan lese mer om Likevel MC Norge på: Over: LFA-ere utenfor kanonen på Austråt Til venstre: Jorunn og drømmen klar til tur!

7 SONDREPOSTEN Side 7 Berit og Erik Ax i Hong Kong I Mars i 2003 fikk jeg forespørsel om jeg ville komme til Hong Kong og holde et foredrag som skulle omhandle et bedre liv med innovasjon på en verdensomspennende konferanse som heter ISPO 2004 Tittelen ble: Making a Personal Choice to Improve Quality of Life with Innovation Vi reiste ned til Hong Kong 29 juli og hadde et par dager til sigthseing før konferansen begynte. Hong Kong er en storslagen by med skyskrapere som etter min mening overgår New York. Vi var på markeder med mye rart, pruting var en dyd av nødvendighet, prisen lå ofte på under halvparten av hva de forlangte. Vi bodde på et meget bra hotell like ved konferansen og utstillingen som var en del av konferansen. Konferansen åpnet på søndag med en seremoni som en slik verdenskonferanse var verdig, mange taler, musikk og opptreden med de tradisjonelle danserne som dannet en lang drage, masse fine farger. Etter åpningsseremonien åpnet utstillingen med elle slags proteser og hjelpemidler du kan tenke deg + mye mer. Vi brukte den ledige tiden vi hadde til å høre på diverse foredrag som interesserte oss samt utstillingen. Jeg deltok litt på utstillingen hos Otto Bock, det ble montert en blototh (tråløs forbindelsemed med blått blinlende lys) på C- Legen og dette vakte oppmerksomhet. Oppmerksomhet fikk jeg også så snart jeg satte meg ned for å vise en eller to hvordan osseo-integrasjonen var, da stimlet det til folk fra alle kanter fot å se og se og stille spørsmål og ikke minst ta bilder og video. Det var også mange som skulle ha bilde sammen med meg, særlig Japanesere og Kinesere. Jeg er glad for denne opplevelsen med mye nytt og inntresant å se og lære. Bilder fra Hong Kong og utstillingen Hong Kong Fokus på arm Prof. kikkbokser og Erik Situasjons bilder

8 SONDREPOSTEN Side 8 Armer og ben Representanter fra England, Australia, Sverige og Norge Litt fra Beijing Etter oppholdet i Hong Kong var vi i Beijing i en uke. Vi hadde en opplevelses rik uke med turer rundt i byen og ut på landet og til muren. Vi hadde egen guide Vi var på muren Lunch sammen med vår guide og sjåfør Hilsen Erik Ax

9 Annonse SONDREPOSTEN Side 9

10 SONDREPOSTEN Side 10 TOV i nye lokaler Trøndelag Ortopediske Verksted har flyttet i nye lokaler. Og enda bedre: Den elektroniske modellen kan brukes direkte i maskinene som freser ut støpeformen for protesen. Svein Sivertsen (t.v.) med tre av sine ortopediingeniører Når du kjører inn til Trondheim, ser du tydelig lokalene på venstre side av E6, like før krysset til St. Olavs Hospital. Det er parkering rett utenfor inngangen, og du går rett inn til resepsjon, venterom og prøverom alt på samme plan. Daglig leder Svein Sivertsen viser villig fram de 2000 kvadratene de har tatt i bruk dobbelt så mye som før. Mer plass å arbeide på, mer lagerplass, enklere tilgang til lager fra vareinngang, bedre ventilasjon og avtrekk, flere behandlingsrom osv. Av nytt som kan nevnes er en CAD-CAM scanner, som fotograferer stumpen 3-dimensjonalt. Dette erstatter avstøpning med gips, og de kan modifisere modellen for trykkpunkter o.l. på dataskjermen før den brukes til produksjon av protesen. I stedet for å ha hyller fulle av avstøpninger på lager, har de nå et elektronisk arkiv. Stumpscanner TOV har også fått nytt utstyr for å spraye på silikon på protesene, slik at overflaten ligner på hud. Men like populært er det å legge friske fargen på hylsene, kanskje med bilder eller tegninger du har laget selv? Hylsene blir også stadig lettere og sterkere ved bruk av nye typer karbonfibre. På skoavdelingen kan de bygge om sko, f.eks. montere borrelås for oss som har litt vansker med å knytte skolisser. Lokalene til gåskolen er også utvidet, og på veggen henger bilder av kjente LFA-medlemmer i aksjon. På gåskolen samles ukentlig ei trimgruppe som får trening under ledelse av fysioterapaut. Det jobbes også med å gjenta suksessen med en åpen dag. Sigbjørn Rønning Annonse

11 Annonse SONDREPOSTEN Side 11

12 SONDREPOSTEN Side 12 Regioner Som de fleste kanskje har fått med seg, er det ikke lenger noe som heter fylke innenfor NHF (og LFA). Nå heter det Region. For oss i LFA betyr det lite, organisasjonsmessig sett. Grunnen til det er at i de fylkene som nå slåes sammen har vi ikke hatt to lokallag. Det betyr at de lokallagene vi har pr. i dag har fått utvidet sine områder. På kartet til høyre ser du regionene samlet i like farger. Region 1: Fylkeslagene i Østfold og Akershus. Region 2: Fylkeslaget i Oslo. Region 3: Fylkeslagene i Hedmark og Oppland. Region 4: Fylkeslagene Buskerud, Vestfold og Telemark. Region 5: Fylkeslagene Aust-Agder og Vest-Agder. Region 6: Fylkeslagene i Rogaland og Hordaland. Region 7: Fylkeslagene i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Region 8: Fylkeslagene i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Region 9: Fylkeslagene i Nordland, Troms og Finnmark. Ingrid Kari Solhjem Styrkeprøven Den 16.Juni gikk den Store Styrkeprøven av stabelen. Blant deltakerne var fysioterapaut Ingrid Kari Solhjem fra Trøndelag Ortopediske Verksted, og som ledsager hadde hun med seg LFA-medlem Sigmund Tøndelstrand og Gunnhild B. Størseth. Sigmund stilte med bil, og Gunnhild med kake. Ingrid la ut på sin strabasiøse ferd fra torvet i Trondheim kl. 8:25. Følgebilene måtte være ute av byen før syklistene startet, og de fikk ikke hjelpe syklistene før Berkåk. De to i bilen hadde ordnet seg for turen. Til kaken hadde de ordnet seg med kjentfolk langs ruten som stilte opp med kaffe og skapte stemning. Men det er ikke bare syklistene som blir satt på prøve i dette sykkelrittet. Å kjøre korte strekninger om gangen, vente, kjøre, vente, kjøre hele natten, uten søvn. Det er også litt av en styrkeprøve! Men Sigmund er en hjelpsom kar, alltid positiv og full av humør. Ut og inn av bilen med protese er ikke noe problem for ham. Samtidig fikk han presentere LFA, med sin spesiallagede T- skjorte. Lillehammer ble passert kl. 0:43, Eidsvoll 7:40, og Ingrid føler seg fortsatt i bra form. Men stigningene inn mot Oslo tok på, det innrømmer hun. Kl. 10:37 kommer hun i mål, etter å ha brukt 26t 7min. Det er jammen bra gjort! Gratulerer med bragden, Ingrid! Sigmund + Sigbjørn Ingrid ved Lørenhallen Sigmund med LFA-skjorta

13 SONDREPOSTEN Side 13 Klarer seg godt med ei arm Som fireårng måtte Margot Kvasnes amputere venstrehanda etter ei ulykke. Ikke alle har akseptert handikappet hennes, men en real porsjon stahet gjør at hun har klart seg godt. Av: Randi H. Longva, Sunnmørsposten AMPUTERT. - Blir det vafler i dag, Margot? Ei flott kvinne med bølgende kvitt hår kommer inn på kjøkkenet på Sanitetssenteret på Bogneset. Margot har allerede ei halvfull rist med rykende ferske hjerter klare, Kaffen surkler lystig på trakteren. Torsdagsstunda med prat og vaffelspising er rett rundt hjørnet. Vafler og vasking Hver tirsdag og torsdag smører Margot Kvasnes (63) fra Kvasnes i Sula kommune vaffeljernet. Skal vi tro de mange vibrerende nasetippene som stikker innom kjøkkenet, er det et velkomment tiltak for beboerne på Sanitetssenteret. Sjøl har Margot bodd på senteret i vel fire år. I tillegg til å Margot Kvasnes være vaffelmester og at hun innimellom tar seg av vasking av håndduker når det renner over hos frisøren og fotpleieren ved senteret, hender det også at hun kjører flere av beboerne på butikken. Kjekt det når været er trasig. Som den yngste på senteret er det flott å kunne trå til der det trengs. I følge Margot er det få ting som ikke lar seg gjøre. Sjøl bare med ei hånd. Som fireåring fikk. Margot kappa av hånda ved håndleddet i ei maskin. Hun gikk i ti år uten protese, men for Margot ble hverdagen litt lettere da hun fikk protese. Fordi det er mer praktisk, i tillegg til at hun syntes det er fint å kunne skjule handikappet sitt. - Det er ei vanskelig problemstilling, for enten blir en tatt for mye hensyn til på grunn av handikappet, eller så forstår folk det ikke i det hele tatt, forteller Margot. Sjøl er hun så sta og bevisst på at hun skal klare alt sjøl, at av og til blir det reint for mye. - Ei venninne sa til meg en gang: «Du må huske på det, Margot, at vi trenger hjelp vi som har to hender også». Det prøver jeg å tenke over, legger Margot til med et smil. Hjelp å få I barndommen fikk Margot ofte høre «Stakkars deg, det skal du slippe å gjøre du som bare har ei arm». Den slags medlidenhet likte hun dårlig. Som ungjente dro hun til Oslo for å stå på egne bein. Hun fikk jobb på en barneheim, men følte at hun ble utfrosset. Da Margot søkte på en jobb dagmamma fikk hun høre at bestyrerinna på barneheimen hadde sagt: «Men hun har bare én arm.» Heldigvis var den nye arbeidsgiveren mer oppegående, og ga henne jobb på dagen. Siden har Margot jobba som dagmamma og tatt seg av eldre i deres egne heimer. - Har du bevisst søkt deg til private og ikke større arbeidsplasser? Når det blir for mange rundt meg har jeg lett for å tenke at jeg ikke strekker til på grunn av armen Margot Kvasnes - Ja, jeg har nok det. Når det blir for mange rundt meg har jeg lett for å tenke at jeg ikke strekker til på grunn av armen. Kravet om å være effektiv blir for høyt, svarer Margot. Men skynder seg å legge til at på Sanitetssenteret har hun ikke opplevd det som et problem at hun har kun én arm. Margot har bevist at hun har klart seg godt. For åtte år siden fikk hun også sjansen til å ta førerkort, og friheten med å ha bil har gitt henne mye. I starten var det tøft å våge seg ut på vegen, men nå suser hun lett av gårde. Enten det er til venninneprat på Obs-kafeen på Moa eller for å selge lodd til inntekt for handikapforbundet. Margot er medlem både i Norges Handikapforbund, og Landsforeninga for Amputerte. I sistnevnte forening er hun medlem av valgnemnda. - Jeg kan godt tenke meg å få kontakt med flere amputerte. Jeg er helt sikker på at det fins flere i området vårt som ikke er medlem av ei forening og som kunne ha hatt nytte av det. Spesielt vanskelig er det for nyamputerte som lider under sjokket over å ha mist en arm eller en fot. De vet kanskje ikke at det fins hjelp og rettledning å få, uttaler Margot. Margot Kvasnes stiller med vaffelrøre og nytrakta kaffe på Sanitetssenteret hver tirsdag og torsdag når det lar seg gjøre. Dette gjør hun på frivillig basis. Gjengitt med tillatelse av Sunnmørsposten

14 SONDREPOSTEN Side 14 Derja får nye bein! Rolf Cristensen og hans kolleger, som jobber hos Drevelin i Bergen, stiller villig opp når Cecilie Nordstrøm ber om hjelp til å lage proteser for Derja (8) fra Russland. Derja ligger gjerne i fanget og får kos av Cecilie (28), men liker dårlig at hun må ta av seg protesen så andre får se stumpene hennes. Cecilie har i flere år vært engasjert i å hjelpe russiske barnehjemsbarn gjennom stiftelsen Prosjekt Kalinigrad. Her følger et utdrag fra en artikkel i BT. Vi oppdaget henne for fire år siden. Darja skilte seg ut fra de andre på barnehjemmet fordi hun virket så frisk og kvikk. Vi skjønte at hun egentlig ikke hadde noe der å gjøre, forteller Nordstrøm. For to uker siden kom Darja til Bergen sammen med en av de ansatte på barnehjemmet i Kaliningrad. Hun har for lengst fått de nye protesene og øver seg på å gå hver dag. Hun er blitt utrolig flink, skryter Cecilie Nordstrøm. Uten språk Mens vi snakker vandrer Darja rundt på gulvet. Beina slenger litt i alle retninger, men åtteåringen har bemerkelsesverdig god kontroll likevel. Hun øver seg på å gå i en liten trapp. Faller, men reiser seg igjen med et stort smil. Like etterpå er hun borte ved en hylle og plukker nysgjerrig på noen esker akkurat slik som barn pleier å gjøre. Det eneste som gjør henne annerledes, er at åtteåringen mangler den ene hånden og at hun ikke snakker. Hun lager lyder. - Darja er veldig preget av å ha bodd sammen med psykisk utviklingshemmede hele sitt liv. Hun er aldri blitt stimulert på en ordentlig måte og har ikke lært å snakke. De andre barna hun har vært sammen med snakker jo ikke, forteller Cecilie Nordstrøm. Hun legger til at Darja godt forstår hva som blir sagt rundt henne. ENDELIG! Beina slenger ennå litt i alle retninger, men Darja Sergejevna Pereskokova har bemerkelsesverdig god kontroll likevel. Før beveget hun seg rundt på de spisse benstumpene sine. Foto: HILDE LILLEJORD Gikk på stumpene Til tross for at åtteåringen ikke har bein, har hun klart å komme seg frem på egen hånd, også før hun fikk protesene. - Hun har rett og slett gått på benstumpene. Det krever en utrolig balanse, sier Rolf Christensen. Han jobber på det ortopediske instituttet Drevelin og er en av mange som bruker av fritiden sin for å lage protesene til barnehjemsjenten. Alle som er blitt spurt, har stilt opp gratis både med arbeidskraft og materiell. Darja er tydelig misfornøyd, men Christensen får likevel lov til å ta av henne det ene kunstige beinet for å vise stumpen. Den er liten og spiss og har tykk hud på undersiden. Fotbladet er helt fraværende. Åtteåringen har ikke klart å gå særlig langt på disse, og det er sannsynligvis årsaken til at hun er blitt plassert sammen med psykisk utviklingshemmede barn. Historien til Darja er langt fra enestående. I Russland er det fremdeles vanlig at foreldre ikke vil ha barn som er fysisk og psykisk utviklingshemmede. De blir isteden stuet vekk på avsidesliggende barnehjem. Ble liggende i vått sengetøy Da vi besøkte Darja og de andre barna for første gang, var forholdene helt forferdelige. Noen satt på iskalde murgulv mens andre lå i klissvått sengetøy fordi det ikke fantes bleier. Mange av barna hadde aldri sett noe annet enn murveggene i rommet de lå på, forteller Cecilie Nordstrøm. Sammen med faren Atle Nordstrøm har hun jobbet hardt for å gjøre hverdagen bedre for barnehjemsbarna i Kaliningrad. Nå er forholdene såpass gode at de også kan konsentrere seg om enkeltskjebner slik som Darjas. Jeg har stor tro på at Darja etter hvert skal kunne klare seg selv. Bare i løpet av de siste to ukene i Norge har hun hatt en enorm utvikling. Det er tydelig at hun er utrolig stolt over å ha fått bein, sier Cecilie Nordstrøm. Fra artikkel skrevet av Kristin Jansen, trykket i Bergens Tidende Utdrag med tillatelse fra BT

15 SONDREPOSTEN Side 15 Ja, jeg melder meg inn i Landsforeningen for Amputerte (LFA) Medlemskap i LFA er åpent for alle, amputerte, pårørende og andre interesserte. LFA er tilsluttet Norges Handikapforbund (NHF). Et av NHF s hovedmål er full deltagelse og likestilling for funksjonshemmede i samfunnet. Medlemmer i LFA blir automatisk medlemmer av NHF, og har de samme medlemsfordeler. Medlemskontingenten er Kr. 270 pr. år, øvrige medlemmer i samme husstand og studenter Kr Tilleggsmedlemskap i andre organisasjonsledd kr. 30. Fyll ut skjemaet og send det til: Landsforeningen for Amputerte, Postboks 9217, Grønland, 0134 OSLO Navn:.Fødselsår:. Adresse: Postnr./Sted.. Funksjonshemmet: Ja/Nei Interessemedlem: Ja/Nei Husstandsmedlem: Navn:..Fødselsår:. Adresse:. Postnr./Sted:.. Pårørende: Ja/Nei Interessemedlem Ja/nei Tilleggsmedlemskap: Ja/Nei Organisasjonsledd. Alle nye medlemmer under 30 år får automatisk medlemsskap i Norges Handikapforbunds Ungdom, med mindre de reserverer seg. Sett kryss her Nei jeg ønsker ikke medlemsskap i NHFU. Stoff til Sondreposten: Sondreposten kommer ut når det er stoff nok til et nytt nummer. I år har vi fått til 2 nummer. Vårt mål er å komme ut med 4 nummer pr. år. Dette avhenger av at mange flere bidrar med stoff, og tips om stoff. Hjelp oss med å spre informasjon! Vi anmoder alle som besøker ortopediske verksteder, rehabiliterings-institusjoner og sykehusavdelinger der amputerte ferdes, om å sjekke at de har sondreposten og LFA-brosjyren. Hvis ikke, ta kontakt med oss. (Sigbjørn: / / sigron@c2i.net) Annonse

16 SONDREPOSTEN Side 16 C-blad Returadresse: Landsforeningen for Amputerte (LFA) Postboks OSLO Annonse