Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret

Transkript

1 Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Vedtakssak Dato: Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Sak: Referatsaker HS-V-25/13 Saksbehandler/-sted: Vedlegg: LED v/kk Kopi av relevante saker Forslag til vedtak: Høgskolestyret tar referatsakene til orientering Sammendrag: Aktuelle saker fra Høgskolen i Sør-Trøndelags offentlige journal fremlegges for styret med vedlegg Offentlig journal for HiST finnes her: SAKSFREMSTILLING: 1. Departementene/direktorater/underliggende organer Kunnskapsdepartementet Inngående 1. Brev av Oversendelse av Tilstandsrapporten 2013 Tilstandsrapporten 2013: BHele.pdf#search=tilstandsrapport Kortversjon: Hovedtendenser : rapport-for-hoyere-utdanning-20.html?id= Brev av Rapport fra beredskapstilsyn ved Høgskolen i Sør-Trøndelag 11. april 2013 Side 1 av 2

2 3. Brev av Ny stortingsmelding om grunnopplæringen. Meld. St. 20 ( ) «På rett vei kvalitet og mangfold i fellesskolen» Andre Stiftelsen Falstadsenteret Brev av Stiftelsen Falstadsenteret årsmelding og regnskap 2012 Trøndelag Europakontor Årsmelding Avdelingene 1. Protokoll - Avdelingsstyret for Avdeling for lærer- og tolkeutd Protokoll - Avdelingsstyret for Avdeling for sykepleierutdanning Protokoll - Avdelingsstyret for Handelshøyskolen i Trondheim , Protokoll - Avdelingsstyret for Avdeling for informatikk- og e-læring Studentparlamentet 1. Referat fra Studentparlamentsmøte 04/13, Referat fra Studentparlamentsmøte 05/13, Medbestemmelse Sentrale IDF møter 1. Referat fra møte Referat fra møte , referat ettersendes så snart det er godkjent 6. Avtaler 1. Avtale mellom NTNU Samfunnsforskning AS(NTNUS) og HiST (AHS) vedrørende samarbeid i prosjektet «Forskningsprosjekt om barn som har foreldre med utviklingshemming 2. Samarbeidsavtale mellom Trondheim kommune og HiST (AHS og ASP) om utdanning, fagutvikling or forskning. 3. Samarbeidsavtale mellom HiST og Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse ved NTNU/SVT om «Senter for helsefremmende forskning» 4. Intensjonsavtale mellom Kathmandu University, Nepal og HiST 7. Vedtatte dokumenter 1. Reglement for sidegjøremål ved HiST, vedtatt av HS Strategisk plan for HiST ( ), revidert av HS ***** Side 2 av 2

3 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT I følge liste Deres ref Vår ref Dato 13/ Oversendelse av Tilstandsrapporten 2013 Tfistandsrapport Høyere utdanning 2013 er nå ferdigstilt og vi oversender med dette rapporten med vedlegg, samt en kortversjon av rapporten. Som tidligere finnes rapportenen også på Kunnskapsdepartementets hjemmeside. Vi håper rapportene vil være til nytte. Med hilsen Toril Johansson (e.f.) ekspedisjonssjef, Ingvild Marheim Larsen fagdirektør - Postadresse Kontoradresse Telefon Universitets-og Saksbehandler Postboks 8119Dep Kirkeg * høyskoleavdelingen IngvildMarheim Larsen 0032Oslo Org no postmottak@kd.dep.no

4 Adresseliste Universiteter Statlige vitenskapelige høyskoler Statlige høyskoler Private høyskoler med tilskudd

5 Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskoleadministrasjonen 7004 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 13/ Rapport fra beredskapstilsyn ved Høgskolen i Sør-Trøndelag 11. april Bakgrunn Det enkelte departement har ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap innenfor egen sektor, jf. forskrift 15. juni 2012 nr. 535 (instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, Justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolle, tilsynsfunksjon og sentral krisehåndtering). Ansvaret innebærer blant annet å følge opp forbedringspunkter avdekket gjennom tilsyn. Kunnskapsdepartementet (KD) holdt beredskapstilsyn ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) 11. april Formålet med tilsynet var å vurdere institusjonens løsninger når det gjelder beredskap og samfunnssikkerhet, og å gi tilbakemeldinger på grunnlag av de funn som ble avdekket. I KDs tildelingsbrev for 2013 av 19. desember 2012 til HiST står det blant annet at institusjonen skal ha beredskapsplaner som skal bygge på regelmessige risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) og kriseøvelser. Institusjonene skal følge gjeldende retningslinjer for informasjonssikkerhet og ha et system for dette. Kravene til institusjonenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap er presisert i KDs Styringsdokument for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i sektoren 31. januar I forbindelse med tilsynsbesøket, har departementet tatt utgangspunkt i HiSTs rapportering i Rapport og planer , institusjonens rapportering til KD ifm. oppfølgning av 22. juli-kommisjonens rapport NOU 2012:14, samt relevant informasjon på institusjonens internettsider og øvrig tilsendt informasjon. Fra HiST deltok: Trond M. Andersen, rektor Postadresse Kontoradresse Telefon Universitets- og Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg * høyskoleavdelingen Øystein Holmedal-Hagen 0032 Oslo Org no postmottak@kd.dep.no

6 Gunnar Bendheim, seksjonsdirektør Studier, Kommunikasjon og Bibliotek Martha Torvik, seksjonsdirektør personal og organisasjonsutvikling Christian Brødreskift, seksjonsdirektør campus og drift Morten Thoresen, kommunikasjonssjef Vidar Solheim, IKT-sjef Kirsti Klokkerhaug, førstekonsulent, prorektors stab Fra KD deltok: Arne Lunde, avdelingsdirektør Reidulf Fonn, seniorrådgiver Øystein Holmedal-Hagen, rådgiver 2. Innledning og status for HiST: Departementet innledet med å informere om hensikten med tilsynsbesøket. Det ble gitt en redegjørelse for KDs beredskapsansvar og arbeid. Videre ble det pekt på at KD har ansvaret for å rapportere både egne og underliggende institusjoners beredskapsarbeid til Justis- og beredskapsdepartementet. Dagsordenen var som følger: Krisehåndtering innenfor eget ansvarsområde Risiko- og sårbarhetsanalyser Beredskapsplaner (ved katastrofer, terrorberedskap, skoleskyting, IKT og sivilt beredskapssystem) Oppfølgning etter 22. juli-kommisjonens rapport NOU 2012:14 Kriseorganisering Lokaler og sambandsmidler Varslingsrutiner Øvelser Ansvar og roller opp mot departement og andre etater Informasjonsberedskap (internt og eksternt) Følgende status ble lagt fram av HiST: - Det er gjort ROS-analyser på noen områder, men det er behov for å gjøre en ny gjennomgang. - Høyskolen har en oppdatert beredskapsplan inkludert en pandemiplan, som er lett tilgjengelig for alle ansatte på institusjonens HR-portal. - HIST har gjennomført årlige beredskapsøvelser siden 2010, med tema valgt på bakgrunn av den tidligere gjennomførte ROS-anaylser. Tema i 2010 og 2011 har hhv. vært båtulykke med flere ansatte savnet og skyteepisode på campus. - I 2012 har HiST gjennomført en beredskapsøvelse hvor informasjonssikkerhet har vært temaet. Øvelsen har blitt fulgt opp med evalueringer i de enkelte beredskapsgruppene. - HiST vil arbeide videre med forbedringstiltakene som har kommet frem i etterkant av øvelsen i Side 2

7 3. Departementets tilbakemeldinger - Det er positivt at HiST har høy oppmerksomhet på arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. - Departementet minner om at ROS-analysene må jevnlig revideres, minst annet hvert år, for at en skal ha et mest mulig oppdatert bilde av risiko- og sårbarhet ved institusjonen. Departementet forventer at HiST gjennomfører en ny ROS-analyse i løpet av inneværende år. - ROS-analysen bør følges opp med konkrete tiltak overfor hendelser som vurderes til å inneha middels eller høy risiko. - Departementet minner om krav til at kriseledelsen gjennomfører beredskapsøvelser minst én gang i året. Ved valg av øvelsesscenario bør en ta utgangspunkt i de hendelser som har blitt vurdert til å ha høyest risiko gjennom ROS-analysene. - HiST bør i planverket tydeliggjøre kommunikasjonsrutiner ved krisehendelser, både internt i virksomheten og utad mot samfunnet. - Høyskolen må i større grad konkretisere planverket når det gjelder et system for informasjonssikkerhet. - Det fremstår som om høyskolen har et bra samspill og ansvarsavklaring med eksterne institusjoner og aktører, herunder nasjonale og lokale beredskapsmyndigheter. - Det ble i tilsynsmøtet presisert at det er ekspedisjonssjef, eventuelt nestleder i Universitets- og høyskoleavdelingen i KD, som skal kontaktes hvis det inntreffer en større krise. - Departementet forutsetter at styret ved høyskolen informeres om arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap, og at styret tar beslutninger vedrørende de viktigste plandokumentene. Departementet forventer at HiST rapporterer på status for overstående oppfølgningspunkter i Rapport og planer KDs Styringsdokument for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i sektoren 31. januar 2011 er tilgjengelig her: Vi takker for en god dialog under møtet. Med hilsen Arne Lunde (e.f.) avdelingsdirektør Øystein Holmedal-Hagen rådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Side 3

8

9

10

11 Virke Voksenopplæringsforbundet (VOF0) Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

12

13

14

15

16 Årsmelding2012 StiftelsenFalstadsenteret

17

18 STYRETSÅRSBERETNING FOR INNLEDNING I statsbudsjettet for 2012 (St.prop. nr ) er Falstadsenterets oppdrag formulert slik: "Måletmedtilskottsordninga erå medverkatilat StiftelsenFalstadsenteret kandriveeitopplæringsogdokumentasjonssenter innanforfangehistorie fråandreverdskrigen, ogfremmekunnskapom demokrati,humanitær folkerettogmenneskerettane". I 2012 deltok om lag 7000 elever, konfirmanter, studenter, lærere og andre på undervisningsopplegg, kurs og seminar på Falstadsenteret. Elever på ungdomstrinnet og videregående skoler tilbys dagsopplegg gjennom den Kulturelle skolesekken, etterspørselen er stor, og skolene er meget tilfredse med tilbudet. Senteret tilbyr også spesialtilpassede pedagogiske opplegg for elever og personer med særlige behov. I 2012 ble det utviklet nye undervisningstilbud og produsert nettressurser for bruk i undervisning og formidling. Besøkstallet var totalt på nærmere Hjemmeside og andre digitale formidlingskanaler hadde om lag besøk og treff. Deler av senterets fotosamling er gjort tilgjengelig for publikum på internett. Bibliotekets samling er tilgjengelig for publikum gjennom nasjonalt fiernlånssamarbeid. Forsknings- og dokumentasjonsvirksomheten i 2012 var hovedsakelig knyttet til krigsgraver, nasjonalt og internasjonalt intervjumateriale og prosjektet Kvinneliv i krig og konflikt". Arbeidet har bestått i oppdatering og kvalitetssikring av fangeregister, systematisering, transkribering og oversettelse av tidsvitnemateriale, dokumentasjonsinnsamling dokumentasjon på leirområdet. av bygninger og anlegg og I samarbeid med Program for lærerutdanning, NTNU og Wergelandssenteret er det satt i gang arbeid med utvikling av en faglig plattform for menneskerettighetsundervisning. I 2013 arrangeres den internasjonale konferansen "Crossing borders", der menneskerettighetsundervisning på museer og historiske steder vil være hovedtema. 011 Arbeidet med utvikling av uteområdet og Falstadlandskapet med tanke på undervisning og formidling var en viktig oppgave, og våren 2012 ble det satt opp midlertidige informasjonsskilt. Eiendommen Falstad er i Landsverneplan for verneverdige statlige eiendommer forelått klassifisert i verneklasse 2. Hele kulturmiljøet med hovedbygning, gymnastikkbygg, kommandantbolig og uteområdet er omfattet av vernet.

19

20 RÅDET Rådsmøtet ble arrangert på Falstadsenteret 19. mai og 20 rådsmedlemmer møtte. Møtet startet med omvisning i utstillingen "Oppgravingene i Falstadskogen". Som en innledning på møtet ble det gitt en orientering om arbeidet i Falstadfangenes forening v/ leder Anders Gustad og Falstadsenterets venneforening v/ leder Asbjørn Norberg. ANSATTEOGARBEIDSMILJØ Senteret hadde i ,6 årsverk fordelt på 14 personer. 4 personer var ansatt i vikariater og engasjementstillinger. En ansatt hadde i 2012 svangerskapspermisjon, og medarbeidere har i korte perioder hatt permisjon for å fullføre forskningsprosjekter. Fra august 2011 er det ansatt prosjektleder for utvikling av faglig plattform for menneskerettighetsundervisningen. Falstadsenteret Drift SA har 2 faste stillinger. Samlet er det en rimelig fordeling mellom kvinner og menn i staben. Arbeidsmiljøet er godt, det har ikke vært skader eller ulykker i Sykefraværet var 0.54 %, og virksomheten forurenser ikke det ytre miljø. VIRKSOMHETEN I 2012 Virksomheten omfatter følgende hovedområder: Undervisning Dokumentasjon og forskning Prosjekt og prosjektutvikling Formidling, samlinger og bibliotek Publikasjoner Arrangement, kurs og seminar BESØKSTALL Målgrupper Grupper Antall Grupper Antall Grupper Antall Grupper Antall Konfirmanter Folkehøgskole Ungdomsskole Undervisning videregående skole UH-sektoren (studenter) Lærere Museer grupper Enkeltbesøk Næringsliv og organisasjoner Andre (arrangementer) Totalt

21

22 6.2 DOKUMENTASJON OGFORSKNING Kildearbeid knyttet til Falstads krigshistorie foregår fortløpende i form av oppdatering av fangeregister, systematisering, transkribering og oversettelse av tidsvitnemateriale og dokumentasjon av bygninger og anlegg på leirområdet etter hvert som nye opplysninger kommer til. Fangekortene er grovsortert etter kategorier og klare for videre systematisering. Det har vært gjennomført identifikasjon av tyske fangekort over døde sovjetiske krigsfanger som i dag er tilgjengelig i den russiske databasen på nettet OBD Memorial. Dette materialet er systematisert og gjort tilgjengelig for publikum på nettstedet Det er gjennomført søk etter materiale i flere norske og utenlandske arkiv. Det planlegges utvidelse av databasen med sovjetiske krigsfanger med registreringsbilder for andre nasjonaliteter og hjelpetekstene må oversettes til flere språk. Krigsgravtjenestens billedarkiv og kart bør bli en integrert del av databasen. Dette vil være viktig med hensyn til brukervennlighet for publikum, og vi anbefaler at databasen utvides med kart- og billedmodul. Hovedresultater fra krigsgravprosjektet og post doktor prosjektet «Minnet, forvaltningen og bruk av østeuropeiske krigsgraver i Nord-Europa» vil bli publisert i bokprosjektet «Operasjon asfalt. Kald krig om krigsgraver». Bokprosjektet er i gang og det vil også gi en beskrivelse av polske og jugoslaviske krigsgraver i Norge. Kopier av fangekortene fra databasen utgjør en viktig del av vandreutstillingen "Sovjetiske krigsfanger i Norge " som ble åpnet under de Norsk- Russiske kulturdagene i Petrozavodsk 21. september. Vandreutstillingen er støttet av Utenriksdepartementet og Kulturdepartementet og skal vises flere steder i Russland. Innsamlet materiale vil også bli benyttet i et samarbeidsprosjekt med NTNU, «Tvangsarbeidets politiske økonomi: Organisation Todt i Norge under andre verdenskrig». I samarbeid med Norsk Teknisk Museum og Holocaustsenteret skal det utvikles et forskningsbasert utstillingsprosjekt om Organisation Todts bruk av tvangsarbeid i Norge. Dr.art Marianne Neerland Soleim deltar i forskergruppen i OT-prosjektet og har bistått studenter ved NTNU med hjelp til MA-prosjekter og stipendiatsøknader. Forsknings- og utviklingsarbeid om menneskerettighetsundervisning er et viktig satsingsområde for Falstadsenteret. Med utgangspunkt i Falstadsenterets historie er mål å utvikle en faglig plattform for koplingen mellom historieformidling om andre verdenskrig og undervisning i menneskerettigheter, med et særlig fokus på de kvalitetene som man finner på museum og minnesteder. Det ble ansatt en egen prosjektleder 1. august 2011 som skal jobbe med FoU-prosjektet frem til sommeren Utviklingsarbeidet berører hele senterets virksomhet, men hovedfokuset er på undervisning og utforsking av egen praksis på feltet. Det legges særlig vekt på utvikling og utprøving av metoder og arbeidsmåter som kan bidra til å utvikle elever og studenters evne til å reflektere over stedets historiske betydning. Prosjektet skal dokumenteres og avsluttes våren 2014, og det planlegges en nettressurs og publikasjon om arbeidet. Falstadsenteret deltar i flere regionale, nasjonale og internasjonale nettverk. Av særlig interesse for FoU-prosjektet er det midtnorske forum for museum som jobber med formidling av demokrati og menneskerettigheter (MRDM-forum). Program for lærerutdanning ved NTNU, Museene i Sør-Trøndelag og NTNU Vitenskapsmuseet er partnere. Forumets hovedanliggende er faglig oppdatering, planlegging og evaluering av utviklingsarbeid knyttet til menneskerettighetsundervisning ved de tre institusjonene. Senteret har også inngått faglig samarbeid med Wergelandsenteret og Program for lærerutdanning ved NTNU. I 2012 ble det arrangert en ekspertworkshop om koblingen mellom menneskerettigheter og historie i undervisning. I september 2013 arrangeres en større internasjonal konferanse, «Crossing Borders» på Falstadsenteret. Denne vil utforske potensial og utfordringer knyttet til læring om historie og menneskerettigheter på museer og historiske steder.

23

24 DIGITALFORMIDLING Falstadsenteret har brukt hjemmeside og facebookprofil aktivt i formidling og markedsføring. Flere videoer er lagt ut på senterets youtube-kanal. Eksisterende blogger har vært i bruk i tilknytning til ulike undervisningsopplegg og under markering av holocaustdagen Arkivbloggen «Glimt fra Falstadarkivet» er oppdatert med innlegg i forbindelse med 70-årsmarkeringen av året I forbindelse med åpning av vandreutstilling i Petrozavodsk, ble nettressursen www. powstories.no, om sovjetiske krigsfanger i Norge, lansert 21. september. Falstadsenteret drifter fortsatt hjemmesidene til museumsorganisasjonen ( ICMEMO 139, itvww.;c: Digitale besøkstall for 2012: Hjemmesidene hadde på sine norske, engelske, russiske og tyske sider tilsammen ca besøkende. Dette er en viktig informasjons- og formidlingskanal som blir brukt av et stort publikum. Senterets online fotoalbum har i løpet av det siste året hatt ca oppslag på enkeltbilder. ( engelsk, russisk, norsk) ble lansert september og hadde 500 besøk/ 3300 sidevisninger Arkivbloggen «Glimt fra Falstadarkivet» falstadarkivet.blogspot.com hadde i løpet av året besøk av ca personer Andre digitale ressurser (grabowski.no, painfulheritage.no, krigsgraver.no) hadde til sammen i overkant av besøkende i løpet av året ARKIVOGSAMLINGER I 2012 tok Falstadsenteret initiativ til kjøp av et album med fotografier fra Josef Terbovens reise i Trøndelag og Nord- Norge i Albumet ble i samarbeid med Riksarkivet i Oslo kjøpt hos et antikvariat i London. Riksarkivet oppbevarer albumet, og samtlige fotografier er tilgjengeliggjort på internett. Det ble i 2012 gjennomført en omfattende kildeinnsamling knyttet til utstillingsprosjektet «Året 1942». Gjennom kontakt med etterkommere av tidligere fanger har vi fått tilgang til hittil ukjent kildemateriale, deriblant gjenstander, dokumenter og store private fotosamlinger. Privatpersoner har også donert kopier eller originaler til våre samlinger. Vi har bl.a. mottatt en større samling knyttet til Norsk-Jugoslavisk samband. Når det gjelder registreringsarbeid, har vi dette året prioritert kilder knyttet til utstillinga «Året 1942». I tillegg er filmopptak digitalisert fortløpende, og samtlige lydkassetter ferdig digitalisert. Dokumenter, lyd- og filmopptak er registrert i egenutviklet database. Fotosamling og gjenstander registreres fortsatt i Primus registreringssystem for museer. Nettstedet Flickr brukes til deling av fotomateriale, slik at studenter, forskere forlag og det allmenne publikum kan bruke våre bilder i full oppløsning.

25 BIBLIOTEK Biblioteket hadde ved utgangen av 2012 ca titler, som omfatter bøker, tidsskrift og filmer. Bibliotekets klipparkiv for 2012 viser 47 medieoppslag om Falstadsenteret. I forbindelse med temporære utstillinger og seminar har relevant litteratur blitt stilt ut i utstillingslokalene og gjort tilgjengelig for publikum. Biblioteket har dessuten deltatt i det nasjonale fjernlånssamarbeidet og lånt ut bøker og filmer til bibliotek i andre deler av landet. 6.5 PUBLIKASJONEROGFAGLIGAKTIVITET Ansatte har i løpet av 2012 bidratt med foredrag og forelesninger på kurs, seminar, symposier og konferanser både internt og eksternt. Det er produsert flere fagartikler om aktuelle tema. Falstadsenteret er representert i og har verv i flere internasjonale holocaust- og museumsnettverk. Viser til pkt. 7. Publikasjoner (norsk/engelsk) i egen skriftserie: Fra ungdommen dialogworkshop ungdomspolitikere, skriftserie nr. 10 Oppgravingen i Falstadskogen, skriftserie nr. 11 GULAG The Zek people, skriftserie nr. 12 (utgitt i samarbeid med Helgeland Museum. Oppdatert versjon av Gulag-katalog utgitt på norsk i 2009) Fortrengte minner- en burmesiske reise i tid, skriftserie nr. 13 Takk til det norske folk, bidrag med formgivning til Jasenovac Memorial Site sin katalog 6.6 ARRANGEMENT, KURSOGSEMINAR 6.6.1Arran ement Antall Ant. delt. Holocaustdagen 27. jan Venneforeningens fagkveld 8. feb Utillingsåpning: Gravene i Falstadskogen + miniseminar Hamre/Langås 29. mai Utstillingsåpning, Burma 10. juni Venneforeningens familiedag + utstillingsåpning Jasenovac ("Thanking the People of Norway") 12, august Minnemarkering 7. oktober Førjulskveld 16. november Total Kursogseminarer Antall Ant. delt. Undervisning skoler, UH-sektor og lærere Falstad lederseminar 14. mars 1 50 Kveldsseminar om kirkekampen 8. mai 1 50 Faistadseminaret oktober 1 46 Lærerseminar 16. november 1 34 Pestalozzi seminar november 1 25 Fagdag om MR-undervisning 3. desember 1 14 Total

26 KOMPETANSEUTVIKLING Senterets medarbeidere har vært på kurs for kompetanseheving innen samlingsforvaltning, digital formidling, menneskerettigheter og bibliotek- og arkivsystemer. Forskere og pedagoger har deltatt på flere faglige seminar, konferanser og nettverkssamlinger. Falstadsenteret deltar i flere nasjonale og internasjonale nettverk, blant annet den internasjonale holocaustorganisasjonen International Holocaust Remembrance Alliance (IHRA tidligere ITF). Arbeidet ledes av Utenriksdepartementet, og Falstadsenteret har to representanter i den norske delegasjonen. Senteret har ledervervet i den internasjonale museumsorganisasjonen IC-MEMO, og bidrar med drifting av organisasjonens hjemmeside. I 2012 ble det tildelt 2 mastergradsstipend til studenter med innvandrerbakgrunn som arbeider med tema knyttet til menneskerettighetsundervisning. Mastergradsprosjektene ble presenteret på fagdag om MR-undervisning. LOKALERFORVIRKSOM- HETEN Kommandantboligen ble tatt i bruk til utstillingen «Oppgravingene i Falstadskogen», som var åpen for publikum i vår - og sommersesongen. Statsbygg vil i løpet av 2013 foreta noen bygningsmessige tilpasninger i bygningen med tanke på bruk til undervisnings- og formidlingsformål. Dette gir muligheter for utvidelse av virksomheten og vil møte behovet for lagerplass og kontorplass for gjesteforskere og studenter. Lokalene i hovedbygningen er funksjonelle og gir muligheter for å betjene ulike grupper samtidig. Tilbakemeldingene fra publikum er gode i forhold til funksjonalitet og interiør. Sett i et miljøperspektiv er styret meget tilfreds med at bygget har jordvarmeanlegg, noe som gir reduserte energikostnader. I perioder med stor pågang fra skoleklasser kan det oppstå interessekonflikter mellom undervisning og behov for lokaler for møter, kurs og konferanser. Bruk av Kommandantboligen til undervisningsformål vil imøtekomme behovet for tilleggsarealer. Gamle gymsal er brukt som lokaler for midlertidige benyttes mer permanent. utstillinger, men bygningen må utbedres dersom den skal kunne FALSTADSENTERET DRIFTSA Med bakgrunn i nytt lovverk ble Falstadsenteret Drift BA i desember omdannet til samvirkeforetak. Driftsselskapet er en verdifull ressurs for stiftelsen, og en viktig utfordring blir å skape faglig aktivitet som gir driftsgrunnlag for selskapet. Formålet med selskapet er å understøtte stiftelsens primære aktivitet knyttet til formidling av senterets historie, og dette legger spesielle føringer på selskapets aktiviteter. Virksomheten er av stor betydning når det gjelder profilering, markedsføring og praktisk tilrettelegging ved stiftelsens arrangementer, kurs, seminar og konferanser. Erfaringene fra oppstartsfasen viser at det er krevende å nå målet om en drift i balanse. Med begrensede midler til markedsføring og stor konkurranse på kurs- og konferansemarkedet, må det gjøres en betydelig innsats for å få opp volumet på overnatting og bespisning. For å styrke driftsgrunnlaget for selskapet vil det i 2013 bli gjort flere grep for å øke aktiviteten: valg av eksternt styre med bransjekunnskap, reiselivskompetanse og relevante nettverk, styrking av egenkapitalen og økt fokus på markedsføring og spissing av målgrupper. Med disse tiltakene mener styret at forutsetningene for fortsatt drift vil være til stede.

27

28

29 2. Uttalelse om øvrigeforhold Konklusjonom årsberetningen Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet og forutsetningen om fortsatt er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. Konklusjonom registreringog dokumentasjon Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller begrenset revisjon av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av stiftelsens regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge. Konklusjonerom utdelingerogforvaltning Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendige i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000, mener vi stiftelsen er forvaltet i samsvar med lov, stiftelsens formål og vedtektene for øvrig. Levanger, 19.mars 2013 Vandvik RevisjonAS Reidar Vandvik Statsautorisert revisor Van vik isjon ÀS, Boks 108, 7601 Levanger (tlf ) Side 2

30

31 Balanse '1ELSENFALSTADSENTERET Eiendeler Note Anleggsmidler Varige driftsmidler Drifisløsøre,inventaro.a. utstyr Sum varige driftsmidler 4 Finansielle driftsmidler Andelskapital i datterselskap 9 Sum finansielleanleggsmidler Sum anleggsmidler Omlopsmidler Varelager Fordringer Kundefordringer 5 Andre fordringer 5 MellomregningFalstadsenteret DriftBA Sum fordringer Inves teringer Bankinnskudd, kontanter o.l Sum omlopsmidler Sumeiendeler STIFFELSEN FALSTADSENTERET Side

32

33

34

35

36 Stiftelsen Falstadsenteret Noter 2012 Note 8 Bundne midler Det er pr innsatt kr ,- på en egen bankkonto til dekning av skyldig skattetrekk. Skyldig skattetrekk pr er kr ,- Note 9 Datterselskap Selskapets datterselskap Falstadsenteret drift SA er ikke konsolidert i konsemregnskap, i samsvar med Regnskapsloven 3-2. Hovedtall fra selskapets oppstartsår er følgende: Driftsinntekter Arsresultat Eiendeler Gjeld Egenkapital Etter oppstarten har Falstadsenteret Drift SA arbeidet med å finne sin plass som overnattings- og serveringssted som støttefunksjon til av Stiftelsens konferansevirksomhet. Dette innebærer noen begrensinger i driftsopplegget som stiftelsens ledelse har valgt å ta hensyn til. Dette er gjort ved å gi konsernbidrag for å rette opp andelskapitalen, og gjennom tilskudd til lønn for å synliggjøre felles oppgaver som løses av Falstadsenteret Drift SA Tiltak ved årso "ør 2012: Avsette konsernbidrag Lønnstilskudd s 4 av 4

37 Publikasjoner, foredragogandreoppdrag2012: Type: Institusjonlforlagloppdragsgiver: Tittel: Publikasjon SpartacusNes Mir Sovetskie voennoplennye v Norvegii v godach: 6islennost, organizacija i repatriacija Neerland Soleim Publikasjon Falstadsenteret Fra ungdommen / A Reply from Norway's youth - after 22 July 2011, skriftserie nr. 10 Brattland, Flatås, Karevold Publikasjon Falstadsenteret "Gravene i Falstadskogen / The Graves of the Falstad Forest", skriftserie nr. 11 Hjorth, Karevold, Langås, Sem Publikasjon Publikasjon Falstadsenteret Falstadsenteret GULAG The Zek people, (engelsk versjon i samarbeid med Helgeland museum 2012) skriftserie nr. 12 Fortrengte minner - en burmesisk reise i tid / Broken Memories - a Burmese journey in Time, skriftserie nr. 13 Neerland Soleim, Karevold Brattland, Elgseter, Karevold Artikkel/paper Proceedings of the 10th Nordic TAG conference at Stiklestad "Painful heritage": cultural landscapes of the Second World War in Norway: a new approach. Jasinski, Sem og Neerland Soleim Artikkel/paper Artikkel/paper 3rd Global conference on Genocide. San Francisco State University, USA 28. juni - 1. juli NTNU "Collective memory and war remembrance in Eastern and Northern Europe". "Organisation Todt, SS og Wehrmacht og rivaliseringen om sovjetiske krigsfangers arbeidskraft" Neerland Soleim Neerland Soleim Kronikk Adresseavisen "Kampen om Burma" Brattland Kronikk Dagsavisen Takk til det norske folk Ognenjovic, Matausic, Neerland Soleim Utstilling Falstadsenteret "Fortrengte minner en tidsreise i Burma", fotoutstilling Brattland, Elgseter Utstilling Utstilling Utstilling Falstadsenteret Falstadsenteret Falstadsenteret "Sovjetiske krigsfanger i Norge", vandreutstilling russisk og norsk "Året 1942", utstilling "Gravene i Falstadskogen", fotoutstilling Neerland Soleim Brattland, Hjorth, Langås, Karevold, Sem Hjorth, Langås, Karevold, Sem Nettressurs Falstadsenteret " nettressurs på norsk, engelsk og russisk Flatås, Hjorth, Karevold, Soleim Foredrag NTNU KULMI "Minnesteder" Reitan Foredrag Falstadseminaret Møter med historien Reitan Foredrag Trøndelag Folkemuseum Sverresborg Fra Shtetl til Stiftsstad en norskjødisk innvandringshistorie Reitan Foredrag Arkivdagen, Statsarkivet i Hamar "Sovjetiske krigsfanger i Norge, med hovedvekt på forholdene i Sør-Norge" Neerland Soleim Foredrag Riksforbundet Sveriges museer, Årsmøte, Gøteborg "Samtidskunst i smertefulle minnelandskap" Jørstad Foredragserie/ fagansvar Foredrag NTNU Falstadsenteret/HiNT KULMI2300 Innføring i museologi, høsten 15 studiepoeng. Foredrag, workshops, ekskursjoner, oppgaveutarbeiding og -retting, veiledning og sensur. "Gagns menneske - refleksjoner fra en forsøksvis demokratisk læringsarena" foredrag, samling for lærerutdannere ved norske høgskoler Hjorth, Karevold Karevold Foredrag HiNT "Praktisert verdigrunnlag" foredag for førskolelærerstudenter Karevold

38

39 StiftelsenFalstadsenteret2012 Stiftereoggavegivere: Nord-Trøndelag Fylkeskommune Høgskolen i Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Fylkeskommune Møre- og Romsdal Fylkeskommune Nordland Fylkeskommune Levanger Kommune Hogskolen i Sor-Trøndelag Norges teknisk-naturvitenskapelige Utdanningsforbundet Nidaros Bispedømmeråd universitet Grane Kommune Det Mosaiske Trossamfunn i Trondheim Norsk Folkehjelp Falstadfangenes Forening Private bidragsytere: Jens von der LiPpe, Anders og Karen Asprem og Hanne Sophie Greve Rådet: Kathrine Moen og Nils Åge Aune Terje Fagereng og Terje Norddal Renate Tårnes og Torstein Larsen (pers.vara) Nidaros Bispedømmeråd Sør-Trøndelag Fylkeskommune Frode Revhaug og Asbjørn Folkvord Ann Knetin W Langfjæran og Bjørn Arild Gram (pers.vara) Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag Fylkeskommune Fylkeskommune Steinar Reiten og Ann Kristin Sørvik Ann Kristin A. Eldissen og Steinar Aas Geir Knutson (pers.vara) Kolbjørn Eriksen ( leder) og Are Halse Robert Svarva og Hege Eggen Børve Hans Heierås og Olav Norberg (pers.vara) Helge Henbraaten og Tord Larsen Steinar Nebb og Beate Aspdal Hanne Solheim Hansen og Tomm Sandmoe (pers.vara) Svein Carstens og Per Åge Gjertsen Lisbeth Strickert (nestleder) og Bjørn Wiik Møre og Romsdal Fylkeskommune Nordland Fylkeskommune Nordland Fylkeskommune Grane Kommune Levanger Kommune Levanger Kommune Norges teknisk- naturvitenskapelige Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Sør-Trøndelag Utdanningsforbundet Universitet Vera Komissar og Simon Kahn Grete Kihl og Trond Marcovic Karen Selvåg (vara) Anders Gustad og Per Jarle Enksen Otto Asbjørn Solli og Pål Kulås (pers.vara) Jens von der Lippe Odd Einar Dørum Det Mosaiske Trossamfunn i Trondheim Norsk Folkehjelp Norsk Folkehjelp Falstad fangenes Forening Falstad fangenes Forening Private gavegiver Privat gavegiver (Hanne Sofie Greve)

40

41

42 FORTRENGTEMINNER ENBURMESISKREISEI TID

43 falstad ',1N1 l

44 ÅRSMELDING 2012 Avenue Palmerston 3 Tel: office@mid-norway.no 1000 Brussels Web: Belgium

45 Innledning Den økonomiske krisen i Europa har også preget nyhetsbildet i Spania fikk på slutten av året krisehjelp for å redde spanske banker, og ble dermed det fjerde landet i eurosonen som har fått tilført krisemidler. Tidligere har både Hellas, Irland og Portugal fått lignende hjelp. Når bankkrisen i Europa likevel synes mindre enn for ett år siden, skyldes det at Den europeiske sentralbanken (ESB) har gitt bankene i eurosonen mulighet til å låne svært store beløp til 1 prosent rente. Dette har løst bankenes likviditetsproblem, samtidig som det gir bankene mulighet til økt inntjening. Når sentralbanksjef Mario Draghi i ESB i tillegg har lovet å gjøre det som trengs for å hindre at euroen rakner, så har det beroliget markedene. På toppmøtet i desember 2012 tok EU-lederne tok med seg noe av entusiasmen fra nobelprisutdelingen og ble enige om et felles europeisk banktilsyn. Dette betyr at krisen skal løses gjennom en sterkere økonomisk integrasjon for de 17 EU-landene som har euro som felles valuta. Men de fleste land i Europa sliter fortsatt med en lav økonomisk vekst. I gjennomsnitt for alle EU-landene var det i 2012 en nedgang i BNP på 0,3 %. I Norge var det i samme tidsrom en økonomisk vekst på 3,2 %. En følge av manglende økonomisk vekst er at arbeidsledigheten i de fleste land i Europa har steget til nye rekordhøyder i løpet av året. Høyest arbeidsledighet er det nå i Spania og Hellas som begge har over 26 % arbeidsløse. Og for de under 25 år er arbeidsledigheten i Hellas rundt 59 %, og ungdomsarbeidsledigheten i Spania er heller ikke så mye lavere. Tiltak som kan få flere unge ut i arbeid har nå meget høy prioritet i de planer som legges både i EU og i det enkelte medlemsland. Norges forhold til EU ble også satt på dagsorden i I januar ble den såkalte Europautredningen lagt fram. Her er det foretatt en grundig gjennomgang av konsekvensene på alle samfunnsområder i Norge av EØS-avtalen og de andre avtalene Norge har med EU. Noen av hovedkonklusjonene i utredningen er at Norge i dag er langt tettere tilknyttet EU enn de aller fleste er klar over, og at de fleste områder av norsk samfunnsliv er direkte eller indirekte berørt. På bakgrunn av Europautredningen la Regjeringen høsten 2012 fram St.meld. nr. 5 EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU. Her har Regjeringen tydelig sagt at de vil bruke de muligheter Norge har til å påvirke regelverksutviklingen i EU/EØS. Men dette forutsetter bevissthet og kunnskap om hvilket handlingsrom vi har. Regjeringen vil derfor arbeide for å styrke EU/EØS-kompetansen på alle nivå i norsk forvaltning gjennom opplæringstiltak og bedre utnyttelse av eksisterende kompetanse. Trøndelags Europakontor har også hatt et travelt år i Over 30 trønderske delegasjoner med til sammen nesten 600 deltakere vært på studietur til Brussel, og dette slår alle tidligere rekorder. Trøndelags Europakontors oppgave er å skreddersy et godt faglig program der vi benytter oss av det mangfoldet av ekspertise som vi finner i våre nettverk her i Brussel. Kontoret har fått svært mange gode tilbakemeldinger etter disse studiebesøkene, og dette har helt sikkert bidratt til å øke kompetansen og bevisstheten om den betydningen EU/EØS har for trønderske interesser. Avenue Palmerston 3 Tel: office@mid-norway.no 1000 Brussels Web: Belgium

46 Drift Trøndelags Europakontor har siden oppstarten i 2001 arbeidet etter følgende hovedprioriteringer: a) assistere næringslivet i internasjonalisering og eksport, b) assistere FoU-miljøer, skoler og bedrifter som søker deltakelse i europeiske utdannings- og FoUprogrammer, c) assistere regionale og lokale myndigheter med informasjon, representasjon og deltakelse i europeisk samarbeid. Gjennomgående for kontorets virksomhet er at det skal være en kompetansepartner og kontakt for trøndersk nærings- og samfunnsliv i EU/EØS-spørsmål. Dette kan skje ved informasjon til bedrifter og organisasjoner basert på direkte henvendelser. Det kan også være en oppfølging etter at kontorets ansatte har hatt møter i Trøndelag eller etter at trønderske aktører har besøkt kontoret i Brussel. Fokusområder Virksomhetsplanen for 2012 har som hensikt å spisse aktiviteten i fokusområder. Virksomhetsplanen ble utarbeidet i samarbeid mellom kontorets ansatte, ressursgruppen og styret. Den har følgende fokusområder: 1: Ungdom 2: Klima, miljø og energi 3: Mat og reiseliv 4: Andre prioriterte områder 1: Ungdom NTNU og Trøndelags Europakontor har en samarbeidsavtale der studenter fra masterprogrammet i Europastudier tilbys et tre måneders praksisopphold ved Europakontoret. I 2012 var det tre masterstudenter som hadde praktikantopphold i Brussel. Dette gir studenten en praktisk erfaring fra EU-hovedstaden, samtidig som oppholdet også gir mange gode innspill til masteroppgaven. For Trøndelags Europakontor er studentene fra NTNU en meget verdifull ressurs. Trøndelags Europakontor har i 2012 fortsatt ordningen med to traineer som jobber ett år ved kontoret i Brussel. En av traineene fortsetter deretter ett år som koordinator i Trøndelag. Koordinatoren fungerer da som Europakontorets hjemmeapparat. Første halvår hadde koordinatoren kontorsted som rullerte mellom kontorets medlemmer. Andre halvår hadde koordinatoren fast kontorsted hos Sør-Trøndelag fylkeskommune, men oppfølgingen av det enkelte medlem har likevel gått på rundgang. Trøndelags Europakontor har inngått et samarbeid med Lærlingekompaniet i Nord-Trøndelag om utplassering av lærlinger i Brussel. I 2012 var seks lærlinger utplassert i tre måneder ved ulike bedrifter i Brussel. Dette var lærlinger innenfor fagene kokk, institusjonskokk, konditor, servitør og reiseliv. I samarbeid med HiNT, HiST og VRI Trøndelag gjennomførte Europakontoret et pilotprosjekt der vi tilbød studenthospitering ved kontoret vårt. Tre studenter fra HiST og en student fra HiNT hadde i februar 2012 et to ukers hospitantopphold i Brussel, og evalueringen av dette prosjektet var så god at vi vil fortsette ordningen med studenthospitering i Europakontoret har både gjennom vår nettside og i møter og seminarer informert om EUs programmer for livslang læring (LLP). Dette er programmer som retter seg mot barn og ungdom fra barnehager via Avenue Palmerston 3 Tel: office@mid-norway.no 1000 Brussels Web: Belgium

47 grunnskole og videregående skole til høgskoler og universitet. Voksenopplæring er også en del av disse programmene. Det er gledelig at dette informasjonsarbeidet ser ut til å gi gode resultater. I en rapport fra Senter for Internasjonalisering av Utdanning (SIU) kommer det fram at skoler i Trøndelag er meget aktive deltakere i LLP-programmene Leonardo, Comenius, Grundtvig og Nordplus. Undersøkelsen måler antall innvilgede søknader i forhold til folketallet for perioden Nord-Trøndelag kommer ut som beste fylke i Norge med 4,1 innvilgede søknader per innbyggere, og Sør-Trøndelag ligger som nummer åtte på lista med en score på 2,4. På hjemmesiden vår har vi i løpet av 2012 lagt ut 13 artikler som omhandler ungdom. 2: Klima, miljø og energi Brussel er en meget viktig møteplass. Mange konferanser og seminarer arrangeres her, og det knyttes verdifulle kontakter mellom næringsliv, forskning og det politiske miljø. Et av Europakontorets mål er å finne arenaer på europeisk nivå der gode eksempler fra Trøndelag innen klima, miljø og energi kan presenteres for et større publikum. Som en del av Open Days 2012 arrangerte Trøndelags Europakontor sammen med 9 andre regionskontor fra Norge, Sverige, Danmark, England, Polen, Portugal og Tyrkia seminaret Smart partnerships for jobs and growth. Dette seminaret ble en stor suksess. 120 personer fra 19 forskjellige land deltok på seminaret. Kristin Kristin Gjærevoll fra Statens vegvesen presenterte Miljøpakken i Trondheim Gjærevoll fra Statens vegvesen presenterte på en utmerket måte Miljøpakken i Trondheim. Spesielt interessant for tilhørerne var det at Kristin kunne vise til mange positive resultater som en følge av de tiltak som er iverksatt i regi av Miljøpakken. Klima, miljø og energi er store områder å følge med på. Kontoret har i løpet av 2012 prøvd å holde en viss oversikt over utviklingstrekkene og lagt ut 20 ulike artikler om dette temaet på hjemmesiden vår. Ved noen av studiebesøkene i Brussel har vi også hentet inn innledere som har orientert om ulike sider av dette store spørsmålet. 3: Mat og reiseliv Europakontoret skal gjennom nettverk og informasjonssøk finne fram til gode eksempler på regioner i Europa som trønderske aktører innenfor mat og reiseliv kan lære av og dele sine erfaringer med. Åfjord Utvikling AS har henvendt seg til Trøndelags Europakontor for å finne en region i Europa som har utmerket seg i utviklingen av landbruket i sin region. Vi har i den forbindelse rådført oss med European Public Sector Award (EPSA) i Barcelona. EPSA kjenner de europeiske regionene svært godt, og de har formidlet kontakt til den spanske regionen Catalonia som er interessert i å samarbeide om et landbruksprosjekt med Åfjord Utvikling. For første gang i historien er EU-landene blitt enige om kutt i neste langtidsbudsjett. Samtidig er mange land i Europa inne i en dyp økonomisk krise. Begge disse forholdene gjør at det nå er et sterkere fokus på hvordan de økonomiske midler som ligger i strukturfondet og de ulike EU-programmene kan utnyttes på best mulig måte. En strategi som er trukket fram i den forbindelse er Smart Specialisation, som kort sagt betyr at en i Avenue Palmerston 3 Tel: office@mid-norway.no 1000 Brussels Web: Belgium

48 arbeidet med regional utvikling spesialiserer seg innenfor de sektorer en allerede er god, eller hvor en ser et stort utviklingspotensial framover. Et tett samarbeid mellom næringsliv, forskningsinstitusjoner og offentlig sektor er også en forutsetning for smart spesialisering. I 2012 etablerte Trøndelags Europakontor kontakt med Emilia-Romagna sitt regionskontor i Brussel. Emilia-Romagna er en region i Nord-Italia som har gode resultater og lang erfaring med strategier for smart spesialisering. En prioritert sektor for denne regionen er Agrofood. I Emilia-Romagna representerer mat sterke historiske og kulturelle interesser, samtidig som det er av stor betydning for reiselivet. Det arbeidet som gjøres i denne regionen i Italia kan derfor også ha overføringsverdi til Trøndelags satsing på mat og reiseliv. I tillegg kan regionale innovasjonsstrategier som smart spesialisering være et nyttig redskap i forhold til mange av de nye EU-programmene som etter hvert blir lansert. For å styrke omdømmet til trøndersk mat og drikke regionalt, nasjonalt og internasjonalt har Trøndelags Europakontor sammen med Midt-Sveriges Europakontor i mange år invitert gode samarbeidspartnere til en stor julecocktail her i Brussel. På grunn av manglende finansiering fra svensk side måtte julecocktailen 2012 dessverre avlyses. På hjemmesiden vår har vi i løpet av 2012 lagt ut 9 artikler som omhandler mat og reiseliv. 4: Andre prioriterte områder 4.1 EUs kulturprogram I mars 2012 arrangerte Trøndelags Europakontor i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune et seminar i Trondheim om hvilke muligheter trønderske aktører innenfor kultur og kreative næringer har for å få støtte fra EUs kulturfond. Det var meget stor deltakelse på seminaret, og sannsynligvis vil dette etter hvert resultere i at flere trøndere aktører vil delta i prosjekter finansiert av EUs kulturfond. EUs kulturprogram er også omtalt flere ganger på kontorets hjemmeside, og i forbindelse med de mange studiebesøk vi har hatt i Brussel dette året. 4.2 Helse og aktiv aldring 2012 er EUs år for aktiv aldring. Vi har vi deltatt på flere konferanser om helse og aktiv aldring her i Brussel. Dette for å holde interesserte aktører i Trøndelag oppdatert på hva som skjer i det europeiske året for aktiv aldring. 4.3 Internasjonal kompetansebygging I samarbeid med HiNT, HiST og EIPA har Trøndelags Europakontor bidratt i gjennomføringen av kurset Regional utviklingsledelse i et europeisk perspektiv. Kurset hadde to samlinger i Norge, én i Barcelona og én i Brussel/Mastricht. De fleste deltakerne på kurset var ansatte i NTFK, STFK og Trondheim kommune. Vi mener at det er et stort behov for å øke kompetansen på dette området, og vil derfor fortsette samarbeidet med HiST og HiNT om dette. Enkeltoppdrag Trøndelags Europakontor har utført 44 oppdrag i av disse har vært for næringsliv og 29 for offentlige myndigheter, skoler, FoU og frivillige organisasjoner. Med koordinator som en fast representasjon i Trøndelag, har kontoret et nært samarbeid med mange andre gode hjelpere i regionen. Avenue Palmerston 3 Tel: office@mid-norway.no 1000 Brussels Web: Belgium

49 Europakontoret søker å være komplementær i forhold til andre partnere i Trøndelag med vår kompetanse og vårt nettverk i Brussel. Kontorets profilering Moderne kommunikasjon handler i dag mye om bruk av internett og sosiale medier. På Trøndelags Europakontor sin hjemmeside forsøker vi å legge ut saker som vi mener er interessante for aktører i Trøndelag. I løpet av 2012 ble det lagt ut 62 saker på hjemmesiden. I september 2012 fikk vi ny og forbedret hjemmeside. Det finnes nå god statistikk over hvor mye hjemmesiden og ulike sosiale medier benyttes. Etter at vi lanserte den nye hjemmesiden vår hadde vi i 2012 i gjennomsnitt 2176 oppslag pr måned. Antall unike brukere var i gjennomsnitt 589 pr måned. Kontoret har i 2012 som tidligere år sendt ut månedlige nyhetsbrev, og det er nå 491 personer som abonnerer på nyhetsbrevet. I tillegg finner du også Trøndelags Europakontor på Facebook og på Twitter. På Facebook hadde vi ved årsskiftet 360 sidelikes, og vi har 251 som følger oss på Twitter. Via sosiale medier forsøker vi å presentere interessante nyheter, samtidig som vi gir små drypp fra vår hverdag på kontoret. I trykket media har det vært artikler om kontoret i Adresseavisen og Trønder-Avisa. Daglig leder ble også intervjuet av NRK Trøndelag i forbindelse med den økonomiske krisen i Europa. I tillegg har det vært oppslag om Trøndelags Europakontor på en rekke websider, ofte i forbindelse med arrangementer i Trøndelag eller i Brussel. I 2012 laget kontoret nye informasjonsbrosjyrer både på norsk og engelsk. Vi har også satt i gang et arbeid med en ny kommunikasjonsplan for kontoret. Møter, seminarer og studiebesøk En viktig del av kontorets virksomhet er å arrangere studiebesøk i Brussel, og dette var en aktivitet som nådde nye høyder i fjor. Kontoret arrangerte i 2012 studiebesøk for 584 personer fordelt på 33 grupper. Til tross for at kontoret har et godt nettverk og en velfungerende logistikk rundt dette med studiebesøk, er dette en aktivitet som til tider beslaglegger store ressurser. Som før har vi meget gode tilbakemeldinger på våre arrangement i Brussel. I tillegg har kontoret gode møterom som leies ut gratis til våre medlemmer, og disse var gjennom hele fjoråret i flittig bruk. Totalt var kontoret vertskap for 14 slike møter med til sammen 178 deltakere. Den største Fylkesutvalget i Sør-Trøndelag på studiebesøk i EU-parlamentet. brukeren av våre møterom er SINTEF, som har oppdaget muligheten til å benytte våre møtelokaler når de har møter i mange av EU-prosjektene som de deltar i. Trøndelags Europakontor og Mid Sweden European Office markerte i mai års jubileum for kontorenes tilstedeværelse i Brussel. Jubileumsmarkeringen ble lagt i tilknytning til Trøndelag Europakontor sitt årsmøte. Begge kontorene hadde invitert et 20-talls gjester til en enkel feiring i våre lokaler i Brussel Avenue Palmerston 3 Tel: office@mid-norway.no 1000 Brussels Web: Belgium

50 I samarbeid med de seks andre regionskontorene som holder til i samme hus som oss i Brussel, arrangerte vi i mai 2012 et felles seminar. Målet med seminaret var økt samarbeid på tvers av regionene. Alle kontorene hadde invitert nyskapende og kreative aktører fra sine regioner. Fra Trøndelag deltok representanter innenfor fornybar energi og kreative næringer. I forkant av Open Days 2012 arrangerte Trøndelags Europakontor sammen med Vest-Norges Brusselkontor og Stavangerregionens Europakontor et seminar rettet mot norske deltakere. Tema for dette seminaret var interregionalt samarbeid, EUs regionalpolitikk og EUs energipolitikk. Fra trøndersk side hadde prosjektleder Rine Silverkant fra Kunnskapsparken Nord-Trøndelag, en meget interessant presentasjon av interregprosjektet Kvinnelige vekstentreprenører. Kontoret har i samarbeid med Innovasjon Norge, fylkeskommunene og andre partnere arrangert en rekke seminarer og samlinger i Trøndelag med fokus på de muligheter som ligger i EØS-avtalen for lokal næringsog samfunnsutvikling. Regnskap Kontoret har inntekter i form av medlemsavgifter fra medlemmene. For 2012 er mottatt medlemsavgift kroner. I tillegg kommer andre driftsinntekter for utførte tjenester på kroner. Kontorets totale inntekter i 2012 ble da kroner. Regnskapet for 2012 viser et resultat på kroner og en totalt opptjent egenkapital på kroner. Økonomien i foreningen må sies å være god, og vi har klart å opparbeide en liten økonomisk buffer. Revisjon BDO AS i Trondheim er Trøndelags Europakontor sin leverandør av revisjonstjenester. Regnskapet for 2012 er ennå ikke revidert. Organisering Trøndelags Europakontor er organisert som en uavhengig forening med eget organisasjonsnummer i Enhetsregisteret i Brønnøysund. Trøndelags Europakontor styres av et styre valgt blant og av medlemmene. Daglig leder rapporterer til styret i styremøter. I tillegg har kontoret en ressursgruppe sammensatt av en person fra hvert medlem i foreningen. Ressursgruppen er koordinators daglige kontaktnett hos medlemsorganisasjonene. Ressursgruppen hadde i 2012 tre møter. Medlemmer Medlemmer i Trøndelags Europakontor pr : Sør-Trøndelag fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Trondheim kommune Stjørdal kommune Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Nord-Trøndelag SpareBank 1 SMN Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Bioforsk Midt-Norge Avenue Palmerston 3 Tel: office@mid-norway.no 1000 Brussels Web: Belgium