Søknad til NOKUT om akkreditering av doktorgravdstudium (PhD) i økonomistyring

Transkript

1 Søknad til NOKUT om akkreditering av doktorgravdstudium (PhD) i økonomistyring Oktober 2008

2 Forord Dette er søknaden om akkreditering av et PhD- program i økonomistyring ved Høgskolen i Sør- Trøndelag avd. Trondheim Økonomiske Høgskole heretter benevnt TØH. Økt utdanning av PhD- kandidater i økonomisk-administrative fag, og da spesielt innenfor områdene regnskap, økonomistyring og finans, er en prioritert nasjonal oppgave i h.h. til behovsanalyser gjort av Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA). Søknaden om PhD i økonomistyring er også i tråd med Strategisk plan for Høgskolen i Sør- Trøndelag og for TØH. Målet i HiSTs strategiske plan er å utvikle doktorgradsstudium som en del av arbeidet med å skape en framtidsrettet høyere utdanningsinstitusjon. TØH har gjennom sine 40 år som sentral aktør innenfor høyere økonomisk administrativ utdanning utviklet høy undervisnings- og forskningskompetanse. Dette gjør det naturlig å videreføre fagmiljøet til å bli en fullverdig handelshøyskole. En doktorgradsutdanning er en viktig del i et handelshøyskolemiljø. Programmet er også tilpasset planene for Den nasjonale forskerskolen i økonomi og administrasjon som er under etablering. Søknaden er strukturert etter NOKUTs søkerhåndbok for akkreditering av doktorgradsstudier og etter Forskrift om standarder og kriterier for evaluering og akkreditering av norsk høyere utdanning 2-3. Hvert av de aktuelle kriteriene er omtalt i egne kapitler i dette søkerdokumentet. 2

3 Innhold 1 Plan for doktorgradsprogrammet Innledning PhD-programmets navn Bedriftsøkonomiens eklektiske karakter og ulike perspektiver på økonomistyring som forskningsområde Økonomistyring som fagområde Økonomistyring som PhD disiplin fagområdets bredde, dybde og indre sammenheng Økonomistyring i en internasjonal kontekst og som forskningsareana Plan for PhD programmet Mål Opptaksgrunnlag og innhold i søknaden Kvalifikasjoner Studieprogrammet: obligatoriske og valgfrie deler 14 2 Institusjonens faglige tilbud og faglige egenkapital Kort beskrivelse av dagens studieprogrammer Oversikt Beskrivelse av nåværende bachelor- og masterstudier Bachelor i økonomi og administrasjon Bachelor i revisjon Master i økonomi og administrasjon (MSc) siviløkonom Master of Public Administration Master i ledelse av teknologi Master i kunnskaps- og innovasjonsledelse Antall studenter ved programmene Størrelse på det totale fagmiljøet Antall tilsatte på TØH Fast tilsatt i administrasjonen Fast tilsatte i vitenskapelige stillinger / fagstillinger per Midlertidige stillinger ved TØH Nye stillinger ved TØH for å dekke økt behov for vitenskapelig personell Bedriftsøkonomisk forskning: utviklingstrekk i TØH-miljøet Et aktivt undervisnings- og forskningsmiljø Etablering av skriftserie Institusjonalisering av faste stabsseminarer Vitenskapelig publisering og fagfellevurdering ved TØH Deltakelse på nasjonale og internasjonale forskningskonferanser Forskningsopphold ved utenlandske universiteter Endringer i organisering av forskningsaktivitetene Fagmiljø og forskningsaktivitet knyttet til PhD programmet 32 3 Samarbeidende institusjoner samt nasjonale og internasjonale nettverk Fagstyret for økonomisk-administrative fag i Trondheim Den nasjonale forskerskolen under etablering 35 3

4 3.3 Samarbeidende universiteter i andre land Noen nasjonale nettverk Nasjonal råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) Fagkonferansen i bedriftsøkonomiske emner (FIBE) Nettverk av organisasjonsforskere i Norge (NEON) Noen internasjonale nettverk Nordisk Företagsekonomiske Förening (NFF) Scandinavian Academy of Management og International Federation of Scholarly Associations of Management (IFSAM) European Accounting Association (EAA) og European Institute for Advanced Studies in Management (EIASM) European Institute of Public Administration MPA og det internasjonale sommerskolenettverket TØHs «International Workshop in Management Accounting and Control» 43 4 Infrastruktur TØHs campus, undervisnings- og kontorfasiliteter for stipendiater Bibliotektjenestene IKT fasiliteter for PhD studenter Tekniske og administrative støttetjenester 48 5 Kvalitetssikring HiSTs organisasjon og PhD programmets organisatoriske plassering i fagmiljøet på TØH Programutvalget for doktorgradsstudet ved TØH 50 Referanser 53 Vedlegg: A: Kursbeskrivelser for PhD programmet 56 B: Forslag til forskrift for PhD- programmet i økonomistyring 71 C: CV er for fast vitenskapelig personale knyttet til PhD- programmet 80 D: Program for TØHs International workshop E: Kvalitetssikringssystemet ved HiST F: Curriculum Vitae for tilsatte i II- er stillinger på fagområder som er aktuelle for PhD programmet ved TØH G: Studiehåndboka TØH (Denne ligger bakerst i søknaden som håndbok) 4

5 1 Plan for doktorgradsprogrammet Dette kapitlet dekker de kriteriene som er spesifisert i NOKUTs søkerhåndbok 2-3 (1). Den aktuelle forskriften for PhD- programmet i økonomistyring finnes i vedlegg B. 1.1 Innledning I 1967 ble Norges Handelshøyskoles kursvirksomhet etablert som et fulltidsstudium i Trondheim. Dette ble startskuddet til det som i dag er Trondheim Økonomiske Høgskole (TØH), en avdeling i Høgskolen i Sør- Trøndelag (HiST). TØH ble en statlig høgskole i Departementet krevde samtidig at den opprinnelige kursvirksomheten ble skilt ut fra høgskolens øvrige virksomhet (Basberg, 2003). Resultatet ble etableringen av Stiftelsen Den Nordenfjeldske Handelshøyskole Trondheim Økonomiske Høgskoles kursvirksomhet som videreførte kveldsstudier i egen regi. TØH har i dag to bachelorgrader hhv i økonomisk-administrative fag og i revisjon. Bachelorstudiet i økonomisk-administrative fag har 5 spesialiseringsretninger: økonomistyring, finansiell styring, markedsføring og innovasjon, organisering og endring samt samfunnsøkonomi (i samarbeid med Institutt for samfunnsøkonomi ved Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet NTNU). Bachelorstudiet i revisjon gir kandidatene rett til å praktisere som revisorer og gir dessuten rett til å drive som autoriserte regnskapsførere. I antall er studenter er bachelorstudiene det største blant de statlige høgskolene her i landet. Bare Norges Handelshøyskole (NHH) som vitenskapelig høgskole har flere studenter på dette nivået. TØH var den første statlige høgskolen som fikk godkjent og startet opp et fullverdig 3+2 års studieløp med bachelor- og masterutdanning i økonomisk-administrative fag i tråd med Bolognadeklarasjonen i 2002 (Fallan, 2007). I dag har TØH to velfungerende masterstudier: Master i økonomi og administrasjon (MSc siviløkonom) som TØH har eneansvaret for, og Master in Public Administration (MPA) der TØH samarbeider med Høgskolen i Nord-Tøndelag (HiNT) og Handelshøjskolen i København (CBS). I tillegg har TØH fått godkjent en Master i ledelse av teknologi som er i oppstartfasen. Masterstudiet i økonomi og administrasjon (MSc - siviløkonomstudiet) bygger på at studentene må velge en hovedprofil og en støtteprofil blant fire: økonomistyring; finansiering og investering; strategi, organisasjon og ledelse; og markedsføring. 5

6 Et PhD- program i økonomistyring er i tråd med de strategiske planene til TØH og HiST I Strategisk plan for TØH er PhD i bedriftsøkonomisk analyse trukket fram som et sentralt mål i planperioden. Dette er ytterligere presisert gjennom fag og forskningsområdet økonomistyring (Management accounting and control). I Strategisk plan for HiST står det: «Det langsiktige målet for HiST er å kunne tilby doktorgradsstudier med egen akkreditering. innenfor sentrale fagområder». Det nasjonale behovet for PhD kandidater innenfor fagområdet er påpekt en rekke ganger. I et brev til Norges forskningsråd fra Nasjonal råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA), ref. 07/193, om evaluering av økonomifaglig forskning heter det: «En del av overnevnte utfordringer er påpekt av NRØA i notatet Behov for faglig kompetanseutvikling og rekruttering innenfor høyere økonomiskadministrativ utdanning i Norge som ble sendt til Norges forskningsråd og kunnskapsdepartementet Notatet har imidlertid hovedfokus på det bedriftsøkonomiske fagområdet. NRØA har i forbindelse med arbeidet med notatet foretatt en kartlegging som klart viser at det i løpet av de neste årene er behov for en betydelig nyrekruttering for å erstatte den andelen av det vitenskapelige personalet fratrer på grunn av oppnådd pensjonsalder. I tillegg vil det naturlig nok være en del som slutter av andre årsaker. Videre pekes det i notatet på at det er et klart behov for oppgradering av eksisterende staber, samt at det er behov for å øke stabene ved mange institusjoner. Dette gjelder spesielt innenfor kjernefagene regnskap, revisjon og økonomistyring.» I brevet står det videre: «NRØAs kartlegging har avdekket at det på det økonomisk-administrative området samlet vil være behov for 40 PhD er årlig bare for å erstatte ansatte som slutter på grunn av oppnådd pensjonsalder.» I forbindelse med Arbeidsutvalget i NRØAs møte med Norges forskningsråd er dette anslaget oppjustert til 60 PhD er når det blir tatt hensyn til at en del av disse ikke går inn i utdanningsinstitusjonene, men i stedet går direkte til jobber i næringslivet. Den betydelige mangelen på PhD kandidater i årene som kommer, ikke minst innenfor økonomistyring, aktualiserer ytterligere denne søknaden. Siden TØH i dag har et aktivt forskningsmiljø og veiledningskapasitet på dette området, vil en slik etablering også dekke et viktig samfunnsmessig behov. TØH er allerede en av medlemsinstitusjonene i Den nasjonale forskerskolen som har fått innvilget sin søknad om etablering av Norges 6

7 forskningsråd. PhD-programmet ved TØH vil koordinere sin virksomhet innenfor dette nasjonale nettverket. 1.2 PhD- programmets navn Navnet på programmet er Doktorgrad (PhD) i økonomistyring. Den engelske tittelen er PhD in Management Accounting and Control. 1.3 Bedriftsøkonomiens eklektiske karakter og ulike perspektiver på økonomistyring som forskningsområde Begrepet økonomisk-administrative fag blir ofte brukt om det bedriftsøkonomiske fagområdet. Bedriftsøkonomi er et eklektisk fagområde og det er nok en av årsakene til at det er sjelden blir gitt en definisjon av begrepet. Innenfor handelshøyskoletradisjonen i Norge er det etter hvert utkrystallisert seg en felles forståelse av hva som blir dekket av det økonomisk-administrative fagområdet: Økonomisk-administrative fag skal primært gi kunnskaper om beslutninger på mikronivå, dvs. innenfor private og offentlige administrative enheter, med sikte på å koordinere bruk av knappe ressurser slik at de best mulig fyller organisasjonens mål, og som samtidig skal sette beslutningstakeren i stand til å bedømme samfunnsmessige virkninger av slike beslutninger, og til å handle innenfor både juridiske og etiske rammer. Bedriftsøkonomi er både et fag og et anvendelsesområde (Gjesdal, 2007). Mange vil si at det tar utgangspunkt i mikroteoriens valghandlingsteori. Ikke minst er faget revolusjonert gjennom kontraktsteorien (Coase, 1937), prinsipal-agent teorien (eksempelvis Alchian & Demsetz, 1972; Gjesdal, 1972, Holmström, 1979, 1982; Fama & Jensen, 1983a, 1983b; Arrow, 1985; Holmstrom & Tirole, 1989; Jensen, 1998, 2000), spillteori (eksempelvis Axelrod, 1984, 1997, Rasmusen, 1989; Dixit & Nalebuff, 1991; Ghemawat, 1997; Klemperer, 2004), bedriftsøkonomisk atferdsteori (March & Simon, 1958; Cyert & March, 1963; March, 1994; Bazerman, 2006), transaksjonskostnadsteori (Williamson, 1975, 1979, 1981, 1985, 1996; Thompson et al., 1991) og prospektteori og mental regning (Kahneman & Tversky, 1979, 1982, 2000; Thaler, 1991; Thaler et al., 1997). Dette teoritilfanget gjør det mulig å ta opp en rekke problemstillinger knyttet til koordinering og styring av transaksjoner. Et annet utgangspunkt for bedriftsøkonomien som fag er empiriske studier av foretaket og dets omgivelser. En slik positiv tilnærming til fagområdet understreker også dets eklektiske karakter ved at faget også henter kunnskap fra psykologi, sosiologi, antropologi og statsvitenskap. Det som imidlertid skiller bedriftsøkonomifaget fra disse disiplinene er at fokus er rettet mot studier av koordineringsmekanismer og informasjonsutveksling med sikte på å bruke knappe ressurser best mulig. 7

8 Bedriftsøkonomi, hva enten det er regnskap, økonomistyring, finans, markedsføring, organisasjon og ledelse, arbeidspsykologi eller strategi, har som overordnet mål å legge til rette for å organisere bruken av eiernes ressurser slik produksjonen av varer og tjenester kan foregå uten sløsing. Spissformulert er faget rettet mot enten størst mulig verdiskaping (produksjon) med en gitt ressursinnsats, eller å skape en gitt mengde verdier (produksjon) med minst mulig ressursinnsats. Dette er fellesnevneren som alle enkeltfagene som utgjør fagområdet bedriftsøkonomi. En slik felles overbygning finner vi blant annet innenfor «industrial organization» (Williamson, 1990; Norman, 1999) og økonomisk organisasjonsteori (Douma & Schreuder, 2008). Norman (1999) sier det slik: «Også når det gjelder omfang av, og kvalitet på, bedriftsøkonomisk forskning, har det vært en meget positiv utvikling. Innen områder som finans og regnskap har nye metoder nærmest revolusjonert tilnærmingsmåtene; spesialområder som strategi og ledelse er utviklet nesten fra grunnen av; og fagfeltet som på godt norsk kalles industrial organization har tjent som en fruktbar brobygger mellom ulike økonomiske spesialdisipliner.» Økonomistyring som fagområde, blir benevnt «Management Control» eller «Management Accounting and Control» og har sin basis i regnskap. Styring og koordinering av knappe ressurser må også bygge på elementer også fra andre deler av bedriftsøkonomien. Dette forskningsfeltet blir dermed studert fra flere perspektiver. Norman (1999) sier det på denne måten: «Utviklingen mot et avregulert, markedsbasert samfunn stiller strengere krav til gode beslutninger på mikronivå; og den samme utviklingen innebærer at stadig flere organisasjoner og institusjoner får frihet og ansvar på en måte som reelt sett gjør dem til bedrifter. Behovet for å forstå hva en bedrift er, hvordan den kan og bør eies, organiseres, styres og finansieres, og på hvilken måte den best kan utnytte de markeder og nettverk som omgir den, blir tilsvarende større.» Det kjennetegner også innholdet i PhD graden i økonomistyring ved TØH. 1.4 Økonomistyring som fagområde Økonomistyring er en meget sentral del innenfor det økonomiskadministrative fagområdet. Dette begrepet er tradisjonelt knyttet til bedriftsøkonomisk analyse med sterk vekt på et teknisk-rasjonelt perspektiv. Innenfor internasjonal forskning er det mest nærliggende begrepet management accounting and control. Teorier knyttet til dette begrepet ble tidlig utviklet ved Harvard Business School 1 og definerer begrepet som alle teknikker og systemer som ledelsen benytter for å sikre seg at organisasjonen arbeider etter overordnede mål og strategier. I praksis utviklet begrepet seg 1 Anthony, R.N. (1965): Planning Control Systems. Ambridge, Mss.: Harvard University Press. Anthony, R.N, J. Dearden og N.M. Bedford (1989): Management Control Systems. 6. utg. Homewood, Ill.: Richard D, Irwin 8

9 etter hvert til å bli synonymt med regnskaps- og budsjettsystemer, dvs et relativt snevert begrepsmessig innhold. 2 Økonomistyring som begrep har etter hvert fått sterk utbredelse i Skandinavia, og perspektivet ble utvidet fra å omfatte regnskaps- og budsjettsystemer til å inkludere andre perspektiver. I dag omfatter begrepet også perspektiver fra organisasjonsteori som eksempelvis ressursbasert teori, legitimitetsteori, institusjonell teori, fra bedriftsøkonomisk atferdsteori eksempelvis «stakeholder»teori, fra finansteori, transaksjonskostnadsteori, agentteori, risikostyring mv. og fra mikroøkonomisk beslutningsteori inklusive alternative perspektiver som eksempelvis «prospect theory, mental accounting and framing». Disse teoretiske retningene har vist at det er fruktbart å inkludere ulike teorier og perspektiver for å forstå ressursdisponeringsatferd i organisasjoner. Vi kan si at økonomistyring som begrep i stor grad bygger på paradigmet som skriver seg fra Anthony (1965) sine perspektiv hvor økonomistyring defineres til å omfatte de ledelsesprosesser som måtte gjennomføres for å sikre at organisasjonen nådde sine strategiske mål. Ved å skille mellom strategisk styring og operativ kontroll fikk økonomistyring etter hvert et bredere anvendelsesområde (Anthony et al., 1989). I praksis ble regnskapene sentrale element, og ved å trekke inn motivasjons- og atferdsperspektiv fikk begrepet stor innvirkning på forskning som fokuserte på atferdsteoretiske perspektiv knyttet til regnskapsfunksjonen utover i 1980-årene (Otley, 1999). Tidlig inkluderte Lowe (1971) åpent systemperspektiv i sin begrepsdefinisjon, og Hopwood (1974) hevder at administrativ kontroll, sosial kontroll og selvkontroll vil fungere som helhet og gjensidig påvirke hverandre, se også Ouchi (1980). Ledelsesperspektivet ble allerede introdusert hos Anthony et al. (1989). I sum kan vi si at økonomistyring i følge Otley et al. (1995) betinger åpent systemperspektiv hvor organisasjoner ikke nødvendigvis er teknisk rasjonelle aktører. Dersom disse perspektivene legges tilgrunn i undervisning, forskning og praksis, vil fagområdet være bredt og orientert mot ledelse og organisatorisk læring, strategisk styring, relasjoner, mellom samfunn og organisasjon, de mer verktøypregede teknikker og modeller samt syn på etikk og vitenskapsteori. De utfordringene som dagens organisasjoner står foran med økende forandringstakt og usikkerhet i omgivelser, økende grad av allianser og nettverk og generell kompetanseutvikling medfører at det strategiske perspektivet utvikles sterkere i økonomistyringen (Simons, 2000). For å sikre gode læringsprosesser må endringer i økonomistyringssystem kombineres med både organisatoriske og institusjonelle endringer. Dette impliserer at organisasjoner ikke kan styre sine interessenter og kontrollere måloppnåelse på grunn av avhengighet til omgivelsene og maktforhold, hvor en økonomisk analyse kan avdekke de avhengighetsrelasjoner som eksisterer mellom interessentene. På grunn av store samfunnsmessige endringer og nye institusjonelle forventninger står dagens organisasjoner overfor betydelige styringsmessige utfordringer. I denne situasjonen må aktørene kunne utvikle et helhetlig syn på styring, fordi fragmenterte styringsmodeller begrenser organisatorisk læring og blokkerer implementering av løsningsstrategier. Innovative strategier 2 Busch, T. (2005). Økonomistyring i et organisatorisk perspektiv. I Døving, E. og Johnsen, Å. (red.) Organisasjonsteori på norsk. Fagbokforlaget, s

10 utvikles følgelig i skjæringspunktet mellom styringsmodeller, atferdsstrategier og samspill i nettverk av aktører. I vår definisjon av økonomistyring som fagområde legger vi derfor følgende definisjon tilgrunn (Busch, 2000; 32): Økonomistyring er en selvstendig atferdsdimensjon, bestående av et målformulerende, problemløsende og språkskapende samspill, rettet mot utvikling og oppfylling av interne og eksterne kontrakter, konstruksjon av sosiale kontrollmekanismer og forvaltning av organisasjonens legitimitet, knyttet til anskaffelse og anvendelse av ressurser med sikte på å sikre organisasjonens fremtidige eksistensgrunnlag. Studier av økonomistyring må bygge på vitenskapelig tilnærming og bruk av anerkjente forskningsdesign og metode. 1.5 Økonomistyring som PhD disiplin - fagområdets bredde, dybde og indre sammenheng Et doktorgradsstudium i økonomistyring må følgelig ut fra beskrivelsen foran - bygge på en flerfaglig tilnærming. Dette medfører at følgende fagområder inkluderes i phd-studiet: bedriftsøkonomisk atferd og styring inklusive finansiell styring strategi, organisasjon og ledelse mikroøkonomisk beslutningsteori inklusive «corporate governance» og emner fra «prospect theory, mental accounting, and framing» vitenskapsteori og forskningsmetode Et godt utgangspunkt for å forstå begrepet økonomistyring er at virksomheter som regel er avhengige av ressurser fra eksterne kilder; inntekter, kapital, mennesker, informasjon, ol. Dette må man føre regnskap for og svare for internt og eksternt (accountability). På den måten skapes en rekke avhengigheter som karakteriserer økonomistyringen og den praktiske implementeringen. Et annet utgangspunkt er at bedriften har transaksjoner internt og med sine omgivelser. Transaksjonen må identifiseres, registreres, vurderes, og dette krever tilleggsinformasjon, regler, beslutninger og iverksetting av beslutninger. Dermed kan man fastslå at økonomistyringen er avhengig av: hvilke transaksjoner som utføres hvilken tidsdimensjon man legger til grunn hvordan verdier og produksjon skal fordeles hvilken struktur og organisasjon virksomheten har hvilket informasjonssystem virksomheten har hvilke menneskelige ressurser og kompetanse virksomheten kan disponere hvilke omgivelser virksomheten eksisterer i 10

11 Doktorgradsutdanningen i økonomistyring er en forskerutdanning som bygger på bachelor- og masterutdanningen innen fagområdet ved Trondheim Økonomiske Høgskole eller fra andre institusjoner med tilsvarende faglige innretninger. Det antas en betydelig rekruttering av studenter fra Norge, Norden og fra samarbeidende institusjoner internasjonalt. Bredden i fagområdet ligger godt til rette for integrering mot Den nasjonale forskerskolen (National Research School in Business Economics and Administration). I opplæringsdelen av doktorgradsprogrammet (se nedenfor) vil studentene få en grundig orientering innen hele feltet. Utdanningen så vel som forskningen vil innbefatte alle de deler av fagområdet slik dette er definert i avsnittet ovenfor. Bredden i de obligatoriske kursene kan beskrives ut fra emneområder. De er utviklet med basis i bedriftsøkonomisk analyse og mikroøkonomisk teori, regnskapsteorier, finansiering, strategi, ledelse og organisasjonsteori samt vitenskapsteori og forskningsmetode. På denne måten utvikles en bred tilnærming til hele kunnskapsfeltet. Dybden i kursene utvikles gjennom tematisering av de ulike teoretiske perspektivene i forståelsen og anvendelsen av økonomistyring som fagområde. Kurset «Institustions, Regulation, and Governance: Economic Persectives» gir et mikroøkonomisk perspektiv på økonomistyring der hovedtemaene er økonomisk regulering, alternative beslutningsteorier og virksomhetsstyring. Økonomisk regulering er belyst med problemstillinger knyttet til (1) ressursog miljøspørsmål og (2) sports- og mediaspørsmål. Kvasi-rasjonell beslutningsatferd er det andre hovedtemaet og er primært knyttet til «prospect theory, mental accounting and framing». Det siste hovedtemaet er «theory of the firm» og virksomhetsstyring med utgangspunkt i klassiske arbeider innenfor agentteori og transaksjonskostnadsteori. I kurset «Management Accounting and Control» møter studentene en innføring i de teoretiske forutsetningene for utvikling og bruk av styringssystemer gjennom både tidligere tilnærminger (f eks Otley, 1980) og større oversiktsartikler (eksempelvis Chenhall, 2003), og kritiske perspektiv inkluderes (eksempelvis Nørreklit, 2000). Tilsvarende dybde i tilnærminger reflekteres også i kursene innen «Financial Analysis» der finansielle instrumenter og kontrakter, herunder belønningskontrakter for ansatte, blir sett på som styringsinstrumenter for foretakene og i kurset «Økonomistyring i et ledelsesperspektiv» som legger vekt på betydningen av ledelsesmessige, organisasjonsmessige og strategiske forhold i økonomistyringen av private og offentlige organisasjoner. Den indre sammenhengen i fagområdet skapes i samspillet mellom kursporteføljen, det vitenskapelige arbeidet med PhD avhandlingen og i forskningsarbeidet rettet mot praksis og empirisk forskningsarbeid. Doktorgradsprogrammet i økonomistyring tilfører studentene de ulike perspektivene som ligger i definisjonen av fagområdet, hvor koblingene mellom de teoretiske tilnærmingene er nærmere beskrevet. 11

12 1.6 Økonomistyring i en internasjonal kontekst og som forskningsarena Økonomistyring som begrep kan ha en smal definisjon, og vi kan lett få inntrykk av at økonomistyring som faglig disiplin oppfattes snevert i forhold til de utfordringer som dagens organisasjoner står overfor. Imidlertid viser det seg at faget har langt bredere perspektiv når vi ser nærmere på undervisningen som i dag blir gitt på høyere utdanningsnivå i Norge og internasjonalt. Dette brede perspektivet finner vi også i forskningsvirksomheten i feltet. Økonomistyring som fagfelt preges av breddeperspektiv i studieplaner ved de største akademiske institusjonene som underviser i bedriftsøkonomiske fag på doktorgradsnivå. Vi finner for eksempel profileringsretning som benevnes økonomisk styring, og her inngår emner som verdiskapning, lønnsomhet, logistikk og finansiell informasjon. Denne tilnærmingen til fagområdet er gjerne normativt eller mer metodeorientert. I tillegg undervises det i regnskapsteori og regnskap i sosiale kontekster, og det gis PhD kurs i prestasjonsmåling og prestasjonsstyring; som viser at det atferdsteoretiske og organisatoriske perspektivet inkluderes. Vi finner med andre ord kurstilbud som er både verktøy/metodeorientert, atferdsorientert og som tar utgangspunkt i institusjonelle tilnærminger. Undervisning i økonomistyring på høyere grads nivå har i Norge tatt opp i seg en flerfaglig tilnærming. Slik sett kan vi si at undervisningen i fagområdet står nært det engelske uttrykket «management control», som defineres bredere enn kun å omfatte (intern)regnskap og økonomisk informasjon. Denne brede tilnærmingen samsvarer med undervisningen i fagområdet ved andre høyere utdanningsinstitusjoner i Skandinavia og i Europa for øvrig. Dette ser vi spesielt på fagprofilen i de kurs som gis innen the Nordic PhD program in Management Accounting, hvor kurset Accounting in its social and organisational context har fått en sentral plass. Undervisningstradisjonen innen fagfeltet har utviklet seg i retning av problembasert læring, hvor gjennomgang av praktiske cases har stått sentralt. På høyere grads nivå er undervisningen ofte basert på empirisk forskning. Slik sett er det en sterk kobling mellom akademia og empiriske tilnærminger i den skandinaviske forskningstradisjonen. Denne åpne tilnærmingen mellom akademia og praksis er blitt bevart også fram til i dag, og denne åpenheten kjennetegner Nordiske forskningstradisjoner mer enn det som er vanlig ellers i Europa (Jönsson & Mouritsen, 2005:9). Den empiriske orienteringen og åpenheten til ulike teoretiske perspektiv er om mulig det som særpreger norsk og skandinavisk forskning internasjonalt sett. Fagområdet er et typisk praksisfelt. I en beskrivelse av skandinavisk «management» forskning pekes det på at forskningen her sjelden har vært teoridrevet: Instead we tend to use abstract models and theories to explain or interpret observational rather than to determine what observations are needed to test or develop theory (Jönsson, 2003:393). Norsk forskning innen feltet har i stor grad vært empirisk. En oversikt viser at i et utvalg av fire kjente vitenskapelige tidsskrift innen feltet, så fant man 22 artikler 12

13 av norske forfattere , og alle artiklene er empirisk fokusert (Pettersen, 2005). En stor andel av publiseringene henter empiri fra offentlig sektor. Disse forskningsbidragene viste at økonomistyring kan studeres ut fra flere perspektiv, og at deskriptive tilnærminger utfyller de normative antagelsene. I en gjennomgang av nordiske forskningsbidrag innen temaet endringer og regnskapspraksis («management accounting change») som ble publisert i et bredt utvalg vitenskapelige journaler fant Granlund & Modell (2005) at kun 4 av 38 artikler var publisert av norske forskere. Forfatterne konkluderer dermed at denne forskningstradisjonen er lite utviklet i Norge sammenlignet med den sterke svenske forskningsaktiviteten innen samme felt. Det kan her pekes på at forskning omkring økonomistyring også har vært sterkt representert innen statsvitenskaplige forskningstradisjoner. Norsk forskning har her blitt karakterisert som orientert mot det empiriske og deskriptive, og innslaget av institusjonell teori har etter hvert blitt merkbart. På mange måter er empiriforankringen og bredden i teoretiske tilnærminger mer sentral i norsk og skandinavisk forskningstradisjon enn det som observeres for øvrig i Europa og Amerika: Dette understrekes av Hopwood (2008): At a time when the accounting mainstream has increasing difficulty communicating with the world of practice, much could be gained from initiating an alternative set of dialogues that would have the potential to illuminate the relevance of more diverse research approaches. It could provide a wider variety of research approaches with a rationale that is grounded in both an intellectual and a pragmatic agenda (Hopwood, 2008:96). I denne statusbeskrivelsen av forskning relevant for fagområdet økonomistyring etterlyses flerfaglig tilnærminger for å skape innovativ forskning og forståelse av økonomistyring i en større kontekst. Utviklingen av et PhD program innen økonomistyring med en flerfaglig tilnærming kan forstås som en strategi for å bidra til kunnskap med en bredde og dybdeinnretning som etterspørres også internasjonalt. 3 European Accounting Review, Financial Accountability & Management, Management Accounting Research og Scandinavian Journal of Management. 13

14 1.7 Plan for PhD programmet Mål Doktorgradsutdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet på et høyt vitenskapelig nivå og for annet arbeid i samfunnet som stiller krav til vitenskapelige metoder og vitenskapelig innsikt. Utdanningen skal munne ut i et selvstendig forskningsarbeid i form av en vitenskapelig avhandling på høyt faglig nivå. Gjennom utdanningen skal kandidaten skaffe seg faglig dybde og bredde i økonomistyring og kunne sette faget inn i en større samfunnsmessig ramme, jf. forskrift for graden PhD ved TØH 1-2. (Se vedlegg B) Opptaksgrunnlag og innhold i søknaden For å bli tatt opp på doktorgradsprogrammet må søkeren normalt ha femårig mastergrad (MSc) i bedriftsøkonomiske fag eller tilsvarende utdanning. Utdanningen må være faglig relevant for søkerens doktorgradsutdanning. Karaktergjennomsnittet for opptak skal normalt tilsvare karakteren B. Programutvalget for doktorgradsstudiet ved TØH (PDU-TØH) kan dispensere fra opptakskravene i særskilte tilfeller, jf. forskrift for graden PhD ved TØH 2-1. Det blir stilt særskilte krav til innholdet i søknaden for å gi et best mulig grunnlag for å vurdere søkerens kompetanse og mulighet til å gjennomføre doktorgradsutdanningen, jf. forskrift for graden PhD ved TØH 2-2. Søknaden skal normalt inneholde: Dokumentasjon av utdanning og faglig bakgrunn for øvrig Tentativ prosjektbeskrivelse som skal gjøre rede for forskningstema og problemstillinger Plan for opplæringsdelen av doktorgradsutdanningen Eventuelle planer for opphold ved andre forskningsinstitusjoner, herunder utenlandske Framdriftsplan for gjennomføring av utdanningen Eventuelt ønske om en eller flere veiledere til avhandlingskomiteen Finansieringsplan Opplysninger om eventuelle immaterielle restriksjoner Kvalifikasjoner En doktorand innenfor økonomistyring er kvalifisert til krevende forskningsvirksomhet i næringslivet og til undervisnings- og forskningsvirksomhet i akademia Studieprogrammet: obligatoriske og valgfrie deler Strukturen i studieprogrammet går fram av forskrift for graden PhD ved TØH, kapittel 3 Opplæringsdelen skal innholde faglig skolering som er ønskelig av hensyn til arbeidet med doktoravhandlingen og for kvalifisering til yrker der det stilles store krav til vitenskapelig innsikt. Opplæringsdelen skal bestå av minimum 45 studiepoeng avsatt til kurs og den skal inneholde opplæring i vitenskapsteori og etikk. 14

15 Høgskolen er ansvarlig for å gi alle doktorgradsstudentene tilbud om opplæring på høyt vitenskapelig nivå. Dersom høgskolen ikke selv arrangerer hele opplæringsdelen, skal den legge forholdene til rette for studentens deltakelse i tilsvarende opplæring ved annen institusjon som gir godkjent doktorgradsopplæring. Dette skal fortrinnsvis skje via nettverket i den nasjonale forskerskolen eller i kurstilbud fra den nasjonale forskerskolen. Opplæringsdelen kan gis som regelmessige forelesninger eller seminarer, som kort, intensive samlinger eller i annen form godkjent av PDU-TØH. I de tilfeller hvor det ikke foreligger egnet kurstilbud, kan individuelt selvstudium under veiledning godkjennes som en del av kursprogrammet. Alle doktorgradsstudentene er pliktig til å følge opplæringsprogrammet. Det blir krevet dokumentasjon for at kandidaten har tilegnet seg de nødvendige faglige kunnskapene. Slik dokumentasjon kan gis gjennom obligatoriske praktiske øvelser, skriftlige eller muntlige prøver, forelesning, seminarpresentasjon, skriftlig arbeid eller i annen form godkjent av PDU-TØH. Det er anledning til to eksamensforsøk i doktorgradskurs. Forsøk ut over dette skal være i samsvar med Eksamensforskrift ved Høgskolen i Sør- Trøndelag. PDU-TØH kan gi fritak for deltakelse i deler av opplæringsprogrammet dersom tilsvarende krav er oppfylt ved annen institusjon som gir organisert doktorgradsutdanning. Det blir stilt krav om at opplæringsdelen skal være fullført når avhandlingen blir levert. Det planlagte opplæringsprogrammet ved doktorgradsstudiet i økonomistyring består av dette kurstilbudet: Kurskode: Kursnavn: Studiepoeng: ØS 600 Institutions, Regulation and Governance: Economic Perspectives 7,5 ØS 610 Management Accounting and Control 7,5 ØS 620 Management Control in a Managerial 7,5 perspective ØS 630 Financial Analysis 7,5 ØS 640 Philosophy of Science 7,5 ØS 641 Research methods 4 7,5 Kursbeskrivelser er lagt ved i Vedlegg A. TØH er representert i styret og i to av fagkomitéene for Den nasjonale forskerskolen (National Research School in Business Economics and Administration) og er med i planlegging og oppbygging av dette tilbudet. Alle PhD studenter ved de 14 medlemsinstitusjonene vil automatisk bli tilsluttet Den nasjonale forskerskolen. Alle institusjonenes kurstilbud vil normalt være tilgjengelige for alle PhD studentene. I tillegg kommer kurstilbudene i nordisk regi gjennom NFF og i europeisk regi via EISAM og EAA. 4 Masterkursene i LISREL og Matematikk II kan være aktuelle også for PhD studenter. 15

16 2 Institusjonens faglige tilbud og faglige egenkapital 2.1 Kort beskrivelse av dagens studieprogrammer Oversikt Trondheim Økonomiske Høgskole (TØH) ble opprinnelig etablert i 1967 og representerer den eldste av de gamle regionale høgskolene med studietilbud innen økonomi og administrasjon. I dag er TØH en avdeling i Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST). Det er i dag over 900 heltidsstudenter ved avdelingen, samt deltakere på kveldskurs og eksternfinansiert virksomhet. TØH har i dag følgende studietilbud (Vedlegg C inneholder hele studiehåndboka 08-09): Bachelor i økonomi og administrasjon Fordypningsretninger på 3. året: Økonomisk Styring Finansiell Styring Markedsføring og innovasjon Organisasjon og ledelse Samfunnsøkonomi Bachelor i revisjon Master i økonomi og administrasjon (MSc siviløkonom) Hovedprofiler: Økonomistyring Finansiering og investering Strategi, organisasjon og ledelse Markedsføring Master i ledelse av teknologi- oppstart høsten 2009 Master of Public Administration Deltidsstudier Kursvirksomhet Privatist Internasjonalisering 16

17 2.1.2 Beskrivelse av nåværende bachelor- og masterstudier Bachelor i økonomi og administrasjon Studiet tar primært sikte på å gi studentene grunnleggende innsikt i det økonomisk- administrative fagområdet, og en kjerne av bedriftsøkonomiske fag gir studentene en klar orientering mot bedriftsøkonomiske problemstillinger. Det legges vekt på å vise økonomiske og politiske prosesser i samfunnet, samt hvordan samfunns- og næringsliv reguleres av lover og regler. Studiet gir også innsikt i strukturelle prosesser som eksisterer i forskjellige typer av organisasjoner. Studentene skal gjennom studiet øve opp evnen til kritisk og systematisk tenking og forståelse for økonomiske problemstillinger. For å gi best mulig forutsetninger for de analytiske delene av studiet, får studentene grunnleggende innsikt i matematiske og statistiske metoder. Studiet går over 3 år og er på totalt 180 studiepoeng som er satt sammen av emner innenfor bedriftsøkonomisk analyse, samfunnsøkonomi, administrasjonsfag, metodefag og andre støttefag. Samlet utgjør dette en solid basis innenfor det økonomisk-administrative fagområdet. Det 3-årige bachelorstudiet i økonomi og administrasjon har faglig fordypning innenfor følgende programområder; bedriftsøkonomisk analyse, organisasjon, markedsføring og innovasjon og samfunnsøkonomi. I løpet av studiet må man velge spesialiseringsretning. Bachelorstudiet ved TØH tilfredstiller fullt ut anbefalingene til Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) Bachelor i revisjon Revisorstudiet tar sikte på å gi studentene teoretiske kunnskaper i økonomi og revisjonsfag på et nivå som gjør dem skikket til å utføre revisjonsoppgaver i private bedrifter og i offentlig forvaltning. Studiet skal også gi studentene det teoretiske grunnlaget som fordres for å bli tatt opp som student på Master i regnskap og revisjon - Høyere revisorstudium ved Norges Handelshøyskole eller Handelshøyskolen BI. Departementet fastsatte en ny rammeplan for revisorstudiet 25. juni

18 Master i økonomi og administrasjon (MSc) - Siviløkonom Masterstudiet i økonomi og administrasjon er et to-årig fordypningsstudium som fører frem til graden siviløkonom. Det bygger på bachelorstudiet i økonomi og administrasjon og kvalifiserer til krevende jobber i næringsliv og offentlig forvaltning. Studiet kvalifiserer også til opptak på PhD-studier i økonomi og administrasjon. Studentene får mulighet til å spesialisere seg innenfor ulike fagområder og kan derfor tilpasse studiet til eget interessefelt. Studiet er bygd opp slik at studentene må velge en hovedprofil (major) og en støtteprofil (minor). I tillegg til å kunne velge mellom ulike faglige profiler kan studentene også hente inn valgfag fra andre fagområder. Det er derfor mulig å utvikle både dybde- og breddekunnskaper gjennom studiet. Mange studenter velger dessuten å tilbringe ett semester ved et utenlandsk universitet. Dette gir både språkkunnskaper og innsikt i et annet lands kultur - noe som i dag verdsettes høyt av norsk næringsliv Master of Public Administration (MPA) Den 7. februar 1997 inngikk Høgskolen i Nord-Trøndelag, Høgskolen i Sør- Trøndelag og Handelshøjskolen i København en avtale om å etablere et masterstudium rettet mot offentlig sektor. I følge samarbeidsavtalen skal studentene først gjennomføre et 90-studiepoengstudium i Norge. Og avslutte med 30- studiepoeng i København. Dette er et selvstendig studium som tilbys av HiST og HiNT. Samarbeidsavtalen gir studentene som fullfører dette studiet rett til å fortsette sin masteravhandling ved HHK. Studentene som gjennomfører dette studiet har rett, men ikke plikt til å fortsette på masterstudiet i København hvor graden MPA tildeles Master i ledelse av teknologi I planleggingen av det nye mastergradsstudiet i ledelse av teknologi og i saksunderlaget for høgskolestyrets vedtak, er det lagt til grunn at det nye masterstudiet i utgangspunktet skal ha 30 studenter på hvert kull. Det innebærer at 30 studenter vil bli tatt opp til studiestart høsten 2009, og ytterligere 30 studenter høsten Master i kunnskaps- og innovasjonsledelse Dette er et mastertilbud som har vært drevet av HiNT og Handelshøyskolen i København (CBS)/Learning Lab Denmark. TØH/HiST trer inn i dette programment fra Antall studenter ved programmene Nedenfor følger en oversikt over utviklingen de siste år mht antall studenter ved TØH. 18

19 Tabell 1: Antall studenter ved de ulike studieprogrammene ved TØH Studieprogram Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt 2-årig masterstudium i økonomi og administrasjon årig bachelorstudium i økonomi og administrasjon Høgskolekandidat, økonomi og administrasjon Master of Public Administration Påbyggingsstudium i generell bedriftsøkonomi Påbyggingsstudium i revisjon Studieprogram for NTNU-studenter Studieprogram for NTNU-studenter, bachelor Studieprogram for NTNU-studenter, master Videreutdanning, helse- og sosialadministrasjon Videreutdanning, økonomi og administrasjon for ingeniører Sum Nedgangen i antall studenter skyldes at TØH har fått reduserte måltall for opptak på bachelorstudiet. 2.2 Størrelse på det totale fagmiljøet Antall tilsatte på TØH Pr har TØH 52,6 årsverk i faglige og administrative stillinger inklusive II-stillinger og 10 stipendiatstillinger (regnet som hele stillinger). Det dreier seg om 39 fast vitenskapelig tilsatte i faglige og administrative stillinger. To av de fast tilsatte har AFP avtale (20 % reduksjon) og en tilsatt er i 70 % stilling. Det betyr at det er i alt 38,3 årsverk i faste stillinger. Avdelingen har avtale med fem ansatte i professor II-stilling, åtte ansatte har avtale som førsteamanuensis II og to ansatte er tilsatt på kontrakt som høgskolelektor II. Disse stillingene til sammen utgjør 4,3 årsverk Avdelingen har pr dato tilsatt ti stipendiater som veiledes fra samarbeidende institusjoner. Tabell 2: Det totale fagmiljøet, faste og midlertidige vitenskapelige stillinger, antall, årsverk Stillingskategori Fast tilsatt II-stilling/midl. Totalt stilling Antall Årsverk Antall Årsverk Antall Årsverk Professor Dosent Førsteamanuensis Førstelektor Amanuensis Høgskolelektor Stipendiater ,0 1,0 14,0 4,0 1,6 5, ,1 0,6 0,4 0,8 0,6 2, ,1 1,0 14,6 4,4 2,4 5,6 2,5 SUM 31 30,6 25 6, ,6 19

20 Denne tabellen viser at TØH har et bredt faglig miljø som danner et godt grunnlag for å utvikle et doktorgradsstudium innenfor faglige kjerneområder. Vi viser til tabell 10 hvor det framgår at TØH har 12 faste årsverk i vitenskapelige stillinger knyttet til økonomistyring Fast tilsatte i administrasjonen Det er seks fast tilsatte i administrasjonen, dekan, en seniorkonsulent for fag og studier, en seniorkonsulent med ansvar for internasjonalisering og eksternfinansiert virksomhet, en seniorkonsulent med ansvar for personal og lønn. En konsulent med ansvar for kvalitetsarbeidet, ephorte og Web, i tillegg til sekretæroppgaver for dekanen. En førstesekretær som jobber med eksternfinansiert virksomhet. De ansatte i dekanens stab har deltatt i fag- og informasjonsmøter med våre samarbeidspartnere på NTNU, CBS og de høyskolene og universitetene som vi har utvekslingssamarbeid med. I tillegg har vi en førstesekretær, 2 konsulenter, 2 førstekonsulenter og en studiekoordinator som jobber med studentadministrasjon på TØH. Disse er ansatt sentralt i HiST, men har arbeidssted på TØH. En konsulent er ansatt på drift men har også arbeidssted på TØH. Han har ansvar for innkjøp, HMS og drift av bygget Fast tilsatte i vitenskapelige stillinger /fagstillinger pr TØH har 33 tilsatte i rene vitenskapelige stillinger. Av disse er fem tilsatt som professor, en som dosent, 15 er ansatt som førsteamanuensis, 3 i 80 % amanuensis stilling, fire er førstelektor og fem er tilsatt som høyskolelektor. Fra førsteamanuensis til professor. Av de 15 som er tilsatt som førsteamanuensis er fem i ferd med å kvalifisere seg til professor. Avdelingen vil søke om professor-kvalifiseringsmidler fra HiST for tre førsteamanuenser i 2008/09. Fra førstelektor til dosent. To av førstelektorene har signalisert at de ønsker å kvalifisere seg for vurdering i dosentstilling i løpet av 2009/2010. Fra amanuensis/høyskolelektor til 1. amanuensis. I løpet av 2008 vil en av høyskolelektorene disputere for PhD Midlertidige stillinger ved TØH. TØH har pr. dato ti stipendiater. Fire av disse er finansiert med midler tildelt fra departementet/hist. En av stipendiatene er tilsatt ved Norges Handelshøyskole, men har residensplikten sin på TØH. Av de fem stipendiatene har tre gjennomført et tre til seks måneders studieopphold ved et utenlands universitet. Alle fem ligger godt an i forhold til oppsatte tidsrammer. Det betyr at innen 2009/10 har alle fem disputert. Stipendiatene ved TØH har god progresjon og de aller fleste disputerer i løpet av stipendperioden. TØH har ved årsskiftet fem kontrakter om professor II- stillinger. Disse professorene er et meget viktig tilskudd til vår vitenskapelige stab. Avdelingen tar sikte på å engasjere inntil åtte i professor II-stillinger. 20

21 2.2.5 Nye stillinger ved TØH for å dekke økt behov for vitenskapelig personell. Det er vanskelig å predikere framtidige behov for faglige stillinger knyttet til et fullverdig fagtilbud som også omfatter et doktorgradsprogram. TØH forutsetter at høgskolen satser videre på å styrke fagmiljøet i de bedriftsøkonomiske kjernefagene. 2.3 Bedriftsøkonomisk forskning: utviklingstrekk i TØHmiljøet Et aktivt undervisnings- og forskningsmiljø Bedriftsøkonomien eller de økonomisk-administrative fagene er en del av samfunnsvitenskapene. Samfunnsvitenskapene er delt i to hovedtradisjoner: positivisme og hermeneutikk (Jacobsen, 2005). Positivisme har mye til felles med deler av naturvitenskapene ved at det blir lagt vekt på å finne sammenhenger mellom fenomener. Men i motsetning til naturvitenskapenes søken etter lovmessigheter og kausal-sammenhenger, legger den samfunnsvitenskapelige positivismen hovedvekt på samvariasjon mellom fenomener, men kan unntaksvis bygge på kausalsammenhenger. Det stiller i så fall bestemte krav til forskningsdesignet. Den samfunnsvitenskapelige positivismen forholder seg til målbare fenomener for å avdekke sammenhenger mellom dem, og den bygger eller falsifiserer hypoteser og teorier med utgangspunkt i disse empiriske sammenhengene. Hermeneutikken benekter lovmessigheter innenfor samfunnsvitenskapene, og den hevder at samvariasjon mellom fenomener er kontekstavhengige og bare kan forstås innenfor en bestemt situasjon (Jacobsen 2005). Mange økonomer har vanskelig for å akseptere at all samvariasjon mellom fenomener bare er kontekstavhengige, og de viser eksempelvis til at økende mangel (knapphet) på et gode også samvarierer med verdien av godet uavhengig av konteksten. Men begge disse vitenskapssynene lever side om side innenfor bedriftsøkonomisk forskning. Det gjelder også innenfor fagområdet økonomistyring. Slik er det også i TØH-miljøet. TØHs utgangspunkt fra starten i 1967 var en sterk undervisningstradisjon og en stillingsstruktur som ikke rommet forskningskompetanse. Forskningskompetansen i fagmljøet er gradvis bygd opp i løpet av de siste tjuefem årene (Fallan, 2007). Forskningskompetanse er imidlertid bare en nødvendig, men ikke tilstrekkelig, betingelse for økt forskningsaktivitet. Det krever også endringer i holdninger. Noe som vi vet at det tar tid å endre. Holdningene i fagmiljøet måtte endres fra en ren undervisningskultur til en erkjennelse av at de felles ambisjonene om å være en fullverdig handelshøyskole bare lar seg realisere ved at TØH også bruker tidsressurser på forskning. Det har vært krevende fordi undervisnings- og veiledningsbelastningen ved TØH er meget høy. På sitt høyeste har den vært på 40 studenter per lærer, mens andre utdanninger innenfor samme høgskole og ved andre universiteter og høgskoler ofte har en belastning ned mot studenter per lærer 5. Denne endringen måtte gjennomføres på en måte som også fungerte positivt i forhold til studentene. 5 Både Hervikutvalgets undersøkelser for 13 år siden og en 8 år gammel SNF-rapport om undervisnings- og fou-produktiviteten i høgskolesektoren viste at TØH representerte «beste 21

22 Særlig to institusjonelle ordninger har bidratt til å stimulere og å framheve betydningen av forskning ved TØH; etablering av skriftserien og stabsseminaret. Det ble etablert egen skriftserie for å gjøre det lettere å publisere «working papers» med sikte på å åpne for bedre fagkritikk og for å stimulere til videre kvalitetspublisering i fagtidsskrifter med fagfellevurdering. For TØH er det et uttalt mål at alle ansatte skal forsøke å publisere sine resultater i gode og anerkjente tidsskrifter Etablering av skriftserie TØH-serien ble startet i 1989, og denne har også bidratt til synliggjøre forskningsarbeider som er i en tidlig fase som «working papers». Tabell 2 viser en oversikt over antall publiserte «working papers» og fordelingen på emneområder i perioden 1989 til De publiserte arbeidene dekker alle deler av TØHs fagtilbud. De har vært størst aktivitet innenfor bedriftsøkonomisk analyse (regnskap, finans, økonomistyring og skatteøkonomi) og strategi, organisasjon og ledelse. Til sammen er det publisert 203 arbeider i perioden Mange av disse arbeidene er videreført til kvalitetspubliseringer i tidsskrifter med «blind review» eller har gitt grunnlag for fagbøker. Hensikten med TØH-serien er å skape en publiseringsmulighet for arbeider som trenger kritikk av fagfeller. Etter at TØH også har fått stipendiater, vil en slik intern serie virke positivt for å motivere dem til å publisere «working papers» på et tidlig stadium i forskningsprosessen. Denne muligheten har også personene i fagmiljøet som har kvalifisert seg til toppstillinger, benyttet seg av gjennom årene. De er fortsatt blant de flittigste brukerne av TØH-serien 6. praksis» i deres «Data Envelopment Analysis». TØH har vært blant de høgskolene som utnytter ressursene best. Å tilføre ekstra ressurser til et slik miljø vil kaste mer av seg enn å kanalisere dem inn i utdanninger med lavere produktivitet. 6 Det er naturlig at ansatte som vært aktiv i forskning på TØH i hele perioden fra 1989 og fram til i dag, er de som hyppigst har benyttet serien: professor Tor Busch (35 papers), professor Lars Fallan (39 papers), dosent Frode Nyeng (23 papers) og professor Harry Arne Solberg (16 papers). Disse arbeidene er enten skrevet alene eller sammen med medforfattere. 22