Rapport fra nedrustningskomitéen i UNGA 65 (FNs Generalforsamling høsten 2010)

Transkript

1 Rapport fra nedrustningskomitéen i UNGA 65 (FNs Generalforsamling høsten 2010) Skrevet av Alexander Harang, November 2010 Denne rapporten søker å kort introdusere de nedrustningsresolusjonene som ble vedtatt i UNGA 65s nedrustningskomité, for så å sammenlikne avstemningsmønsteret med fjorårets tilsvarende avstemninger. Rapporten er produsert for internt bruk i norsk fredsbevegelse, men gjøres tilgjengelig for alle som måtte ha interesse av den. For utfyllende informasjon om resolusjonenes innhold og historie anbefales undertegnedes rapport fra fjorårets nedrustningskomité, tilgjengelig på: fredslaget.no/index.php?module=folder&action=view&page=2360 Der nedrustningsresolusjonene betegnes som «ny» i tabellene indikerer dette at de er nye fra i fjor, men ikke at tilsvarende resolusjoner ikke kan ha vært fremmet tidligere. Innhold Atomnedrustning! 2 Atomvåpenfrie soner! 3 Terrorisme og MØV! 4 Nedrustningsmaskineriet! 4 Regional nedrustning! 6 Konvensjonelle våpen (Utenom håndvåpen)! 6 Håndvåpen! 7 Biologiske og Kjemiske våpen! 8 Verdensrommet! 8 Nedrustningsforskning trening og undervisning! 8 Andre resolusjoner om nedrustning! 9 Konkluderende bemerkninger om Norges stemmemønster i nedrustningskomitéen 2010! 10 Side 1

2 Atomnedrustning Hver høst vedtar Generalforsamlingen i FN over femti nedrustningsresolusjoner. Disse tar for seg nedrustning av alle former for masseødeleggelsesvåpen (MØV) og konvensjonelle våpen, nedrustningsundervisning og forskning, diverse tillitsbyggende tiltak for nedrustning, forholdet mellom nedrustning og utvikling og mye, mye mer. I år ble det allikevel vedtatt hele 19 nedrustningsresolusjoner dedikert til atomvåpen. Fem av disse handler om atomvåpenfrie soner. I tillegg ble det vedtatt to resolusjoner om raketter (leveringsmidler for atomvåpen), en om våpenkappløp i rommet (av relevans for atomopprustning), en om våpenbruk av utarmet uran (konvensjonelle våpen, men av relevans for atomfeltet) og en mer generell resolusjon om terroristers adgang til MØV. Samlet ble det dermed vedtatt hele 24 resolusjoner av relevans for atomvåpenfeltet i nedrustningskomitéen i FN i november. Atomvåpenresolusjonene er de mest kontroversielle, og vi skal derfor ta for oss disse først. Når det gjelder atomvåpen resolusjonene som ble vedtatt i 2010 var de stort sett tilsvarende de som ble vedtatt året før. De som ikke ble fremmet i år, men som ble fremmet i fjor angikk en internasjonal dag mot testing av atomvåpen, en om verifikasjon og en om oppfølging av nedrustningstiltak det ble enighet om i tilsynskonferansene om Ikkespredningsavtalen i 95 og 00. Den siste stemte Norge i mot i Samtidig ble det introdusert tre nye resolusjoner i En av dem (Reducing nuclear danger) stemte Norge imot, mens de to andre stemte Norge for. Disse to dreier seg om START og den andre om reduksjon av atomvåpnenes beredskapsnivå, såkalt «de-alerting». Denne siste resolusjonen har Norge tidligere stemt imot, sammen med de øvrige NATO landene, men denne gangen snudde Norge. En annen positiv utvikling i årets stemmegivning er at Norge gikk fra å stemme imot den såkalte Malaysia resolusjonen (L 50) til å stemme avholdende. Ellers så vi ingen vesentlige endringer i Norges stemmemønster i forhold til atomvåpenresolusjonene. Tre av de resolusjonene som ble vedtatt i nedrustningskomitéen i november 2010 har direkte referanser til tilsynskonferansens humanitærrettslige tilnærming til atomnedrustning. I tilsynskonferansens sluttdokument fra mai 2010 heter det blant annet at konferansen «expresses its deep concern at the catastrophic humanitarian consequences of any use of nuclear weapons, and reaffirms the need for all states at all times to comply with applicable international law, including international humanitarian law.» De resolusjonene som referer til denne overnevnte teksten fra tilsynskonferansens sluttdokument er den såkalte Malaysia resolusjonen; «Follow-up to the advisory opinion of the International Court of Justice on the Legality of the Threat or Use of Nuclear Weapons» (A/C.1/65/L.50), den såkalte Japan resolusjonen; «United action towards the total elimination of nuclear weapons» (A/ C.1/65/L.43) og den såkalte NAC resolusjonen, «Towards a nuclear-weapon-free world: accelerating the implementation of nuclear disarmament commitments»(a/c.1/65/l.25). Selv om alle disse resolusjonene referer til det humanitære utgangspunkt for atomnedrustning og den internasjonale humanitærretten (IHR) som redskap for nedrustning, er det ingen av resolusjonene som tar steg for å operasjonalisere hva som er etterlevelse av IHR atomnedrustningssammenheng. Relasjonen mellom IHR og atomnedrustning synes altså å være etablert, men veldig mye gjenstår når det gjelder hvordan IHR skal kunne brukes som katalysator for faktisk atomnedrustning. Side 2

3 Avstemningsresultat i UNGA 65: Atomvåpen Resolusjonsnavn innen Atomnedrustning Dok navn med link Resultat Norge Reducing nuclear danger (Ny) A/C.1/65/L Nei Bilateral reducbons of strategic nuclear arms and A/C.1/65/L.28/ Ja the new framework for strategic relabons (Ny) Rev.1 Decreasing the operabonal readiness of nuclear A/C.1/65/L Ja weapons systems (Ny) Treaty banning the producbon of fissile material for A/C.1/65/L Ja nuclear weapons or other nuclear explosive devices PromoBon of mulblateralism in the area of A/C.1/65/L Avholdende disarmament and non- proliferabon ConvenBon on the ProhibiBon of the Use of Nuclear A/C.1/65/L Nei Weapons Conclusion of effecbve internabonal arrangements A/C.1/65/L Avholdende to assure non- nuclear- weapon States against the use or threat of use of nuclear weapons United acbon towards the total eliminabon of A/C.1/65/L.43* Ja nuclear weapons The risk of nuclear proliferabon in the Middle East A/C.1/65/L.3* Ja Comprehensive Nuclear Test- Ban Treaty A/C.1/65/L Ja Nuclear disarmament A/C.1/65/L Nei Follow- up to the advisory opinion of the A/C.1/65/L Avholdende InternaBonal Court of JusBce on the Legality of the Threat or Use of Nuclear Weapons Towards a nuclear- weapon- free- world: accelerabng the implementabon of nuclear disarmament commitments A/C.1/65/L Ja I Bllegg Bl de overnevnte resolusjonene ble to resolusjoner om leveringsmidler for bl.a slike våpen vedta`. Disse er gjengangere, og årets versjoner av «Missiles» (se: A/C.1/65/L.18 (drad decision) ble vedta` ved konsens. Den andre; «The Hague Code of Conduct against BallisBc Missile ProliferaBon» (se: A/C.1/65/L.45) ble vedta` ved avstemning I denne avstemningen stemte Norge som vanlig er for resolusjonen. Atomvåpenfrie soner I fjor stemte Norge for alle fem resolusjonene som angikk atomvåpenfrie soner. I år ble det fremmet seks slike resolusjoner, og kun en var kontroversiell. Dette var den nye resolusjonen om atomfrisone i Sentral Asia, og i denne saken stemte Norge avholdende. Tidligere har denne resolusjonen vært koblet til spørsmålet om Mongolias atomvåpenfrie status, som i år fikk sin egen resolusjon. Ellers var det ingen resolusjon om atomvåpenfrisone i Sør-øst Asia i år, mens en tilsvarende om sone i Latin Amerika og de Karibiske stater kom til. Side 3

4 Avstemningsresultat i UNGA 65: Atomvåpenfrie soner Resolusjonsnavn innen Atomvåpenfrie soner Dok navn med link Resultat Norge Establishment of a nuclear- weapon- free zone in the A/C.1/65/L.1 Konsensus Ja region of the Middle East Nuclear- weapon free southern hemisphere and A/C.1/65/L.24* Ja adjacent areas African Nuclear- Weapon- Free Zone Treaty A/C.1/65/L.54 Konsensus Ja ConsolidaBon of the regime established by the A/C.1/65/L.51 Konsensus Ja Treaty for the ProhibiBon of Nuclear Weapons in LaBn America and the Caribbean (Treaty of Tlatelolco) Mongolia s internabonal security and nuclear- weapon- free status A/C.1/65/L.41* Konsensus Ja Agreement on a nuclear- weapon- free zone in Central Asia A/C.1/65/L.10* Avholdende ConsolidaBon of the regime established by the Treaty for the ProhibiBon of Nuclear Weapons in LaBn America and the Caribbean (Treaty of Tlatelolco) (Ny) A/C.1/65/L.51 Konsensus Ja Terrorisme og MØV Som i fjor ble det også vedtatt to resolusjoner ved konsensus om terroristers adgang til radioaktive kilder og masseødeleggelsesvåpen. Avstemningsresultat i UNGA 65: Terrorisme og MØV Preven&ng the acquisi&on by terrorists of radioac&ve sources Measures to prevent terrorists from acquiring weapons of mass destruc&on A/C.1/65/L.46 Konsensus Ja A/C.1/65/L.29 Konsensus Ja Nedrustningsmaskineriet I UNGA 65 ble det vedtatt fire resolusjoner om nedrustningsmaskineriet. En av disse går tradisjonelt gjennom med konsensus, men måtte i år til avstemning. Dette oppleves som et uttrykk for at kritikken av stilstanden i nedrustningsmaskineriet er økende. En annen av resolusjonene var ny, mens en som var oppe i fjor ikke ble gjentatt i år. Side 4

5 Nedrustningskonferansen i Geneve (CD), som er det stående fora for nedrustningsforhandlinger. Eksempelvis Ikkespredningsavtalen, Prøvestansavtalen og Konvensjonen mot produksjon, lagring og bruk av biologiske våpen er fremforhandlet i denne konferansen. Dette er altså en permanent nedrustningskonferanse som sprang ut av FNs spesialsesjon på nedrustning i CD har i dag 65 av FNs medlemsstater som medlemmer, og rapporterer årlig til Nedrustningskomitéen. Når systemet fungerer skal nedrustningskonferansen virke som et oppfølgingsorgan for Nedrustningskomitéen, med tanke på fremforhandling av nedrustningsavtaler. I CD har det imidlertid ikke blitt gjort noe substansielt arbeid siden Dette skyldes at man ikke har klart å enes om arbeidsprogram, eller å komme igang med dette. I CDs prosedyreregler heter det at konferansen «shall conduct its work and adopt its decisions by consensus». Dette har i praksis gitt alle deltakende stater vetorett, hvilke paralyserer institusjonen. Nedrustningskommisjonen (UNDC) ble lite omtalt i høstens Nedrustningskomité. Denne kommisjonen er åpen for deltagelse fra alle FNs medlemsstater. UNDC har en årlig organisatorisk sesjon rett før Generalforsamlingen samles, og kommisjonens arbeidsoppgaver er sentrert om å gi anbefalinger til Nedrustningskomitéen i dette møtet. Dagens nedrustningsmaskineri kom i stor grad ut av FNs spesialsesjon for nedrustning i 1978 (SSOD I). Siden den tid har det vært avholdt flere tilsvarende spesialsesjoner, som alle har utviklet nedrustningsmaskineriet. Det har lenge vært snakk om å ha en ny spesialsesjon på nedrusting, en såkalt SSOD IV. Den resolusjonen som handler om å avvikle en ny SSOD fikk i høst mer motbør enn i fjor. Resolusjonen er som oftest blitt vedtatt ved konsensus, men i 2010 var det 4 som stemte avholdende, mens 162 stemte for. Det var særlig resolusjonens OP 3, som ber generalsekretæren sammensette en arbeidsgruppe for å få dette til, som ble ansett som kontroversielt denne høsten. I tillegg til de resolusjonene om CD, UNDC og SSOD IV ble det også vedtatt en resolusjon om oppfølging fra et møte 24. september 2010 om CDs arbeid. Det eneste relevante som vedtas i denne er at temaet «Revitalizing the work of the Conference on Disarmament and taking forward multilateral disarmament negotiations» skal taes opp i neste nedrustningskomité, høsten Avstemningsresultat i UNGA 65: Nedrustningsmaskineriet Resolusjonsnavn Dok navn med Resultat Norge link Report of the Conference on Disarmament A/C.1/65/L.57/ Konsensus Ja Rev.1 Report of the Disarmament Commission A/C.1/65/L.9 Konsensus Ja Follow- up to the high- level meebng held on 24 September A/C.1/65/L.34/ Konsensus Ja 2010: revitalizing the work of the Conference on Disarmament and taking forward mulblateral disarmament negobabons (Ny) Rev.1 Convening of the fourth special session of the General Assembly devoted to disarmament A/C.1/65/L ja Side 5

6 Regional nedrustning Resolusjonene som angår regional nedrustning er blant de minst kontroversielle. Alle ble adoptert ved konsensus høsten I hovedsak dreier disse resolusjonene seg om tillitsbyggende tiltak på regionalt nivå. På tross av resolusjonenes regionale innretning oppleves disse resolusjonene sjeldent som utfordrende ovenfor det multilaterale nedrustningsmaskineriet i nedrustningskomitéen. I 2010 ble en ny resolusjon på dette feltet vedtatt, og denne handler om godt naboskap i Sør- Europa. Avstemningsresultat UNGA 65: Regional nedrustning United NaBons Regional Centre for Peace and A/C.1/65/L.56 Konsensus Ja Disarmament in Asia and the Pacific United NaBons regional centres for peace and A/C.1/65/L.16 Konsensus Ja disarmament United NaBons Regional Centre for Peace, Disarmament A/C.1/65/L.21 Konsensus Ja and Development in LaBn America and the Caribbean Regional confidence- building measurs: acbvibes of the A/C.1/65/L.58 Konsensus Ja United NaBons Standing Advisory Commi`ee on Security QuesBons in Central Africa Regional disarmament A/C.1/65/L.4 Konsensus Ja Strengthening of security and cooperabon in the Mediterranian region Confidence- building measures in the regional and subregional context Maintenance of internabonal security good- neighbourliness, stability and development in South- Eastern Europe A/C.1/65/L.30 Konsensus Ja A/C.1/65/L.7 Konsensus Ja A/C.1/65/L.17 (drad decision) Konsensus Ja Konvensjonelle våpen (Utenom håndvåpen) Av de resolusjonene i denne klyngen som er av særlig interesse for fredsbevegelsen er den om utarmet uran og de om gjennomsiktighet i forhold til rustningssituasjonen i verden. Utarmet uran resolusjonen ble sist fremmet i 2008, og Norge stemte da for denne for første gang. Dette ble videreført i 2010, og denne resolusjonen erfarte også større grad av støtte fra NATO land enn tidligere. Utviklingen var altså positiv. Når det gjelder resolusjonene om gjennomsiktighet og informasjon om rustning gikk det verre i For det første ble ikke resolusjonen «Transparency in armaments» fremmet i år, og heller ikke «Objective information on military matters, including transparency of military expenditures». I steden fikk vi en ny resolusjon kalt «Information on confidencebuilding measures in the field of conventional arms». Som navnet antyder er denne resolusjonen langt mindre interessant med tanke på arbeidet for økt åpenhet om verdens rustning. Resolusjonen om klasevåpen ble heller ikke fremmet i år, og den om landminekonvensjonen klarte ikke å oppnå konsensus. Side 6

7 Avstemningsresultat UNGA 65: Konvensjonelle våpen Effects of the use of armaments and ammunibons containing depleted uranium (Ny) ImplementaBon of the ConvenBon on the ProhibiBon of the Use, Stockpiling, ProducBon and Transfer of AnB- personnel Mines and on Their DestrucBon ConvenBon on ProhibiBons or RestricBons on the Use of Certain ConvenBonal Weapons Which May Be Deemed to be Excessively Injurious or to Have Indiscriminate Effects ConvenBonal arms control at the regional and subregional levels InformaBon on confidence- building measures in the field of convenbonal arms A/C.1/65/L Ja A/C.1/65/L Ja A/C.1/65/L.44 Konsensus Ja A/C.1/65/L Ja A/C.1/65/L.31 Konsensus Ja Håndvåpen Det ble stor bevegelse på håndvåpenfeltet i år. Til tross for at ingen resolusjoner om våpenhandel ble fremmet i år, hvilke tok mye av fokus i fjor, kom konvensjonen om illegale overførsler av håndvåpen i fokus. Dette fordi særlig Mexico ønsket å få frem enighet oppnådd i Biennual Meeting of States om konvensjonen i juni, hvilke andre ikke var interessert i å adoptere i resolusjonsteksten om illegal håndvåpenspredning. Det store spørsmålet denne gangen dreier seg om konvensjonens handlingsprogram skal gjøres legalt bindende. Norge er som en rekke Afrikanske og Latin Amerikanske stater positive til dette. Resultatet av striden i nedrustningskomitéen ble at Mexico for første gang gikk imot konsensus om resolusjonen ved å stemme avholdende. Dette opplevdes som et tydelig signal om at mange stater nå ønsker en mer progressiv tilnærming til håndvåpenfeltet. I 2010 ble ikke resolusjonen om overskuddsammunisjon fremmet, og den eldre resolusjonen om illegal mekling kom opp igjen. Avstemningsresultat i UNGA 65, Håndvåpen: The illicit trade in small arms and light weapons in A/C.1/65/L Ja all its aspects Assistance to States for curbing the illicit traffic in A/C.1/65/L.11 Konsensus Ja small arms and light weapons and collecbng them PrevenBng and combabng illicit brokering acbvibes A/C.1/65/L.49/Rev Ja Side 7

8 Biologiske og Kjemiske våpen Som i fjor ble det vedtatt to resolusjoner om kjemiske og biologiske våpen. Begge ved konsensus. Avstemningsresultat i UNGA 65: Biologiske og kjemiske våpen ConvenBon on the ProhibiBon of the Development, ProducBon and Stockpiling of Bacteriological (Biological) and Toxin Weapons and on Their DestrucBon ImplementaBon of the ConvenBon on the ProhibiBon of the Development, ProducBon, Stockpiling and Use of Chemical Weapons and on Their DestrucBon A/C.1/65/L.20 Konsensus Ja A/C.1/65/L.23 Konsensus Ja Verdensrommet I år var det større forventninger til fremdrift i forhold til nedrustningsarbeid som angår verdensrommet enn tidligere. Dette skyldtes særlig at Russland var tydelig på at dette skulle være en hovedprioritet for dem i ukene frem mot nedrustningskomitéens start. De to resolusjonene som ble fremmet om tematikken bærer samme navn som de som ble fremmet i 2009, men vesentlig innhold er endret. Viktigst var forslaget om å nedsette en ekspertgruppe for identifisere muligheter for økt åpenhet og tillitsbyggende tiltak i forhold til aktiviteter i det ytre rom. Bare USA stemte avholdende i den saken. USA forble også det eneste landet sammen med Israel som stemte avholdende til resolusjonen om forebygging av våpenkappløp i rommet. Ingen stemmer lengre imot denne resolusjonen. Avstemningsresultat i UNGA 65: Verdensrommet PrevenBon of an Arms Race in Outer Space A/C.1/65/L Ja Transparency and confidence- building measures in outer space acbvibes A/C.1/65/L Ja Nedrustningsforskning trening og undervisning På dette feltet kom det mange nye resolusjoner i Resolusjonen om «United Nations Disarmament Information Programme» beslutter å fortsette med utgivelsen av FNs Nedrustningsårbok, og å følge opp informasjonsarbeidet om nedrustning som har ligget fast siden Resolusjonen om en studie av nedrustnings og ikkespredningsundervisning er også interessant. I denne resolusjonen heter det blant annet at statene «Requests the Secretary-General to prepare a report reviewing the results of the Side 8

9 implementation of the recommendations and possible new opportunities for promoting disarmament and non-proliferation education, and to submit it to the General Assembly at its sixty-seventh session;». Her er det med andre ord noe fredsbevegelsen bør følge frem mot nedrustningskomitéen i Totalt ble fire resolusjoner på feltet vedtatt, alle ved konsensus. Avstemningsresultat i UNGA 65: United NaBons Disarmament InformaBon Programme A/C.1/65/L.52 Konsensus Ja United NaBons study on disarmament and non- A/C.1/65/L.53 Konsensus Ja proliferabon educabon United NaBons disarmament fellowship, training and A/C.1/65/L.55 Konsensus Ja advisory services ThirBeth anniversary of the United NaBons InsBtute for Disarmament Research A/C.1/65/L.47/Rev.1 Konsensus Ja Andre resolusjoner om nedrustning Denne høsten kom en ny resolusjon i denne klyngen som omhandler kvinners rolle i nedrustning. Denne ble vedtatt ved konsensus, men Egypt og India hadde noen interessante stemmeforklaringer som bevitner motforestillinger i denne anledning. Ellers kom det en ny resolusjon om 1925 Geneve protokollen (som angår bruk av giftgass i strid). Alle de andre resolusjonene i denne klyngen er gjengangere i nedrustningskomitéen. Av særlig interesse for fredsbevegelsen er resolusjonen om sammenhengen mellom nedrustning og utvikling, som fastholder at disse konseptene er nært sammenknyttet. Som vanlig bestrider USA, France og United Kingdom det symbiotiske forhold mellom nedrustning og utvikling som resolusjonen beskriver, men resten av verden synes altså enige om denne sammenhengen. De samme tre statene har også sine problem med resolusjonen om miljø normer i nedrustningsarbeidet. Særlig United Kingdom/France ga uttrykk for sine forbehold i nedrustningskomitéen om dette temaet i år. RelaBonship between disarmament and development A/C.1/64/L.10 Konsensus Ja Women, disarmament, arms control and non- A/C.1/65/L.39/Rev. Konsensus Ja proliferabon (Ny) 1 Measures to uphold the authority of the 1925 Geneva A/C.1/65/L Ja Protocol (Ny) Role of science and technology in the context of A/C.1/65/L.40 Konsensus Ja internabonal security and disarmament (drad decision) RelaBonship between disarmament and development A/C.1/65/L.13 Konsensus Ja Observance of environmental norms in the drading and implementabon of agreements on disarmament and arms control A/C.1/65/L.14 Konsensus Ja Side 9

10 ConsolidaBon of peace through pracbcal disarmament measures Developments in the field of informabon and telecommunicabons in the context of internabonal security A/C.1/65/L Ja A/C.1/65/L.37 Konsensus Ja Konkluderende bemerkninger om Norges stemmemønster i nedrustningskomitéen 2010 I det store og det hele er Norge et progressivt bidrag til global nedrustning i FNs nedrustningskomité. Norge fortsetter imidlertid å være blant de mindre progressive i forhold til atomnedrustningen. Dette har nær sammenheng med Norges NATO medlemskap. Av de mer enn femti resolusjonene som ble fremmet i FNs nedrustningskomité i 2010 var det bare tre Norge stemte imot. Alle disse dreide seg om atomnedrustning. Ellers valgte Norge å stemme avholdende i forhold til fire andre nedrustningsresolusjoner. Også alle disse angår atomvåpen. Det kan dermed sies at der Norge velger å stemme negativt eller ikke- positivt i FNs nedrustningskomité er det atomvåpen det dreier seg om. Ser vi på NATO- landenes stemmegivning er det enkelt å identifisere disse landende som hovedblokk mot atomnedrustningsresolusjonene. Om vi definerer de kontroversielle resolusjonene som de hvor mer enn 20 stater som stemmer negativt eller avholdende, utgjør faktisk NATO- landene hoveddelen av alle ikke-positive stemmer i absolutt alle kontroversielle resolusjoner. Alle resolusjonene som anses som kontroversielle angår ved denne definisjonen (mer enn 20 avholdende eller negative stemmer) også atomnedrustning, med unntak av resolusjonen om utarmet uran (22 avholdende og 4 negative). Ellers kommer resolusjonen om landminekonvensjonen i en nær kontroversiell posisjon, med sine 18 avholdende og ingen negative stemmer. Innad i denne svært så negative NATO blokken fremstår imidlertid ikke Norge som den verste. Der NATO splittes synes generelt sett Norge å tippe i positiv retning. I de tilfeller der Norge velger å stemme imot nedrustningsresolusjonene er det også alltid mer enn 40 stater som stemmer som Norge, hvilke innebærer at også land utenfor NATO stemmer negativt ved disse anledninger. I 2010 har Norge også fremstått som progressiv innad i NATO i nedrustningskomitéen ved tre anledninger ut fra stemmemønsteret. Den viktigste anledningen var da Norge, som et av bare fem NATO land, valgte å stemme avholdende i steden for imot Malaysia resolusjonen. Alle de andre NATO landende stemte altså imot denne resolusjonen, og det var bare to andre land utenfor alliansen som også stemte imot denne. Malaysiaresolusjonen anses som en av de aller viktigste nedrustningsresolusjonene i internasjonal fredsbevegelse, og er altså den som søker å få på plass et forbud mot atomvåpen. Det andre tilfellet hvor Norge kan sies å ha opptrådt progressivt i forhold til andre NATO land i nedrustningskomitéen i 2010 angår resolusjonen om utarmet uran. Her valgte Norge, riktig nok sammen med en del andre NATO allierte, å stemme for resolusjonen, selv om flertallet i alliansen stemte imot eller avholdende. Det siste tilfellet hvor Norge kan sies å ha opptrådt progressivt i sin avstemning i nedrustningskomitéen i forhold til sin allianse angår de-alerting resolusjonen. Denne stemte Norge altså for, selv om 22 stater stemte avholdende og fire imot. Av de 26 ikkepositive stemmene kom de fleste fra NATO land. Side 10