Høstnummer Nr Side 1. Stoff til Dagkirurgisk Forum sendes styreleder Jørgen Nordentoft Mail:

Transkript

1 Høstnummer 2013 Asklepios eller Æskulap var legekunstens gud i det gamle Hellas. Mange myter og legender finnes om ham. I følge hellenerne var han sønn av Apollon, men kanskje var han en egyptisk ingeniør? Se Redaktørens hjørne Innhold: S.2 Leder, s.3 Intervju med Geir Moen, s.7 Tre reisebrev fra Budapest, s.20 Program Vintermøtet, s.22 "Bak masker og lukkede dører", s.24 Ildsjelprisen, s.25 Ultralyd-regional anestesi, s.26 Litt fra fjorårets vintermøte, s.28 Nytt dagkirurgisk senter, Haukeland Universitetssykehus, s.31 Redaktørens hjørne Side 1

2 LEDER Av styreleder Jørgen Nordentoft, Martina Hansens Hospital (perm.) / Hvidovre Dagkir. Avd. Så nærmer tiden for vintermøtet seg igjen. Som det vil være kjent for mange av dere har vil valgt å flytte møtet til et nytt, meget velbeliggende hotell i Oslo tett på den gamle Fornebu Flyplass: HOTEL SCANDIC, FORNEBU. OSLO Vi får hele dette nye hotellet for oss selv. Nytt er også gratis tilslutningsbuss fra Lysaker Stasjon til hotellet samt rabatt på flybilletter. Deltagerprisen er satt ned for medlemmer og vi forventer bedre praktiske løsninger. Se mer vedr. tilmelding/praktiske forhold på vår nettside: Programmet for vintermøtet fredag og lørdag den Januar 2014 vil følge den mal vi har avviklet møtet etter de siste år. Fredag: Den politiske formiddag tar fatt på høyst aktuelle skismaer mellom offentlig og private helsetjenester med innlegg fra politisk hold, privatpraktiserende legers forening og fra adm. dir. fra Aleris-sykehuset i Oslo. Om ettermiddagen internasjonale momenter om det internasjonale samarbeid ved Claus Toftgaard, tidl. president i IAAS samt et innlegg om sammenhengen mellom akutte postoperative smerter og kroniske smerter ved en av verdens førende spesialister, NORDAF sin gode venn, professor Henrik Kehlet fra København. Viktigheten av kvalifisert kommunikasjon og informasjon i de dagkirurgiske behandlingslinjer er der også plass til før en av de førende kapasiteter på området: lege, civ. ing. og helseledelsescoach Magnus Lord, Sverige foreleser om: Ledelse og nytenking i sykehus. Mennesket i fokus? Et meget spennende og tankevekkende innlegg.. Som vanlig er det generalforsamling, middag, toppunderholdning fra øverste hylle`, musikk og dans fredag kveld. Lørdag: Vi fortsetter de faste punkter: Når ting går (nesten) galt kombinert med innlegg om kollegastøtte nås ulykken hender på jobb. Som tidligere frie foredrag og sist på programmet nye muligheter og trender i dagkirurgien med introduksjon av prof. J. Ræder. Vi prøver som vanlig å sammensette et program, der skal være av interesse for alle de samarbeidende personaler i dagkirurgien i både privat og offentlig regi. Se Vintermøte-programmet åp side 20 i dette blad. Nasjonalt Alle gode krefter i det norske arbeider jo uaktet de negative økonomiske incentiver å videreutvikle det dagkirurgiske konsept. Vi gjør det helt klart godt i forhold til både våre skandinaviske naboer og ellers. I IAAS sin basket av 36 dagkir. prosedyrer ligger Norge helt i topp i prosent dagkirurgi, men vi har jo som tidligere omtalt sett en tendens til stagnerende dagkir-tall. Det har vist seg noe omstendelig å framskaffe valide, sammenlignelike tall for dagkirurgisk aktivitet også internasjonalt. Styret anbefaler at dagkirurgisk interesserte overveier, hvis mulig å delta i det svenske eller danske årsmøte i dagkirurgi (se vår nettside). Stipend-søkere til disse møter vil bli prioritert. Networking er viktig.. Side 2

3 En av våre faglige utfordringer i den nærmeste framtid er å overføre den konseptuelle tankegang fra velplanlagte dagkirurgiske forløp ( clinical pathways ) til andre typer kirurgi og for den saks skyld andre medisinske behandlingsforløp. Med andre ord kombinere effektiv bruk av ressurser med økt kvalitet. Fortsette paradigmet: "fra døgn til dag" og fra mange døgn til short stay surgery / medisinske pakker. Der har på det seneste vært publisert diverse innlegg og artikler om det problematiske i å anbefale og videreutvikle disse pakke-forløp. At man glemmer den enkelte pasient, de individuelle forskjeller på disse og at det ikke er forenelig med ønsket legefaglig arbeidsmetode. Det er jeg helt uenig i. Effektive (i nær fremtid - nødvendig effektive) behandlingsforløp bør nettopp gi muligheter for å ivareta den pasient, der faller lidt utenfor malen på en bedre måte, fordi behandlings-kjede-arbeidet frigjør ressurser. Internasjonalt IAAS verdenskongressen i dagkirurgi i Budapest vurderes i styret som en suksess. Meget stor deltagelse fra Norge blev atter bemerket. Og det var hyggelig å møte så mange kolleger fra det norske. Se referater fra kongressen lengre bak i bladet. Et generelt inntrykk er vel, at mange land har store muligheter for å kunne la seg inspirere av de nordiske når det kommer til metoder, logistikk og holdning til bruk av ressurser. Siste modul (Work Package 6) av det EU-støttede DaySafe Project i IAAS-regi blev avsluttet i Timisoara, Romania i september kombinert med et bench-marking kurs i dagkirurgi primært for Øst- Europa (Romania og Serbia). Det 2-dags-kurs blev videofilmet og vil være tilgjengelig til e-læring via IAAS sin nettside. De norske bidrag til modul 6 fra Haraldsplass i Bergen og AHUS i Akershus har en sentral plassering i sluttrapporten og leder av dagkir, AHUS, Mariann Aaland leverte en strålende livepresentasjon av sin avdeling. For mer info: eller via IAAS sin nettside: s.../european-projects Som en direkte følge av møtet vil en serbisk kirurg hospitere på AHUS og Martina Hansens Hospital sine dagkirurgiske avdelinger i desember. Det er håpet, at denne serbiske kollega vil være primus motor i etablering av et dagkirurgisk selskap i Serbia. Dagkirurgi er nærmest et ukjent fenomen på de kanter. NORDAF støtter dette initiativ via vår stipendordning. Snakk om networking.. NORDAF, ved undertegnede har tatt de første spede skritt på vei mot et tettere nordisk samarbeid (DK, S og N) innenfor det dagkirurgiske ved et møte i Budapest. Kanskje supplert med en utvidelse av portefølgen - etter vårt forslag - til å omfatte et bredere behandlingslinje-fokus inklusive short-stay-surgery og andre medisinske behandlingslinjer. Vi får se hva der kommer ut av dette. Vi ses på Vintermøtet i januar 2014, på Hotell Scandic Fornebu: Side 3

4 Intervju med Geir Moen om Koordinatorfunksjonen ved DKS på A-hus Av Eli Lundemo Øieren Kort info om DKS (Dagkirurgisk senter) på A-hus som er relevant. - Hva inneholder din arbeidsinstruks? - Hva er din bakgrunn? - Har stillingen vært der siden DKS åpna? - Hvordan fungerer den i praksis? - Hva er fordelen med en slik stilling på en dagkirurgisk enhet? - Hvilke utfordringer støter du på? - Hva fungerer veldig bra og hva fungerer ikke så bra? - Hvordan opplever du hverdagen? - Hva er forskjellen på å ha en koordinator og ikke ha? - Hvilke tanker har du om framtidas dagbehandlinger og en koordinatorfunksjon? Dagkirurgisk senter - Ahus er en egen avdeling i kirurgisk divisjon. Vi har 8 opr.stuer + tannlege tre ganger pr.uke hvor pasienter med spesielle lidelser/funksjonshemming får narkose. Sykepleiere/spes.sykepleiere ved PO, operasjonssykepleiere, anestesisykepleiere, teknikere og rengjøringspersonell i avdelingen jobber kun ved denne avdelingen. Drifts-messig og organisatorisk har vi ikke noe med sentraloperasjon å gjøre. Pasientene kommer fra de forskjellige seksjoner ved Ahus - ortopedi, gynekologi, ØNH, urologi, kar, gastro, bryst/ endokrin (ca.mammae). De fleste pasienter opereres dag- kirurgisk og reiser hjem etter en til fire timer. Men vi opererer også en del pasienter som må overnatte på en sengepost. Avdelingen er åpen mantors og fre Antall pasienter pr. dag: Jeg tar noen punkter fra funksjonsbeskrivelsen som belyser oppgavene: - sikre god flyt og gjennomføring av opr.programmet innen tiden (operasjonene skal være av-sluttet senest 15.20) - sørge for/ansvar for å flytte personellressurser til andre stuer for gjennomføre programmet - koordinere opr.programmet i forhold til møter/pauser - fortløpende kontakt med seksjonssykepleiere, merkantilt personell og anestesileger med hensyn til klarering av pasienter - samarbeide med ovennevnte ved behov for og gjennomføring av overtid - koordinator kontaktes ved behov for mer assistanse på stuene, også av opr.sykepleiere - koordinator kontaktes ved strykninger og ved ønske om å sette på flere pasienter - formidler informasjon mellom PO og opr.avdelingen - skal legge til rette for god ressursutnyttelse og hindre unødige forsinkelser - har myndighet til å returnere pasienter som ikke er klarert og sørge for at neste pasient blir klargjort - følge med på at operatører er på plass og i tide - koordinator skal være rollemodell for de ansatte gjennom holdninger og yrkesutøvelse Jeg har lang og bred erfaring Side 4

5 som anestesisykepleier og leder. Anestesisykepleier fra 1980, var med og startet opp Volvat med. senter i Jobbet ved Volvat i 16 år. Har senere arbeidet ved Ullevål sykehus, Lovisenberg sykehus og forskjellige private sentra. Har i alle år vært aktiv og deltatt i utprøving av nye anestesimidler og bidratt til de rutinene som i dag følges innen dagkirurgi. Koordinatorrollen var ikke påtenkt i oppstarten av dagkirurgisk senter-ahus. Man tenkte at hver stue styrer seg selv på beste måte. Dette viste seg etter hvert ikke var godt nok. Teamet ved en stue kan være ferdig med programmet i god tid før arbeidsslutt av forskjellige grunner. Da så vi at disse ressursene må settes inn for å avvikle operasjonene på andre stuer. Her var det da behov for en person som kunne ha oversikten hvordan hver stue ligger an i forhold til å rekke programmet innen oppsatt tid. Koordinator må ha oversikt over hele sløyfen, fra pasienten kommer, får premedikasjon, tilsyn av kirurg/anestesilege, kort tid mellom operasjonene, avløsning av personell v/behov ved lengre operasjoner. Det er selvsagt annet personell som har ansvar for det forannevnte, men koordinator må hele tiden være a jour med framdriften og gripe inn hvis logistikken forstyrres av noe/noen. Med et til tider stramt program, er det i dag helt nødvendig å ha koordinator som har et "overoppsyn." Utfordringene kan være flere. Man kan ikke ta det for gitt at alle ansatte er like interessert i å jobbe raskt og effektivt hver dag. Det gjelder både sykepleiere og leger. Da er det viktig å følge med at skiftetidene er så korte som mulig og at spisepausene holdes til den tiden de skal være. Selv om en stue har et lite program, må koordinator tenke at disse ressursene kan benyttes til andre oppgaver på slutten av dagen. Også rengjøringspersonalet må jeg ha et øye til så de er på plass straks en operasjon er over. Det kan jo være at når tre stuer er ferdige samtidig at koordinator sier fra om hvor det skal vaskes først. Som jeg tidligere har vært inne på er sykepleierne ved avdelingen fast ansatte. Alle operatører og anestesileger jobber også ved sentraloperasjonen. Særlig de første årene var dette merkbart da de nok var vant til et lavere tempo enn det dagkirurgien ønsket å ha. Et flereetall av sykepleierne har lang erfaring fra andre lignende avdelinger og vant til et høyere tempo. De fleste er også svært selvstendige og ikke vant til å ha så mange personer involvert for å avvikle et operasjonsprogram. Men etter hvert har det gått seg til. A-hus er et universitetssykehus og dette må det tas hensyn til. Tradisjonelt bryr legene seg for lite om balansen mellom opplæring og effektiv drift. Her er det viktig for koordinator å si fra om når opplæring av leger går utover framdriften av programmet. Dette er ikke alltid enkelt. Særlig er anestesilegene en gruppe som er lite interessert i å bli ledet av andre enn seg selv. Det er viktig for en koordinator å holde kontakten med alle ansatte på en operasjonsavdeling. Alle deltagere i teamene er viktig. Ros og av og til ris kan gjerne komme fra en koordinator som tydelig ser hva som gjøres godt og mindre godt. Hvem som skal bekle en koordinator rolle er nok ganske personavhengig. Hvilken yrkesbakgrunn vedkommende har er ikke avgjørende, men fra tidligere arbeidsplasser er det nok en fordel å være godt kjent med hvordan arbeidet utenfor opr.stuene foregår. Det er viktig at alle yrkesgrupper ved avdelingen ser viktigheten i å ha en koordinator og vil ta hensyn til de avgjørelser koordinator tar. Jeg er anestesisykepleier, men må da samtidig ha god oversikt over de oppgaver og ansvar operasjonssykepleierne har. Det er også ved en så aktiv avdeling viktig at de ansatte hjelper hverandre inne på opr.stuene. Dette gjelder leiring av pasienter, forflytning av pasienter, istandgjøring av opr.bord osv. Dette kan en koordinator bidra til å få til og som skaper et godt samhold/miljø ved avdelingen. Side 5

6 Helsides annonse Covidien Side 6

7 REISEBREV FRA BUDAPEST IAAS 10ende verdenskongress i dagkirurgi mai 2013, fra Orvokki Mikkelsen Da jeg leste IAAS s invitasjon til den 10. verdenskongress i dagkirurgi, begynte reisen til Budapest for meg. Jeg hadde lyst til å vite hva de andre dagkirurgiske avdelingene i verden gjør. Det er lenge siden jeg sist har vært på verdenskongress i dagkirurgi. Jeg drøftet saken og fikk positiv respons fra daglig leder. Jeg var min egen reiseleder, bestilte billetter og søkte stipender. NORDAF ga meg muligheten til å reise til Budapest uten dårlig samvittighet. Det vil si at avdelingens kursbudsjett ikke er overskredet. Vi har større operasjoner enn før og mange pasienter blir innlagt for flere dager. Er vi så effektive at alle vil ha oss? Hva gjør de i andre land? Fjerner vi oss fra ideen om dagkirurgi? Jeg landet i et solfylt Budapest den 5. mai. For å kjenne pulsen på byen tok jeg buss, metro og atter en buss til hotellet. Jeg hadde allerede lært mye om Budapest på turen. Flott Donau som slynget seg gjennom den vakre byen, menneskene som så gjerne vil hjelpe meg til neste stopp. Tross forkjølelsen trasket jeg av gårde til det praktfulle slottet på Budasiden etter å ha registrert meg. Åpningsseremonien var på ettermiddagen med utdeling av æresmedlemskap, medlemskap og Side 7

8 kulturinnslag. Det var servering av mat og vin etter seremonien. Jeg hadde ikke funnet reisefølget mitt ennå og hadde en god anledning å snakke med finske deltagere. De var kommet mannsterke, ca 90 deltakere. Det var kolleger fra Oulu, Espoo, Lahti, Pori og Turku. Gode minner kom tilbake når jeg hørte at hele staben fra Espoo var sendt til seminaret, teambuilding. Har alltid hatt lyst å besøke finsk dagkirurgisk senter og klarte å få positiv respons for det. De utførte samme typer operasjoner som vi. Privatpraktiserende lege fra Turku skulle til og med få norske pasienter. I Finland finns det ikke tilsvarende selskap som NORDAF, men finske sykepleiere har en organisasjon for dagkirurgiske sykepleiere. Åpningsseremoni og finske kolleger i pausen Mandag 6. mai begynte vi med felles forelesning av Beverly Philip fra USA. Hun fortalte om dagkirurgiens røtter, trær og stjerner som vi strekker til. Røttene var nok dypere enn jeg trodde. I England fant Dr James H Nicoll allerede 1899 ut at det er best for pasienten å være hjemme etter behandling. Han mente at god informasjon var viktig. Han utførte blant annet tonsille- og hernieoperasjoner dagkirurgisk. I USA var en av pionerene Dr Ralph Waters. Pasientene kunne reise hjem fra downtown anaesthesia clinic få timer etter inngrepet. Det første Dagkirurgiske senter åpnet i Phoenix Kirurgene ble interessert i dagkirurgi og lykkes med det. Pasientene ønsket dagkirurgi. Anestesimidlene ble bedre og forsikringsselskapene forstod at dagkirurgisk behandling var trygt. Dagkirurgien har vokst opp og blitt en tre som strekker seg mot stjerner. I USA følger man med på utviklingen av kvalitet, pasienttilfredshet og logistikk hvert 10. år og lager statistikk. Stjernene som vi strekker til er utvikling av roboter, utstyr og bedre anestesimedisiner. Teamarbeid er viktig for Side 8

9 sikker behandling av pasienter, som gir fornøyde pasienter. Får å strekke seg litt til mot stjernene var High Tech neste tema. Forelesningen var artig og viser at det er utvikling på gang. Det ble nevnt at helsepersonell var nokså konservative når det gjaldt nye metoder, utstyr og utvikling. Jeg er ikke helt enig i det når jeg tenker tilbake på min egen karriere. Gallepasientene ligget på sykehus inntil 8 dager med diverse drener. I dag reiser de sprekeste hjem 2 timer etter operasjonen. Men nå ønsker man roboter som kan gjøre den slitsomme delen av behandlingen bedside. I operasjonsstuen kan kirurgene sitte og operere pasienter ved hjelp av en robot. Roboten blir aldri sulten, sliten eller gretten. Arbeidet blir gjennomført gang på gang like stødig og presist. Man prøver å utvikle roboter med bedre bevegelser, nanoroboter, proteininspirerte roboter osv.. Man viste film hvor roboten gjorde kveldsvisitt hos pasienter. Roboten hadde hode som skjerm med lege live på skjermen. Legen styrte roboten fra kontoret sitt. Tankene mine går til pasienter som føler at man treffer altfor mange leger på sykehus. Å treffe en robot med legens hode, jeg er vel en av de konservative. Jeg ser sønnene mine i fremtidens sykehus schattende med lege via skjermen, men uten robot. Det kan tenkes at legen sparer tid. Hvem hadde følt det naturlig å diskutere sine plager med roboten? Det blir mindre nonverbal kommunikasjon og nærhet til behandler. Blir de små tingene og ordene borte? Det er vel med roboter som oss mennesker, vi må finne vår riktige plass. Spennende og tankevekkende. Jan Jacobson snakket om pasientinformasjon. Han mente at det var viktig for legen å gi god informasjon til pasienten om operasjon, resultater, smerter og egenomsorg hjemme. Han poengterte at kommunikasjon må være toveiskommunikasjon. Man hadde prepoliklinikker hvor pasientene hadde bedre tid til å diskutere med lege, anestesiolog og sykepleier. Lettere å ta opp individuelle spørsmål. Det er alltid for liten tid for informasjon rett før operasjon. Pasienten er ofte nervøs og lite mottakelig for informasjon. Det var viktig med skriftlig informasjon som pasienten kan lese ved behov. Man kunne bruke videoer, web basert informasjon, brosjyrer. Det var en nederlandsk abstracts i 2. etasje, video for barn som skulle opereres( Barna kunne gå til websiden og se video så ofte de vil før og etter operasjon. Video var utrolig bra og traff nok målgruppen bra. I filmen var en rappende doktor som gikk gjennom alle stedene barnet skulle i løpet av operasjonsdagen. Doktoren var virkelig cool og mange barn spurte etter ham når de kom til avdelingen. Pasientinformasjon på web er kommet for å bli og er noe å satse på. Vi fikk bekreftelse i forelesningen til Sven Felsby at det ikke var nødvendig med preoperative undersøkelser eller blodprøver hvis det ikke var indikasjon for det. Man gjør en anamnese hvor behovet for testing kommer fram. Gode journalnotat kan til og med erstatte testing. Blodverdiene varierer. Han sa blodverdiene neppe er representative etter en dag på stranden for eksempel. Det er ikke automatisk behov for å teste eldre pasienter. Hans forslag om testing var; S-Kretinin ved misstanke om nyresykdommer, langtidsblodsukker verdi ved insulin DM, Hb hvis klinisk tegn på anemi, koagulasjonsprøver ved misstanke om forstyrrelser i koagulasjonssystem, INR operasjonsdagen, EKG hvis man mistenkte Side 9

10 hjerterytmeforstyrrelser, Ecco av hjerte hvis man hadde mistanke om feil i venstre hjertekammer eller klaffefeil. Diabetespasient som dagkirurgisk pasient var et interessant tema. Vi har hatt alle typer diabetespasienter på avdelingen som har vekket mange spørsmål. Jeg har tidligere vært på kurs om diabetespasient som operasjonspasient. Det ble holdt av diabetessykepleier på Ullevål. Jeg fikk nå bekreftet lærdommen derfra. Med god planlegging er dagkirurgi et godt alternativ for diabetespasienter. Diabetes skal være i stabil fase som man får undersøkt med langtidsblodsukkerverdier. Diabetespasienter skal være godt informert om insulinbruken (tabletter) på operasjonsdagen. Vi fikk høre at det var unødvendig med insulininfusjon for dagkirurgiske pasienter. I UK prøver man å holde B- gluc mellom 5 og 10. Pasienten skal være første pasient på operasjonsprogrammet for fortest mulig å få mat og sine medisiner. Man skreddersyr anestesien så godt som mulig for å unngå kvalme. Vi må ikke glemme at det er pasienten som best kjenner sin diabetes. Pasienten kan overta sin diabetesbehandling fort etter operasjon. Man mente det var viktig med informasjon om kvalme og oppkast og hvor pasienten skal ta kontakt hvis han hadde behov for råd angående diabetes etter hjemkomst. I UK har man lagd Nasjonal guidelines for diabetespasienter som operasjonspasient. Her er blandet drops fra Tønsberg, Australia og Oslo i pausen. Side 10

11 Forelesning om søvnapnepasienter som operasjonspasienter var også spennende. Vi hadde en pasient med CPAP på avdelingen for ikke så lenge siden. Det var skjedd store tekniske fremskritt på CPAP apparater i de senere år. Dagen etter fikk jeg anledningen å besøke et ungarsk apotek i håp om å finne hostesaft. Etter å ha inntatt hostemidler både i pulverform og tabletter entret jeg forelesningen. Medisinene virket ikke. Etter å ha hostet meg diskret ut av forelesningssalen gikk jeg til 2. etage og tok en titt på posters. Der oppe traff jeg en uheldig svensk PO sykepleier fra Ørebro, som hadde slått sitt kne kraftig. Vi diskuterte erfaringer og dagkirurgiske modeller. De hadde ca 30 pasienter daglig. De hadde felles operasjonsstuer med generell operasjon. Rett etter operasjonen ble pasientene overvåket av en sykepleier ½ - 1 time. Sykepleier som hadde tatt imot pasienten sendte pasienten hjem. Modellen virket litt likt den australske modellen. Man snakket om mindre bruk av opioider som smertestillende. Spesielt hvis pasienten var overvektig, hadde KOLS, søvnapne eller nevromuskulære sykdommer. Man snakket varmt om alternativene. Saken er nok situasjonsavhengig. Jeg er individualist og ikke overbevist om at det finnes en altomfattende løsning for smerter og kvalme. Det kom frem at hele behandlingsteamet var involvert i smertebehandling. Det var viktig å øke kunnskapene for hele teamet for å få bedre resultater i smertebehandling og fornøyde pasienter. Det var jeg helt enig i. Det var en interessant forelesningsbolk. Mobile dagkirurgiske operasjonsstuer er spennende Side 11

12 Jeg tok en tur ut og la merke til et område ved inngangen som så spennende ut. Jeg var litt turist, men det var flere som var det. Det var min romkamerat som hadde tatt sin bærbare endoskop og hadde kastet seg bak rattet. Dette var løsningen i Europa når sykehus hadde problemer med kapasiteten av forskjellige grunner. Det kom en semitrailer med operasjonsstue og PO. Semitraileren med operasjonsteamet ble et døgn på stedet og hadde ansvaret for pasientene de hadde operert. Ansvar for pasientene ble flyttet over til lokalehelsetjenester etter 24 timer. Noen for legevakta eller på langstrakte strøk i nord. Mobile kirurgienheter heter det og gir fleksibel operasjonskapasitet. Jeg fulgte med på forelesning om IT-løsninger. Journalen virket først logisk men etter hvert mistet jeg oversikten. Spennende var det at man kunne sende beskjeder til hverandre. Anestesilege godkjente pasienten på data eller kunne be om flere undersøkelser av pasienten. Vi er en så liten avdeling at behovet er nok ikke der, men spennende. De spesielt interesserte kan se hele journalforelesningen på IAAS sider. IAAS kongressmiddag med innledende forestilling av husarer, de lokale hestemennene, var en formidabel suksess. Side 12

13 Jeg tok meg tid til å bli bedre kjent med den ungarske husaren. Etterpå fikk vi servert Gulasj suppe til festmiddagen. Jeg hadde gleden av å sitte ved samme bord med 5 fra Nederland, 1 portugiser og 4 finner. Det var en glad gruppe norske deltagere ved bordet bak meg. Vi danset og hadde det hyggelig. Jeg hadde tenkt å sove på vei tilbake til hotellet, men bussen var full av folk som var glad i allsang. Onsdag var siste dagen på kongressen. Jeg hadde bestemt meg for å høre forelesningene på Lehar rommet om nursing and daysurgery. Wendy Adams ga innsikt i om sykepleiernes viktige rolle i dagkirurgi i Australia. Organiseringen var annerledes enn hos oss. Man har en liten mellomstasjon, 1 stage recovery, hvor pasienten kommer rett etter operasjon. Pasienten våkner der og av og til blir pasienten flyttet direkte til second stage recovery hvor de våkne pasientene var. Tiden var ikke avgjørende for hvilken recovery pasienten var på. Det var pasientens tilstand som var avgjørende. Man brukte et score system for å godkjenne pasienten til neste stage. Maria Christa fortalte om portugisisk dagkirurgisk PO. De hadde også sengeplasser tilgjengelig for 10 pasienter, en slags hotellpost. Pasientene som overnattet måtte reise tidlig dagen etter før det var gått 24 timer. Sykepleiere arbeidet lange dager, uten overtidsbetaling. Jeg oppsummerte oppholdet og tankene mine. Jeg fant ut at alle lagde Guidelines for dagkirurgi. Noen mente at man først må se på sine pasienter og deres behov. Fremtiden med roboter og nye oppfinnelser må komme. Vi må være positive til fornuftige forandringer i dagkirurgiens fremtid. En klok mann fra Tønsberg sa vi bruker de gode ideene vi lærer av andre. Vi har en ny generasjon som har sett skjermen mens hendene har styrt spakene fra de var små. Klart går verden videre, ta vare på de unge og lovende. Best av alt kommer jeg nok til å huske alle de hyggelige personene jeg møtte. Jeg hadde anledning å snakke med spanske, svenske, ungarske, nederlandske, portugisere, australske kolleger og ikke minst med mine finske landsmenn. Onsdag kveld hadde jeg for meg selv på Donau med alle lysene tent langs stranden. Reisehilsen Orvokki Mikkelsen Andre dagkirurgiske møter og seminarer: Dansk selskab for dagkirurgi, DSDK, har sitt årlige møte på Hindskavl slott utenfor Middelfart 25. og 26. april 2014 Følg med på Svensk dagkirurgisk nätverk har sitt årsmøte i Ørebro 8. og 9. mai Følg med på Side 13

14 Verdenskongressen i Budapest, notat fra turen, oppholdet og seminaret fra mottaker av Nordaf`s reisestipend, Sidsel Tuft Kongressenteret og hagen utenfor i nydelig vårvær Utvikling og ekspansjon var hovedtema for den IAAS 10. kongress som fant sted i Budapest, Ungarn. Jeg var heldig og fikk reisestipend fra Nordaf og reiste sammen med fem kollegaer fra DKS, Akershus Universitetssykehus. Tre av oss dro en dag i forkant for å se og oppleve byen Budapest, den vakre byen ved Donau med dens broer, parker og brede bulevarder. Det var solskinn, godt og varmt og blomstringen var i full gang, det var godt for oss å kjenne våren! Vi bodde på kongress hotellet Novotel som lå på Buda høyden litt utenfor sentrum. Et stort moderne kongressenter med gangavstand fra hotellet til forelesningssalene. Bilde nr. IAAS kongressen ble åpnet søndag 5. mai av Jozsef Palinkas, president i den ungarske Academy of Science. Deretter ble vi ønsket velkommen av IAAS president Carlo Castoro og leder for organisasjonen i Ungarn; Gemal Eldin Mohamad. Det kulturelle innslaget var ved folkedansegruppen Stary Eyed og det påfølgende gastronomiske tilbudet var rikelig med tapas og vin. Det var totalt 720 deltakere på kongressen fra 25 land. Norge hadde en stor delegasjon med 82 deltakere, bare slått av Ungarn med ca 200 Søndag kveld var det tilbud til kongressdeltakerne, et natt-cruise på Donau som vi deltok på, vi kunne se utsikten over byen mens vi nøt ungarske kaker og vin. Mandag 6. mai: Det innledende plenumsforedraget, Nicoll lecture, var ved anestesilege og professor Beverly Phillip fra USA; The Path of Ambulatory Surgery: Roots, Trees and Stars. Hun viste til DK røtter fra barnelegen Nicoll fra Glasgow som på slutten av 1899 mente at barn hadde det best hjemme etter operasjonen, der var de sikre og trygge. Han utførte ca 9000 DK operasjoner fra 1899 til Men han ble motarbeidet av flere som Side 14

15 mente at det enkleste for kirurgen og pasienter var å ha inneliggende pasienter. Ventelister til operasjoner presset frem nye metoder og utvikling, fra ca 1980 har DK hatt stor fremgang i mange land frem til i dag. Hun mente at den virkelige begrensningen i dag er administrative. Hun viste til IAAS anbefalte 10 punkter for å få til en god DK behandling, blant annet: norm for all elektiv kirurgi bør være DK, separat forløp av DK pasienter, egen ledelse og dedikert personell, fjerne reguleringer og økonomiske barrierer, investere i opplæringsprogram. Vi ble minnet om at vårt mål er sikker behandling til en fornøyd pasient. Vår i Budapest og nattlig cruise på Donau Det andre plenumsforedraget tok historien videre og litt inn i fremtiden med det som kanskje kommer; robotkirurgi, ved Jozef Sandor fra Ungarn. Bela Merkely snakket om behandling av arythmier og sist fikk vi høre om ny, teknisk utvikling i proctologi behandling, ved Zoran Krivokapic fra Serbia. Buffet til lunch, rikelig, deilig mat og det var dekket på ved runde bord. Det pågikk parallellsesjoner i 6 forskjellige saler innenfor flere fagområder. Totalt var det 50 inviterte forelesere fra mange land. De emnene som omhandlet kvalitet, organisering, ledelse og sikkerhet fanget min interesse, utfordringen var å finne rett sal og sesjon, det gikk stort sett greit. Accreditation for Day Surgery var tema etter lunch. Anestesilege Arnaldo Valedon snakket om gjeldene reguleringer for DK i USA, helse- og sikkerhetskrav fra myndighetene. Han viste til liste over ønskede standarder vedrørende alle områder i DK. Listen omhandlet organisasjon og ledelse, kirurgiske prosedyrer, kvalitetskrav og forbedringsmuligheter, medisinsk personell og sykepleietilbud, farmasøytiske tilbud, lab- og radiologiske tilbud, pasientrettigheter, infeksjonskontrol. kort sagt alt i en DK avdeling! Kvalitetsresultater skal rapporteres til myndighetene både fra pasienter og fra avdelingen og sykehuset. Han viste til viktigheten av å følge prosedyrer og sjekklister og presiserte: vær klar over komplikasjoner og let etter dem! Neste tema var naturlig følge av første forelesning; John Olsen fra firma AAAHC International Accreditation Association, firmaet hadde spesialisert Side 15

16 seg på akkreditering av DK senter. Akkreditering er en tredje parts aksept av at en organisasjon oppfyller spesifiserte krav og har kompetanse til å utføre spesifiserte oppgaver etter internasjonal standard. En akkreditert organisasjon må presentere en utmerket standard, profesjonalitet og pasient-sikkerhet. Det er noe å strebe etter! Connie og Heidi fra Ski sykehus, Ahus, og Marie, Ragnhild, Elisabeth og Kristin fra Aker Det var godt med pauser i blant. Coffee Break med gode snaks, mineralvann og kaffe, tid til prat med kollegaer fra dagkirurgisk miljø. Bilde nr 2485 Siste bolk på mandag var "Quality issues in Day Surgery. -Beverly Philip, anestesilegen fra USA, snakket om OQR program i USA; Hospital Outpatient Quality Reporting program, et data rapportering system. Det er fra myndighetenes side ment å være en motiverende drivkraft for kvalitet i DK. DKS må samle data på kvalitetsmålinger relatert til DK som skal sendes til myndighetene. ASCQR Ambulatory Surgical Centers Quality Reporting Program, mer detaljerte kvalitetssmålinger med sjekklister og protokoller: Det skal ikke bare rapporteres om uheldige hendelser, men for hver pasient skal det svares på om de har vært utsatt for: brann, fall, operasjon på feil sted, tid for antibiotika, antall utførte kirurgiske prosedyrer, innleggelser etter DK behandling, etc. DK-senter som ikke leverer rapporter får reduksjon i det økonomiske refusjonssystemet. Naresh Row fra India, fortalte en annen historie fra sitt land: helsetilbud i India er stor grad drevet av mindre medisinske sentra, og store deler av befolkningen velger disse stedene. Kun 5 % av befolkningen er dekket av forsikring og ellers må de selv betale for behandling, opp mot 85 % av kostnadene. Selv om myndighetene har klare lover og regler for drift av DKS, blir de dessverre ikke alltid fulgt. Det er for eksempel krav om kvalitetsstandard på personell, men de fleste Side 16

17 av pleiepersonalet har lite eller ingen utdannelse, de blir over tid opplært av kirurgen. Men det er utvikling og forslag til standarder, men det tar tid, myndighetene må prioritere. The Indian Association of Day Surgery ble etablert i 2003 og de blir stadig bedre organisert. De ser etter hvert DKS i flere byer, men det er fortsatt et minimalt tilbud og i hovedsakelig betalt av forsikringsselskap. Paulo Lemos, anestesilege fra Portugal, snakket om behov for standardiserte kvalitetsrapporter og viste til arbeidet som utføres av IAAS: Identifisering av universelle akseptable kliniske indikatorer for å måle resultater av kvalitet i DK, som kan være standard for alle. Andre P. Wolf, anestesilege fra Nederland snakket også om rettningslinjer og prosedyrer i DK: Why don`t professionals do what they have to do? Statistikken viser at i 80 % av avvikene er det mennskelige faktorer og kultur som er årsak til hendelsen! Mandag kveld var det kirkekonsert i Downtown Parish Church. Tirsdagens plenumsforedrag var Development & expansion of day surgery i the world. Innslag av flere forelesere som fortalte om tilstand i deres land. Summarisk kan det sies at alle ønsker å jobbe etter godkjente standarder og prosedyrer, men det er dessverre store forskjeller omkring i verden. Den ungarske helseministeren var på kongressen og fortalte om tilstanden i Ungarn. 15,5 % av elektive pasienter var DK. Årsaken var kultur, konservative kirurger og pasienter, geografi og det finansielle system. Det viktigste var å nå et høyere nivå. Separat sesjonen: Organising a DS Unit var spennende. Da fortalte anstesilege Jan Eshuis og Jørgen Nordentoft om sine respektive avdelinger i Amsterdam, Nederland og Hvidovre i Danmark. Begge ble bygget etter IAAS foreslåtte standarder og etablering av DK. Jan Eshuis mente at en anestesilege var best egnet til å lede DKS fordi de har oversikt over hele den logististiske kjeden og klarerer alle pasientene. Etter lunch var tema: Prevention of infection. Wendy Adams fra Australia snakket om antibiotika profylakse I DKS og utfordringene med resistente microber. Beverly Philip viste til flere tiltak og retningslinjer for å forebygge infeksjoner og overføring av blodsmitte. Siste sesjon: Patient safety, hygiene. Her ble vi minnet på at risiko for skader og uheldige hendelser i sykehus var i forholdet 1 til hver 300. pasient, sammenlignet med flyvning hvor tallene viste 1 hver 1 mill. passasjer! Det ble også snakket om tromboseprofylakse og Paula Sa Counto fra Portugal viste til retningslinjer i Portugal. Det var en strålende festmiddag kveld; busstur ut på landet til ranchen Lazar Lovaspark, det var hesteoppvisning med en påfølgende deilig 4 retters middag med ungarske spesialiteter Jeg reiste tidlig på onsdag og fikk ikke deltatt på avslutningen, men vi fikk med oss at i 2015 er den 11. IAAS kongressen i Barcelona!! Side 17

18 Fra verdenskongressen i Budapest: Dagkirurgiske pasienter med diabetes Fra Mona Stusvik Ellingsæther Diakonhjemmet Sykehus Jeg var heldig å få stipend fra NORDAF til å reise på den 10. Internasjonale dagkirurgiske kongressen i Budapest i begynnelsen av mai i år. Budapest er en nydelig by og det sosiale programmet på kongressen var lagt opp slik at vi fikk sett litt av hva Budapest har å by på. Det faglige innholdet på kongressen var spennende og variert, og jeg har valgt å gi et lite referat fra en av forelesningene som jeg synes var veldig interessant. Anna Lipp, en erfaren engelsk anestesiolog, snakket om hvordan man håndterer pasienter med diabetes på dagkirurgiske enheter. Hun sa at ca 10 % av alle operasjonspasienter i England har diabetes. Hun fortalte at noen dagkirurgiske enheter ikke opererer pasienter dersom de har diabetes type 1, på grunn av at disse pasientene kan medføre ekstraarbeid og fordi man regner med at disse pasientene kan være høyrisiko pasienter. Lipp snakket om alle fordelene ved at nettopp disse pasientene opereres dagkirurgisk. Hun poengterte at ofte foretrekker pasientene selv å bli operert dagkirurgisk fordi der opplever de å få den beste behandlingen og pleien. Pasientene kan også selv ta hånd om sin diabetes og sin behandling av denne, og de kommer raskere hjem til sine vante omgivelser. Hun mente man burde oppfordre pasientene selv til å ta hånd om sin diabetes, siden pasientene kjenner seg selv og sin sykdom best. Det å ha standard prosedyrer for diabetes pasienter er viktig når de opereres dagkirurgisk og også gjøre en god pre-operativ kartlegging av pasienten, med blant annet HbA1C. Det som kanskje overrasket mest under denne forelesningen var at Lipp anbefalte at pasientene skulle ta sine faste medisiner, også insulin, og gjerne ta sin vanlige dose. Dersom man skulle endre dosen, anbefalte hun å redusere insulindosen med 1/3. Hun anbefalte at man heller ikke stoppet tablettbehandlingen hos de som brukte perorale antidiabetika, men poengterte at de ikke burde få steroider. Jeg er vant til fra mitt arbeidssted at pasientene ikke får sine vanlige diabetesmedisiner eller insulindose, og at man heller henger opp et glucose/insulin-drypp og regulerer det ut ifra blodsukkerverdiene. Begrunnelsen for at pasientene skulle ta sin vanlige dose insulin, var at man ikke ønsker å skape for mye endring i medisineringen og blodsukkernivået. Disse pasientene jobber selv hardt for å holde et stabilt, lavt blodsukker, og da bør vi som helsearbeidere respektere og understøtte dette. Hun fremhevet viktigheten av at diabetespasienter skal opereres først på programmet, og at det må stå eksplisitt på operasjonsprogrammet at pasienten har diabetes. Man ønsker at pasientene skal ha kortest mulig fastetid, og at de så tidlig som mulig skal kunne spise etter operasjonen og på den måten opprettholde sin vanlige håndtering av diabetesen. Lipp poengterte også at disse pasientene bør utskrives raskt etter operasjonen, slik at de kommer hjem til sine vante omgivelser. Det er viktig at disse pasientene ved utskrivelse likevel får god informasjon om hvordan de skal forholde seg til en eventuell Side 18

19 hypo- eller hyperglykemi, og eventuell kvalme og oppkast i etterkant, samt kontaktsinformasjon dersom de trenger råd i forhold til håndtering av sin diabetes. Det var nye anbefalinger for meg at diabetespasienter bør ta sin faste insulindose om morgenen operasjonsdagen mens de faster. Så lenge de blir operert først og får spise så raskt som mulig etter operasjonen, er det imidlertid bra at de kan håndtere sin diabetes selv slik de vanligvis pleier. Selv om man i utgangspunktet anbefaler at diabetespasienter alltid skal opereres først, og i alle fall tidlig på programmet, er erfaringen min at dette ikke alltid blir gjennomført. Ofte kan det være andre interesser og prioriteringer som ligger til grunn for at slike pasienter står oppført litt lengre ned på programmet og faster en stund utover dagen før de blir operert. Jeg ble inspirert av denne flotte forelesningen. Jeg har allerede diskutert det å gi vanlig insulindose til fastende pasienter med diabetes med kollegaer, men ser at vi har en vei å gå før vi kan innføre det som vanlig prosedyre hos oss. Tusen takk for at jeg fikk muligheten til å dra på kongressen. Halvsides reklame Ortomedics Side 19

20 Program, NORDAF - Vintermøte 2014 Fredag 10. januar : Registrering. Besøk våre utstillere. Kaffe og rundstykker : Åpning v/leder, NORDAF: J. Nordentoft, Martina Hansens Hospital / Hvidovre Hospital, København : Spesialisthelsevesenet nå og i fremtiden: Offentlig og privat helse status, muligheter og utfordringer. Møteledere Inge Glambek og Jørgen Nordentoft : Fra stortinget: Torgeir Micaelsen, Aps helsepolitiske talsmann : Fra Praktiserende Spesialisters Landsforening (PSL), Trenger vi spesialister utenfor sykehus? ØNH-lege Sverre Dølvik, Asker. Leder PSL : Fra privathospitalet: Adm. dir. dr. Grethe Aasved, Aleris Sykehuset, Oslo : Diskusjon : Lunch. Pause. Besøk våre utstillere : Internasjonal sesjon Møteleder Jørgen Nordentoft : Fra akutt postoperativ smerte til kronisk smerte - hvor står vi? Professor Henrik Kehlet. Rigshospitalet København : Internasjonalt samarbeide og prosjekter i dagkirurgi (IAAS EU). Dr. Claus Toftgaard, Danmark. Tidl president IAAS : Den utfordrende dagkirurgiske pasienten. Møteleder Berit Karin Helland Kommunikasjon og informasjon avgjørende suksessfaktorer? Nordentoft, MHH / Hvidovre Hospital, København Ovl. Jørgen : Pause. Besøk våre utstillere : Ledelse og nytenking i sykehus. Mennesket i fokus? Møteleder Dorthe S. Guldbrandsen Lege, civ. ing. og helseledelses-coach Magnus Lord, Sverige : Pause. Besøk våre utstillere : Generalforsamling - NORDAF - med valg til styret : Apéritif i resepsjonen, og : Festmiddag med underholdning og dans. Side 20