MØTEINNKALLING. Lurøy kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Meyergården, Mo i Rana Møtedato: Tid: 15.30

Transkript

1 Lurøy kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Meyergården, Mo i Rana Møtedato: Tid: MØTEINNKALLING INNKALTE: Funksjon Navn Forfall Møtt for Ordfører Bjørnar S. Skjæran Varaordfører Aino Olaisen Medlem Bjørn Roger Thomassen Medlem Håkon Lund Medlem Per Øyvind Bentzen Administrasjon Karl-Anton Swensen Administrasjon Kolbjørn Aasvik Administrasjon Atle Henriksen Administrasjon Janne Sommerseth Administrasjon Karin Sund Olufsen Eventuelt forfall meldes til tlf VARAMEDLEMMER SOM MØTER ETTER NÆRMERE AVTALE: Funksjon Navn Varamedlem Pia Theres Vedal Varamedlem Lorents Pettersen Varamedlem Siw Moxness Varamedlem Per Asle Pedersen Varamedlem Tarjei Østrem Varamedlem Andreas Aasvik Varamedlem Alf-Gøran Knutsen Varamedlem Torbjørg Nordås Varamedlem Kjell Ivar Vestå Varamedlem Audhild M. Kroken Varamedlem Hermann Olvik Varamedlem Anita Huka Johannessen Varamedlem Jan Erik Moxness Varamedlem Per Olav Fjellgaard Varamedlem Elin Beate Haugen Lurøy, Bjørnar Skjæran ordfører

2 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 110/15 15/315 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN SELNES HAVN OG VARPEN HYTTEOMRÅDE. OPPGRADERING AV ADKOMSTVEIER. 111/15 15/316 SØKNAD OM ENDRING AV RORBUER GNR 21/244 TIL FRITIDSFORMÅL 112/15 15/368 FRADELING 33/3 FRITIDSTOMT 113/15 15/396 ALDERSUND HAVN - REGULERINGSENDRING. SALG AV TOMT TIL SJØBODER Saken ettersendes. 114/15 12/667 LEIE AV SJØTOMT LOVUND HAVN 115/15 15/428 KLAGE PÅ TILLATELSE TIL TILTAK 4-MANNSBOLIG PÅ 1/ /15 15/481 BEHANDLING AV KLAGE PÅ DISPENSASJON FOR ETABLERING AV NY OPPDRETTSLOKALITET, VARPET 117/15 15/550 SØKNAD OM DISPENSASJON FOR BRUK AV GNR. 8/173 TIL FRITIDSFORMÅL 118/15 15/74 FOLK I HUSAN TILSKUDD 119/15 15/74 FOLK I HUSAN TILSKUDD

3 Sak 110/15 Saksbehandler: Vaidotas Suveizdis Arkivsaksnr.: 15/315 Klageadgang: Ja Arkiv: UNARK12-15/143 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN SELNES HAVN OG VARPEN HYTTEOMRÅDE. OPPGRADERING AV ADKOMSTVEIER. Saksnr.: Utvalg Møtedato 110/15 Formannskapet Bakgrunn: Kommunen har fått en søknad fra Varpa hytteforening om dispensasjon fra reguleringsplan Selnes havn og Varpen hytteområde vedtatt den Medlemmer i Varpa hytteforening ønsker å bygge adkomstvei for bil til hver hytte, ca 8 hytter til sammen. I dag parkerer hytteeire på en parkeringsplass lenger unna. Det er sti til hver hytte, se kartskisse nedenfor. Hytteforeningen har inngått avtale med grunneier til Gnr. 29/2 om tillatelse til å bygge vei. Ved søknaden følger også nabovarsel til alle berørte grunneiere. Kommunen har ikke fått noen merknader til nabovarsel. Hytteforeningen skriver bl. annet i søknaden: Side 3 av 42

4 Sak 110/15 Søknaden begrunnes også med at hytteeire har blitt mer enn 20 år eldre siden hyttene ble bygget og at bruk av bil vil bedre tilgang til hyttene. Bilvei ville også bedre tilgang til hyttene for utrykningskjøretøy i akutte tilfeller. Hele søknaden følger vedlagt. Kartskisse som viser hvordan veiene ønskes utført vises nedenfor. Side 4 av 42

5 Sak 110/15 Søknaden ble videresendt Fylkesmannen i Nordland, Hestmannen/Strandtindene reinbeitedistrikt ved Kjell Gaup og Lurøy innland lokalutvalg. Saksbehandleren har hatt en telefonsamtale med Kjell Gaup og fikk bekreftet at eventuell oppgradering av stier til kjørbar vei ikke vil ha betydelige konsekvenser for reindriftsinteresser. Fylkesmannen i Nordland sendte den e-post til kommunen der Fylkesmannen bekrefter at de ikke har noen merknader til saken. Fylkesmannen har også det overordnete ansvar for reindriftsinteresser. Lurøy innland lokalutvalg behandlet saken den Lokalutvalget kom med uttalelse der lokalutvalget ikke er i mot søknaden: Drøfting: Dette hytteområdet er over 20 år gammelt. Det er anlagt delvis veier og stier, samt veier etter ATV i området. Grunneier har stilt seg positiv til en utvidelse av adkomsten til hyttene, heller ikke reineierne har motforestillinger til en veiutvidelse, som vil lette adkomsten for brukerne. Hytteområdet er ikke til sjenasne for fastboende og en utvidelsen av kjøreveier vil ikke komme i konflikt med andre friluftsinteresser. Allmennheten har fri adgang til bruk av veien, og for den som ønsker å ta storrunden rundt Selnes Varphaugen, vil det nå være adgang til å gå tørskodd hele runden. Konklusjon: Så lenge allmennhetens interesser er ivaretatt har ikke lokalutvalget noen merknader til en veiutvidelse. Saksbehandlerens innstilling: Lokalutvalget har ingen merknader til søknaden så lenge allmenhetens interesser blir ivaretatt. Behandling/vedtak i Lurøy innland lokalutvalg, Vedtak: Enst, forslaget tiltres. Vurdering: Areal i mellom hyttene har formål LNFR, SOSI kode Bilkjøring er ikke tillatt. Varpa hyttefelt er et attraktivt naturområde. Det går sti i fra parkeringsplassein til hver enkel hytte. Side 5 av 42

6 Sak 110/15 Figur. Sti til hytteområde sett mot parkeringsplassen Figur. Sti lenger inn i hytteområdet I øvre halvparten av området er sti til hyttene allerede bygget i forholdsvis god standard, mens i nedre delen av området, mot havet er det ikke så lett å gruse stiene på grunn av at terreng er berg i dagen med et lite vegetasjonslag i deler av areal. Det er ikke lett å opparbeide kjørbar vei på en slik terreng, se bilde nedenfor. Side 6 av 42

7 Sak 110/15 Figur. Sti til enkelte hytter Nærmest parkeringsplassen er stiene i så god stand at de kan i praksis brukes til ATV vei dersom en har tillatelse til det. Saksbehandleren mener, at fellesområde mellom hytteeiendommer passer ikke til biltrafikk, da dette ville vært for belastende på naturen og ville generere unødvendig støy. Selv om hytteforeningen mener at kjøringer vil begrenses til nyttekjøring, vil økning av vei standard til bilvei føre til unødvendig inngrep i terrenget. Dersom veien begrenses til en bredde som er tilstrekkelig for kjøring med ATV, vil inngrep til naturen være betydelig mindre. Vei for ATV skal ikke være bredere enn 1,5 m. Kommunen kan ikke se at man kan forsvare kjøring med bil i Varpa hytteområde, dette er for belastende for naturen, friluftsinteresser i området, osv. Dersom man skal vurdere mulighet å oppgradere stiene til standard for bilvei, slik det er søkt om, må man i tillegg til naturhensyn nevnt ovenfor ta stilling om det er tilstrekkelig bredde for bilvei forbi berget ved innkjørsel til hytteområde, se de øverste fotobilde. Det kan også være vanskelig å unngå store inngrep når veistandard vil økes i områder der terreng er berg i dagen. I dag har eiere av på eiendom Gnr. 29/40 lov til å kjøre motorkjøretøy (snøscooter på vinterføre og ATV på sommerføre) mellom parkeringsplassen og sin hytte. Deres søknad ble innvilget i TRS møte den sak 26/11. Tillatelsen gjelder frem til Tillatelsen er gitt med hjemmel i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vann, 5 og 6. Ingen andre i Varpa hytteforeningen har lov til å kjøre ATV i området. Problemet med å tillatte oppgradering av stiene til en eller annen veistandard er at da vil status på veiareal endres fra "utmark" til "vei". Dette vil automatisk åpne for kjøring på adkomstveiene med bil. Kommunen ønsker ikke å åpne for bilkjøring til hyttene. Dersom kommunen vil begrense kjøring på adkomstveiene til kjøring med ATV, blir også arealstatus fortsatt "utmark", selv om stiene utbedres til standard som egner for kjøring med ATV. I utmark reguleres motorisert ferdsel av Lov om motorferdsel i utmark og Side 7 av 42

8 Sak 110/15 vassdrag (motorferdselloven) og forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vann. Hver hytteeier må søke om lov for å kjøre på de utbedrede stiene. Saksbehandleren anbefaler at det gjøres en endring i reguleringsplanen som ville åpne for utbedring av stiene til hver hytte til standard tilfredsstillende for kjøring med ATV. Hytteeire vil måtte søke om tillatelse for å kjøre ATV i henhold til 6 i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vann. En slik endring kan saksbehandles som en mindre endring av reguleringsplan i hht til plan- og bygningslovens 12-14, som kan delegeres til formannskapet. Saksbehandleren anbefaler at kommunen setter grense for maks bredde for stiene på 1,5 m. Oppgradering av stiene skal foregå med minst mulig terrenginngrep. Sprenging tillattes ikke. Plan og bygningsloven sier: Endring og oppheving av reguleringsplan For utfylling, endring og oppheving av reguleringsplan gjelder samme bestemmelser som for utarbeiding av ny plan. Kommunestyret kan delegere myndigheten til å treffe vedtak om mindre endringer i reguleringsplan eller til å vedta utfyllinger innenfor hovedtrekkene i reguleringsplanen. Før det treffes slikt vedtak, skal saken forelegges berørte myndigheter, og eierne og festerne av eiendommer som direkte berøres av vedtaket, skal gis anledning til å uttale seg. Jf. for øvrig 1-9. Utbedring av stiene til 1,5 bredde og økning av standard til kjørbar med ATV krever ikke at man endrer reguleringsformål. Slik endring kan tolkes som en mindre endring av reguleringsbestemmelser. Søknad om bilvei til hver hytte har vært på høring, det har ikke kommet noen innvendinger til søknaden. Det har ikke kommet noen merknader til nabovarselet. Kommunen anbefaler at søknaden innvilges delvis, og det gis tillatelse til å oppgradere eksisterende sti i hytteområdet til en standard kjørbar med ATV. Maks veibredde skal være 1,5 m. Oppgraderingen må skje med minimale inngrep i terrenget. Sprenging tillattes ikke. De oppgraderte veiene skal ikke brukes for kjøring med bil. Areal i reguleringsplan som omfatter stiene til hver hytte har formål LNFR, SOSI kode Reguleringsbestemmelser for dette formålet lyder: 5 LANDBRUKS-, NATUR- og FRILUFTSFORMÅL SAMT REINDRIFT 5.1 Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift, LNFR1 til LNFR6 b) Landbruksområder kan benyttes til tradisjonelt jord- og skogbruk og reindrift. c) Det tillates oppført bygninger kun for landbruksformål. d) Områder FRL_M1, FRL_M2 og FRL_M3 kan i anleggsperiode brukes som midlertidig anleggsvei for områder FF29 og FF30. Etter at områder FF29 og FF30 er ferdig utbygget vil FRL_M1, FRL_M2 og FRL_M3 tilbakestilles til opprinnelige tilstand og brukes for friluftsformål. Side 8 av 42

9 Sak 110/15 Kommunen anbefaler at det legges til en bestemmelse 5.2: 5.2 Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift, LNFR1 På Gnr. 29/2 tillattes det å bygge adkomstvei fra parkeringsplass P1 til hyttene FF2-FF11 og FF24. Veien kan bygges i maks. 1,5 m bredde. Bygging av vei skal skje med minst mulig terrenginngrep. Sprenging tillattes ikke. Veiene kan ikke brukes for kjøring med bil. Ferdsel med motorisert kjøretøy er søknadspliktig og reguleres etter Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag og etter forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vann. Bygging av veiene er søknadspliktig og skal godkjennes av kommunen. Vedlegg: Søknaden Utskrift til: Varpa hytteforening Saksbehandlerens innstilling: Det anbefales at Formannskap som planutvalg fatter følgende vedtak: I henhold til plan- og bygningslovens gjøres det en mindre endring i reguleringsbestemmelser for Selnes havn og Varpen hytteområde. 5 endres ved at det legges en ny paragraf som lyder: 5.2 Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift, LNFR1 På Gnr. 29/2 tillattes det å bygge adkomstvei fra parkeringsplass P1 til hyttene FF2- FF11 og FF24. Veien kan bygges i maks. 1,5 m bredde. Bygging av veien skal skje med minst mulig terrenginngrep. Sprenging tillattes ikke. Veien kan ikke brukes for kjøring med bil. Ferdsel med motorisert kjøretøy er søknadspliktig og reguleres etter Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag og etter forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vann. Tonnes, Vaidotas Suveizdis, kommuneplanlegger Etatssjefens innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres. Tonnes, Atle Henriksen, utbyggings- og næringssjef Side 9 av 42

10 Sak 110/15 Rådmannens innstilling: Det anbefales at Formannskap som planutvalg fatter følgende vedtak: I henhold til plan- og bygningslovens gjøres det en mindre endring i reguleringsbestemmelser for Selnes havn og Varpen hytteområde. 5 endres ved at det legges en ny paragraf som lyder: 5.2 Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift, LNFR1 På Gnr. 29/2 tillattes det å bygge adkomstvei fra parkeringsplass P1 til hyttene FF2- FF11 og FF24. Veien kan bygges i maks. 1,5 m bredde. Bygging av veien skal skje med minst mulig terrenginngrep. Sprenging tillattes ikke. Veien kan ikke brukes for kjøring med bil. Ferdsel med motorisert kjøretøy er søknadspliktig og reguleres etter Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag og etter forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vann. Lurøy, Kolbjørn Aasvik, fung. rådmann Side 10 av 42

11 Sak 111/15 Saksbehandler: Vaidotas Suveizdis Arkivsaksnr.: 15/316 Klageadgang: Ja Arkiv: UNARK12-15/143 SØKNAD OM ENDRING AV RORBUER GNR 21/244 TIL FRITIDSFORMÅL Saksnr.: Utvalg Møtedato 111/15 Formannskapet Bakgrunn: Lurøy kommune har fått en ny søknad fra Morten Hansen om å endre eiendom Gnr. 21/244 til formål fritidsbebyggelse. Eiendommen omfatter 2 eksisterende rorbuer og det er plass til flere. Eiendommen har formål "forretning" i reguleringsplan "Onøy havn og industriområde". Hele eiendommen er på 552 m2. Se kartskisse nedenfor. Morten Hansen eier og driver havnekro og rorbuer ved Onøy fergeleie. Havnekroa og rorbuer ligger på separate eiendommer. Morten Hansen søkte mai 2015 kommunen om å endre begge eiendommene til formål "fritidsbebyggelse". Kommunen sendte søknaden for uttalelse til Onøy/Lurøy lokalutvalg, Onøy havneforening, Fylkesmannen i Nordland og Nordland Fylkeskommunen. Både Onøy/Lurøy lokalutvalg, Onøy havneforening og Fylkesmannen i Nordland er negative til omdisponering av eiendommene. Etter at uttalelsene kom, ble søknaden lagt til behandling i Lurøy formannskap den På bakgrunn av uttalelsene og på bakgrunn av administrasjonens negative innstilling trakk Morten Hansen sin søknad dagen før møte i formannskapet. I flere år har drift av havnekroa og rorbuene gått vanskelig økonomisk. På grunn av dårlig helse måtte Morten Hansen leie inn hjelp for å drive kafeen, og dette gjorde det enda vanskeligere å drive kafeen lønnsomt. Morten Hansen forsøkte å selge eiendommene som næringseiendommene, men bud som kom inn var i følge eieren veldig langt unna det som kan være akseptabelt. Nå søker Morten Hansen om endre bare rorbuer og resten av eiendom Gnr. 21/244 til formål fritidsbebyggelse, mens han ønsker å beholde eksisterende formål "bevertning" på Gnr. 21/188 havnekroa. I følge Morten Hansen er rorbuene lite lønnsomme og genererer Side 11 av 42

12 Sak 111/15 veldig lite tilleggsomsetning til kroa. Salg av eiendom som omfatter rorbuene vil i følge Morten Hansen dempe gjeldbyrden og gjøre det mulig å drive havnekroa på en bedre måte. Vurdering: Under forrige behandling når Morten Hansen ønsket å omgjøre begge eiendommene til fritidseiendommer, ble det lagt vekt stor vekt på at eiendommene, og spesielt havnekroa er omgitt av offentlig trafikkareal som betjener ferge, buss, hurtigbåter og biltrafikk samt trafikkareal sjøveien. Slik beliggenhet kan lede til interessekonflikter mellom fritidsinteresser og de offentlige interesser i et mye trafikkert område. Dette kommer frem i uttalelsene fra både lokalutvalget og havneforeningen. Saksbehandleren er også av den mening at omdisponering av havnekroa til formål "fritidsbebyggelse" er problematisk, fordi havnekroa ligger veldig sentralt i forhold til offentlig og privat trafikk fra og til fergeleie/hurtigbåtkai samt trafikk til småbåthavna via både land og sjø. Rorbuene og tomter for eventuelle nye rorbuer på Gnr. 21/244 ligger lenger unna den største trafikken via fergeleiet og nærmere andre private rorbuer ved Onøy havn. Dersom man omdisponerer bare Gnr. 21/244 til formål fritidsbebyggelse, vil dette ha mindre negative konsekvenser for interesser i nærliggende områder. Eiendom som utleierorbuer ligger på og som ønskes omdisponert til formål "fritidsbebyggelse" er nærmere private rorbutomter ved Onøy/Lurøy havn enn havnekroa og vil derfor i noen grad harmonere med fritidsbebyggelse i småbåthavna. Morten Hansen skriver i sin søknad, at han vil drive kafeen videre dersom han får solgt rorbuene og på den måten redusert gjeldsbyrde. Saksbehandleren mener at det er en fordel dersom Morten Hansen ser en løsning i fra situasjonen og ønsker å drive kafeen videre når rorbuene er solgt. Saksbehandleren kan ikke se at det finnes en bedre løsning som kan være akseptabel for både eieren og bygda og vil derfor anbefale at søknad om dispensasjon fra reguleringsplan Onøy havn og industriområde for endring av eiendom gnr. 21/244 til fritidsbebyggelse innvilges. Plan og bygningsloven sier: 19 2 Dispensasjonsvedtaket Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1 8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Side 12 av 42

13 Sak 111/15 Departementet kan i forskrift gi regler for omfanget av dispensasjoner og fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker. Kommunen ser fordeler ved dispensasjon fra reguleringsplan Onøy havn og industriområde større enn ulemper i samlet vurdering. Kommunen ser fordel i det at kafeen vil drives videre. Ulempe i at rorbuer og hele eiendom gnr. 21/244 endres til formål fritidsbebyggelse er ikke så betydelig, da rorbuene kommer nært resten av rorbubebyggelse ved Onøy havn. Derfor anbefaler kommunen at søknaden innvilges. Kommunen kan ikke se at noen bestemmelser i reguleringsplan Onøy havn og industriområde settes vesentlig til side ved dispensasjon. Vedlegg: Søknad fra Morten Hansen Utskrift til: Morten Hansen Saksbehandlerens innstilling: Det anbefales at Formannskap som planutvalg fatter følgende vedtak: Søknaden fra Morten Hansen om dispensasjon fra reguleringsplan Onøy havn og industriområde for endring av Gnr. 21/244 til formål fritidsbebyggelse innvilges. Kommunen ser fordeler ved dispensasjon større enn ulemper i samlet vurdering. Kommunen kan ikke se at noen bestemmelser i reguleringsplan Onøy havn og industriområde settes vesentlig til side ved dispensasjon. Tonnes, Vaidotas Suveizdis, kommuneplanlegger Etatssjefens innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres. Tonnes, Atle Henriksen, utbyggings- og næringssjef Rådmannens innstilling: Det anbefales at Formannskap som planutvalg fatter følgende vedtak: Søknaden fra Morten Hansen om dispensasjon fra reguleringsplan Onøy havn og industriområde for endring av Gnr. 21/244 til formål fritidsbebyggelse innvilges. Kommunen ser fordeler ved dispensasjon større enn ulemper i samlet vurdering. Kommunen kan ikke se at noen bestemmelser i reguleringsplan Onøy havn og industriområde settes vesentlig til side ved dispensasjon. Lurøy, Karl-Anton Swensen, rådmann Side 13 av 42

14 Sak 112/15 Saksbehandler: Torben Østrem Arkivsaksnr.: 15/368 Klageadgang: Ja Arkiv: EIEND/GN/BN 33/3 FRADELING 33/3 FRITIDSTOMT Saksnr.: Utvalg Møtedato 112/15 Formannskapet Bakgrunn: Den fikk Lurøy kommune inn en søknad om fradeling av tomt fra gnr 33 bnr 3 til fritidsformål. Søknaden gjelder en fradeling av en tomt på ca 5 da. Kartutsnitt Halsneset, Vassvatnet Område som søkes fradelt ligger i et område som i arealplanen for Lurøy kommune er regulert som LNF-1 område. Bestemmelsene for LNF-1 områder sier at det ikke er tillatt med spredt bolig- og hyttebygging. Tomta som søkes fradelt er oppgitt til å være 5 da. I arealplanens retningslinjer hvor spredt fritidsbebyggelse er tillat står det at tomta ikke bør være over 1 da. I kartutsnittet er det merket to tomter, rød og blå. Tomta merket med rødt er ca 2500m 2 og strekker seg opp til kanten av høyspenttraséen. Etter søknad ønskes tomta å være på størrelsen med det som er merket med rødt&blått (ca 5 da) i kartutsnittet. En tomt på 5000m 2 vil da strekke seg godt forbi høyspenten, et område som er uegnet for hyttebygging. Side 14 av 42

15 Sak 112/15 Det er nevnt at kjøper av tomta også skal overta gnr. 33 bnr. 16 på et senere tidspunkt, for så å eventuelt rive denne og sette opp noe større. Kjøper, Stig Bjørnar Sivertsen, har i tlf opplyst om at det kun skal være 1 tomt på Halsneset, og begrunner den store størrelsen på tomta med at det ikke skal være nærliggende hytter. Tilgrensende eiendom 32/9, er dog en ubebygd tomt regulert til fritidsformål. I formannskapssak 80/99 vedtok formannskapet følgende; Vedtak i Formannskapet, 16. september 1999: Det gis tillatelse til fradeling av alle 3 hyttetomtene. Begrunnelsen for forslaget er at det tidligere er gitt tillatelse til oppsetting av 4 utleiehytter i samme området og det kan ikke sees at det har skjedd endringer i mellomtiden som tilsier en annen vurdering. Formannskapets vedtak fra 1999 er i utgangspunktet foreldet og dermed ikke gyldig. Den 18/ ble Lurøy innland lokalutvalg orientert om saken og ble bedt om å komme med en uttalelse. Lokalutvalget hadde møte den 11. september og kom med følgende uttalelse: Saksbehandlerens innstilling: Lokalutvalget anbefaler å innvilge søknaden, men under følgende vilkår. Tomta skal ikke være over 1 da. Behandling/vedtak i Lurøy innland lokalutvalg, 11. september Vedtak: Enst. Forslaget tiltres. Vurdering: Saksbehandler ser ingen ulemper med å gi tillatelse til å fradele en hyttetomt på Halsneset. Pr idag er det en hytte og en ubebygd hyttetomt tilgrensende det området som søkes fradelt. Det vil være en fordel å konsentrere hytter i et område, istedenfor å bygge én og én hytte spredt rundt. Når det gjelder størrelse på tomta ser en ikke noen vesentlige grunner for å gi tillatelse til å fradele en tomt på 5 da. Begrunnelsen for størrelse på tomta er at kjøper ikke ønsker noen andre nærliggende hytter. Det er nevnt at kjøper på et senere tidspunkt muligens vil overta eiendom 33/16 for å rive hytta og sette opp noe større, men en har ingen garanti for dette. Ved en ny fradeling vil det være 3 hyttetomter på Halsneset, så det vil trolig bli andre nærliggende hytter. Samt at andre grunneiere også kan søke om fradeling av hyttetomter. Sammen med lokalutvalgets uttalelse og arealplanens retningslinjer vil en hyttetomt på 1 da være best egnet. Grunneier vil da, om ønskelig, ha mulighet til flere tomter i området. Gjøres også oppmerksom på at det foreligger en gjerdeplikt mellom 33/3 og 32/2-9, ved en fradeling som tilgrenses denne linjen må det avgjøres hvem som tilfaller gjerdeplikt på grenselinjen. Side 15 av 42

16 Sak 112/15 Gebyrer: Oppmålingsgebyret for tomt på 1daer kr kr. 525,- i tinglysningsgebyr. Saksbehandlerens innstilling: Det anbefales at Formannskapet som fast utvalg for plansaker fatter følgende vedtak: I medhold av 19-2 gis det dispensasjon fra arealdelen av kommuneplanen for fradeling av hyttetomt fra gnr 33 bnr 3. Formannskapet finner ikke at dette strider imot formålet i plan da det også tidligere også er gitt tillatelse til fradeling av fritidstomt i dette området. Regler i arealdelen av kommuneplanen for spredt fritidsbebyggelse gjøres gjeldende. Formannskapet finner ikke å fravike regler/bestemmelser for spredt fritidsbebyggelse. Tomta begrenses derfor til ca 1 da. Bestemmelser om gjerdeplikt avgjøres ved oppmålingsforretningen. Tonnes, Torben Østrem, Avdelingsingeniør Etatssjefens innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres. Tonnes, Atle Henriksen, utbyggings- og næringssjef Rådmannens innstilling: Det anbefales at Formannskapet som fast utvalg for plansaker fatter følgende vedtak: I medhold av 19-2 gis det dispensasjon fra arealdelen av kommuneplanen for fradeling av hyttetomt fra gnr 33 bnr 3. Formannskapet finner ikke at dette strider imot formålet i plan da det også tidligere også er gitt tillatelse til fradeling av fritidstomt i dette området. Regler i arealdelen av kommuneplanen for spredt fritidsbebyggelse gjøres gjeldende. Formannskapet finner ikke å fravike regler/bestemmelser for spredt fritidsbebyggelse. Tomta begrenses derfor til ca 1 da. Bestemmelser om gjerdeplikt avgjøres ved oppmålingsforretningen Lurøy, 30. september 2015 Karl-Anton Swensen, rådmann Side 16 av 42

17 Sak 113/15 Saksbehandler: Vaidotas Suveizdis Arkivsaksnr.: 15/396 Klageadgang: Ja Arkiv: UNARK12-15/143 ALDERSUND HAVN - REGULERINGSENDRING. SALG AV TOMT TIL SJØBODER Saksnr.: Utvalg Møtedato 113/15 Formannskapet Ettersendes. Side 17 av 42

18 Sak 114/15 Saksbehandler: Atle Henriksen Arkivsaksnr.: 12/667 Klageadgang: Nei Arkiv: UNARK12-15/P10 LEIE AV SJØTOMT LOVUND HAVN Saksnr.: Utvalg Møtedato 114/15 Formannskapet Bakgrunn: Torvid Jakobsen leier i dag 2 sjøtomter i Lovund havn. Gnr 1 bnr 136 fnr 2 og fnr 6 1/136/2 er bebygd med ei brygge/naust og kai. På 1/136/2 ligger det ei flytekai Lovundskyss as ønsker å overta leie av 1/136/2. Lovundskyss har i2013 kjøpt bygningsmassen av Torvid Jakobsen (i henhold til opplysninger fra Lovundskyss. Dette er ikke tinglyst) Side 18 av 42

19 Sak 114/15 Leietiden på de 2 tomtene er utgått, og Torvid Jakobsen fikk i f-sak 57/14 tilbud om å forlenge leieforholdene på tomtene, mens Lurøy kommune ønsket ikke tilby å leie tomtene til Lovundskyss. Den skriver så Lovundskyss brev til Lurøy kommune der de har en del kommentarer og spørsmål til vedtaket/saksfremlegges i sak 57/14. Brevet er vedlagt saken. Årsaken til at saken ikke har kommet opp til ny behandling før nå er at en har ønsker å ha avklart forholdene omkring naustet som Lurøy kommune valgte å kjøpe tilbake tidligere nå i 2015 først. Lovundskyss er orientert om dette. Lovundskyss har i sitt brev en del spørsmål som besvares her. 1. Spørsmål om leietakere. Torvid fikk den overskjøtet 1/136/2 fra sin far Ulrik Jakobsen og er dermed leietaker på denne tomta fra den datoen. Det han har overtatt er da bygningsmassen og retten til leie i henhold til avtalen fra 1998 (som nå er utløpt) 2. Når det gjelder spørsmål om hvem som kan og hvem som Lurøy kommune ønsker å leie ut sjøtomter til så er det en del prinsipielle forhold. Et As kan selges/overdras uten at Lurøy kommune har noen form for styring på det eller noen form for rett til innsyn i dette. Dette kan i prinsippet medføre at en leier ut til et firma som i praksis har en eierstruktur som ikke er i henhold til intensjonene om å holde bruken av sjøtomtene lokalt i kommunen. Samtidig så er det ikke noe lovmessige forhold som tilsier at vi ikke kan leie ut til et firma. Skulle en gå for å åpne for at disse tomtene kan leies ut til selskap så bør en trolig vurdere dette med lengde på festeforholdet godt. 3. Tid på leiekontrakter Når dette området ble tatt i bruk så ble det gitt 15 årige leiekontrakter, bakgrunnen var trolig at en ønsket å sikre seg at tomtene ble omsatt dersom leietaker ikke lengre drev med næring tilknyttet havet. I 2009 så fikk Rune Johansen forlenget leiekontrakten sin. Ny leietid ble satt til 30 år. Dette for å sikre at eiendommen kunne brukes som sikkerhet/pant i forbindelse med ev lån. En 15 år lang festeavtale kan være lite for banken. Banken har signalisert at de trenger en leieavtale som er litt lengre enn ev banklån. Bakgrunn for at det i en av avtalene ble gitt 80 år festetid kommer trolig av en sammenblanding mellom daværende regelverk på festetid på bolig/fritidstomter og hva som kan avtales på en sjøtomt. Det anbefales ikke å inngå så lang festeavtale som 80 år på sjøtomtene. Lovundskyss foreslår løsning: Saken tas opp til behandling på nytt der firma og privatpersoner får likestilte rettigheter. * Avtalene knyttes mer opp mot bruk av tomtene og ikke hvem som står som leietaker. * For vår del så vil vi også ha en lengre avtaleperiode på lik linje med noen av de andre tomtene. * Alternativt så tilbyr vi kommunen at vi kan kjøpe tomten det er snakk om Side 19 av 42

20 Sak 114/15 Videre tar Lovundskyss opp forhold omkring adkomst til tomtene i området. Ja, dette er kommunale leietomter, men dette betyr ikke at utleier skal sørge for vei eller vedlikehold av denne. Det er i prinsippet ikke noen forskjell mellom leietomter og selveiende tomter i leieperioden. Å kunne investere i en ok adkomst sett i perspektiv av at en skal benytte denne i en leietid på minst år bør ikke være uoverkommelig. Vurdering: Om en ønsker å leie ut til et firma/selskap eller ikke er noe som en må gjøre en prinsippavgjørelse på. Det som er klart er at Lurøy kommune står fritt til å disponere sin eiendom slik en ønsker innefor den/de avtaler vi er bundet av. I dette tilfellet så er vi bundet av vår avtale med Kystverket som sier at disse tomtene skal være leietomter og benyttes til sjørelatert næringsvirksomhet. Vi står fritt i om vi ønsker å leie ut eller ikke. Og søker har ikke klageadgang på et slikt vedtak. Vi kan således ikke selge tomtene. Ved å presisere klausulen i leiekontrakten vedrørende bruk og bosted så kan en fortsatt sikre at tomtene blir brukt av lokalt næringsliv og av næringsliv som har utgangspunkt i, og driver ifra våre havner. Vi ser jo også at fiskeri oftere og oftere blir organisert i en eller annen form for selskapsdrift på samme måte som annen sjørelatert næringsdrift. Det anbefales på bakgrunn av dette at en åpner for ikke å gjøre noen forskjell mellom firma lokalisert i Lurøy og personer som bor i Lurøy når en vurderer søknader om leie av kommunale sjøtomter. Sett i lys av de investeringer som planlegges på tomta (1/136/2) er det nødvendig å vurdere lengden på festetiden. For å sikre at eiendommen kan settes i pant så foreslås det at leietiden forlenges til 30 år i dette tilfelles. Samtidig så mener saksbehandler at leietiden er forhold som må vurderes i hvert enkelt tilfelle. I tilfeller der det er mindre investeringer, feks at tomta benyttes som landfeste for flytebrygge kan 15 år være den rette lengden på festekontrakten. Forslag til leiekontrakt: Mellom Lurøy kommune (heretter kalt utleier) og xx (heretter kalt leietaker) inngås følgende kontrakt om leie av sjøtomt i Lovund havn 1 XX gis rett til å leie gnr 1 bnr 136 fnr x,. Formålet med leien er å drive sjørelatert næringsvirksomhet med utgangspunkt i Lovund havn. 2 Det skal betales en årlig leie på kr 1080 kr p.r. år. Leien skal betales etter regning fra kommunekassen. 3 Leiebeløpet skal kunne indeksreguleres hvert annet år, første gang leien for Kontrakten løper i 30 år. Ved utløp av denne tiden skal kontrakten kunne fornyes med 5 år av gangen dersom leier fortsatt vil drive næringsvirksomhet. 5 Opphører leietakers drift i løpet av leietiden skal eiendommen tilbakeføres til utleier innen 1 år Lurøy kommune kan si opp leieforholdet med 6 mnd varsel dersom leietaker ikke lengre har bopel på Lovund eller ikke lengre har båt som nødvendiggjør bruk av sjøtomt. Side 20 av 42

21 Sak 114/15 Eller: Lurøy kommune kan si opp leieforholdet med 6 mnd varsel dersom firma ikke lengre driver sjørelatert næringsvirksomhet med utgangspunkt i havna. 6 Utleier kan ved utløp av leietiden eller dersom leieforholdet sies opp (jfr pkt 5) kreve bygninger på eiendommen fjernet, eller ha adgang til å overta anlegget etter takst for å sikre fortsatt næringsvirksomhet. 7 Leietaker kan ikke overføre hjemmel for eiendommen til andre uten etter samtykke fra utleier. 8 Forhold omkring pantsettelse/tvangssalg av tomta med mer er regulert av Lov om tomtefeste kap IV I tilfelle uenighet mellom partene om avtalens innhold, skal tvist søkes løst gjennom forhandlinger. Fører ikke dette frem, skal tvisten løses ved voldgift etter bestemmelsen i lov av nr 6 kap. 32, eller føres for ordinære domstoler. Dersom tvisten skal løses ved voldgift, skal hver av partene oppnevne et medlem og disse oppnevner i fellesskap en tredje person. Oppnår ikke enighet om formann, oppnevnes denne av Sorenskriveren i Rana Når det gjelder Torvid Jakobsen og gnr 1 bnr 136 fnr 6 så har han fått tilbud om å forlenge leieavtalen for denne i f-sak 57/14 med leietid på 15 år. Dette står ved lag og er ikke tatt opp i brev fra Lovundskyss og dermed heller ikke vurdert i denne saken. Vedlegg: f-sak 57/14 Brev fra Lovundskyss as datert Utskrift til: Lovundskyss as, 8764 Lovund Torvid Jakobsen, 8764 Lovund Saksbehandlerens innstilling: Det anbefales at formannskapet fatter følgende vedtak: Lovundskyss As tilbys å leie gnr 1 bnr 136 fnr 2 i henhold til leiekontrakt i saksfremlegget. Det tilbys en leietid på 30 år. Leietaker betaler alle omkostninger. Tonnes, Atle Henriksen, utbyggings- og næringssjef Rådmannens innstilling: Det anbefales at formannskapet fatter følgende vedtak: Lovundskyss As tilbys å leie gnr 1 bnr 136 fnr 2 i henhold til leiekontrakt i saksfremlegget. Det tilbys en leietid på 30 år. Leietaker betaler alle omkostninger. Lurøy, Kolbjørn Aasvik, fung. rådmann Side 21 av 42

22 Sak 115/15 Saksbehandler: Atle Henriksen Arkivsaksnr.: 15/428 Klageadgang: Nei Arkiv: EIEND/GN/BN 1/308 KLAGE PÅ TILLATELSE TIL TILTAK 4-MANNSBOLIG PÅ 1/308 Saksnr.: Utvalg Møtedato 115/15 Formannskapet Bakgrunn: I f-sak 79/15 den ble følgende vedtak gjort: I medhold av plan- og bygningsloven 19-2 gis det dispensasjon fra bestemmelser i reguleringsplan for Vardehågen boligfelt og tillatelse oppført firemannsbolig med en gesimshøyde på 6,2 meter over ferdig planert terreng. Lurøy kommune finner ikke at dette strider imot hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra. Fordelene ved å gi dispensasjoner klart større enn ulempene, jfr saksutredningen. I medhold av pbl 20-1 gis det rammetillatelse for oppføring av 4- mannsbolig i henhold til innsend søknad datert med endringer av og på følgende vilkår: o Bygget må flyttes slik at det tilfredsstiller krav i plan og bygningsloven for avstand til nabogrense. Ny situasjonsplan må sendes Lurøy kommune o rammetillatelsen er gyldig i 3 år fra vedtaksdato Til behandlingen så forelå det merknad fra nabo Sverre Digernes, Molde eier av gnr 1 bnr 228. Sverre Digernes klager nå på vedtaket i brev datert Han ber samtidig i følgeskriv (mail) om at det ikke blir gitt tillatelse til oppstart i klageperioden. Klagebrevet er vedlagt saken Vurdering: Det gjøres flere antakelser i klagebrevet fra Sverre Digernes som nok i beste fall må munne ut i misforståelser. Bernhard Olsen as har på vegne av tiltakshaver Storvollen borettslag søkt om rammetillatelse i sommer. Som kjent er ikke en ramme tillatelse grunnlag for å kunne starte opp arbeider, en må da ha en igangsettingstillatelse for arbeidene. Det er selvsagt ikke utferdiget en slik igangsettingstillatelse for noen typer arbeider i dette prosjektet så lenge det ikke foreligger dispensasjon og godkjent rammetillatelse. Det ble påstartet noe gravearbeider på tomta i sommer, men dette ble avsluttet etter at vi ble orientert om arbeidene og ba entreprenør avslutte dette i påvente av ev tillatelser. Det er også slik at en god del terrengarbeider nå kan utføres uten tillatelse, slik at det kan være en i grenseland om de arbeider som ble påstartet er søknadspliktig eller ikke. Side 22 av 42

23 Sak 115/15 Entreprenør valgte sammen med ansvarlig søker uansett å avslutte arbeidet etter kommunens anmodning. Klagen er for øvrig i stor grad gjentakelser fra merknad til nabovarsel som ble behandlet i f-sak 79/15. Reguleringsplan for området er klar på hva som er tillatt for området. En ønsker her å bygge tilsvarende bygg som det allerede er 2 av fra før på samme tomta. Utnyttelsesgrad er godt innenfor planens begrensninger. Allerede ved bygging av de 2 første 4-mannsboligene var det inntegnet en 3. bygning på denne plassen. Plassering av garasjer og boligplasseringer på tomta gjør at det ikke er noen rett frem sak å flytte bygget noe mye lengre unna 1/228. (se ortofoto fra tomta nedenfor) Figur 1ortofoto som viser dagens utnyttelse av 1/308 Bygget som det er søkt om er 0,5 meter lavere på mønet enn hva reguleringsplanen åpner for. Dette gir at 1/228 trolig vil få mer sol enn hva en ville dersom reguleringsplanens bestemmelser ble utnyttet fullt ut og det ble bygget 9,0 meter høyt. Side 23 av 42

24 Sak 115/15 Reguleringsplanens bestemmelser i 16 sier: Bygningsmyndighetene skal ved behandling av tiltak ha for øye at bebyggelse og anlegg får en god form og materialbehandling, og at bygninger i samme område får en harmonisk utforming. Det skal legges særlig vekt på at ny bebyggelse skal tilpasses den topografiske og landskapsmessige situasjonen i området og at uheldige silhuettvirkninger unngås. En må her behandle søknaden utifra dagens situasjon. Hva er situasjonen i området, hvilken type bygg er der når søknaden skal behandles. Det var en del diskusjon i når de 2 første 4-mannsboligene kom opp. I dag er de imidlertid en del av bygningsmiljøet i området og en 3. bygning vil så langt saksbehandler ser det ikke medføre at planens 16 blir brutt. Den vil bli tilsvarende lik de 2 som står fra før. Bygget vil ikke i noen stor grad skape noen ytterligere silhuettvirkninger, da det ikke ligger høyere opp i terrenget enn bakenforliggende bygninger og vil ev ikke ligge langt ifra Vardhågen. ( Stort sett ethvert bygg vil imidlertid skape silhuett om en velger rette ståstedet.) Tiltakshaver har søkt om å få dispensasjon for å kunne øke høyden på raftkassen til 6,2 meter. Slik saksbehandler ser det er alle øvrige forhold ved søknaden i tråd med reguleringsplanen med bestemmelser. De forhold som tas opp i klagen kan ikke saksbehandler se endrer saken i forhold til dispensasjonsvedtaket og anbefaler ikke at klagen tas til følge. Klagen skal dersom den ikke tas til følge sendes til Fylkesmannen i Nordland for endelig vedtak. Vedlegg: f-sak 79/15 Brev fra Sverre Digernes datert Utskrift til: Bernhard Olsen as, 8607 Mo i Rana Sverre Digernes, Jernspurvbakken 13,6425 Molde Saksbehandlerens innstilling: Det anbefales at formannskapet som planutvalg fatter følgende vedtak: Klage fra Sverre Digernes på vedtak i f-sak 79/15 tas ikke til følge. Formannskapet finner ikke at klagen inneholder nye momenter som tilsier at vedtaket bør omgjøres. Klagen oversendes til Fylkesmannen i Nordland for avgjørelse. Tonnes, Atle Henriksen, utbyggings- og næringssjef Side 24 av 42

25 Sak 115/15 Rådmannens innstilling: Det anbefales at formannskapet som planutvalg fatter følgende vedtak: Klage fra Sverre Digernes på vedtak i f-sak 79/15 tas ikke til følge. Formannskapet finner ikke at klagen inneholder nye momenter som tilsier at vedtaket bør omgjøres. Klagen oversendes til Fylkesmannen i Nordland for avgjørelse. Lurøy, Kobjørn Aasvik, fung. rådmann Side 25 av 42

26 Sak 116/15 Saksbehandler: Vaidotas Suveizdis Arkivsaksnr.: 15/481 Klageadgang: Nei Arkiv: UNARK12-15/U43 BEHANDLING AV KLAGE PÅ DISPENSASJON FOR ETABLERING AV NY OPPDRETTSLOKALITET, VARPET Saksnr.: Utvalg Møtedato 116/15 Formannskapet Bakgrunn: Den i f-sak 81/15 behandlet Lurøy formannskap søknad fra Nova Sea AS om dispensasjon fra arealdelen for ny oppdrettslokalitet i Varpet. Følgende vedtak ble gjort: "I henhold til Plan- og bygningslovens 19-2 innvilges søknaden om dispensasjon fra arealdelen for ny oppdrettslokalitet. Kommunen kan ikke se at hensyn ved arealdelens bestemmelser settes vesentlig til side ved dispensasjon. Kommunen finner fordeler ved dispensasjon større enn ulemper etter samlet vurdering. " Fylkesmannens klage Den klaget Fylkesmannen på dispensasjonsvedtaket. Fylkesmannen kunne ikke se at vilkårene i plan- og bygningsloven 19-2 andre ledd for å gi dispensasjon var oppfylt, og dispensasjon kunne etter dette ikke gis. Som del av begrunnelse for klagen viser Fylkesmannen til fangstnedgang i Silavatnet i siste år. I følge Fylkesmannen viser fangststatistikken at bestand av sjøørret og laks er sannsynligvis svekket. I tillegg, viser registreringer av oppgang av fisk utført i 2013 at antall oppvandrende laks og sjøørret er betydelig mindre enn tilsvarende tall i fra Fylkesmannen viser også til rapporter fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. Rapport fra 2011 sier at endringene i oppvekstvilkår for sjøørreten kan være knyttet til klimaendringene og videre at lakselus regnes som den største, kjente trusselen mot sjøørret, spesielt i områder og regioner med høy oppdrettsvirksomhet. Havforskningsinstituttets risikovurdering av norsk fiskeoppdrett 2013 tyder på risiko for høy dødelighet av sjøørret på grunn av lakselus i området fra Hardanger til Nordland. Det ble i 2013 registrert høy infeksjonsintensitet hos både laks og sjøørret i Silavassdraget, samtidig som prevalensen var høy hos begge artene (Kanstad- Hanssen, Ø. og Bentsen, V. 2014). Sjørøya hadde middels høy infeksjonsintensitet, men også her var prevalens høy. Fylkesmannen viser også til rapport nr. 6 (2014) fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning der det blant annet er uttalt at det mest framtredende utviklingstrekket i 2013 var den kraftige reduksjonen i lakseinnsiget til mange elver i Sør- Trøndelag og Nordland, og særlig rundt Trondheimsfjorden antar en at lakselusrelatert dødelighet på utvandrende smolt kan bidratt vesentlig til redusert innsig av mellomlaks. Ut i fra dette forventer Fylkesmannen at etablering av lakseoppdrett i Varpet vil øke lusebelastning på utvandrende laksesmolt og smolt av sjøørret og sjørøyet i Silavassdraget. Dette vil i følge Fylkesmannen gi store konsekvenser på sjøoverlevelsen til de anadrome bestandene og vil bidra til økt smittepress samlet sett. Videre mener Fylkesmannen at når arealet er spesifikt avsatt for å ta hensyn til anadrome fiskebestander og andre naturverdier i området, og at det således er foretatt en tydelig ekskludering av akvakultur, tilsier at natur- og friluftslivsverdier bør gis forrang her. Side 26 av 42

27 Sak 116/15 Det avgjørende for Fylkesmannens klage er at vilkårene i pbl for å kunne gi dispensasjon etter Fylkesmannens vurdering er ikke oppfylt i denne sak. Fylkesmannen vurderer at de hensyn som naturområde i sjø og vassdrag med tilhørende bestemmelser er ment å ivareta, jfr. forhold nevnt over, vil bli vesentlig tilsidesatt som følge av innvilgelse av dispensasjonen for oppdrett. I henhold til pbl annet ledd annet punktum kan dispensasjon følgelig ikke gis. Fylkesmannen kan for øvrig heller ikke se at fordelene vil være klart større enn ulempene for de offentlige interessene, jf annet ledd annet punktum. Dette gjør at Fylkesmannen påklager Lurøy formannskaps vedtak i sak 81/15. Arealdelen I arealdelen har det aktuelle område der Nova Sea ønsker å etablere ny oppdrettslokalitet formål naturområde i sjø". Akvakulturaktivitet er ikke tillatt. Den omsøkte lokaliteten ligger i selve utkant av området, se kartskisse nedenfor. Planens bestemmelser sier: 1. Silavassdraget og Bratlandsvassdraget er viktige for anadrome laksefisk og i disse vassdrags munningsområder er det ikke ønskelig med lokalisering av anlegg for oppdrett av laksefisk. 2. For Sila markeres et munningsområde utenfor vassdraget på 5 km mot lokalisering av oppdrett... Dersom man måler avstand i fra Silaelva i sjøareal, som er den relevante avstand når man vil vurdere smittefare for fisk, vil det omsøkte oppdrettslokalitet ligge mer enn 5 km i fra elvemunningen Silaelva. Planprosess Kystplan Helgeland Kystplan Helgeland er et samarbeidsprosjekt mellom 12 kystkommuner: Rødøy, Lurøy, Træna, Nesna, Leirfjord, Dønna, Herøy, Vega, Vevelstad, Brønnøy, Sømna og Bindal. Prosjektets målsetning er å utarbeide en interkommunal plan for sjøareal i alle de 12 Side 27 av 42

28 Sak 116/15 kommunene. Plan vil vedtas i kommunestyre i hver enkelt kommune og vil da erstatte arealdelen for sjøareal. På den måten blir planen juridisk bindende i hver kommune. Forslag til Kystplan Helgeland skulle legges ut til offentlig ettersyn høst Novasea AS kom med innspill til planarbeid Kystplan Helgeland for bl. annet ny oppdrettslokalitet Varpet. Forslag til ny oppdrettslokalitet i Varpet er allerede konsekvensutredet i prosjektgruppa Kystplan Helgeland i samarbeid med Lurøy kommune. Etter avveiing de positive og de negative konsekvenser i henhold til krav i forskrift for konsekvensutredning, anbefales lokaliteten tatt med i utkast som skal ut på offentlig høring. Det ble ikke funnet noen betydelige negative konsekvenser for etablering av oppdrettsanlegg i Varpet. Fordi planarbeidet tar lengre tid enn planlagt og firmaet trenger nye lokaliteter, søker firmaet om dispensasjon fra gjeldende arealdel kommuneplan Lurøy. Det ideelle hadde selvsagt vært å avvente Kystsoneplanen, men i dette tilfellet så er det viktig for søker å raskt få avklart den omsøkte loklaiseringen. Naturområde i Sila med hensikt å bevare anadrome fiskearter i Silaelva og Silavatnet er ikke foreslått videreført i fra arealdelen til Kystplan Helgeland. Område rundt munning Silaelva er et registrert ankringsområde/nødlandingsplass for båter og er gjennom det uaktuelt for etablering av akvakultur. Vurdering Bestandene av laks, ørret og sjørøye i Silavassdraget Som del av begrunnelse for sin klage viser Fylkesmannen til nedgang i fangst av laks og ørret i Silavatnet i de siste år. Fylkesmannen mener at mindre fangst av fisk viser til at fiskebestand i Silavatnet er svekket. Saksbehandleren mener at mindre fangst av fisk kan også bety mindre fiske. Det kan bety at folk har endret vaner for fritidsaktiviteter over årene, og det kan også bety manglende innrapportering av fangst. Fylkesmannen har også ikke nevnt i sin uttalelse eller klage om at periode når det tillattes fiske i Silavatnet har blitt innskrenket i de siste 5 år. Det tillattes å fiske laks bare fra den 15. juni til den 1. september, mens før var det tillatt å fiske hele året. Dette kunne også ha påvirket fangststatistikken. Eneste representative og sammenlignbare statiske data for Silavatnet som finnes for de siste 25 år er telling av utvandrende og oppvandrende fisk utført i og tilsvarende telling utfør ti Tellingen viser nedgang av antall fisk fra individer for både sjøørret og sjørøye til 431 sjøørret og 985 sjørøye i Periode fra 1988 til 2013 omfatter 25 år. Det kan være betydelig variasjon i oppgang av fisk i denne perioden fra år til år, derfor vil målingene utført i 2 år over en lang periode ikke være representative nok for å danne et godt bilde av fiskebestand i vassdraget. Mengde fisk avhenger også av vannstand i Silaelva og Silavassdraget, som varierer betydelig fra år til år. I sin uttalelse og i sin klage viser Fylkesmannen også til rapporter og data som gjelder andre vassdrag i Nordland og vassdrag i Nordland generelt, der antall utvandrende og oppvandrende fisk har falt betydelig i siste 10 år, uten at disse data på noen måte relaterer til Silavatnet. Om smitte med lakselus eller oppdrettsaktivitet generelt har hatt avgjørende betydning for oppgang av laks i vassdrag i Nordland, er det ikke nok informasjon om. Det kan være mange årsaker til at det ble mindre utvandrende og oppvandrende fisk i vassdrag i Nordland. Nedgang i mengde fisk kan skyldes klima endringer og andre årsaker. Side 28 av 42

29 Sak 116/15 Fylkesmannen viser til viser mindre antall av laks i liknende vassdrag i Nordland og mener at etablering av oppdrettsanlegg i Varpet vil øke fare for smitte av utvandrende smolt med lakselus. Mulig sammenheng mellom lakselus og dødelighet på vill laks/ørret diskuteres. Det er derfor begrensninger som settes i regelverk for avstand til oppdrettsanlegg er i arealdelen kommuneplan Lurøy utvidet til 5 km for å ha størst mulig sikkerhet for vill anadrom laksefisk. Denne lokaliteten som ønskes plassert i Varpet er utenfor 5 km avstand i fra elvemunning Silaelva. Totalt lusepress og salinitet (sitat fra brev den fra advokat Bjørn Sørgård til Lurøy kommune) Fylkesmannen i Nordland stiller seg ikke tvilende til at den omsøkte lokalitetens beliggenhet og ferskvannstilgang kan redusere lusepresset. Fylkesmannen mener likevel at en etablering vil føre til økt lusebelastning. Kommunen har snakket med Nova Sea og har fått bekreftet at etablering av omsøkt lokalitet ikke vil føre til økt produksjon i Nova Sea ettersom selskapsbiomassen vil være uforandret. Etablering av omsøkt lokalitet betyr at Nova Sea flytter biomassen fra en mindre ideell lokalitet til omsøkt lokalitet. Det forventes at lokalitet Varpet vil ha bedre forhold, og at den flytting av deler av biomassen til Varpet, samlet sett vil ha positiv effekt på det totale lusetrykket. Vurdering av kommunens dispensasjonsvedtak i forhold til formuleringer i plan og bygningslovens 19-2 Plan og bygningsloven sier: 19-2.Dispensasjonsvedtaket Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Departementet kan i forskrift gi regler for omfanget av dispensasjoner og fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker, herunder fastsette tidsfrist for andre myndigheters uttalelse i dispensasjonssaker og gi regler om beregning av frister, adgang til fristforlengelse og konsekvenser av fristoverskridelse. Side 29 av 42