Tgl. Fra Kina til Telemark. Et økonomisk valg SIDE SIDE. Building Value. 1. utgave

Transkript

1 1. utgave Tgl Building Value Fra Kina til Telemark SIDE 10 Et økonomisk valg SIDE 4 1

2 Innhold Leder 4 Tegl - det lønnsomme alternativet Kommuner kan spare store summer på å bygge i tegl La deg inspirere av tegl Kjære leser, Velkommen til første utgave av TGL! Vi utgir dette bladet for at byggebransjen skal kunne lære mer om alle variasjonsmulighetene teglprodukter gir. Tegl er så mye mer enn ensfarget, firkantet murstein! Her kan du se flotte teglbygg fra inn- og utland som tar i bruk fasade-, mark- og taktegl på fantasifulle måter. Tegl har blitt brukt som byggemateriale i tusenvis av år. På side 10 til 12 kan du lese om teglens historie, fra de gamle kinesiske dynastiers tid til dagens høyteknologiske produksjon på Bratsberg Teglverk i Telemark. De siste årene har vi sett at flere får øynene opp for fordelene og mulighetene med tegl også i Norge, med god grunn. Byggematerialet er godt både for økonomi og inneklima i det lange løp, og det kan du lese mer om her Lyd og vibrasjoner påvirker konsentrasjonen Hvordan kan du forhindre støy og gi bedre læringsmiljø i skolen? En verden av muligheter Inspirerende bygg fra hele Europa Fra Kina til Telemark Historien bak ett av verdens eldste byggematerialer Tegl fra Bratsberg Norskprodusert tegl i bruk Inneklima: Det handler om helse Hva kan mursteinsvegger ha å si for helsen din? Vi blir glade for tilbakemeldinger, så send oss gjerne dine innspill, forslag eller ønsker til jah@wienerberger.dk. Jørgen Hansen Kommersiell direktør i Wienerberger Norge Marktegl viser veien Prisbelønnet rasteplass valgte marktegl Fantasifulle former Taktegl brukt på utradisjonellt vis Utgiver: Wienerberger AS Brobekkveien Oslo Telefon: Faks: Ansvarlige redaktører: Marit A. Letnes (Renommé Communication) Petter Askautrud (Wienerberger AS) petter.askautrud@wienerberger.no Redaksjon: Kathleen Buer Marit A. Letnes Trine Knudsen Dabbadie Petter Askautrud Design: Tor Linckert Produksjon: Renommé Communication Pb.: 137 Økern Haslevangen Oslo Opplag: Tegl fra Bratsberg Norskprodusert tegl i bruk En verden av muligheter Inspirerende bygg fra hele Europa 2 3

3 Tegl det lønnsomme alternativet Kommuner har mye å tjene på å investere i teglbygg, sier sivilingeniør. Bondi skole Asker Arkitekt: SG Arkitektur Foto: Trond Joelson Sivilingeniør Erling Malm, tidligere utbyggingssjef i Asker kommune. Mye å spare på mindre vedlikehold Bygging av skoler, helsestasjoner og rådhus er viktige og store poster i kommuneøkonomien. Debatten om hvilke materialvalg som er mest bærekraftig og økonomisk har gått høyt i mange år. En lønnsomhetsanalyse utført av Asker kommune viser at det er millioner å spare på å bygge i murstein og teglverk. Erling Malm, sivilingeniør og mangeårig utbyggingssjef i Asker kommune, har lenge vært aktiv med å fronte lønnsomheten av å bygge i tilnærmet vedlikeholdsfrie alternativ som tegl i stedet for tre. Tegl er vesentlig mer lønnsomt på sikt enn andre byggealternativer som trekledninger og platematerialer i metall. Grunnen til dette er at de som eier teglbygg har langt mindre kostnader med vedlikehold, sier Malm. Litt dyrere, men best på sikt Det er i utgangspunktet to til fire prosent dyrere å bygge i tegl enn i materialer det er naturlig å sammenligne med. I den senere tid har trenden vært å velge trefasader i næringsog offentlige bygg. Men trekledninger må overflatebehandles eller males minst hvert åttende år. Forbausende lite hensyn tas til kostnader som maling, stilas og tilgjengelighet langs alle fasader. Har ikke utbyggerne livsløpsperspektiv? Å bygge i tegl gir byggherren en helt klar økonomisk fordel. Dette er også en av årsakene til at så mange kontorbygg er bygd i tegl, sier Malm. Malm fremhever at teglbygg er tidløse, og bidrar til å heve det estetiske nivået i området. Han trekker spesielt frem Aker Brygge som et godt eksempel. Området har en fin blanding av nye spennende teglbygg. De står fint sammen med teglbygg fra en helt annen tid og er bygget for et helt annet bruk. Alt står like fint i mine øyne i dag, sier Malm. Kommuner satser på tegl Lønnsomheten har ført til at det har vært naturlig for kommunene å velge å bruke tegl i fasader og i bærende konstruksjoner i mange år. Asker kommune, der Malm hadde sitt virke i mange år, foretok lønnsomhetsanalyser som grunnlag for riktig materialvalg. Våre lønnsomhetsanalyser har vist at bygg hvor man benytter bærende teglmurverkskontruksjoner fullt ut, gir optimale løsninger. Det vil si at tegl brukes i fasader og i den indre vangen, og som et bærende element for dekkene, sier Malm. Erfaringene med skolebygg i bærende teglmurverk viste at også byggetiden blir redusert om man bygget i tegl i stedet for andre materialer. Tilsammen gjør redusert byggetid, og mindre vedlikeholdskostnader teglbygg klart rimeligere for kommunen, i tillegg til at de er tidsriktige og energibesparende konstruksjoner, sier Malm. Les mer/ Vil du vite mer om fordelene med bærekraftige teglbygg? På finner du alt fra tekniske spesifikasjoner til fremgangsmåter, samt inspirasjon for arkitekter, håndverkere og privatpersoner. 4 5

4 Lyd og vibrasjoner påvirker konsentrasjon Nesten alle mennesker oppfatter lyd, gjenklang og vibrasjoner som trenger gjennom vegger og konstruksjoner som forstyrrende og sjenerende. Jo tyngre masse en konstruksjon har, desto bedre dempes gjennomtrengingen av lyd. Mursteinsvegger lydisolerer derfor godt. Lydisoleringen i de indre enkeltvegger avhenger først og fremst av massen per kvadratmeter. Lette konstruksjoner lydisolerer derfor dårligst mot lavfrekvent støy. I rom med overflater med struktur, er gjenklangstiden ofte lavest. Selv små lekkasjer ved tilslutninger og åpninger fører til at lyd lett forplanter seg fra et rom til et annet. Konstruksjonene har mye å si for konsentrasjon og læring. Tyngre masse betyr bedre demping Fin Senteret Horten Arkitekt: KEO Arkitekter Foto: Trond Joelson Mer støy og dårlig luft i lette konstruksjoner I Danmark har lærerforeningen erfart at såkalte brakkeskoler gir elevene utilstrekkelige fysiske rammer. Dette forringer både trivsel og læring. Bygningene er bygget av tre og er begrenset på å skulle brukes i en avgrenset periode. Likevel benyttes de ofte permanent til undervisning over lengre tid. Ifølge konsulent Jørgen Bruun Christensen, Danmarks Lærerforening, er støynivået i brakkene ofte alt for høyt. Det skyldes delvis de lette materialene og delvis at det er for lite plass i forhold til elever. I tillegg er inneklimaet i brakkene for dårlig. Bruun Christensen opplyser at brakkene har naturlig utluftning og klarer derfor ikke luftskifter. Undersøkelser viser at inneklimaet har stor betydning for innlæringen. Tilstrekkelig med frisk luft kan øke elevenes læring med opptil 20 prosent. Manglende utluftning, med økt luftfuktighet i klasserommet som følge, kan også være årsak til helsefarlig biologisk vekst og husstøvmidd. Lette konstruksjoner gir støyproblemer og et dårligere inneklima. Det fører igjen til konsentrasjonsproblemer. Won Dynamiek Office Building Arkitekt: Arks Architechure Aalter Arnheim, Nederland 6 7

5 Het Podium Hosing Prosjekt Arkitekt: Se arch Amsterdam The Hague Office Building Arkitekt: Kuen Van Velsen Gooiland, Nederland Totalløsning med tegl i fasade, tak og fortau. Het Podium Hosing Prosjekt Arkitekt: Se arch Amsterdam The Hague 8 9

6 Foto: Shutterstock REPORTASJE FRA Kina til Telemark For over 5000 år siden oppdaget kineserne hvordan de kunne fremstille tegl, og siden den gang har tegl vært et av de vanligste byggematerialene i verden. I dag har verdens største teglprodusent, Wienerberger, fabrikk i Telemark. Tegl er et materiale som fremstilles av tørket og brent leire. Fra naturens side vil tegl oftest være gul, brun eller rød, avhengig av leira. Ved å tilsette oksider eller naturlige pigmenter i leira kan man få den fargen man ønsker. Det var kineserne som først oppdaget teglens hemmeligheter, og som bygde et av verdens syv underverker, Den kinesiske muren. Grunnprinsippene for teglsteinsproduksjon er de samme i dag som under kinesernes tid. Naturlig leire formes, tørkes og brennes. Fra å være et utpreget håndarbeid, er teglfremstillingen i dag helautomatisert helt fra råstoffet blir matet inn, til ferdig emballert produkt, forteller Petter Askautrud, markedsutvikler i Wienerberger Norge. Med kineserne til Europa Som med mange andre kinesiske tradisjoner har også teglsteinskunsten blitt spredd til Europa. De gamle romerne er kjente for å ha bygget de fleste av sine bygg i tegl, både boliger og monumentale bygg. Flere av storbyene i Europa er bygd opp av teglstein. I dag er Wienerberger AG er verdens største produsent av keramiske byggematerialer som Arbeidere på Bratsberg sommeren teglstein, teglblokk, tak- og marktegl. Konsernet har hovedsete i Wien, og har flere hundre års tradisjon med produksjon av tegl. Selv om vi nordboere begynte å lage teglstein lenge etter kineserne, har teglverkindustrien i Norge en lang og tradisjonsrik historie. Nordmenn tok tegl i bruk på 1200-tallet. Det ble først brukt til kongelige og herskapelige byggverk og kirker. Etter hvert kom det i allmenn bruk på grunn av murtvang som myndighetene innførte for å redusere branner i storbyene. På begynnelsen av 1900-tallet hadde Norge nærmere 200 teglverk. Leire er en naturressurs, og i 1895 ble Bratsberg teglverk etablert i Skien. Tidligere ble teglstein formet for hånd. I dag tar maskiner seg av denne jobben. Naturens byggeklosser har en lang historie. Her er en arbeider fra starten av 1900-tallet

7 REPORTASJE Tegl fra Bratsberg Teglproduksjon har sørget for flotte byggverk fra Beijing til Lunde. Telemarkstradisjon I Norge er Bratsberg Teglverk det enste gjenværende teglverket i dag, og er eid av Wienerberger AG. Bratsberg teglverk er en tradisjonsrik bedrift, som ligger i Lunde, Telemark. Teglverket ble etablert i Skien i 1895, men ble flyttet til Lunde i 1958 på grunn av tilgangen på leire. Bratsberg Teglverk har i dag omlag 20 faste ansatte og en produksjonskapasitet på nærmere 30 millioner teglstein i året. Det er nok til en liten kinesisk mur. Ikke alle teglverkene tålte kampen mot nye byggematerialer som stål og betong. I bygde Bratsberg Teglverk ut, og fornyet seg for 80 millioner kroner. Da det sto ferdig var det et av Nord-Europas mest moderne teglverk. Vi er stolte av å føre en gammel og ærverdig industri videre. Og vi er glade for å være med på den renessansen som teglstein opplever i dag, forteller Askautrud. Solide gjennom 100 år I mer enn 100 år har Bratsberg Teglverk vært kjent for gode og varige produkter, og har i dag et kompetent salgs- og produksjonsapparat med fokus på kompetanse, kundeservice og markedstilpasning. Nesten 70 prosent av all tegl som benyttes i Norge i dag produseres på Bratsberg Teglverk. Det er vi svært stolte av, men fordi våre kunders behov og ønsker er forskjellige, leverer vi både spesialprodusert tegl og tegl produsert av våre søsterselskaper i Europa, sier Askautrud. På moten igjen Tegl har i årtusener vært benyttet som byggemateriale, og er fra den norske naturens side terrakottarød. I løpet av de senere årene har det vært en rivende utvikling i sortimentet av norsk tegl, og i dag finnes tegl i de fleste farger. En spade er en spade, men teglstein kan være så mangt. Bratsberg Teglverk produserer teglstein i forskjellige former og farger. Det finnes mange variasjoner for de som ønsker å integrere særegne og kunstneriske detaljer inn i sine byggeprosjekter. Du kan få tegl som er glatt, ru, eller børstet, med eller uten fargespill. Dessuten fremstiller vi glasert tegl i nesten alle farger, til bruk i fasader eller til innvendig dekorering, sier Askautrud. De eldste bygningene i verden i dag har én ting til felles. De er alle bygget i mur og lever i beste velgående århundrer etter siste tegl ble lagt. De brenner ikke, og det vil aldri gå råte i en eneste teglstein. Kom på besøk! Vi er stolte over å drive Norges eneste teglverk, og viser gjerne frem teglverket for interesserte. Du og firmaet ditt er hjertelig velkommen på omvisning, hvor vi forteller historien om teglverket og om dagens produksjon. Ta kontakt med Petter Askautrud på e-post: petter.askautrud@wienerberger.no Foto: Trond Joelson Bærum politihus Bærum Arkitekt: To plus to arkitekter Foto: Morten Delbæk Entusiastisk privat initiativ Besøk Det er et frivillig, privat prosjekt, startet av Claes Lampi, med historiske bilder og databaser over norske teglprodukter og teglverk gjennom tidene. Foto: Trond Joelson Hurdalsenteret Hurdal Arkitekt: Bios artkitekter 12 13

8 Tegl fra Bratsberg Tegl fra Bratsberg Foto: Anne-Beth Jensen Foto: Ole Harald Dale Vassbotnen Sandnes Arkitekt: Dahls arkitektkontor Marius brygge Larvik Arkitekt: PV arkitekter Foto: Morten Delbæk Foto: Morten Delbæk Damhauggården Strømmen Arkitekt: Fosse og Asen arkitekter AS 14 15

9 Tegl fra Bratsberg Tegl fra Bratsberg Foto: Morten Delbæk Foto: Trond Joelson Søndre Young Sandvika Arkitekt: Arcasa Arkitekter AS Nav Drammen Arkitekt: LPO arkitektur og design Spesialutformet tegl utarbeidet i samarbeid med arkitekter, byggherrer og entreprenør. Glava Askim Arkitekt: Østre Linje Arkitekter Foto: Arve Brekkhus 16 17

10 Inneklima: Det handler om helse Et dårlig inneklima føles ikke bare ubehagelig, det kan også fremkalle forskjellige sykdommer. Forekomst av allergi skyldes blant annet et dårlig inneklima. For høy luftfuktighet øker risikoen for biologisk vekst, sopp og mer husstøvmidd. Dette kan medføre allergi eller astma, spesielt for personer med et sensitivt immunforsvar. Dessuten kan en rekke allergifremkallende stoffer, som for eksempel pollen, trenge inn i bygninger som har mekanisk ventilasjonslufting. Men velkonstruerte og velventilerte murbygg har ingen fuktproblemer. Murstein og tegl danner ingen næring til biologisk vekst som mugg, råtesopp eller husstøvmidd. Luften i nye hus kan inneholde forurensede gasser fra materialene huset er bygget av. I et murhus brukes verken løsemidler eller andre helsefarlige produkter i forbindelse med produksjon eller byggingen. Murverk er derfor helt fritt for avgasser og har ingen luktgener. Byggematerialer som murstein, som kan puste (er diffusjonsåpne), har normalt en positiv innflytelse på luftkvaliteten og inneklimaet. Tre kan avgi formaldehyd Statens Byggeforskningsinstitut i Danmark (SBi) framla i februar 2008 undersøkelsen «Formaldehydkoncentrationen i nybyggede huse i Danmark». Den viser at nybygg som inneholder treplater avgir så store mengder formaldehyd at det overskrider WHO s anbefalte grenseverdi. Konsentrasjonene av det farlige stoffet formaldehyd forekommer i luften i form av avgasser fra trebaserte produkter. Formaldehydmålingene i nybygg viser en middelverdi på 0,050 mg/ m³. Forskerne i Danmark har konkludert med at verdiene i rapporten svarer til de verdiene som er funnet i svenske og tyske undersøkelser. Fukt i byggematerialer er også medvirkende til avgassing av formaldehyddamp. Det er bekymringsfullt, spesielt når man ser på antallet av byggeskader som er forårsaket av nettopp fukt. Prinsentoren Office Building Arkitekt: De architecten Groep The Hague Detaljer fra bygget viser hvordan ulik muring kan kombineres på ett og samme bygg Foto: Winenberger fakta/ Et dårlig inneklima kan gi lidelser og sykdommer som: Hodepine Tretthet Konsentrasjonsproblemer Svimmelhet Kløe i øyne Tett nese Heshet Rødme og brennende hud Allergi og astma Eksem 18 19

11 Marktegl viser veien Solbergtårnet rasteplass Foto: Toralf Seim Siden Solbergtårnet rasteplass åpnet ved E6 i Østfold i 2010 har stedet blitt en destinasjon i seg selv, takket være innovativ materialbruk og arkitektur. Rolig inntrykk Til gangveiene på rasteplassen er det brukt marktegl levert av Wienerberger, som er stolte over å bidra til rasteplassen. Arkitektene valgte Terca Bretagne, som er en annerledes og vakker marktegl som gir et flott fargespill på gangveiene mellom infotavlene og hvileområdene. I samspill med sandfarget singel gir dette området en nærmest zen-hageaktig følelse, sier Petter Askautrud, markedsutvikler i Wienerberger. Den ene siden av tårnet og rasteplassområdet er rammet inn av en metallvegg som oksiderer og endrer farge ettersom tiden går. Marktegl er fargeekte, og beholder det samme utseende uten å falme, generasjon etter generasjon. Populært utfartssted Solbergtårnet rasteplass har fått mye oppmerksomhet siden det åpnet. Stedet fikk Arnstein Arneberg-prisen for fremdragende arkitektur i 2011, og har fått positiv omtale i magasiner og nettsteder fra blant annet Kina, Taiwan, Italia og USA. Det har ført til at rasteplassen ved E6 i Østfold blitt en destinasjon i seg selv. Det første året hadde rasteplassen godt over besøkende, ifølge Statens vegvesen. Fra tårnet får du god oversikt over landskapet, og på bakkenivå får du informasjon om området rundt. Tårnet er universelt utformet, og omgitt av en rasteplass hvor spillet mellom hard asfalt, grønt gress, sandfarget singel og marktegl gir en estetisk og funksjonell opplevelse i forhold til omgivelsene, sier Askautrud. Historisk område Rasteplassen er et samarbeidsprosjekt mellom Statens Veivesen, Østfold fylkeskommune og kommunene Sarpsborg og Fredrikstad. Arkitekten er Todd Saunders, som tegnet tårnet i samarbeid med Sweco. Askautrud er imponert over resultatet. Solbergtårnet rasteplass har blitt et flott og skjermet område som gir stillhet og ro i kontrast til trafikken på E6. Lokalpolitikerne ville bort fra grått betonglandskap, og heller satse på en mer naturlig opplevelse. Gangstier i marktegl er et ypperlig valg, ettersom både materialet og teknikken har blitt brukt i tusenvis av år, sier Askautrud. Markteglen som viser vei mellom infotavlene er også av historisk kaliber. Den har svært høy slitestyrke og ligger gjennomsnittlig i 125 år før den trenger å byttes ut eller erstattes. En historisk stein som tåler tidens tann er et godt valg til en rasteplass som ligger på kulturhistorisk grunn. I området finnes helleristninger og gravplasser, samt festninger, middelalderkirker og herregårder. Disse kan man lære mer om via infotavler med bilder og tekst på rasteplassen. fakta/ Foto: Toralf Seim Marktegl Lett å håndtere Flere kombinasjonsmuligheter Små enheter gir stor fleksibilitet Et spennende fargesortiment Fargeekte og frostsikre Lang levetid Svært hardfør Miljøvennlig Eksklusiv Tåler store belastninger Mendana Pacific Bretange 20 21

12 Fantasifulle former Kontrastene mellom himmelen og fargen på veggene på Nederlands nye multifunksjonelle Zonneboom-bygg er et fascinerende syn. Bygget er designet med hensyn til fasilitetene det rommer, og viser at taktegl kan brukes til langt mer enn bare tak. Vi hadde lyst til å gjøre noe med taktegl, men på en annerledes måte. Zonneboom betyr strålende tre på nederlandsk, og er et innovativt og passende navn på det totalrenoverte signalbygget i byen Doetincheim. Bygget rommer to barneskoler, et idrettsanlegg, en barnehage og en skolefritidsordning, samt boenheter for utleie. Bygger er et funksjonelt og arkitektonisk mesterverk med lyset og solen som inspirasjon. Tradisjonell takform Arkitektene Drost + Van Veen var ansvarlige for prosjektet, og i arbeidet måtte de ta hensyn til både den rektangulære grunnflaten på tomten og kommunens ønsker. Kvartalet var opprinnelig delt i to, og vi ønsket å samle de forskjellige fasilitetene på en mer integrert måte. Bygningen ligger i et grøntområde fra det forrige århundret, og de typiske spisse takformene i nærområdet viser et veldig interessant arkitektonisk uttrykk. Dette ønsket vi at Zonneboom-bygget skulle reflektere, sier arkitekt Simone Drost. Tradisjonelle spisse taksteintak tar opp mye kvadratmeter, og er dyrt å tekke. Vi hadde lyst til å gjøre noe med taktegl, men på en annerledes måte. Vi la selvsagt mye omtanke i valg av materialer, og vi valgte å gå for keramisk taktegl med forskjellig fargespill, sier Drost. Lag på lag i sentrum Ut i fra de tradisjonelle taktypene i området, var kombinasjonen av firkantet teglstein og keramiske takstein åpenbar, men arkitektene bekymret seg over at bygget ikke ville skille seg nok ut. Bygningene og plassene rundt besto av murstein og brostein. Arkitektene valgte å ta en annen retning, som resulterte i keramiske takstein som matcher fargen til de grønne områdene. Vi valgte å lage et monolittisk bygg, som virkelig utmerker seg som sentrum i distriktet. Til fasaden ville vi ha et materiale som var holdbart og opplevdes som behagelig for sansene, og som omsluttet bygningen perfekt, sier Drost. Fargepalett fra løv og trær Valg av farger og mønster var en komplisert prosess i seg selv. Fem farger og tre transparente strukturer ble valgt ut, og resultatet er en palett i forskjellige toner av grønt, hvitt og grått. Effekten er slående, særlig på grunn av skyggespillet i teglsteinen, som bidrar til å fremheve bygget. Fargene på fasaden varierer etter været. Fargene gir også forskjellig lys til vinduene, sier Drost. Inngangene, vinduene og hjørnene er understreket med hvite rammer, i tillegg til forskjellig bruk av mønster. Et bladmotiv ble valgt som dekorativt element. Bladet var en direkte referanse til det grønne området, sier den andre arkitekten på prosjektet, van Veen. På avstand blir bladmotivet tydeligere, og teglsteinformen mindre synlig. Bygget appellerer til alle sanser, men særlig til berøringssansen. På avstand ser bygget veldig annerledes ut. Fasaden får en tredje dimensjon takket være den gradvise oppbygningen, der takteglsteinen ligger lag på lag, sier van Veen. prosjekt Zooneboom, multifunksjonell kommunal bygning Arkitekter Drost + van Veen Architecten 22 23

13 Tegl fra Bratsberg Tegl fra Bratsberg Foto: Tore Johnsen NSB Kompetanse- og simulatorsenter Drammen Arkitekt: Alt arkitektur Foto: Knut Hjeltnes Foto: Anne Beth Jensen Olavsbuen Trondheim Arkitekt: ARC Arkitekter AS Enebolig Bygdøy Arkitekt: Knut Hjeltnes AS Sivilarkitekter 24 25

14 Vitens Office Building Arkitekt: Group A, Rotterdam Arnheim, Nederland Castle Getaewoud Nieuw Vennep Arkitekt: Bronsvoort Blaak Architecten BNA Amerongen, Nederland Foto: Winenberger Deltaj fra bygget Teglstein i ulik farge lagt på utradisjonelt og kreativt vis

15 Building Value Stig Ove Troset Regionsjef øst/salgsing. Telefon: Mobiltelefon: Kontakt oss for mer informasjon: Harald Joys Regionsjef vest/murmester Mobiltelefon: Petter Askautrud Markedsutvikler Mobiltelefon: Wienerberger AS / Brobekkveien 40, 0598 Oslo / Tlf: / 28