RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROSANALYSE)

Transkript

1 10/2014 MAGNAR LUSSAND RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROSANALYSE) VEDLEGG TIL AREALPLAN

2

3 ADRESSE COWI AS Sandvenvegen Norheimsund TLF WWW cowi.no 10/14 MAGNAR LUSSAND RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROSANALYSE) VEDLEGG TIL AREALPLAN OPPDRAGSNR. 12 DOKUMENTNR. 1.0 VERSJON 0.1 UTGIVELSESDATO UTARBEIDET vos KONTROLLERT plje GODKJENT vos

4

5 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 5 INNHALD 1 Innleiing Gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyse Nasjonale, regionale og lokale føringar KlimaROS 9 2 Risiko i konsekvensvurderingar i Granvin herad - akseptkriterier 13 3 Tabellarisk oversikt 14 4 Konklusjon - Identifiserte risiko Identifiserte risikoområde og tiltak grøn kategori Identifiserte risikoområde og tiltak gul kategori Identifiserte risikoområde og tiltak raud kategori 21 5 Vedlegg I Akseptkriterier: 22

6

7 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 7 1 Innleiing Ved framlegg til reguleringsplan skal det utarbeidast ei analyse av risiko og sårbarhet (ROS-analyse). Omfanget skal vera tilpassa aktualiteten for det einskilde planområde og dei tiltak som vert regulert. Denne ROS-analysen vert vurdert til å utførast på en enkel måte og er skrive for å vere et vedlegg til planomtalen som følgjer reguleringssaka. Ei ROS-analyse skal identifisere problemområde og føreslå moglege løysingar og vurdere konsekvensane av løysingane. Analysen er utført for Magnar Lussand. Geograf cand.polit Vidar Østerbø har ført analysen i pennen, mens hydrogeolog dr.scient Oddmund Soldal har utført sidemannskontrollen. Hovudmålet med prosjektet er å utvikle eit hytteområde i tråd med målsetjingane i kommunedelplan for Granvin herad. 1.1 Gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyse Etter Lov om planlegging og byggesaksbehandling 4-3 skal det ved utarbeiding av planar for utbygging vert det gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse for planområdet. Analysen skal være en analytisk tilnærming og metode for å systematisere uønskte hendingar, vurdere sannsynlighet og konsekvens for hendingane, og for å vurdere tiltak som anten kan førebygge hendingane, eller avgrense skade dersom hendingane skjer. Risiko- og sårbarhetsanalysen vert gjennomført etter følgjande fem trinn:

8 8 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Figur 1 Gangen i kartlegging og dokumentasjonsarbeidet. Illustrasjonen er henta frå Direktoratet for sikkerhet og beredskap sin rettleiar 1.2 Nasjonale, regionale og lokale føringar Lovgrunnlaget og krav til kommunal og privat planlegging Heimelen til å utarbeide ROS-analyse ligg i Lov om planlegging og byggesaksbehandling Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. Lov om kommunal beredskapsplikt trer i kraft 1. januar Kravet om kommunale ROS-analyser følgjer av 15a.

9 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FylkesROS Fylkesmannen i Hordaland har ajourført FylkesROS som vart publisert i januar Det er utarbeidd rettleiar for ROS-analyser som nyttast ved arealplanlegging. 1.3 KlimaROS MD sin publikasjon "Metode for klima-ros" avklarar kva for geografiske tema som må omtalast i oppsettet. Generelt inneber klima-ros ei spesifikk orientering mot uønskte hendingar som er forbunde med endringar i klima. Sintef har i sin rapport skildrar emnet som følgjer: En KlimaROS analyse kan forstås som en utvidet standard ROS analyse. Startfasen følger en vanlig ROS analyse med oppstart og grovanalyse. Detsom her kjennetegner grovanalysen er at man starter med en nåbetraktning for dagens klimasituasjon. Med utgangspunkt i denne nåbetraktning foretas så en endringsanalyse i forhold tilmulige klimaendringer. Formålet med en slik endringsanalyse er å identifisere forhold som kreveren detaljanalyse. I regelen vil dette kreve modellering. Hovedelementene i en slik detaljanalyse er (i) Utvikling av responsmodell, f eks en hydraulisk modell som beregner vanntrykk og vannføring i et avløpssystem, (ii) Valg av påtrykksscenarioer, f eks en situasjon med en spesifisert nedbørsmengde over en timinuttsperiode, (iii) Risikofastsettelse, (iv) Synliggjøring av antagelser,og (v) Vurdering av tidsperspektiv i forhold til beslutninger. Sintef har lagt til grunn følgjande tematisk hiereraki som skal gjennomgåast for å fanga opp aktuelle truslar. Hierarki over hendingar relatert til klima Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Meteorologiske Sterk vind Storm, orkan Flaum Havnivå Ekstremnedbør Ekstremtemperatur Virvelvind, tornado Påverknad straumforsyning I vassdrag I bustadområde Påverknad drikkevatn Påverknad annan infrastruktur Stormflo Springflo Regn (mykje) Snø Snø: skognedfall/straumforsyning Tørke (lite regn) Hetebølgje Kuldeperiode Lynnedslag

10 10 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Geologiske/ geotekniske Brann Kombinasjonshending ar Snøskred Jord - stein- og leirskred Jordskjelv Tsunami Vulkan Skog, lyng og grasbrann Snøskred over infrastruktur Snøskred over bygningar Skred over infrastruktur Skred over bygningar Skred ned i vatn/fjord Lågare enn 5 på Richter 5 eller høgare på Richter Nasjonalt omfang Regionalt omfang Ramma av lava Nasjonalt nedfall (oske) Brann relatert til infrastruktur Brann relatert til bygningar Brann realtert til friluftsområde Brann relatert til skogsområde Hierarki over hendingar relatert til klima (*Basert på BAS 5, 2007) - henta frå SINTEF A17703 Rapport KlimaROS Metodiske tilnærminger og eksempelstudier av professor Jørn Vatn. Ved gjennomgang av sjekklista er dei relevante truslane mot tiltak i reguleringsplan identifisert. Det vert ikkje omtalt tilhøve som vil gje endra slitasje mv på tiltak som følgje av klimaendringar. Til dømes vert det ikkje omtalt tilhøve som går på auka nedbør sin verknad på drift og vedlikehald av vegar, handtering av overvatn i samband med veg, stikkveiter, grøfter, slitasje/erosjon på dekke mv. I denne analysen vil berre forhold som gjev fare for alvorleg skade på tiltak og forhold som kan råka helse, miljø og tryggleik Klimatutviklinga generelt (henta frå met.no) Meteorologisk institutt si klima-side omtalar klimautviklinga generelt: Basert på scenario for fremtidige utslipp og klimamodeller, vet vi nå en del om hvordan fremtidens klima blir i Norge. Hovedtendensen for Norge som helhet er at det blir varmere og våtere, det er spesielt vinteren som blir varmere. Typisk ligger oppvarmingen på 2 C i gjenomsnitt over året.

11 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 11 Nedbørendringer Vi i dag store regionale forskjeller i Norge på hvor mye nedbør som kommer. Ytterpunktene på Meteorologisk institutt sine målestasjoner er Brekke i Sogn og Skjåk med årsnormaler på henholdsvis 3550 mm og 279 mm. Med så store forskjeller i klimaet i dag kan vi også forvente at responsen på klimaendringer er ulik i forskjellige deler av landet. En tendens når det gjelder nedbør er at de geografiske ulikhetene en ser i Norge blir forsterket, dette betyr størst økning i nedbøren på Vestlandet, og mer beskjedne endringer på indre deler av Østlandet. Enkelte klimamodeller antyder at det kan bli noe mindre nedbør på Østlandet om sommeren. Effektene av endringene Effekten av dette er at skiføret i lavlandet blir dårligere, mens det på kort sikt blir en økning i snømengden i fjellet. Økning i nedbør vil medføre økt fare for flom og ras, men blir det varmere og tørrere på Østlandet kan dette medføre utfordringer for landbruket i form av mer tørke. Generelt er klimascenariet (temperatur) for vår region (Målestasjon Florida Bergen) år fram Truslar av klimaendring mot tiltak, helse, miljø og tryggleik i på Lussand Alle tema som kjem fram av hierearkiet i klimaros er vurdert. Det er fleire tema som er identifisert til å kunna verta råka av konsekvensane av klimaendring Tema som vert vurdert Sterk vind Ut frå klimascenariene generelt må det påreknast oftare og større vindlaster i

12 12 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE framtida. Bygg og konstruksjonar får auka vindlaster og må plasserast og dimensjonerast for å tole endringa i heile tiltaket si levetid. Større bølgjer som følgje av meir vind vil råka areala og tiltak langs stranda. Havnivåstiging For vegfundament Fv 7 og eksisterande naust og jordbruksareal vest, sørvest for Fv 7 er utsett for auka havnivå. Auka nedbør. Eit meir vekslande ver vil gje meir uføreseielege laster på anlegg og konstruksjonar Skred/ras flaum Større nedbørsmengder gjev større fare for flaum og meir snø og fare for snøskred Skog og grasbrann Klimaendringar kan også føre til lengre tørkeperiodar og brannfaren vil auka med dette.

13 Sannsyn RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 13 2 Risiko i konsekvensvurderingar i Granvin herad - akseptkriterier Granvin herad har vedteke akseptkriterier i sak 022/10, 9. juni Dei er attgjevne i eige vedlegg. Akseptkriteriene er ein «definisjon» av frekvens og alvorsgraden av uønskte hendingar. Dei seier til dømes noko m kva som er ei «kritisk» hending. Til dømes vil den lokale kapasiteten for behandling av skadde personar etter ei ulukke vera avgrensa. Då vil kanskje dei som må sendast ut av det lokale hjelpeapparatet, eller dei som treng hjelp utanfrå dei lokale ressursane, komma i ein ny og meir alvorleg situasjon enn om dei fekk behandling lokalt. Slike «nivå» kan vera med å definera kva Granvin herad meiner med Mindre, Stor, Svært stor og Kritisk når ein skildrar visse uønskte hendingar og plasserer dei inn i ei matrise som viser kor alvorlege konsekvensane av hendinga er. Risikomatrise Sannsynlegheit og konsekvensklassifiseringa saman med akseptkriteria vil gje ein risikomatrise som dette: Svært ofte Ofte Av og til Sjeldan Konsekvens Mindre Stor Svært stor Kritisk For å plassere risiko i matrisa vert sannsynlighet vurdert. Konsekvensar av hendingar vert vurdert og «dimensjonert» jf akseptkriteria. Kommunen sine hovudvurderingsomsyn er Konsekvensar for drift, personell/helse, miljø, økonomi, omdømme, arbeidsmiljø.

14 14 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 3 Tabellarisk oversikt Bruttoliste moglege uønskte hendingar, driftsfasen (tala i kollonne 3 og 4 refererer til plassering i risikomatrisa, vist i kap. 2.1 Hending/Situasjon Aktuelt? Sanns Kons Risiko Kommentar/Tiltak Natur- og miljøforhold Ras/skred/flom/grunnforhold. Er område utsett for, eller kan planen/ tiltaket medføre risiko for: 1. Masseras/-skred Ja Byggeområde er avklart i 2. Masseras vegfyllinger Ja eigen skredrapport. 3. Snø-/isras Ja Byggeområde er avklart i eigen skredrapport. 4. Flaum elv Ja Det er søkt konsesjon for planlagt kraftverk og eventuelle tiltak i og ved elva vil verta regulert av dei vilkår ein eventuell konsesjon vil gje. Vendehammar/p-plass vil sikrast ved plastra kantar mot elv 4. Flaum sjø Ja Tiltak i vegfundament mot sjøen er utsett for erosjon

15 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 15 Ver, vindeksponering. Er området: 5. Vindutsett Ja Tiltak i vegfundament mot sjøen er utsett for erosjon 6. Nedbørutsett Ja Generelt klima Natur- og kulturområde 7. Sårbar flora Nei 8. Sårbar fauna/fisk Nei 9. Verneområder Ja meter lang intakt steinstrand. Feltsjiktet rundt stranda verkar triviell, men som naturtype er lokaliteten unik for Granvin. Lokalt viktig (frå naturtypekartlegginga) Hending/Situasjon Aktuelt? Sanns Kons Risiko Kommentar/Tiltak 10. Vassdragsområder Nei 11. Fornminner (afk) Nei 12. Kulturminne/-miljø Nei Menneskeskapte forhold Strategiske område og funksjonar. Kan planen/tiltaket få konsekvensar for: 13. Veg, bru, knutepunkt Ja Vendehammar for vintervedlikehald - fylkesveg. Turistveg vinterstengt med bom. 14. Sjukehus/-hjem, kyrkje Nei 15. Brann/politi/sivilforsvar Nei 16. Kraftforsyning Nei 17. Vannforsyning Nei 18. Forsvarsområde Nei

16 16 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 19. Tilfluktsrom Nei 20. Område for idrett/lek Nei 21. Park; rekreasjonsområde Nei 22. Vannområde for friluftsliv Nei Forurensningskilder som er til stede i dag, og som berører planområdet: 23. Akutt forurensning Nei 24. Permanent forurensning Nei 25. Støv og støy; industri Nei 26. Støv og støy; trafikk Nei 27. Støy; andre kilder Nei 28. Forurensa grunn Nei Hending/Situasjon Aktuelt? Sanns Kons Risiko Kommentar/Tiltak 29. Høyspentlinje (em stråling) Ja Nord for planområde går høgspentline. Avstand 100 m til ny fritidsbusetnad 30. Risikofylt industri mm (kjemikalier/eksplosiver, olje/gass, radioaktivitet) Nei 31. Avfallsbehandling Nei Forurensningskjelder/faktorar som følgjer av planen: 32. Fare for akutt forurensing Nei 33. Permanent forurensing Nei 34. Støy og støv fra trafikk Nei 35. Støy og støv fra andre kjelder Nei 36. Risikofylt industri mm (kjemikaliar/eksplosivar osv) Nei Transport. Er det risiko for:

17 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Ulykke med farlig gods Nei 38. Ver/føre avgrensar tilgjenge til området Ja Eksisterande fylkesveg vert vinterstengt med bom austover. Vegen er open vestover heile året. Trafikktryggleik: 39. Møteulukker Nei Hending/Situasjon Aktuelt? Sanns Kons Risiko Kommentar/Tiltak 40. Ulukke i avkjørsel Nei 41. Ulukke med gåande/syklande Nei 42. Viltpåkjørsel Nei 43. Andre ulukkespunkt Nei Andre forhold: 44. Sabotasje og terrorhandlinger Nei - er tiltaket i seg sjølv eit sabotasje-/terrormål? - er det potensielle sabotasje- /terrormål i nærheten? 45. Regulerte vannmagasin med spesiell fare for usikker is, endringer i vannstand mm 46. Naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup etc.) 47. Gruver, opne sjakter, steintapper etc Nei Nei Nei Nei Nei

18 18 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Menneskeskapte forhold Tabell 3 Vurdering av uønskte hendingar i anleggs- /utbyggingsperioden. Strategiske område og funksjonar. Kan planen/tiltaket få konsekvensar for: 48. Veg, bru, knutepunkt Nei 49. Sykehus/-hjem, kirke Nei 50. Brann/politi/sivilforsvar Nei Medfører planen/tiltaket: 51. Fare for akutt forurensning Nei 52. Støy og støv fra trafikk Nei 53. Ulykke ved anleggsgjennomføring Nei

19 Vurderte punkt frå sjekklist a Drift Personell /helse Miljø Økonom i Omdøm me Reetable ring Arbeids miljø RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 19 4 Konklusjon - Identifiserte risiko I det tabellariske oversynet i kap 3 er ulike fareområde karakterisert i nummerrekkefølgje ut frå om dette gjeld i driftsfasen eller anleggsfasen. Dei identifiserte risiko er referert i dei 3 tabellane under. Vilkåret er at akseptkriteriene er innanfor dei overordna rammer i kommunen og ikkje i strid med lov/forskrift - for eksempel Teknisk forskrift kap 7 Sikkerhet mot naturpåkjenninger. 1 X X X X X 2 X X X 3 X X X X X 4 X X X 5 X X X 6 X 9 X 13 X X X X 29 X X 38 X X X 45 X X Tabellen viser kva akseptkriterium dei identifiserte risiko er vurdert etter.

20 20 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 4.1 Identifiserte risikoområde og tiltak grøn kategori Masseras vegfyllinger Mindre utglidningar kan førekomma. Sikrast ved bygging Vindutsett Generelt klima, og lokalt eksponert for sør, vest og sørvest Nedbørutsett Auka nedbør kan gje skade på infrastruktur og bygningar. Bygningar vert dimensjonert for aktuelle snølaster Verneområder 500 meter lang intakt steinstrand. Feltsjiktet rundt stranda verkar triviell, men som naturtype er lokaliteten unik for Granvin. Lokalt viktig Veg, bru, knutepunkt Vendehammar for vintervedlikehald - fylkesveg. Turistveg vinterstengt med bom Høgspentledning Nord for planområde går høgspentline. Avstand 100 m til ny fritidsbusetnad Ver/føre avgrensar tilgjenge til område Eksisterande fylkesveg vert vinterstengt med bom austover. Vegen er open vestover heile året. 4.2 Identifiserte risikoområde og tiltak gul kategori Masseras/skred Byggeområde er avklart i eigen skredrapport. Nokre av tomtene er gitt endra plassering i høve til opphavleg planlagde byggeområde. Ingen vidare tiltak er naudsynt.

21 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Snø-/isras Byggeområde er avklart i eigen skredrapport. Nokre av tomtene er gitt endra plassering i høve til opphavleg planlagde byggeområde. Ingen vidare tiltak er naudsynt Flaum elv flaum sjø Elv - Tilhøva vil verta detaljert avklart i samband med konsesjon for kraftverket. Nødvendige tiltak vert planlagt. Sjø - Tiltak i vegfundament mot sjøen er utsett for erosjon og må dimensjonerast ut frå dette. 4.3 Identifiserte risikoområde og tiltak raud kategori Det er ingen identifiserte risikoområde og tiltak som er vurdert til å høyra heime i raud kategori. Tiltaka må gjerast gjeldande i reguleringsplanen.

22 22 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 5 Vedlegg I Akseptkriterier: Granvin herad har vedteke akseptkriterier i sak 022/10, 9. juni I saksutgreiinga heiter det: Politiske vedtekne akseptkriteria og metode skal leggjast til grunn både for overordna kriseplan, overordna ROS i kommuneplan, samt andre påkravde ROS analyser i samband med planarbeid. Dersom ikkje akseptkriteria er fastsett av rett organ i forkant av ROS analysen, vil kommunen måtte pårekne at Fylkesmannen fremjar motsegn mot den aktuelle planen. Granvin herad har nytta ROS analyse ved utarbeiding av kriseplan for Granvin herad. I det seinare er det kome nye krav til gjennomføring og innhald i ein ROS analyse. Dette er m.a. påpeika av fylkesmannen i skriv datert Her kjem det fram kva forventningar det er til gjennomføring av kommunen sitt ROS arbeid. Eit viktig punkt er verdien av politisk forankring og at ansvaret ligg hjå kommunestyret. Stortingsmelding nr. 17 ( ) Samfunnssikkerheit - Vegen til eit mindre sårbart samfunn, seier: Ordføraren skal sjå til at lokalsamfunnet og det lokale tenestetilbodet er trygt og må bidra til dette saman med innbyggjarane, øvrige myndigheiter og næringsliv. Kva som er akseptabel risiko eller ikkje, heng også saman med økonomiske forhold. Uakseptabel risiko må fylgjast opp av risikoreduserande tiltak, både førebyggjande og skadebøtande. Det er difor eit krav frå fylkesmannen at kommunestyret er kjend med og vedtek akseptkriterier og metode for gjennomføring av ROS analysen før arbeidet startar. Akseptkriterier Direktoratet for samfunnsikkerheit og beredskap(dsb) skal vera pådrivar og rettleiar for regional og kommunal beredskap. Direktoratet har gjeve ut fleire rettleiarar for ROS arbeid. Det er i hovudsak rettleiarane: Veileder for kommunale risiko- og sårbarheitsanalyser og Samfunnsikkerheit i arealplanlegging. Kartegging av risiko og sårbarheit som er lagd til grunn for utarbeiding av metode og akseptkriterier for Granvin herad. Også håndbok i arbeid med samfunnsikkerheit, krise- og beredskapsplanlegging av Arve Meidell gjev god

23 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 23 rettleiing for kommunen sitt arbeid. Metode for ROS-analysen er bygd på fylgjande definisjon av risiko: Risiko = sannsynlegheit x konsekvens Risiko vert her definert som sum av kor sannsynleg ei uynskt hending er og den konsekvens den uynskte hendinga har. Grad av sannsynlegheit og grad av konsekvens kan vidare klassifiserast i ulike kategorier. Akseptkriterier er kriterier basert på standar, erfaringar, teoretisk kunnskap m.m. som vert lagt til grunn for vedtak om tolererbar risiko. Akseptkriterier for risiko kan uttrykkjast på fleire måtar, for eksempel gjennom tall og ord. Her er akseptkriteriane uttrykkt og synt med fargane raudt, gul og grøn. For å definera kva akseptkriteria som skal leggjast til grunn rår rådmannen til at det vert lagt til grunn fylgjande definisjon. Raudt felt Gult felt Grønt felt Medfører uakseptabel risiko. Her skal risikoreduserande tiltak gjennomførast, alternativt skal det gjennomførast meir detaljert ROS-analyser for ev. å avkrefte risikonivået. ALARP sone, dvs. tiltak skal gjennomførast for å redusere risikoen så mykje som mogeleg. (ALARP= As Low As Reasonable Practicable) Det vil ofte vera naturleg å leggja ein kost- nytte analyse til grunn for vurdering av endå fleire risikoreduserande tiltak. I utgangspunktet akseptabel risiko, men fleire risikoreduserande tiltak av vesentleg karakter skal gjennomførast når det er mogeleg ut frå økonomiske og praktiske vurderingar. Dette vil sei som ein hovudregel - er tilhøvet i raude felt med ein uakseptabel risiko skal det gjennomførast risikoreduserande tiltak av førebyggjande og/eller skadebøtande karakter slik at risikoen kjem ned på eit akseptabelt nivå. I andre tilhøve kan det vera aktuelt å gjennomføra nye og meir detaljerte risikoanalysenr for å sikra eit estimat på risikoen, Tilhøve som kjem i gule felt, krev ein nærmare kost- nytte vurdering før ein avgjer om risikoen er innafor akseptable rammer. Målet er å redusera risikoen så mykje som praktisk mogeleg. Når det gjeld tilhøve som kjem i grønt felt, så reknar ein i utgangspunktet med at desse inneber akseptabel risiko. I det vidare arbeid med å kartleggja risiko ynskjer ein å gradera sannsyn og konsekvens. Desse to verdiane skal seinare nyttast i ROSanalyser og setjast inn i ein risikomatrise for å avgjerda klassifisering av tilhøva. Heradsstyret står ikkje fritt til å setja grenser, men ein del parameter skal fastsetjast av heradsstyret. Det gjeld dei kriteria som er tilpassa heradets storleik og økonomi. Det er andre kriteria som er fastsett av andre lover t.d. er det i plan- og bygningslova stilt krav om tryggleik til plassering av byggverk, jf. Kap. 7 i byggteknisk forskrift som listar opp krav som byggetomta må stetta før den kan nyttast, som bustad, bygg utan personopphald mm.

24 24 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Akseptabel risiko på eit område treng ikkje vera akseptabel risiko på eit anna område. Td er 1000 årsskredet dimensjonerande for bustadbygging, medan det for flaum er 200-årsflaumen som er dimensjonerande. Når det gjeld radonstråling er det tal bq/m3 som gjev tiltaksgrensene, dvs tiltaksgrense på 100 bq/m3 og maksimumsgrense på 200 bq/m3. På grunnlag av innbyggjartal og heradet sin økonomiske toleevne, er det laga til framlegg til akseptkriteria for Granvin herad. Sannsynlegheitsklassifisering: Begrep: Frekvens 4 Svært ofte Månadleg 3 Ofte Meir enn ein gong kvart år 2 Av og til Meir enn ein gong kvart 10 år 1 Sjeldan Sjeldnare enn ein gong kvart 10 år Konsekvensklassifisering: Konsekvens drift 4 Kritisk Driftsstans meir enn 2 veker 3 Svært stor Driftsstans frå 1til 2 veker 2 Stor Driftsstans 1 til 5 dagar 1 Mindre Driftsstans mindre enn 1 dag Konsekvens personell/helse 4 Kritisk 100% ufør/død 3 Svært stor Skade med fårvere over 16 dagar/alvorleg skade 2 Stor Skade med fråvære inntil 16 dagar/mindre skade 1 Mindre Ikkje skade

25 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 25 Konsekvens Miljø 4 Kritisk Store utslepp/ alvorleg miljøskade 3 Svært stor Brot på utsleppsgrenser/større miljøskade 2 Stor Mindre utslepp/mindre skade 1 Mindre Ingen utslepp Konsekvens økonomi Kritisk Svært stor Stor Over 10 mill. 1.mill. til 10 mill til 1 mill. Mindre Konsekvens omdømme Kritisk Svært stor Stor Mindre Nasjonal mediainteresse og fokus frå myndighetene Regional mediainteresse Lokal mediaintersse Naboar/brukarar Konsekvens reetablering Kritisk Svært stor Kjem ikkje i gang att Store forseinkingar i høve til plan Stor Forseinkingar på mellom 1 veke og 1 mnd. Mindre Forseinkingar mindre enn ei veke

26 Sannsyn 26 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Konsekvens arbeidsmiljø Kritisk Svært stor Stor Mindre Tenesta stoppar opp Individuell erstatningsplikt/førelegg arb.tilsynet Avdekka brot AML Klage frå tilsette/vernetenesta Risikomatrise Sannsynlegheit og konsekvensklassifiseringa saman med akseptkriteria vil gje ein risikomatrise som dette: Svært ofte Ofte Av og til Sjeldan Konsekvens Mindre Stor Svært stor Kritisk Metode for gjennomføring av ROSanalyser i Granvin herad (med utgangspunkt i veileder Samfunnssikkerheit i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarheit. DB 2009) Planprosess og omfang på kommuneplannivå Metode for organisering av ROS arbeidet

27 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 27 Til gjennomføring av overordna ROSanalysenr skal det nedsetjast ei tverrfagleg arbeids- eller referansegruppe. Eit viktig mål med å gjennomføre kartlegging og vurdering på oversiktsnivå er å sikre at det vert skapt felles forståing omkring risikobiletet i kommunen. Analysen må handsamast politisk og skal inngå som del av føresetnadane og rammeverket for arbeidet med kommuneplan. Analysen skal vera grunnlag for arealplanprosessar på alle nivå, og gje føringar om kva områder og risiko som skal utgreiast nærare. Ved rullering av kommuneplanens arealdel må analysen oppdaterast (ajourførast). Kommunen må gjennom analysen vurdere om nye farar har oppstått og/eller om nye tiltak er nødvendige. Andre områder innan ROS, for eksempel av kommunens vassforsyning og avlaupsnett, brannvesen og sosial og helseberedskap kan bidra med inspel til analysen, i dei høve der det har konsekvens for arealbruk. Planprosess og omfang på detaljnivå Det skal gjennomførast ei detaljert risiko- og sårbarheitsanalyse der reell fare skal vera identifisert, skildra og vurdert i høve til fastsette krav til tryggleik. Analysen skal dekke det areal som planen omfattar, og eventuelt tilstøytande areal dersom det kan ha innverknad på planområdet - eller omvendt. Analysen skal vera ei kartlegging av mogelege farar og reell risiko og sårbarheit. Den skal gje administrasjonen og lokalpolitikarane i kommunen eit konkret fagleg grunnlag for å vurdere den detaljerte arealplanlegginga i kommunen mot tryggleik i samfunnet. Analysen skal danne grunnlag for arealprosessar fram mot byggesak og gjennom føresegner gje føringar som må oppfyllast for at utbygging eventuelt skal kunne skje. Nødvendig informasjon må innhentast for å skildre ulike problem. Analysen skal gje grunnlag for å fastsetja utgreiings og dokumentasjonskrav. Ved endring av reguleringsplan må analysen oppdaterast (ajourførast). Kommunen bør gå gjennom analysen og vurdere om nye farar har oppstått og/eller om nye tiltak er nødvendige. Også her vil andre områder innan ROS, for eksempel av kommunens vassforsyning og avlaupsnett, brannvesen og sosial helseberedskap bidra med innspel til analysen, i dei høve det har konsekvens for arealbruk. Metode Under er skjematisk framstilling av metode 1. Skildring av analyseobjekt 2. Kartlegging av moglege hendingar/potensiell fare 3. Vurdering av årsak og sannsyn 4. Vurdering av konsekvens

28 28 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 5. Berekna risiko 6. Vurdera risikoreduserande tiltak Kartlegging av moglege hendingar/potensiell fare: Naturbaserte farar Skred/ras Sterk vind Flaum Skog og grasbrann Radon Havnivåstiging Menneske og verksemdbaserte farar Brann Samband Ulukker forureining El-forsyning Samband Atom Pandemi Uheldig samlokalisering Det er fleire farekategoriar ein kan og bør vurdere i ROS analyser. Ein har her prøvd å skissere eit utval i høve dei potensielle fareområda ein kjenner ut frå kjennskap, erfaring og innspel frå innbyggjarane. I kommunen er det mykje bratt landskap, auka nedbør kan gje endra farebilete for stein og jordras. Naturgjevne farar og menneskeskapte i form av inngrep - konsekvensar ved utbygging bør gjevast særleg merksemd. Lista er ikkje uttømmande og ein skal i alle høve vurdere om andre farar er aktuelle for dei enkelte analyseobjekta/tiltaka. For kategorien uheldig samlokalisering vil type føremål måtte vurderast, til dømes bustad nær industri, skuleveg mm. Samlokalisering kan også omhandle førebygging med tanke på gode oppvekst og fritidsmiljø. Til døme; dersom ein etablerer nye bustadområde (Furenes, Øvsthus) må det kanskje også vurderast å leggje til rette for fritidsaktivitetar. Dette er eit noko mindre synleg fareområde då det har eit langt tidsperspektiv før ein kan sjå negative konsekvensar. Likevel er det naudsynt å ha det med i det overordna ROS arbeidet for å førebyggje i den grad det er mogeleg.