Møteinnkalling. Forfall meldes til Servicekontoret som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: LE-Komite for næring og miljø Leksvik Møtested: Leksvik kommunehus, 2. etg. på TLM Møtedato: Tid: 09:0009:00 Forfall meldes til Servicekontoret som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Kurt Håvard Myrabakk Leder LE-FRP Arvid Penna Steen Nestleder LE-H Raymond Balstad Medlem LE-SP Rannveig Skansen Medlem LE-SV Merethe Kopreitan Dahl Medlem LE-AP Jomar Tømmerdal Medlem LE-AP Line Marie Rosvold Abel Medlem LE-V Møteagenda: Presentasjonsrunde av medlemmene. Orientering om dagens status i Leksvik kommune fra Kommunalsjef for Teknikk, Landbruk og Miljø. Visjon og arbeidsform i komité for Næring og Miljø de kommende 4 år. o Valgkampsaker som skal implementeres. Alle partiene skal være forberedt til møtet. o Samfunnsplan og arealplan Status fra Kommunalsjef for Teknikk, Landbruk og Miljø Forventninger fra komitéens medlemmer PS 2/15: Avtalen med LIV - Orientering av Kommunalsjef for Teknikk, Landbruk og Miljø PS 3/15: Feiertjenesten - Orientering av Kommunalsjef for Teknikk, Landbruk og Miljø Presentasjon fra VIS (11:00-11:15) -1-

2 Eventuelt 11:30: Lunsj - med åpen diskusjon. (Lunsj hentes i kantina) -2-

3 Saksnr Sakstittel Lukket RS 1/15 Feiertjenesten Innspill fra Tor Einar Aune RS 2/15 Orientering fra «VIS Vanvikan i sentrum» PS 1/15 Retningslinjer - motorferdsel i utmark PS 2/15 Leksvik kommunes Næringsfond avtale med Fosen Innovasjon AS PS 3/15 Feiertjenesten - innspill fra Tor Einar Aune PS 4/15 Akvakultur av hoppekreps -3-

4 -4-

5 Referatsak -5-

6 Referatsak -6-

7 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 1/15 LE-Komite for næring og miljø Leksvik Saksbehandler: Odd-Robert Solvåg FEIERTJENESTEN - INNSPILLET FRA TOR EINAR AUNE Vedlegg 1 Feiertjenesten - innspillet fra Tor Einar Aune Sakens bakgrunn og innhold: Orientering om feiertjenesten i Leksvik kommune. Se vedlegg. Rådmannens innstilling: Orientering tas til etterretning. -7-

8 Hei Jeg har en sak jeg gjerne skulle ha tatt opp som gjelder de fleste hustander i kommunen. Det gjelder feietjenesten i Leksvik kommune. I dag drives feietjenesten av feieavdelingen i Trøndelag Brann og Redningstjeneste, noe jeg faglig og personlig synes er svært uheldig. Jeg har selv vært ansatt som feier i Leksvik kommune i 10 år nå, og vært med på en del omorganiseringer. I begynnelsen så var det Leksvik Kommune som drev tjenesten, før den ble flyttet til Ørlandet med et interkommunalt samarbeid. Ble så deretter underlagt forbebyggende avd. i TBRT, før jeg nå til slutt ble en del av feieravdelingen i TBRT. Feieravdelingen i TBRT er i praksis Trondheim Kommunale feievesen. Jeg har i grunnen vært veldig fornøyd med forholdene, og på mine 10 år som feier ikke fått en eneste klage. Før nå den siste omorganiseringen. Snakker nå hver dag med kunder som er missfornøyd med hvordan det er organisert. Er rimelig frustrert selv også. Saken er at Trondheim kommunale feievesen ble en del av TBRT for 2 år siden. Etter av Leksvik Kommune ble med. Men de har tatt over hele driften, og har forandret det gradvis til hvordan de alltid har hatt det. Noe som passer oss innbyggerne i Leksvik dårlig. - Det ble med en gang innført feiing hvert 4 år, i stedet for annen hvert år, som vi har praktisert så lenge jeg har vært ansatt. Men feieavgiften er fortsatt den samme. Det har jeg fått svært mange klager fra kundene om. Noe jeg mener er helt berettiget. Jeg mener faglig sett at til de fleste bør ha en kontroll på fyringsanlegget hvert andre år. - Det heter seg at det skal være behovsprøvd feiing, noe jeg som feier registrerer. Men skal man da feiing hvert andre år, som de fleste har behov får, så krever TBRT enda en full avgift. Noe de færreste er interessert i, da de allerede egentlig betaler for en tjeneste de ikke får. - Min faglige vurdering er at statistikken på pipebranner antagelig vil stige. Noe som kan være svært alvorlig. - Tidligere så er jeg vant til at man feier om våren, sommeren og høsten. Og går branntilsyn om vinteren. Det er noe de fleste feiervesen i landet gjør. - Trondheim feiervesen feier om vinteren, og har bestemt at vi også skal gjøre det. Det mener jeg kan være en stor sikkerhetsrisiko her i kommunen. Samt at kundene ikke vil ha feiing på vinters tid. - Det er bestemt at jeg og feieren i Rissa skal jobbe sammen hver dag. noe som i seg selv er sosialt, men ikke veldig effektivt. Vi har oppmøte i hver vår kommune, så det blir mye venting og kjøring. Vi har samarbeidet mye før også, men da har vi planlagt enkelte dager når det passer. -8-

9 - Vi innbyggerne i kommunen er via feieavgiften med på å finansiere flere stillinger i Trondheim, som jeg mener er unødige. Så som avdelingsleder og saksbehandlere. - I praksis så gjør jeg, og har alltid gjort all saksbehandling selv. Det som er nå er at i stedet for å skrive ut å sende brev til kundene, så må jeg bare lagre det. En saksbehandler i Trondheim skriver så ut brevet og sender det ut. - Feieavgiften er lovpålagt at den skal være selvkost. Men realiteten er at mye av det vi i Leksvik Kommune betaler inn, går til Trondheim. - Jeg er og opptatt av lokal tilhørighet, og at feieryrket er et serviceyrke. Det er heller ikke så enkelt lengre. Visjonen er at det skal være et mye større fagmiljø, og mindre sårbart ved sykmeldinger. Det har vist seg ikke å stemme. Har ikke merket så mye mer faglig, Er ikke så ofte jeg er i Trondheim. Det som er av forandringer i faget, får jeg likevel med meg via Feiermesternes Landsforening. Jeg har ellers et stort nettverk med feiere som jeg kjenner gjennom Brannskolen og div. kurs som jeg kan spørre, om det skulle være behov. Ellers så har jeg jo og god kontakt med feieren i Rissa. Når det gjelder sykmeldinger, så vet man jo aldri hva som skjer. Men på mine 10 år, så har jeg vært sykmeldt i 1 uke. Egenmeldinger tror jeg ikke jeg har hatt. Det vil i hvert fall ikke være noe stort problem. Det fungerer jo i de fleste andre små kommuner i landet også. Er stort sett bare en feier som er ansatt. Jeg mener Leksvik kommune bør trekke seg ut av avtalen om feiing med TBRT. Jeg mener ikke vi skal si opp avtalen. Den gjelder i hovedsak beredskap, noe som har fungert ganske bra. Vi har hatt et stort løft i både Leksvik og Vanvikan etter at TBRT tok over brannvesenet. Det skal egentlig være ganske uproblematisk for begge parter, da som sagt feiingen drives av selvkost. Det er og Leksvik Kommune som krever inn avgiften for TBRT. Jeg mener at Leksvik kommune selv kan drive feietjenesten. Gjerne som en egen avdeling. Da et er et enkelt budsjett som krever lite administrasjon. Det vil føre til en mer rettferdig, effektiv og billigere tjeneste. Og Innbyggerne får det de betaler for. Jeg mener det er spesielt viktig å gjøre det allerede nå før nyttår. Med tanke på mulig kommunesammenslåing med Rissa. Jeg har oppgjennom årene feid mye i Rissa også, så jeg kjenner kommunen godt. Min erfaring er at det er den samme misnøyen blant kundene der nå. Feieren i Rissa er og helt ening i mine vurderinger. -9-

10 Hvis vi i Leksvik trekker ut feiingen fra TBRT, så vil nok Rissa også følge etter. Vi vil da kunne drive feietjenesten effektivt sammen. Håper du som ordfører kan vurdere disse punktene og ta det med deg videre til formannskap og kommunestyre. Ved eventuelle spørsmål så kan jeg nåes på telefon Mail: toe-aune@online.no Mvh. Tor Einar Aune -10-

11 Til Leksvik kommune Næringsskomiteen. Fra VIS Vanvikan i Sentrum I Leksvik kommune trenger vi snarlig å få på plass flere boligtomter, noe kommunen selv har påpekt i Samfunnsdelen som ble lagt frem. Det er mange som etterspør tomter, spesielt i Vanvikan. Vi ser at mangel på tomter er en stor bremsefaktor når det gjelder vekst og tilflytting til kommunen. VIS Vanvikan i Sentrum har tatt tak i dette. Vi ba sammen grunneierne i Vanvikan for sammen å definere hvor det var mulig å regulere om til tomter til både boliger og hytter. Vi ønsker å bli invitert til Næringskomiteens møte nå den 12.november for å legge frem resultatet ette dette møtet. Mvh Rigmor Halsli Leder VIS Vanvikan i Sentrum. Vanvikan

12 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: K01 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 49/15 Leksvik formannskap /15 LE-Komite for næring og miljø Leksvik Saksbehandler: Asgeir Hektoen RETNINGSLINJER - MOTORFERDSEL I UTMARK Vedlegg 1 Forslag til retningslinjer - motorferdsel i utmark 2 Kjørebok 3 Skjema for legeerklæring Sakens bakgrunn og innhold: Motorferdsel i utmark reguleres av motorferdselloven, forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag og rundskriv T-1/96. Kommunale retningslinjer for praktisering av regelverket ble vedtatt i Forslag til nye retningslinjer er utarbeidet (vedlagt). Til 2.1: tillatelse til å drive leiekjøring: I perioden har kommunen gitt 12 leieløyver. Ifølge rapportene som disse leverer hvert år kan det se ut som om noen av disse ser ut til å bruke løyve til kun å frakte seg selv til egen hytte, noe som ikke er meningen med tillatelse til leiekjøring. Til 2.2: hytte som ligger lenger fra brøyta veg enn 2,5 km Når kommunen gir løyve til leiekjøring skal løyveinnehaver kunne utføre oppdrag i hele kommunen og kunne ta oppdrag både i helg og på hverdager. Dette innebærer at det alltid vil være mulighet for leietransport som da skal benyttes, og dispensasjon for å kjøre egen scooter skal derfor ikke være nødvendig. Rådmannens innstilling: Leksvik kommune vedtar nye retningslinjer for motorferdsel i utmark. Retningslinjene blir gjeldende fra og med årets vintersesong. Saksprotokoll i Leksvik formannskap

13 Behandling: Saken oversendes den nye Komite for Næring for videre behandling. Endelig vedtak: Saken oversendes Komite for Næring for videre behandling. -13-

14 RETNINGSLINJER FOR FORVALTNING AV MOTORFERDSEL I UTMARK I LEKSVIK KOMMUNE Vedtatt i.. som sak.. Formålet med retningslinjene er å følge opp intensjonene i loven tilpasset lokale forhold, og å forankre ansvar og saksbehandling i organisasjonen. Dette innebærer blant annet at retningslinjene skal bidra til å unngå: - unødig støy i populære utfartsområder - skader - og fare for skader på naturmiljø og mennesker Med dette som utgangspunkt fastsettes følgende punkter som retningsgivende for praktisering av lovverket: 1 Regler For Leksvik kommune gjelder følgende regler for motorferdsel i utmark: 1. Generelt Dispensasjon gitt etter 5 i nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og islagte vassdrag, med unntak av løyver for ervervsmessig kjøring etter 5a, gis av kommunens rådmann eller annen person som rådmannen utpeker. Dispensasjoner etter 5a og 6 gis av det kommunale organ som til enhver tid har ansvaret for dette fagområdet. 2. Snøføre Kjøring i oppkjørte skispor er ikke tillatt. Kjøringa bør kun skje i nærheten av slike preparerte spor. 2.1 Det skal være god tilgang på leiekjøring i alle deler av kommunen. Løyveinnehaver skal kunne utføre oppdrag i hele kommunen og kunne ta oppdrag både i helg og på hverdager. Det kreves at alle løyveinnehavere kan fremlegge dokumentert regnskap/oversikt over kjøreoppdragene til enhver tid. Sesongrapportering skal innleveres til fastsatt tidspunkt. Overholdes ikke dette kan løyvet bli inndratt. Den som søker om fornyet løyve til ervervsmessig transport, må redegjøre for bruken av løyvet så langt. Kjørebok utstedt av Leksvik kommune skal føres før kjøring starter. Kjørebok skal til enhver tid kunne fremvises for kontroll. Løyveinnehavere kan benytte flere kjøretøy på samme løyve for å få utført oppdrag på en mest mulig effektiv og skånsom måte. Det er en forutsetning at løyveinnehavere selv innhenter nødvendige tillatelser fra berørte grunneiere. 2.2 Eier eller leier av hytte som ligger lenger fra brøyta veg enn 2,5 km kan få dispensasjon for inntil 6 turer tur/retur pr. sesong for transport av bagasje og utstyr (ikke alminnelig persontransport) dersom det ikke er mulighet for leietransport. Kjøreavstand måles etter korteste avstand fra vinterbrøyta veg/regulert vinterparkering og etter etablerte løyper og mulige traseer i terrenget. Det gis kun en dispensasjon til hver hytte og den gis til hytteeier, leier eller eiers nærmeste familie (ektefelle og barn). Kjørebok utstedt av Leksvik kommune skal føres før kjøring starter. Kjørebok skal til enhver tid kunne fremvises for kontroll. 2.3 Varig funksjonshemmede kan gis dispensasjon for kjøring med snøscooter etter 5b. Ved slik søknad skal kommunens standard søknadsskjema brukes og legeerklæring på eget skjema fastsatt av Leksvik kommune skal legges ved søknaden. Dispensasjon kan gis for inntil 6 turer tur/retur pr. sesong. -14-

15 Kjørebok utstedt av Leksvik kommune skal føres før kjøring starter. Kjørebok skal til enhver tid kunne fremvises for kontroll. Personer som på grunn av alder eller midlertidig sykdom er bevegelseshemmede, går ikke under bestemmelsen. Transport av varig funksjonshemmede kan bli utført av ervervskjører. 2.4 Kjøring i utmarksnæring for fastboende er kurant dispensasjonsgrunn. 2.5 Transport av ved skal skje som en del av pkt. 2.2, ved egen søknad eller ved bruk av ervervskjører. 2.6 Kjøreperioden for snøscooter varer fram til og med Det er kjøreforbud mellom kl og kl på alle dager, og mellom kl og kl på søn- og helligdager. Tyngre transportoppdrag kan utføres mellom kl og kl i perioden 20. mars 30. april. 2.påskedag kan kjøringa starte kl Kjøring skal i hovedsak foregå etter faste traseer, angitt på kart som legges ved dispensasjonsbrevet. Transport til hytter skal skje etter korteste veg fra disse traseene. Bestemmelsene om kjøretidspunkt og faste traseer gjelder kjøring som nevnt i Nasjonal forskrift 3 punktene b-g og 5 punktene a-e. Nasjonal forskrift 3,punkt d transport med snøscooter med bakgrunn i byggeløyve, skal følge de samme kjøretidspunktene og kjøretraseene. Unntatt fra kjøretidsbegrensningene er kjøring som nevnt i Nasjonal forskrift 3 e opparbeiding og preparering av skiløyper og skibakker for allmennheten og for konkurranser, når det foretas av kommuner, hjelpekorps, idrettslag, turlag eller turistbedrifter. 3. Retningslinjer ved behandling av søknad om tillatelse etter lovens 6 vedrørende bruk av båt med forbrenningsmotor og luftfartøy Når særlige grunner foreligger, kan kommunen i medhold av lovens 6, etter skriftlig søknad gi tillatelse til bruk av motorfartøy og luftfartøy ut over det som er tillatt i lovens 4 og etter kommunal forskrift etter lovens 5 ved: a) Transport av byggematerialer, tyngre gods og utstyr til hytter og fritidshus. b) Transport med spesiell begrunnelse Tillatelse kan gis for et enkelt tilfelle, for et nærmere begrenset antall tilfelle pr år, eller for et bestemt tidsrom. Tillatelsen kan begrenses til en bestemt rute eller til et avgrenset geografisk område. Tillatelsen skal begrenses til bestemte ukedager og/eller bestemte årstider. Tillatelsen skal begrenses til bestemte typer framkomstmidler Søknader om tillatelse til motorferdsel i henhold til pkt 1 behandles av formannskapet Kurante saker behandles av rådmannen Kommunens vedtak skal begrunnes, og kan påklages til fylkesmannen. 4. Barmark 4.1 I utgangspunktet tillates ikke material- og utstyrstransport på barmark. Tillatelse til slik transport kan ikke påregnes uten i spesielle tilfeller. Det skal ikke gis tillatelse til transport av byggematerialer og varer på barmark som kan tas vare på i vinterhalvåret uten at de skades. Ved hyttebygging i veiløse områder må en påregne en lenger byggeperiode og benytte flere vinterperioder med tanke på frakt. 4.2 Helikoptertransport av materialer og utstyr anbefales og en vil i slike tilfeller oppfordre til at flere går sammen om slik transport. 4.3 Persontransport på barmark er i utgangspunktet ikke tillatt. Formannsskapet kan gi tillatelse til varig funksjonshemmede. Ved slik søknad skal kommunens standard søknadsskjema brukes og legeerklæring på eget skjema fastsatt av Leksvik kommune skal legges ved søknaden. -15-

16 Trasébeskrivelse skal tegnes inn på kart og opplysninger om hvilket kjøretøy som skal brukes oppgis. 4.4 Etter søknad kan lett gummibeltegravemaskin og lett breihjula/breibelta transportkjøretøy få dispensasjon til grave- og transportoppdrag i forbindelse med hyttebygging. Referanser fra tidligere utførte oppdrag vil være med på å avgjøre om nye søknader imøtekommes. Det skal føres kjørebok/-rapport for hvert oppdrag. Rapport skal innleveres hver andre måned. Hvis dette ikke blir fulgt opp kan løyvet inndras. 5. Dispensasjonens varighet 5.1 Med unntak av 6 gis dispensasjon for maksimum fire år av gangen. Dispensasjoner som er gitt i løpet av fireårsperioden får tilsvarende kortere gyldighet. Ny periode starter For unntakstilfeller fra 6 i loven, vurderes dispensasjonens varighet i hvert enkelt tilfelle. 6. Landbruksnæring 6.1 Person- og godstransport i landbruksnæring er tillatt når det er snakk om kjøring som er nødvendig i næringsdrifta, jfr. 4 pkt. c i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. 2 Straffereaksjoner 12 i Lov om motorferdsel sier at den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lov eller forskrifter, regler eller vilkår fastsatt i medhold av loven, eller medvirker hertil, straffes med bøter. En overtredelse av de kommunale retningslinjene kan føre til at gitte dispensasjoner oppheves med øyeblikkelig virkning, og overtreder kan bli nektet dispensasjon for en viss tidsperiode. -16-

17 Kjørebok Alle som får dispensasjon etter 5 i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, skal føre kjørebok. Det må kvitteres med dato og navn før kjøringen starter. Kjøreboka skal medbringes under kjøring og forevises på forespørsel av politi, oppsynsmann eller grunneier. Kjøreboka sendes inn til kommunen innen 1. juni. År: Dato Fra/til Oppdragsgiver. Sted Dato Underskrift -17-

18 LEGEERKLÆRING vedr. søknad om dispensasjon for bruk av motorkjøretøy i utmark av helsemessige årsaker - jf. Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 5 B og 6 (se baksiden) Navn:... Født:... Adresse:... Postnr.... Postadr.: Er funksjonshemmingen varig (d.v.s. livsvarig)? Ja Nei Har funksjonshemmingen sammenheng med høy alder? Ja Nei Søker kan: ikke gå gå til fots med støtte/ ledsager gå, men med nedsatt forflytningsevne gå uten nedsatt forflytningsevne ikke gå på ski gå mindre enn 2 km på ski gå lengre enn 2 km på ski Nærmere beskrivelse av funksjonshemmingen og betydning for gangfunksjonen: Er funksjonshemmingen forenlig med at søker kjører skuter? Hvis nei - hvorfor: helsetilstanden kan forverres funksjonshemmingen kan gjøre kjøringen uforsvarlig annet... Ja Nei Er funksjonshemmingen forenlig med at søker transporteres på skuter? Ja Nei Dato:... Underskrift/ stempel:

19 Hjemmelsgrunnlaget for dispensasjon for funksjonhemmede / bevegelseshemmede for bruk av snøskuter Nasjonal forskrift av 15. mai 1988 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og islagte vann (gitt med hjemmel i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juli 1977 nr. 82 4a) 5 b: Etter skriftlig søknad kan kommunestyret gi tillatelse til bruk av snøscooter for funksjonshemmede (myndigheten er som regel delegert til kommunal tjenestemann eller til et eget politisk utvalg) 6: I unntakstilfelle kan kommunestyret eller et annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring utover 2, 3, 4 og 5 (direkte hjemmel i forskriften for kjøring, eller etter dispensasjon ( 5)) dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. -19-

20 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: 242 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 54/15 Leksvik formannskap /15 LE-Komite for næring og miljø Leksvik Saksbehandler: Kai Terje Dretvik LEKSVIK KOMMUNES NÆRINGSFOND AVTALE MED FOSEN INNOVASJON AS Vedlegg 1 Avtale mellom Leksvik kommune og Fosen Innovasjon AS Sakens bakgrunn og innhold: Fosen Innovasjon AS (tidligere LIV AS) har fra starten av 2013 hatt en funksjon som saksbehandler av søknader til Leksvik kommunes Næringsfond, basert på en avtale datert Denne avtalen (forsøksavtale) opphørte , og det er ikke inngått ny skriftlig avtale etter den tid. Fosen Innovasjon AS (FI) har imidlertid hatt samme rollen også i 2014 og i Vedlagt dette saksframlegget er forslag til ny avtale gjeldende fra Avtalen omhandler to forhold: Bidrag fra Leksvik kommunes Næringsfond på kr til drift av næringshagedelen. Godtgjørelse som gjelder saksbehandling av søknader, rapportering i forbindelse med Leksvik kommunes næringsfond og deltagelse på møter i Nord-Trøndelag Forum for Næringsutvikling, samt næringsrelaterte møter i kommunal regi. For 2016 utgjør godtgjørelsen kr Beløpets størrelse avtales hvert år for det kommende året. Avtalen gjelder i 5 år fra Rådmannens innstilling: Leksvik kommune gir et bidrag fra næringsfondet på kr til drift av næringshagedelen. Godtgjørelse som gjelder saksbehandling av søknader, rapportering i forbindelse med Leksvik kommunes næringsfond og deltagelse på møter i Nord-Trøndelag Forum for -20-

21 Næringsutvikling, samt næringsrelaterte møter i kommunal regi. For 2016 utgjør godtgjørelsen kr Beløpets størrelse avtales hvert år for det kommende året. Saksprotokoll i Leksvik formannskap Behandling: Skrivefeil i Rådmannens innstilling: 2016 skal være Planutvalget endret opprinnelig innstilling til: Leksvik kommune gir et bidrag fra næringsfondet på kr til drift av næringshagedelen. Godtgjørelse som gjelder saksbehandling av søknader, rapportering i forbindelse med Leksvik kommunes næringsfond og deltagelse på møter i Nord-Trøndelag Forum for Næringsutvikling, samt næringsrelaterte møter i kommunal regi. For 2015 utgjør godtgjørelsen kr Avtalen oversendes Komite for Næring og Miljø for behandling. Ny innstilling ble enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: Leksvik kommune gir et bidrag fra næringsfondet på kr til drift av næringshagedelen. Godtgjørelse som gjelder saksbehandling av søknader, rapportering i forbindelse med Leksvik kommunes næringsfond og deltagelse på møter i Nord-Trøndelag Forum for Næringsutvikling, samt næringsrelaterte møter i kommunal regi. For 2015 utgjør godtgjørelsen kr Avtalen oversendes Komité for Næring og Miljø for behandling. -21-

22 AVTALE MELLOM FOSEN INNOVASJON AS OG LEKSVIK KOMMUNE OM NÆRINGSUTVIKLING OG KJØP AV TJENESTER 1. Bakgrunn Det inngås avtale mellom Leksvik kommune (LK) og Fosen Innovasjon AS (FI) om samarbeid og utførelse av tjenester i forbindelse med næringsutviklingsarbeid i Leksvik kommune. Avtalen gjelder fra Formål LK og FI skal gjennom denne avtalen samarbeide og legge til rette for næringsutvikling og nyetableringer i Leksvik kommune. 3. FI sine forpliktelser etter avtalen: a) Følge opp og arbeide etter vedtatte strategier for næringsutvikling i kommunen i samarbeid med kommune og andre lokale og regionale samarbeidspartnere. Dette gjelder kun for deltakelse på møter og andre aktiviteter som NTFK pålegger kommunen å delta på. b) Bistå gründere, etablerere og eksisterende næringsvirksomhet i arbeid som kan gi grunnlag for ny næringsutvikling og/eller sikring av eksisterende virksomhet. c) Saksbehandle søknader om støtte fra Leksvik kommunes næringsfond. FI utarbeider innstilling til vedtak i saken som oversendes LK for behandling i henhold til delegert myndighet i kommunen. Nærmere rutiner for saksgang og gjennomføring avtales særskilt mellom partene. d) FI skal levere kvartalsvis rapport til styret for næringsfondet over status hva gjelder alle nye søknader og inneværende søknader under behandling. 4. LK sine forpliktelser etter avtalen a) Ta initiativ til og gjennomføre regelmessige møter mellom LK og FI for å sikre gjennomføring av intensjonene i denne avtalen. b) Sørge for løpende oppdatering av næringsfondets beholdning, herunder alle tilsagn og innog utbetalinger. -22-

23 c) Arbeide for at FI sikres gode rammebetingelser som en vesentlig aktør i utvikling av lokalt og regionalt næringsliv. Herunder arbeide for at FI sikres finansiering, støtte og andre rammebetingelser gjennom lokale, regionale og nasjonale ordninger, herunder årlige bidrag av RDA-midler og overføringer fra stat og kommune. d) Som vederlag for denne avtale ytes et årlig bidrag fra kommunens næringsfond til FI. Bidraget fastsettes etter nærmere avtale mellom partene. e) For 2016 yter LK et bidrag på kr ,- til drift av næringshagedelen i FI. I tillegg betaler LK kr ,- til saksbehandling av søknader, rapportering i forbindelse med Leksvik kommunes næringsfond og deltagelse på møter i Nord-Trøndelag Forum for Næringsutvikling samt næringsrelaterte møter i kommunal regi. Godtgjørelsen for dette oppdraget avtales hvert år for det kommende året. 5. Offentlighet Dokumenter som følge av saksbehandling og oppdragsvirksomhet som FI utfører på vegne av LK omfattes av Lov om offentlighet i forvaltningen. 6. Behandling av fortrolig informasjon All sensitiv og virksomhetskritisk informasjon som medarbeidere i FI får kjennskap til som følge av denne skal behandles fortrolig. 7. Varighet og oppsigelse Avtalen gjelder i 5 år til Avtalen kan sies opp av hver av partene med en gjensidig oppsigelsesfrist på 12 mnd. Leksvik, den FOR FOSEN INNOVASJON AS FOR LEKSVIK KOMMUNE Bjørn Damhaug Daglig leder Kai Terje Dretvik Rådmann -23-

24 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: U43 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 3/15 LE-Komite for næring og miljø Leksvik Saksbehandler: Asgeir Hektoen AKVAKULTUR AV HOPPEKREPS Vedlegg 1 Merknader til søknad om tillatelse til akvakultur av hoppekreps i Vanvikan 2 C-Feed AS - Brev til Leksvik kommune C-Feed AS - Vedtak om dispensasjon for oppdrett av Acartia tonsa 4 Beskrivelse av driftsopplegget - oppdatert 5 C-Feed AS - søknad om akvakulturtillatelse Vedlegg Arealplankart 7 Vedlegg N-5 serie 8 Vedlegg VA_kart_ Vedlegg Beredskapsplan 10 Vedlegg IK-Akvakultur C-feed AS 11 Vedlegg Hydraulisk kapasitet og produksjonsplan 12 Vedlegg A NFD-brev 13 Vedlegg B Dybdemålinger sjøvannsinntak 14 Vedlegg C Sjøvannsinntak og avløp1 15 Vedlegg D Sjøvannsinntak og avløp2 Sakens bakgrunn og innhold: Saksopplysninger: C-Feed AS planlegger å starte produksjon av krepsdyret Acartia tonsa i LIV-bygget i Vanvikan. Dette innebærer dyrking av voksne krepsdyr og produksjon av egg for salg til forskningsinstitutter, oppdretts- og akvarieindustri over hele verden. Det er fylkeskommunen som er tildelingsmyndighet for akvakultursaker. Saken har ligget til offentlig ettersyn i 4 uker, og det er kommet merknad fra Fosen naturvernforening (vedlegg). Utdrag fra artsdatabanken: Acartia tonsa er en liten planktonisk hoppekreps (kopepode) som forekommer i estuarier og brakkvannsområder med optimal saltholdighet psu. I Norge er den nylig registrert i fjorder ved Risør. Det er sannsynlig at den finnes i andre fjorder med tilførsel av ferskvann langs kysten av Sørlandet og Østlandet. Arten er varmekjær og krever temperaturer på minst -24-

25 10 grader C for å reprodusere. Det må derfor antas at muligheten for etablering nordover i Norge avtar. Brakkvannsområder er generelt en dårlig undersøkt naturtype i Norge. Arten forekommer i estuarier og nære kystområder med nedsatt saltholdighet (15-22 psu) Det er anslått en forholdsvis høy spredningshastighet fordi den er en planktonisk art som enkelt kan bli spredd fra ett område til et annet når forholdene er gunstige (tilførsel av mye ferskvann til sjøen). Fra utlandet er det vist at arten fortrenger stedlige arter i perioden når den er vanlig. Dette har betydning for den sesongmessige opptreden av stedlige arter, men det kan ikke påvises at langtidsforekomstene av disse artene berøres. Det er imidlertid generelt lite kjent om effekter av arten, men det antas at disse er små. Acartia tonsa er en fremmed art i Trondheimsfjorden. I henhold til tildelingsforskriften er det forbudt å drive akvakultur med arter som ikke forekommer naturlig i området. Fiskeridirektoratet har gitt dispensasjon fra denne bestemmelsen (se vedlegg). Tiltaket faller inn under vedlegg II i forskrift om konsekvensutredninger for tiltak etter sektorlover (FOR ). Søknaden skal da behandles etter 3 i forskriften. Fiskeridirektoratet har innvilget C-Feed AS dispensasjon fra forskrift om tillatelse til andre arter enn laks, ørret og regnbueørret 4 første ledd andre punktum om at: «( )Det kan ikke gis tillatelse til akvakultur av arter som ikke forekommer eller tidligere har forekommet naturlig i området». Dispensasjonen gjelder arten Acartia tonsa. De har knyttet vilkår til tillatelsen. Vurdering: Introduksjon av fremmede skadelige arter er regnet som en av de største truslene mot verdens biologiske mangfold. Tiltak mot fremmede skadelige arter i Norge er også viktig for å nå målet om å stanse tapet av det biologiske mangfoldet. Norge har forpliktet seg så langt det er mulig og hensiktsmessig å hindre innføring av, kontrollere eller utrydde fremmede arter som truer økosystemer, leveområder eller andre arter. For vurdering etter akvakulturloven vises det til vurdering gjort av fiskeridirektoratet (se vedlegg). Naturmangfoldloven Fiskeridirektoratet har vurdert tiltaket etter bestemmelsene i naturmangfoldloven Vurderingen av prinsippene i naturmangfoldloven sammenfaller i stor grad med vurderinger som gjøres etter miljønormen i akvakulturloven 10. Til 8: Fiskeridirektoratet har blant annet innhentet kunnskap om økologiske risikovurderinger hos Artsdatabanken, gjennom samråd med C-Feed gjennom det regelverket som finnes på dette området. De har også innhentet informasjon om rømmingssikring og risikoreduserende tiltak for å forhindre fremmede organismer og ikke lokalt forekommende arter i å slippe ut av anlegget. Samlet sett vurderer Fiskeridirektoratet at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig belyst. Til 9: Fiskeridirektoratet mener at de har tilstrekkelig kunnskap om effektene av tiltaket, og mener at det ikke er fare for vesentlig fare for naturmangfoldet. Til 10: I forhold til prinsippet om samlet belastning for økosystemet i naturmangfoldloven 10, vises det til drøftelse av skadepotensialet for dette tiltaket under miljønormen i akvakulturloven

26 Til 11 og 12 I henhold til naturmangfoldloven 11 skal tiltakshaver dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, og naturmangfoldloven 12 har en bestemmelse om beste tilgjengelige teknikker. Akvakulturregelverket har bestemmelser som skal hindre utslipp av arter fra akvakulturanlegg som kan skade naturmangfoldet. Naturmangfoldlovens bestemmelser vurderes derfor ikke nærmere i dette vedtaket, siden bestemmelsene om dette er mer spesifikke etter akvakulturregelverket, og stiller strengere krav. Rådmannens innstilling: Leksvik kommune anbefaler at C-Feed AS får tillatelse til akvakultur av hoppekreps med følgende vilkår (samme som Fiskeridirektoratet har satt som betingelse for å gi dispensasjon fra forskriften): C-Feed skal ha doble sikringer med lysåpninger tilpasset den minste eggstørrelsen fra Acartia tonsa. C-Feed skal ha rutiner for destruering av de dyrene som eventuelt måtte unnslippe silåpningene i de perioder av året det er sannsynlig at arten kan overleve og formere seg. Risikovurderingen og tiltaksplan skal være Fiskeridirektoratet i hende innen 15. august C-Feed skal rapportere til Fiskeridirektoratet, Kyst -og havbruksavdelingen og Fiskeridirektoratet region Trøndelag når produksjonen er i gang. C-Feed får ikke tillatelse til å selge produktet videre innen Norge til en oppdretter som ikke har tillatelse til å bruke Acartia Tonsa som levende for i sin akvakulturproduksjon. Videresalget skal rapporteres til Fiskeridirektoratet slik at vi kan ha kontroll på hvor arten brukes i akvakulturproduksjon. -26-

27 FOSEN NATURVERNFORENING Adr.: Ytre Ringvei 32, 7100 Rissa Tlf.: foreningen for et bredt, helhetlig og aktivt naturvern på Fosen- Vår ref: A.10.1aq Deres ref: Dato: Leksvik kommune Vinnsand Leksvik post@leksvik.kommune.no Søknad om tillatelse til akvakultur av hoppekreps i Vanvikan til offentlig ettersyn Merknader Vi viser med dette til søknad om tillatelse til akvakultur av hoppekreps i Vanvikan som er lagt ut til offentlig ettersyn. Selskapet C-Feed planlegger å starte produksjon av egg og voksne krepsdyr av Acartia tonsa for salg til forskningsinstitutter, oppdretts- og akvarieindustri. Vi har vurdert saken og vil med dette komme med våre merknader. Faren for spredning Etter Fiskeridirektoratets vurdering er det risiko for at Acartia tonsa skal kunne overleve og formere seg i Trondheimsfjorden deler av året dersom den slippes ut av anleggene. Arten trenger en vanntemperatur på +10 grader for å reprodusere seg, og med den forventede temperaturstigningen p.g.a. klimaendringene vil sjansen for å overleve større deler av året, øke. Artsdatabanken har satt arten i høy risiko, den har forholdsvis høy spredningshastighet og den kan fortrenge andre lokale arten dersom den slippes ut i Trondheimsfjorden. Slipper den ut i Trondheimsfjorden vil ikke driften være miljømessig forsvarlig ref. 5 i «Forskrift om drift av akvakulturanlegg 1». Det økologiske skadepotensialet til omsøkt art er altså høyt. Fiskeridirektoratet sier at skadepotensialvurderingen for en art i akvakultursammenheng også inneholder en vurdering av sannsynligheten for rømming fra anlegget. Ved å sette strenge vilkår for rømming (ha to siler med lysåpninger tilpasset den minste eggstørrelsen til den omsøkte arten og rutiner for destruering av dyr som unnslipper silene), vil nok denne risikoen minke. Vi mener at dersom oppdrett av den omsøkte arten tillates, så er risikoen stor for at Acartia tonsa vil havne i Trondheimsfjorden. Utslipp fra oppdrettsanlegget kan ikke utelukkes, teknisk feil eller menneskelig svikt er alt som skal til. Det at arten er så liten, ca. 1 mm som voksen kreps, gjør at rømming blir mer sannsynlig. Krepsen skal fraktes levende til alle kjøperne av produktet og dette vil skape mange «anledninger» til rømming. I tillegg har en rømningstiltakene som må være sikre nok i hvert et oppdrett som skal bruke Acartia tonsa som levende for. Mange muligheter for rømming her altså og å «fiske opp igjen» rømt kreps/egg, vil være en mulig oppgave, det sier seg selv

28 Vi har her oppdrett av en fremmed art der driften ikke vil være miljømessig forsvarlig dersom arten slipper ut i fjorden. Og risikoen for rømming kan minskes, men den vil alltid være forholdsvis stor slik vi ser det. Vi mener derfor at foreliggende kunnskap om effekten/virkningen av tiltaket på naturmangfoldet, jamfør NML 8, tilsier at tiltaket ikke bør tillates. Fiskeridirektoratets dispensasjon Per i dag finnes det ikke ordinære tillatelser til akvakultur av marine fremmede arter. Formålet bak denne regelen er å forhindre akvakulturvirksomhet som kan være ødeleggende for naturmangfoldet. Og nettopp introduksjon av fremmede skadelige arter er regnet som en av de største truslene mot verdens biologiske mangfold. Begrunnelsen Fiskeridirektoratet gir for å gi dispensasjon vektlegger kun næringens behov. Fiskeridirektoratet har vurdert og gitt dispensasjon fra forskrift om tillatelse til andre arter enn laks, ørret og regnbueørret 2 4 første ledd, andre punktum som bestemmer at: «Det kan ikke gis tillatelse til akvakultur av arter som ikke forekommer eller tidligere har forekommet naturlig i området.». Videre i 4 sies det: Vi mener at det i dette tilfellet mangler dispensasjon fra 4 punkt c i tillegg siden det her er snakk om oppdrett av hoppekreps i alle livsstadier fra egg til vokset individ. I punkt c er det et enten-eller-krav som ikke er oppfylt. I tillegg stusser vi på at Fiskeridirektoratet selv viser til 5 i «Forskrift om drift av akvakulturanlegg 3» første setning (s.7), men ikke sier noe om neste setning i denne paragrafen der det står: «Det er forbudt å drive akvakultur med arter som ikke forekommer naturlig i området». Dette henger ikke sammen. Det finnes ikke ordinære tillatelser til akvakultur for fremmede arter og derfor søkes det dispensasjon fra overnevnte forskrift. Det synes klart at å dispensere fra så essensielle deler av en forskrift som her er tilfelle, er uheldig. Det naturlige her ville vært at det først forelå en forskrift for oppdrett av arten, før oppdrett starter opp. Med hilsen Fosen Naturvernforening Ann Kari Ulveseth

29 Leksvik kommune 7120 LEKSVIK Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 15/ Bjørn Grenne C-Feed AS - Org. nr Søknad om tillatelse til akvakultur av hoppekreps - Offentlig ettersyn med påfølgende kommunal behandling Vi viser til vedlagte søknad der selskapet C-Feed AS søker om tillatelse til akvakultur av krepsdyret Acartia tonsa. C-Feed AS planlegger å starte produksjon av krepsdyret Acartia tonsa i LIV-bygget i Vanvikan. Dette innebærer dyrking av voksne krepsdyr og produksjon av egg for salg til forskningsinstitutter, oppdretts- og akvarieindustri over hele verden. Krepsdyret benyttes som levende fôr til yngel av en rekke marine arter. Vi viser til søknaden med vedlegg for nærmere beskrivelse av den planlagte produksjonen. Acartia tonsa er en fremmed art i Trondheimsfjorden. I henhold til tildelingsforskriften er det forbudt å drive akvakultur med arter som ikke forekommer naturlig i området. Fiskeridirektoratet har gitt dispensasjon fra denne bestemmelsen, dispensasjonen følger vedlagt. Tiltaket faller inn under vedlegg II i forskrift om konsekvensutredninger for tiltak etter sektorlover (FOR ). Søknaden skal da behandles etter 3 i forskriften. Dersom berørte parter mener tiltaket kan få vesentlige virkninger, og disse virkningene ikke allerede er tilfredsstillende gjort rede for i søknaden, må dette meldes til fylkeskommunen innen 4 uker. Vi minner om at det er fagmyndighetene for de respektive kriteriene i vedlegg III som skal vurdere om de mener tiltaket kan få vesentlige virkninger innenfor sitt område og eventuelt melde dette inn til fylkeskommunen. Nord-Trøndelag fylkeskommune er tildelingsmyndighet i akvakultursaker og har bl.a. ansvar for å oversende søknaden til kommunen. Søker skal etter anvisning fra kommunen sørge for at søknaden legges ut til offentlig ettersyn i fire uker. Dette skal kunngjøres i Norsk Lysningsblad og i to aviser som er vanlig lest på stedet. Utlysningsteksten må være fullstendig og godt synlig. Vi ber med dette om at Leksvik kommune bistår C-Feed AS med at søknaden legges ut til offentlig ettersyn. Vi ber også om at kommunen gir en uttalelse i saken så snart offentlig ettersyn er gjennomført og senest innen 12 uker (jfr. «Forskrift om samordning og tidsfrister i behandlingen av akvakultursøknader») Nord-Trøndelag fylkeskommune Orgenhet: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: Regional Utviklingsavdeling Seilmakergata postmottak@ntfk.no Postadresse: 7735 STEINKJER Postboks 2560 Org.nr.: Bankkonto: Internet: 7735 STEINKJER

30 Vennligst ta kontakt ved spørsmål eller uklarheter. Vennlig hilsen Bjørn Grenne Rådgiver akvakulturforvaltning Brevet er elektronisk godkjent og sendes uten håndskrevet underskrift. Vedlegg: Søknad om tillatelse til akvakultur av hoppekreps Dispensasjon fra Fiskeridirektoratet datert Kopi: C-Feed AS 2-30-

31 C-Feed AS Saksbehandler: Sonja Elin Kleven Jakobsen c/o SINTEF Fiskeri og havbruk Telefon: Postboks 4765 Sluppen Seksjon: Tilsynsseksjonen 7465 TRONDHEIM Vår referanse: 15/6082 Deres referanse: Ole Andreas Lo Vår dato: Deres dato: Att: C-FEED AS - VEDTAK OM DISPENSASJON FOR OPPDRETT AV ACARTIA TONSA - HOPPEKREPS VED TRONDHEIMSFJORDEN I LIV-BYGGET LEKSVIK KOMMUNE Fiskeridirektoratet viser til C-Feed AS (heretter C-Feed) sin søknad av 29. april 2015 om dispensasjon fra forskrift om tillatelse til andre arter enn laks, ørret og regnbueørret 4 første ledd andre punktum med den påfølgende korrespondansen i saken. Fiskeridirektoratet innvilger C-Feed AS dispensasjon fra forskrift om tillatelse til andre arter enn laks, ørret og regnbueørret 4 første ledd andre punktum om at: «( )Det kan ikke gis tillatelse til akvakultur av arter som ikke forekommer eller tidligere har forekommet naturlig i området». Dispensasjonen gjelder arten Acartia tonsa. Det er knyttet vilkår til tillatelsen. Søknaden C-Feed ble startet i 2014 med formål om produksjon av Acartia tonsa. Dette er en hoppekreps som brukes som levende startfôr til yngel i oppdretts- og akvarium industrien. SINTEF Fiskeri- og Havbruk og NTNU har forsket på hoppekreps de ti siste årene ved SINTEF og NTNU Sealab. C-Feed sier i sin søknad at det er gjennomført mange fiskeforsøk som entydig har vist at bruk av hoppekrepsen i tidlige stadier i fiskelarvenes liv fører til normal utvikling, økt vekst, kvalitet, overlevelse og stresstoleranse. Videre skriver C-Feed i sin søknad at det igjennom årene er etablert metoder for dyrking, oppsamling og lagring av egg, og at dette muliggjør en kommersiell produksjon av egg fra denne arten. C-Feed er et av de første selskapene i verden som planlegger denne type produksjon og de har et internasjonalt marked. C-Feed har produksjon hos SINTEF Fiskeri- og Havbruk på Brattøra, men planlegger å starte opp på andre siden av fjorden for Brattøra. C-Feed har ikke tillatelse til Postadresse: Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN Besøksadresse: Strandgaten 229 Telefon: Telefaks: Organisasjonsnr: E-postadresse: postmottak@fiskeridir.no Internett:

32 produksjon av Acartia tonsa pr. dags dato, og trenger derved en dispensasjon fra hovedregelen om at det ikke er tillatt med akvakultur av fremmede arter før de får en eventuell tillatelse fra Fylkeskommunen. C-Feed sier videre at produksjon av av Acartia tonsa kan ha særlig stor betydning for arter som torsk, kveite, hummer og berggylt, og at de har inngått en avtale om samarbeid med de som driver oppdrett av berggylt, og de som som per i dag ansees å ha størst utbytte av produksjonen og det største økonomiske potensialet. C-Feed mener at oppdrett av berggylt vil ha stor effekt på lakseoppdrettsnæringen ved å muliggjøre en stabil og bærekraftig produksjon av leppefisken til lakselusbekjempelse. C-Feed har lagt ved i søknaden en artsbeskrivelse av Acartia tonsa, beskrivelse av det økologiske skadepotensialet arten vil kunne ha for norsk fauna og en beskrivelse av anlegg og praksis ved en eventuell produksjon av nevnte art. Rettslig grunnlag Forskrift om tillatelse til andre arter enn laks, ørret og regnbueørret 4 bestemmer at: «Ingen kan drive akvakultur uten tillatelse. Det kan ikke gis tillatelse til akvakultur av arter som ikke forekommer eller tidligere har forekommet naturlig i området. Tillatelse kan gis til: a) en bestemt art, b) en bestemt lokalitet, og c) enten 1. oppbevaring og klekking av rogn og produksjon av tidlige livsstadier som produseres med sikte på overføring til andre lokaliteter eller annen type produksjon, eller 2. akvakultur av fisk, krepsdyr, bløtdyr eller pigghuder basert på senere livsstadier. Tillatelser etter denne forskriften gis av fylkeskommunen med mindre annet fremgår av den enkelte bestemmelse. Ved utvidelse av tillatelsens avgrensning, lokalitet eller endring av areal må det innhentes ny klarering. Departementet kan stanse tildeling av akvakulturtillatelse til marin fisk eller bestemte arter av marin fisk helt eller delvis i bestemte tidsperioder eller geografiske områder. Begrensningene er angitt i vedlegg 1» Akvakulturloven 10 bestemmer at: «Akvakultur skal etableres, drives og avvikles på en miljømessig forsvarlig måte

33 Departementet kan i enkeltvedtak eller forskrift gi nærmere bestemmelser for å sikre miljømessig forsvarlig akvakultur, herunder stille krav til forebyggende tiltak, krav om merking av akvatiske organismer, bruk av akvatiske organismer som ikke kan formere seg og bruk av fremmede organismer». Forskrift om tillatelse til andre arter enn laks, ørret og regnbueørret 21 gir Fiskeridirektoratet mulighet til å dispensere fra bestemmelsen i samme forskrift 4 dersom det foreligger et «særlig tilfelle». Fiskeridirektoratets vurdering Fiskeridirektoratet skal etter dette vurdere om det kan gis dispensasjon fra forskrift om tillatelse til andre arter enn laks, ørret og regnbueørret 4 første ledd, andre punktum som bestemmer at: «det ikke skal drives akvakultur på arter som ikke forekommer eller tidligere har forekommet naturlig i området». Hovedregelen i norsk rett er at det ikke kan gis tillatelse til akvakultur av arter som ikke forekommer eller tidligere har forekommet i et område i Norge, jf. forskrift om tillatelse til akvakultur av andre arter enn laks, ørret og regnbueørret 4 første ledd andre punktum. Å gi slik tillatelse kan komme i konflikt med kravet til at akvakultur skal etableres, drives og avvikles på en forsvarlig måte, jf. miljønormen i akvakulturlovens 10. Formålet bak denne regelen er å forhindre akvakulturvirksomhet som kan være ødeleggende for naturmangfoldet. Dette fremgår av Ot. prp.nr 61 (s. 65): «Utsett av fremmede organismer kan føre til reduksjon i biologisk mangfold, og kan derfor komme i konflikt med kravet til at akvakultur skal etableres, drives og avvikles på en forsvarlig måte». Introduksjon av fremmede skadelige arter er regnet som en av de største truslene mot verdens biologiske mangfold. Tiltak mot fremmede skadelige arter i Norge er også viktig for å nå målet om å stanse tapet av det biologiske mangfoldet. FN konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) forplikter Norge så langt det er mulig og hensiktsmessig å hindre innføring av, kontrollere eller utrydde fremmede arter som truer økosystemer, leveområder eller andre arter. Stortingsmelding nr 21 ( ) om «Regjeringens miljøpolitikk og rikets tilstand» fastslo at det skulle utarbeides en nasjonal tversektoriell strategi for fremmede arter. Denne ble utarbeidet i 2007, og ble kalt «Tverrsektoriell strategi og tiltak mot fremmede skadelige arter». Når det gjelder akvakultur av fremmede arter sier den omtalte nasjonale strategien på side 17 at: Fremmede arter i akvakultur kan utgjøre en risiko både ved spredning til naturen og ved å føre med seg sykdommer og parasitter. Risikoen vil imidlertid avhenge av hvor avstengt fra de naturlige vannmassene dyrene holdes. ( ) Det vil imidlertid kunne -33-3

34 åpnes for bruk i oppdrett dersom det etter en risikovurdering ansees at slik introduksjon ikke påvirker naturlige økosystemer negativt». Fiskeridirektoratet skal etter dette vurdere om det foreligger «et særlig tilfelle» som kan begrunne en dispensasjon fra nevnte krav. Fiskeridirektoratet mener at det er viktig med utvikling av akvakultur av marine arter. Dette kan være et ledd i å utvikle en bærekraftig akvakulturnæring som ikke går på bekostning av det marine miljø. Vi ser at det kan være interesse for, og potensiale i, fremmede arter som i dag ikke brukes i kommersiell akvakulturproduksjon i Norge, og at disse kan bidra til en bærekraftig utvikling av akvakulturnæringen. Det finnes ikke ordinære tillatelser til akvakultur av marine fremmede arter. Derfor er det ekstra viktig at det legges til rette for at næringen får mulighet til å anvende de alminnelige tillatelsene til andre arter enn laks, ørret og regnbueørret til dette formålet ved hjelp av en dispensasjon. Bare slik kan næringen få til å utvikle akvakultur av andre arter enn de vi tradisjonelt sett har satset på i Norge, og det er viktig at Fiskeridirektoratet gir dette handlingsrommet i saker hvor skadepotensialet er lite. På bakgrunn av disse behovene og et ønske om at næringen skal få til en bærekraftig utvikling har vi kommet til at det foreligger et «særlig tilfelle» som begrunner dispensasjon i dette tilfellet. Selv om det foreligger et «særlig tilfelle» som begrunner dispensasjon i dette tilfellet, må dette tiltaket vurderes opp mot miljønormen i akvakulturloven 10, som bestemmer at «Akvakultur skal etableres, drives og avvikles på en miljømessig forsvarlig måte». Formålet med bestemmelsen er å sikre at akvakultur utøves på en miljømessig forsvarlig måte. I Ot. prp. nr 61 Om lov om akvakultur (s. 64) står det at: «Med miljømessig forsvarlig menes at driften skal være forsvarlig både i forhold til forurensing og økologiske effekter, herunder biologisk mangfold. ( ) Kravet til forsvarlighet setter grenser for akseptabel påvirkning ved skadelige konsekvenser. Sannsynligheten for at skade kan oppstå og størrelsen på eventuell skade må vurderes. ( ) Vurderingen vil bero på et bredt faglig skjønn som omfatter blant annet kunnskap om arten og det lokale økosystem. Vurderingen skal også omfatte en avveining mellom hensynet til næringsutvikling og andre samfunnshensyn». C-Feed ønsker å produsere Acartia tonsa som er en art «( )som ikke forekommer eller tidligere har forekommet naturlig i området»

35 Acartia tonsa er vurdert av Artsdatabanken. Den er vurdert til å ha forholdsvis høy spredningshastighet når forholdene er gunstige(hi:3a,3e). På Artsdatabanken sine sider 1 står følgende kriteriedokumentasjon av arten: «Acartia tonsa er en liten planktonisk hoppekreps (kopepode) som forekommer i estuarier og brakkvannsområder med optimal saltholdighet psu. I Norge er den nylig registrert i fjorder ved Risør. Det er sannsynlig at den finnes i andre fjorder med tilførsel av ferskvann langs kysten av Sørlandet og Østlandet. Arten er varmekjær og krever temperaturer på minst 10 grader C for å reprodusere. Det må derfor antas at muligheten for etablering nordover i Norge avtar. Brakkvannsområder er generelt en dårlig undersøkt naturtype i Norge. Arten har trolig opprinnelse i nordlige Stillehavet, men er spredd til store områder av verden. I Europa ble den først oppdaget i 1916 i Nordsjøen og har senere spredd seg til Østersjøen (1925), det meste av vest-europa og deler av Middelhavet. I Sverige ble den registrert i Arten forekommer i estuarier og nære kystområder med nedsatt saltholdighet (15-22 psu). Den er svært vanlig i sørvestlige Østersjøen og betraktes også som vanlig i danske sjøområder. I estuarier i Frankrike (Gironde) har dyreplanktonet vært gjenstand for løpende overvåking over flere år. Undersøkelsene har vist at Acartia tonsa har gradvis tiltatt i forekomst og utbredelse etter at den først ble registrert på 1970-tallet. Det er anslått en forholdsvis høy spredningshastighet fordi den er en planktonisk art som enkelt kan bli spredd fra ett område til et annet når forholdene er gunstige (tilførsel av mye ferskvann til sjøen). Fra utlandet er det vist at arten fortrenger stedlige arter i perioden når den er vanlig. Dette har betydning for den sesongmessige opptreden av stedlige arter, men det kan ikke påvises at langtidsforekomstene av disse artene berøres. Det er imidlertid generelt lite kjent om effekter av arten, men det antas at disse er små. Fiskeridirektoratet har i samråd med C-Feed foretatt en vurdering av skadepotensialet til ovennevnte art. Denne vurderingen baserer seg på en økologisk risikovurdering av arten av liknende modell som Artsdatabanken benytter seg av, og en vurdering av sannsynligheten for at arten kan komme seg ut av anlegget den skal plasseres i. En slik fremgangsmåte mener Fiskeridirektoratet er i tråd med nasjonale føringer og miljønormen i akvakulturloven 10. Denne metodikken mener vi også er i samsvar med aktsomhetsnormen i naturmangfoldloven 28 som bestemmer at: «Den som setter i verk virksomhet eller tiltak som kan medføre spredning eller utslipp av levende eller levedyktige organismer til steder der de ikke forekommer naturlig, skal i rimelig utstrekning treffe tiltak for å hindre dette»