Statusrapport pr. 3. tertial 2012 Norsk Helsenett SF

Transkript

1 Statusrapport pr. 3. tertial Norsk Helsenett SF Side 1 av 9

2 Innledning Denne rapporten gir en vurdering av foretakets posisjon i aktørbildet, samt orienterer om driftsstatus i Norsk Helsenett SF pr. 31. desember. Vurdering av foretakets posisjon i aktørbildet Styret i Norsk Helsenett har besluttet å starte en strategiprosess. Hensikten er å peke ut veien for selskapet fram mot Den gamle strategien ble utarbeidet i 2009 og hadde en tidshorisont fram mot Strategien var fokusert på å vise selskapets posisjon og rolle i helse- og omsorgssektoren. I dag opplever vi å ha oppnådd en sterkere forankring i sektoren gjennom oppgavene vi løser. Det nye strategiarbeidet vil derfor legge mindre vekt på vår berettigelse og mer på videre utvikling av oppgaver vi skal løse de neste 6-7 årene, samt hvordan vi skal utvikle oss som en effektiv og tillitsverdig tjenesteleverandør for hele sektoren. I første omgang skal det utarbeides en trendanalyse for å avdekke hvilke trender som preger utviklingen, og som vil legge rammer og føringer for oss på områder som helsefag, teknologi, demografi/samfunnsstruktur og politikk. Denne trendanalysen skal ligge som grunnlag for videre retningsvalg. Økonomi Resultat pr. desember Årsresultatet ble et overskudd på MNOK 6,0. Resultatgrad utgjør 2,4 % av omsetningen. Vi er i ferd med å øke kapasiteten, både ressursmessig og operasjonelt, som følge av krav om økt kvalitet og kapasitet på tjenester vi leverer med tilhørende krav om driftsstabilitet og redundans. Vi er i gang med å etablere et nytt datasenter på Østlandet og vi har også etablert et døgnbemannet kunde og driftssenter. Dette er kostnadsøkninger som det ikke på kort sikt har vært mulig å kompensere gjennom økt medlemsavgift. På lenger sikt vil ikke en slik situasjon være bærekraftig, og HOD har invitert til en dialog om framtidig driftsfinansiering. Regnskap og prognose - Norsk Helsenett SF (mill kr.) B udsjett akkumulert pr. desember R egnskap akkumulert pr. desember 2011 A vvik budsjett/ regnskap Inntekt fra storkundesegmentet (RHF) 154,6 146,0-8,6 150,0 Inntekt fra kommunene 27,0 27,1 0,1 23,9 Inntekt fra små- og mellomstore organisasjoner 49,1 49,2 0,1 50,1 Inntekt fra partnere 7,7 7,0-0,7 7,4 Andre inntekter 1,3 3,0 1,7 0,0 Offentlig tilskudd 17,9 21,2 3,3 13,3 SUM DRIFTSINNTEKTER 257,6 253,5-4,1 244,7 Nettdriftskostnader -97,2-89,7 7,5-96,6 Lønns- og personalkostnader -89,9-89,3 0,6-73,9 Andre driftskostnader -32,9-34,7-1,8-27,7 Avskrivninger -39,8-36,0 3,8-33,5 SUM DRIFTSKOSTNADER -259,8-249,7 10,1-231,7 DRIFTSRESULTAT -2,2 3,8 6,0 13,0 Netto finansposter 2,2 2,2 0,0 1,5 ORDINÆRT RESULTAT 0,0 6,0 6,0 14,5 Side 2 av 9

3 Avvikskommentar periodisk regnskap Inntektssiden Storkundesegmentet (spesialisthelsetjenesten) Mindreinntekt på MNOK 8,6. Avvik skyldes tre forhold: Tilbakebetaling av for mye fakturert til RHF for PRO/NISSY (1,6) Omsetningsreduksjon - punkt til punkt-samband til Vest faktureres direkte fra leverandør,og ikke via NHN (2,1) Reduksjon i prisen på sambandstjenester (4,9) Kommuner og fylkeskommuner Omsetningen er MNOK 0,1 bedre enn budsjett. Små og mellomstore organisasjoner Omsetningen er MNOK 0,1 bedre enn budsjett. Partnere Omsetningen er MNOK 0,7 lavere enn budsjett. Andre inntekter Omsetningen er MNOK 1,7 bedre enn budsjett. Skydes bl.a økt pådrag fra Helsedirektoratet. Offentlige tilskudd Det er inntektsført MNOK 3,3 mer enn budsjettert. Årsak er knyttet til feilbudsjettering. Bevilgning på totalt 40,3 er disponert. Kostnadssiden Varekostnader Mindreforbruk på MNOK 7,5: Varekost er lavere pimært pga. lavere sambandspriser. Lønns- og personalkostnader Mindreforbruk på MNOK 0,6: Merforbruk variable tillegg (MNOK 0,9) Mindreforbruk pensjon (MNOK 0,6) Merforbruk innleie (MNOK 0,3) Mindreforbruk - kurs og kompetanse (MNOK 0,5) Mindreforbruk - Andre lønnskostnader (MNOK 0,7) Andre driftskostnader Merforbruk på MNOK 1,8: Merforbruk husdrift (MNOK 0,2) Merforbruk kontordrift (MNOK 0,9) Merforbruk lisenskostnader (MNOK 3,1) Mindreforbruk - konsulentbistand (MNOK 2,8) Merforbruk - annet (MNOK 0,4) Avskrivninger Mindreforbruk på MNOK 3,8: Færre investeringer gjennomført enn forventet i budsjettet. Investeringer Det er ved årsslutt investert for MNOK 27,3. Investeringsrammen for året utgjorde MNOK 50. Avviket mellom budsjett og regnskap er kun uttrykk for omprioriteringer i tråd med at forutsetningene for planlagt bruk endret seg over budsjettperioden. Investeringer er fordelt på følgende områder; Investeringer Investeringer i egen infrastruktur: SUM investeringer Første tertial Andre tertial Tredje tertial Investeringer - kontorstøtte 4,2 1,5 0,9 1,8 Investeringer -robustifisering av egen infrastruktur 21,3 6,0 5,8 9,5 Investeringer - bevilgning over statsbudsjett 1,8 0,3 0,6 0,9 SUM 27,3 7,8 7,3 12,2 Investeringer kontorstøtte Investeringer er knyttet til anskaffelser av kontorutstyr/ møbler (MNOK 1,7), nytt arkivsystem (MNOK 0,5) og intern IKT (MNOK 2,0). Investeringene understøtter intern effektivitet. Investeringer robustifisering av egen infrastruktur Det har har primært blitt investert i datarom på Dora og nødvendige reinvesteringer i datarom i Tromsø for å forbedre tilgjengelighet, sikkerhet, robusthet og kapasitet. Vi forbereder infrastrukturen for at vi i framtiden skal ha to hoveddatarom i henholdsvis Trondheim og Oslo, samt satelitter i Nord Norge og på Vestlandet. Investeringer finansiert over statsbudsjettet (HelseCSIRT) Investeringer er primært knyttet til anskaffelse av sensorer og programvare som inngår i første fase av det nasjonale beskyttelsesprogrammet. Investeringene setter oss i stand til å avdekke uønskede hendelser og forsøk på inntregning i sektorens infrastruktur. Side 3 av 9

4 Likviditet Likvidbeholdning ved inngangen til var på MNOK 53,7. Likviditetsbeholdning ved årets slutt utgjorde MNOK 54,6. Norsk Helsenett har bidratt i prosjektet Nasjonal Kjernejournal med prosjektinnsats i størrelsesorden MNOK 3,5. Tilsvarende har vi prioritert å benytte noe mer ressurser til Meldingsutbredelsesprosjektet enn det som lå i tildeling fra Helse- og omsorgsdepartementet. Dette utgjør i størrelsesorden MNOK 2,5. Likvidbeholdning anses som tilfredsstillende. Likviditetsutvikling i Marked Sykehus med tilhørende enheter Rammeavtale for punkt-til-punkt-samband benyttes aktivt av sykehusene. Det er levert over 100 samband siden avtalen ble signert, med en årlig verdi på over MNOK 7 til nå. Det er igangsatt reforhandling av inngått rammeavtale knyttet til videotjenesten, med formål om ytterligere forbedring av tjenesteinnhold. Vi arbeider med sikte på å få etablert en løsning av video på desktop (basert på tjenesten Jabber) i løpet av våren SMO 546 apotek kommuniserer nå i helsenettet. Totalt 769 apotek skal tilknyttes i forbindelse med utrulling av eresept. Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark, Oppland, Hedmark og Sogn og Fjordane skal tilknyttes i løpet av januar og februar Norsk Helsenett har gjennomført flere tiltak for å redusere sannsynligheten for at det skal oppstå uønskede hendelser ved innføring av eresept. Blant annet er dagens EDI-løsning gjort mer robust, ved å bytte til raskere teknologi, og ved at løsningen kjøres på to uavhengige datarom. I tillegg gjennomføres det en systematisk vurdering med fokus på nødvendig linjekvalitet og -kapasitet hos våre kunder. Kommuner 394 kommuner er tilknyttet helsenettet pr Dette utgjør 92 % av landets kommuner og 97,5 % av den totale befolkningen i landet. Vi har som målsetting at alle kommuner skal være tilknyttet helsenettet innen Aktiviteten i forbindelse med blant annet samhandlingsreformen og meldingsløft i kommunene resulterer i at vi får mange innmeldinger på pleie- og omsorgsinstitusjoner og helsestasjoner. Vi har videre som målsetting at alle kommuner skal benytte pleie- og omsorgsmeldinger i løpet av Side 4 av 9

5 Prosjekter Overordnet status prosjektportefølje Vi har i hatt et samlet prosjektportefølje i størrelsesorden MNOK 62,6. Prosjekter som er finansiert over statsbudsjettet er gjennomført etter forutsetningene. Nedenfor følger prosjektstatus for de viktigste prosjektene som gjennomføres i regi av Norsk Helsenett; Meldingsutbredelse Driftsregnskap hittil: MNOK 6,6 Tilskudd: MNOK 17,3 SUM: MNOK 23,9 Driftsbudsjett: MNOK 5,5 Tilskudd: MNOK 17,5 SUM: MNOK 23,0 Herav finansiert med MNOK 21,4 i statlig bevilgning. Norsk Helsenett SF har gjennom Ot.prp. 1 (2011-) Statsbudsjettet for (HOD) fått ansvar for å bidra til meldingsutbredelse i sektoren. Kommunal utbredelse av meldinger og prosjektet FUNNKe Det har vært deltakelse på møter i regionale kompetanseorganer med til sammen 36 kommuner. Det er gjennomført oppfølgingsmøter med alle regioner. Måloppnåelse i og planer for 2013 har vært tema. Fokus i har vært å etablere de regionale kompetanseorganisasjonene, utvikle planer for utbredelse, samt å starte det praktiske arbeidet. Dette har etter vår vurdering vært vellykket og i henhold til planene. OSEAN (integrasjonsløsninger) og NHN-Adresseregister En forpliktende fremdriftsplan fra sykehussektoren er av avgjørende betydning for å koordinere felles fremdrift. Det gjennomføres nå møter med leverandører for å få avklart fremdriftsplan for utbredelse. Målet er at OSEAN-funksjonalitet skal være implementert i hele sektoren i løpet av 2013, med unntak av Oslo Universitetssykehus. Informasjonssikkerhet Komp-iS Læringsprogrammet Komp-iS gir en grunnleggende innføring i informasjonssikkerhet for kommunesektoren. Kurset har blitt avholdt to ganger i (vestlandet og østlandet) med nesten 300 deltakere. Det er planlagt tre kurs i 2013, slik at alle regioner er dekket. Vi har gjennomført en spørreundersøkelse som indikerer at læringsprogrammet har hatt en positiv effekt. Brukerstøtte (samordning mellom aktørene) I Norsk Helsenetts tilknytningsavtale er det foreslått endringer med bakgrunn i rapporten "Brukerstøtte for elektronisk samhandling." Avtaleteksten skal vurderes av berørte aktører, og ytterligere tiltak diskuteres i fellesmøte med de nasjonale brukerstøttene Meldingstelling Meldingsteller er etablert. Meldingstelleren viser statistikk over type og antall meldinger som sendes mellom aktørene i helsenettet. Det er satt av noen midler til videre utivkling på innspill fra og i samarbeid med brukerne. Samordnet utbredelse av alle meldinger til alle aktører i sektoren En sentral tilbakemelding etter møte med RHF-ene, kommunene/ks, NAV, Legeforeningen, Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet er å få etablert et samkjørt forvaltningsregime for håndtering av problemstillinger og avklaring av prioriteringer på tvers i sektoren. Gitt mangfoldet av aktører i sektoren og utfordringene som er beskrevet, må det plasseres et dedikert ansvar for koordinering mellom aktørene. Virksomhetene ga oss oppgaven med å utarbeide forslag til et mandat, som nå utarbeides i samarbeid med Nasjonalt utvalg for IT-prioritering (NUIT) og Helsedirektoratet. Det vil avholdes kvartalsvise møter med NHN som sekretariat i programperioden. Side 5 av 9

6 Leverandørhåndtering endring av meldinger og nye meldinger Det har vært en målsetting å få journalleverandørene til å levere godkjente meldinger etter KiTHstandard. Det er derfor gjennomført to leverandørsamlinger i samarbeid med Helsedirektoratet med fokus på henvisnings-, epikrise- samt pleie- og omsorgsmeldinger, etter modell fra Danmark. Disse samlingene har blitt etterfulgt av en-til-en møter med hver enkelt leverandør. HelseCSIRT Driftregnskap hittil: MNOK 5,0 Investeringer hittil: MNOK 1,8 SUM: MNOK 6,8 Driftsbudsjett: MNOK 5,0 Investeringsbudsjett: MNOK 2,0 SUM: MNOK 7,0 Herav finansiert med MNOK 7,0 i statlig bevilgning For å beskytte sektoren implementeres det et beskyttelsesprogram for helse- og omsorgssektoren. Første fase er påbegynt, og innebærer installasjon av ulike sensorer hos sentrale aktører. Det planlegges med at det skal være utplassert ca. 400 sensorer innen utgangen av I er det implementert sensorer hos Helsedirektoratet, Kreftregisteret, Hemit og Sykehuspartner. I tillegg er det forberedt for implementering av sensorer hos Folkehelseinstituttet, Moss kommune, Bærum kommune, Kristiansand kommune og Helse Nord IKT. Sensorene vil bli fysisk implementert i løpet av 1. kvartal Videre er det bygd ut et varslingssystem ved uønskede hendelser og for formidling av trussel- og sårbarhetsinformasjon. 360 hendelser har blitt håndtert i løpet av i tillegg til at vi har bidratt til å opprette normalsituasjon etter disse hendelsene. Følgende hendelsestyper er håndtert: Virusutbrudd Forsøk på tilfeldige og målrettede angrep Forsøk på kompromittering av datamaskiner Forsøk på utnytting av sårbarheter i sektorens infrastruktur Forsøk på sosial manipulering Etter hvert som sensordekningen blir utbygd vil det sannsynligvis oppdages flere uønskede hendelser. Vi har også samarbeid med nasjonale og internasjonale aktører for utveksling av informasjon. Informasjonen benyttes slik at sektoren effektivt kan beskyttes mot hendelser med høy skadegrad. Basis infrastruktur Driftsregnskap hittil: MNOK 6,8 Investeringer hittil: MNOK 8,4 SUM: MNOK 15,2 Driftsbudsjett: MNOK 7,0 Investeringsbudsjett: MNOK 7,7 SUM: MNOK 14,7 Herav finansiert med MNOK 7,0 i statlig bevilgning Utvidelse av datasenter på Dora Norsk Helsenett har utvidet kapasiteten ved datasenteret i Trondheim. Utvidelse av datarommet er gjennomført. I dag er helsenorge.no etablert som tjeneste i datasenteret. Kjernejournal er under etablering, og arbeidet med å flytte tjenester fra datarom i Tromsø til Dora er startet. Sikker driftsplattform tidl. Servicemodell Norsk Helsenett har ferdigstilt første del av en ny driftsplattform som skal ivareta behovene for sikkerhet og skalering i tjenestene vi tilbyr. Designet er dokumentert og driftsplattformen er nå produksjonsklar. Nå driftes LFT (large file transfer) i ny driftsplattform. I tillegg klargjøres driftsplattformen for mottak av Kjernejournal. Side 6 av 9

7 Neste Generasjon Kjernenett Driftsregnskap hittil: MNOK 0,8 Årsbudsjett : MNOK 2,0 Målet er å erstatte dagens Nordic Connect-avtale med en forbedret avtale når nåværende avtale utløper I samarbeid med de fire regionale IKT-selskapene har vi blitt enige om overordnet arkitektur og aktørbilde for NGK. Vi har dokumentert helseregionenes nett-topologi og bruk av Telenor Nordic Connect avtalen og punkt-til-punkt avtalen. Neste fase blir å identifisere de avtalene vi trenger for å realisere NGK. Deretter må det gjøres en omfattende kartlegging og dokumentasjon av dagens løsninger som forberedelse for overgangen til NGK. Vi ønsker å bygge neste generasjon kjernenett ved hjelp av 1-4 avtaler som forbinder de naturlige konsentrasjonspunktene i Norge (Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø). Dette kjernenettet skal ha høy redundans, kunne skaleres til å dekke helse- og omsorgssektorens behov i et års perspektiv, ha svært god samtrafikk med internett og være en godt egnet plattform for høytilgjengelige nasjonale tjenester. Ved å legge tilkoblingspunkter (add-/drop-punkter) langs de ulike traseene i kjernenettet vil vi kunne ha direkte tilkoblingsmuligheter (POPer) ved de aller fleste byer og sykehus. Vi undersøker muligheten for å realisere kjernenettet ved å inngå langvarige leieforhold til frekvensspekter på eksisterende fiberinfrastruktur. Kjernenettet suppleres med regionale distribusjonsnett. Dette er kjøp av standard tjenester med 4-8 års varighet der både avtaleforvaltning og drift med fordel kan outsources. I tillegg vil mange SMO-kunder og partnere med fordel kunne gå over til å aksessere tjenester i Helsenettet via internett ("NHN-Connect"). I forbindelse med det som har skjedd rundt NGK det siste halvåret er vi i gang med å replanlegge NGK som et program med flere delprosjekt. Delprosjektene vil være prosjekter som forbereder og bygger opp under NGK, forhandling av nødvendige avtaler og selve utrullingen. Risikovurdering og kvalitetssikring av gr.leggende prod.komponenter og arkitektur Driftsregnskap hittil: MNOK 1,4 Årsbudsjett : MNOK 2,7 Det er gjennomført beste-praksis-vurderinger og risikovurderinger av eksterne partnere innen 6 kritiske områder. Resultater så langt viser at det er forbedringsområder innenfor dokumentasjon, rutiner, kompetanse, ressurstilgang, adgangskontroll og logging/sporbarhet. Teknisk status på datarom på Dora og servicemodell vurderes som bra. En rapport vil utarbeides i løpet av februar Nasjonal Kjernejournal Driftsregnskap hittil: MNOK 3,5 Investeringer: MNOK 1,1 Sum: MNOK 4,6 Testmiljøet er etablert i Dora. Det jobbes med å konkludere med hvilke driftsmiljøer som skal etableres (test, QA, produksjon). Nødvendig sikkerhetsløsninger skal settes opp. Planlegging for drift og forvaltning av tjenesten er i gang. Tjenesteansvarlig er utpekt, og arbeid med framtidig driftsavtale, driftsorganisasjon og dokumentasjon er i gang. Prosjektet Nasjonal kjernejournal er i underfinansiert og vi har valgt ikke å fakturere de påløpte prosjektkostnadene. Gjennomførte investeringer vil bli kalkulert inn i fremtidig driftsavtale. Side 7 av 9

8 Teknisk drift og leveranse Driftsavbrudd Det er ikke registrert hendelser i basis infrastruktur som har påvirket tilgjengelighet. Kvalitet på tjenester Tjeneste Oppetidkrav Oppetid desember helsenorge.no 99,70 % 100,00 % EDI n/a 100,00 % Adresseregister n/a 99,89 % Kommentar Nissy 99,70 % 99,00 % Et SAN (nettverkslager til servere og databaser) gikk ned etter problemer i et servicevindu hos NHN. Dette medførte at databasene og flere av serverne fikk problemer, og måtte startes på nytt. PRO 99,70 % 99,30 % Nedetiden skyldes to driftsbrudd. Det første skyldes en feil i software. Det andre driftsbruddet skyldtes minneproblemer. Det er gjort tiltak for at disse feilene ikke skal inntreffe igjen. Tjeneste Krav til responstid Responstid desember Kommentar Kundesenter 80,0 % n/a Vi fikk et nytt telefonsystem, Competella, i starten av desember. I den forbindelse ble det utført omfattende testing av systemet som påvirker statistikken i så stor grad at tallene ikke gir mening. Sikkerhet Det har i perioden ikke vært sikkerhetsavvik i helsenettet. I løpet av har vi etablert og satt i drift et 24/7-basert brukerstøttesenter. Hensikten er å tilby brukerne døgnkontinuerlig tilgang til støtte og hjelp, samt at vi monitorerer datasystemer og infrastruktur på nasjonalt nivå. Norsk Helsenett har ferdigstilt første del av en ny driftsplattform som skal ivareta behovene for sikkerhet og skalering i tjenestene vi tilbyr. I er det påbegynt et arbeid med å installere fire redundante internettlinjer fra to ulike leverandører på to ulike lokasjoner. Løsningen vil bli satt i drift i løpet av april Dette med mål om å robustifisere og gi sikrere internett-tilgang til hele sektoren. Det er gjennomført penetrasjonstester (forsøk på å trenge gjennom våre forsvarssystem) for å avdekke eventuelle svakheter i vår infrastruktur. Med bakgrunn i disse testene, er det gjennomført en rekke tiltak for å redusere sårbarhet. Ytterligere tiltak vil gjennomføres i For å ivareta sikkerheten ytterligere bygges det ut ulike interne monitoreringssystemer. Dette arbeidet pågår kontinuerlig og første versjon av systemet forelå i desember. Systemene vil gi det døgnbemannede kunde og driftssenteret de nødvendige verktøy for at NHN kan levere en enda sikrere samhandlings-plattform. Nytt brannmurregime vil være operativ i løpet av første kvartal I den forbindelse har det vært arbeidet med å etablere automatiseringsrutiner for å øke driftsstabilitet og sikkerhet. Side 8 av 9

9 Revisjoner I var det planlagt 23 sikkerhetsrevisjoner hos kunder som er tilknyttet helsenettet. Ved utgangen av desember har det blitt gjennomført 21 revisjoner; 11 kommuner, 7 partnere, 2 lokasjoner i et helseforetak og ett privat sykehus. Flere av landets største kommuner er nå revidert. Revisjoner som var planlagt i SMO-segmentet, er foreløpig erstattet av en større sikkerhetsundersøkelse. Det er utarbeidet en oppsummering av revisjonene og sikkerhetsundersøkelsene som er gjennomført i SMO-segmentet. Denne er overlevert Legeforeningen. Det planlegges flere tiltak for å forbedre kunnskapen om informasjonssikkerhet i SMO-segmentet. Vår konklusjon er at den tekniske sikkerheten hos samtlige kunder er bra, og i liten grad representerer noen trussel i helsenettet. Kommunikasjon og organisasjon Kommunikasjon Internkommunikasjon har hatt hovedfokus, med intranett som viktigste kanal. Vi har en betydelig økning i aktiviteten og bruken av intranett med nyheter tilnærmet daglig og en betydelig vekt på presentasjon av ansatte og aktiviteter. Arbeidet med å ansette en ny kommunikasjonssjef er satt på vent. Vi har leid inn Synnøve Farstad fra Appareo til å bekle stillingen inntil videre. Organisasjon Sykefravær Egenmeldt sykefravær pr. desember er 1,17 %. Legemeldt fravær er 4,72 %. Til sammenligning var sykefraværet hhv. 0,99 % og 3,19 % på samme tid i Vi har tett oppfølging av det legemeldte sykefraværet, og følger opp med relevante tiltak der det er mulig. Det er ingen deler av sykefravær som p.t. er arbeids- eller miljørelatert. Endringer i bemanningen, oppsigelser og rekruttering Vi var 116 ansatte ved utgangen av året. 6 nyansatte begynte like over nyttår, og antall ansatte i begynnelsen av januar er 122. Side 9 av 9