J u s t i n e N o r s k e K v i n n e l i g e J u r i s t e r s F o r e n i n g

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "J u s t i n e N o r s k e K v i n n e l i g e J u r i s t e r s F o r e n i n g"

Transkript

1 Justine N o r s k e Grunnlagt 1947 K v i n n e l i g e N r. 2 J u r i s t e r s F o r e n i n g Julenummer/ Desember 2006 w w w. n k j f. n o God jul! justine-julenr.indd :19:19

2 J N K J F Postadresse: postboks 1620 VIKA 0119 Oslo E-post: justine. Hanna Norum Resløkken Styreleder, Leder Øst-timor prosjektet Ann Christin Sømoen Reaktør og styremedlem Kristin Schjødt Bitnes Justine Redaksjonen og medlem av internasjonal gruppe, Leder av thailand prosjektet Margrethe Pran Kasserer og Justine redaksjonen Elin Elverhøy Sekretær og Justine Redaksjon Majken Alsterberg Molland Hordaland lokallag Kristen Clausen Rogaland lokallag NKJF Agder: E-post: NKJF Rogaland: L e d e r Min kalender viser i dag 10. desember, men det er ikke mye som skulle tilsi det, hvis man forholder seg til været ute. Ute skinner solen, og kvikksølvet på gradestokken har krøpet godt opp på plussiden. Litt pussig i grunnen, men det er vel slik det er. En ting som i hvert fall snart lover jul, er den trofaste julekalenderen som henger på veggen på kontoret mitt. Det er vel snart på tide å kutte ut kalender nå da man visst har blitt voksen, og må ta ansvar og så videre, men jeg tror jeg venter ett år til jeg. Så etter fire tente adventslys skal altså julen ringes inn, og freden senke seg over heimen. Det er noe spesielt med jul om nå enn julebudskapet har måttet vike for det mer kommersielle, med en gedigen handlefest. Julen behøver ikke bare handle om julegaver og mat, selv om jeg vet, og for så vidt er enig i at julen ikke ville vært den samme uten pakkene på juleaften. Julen gir oss tid til å samles, det være seg familie eller venner. Og det er det julen betyr for meg tid til å samle familie og venner og bruke tid til bare dette. Stresse ned i en altfor travel hverdag. Man får kanskje tid til å tilbringe tid med mennesker man eller ikke ser så ofte. Jeg har en juletradisjon som har blitt holdt ved like i over ti år nå. 2. juledag samles jeg og alle mine venninner fra gymnaset til en hyggelig jentekveld. Vi tar på oss finstasen og møtes til et lite glass vin og god mat. På denne måten opprettholder vi kontakten, og tar del i hverandres gleder og sorger. Jeg ser nok en gang ut av vinduet, og må med skuffelse konstantere at bakken fortsatt ikke har blitt belagt med et hvitt teppe av snø. Jeg er vel en av de som drømmer om en hvit jul... Så god jul alle sammen, måtte den bli hvit eller grønn, og ha ett riktig godt nytt år. Ann Christin Sømoen Redaktør NKJF Hordaland: Justine er medlemsbladet i Norske Kvinnelige Juristers Forening og utgis to ganger i året. NKJF er ansvarlig utgiver. Lay-out: Møterom 4 Trykk:Tøyen trykk Innhold Reportasje fra Thailand side 3 Juleøl 2006 side 5 Viser Norge vei mot trafficking? side 6 Fem kjappe med tre jurister side 7 Bokanmeldelse side 8 Intervju med kvinnelig jurist side 9 Proforma ekteskap side 10 Jul med din glede side 15 S i d e 2 justine-julenr.indd :19:20

3 Thailand 2006 Etter en lang flytur over hele jordkloden setter vi endelig føttene på Thailandsk jord, nærmere bestemt i Av Kristin Schjødt Bitnes og Margrethe Pran NKJF har i to år støttet et rettighetsopplysningsprosjekt i Chiangmai, Paralegal Training Project, med prosjektmidler fra FOKUS. Prosjektet ble startet av jussprofessor og prosjektleder Virada Somswadi ved Woman Study Center, Universitetet i Chiangmai, på midten av 1980-tallet. NKJF har tidligere støttet prosjektet med midler fra TV-aksjonen i 1989, og dette arbeidet resulterte blant annet i at bygningen hvor Woman Study Center holder til ble bygget. Formålet med prosjektet er å bedre grasrotkvinnenes kunnskap om egne juridiske og faktiske rettigheter. Gjennom trening og samlinger opplyses kvinnene om sine egne rettigheter, og trenes i å videreformidle sin kunnskap til kvinner i sitt nærmiljø. Da NKJFs utsendte delegater ankom The Women Study Centre var det en meget entusiastisk leder som ventet på dem. Ikke så veldig rart heller, for gjennom en omvisning på instituttet forstod vi at dette er en organisasjon som har utrettet masse. Virada kunne vise til forskningsutgivelser, bokutgivelser, samt at hun med stor innlevelse kunne fortelle at flere av de som hadde jobbet hos dem nå hadde beveget seg opp i systemet. Noen av dem med stor politisk innflytelse. Chiangmai. Vel ute av ankomsthallen venter en entusiastisk thai-gutt med et skilt merket; Woman Study Etter å ha brukt en dag til å bli kjent med vår prosjektpartner, stod besøk i felten for tur. Det Første besøket er hos en karismatisk dame i Chaingmai, Mrs Pan-ngam Sommana, som driver Woman and Children Center 5th December the New Sky. Senteret har tilholdssted hjemme hos Sommana som bor i slumstrøket i Chiangmai. Veggene i oppholdsrommet er dekket av feministisk materiale, og huset er fylt opp med mennesker. Kvinner og barn som har opplevd vanskelige ting. Likevel får man en følelse av at huset rommer glede og håp. Sommana forteller at hun gjennom å ha deltatt på The Women Study Centre sitt program har fattet interesse for kvinners rettigheter, og hun har blitt motivert til å jobbe aktivt jobbe for at disse skal bli bedre kjent for alle kvinner i hennes nærmiljø. Hun forteller videre at hun daglig blir oppsøkt av kvinner som trenger hennes hjelp. Kunnskapen og kontaktnettverket hennes gjør at hun også i de aller fleste tilfellene kan yte kvinnene den hjelp de trenger. Ofte har de også behov for husrom i en periode, og da kan de bo hos henne så lenge de ønsker det. Dag to ble vi vekket tidlig om morgenen for å reise til en landsby i fjellene nær grensen til Burma. Der skulle vi få møte Mae Luang Nasae som er en av tolv grasrotkvinner fra Thailand som sammen ble nominert til Nobels fredspris i Centre. Han venter på oss. Slik startet et utrolig givende og ikke minst lærerikt prosjektbesøk. Disse fjellområdene nord i Thailand er spesielt kjent for trafficking av narkotika. De narkotiske stoffene blir transportert over grensen i nord og derfra ned til Bangkok. Nordområdene har derfor vært et problemområde i Thailand, og har av flere vært uønsket som en del av landet. Det fikk vi merke allerede på veien oppover mot landsbyen. Ca 15 minutter før vi var fremme kom vi til en såkalt check-point, hvor soldater kontrollerte de som passerte. Vi ble ikke stoppet, men måtte kjøre sakte fordi veien var halvt sperret. Vi fikk beskjed at dersom vi ønsket å fotografere måtte vi vente til vi var langt nok unna til at vaktene ikke kunne se oss. Når vi kom til landsbyen ble vi vist inn i et lite hus hvor det også var en liten butikk. Der stod det et stort bord på et jordgulv med benker på hver side. Vi satte oss ned og begynte å prate litt mens vi ventet på Nasae. Det satt også noen fra landsbyen der. Etter en stund gikk det opp for oss at hun vi var kommet for å møte satt midt i blant oss. Hun hadde ikke gjort noe større ut av sin ankomst. Når vi skjønte at det var henne og begynte å snakke med henne begynte hun å fortelle. Virada var tolk siden Nasae ikke snakket engelsk. Nasae fortalte at hun nylig er dømt til et års fengsel, og at hun nå venter på at ankesaken skal komme opp. Grunnen til dette er at hun som leder av landsbyen beskyttet et ungt par som thailandske soldater mente S i d e 3 justine-julenr.indd :19:21

4 J oppbevarte narkotika i sitt hjem. Da Nasae fikk høre at soldatene var på vei samlet hun så mange hun kunne, og sammen klarte de å hindre at det unge paret ble arrestert. Grunnen til at de klarte å hindre arrestasjonen var antakelig at landsbybefolkningen samlet var flere enn soldatene, men samtidig ble vi fortalt at soldatene ikke gjennomførte arrestasjonen ettersom de ikke ønsket å ha vitner til hendelsen. Mest sannsynlig hadde soldatene plantet narkotikaen hjemme hos paret for å kunne arrestere dem i ettertid, og dette var ikke et uvanlig overgrep fra militæret sin side overfor landsbybeboere i dette området. Nasae ble etter dette tiltalt for å hindre soldatene i sin tjeneste, og risikerer derfor et års fengsel. På sin side mener hun at det å beskytte det unge paret var en av hennes oppgaver som leder av landsbyen. Ektemannen til Virada fortalte at myndighetene i Thailand hadde gitt landsbyer i nord rismarker i arbeidet mot narkotikahandelen. Tanken bak dette var at landsbyene i nord ikke skulle være avhengig av å traffikkere narkotika for å overleve. Rismarkene var imidlertid så små at de ikke kunne livnære de som bodde der. Dette betydde at landsbybeboerne måtte tjene penger på andre måter, og at det antakelig fortsatt foregikk en del handel med narkotika i området. Dette resulterte nok i ytterligere konflikter i nord mellom landsbybeboerne og militæret/ myndighetene, for eksempel slike hendelser som nevnt ovenfor. På veggene hos Nasae henger det bilder av kongefamilien, og plakater fra FN hvor menneskerettighetene er skrevet opp. Vi ble fortalt at dette var et tegn på at Nasae kjente til lover og regler, og dette var et viktig virkemiddel dersom det kom personer til landsbyen som ønsket å forhandle med henne eller inngå en avtale, for eksempel representanter fra myndighetene eller soldater. Mange av de som bor i landsbyen er ikke registrert som borgere av Thailand, men blir ansett å være flyktninger fra landene som grenser til Thailand i nord. Når du ikke er registrert har du ingen rettigheter som for eksempel retten til å gå på skole eller å få helsehjelp. De fleste av disse menneskene kan derfor verken lese eller skrive, og har liten eller ingen mulighet til å skaffe seg arbeid. Videre har de heller ikke mulighet til å reise fra landsbyen, men må oppholde seg nord i Thailand. De som prøver seg på å reise sørover vil bli stoppet i en check-point på veien og sendt tilbake dit de kom fra. De som ikke har identifikasjonspapirer kan søke Thailandske myndigheter om å bli registrert som borger i Thailand. Det er imidlertid ikke lett å få sin søknad innvilget. Det er noen i landsbyen til Nasae som kunne bevise at de hadde foreldre og besteforeldre som var født og oppvokst i Thailand, men de fikk likevel ikke godkjent sin søknad om statsborgerskap. Vi ble fortalt at det var mulig å betale for at søknaden skulle bli innvilget, men dette er selvfølgelig umulig for de menneskene vi møter. Vi ble også fortalt en historie om to unge jenter som ble trafikkert til Bangkok for å tjene penger som prostituerte. Pengene de tjente ble sendt tilbake til landsbyen, og finansiert byggingen av to hus. Det ene var det vi satt i. Det to jentene hadde etter noen år kommet tilbake til landsbyen, men døde senere av AIDS. Det er mange barn og unge kvinner fra landsbyene i fjellområdene som blir sendt til Bangkok for å tjene penger på denne måten. Det ble også fortalt at foreldrene ofte visse hva barna deres ville bli utsatt for, men behovet for penger var så stort at de barna ble sendt likevel. Møtet med landsbyen i fjellene gjorde stort inntykk på oss. Og det var mange tanker i hodet å på veien tilbake til Chiangmai. Den neste dagen dro vi sørover mot Lampang. Dette var Viradas hjemby, og vi fikk en sightseeing rundt i byen. Blant annet besøkte vi et tempel som hennes forfedre hadde bygget, og her var det barn som gikk i lære hos munkene. Vi ble fortalt hvor viktig det er for thaiene at deres sønner deltar i undervisning hos munkene ettersom dette bidrar til å bygge opp foreldrenes karma. På kvelden dro vi til et fantastisk sted som heter Lampang River Lodge, hvor vi overnattet i hytter. Her spiste vi deilig thaimat og fikk herlig thaimassasje. Dagen etter reiste vi for å besøke Siriuen Supraditaporn som har vært gold medalist subdistrict head. Dette betyr at hun hadde vært leder for et ganske stort område, og det var uvanlig at en kvinne hadde en slik stilling. Siriuen Supraditaporn hadde kontor i underetasjen av hjemmet sitt og hjalp alle kvinner som hadde behov for bistand. Hun hadde et stort nettverk, og var kjent blant kvinner langt utover sitt nærmiljø. Det ble fremhevet at også menn satte pris på hennes kunnskaper, og at de også rådførte seg med henne i forskjellige saker. Besøket vårt var nå over for denne gangen, og vi er utrolig takknemlige for all den gjestfriheten vi møtte hos alle sammen. Vi gleder oss allerede til å reise tilbake til Chiangmai på neste prosjektbesøk. S i d e 4 justine-julenr.indd :19:22

5 Juleøl 2006 Av Majken Alsterberg Molland Så er tiden kommet for juleølet igjen. NKJF Bergen har testet ut et lite utvalg av juleøl som er tilgjengelig i dagligvarehandelen med og uten alkohol. Før i tida feiret man ikke jul; man drakk jul. Det handler om rituell minnedrikking av juleøl; først for de norrøne gudene og døde venner og slektninger, senere for Jesus Kristus og Jomfru Maria. Julen, den store kristne høytiden, har tatt opp i seg flere gamle hedenske skikker. Til og med betegnelsen jul skriver seg fra førkristen tid. Jol var en hedensk fest som ble feiret over hele Nord-Europa i desember-januar, og ølbrygging var en av de mest høytidelige juleforberedelsene. Den rituelle øldrikkinga var en viktig del av den norrøne julefeiringa. Så viktig at skikken levde videre i kristentid. Dette kan vi lese om i kristenretten i den eldre Gulatingsloven, og i tilsvarende påbud i den eldre Frostatingsloven. Her er det snakk om påbudt ølbrygging til drikkelag i forbindelse med julefeiringa. Den som lot være, kunne bli ilagt strenge straffer. Juleølet overlevde landets kristning fordi folk nektet å gi avkall på det. Klokelig nok valgte de styrende instanser å gi den gamle tradisjonen ny symbolsk mening, heller enn å avskaffe den. Men ølet skulle ikke lenger betraktes som en offerdrikk. I følge Gulatingsloven skulle ølet signes julenatt av både husbonde og husfrue til takk frå Krist og Sankta Maria, til godt år og fred. Å hjemmebrygge maltøl var den mest høytidelige av juleforberedelsene helt frem til 1900-tallet. I Ulstein var det, i følge kilder fra 1928, skikk at barna tok av seg skoene når ølet hadde gjæret en stund, og alle måtte være stille mens faren stelte med det. Når du spretter korken på det nylig innkjøpte juleølet og løfter ølglasset i jula, må du derfor ofre en tanke til våre vikingfedre som hevet hornet med offerøl til ære for de norrøne gudene, og drakk for fred og godt år. Testpanel I disse travle førjulstider har det ikke vært enkelt å sette sammen et testpanel. Testen er utført av en person nemlig meg selv noe som igjen betyr at det er min subjektive mening som kommer til uttrykk. Litt hjelp har jeg imidlertid fått av de tester som har vært utført av andre ølinteresserte. Testvinnerne Ølet ble delt i tre klasser: Alkoholfritt juleøl, juleøl i butikk og sterkt norsk juleøl. Alkoholfritt juleøl. Munkholm Spesial Kjøtt. Fin, mørk kobberfarge med et noe tynt skum. Tiltalende duft av moden frukt, men litt tynn og vassen munnfølelse. Snev av maltsødme og lett humlet. Tørr og middels lang ettersmak. Santa Clausthaler Kobberfarget, med greit skum. God duft av humle, søtlig anslag, godt humlet, sitter middels lenge. Og må du velge bort alkoholen, er det ikke synd på deg. Disse representerer et suverent alkoholfritt alternativ til julematen. Så er turen kommet til det vanlige juleølet, som er tilgjengelig i butikk og har en maks grense for alkohol på 4,75 %. Nesten ekte vare. Hansa Ekstra Vellagret Julebrygg Farge og duft: Mørk rødbrun. Flott kompleks duft av krydder, sjokolade, frukt, malt og humle. Smak: Rik men samtidig saftig anslag, godt skum, flott fylde, deilig lang ettersmak. Mat: Lettere vilt og annet rødt kjøtt, men også alle juleklassikerne. Vurdering: Et stort og svært velkomponert juleøl. Ringnes Julebrygg Farge og duft: Mørk mahogny. God duft av frukt, krydder, malt og humle. Smak: Mørkere toner i tillegg i smaken, særlig brent trevirke og mørk sjokolade, fint skum, god bitterhet i ettersmaken. Mat: Allround julemat. Vurdering: Et godt matøl. Rogalands Juleøl Farge og duft: Flott kobberbrun. Lekker duft av krydder, malt, humle, bark og einer. Smak: Kraftig maltpreget anslag, kremaktig fylde, flott bitterhet i finsihen, sitter veldig lenge. Mat: Ribbe eller pinnekjøtt som har fått seg en runde under grillen, vilt med kraftig saus. Vurdering: Et juleøl for viderekomne. Norskbrygget juleøl fra polet Aass Juleøl 2006 Farge og duft: Mørk brun med rødskjær. Svært rik duft med gode sødme- og kryddertoner samt mørk sjokolade. Smak: De samme tonene i anslaget, bløtt og nærmest leskende skum, deilig malt- og humlepreg, flott fylde, sitter veldig godt og lenge. (2006) Mat: Allround smaksrik mat. Vurdering: Rik og stor uten å bli tung. (2006) Alkoholinnhold: 6,5% vol. Nøgne Ø God Jul 2006 Farge og duft: Svart. Flott rik duft med mye krydder, mørk sjokolade, maltdrops, humle og kaffe. Smak: Flotte mørke toner i anslaget, nydelig rikt skum, etter hvert en del røyk, så overtar bitterheten som sitter godt og lenge. Mat: Meditasjonsøl. Vurdering: Et stort og rikt øl for viderekomne Alkoholinnhold: 7,5% vol. Ringnes Julebokk 2006 Farge og duft: Tett brunrød. Svært rik duft av frukt, nøtter, mandler, sitrus, kaffe og karamell. Smak: Stor sødme i anslaget, bløtt fint skum, fin bitterhet i slutten. (2006) Mat: Koseøl. Vurdering: Et veldig godt øl som med litt mer bitterhet ville vært perfekt. (2006) Alkoholinnhold: 6,5% vol. Dahls Juleøl 2006 Farge og duft: Flott brunrød. Meget god duft av krydder, urter, malt og humle. Smak: Flott sødme i anslaget, krydret midte, etter hvert en del mørke sjokoladetoner, god bitterhet i finishen som er veldig lang. (2006) Mat: Salt og røykt julemat. Vurdering: Et juleøl som krever mye smak i maten. (2006) Alkoholinnhold: 6,5% vol. S i d e 5 justine-julenr.indd :19:22

6 J A r t i k k e l Viser Norge vei mot trafficking? Dommer Knut Kaasen i Høyesterett og hans fire kolleger fastslo tidligere i år at det er straffbart med menneskehandel - såkalt trafficking - å hjelpe prostituerte fra lavkostland til Norge mot selv å ta store deler av inntektene. Begrepet frivillig prostitusjon har altså ingen mening i de tilfeller hvor kvinnene lokkes med til prostitusjon ved utnyttelse av deres økonomiske eller sosiale sårbarhet. Av Advokat John Christian Elden Høyesterett er enig med lagdommer Arne K Uggerud i Trondheim rettsbelærte at det i en slik sammenheng ikke kreves at kvinnen utsettes for overtalelse, press eller manipulasjon. Det er tilstrekkelig at deltagelsen i prostitusjonen er forankret i hennes sårbare situasjon, og at deltagelsen i prostitusjon ikke lar seg forklare uten denne forankringen. Når det først foreligger utnyttelse til prostitusjon ved misbruk av en sårbar situasjon, taper heller ikke forholdet karakter av utnyttelse om den prostituerte en periode velger å gå ut av virksomheten, for deretter å vende tilbake på samme grunnlag som tidligere, eventuelt ved at dette skjer flere ganger, skriver rikets øverste dommere videre. Statsadvokat Kaia Strandjord fikk dermed dømt to estlendere til 3 og 5 års fengsel for å ha deltatt i menneskehandel som en del av en organisert kriminell gruppe. Den ene hadde vært aktiv i å hente jentene til Norge. Den andre hadde stillet til rådighet en leilighet i Trondheim der prostitusjonen kunne drives fra. De hadde en profitt på rundt 1 million kroner på jentene. Straffene er langt strengere enn det som tradisjonelt er dømt i hallik-saker. Flertallet i Stortingets justiskomité, alle unntatt FrP, uttalte i juni 2003 at handel med mennesker er en kynisk utnyttelse av fattigdomsskapt sårbarhet som i første rekke rammer kvinner og barn, og at vi her snakker om en alvorlig form for profittmotivert og organisert kriminalitet som truer de mest grunnleggende prinsipper om menneskets verdi. Dette har Høyesterett nå sluttet seg til. Norges arbeid mot trafficking ettervern av ofre Norge har fra flere hold fått ros for sitt arbeid mot trafficking. For et år siden møtte jeg representanter fra det amerikanske utenriksdepartementet som hadde fått med seg hva som skjer i Norge på denne fronten, og de skrøt av Frostating lagmannsretts dom. De fremhevet denne som banebrytende og som et eksempel til etterfølgelse for andre lands lovgivning. De var videre spente på Norges Høyesteretts avgjørelse. Selv om Norge er i ferd med å nærme seg de samme beskyttelsestiltakene som f eks USA har for å verne trafficking-ofrene, er det min mening at vi langt fra er flinke nok og det kan ikke sies å finnes slike tiltak til ettervern som er påkrevd for å gjennomføre ovennevnte tanker. Til sammenligning kan det nevnes at USA, som må regnes som et foregangsland i denne sammenheng, for fem år siden vedtok en egen lov om beskyttelse av ofre for menneskehandel. Det ble også opprettet et eget kontor i utenriksdepartementet som kun arbeider med slike spørsmål på verdensbasis. Et grønt regjeringsmedlem foreslo allerede i 2004 at ofre for menneskehandel skulle gis oppholdstillatelse i Norge. Nå foreslår også justisminister Knut Storberget det samme. Forslaget får betinget støtte fra Høyres justispolitiske talsmann. I vanlig norsk stil uttrykkes imidlertid skepsis mot at Norge skal bli overstrømmet av utenlandske ofre. For vi er jo det beste land å bo i. For alle. Men det er vel USA også? Hvordan møtte de problemet der? Jeg stilte spørsmålet til ovennevnte representanter fra amerikansk UD. Hvordan greier dere å skille de ekte ofrene fra lykkejegere? Jeg fikk et forbauset ansiktsuttrykk tilbake. Det var overhodet ikke noe praktisk problem. Etter offerloven er det amerikanske Justisdepartementet gitt tillatelse til å innvilge inntil visa pr år til slike ofre og deres familier etter vurdering av saken. De greier ikke finne nok jenter til å fylle dette opp. De siste år er det innvilget ca 700 visa til jentene og familiene. Det ble fremhevet at det er helt nødvendig for å komme videre at også ofrenes familie ble tilbudt oppholdstillatelse. Hvis ikke tør ikke jentene verken å bli her eller å vitne i retten, og da får man ikke bukt med problemet. Slike visa, såkalt T-visa, gir samme status som for flyktninger, Housing, Social Welfare og Familyreunion. Og det er jo egentlig innlysende. En fattig jente i et fattig land under mafiaens kontroll. Hva tror dere skjer med familien dersom hun ikke er lydig og de er igjen i hjemlandet? Selv som nordmann skjønner jeg det. S i d e 6 justine-julenr.indd :19:23

7 5 kjappe med tre kvinnelige jurister NKJF introduserer med dette en ny fast spalte i Justine. Vi sender 5 kjappe spørsmål til tre kvinnelige jurister vi mener har utmerket seg gjennom sitt arbeid. 1. Hva er din drivkraft som jurist? 2. Har du noen råd til kvinnelige jurister som vil opp og frem? 3. Hva synes du om rekrutteringen av kvinnelige jurister til lederstillinger? 4. Har juridisk forbilde? Hvem og hvorfor? 5. Hva er ditt mål som jurist? Kristine M. Madsen er partner i Bull & Co Advokatfirma AS. Hun er også leder av advokatforeningens kvinneutvalg. Madsen har selv en fortid i nkjf. 1. Min drivkraft som jurist er å bidra til å skape verdier for mine kunder med jusen som verktøy. Jeg foretrekker konstruktive og konfliktforebyggende løsninger, men om konflikt ikke kan unngås, går jeg svært gjerne i retten. 2. Jeg har mange råd til kvinnelige jurister som vil opp og frem. Om de skal få plass i denne spalten må jeg prioritere, jeg velger de helt store linjene: Vær klar over at likestilling er langt frem. Sett deg et mål og skaff deg en mentor som vil og kan hjelpe deg med å realisere målet. By på deg selv både som fagperson og som menneske, vis tydelig hva du bidrar med. Lær deg og praktiser spillereglene på de arenaer du opptrer, men praktiser og forvent respekt og likestilling i all din ferd, også på egen hjemmebane. Og gi aldri opp! 3. Jeg synes rekrutteringen av kvinnelige partnere i advokatbransjen går alt for tregt. Hvordan det er i øvrige lederstillinger har jeg ikke oversikt over, men mitt inntrykk er at det gjelder der. 4. Jeg har flere juridiske forbilder, både internasjonale og norske. Av internasjonale vil jeg nevne Elise Groulx, som dannet den internasjonale advokatforening for den internasjonale straffedomstolen, og Shirin Ebadi, som jeg nylig hørte snakke om kvinners rettigheter i Iran, på Nobels Fredssenter i forbindelse med filmfestivalen Film fra Sør. Når det gjelder norske forbilder, henter jeg inspirasjon og trekker lærdom av mange, både kvinner og menn. 5. Mitt mål som jurist er å bidra til å fremme rett og hindre urett, både innenfor næringslivet, som jeg betjener, og innenfor standen jeg tilhører. Anne Pauline Jensen, 49 år 1. Jeg har fått lov til å være med på å utvikle nye ordninger som har bidratt til forbedringer på felt som jeg er og har vært engasjert i. Det inspirerer meg og er en enorm drivkraft. Å se positive resultater av det du har vært med på å etablere er veldig tilfredsstillende. 2. Det er viktig å stå på og bli lagt merke til. Det er ikke nok å være en flink jurist. Det er mange flinke jurister. Vær nysgjerrig, engasjert, positiv til nye oppgaver, ta initiativ og vær villig til å ta i et tak. Gjør mer enn det som forventes. Og så bør du for din egen del sørge for at du har reell likestilling hjemme. Det er heller ikke lurt å jobbe i redusert stilling for lenge. 3. Den er heldigvis blitt mye bedre nå enn tidligere i alle fall i det offentlige. Men mens det nå er blitt en god del kvinnelige mellomledere er det fortsatt litt igjen på topplederstillingene. Flere jenter kunne søkt her. Og noen steder er nok fortsatt slik at jenter i større grad enn menn må bevise at de er bedre enn guttene før de får sjansen. 4. Jeg har vel egentlig ikke noe juridisk forbilde. Det er mange flinke jurister som man kan lære masse av, både i det offentlige og ellers. Jeg har vært så heldig å ha hatt mange sjefer og kolleger som har vært utrolig dyktige. Skulle jeg likevel trekke frem noen jeg har jobbet sammen med må det bli Anna Louise Beer, som ble den første kvinnelige justitiarius i Norge. Hun var leder av Oslo skifterett mens jeg var dommerfullmektig. I tillegg til å være en faglig autoritet var hun kreativ, engasjert og et klokt menneske. En annen dyktig jurist jeg har samarbeidet med og beundrer er Eva Joly. Hennes enorme innsats mot korrupsjon kjenner alle til. I tillegg er hun en varm og klok dame som det er verd å lytte til. 5. Mitt mål er å gjøre oppgavene raskt og effektivt og med god faglig kvalitet. Ellers ønsker jeg stå for det jeg gjør, være rettskaffen og ordentlig og behandle mennesker med respekt. S i d e 7 justine-julenr.indd :19:24

8 J Wenche Kverneland er avdelingsdirektør i Justisdepartementet i Sivilavdelingen. Flere av medlemmene i styret har vært så heldige å arbeide under Wenche, og mener hun er en inspirasjonskilde utenom det vanlige. Vi stilte henne derfor 5 kjappe. 1. Jeg har ikke noen egen juridisk drivkraft. Det som i sin tid fikk meg til å studere juss, var den urettferdighet jeg selv og andre opplevde på grunn av mangel på likestilling. Det var etableringen av først JURK og senere spesialfaget kvinnerett som lokket meg til universitetet. 2. Vær proaktiv og vær ikke redd for å stikke hodet frem. 3. Den er betydelig bedre i offentlig sektor enn i privat, men den kan bli bedre over hele linjen. Særlig privat sektor går dermed glipp av noen av de beste hodene. 4. Tove Stang Dahl har alltid vært et forbilde for meg. Hun evnet å bygge bro mellom jussen og andre samfunnsfag på en måte som særlig beriket jussen. 5. Jeg har alltid hatt som mål å gjøre en god jobb der jeg er. B o k a n m e l d e l s e Presidentens valg Anne Holt. Piratforlaget 2006 Anmeldt av Hanna Norum Resløkken Anne Holt (født 1958 i Larvik) er, som sikkert de fleste vet, forfatter og advokat. Holt er utdannet Cand. jur. ved Universitetet i Bergen i Hun har jobbet ved Oslo politikammer, drevet egen advokatpraksis og var justisminister i Thorbjørn Jaglands første regjering. Hun debuterte som forfatter i 1993, og har siden den gang gitt ut 13 bøker. Særlig er hun kjent for svært realistiske politiromaner og regnes som en av de viktigste forfatterne av feministisk kriminallitteratur i Norge. Med en slik beskrivelse skulle man tro at Anne Holt sine bøker er midt i blinken for nkjf sine medlemmer. Spørsmålet jeg skal besvare i min anmeldelse av boken er om Presidentens valg er en bok som egner seg for kvinnelige jurister. Spennende tema ved første øyekast Stikkord som 11. september, amerikansk politikk, terrorisme og USAs første kvinnelige president gjør at denne boken er lett å oppdage. Leselysten øker gjennom de første sidene når jeg får vite at den første kvinnelige presidenten i USA har norske aner. Og ikke nok med det, hun skal ha sitt første norgesbesøk på vår nasjonaldag. Besøket bekymrer selvfølgelig politimannen Yngvar Stubø og kriminalpsykolog Inger Johanne Vik. Begge er kjente, og godt likte, figurer i flere av Holt sine kriminalromaner. I tillegg blir jeg kjent med en Abdallah al-rahman, en steinrik araber i Riyadh. Alt er duket for at det skal bli en innviklet og god leseropplevelse. Høyt spenningsnivå Uten å røpe for mye av handlingen og spenningen i boken kan jeg nevne at Presidenten blir kidnappet. Dette fører med seg det det kan av problemer. Secret Service og FBI skal samarbeide med PST og det norske politiet. Holt får frem alle problemer knyttet til samarbeidet. Det er mange intriger og hemmeligheter på flere nivåer mellom de to lands polititjenester. Og ikke minst alle følelsene og rivaliseringen mellom personene som nå må jobbe tett sammen. Konfliktene er til å ta og føle på, spørsmålet er om oppførselen til de enkelte personene er troverdig? Alt er kanskje ikke like troverdig, eller er det kanskje det? Det er jo tross alt Holt som er eksperten på politiarbeid. Etter min mening er Anne Holt meget underholdene i fremstillingen av det påtvungne samararbeidet. Skildringene av etterforskningsarbeidet er også, som alltid, upåklagelig. Her er det spenning gjennom hele boken. Wilhelmsen dukker også opp En av mine favoritter i Holts persongalleri er den lesbiske politibetjenten Hanne Wilhelmsen. Gleden er for meg stor når Wilhelmsen dukker opp også i denne boken. Hun er i rullestol, men like mye seg selv for det. Og rundt Wilhelmsen skjer det som alltid mange ulike og merkelige ting. Det er også flere rørende scener. Bakgrunnen som politi Anne Holt sin bakgrunn som politi og kunnskap om etterforskningsarbeid gjør at kriminalromanene blir troverdige for kvinnelige jurister. Dette være seg om man jobber i politiet eller i andre juriststillinger. Noen av anmeldelsene jeg har lest synes det teller negativt for Presidentens valg at noen av scenene blir vel sentimentale. Jeg er av en annen oppfatning. At Holt til tider er veldig sentimental er det ikke mulig å være uenig i, men at dette gjør at boken blir dårligere er jeg ikke enig i. Om jeg må finne frem papirlommetørkle noen ganger i løpet av boken gjør meg ingenting. I blant kan det være godt å få gråte litt også. Dette er det nok ikke alle som er enige med meg i. God underholdning Uavhengig om man synes det er bra med sentimentalitet eller ikke er boken god underholdning og verdt å lese. Dersom du er sent ute med julegavene, så kanskje det er noen som har glede av denne boken under juletreet. Kilder: S i d e 8 justine-julenr.indd :19:24

9 Y r k e Intervju med en kvinnelig jurist Janne Steen Andersen Av Av Margrethe Pran Hvor jobber du? - I Justissekretariatene. Justissekretariatenes hovedansvarsområder er forberedelse og fremlegging av innstilling til vedtak for voldsoffererstatningsnemnda, forberedelse av søknader om billighetserstatning og fremlegging av innstilling til Stortingets billighetserstatningsutvalg, å avgjøre krav om erstatning etter strafforfølgning og klagebehandling av rettshjelpssaker. Hva slags bakgrunn har du? - Jeg er cand. jur. fra Oslo Før det var jeg høgskolekandidat i økonomi fra Høgskolen i Agder. Mens jeg studerte hadde jeg praksis i Sivilavdelingen i Justisdepartementet, hvor jeg også arbeidet etter endt utdanning i I tillegg har jeg hatt sommer- og julejobber i politiets utlendingsseksjon. Hvordan fikk du jobben og hvorfor ønsker du å jobbe i Justissekretariatene? - Jeg hadde jobb i Justisdepartementet da rettshjelpsområdet skulle flyttes ut fra departementet og til Justissekretariatene. Jeg visste jo hvilke arbeidsoppgaver jobben i Justissekretariatene ville omfatte, de samme oppgavene jeg til da hadde arbeidet med i departementet. Jeg likte feltet og kollegaene. I tillegg tror jeg det var lettere å få fast jobb i en ytre etat enn i departementet, noe som også spilte inn for meg. Hvorfor vil du jobbe i offentlig forvaltning? - Jeg synes forvaltningen omfatter mange ulike spennende fagfelt som interesserer meg. Jeg er ikke interessert i for eksempel forretningsjus, men vil heller jobbe med spørsmål av større og direkte betydning for enkeltmennesket. Jeg føler at jeg i mitt arbeid kan bidra på et område som er viktig for mennesker med små eller ingen ressurser. Hva slags typer oppgaver har du? - Jeg jobber primært innenfor rettshjelps- og billighetserstatningsområdet. Jeg skriver utkast til enkeltvedtak, og innstillinger til Stortingets billighetserstatningsnemnd. I tillegg arbeider jeg med mer generelle sider av rettshjelpsområdet som regelverksutvikling, organisering og kompetansehevingstiltak overfor for eksempel fylkesmannsembetene. Hvordan er arbeidstidene? - Som regel arbeider jeg normal arbeidstid. Innimellom er presset større og det kreves innsats utover 8-16, men dette styrer jeg litt selv. Jeg føler at det er ordnede forhold i den forstand at man kan ta fri i helger og ferier uten problemer. Hva kan du generelt si om lønnsforskjellene mellom jurister i privat og offentlig sektor? - Inngangslønnen i offentlig sektor er lav for jurister. Jeg tjener ca i året, hvilket jeg ikke synes er godt etter 6 års utdanning. Jeg synes lønnen for jurister i staten burde vært bedre, ikke minst for å beholde kompetansen. Slik lønnspolitikken er nå fungerer statlige stillinger delvis som springbrett for bedre betalte stillinger i det private. Hva synes du er mest spennende med jobben din og hvorfor vil du anbefale andre å starte i samme bransje som deg? - Jeg synes det mest spennende er at arbeidsoppgavene er varierte og at jeg jobber med et vidt saksfelt selv om selve fagområdet er relativt snevert. Dette skyldes i rettshjelpssakene at grunnlaget for søknadene spenner over et vidt spekter som for eksempel arv, personskade, oppsigelse, barnefordeling, trygd, skifte, barnevern, voldsoffererstatning og mye mer. Dette gjør at arbeidet ikke blir ensformig og at man hele tiden lærer nye ting, hvilket er viktig og inspirerende. I tillegg blir vi involvert i interessante prosesser rundt budsjettarbeid, regelverksutvikling og annet. Har du noen råd til nyutdannede jurister? - Jeg anbefaler alle å arbeide en tid i offentlig sektor. Arbeidet tilbyr mer spennende og utfordrende oppgaver enn mange kanskje er klar over. S i d e 9 justine-julenr.indd :19:25

10 J A r t i k k e l Proforma ekteskap Problematikken rundt proforma ekteskap er et tema som får stadig økende oppmerksomhet. I takt med økende innvandring er det mye som tyder på at også antall proforma ekteskap øker. Proforma ekteskap er en form for ulovlig innvandring som myndighetene søker å bekjempe. Det er en form for innvandring som ofte har sammenheng med tvangsekteskap og menneskesmugling og er således et stort problem både for myndigheter og ofrene for slike arrangementer. Av Janne Steen Andersen Undertegnede var cand. jur våren 2006 og har skrevet spesialoppgave om proforma ekteskap. Den følgende fremstilling vil i hovedsak ta for seg hva proforma ekteskap er, hvilke utfordringer fenomenet fører med seg og hvordan myndighetene går frem for å bekjempe problemet. Hva er proforma ekteskap Proforma ekteskap er et ekteskap som er inngått uten at partene har intensjoner om å leve sammen som ektefeller. Den følgende fremstilling omhandler ekteskap som er inngått for å skaffe en utlending opphold i Norge, i familiegjenforening med ektefelle som enten er norsk borger eller annen som har lovlig opphold i Norge. I 2005 kom i følge tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI) i alt personer til Norge gjennom familiegjenforening. 55 % av disse tillatelsene ble gitt til ektefeller, samboere eller partnere. Hvert år mottar Utlendingsdirektoratet (UDI) saker hvor det er mistanke om proforma ekteskap. I ca. 50 av disse sakene får søkerne avslag. Det kan være mange ulike grunner til at mennesker velger å inngå et proforma ekteskap med en utlending for å skaffe denne opphold i Norge. Den videre fremstilling tar imidlertid utgangspunkt i proforma ekteskap som er inngått i vinnings hensikt og ikke kun av rent idealistiske grunner. Proforma ekteskap inngått i vinnings hensikt er straffbart og det er i disse tilfellene utlendingsmyndighetene har størst mulighet til å få folk sendt ut av landet. Det er også disse tilfellene politiet prioriterer i sitt arbeid. Samfunnsproblemene kan vel også sies å være størst i disse tilfellene med tanke på blant annet menneskehandel hvor mennesker utnyttes på verst tenkelige måte. Proforma ekteskap er vanskelig å avsløre blant annet fordi det innebærer at politiet i sin etterforskning må inn i folks privatsfære, og dette er noe folk naturlig nok verner om. Politiet er også avhengig av samtykke fra folk de etterforsker. For eksempel har ikke politiet tilgang til hjemmene deres uten samtykke. I tillegg har folk som inngår proforma ekteskap etter hvert blitt svært flinke til å skjule at ekteskapene ikke er reelle, blant annet gjennom pugging av historier, innredning av leiligheter for at det skal se ut som folk bor sammen m.m. Politiet har begrensede ressurser til disposisjon og det er bare de tilfellene hvor de er relativt sikre på å avsløre folk at de kan forfølge saken videre. Opphold på bakgrunn av familiegjenforening Oppholdstillatelse på bakgrunn av familiegjenforening gis i medhold av utlendingsloven og den tilhørende forskrift. Et av de viktigste vilkårene for å oppnå tillatelse gjennom familiegjenforening med ektefelle er S i d e 1 0 justine-julenr.indd :19:25

11 at ekteskapet er reelt. For i størst mulig grad å sikre at ekteskapet er reelt, er det et vilkår for tillatelse at ektefellene skal bo sammen. En oppholdstillatelse varer i utgangspunktet for ett år og må som en hovedregel fornyes tre ganger før det kan søkes om bosettingstillatelse. En innvilgelse av bosettingstillatelse innebærer større beskyttelse for utlendinger med hensyn til fortsatt opphold. Dersom utlendingen får innvilget slik tillatelse er det ikke lengre krav til at ekteskapet som var grunnlaget for tillatelsen skal bestå, slik at ekteskapet kan opphøre etter tre års varighet, uten at utlendingen mister sin rett til opphold i landet. Det er ved en søknad om fornyelse av oppholdstillatelsen at flest proforma ekteskap blir avslørt. Ved behandling av slike søknader sjekkes det om ektefellene er registrert på samme folkeregistrerte adresse. Dersom det er tvil om samlivet mellom ektefellene består, kan politiet kalle inn partene til intervju. Partene intervjues da hver for seg om de samme tingene og ektefellenes svar sjekkes mot hverandre for å se om ektefellene forteller det samme. På slike intervjuer spørres ektefellene om alt fra når og hvordan de møttes første gang til hva slags det farge det er på sengetøyet. Dersom det ikke er samsvar mellom svarene kan det være aktuelt å foreta bostedskontroll for å sjekke om partene faktisk bor sammen. Momenter som kan gi indikasjon på proforma ekteskap Det er mange momenter som kan indikere at et ekteskap ikke er reelt, men kun proforma. Nedenfor er opplistet en del momenter som politiet ser etter når de får inn en søknad om familiegjenforening med ektefelle. Stor aldersforskjell Dersom det er stor aldersforskjell mellom ektefellene kan dette være en indikasjon på at ekteskapet kun er proforma. Det er ikke så vanlig at en kvinne på for eksempel 18 år og en mann på 70 år finner kjærligheten. Det kan jo selvfølgelig hende, men i de fleste tilfeller vil ektefellene da ha svært forskjellige interesser og planer for livet, og inngåelsen av ekteskapet er gjerne da motivert av andre ting. Dette kan jo naturligvis variere fra kultur til kultur. I en del land i Midtøsten er det ikke nødvendigvis uvanlig med store aldersforskjeller, men da må andre momenter ved ekteskapet vurderes i tillegg. Noe som derimot er uvanlig i de fleste kulturer er store aldersforskjeller den gale veien. Med det menes ekteskap hvor utlendingen er en ung mann, mens den det søkes familiegjenforening med er en middelaldrende kvinne. Flere ekteskap av kortere varighet I mange tilfeller ser en at den norske borgeren eller den med lovlig opphold i Norge har vært gift med utlendinger opptil flere ganger, og hvor utlendingen har fått opphold i familiegjenforening med vedkommende. I slike tilfeller er det vanlig at ektefellene tar ut skilsmisse rett etter at den utenlandske ektefellen har fått bosettingstillatelse, og deretter inngås et nytt ekteskap. I slike tilfeller er det mye som tyder på at ekteskapet ikke er reelt. Uvanlige koblinger Dersom ektefellene kommer fra forskjellige land, de praktiserer forskjellige religioner, snakker ikke samme språk, de kommer kanskje fra forskjellige regioner i samme land som er i klar konflikt med hverandre, kan dette klart tale for at ekteskapet mellom partene er proforma. Det er jo ganske åpenbart at et ekteskap hvor partene ikke en gang kan kommunisere med hverandre, i de fleste tilfeller må være proforma. Arrangerte raske vigsler I mange tilfeller hvor ekteskap er proforma ekteskap er ekteskapet ofte inngått på svært kort tid. Ektefellene har kanskje bare kjent hverandre noen timer før vielsen finner sted. Dette kan imidlertid være kulturelt betinget. I mange kulturer er det vanlig at ekteskapene er arrangerte av familiene til ektefellene, og de som skal gifte seg har kanskje aldri møtt hverandre. Men det bør lyse en varsellampe dersom det ikke er på grunn av kulturen at ekteskapet er blitt inngått på en slik måte. I vestlige land er det i hvert fall mest vanlig at folk kjenner hverandre en stund før de gifter seg, og det virker underlig når f. eks en norsk mann plutselig drar til Kina og gifter seg med en han aldri har møtt før. Selve ekteskapsinngåelsen kan også vitne om det er et reelt ekteskap eller ei. F.eks er det i pakistanske bryllup vanlig med store bryllupsfester med mange hundre mennesker, og festen kan gjerne vare i flere dager. Dersom et pakistansk par har giftet seg uten andre enn de nødvendige vitner til stede, ingen bryllupsfest og ingen bilder fra bryllupet, eller fra verken tiden før eller etter ekteskapsinngåelsen er dette klare indikasjoner på at det kan dreie seg om et proforma ekteskap. At partene ikke har fått barn sammen Dette er et tema som er svært personlig og et område hvor det må utvises varsomhet. I mange kulturer er det uvanlig at partene ikke får barn etter at de har giftet seg, og det kan være en indikasjon på at et ekteskap ikke er reelt dersom partene for eksempel har vært gift i to tre år uten at de har fått barn sammen. I de fleste forhold hvor ekteskapet kun er inngått proforma får ikke partene barn sammen, selv om det i følge politiet er en økende tendens til at ektefellene får barn for å skjule at ekteskapet ikke er reelt. I saker hvor det er barn i bildet skal det svært mye til for at politiet sjekker forholdet nærmere. Men dette temaet skal som sagt behandles med varsomhet. Det er jo ikke bare i vestlige land og kulturer at par opplever ufrivillig barnløshet, og det vil for de fleste som opplever dette være et følsomt tema. S i d e 1 1 justine-julenr.indd :19:26

12 J Tidligere søkt om opphold på annet grunnlag. I mange tilfeller hvor en utlending har søkt om asyl og fått avslag på denne har han søkt om familiegjenforening med ektefelle kun kort tid etter. Ekteskapet er da gjerne inngått etter at utlendingen fikk avslag på asyl. I slike saker er det enkelt å se på ekteskapet som bare et nytt virkemiddel til å få lovlig opphold i Norge, og dette er nok ofte også tilfelle. I alle fall gir det en klar indikasjon på at saken bør sjekkes nærmere. Skifte av legning En har også sett tilfeller der en utlending har søkt om asyl på grunn av frykt for forfølgelse i hjemlandet fordi han eller hun er homoseksuell. Dette gir sjelden grunnlag for å oppnå asyl i Norge, og utlendingen blir da gjerne uttransportert fra landet. I en del slike tilfeller har en sett at utlendingen kort tid etter søker familiegjenforening med en av motsatt kjønn som har lovlig opphold i Norge. Det er selvfølgelig en sjanse for at vedkommende kan være biseksuell, men det er jo påfallende dersom det søkes om opphold på annet grunnlag kort tid etter at vedkommende har fått avslag på asyl. I slike tilfeller er det stor grunn til å mistenke at ekteskapet ikke er reelt. Situasjonen kan også være motsatt. Utlendingen kan søke asyl i Norge og oppgi at han f. eks har kone og barn i hjemlandet. Han får avslag på asyl, og inngår kort tid etter partnerskap med en han kan søke familiegjenforening med, og sikrer seg dermed opphold i Norge. Hvordan ektefellene traff hverandre I de aller fleste tilfeller med proforma ekteskap har ektefellene truffet hverandre på en måte som fort kan vekke mistanke. En ting er arrangerte ekteskap, en annen ting er folk som har truffet hverandre gjennom venner og bekjente. Dette kan være vanskeligere å avsløre fordi det jo er ganske vanlig å finne ektefellen gjennom slike kanaler. Men i de tilfellene hvor det er proforma inni bildet har den norske ektefellen eller den med lovlig opphold i Norge gjerne ikke truffet den utenlandske parten før selve bryllupet, eller giftemålet er inngått etter kun kort bekjentskap. Ofte foregår bryllupet i utlandet. Mange treffer hverandre også på utesteder, og det er en del utesteder som i følge politiet er beryktet for å være treffsteder for folk som inngår proforma ekteskap. Eksempler fra Oslo er typisk brune puber som Galgeberg Corner, Olympen (kallenavnet er Lompa ) på Grønland og Gamla ved Grensen. Hvem inngår proforma ekteskap? Tidligere var det mest vanlig at proforma ekteskap ble inngått mellom nordmann og utlending eller utlendinger fra samme land, hvor den ene hadde lovlig opphold i Norge. Tendensen nå går mer i retning av at det også inngås en del ekteskap mellom utlendinger fra forskjellige land. Tendensen går også mer og mer i retning av organiserte miljøer som driver med menneskesmugling. Dette er godt organiserte nettverk hvor det er vanskelig å avsløre proforma ekteskap. Ved bostedskontroll er det f. eks vanskelig å avsløre dersom partene ikke bor sammen fordi alt er planlagt ned til minste detalj. Dette gjelder også ved intervjuene hos politiet. De har gjerne pugget det de skal svare og kjenner godt til hvilke spørsmål politiet vil stille. En annen tendens som i følge politiet i Oslo er økende er ekteskap mellom fetter og kusine som gjerne også er tvangsekteskap. Dette har visstnok spesielt tatt seg opp i det pakistanske miljøet. Pakistanske jenter og gutter med norsk statsborgerskap eller annet lovlig opphold i Norge tvinges til å gifte seg med sin pakistanske fetter eller kusine proforma for at fetteren eller kusinen skal kunne komme til Norge. For dette mottar den pakistanske familien i Norge store pengesummer. Ektefellene er da gjerne gift i tre år før de skilles, slik at den utenlandske parten oppnår bosettingstillatelse. Deretter kan begge disse gifte seg på nytt på hver sin kant og nok en gang skaffe nye fettere og kusiner lovlig opphold i Norge. Det er store variasjoner i hva som er fortjenesten av å inngå et proforma ekteskap med en utlending. Det kan dreie seg om alt fra penger til øl og røyk til høye pengesummer. I følge politiet i Oslo er den høyeste summen de har hørt om amerikanske dollar. Dette gjaldt en pakistaner som giftet seg med en norsk-pakistaner. Når det gjelder tjenester kan det dreie seg om vaskehjelp, hagearbeid og betaling av f. eks telefonregninger. I følge opplysninger fra utlendingsseksjonen i Oslo politidistrikt er folk fra Kina, Vietnam, India, Pakistan, Iran, Irak, Tyrkia, Marokko, Algerie (samt andre nordafrikanske land) og Russland (samt andre tidligere østblokkland) mest representert når det gjelder inngåelse av proforma ekteskap for å skaffe seg opphold i Norge. Konsekvenser av at proforma ekteskap blir avslørt Utlendingsloven 47 er den sentrale straffebestemmelse på utlendingsfeltet. Ved lovvedtak av 16. juli 1999 nr. 67 fikk utl. 47 et nytt tredje ledd som inneholder en egen bestemmelse om menneskesmugling i vinnings hensikt, men som ikke er organisert virksomhet med en strafferamme på tre år. Denne bestemmelsen er den mest praktiske i forhold til proforma ekteskap. Utlendingsloven 47 tredje ledd lyder som følger: Med bøter eller med fengsel inntil tre år straffes den som a) i vinnings hensikt hjelper utlending til ulovlig opphold i riket eller i annet land som deltar i Schengensamarbeidet; eller b) hjelper utlending til ulovlig opphold i riket eller til annen stat. Dette gjelder likevel ikke dersom hensikten er å hjelpe utlending som omfattes av lovens 15 til å reise inn i første trygge land. I Runa Bunæs m.fl. Utlendingsrett (2004) behandles spørsmålet om hvorvidt proforma ekteskap mot betaling kan rammes av utlendingsloven 47 tredje ledd som hjelp til ulovlig innreise eller opphold. Det sies her at spørsmålet er tvilsomt S i d e 1 2 justine-julenr.indd :19:26

13 og uavklart. Videre fremgår at det å anvende bestemmelsen på proforma ekteskap lar seg forene med ordlyden, men at det faller temmelig klart utenfor det en har tatt sikte på med bestemmelsen, og at det ikke finnes støtte for en slik anvendelse i forarbeidene. Dette stemmer imidlertid ikke overrens med virkeligheten. Det finnes flere eksempler på underrettsavgjørelser hvor en norsk statsborger eller en med lovlig opphold i riket har blitt dømt etter utlendingsloven 47 tredje ledd. Utfallet av disse dommene har vært både ubetinget og betinget fengsel, samt inndragning av vinning. Da det i disse tilfellene gjelder tingrettsdommer er det usikkert hvilken rettskildemessig betydning dommene har, men det er uansett klart at det avsies dommer på bakgrunn av proforma ekteskap etter utlendingsloven 47 tredje ledd. I disse sakene har domstolen bemerket at det foreligger sterke allmennpreventive hensyn i saker hvor man med vinnings hensikt hjelper utlendinger til ulovlig opphold i landet, og at bakgrunnen for dette er de sterkt uheldige konsekvenser av ulovlig innvandring og opphold i landet i sin alminnelighet. Videre er det uttalt at det er viktig å reagere konsekvent og tydelig på at samfunnet ikke aksepterer slike lovbrudd. Domstolene mener at det som et utgangspunkt må reageres med ubetinget fengsel i slike saker. For utlendingens vedkommende vil konsekvensene av at proforma ekteskap oppdages være tilbakekall av oppholdstillatelsen, slik at denne i praksis må forlate landet. Det vil også kunne være aktuelt for utlendingsmyndighetene å reise utvisningssak mot utlendingen. Utvisning er et av de meste inngripende vedtak i utlendingsloven. Et vedtak om utvisning vil medføre at en utlending, som kanskje har vært bosatt i Norge i lang tid, og som har sterke bånd til landet gjennom familie og arbeid, må forlate landet med et innreiseforbud med kortere eller lengre varighet. Menneskesmugling og proforma ekteskap Den virksomhet som gjerne betegnes som menneskesmugling består vanligvis av flere elementer. Ikke sjelden gis det i utlendingens hjemland først opplysninger som kan være direkte misvisende og feil. Utlendingen blir gjerne forespeilet hvor enkelt og hvor økonomisk og sosialt fordelaktig det er å bo i et land som Norge. For mennesker som lever under fattigslige og vanskelige forhold i Øst-Europa, Afrika og Asia, fremstår de vesteuropeiske land som attraktive. Organisasjoner som ofte av rent kriminell karakter organiserer mot betaling transport fra hjemlandet til bestemmelsesstedet i for eksempel Norge. Transporten skjer ofte under kummerlige og nedverdigende forhold, og til tider på en direkte livsfarlig måte. Mange av disse menneskene får opphold i Norge på bakgrunn av et proforma ekteskap. Kriminalitetsutviklingen på dette området illustreres både i lovgivning og i praksis. Ved lovendring av 10. januar 1997 nr. 5 ble strafferammen for organisert menneskesmugling i vinnings hensikt hevet fra to til fem år, og ved lovendring av 4. juli 2003 nr. 78 ytterligere hevet til seks år. Menneskesmugling i Rogaland I Rogaland politidistrikt er det satt inn store ressurser på å avsløre menneskesmugling. Utgangspunktet for arbeidet er å jobbe mot saker der mennesker blir utnyttet eller utsatt for overgrep, herunder menneskehandel. Det jobbes spesifikt mot tilfeller hvor personer som blir utnyttet ved at de må jobbe for slavelønn på blant annet restauranter for å betale tilbake det de har betalt for å ha blitt smuglet inn i Norge. I tillegg prioriteres saker hvor det er mistanke om vold mot kvinner, både av herboende nordmenn og utlendinger som gifter seg med norske kvinner. Det jobbes da med å skaffe informasjon som kan føre til avsløring av bakmenn. Mye av arbeidet går ut på å avsløre proforma ekteskap, nettopp fordi dette er en måte å få en person ulovlig til Norge. I noen tilfeller er det menneskehandel, der den som kommer til Norge må jobbe veldig hardt i mange år for å betale tilbake gjelden de har pådratt seg ved å få hjelp til å komme til Norge. I Rogaland har de hatt flere aksjoner mot det kinesiske og vietnamesiske miljøet i Sandnes. Bakgrunnen for disse aksjonene har vært informasjon fra kilder og informanter, samt ved rutinekontroll på restauranter. Et tredvetalls personer har blitt pågrepet og siktet enten for menneskesmugling eller for å ha gitt uriktige og villedende opplysninger for å få opphold i Norge. Utfordringer i forhold til bekjempelse av proforma ekteskap Den formen for utnyttelse av ekteskapsinstitusjonen hvor unge mennesker giftes bort av familiene sine for å skaffe utlendinger opphold i Norge blir ifølge politiet i Oslo og Søndre Buskerud mer og mer utbredt. Tidligere var som nevnt trenden at inngåelse av proforma ekteskap for å skaffe en utlending opphold i Norge var mest utbredt mellom nordmann og utlending. Det blir stadig vanligere at ekteskapene blir inngått mellom utlending og en annen med lovlig opphold i Norge. Gjerne mellom fetter og kusine av pakistansk opprinnelse hvor den ene har lovlig opphold i Norge, f.eks gjennom familiegjenforening med foreldre. De blir da gjerne tvunget til å gifte seg i svært ung alder og foreldrene mottar penger for giftemålet. Ofte kan det dreie seg om beløp som overstiger flere årslønner i hjemlandet. Politiet stiller seg også undrende til at det er mulig å hente opptil flere ektefeller fra hjemlandet uten at noen reagerer. Dersom en ungdom giftes bort når han er 18 år kan han jo i realiteten få tid til mange ekteskap av tre års varighet og familien hans vil ha mulighet til å tjene store penger på barnet sitt. S i d e 1 3 Utlendinger som kommer til Norge gjennom proforma ekteskap blir ofte utnyttet av den de gifter seg med. I følge politiet er en klassisk variant f. eks en norsk-vietnameser som henter opp en ektefelle fra Vietnam. Norsk-vietnameseren mottar gjerne et kontant pengebeløp, og har ektefellen til sin disposisjon i tre år frem til utlendingen kan søke om bosettingstillatelse. I disse tre årene fungerer utlendingen som en tjener for ektejustine-julenr.indd :19:27

14 J fellen. Ofte går utlendingen også inn i en virksomhet, f.eks en restaurant som gjerne er eiet av ektefellen, hvor han tjener lite eller ingen ting. I mange slike tilfeller er det svært vanskelig å avsløre proforma ekteskap. Ofte bor ektefellene sammen, selv om de ikke lever som ektefeller. Miljøene er godt organiserte og profesjonelle. Ektefellene øver og øver på historien sin slik at det skal høres troverdig ut dersom de blir innkalt til intervju hos politiet. I tillegg lager de falske bryllupsalbum og fabrikerer historier. Politiet står overfor mange utfordringer i arbeidet med å avsløre proforma ekteskap. For det første har de begrensede ressurser slik at det er kun i de sakene som politiet er helt sikre på å få avslørt et ekteskap som ikke reelt at de har en reell mulighet til å gripe inn. I tillegg er det i mange tilfeller begrenset hva de får ut av et intervju med ektefellene eller bostedskontroll. Det er vanskelige saker å avdekke fordi de må inn i privatsfæren til folk og dette er det mange som ikke synes noe om, og politiet har svært begrensede virkemidler å benytte seg av. Ved en bostedskontroll har som nevnt politiet ikke adgang til utlendingenes hjem dersom utlendingen ikke samtykker. De begrensede ressursene medfører også at politiet ikke har råd til å leie inn profesjonelle tolker ved intervju, slik at kvaliteten på intervjuene ofte blir dårlige. Saksmengden politiet står overfor er også betydelig, slik at det er umulig å sjekke alle. I følge politiet i Oslo synes en del personer som kommer til Norge gjennom proforma ekteskap å ha liten integreringsvilje/integreringsmulighet. De hentes til landet av store miljøer som først og fremst ønsker å tjene penger på utlendingen de har hjulpet til landet. Herboende ektefelle gjør ingen ting for å hjelpe utlendingen på norsk-kurs og integrerer heller ikke ektefellen i sitt daglige liv, noe som jo er naturlig siden ekteskapet mellom dem ikke er reelt. De ønsker kun at ektefellen skal begynne å arbeide så de kan betale tilbake gjelden sin. Som oftest dreier det seg om arbeid i en virksomhet som drives av egne landsmenn. Når utlendingen etter tre år får bosettingstillatelse vil det i mange tilfeller komme en melding fra hjemlandet hvor vedkommende presses til å hente en ny ektefelle til Norge. Politiet ser som sagt på den lave integreringsviljen som et stort problem. I Oslo er innvandrermiljøene så store at utlendingene ikke behøver å lære seg norsk. De har egne leger, tannleger, regnskapsførere, frisører, reisebyråer etc. og lever enkelte steder som i gettoer. Proforma ekteskap er som nevnt vanskelig å avsløre. Men hva med de som blir tatt, er problemet løst når de sendes ut av landet? I følge politiet er det svært vanlig at utlendinger som blir avslørt og sendes ut av landet gifter seg på nytt med en annen og deretter søker familiegjenforening med denne. Dermed er det på han igjen for politiet som må bruke store ressurser på å avsløre også dette ekteskapet. Det er få som straffes for proforma ekteskap i Norge. Dette krever store ressurser og politiet har heller prioritert å få sendt folk ut av landet. I tillegg er det mange som er klar over at politiet er i ferd med å avsløre dem. I stedet for å bli i Norge å risikere å bli avslørt forsvinner de til et annet Schengenland, endrer identitet og gifter seg proforma i dette landet. Endringer i regelverket Danmark er et av de landene i Europa med de strengeste regelverkene for familiegjenforening med ektefelle. Det er det krav om at begge ektefellene må være over 24 år for å kunne søke om familiegjenforening med ektefelle. I Norge har Arbeids- og inkluderingsdepartementet kommet med et liknende forslag til endring av dagens regler. Forslaget går ut på å innføre aldersgrense for familiegjenforening som skal ligge et sted mellom 21 og 24 år. I tillegg skal det være et krav om at ekteparet skal bo i det landet hvor de har sterkest tilknytning (Danmark har en tilsvarende regel). Til sist ønsker departementet strengere krav til inntekt for å forsørge ektefellen, slik at kravet til inntekt heves fra ca kr i året til kr Disse reglene er i utgangspunktet blitt foreslått i den hensikt å forhindre tvangsekteskap, men vil dersom forslaget blir en realitet mest sannsynlig også gjøre muligheten for å få opphold i Norge på bakgrunn av proforma ekteskap mindre. S i d e 1 4 justine-julenr.indd :19:27

15 Jul med den sin glede Av Kristin Schjødt Bitnes Så er det jul igjen og alle hjerter fryder seg. På tide å dra fram all slags pynt (jippi mamma, dorullnisser er veldig fiiine) og vaske det som vaskes kan. Alt skal skinne, og alt som kan gjøre oss ennå feitere skal trekkes frem. Også skal vi finne en gran som MÅ være finere enn naboens. Dette skal vi dessuten snakke om fra 23. desember og frem til alle barnålene har falt av om hvem som har finest gran altså. Høres flott og fint ut. For meg en husmor uten noen form for talenter i ovennevnte retning, i all hovedsak bare en veldig stressende tid. Eller julebord, julefester, julegaver, julefri, gløgg, joda, det er jo en del å se frem mot også. Til og med for oss som ikke vet hva de syv sortene er, og ikke skjønner hvordan vinduene i loftsleiligheten rent praktisk kan vaskes på utsiden. Vel, nå har vel julen vært her siden august eller noe, så da er det egentlig ikke noe å glede seg til. Vi står vel alle plantet midt i pepperkakene allerede. Jeg var nemlig en tur til London i høst, og som alle andre i denne verden som besøker den byen måtte jeg innom Harrod s. Ikke for å shoppe (advokatfullmektiger tjener fortsatt alt for lite!), men for og ha vært der hvor Diana har vært lissom. Ja, nå skal det sies at jeg kjøpte en liten snerten Burberry drakt til min lille Britney. Hunden min altså. Dette med den triste konsekvens at alle får hjemmelagede julegaver fra meg i år. Stive priser gitt. Men, hun ble fin i drakten da. Britney altså. Ja, hvor var poenget i alt dette da? Jo, Harrod s hadde allerede da en egen juleavdeling. Galskap spør du meg fantastisk om du spør julenissen, som helt sikket får omsatt mye mer fra nordpolens juleverksted nå enn før. Tenke seg til. Med en slik potensiell økning i nisseting, lurer på om nissemor har født flere nissebarn nå enn før, eller om de faktisk gjør som Madonna og adopterer smånisser fra Malawia? Det kan i så fall være skummelt, for da kan menneskerettighetsforkjemperne komme til å forsøke å få smånissene tilbake til barnehjemmet der de hører hjemme. For ja, hvem vil vel at barn som ikke har et hjem skal få ett? (I denne sammenheng kan det stilles spørsmålstegn knyttet til barnearbeid og slikt, men, siden det er jul hopper jeg over der gjerdet er lavest). For meg er jul, mer en avslutning på året som gikk. Det er siste skrik, også begynner ett helt nytt år. Blanke ark og tegnestifter og alt det der. For min del har dette vært et voldsomt innholdsrikt år på godt og vondt. Nå skal ikke dette bli personlig, så da får jeg forsøke å trekke de store linjene. Ta på meg de upersonlige brillene (langt fra så fine som mine nye Dolce & Gabbana briller forresten) og fly opp i horisonten å se ned. Akkurat slik man må gjøre når man skal lære seg det flott faget dynamisk tingsrett. Da må man jo som kjent sette seg på en myk sky (helst sammen med tre flasker rødvin) langt, langt der oppe i det fjerne, og tenke seg til hva H ville gjort dersom S kjøpte en hytte før han egentlig kunne. Og videre, dersom en slik krise først har inntruffet hva i all verden Å ville gjort dersom han også hadde fått kloa i skjøtet som ennå ikke er tinglyst. Hmm, alt dette i tillegg til at advokaten som burde tinglyst skjøtet hadde sendt det til Lillevik tingrett i stedet for til kartverket på Hønefoss. Gud bedre! det er mye å tenke på. Ja, når var det egentlig en oppsummering av året som snart er historie, som jeg skal forsøke meg på. Det er ikke så lett egentlig når det man husker fra den fantastisk gravende journalistikken i Norge helst er knyttet til Idol, Bonderomantikk og Skal vi danse. Ja, og så må vi for all del ikke glemme Grand Prix. Min favoritt forresten. S i d e 1 5 justine-julenr.indd :19:28

16 A-BLAD Returadresse: NKJF Postboks 1620, Vika 0119 Oslo Der var det katastrofe i år. Carola ble danket ut av et grusomt band fra Finland av alle ting. Herregud, det er bra vi alle (dette er et must dersom man vil være kul) har Carola sin juleplate. Løp å kjøp, dersom du mot formodning skulle mangle den i samlingen. Det kommer aldri til å bli jul før Carola synger den inn nemlig. Ettersom jeg ikke har så god husk, så får vi fokusere på det jeg husker best. Akkurat nå. Eli har vært sjalu på Siv. Grusomme greier. Men, jeg tror ikke Carl har vært i tvil jeg. Neppe. Stakkars Eli, bekymret seg for ingenting. Men sånn er vi. Bekymrer oss for alt mellom himmel og jord. Det synes jeg vi skal slutte med i Stop it. Ja, det er mange problemer i denne verden. Mange, mange, mange. Det er så mange at jeg ikke helt klarer å ta det innover meg. Så da får vi avslutte med noen fine tanker. Lette, rosa og positive tanker. Ikke la dere skremme, undertegnede har bare etter litt mye stress begynt på noe så flott som Art of Living. Der lærer man å puste ut stress og onde tanker. Anbefales på det varmeste. Jeg har pustet ut angst over å ikke huske tilsvarefrister og klienter som aldri blir fornøyd. Mens vi snakker om det, noen ganger må det da være mulig å si takk. Takk for at du har hjulpet meg. Takk for at du er blid hver gang jeg ringer deg, alt fra mellom seks på morningen til tja, hele døgnet egentlig. Takk for at du hører på ALT jeg bare MÅ si til noen. Jada, man kan puste ut dette også. Det jeg skulle si var vel ikke at alle må melde seg inn i en skummel (som mamma ville sagt det) indisk sekt. Neida, jeg skulle si at det ser positivt ut for NKJF for neste år. Dette året har imidlertid ikke vært like oppløftende, da alle ser ut til å melde seg ut. MEN, optimister som vi er. Neste år dere da skal vi snu trenden. Pust med meg nå, en to tre dype drag. Vips, der gikk de negative tankene ut. Nå skal få med oss alle vi kjenner. Ikke sant? Alle søstrer skal være med oss (dette hørtes veldig riktig ut ordbruken her bør honoreres). Dette er viktig. Vi må alle stå på slik at en tradisjonsrik og spennende organisasjon får leve videre. God jul og godt nytt år! I n n m e l d i n g s s k j e m a Har du endret adresse eller fått ny stilling? Eller vil du melde deg inn i NKJF? Da kan du bruke skjemaet under. Skjemaet sendes til NKJF, postboks 1620 Vika, 0119 Oslo. Jeg melder meg herved inn i Norske Kvinnelige Juristers Forening som ordinært medlem kr. 200 studentmedlem kr. 100 Navn: Adresse: Arbeidssted: Adresse: Tlf. privat/faks: E-postadresse: Tlf./faks: E-postadresse: Jeg har fått ny stilling: Jeg er interessert i følgende fagområder: Tidligere stilling: Jeg melder adresseendring til: Dato og underskrift: justine-julenr.indd :19:29

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Informasjon til asylsøkere i Norge

Informasjon til asylsøkere i Norge Informasjon til asylsøkere i Norge Denne brosjyren er laget av Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). NOAS er en ikke-statlig menneskerettighetsorganisasjon som gir informasjon og juridisk bistand til

Detaljer

Den «store» juleøltesten 2013

Den «store» juleøltesten 2013 Den «store» juleøltesten 2013 Da er den store testen av juleøl i boks, men før jeg deler mine funn med dere er på sin plass å nevne at vi var et testpanel på tre mann i alderen 32-38 år som kastet oss

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

FLYKTNINGTJENESTEN FOR GRAN OG LUNNER KOMMUNE

FLYKTNINGTJENESTEN FOR GRAN OG LUNNER KOMMUNE FLYKTNINGTJENESTEN FOR GRAN OG LUNNER KOMMUNE UDI v/sverre Fiskaa Postboks 8108 Dep. 0032 Dep. Deres ref. Vår ref. Dato 12/887-1 15.05.2012 IWA - SVAR PÅ HENVENDELSE OM PROFORMAEKTESKAP, IDJUKS OG FLERE

Detaljer

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel 1 2 Hva er menneskehandel? Hvert år blir hundretusener av mennesker ofre for menneskehandel. I løpet av de siste årene har flere

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Enslig mindreårige - Tillatelser og mulighet for familiegjenforening 14.06.12 Jonas Lea, BFE/ UDI

Enslig mindreårige - Tillatelser og mulighet for familiegjenforening 14.06.12 Jonas Lea, BFE/ UDI Enslig mindreårige - Tillatelser og mulighet for familiegjenforening 14.06.12 Jonas Lea, BFE/ UDI Innhold BFE og LEAN-metodikk, bakgrunn Etter intervju Utfall: tillatelser og avslag Reisedokument Familiegjenforening

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

EKSEMPEL PÅ MORALSKE DILEMMAER (ungdommer/voksne):

EKSEMPEL PÅ MORALSKE DILEMMAER (ungdommer/voksne): EKSEMPEL PÅ MORALSKE DILEMMAER (ungdommer/voksne): 1. Per skal på fest og skal bli hentet av en kamerat. Han gleder seg til festen, da han skal møte ei jente som han er veldig betatt av. Når kameraten

Detaljer

Anonymisert uttalelse

Anonymisert uttalelse Anonymisert uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra A av 5. september 2008. A har barn med en tyrkisk borger. Faren til barnet har søkt om familiegjenforening med barnet.

Detaljer

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru)

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru) Laget av Ultimatum Design Juridiske rettigheter og hjelp til deg som er blitt utsatt for kriminelle handlinger i Norge. Har du blitt utsatt for kriminelle handlinger i form av fysisk og/eller psykisk vold,

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Nr. Vår ref Dato GI-01/2016 14/8150-UMV 14.01.2016

Nr. Vår ref Dato GI-01/2016 14/8150-UMV 14.01.2016 Rundskriv Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda, Politidirektoratet Nr. Vår ref Dato GI-01/2016 14/8150-UMV 14.01.2016 GI-01/2016 Instruks om tolking av utlendingsloven 37 og 63 når flyktningen har

Detaljer

HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555

HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 09.02.16 HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555 Juridisk rådgivning for kvinner (Jurk) viser til høring

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru)

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru) Juridiske rettigheter og hjelp til deg som er blitt utsatt for kriminelle handlinger i Norge. Har du blitt utsatt for kriminelle handlinger i form av fysisk og/eller psykisk vold, seksuelle overgrep, tvangsekteskap,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. juni 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Erik Førde) mot A (advokat Øystein

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Den «store» juleøltesten 2014

Den «store» juleøltesten 2014 Den «store» juleøltesten 2014 Da er endelig den store testen av juleøl unnagjort, men før offentligjør resultatene kommer litt om hvordan testen ble gjennomført. Testpanelet besto av tre mann i alderen

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (2) A ble 18. juni 2013 tiltalt etter straffeloven 219 første ledd. Grunnlaget for tiltalebeslutningen var:

NORGES HØYESTERETT. (2) A ble 18. juni 2013 tiltalt etter straffeloven 219 første ledd. Grunnlaget for tiltalebeslutningen var: NORGES HØYESTERETT Den 29. oktober 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-02101-A, (sak nr. 2014/1248), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Kirsti Elisabeth Guttormsen)

Detaljer

Lov om endringer i utlendingsloven og i enkelte andre lover

Lov om endringer i utlendingsloven og i enkelte andre lover Lov om endringer i utlendingsloven og i enkelte andre lover DATO: LOV-2009-06-19-41 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT: I 2009 hefte 7 s 987 IKRAFTTREDELSE: Kongen bestemmer.

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Redd Barna Disposisjon Barn som flykter alene Møtet med Norge Livet på mottak hva sier barna selv? Bosetting i kommune Hvordan kan vi best ta i mot

Detaljer

Astrologiske lykketreff. Finn drømmepartneren din

Astrologiske lykketreff. Finn drømmepartneren din Astrologiske lykketreff Finn drømmepartneren din Janne Hansen: Astrologiske lykketreff. Finn drømmepartneren din Schibsted Forlag AS, 2015 Elektronisk utgave 2015 Første versjon, 2015 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Historien om et godt menneske

Historien om et godt menneske Birger Emanuelsen Historien om et godt menneske Roman Til mine søstre Hei Thomas, Det føles veldig rart å skrive til deg. Tror aldri jeg har skrevet brev før. Men det er det eneste som passer. Jeg håper

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Modul 1: Hva er menneskehandel?

Modul 1: Hva er menneskehandel? Modul 1: Hva er menneskehandel? Denne modulen skal bidra til å gi kursdeltakerne en forståelse av begrepet menneskehandel som på engelsk blir referert til som «human trafficking» eller «trafficking in

Detaljer

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Fra Puls 1 ungdom: Takk for at du har vært med meg hele året. Takk for mat og drikke. Takk for at jeg bor i et rikt land, og takk

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus.

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus. Be for de i nord-korea jongcheol Noen gatebarn (på folkemunne: vandrende svaler ) greier å flykte fra Nord-Korea. Jong-Cheol var 11 da han rømte til Kina. Åpne Dører ble kjent med ham, og han fikk bo hos

Detaljer

Innstramminger i utlendingsloven

Innstramminger i utlendingsloven Innstramminger i utlendingsloven Publisert 07. april 2016 Dette er en kort oppsummering av de viktigste forslagene til endring i utlendingsloven som er lagt frem for Stortinget 5. april 2016. Endringene

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

Sangkort - norsk med tegnstøtte

Sangkort - norsk med tegnstøtte Sangkort - norsk med tegnstøtte Sluttrapport Prosjektnummer: 2007/3/0014 Hørselshemmedes landsforbund Signe Torp Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering Forord..3 Sammendrag..4

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

UTLENDINGSRETT - VÅR 2012 FAMILIEINNVANDRING 12.4.2012 ANDREAS FURUSETH

UTLENDINGSRETT - VÅR 2012 FAMILIEINNVANDRING 12.4.2012 ANDREAS FURUSETH UTLENDINGSRETT - VÅR 2012 FAMILIEINNVANDRING 12.4.2012 ANDREAS FURUSETH 1 NOEN TALL Har i flere år utgjort den største gruppen av ikke-nordiske innvandrere til Norge I perioden 1990 2010: 40 %, i 2011:

Detaljer

Erfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia

Erfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia Erfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia Fagdag om Syria og bosetting av syriske flyktninger i Tyrkia 28.3.14 Vivien Wrede-Holm Tyrkia - bakgrunnsdata Tyrkia ble opprettet 1923 Styresett: republikk

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Den hellige Ånd i mitt liv

Den hellige Ånd i mitt liv Den hellige Ånd i mitt liv TEMA 5 DEN HELLIGE ÅND I MITT LIV Hvem er Den hellige ånd? Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten. Han er en likestilt partner i guddommen sammen med Faderen og

Detaljer

Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor?

Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor? Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor? Fafo-frokost 13.mai 2009 Marjan Nadim og Guri Tyldum Someone who cares Problemstilling: Sårbarhet og utnytting

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Høringsuttalelse i forbindelse med forslag om midlertidig arbeidstillatelse til ofre for menneskehandel

Høringsuttalelse i forbindelse med forslag om midlertidig arbeidstillatelse til ofre for menneskehandel Krisesentersekretariatet Storgata 11 0155 Oslo Arbeids- og inkluderingsdepartementet Oslo 01.09.2006 Innvandringsavdelingen Postboks 8019, Dep. 0030 OSLO Høringsuttalelse i forbindelse med forslag om midlertidig

Detaljer

Barnet og oppmerksomhet

Barnet og oppmerksomhet Barnet og oppmerksomhet Å gi barnet et smil fra Din myke pupill En del av Ditt blikk En del av Din tilstedeværelse At barnet merker Din omtenksomhet Og ditt nærvær Og forstår At det er ønsket og akseptert

Detaljer

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo 1 1 Hva er din sivilstatus? Er du... Gift / registrert partner...............................................................................................

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Bokhandleren på Grønland

Bokhandleren på Grønland Liv Hilde Boe Bokhandleren på Grønland Meningers mot mellom to kulturer QAPPELEN D/YMM INNHOLD FORORD 11 En stor del av dagens norske befolkning er preget av en oppvekst langt fra Norge 12 Det man ikke

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus Vitne i straffesaker Trondheim tinghus Vitne i retten Et vitne hva er det? Et vitne er en som har kunnskap om noe, eller har opplevd noe, som kan gi viktig informasjon i en retts prosess. Også den som

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Utlendingsdirektoratetes merknader - endringer i utlendingsloven - 24-årsgrense for familieetablering

Utlendingsdirektoratetes merknader - endringer i utlendingsloven - 24-årsgrense for familieetablering Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 14/1470-10/IKH 29.09.2014 Utlendingsdirektoratetes merknader - endringer i utlendingsloven - 24-årsgrense for familieetablering

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

Tvangsekteskap STFIR- 10.06.12. Tvangsekteskap av Helsesøster/Rådgiver Justina Amidu- RVTS-M justina.amidu@stolav.no

Tvangsekteskap STFIR- 10.06.12. Tvangsekteskap av Helsesøster/Rådgiver Justina Amidu- RVTS-M justina.amidu@stolav.no Tvangsekteskap STFIR- 10.06.12 Tvangsekteskap av Helsesøster/Rådgiver Justina Amidu- RVTS-M justina.amidu@stolav.no Film med egne ord Innhold; En film om tvangsekteskap der ungdommer selv forteller sine

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode 2 Du kan be din advokat eller andre som du har tillit til, om å forklare deg innholdet i dette skrivet. Hva er refleksjonsperiode? Du har fått innvilget

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. oktober 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, A (advokat Arild Dyngeland) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Den som har øre, han høre..

Den som har øre, han høre.. Den som har øre, han høre.. Brevene til de syv kirkene i Johannes Åpenbaring Prosess Manual Menigheten i Tyatira Utviklet av Anders Michael Hansen Oversatt fra engelsk av Ann Kristin Tosterud og Vegard

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i

NORGES HØYESTERETT. Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i NORGES HØYESTERETT Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i HR-2014-02141-U, (sak nr. 2014/1794), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

Søknad om tillatelse til arbeid og opphold

Søknad om tillatelse til arbeid og opphold Søknadssted (politidistriktets eller utenriksstasjonens stempel) Dato Betalt gebyr norske kroner Bilde DUF-nummer Søknad om tillatelse til arbeid og opphold Hver søker skal fylle ut ett skjema, også de

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. november 2007 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2007-01864-A, (sak nr. 2007/872), straffesak, anke, A (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Kompetanseteam mot tvangsekteskap

Kompetanseteam mot tvangsekteskap Kompetanseteam mot tvangsekteskap - Årsrapport 2007 - Innledning Kompetanseteamet mot tvangsekteskap ble etablert i november 2004 i Utlendingsdirektoratet (UDI). Teamet består i dag som et samarbeid mellom

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

d Mitt nye eventyr og utfordringer d

d Mitt nye eventyr og utfordringer d DESEMBER 2015 d Mitt nye eventyr og utfordringer d Nå nærmer julen seg med stormskritt, og selv her i Nord-Thailand er nettene kalde nå. Det er ikke bare julen som nærmer seg, men det er heller ikke så

Detaljer

Ofrenes rettigheter. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel

Ofrenes rettigheter. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Ofrenes rettigheter Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Menneskehandel er et brudd på menneske-rettighetene og en inngripen i livet til utallige mennesker i og utenfor Europa. Stadig flere

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter

Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter Et rollespill som skal spilles når det er mørkt ute, og månen skinner ned på hustakene. Dette spillet er som et natta-eventyr. Det handler om at dere drar på besøk

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

OSLO POLICE DISTRICT STOP. Spesialgruppe mot trafficking. Oslo politidistrikt. Police Superintendent Harald Bøhler

OSLO POLICE DISTRICT STOP. Spesialgruppe mot trafficking. Oslo politidistrikt. Police Superintendent Harald Bøhler STOP Spesialgruppe mot trafficking Oslo politidistrikt STOP-prosjektet: Seksjon for organisert kriminalitet, Oslo politidistrikt 14 tjenestemenn (leder, 5 etterforskere, 7 operative) Fire hovedstrategier:

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg.

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg. Kapittel 1 Pappa og mamma hadde stilt inn høyttalerne i bilen sånn at musikken bare hørtes bak. Hedda kunne nesten ha så høyt volum hun bare ville. Hun hørte på sommerhits som var lystige og trallete,

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justisdepartementet, Sivilavdelingen Boks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 19.05.05 HØRINGSUTTALELSE UTKAST TIL LOV OM ENDRINGER I VOLDSOFFERERSTATNINGSLOVEN MED MER Juridisk

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 24. november 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, A (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer