Retningslinjer for faglig avgrensning i Henvisningsprosjektet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Retningslinjer for faglig avgrensning i Henvisningsprosjektet 2001-2003"

Transkript

1 1 Retningslinjer for faglig avgrensning i Henvisningsprosjektet Faggruppen for manuell terapi

2 2

3 3 Innhold Formål med retningslinjene... 4 Formål med retningslinjer for faglig avgrensing... 5 Noen sosiologiske perspektiver... 5 Hva sier lovverket om faglig avgrensing?... 7 Manuellterapeutens fagområde... 7 Fysioterapeutens virkefelt... 7 Manuellterapeutens virkefelt... 7 Forsvarlighetsparagrafen... 8 NFFs yrkesetiske retningslinjer... 8 Noen grensetilfeller... 8 Faglig avgrensning og manuellterapeutens forhold til ulike samarbeidspartnere... 9 Fastlege og spesialist... 9 Epikrise til allmenlege... 9 Henvisning til fysioterapeut Henvisning til andre som manipulerer Kiropraktorer Bedri shelsetjeneste Henvisning av pasient til ergoterapeut Arbeidsgiver og pårørende Hjelpepersonell Samarbeid med trenings- og helsestudio Dokumentasjonsplikt Faglig avgrensning og sykmelding A ester, legeerklæring o.l Taushetsplikten Samarbeid om rådgivning og informasjon Kollegiale forhold Markedsføring Fagutvikling Påpeking av faglig uskikkethet hos samarbeidspartnere Opplysnings- og meldeplikt Referanser Layout: Espen Mathisen/Faggruppen for manuell terapi September 2003

4 4 Formålet med retningslinjene I forbindelse med oppstart av Henvisningsprosjektet (forsøksordning for kiropraktorer og fysioterapeuter med videreutdanning i manuell terapi, fastsa av Sosial- og helsedeparte mentet 6. juli 2001 med hjemmel i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd tredje ledd) i september 2001, ble det bestemt at det skulle utvikles 7 forskjellige retnings linjer (veiledere), som ville få betydning for manuellterapeuter i prosjektperioden. Manuellterapeutene i de 3 prøvefylkene ble delt inn i 7 grupper med ansvar for hver sin retningslinje. E er å ha mo a forslagene, bestemte styret i faggruppen at utkastene må e bearbeides noe og 3 kollegaer fikk i oppdrag å fullføre prosjektet. Det ble søkt midler fra Fondet til videre- og e erutdanning til gjennomføring. I søknaden heter det bl.a.at manuell tera peut ene har behov for retningslinjer som ivaretar de utfordringene de får som primær kontakter. Videre heter det at formålet er å bedre kompetansen til fysioterapeuter med videreutdan ning i manuell terapi og at arbeidet kan få betydning for andre fysioterapeuter i primær kon tak trollen. Retningslinjene skal kunne formidles videre til andre brukere gjennom kurs/ kongresser, fagtidsskri og websider. NFF har tidligere utarbeidet en del standarder innenfor ulike områder av fysioterapien. Standardene er for tiden til revidering og er derfor ikke i særlig grad bli beny et som bakgrunnsstoff i de e arbeidet. En god veileder bør kunne bidra til å gi pasienten bedre behandling, redusere risikoen for feilbehandling og bedre effektiviteten i behandlingskjeden. I forhold til kliniske retningslinjer er disse o e bli betegnet som; systematisk utviklete råd og konklusjoner for å hjelpe helse arbeider og pasient til å velge passende/hensiktsmessig behandling for en definert klinisk problemstilling. Retningslinjer er et av mange virkemidler i arbeidet med å kvalitetssikre manuellterapeutens helsetjenester. En forutsetning er at de følges opp av den enkelte og at de oppdateres e er behov, for på den måten å være et effektivt hjelpemiddel i det kontinuerlige forbedrings arbeidet innen manuell terapi. Statens helsetilsyn har utarbeidet følgende forord til sine veiledere. Den re slige stilling vil være den samme også for en veileder fra et annet fagmiljø: «Innholdet i Helsetilsynets faglige veiledere er i utgangspunktet ikke direkte re slig bindende for mo akerne. Veilederne kan inneholde referanser til bestemmelser og beslut ninger som er gi med bindende virkning. Utover det er imidlertid innholdet i prinsippet å anse som anbefalinger og råd. På områder hvor statens helsetilsyn i lov eller forskri er gi myndighet til å gi bindende påbud til helsetjenesten, gis disse i form av enkeltvedtak eller forskri. De e betyr ikke at de anbefalinger og råd som gis i faglige veiledere er uten enhver re slig betydning. Statens helsetilsyn beskriver i sine faglige veiledere o e en prak sis eller fremgangsmåte som må anses å gjenspeile allment aksepterte faglige normer. Helse tilsynet gir på denne måten signaler om hvor listen for forsvarlighet eller helse lovgivning ligger. Den som velger løsninger som i vesentlig grad avviker fra veiledernes anbefalinger, må være for beredt på å kunne dokumentere og begrunne sine valg. Det er flere eksempler som viser at domstolene i vurderingen av aktsomheten eller forsvarligheten av en handling har lagt vesent lig vekt på de normer for forsvarlig virksomhet som har kommet til u rykk i veiledninger fra tilsynsmyndighet.» Retningslinjene er bli nokså forskjellige fordi de dekker svært ulike områder. I noen forskri er er det mye li eratur å stø e seg til, mens andre hovedsakelig baserer seg på empiri, beskrevet i forskri ene. Kilde: Statens Helsetilsyn; Retningslinjer for retningslinjer. IK 2653 første versjon,nov.1998.

5 5 Formålet med retningslinjer for faglig avgrensing Frem til nå har manuellterapeuten vært vant til å forholde seg til pasienter, kolleger, leger, sykehus, trygde kontor, pasientens arbeidsmiljø og pasientens pårørende som stø espillere til en henvisende instans. Gjennom Henvisningsprosjektet kommer manuellterapeuten inn i nye roller i forhold til pasienten; pasientens primærlege og/eller legevak jenester; spesialis jenester som sykehus, røntgen institu er og legespesialister; bedri shelsetjeneste og pasientens nærmiljø; kolleger innen fysioterapifaget og kiropraktorer; utøvere utenfor det etablerte helsevesen, samt trygdeetaten. Manuellterapeuten blir nødt til å trekke opp nye faglige avgrensninger mot de fleste av disse yrkesgrupper når de opptrer som samarbeidspartnere. Faglig avgrensning omfa er ikke bare praksisfelt, men også manuellterapeutens sosiale relasjon til disse samarbeidspartnere. Selv om manuellterapeuten har opparbeidet seg en sunn yrkessosial intelligens gjennom sin praksis som manuellterapeut e er gammel ordning, må han innse at han stiller med mangel full erfaring på flere områder. Det kan derfor være vel anvendt tid å reflektere over en del situasjoner han kan tenkes å komme opp i.. Forsvarlighetsparagrafen, det yrkesetiske lovverk og allmenngyldige mellommenneske lige etiske spilleregler blir kart og kompass hjelpemidlene som gir påbud og føringer for hvordan en kan løse den enkelte situasjon. I tillegg vil vi se li på mekanis mene bak mellommenneskelige relasjoner, sykdomsforståelse og kommunikasjonsstruktur som en teoretisk bakgrunn for de ulike former for samarbeid som vil kreves av manuellterapeuten. Noen sosiologiske perspektiver Sosiologiske analyser skildrer og tolker mellommenneskelige hendelser. Manuell terapi finner sted i en kulturell sammenheng innenfor sosiale systemer. Innen disse rammer beny er alle manuellterapeuter seg av dagliglivssosiologi, hvor de gjør bruk av stilletiende og utemati serte teorier, metoder og modeller for analyser - en sosial intelligens. Innledningsvis kan det være ny ig å bruke sosiologiske modeller og et analytisk perspektiv for å vurdere den nye rollen som primærbehandler og det tverrfaglige samarbeidet i lys av denne endringen. De e innbefa er vurdering av sykdom som et sosio kulturelt u rykk, vurdering av sykdomsatferd og mestring (sykerolle og pasientrolle), vurder ing av rollen de ulike aktører i helse vesenet har, samt en vurdering av hvilke konsekvenser oppspli ingen av fysioterapeut rollen vil få for manuellterapeuter. Teksten her har beny et Per Måseides lærebok Medisinsk sosiologi som bakgrunnsstoff 1. Manuellterapeutens ulike roller Manuellterapeuten kan ha både rollen som primærkontakt (når han tar pasienten inn uten henvisning), som sekundærkontakt (når pasienten er henvist til ham), som arbeidskollega, som kamerat. Alle disse rollene stiller sosiale og kulturelle krav til den enkelte manuell terapeut. Manuellterapeuten går inn i eksister ende roller, og må dermed utføre handlinger i sam svar med standardiserte samfunnsmessige krav, inklusivt de lovverk han er pålagt å følge. Det er derfor viktig at manuellterapeuten til enhver tid vet hvilken rolle han er i; hvilken ha han har på seg. Sykdomsforståelse og diagnostisk kultur Der er ulike perspektiver på sykdomsbegrepet, og sykdomsforståelse dreier seg om oppfat ninger av hva som er gyldig syn på fenomenet sykdom. Mens årsaksforklaring er av sykdom handler om hva som skaper eller fører til sykdom (etiologi), dreier sykdomsfor stå else seg om sykdomslære (nosologi). Her kjenner manuellterapeutene seg igjen når begreper som hyper- og hypomobilitet,

6 6 for- og bakoverrotert ilium, og se e på plass L5 nevnes. Syk doms forståelse i manuell terapi lar seg ikke uten videre selge til andre yrkesgrupper ne opp fordi sykdoms forståelse er sosiokulturelt betinget. Pasientens kultur (sosioøkonomisk, etnisk, religiøst) påvirker hans/hennes opplevelse av symptomer og hvordan symptomene u rykkes av pasienten. Sosial og kulturell læring vil også påvirke det vokabularet (språk, ordtilfang og utrykksform) som blir beny et av pasienten til å definere plagene sine. Og på mo agersiden vil symptomer få status som erfaring og sykdomstegn, som igjen blir gjort til gjenstand for klinisk praksis. Symptomene vil på denne måten få status som meningsfulle. På denne måten blir symptomer opplø et til manifesta sjoner på sykdom. Men hva som er meningsfylt, kan som nevnt være kulturelt be tinget. Manuellterapeuten vil her kunne møte kommunikasjonsbarrierer både mot pasienter fra andre kul tur elle lag og fremmede kulturer, og mot andre helseprofesjoner med en divergerende sykdoms forståelse. Noen ganger vil det være slik at flere yrkesgrupper vil mene å kunne det samme, men de er uenige om hva som er re. Andre ganger kan én yrkesgruppe noe som de andre ikke kan, eller de har ikke legal anledning til å utføre det og må samarbeide med andre. Men samarbeidet mellom disse gruppene, som dels har innsikt i kompetansen til hverandre, skal ideelt se fungere slik at man får en optimal håndtering og behandling av pasientene. Symptomer innebærer en symbolkarakter som blir tillagt mening både av den som har symp tomet og personer som omgir pasienten. Symptomer og sykdomstegn har ulik betydning for ulike mennesker og for ulike kulturer (sosioøkonomisk, etnisk, religiøst). Det er kulturelt og sosialt fastlagt hva slags symptomer folk er villige til å tolerere (smertenivå, alvorlighetsgrad). Noen symptomer kan gi høyere status enn andre (migrene vs. hodepine). Visse sykdommer virker sosialt stigmatiserende og isolerende (psykiske sykdommer), og motstanden til å aksep tere symptomene kan da være stor. Det er de e sosiale og opplevelsesmessige aspektet av sykdom som har stor innvirkning på syk doms atferd; hva slags syke rolle en person går inn i i. Sykdomsatferd er derfor ikke nødvendigvis kny et til sykdom eller sykdommens kvalitet. Det er sykdomsatferden, ikke sykdom men, som er avgjørende for i hvilken grad pasienter søker hjelp, og for hva slags hjelp som søkes. Derfor er pasientens opplevelse av sykdom, og deres sosiale og kulturelle miljø, faktorer som forklarer sammenhengen mellom sykdom og bruk av helsetjenester. De e påvirker altså pasientenes preferanser for hvilke yrkesgrupper de velger å beny e, og den innbyrdes status de tillegger den enkelte yrkesgruppe. Kommunikasjon Endringen fra å være sekundærkontakt til å være primærkontakt, vil sannsynligvis påvirke både kommunikasjonsmønsteret (hvem som kommuniserer med hvem, og hvordan manuell terapeutene kommu niserer) og kommunikasjonsstrukturen (forholdet mellom de ulike fagper soner). Forholdet mellom yrkesprofesjoner er preget av ulike samarbeidsformer. Man skiller mellom roller (på sykehus: kirurg, nevrolog, ortoped) og posisjoner (ass.lege, overlege, osv.). Rollene er stort se organisert i en horisontalstruktur de er stort se sideordnet. Posisjonene er derimot organisert i en vertikalstruktur de er formelt se innordnet i et system av over ordnet/under ordnet. Kommunikasjonsstrukturen vil påvirkes av hvorvidt den skjer mellom roller eller posisjoner. Selvsagt er det store individuelle forskjeller her preget av holdning, arbeidssitua sjon og type oppgaver. De nye forskri ene i prøveordningen gjør manuellterapeutene til en mer autonom yrkesgruppe. Men formelle re igheter gir ikke automatisk en ny rolleidentitet. Det blir opp til manuellterapeuten å definere sin sosiale rolle og posisjon gjennom si kommunikasjons mønster. I det målrasjonelle orienterte samfunnet manuellterapeutene i dag betjener, legges det stor vekt på dokumenta sjon gjennom forskningsbasert kunnskap. Autonomi er viktig også her, fordi manuellterapeutene da i langt større grad kan være premissleverandører for nødvendig forskning. i) De e forhold kommer i tillegg til de rent «spekulative» tilfeller vi kan møte, der noen diagnoser gir en (bedre) økonomisk kompensasjon enn andre (honorar takst, erstatningssaker).

7 7 Hva sier lovverket om faglig avgrensing? Manuellterapeutens fagområde Hva er manuellterapeutens praksis? Et lite presist svar kan være det manuellterapeuter gjør. Vil alle tiltak manuellterapeuten gjør med sine pasienter anses som like relevant? Kan det å informere, gi råd, eller bare snakke med pasienter regnes som manuell terapi? Det kan her være naturlig å skille mellom hva som er helsehjelp og hva som er mellommenneskelig samhandling. I Helsepersonelloven 1 er helsehjelp definert som enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende eller rehabiliterende mål og som utføres av helsepersonell. Manuellterapeutens faglige kvalifikasjoner vil e er loven være en konsekvens av utdanningen: Grunnutdanning i fysioterapi og videreutdanning i manuell terapi. Siden manuellterapeuten er fysioterapeut som dere er har ta en spesialistutdanning i manuell terapi, kan det være hensiktsmessig å se både på hva fysio terapeutens virkefelt er, og fordypningsstudiet som defineres som manuell terapi. Fysioterapeutens virkefelt På NFFs hjemmeside står det hva NFF anser som fysioterapeuters virkefelt 2 : Fysioterapeuters kunnskap om og erfaring med kroppen og dens behov og muligheter for bevegelse, er sentrale elementer i yrkesutøvelsen. Den grunnleggende forståelsen baserer seg på viten om menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling. Fysioterapi re et mot kroppslige og psykiske plager samt tilre elegging av menneskets livs- og arbeidsbetingelser, kan bevare og fremme god helse. Menneskets funksjon er avheng ig av helsetilstand, personlighet og livsbetingelser. En ubalanse i disse faktorene kan utløse sykdom. Fysioterapi tar utgangspunkt i menneskets ressurser og stimulerer til ansvar og egen mestring. Op ti mal funksjon og bevegelsesglede er sentrale mål for fysioterapeuters yrkes utøvelse. Fysioterapi er et tilbud til enkeltpersoner og grupper av befolkningen for å bedre og vedlikeholde funksjon og kompensere for funksjonssvikt. Virksomheten omfa er helse fremmende og forebyggende arbeid, undersøkelse og behandling samt habilitering og rehabilitering. I all fysioterapi inngår elementer av både forebygging og behandling. Fysioterapivirksomhet defineres som det å fremme helse og forebygge sykdom. De e innebærer bl.a. det å bedre tilværelsen for mennesker med sykdom og funksjonssvikt ved å bedre funksjon og hindre tilbakefall eller at sykdom oppstår. Også forebyggende arbeid med kartlegging av risikofaktorer som kan føre til helsesvikt inngår her. Fysioterapeuten foretar utredning og funksjonsanalyse, planlegging av tiltak, intervensjon og evaluering. Utredning innebærer undersøkelse av personer med sykdommer, skader og smertetilstander kny et til nerve-, muskel- og skjele systemet. Undersøkelsen inkluderer brukerens egen sykehistorie, funksjonsanalyse og spesielle tester. Med bakgrunn i undersøkelsen og gjennom klinisk resonnement utarbeider fysioterapeuten, i samråd med pasient eller bruker, eventuelt pårørende, mål og tiltaksplan. Manuellterapeutens virkefelt Studieplanen for Videreutdanning for fysioterapeuter i manuell terapi (VFMT), Universitetet i Bergen, beskriver manuellterapeuters faglige kvalifikasjoner på følgende måte: Manuell terapi (MT) er en offentlig videreutdanning for fysioterapeuter i undersøkelse og behandling av lidelser i nerve- muskel- og skjelettsystemet. Videreutdanningen skal dyktig gjøre fysioterapeuten i analyse og vurdering av den nevro-muskulære- og biomekaniske funksjon i bevegelsesapparatet. Gjennom en generell, lokal og spesifikk undersøkelse vurderes kroppens ledd med tilhørende vevsstrukturer med tanke på mobilitet, stabilitet og smerte. MT omfatter spesifikke og generelle behandlingsmetoder for å bedre eller vedlike holde funksjon, eller forsinke en progredierende funksjonssvikt. Behandlingen kan innbe fatte manipulasjonsteknikker på ledd, det vil si hurtig mekaniske håndgrep for å bedre den lokale funksjon. Manuellterapeutens vurdering gjøres med en grunnleggende forståelse for at feilfunksjoner i muskel- og skjele systemet også kan skyldes alvorlig patologi, psykologiske og sosiale forhold. Det er altså mange fellestrekk mellom fysioterapeutens og manuellterapeutens virkefelt. Forskjellen ligger delvis på det faglige plan, delvis på

8 8 det behandlingstekniske plan. VFMT er en utdannelse som skal gjøre fysioterapeuten i stand til å bli spesialist i å undersøke og behandle pasienter med lidelser i muskel- og skjele apparatet på et høyere nivå. De e betyr at manuellterapeuten primært skal beskje ige seg med pasienter som har problemer i bevegelsesapparatet.hvor de e er naturlig for manuellterapeuten med sin spesialkompetanse. Forsvarlighetsparagrafen Plikt til samarbeid er nedfelt i 4 Forsvarlighet i den nye helsepersonelloven som trådte i kra Denne har følgende ordlyd: Helsepersonell skal utføre si arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og om sorgs full hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Helsepersonell skal innre e seg e er sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der de e er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov til sier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Ved samarbeid med annet helsepersonell, skal legen og tannlegen ta beslutninger i hen holds vis medisinske og odontologiske spørsmål som gjelder undersøkelse og behandling av den enkelte pasient. Departementet kan i forskri bestemme at visse typer helsehjelp bare kan gis av personell med særskilte kvalifikasjoner. Forsvarlighetsparagrafen gir et klart pålegg om å innhente bistand eller å henvise videre når manuellterapeutens kompetanse ikke er tilstrekkelig. En samlet vurdering basert på pasientens syke historie og terapeutens kliniske undersøkelse, må avgjøre hvilke pasienter han skal ha behandlings ansvaret for, og hvilke pasienter han har ansvaret for å henvise videre. I tilfeller der undersøkelsen gir grunn for å mistenke at symptomene i muskel-/skjele -apparatet kan skyldes andre patologiske forhold, skal pasienten henvises videre. De e kan for eksempel være brudd, myelomer, metastaser, revmatiske lidelser, nevrologiske sykdommer, viscerale smertetilstander/ sykdommer, og lignende. Disse sykdomstilstandene kan til å begynne med imitere uskyldige muskel-/ skjele plager (Goodman & Snyder 2000). Manuellterapeuten må ikke overse slike alvorlige tilstander, og bør derfor ha inngående kjennskap til bl.a. røde flagg / gule flagg samt andre differensialdiagnostiske kriterier for de ulike tilstandene. Manuellterapeuten bør også kunne prioritere hvilke tilstander det haster med å få undersøkt av lege. Noen ganger er det ikke mulig ut fra manuellterapeutens undersøkelse å trekke en konklu sjon i forhold til å forklare pasientens smerter. Disse pasientene bør også henvises til sin lege for videre under søkelser. Pasienten bør sannsynligvis også henvises til lege i de tilfeller man er i tvil. NFFs yrkesetiske retningslinjer NFFs yrkesetiske retningslinjer forutse er refleksjon over egne hold ninger, verdier og handlemåter i yrkesutøvelsen. Det forventes respekt for grunnleggende menneske re igheter og humanistiske verdier, inklusiv prinsipper om medbestem melse, likeverd, informert samtykke og personlig integri-tet. Manuellterapeuten plikter å holde seg orientert om den lovgivning og de for-skri er, avtaler og helsepolitiske føringer som styrer yrkesutøvelsen. Andre ledd i NFFs yrkesetiske retningslinjer omhandler faglig forsvarlighet, der det stilles krav til en faglig kvalitetssikring. Det poengteres at manuellterapeuten er ansvarlig for at kommunikasjonen mellom pasient og ham ivaretas på en forsvarlig måte. Noen grensetilfeller Manuellterapeuten vil komme til å møte en rekke diagnostiske problemstillinger hvor det kan reises spørsmål om hvorvidt tilstanden faller inn under hans kompetansenivå eller ikke. Det understrekes imidlertid at selv om det skulle gjøre det, er det opp til den enkelte terapeut å avgjøre sin skikkethet til oppgaven. Eksempler på endel tenkte grensetilfeller: Hodepine rekvisisjonsre CT-caput? Mistenker lungebetennelse rekvirere røntgen thorax? Prostata undersøkelse ved rectal explorering av coccygus. Tinnitus, BPBV vertigo og øvre cervicalcolumna. Brystsmerter ved mistanke om hjerteproblematikk, thoracal manipulasjon? Referred pain fra viscera til eksempelvis skulder, differensialdiagnostikk, videre henvisning. Viscerale teknikker.

9 9 Faglig avgrensning og manuellterapeutens forhold til ulike samarbeidspartnere Fastlege og spesialist Leger vil fortsa henvise/rekvirere pasienter til manuell terapi. Noen av pasientene vil derfor være henvist, mens andre kommer til manuellterapeuten som primærkontakt. Her er det særlig viktig å opptre med konduite, og vite hvilken ha man har på. Man må være bevisst når man har og ikke har totalansvaret for pasienten. Man må også være seg bevisst at manuellterapeuter har begrenset rekvireringstilgang sammenliknet med legene, og vil derfor må e samarbeide med pasientens fastlege for at pasientens behov ivaretas på en forsvarlig måte. Labora torieprøver og diagnostiske og kurative injeksjoner er eksempler på slike tjenester. Likeledes henvisning til spesialis jenester for vurdering av sykdommer som ikke kny er seg til muskel- og skjele apparatet. Også ved henvisning til spesialis jenester som klart ligger innenfor fagfeltet manuell terapi, kan det i noen tilfeller være hensiktsmessig at pasientens fastlege foretar rekvirering. Ved for eksempel mistanke om en revmatisk sykdom, kan man henvise pasienten til dennes fastlege for nærmere utredning istedenfor å sende henvisning direkte til en revmatolog, for som o est forventes/kreves at relevante blodprøver skal følge med en slik henvisning. Men henvisning til spesialist kan også skje direkte ved for eksempel spørsmål om diagnostisk injek sjoner/ injeksjoner ved behandling og i forbindelse med diagnostisering/revurdering av tidligere di ag nose. Gravide kvinner som utvikler smerter i ryggbekken-ho e-regionen, med eller uten utstråling, kan komme til manuellterapeuten direkte. Disse beny er sin fastlege eller gynekolog for svangerskapskontroll. Stort se vil det være gi hvem som tar ansvar for hva, men det kan være tvils tilfeller hvor det kan være ny ig å ha innarbeidede prosedyrer på hvem som har det primære ansvarsforhold. En tilsvarende situasjon vil manuellterapeuten kunne ha ved utredning av stressinkontinens. Det kan igjen være rasjonelt å ha klare oppfølgingsprosedyrer dersom opptrening/kontrolltrening av bekkenbunnsmuskulatur ikke fører frem. Det kan tenkes at man får en pasient henvist fra lege eller spesialist for en annenhånds vur dering. Det vil da være naturlig å la det bli med en vurdering med påfølg ende rapport til lege med funksjons- og årsaksvurdering, eventuelt med tiltaksforslag. Det vil da ikke være korrekt å igangse e behandling, med mindre rekvirent har gi åpning for de e i sin henvisning. Epikrise til allmennlege I forskri ene for forsøksordningen ( 4) står det: Etter medlemmets samtykke oversendes informasjon om utført behandling til medlemmets allmennlege med mindre det er åpenbart unødvendig. I merknadene til forskri ene utdypes de e: Det vil normalt være tilstrekkelig at informasjon oversendes e er at pasienten er ferdig behand let. Det kreves med andre ord ikke at legen holdes løpende orientert under en behand lings serie med mindre de e under spesielle omstendigheter skulle være nødvendig for at legen på sin side kan gi forsvarlig helsehjelp. Informasjon kan sendes i form av epikrise, eller i form av kopi/utskri av journal der de e gir de relevante opplysningene på en tilstrekkelig oversiktlig måte. I noen tilfeller vil det være unødvendig å sende informasjon til allmennlegen, for eksempel dersom legen er informert på annen måte og har gi u rykk for at de e er tilstrekkelig. Bestemmelsen i forskri en 4 siste ledd skal bidra til allmennlegenes mulighet til å ha oversikt over sine pasienters sykehistorie og behandling som har vært utført av kiropraktor eller manuellterapeut under forsøksordningen. Allmennlegens oversikt vil ellers bli redusert som følge av at pasientene under forsøket kan gå direkte til kiropraktor eller manuell terapeut og få behandling med trygderefusjon. Det vises også til bestemmelser i 5 til 8 om informasjon til pasientens allmennlege. Blant intensjonene med fastlegeordningen som innføres 1. juni 2001, er at fastlegen skal kunne foreta koordinering av tiltak og iverkse e oppfølgning som synes nødvendig i forhold til pasientens totale helsetilstand.

10 10 Manuellterapeutene bør følgelig etablere en rutine for skri lig tilbakemelding til fastlege ved konsulta sjo ner med anbefalinger. Opplysninger skal ikke gis til fastlegen uten pasientens samtykke. Dersom opplysningene er nødvendige for at legen skal kunne gi helsehjelp på forsvarlig måte, kan de gis med mindre pasienten motse er seg det, jf. helsepersonelloven 45. Samarbeid med lege omkring sykmelding drø es i et eget avsni. Røde flagg som bør medføre henvisning til lege Følgende funn bør medføre henvisning til lege: Smertedebut ved alder <20 år eller >55 år. Uforklarlig vek ap. Tidligere kre. Gradvis økende na lig smerte, ikke bedre av sengeleie og symptomene har vart i mer enn én måned. Gradvis, snikende start. Ikke bedre av smertedempende behandling i løpet av de siste måneder. Uforklarig thoraxsmerte, eller smerte i thoracolumbal overgangen. Det henvises forøvrig til Retningslinjer for undersøkelse ad modum manuell terapi - generell del (FFMT 2003) for utfyllende informasjon om røde og gule flagg. Faglig avgrensning mot sentrale medisinske spesialistfelt: Det henvises til Retningslinjer for henvisning til spesialist (FFMT 2003). Henvisning til fysioterapeut I forhold til samarbeidende fysioterapeuter blir det viktig at manuellterapeuten opptrer på en ryddig og tillitvekkende måte. Manuellterapeutens nye hverdag vil gi ham mange nye opp gaver og utford ringer. For å mestre denne situasjonen må manuellterapeuten i større grad konsentrere sin arbeidsinnsats på områder der vi har spesialkompetanse. Mange behandlings oppgaver kan andre fysioterapeuter utføre like godt eller bedre. Manuellterapeuten bør derfor legge vekt på å kanalisere pasienter til annen fysioterapi. De e vil gi mer rom for pasi enter som trenger manuell terapi undersøkelse og/eller behandling og forebygge vente lister. Det henvises for øvrig til Retningslinjer for henvisning til fysioterapi for manuellterapeuter i Henvisningsprosjektet Henvisning til andre som manipulerer I manuell terapi vil man møte pasienter som har hørt om lignende behandlingsformer som kiropraktikk, osteopati og naprapati. En rekke fysioterapeuter følger kortere kursopplegg hvor de bl.a. lærer manipulasjonsgrep. Fysioterapeuter og enkelte leger uten aktuell videreutdanning evt. med korte kurs samt enkelte homøopater, manipulerer. Hvilken holdning skal manuellterapeutene som gruppe innta dersom en av pasientene ønsker å prøve e eller flere av disse tilbudene fremfor deres behandlingstilbud? Denne holdningen bør først og fremst være basert på innsikt i behandlingsteknikken og eksi sterende lovverk. Manipulasjon kan være en kra ig mekanisk påkjenning på et ledd og dets omliggende bløt vev, når det utføres galt, tilfeldig eller med stor vektarm. Til tross for at forsvarlighets paragrafen ikke forbyr noen yrkesgruppe å manipulere, bør manuellterapeuter med sin inngående kunn skap om manipulasjonsgrepet beny e samme paragraf til å verne om pasientenes sikkerhet. Ser vi på legenes etiske regelverk, står det i 9 (vår utheving i tekst for å fremheve budskap): En lege skal ved undersøkelse og behandling kun ta i bruk metoder som forsvarlig lege virksomhet tilsier. Metoder som se er pasienten i unødig fare, må ikke beny es. Dersom legen selv ikke behersker en metode, skal han/hun sørge for at pasienten kommer under annen kyndig behandling. Legen må ikke gjøre bruk av eller anbefale metoder som savner grunnlag i vitenskapelige under søkelser eller tilstrekkelig medisinsk erfaring. En lege må ikke la seg presse til å bruke medisinske metoder legen finner faglig ukorrekte. Manuell terapi har lang tradisjon i undervisning i manipulasjonsteknikker, og vet på denne bakgrunn hvor mye trening som skal til før grepet kan utføres på en skånsom og effek tiv måte. Den enkelte profesjons studie- og undervisningsplan, hvor det fremgår kvantitativt hvor mye manipulasjonstrening studentene har ha og hvordan undervisningen er gjennom ført, bør derfor være utgangspunktet for vår vurdering. Til slu minnes det om at det ligger sterke føringer om hvem som bør være forbeholdt å manipulere i stortingsvedtaket som dannet grunnlaget for prøveordningen. Manuellterapeuten bør derfor være svært tilbakeholden med å anbefale manipulasjonsbehandling hos andre enn manuellterapeuter og kiropraktorer.

11 11 Kiropraktorer Manuellterapeuten bør være ydmyk nok til å innse at de har ulike ferdigheter på forskjellige fagfelt. Dersom de ikke når frem med sine behandlingsteknikker, og fremdeles mener at tilnærmingen er riktig, kan det være aktuelt å søke hjelp fra en annen manipulatør, manuell terapeut eller kiropraktor. De e er manuellterapeuten pålagt i forsvarlighetsparagrafen (Helsepersonellovens 4). Dersom en annen manuellterapeut er forsøkt, og man fortsa mener at tilnærmingen er riktig, kan man konsultere en kiropraktor (evt. som førstevalg) med begrunnelsen at de utfører teknikker på alternative måter, og de e kan være den faktor som skal til for at behandlingen blir vellykket. Den samme innstilling bør kunne forventes fra kiropraktorene. Hovedansvaret bør avklares i det enkelte tilfellet, men det er kanskje naturlig at første primærkontakt påtar seg et hovedansvar for pasienten inklusivt sykemeldingsansvar og at den sekundære primærkontakt stiler slu rapport til første primærkontakt. Beny else av begrepet kiropraktor For le ere å gi pasienter eller interesserte et inntrykk av hva manuell terapi er, kan det i noen sammenhenger være fristende å trekke inn begrepet kiropraktor. De e skal man være forsiktige med, fordi man kan bli konfrontert med 74 i Helsepersonelloven Bruk av besky et ti el : Bare den som har autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning har re til å beny e slik yrkesbetegnelse som kjennetegner vedkommende gruppe helsepersonell. Ingen må uriktig beny e titler eller annonsere virksomhet på en slik måte at det kan gis inntrykk av at vedkommende har autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning. Hvorvidt man skal beny e begrepet kiropraktikk, kan vurderes å være mer et yrkesetisk enn et lovmessig forhold. Manuellterapeutenes etiske regelverk advarer mot å beny e begreper som kan virke misvisende, eller er brukt for å gi inntrykk av at man har en kompetanse eller ferdighet man egentlig ikke har. Begrepet kiropraktikk synes imidlertid å bli beny et syno nymt med begrepet mani pulasjonsgrep. Det ville være uheldig å kny e en behandlingsteknikk (manipula sjons grepet) til en yrkesgruppe, ikke minst fordi forskri ene for Henvisnings prosjektet sidestiller de to yrkesgrupper. Hvorvidt manuellterapeutene vil kunne beny e begrepet kiropraktikk i en annonse er imidlertid uklart, men må anses etisk se som uklokt. Bedriftshelsetjeneste Samarbeid og faglig avgrensning mot bedri shelsetjeneste, BHT, følger den samme mal som for leger og spesialister. Aktuelle samarbeidsområder vil kunne være sykmelding, anbefaling av hjelpemiddel, funksjonsvurdering, m.m. Samarbeid med BHT om pasienter som ønsker å gå til medisinsk treningsterapi og annen trening, evt. bløtvevsbehandling, kan også være aktuelt. Henvisning av pasient til ergoterapeut Ergoterapeuten kan komme inn i bildet når det synes å være et misforhold mellom omgiv elser og pasientens forutsetninger eller ressurser. Ergoterapeuten kan beny es til funksjonstrening, for tilpasning av ulike tekniske hjelpe midler og for tilre elegging og endring av miljø og arkitektur på arbeidsplass og hjem. Hans fagområder er kartlegging ved hjemme- og arbeidsplassbesøk; tilre elegging av bolig, bil, arbeidsplass, skole, barnehage og fritidsaktiviteter; veiledning i arbeidsteknikk og ledd vern for revmatikere og trening/opplæring av barn (skole/ barnehage), data og kommunika sjonshjelpemidler. Arbeidsgiver og pårørende Kontakt med arbeidsgiver for å utveksle informasjon skal på bakgrunn av taushetsplikten bare gjøres e er avtale med pasient, med mindre 28. Opplysninger til arbeidsgiver i Helsepersonelloven blir gjort gjeldende: Departementet kan gi forskri om adgangen til å gi opplysninger om en arbeidstakers helse forhold videre til arbeidsgiveren, i den grad opplysningene gjelder arbeidstakerens skikkethet til et bestemt arbeid eller oppdrag. Samtalen bør være nøktern og ikke omhandle mer personlige opplysninger om pasienten enn nødvendig. De fleste arbeidsgivere er ikke kjent med prøveordningen, og manuellterapeuten bør derfor starte med en kort orientering om vår rolle i forhold til pasienten. Pårørende Informasjon til pårørende er spesielt aktuelt ved behandling av mindreårige. Med mindreårige menes barn opp til 16 år. E er de e må vanlige regler for taushetsplikt følges. Informasjon til ektefeller er også aktuelt ved

12 12 tilstander hvor det er ønskelig at ektefelle skal bidra med hjelp som vil kunne avlaste pasienter med betydelige funksjonsvansker, som f.eks. gravide med symptomgivende bekkenløsning og pasienter med aku e ryggsmerter. Også her gjelder prin sip pene om at manuellterapeuten skal ivareta pasientenes re til medbestem melse, likeverd, informert sam tykke og personlig integritet. Ved behandling av innvandrere hvor pasienten selv ikke har en tilfredsstillende språkforstå else, kan ektefelle, barn eller andre være med som tolk. Det er da viktig å sikre seg at opplysningene er i samsvar med slik pasienten ser det, og ikke slik tolken ser det. Man skal her være oppmerksom på at det kan være kulturelle årsaker til at ektemann er med. Enten det er fagtolk eller ektefelle som fungerer som tolk, skal man alltid snakke til pasienten, ikke til tolken. Hjelpepersonell Hva kan hjelpepersonell utføre av oppgaver? I følge NFFs yrkesetiske retningslinjer ( 2.4) er manuellterapeuten ansvarlig for det arbeidet vedkommende skal utføre, og må ikke dele gere oppgaver som går ut over medhjelperens arbeidsog ansvarsområde. Ordlyden i Helsepersonelloven 5. Bruk av medhjelpere er: Helsepersonell kan i sin virksomhet overlate bestemte oppgaver til annet personell hvis det er forsvarlig ut fra oppgavens art, personellets kvalifikasjoner og den oppfølgning som gis. Medhjelpere er underlagt helsepersonells kontroll og tilsyn. Elever og studenter skal som regel bare gis oppgaver ut fra hensynet til opplæring. av pasienter, føring av pasientlister, journalføring av innkommende rapporter o.l. (f.eks. røntgenbeskrivelser), og økonomisk administrasjon inklusivt administrasjon av alt arbeid i forbindelse med rekvisisjoner, skrive reisebekre elser og enklere a ester. Faglig avlastning som journalføring av dikterte anamneseopptak og under søkelsesdiktat, og skrive av dikterte epikriser og a ester. Behandlingsmessig avlastning som hjelpepersonell i treningssal, gjennomføring av enkelte former for komplementær behandling som f.eks. noen former for elektroterapi. Samarbeid med trenings- og helsestudio Samarbeid mellom manuellterapeut og treningsstudio kan være en forutsetning for at en del pasienter skal unngå tilbakefall. Begge parter, og manuellterapeutens pasienter, er tjent med et samarbeid. Uheldig sammenblanding av rent kommersielle interesser og det faglige opplegg skal ikke forekomme. Informasjon og markedsføring skal preges av nøkternhet 1. Oppgaver som hjelpepersonell kan utføre, evt. e er opplæring, er eksempelvis: Adminstrative oppgaver som telefonadministrasjon, innkalling

13 13 Dokumentasjonsplikt Fordi journalopplysninger inngår som et vesentlig samarbeidsobjekt ved f.eks. overføring, utlevering av og tilgang til journal og journalopplysninger til samarbeidspartnere gjengis her hvilke på legg manuellterapeutene har fra Helsepersonelloven i denne sammenheng. Hele kapi el 8. i Helsepersonell oven omhandler dokumentasjonsplikt: 39. Plikt til å føre journal Den som yter helsehjelp, skal nedtegne eller registrere opplysninger som nevnt i 40 i en journal for den enkelte pasient. 40. Krav til journalens innhold m.m. Journalen skal føres i samsvar med god yrkesskikk og skal inneholde relevante og nød vend ige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, samt de opplysninger som er nødvend ige for å oppfylle melde-plikt eller opplysningsplikt fastsa i lov eller i medhold av lov. Journalen skal være le å forstå for annet kvalifisert helsepersonell. Det skal fremgå hvem som har ført opplysningene i journalen. 41. Plikt til å gi pasienter innsyn i journal Den som yter helsehjelp, skal gi innsyn i journalen til den som har krav på det e er reglene i pasientre ighetsloven Re ing av journal Helsepersonell som nevnt i 39 skal e er krav fra den opplysningen gjelder, eller av eget tiltak, re e feilaktige, mangelfulle eller utilbørlige opplysninger eller utsagn i en journal. Re ing skal skje ved at journalen føres på ny, eller ved at en datert re else tilføyes i journalen. Re ing skal ikke skje ved at opplysninger eller utsagn sle es. Dersom krav om re ing avslås, skal kravet om re ing og begrunnelse for avslaget nedtegnes i journalen. Avslag på krav om re ing kan påklages til fylkeslegen, som e er å ha innhentet u alelse fra Datatilsynet, avgjør om re ing kan foretas. 43. Sle ing av journalopplysninger E er krav fra den journalopplysningene gjelder, eller av eget tiltak, skal helsepersonell som nevnt i 39 sle e opplysninger eller utsagn i journalen, dersom de e er ubetenkelig ut fra all-menne hensyn, ikke strider mot bestem-melsene i eller i medhold av arkivloven 9 eller 18 og: 1) opplysningene er feilaktige eller misvisende og føles belastende for den det gjelder eller 2) opplysningene åpenbart ikke er nødvendige for å gi pasienten helsehjelp. Dersom krav om sle ing avslås, skal kravet om sle ing og begrunnelse for avslaget nedtegnes i journalen. Avslag på krav om sle ing kan påklages til fylkes-legen. Det skal innhentes u alelse fra Datatilsynet. Dersom fylkeslegen mener at sle ing kan være i strid med arkivloven 9 eller 18, skal det også innhentes u alelse fra Riksarkivaren. 44. Journal på feil person E er krav fra den opplysningene gjelder, eller av eget tiltak, skal helsepersonell som nevnt i 39 sle e journal, eller opplysninger eller utsagn i en journal, som er ført på feil person, med mindre allmenne hensyn tilsier at sle ing ikke bør foretas. 45. Overføring, utlevering av og tilgang til journal og journalopplysninger Med mindre pasienten motse er seg det, skal helsepersonell som nevnt i 39 gi journalen eller opplysninger i journalen til andre som yter helsehjelp e er denne lov, når de e er nødvendig for å kunne gi helsehjelp på forsvarlig måte. Det skal fremgå av journalen at annet helsepersonell er gi tilgang til journalen e er første punktum. 46. Elektronisk pasientjournal Pasientjournal kan føres elektronisk. 47. Opptegnelser og journal som bevis I re ssak eller forvaltningssak om helsepersonells yrkesutøvelse, kan opptegnelser, journal og journalmateriale kreves lagt fram som bevis i original eller bekre et fotokopi eller utskri.

14 14 Faglig avgrensning og sykmelding Manuellterapeutens funksjonsvurdering bør legges til grunn for utskriving av sykmelding eller ikke. Sykmeldingen blir således en del av de terapeutiske tiltak for det aktuelle tilfellet. Manuellterapeuten bør være svært tilbakeholdne med å skrive sykmelding for andre årsaker enn muskel- og skjele plager. Psykososiale forhold er et eksempel på et område som ikke manuellterapeuten har sin spisskompetanse i.. Samtidig er det på sin plass å minne om at psykososiale forhold o est er årsak til langtidssykmeldinger. Tidlig intervensjon er viktig for å begrense en slik utvikling. Kjennskap til gule flagg kan gjøre manuellterapeuten i stand til å bidra med nødvendige tiltak på et tidlig stadium, og slik bidra til å hindre kronifisering. Når sykmelding er foreskrevet av lege, bør legen fortsa ha ansvaret for denne. Manuelltera peuten må ikke endre sykmeldingsperiodens lengde eller etablerte behandlingsopplegg. Manuellterapeuten bør begrense seg til å gi råd til legen om de forhold vedrørende pasienten som de befa er seg med, på linje med dagens praksis. Det kan for eksempel tenkes at det er flere årsaker til sykmelding som terapeuten ikke har kjennskap til. Attester, legeerklæring o.l. Pasienter vil ha behov for ulike a ester og erklæringer. Hvilke typer a ester og erklæringer manuellterapeuten skal påta seg, vil være avhengig av manuellterapeutens rolle i det enkelte tilfellet. Er manuellterapeuten primærkontakt, vil han kunne påta seg mer overordnede a ester enn som sekundærkontakt. Er han sekundærkontakt, vil det virke uheldig dersom han skriver en overordnet a est som primærlegen prinsipielt skulle ha skrevet ut. En telefon til fastlege vil kunne avklare tvilstilfeller. Det stilles krav til form og innhold av a ester og erklæringer i helsepersonellovens 15, Krav til a ester, legeerklæringer o.l.: Den som utsteder a est, legeerklæring o.l. skal være varsom, nøyaktig og objektiv. A est, legeerklæring o.l. skal være korrekte og bare inneholde opplysninger som er nødvendige for formålet. Helsepersonell som er inhabil e er forvaltningsloven 6, skal ikke utstede a est, legeerklæring o.l. Legene har i si etiske regelverk nedfelt følgende føringer (Punkt IV. Regler for legers utstedelse av a ester og andre legeerklæringer): En legeerklæring er en u alelse fra en lege angående en persons helsetilstand. Legeerklær inger omfa er f.eks. utfylte skjemaer til trygdemyndighetene, a ester til forskjellige formål og sakkyndighetserklæringer. En lege skal ikke avgi en legeerklæring dersom han/hun er i tvil om sin habilitet. Dersom legen mener at det saklige grunnlag for å utstede erklæringen ikke er til stede, skal erklær ing ikke avgis. En lege skal bygge sine erklæringer på nødvendig innhentet informasjon og på så omfa ende undersøkelser som formålet tilsier. En legeerklæring skal gi tilstrekkelig informasjon til å fylle sin hensikt og skal være objektiv og nøytral i sin form. Relevante opplysninger må ikke forties eller fordreies. Erklæringen skal ikke inneholde informasjon som går utover formålet. Når medisinske dokumenter laget for andre formål brukes som vedlegg, skal det i særlig grad tas hensyn til taushetsplikten. Erklæringens adressat, formål, legens forhold til angjeldende person og grunnlaget for legens kunnskaper

15 15 om personen skal fremgå klart av en legeerklæring. Skri lige erklær inger skal utformes som et selvstendig dokument og må være datert og underskrevet. Den person som en legeerklæring gjelder har i alminnelighet re til informasjon om inn holdet i en legeerklæring. Taushetsplikten Manuellterapeuten skal bevare taushet og vise diskresjon overfor det han får vite som manuellterapeut. Taushetsplikten gjelder som hovedregel også overfor annet helsepersonell, også pasientens fastlege. I avsni 3.1 i NFFs yrkesetiske anbefalinger heter det at manuellterapeuten plikter å se e seg inn i og over holde taushetsplikten e er gjeldende lover og yrkesetiske retningslinjer, og at opplysninger han mo ar i sin virksomhet som manuell terapeut skal behandles med diskresjon, også når de ikke omfa es av re slig taushetsplikt. Den etiske plikt til taushet og diskresjon kan altså være mer omfa ende enn den lovgi e. Videre heter det at vi skal innskjerpe taushetsplikten overfor våre medarbeidere og ansa e. Vær oppmerksom på at taushetsplikt e er 21 i Helsepersonelloven allikevel ikke er til hinder for at personell som bistår med elektronisk bearbeiding av opplysningene, eller som bistår med service og vedlikehold av utstyr, får tilgang til opplysninger når slik bistand er nødvendig for å oppfylle lovbestemte krav til dokumentasjon. De e stiller krav til hvordan manuellterapeuten organiserer sine journaler. Utlevering av informasjon må ha bakgrunn i pasientens underforstå e eller u rykte samtykke eller være regulert i lovverket. Samarbeide med jurister, forsikringsselskap o.l. Det hender manuellterapeuten får oppdrag fra jurister, forsikringsselskap o.l. om en vurdering av en eller flere pasienter. De e forhold omtales i Helsepersonellovens 27. Opplysninger som sakkyndig : Taushetsplikt e er 21 er ikke til hinder for at helsepersonell som opptrer som sakkyndig gir opplysninger til oppdragsgiver, dersom opplysningene er mo a under utførelse av oppdraget og har betydning for de e. Den som opptrer som sakkyndig, skal gjøre pasienten oppmerksom på oppdraget og hva de e innebærer. I tillegg står det i 29. Opplysninger til andre formål Departementet kan i forskri regulere helsepersonells re til utlevering og bruk av taushets belagte opplysninger til andre formål enn helsehjelp, når pasienten har gi samtykke. Det gjelder formål som forsikring, kredi institusjoner o.l.

16 16 Samarbeid om rådgivning og informasjon Både ved informasjon og rådgivning kan det være viktig for pasienten at alle i behandlings teamet er enige om hva det skal informeres om, når det skal informeres, og hvem som skal gi informasjonen. De e er spesielt aktuelt når det er usikkerhet om diagnose og/eller prognose, spesielt dersom det kan være en livstruende sykdomsprosess. Det vil i slike tilfeller kunne være naturlig å ta kontakt med pasientens fastlege for å avklare hvem som som skal si hva, og hvilken informasjon som bør gis. Kollegiale forhold Markedsføring I NFFs yrkesetiske anbefalinger heter det at ved offentlig opptreden skal manuellterapeuten gjøre det klart om han opptrer på vegne av seg selv, yrkesgruppen eller annen virksomhet. Avsni sju i anbefalingen pålegger manuellterapeuten å utforme sin markedsføring korrekt, saklig, informativt med en nøktern form, og må ikke inneholde noe som er illojalt overfor kolleger. Ordlyden i anbefalingene om at...markedsføringen må ikke inneholde noe som kan gi pasienter den oppfatning at vedkommende fysioterapeut utfører sin virksomhet bedre enn andre fysio terapeuter, forstås ikke som at han ikke kan profi lere den spesialkompetanse han har som manuellterapeut. Tvert imot bør han være bevis st på å fremheve det komplementære tilbud han tilbyr utover ordinær fysioterapi. Det kan her være ny ig å se på enkelte punkter i legenes etiske regelverk, punkt III. Avertissement og annen informasjon om legetjenester: Avertissement og annen informasjon om legetjenester kan bare inneholde opplysninger om; virksomhetens lokalisering, åpningstid og administrasjon praksistype, spesialitet og ti el diagnostiske og terapeutiske metoder priser. Opplysningene må reflektere medisinsk allment aksepterte og/eller vitenskapelig doku men t erte indikasjonsstillinger og/eller metoder. Opplysningene må ikke inneholde noe som er uriktig eller villedende overfor publikum. Avertissement eller annen informasjon skal ikke omtale mulige eller forventede resultater av definerte tjenester, eller tjenestenes kvalitet. Det skal ikke beny es formuleringer som kan gi publikum inntrykk av at man ved å unnlate å beny e de annonserte tjenester kan se e egen eller andres somatiske, psykiske eller sosiale helse i fare. En godkjent spesialist kan avertere si spesialfag alene eller sammen med «alminnelig praksis». Uten tillatelse av sentralstyret er det ikke tilla å avertere spesialitet i en bestemt sykdom. En lege må ikke drive reklame for medisinske forbruksartikler. Omtale i faglig-medisinsk sammenheng i artikler, foredrag o.l., uten vinningsøyemed, er ikke å anse som reklame. Fagutvikling NFFs yrkesetiske anbefalinger pålegger fysioterapeuter å vise respekt for kollegers og samarbeidspart neres arbeid ( 5.3), og at faglige deba er skal preges av gjensidig respekt, åpenhet og saklighet ( 5.5). Påpeking av faglig uskikkethet hos samarbeidspartnere I 2.6 i NFFs yrkesetiske anbefalingar heter det: Dersom en fysioterapeut får kjennskap til faglig uskikkethet hos en kollega eller

17 17 sam arbeids partner, tas saken opp direkte med den det gjelder. Fører ikke de e fram, skal saken meldes til vedkommendes overordnede. Fører ikke de e fram, skal saken meldes til NFFs Etiske utvalg eller til Fylkeslegen. Opplysnings- og meldeplikt Helsepersonnelloven pålegger manuellterapeuten opplysningsplikt i særskilte tilfeller til nødetater ( 31), sosialtjenesten ( 32) og til barneverntjenesten ( 33): Helsepersonell skal varsle politi og brannvesen dersom de e er nødvendig for å avverge alvor lig skade på person eller eiendom. Den som yter helsehjelp, skal i si arbeid være oppmerksom på forhold som bør føre til tiltak fra sosialtjenestens side, og skal av eget tiltak gi sosialtjenesten opplysninger om slike forhold e er å ha innhentet samtykke fra pasienten, eller så langt opplysningene ellers kan gis uten hinder av taushetsplikt e er 21. Uten hinder av taushetsplikt e er 21 skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til sosialtjenesten, når det er grunn til å tro at en gravid kvinne misbruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade, jf. lov om sosiale tjenester 6-2a. Også e er pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om sosiale tjenester, skal helsepersonell gi slike opplysninger. Den som yter helsehjelp, skal i si arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Uten hinder av taushetsplikt e er 21 skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester 4-10, 4-11 og Det samme gjelder når et barn har vist vedvarende og alvorlige atferdsvansker, jf. nevnte lov Også e er pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barne verntjenester, skal helsepersonell gi slike opplysninger. Ved personskade er manuellterapeuten pålagt meldeplikt; kfr. 38. Melding om betydelig personskade : Helsepersonell med autorisasjon eller lisens skal snarest mulig gi skri lig melding til fylkeslegen om betydelig personskade som voldes på pasient som følge av ytelse av helse hjelp eller ved at en pasient skader en annen. Det skal også meldes fra om hendelser som kunne ha ført til betydelig personskade.

18 18 Referanser 1) Måseide P. Medisinsk Sosiologi. Tano, ) Lov nr 64: Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). 3) «Hva er fysioterapi?» h p://www.fys.no 4) Den Norske Lægeforening, Henvisninger og henvisningsrutiner 2. opplag ) Den norske Legeforenings Retningslinjer for samarbeid mellom legestand og farmasøytisk industri

19 19 For notater

20 20

Etiske Regler for Norges Naprapatforbund

Etiske Regler for Norges Naprapatforbund Etiske Regler for Norges Naprapatforbund Forord NNFs etiske regler har som formål å sikre at medlemmenes virksomhet som naprapater drives forsvarlig og utføres etter etiske prinsipper der hensynet til

Detaljer

Etiske regler for Norske KvanteMedisinere (NKM)

Etiske regler for Norske KvanteMedisinere (NKM) Innhold: Etiske regler for Norske KvanteMedisinere (NKM) 1 Allment aksepterte faglige og etiske normer... 1 2 Respekt for klientens livssyn og integritet... 1 3 Misbruk av yrkesmessig relasjon... 1 4 Informasjon

Detaljer

Retningslinjer for henvisning til fysioterapi

Retningslinjer for henvisning til fysioterapi Retningslinjer for henvisning til fysioterapi Manuellterapeutenes Servicekontor Manuellterapeutenes Servicekontor Retningslinjer ved REKVIRERING AV FYSIOTERAPI for manuellterapeuter i Henvisningsprosjektet,

Detaljer

Retningslinjer for henvisning til fysioterapi

Retningslinjer for henvisning til fysioterapi 1 Retningslinjer for henvisning til fysioterapi Faggruppen for manuellterapi juni 2004 Faggruppen for manuell terapi, 2003 Innhold 1 Innledning... 3 2 Lov- og forskriftsmessige forhold... 3 2.1 Forskriften

Detaljer

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2009

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2009 MANUELLTERAPI Hva er en manuellterapeut? Manuellterapi er en offentlig videreutdanning som består av et toårig klinisk master program ved Seksjon for fysioterapivitenskap ved Universitetet i Bergen. Tilsvarende

Detaljer

Kommentar. Presentasjonen tar ikke for seg hele Helsepersonelloven Helsepersonelloven med kommentarer (Helsedirektoratet, 2012)

Kommentar. Presentasjonen tar ikke for seg hele Helsepersonelloven Helsepersonelloven med kommentarer (Helsedirektoratet, 2012) Helsepersonelloven Kommentar Presentasjonen tar ikke for seg hele Helsepersonelloven Helsepersonelloven med kommentarer (Helsedirektoratet, 2012) Formål Sikkerhet for pasienter Kvalitet i helse- og omsorgstjenesten

Detaljer

Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Turnuslegekurs 09.04.2014

Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Turnuslegekurs 09.04.2014 Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven Turnuslegekurs 09.04.2014 Helsepersonelloven - formål Bidra til sikkerhet for pasienter Bidra til kvalitet i helse- og omsorgstjenesten Danne grunnlaget for befolkningens

Detaljer

Plan for dagen Helsere. og saksbehandling Drammen 5. november 2014

Plan for dagen Helsere. og saksbehandling Drammen 5. november 2014 Plan for dagen Helsere. og saksbehandling Drammen 5. november 2014 Klagebehandling Re-ng, sle-ng, journalinnsyn Ansvar og delegasjon Kjøp av tjenester fra private Erfaringer og problems=llinger 1 Behandling

Detaljer

28.03.2014. Dokumentasjonsplikt, taushetsplikt og innsynsrett. Hva er forsvarlighet? Er et hvert avvik uforsvarlig? Hva er forsvarlighet?

28.03.2014. Dokumentasjonsplikt, taushetsplikt og innsynsrett. Hva er forsvarlighet? Er et hvert avvik uforsvarlig? Hva er forsvarlighet? «Styre for å styrke» Dokumentasjonsplikt, taushetsplikt og innsynsrett Vestnes 26.03.14 Kartlegging av virksomheten ved helsestasjoner i landet i 2011 Cato Innerdal Ass. fylkeslege Landsomfattende tilsyn

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR ELDRE FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets kropp, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet Kultur- og kirkedepartementet. Deres ref Vår ref Dato 200605006-/EMK 09.01.2007

Helse- og omsorgsdepartementet Kultur- og kirkedepartementet. Deres ref Vår ref Dato 200605006-/EMK 09.01.2007 Helse- og omsorgsdepartementet Kultur- og kirkedepartementet De regionale helseforetakene Alle kommunene Alle fylkeskommunene Deres ref Vår ref Dato 200605006-/EMK 09.01.2007 Forholdet mellom lovbestemt

Detaljer

Merknader til ny forskrift om autorisasjon m.v. av helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØSland

Merknader til ny forskrift om autorisasjon m.v. av helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØSland Merknader til ny forskrift om autorisasjon m.v. av helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØSland Kapittel 1 Innledning 2 Virkeområde Se direktiv 2005/36/EF art. 2 nr. 1. Helsepersonell som

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp - definisjoner hva sier jussen? Samhandlingsmøte i regi av PKO Tønsberg19. mars 2014 Svein Lie

Øyeblikkelig hjelp - definisjoner hva sier jussen? Samhandlingsmøte i regi av PKO Tønsberg19. mars 2014 Svein Lie Øyeblikkelig hjelp - definisjoner hva sier jussen? Samhandlingsmøte i regi av PKO Tønsberg19. mars 2014 Svein Lie 1 Spørsmålene: Hva er øyeblikkelig hjelp på de ulike nivåer både i somatikk og psykiatri

Detaljer

Meldeplikt for Helsepersonellen oversikt

Meldeplikt for Helsepersonellen oversikt Meldeplikt for Helsepersonellen oversikt Kurs i Samfunnsmedisin Oslo 25. oktober 2012 Linda Endrestad Taushetsplikt hovedregel Helsepersonelloven 21: Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Samarbeid mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter

Samarbeid mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter Retningslinjer for samarbeid og fordeling av pasienter mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter med driftsavtale i Tromsø kommune Formål Formålet med retningslinjene er å: Sikre

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred

Detaljer

Når skal vi varsle barnevernet? Jørgen Dahlberg

Når skal vi varsle barnevernet? Jørgen Dahlberg Når skal vi varsle barnevernet? Jørgen Dahlberg Hva sier jussen? Hva sier etikken? Oversikt over presentasjon Hva må vi varsle, hva bør vi varsle og hva kan vi varsle? Hvilke problemer står vi overfor?

Detaljer

PSYKIATRISK OG PSYKOSOMATISK FYSIOTERAPI

PSYKIATRISK OG PSYKOSOMATISK FYSIOTERAPI PSYKIATRISK OG PSYKOSOMATISK FYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Barna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres

Barna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres Utkast til retningslinje for Allmennpsykiatrisk klinikk: Barn av psykisk syke foreldre 1. Bakgrunn I dag finnes det mye kunnskap om hvordan det er å vokse opp med foreldre som har alvorlig psykisk sykdom.

Detaljer

På go fot med fastlegen

På go fot med fastlegen Nasjonal konferanse Psykiske lidelser hos mennesker med autismespekterdiagnoser På go fot med fastlegen Foto: Helén Eliassen Hva vil jeg snakke om da? Fastlegens plass i kommunehelsetjenesten Fastlegens

Detaljer

Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus

Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus 1. Taushetsplikt, opplysningsrett og -plikt Taushetsplikt:

Detaljer

Internundervisning om taushetsplikt. Helle Devik Haugseter Jurist, Kvalitetsseksjonen

Internundervisning om taushetsplikt. Helle Devik Haugseter Jurist, Kvalitetsseksjonen Internundervisning om taushetsplikt Helle Devik Haugseter Jurist, Kvalitetsseksjonen Taushetsplikt De sentrale bestemmelsene Unntak: Hva kan man informere om til hvem? Pårørende Samarbeidende personell

Detaljer

Juridiske betraktninger på reisemedisin

Juridiske betraktninger på reisemedisin Juridiske betraktninger på reisemedisin Oslo, 30. august 2015 Siri Næsheim Spesialrådgiver/advokatfullmektig Avdeling for jus og arbeidsliv Tema Helseretten Forsvarlighetskravet Delegasjon av oppgaver

Detaljer

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste Norges Røde Kors Avd. Beredskap og utland P.B 1 Grønland 0133 OSLO Deres ref.: Saksbehandler: TMB Vår ref.: 10/5825 Dato: 15.12.2010 Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Detaljer

Hva er terapiridning?

Hva er terapiridning? terapiridning Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

Hva er idrettsfysioterapi?

Hva er idrettsfysioterapi? IDRETTSFYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer?

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Om styringsmekanismer i både UH-sektor og tjenester. Oppstartskonferanse for arbeidsgrupper

Detaljer

Skikkethet vs egnethet

Skikkethet vs egnethet Skikkethet vs egnethet Er det en rett å bli helsepersonell dilemma i utdanningsprosessen Hva er skikkethet og hva er egnethet? I Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, FOR-2006-06-30 defineres

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07 Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

FYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015

FYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015 FYLKESLEGENS TIME Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015 1 Fylkeslegens time Litt om samtykke, generelt Samtykkekompetansevurdering

Detaljer

Design og trykk: www.kursiv.no Profesjonsetiske retningslinjer for veterinærer. Den norske veterinærforening Telefon: 22 99 46 00 www.vetnett.

Design og trykk: www.kursiv.no Profesjonsetiske retningslinjer for veterinærer. Den norske veterinærforening Telefon: 22 99 46 00 www.vetnett. Design og trykk: www.kursiv.no Profesjonsetiske retningslinjer for veterinærer Den norske veterinærforening Telefon: 22 99 46 00 www.vetnett.no Forord Veterinæryrket hører til de klassiske profesjoner

Detaljer

Lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven)

Lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven) Lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven) Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1.Lovens formål Formålet med loven er at behandling av helseopplysninger skal skje

Detaljer

det medisinske fagområdet som omhandler forholdet mellom arbeid og helse

det medisinske fagområdet som omhandler forholdet mellom arbeid og helse Lege Hill Øien Spesialist i arbeidsmedisin Master i konflikthåndtering og konfliktforståelse Veileder i arbeidsmedisin for Nord-Norge, Legeforeningen Rådhusgt. 16, (2. etg. Postboks 525, 8401 Sortland

Detaljer

Pårørendes rett til informasjon og

Pårørendes rett til informasjon og Pårørendes rett til informasjon og medvirkning Forelesning for lokalt nettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning Helse Bergen / Helse Stavanger 21. november

Detaljer

Kvalitet i medisinsk diagnostikk og koding. ARNE LAUDAL REFSUM Visepresident Legeforeningen

Kvalitet i medisinsk diagnostikk og koding. ARNE LAUDAL REFSUM Visepresident Legeforeningen Kvalitet i medisinsk diagnostikk og koding ARNE LAUDAL REFSUM Visepresident Legeforeningen Helsepersonell-loven 39. Plikt til å føre journal Den som yter helsehjelp, skal nedtegne eller registrere opplysninger

Detaljer

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV DEL IV BISTAND Kapittel 11 REGLER FOR ANDRE [ENN ADVOKATER] SOM YTER RETTSLIG Regler for andre som yter rettslig bistand Adgangen til å yte rettslig bistand (1) Enhver kan yte rettslig bistand, med mindre

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

IS-5/2007. Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere)

IS-5/2007. Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) IS-5/2007 Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) Heftets tittel: Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) Utgitt: 02/2008 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse:

Detaljer

Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep. Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld

Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep. Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld Hensikt og omfang Rutiner for avdekking og håndtering av seksuelle

Detaljer

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM HVA SIER LOVVERKET? 4-1. Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag

Detaljer

Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen

Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen Internserien 6/2010 Utgitt av Statens helsetilsyn Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen Målgruppe: Helsepersonell som påtar seg oppdrag som sakkyndig i

Detaljer

LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008

LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008 LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008 BARN I KRISE LEGEVAKTAS ROLLE OG SAMSPILL MED BARNEVERNET V/Torill Vibeke Ertsaas BARNEVERNET I NORGE OPPGAVEFORDELING 1) DET KOMMUNALE BARNEVERNET UNDERSØKE BEKYMRINGSMELDINGER

Detaljer

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse Veileder IS-1193 Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse av 15. desember 1995 nr. 74 Heftets tittel: Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt

Detaljer

Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT

Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT VURDERINGSKRITERIER FRA HELSEFREMMENDE ARBEID Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT 1.Tilberede måltid som ivaretar brukernes helse og trivsel, og begrunne forslagene i tråd med norske

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven 26

Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven 26 Datatilsynet Postboks 8177 Dep 0034 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 12/5062-3 Saksbehandler: Elisabeth Sagedal Dato: 18.12.2012 Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven

Detaljer

MELDINGER, VARSLINGER, RAPPORTERING YTRINGSFRIHET. Bodø, april 2015 Olav Molven

MELDINGER, VARSLINGER, RAPPORTERING YTRINGSFRIHET. Bodø, april 2015 Olav Molven MELDINGER, VARSLINGER, RAPPORTERING YTRINGSFRIHET Bodø, april 2015 Olav Molven Hlspl 17 -Bestemmelsen Helsepersonell skalav eget tiltak gi tilsynsmyndighetene informasjon om forhold som kan medføre fare

Detaljer

Norsk Manuellterapeutforening

Norsk Manuellterapeutforening Norsk Manuellterapeutforening Helse og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 OSLO postmottak@hod.dep.no Deres ref.: 200702010 /KBD Vår ref.: pcl Dato: 05.09.2008 Vedr. høring forslag til endringer

Detaljer

Anbefaling for internadvokater

Anbefaling for internadvokater Anbefaling for internadvokater Vedtatt av Advokatforeningens hovedstyre 5. desember 2014 1 Innledning Advokatvirksomhet kan organiseres på flere måter, men skal uansett utøves i samsvar med god advokatskikk,

Detaljer

Hva er idrettsfysioterapi?

Hva er idrettsfysioterapi? IDRETTSFYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

Pårørendeinvolvering. Pårørendeinvolvering i helsetjenesten pårørendes rettigheter og helsepersonellets ansvar

Pårørendeinvolvering. Pårørendeinvolvering i helsetjenesten pårørendes rettigheter og helsepersonellets ansvar Pårørendeinvolvering i helsetjenesten pårørendes rettigheter og helsepersonellets ansvar Molde, Rica Seilet Hotell den 16.mars 2010 Alice Kjellevold Pårørendeinvolvering Pårørende gis generell informasjon

Detaljer

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Alice Kjellevold Professor, Institutt for helsefag Universitetet i Stavanger uis.no 07.12.2015 Samarbeid med pårørende rettslig regulering Hovedpunkter

Detaljer

Samtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011

Samtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011 Samtykkeprosessen Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011 Samtykkeprosessen hva er det? Pasienten sier ja eller nei en beslutning Informasjon/Kommunikasjon

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

ETISKE NORMER FOR BERGEN CAPITAL MANAGEMENT AS. (Basert på standard utarbeidet av Verdipapirforetakenes forbund)

ETISKE NORMER FOR BERGEN CAPITAL MANAGEMENT AS. (Basert på standard utarbeidet av Verdipapirforetakenes forbund) ETISKE NORMER FOR BERGEN CAPITAL MANAGEMENT AS (Basert på standard utarbeidet av Verdipapirforetakenes forbund) 1 Formål De etiske normene har som formål å bidra til at rådgivning og omsetning av finansielle

Detaljer

HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI

HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse

Detaljer

Jobbfast forskningspoliklinikk for traumer og psykososiale belastninger i arbeidslivet. Denne presentasjonen. Mobbing definisjon 15.11.

Jobbfast forskningspoliklinikk for traumer og psykososiale belastninger i arbeidslivet. Denne presentasjonen. Mobbing definisjon 15.11. Jobbfast forskningspoliklinikk for traumer og psykososiale belastninger i arbeidslivet ARV 15/11-2012 Nils Magerøy Prosjektleder Jobbfast Yrkesmedisinsk avdeling Haukeland universitetssjukehus Denne presentasjonen

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

Helsepersonelloven lov av 2.7.1999 nr64

Helsepersonelloven lov av 2.7.1999 nr64 Helsepersonelloven lov av 2.7.1999 nr64 jur. rådgiver Lovens oppbygging Kap. 1: Lovens formål Kap. 2: Krav til helsepersonells utfør. Kap. 3: Krav til organisering med mer Kap. 4: Autorisasjon, politiattest

Detaljer

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Høgskolen i Telemark Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Telemark Utarbeidet av Siv Roel, Solvor Brungot

Detaljer

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr.

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. UTDANNINGSAVDELINGEN VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. Yrkespraksis. Her skal du lese igjennom kompetansemålene i læreplanen og evaluere deg

Detaljer

Innspill til barnevernslovutvalget

Innspill til barnevernslovutvalget Innspill til barnevernslovutvalget April 2015 Innspill til barnevernslovutvalget Barneombudet takker for anledningen til å gi innspill til barnevernlovsutvalget. Utvalget har et viktig og sammensatt mandat,

Detaljer

Etiske retningslinjer i Helse Sør-Øst

Etiske retningslinjer i Helse Sør-Øst Etiske retningslinjer i Helse Sør-Øst Alle medarbeidere og andre som handler på vegne av Helse Sør-Øst, skal opptre i tråd med gjeldende etiske normer og lovverk. Formålet med de etiske retningslinjene

Detaljer

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011 www.kommunalbanken.no Innhold Etiske retningslinjer Revidert 24.6.05 Revidert 17.10.05 Revidert 12.10.11 Etikk 3 Interessekonflikter og habilitet 3 Gaver og andre fordeler

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

Juridiske aspekter. TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat

Juridiske aspekter. TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat Juridiske aspekter TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat Definisjoner Generell lov contra særlov Generell taushetsplikt Profesjonsbestemt taushetsplikt Hva er taushetsplikt? Lovforbud

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

AD HØRINGSNOTAT VEDRØRENDE TILBAKEKREVING ETTER FEILUTBETALING, TILTAK MOT TRYGDEMISBRUK OG RENTER OG ERSTATNING I TRYGDESAKER

AD HØRINGSNOTAT VEDRØRENDE TILBAKEKREVING ETTER FEILUTBETALING, TILTAK MOT TRYGDEMISBRUK OG RENTER OG ERSTATNING I TRYGDESAKER Norsk Manuellterapeutforening Boks 797 8510 NARVIK Org.nr.: 989 617 540 Telefon: 76 96 79 99 Nett: www.manuellterapeutene.org E-post: post@manuellterapeutene.org Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks

Detaljer

LOV 2001-06-15 nr 75: Lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell.

LOV 2001-06-15 nr 75: Lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell. LOV 2001-06-15 nr 75: Lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell. Bruk av basen forutsetter at du samtykker i betingelsene i brukeravtalen. DATO: DEPARTEMENT: PUBLISERT: I 2001 hefte 7 IKRAFTTREDELSE:

Detaljer

Helsepersonellets taushetsplikt rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger til politiet

Helsepersonellets taushetsplikt rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger til politiet Rundskriv IS-9-2015 Helsepersonellets taushetsplikt rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger til politiet Publikasjonens tittel: Helsepersonellets taushetsplikt rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger

Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Barnevernets oppgaver Barnevernets hovedoppgave

Detaljer

Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere

Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere Norsk Sykepleierforbund 2001 NSF-serien nr.år FORORD Norsk Sykepleierforbunds yrkesetiske retningslinjer ble første gang godkjent av landsstyret i 1983. I ettertid

Detaljer

Legemiddelassistert rehabilitering ved narkotikamisbruk

Legemiddelassistert rehabilitering ved narkotikamisbruk Skriv ut Lukk Legemiddelassistert rehabilitering ved narkotikamisbruk Rundskriv fra Statens helsetilsyn Til: Landets leger Landets apotek IK-15/2000 2000/1050 18.9.2000 Se også I-5/2003 Legemiddelassistert

Detaljer

Kriterier for skoler anbefalt av NFF Vedtatt våren 2010

Kriterier for skoler anbefalt av NFF Vedtatt våren 2010 Kriterier for skoler anbefalt av NFF Innledning... 2 Kompetanse... 2 Anatomi og fysiologi... 2 Hud- og neglelidelser i underekstremitetene...2 Sykdommer som har innvirkning på føttene... 3 Analysemetoder...

Detaljer

Pårørendes roller og rettigheter

Pårørendes roller og rettigheter Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige

Detaljer

Informasjon til deg som har mistet din autorisasjon eller som frivillig har gitt avkall på den

Informasjon til deg som har mistet din autorisasjon eller som frivillig har gitt avkall på den Utgitt av Statens helsetilsyn Calmeyers gate 1 Pb. 8128 Dep, 0032 Oslo Telefon 21 52 99 00 Telefaks 21 52 99 99 e-post: postmottak@helsetilsynet.no internett: www.helsetilsynet.no Rundskriv IK-1/2009 Saksnr.

Detaljer

Journalføring ved kirurgisk avdeling, Klinikk Kirkenes, Helse Finnmark HF

Journalføring ved kirurgisk avdeling, Klinikk Kirkenes, Helse Finnmark HF HELSE i NORD Journalføring ved kirurgisk avdeling, Klinikk Kirkenes, Helse Finnmark HF Internrevisjonsrapport nr 03/07 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 1.1 Bakgrunn...3 1.2 Formål...3 1.3 Omfang,

Detaljer

Styresak Personalpolicy ansattes supplerende arbeidsforhold/engasjementer/bistillinger Bakgrunn

Styresak Personalpolicy ansattes supplerende arbeidsforhold/engasjementer/bistillinger Bakgrunn Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 26. mai 2003 Styresak nr: 044/03 B Dato skrevet: 16/05-03 Saksbehandler: Hilde Christiansen Vedrørende: Personalpolicy ansattes supplerende

Detaljer

Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene

Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene Riksadvokatembetet Regjeringsadvokaten 2 Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene om utarbeidelse og bruk av sakkyndige bidrag i sivile saker og straffesaker

Detaljer

Når det går galt. Åpen dag Statens autorisasjonskontor for helsepersonell 7. juni 2013. seniorrådgiver Vivi Opdal Statens helsetilsyn

Når det går galt. Åpen dag Statens autorisasjonskontor for helsepersonell 7. juni 2013. seniorrådgiver Vivi Opdal Statens helsetilsyn Når det går galt Åpen dag Statens autorisasjonskontor for helsepersonell 7. juni 2013 seniorrådgiver Vivi Opdal Statens helsetilsyn 1 Statens helsetilsyn har overordnet faglig tilsyn med: helsetjenesten

Detaljer

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3 Vurderings- og utredningsfasen «Tvang fra A-Å» Samarbeidskonferanse HOL 10-2 og10-3 25. og 26. september 2013 Nina Husum og Kari Hjellum Lov,

Detaljer

Etiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter

Etiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter Etiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter Kari Storhaug spesialtannlege Dr.odont. 20. september 2013 Hva kan være et klinisk etisk problem? Når man vet hva som er riktig men ytre

Detaljer

Høring Implementering av EU-direktiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner for helsepersonell i norsk rett

Høring Implementering av EU-direktiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner for helsepersonell i norsk rett Norsk Manuellterapeutforening Boks 797 8510 NARVIK Org.nr.: 989 617 540 Telefon: 76 96 79 99 Nett: www.manuellterapeutene.org E-post: post@manuellterapeutene.org Helse- og omsorgsdepartementet Att.: Marianne

Detaljer

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 10.05.2011 2011/2490-2 620 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/barneverntjenestene Sysselmannen på Svalbard Longyearbyen lokalstyre Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER FOR KUNSTTERAPEUTER KTFN Kunstterapiforeningen, Norge

ETISKE RETNINGSLINJER FOR KUNSTTERAPEUTER KTFN Kunstterapiforeningen, Norge ETISKE RETNINGSLINJER FOR KUNSTTERAPEUTER KTFN Kunstterapiforeningen, Norge 1. Gyldighet De følgende etiske retningslinjer er bindende for alle medlemmer av foreningen. 2. Hensikten med KTFNs etiske retningslinjer

Detaljer