Bespisning kl 16:30 på Haugestad. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål.

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Tjenesteutvalget Kl 18:00 på Haugestad Bespisning kl 16:30 på Haugestad. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. For rådmannen møter: kommunalsjef Bente Gravdal Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål. Temamøte kl. 15:00 18:00 på Haugestad: Omsorgstjenestene i Lier; Dagens utfordringer og fremtidens muligheter.

2 SAKSLISTE: Saksnr 39/2014 Godkjenning av protokoll fra møte /2014 Meldinger 63/2014 Omsorgsplan melding om utsettelse 64/2014 Videregående opplæring for elever fra lierskolen 65/2014 Kvalitetsplan, barnehagene i Lier /2014 Status friluftslivsarbeidet 67/2014 Protokoll fra møte i Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne 41/2014 Nytt sykehjem - fastsetting av navn 42/2014 Differanse mellom standpunktkarakterer og eksamenskarakterer 43/2014 Samordnet tilsyn av barnehager mellom kommunene Drammen, Røyken og Lier 44/2014 Kulturprisen 2014

3 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2014/1060 Arkiv: Saksbehandler: Janne Eide Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 39/2014 Tjenesteutvalget Godkjenning av protokoll fra møte Rådmannens forslag til vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Rådmannens saksutredning: Vedlegg: Protokoll fra møte

4 Lier kommune Møteprotokoll Utvalg: Tjenesteutvalget Møtested Glitra Dato: Tidspunkt: 18:00 20:00 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara Karl Bellen Leder H Gina Elisabeth Ekeberg Medlem H Mari Espedal Medlem H Reidar Lauritsen Medlem H Oda Strand Medlem H Anne Marie Westlie Eidal Medlem A Pål Bendiksen Varamedlem A Knut Røssum (A) Ninnie Bjørnland Medlem SV Hans Kristen Solberg Medlem SP Erik Hennum Varamedlem SP Anders G Opsahl (KRF) Isabelle Søgård Varamedlem FRP Bjørg Myran (FRP Ingen vara Varamedlem Mirsada Kemura (A) Ingen vara Varamedlem Ove A. Solberg (A) Følgende fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Bente Gravdal kommunalsjef Liv Heidi Bratås Remo fagsjef Marianne Støa rådgiver Sissel Gravdal rådgiver

5 Diverse tatt opp under møtet: Befaring hos barnevernet kl De 4 hjelpetjenester ved Ive Losnegard holdt en orientering om Prosjekt Friskliv Ung Lavterskeltilbud for barn og unge. Temamøte omsorg avholdes Bestiller sak: Utvalget sluttet seg til Oda Strand (H) sin bestilling av sak: «Tjenesteutvalget ber rådmannen legger fram en sak på hvordan standpunktkarakterer og eksamenskarakterer i større grad skal samsvare på de skoler hvor det over tid er og har vært høyt avvik mellom disse» Janne Eide Utvalgssekretær

6 SAKSLISTE: Saksnr 31/2014 Godkjenning av protokoll fra møte /2014 Meldinger 56/2014 Pasienter innlagt ved sykehuset i Vestre Viken Juli /2014 Melding, rapport barnevern 58/2014 Søknadsbehandling for parkeringstillatelse for forflytningshemmede 59/2014 Melding tilsyn barnehage vår /2014 Standpunktkarakterer, eksamensresultater og grunnskolepoeng 2013/ /2014 Oppfølging av vedtak i tjenesteutvalget 1. halvår /2014 Protokoll fra møte i Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne 33/2014 Utvikling av Liers Pedagogisk Psykologiske Tjeneste 34/2014 Anmodning om bosetting av flyktninger i /2014 Evaluering av og forslag til politisk struktur, politisk arbeidsform og reglement, samt folkevalgtes arbeidsvilkår/godgjøringer for valgperioden / tertialrapport 37/2014 SU Gullaug skole - valg av nytt varamedlem 38/2014 SU Oddevall skole - valg av nytt varamedlem

7 31/2014 Godkjenning av protokoll fra møte Tjenesteutvalgets vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Tjenesteutvalgets behandling: Protokollen ble enstemmig godkjent. 32/2014 Meldinger 56/2014 Pasienter innlagt ved sykehuset i Vestre Viken Juli 2014 Tjenesteutvalgets vedtak: Melding nr. 56: Pasienter innlagt ved sykehuset i Vestre Viken Juli 2014, tas til orientering. Tjenesteutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 57/2014 Melding, rapport barnevern Tjenesteutvalgets vedtak: Melding nr. 57: Melding, rapport barnevern, tas til orientering. Tjenesteutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 58/2014 Søknadsbehandling for parkeringstillatelse for forflytningshemmede Tjenesteutvalgets vedtak: Melding nr. 58: Søknadsbehandling for parkeringstillatelse for forflytningshemmede, tas til orientering. Tjenesteutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 59/2014 Melding tilsyn barnehage vår 2014 Tjenesteutvalgets vedtak: Melding nr. 59: Tilsyn barnehage vår 2014, tas til orientering. Tjenesteutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 60/2014 Standpunktkarakterer, eksamensresultater og grunnskolepoeng 2013/2014 Tjenesteutvalgets vedtak: Melding nr. 60: Standpunktkarakterer, eksamensresultater og grunnskolepoeng 2013/2014, tas til orientering. Tjenesteutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering.

8 61/2014 Oppfølging av vedtak i tjenesteutvalget 1. halvår 2014 Tjenesteutvalgets vedtak: Melding nr. 61: Oppfølging av vedtak i tjenesteutvalget 1. halvår 2014, tas til orientering. Tjenesteutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 62/2014 Protokoll fra møte i Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Tjenesteutvalgets vedtak: Melding nr. 62: Protokoll fra møte i Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne, tas til orientering. Tjenesteutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 33/2014 Utvikling av Liers Pedagogisk Psykologiske Tjeneste Tjenesteutvalgets vedtak: Tilbudet innen Liers Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT) styrkes og videreutvikles innen Lier kommunes organisasjon. Fokus økes på det allmennpedagogiske perspektivet som f.eks veiledning på tilpasset opplæring før og etter utredninger samt systemrettet arbeid. Det skal arbeides for å unngå stor utskiftning av personalet. Det skal arbeides for å øke det reelle samarbeidet innad i PPT Tjenesteutvalgets behandling: Ninnie Bjønland (SV) fremmet følgende forslag: Som rådmannens forslag med følgende tillegg: «Fokus økes på det allmennpedagogiske perspektivet som f.eks veiledning på tilpasset opplæring før og etter utredninger samt systemrettet arbeid. Det skal arbeides for å unngå stor utskiftning av personalet. Det skal arbeides for å øke det reelle samarbeidet innad i PPT» Forslaget ble enstemmig vedtatt.

9 34/2014 Anmodning om bosetting av flyktninger i Tjenesteutvalgets vedtak: 1. Lier kommune ønsker ikke å imøtekomme Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Indre øst om å fatte nytt vedtak om bosetting av flyktninger for årene 2014 og Lier kommune ønsker å inngå en avtale med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Indre Øst om at 6 flyktninger som allerede er bosatt i 2014 anses som en økning i forhold til kommunestyrets vedtak og skal ikke beregnes inn i antallet for 2015 Tjenesteutvalgets behandling: Rådmannen la frem korrigert forslag til vedtak: 1. Lier kommune ønsker ikke å imøtekomme Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Indre øst om å fatte nytt vedtak om bosetting av flyktninger for året Lier kommune ønsker å inngå en avtale med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Indre Øst om at 6 flyktninger som allerede er bosatt i 2014 anses som en økning i forhold til kommunestyrets vedtak og skal ikke beregnes inn i antallet for For 2015 inngår Lier kommune avtale med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, indre Øst om å bosette 22 flyktninger, hvorav 2 enslige mindreårige. Familiegjenforening kommer i tillegg. Ninnie Bjørnland (SV) fremmet følgende forslag ut fra rådmannens opprinnelige forslag til vedtak: «Lier kommune inngår avtale med IMDI om bosetting av 45 flyktninger i 2015, hvor av 2 enslige mindreårige. Lier kommune inngår ikke avtale om bosetting av flere flyktninger i For at flyktningene skal kunne få bedre innpass i det private boligmarkedet innfører NAV mulighet til lån til depositum og en norm for husleiestøtte tilpasset dagens boligmarked. Det skal legges vekt på at flyktninger med barn bosettes i gode bomiljøer.» Det ble votert over rådmannens opprinnelige forslag mot Ninnie Bjørnslands forslag. Rådmannens opprinnelige forslag til vedtak ble vedtatt med 8 stemmer (5H, 2SP, FRP) mot 3 stemmer (2AP, SV) avgitt for Ninnie Bjørnlands forslag.

10 35/2014 Evaluering av og forslag til politisk struktur, politisk arbeidsform og reglement, samt folkevalgtes arbeidsvilkår/godgjøringer for valgperioden Tjenesteutvalgets vedtak: 1. Antall medlemmer i kommunestyret, 49, videreføres. 2. Utvalgsstrukturen fra 2014 opprettholdes. 3. For valgperioden , gjøres vedlagte reglementer gjeldende for den politiske arbeidsform og de folkevalgtes arbeidsvilkår/godtgjøringer i Lier kommune: Reglement for politiske organer, punktene Hovedutvalgenes ansvarsområder, punktene 1 5. Regler og regulativ for godtgjøring og utgiftsdekning for folkevalgte, punktene Regler for delegasjon av avgjørelsesmyndighet, punktene 1 8. Etiske retningslinjer for folkevalgte og medarbeidere. Reglement for registrering av verv og økonomiske interesser m.v. Retningslinjer for politikeres påmelding til kurs, konferanser og seminarer. 4. Det gjøres opptak av kommunestyremøtene som legges ut på kommunens nettside etter gjennomført møte. Om enkelte hendelser skal redigeres, vurderes av rådmannen før offentliggjøring. Det skal ikke ligge til grunn noen politisk vurdering, men en redigering skal kun gjennomføres av eventuelle personverngrunner. Tjenesteutvalgets behandling: Ninne Bjørnland (SV) fremmet Evalueringsutvalgets forslag med endring i punkt 2: «Utvalgsstrukturen fra 2014 opprettholdes.» Ninnie Bjørnlands forslag ble vedtatt med 7 stemmer (SV, 3H, 2SP, FRP) mot 4 stemmer (2AP, 2H) avgitt for Evalueringsutvalgets forslag. 36/ tertialrapport Tjenesteutvalgets vedtak: 2. tertialrapport 2014 tas til orientering Tjenesteutvalgets behandling: 2. tertialrapport 2014 ble tatt til orientering.

11 37/2014 SU Gullaug skole - valg av nytt varamedlem Tjenesteutvalgets vedtak: Som nytt varamedlem til SU Gullaug skole velges: Pål Bendiksen (AP) Tjenesteutvalgets behandling: Et omforent utvalg vedtok Pål Bendiksen (AP) som nytt varamedlem til samarbeidsutvalget ved Gullaug skole. 38/2014 SU Oddevall skole - valg av nytt varamedlem Tjenesteutvalgets vedtak: Som nytt varamedlem til SU Oddevall skole velges: Karl Bellen (H) Tjenesteutvalgets behandling: Et omforent utvalg vedtok Karl Bellen (H) som nytt varamedlem til samarbeidsutvalget ved Oddevall skole.

12 40/2014Meldinger

13 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2013/5176 Saksbehandler: Henriette Elise Eriksen 63/2014 Tjenesteutvalget Omsorgsplan melding om utsettelse Bakgrunn Kommunestyret vedtok 4. mars 2014, sak 12 at det fastsettes et planprogram som grunnlag for arbeidet med Omsorgsplan 2030, med følgende temaer: Kommunens utfordringer innenfor omsorgstjenestene. Befolkningsutviklingen frem mot Sikre innbyggerne omsorgstjenester av god kvalitet med tilstrekkelig kapasitet innenfor knappe økonomiske rammer. Medvirkning fra innbyggere og relevante organisasjoner. Omsorgsplan 2030 skal være behandlet innen utgangen av februar Lier kommune har som mål å få flest mulig heltidsansatte noe som bør innarbeides i omsorgsplan Omsorgsplan 2030 er en temaplan, og skal etterfølge Omsorgsplan Vurdering Høsten 2014 er det igangsatt et prosjekt for omorganisering av Helse- og omsorgstjenestene. Bakgrunnen for dette er et betydelig krav til økonomisk innsparing, samt et foreliggende potensiale til mer effektiv organisering. Som en følge av konkurranseutsetting av omsorgstjenester er Rådmannen parallelt i gang med å etablere et vedtakskontor, samt at det pågår politisk drøfting av hvordan tjenesteområdet som helhet bør utvikles. Utfallet av omorganiseringen, utvikling av vedtakskontor og de politiske veivalg som tas vedrørende utviklingen av tjenesteområdet for øvrig vil ha betydning for temaene Omsorgsplan 2030 skal omhandle. Dette er nye momenter som vil kunne endre premissene for arbeidet med temaplanen. Dersom arbeidet med Omsorgsplan 2030 følger vedtatt fremdriftsplan, vil parallelle og krevende prosesser pågå med til dels samme formål. Lier kommune har vedtatt en omsorgsplan som går til og med år I lys av dette er Rådmannen av den oppfatning at Helse- og omsorgstjenestene bør ferdigstille sine påbegynte prosjekter, og at arbeidet med Omsorgsplan 2030 i påvente av dette utsettes. Det anses hensiktsmessig at gjenopptakelsen av arbeidet sammenfaller med ny kommunestyreperiode, og de planprosesser som da iverksettes.

14 Konklusjon Rådmannen utsetter arbeidet med Omsorgsplan Arbeidet gjenopptas idet ny organisering av helse- og omsorgsområdet er gjennomført, og senest ved oppstart av ny kommunestyreperiode. Omsorgsplan 2030 skal være behandlet innen utgangen av år 2016.

15 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2014/4134 Saksbehandler: Marianne Støa 64/2014 Tjenesteutvalget Videregående opplæring for elever fra lierskolen Nasjonalt ser man at antallet elever som starter i videregående opplæring øker fra år til år. Enhet: Nasjonalt Videregående opplæring, Fakta om opplæringa, Alle eierformer, Alle trinn, Begge kjønn, Alle utdanningsprogram Indikator og nøkkeltall Antall elever (Kunnskapsløftet) Antall skoler Antall lærere Overgang til videregående. Tabellene viser prosentdelen av elever som gikk ut av 10. trinn våren 2013 som er registrert i videregående opplæring høsten Med alle elever mener man elever på gyldige skoler/organisasjonsnummer (det vil si grunnskoler og videregående skoler i Norge og de godkjente norske videregående skolene i utlandet). Elever som tar videregående opplæring i utlandet ved andre skoler enn de godkjente, blir ikke fanget opp av indikatoren. For elever fra Lier ser man en økning i prosentdelen fra tidligere år. Lier ligger også høyere enn kommunegruppe 13 og nasjonalt. Tallene for 2013 viser en gledelig framgang sammenlignet med Tall for Lier kommune Grunnskole, Gjennomføring, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn Indikator og nøkkeltall Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole 97,7 97,4 96,9 98,8

16 Tall for Lier kommune sammenlignet med andre Grunnskole, Gjennomføring, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn, Indikator og nøkkeltall Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Lier kommune skoleeier Kommunegruppe 13 Buskerud fylke 98,8 97,9. 97,9 Kilde: Skoleporten Nasjonalt Overgang til videregående høsten 2014 Tallene for dette skoleåret er basert på informasjon innhentet fra Buskerud fylkeskommune og Akademiet i Drammen og fra PPOT (pedagogisk-psykologisk oppfølgingstjeneste) Buskerud. For skoleåret 2014/2015 er 282 av totalt 309 elever registrert i videregående opplæring i offentlige skoler. I tillegg er 12 elever registrert ved Akademiet og Helberg videregående skoler i Drammen. 12 elever er registrert ved andre private videregående skoler. Totalt er 306 av 309 elever registrert i videregående opplæring høsten Det betyr at 99 % av elevene er registrert i videregående opplæring høsten Frafall: Gjennomføring og frafall for elever fra Lier Denne tabellen viser gjennomføring i videregående opplæring for elever fra Lier som startet fra 2002 til Tallene er hentet fra tilstandsrapporten for Kunnskapsskolen i Buskerud Gjennomføring for lierelevene i videregående opplæring Antall elever i alt Fullført med studie- eller yrkeskompetanse % Fortsatt i opplæring to år etter normert tid % Gjennomført men ikke bestått % Årskullet Årskullet Årskullet Årskullet Årskullet Årskullet Sluttet underveis % For disse årskullene er det små forskjeller. Sammenligner man tallene for lierelevene med tallene fra f.eks. Drammen og Røyken ser man at antallet elever som slutter underveis er ganske likt med Røyken kommune, mens Drammen kommune har noe høyere prosentandel som slutter. Frafall fra videregående skoler i vår region: Her vises en oversikt over frafall i de videregående skolene i løpet av de første to årene. Dette er de skolene flesteparten av elevene fra Lier søker seg til. Man ser av tallene at det er stor

17 forskjell på frafallsprosenten. Lier videregående skole kommer dårligst ut med 21 % frafall, mens St. Halvard videregående skole har 6,9 % frafall. Disse tallene gjelder alle skolens elever og ikke bare elever fra Lier. Enhet: Lier videregående skole Videregående opplæring, Gjennomføring, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn, Alle utdanningsprogram Indikator og nøkkeltall Ute av videregående opplæring i to år 20,8 22,1 21, (prosent) Kilde: Skoleporten Lier videregående skole har som målsetting at antallet elever som avbryter opplæringen i løpet av skoleåret skal reduseres til under 20 %. Tiltakene som settes inn er blant annet å etablere en fadderordning, systematisk oppfølging av fravær og premiering av tilstedeværelse. I tillegg vil elevfravær følges opp på mellomledernivå. Enhet: St Hallvard videregående skole Lier Videregående opplæring, Gjennomføring, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn, Alle utdanningsprogram Indikator og nøkkeltall Ute av videregående opplæring i to år (prosent) 9,2 6 5,2 6,6 6,9 Kilde: Skoleporten Enhet: Drammen videregående skole Videregående opplæring, Gjennomføring, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn, Alle utdanningsprogram Indikator og nøkkeltall Ute av videregående opplæring i to år (prosent) 8,9 9,3 8, ,6 Kilde: Skoleporten Enhet: Åssiden videregående skole Videregående opplæring, Gjennomføring, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn, Alle utdanningsprogram Indikator og nøkkeltall Ute av videregående opplæring i to år 26,1 17,9 16,8 16,1 14 (prosent) Kilde: Skoleporten Tiltak for å redusere frafall i videregående: Nasjonalt satses det på å øke gjennomføringsprosenten i videregående skole gjennom Ny giv. Statistikken viser at 70,6 prosent av elevene som begynte i videregående opplæring i 2008 fullførte og besto innen fem år. Til sammenligning fullførte og besto 69,3 prosent av kullet innen fem år. Resultatene for 2008-kullet kan ikke knyttes til Ny GIV som prosjekt siden de fleste ungdommene disse tallene gjelder for var ferdige i videregående opplæring før Ny GIV var

18 påbegynt. Det første kullet Ny GIV-ungdommer begynte i videregående opplæring i Det nasjonale målet for gjennomføring er 75% innen Utfordringer og tiltak i Lier: I handlingsprogrammet er dette noen av utfordringene knyttet til skolene: Frafall i videregående skole og svak skolemotivasjon på ungdomstrinnet Svake læringsresultater i lesing og regning (grunnleggende ferdigheter) er en viktig årsak til at enkeltelever ikke gjennomfører videregående skole En viktig del av arbeidet for å møte disse utfordringene er å være en aktiv samarbeidspartner for Buskerud fylkeskommune og de videregående skolene. Herunder ligger god kommunikasjon rundt elever som trenger ekstra oppfølging og å tilby elever som har nådd målene for grunnskolen i norsk, matematikk eller engelsk en mulighet til å fortsette med faget på videregående skole. En fortsettelse av arbeidet med Ny Giv for å sikre gode overganger er viktig. I tillegg satser lierskolen på å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter gjennom økt fokus på lesing og regning. Dette er ferdigheter som er helt vesentlige for mestring og videre studier. Dette arbeidet har fokus gjennom hele skoleløpet.

19 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2012/1255 Saksbehandler: Kristin Dolve Trætten 65/2014 Tjenesteutvalget Kvalitetsplan, barnehagene i Lier Det er utarbeidet en kvalitetsplan for barnehagene i Lier for i samarbeid mellom kommunale og ikke-kommunale barnehager. Hvert år skal barnehagene rapportere på denne planen til tjenesteutvalget og kommunestyret. I mai måned 2014 ble kvalitetsplanen revidert i felles styrersamling for alle styrere i kommunale og ikke-kommunale barnehager. Ny plan for er utarbeidet og nytt rapporteringsskjema er under utarbeidelse. Det er samsvar med de prioriterte områdene i planen og forslag til Handlingsprogram for Ny plan vil bli trykket opp og delt ut til alle foreldre i barnehagene i Lier. Planen ligger vedlagt.

20 LOVVERK OG STATLIGE FØRINGER Barnehageloven med forskrift Rammeplan Stortingsmeldinger og NOU DEMOKRATISKE VERDIER Respekt og toleranse Inkluderende fellesskap Kulturelt mangfold Likestilling og likeverd Medvirkning Barnehagene har egne vedtekter og årsplaner FOKUSOMRÅDER I PERIODEN Lek som læringsarena Språklig kompetanse Glade barn i fysisk aktivitet God pedagogisk ledelse VERKTØY OG METODER Kartleggingsverktøy for språkutvikling (TRAS) Veiledningsskjema: Hva barn bør kunne før skolestart Ulike pedagogiske verktøy og metoder benyttes SAMARBEID OG KOMPETENT PERSONALE Felles kompetanseplan i kommunen Felles planleggingsdag for alle ansatte Veiledning og kompetanseheving av ansatte Faglig arena/samarbeidsforum og nettverk for daglige ledere Nettverk for pedagogiske ledere Språknettverk Språkkontakt i hver barnehage FELLES RUTINER Samordnet opptak Spesialpedagogiske tiltak og ressurser Samarbeidsrutiner for overgang barnehage skole Barnehage og skole har en felles plan for språk- og leseutvikling Brukerundersøkelse TIDLIG INNSATS Barnehagen har/gir et likeverdig tilbud til alle barn og tar hensyn til at barn er ulike Barnehagen har kompetanse til å oppdage barn med særskilte behov og iverksette tiltak Barn med nedsatt funksjonsevne får tilpasset tilbud Foresatte informeres om rutiner for samarbeid med hjelpetjenester Familien skal oppleve helhetlig og tverrfaglig samarbeid. Kommunen fører jevnlig tilsyn med barnehagene etter gjeldende plan. Barnehagene har rapporteringsplikt til Tjenesteutvalget, gjennom årsrapport Utarbeidet av ledere i alle barnehagene i Lier.

21 LINKER Barnehage felles: KVALITETSPLAN Barnehagene i Lier - sammen om kvalitet Plan for språk og leseutvikling del 1 og del 2: Tidlig innsats og samarbeid med hjelpetjenestene: Barnehageloven med forskrifter: Rammeplan og annen relevant info fra Utdanningsdirektoratet: Lier kommune Lier kommune

22 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2014/4147 Saksbehandler: Kristoffer Øverland 32/2014 Miljøutvalget /2014 Tjenesteutvalget Status friluftslivsarbeidet Denne meldingen gir en oppsummering av friluftslivsarbeidet i 2014 per 6.oktober og er derfor også en foreløpig rapportering for bruk av prosjektmidlene fra Økt bruk av Marka (ref meld 2013/5318). Denne meldingen kommer til å bli fulgt opp med en ny melding om friluftsliv med konkrete planer for Friluftslivets År Lier kommune satser på friluftsliv under mantraet Lier best på friluftsliv. Friluftslivssatsingen er forankret i meldingen «For kropp og sjel» vedtatt høsten 2013, i handlingsprogrammet og andre kommunale planer. Tilrettelegging for friluftsliv er de siste årene blitt definert som et av de aller viktigste folkehelsetiltakene. Blant annet fremgår dette tydelig i Klima- og Miljødepartementets Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv ( ). Som en del av denne strategien markeres Friluftslivets År i St.meld. nr. 39 Friluftsliv - Ein veg til høgare livskvalitet fremhever også friluftslivets sterke posisjon. Gjennom nyansettelse (kultur og fritid har nå prosjektleder for friluftsliv i full stilling), kommunale driftsmidler fra prosjekt Økt bruk av Marka og eksterne tilskuddsmidler har Kultur og Fritid igangsatt og gjennomført en rekke tiltak i 2014 som vi ønsker å informere om via denne meldingen. Økt samarbeid med friluftsorganisasjoner og foreninger har gjennomgående vært prioritert og er av stor betydning. Blant annet er det etablert et mye tettere samarbeid med friluftsrådene, der kommunen er medlem og betaler årlig medlemskontigent. Arbeidet i 2014 har lagt et solid grunnlag for satsing på friluftsliv inn i Friluftslivets år 2015 og videre. Pågående prosjekter Lieropplevelser er nå lansert, men fortsatt under arbeid. Denne nettsiden skal erstatte og fornye friluftsinformasjonen som lå på de gamle hjemmesidene, og også kunne omfatte informasjon om kulturminner/severdigheter og spesielle besøkssteder. Turforslag, bilder, arrangementsoversikt blir en vesentlig del av Lieropplevelser. Det planlegges for 2015 aktivitetsstimulerende delprosjekter som satsing på geocaching, fotokonkurranser, månedens tur ol for å skape engasjement og lokalt eierskap blant innbyggerne med det overordnede mål om å få flere ut i skog og mark. Innhold fra Lieropplevelser skal jevnlig presenteres i Lierposten.

23 Lier kommune har inngått samarbeidsavtale med Ekspode ved Bjørn Heidenstrøm og er en pilotkommune for utvikling av slike sider. Vi bruker i år kr på samarbeidet pluss egne arbeidsressurser. Friluftsskoler Friluftsskoler er et nytt friluftslivstilbud for 5.-7.trinn i skoleferier. Konseptet Friluftsskoler ble lansert av Friluftsrådenes Landsforbund i 2013 og er nå definert av Miljødirektoratet som en nasjonal fellessatsing i Friluftslivets år og videre. Kommunen arrangerte et ferietilbud på Eiksetra i vinterferien over 3 dager og ble i sommeren 2014 en av de aller første kommunene som gjennomførte en friluftsskole; på Eiksetra august i samarbeid med Oslo og Omland Friluftsråd. Det planlegges til neste år å gjennomføre friluftsskoler både i vinter-, sommer- og høstferien. Samarbeidspartnere blir Oslofjorden Friluftsråd, Oslo og Omland Friluftsråd og DNT Drammen og Omegn. Foruten å fokusere på fysisk aktivitet og naturopplevelser gjennom aktiviteter som fiske og kanopadling, har friluftsskolene et pedagogisk innhold ved at deltagerne får opplæring i allemannsretten, førstehjelp, kart og kompass mm. Av en totalkostnad på bidro kommunen med i egne midler og arbeidsinnsats tilsvarende 1,5 ukesverk. Vi fikk inn deltageravgifter på Resten av tiltaket ble finansiert av midler fra friluftsrådet og statlige tilskuddsordninger. Turtellere Kultur og fritid har handlet inn to turtellere for å kartlegge bruken av ulike friluftsanlegg. Med turteller menes bokser som daglig registrerer antall passeringer for eksempel i turvei. Den ene telleboksen er plassert ved gamle Drammensbanen og viser opptil 300 passeringer hver dag. Den andre har vi nettopp fått og ikke satt opp enda. Denne tenkes satt opp ifbm eksponering av turer/aktiviteter på Lieropplevelser. Registreringene fra turtellerne skal vises på slik at publikum kan følge med. Ved å tallfeste bruken av våre friluftsanlegg får vi: - Grunnlag for å prioritere ressursbruk - Muligheten for å se bruken før-etter ulike tiltak, markedsføring etc - Dokumentasjon i forbindelse med søknader mm Tellerne kostet kr per stk. Buskerud fylkeskommune ga over søknad støtte til innkjøp av den ene telleren. Driftsutgifter er for begge tellerne totalt kr 3000 årlig. Friluftsområder Engersand friluftsområde har i 2014 fått et stort løft bla ved å åpne området ved sandstrand samt sti ned til denne, utvidelse av P-plass og utbedret toalettløsning. Det er ellers byttet badeflåte på Svangsstrand og hinderløypa ved Eiksetra skal fornyes før vinteren. I tillegg er Fjordparken utbedret og gjort mer robust for å tåle vær og vind, og det er byttet benkebord, infotavler samt flere andre mindre tiltak i friluftsområdene. Mer om friluftsanlegg kommer i politisk sak om spillemidler og kommunale anleggsmidler. Skilting og merking Gjennom det nasjonale turskiltprosjektet skiltes det i 2014 åtte rundløyper i Finnemarka, kyststi ved Engersand og Gullaug/Gilhusodden samt at det er igangsatt et omfattende tilretteleggingsprosjekt for sykkel i Finnemarka. Samarbeidspartnere er DNT-Drammen og Oslofjordens Friluftsråd (kyststi). Innkjøp av materiell dekkes av tilskudd fra søknader til det nasjonale Turskiltprosjektet (BFK og Gjensidigestiftelsen). Jf føringer i Turskiltprosjektet har kommunen gitt garanti for 25% av

24 prosjektenes totalkostnad, totalt kr ( ). Denne summen er et maksimum, dersom prosjektene blir mindre kostnadskrevende enn estimert reduseres kommunens andel tilsvarende. I tillegg merker og skilter natur og friluftsgruppa v/frivilligsentralen traseer og driver annet vedlikehold og skjøtsel i friluft. Andre tiltak for å få flere ut i aktivitet Det ble våren 2014 etablert et friluftslivstilbud ved Sylling skole; Friluftsgruppa. Friluftsgruppa er et mobilt tilbud etter skoletid og gjennomføres høsten 2014 ved Gullaug skole. Friluftsgruppa samler deltagere. Tilbudet er gjennomført som en del av ungdomstiltakene til Kultur og Fritid. Det er per oktober 2014 arrangert 2 turer for Voksenopplæringen i samarbeid med DNT- Drammen og NJFF-Buskerud. Det planlegges flere turer. I anledning Sportsfiskets år (mai 2014 mai 2015) ble det avholdt en familiedag ved Damtjern i juni i samarbeid med Drammens Sportsfiskere. Denne dagen planlegges å videreføres. NJFF Buskerud skal også arrangere 5 fiskedager for skoleklasser i høst. Nevnte tiltak har kommet i tillegg til de godt etablerte: DNT-turene til frivilligsentralen Ukas kulturminnepost Utsending til skoler, lag og foreninger om offentlige tilskuddsordninger for friluftsliv. Tiltak i regi av ulike lag og foreninger der kommunen har bidratt. Friluftslivets År er Friluftslivets År (sist markert 2005) der bla organisasjoner og kommuner i samarbeid skal synliggjøre friluftslivet. Klima- og miljødepartementet er prosjekteier og Miljødirektoratet prosjektleder. Friluftslivets Fellesorganisasjon (nylig omdøpt til Norsk Friluftsliv) er tildelt det praktiske ansvaret for daglig ledelse, planlegging og gjennomføring av året. Kulturminner, fritidsfiske og nærmiljø er definert som viktige stikkord og dette er forenelig med kommunens planer og satsinger. Friluftsskoler er som nevnt en fellessatsing, men det er ellers fastsatt få konkrete fellessatsinger. Det vil derfor i stor grad være opp til den enkelte kommune/organisasjon hva man ønsker å satse på. Lier kommune satser på friluftsliv og vil naturligvis benytte året som en drivkraft i eget arbeid. Kultur og fritid er godt i gang med planleggingen og vil i all hovedsak bygge videre på tiltakene beskrevet i denne meldingen. Utover dette planlegges det blant annet å arrangere og markedsføre mange åpne arrangementer i samarbeid med organisasjonene, samt at vi ønsker en ekstra synliggjøring av friluftslivet ifbm Lierdagene. Det er fordelt 15 millioner til organisasjonene, der blant annet DNT og friluftsrådene har fått støtte, noe som understreker viktigheten av å samarbeide med disse. Det er ellers antydet at den enkelte kommune kan søke opptil kr fra fylkeskommunen. Med andre ord er det lite midler å hente gjennom denne ordningen og vi vil være svært avhengig av egne midler for å realisere planene om et høyt aktivitetsnivå i Vi forutsetter at det fortsatt er vilje til å bruke kommunale driftsmidler til dette som i år, spesielt via prosjektmidlene Økt bruk av Marka, som for 2014 var kr

25 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2009/508 Saksbehandler: Janne Eide 67/2014 Tjenesteutvalget Protokoll fra møte i Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Se protokoll fra møte under Rådets sakslister og protokoller.

26 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2009/1554 Arkiv: H12 Saksbehandler: Bjørn Harry Støle Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 41/2014 Tjenesteutvalget /2014 Formannskapet Nytt sykehjem - fastsetting av navn Rådmannens forslag til vedtak: Saken legges frem uten forslag til vedtak. Rådmannens saksutredning: Utredning: Det vises til tjenesteutvalgets vedtak den 7. mai 2014, sak 15: 1. Innbyggere, medarbeidere og bruker-/pasientorganisasjoner inviteres til å komme med forslag til kommunens nye sykehjem som etter planen skal står ferdig i desember På bakgrunn av innkomne forslag fastsetter tjenesteutvalget navnet på sykehjemmet, høsten Navnekonkurransen ble omtalt på kommunens hjemmeside og i Lierposten. Ved utgangen av september var det kommet inn i alt 57 forslag til navn, fra 27 forslagsstillere. Enkelte av navneforslagene er foreslått av flere personer og enkelte av forslagene er begrunnet. Selv om flere kan ha foreslått det samme navn, kan det være forskjellige begrunnelser for forslagene. Rådmannen har oversikt over navnene på forslagsstillerne og den enkeltes begrunnelse. I alfabetisk rekkefølge er det kommet inn følgende forslag: Forslag Bedrings-toppen Eplehagen (2 forslagsstillere) Forslagsstillers begrunnelse Avdelingene kan ha navn etter gamle eplesorter.

27 Eplehagen sykehjem Eplehaven Regner med at det blir plantet noen epletrær rundt det nye sykehjemmet. Eplehuset Eplelunden Epletunet Regner med at det blir plantet noen epletrær rundt det nye sykehjemmet. Regner med at det blir plantet noen epletrær rundt det nye sykehjemmet. For deg Foss sykehjem (4 forslagsstillere) Fosshagan Sykehjemmet er i området til Foss. Ut i fra beliggenheten er dette et naturlig valg. Foss gård, Fosskollen osv. Det nye sykehjemmet skal jo ligge under Fosskollen og ved siden av Smedhagan. Det nye sykehjemmet skal jo ligge under Fosskollen og ved siden av Smedhagan. Fosshagan sykehjem Fosshagen Fosshagen sykehjem Fosshaugen sykehjem Det nye sykehjemmet skal jo ligge under Fosskollen og ved siden av Smedhagan. Sykehjemmet ligger på eiendom skilt ut fra Foss gård. Besøksadressen er Fossveien 28 og bygningen vil bli liggende under Fosskollen. Sykehjemmet er i området til Foss. Fosshjemmet Fosskollen bo og omsorgssenter Navnet må være FOSSKOLLEN, så må resten avhenge av hva som avspeiler hovedfunksjonen. Sykehjemmet skal bygges ved foten av Fosskollen, og skal også bygges på resterende mur som står igjen etter den gamle låven som opprinnelig tilhørte Foss gård. Fosskollen kompetansesenter Fosskollen landsby Fosskollen ressurssenter Fosskollen sykehjem (5 forslagsstillere) Navnet må være FOSSKOLLEN, så må resten avhenge av hva som avspeiler hovedfunksjonen. Sykehjemmet

28 skal bygges ved foten av Fosskollen, og skal også bygges på resterende mur som står igjen etter den gamle låven som opprinnelig tilhørte Foss gård. Sykehjemmet vil nå bli liggende under Liers vakre turområde Fosskollen. Fosskollhjemmet Fosstunet (2 forslagsstillere) Furukrona Honnørhjemmet Lierbo Lierbo - et godt sted å være! Lierhagen omsorgssenter Lierhjemmet Lierlandsbyen bo- og omsorgssenter Lierlandsbyen kompetansesenter Lindealleen Miljøhjemmet Paradis sykehjem Paradisbakken sykehjem Paradisdalen sykehjem Det må jo være som å komme til et paradis når man får flytte inn på et nytt sykehjem. Paradishjemmet Plaster Seniorpanorama Solsiden Solsiden sykehjem St. Hallvard bo og aktivitetssenter St. Hallvardhjemmet

29 Stargate (stjernegata) Storstua sykehjem Tro, håp & kjærlighet Trofast Underkollen Dobbelt betydning siden det ligger under en kolle, og fordi det er som et under at vi får nytt og flott hjem til våre gamle. Ønskekvisten I samråd med ordføreren behandles navnespørsmålet i både tjenesteutvalget som politisk ansvarlig for innholdsdriften i sykehjemmet, og i formannskapet som byggherre for sykehjemmet. Tjenesteutvalget innstiller overfor formannskapet som fastsetter navnet og samtidig foreslå en passende premie for vinnernavnet, dekket over byggeregnskapet. Politisk utvalg står naturlig nok fritt i å velge ett av de foreslåtte navnene eller fastsette et annet navn. Rådmannen legger frem forslagene uten forslag til vedtak.

30 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2014/4153 Arkiv: Saksbehandler: Marianne Støa Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 42/2014 Tjenesteutvalget Differanse mellom standpunktkarakterer og eksamenskarakterer Rådmannens forslag til vedtak: 1. Skolene gjennomfører følgende tiltak: Lærende nettverk for ungdomsskolene i Lier med vekt på vurderingsarbeid Kartleggingsprøver Bruk av Kikora digitalt matematikkverk Årshjul for vurdering på Sylling skole. Kursing og fagdag i lokalt læreplanarbeid Regning som grunnleggende ferdighet Videreutdanning av lærere 2. I Handlingsprogram legges det inn mål om å øke vurderingskompetansen til lærerne. Rådmannens saksutredning: I møtet i tjenesteutvalget i september ble det i en melding presentert standpunkt- og eksamensresultater i lierskolene, saksnr. 60/2014. I møtet ble følgende vedtatt: «Tjenesteutvalget ber rådmannen legge fram en sak på hvordan standpunktkarakterer og eksamenskarakterer i større grad skal samsvare på de skoler hvor det over tid er og har vært høyt avvik mellom disse» Her presenteres en oversikt over differansen mellom standpunktkarakterer og eksamenskarakterer. Det vises også til resultater for andre kommuner, nasjonalt og historisk og forskning gjort på dette området. Resultatene for Sylling skole i matematikk har spesielt fokus, og vi beskriver her tiltak som er iverksatt i kommunen og på skolen.

31 Differanse mellom standpunktkarakter og eksamenskarakter Skole/fag Norsk Diff Matematikk Diff Engelsk Diff Standpunkt Eksamen Standpunkt Eksamen Standpunkt Eksamen Høvik 4,36-3,9 3,38 0,58 4,13 4,21 +0,08 Tranby 3,93 4,025 +0,095 3,77 3,48 0,29 4,33 4,16 0,17 Lierbyen 4,16 3,39 0,77 3,59 2,89 0,7 4,05 - Sylling 4,16 3,48 0,68 3,53 2,41 1,12 4,09 - Lier kommune skoleeier Kommunegruppe 13 Norsk Diff Matematikk Diff Engelsk Diff Standpunkt Eksamen Standpunkt Eksamen Standpunkt Eksamen 4,1 3, ,7 3,1 0,6 4,2 4,2 0 3,9 3,5 0,4 3,6 3 0,6 4 3,7 0,3 Buskerud fylke 3,8 3,5 0,3 3,5 2,9 0,6 3,9 3,5 0,4 Nasjonalt 3,8 3,4 0,4 3,5 3 0,5 3,9 3,7 0,2 Kilde: Skoleporten Differansen mellom standpunkt og eksamenskarakter varierer fra fag til fag og fra skole til skole. I engelsk ser man at differansen er mellom 0,08 og 0,17 i Lier, mens den på landsbasis er på 0,2. Her kan man tolke det slik at skolene i Lier er på linje med resten av landet. Matematikk er faget der det er størst differanse. I Lier er den fra 0,29 til 1,12. På landsbasis er differansen 0,5. Her ser vi at det er en større variasjon, og at tallene for Sylling er bekymringsfulle. Lier kommu ne Røyken kommu ne Nasjona lt Matemat ikk skriftlig eksamen Matemat ikk standpu nkt Diff. Matemat ikk skriftlig eksamen Matemat ikk standpu nkt Diff. Matemat ikk skriftlig eksamen Matemat ikk standpu nkt Diff. Matemat ikk skriftlig eksamen Matemat ikk standpu nkt ,3 3,8 0,5 3 3,7 0,7 3,8 3,8 0 3,1 3,7 0,6 2,8 3,5 0,7 3 3,4 0,4 3,1 3,5 0,4 3,1 3,4 0,3 3,1 3,6 0,5 3,1 3,5 0,4 3,1 3,5 0,4 3 3,5 0,5 Diff. Lier kommu ne Røyken kommu ne Nasjona lt Norsk hovedm ål skriftlig eksamen Norsk hovedm ål standpu nkt Diff. Norsk hovedm ål skriftlig eksamen Norsk hovedm ål standpu nkt Diff. Norsk hovedm ål skriftlig eksamen Norsk hovedm ål standpu nkt Diff. Norsk hovedm ål skriftlig eksamen ,6 4,1 0,5 3,7 3,9 0,2 3,4 4 0,6 3,6 4,1 3,7 3,9 0,2 3,7 3,9 0,2 3,6 3,9 0,3 3,5 3,8 3,5 3,9 0,4 3,4 3,9 0,5 3,4 3,8 0,4 3,4 3,8 Norsk hovedm ål standpu nkt Diff. 0,5 0,3 0,4 Kilde: Skoleporten

32 Ser man historisk på disse tallene har det alltid vært en differanse mellom standpunkt- og eksamenskarakterer. Denne tabellen viser differansen mellom standpunkt og eksamen for Lier, Røyken og nasjonalt for de 4 siste årene. Røyken kommune er tatt med for å kunne sammenligne med en tilsvarende kommune. Differansen kan forklares med at standpunktkarakteren settes på et langt bredere vurderingsgrunnlag, og tar hensyn til arbeid og utvikling over tid. Eksamen måler kun utvalgte emner og en dags innsats. Det er også første gangen elevene opplever en eksamenssituasjon. For å undersøke litt om bakgrunnen for disse forskjellene vises det til rapport fra Statistisk sentralbyrå om Karakterpraksis i grunnskoler fra Rapporten er utarbeidet av Taryn Ann Galloway, Lars J. Kirkebøen og Marte Rønning. Her er en lenke til rapporten: I rapporten kommer det fram at særlig små skoler ser ut til å overvurdere nivået til elevene på sin skole, mens særlig store skoler ser ut til å undervurdere. Rapporten sier også at man finner indikasjoner på at skoler med lave gjennomsnittlige eksamenskarakterer har en tendens til å overvurdere elevenes nivå ved fastsetting av standpunktkarakterer, mens skoler med høye gjennomsnittlige eksamenskarakterer heller tenderer mot å undervurdere prestasjonsnivået til elevene på sin skole. Når det gjelder vurderingsgrunnlag for standpunkt og eksamen sier rapporten: «En utfordring kan være at intern og ekstern sensur ikke fullt og helt måler samme underliggende ferdighet. For eksempel, standpunktkarakterer baserer seg i noen grad på arbeid gjennom hele året og, sannsynligvis også for de skriftlige fagene, på deltagelse i timen. Der har elevene mulighet til å formidle sitt ferdighetsnivå muntlig, gjennom dialog med lærer og klasse, og med mulighet for oppfølgingsspørsmål, presiseringer med mer. Prøver er i hovedsak av kortere varighet, én til to timer. En skriftlig eksamen derimot er en veldig forskjellig situasjon, der eleven over en periode på flere timer besvarer en oppgave skriftlig, med begrenset mulighet til for eksempel å be om presiseringer. For en gitt ferdighet i faget, er det tydelig at disse situasjonene vil kunne belønne egenskaper som konsentrasjon og skriftlig og muntlig framstillingsevne forskjellig. Dette vil bidra til å svekke sammenhengen mellom standpunkt- og eksamenskarakter, og kan gi avvik i gjennomsnittlig karakter på ekstern og intern sensur. Disse forskjellene trenger ikke å være tilsvarende for alle (grupper av) elever. Ettersom forskjellige elevgrupper fordeler seg ulikt på skoler kan dette også bidra til systematiske forskjeller mellom intern og ekstern sensur på skolenivå. Ved skriftlig eksamen har sensor bare eksamensbesvarelsen å forholde seg til. Dette er et mye mindre informasjonsgrunnlag til å bedømme elevens ferdighetsnivå enn hva elevens faglærer har. Eksamensbesvarelsen trenger heller ikke å være et godt uttrykk for elevens underliggende ferdighetsnivå. En elev kan ha gode ferdigheter i et fag, men likevel prestere dårlig på eksamen for eksempel på grunn av dårlig dagsform, eller på grunn av et uheldig utvalg av oppgaver som tilfeldigvis omhandlet deler av faget som eleven er svakest på.»

33 Elevene i skolen skal være sikret lik og rettferdig vurdering. Dette understreker viktigheten av å arbeide grundig med vurdering og vurderingskriterier i skolen. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell for god vurderingspraksis i fagene, og det er et langt større fokus på dette i skolene nå enn det var tidligere. Det betyr også at vurderingen har endret seg fra å være kvantitativ til kvalitativ. Det vil si at vurderingen tidligere var mer basert på karakterer som målte antall riktige svar, mens vurderingspraksis nå er mer basert på veiledning av eleven og hvordan han/hun kan forbedre seg. Lærerens kjennskap til elevens faglige nivå og styrker blir dermed avgjørende for at læreren skal kunne gi den best mulige veiledningen. Denne vurderingspraksisen underbygges av forskning om betydningen av relasjonen mellom lærer og elev, (jfr. John Hattie). Lier kommune har deltatt i prosjektet Vurdering for læring som var initiert av Utdanningsdirektoratet. Gjennom prosjektet og i arbeidet med implementering jobber skolene med ulike vurderingsmetoder og utarbeider vurderingskriterier som skal være så tydelige og konkrete at det gir lite rom for feil vurdering. Dette har fokus gjennom hele grunnskolen. Samarbeidet skolene i mellom og i kretsene bidrar til at lærerne lærer av hverandre i dette arbeidet. I tillegg har skoleeier langt større innsyn i den enkelte skoles arbeid og resultater gjennom digitale verktøy som Vokal og Puls, og kan dermed følge opp og etterspørre. Når det gjelder muntlig eksamen har differansen mellom standpunktkarakter og eksamenskarakter vanligvis motsatt fortegn. Det vil si at elevene stort sett skårer høyere på muntlig eksamen enn standpunktkarakteren. Disse karakterene settes også av eksterne sensorer, men her er forskjellen at de faktisk møter eleven de skal vurdere. Den eksterne sensoren har mulighet til å spørre om utdypning eller gi eleven oppfølgingsspørsmål. Her er en oversikt over noen fag: Nasjona lt Lier kommu ne Engelsk muntlig eksamen Engelsk muntlig standpunkt Matematik k muntlig eksamen Matematikk standpunkt Norsk hovedmål standpunkt Norsk muntlig eksamen Samfunnsfag muntlig eksamen Samfunnsf ag standpunkt ,4 4,2 4 3,5 3,8 4,4 4,3 4,2 4,6 4,3 4,1 3,7 4,1 4,7 4,2 4,3

34 Resultater i matematikk på Sylling skole: Skole/fag Matematikk Diff Standpunkt Eksamen Sylling 3,53 2,41 1,12 På Sylling skole var gjennomsnittskarakteren for standpunkt i matematikk 3,53. Dette er gjennomsnittet for alle 47 elevene som gikk ut av 10. trinn våren Til sammenligning var gjennomsnittet for hele Lier 3,7. Til eksamen ble det trukket to fag for Sylling skole: Norsk og matematikk. Det var 22 elever som hadde eksamen i matematikk. For disse var gjennomsnittskarakteren 2,41. For disse 22 elevene var gjennomsnittskarakteren i standpunkt 3,45. Det vil si en reell differanse på 1,04. For de 23 som hadde eksamen i norsk var gjennomsnittskarakteren 3,48. Det lave antallet elever som har hatt eksamen i matematikk vil si at det er et lite grunnlag å trekke beslutninger på, men man ser likevel en tendens som er bekymringsfull. Tiltak: 1. Lærende nettverk for ungdomsskolene i Lier. Nettverkene møtes tre ganger i løpet av skoleåret, og tema for arbeidet er vurdering for læring og regning som grunnleggende ferdighet i alle fag. Nettverkene organiseres slik at alle norsklærere, mattelærere, musikklærere osv. fra de ulike skolene sitter sammen og jobber med felles tema. Gruppene ledes av skoleledere. Til nettverkssamlingen får lærerne oppgaver som de skal forberede seg på. For neste samling vil de jobbe med utvalgte eksamensbesvarelser fra lierskolen, og bruke fagnettverket til å diskutere vurdering og vurderingskriterier på disse. Målet med arbeidet i disse nettverkene er å bli bedre og likere på vurdering. Det er også en fin arena for fagsamarbeid og fagplanarbeid. 2. Kartleggingsprøver Fra høsten 2014 følger alle skolene i Lier den samme kartleggingsplanen for lesing og regning. I regning skal alle ungdomsskolene bruke en digital kartleggingsprøve som Tranby skole har prøvd ut. Denne gjennomføres i tillegg til nasjonale prøver i regning. Etterarbeidet og sammenstillingen av disse prøvene gir lærerne et godt grunnlag for å tilpasse undervisningen for elevene. Etterarbeidet etter kartleggingsprøvene følges opp av skolelederne gjennom teamsamtaler. 3. Kikora Skolene i Lier har tatt i bruk et digitalt matteprogram som heter Kikora. Med Kikora kan elevene gjøre alle mellomregninger (utregningsprosessen) digitalt og få fortløpende tilbakemelding på hva som er riktig og galt. På denne måten blir feilsøkningsrommet mindre, og elevene kommer lenger på egenhånd. I Kikora kan lærerne ta ut rapporter for å differensiere undervisningen. Rapportene gir et generelt overblikk på gruppenivå, men også detaljerte oversikter over enkeltelever og hele utregninger alt ferdig rettet. Kikora er et anerkjent og mye brukt program i mange kommuner i Norge. Elever som bruker programmet rapporterer om økt læring og motivasjon for å jobbe med matematikk. Programmet brukes

35 også i videregående skole, og elever på ungdomstrinnet kan løse oppgaver på videregående nivå. 4. Årshjul for vurdering på Sylling skole. Sylling skole har utarbeidet et årshjul for vurderingsarbeid som vil gjøre det lettere for lærere å justere egen undervisning og å følge opp enkeltelevers resultater. Lærerne på skolen er organisert i fagteam i matematikk og norsk som samarbeider annenhver tirsdag, der vurderingspraksis er et av temaene. Dette arbeidet følges opp av skolens ledelse 5. Kursing og fagdag i lokalt læreplanarbeid Sylling skole deltok på matematikk-kurs med Mona Røsseland i oppstartsdagene i august. Mona Røsseland er en anerkjent kursholder og lærebokforfatter. Hun har arbeidet ved Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen ved NTNU i Trondheim og har mastergrad i undervisningsvitenskap med vekt på matematikk. Fylkesmannen i Buskerud arrangerer denne høsten fagdag i lokalt læreplanarbeid. Skoleeier og skoleledere i Lier deltar på denne fagdagen. Målet for fagdagen er å styrke læreplan- og vurderingskompetansen blant skoleeiere og skoleledere. Hovedtema er lokalt arbeid med læreplaner og vurdering. 6. Regning som grunnleggende ferdighet Gjennom prosjektet «Regning som grunnleggende ferdighet» har faget matematikk og ferdigheten regning fått større fokus i lierskolen. Det er gjennomført flere kurs og det planlegges også kurs denne høsten. Hver skole har utnevnt en ressursperson i regning. Disse møtes i nettverksmøter jevnlig og arbeider med temaer som kartleggingsprøver, læreverk og praktisk matematikk. Nettverksmøtene ledes av utviklingsagenten i regning. Hun holder også tak i det faglige og skaffer kurs og veiledning til skolene. 7. Videreutdanning av lærere Satsingen på videreutdanning av lærere har også matematikkfaget som prioritet. Av 12 lærere som har startet med videreutdanning har 11 valgt matematikk. 2 av disse lærerne jobber på Sylling skole. Sammendrag: Rådmannen mener disse tiltakene vil gi lærerne større vurderingskompetanse og at samarbeid på tvers av skolene gir større likhet i vurderingsarbeidet. Matematikkfaget er særlig vektlagt fordi det er her den største differansen mellom standpunktkarakter og eksamenskarakter er. Det er også her det er størst variasjon mellom skolene. Differansen mellom standpunktkarakter og eksamenskarakter har alltid vært tema for diskusjon på skolene. Det er et fast punkt på det første møtet for ungdomsskolerektorene på Faglig arena hver høst. Eksamenskarakterene settes av eksterne sensorer som ikke kjenner elevene og skal derfor gi en uhildet vurdering. Samtidig viser både læreplanenes innhold og omfang, vurderingens egenart og forskning på området at det i virkeligheten er to ulike typer kompetanser som måles. Eksamenskarakterene gir likevel skolene en rettesnor og en mulighet for justering av egen vurderingspraksis. Skolene bestreber seg hele tiden på at differansen skal være så liten som mulig, men det er likevel ikke realistisk at eksamen og standpunktkarakterer skal bli like.