Møteinnkalling. Namsos formannskap. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Namsos samfunnshus Dato: Tidspunkt: 12:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Namsos formannskap Møtested: Formannskapssalen, Namsos samfunnshus Dato: Tidspunkt: 12:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på e-post tine-nermark.johnsen@namsos.kommune.no eller telefon / Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Sakliste - tilleggssakliste Utvalgssaksnr Innhold PS 45/14 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Namsos 2014 PS 46/14 PS 47/14 PS 48/14 PS 49/14 PS 50/14 PS 51/14 PS 52/14 Ny ordning for felles brann- og redningstjeneste i Namdalen Ny forskrift om påslipp av olje- og fettholdig avløpsvann og/eller industrielt avløpsvann til kommunalt avløpsanlegg Godkjenning av kravspesifikasjon ifbm salg av tomt til boligformål i Ramsvikskogen, Vemundvik Søknad om ny serverings- og skjenkebevilling etter eierskifte - Rica Rock City Hotel og Rock City NTE arena Tv-aksjonen Kirkens nødhjelp "Vann forandrer alt" Høring statlig godkjenning av låneopptak i forbindelse med kommunereformen Kommunereformen - Namsos kommunes veivalg PS 53/14 Husleieøkning 2014 PS 54/14 Eierdokument Rock City Namsos AS PS 55/14 Wenche Elisabeth Johansens minne - regnskap for 2013 PS 56/14 Peter Øiens legat - regnskap for 2013 PS 57/14 Alvhild Finsbergs minne - regnskap for 2013 PS 58/14 Christian Spillums legat - regnskap for 2013 PS 59/14 Finansrapport 1. tertial 2014 PS 60/14 Namsos kommune Budsjettkontroll for 1. tertial 2014 PS 61/14 Valg av setteordfører sommeren tilleggssak

2 Orienteringer: Rettsmekling, erstatningssaker, Kattmarka v/ordføreren Generalforsamling Rock City AS v/ordføreren Forlikssak barnevern v/rådmannen Namsos, Morten Stene/sign. ordfører Tine Nermark Johnsen/sign. møtesekretær

3 Sakliste Utvalgssaksnr Innhold PS 45/14 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Namsos 2014 PS 46/14 PS 47/14 PS 48/14 PS 49/14 PS 50/14 PS 51/14 PS 52/14 Ny ordning for felles brann- og redningstjeneste i Namdalen Ny forskrift om påslipp av olje- og fettholdig avløpsvann og/eller industrielt avløpsvann til kommunalt avløpsanlegg Godkjenning av kravspesifikasjon ifbm salg av tomt til boligformål i Ramsvikskogen, Vemundvik Søknad om ny serverings- og skjenkebevilling etter eierskifte - Rica Rock City Hotel og Rock City NTE arena Tv-aksjonen Kirkens nødhjelp "Vann forandrer alt" Høring statlig godkjenning av låneopptak i forbindelse med kommunereformen Kommunereformen - Namsos kommunes veivalg PS 53/14 Husleieøkning 2014 PS 54/14 Eierdokument Rock City Namsos AS PS 55/14 Wenche Elisabeth Johansens minne - regnskap for 2013 PS 56/14 Peter Øiens legat - regnskap for 2013 PS 57/14 Alvhild Finsbergs minne - regnskap for 2013 PS 58/14 Christian Spillums legat - regnskap for 2013 PS 59/14 Finansrapport 1. tertial 2014 PS 60/14 Namsos kommune Budsjettkontroll for 1. tertial 2014 PS 61/14 Valg av setteordfører sommeren tilleggssak

4 Namsos kommune Ass. rådmann Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Ketil Sørvig Saksframlegg Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Namsos 2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 45/ Namsos kommunestyre 56/ Rådmannens innstilling Kommunestyret i Namsos vedtar Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse 2014, og godkjenner analysen som grunnlag for det videre arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap i Namsos kommune.

5 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Namsos 2014 X ROS-analyse Namsos kommune Vedlegg 1 ROS-analyse Namsos kommune Saksopplysninger Formålet med saken er kommunestyrets godkjenning av en helhetlig ROS-analyse for Namsos i tråd med nye og reviderte lover og regler. I regi av beredskapsprosjektet i MNS er det gjennomført en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROSanalyse) for alle fire kommunene i MNS. Beredskapsprosjektet i MNS har vært et treårig prosjekt initiert av samkommunestyret med finansiell støtte fra medlemskommunene og Fylkesmannen i N-Tr.lag. Henning Kværnø har vært prosjektleder. MNS-prosjektet avsluttes i juni Sluttrapporten fra beredskapsprosjektet vil bli oversendt Midtre Namdal samkommunestyre til behandling og til medlemskommunene til orientering. Den helhetlige ROS-analysen gir et oversiktsbilde over risiko og sårbarheten i den enkelte kommune, og dette dokumenteres i et nytt skybasert krisestøtteverktøy med navn CIM eller DSB-CIM. I arbeidet med de helhetlige ROS-analysene for Namsos var seks arbeidsgrupper i sving med til sammen om lag 50 deltagere. Arbeidsgruppene var satt sammen av representanter fra kommunen, større bedrifter og organisasjoner. Det var stor deltagelse og stor interesse for arbeidet med å identifisere uønskede hendelser for Namsos, og for å delta i det påfølgende analysearbeidet med konsekvenser og forebyggende og avbøtende tiltak. I Namsos ble i alt 63 uønskede hendelser identifisert og analysert i krisestøtteverktøyet CIM. 23 av de potensielle hendelsene ble vurdert til å kunne gi større eller mindre konsekvenser for kommunen dersom de inntrer. 12 av 23 hendelser fremstår rød i CIM-risikomatrise og omtales spesielt fordi de enten opptrer med stor grad av sannsynlighet, og/eller har store alvorlige konsekvenser om de inntrer. De 12 alvorlige hendelsene er knyttet til følgende hendelser eller tema: Forurenset drikkevann av ulike årsaker Vegtrafikkulykker med mange skadde Vegtrafikkulykker med transport av farlig gods Luftfartsulykke Svært smittsomme dyresykdommer, for eksempel munn og klauvsyke/svinepest Vold/terror/gisseltaking i barnehage, grunnskole, ODVGS Brann i industribygg Kommunene har et grunnleggende ansvar for å ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet innenfor sitt geografiske område. I dette inngår å sikre robuste samfunnstjenester, og da i særdeleshet de kritiske samfunnsfunksjoner som befolkningen er avhengig av. Analysen skal primært være et verktøy for kommunens ledelse, og gir et grunnlag for oppfølging og prioriteringer.

6 Sivilbeskyttelseslovens 14 omhandler kommunal beredskapsplikt og gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyse: Kommunen plikter å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdere sannsynligheten for at disse hendelsene inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen. Resultatet av dette arbeidet skal vurderes og sammenstilles i en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse. Risiko- og sårbarhetsanalysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, herunder ved utarbeiding av planer etter plan- og bygningsloven. Risiko- og sårbarhetsanalysen skal oppdateres i takt med revisjon av kommunedelplaner, jf. plan- og bygningsloven 11-4 første ledd, og for øvrig ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet. Forskrift om kommunal beredskapsplikt 2 omhandler helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse: Kommunen skal gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, herunder kartlegge, systematisere og vurdere sannsynligheten for uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen og hvordan disse kan påvirke kommunen. Den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal forankres i kommunestyret. Analysen skal som et minimum omfatte: a) eksisterende og fremtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer i kommunen. b) risiko og sårbarhet utenfor kommunens geografiske område som kan ha betydning for kommunen. c) hvordan ulike risiko- og sårbarhetsfaktorer kan påvirke hverandre. d) særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur. e) kommunens evne til å opprettholde sin virksomhet når den utsettes for en uønsket hendelse og evnen til å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet. f) behovet for befolkningsvarsling og evakuering. Kommunen skal påse at relevante offentlige og private aktører inviteres med i arbeidet med utarbeidelse av risiko- og sårbarhetsanalysen. Der det avdekkes behov for videre detaljanalyser skal kommunen foreta ytterligere analyser eller oppfordre andre relevante aktører til å gjennomføre disse. Kommunen skal stimulererelevante aktører til å iverksette forebyggende og skadebegrensende tiltak. Vurdering Kommunens oppfølging av det helhetlige ROS-analysearbeidet er konkretisert i dokumentets kapittel 3, oppfølgingsplan. Oppfølgingsplanen inneholder overordnede målsettinger, prioriteringer og tiltak for fireårsperioden Planen er utarbeidet i henhold til forskrift om kommunal beredskapsplikt. Ei viktig målsetting med kommunens samfunnssikkerhetsarbeid er å styrke det forebyggende arbeidet, beredskapen og kommunens krisehåndteringsevne. Tidlig i MNS-beredskapsprosjektet ble Namsos kommunes beredskapsplaner og tiltakskort videreutviklet og lagt inn i CIM. CIM som er et elektronisk krisehåndteringsverktøy ble stilt til disposisjon for alle kommuner av Direktoratet for brann og beredskap. Beredskapsprosjektet har videre utarbeidet og fulgt opp en plan for opplæring av personell som betjener CIM ved kriser, og det har vært gjennomført flere øvelser, også med eksterne involverte so politi, fylkeskommunen m.fl. Det gjennomføres i tillegg eksterne øvelser med fylkesmannen hvert fjerde år. Fylkesmannen vil i løpet av denne perioden gjennomføre tilsyn med Namsos kommunes beredskap og helhetligs ROS-analyser. Mht. konkrete forebyggende og avbøtende tiltak vises til vedlagte rapport, kap. 3. Rapporten vil danne grunnlaget for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap i kommende periode.

7 Den helhetlige ROS-analysen skal legges frem til behandling i løpet av det første virkeåret i hver kommunevalgperiode jf. sivilbeskyttelsesloven. Dvs. neste behandling etter denne blir i løpet av Eventuelle beredskapstiltak med en økonomisk kostnad blir fremmet i økonomiplanprosessen og realitetsbehandlet i budsjettet det enkelte år. Det tas av og til opp i flere fagfora hvorvidt det er i tråd med et mål om samfunnssikkerhet og trygghet å legge ut detaljerte planer og vurderinger av sårbarhet på kommunenes hjemmesider. Selv om ingen dokumenter er unntatt offentlighet har Namsos kommune har valgt å ikke legge ut detaljerte planer, men forsøker allikevel på en god nok måte å beskrive kommunens beredskapsarbeid for innbyggerne på kommunens hjemmeside. Samfunnssikkerhet og beredskap omtales hvert år i økonomiplan og i årsmeldingen. Konklusjon Rådmannen anbefaler kommunestyret å godkjenne den fremlagte helhetlige ROS-analysen for Namsos 2014, og vedta den som et godt grunnlag for kommunens arbeid fremover med samfunnssikkerhet og beredskap. Miljømessig vurdering Påvirkninger av det ytre miljø er sentrale problemstillinger i alle ROS-analyser og danner grunnlaget analysenes forebyggende tiltak (for å unngå at hendelse oppstår), og avbøtende tiltak (for å redusere skadeomfang når hendelsen først har skjedd). En god krisehandtering gjennom gode ROS-analyser er en forutsetning for å ivareta det ytre miljø på en best mulig måte under de til enhver tid rådende situasjoner i en uønsket hendelse.

8 Namsos kommune Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse 2014 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Namsos kommune gjennomført med utgangspunkt i Sivilbeskyttelsesloven og Forskrift om kommunal beredskapsplikt Skrevet av: Henning Kværnø 1

9 1. INNLEDNING Sammendrag... 3 Risikobilde... 3 Oppfølgingsplan Bakgrunn... 3 Ansvar for samfunnssikkerhet Lov- og forskriftskrav... 4 Sivilbeskyttelsesloven og forskrift om kommunal beredskapsplikt... 4 Plan- og bygningsloven... 4 Sektor- og særlover PROSESS OG METODE Helhetlig ROS-analyse Større uønskede hendelser Helhetlig Oppfølgingsplan Målsettinger Prioriteringer og tiltak... 6 Vedlegg: Aggregert ROS-rapport fra CIM 2

10 1. INNLEDNING 1.1 Sammendrag Risikobilde Dette er første utgave av Helhetlig ROS-analysen for Namsos kommune, og er gjennomført i regi av Beredskapsprosjektet i Midtre Namdal samkommune(mns). ROS-analysene gir et oversiktsbilde over risiko og sårbarhet i kommunen, og er dokumentert i krisestøtteverktøyet DSB-CIM, se egen rapport fra CIM som vedlegg. I alt er 63 uønskede hendelser analysert for Namsos kommune sin del. Av disse er det definert 23 potensielle hendelser som vil gi større eller mindre konsekvenser for kommunen dersom de inntrer. 12 av disse 23 prioriteres omtalt spesielt fordi de opptrer enten med stor grad av sannsynlighet, og/eller har særlig alvorlige konsekvenser. Disse 12 framstår i risikomatrisen som rød risikogruppe, og prioriteres omtalt i denne rapporten. Hendelser med middels(gul) og lav(grønn) risiko blir ikke nærmere omtalt i denne rapporten. Følgende uønskede hendelser framstår i rød risikogruppe: - Forurenset drikkevann av ulike årsaker - Vegtrafikkulykker med mange skadde - Vegtrafikkulykker transport av farlig gods - Luftfartsulykke - Svært smittsomme dyresykdommer for eksempel munn og klauvsyke/svinepest - Vold/terror/gisseltaking i barnehage, grunnskole, Olav Duun vgs - Brann industribygg Analysen er primært et verktøy for kommunens politiske og administrative ledelse, og gir et grunnlag for oppfølging og prioriteringer på overordnet nivå. Oppfølgingsplan Kommunens oppfølging er konkretisert i oppfølgingsplanen som inneholder overordnede målsettinger, prioriteringer og tiltak for fireårsperioden Planen er utarbeidet i henhold til forskrift om kommunal beredskapsplikt. Viktige målsettinger med kommunens samfunnssikkerhetsarbeid er å styrke det forebyggende arbeidet, beredskapen og kommunens krisehåndteringsevne. 1.2 Bakgrunn Ansvar for samfunnssikkerhet Kommunen har et grunnleggende ansvar for å ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet innenfor sitt geografiske område. I dette inngår å sikre robuste samfunnstjenester(kritiske samfunnsfunksjoner) som befolkningen er avhengig av. 3

11 Lovkrav og grunnleggende prinsipper Kommunens ansvar følger av lover og forskrifter, og skal baseres på de fire grunnleggende prinsippene for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i Norge: Ansvarsprinsippet innebærer at den virksomheten som har det daglige ansvaret for et område, sektor eller tjeneste, også har ansvar for forebyggende tiltak, beredskapsforberedelser og deltakelse i krisehåndtering. Likhetsprinsippet tilsier at det skal være størst mulig grad av likhet i organisering og oppgavefordeling i normalsituasjon som i krise. Nærhetsprinsippet innebærer at kriser skal håndteres på lavest mulig nivå. Samvirkeprinsippet er uttrykk for samhandling mellom ulike beredskapsaktører som en viktig forutsetning for samfunnets samlede evne til å håndtere et bredt spekter av uønskede hendelser på en optimal måte. 1.3 Lov- og forskriftskrav Sivilbeskyttelsesloven og forskrift om kommunal beredskapsplikt Lovens formål er å beskytte liv, helse, miljø og materielle verdier når bla uønskede hendelser skjer i fredstid. I dette perspektivet pålegger loven kommunene en ubetinget beredskapsplikt gjennom systematiske og helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyser(ros-analyser) og tilhørende beredskapsplaner basert på og med utgangspunkt i kommunens ROS-analyser. Formålet med forskriften er å sikre at kommunen ivaretar befolkningens sikkerhet og trygghet. Kommunen skal jobbe systematisk og helhetlig med samfunnssikkerhet på tvers av sektorer i kommunen med sikte på å redusere risiko for tap av liv og skade på helse, miljø og materielle verdier. Plikten gjelder kommunen som myndighet innenfor sitt geografiske område, som tjenesteleverandør og virksomhet og som pådriver overfor andre aktører. Kommunen skal som et minimum ha: En helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse(ros-analyse) Plan for oppfølging av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet En overordnet beredskapsplan, herunder plan for evakuering av befolkningen, og befolkningsvarsling. Plan- og bygningsloven Sektor- og særlover Helse og sosial, vannforsyning, brann og flere. 4

12 2. PROSESS OG METODE Beredskapsprosjektet i MNS har bistått kommunene i arbeidet med viktige beredskapsfunksjoner, samordning, felles utfordringer og krav til kommunene innenfor beredskap og samfunnssikkerhet, herunder kartlagt status med hensyn til kompetanse- /behov, og rutiner for samordning i forhold til andre viktige aktører. Videre gjennomført overordnet, sektorovergripende risiko- og sårbarhetsanalyser i samarbeid med beredskapskoordinatorene i kommunene gjennom etablerte og tverrfaglig sammensatte arbeidsgrupper for de ulike analysetemaene. Datamaterialet og resultatene er lagt inn i det elektroniske krisestøtteverktøyet DSB-CIM. Arbeidet med ROS-analysene i de 4 MNS-kommunene har vært gjennomført som en del av Beredskapsprosjektet. Bredt sammensatte arbeidsgrupper har ivaretatt det faglige innholdet, også med representasjon fra eksterne organisasjoner som politiet, NTE, NVE, Mattilsynet mfl. Navn på deltakerne i arbeidsgruppene er dokumentert i CIM. Analysearbeidet er utført i fellesskap for alle 4 MNS-kommunene hvor man på forhånd gjennomførte lokale prosesser som definerte aktuelle uønskede hendelser(scenarier) som skulle analyseres. I etterkant er det gjennomført lokale prosesser for kvalitetssikring og lokal tilpasning etter behov. ROS-analysen skal bidra til å skape et overordnet, helhetlig og sektorovergripende risikobilde felles for de fire kommunene i MNS, og danne planleggingsgrunnlag for å ivareta sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn som en integrert del av samfunns- og beredskapsplanleggingen. Data fra de ulike scenariene ligger som vedlegg til denne rapporten. 2.1 Helhetlig ROS-analyse Skal gi en grov oversikt over risiko og sårbarhet i kommunen(et lokalt risikobilde) Skal være et verktøy for kommunens ledelse og et grunnlag for politiske beslutninger om oppfølging av de risikoutfordringer som analysen avdekker 2.2 Større uønskede hendelser Analysen har hovedfokus på større hendelser som har et omfang som gjør at kommunens kriseledelse blir involvert. Dette er krisehendelser som skiller seg vesentlig fra hendelser som rutinemessig håndteres til daglig uten behov for ekstraordinær innsats. 2.3 Helhetlig Analysen er helhetlig i den forstand at kartleggingen omfatter hele virksomheten på tvers av alle sektor- og samfunnsområder. I tillegg er alle analysene gjennomført i CIM og aggregert opp til en samlet oversikt over kommunens totale risikobilde, og tilfredsstiller derved lovkravet om helhetlig ROS-analyse. Metodikk for fastsetting av analysetema og akseptkriterier for risiko, framgår av vedlegg fra CIM. 5

13 3. Oppfølgingsplan Nedenfor følger ei oppsummering og vurdering av risikoutfordringer som framkommer i ROSanalysen hvor hendelser i rød risikogruppe er prioritert omtalt. Hendelser med middels(gul) og lav(grønn) risiko vil ikke bli nærmere omtalt i denne rapporten. De hendelsene i rød gruppe med høyest faregrad i analysen, har høyest prioritet. 3.1 Målsettinger Følgende mål foreslås satt for Namsos kommunes arbeid med samfunnssikkerhet: Visjon Et trygt og robust lokalsamfunn der alle tar ansvar Overordnet mål Kommunen skal gjennom forebyggende arbeid bidra til redusert fare for kriser og ulykker Kommunen skal ha en beredskap som gjør den i stand til å ivareta sitt ansvar ved kriser og ulykker Kommunen skal systematisk sørge for at alle som har eller er tiltenkt en rolle i kommunens krisehåndtering, har tilstrekkelig kompetanse og ferdigheter til å utøve sitt ansvar på en slik måte at det ivaretar hensynet til innbyggernes sikkerhet og trygghet. 3.2 Prioriteringer og tiltak Brann i industribygg Beskrivelse: I analysen er det ikke pekt på spesielle industribygg/-områder, men tatt utgangspunkt i en generell betraktning uavhengig hvor i kommunen det måtte inntreffe. En slik hendelse vil sannsynligvis medføre en svært krevende jobb for brann- og redningstjenesten, herunder alle nødetatene. Mulig giftig røyk over området vil kunne ramme befolkning og alle som tilfeldigvis oppholder seg i området, sykehjem, hjemmetjenesten. Beslutning om evakuering fattes av politiet. Medlemmene i innkvarterings- og tilflyttingsnemda i kommunen bistår med evakuering(jfr. beredskapsplan). Forslag til tiltak: Utarbeide evakueringsplan for befolkningen i utsatte områder Systemer for befolkningsvarsling God kriseinformasjon Øvelser 6

14 Samferdselsulykker med mange skadde og farlig gods Beskrivelse: Analysen viser at man i stor grad uansett tiltak i denne typen hendelser, vil sitte igjen med en betydelig restrisiko som i stor grad må håndteres av kommunen i nær samhandling med andre aktører, herunder nødetatene. Når det gjelder vegtrafikkulykker, har kommunen vedtatt trafikksikkerhetsplan for , med tiltak for å redusere fare/risiko for at store ulykker skal skje. Forslag til tiltak: Etablere en tilpasset og oppdatert beredskapsplan for håndtering av slike uønskede hendelser, og som er kjent for aktuelle aktører og som regelmessig øves. Analysen foreslår også en rekke andre tiltak som i stor grad kommunen selv ikke rår over, men kan utgjøre en aktiv pådriver på beslutninger av. Sykdom pga forurenset drikkevann Beskrivelse: Forurenset drikkevann i offentlige vannverk av ulike årsaker, herunder sabotasje. Forslag til tiltak: Analysen har beskrevet flere mulig tiltak av forebyggende karakter, disse er i stor grad ivaretatt. Det vil likevel eksistere en viss restrisiko, og her foreslås etablering av beredskapsplan særlig knyttet til eldre og svake/syke på sykeheim og i hjemmebasert omsorg hvor kommunen har direkte omsorgsansvar. Svært smittsom dyresykdom Beskrivelse: Eksempelsykdom er svinepest og munn- og klauvsyke. Denne typen utbrudd vil ha store konsekvenser for lokalsamfunnet, særlig i tilknytning til klausulering av større eller mindre områder med totale ferdselsforbud. Mattilsynet vil ha et definert ansvar, og har beredskapsplaner for slike tilfeller. Kommunen vil få ansvar for gjennomføring av enkelttiltak i håndteringen i tillegg til da samfunnsmessige og individuelle konsekvenser som vil kreve oppfølging. Forslag til tiltak: Det er Mattilsynet som har ansvar for denne typen håndtering, og kommunen vil bli tildelt oppdrag derfra. I tillegg vil en slik situasjon innebære svært strenge restriksjoner som vil ha store konsekvenser både for de direkte berørte og for befolkningen for øvrig. Scenariet forslås øvet sammen med Mattilsynet mfl. Vold/terror/gisseltaking Beskrivelse: Analysegruppa har tatt utgangspunkt i alle typer uønskede hendelser av et visst omfang så som terror, gisselsituasjoner, trusler/vold i barnehager, grunnskoler og Olav Duun videregående skole. Denne analysen står igjen med en uakseptabel risiko, og krever håndtering av restrisiko gjennom etablering av en gjennomarbeidet beredskapsplan i nært samarbeid med politiet. Forslag til tiltak: Etablere beredskapsplan for alle barnehager, grunnskoler og VGS, gjøre denne kjent og øve beredskapsplan på alle ledd. 7

15 Luftfartsulykker Beskrivelse: Analysegruppa har tatt utgangspunkt i flyulykke/hendelse som rammer flytrafikken på Namsos lufthavn i/på/eller i nærheten av lufthavna. Flere ulike typer hendelser har vært tema, men det som framstår innenfor rød risikogruppe, er hendelser med menneskelig svikt, terror/sabotasje og teknisk feil på luftfartøy med mange døde/skadde som konsekvens. Her vil det alltid være en ikke ubetydelig restrisiko, som må håndteres, også av Namsos kommune som vertskommune. Forslag til tiltak: Kommunale beredskapsplaner/tiltak og øvelser i samhandling med eksterne, sentrale aktører som også innebærer rutiner for overgang fra akutthåndtering til oppfølging. 8

16 Brann i industribygg Eksisterende tiltak Forslag nye tiltak Beskrivelse: I analysen er det ikke pekt på spesielle industribygg/-områder, men tatt utgangspunkt i en generell betraktning uavhengig hvor i kommunen det måtte inntreffe. En slik hendelse vil sannsynligvis medføre en svært krevende jobb for brann- og redningstjenesten, herunder alle nødetatene. Mulig giftig røyk over området vil kunne ramme befolkning og alle som tilfeldigvis oppholder seg i området, sykehjem, hjemmetjenesten. Beslutning om evakuering fattes av politiet. Medlemmene i innkvarteringsog tilflyttingsnemda i kommunen bistår med evakuering(jfr. beredskapsplan). Samferdselsulykker med mange skadde og farlig gods Beskrivelse: Analysen viser at man i stor grad uansett tiltak i denne typen hendelser, vil sitte igjen med en betydelig restrisiko som i stor grad må håndteres av kommunen i nær samhandling med andre aktører, herunder nødetatene. Når det gjelder vegtrafikkulykker, har kommunen vedtatt trafikksikkerhetsplan for , med tiltak for å redusere fare/risiko for at store ulykker skal skje. Sykdom pga forurenset drikkevann Beskrivelse: Forurenset drikkevann i offentlige vannverk av ulike årsaker, herunder sabotasje. Analysen tar for seg temaet i et Det er iverksatt en rekke forebyggende tiltak som eks forebyggende brannvern, brannberedskap, akutt helsehjelp og planer for befolkningsvarsling Eksisterende tiltak Også her er det iverksatt flere forebyggende tiltak så som holdningsskapende arbeid, kontroller, vegvedlikehold/strøing/ brøyting, fartsbegrensende tiltak m.fl. Eksisterende tiltak Det er iverksatt en rekke forebyggende tiltak som skal forhindre forurenset vannforsyning så som Utarbeide evakueringsplan for befolkningen i utsatte områder Forbedrede systemer for befolkningsvarsling God kriseinformasjon Øvelser Forslag nye tiltak Vedlikeholde en tilpasset og oppdatert beredskapsplan for håndtering av slike uønskede hendelser, og som er kjent for aktuelle aktører og som regelmessig øves. Analysen foreslår også en rekke andre tiltak som i stor grad kommunen selv ikke rår over, men kan utgjøre en aktiv pådriver på beslutninger av. Forslag nye tiltak Analysen har beskrevet flere mulige tiltak av forebyggende karakter, disse er i stor grad ivaretatt. Det vil likevel alltid eksistere 9

17 folkehelseperspektiv, ikke forsyning. Bakgrunnen for arbeidet, ligger i kommunens behov for planer og tiltak for håndtering av situasjoner som oppstår når forurenset vann tilflyter forbrukerne. Innen offentlige/kommunale vannverk finnes ulik teknologi for rensing. gode IKT-systemer, kontinuerlig oppgradering av nettet, flom- og rassikringstiltak, kompetanse på fagfeltet mm. en viss restrisiko, og her foreslås etablering av beredskapsplan særlig knyttet til eldre og svake/syke på sykeheim og i hjemmebasert omsorg hvor kommunen har direkte omsorgsansvar. Svært smittsom dyresykdom Eksisterende tiltak Forslag nye tiltak Beskrivelse: Eksempelsykdom er svinepest og munn- og klauvsyke. Denne typen utbrudd vil ha store konsekvenser for lokalsamfunnet, særlig i tilknytning til klausulering av større eller mindre områder med totale ferdselsforbud. Mattilsynet vil ha et definert ansvar, og har beredskapsplaner for slike tilfeller. Kommunen vil få ansvar for gjennomføring av enkelttiltak i håndteringen i tillegg til de samfunnsmessige og individuelle konsekvenser som vil kreve oppfølging. Det er Mattilsynet som har ansvar for denne typen håndtering, og kommunen vil bli tildelt oppdrag derfra. I tillegg vil en slik situasjon innebære svært strenge restriksjoner som vil ha store konsekvenser både for de direkte berørte og for befolkningen for øvrig. Scenariet forslås øvet sammen med Mattilsynet mfl. Ingen Vold/terror/gisseltaking Eksisterende tiltak Forslag nye tiltak Beskrivelse: Analysegruppa har tatt utgangspunkt i alle typer uønskede hendelser av et visst omfang så som terror, gisselsituasjoner, trusler/vold i barnehager, grunnskoler og Olav Duun videregående skole. Denne analysen står igjen med en uakseptabel risiko, og krever håndtering av restrisiko gjennom etablering av en gjennomarbeidet beredskapsplan i nært samarbeid med politiet. Det er iverksatt en rekke tiltak av forebyggende karakter. Nivåene vil variere fra barnehager, grunnskole og til videregående skole. Forebygging av vold og mobbing, evakueringsplaner, opplæring for alle ansatte Etablere beredskapsplaner for alle barnehager, grunnskoler og VGS, gjøre denne kjent og øve beredskapsplan på alle ledd. Luftfartsulykker Eksisterende tiltak Forslag nye tiltak Beskrivelse: Analysegruppa har tatt utgangspunkt i flyulykke/hendelse som Betydelig skjerpede sikkerhetkontroll og årvåkenhet fra ansatte, Oppdaterte kommunale beredskapsplaner/tiltak og øvelser i samhandling 10

18 rammer flytrafikken på Namsos lufthavn i/på/eller i nærheten av lufthavna. Flere ulike typer hendelser har vært tema, men det som framstår innenfor rød risikogruppe, er hendelser med menneskelig svikt, terror/sabotasje og teknisk feil på luftfartøy med mange døde/skadde som konsekvens. Her vil det alltid være en ikke ubetydelig restrisiko, som må håndteres, også av Namsos kommune som vertskommune. er tiltak iverksatt for å forebygge terror. Også etablerte rutiner og prosedyrer, oppdatert kompetanse og holdningsskapende arbeid har bidratt til å forebygge sikkerhet innenfor luftfarten. Forbedrede vedlikeholdsrutiner og kultur basert på oppdatert kompetanse har bedret den tekniske standarden på flyflåten til beste for flytrafikksikkerheten. med eksterne, sentrale aktører som også innebærer rutiner for overgang fra akutthåndtering til oppfølging. 11

19 Namsos kommune Ass. rådmann Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Ketil Sørvig Saksframlegg Ny ordning for felles brann- og redningstjeneste i Namdalen Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 46/ Namsos kommunestyre 55/ Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret i Namsos sier inn til videre et ja til å delta i etableringen av et nytt felles brann- og redningsvesen for kommunene i Namdalen. Samarbeidet organiseres i et nytt interkommunalt selskap (IKS). 2. Kommunestyret legger til grunn at ansatte i kommunens brann- og redningstjeneste skal ivaretas på en god måte gjennom avtalte prosesser framover i tråd med lov og avtaleverk. 3. Kommunestyret tar sikte på å behandle forslag til selskapsavtale og videre prosess i egen sak etter sommeren når det er avklart hvilke deltakerkommuner nytt selskap vil få. 4. Kommunestyret tar forbehold om at den sentralt igangsatte kommunestrukturprosessen vil kunne påvirke kommunens tilnærming både med hensyn til organisasjonsform og økonomi. Kommunestyret skal da ha seg forelagt til behandling ny sak om organisering av brann- og redningsvesen med de nye forutsetninger.

20 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Ny ordning for felles brann- og redningstjeneste i Namdalen Vedlegg 1 Rådmannsgruppas rapport og forslag til felles brann- og redningsvesen i Namdal Svar fra brannsjefer til rådmannsgruppen Uttalelse fra DSB Mandat fra rådmenn Arbeidsgruppas reviderte rapport Utredning Namdalen Uttalelse fra ansatte HTV/Namsosbrann- og redningsvesen. (Ettersendes til ipad senest fredag 13.6.) Saksopplysninger Formålet med saken er å starte prosessen med etablering av et IKS, i tråd med anbefalingene fra en nedsatt rådmannsgruppe, for å løse utfordringene som de mindre kommunene i Namdalen har med kompetanse og ressurser til ledelse og forebyggende arbeid innenfor brann- og redningstjenesten. Region Namdal (ordførerne i Namdalen) initierte i 2012 et utredningsarbeid om et mulig brannsamarbeid i Namdalen. 13 kommuner vedtok å delta i utredningen. Mål for utredningsprosjektet var følgende: 1. Å innfri sentrale myndigheters krav til kompetanse og kvalitet innen alle deler av brann og redning. 2. Å oppnå et tjenestenivå innen brann og redning som gir alle innbyggerne i Namdalen en større trygghet. 3. Å yte en tjeneste som skal gi kommunene en effektiv og forutsigbar økonomisk ramme. 4. Å etablere en brann- og redningsberedskap og brannmyndighet med engasjerte, kunnskapsrike og motiverte ansatte som skal arbeide innenfor et godt faglig arbeidsmiljø. Av de opprinnelig 13 kommuner som vedtok å delta i utredningen, har Røyrvik og Lierne kommuner i ettertid valgt annen løsning, slik at det da en periode ble 11 kommuner (Leka, Bindal, Nærøy, Vikna, Namsskogan, Høylandet, Grong, Overhalla, Namsos, Fosnes, Flatanger). Det vises til vedlagte rapporter for utdypende opplysninger om prosessen. Av de nærmeste kommunene har Namdalseid tidlig valgt brann- og redningssamarbeid med Innherred. Flatanger kommune er saken under behandling og antas å ville inngå i samarbeid med Innherred. I Fosnes, Overhalla og Namsos er denne saken under behandling og rådmennene har fremmet tilnærmet like innstillinger. Utredningsarbeidet har pågått i flere faser med 1) innleid konsulent, 2) en arbeidsgruppe med fagfolk og nå sist 3) bearbeidelse i en nedsatt rådmannsgruppe som har lagt fram forslag til en samlet løsning for etablering av felles brann- og redningsvesen for nå Namdalskommunene. Brannsjefen i Namsos har deltatt i arbeidsgruppen med fagfolk, og rådmann i Namsos i nedsatt rådmannsgruppa. Hovedkonklusjonen i det forslaget til løsning som her legges fram, er at mannskapsstyrkene og brannstasjoner videreføres på samme sted og nivå som tidligere.

21 Det etableres et interkommunalt selskap (IKS) fra med felles overordnet ledelse og felles ressurser til forebyggende arbeid og beredskapsarbeid. Mannskapsstyrkene overføres til dette selskapet. Tidligere utredning fra arbeidsgruppen (2) og det bearbeidete forslaget fra rådmannsgruppen (3) gir i hovedsak de samme sentrale konklusjonene, men forslaget fra rådmannsgruppen har en annen økonomisk fordelingsmodell basert på eksisterende kostnadsnivå i kommunene, en noe lavere overordnet bemanning basert på dimensjoneringsforskriften, samt forslag om at kjøretøyer med utstyr fortsatt eies som før av kommunene, men stilles til disposisjon for felles brann- og redningsvesen. For øvrig er det i hovedsak samsvar mellom forslagene fra arbeidsgruppen og rådmannsgruppen. Forslag til løsning innebærer at man etablerer hele stillinger i overordnet ledelse (brannsjef og avdelingsledere). Styrket kompetanse og ledelse trekkes fram som en vesentlig effekt ved å etablere felles brann- og redningsvesen. Ut fra en foreslått økonomisk fordelingsmodell som baserer seg på kommunenes eksisterende/historiske kostnadsnivå, viser foreløpige budsjettoppsett at en etablering av felles brann- og redningsvesen kan la seg gjennomføre uten vesentlige endringer i kostnadene for den enkelte kommune. Endelig budsjettoppsett vil være avhengig av hvilke og hvor mange av kommunene som vil delta i nytt felles selskap og kvaliteten på tjenesten i den enkelte kommune, og må konkretiseres og bearbeides nærmere når det er avklart etter sommeren. Foreløpige vurderinger fra rådmannsgruppen indikerer at kostnadene for den enkelte kommune vil være relativt stabile om det blir mellom 6 og 11 kommuner som vil delta. Alle kommunene i Namdalen har i dag definert en brannsjefsfunksjon i deltidsressurs, stort sett mellom 3-25 % stilling i tråd med forskriftskrav. I tillegg kommer tilsvarende stillingsressurser til avdelingsleder forebyggende og avdelingsleder beredskap, i tråd med forskriftskrav. Det er formelle krav til brannvernfaglig utdanning for lederstillingene. Muligheten for å få tilsatt heltidsledere med høy faglig kompetanse anses å være en sentral effekt ved etableringen av en felles tjeneste. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sendte ved siste årsskifte ut på høring forslag om en større omorganisering av landets brann- og redningsvesen med 3 alternative løsninger/modeller. DSB selv foreslo modellalternativet med ett brann- og redningsvesen pr fylke. Namsos kommune avga høringssvar og gikk i mot en slik sentralstyrt løsning uten geografiske og lokale hensyn. I all hovedsak fikk DSB tilsvarende høringssvar fra de andre kommunene som kom med innspill til forslagene. Kommunene i Midtre Namdal har to ganger tidligere utredet å samarbeide om felles brann- og redningsvesen. Disse utredningene ble da ikke vedtatt iverksatt i hovedsak på grunn av økte vesentlig kostnader for enkelte av kommunene. Forarbeidet for etablering av et IKS høsten 2014 skal ha fokus på økonomi, herunder etablerings- og driftskostnader, økonomisk fordelingsnøkkel mv., basert på det konkrete antall deltagende kommuner og driftsmessige utfordringer. Etablerings-, drifts- og avviklingsmuligheter/kostnader ved IKS må være klart beskrevet før detaljene med etablering og godkjenning av budsjett for et felles IKS legges frem til behandling i kommunene. I denne omgang bes kommunene om å fatte en beslutning innen sommeren om kommunene ønsker å delta i nytt interkommunalt brann- og redningsvesen (IKS) som foreslått. Så tidlig som mulig etter sommeren må forarbeidet og prosessene frem mot opprettelse av selskapet starte slik beskrevet over. Deltakerkommunene vil få ny sak til behandling med økonomiske forutsetninger, fordelingsnøkler, selskapsavtale, valg av medlemmer til representantskap m.v. Grunnet en inkurie er uttalelse fra Fagforbundet ikke vedlagt saken, men blir ettersendt fredag Fagforbundet har avholdt møte, men ikke formulert uttalelsen fordi det var usikkerheter om saken skulle frem før eller etter sommerferien.

22 Vurdering Brann- og redningstjenesten er en grunnleggende del av beredskapen i lokalsamfunnet. Evalueringer viser at beredskapen ved brann- og redningstjenesten i Namsos er god, og man har en god håndtering av hendelser som har oppstått. Namsos kommune har kompetanse og personellressurser til overordnet ledelse og forebyggende arbeid innenfor brann- og redningstjenesten, og er slik sett godt nok rigget til å ha en egen hensiktsmessig drift som en egen enhet. Økende krav til kompetanse gjør at de mindre kommunene i stadig større grad utfordres på kompetanse og ressurser til overordnet ledelse og det forebyggende arbeidet innen brann- og redningstjenesten. Det er i hovedsak dette som nå foreslås løst gjennom etablering av en felles tjeneste for kommunene i Namdalen. I det perspektivet er det allikevel viktig at et IKS-samarbeid ikke fører til dyrere tjenester for innbyggerne i Namsos. Foreslått løsning i denne saken for Namdalskommunene er i tråd med et av de andre regionale modellalternativene som DSB hadde utredet. Rådmannen vurderer det slik at etablering av et interkommunalt selskap, som i hovedsak organiserer Namdalskommunenes brannmannskaper, overordnet ledelse og forebyggende ressurser, på visse vilkår kan gjennomføres i tråd med forslaget fra rådmannsgruppen. Det å beholde kommunalt eierskap til brannstasjoner og utrykningskjøretøyer og stille disse til disposisjon for det felles brann- og redningsvesenet, er et hensiktsmessig grep som bidrar til å redusere kompleksitet og usikkerhet i etableringsfasen, ikke minst økonomisk. Vilkårene det her pekes på er knyttet til kostnadene for Namsos kommune og til konsekvensene ved kommunereformen. Regjeringens forslag til kommunereform ble presentert etter at den oppnevnte rådmannsgruppa hadde sitt utkast til IKS som løsning for et felles brann- og redningsvesen ferdig. Det er skapt usikkerheter bl.a. omkring etablering av nye interkommunale samarbeidsløsninger. Det har derfor i prosessen vært nødvendig for rådmannen å stille spørsmål om det for Namsos kommune er økonomisk hensiktsmessig å bruke ressurser på en ny organisering av brann- og redningstjenesten dersom sannsynligheten er stor for at løsningen vil være midlertidig. Representanter for regjeringen uttaler i media at IKS-løsninger er midlertidige og fremover kun vil ses unntaksvis. Den foreslåtte felles brann- og redningstjenesten for Namdalen er foreslått organisert som et IKS (interkommunalt selskap). Det må i arbeidet med konkret budsjettforslag også beskrives om bruk av kommunenes eksisterende/historiske kostnadsnivå som fremtidige økonomiske rammer er hensiktsmessig, dersom dette har utgangspunkt i variasjoner kommunene imellom. Variasjonene kan være innenfor kompetanse, kvalitet og innhold i tjenestene, hvorvidt en kommune selv har valgt minimumsløsning, og om det evt. er avvik eller anmerkninger fra DSB på dagens brannordning mv. Hvordan skal eventuelle kvalitative forskjeller mellom kommunene handteres? Opprettholdes eller utjevnes? Evt. justeringer og dekking av kostnader? Selv om et nytt IKS vil være for et klart avgrenset tjenesteområde som antas relativt enkelt å være justerbart med hensyn til både deltakere, innhold og evt. avvikling, vil det måtte startes et arbeid for å etablere organisasjons- og konkrete bemanningsplaner for den nye fellestjenesten. Prosessen vil ha betydning for ansatte i kommunene. Namsos kommune har i dag ansvar for brann- og redningsvesenet i Fosnes kommune gjennom kjøp og salg.

23 Konklusjon: Rådmannen anbefaler på visse vilkår at Namsos kommune sier ja til å delta i et nytt felles brann- og redningsvesen for Namdalen inntil videre. Etter sommeren kommer en tilbake med resultatet av forarbeider i en sak om de videre praktiske konsekvensene i form av selskapsavtale, økonomiske konsekvenser og videre prosess. Namsos kommunes brann- og redningsvesen har tilstrekkelig og høy kompetanse og ledelsesressurser. Det vil derfor være av betydning at samarbeidet ikke medfører en dyrere eller en kvalitativ dårligere løsning for Namsos kommune isolert sett. Det bør ikke komme som en overraskelse dersom den nylig oppstartete kommunestrukturprosessen etter hvert vil gir føringer for kommunale samarbeidsordninger, både mellom småkommuner før reformen og mellom de nye storkommuner etter reformen. Rådmannen vil med utgangspunkt i nye føringer løpende vurdere om ny sak skal fremmes for kommunestyret i Namsos bl.a. vedrørende brann- og redningstjeneste. Miljømessig vurdering Ingen relevante miljøaspekter knyttet til det ytre fysiske miljø.

24 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen Rapport og forslag til løsning fra rådmannsgruppen

25 1. Bakgrunn og historikk RegionNamdal(ordførernei Namdalen)initierte i 2012et utredningsarbeidom et mulig brannsamarbeidi Namdalen.13 kommunervedtokå delta i utredningen.mål for utredningsprosjektetvar følgende: 1. Å innfri sentralemyndigheterskravtil kompetanseog kvalitet innenalle delerav brannog redning. 2. Å oppnået tjenestenivåinnenbrannog redningsomgir alle innbyggernei Namdalenen størretrygghet. 3. Å yte entjenestesomskalgi kommuneneen effektivog forutsigbar økonomiskramme. 4. Å etablereen brann-og redningsberedskapog brannmyndighet medengasjerte, kunnskapsrikeog motiverteansattesomskalarbeideinnenfor et godt faglig arbeidsmiljø. Utredningenvar ferdigfør sommeren2013og ble behandlet av RegionNamdali møte RegionNamdaltok arbeidsgruppensrapport datert med anbefalingertil foreløpig orientering,og ba rådmennenei samarbeidendekommunersørgefor at de skissertekostnaderblir vurdert og at merverdierfor kommuneneblir synliggjort, samtvurderevidereprosessmed blant annetpersonalmessighåndtering. Utredningenog vedtaketi RegionNamdalble presentert i et møte sområdmenneneble invitert til Det var kun 5 kommunertil stedepå møtet. Det ble gitt signalertilbaketil arbeidsgruppen fra dette møtet bl.a.i forhold til kostnadsnivåog kostandsfordelingsmodellersomarbeidsgruppen haddedrøftet. Sammenmed signalerfra møtet i RegionNamdalrevidertearbeidsgruppensin rapport pr Rådmenni samarbeidskommuneneble invitert til nytt møte for gjennomgangog viderebehandlingav revidert rapport fra arbeidsgruppa. I løpet av sommer/høst2013vedtokrøyrvikog Liernekommunerå gåinn i Inn-trøndelagbrann-og redningsveseniks,slikat det da ble 11 kommuneri den videreprosesseni Namdalen. Kommunenesomvar representerti rådmannsmøtet drøftet spesieltarbeidsgruppasforslag til kostnadsnivå,kostnadsfordelingog kvalitet. Møtet ble enigom å nedsetteen rådmannsgruppe med følgendemandat: Rådmannsgruppenskalsepå kostnader,fordelingsmodellog merverdii form av kvalitet i forslaget fra arbeidsgruppenom etableringav fellesbrannog redningstjeneste.i tillegg skalrådmannsgruppen lageen vurderingav det foreslåttesystemetfor inngangsverdi for utstyr og eventueltkommemed forslagom alternativeløsninger.gruppenbesogsåkommemedinnspilltil videreprosess,bl.a. forslagetom nedsettingav arbeidsgruppefor personellkonsekvenser.rådmannsgruppengisfrist til for sinrapport. Rapportenleggesfram for Region Namdali møtemediofebruar. Gruppenble sammensattslik: TrondStenvik,Overhalla(leder) SveinHelland,Grong RoyH.Ottesen,Vikna Ketil Sørvik,Namsos

26 Rådmannsgruppen utarbeidet et foreløpig forslag til løsning, hvor endringer i forhold til arbeidsgruppens forslag i hovedsak gikk på kostnadsnivå, kostnadsfordeling og eierskap til brannstasjoner, kjøretøyer og utstyr (beskrives nærmere nedenfor). For øvrig var rådmannsgruppens forslag i stor grad sammenfallende med arbeidsgruppens forslag, og med en målsetting om etablering av felles brann- og redningstjeneste fra Som bistand til å vurdere nærmere konkretisering av forslaget ba rådmannsgruppa brannsjefene i Vikna, Grong og Namsos samt en tillitsvalgt om å utarbeide en nærmere beskrivelse av konsekvenser innen Beskrivelsen skulle også omfatte utkast til budsjett og kostnadsfordeling ved ulikt antall deltakerkommuner (6-11). Region Namdal ble orientert om rådmannsgruppens foreløpige forslag og at endelig forslag ville foreligge i mars/april basert på brannsjefenes bearbeidelse av forslaget. Rådmannsgruppen mottok brannsjefenes besvarelse (revidert versjon ). Brannsjefene har blant annet innhentet uttalelser/synspunkter fra DSB og KS. Rådmannsgruppen behandlet besvarelsen i møte og har i ettertid ferdigstilt sin endelige rapport. 2. Rådmannsgruppens forslag Tidligere utredning fra arbeidsgruppen og innleid konsulent innebærer i korte trekk at mannskapsstyrkene og brannstasjoner videreføres på samme sted og nivå som tidligere, men at det etableres en felles organisasjon (et interkommunalt selskap, IKS) med felles overordnet ledelse og felles ressurser til forebyggende arbeid og beredskapsarbeidet. Mannskapsstyrkene overføres til dette selskapet. Både lov om brann- og eksplosjonsvern og forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen stiller krav til at kommunene skal søke samarbeid for å sikre et tilfredsstillende forebyggende arbeid og et best mulig brannvesen for kommunenes innbyggere. Rådmannsgruppen ser det som en vesentlig effekt ved å etablere et felles brann- og redningsvesen i Namdalen at en da i større grad kan styrke kompetanse og ledelse i denne tjenesten. Ingen av kommunene i Namdalen har i dag brannsjef i 100 % stilling. Det er bare Namsos som har egen brannsjefsfunksjon over 50 % deltidsstilling (65 %). For øvrige kommuner i Namdalen er det definert brannsjef-ressurs på 3-25 % stilling, i tråd med forskriftskrav. I tillegg kommer tilsvarende stillingsressurser til avdelingsleder forebyggende og avdelingsleder beredskap, i tråd med forskriftskrav. Brannsjefsrollen kombineres gjerne med avdelingslederfunksjoner. Det er formelle krav til brannvernfaglig utdanning for lederstillingene. Rådmannsgruppen har lagt til grunn at en gjennom en felles tjeneste kan oppnå hel stilling som brannsjef og hel stilling for avdelingsledere forebyggende og beredskap, til sammen 3 stillinger (krav om hel stilling når region er over innbyggere). I tillegg kommer nødvendige stillingsressurser til forebyggende personell, dimensjonert i forhold til samlet innbyggertall (minst 1 stilling pr innbyggere). Dette i tråd med dimensjoneringsforskriften. Dersom 6 av kommunene etablerer felles

27 tjenesteblir summenav lederstillingeromtrent på samme nivåsomi dag.dersomalle 11 kommuneneetablererfellestjenesterepresentererdet en reduksjonpå omtrent 2 stillingeri forhold til dagensløsninger,samtidigsomhelelederstillinger åpenbartvil kunnegi en styrket drift og utviklingi en fellestjeneste. Stillingertil øvrigforebyggendepersonellvil bli det sammeuansettfellestjenesteeller ikke,ettersom dette skalskaleresut fra innbyggertall. Rådmannsgruppenhar hatt fokuspå å finne en løsningsombådehar et forsvarligkostnadsnivå(både samletog for denenkeltekommune)og en styrketutviklingskraftframover.rådmannsgruppenhar ogsåhatt fokuspå sålangtsommuligå reduseredeneventuelle usikkerhetsomkommunenemåtte ha i en etableringsfaseav en slikfellestjeneste,og samtidigleggetil rette for en fleksibilitet i videre utviklingav et slikt samarbeid. Dette har blant annetmedført at rådmannsgruppenforeslårat eierskapettil utrykningskjøretøyene (på lik linje med brannstasjoner)videreføresi kommunenesomi dag,men at kjøretøyerog brannstasjonerstillestil disposisjonfor det fellesbrann- og redningsvesenet.ansvaretfor framtidig oppgraderingav kjøretøyerliggerda fortsatt til denenkelte kommune,somi dag.enserdette også somet muligkostnadsdempendelementi videreutvikling av et fellesselskap,samtidigsom kommunenemed en slikløsningvil ståfriere i framtida til å kunnehåndtereeventuelleendringeri organiseringsommåtte komme.i tilleggunngåren å måtte gjennomføretakseringav utstyret før oppstart,med dertil hørendeusikkerhetomkringkravom innbetaling/utbetalingav beløp. Kommunenehar nylig(høringsfrist )hatt på høring Brannstudienfra Direktoratetfor samfunnssikkerhetogberedskap(dsb).studieninneholdt forslagtil tre alternativeframtidige organiseringerom brannveseni Norge.Forslagetfra rådmannsgruppenfor Namdalskommunener i tråd med det enealternativetdsbutredet. Kommunersomhar avgitt høringssvartil DSBhar med stort flertall ikkegått inn for DSBsinforetruknemodell med kun ett brannvesenpr fylke. Rådmannsgruppens forslagtil etableringav fellesbrann-og redningsvesenfor Namdalskommunene fra vil væreinnrettet slikat organiseringenenkelt kantilpasseseventuelleframtidige endretesentraleføringerfor organisering.veden eventuell framtidig endret organiseringfra IKStil annenorganisasjonsformog eventueltmed andredeltakendeaktører,letter det en eventuellendring dersomsamarbeidetnå gjøresgjeldendepå personellområdet. Dersombygg,biler og utstyr skal væremed i denneomgang,vil utfordringenmed en eventuell senereoppløsning/endringav IKS et sannsynligvisbli større.rådmannsgruppenserdet derfor somuproblematiskå gåviderenå med avklaringog etableringav fellestjenestei Namdalen.Det sammegjelderspørsmålom eventuelle framtidigeendringeri kommunestruktur. Vedetableringavet samarbeidi Namdaleninnenforbrann-og redningvesenet,vil denoppnevnte rådmannsgruppenkommemed følgendeanbefalingtil organiseringog gjennomføring: 1. Fellesbrann-og redningsvesenfor kommunenei Namdalenetableresfra Fellesbrann-og redningsvesenetableresinnenforrammen av de samledekostnadermed brann-og redningsvesensomdeltakerkommunenealleredehar og i tråd med dimensjoneringsforskriften.

28 3. Årligekostnadermed fellesbrann-og redningsvesenfordelesgjennomfordelingsnøkler sombaserespå eksisterendekostnadsnivåi denenkeltedeltakerkommune,tilsvarendei hovedsakmodellalternativii i utredningen.det gjøresen kvalitetssikringav rapportert kostnadsnivåi kommunenesomgrunnlagfor en endeligfordelingsmodell. 4. Fellesbrann-og redningsvesenorganiseressomet interkommunaltselskap(iks). 5. Denenkeltekommunestiller hensiktsmessigebrannstasjoner og depot i egenkommune til disposisjonfor det fellesbrann-og redningsvesenet. Nødvendigeframtidige oppgraderingerforetasav denenkeltekommuneetter nærmereavtalemed denfelles brann-og redningsvesenet. 6. Denenkeltekommunestiller hensiktsmessigekjøretøyer med tilhørendeutstyr i dagens tjenestetil disposisjonfor det fellesbrann-og redningsvesenet.nødvendigeframtidige oppgraderingerforetasav denenkeltekommuneetter nærmereavtalemed denfelles brann-og redningsvesenet. 7. Brannkonstablerog utrykningsledereoverførestil fellesbrann-og redningsveseni tråd med gjeldenderegelverk,sammenmed tilhørendepersonlig utstyr. Det er denenkelte kommunesansvarat de brannkonstableneog utrykningslederne somoverførestil det fellesbrann-og redningsvesenethar den kompetansensom er forskriftskravfra Dersomde aktuellemannskapeneikkehar dennekompetansen, skalvedkommende kommuneoverførekr ,-per aktuellbrannkonstabel og kr ,-per aktuell utrykningslederi det budsjettårnår opplæringenskjerfor mannskapenei respektive kommune.fellesbrann-og redningsvesensørgerfor planleggingog gjennomføringav nødvendigopplæringfor alle ansattei selskapet.selskapet bør over tid og med nøkternhetta siktepå en harmoniseringav gjeldendelønns-og arbeidsmessige rammebetingelserfor mannskapene.personalmessighåndtering for øvrigi tråd med arbeidsgruppensforslag. 8. Lederstillingeropprettesi tråd med dimensjoneringsforskriftenog budsjettramme.det skalværehel stilling for brannsjefog for avdelingsleder forebyggendeog avdelingsleder beredskap.det tas siktepå at lederstillingertilsettesetter nærmerevurderingi løpet av andrehalvår2014.eventuellovertallighetsproblematikkpå ledernivåhåndteresav den enkeltekommunei tråd med gjeldenderegelverk. 9. Det skal,i tilleggtil leder forebyggende,væreforebyggendepersonelli det fellesbrannog redningsvesenet i tråd med dimensjoneringsforskri ften og budsjettramme. Utplassering/lokaliseringav forebyggendepersonellvurderesog avklaresav det felles brann-og redningsvesenetut fra hensyntil servicenivå, hensiktsmessighetog effektivitet. 10. Det fellesbrann-og redningsvesenetkjøpertjenesterinnenregnskap,lønn,iktmv. fra en av deltakerkommunene. 11. Dekommunenesomhar kommunaltansattefeiere i dag,fortsetter med feieresom overførestil det fellesbrann-og redningsvesenet.dekommunenesomhar feiingpå entreprisefortsetter med det i startfasen.etter at det fellesbrannog redningsveseneter etablert, vurderesorganiseringenav feietjenesteni alle kommunene. 12. Deaktuellekommunenei Namdalenbesta stilling til deltakelsei det fellesbrann-og redningsvesenet innen sommeren2014. Deinnspillbrannsjefenehar innhentet fra DSBog KStilsier at det lar seggjøreå etablereen felles tjenesteut fra forslagetfra rådmannsgruppa.

29 Illustrasjon organisasjonsstruktur og roller ut fra foreslått løsning: IKS Representantskap Styre Brannsjef 100% Leder beredskap 100% Leder forebyggende 100% Foreb. personell 100%/ innb. Brannmannskaper ansatt i selskapet Kommune Eier og stiller kjøretøyer til disp. Eier og stiller lokaler til disp. Kontaktperson Internkontroll (rolleavklaring) Kommune Kommune Kommune 3. Kostnader og kostnadsfordeling i nytt IKS Rådmannsgruppen legger til grunn at ny felles tjeneste etableres med basis i gjeldende kostnadsrammer i dagens løsning og i hovedsak med fordeling av kostnader mellom kommunene som i dag (modell 2 i utredningen). Dette baseres på en samlet vurdering og av at samarbeidets innhold i det alt vesentlige er knyttet til overordnet ledelse og organisering, og dermed videreføring av dagens lokale tjenester innen brann- og redningsvesenet. Kostnader til brann- og redningsvesen er knyttet til ulike forskriftsfestede elementer som størrelse på tettsteder, antall brannstasjoner i en kommune (geografi m.v.) osv. I liten grad knytter kostnadene seg til antall innbyggere i kommunen.

30 Utredningsprosessen har ellers vist at det å lage mer teoretisk baserte fordelingsmodeller gjerne medfører vesentlig forskyvning av kostnader mellom kommunene. Slike forskyvninger gjør det krevende å oppnå tilslutning til etablering av felles tjeneste. Rådmannsgruppen mener foreslått modell bør kunne legge godt til rette for bred tilslutning til en felles løsning. Brannsjefgruppen har laget et foreløpig utkast til budsjett 2015 for et felles brann- og redningsvesen i Namdalen. Det er både sett på en budsjettmodell med 6 deltakende kommuner og en modell hvor alle 11 kommuner deltar. I store trekk viser begge modellene omtrent likt kostnadsnivå pr kommune. Det er grunn til å tro at kostnadene vil være relativt stabile uavhengig av om det blir 6, 7, 8, 9, 10 eller 11 kommuner som ønsker å delta. Rådmannsgruppen vil understreke at budsjettoppsettet fra brannsjefene er et foreløpig forslag som bør konkretiseres og bearbeides nærmere når det er avklart hvilke kommuner som vil delta i et nytt felles selskap. Kvalitetssikring av historiske tall som utgangspunkt for fordelingsnøkkel bør blant annet gjøres før endelige nøkler fastsettes. Budsjettoppsettet bør likevel på nåværende tidspunkt kunne være et tilstrekkelig konkret grunnlag til at den enkelte kommune innen sommeren kan ta en beslutning om en ønsker å delta i samarbeidet. Etter avklaring om deltakende kommuner innen sommeren, vil prosessen videre avgjøre hvor realistisk en oppstart fra nå er. I forhold til opprinnelig framdriftsplan er en noe forsinket. Rådmannsgruppen ser det ikke som avgjørende om oppstart blir eller i løpet av første halvår Det viktigste er en ryddig og planmessig prosess. Konsulenten i utredningsarbeidet anbefalte en oppstart i 2015 med 6-8 kommuner, og at enkelte kommuner da kunne komme inn i selskapet på et noe senere tidspunkt (2017). Rådmannsgruppens tilrådning er at så mange av kommunene som mulig går inn i selskapet fra oppstart i Dersom enkeltkommuner har et sterkt behov for å utsette oppstart, bør dette kunne drøftes for å finne gode praktiske løsninger. Det er uansett viktig at alle kommunene innen sommeren 2014 vedtar om de ønsker å bli med i nytt selskap eller ikke. I oppsettet nedenfor er det å oppfatte som et tilfeldig utvalg av hvilke kommuner som står oppført i modellen basert på 6 kommuner. Formålet med todelingen er først og fremst å vise forskjellene ved ulikt antall kommuner. Konsulenten har ellers anbefalt at kommunene betaler inn kr. 40,- per innbygger i 2014 til dekning av oppstartskostnader, i hovedsak til lønn m.v. til ledelsen som skal tiltre allerede i Med en noe senere framdrift enn planlagt kan dette beløpet bli noe lavere eller eventuelt utgå helt. Dette må en komme tilbake til til høsten når kommunene som har vedtatt felles tjeneste skal behandle formell selskapsavtale m.v.

31 Fordeling av kostnader ved oppstart av 6 eller 11 kommuner foreløpig budsjettutkast: Oppstart 6 kommuner Oppstart 11 kommuner Kommune Folketa ll %-vis fordeling Kostnad i kr. Kommune Folketall %-vis fordeling Kostnad i kr. Bindal ,00 % Flatanger ,40 % Fosnes 669 6,2 % Fosnes 669 4,10 % Grong ,8 % Grong ,80 % Høylandet ,1 % 961 Høylandet ,30 % 949 Leka 574 3,00 % 863 Namsos ,7 % Namsos ,90 % Namsskogan 902 6,8 % Namsskogan 902 4,40 % Nærøy ,20 % Overhalla ,4 % Overhalla ,20 % Vikna ,70 % Sum % Sum ,00 % (Kostnader i hele kr 1.000) %-vis fordeling er beregnet ut i fra kommunens bevilgninger til tjenesten og estimat for Gjennomføring Mai-juni 2014: Vedtak i alle kommunene om deltakelse i Namdal brann- og redningsvesen. Hver kommune ivaretar selv behov for intern høringsprosess før politisk behandling. Sept. 2014: Høst 2014: Opprettelse av selskapet, valg av representantskap og styre. Behandling selskapsavtale, oppstartskostnader. Tilsetting ledere : Oppstart.

32 Namsos/Overhalla/Vikna/Grong Trond Stenvik Rådmann Overhalla kommune Svein Helland Rådmann Grong kommune Ketil Sørvig Fung. Rådmann Namsos kommune Roy Harald Ottesen Rådmann Vikna kommune

33 UTREDNING AV FELLESBRANN- OG REDNINGSVESENI NAMDA LEN TILSVAR TIL RÅDMANNSGRUPPENS FORSLAG I MØTEREFEREAT AV Innledning: RegionNamdalbehandleti møteden sakom utredningav fellesbrann-og redningsveseni Namdalen.Det ble nedsattei arbeidsgruppebeståendeav fire brannsjefer, tillitsvalgt og verneombudsomfikk i oppgaveå utredemulig samarbeid.arbeidsgruppensin rapportdatert er oversendtregionnamdal og kommunene. I etterkanter detavholdtinformasjons-og drøftingsmøtermedrepresentant for Namdal RegionordførerMortenStene,rådmenni kommuneneog arbeidsgruppen.rådmennenei Overhalla,Grong,Namsosog Vikna ble oppnevnttil å kommemedinnspill til rapportenog særligkostnadsfordelingsmodell og budsjett. Oppnevnterådmennfremmeri sitt møtereferatav enanbefalingom etableringav samarbeidoppsummerti 12 punkter. «Sombistandtil å vurderenærmerekonkretiseringav forslagetber rådmannsgruppaom at brannsjefenei Vikna, Grong og Namsosutarbeideren nærmerebeskrivelseav konsekvenserinnen Tillitsvalgt koblespå dettearbeidet.beskrivelsenskal ogsåomfatteutkasttil budsjettog kostnadsfordelingvedulikt antall deltakerkommuner(6-11).brannsjefgruppaknytter til seg nødvendigbistandinnen økonomi/personalmv etterbehov. Rådmannsgruppavil deretterferdigstillesitt forslag somblir grunnlagfor høringog videre behandlingi kommunene.nærmerebehandlingi RegionNamdalavklaresmedordførerne.» Metode: Denredusertearbeidsgruppeni ft. hovedprosjektet,harhatttre fellesarbeidsmøteri tillegg til individuelt fordelt arbeidmellommøtene. I oppstartenavklartearbeidsgruppenmetodefor til nærmingav oppgavenfra rådmennene.vi besluttetå tegneet organisasjonskart somdokumenterervår oppfattelseav beskrivelsenei forslagetfra rådmennene.videregjør vi endrøfting og sammenstilling«proet contra»av forslagets12 punkteri ft. detsomframgårav arbeidsgruppensegenrapportav medkonsulentvedleggdatertmai Innledningsvisdrøftetgruppendetenansåsomumiddelbareutfordringeri forslaget; - Byråkratiseringmedenmodellderdeltagerkommuneneiermateriellog er ansvarlig for løpendebevilgningertil driftsmateriell(bekledningog personligverneutstyr)og investeringervedbehov. - HMS-ansvaretderpersonelleter ansatti IKS-et mens utstyrog materielleiesog stilles til disposisjonav kommunene.juridiskegråsoner?internkontrollrutiner-og ansvar. Blir arbeidsgiverrollentydelig og godtnok ivaretatt? G/brann/rådmannsforslagbrann3 1

34 - Ledelsensreellestyringsmulighet.Begrensetmulighet til å etablerelike standarderog like arbeidsvilkårfor ansatte(fordi kvalitet påog tilgangpådiversemateriellhar betydning). KS Nord-Trøndelagog Direktoratetfor samfunnssikkerhetog beredskap(dsb) ble tilskrevet for å kommemedenvurderingav rådmennenesforsalgtil samarbeidsmodell og samarbeidsvilkår.svaretbådefra DSB og KS vedlegges. Tilsvarendehaddeogsåvi entilnærmingder«detteer mulig». Gruppenble daenigom i det videreå beskrivedetsomoppfattessommuligheter,styrker,begrensningerog evt. direkte svakheteri forslaget.mao. vi gikk løsmedentilnærmingom at «samarbeidskaletablerespå disseforutsetningene». Hva innebærerdet?i trådmedoppdragetfra rådmennenevil vi da ivaretaoppdragetmed«ennærmerebeskrivelseav konsekvenser» Figurenillustrerer organisasjonsstrukturog roller slik gruppaoppfatterdeti rådmennenes beskrivelseav deresforslagtil samarbeidsmodell: IKS Representantskap Styre Brannsjef100% Lederberedskap100% Lederforebyggende100% Foreb. personell 100%/10 000innb. Brannmannskaperansatti selskapet Kommune Materielleier Materiellansvarlig Eierogstiller lokalertil disp. Kontaktperson Internkontroll? Kommune Kommune Kommune G/brann/rådmannsforslagbrann3 2

35 Rådmannsgruppensforslag: Nedenforgjengisforslagenei rådmennenesnotatkronologisk.arbeidsgruppenskommentarer er skrevetunderhvertpunkti kursiv. Rådmannsgruppahari kortetrekk følgendeanbefalte forslag: 1. Kommunenei Namdalengårsammenom enfellesbrann-og redningsvesenfra Sammenfallendemedforslag i hovedutredningen.det er gått noetid så forutsetningeneer endret.gruppenanserdetmulig, - menikke optimalt, å starteda. Fellesrutiner, kvalitetssikringav gjennomføringsevneog beredskapmm skjer underveisparallelt mediverksettingog oppstartav selskapet. 2. Fellesbrann-og redningsvesenetableresinnenforrammenav desamledekostnader medbrann-og redningsvesensomdeltakerkommunenealleredeharog i trådmed dimensjoneringsforskriften. Avviker. Å innfri mål og krav til tjenestenekostermer enn kommunesamletbruker til formålet i dag.sekapittel medutkasttil budsjett. 3. Årlige kostnadermedfellesbrann-og redningsvesenfordelesgjennom fordelingsnøklersombaserespåeksisterendekostnadsnivåi denenkelte deltakerkommune, tilsvarendei hovedsakmodellalternativ II i utredningen.det gjøres enkvalitetssikringav rapportertkostnadsnivåi kommunenesomgrunnlagfor en endeligfordelingsmodell. Avvik, menen mulig modell.det er innhentetregnskapstallfor 2013for alle kommunene.det er lagt til grunn deflator på 3,0% for estimeringav 2014-tall. Hovedutredningenbegrunnerhvorfor dennemodellenikke er foreslått. 4. Fellesbrann-og redningsvesenorganiseresomet interkommunaltselskap(iks). Sammenfallendemedhovedutredningensforslag. 5. Denenkeltekommunestiller hensiktsmessigebrannstasjonerog depoti egen kommunetil disposisjonfor detfellesbrann-og redningsvesenet.nødvendige framtidigeoppgraderingerforetasav denenkeltekommuneetternærmereavtalemed denfellesbrann-og redningsvesenet. Sammenfallendemedhovedutredningensforslag. 6. Denenkeltekommunestiller hensiktsmessigekjøretøyer og øvrig utstyrtilhørende dagenstjenestetil disposisjonfor detfellesbrann- og redningsvesenet. Nødvendige framtidigeoppgraderingerforetasav denenkeltekommuneetternærmereavtalemed denfellesbrann-og redningsvesenet. Avvikende. Fordeler at kommuneneikke bruker ressurserpå taksering og utjevning av anleggsmidlertil selskapet.sparertid, oversiktlig og billigere for kommuneni oppstartsfase. Ulempeat selskapetikke har styring overutskiftingstakt,investeringsmidler, eierskaptil personligutstyr og kjøretøyersommå underleggesstrenginterkontroll for å oppfyllehms-krav og policy. Risiko medfragmentering.mulig juridisk gråsonebør sjekkesut. Ulike «krav»til kommunenevedoppstart,- ingen felleskrav til materiell. G/brann/rådmannsforslagbrann3 3

36 7. Brannkonstablerog utrykningsledereoverførestil fellesbrann-og redningsveseni tråd medgjeldenderegelverk.det er denenkeltekommunes ansvarat debrannkonstablene og utrykningsledernesomoverførestil detfelles brann-og redningsvesenet harden kompetansensomer forskriftskravfra Dersomdeaktuellemannskapene ikke hardennekompetansen,skalvedkommendekommune overførekr ,-per aktuellbrannkonstabelog kr ,-peraktuellutrykningsledernåropplæringen skjerfor mannskapenei respektivekommune. Sammenfallendemedhovedutredningensforslag. 8. Lederstillingeropprettesi trådmeddimensjoneringsforskriftenog budsjettramme,og skalværehelestillinger. Det tassiktepåat lederstillinger tilsettesetternærmere vurderingi løpetav andrehalvår2014.eventuellovertallighetsproblematikkpå ledernivåhåndteresav denenkeltekommunei trådmedgjeldenderegelverk. Sammenfallendemedhovedutredningenbortsettfra at HMS- /øvingsansvarligi 100 % stilling ikke inngår. Gruppenmenerdennefunksjonen er viktig og bør uansett kommepå plasskort tid etteroppstartsfase. 9. Det skal,i tillegg til lederforebyggende,væreforebyggendepersonelli detfelles brann-og redningsvesenet i trådmeddimensjoneringsforskriftenog budsjettramme. Sammenfallendemedhovedutredningensforslag. 10. Det fellesbrann-og redningsvesenet kjøpertjenester innenregnskap,lønn,ikt mv. fra enav deltakerkommunene. Sammenfallendemedhovedutredningensforslag. 11. De kommunenesomharkommunaltansattefeierei dag, fortsettermedfeieresom overførestil detfellesbrann-og redningsvesenet. De kommunenesomharfeiing på entreprisefortsettermeddeti startfasen.etterat detfellesbrannog redningsvesenet er etablert,vurderesorganiseringenav feietjenesteni alle kommunene. Sammenfallendemedhovedutredningensforslag. 12. De aktuellekommunenei Namdalenbesta stilling til deltakelsei detfellesbrann-og redningsvesenet innensommeren2014. Sammenfallendemedhovedutredningensforslag. Kommunenesbevilgningertil tjenesteneog estimat 2014: Kommune Folketall Gj.snittlige netto kostnadertil brv. Prosentvis fordeling i perioden Prisjustertfra des.2011til des ,4% Netto kostnader til brannveseni 2013 %vis fordeling Med deflator 2013til ,0% Bindal % % Flatanger % % Fosnes % % Grong % % Høylandet % % Leka % % Namsos % % Namsskogan % % Nærøy % % Overhalla % % Vikna % % % % G/brann/rådmannsforslagbrann3 4

37 Utkast budsjett oppstart 6 eller 11 kommuner: Budsjett for nytt brannvesen i Namdal Konsulentens Oppst. Oppst. Nr Inntekter beløp 6- komm. 11-komm. 1 Div. inntekter Lønn og personalkostnader 2 Fast lønn til heltidsansatte Fast lønn til deltidsansatte (årlige øvelser) 4 Vaktgodtgjørelser Overbefalsvakt Tillegg for kveld, natt, helg, høytid Overtid, utrykninger Lønn vikarer Personsøkergodtgjørelser Godtgjørelse for vedlikehold og kontroll av brannbiler og materiell 11 Pensjonskostnader Arbeidsgiveravgift Kostnader til representantskap og styre Driftskostnader 14 Arbeidstøy og verneutstyr Forbruksmateriell Renter og avdrag på lån til brannbiler Energi, brensel Kurs og opplæring Leasing / leie av maskiner o.l Verktøy, inventar og annet driftsmateriale 21 Reparasjon og vedlikehold av kjøretøyer 22 Kjøp av eksterne tjenester, deriblant kontorfunksjoner 23 Kontorrekvisita, faglitteratur Husleie adm.lokaler Telefon, porto o.l Drift av transportmidler Reiser, diett, kjøregodtgjørelse o.l Representasjon, bevertning o.l Forsikringspremier, garanti- og serviceforpliktelser 30 Alarmsentral Oljevern / IUA Andre kostnader/uforutsett Sum FaseI oppstartmedsekskommunerog faseii drift med11 kommuner.oppsettetivaretar ikke opprinneligforslagi hovedutredningenom ca.½ årstid derledelsenforberedteovergang til ny ordning. G/brann/rådmannsforslagbrann3 5

38 1) 20 %- stilling dekkesinn påfeiing 2) Brannsjef,2 avd.ledere,3 utførendeforebyggendeog 5 fra dagstyrken 11) Pensjoner beregnetmed19 %. Bådegrunnlagetog prosentenkanmåtteøkesnoe. 12) Arbeidsgiveravgift5,1%. Grunnlagetkanmåtteøkes noe. 14) Kommunenemåkjøpebekledningtil mannskap 16) Omfatterkun kjøretøytil administrasjonog forebyggendepersonell 17) Energimm til brannstasjonenedekkesav denenkelte kommune 18) Gjelderdekkingav kurs til adm.personell 24) Gjelderhusleietil adm.personell 26) Gjelderkjøretøytil administrasjonog forebyggende personell 29) Personforsikringav mannskapplussforsikring av kjøretøytil adm.personell Fordelingav kostnaderved oppstart av 6 eller 11 kommuner: Oppstart 6 kommuner Oppstart 11 kommuner Kommune Folketa ll %-vis fordeling Kostnad i kr. Kommune Folketall %-vis fordeling Kostnad i kr. Bindal ,00% Flatanger ,40% Fosnes 669 6,2 % Fosnes 669 4,10% Grong ,8 % Grong ,80% Høylandet ,1 % 934 Høylandet ,30% 940 Leka 574 3,00% 854 Namsos ,7% Namsos ,90% Namsskogan 902 6,8 % Namsskogan 902 4,40% Nærøy ,20% Overhalla ,4 % Overhalla ,20% Vikna ,70% Sum % Sum ,00% %-vis fordelinger beregnetut i fra kommunensbevilgningertil tjenesten. G/brann/rådmannsforslagbrann3 6

39 Konsekvenseropp mot hovedmålsettingene: Konsekvenseneav forslagettil brannsamarbeidsordni ng skissertav rådmannsgruppen i referat datert er forsøktvurderti dettetilsvaret. Bådedagensorganiseringav brannvesenene, IKS -organiseringeller enblandingav IKS og kommunalenheter alle i tråd medkrav gitt i lov/forskrift. Detteframkommerogså av vedlagtesvarfra DSB og fra KS. Bådei prosjektplanenog i hovedutredningener detangitt4 hovedmålsettingermed samarbeidet.nedenforhararbeidsgruppavurderter de4 hovedmålsettingeneoppmot rådmannsgruppas forslag. 1. Å innfri sentralemyndigheterskrav til kompetanseog kvalitet innen alle delerav brann og redning. Arbeidsgruppaer usikkerpåom dettemåletkannåsmedrådmannsgruppas forslag. Kompetansenvil værepåplassmedhelstillingerog utdannedebrannmannskaper, mendeter ikke foreslåtthms/øvingsansvarlig.arbeidsgruppaer usikkerpåom endelt organiseringvil påvirkekvalitetenpådetarbeidesomskalutføres.det tenkesherpåom styringsmulighetene blir vanskeligeog om vi enderoppmedforskjelligestandarderpåkjøretøyerog materiell.se ogsåsvarfra DSB og KS. 2. Å oppnået tjenestenivåinnen brann og redning som gir alle innbyggernei Namdalenen størretrygghet. Innbyggernestrygghetdefineresut fra detdeopplever.opplevesgodeledereog kunnskapsrikeog engasjerteansatte,vil måletnås.men hvis detvil utviklesforskjellig standarderpåmateriellog kjøretøy,vil detkunnerokkevedtrygghetsoppfatningen. 3. Å yteen tjenestesomskal gi kommuneneen effektiv og forutsigbar økonomisk ramme. BådeIKS og kommunalenhetsomorganisasjonsmodell vil gi enforutsigbarramme.iks dog medmindrekommunalstyringsmulighet.en delt organiseringmellomiks og kommunal enhetkangi ennoemindreforutsigbarhetdadeter to forskjelligeorganersomvedtar rammene.det tenkesherpårepresentantskapet og kommunestyret.kostnadsnivåetfor tjenestenevil værepåvirketav hvilke forutsetninger somleggesinn og delvis hvilken organiseringsomvelges.forutsettesdetnyerekjøretøy,samordningog fornyelseav materiell,godetterutdanningav ansatteosv.vil kostnadsnivåetmåtteble høyereennom forannevnteikke gjennomføres.ved delt organisering vil kommunenesamledekostnader beståeniks-andelog enrenkommunalkostnadknyttet til kjøretøy,materiell,stasjonsdrift osv. 4. Å etablereen brann og redningsberedskapog brannmyndighetmedengasjerte, kunnskapsrikeog motiverteansattesomskal arbeide innenfor et godtfaglig arbeidsmiljø. Skalmanlykkesoppmot hovedmål4, måbådeledereog ansattehagodkunnskap,inneha kvalitetermot fagfeltet,detmåværegitt godestyringsmuligheterog materielletmåkunne gjør demistandtil å løsesineoppgaver.godestyringsmuligheterog lik standardpåmateriell og kjøretøyvil bli suksessfaktorer. G/brann/rådmannsforslagbrann3 7

40 Sammendrag/konklusjon: Organisering: Arbeidsgruppafinner at rådmannsgruppas forslagtil organisasjonsmodell kangjennomføres. Seogsåuttalelsefra DSB og fra KS Nord-Trøndelag.Modellenvil fungere,menhar utfordringeri grensesnittetmellomiks og kommunalenhet.styringsutfordringenemellom ledelse,ansatteog denenkeltekommunevil krevegoderutiner. Arbeidgruppahari hovedutredningenanbefaltiks som organisasjonsmodell. Budsjett/kostnadsnivå: Kostnadsnivået for endelt organiseringmellom IKS og kommunalenhetvil bli todelt.en IKS-andelsomblir lik dagenssamledekostnadfor hvert brannvesen,og enkommunaldel somvil variereut fra hvasomleggesinn. Her vil årskostnader for drift og avskrivingav kjøretøyerog materiellleggesinn. Kommunermedhøy standardpåutstyrfår et mindre kommunalttillegg, menskommunermedgammeltutstyrvil få høyeretilleggskostnader. Målet om godkjentutdanningfor alle mannskapervil slålikt ut uansettorganisasjonsmodell. Samletvil dettegi enårskostnadfor delt modellsom blir liggendeimellom dagenskostnader og kostnaderberegnetfor IKS. Merk at dendeltemodellenikke harstilling for HMS/øvingsansvarlig, ikke harlagt inn oppstartskostnaderog ikke siernoeom standardpåkjøretøyog materiell. Kostnadsfordeling Å basereframtidig kostnadsfordelingpåeksisterende kostnaderi hverkommunevurderes somusikkert.det er avdekketforskjellerpåhvasom ligger innei rapportgrunnlaget fra hver enkeltkommune.det henvisestil hovedutredningensvurderingerav kostnadsfordelingen. Modellenkanbrukessombasis,mendenmåkorrigeres for skjevheter. Oppstart: Etableringav nyesamarbeidsformerer krevende.nødvendigevedtaki kommuneneskal fattes,detskaletableresnyeorganisasjonsformer, ledereskalansettesog enny kultur skal etableres.det harværtdrøftetå utsetteoppstarten til ,menarbeidsgruppamener likevel at enoppstartfra er viktig. Det betingerat denkommunalebehandlingener ferdig like ettersommerferien2014,at dennyeorganisasjonener etablertog nyeledereansatt tidlig påhøsten2014.denkortetidsperiodensomdet hervil bli fra vedtaktil oppstart, avvikervesentligfra hovedutredningen.hovedutredningenanførerbehovfor enlengre oppstartsperiode. G/brann/rådmannsforslagbrann3 8

41 Konklusjon: Rådmannsgruppas forslagtil organiseringvil kunnerealiseres.denvil gi utfordringerrundt styringsmulighetene, fellesøvelsesopplegg, riktig kostnadsfordelingog ulik standardpå materiellog kjøretøy.kostnadsnivåeter beregnetil bli liggendemellomdagenskostnaderog kostnadeneframkommeti hovedutredningenmediks. Organiseringenog tidslinjenfor oppstartenmådetjobbesaktivt med.likeledesdetfaktumat innføringenav nødnettetog ny organiseringvil må te skjesammenfallende. Vedlegg: 1- Brev datert medbestillingog mandatfra rådmannsgruppa. 2- Uttalelsefra DSB datert til brannvesensamarbeids-organisering i Namdalen. 3- Uttalelsefra KS Nord-Trøndelagdatert til brannvesensamarbeids-organisering i Namdalen. Namsos/Vikna/Grong RogerBratland BrannsjefViknaog Leka StåleRuud BrannsjefNamsosog Fosnes Kjell Brauten BrannsjefGrongog Høylandet TerjeStrømmen Tillitsvalgtbrannmannskaper G/brann/rådmannsforslagbrann3 9

42

43

44

45

46 Rapport fra Arbeidsgruppa Brannvernsamarbeid mellom 13 kommuner i Namdal

47 Innholdsfortegnelse 1. Innledning. Side 4 2. Anbefalinger, selskapsform, demokratisk innsyn og kontroll Side 4 3. Personalhåndtering. Side 7 4. Kostnadsfordeling og budsjett i nytt IKS Side 7 5. Gjennomføringsplan. Side 9 6. Konklusjon fra arbeidsgruppa Side 10 Vedlagt: Konsulentens rapport datert Arbeidsgruppa (AG) sine medlemmer: Ståle Ruud, Kjell Brauten, Hans Petter Haukø, Roger Bratland, Terje Strømmen, Trond Vold. 2

48 1. Innledning. Region Namdal, bestående av 14 ordførere i Namdalen, behandlet i møte den sak om utredning av et felles brann- og redningsvesen i Namdalen. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe (AG) bestående av 4 brannsjefer, tillitsvalgt og verneombud som fikk i oppgave å fremme prosjektplan for utredning av et felles brann- og redningsvesen. Prosjektplanen ble utarbeidet og godkjent av Region Namdal som grunnlag for en formell henvendelse til alle kommunene om å ta del i videre utredning. 13 kommuner vedtok å ta del i utredningen. Etter en åpen anbudsrunde ble konsulentoppdraget tildelt firma "Brannvern- og beredskapsrådgiver 1" v/magne Eikanger, Sandnes. Konsulentens utredning følger som vedlegg. Bakgrunnen for at det foreslås et felles brann- og redningsvesen i Namdalen kan sammenfattes slik: Brann- redningsberedskap og brannmyndighet er et offentlig ansvar med kommunene som sentrale aktører. Det betyr at kommunene må kunne dokumentere god kompetanse og god kvalitet innen alle deler av fagfeltet. Små og mellomstore kommuner har problemer med å innfri disse kravene. Brannloven og tilhørende forskrifter presiserer at kommuner skal søke samarbeide om forebyggende og beredskapsmessige oppgaver. Pr. februar 2013 har ca. 160 norske kommuner gått sammen i interkommunale brannvesen. Brann- og redning har blitt tilført en rekke nye oppgaver de seinere årene som krever samordning. Nevnes kan beredskap mot akutt forurensing, sjø og elveredning, økte krav til branntilsyn, fokus på flyktninger og mottak, kunne håndtere større hendelser, økt fokus på eldre og pleietrengende, ivareta krav om godkjent utdanning for ansatte, flere klimarelaterte hendelser, kunne samordne innsatser opp mot helse og politi, kompensere for sentralisering av politiet samt kunne dokumentere gode og realistiske øvelser. Følgende målsettinger er satt opp i prosjektet om å etablere et felles brann- og redningsvesen i Namdalen: Å innfri sentrale myndigheters krav til kompetanse og kvalitet innen alle deler av brann- og redning. Å oppnå et tjenestenivå innen brann- og redning som gir alle innbyggere i Namdalen større trygghet. Å yte en tjeneste som skal gi kommunene en effektiv og forutsigbar økonomisk ramme. Å etablere en brann- redningsberedskap og brannmyndighet med engasjerte, kunnskapsrike og motiverte ansatte som skal arbeide innenfor et godt arbeidsmiljø. Underveis i prosessen og gjennom det tette samarbeidet med konsulenten mener AG å ha lagt et godt grunnlag for å innfri prosjektets målsettinger i et nytt felles brann- og redningsvesen. AG slutter seg til konsulentens anbefaling om etablering og organisering av et felles brann- og redningsvesen for Namdalen. Forslag til modell for kostnadsfordeling mellom kommunene avviker noe fra konsulentens anbefaling. Mens utredningsprosessen har pågått har Lierne og Røyrvik kommuner vedtatt tilknytning til Inn-Trøndelag Brannvesen IKS. Flatanger evt. annen kommune kan om det er behov innlemmes i fase I, dvs. fra

49 2. Anbefalinger, selskapsform, demokratisk innsyn og kontroll Oppstilling over konsulentens anbefalinger framgår detaljert i rapportens kap. 23 og i hovedpunkter i sammendraget kap. 2. Med helheten i forslagene og grundig dokumentasjon av status, utfordringer og lovkrav, mener AG at det i forslagene legges et bra grunnlag for videre arbeid med prosjektets målsettinger innenfor rammene av ny samarbeidsordning. Konsulenten anbefaler at kommuner som ikke har gjennomført opplæring av sine mannskaper i hht. forskriftskrav fra skal overføre midler tilsvarende kostnadene med den nødvendige kompetansehevingen. Tilsvarende stilles det krav til personlig verneutstyr. Det foreslås en modell for taksering, overføring og finansiering av kjøretøyer og materiell som sikrer likebehandling av kommunene. Kommuner med evt. for «lave inngangsverdier» på sitt utstyr får en ekstraordinær utgift ved inntreden i samarbeidet om foreslått modell velges. De foreslåtte tiltakene i utredningen ivaretar etablering av et økonomisk fundament for å kunne gjennomføre lovpålagt kompetanseheving, sikre kvalitet på materiell (med den lånefullmakt som er foreslått) og en tilpasset driftsorganisasjon (slik AG nå har kunnskap om forholdene). Det er lagt godt til rette for å kunne innfri myndighetskrav til kompetanse, kvalitet på tjenestenivå, - og gjennom drift og videre utvikling internt og sammen med kommuner og innbyggere kunne videreutvikle samfunnssikkerhet og beredskap (les trygghet) i regionen. Det må i ettertid utarbeides en grundig risiko- og sårbarhetsanalyse for hele dekningsområdet for å sikre best mulig kunnskap om regionale og lokale behov, og på den måten tilpasse kvalitet, nivå og omfang av tjenester på beste måte for lokalsamfunnet innenfor virksomhetens rammebetingelser. I arbeidet er dokumentert kommunenes krav til tjenesten i dag og kostnadsvurdert kommunenes virksomhet i dag etter et sett like kriterier. AG har, - både sammen med konsulenten og etter dennes endte oppdrag, jobbet mye med grunnlaget for budsjett for et felles brann- og redningsvesen og modell for kostnadsfordeling. I vårt arbeid har vi vektlagt at det skal være økonomisk grunnlag for å innfri lovkrav til tjenesten, krav til effektiv organisering og drift og sett på kommunevise ulikheter/særegenheter i noen grad. Kommunenes utgiftsnivå ved dagens ordning, - utenfor et samarbeid, tar opp i seg enkeltkommunenes fordeler og særegenheter med folketall (som stigende utløser krav til vaktordninger), demografi, bosettingsmønster, geografi, antallet særskilte objekter, næringsvirksomhet etc.. I AG sin foreslåtte modell for kostnadsfordeling er kommunenes noe ulike utgangspunkt (dagens situasjon og gjeldende lovkrav) vektlagt med forutsigbare og dokumenterte kriterier. Vi mener dette er riktig for å få en så rettferdig modell som mulig og at den tar inn i seg at forutsetningene endres over tid (f.eks. krav om vaktordninger). AG anser modellen å være forutsigbar for kommunene og ligger nærmest mest realistisk det nivå kommunene må bruke på disse tjenestene. Modellen bygger på modell 3 i konsulentrapporten, - som også er konsulentens anbefaling, men er utviklet for å kunne tallfeste kommunenes bidrag ved oppstart av samarbeidet. Etter som en høster erfaring i driftsfase vil en kunne forbedre modellen og forutsigbarheten for kommunene ytterligere. AG slutter seg enstemmig til konsulentens anbefaling om å velge interkommunalt selskap (IKS) som samarbeidsform. IKS som samarbeidsform har en egen lov som er skreddersydd til denne type virksomhet. Et IKS vil ha en selvstendig stilling som eget rettssubjekt. 4

50 Selskapets øverste organ er representantskapet. De 11 deltakende kommuners ordførere utgjør representantskapet. Representantene har følgende stemmevekt ved avstemminger: Bindal 7 Namsos 25 Flatanger 6 Namsskogan 5 Fosnes 5 Nærøy 12 Grong 8 Overhalla 10 Høylandet 6 Vikna 11 Leka 5 Sum 100 Fordelingen fremkommer slik: Hver av de 11 kommunene har 4 stemmer. De øvrige 56 stemmene fordeles etter folketallet i kommunene. Hver av representantene skal ha personlig vararepresentant, valgt av og blant kommunestyrets medlemmer. Representantskapets leder velges av og blant representantene. IKS som samarbeidsform velges av de aller fleste når det samarbeides innen brann- og redningstjeneste. Det vises til nærmere omtale av alternativer og begrunnelser i rapportens kapittel 14. Konsulenten i Brannvern- og beredskapsrådgiver 1 hadde i oppdrag å utrede ulike samarbeidsformer. Disse er omtalt i kapittel 14 i utredningen hvor følgende former for samarbeid er belyst: Interkommunalt selskap (IKS) jfr lov om interkommunale selskap Interkommunalt samarbeid etter kommuneloven 27 Vertskommunemodellen Aksjeselskap Formål med et felles brann- og redningsvesen er overordnet å ivareta lovkrav og fremme politiske målsettinger om samfunnssikkerhet og beredskap til innbyggerne. Det er ikke (primær) krav til oppbygging av stor egenkapital og avkastning på kapitalen. Virksomheter tilpasser organisatorisk struktur og regelverk til egne målsettinger med aktiviteten. Eieres behov for innflytelse, styring og kontroll er også forhold som påvirker disse valgene. Hvordan sikre balanse versus egne styringsbehov? - Samarbeid = innflytelse overgis til fellesskapet - Samarbeid = skal miste innflytelse og kontroll En rekke rapporter og utredninger de senere år peker på at konsekvensene av interkommunalt samarbeid for norske kommuner er at det er fordelaktig for kommunene både når det gjelder økonomi og tjenestekvalitet, men gir noen utfordringer når det gjelder styring og kontroll. Mindre kommuner kan høste de største gevinstene både økonomisk og når det gjelder tjenestekvalitet, men har også de største utfordringene når det gjelder styring og kontroll. En problemstilling som ofte reises er forholdet mellom selskapsetableringer og lokaldemokratiet (ref. Maktugreiinga NOU 2006:7). Ved å etablere et IKS gir kommunepolitikerne fra seg den direkte kontrollen over et saksområde man før hadde full råderett over. Kommunene kan ikke enkeltvis gripe inn i selskapet, men kan instruere sine representanter. For å ivareta lokalpolitisk innflytelse, - demokratisk innsyn og kontroll, foreslås at det gjøres et arbeid med å fastlegge en eierstrategi for selskapet og at denne evalueres og utvikles minst en gang pr. valgperiode. Det foreslås videre at selskapet årlig skal levere en eiermelding. De aktuelle kommunene deltar allerede i dag i et stort antall samarbeidsordninger så en vil derfor anta at utøvelse av en aktiv eierrolle er på dagsorden. Brann- og redning er veldig regelstyrte tjenester som er pålagt kommunene å sørge for. Det kan tilsi at handlingsrommet for folkevalgt styring og påvirkning i utgangspunktet er 5

51 innskrenket. AG mener en etablering i IKS er en effektiv måte å organisere samarbeidet på med et rasjonelt beslutningshierarki, og det gir mulighet til å konsentrere den interne ressursbruken om tjenesteytingen. Mindre rasjonelle styringsmodeller krever at mere administrative ressurser rettes mot eierne. Interkommunalt selskap er den vanlige samarbeidsmodellen når kommuner samarbeider om brann- og redningstjeneste. 3. Personalhåndtering. Personalmessig håndtering ved etablering av felles Brann- og Redningsvesen i Namdal Arbeidsgruppen foreslår at det nedsettes et partssammensatt utvalg som får i oppgave å komme med anbefalinger knyttet til den personalmessige håndteringen ved etablering av felles brann- og redningsvesen. Utvalget skal representere de 11 Namdalskommunene og bør bestå av 7 personer: Personalsjefene i de 4 største Namdalskommunene etter folketall. (Namsos, Nærøy, Vikna og Overhalla). To tillitsvalgte fra Fagforbundet, derav en HTV. En felles representant for verneombudene. Utvalget velger selv leder blant en av de fire personalsjefene. Utvalgets mandat: Utrede og vurdere alle forhold knyttet til den personalmessige håndteringen ved overgangen til nytt felles brann- og redningsvesen. Oppsummere med en anbefaling prosessen med å bemanne felles brann- og redningsvesen og håndteringen av overtallighet. Utvalgets utredning med anbefaling oversendes Region Namdal innen 10.oktober Utvalgets saksutredning og anbefalinger blir en del av saken om etablering av felles brann- og redningsvesen. AG anbefaling om å velge ut personalsjefene i de fire største kommunene etter folketall til å utrede personalhåndteringa, er basert på at det er disse kommunene som har de største prosentvise stillingene i dagens brannvesen og er mest berørt ved en sammenslåing til felles brann og redningsvesen. 4. Kostnadsfordeling og budsjett i nytt IKS. Den samlede kostnaden for å drive et felles brannvesen har vært vanskelig å beregne. Grunnlaget har vært driften i2013 for alle kommunene korrigert for AG`s forslag til budsjett. Arbeidsgruppa (AG) har så tatt inn sine vurderinger og endringer, og beregnet årskostnader fra 2015 og fram til Med at både konsulenten og arbeidsgruppa foreslår en todelt oppstart med 6 kommuner i2015 og resterende kommuner i 2017,så blir kostnadsoppsettet og ikke minst fordelingsmodellen vanskelig å beskrive. Under utredningen har Lierne og Røyrvik kommuner valgt å tiltre Inntrøndelag Brannvesen lks, og er således ikke med budsjettforslag og fordelingsnøkkel. Med forslaget om oppstart for 6 kommuner i 2015 og resterende 5 kommuner i 2017,er det laget budsjettforslag som vist under. 6

52 Utredningen fra konsulenten angir følgende modeller: Modell 1: Fordeling etter folketall i hver kommune. Modell 2: Fordeling etter rapporterte KOSTRA-tall for hver kommune. Modell 3: Fordeling etter rapporterte KOSTRA-tall for hver kommune + faktiske endringer de 3 siste årene opp mot brannberedskap + kjente endringer i brannberedskapen som vil komme. Modell 4: Avtalte fordelingsnøkler til grunn Etterfakturering av faktiske kostnader Modell 5: En lik prosentfordeling i bunn + resten etter folketall. MODELLVURDERING: Modell1og 5 gir svært lave kostnader til de små kommunene. Dimensjoneringsforskriften for brannvesen angir en minstestandard for alle brannvesen med 16 mannskap, krav til ledelse for beredskap og forebyggende, samarbeid om varsling og akutt forurensing, samt krav til øvelser, bekledning osv. Dette gjør at modell 5 vurderes å få en feilfordeling og tilrås ikke brukt. Modell 2 med KOSTRA-tall som grunnlag har vært en ideell modell. Men på grunn av betydelige rapporteringsforskjeller i kommunene og at KOSTRA ikke får fram forskjellene mellom hvert enkelt brannvesen, så kan ikke denne modellen tilrås brukt. Modell4 gir ikke forutsigbarhet og krever etterfakturering. Den bør ikke velges. Modell 3 gjenstår som den eneste aktuelle fordelingen. Den er anbefalt av konsulenten. Arbeidsgruppa tilrår også modell 3 som grunnlag for fordelingen, men foreslår å omtale kostnadene som grunnkostnader, aktivitetskostnader, vaktkostnader og øvrige kostnader. KOSTRA-elementet i fordelingen bortfaller. I aktivitetsparameteren avspeiles antall særskilte brannobjekter antallet utrykninger for hele styrken, samt gruppeutrykninger for Namsos. I tillegg hjemmevaktkostnad for Namsos og Vikna, samt dagvaktkostnad for N amsos som belastes respektive kommuner. Øvrige kostnader fordeles mellom etter folketall. GENERELL KOMMENTAR TIL KOSTNADSBILDET: Brannutredningen er et omfattende dokument som viser hvordan kommunene sammen løser alle oppgavene som sentrale myndigheter har krevd gjennom lover, forskrifter og veiledninger. Alle kommuner i fase I får en økning iårskostnadene for drift av brannvesenet. I tillegg til de skisserte driftskostnadene vil også andre elementer berøre kommunene: Takseringen av materiellet som kommunene bringer inn i fellesbrannvesenet vil føre til enten krav om innbetaling av et beløp eller at kommunen får utbetalt et beløp. 7

53 Kostnadene vedrørende manglende formell kompetanse til brannmannskapet vil kreves inn fra kommunene etter hvert som det kan tilbys plasser for brannutdanning. Kr ,- pr. mannskap og kr ,- pr. utrykningsleder. Innføringen av nytt nødnett faller sammen med etableringen av felles brannvesen. Dette vil gi kostnadsøkning for alle kommunene. Kommuner som ønsker å gå inn i fase 1 eller fase 2 betaler kr.40-, pr. innbygger i2014 for oppstart av fellesbrannvesenet. For kommuner som skal inn ifase 2 betales et beløp på kr. 25,- pr. innbygger for 2015 og Den enkelte kommune stiller hensiktsmessige brannstasjoner og depot vederlagsfritt til disposisjon til det nye fellesbrannvesenet. Det vil påføre den enkelte kommune kostnader. AG sitt forslag til budsjett og kostnadsfordelingsmodell Konsulenten og AG foreslår etableringen i to faser, med hhv. oppstart med seks kommuner og de øvrige tilknyttet i løpet av to påfølgende år. Det er utarbeidet utkast til budsjett for begge faser. Budsjettår 2015 og 2016 gjelder for 6 kommuner. Fra 2017 er alle kommuner inntatt. Kostnader for kommunene i 2014: Hver av kommunene som ønsker å være med i det felles brann- og redningsvesenet enten fra 2015 eller 2017, betaler i 2014 inn kr. 40,- per innbygger pr til dekning av oppstartskostnader, i hovedsak til lønn m.v. til ledelsen som skal tiltre allerede fra sommeren Dersom ikke alle 13 kommunene ønsker å bli med i det felles brann- og redningsvesenet, kan beløpet per innbygger bli litt høyere. Bidrag til oppstart: Finansiering av oppstartskostnader og tilrettelegging for utvidelse fra AG foreslår at de kommuner som ikke er med fra oppstart i 2015 bidrar med 25 kroner pr. innbygger i 2015 og Dette begrunnes med at mye tid vil medgå til forberedelser og tilrettelegging for å utvide organisasjonen fra Dette bidrag er inntektsført i vedlagte forslag til budsjett. Finansiering manglende opplæring: Det er den enkelte kommunes ansvar at de brannkonstablene og utrykningslederne som overføres til det felles brann- og redningsvesenet har den kompetansen som er forskriftskrav fra Dersom de aktuelle mannskapene ikke har denne kompetansen, skal vedkommende kommune overføre kr ,- per aktuell brannkonstabel og kr ,- per aktuell utrykningsleder. Innbetaling fra kommunene skjer i takt med gjennomføring av opplæringen av mannskapene i respektive kommuner. Det forslås ikke å opprette utdanningsfond i selskapet. 8

54 Budsjett for nytt brannvesen i Namdal Kons. Oppst. Nr Inntekter Beløp 6 komm.6 komm.11 komm11 komm11 komm11 komm11 komm. 1Div. inntekter Lønn og personalkostnader 2Fast lønn til heltidsansatte Fast lønn til deltidsansatte (årlige øvelser) Vaktgodtgjørelser Overbefalsvakt Tillegg for kveld, natt, helg, høytid Overtid, utrykninger Lønn vikarer Personsøkergodtgjørelser Godtgjørelse for vedlikehold materiell Pensjonskostnader Arbeidsgiveravgift Kostnader til representantskap og styre Driftskostnader 14 Arbeidstøy og verneutstyr Forbruksmateriell Renter og avdrag på lån til brannbiler Energi, brensel Kurs og opplæring Leasing / leie av maskiner o.l Verktøy, inventar og annet driftsmateriale Reparasjon og vedlikehold av kjøretøyer Kjøp eksterne tjenester, kontorfunksjoner Kontorrekvisita, faglitteratur Kjøp av renholdstjenester Telefon, porto o.l Drift av transportmidler Reiser, diett, kjøregodtgjørelse o.l Representasjon, bevertning o.l Forsikringspremier, garanti og service Alarmsentral Oljevern / IUA Andre kostnader Sum Nye krav til kommunene 33 Nytt Nødnett Engangskostnad Nytt Nødnett Økte kostnader internt Nytt Nødnett Økte kostnader fra alarmsentral 36 Endret Pensjonsavtale AG har vurdert en basis for et brannvesen og definert dette som grunnkostnader for kommunene. Dvs. minimumsstandard til brannvesenet i kommunen uansett hvor liten og hvor lavt folketallet er. Fastekostnader for drift av brannstasjon kr Årskostnad for brannmenn kr , a`16 stk kr Årskostnad for ledelse, varsling med mer kr «Grunnkostnad» kr

55 I tabellene under er det kommuner som har noe større grunnkostander. Det skyldes at vi har priset mannskaper (mer enn 16) og lokaler der kommuner har flere brannstasjoner og/eller depoter. Kostnadsfordeling mellom de 6 første kommuner i 2015 og 2016: Sum Tekst/ Kommune Folketall Grunn kostnader Sum Aktivitets kostnad Hjemme-vakt mannskap Dag Vakt Øvrig driftskostnader fordelt etter folketall Årlig Sum i 1000 kroner pr. kommune Folketall i % brukes til Kostn.deling Kostnad pr innbygger Enhetspris tall i 1000kr tall i 1000kr tall i 1000kr tall i 1000kr % i hele kr. Bindal Flatanger Fosnes Grong Høylandet Leka Lierne Namsos Namsskogan Nærøy Overhalla Røyrvik Vikna , , ,00 0,00 3,04 11,22 5,75 0,00 59,10 4,10 0,00 16,78 0,00 0, Tot. Innb , Gj.snitt Budsjett Grunnkostnad for 16 mann 2304 Akt.kostnad, foreb. og utr 2600 Hjemmevakt 2134 Dagvakt = 7615 Øvrig driftskostnader 10

56 Kostnadsfordeling alle kommuner fra 2017: Sum Tekst/ Kommune Folketall Grunn kostnader Sum Aktivitets kostnad Hjemme-vakt mannskap Dag Vakt Øvrig driftskostnader fordelt etter folketall Årlig Sum i 1000 kroner for hver kommune Folketall i % brukes til Kostn.deling Kostnad pr innbygger Enhetspris tall i 1000kr tall i 1000kr tall i 1000kr tall i 1000kr % i hele kr. Bindal Flatanger Fosnes Grong Høylandet Leka Lierne Namsos Namsskogan Nærøy Overhalla Røyrvik Vikna , , ,46 3,34 1,93 7,11 3,65 1,66 0,00 37,48 2,60 14,71 10,64 12, Tot. Innb , Gj.snitt Budsjett Grunnkostnad for 16 mann 3936 Akt.kostnad, foreb. og utr 3750 Hjemmevakt 2134 Dagvakt = 9635 Øvrig driftskostnader Den enkelte kommune stiller hensiktsmessige brannstasjoner og depot i egen kommune, inkl. nødvendige kontorlokaler, vederlagsfritt til disposisjon for det felles brann- og redningsvesenet, og betaler for forsikring, vedlikehold, nødvendige nybygg, nødvendige utvidelser, fornyinger, oppgraderinger. Det felles brann- og redningsvesenet dekker driftsutgiftene som renhold og strøm, men ikke avskrivninger, rentekostnader og kommunale avgifter. Dersom det kommer krav om at brannstasjoner skal oppgraderes for å tilfredsstille krav i arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter, blir det den enkelte kommunes ansvar å følge opp dette. 11

57 Alle kommunene overfører sine kjøretøyer og materiell i brannvesenet, til det felles brann- og redningsvesenet. Alle kjøretøyer og alt materiell som overføres og som enkeltvis har en verdi på minst kr ,- skal takseres av to uavhengige takstmenn. Hver kommune skal overføre kjøretøyer og materiell for en verdi som tilsvarer den andelen av det felles brann- og redningsvesenets drifts- og investeringskostnader som fremgår av selskapsavtalen. De kommunene som overfører for lave verdier skal betale inn differansen, og de kommunene som overfører for en høyere verdi får utbetalt differansen. Eventuelle fond som overføres inngår i den samme utregningen. Fordeling i prosent etter folketall som vist i tabell. Ved sammenslåingen skal alle mannskapene være utstyrt med tilstrekkelig personlig verneutstyr. Det er den enkelte kommunes ansvar at slikt utstyr finnes ved oppstarten av det felles brann- og redningsvesenet. 5. Gjennomføringsplan. Gjennomføringsplanen er vist i utredningens kapittel 22. Den viser forslag til framdrift fra juni 2013 fram til januar 2017 hvor alle kommunene har sluttet seg til et felles brannvesen. Arbeidsgruppa ser behov etter arbeidet med detaljutredningen for å foreslå justeringer i fase IV og V. juni 2013: okt. 2013: nov. 2013: nov feb. 2014: mars 2014: AG avgir sin anbefaling til Namdal Region. Namdal Region ber Kommunene om å nedsette et utvalg som skal utrede personalhåndteringen, - se kap. 4 (side 6). Innen 10. oktober leverer «personalutvalget» sin rapport med anbefalinger til Namdal Region. Denne rapporten inngår som del av saksgrunnlaget til kommunenes behandling av sak om felles brann- og redningsvesen. Namdal Region behandler AG og personalutvalget sine forslag. Namdal Region sin anbefaling oversendes kommunene til behandling. Kommunene behandler sak om deltagelse i felles brann- og redningsvesen. Opprettelse av selskapet, valg av representantskap og styre. vår 2014: Ansettelse av ledere som er operative fra : Oppstart med de første 6-8 kommunene. Konsulenten og arbeidsgruppa er av den klare oppfatning at det blir for omfattende å inngå et samarbeid for alle kommunene fra denne dato. Det tilrås 6-8 kommuner i oppstartsfase-1 fra En trinnvis innføring tilrås gjennomført grunnet kommunikasjonsmessige forhold, utfordringer på ledelsesnivå og det faktum at det her er mange ansatte og ulike kulturer som skal knyttes sammen. I en beredskapsorganisasjon må virksomheten være operativt «trimmet» samme dag som iverksettelse. AG foreslår oppstart fra i disse kommunene: Alternativ 1: Namsos, Fosnes, Overhalla, Grong, Høylandet og Namsskogan. Flatanger evt. annen kommune kan om det er behov innlemmes i fase I, dvs. fra

58 Som alternativ 2 foreslås: Namsos, Fosnes, Overhalla, Vikna, Leka, Nærøy og Bindal : De øvrige kommunene slutter seg til IKS-et. Representantskapet kan vurdere andre tidspunkter for utvidelse. 6. Konklusjon fra arbeidsgruppa. Overordnet: 1. Det etableres et felles brann- og redningsvesen for Namsos, Fosnes, Overhalla, Grong, Høylandet, Lierne og Namsskogan kommuner fra De øvrige kommunene som ønsker å delta i det felles brann- og redningsvesenet trer inn fra eller fra det tidspunkt som representantskapet beslutter at utvidelsen skal gjennomføres fra. 2. IKS velges som samarbeidsform, med stemmefordeling som vist i kap AG sin fordelingsmodell for kostnader (se kap. 4 foran) velges. Denne forutsettes evaluert og utviklet videre av styret ettersom en høster erfaringer med løpende drift. 4. Det felles brann- og redningsvesenet kjøper tjenester innen regnskap, lønn, IKT mv. fra en av deltakerkommunene. 5. Hver av kommunene som ønsker å være med i det felles brann- og redningsvesenet betaler i 2014 inn kr. 40,- per innbygger. AG foreslår at de kommuner som ikke er med fra oppstart i 2015 bidrar med 25 kroner pr. innbygger i 2015 og Dette begrunnes med at mye tid vil medgå til forberedelser og tilrettelegging for å utvide organisasjonen fra Ledelse og administrasjon: 6. Det felles brann- og redningsvesenet skal ha følgende fulle stillinger i ledelse / støttefunksjon: a. Brannsjef, b. Leder beredskap, c. Leder forebyggende, d. Medarbeider med ansvar for øvelser, vedlikehold og HMS. Det blir behov for en stilling som skal ha overordnet ansvar for øvelser og materiell ved alle brannstasjonene og depotene. Denne stillingen tillegges også ansvar for internkontroll og HMS. 7. Brannsjefen, leder beredskap og leder forebyggende ansettes med virkning fra Medarbeideren med hovedansvar for øvelser, vedlikehold og HMS ansettes med virkning fra Alle kommunene delegerer sin myndighet etter brann- og eksplosjonsvernloven til representantskapet, med automatisk videredelegering til brann- og redningssjefen. Forebyggende arbeid inkl. feiing.: 9. Det skal være 4 forebyggende personell i det felles brann- og redningsvesenet, i tillegg til leder forebyggende. 10. Forebyggende avdeling får kontorsted på 2 steder av hensyn til de store avstandene i regionen. 11. De kommunene som har kommunalt ansatte feiere i dag, fortsetter med feiere som overføres til det felles brann- og redningsvesenet. De kommunene som har feiing på entreprise fortsetter med det i startfasen. Etter at det felles brann og redningsvesenet er etablert, vurderes organiseringen av feietjenesten i alle kommunene. 12. Feierformann i Namsos brann- og redningsvesen fristilles som leder. 13. Feiertjenesten får oppmøtested på flere steder, av hensyn til de store avstandene i regionen. 13

59 Brannstasjoner: 14. Alle brannstasjoner og depot ved etableringen av det felles brann- og redningsvesenet beholdes inntil det er gjennomført en ny felles ROS-analyse for alle kommunene, og det evt. som følge av denne ROS-analysen er behov for eller mulig å gjøre endringer i brannstasjons- og depotstrukturen. 15. Den enkelte kommune stiller hensiktsmessige brannstasjoner og depot i egen kommune. 16. Det felles brann- og redningsvesenet dekker driftsutgiftene som renhold og strøm, men ikke avskrivninger, rentekostnader og kommunale avgifter. 17. Dersom det kommer krav om at brannstasjoner skal oppgraderes for å tilfredsstille krav i arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter, blir det den enkelte kommunes ansvar å følge opp dette. Materiell m.v.: 18. Vedlikeholdet av kjøretøyer og materiell er det felles brann- og redningsvesenets ansvar, men det praktiske arbeidet gjennomføres på samme måte som i dag. Taksering gjennomføres for de første kommunene i Aktuelle kommuner skal finansiere takseringskostnader som tilsvarer den andelen av det felles brann- og redningsvesenets drifts- og investeringskostnader som fremgår av kostnadsfordelingsnøkkelen. 19. Alle kommunene overfører sine kjøretøyer og materiell i brannvesenet, til det felles brann- og redningsvesenet. Hver kommune skal overføre kjøretøyer og materiell for en verdi som tilsvarer den andelen av det felles brann- og redningsvesenets drifts- og investeringskostnader som fremgår av selskapsavtalen. Fordeling i prosent etter folketall som i tabell i kapittel 2 foran. 20. Etter at det felles brann- og redningsvesenet er etablert, har det ansvaret for innkjøp av kjøretøyer og materiell til alle brannstasjoner / depot. 21. Ved sammenslåingen skal alle mannskapene være utstyrt med tilstrekkelig personlig verneutstyr. Det er den enkelte kommunes ansvar at slikt utstyr finnes ved oppstarten av det felles brann- og redningsvesenet. Mannskaper og vaktordninger.: 22. Det inngås en trygghetsavtale som gjelder de medarbeiderne som ikke får fortsette i sine stillinger som brannsjef, leder forebyggende, leder beredskap, forebyggende personell og leder feiing. 23. Overbefalsvakt i Namsos og Vikna endres til å dekke hele regionen. Antallet mannskaper og vaktordninger ved de enkelte brannstasjoner og depot, videreføres som i dag inntil en felles ROS-analyse eventuelt tilsier at det må eller kan gjennomføres endringer. 24. Det er den enkelte kommunes ansvar at de brannkonstablene og utrykningslederne som overføres til det felles brann- og redningsvesenet har den kompetansen som er forskriftskrav fra Dersom de aktuelle mannskapene ikke har denne kompetansen, skal vedkommende kommune overføre kr ,- per aktuell brannkonstabel og kr ,- per aktuell utrykningsleder når opplæringen skjer for mannskapene i respektive kommune. Alarmsentral brann og IUA.: 25. Alarmsentral brann og IUA fortsetter som nå. 26. Etter at det er avklart hvilke kommuner som ønsker å bli med i det felles brann- og redningsvesenet enten fra 2015 eller 2017, gjennomføres det en felles ROS-analyse for disse kommunene. Denne analysen gjennomføres i Harmonisering senest i løpet av første driftsår. 27. Det foretas en harmonisering av godtgjørelsen for bæring av varslingsutstyr mellom sammenlignbare brannstasjoner, godtgjørelsen for deltakelse på oppsatte øvelser, dvs. stillingsbrøk, for sammenlignbare stillinger og brannstasjoner / depot. Kravene for å få full godtgjørelse for oppsatte øvelser harmoniseres. Det foretas en harmonisering av antallet øvelsestimer ved sammenlignbare brannstasjoner / depot. 28. Feie- og tilsynsavgiftene i kommunene harmoniseres. 29. Tilleggsoppgaver ved sammenlignbare brannstasjoner forsøkes harmonisert. Diverse.: 30. Vedlikehold og drift, inkl. snørydding, av brannkummer og hydranter blir fortsatt den enkelte kommunes ansvar. 14

60 15

61 Fellesbrann-og redningsveseni Namdalen Utredning av felles brann- og redningsvesen for 13 kommuner i Namdalen Mai 2013 Brannvern- og beredskapsrådgiver 1 Siv.ing./ bedriftsøkonommagneeikanger EdvardGriegsvei SANDNES 1

62 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen Kommunene skal samarbeide om lokale og regionale løsninger av forebyggende og beredskapsmessige oppgaver med sikte på best mulig utnyttelse av samlede ressurser. Departementet kan gi pålegg om samarbeid mellom to eller flere kommuner for gjennomføring av krav fastsatt i eller i medhold av loven. Brannvesenet i enhver kommune skal etter anmodning fra innsatsleder på skadestedet yte hjelpeinnsats ved brann, eksplosjon og annen ulykke i andre kommuner så langt det er mulig under hensyn til egen beredskap. Departementet kan gi forskrifter om lokalt og regionalt samarbeid til løsning av forebyggende og beredskapsmessige oppgaver. Brann- og eksplosjonsvernlovens 15. «Kommunen skal sørge for at brannvesenet søker samarbeid med andre myndigheter for å sikre best mulig brannvern for kommunens innbyggere Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen, 2-1. «Kommunen skal søke samarbeid med andre kommuner for best mulig å utnytte samlet kompetanse i regionen, slik at det forebyggende arbeid blir utført tilfredsstillende Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen, 3-1. «Brannvesenet skal søke samarbeid med andre kommuner og beredskapsorganisasjoner for best mulig å utnytte ressursene i regionen.» Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen,

63 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen INNHOLD. Side 1. Innledning 4 2. Sammendrag 6 3. Definisjoner Sentrale utfordringer for brannvesenet i framtiden Omtale av de enkelte kommunene Brann- og feiervesenene i de enkelte kommunene i dag Brannvesenets øvrige oppgaver i dag (ikke lovpålagte) En enkel regional ROS-analyse Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Regional brannvernløsning Bemanningsplan. Organisasjonsmodell Konsekvenser Overgang til fellesbrannvesen Samarbeidsform Drift av fellesbrannvesenet Økonomi Modeller for fordeling av kostnader Forslag til eierstrategi Forslag til selskapsavtale dersom man velger IKS Forslag til samarbeidsavtale dersom man velger vertskommunemodellen Forslag til samarbeidsavtale dersom man velger samarbeid etter kommuneloven Gjennomføringsplan Konsulentens anbefaling 98 Vedlegg: 1. Beskrivelse av hver av de 13 kommunene 2. Brann- og feiervesenene i de enkelte kommunene i dag 3. Brannvesenets øvrige oppgaver i dag (ikke lovpålagte) 4. Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen 5. Organisasjonsmodell 6. Oversikt over brannbiler 7. Kildehenvisninger Konsulenten presiserer at dette er hans utredning, og at medlemmene i arbeidsutvalget i Region Namdal og arbeidsgruppa i prosjektet ikke nødvendigvis står bak alle synspunkter og konklusjoner som kommer fram i utredningen. 3

64 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen INNLEDNING. Region Namdal behandlet en sak om utredning av et felles brann- og redningsvesen i Namdalen den og fattet følgende vedtak: «Region Namdal mener at kommunene i Namdalen bør vurdere regionalt brannsamarbeid og etablering av et brann- og redningsvesen i Namdal. Kommunene oppfordres til å slutte opp om en prosess der dette utredes. Det nedsettes et arbeidsutvalg bestående av: Ståle Ruud, Namsos kommune Hans Petter Haukø, Flatanger kommune Roger Bratland, Vikna kommune Kjell Brauten, Grong kommune AU i Region Namdal deltar som medlemmer i arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen skal forberede en sak om utredning av felles brann- og redningsvesen og vurdere organiseringen. Namsos kommune er sekretariat. Arbeidsgruppen legger fram sitt arbeid for Region Namdal i løpet av sommeren 2012.» Arbeidsutvalget i Region Namdal består av: Morten Stene, Namsos kommune Hege Norheim Viken, Høylandet kommune Reinert Eidshaug, Vikna kommune Målsettingen med prosjektet er som følger: 1. Å innfri sentrale myndigheters krav til kompetanse og kvalitet innen alle deler av brann og redning. 2. Å oppnå et tjenestenivå innen brann og redning som gir alle innbyggerne i Namdalen en større trygghet. 3. Å yte en tjeneste som skal gi kommunene en effektiv og forutsigbar økonomisk ramme. 4. Å etablere en brann- og redningsberedskap og brannmyndighet med engasjerte, kunnskapsrike og motiverte ansatte som skal arbeide innenfor et godt faglig arbeidsmiljø. Prosjektet er delt inn i 5 faser: Fase I: Arbeidsgruppen konstituerer seg og det oppnevnes deltaker fra ansattes organisasjon (Fagforbundet). Fase II: Namdal Region behandler sak om revidert mandat og «veien videre» basert på vedtak evt. innspill fra kommunestyrene. Fase III: Detaljutredning. Fase IV: Arbeidsgruppen overleverer sin rapport med anbefaling til AU. Fase V: Oppstart av samarbeid for de kommuner som har vedtatt deltakelse. Denne utredningen er en del av Fase III. Utredningen skal blant annet inneholde kapitler om: 4

65 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen Beskrivelser av dagens situasjon og en enkel ROS-analyse. Faktaopplysninger. Krav til kommunene og virksomheten. Belyse beredskapsmessig status, utfordringer og foreslå løsninger og tiltak. Belyse brannforebyggende status, utfordringer og foreslå løsninger og tiltak. Herunder feiertjeneste. Kartlegge og belyse personalforhold, vaktordninger, kompetanse og rekruttering. Ledelse. Mulige organisasjonsmodeller for samarbeid. Herunder skisse til samarbeidsavtale / vedtekter. Økonomi. Budsjettoversikter for kommunene, drifts- og investeringsbudsjett for samarbeidet, balanse. Konsekvenser for kommunene. Faglige og økonomiske fordeler ved samarbeid. Oppsummeringer og anbefalinger. Plan for oppstart og gjennomføring. Vedlegg og kildehenvisninger. Etter en anbudsrunde høsten 2012 ble det bestemt å tildele konsulentoppdraget for detaljutredningen til Brannvern- og beredskapsrådgiver 1 i Sandnes. Terje Strømmen fra Fagforbundet har vært med i arbeidsgruppa som representert for alle de tillitsvalgte i brannvesenene i de 13 kommunene. Han er ansatt i Namsos brann- og redningsvesen. Trond Vold har vært med i arbeidsgruppa som representert for alle verneombudene i brannvesenene i de 13 kommunene. Han er ansatt i Overhalla kommune og er utrykningsleder i brannvesenet. Arbeidet med denne utredningen har foregått i tidsrommet januar til mai I denne perioden har arbeidsgruppa hatt 5 møter med konsulenten. Det har vært gjennomført gjensidige informasjonsmøter for brannmannskaper og kommunenes politiske og administrative ledelse på følgende steder i prosjektperioden: Kolvereid Grong Namsos

66 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen SAMMENDRAG. I kapittel 3 er det gjengitt en del definisjoner av ord som blir brukt i utredningen, og som kan være nyttige for å få en riktig forståelse av de etterfølgende kapitlene. Kapittel 4 inneholder omtale av en del sentrale utfordringer på nasjonalt plan for norske brannvesen i framtiden. De utfordringene som blir omtalt er: sentrale myndigheters målsettinger, økt sannsynlighet for større ulykker, stadig flere eldre og pleietrengende som bor hjemme (med høy dødsrisiko ved brann), behov for spisskompetanse og spesialutstyr, behov for innsats på kort varsel, krav om effektiv ledelse av brannvesenet både under daglig drift og under innsatser, økte krav til kapasitet og kvalitet på tilsynsoppgavene, krav om økt kompetanse og effektiv utnyttelse av mannskapene, større krav til økonomisk effektivitet og økte kvalitetskrav generelt, krav om kvalitetssikring og internkontroll, bruk av gass, klimarelaterte hendelser, endringer i sivilforsvarsloven fra 2010 og den nye sivilbeskyttelsesloven fra 2011, opplæring av deltidsmannskaper. Mange av disse forholdene er argumenter som taler for at kommunene bør samarbeide om brannvern. I kapittel 5 er hver av de 13 kommunene kort omtalt i form av en tabell. I Vedlegg 1 er det en grundigere omtale av hver av kommunene. Samlet folketall i regionen var per Samlet areal i kommunene er km 2, mens det samlede produktive skogarealet er km 2. Det er til sammen 15 sykehus, sykehjem m.v. med krav om maksimalt 10 minutter innsatstid. Det er til sammen 22 overnattingssteder med 20 eller flere sengeplasser i en bygning, og til sammen 39 grunnskoler i de 13 kommunene. Det er til sammen 47 forsamlingslokaler, idrettshaller m.v. som har plass til minst 200 personer. Til sammen er det 37 kirker og kapell. I kapittel 6 og Vedlegg 2 er brannvesenet i hver av kommunene omtalt. Her blir brannstasjonene og deres plassering omtalt. Det blir også antallet mannskaper og vaktordninger. Om brannstasjonene har en gunstig plassering i forhold til mannskapenes boliger og arbeidssteder er også beskrevet. Det samme er også brannstasjonenes plassering i forhold til de største risikoene i aktuell del av kommunen. Om brannstasjonene dekker brannvesenets behov på en god måte er også omtalt. Videre omtales hvilke stillinger i brannvesenet som har ansatte med de kvalifikasjonene som dimensjoneringsforskriften krever og hvilke stillinger som ikke har det. Antallet røykdykkere og kjemikaliedykkere er beskrevet. Dersom brannvesenet har hatt problemer med å rekruttere kvalifiserte mannskaper og ledere de siste årene, er det omtalt. Brannvesenets kjøretøyer er listet opp med type, alder og størrelsen på eventuell vanntank. 22 av de 47 kjøretøyene i brannvesenene er over 20 år, og 8 (hvorav 5 tankbiler) er over 30 år. Det er derfor behov for en betydelig utskifting av brannvesenets kjøretøyer de kommende årene. Også antallet utrykninger de siste 2 årene omtales. Det gjør også de samlede utgiftene til brannvesenet i hver av kommunene de 2 siste årene, samt kostnadene per innbygger. Tallene i hver kommune sammenlignes med de tilsvarende tallene for den KOSTRA-gruppa den enkelte kommune kommer inn under. Kostnadstallene per innbygger i 2012 varierte fra kr. 258,- i Overhalla kommune til kr ,- i Røyrvik kommune. De gjennomsnittlige årlige økonomiske utbetalingene per innbygger etter bygnings- 6

67 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen branner i kommunene i perioden oppgis for hver kommune. Disse tallene varierer fra kr. 485,- per innbygger og år i Lierne kommune til kr ,- i Fosnes kommune. Antallet særskilte brannobjekter og hvor mange ordinære branntilsyn som ble gjennomført og egenmeldinger som ble innhentet i 2011 og 2012 er omtalt. De spesielle utfordringene brannvesenet i hver kommune har, er også omtalt. Kommune Antall brannstasjoner Antall depot Antall heltidsansatte Kostnader per innbygger 2012 Antall deltidsansatte Brannskadeutbetaling per innb. 1) Antall særskilte brannobjekter 2012 Bindal Flatanger Fosnes Grong Høylandet Leka Lierne Namsos ) Namsskogan 1 3) Nærøy Overhalla Røyrvik Vikna Sum / gj.sn ) Gjennomsnitt for 5 år ( ) per innbygger. 2) I tillegg kommer 9,5 stillinger tilknyttet 110-sentralen. 3) 2 bygninger. I kapittel 7 og Vedlegg 3 er de oppgavene som norske brannvesen er lovpålagt listet opp. I tillegg har man tatt med andre oppgaver som de 13 brannvesenene som er med i denne utredningen er tillagt. Namsos brann- og redningsvesen som er det eneste av brannvesenene som er med i denne utredningen som har kasernerte mannskaper på dagtid, har litt flere tilleggsoppgaver enn de fleste av de andre brannvesenene. I kapittel 8 er det en enkel regional risikoanalyse. De forholdene som er omtalt er: brann- og ulykkespotensial (særskilte brannobjekter, større bygninger, tunneler, jordog skogbruk, anlegg med brannfarlig eller eksplosiv vare, ulykker innen samferdsel, akutt forurensning, flom, ras m.v.), sårbarhet (bortfall av: strøm, mobiltelefon, kommunikasjon, vannforsyning, havari av brannbil, sykdom blant mange ansatte samtidig, utfordringer med å finne personer som bor og arbeider nær nok til brannstasjonene), tilgjengelige ressurser (slokkevannsressurser, nabokommunenes brannvesen, Avinor, industrivern, Sivilforsvaret, IUA Namdalen, Heimevernet, RVR, RITS, frivillige organisasjoner), brann- og ulykkesfrekvenser, kommunenes andre ROS-analyser. 7

68 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen I kapittel 9 og Vedlegg 4 er aktuelle deler av Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen omtalt, sammen med hvilke konsekvenser disse reglene har for de kommunene som er med i denne utredningen. For å tilfredsstille forskriftens minimumskrav må et fellesbrannvesen ha brannsjef i 100 % stilling, leder forebyggende i 100 % stilling, leder beredskap i 100 % stilling og forebyggende arbeid skal utgjøre minst 3,7 årsverk. For å oppfylle forskriftens minstekrav, er det krav om at enhver kommune har minst 16 mannskaper, hvorav minst 4 skal være kvalifiserte som utrykningsledere. Tettstedet Namsos skal dekkes fra brannstasjon med kasernert vaktordning med 1 lag med minimum 1 utrykningsleder og 3 brannkonstabler innenfor ordinær arbeidstid. Utenom ordinær arbeidstid er det krav om at dette tettstedet blir dekket fra brannstasjon med minimum samme vaktstyrke på hjemmevakt. I de andre tettstedene i regionen er det ikke krav om noen form for vaktberedskap i utgangspunktet, dersom ROS-analysen ikke tilsier et slikt behov. Når tettstedet Rørvik i Vikna kommune om noen år passerer innbyggere, blir det krav om at man skal ha ett vaktlag bestående av minst 1 utrykningsleder og 3 brannkonstabler på hjemmevakt til enhver tid. Det er krav om overordnet vakt på hjemmevakt i kommunene Namsos og Vikna. En og samme vaktordning kan ikke dekke begge disse kommunene pga. de store avstandene. Kun 13 av de 56 utrykningslederne har den kompetansen som forskriften krever fra Kun 42 av de 226 brannkonstablene har den kompetansen som forskriften krever at de skal ha fra Ingen av de 13 kommunene har tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning, og heller ingen områder med konsentrert og omfattende næringsdrift, som har krav om maksimalt 10 minutter innsatstid. Alle sykehusene og sykehjemmene i regionen nås innenfor 10 minutter innsatstid fra nærmeste brannstasjon. Alle tettstedene i de 13 kommunene nås innen 20 minutter innsatstid fra nærmeste brannstasjon. Alle de 13 kommunene, med unntak av Flatanger og Vikna, har tankbil i brannvesenet. Vikna kommune får tankbil om om lag 1 år. 8 av de 12 tankbilene er over 20 år, og 5 er over 30 år. Alle kommunene har frigjøringsutstyr i brannvesenet. I kapittel 10 blir en regional brannvernløsning omtalt. Et felles brannvesen for kommuner som til sammen har over innbyggere må ha brannsjef, leder forebyggende og leder beredskap i fulle stillinger. Funksjoner som økonomi, lønn, personal og IKT anbefales kjøpt av en av kommunene. Forebyggende avdeling må ha minst 3,7 årsverk i tillegg til leder forebyggende. Det anbefales at ikke alle forebyggende stillingene blir samlokalisert pga. store avstander til mange av tilsynsobjektene. Det er ikke grunnlag for å redusere antallet brannstasjoner eller endre bemanning eller etablerte vaktordninger som følge av etablering av et interkommunalt brannvesen. En ny felles ROS-analyse kan resultere i behov / mulighet for å endre brannstasjonsstrukturen og / eller bemanningen / vaktordninger ved enkelte brannstasjoner / depot. Det vil bli behov for en ny stilling som skal ha overordnet ansvar for øvelser og materiell ved alle brannstasjonene / depotene. Vedlikehold av 8

69 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen kjøretøyer og øvrig materiell kan med fordel organiseres som i dag. Alarmsentralen blir ikke berørt av etableringen av et interkommunalt brannvesen. Feiervesenet kan utføres av ansatte i fellesbrannvesenet eller på entreprise. Det er behov for ca. 7 9 feierårsverk. Heller ikke alle feierne bør samlokaliseres pga. store geografiske avstander. I kapittel 11 er det forslag til bemanningsplan og organisasjonsmodell. Selve organisasjonsmodellen er i Vedlegg 5. Det foreslås at det felles brann- og redningsvesenet får 2 sidestilte avdelinger: forebyggende avdeling, beredskapsavdeling. Det anbefales at alarmsentral brann fortsetter som nå. Det anbefales videre at det blir følgende heltidsstillinger: 1 brannsjef, 1 leder forebyggende, 1 leder beredskap, 1 leder alarmsentral / IUA, 1 teknisk stilling alarmsentral, 8 alarmsentraloperatører, 4 forebyggende personell, 1 leder for øvelser, vedlikehold og HMS, 7-9 feierstillinger (forutsatt at det felles brann- og redningsvesenet utfører feiing og tilsyn i alle 13 kommunene). Når det gjelder bemanningen ved de enkelte brannstasjoner og depot, foreslås det at man i startfasen beholder dagens bemanning. I kapittel 12 omtales en del konsekvenser ved et interkommunalt brannvesen. Når all brann- og ulykkesberedskapen i de 13 kommunene kommer inn under én ledelse, vil dette medføre en bedre utnyttelse av de samlede brannvernressursene i regionen. Spesielt ved de store og uvanlige hendelsene vil et felles brannvesen for flere kommuner og med en ledelse som har erfaring fra mange innsatser være viktig. Det vil bli betydelige faglige fordeler ved å etablere et interkommunalt brannvesen. Dette gjelder både innenfor forebyggende arbeid, beredskap, kompetanseoppbygging, administrasjon, HMS etc. Ved et interkommunalt brannvesen får man en samlet og enhetlig ledelse av brannvernarbeidet i flere kommuner. Myndighetsutøvelsen fra brannvesenets side vil også bli lik over kommunegrensene. Innsparinger i lønn til lederstillinger vil kunne bli i størrelsesorden 1,5 MNOK inkl. sosiale kostnader. Harmonisering av godtgjørelsen for å bære personsøker kan bety en økning i de årlige utgiftene på i størrelsesorden 0,9 MNOK inkl. sosiale kostnader, dersom alle skal opp mot den høyeste godtgjørelsen i dag. En ny stilling med overordnet ansvar for øvelser og materiell ved alle brannstasjonene og depotene vil medføre en øket kostnad på i størrelsesorden 0,6 MNOK inkl. sosiale kostnader. Enten må fellesbrannvesenet ha egne ansatte til å utføre administrative tjenester som lønn, regnskap, personal, IKT m.v., eller så må disse tjenestene kjøpes eksternt, f.eks. fra en av kommunene. Dette vil gi en økt kostnad for brannvesenet. Dersom man ansetter brannsjef og 2 avdelingsledere 6 måneder før etableringen av fellesbrannvesenet, for å forberede oppstarten, vil det gi en engangskostnad på i størrelsesorden 1,0 MNOK inkl. sosiale kostnader. Dersom det velges styre / representantskap, vil dette føre til en øket kostnad på i størrelsesorden 0,3 MNOK. Det vil bli en del ekstra kostnader i forbindelse med etableringen av et felles brannvesen. Større grad av samlokalisering av forebyggende arbeid og feiing vil medføre økte kostnader til transport. Standarden på flere av brannstasjonene er slik at det kan komme krav om utbedringer for at de skal tilfredsstille kravene i arbeidsmiljøloven og tilhørende forskrifter. Disse kostnadene bør den enkelte kommunen dekke. Usikkerheten i alle kostnadstallene er stor, men konklusjonen er at det ikke er noen økonomiske besparelser ved etableringen av et felles 9

70 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen brannvesen. Samlet var brannvesenets utgifter i de 13 kommunene ca. 31 MNOK i En omorganisering skaper alltid en del uro blant de ansatte. Man vet hva man har, men ikke hva man får. Denne uroen kan vare en tid etter at endringen er gjennomført. Det finnes ulike kulturer på forskjellige arbeidsplasser. Dette vil også være tilfelle i de enkelte brannvesen. Når man etablerer et interkommunalt brannvesen, vil disse kulturene møte hverandre i sterkere grad enn før og vil bli påvirket av hverandre. Antallet personer som har lederfunksjon i brannvesenet vil gå ned dersom man etablerer et brannvernsamarbeid som omfatter 13 kommuner i forhold til hva som er tilfelle i dag. Enkelte ansatte vil dermed måtte få andre arbeidsoppgaver enn de oppgavene / den stillingen de har i dag. Dette kan oppleves meget negativt av enkelte. Når man går inn i et interkommunalt samarbeid, ligger det i sakens natur at man mister noe av den lokale styringen med den aktuelle tjenesten. Kommunene vil oppnå reduserte svingninger i kostnadene til brannvern fra år til år dersom man går inn i et felles brannvesen. Dersom kommunene velger å trekke seg ut av et fellesbrannvesen, vil man kunne oppleve at den kompetansen man tidligere hadde på brannvern er borte. Dersom en kommune velger ikke å gå inn i fellesbrannvesenet, vil man bl.a. måtte lukke alle avvik når det gjelder kompetanse og materiell på egen hånd. En ulempe med et brannvernsamarbeid er at den øverste ledelsen ikke vil kjenne mannskapene ved de enkelte stasjonene og deres styrker og svakheter, så godt som de vil gjøre med dagens ordning. Når brannvesenets øverste ledelse blir plassert i en av kommunene, vil de som arbeider i de andre kommunene lett oppleve at kommunikasjonen med brannvesenets øverste ledelse blir mer tungvint enn det den er i dag. Man vil allikevel alltid ha en mellomleder som ikke er langt unna. En samlokalisering av brannvesenets ledelse i en av kommunene vil føre til at avstanden for de som hører hjemme i en av de andre kommunene og som ønsker å møte brannvesenets ledelse vil øke. Den regionen som denne utredningen gjelder, er en stor region, med ca. 160 km kjøreveg (hvis man ikke velger ferje) fra Namsos til Rørvik. Andre etablerte interkommunale brannvesen dekker enda større geografiske avstander enn det man finner i denne regionen. De avstandene som er i denne regionen ansees ikke å være så store at de skulle være til hinder for en effektiv drift av et felles brannvesen. I kapittel 13 blir forhold som må vurderes i forbindelse med en overgang fra kommunale brannvesen til fellesbrannvesen omtalt. Det anbefales at det utarbeides en trygghetsgaranti for de ansatte som ikke lenger er sikret en lederstilling eller stilling som forebyggende personell i brannvesenet. Om disse stillingene i brannvesenet skal lyses ut eller ikke, avhenger av hvilken samarbeidsform man velger. Ved et felles brannvesen må omfanget av tilleggsoppgavene som tilbys i størst mulig grad være likt i de 13 kommunene. I den 10

71 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen grad enkelte kommuner får tjenester fra fellesbrannvesenet som ikke også alle de andre kommunene får, og dette medfører økte kostnader for fellesbrannvesenet, bør dette tas inn i kostnadsfordelingsmodellen. Det anbefales at kommunene stiller brannstasjoner og depot vederlagsfritt til disposisjon for fellesbrannvesenet. Det anbefales at kjøretøyer og materiell som skal overtas av fellesbrannvesenet takseres, og at det blir et oppgjør mellom kommunene som overfører materiell av en for stor verdi i forhold til den andelen av regnskapet de skal betale, og de kommunene som overleverer materiell med en for lav verdi. Det vil være behov for å gjennomføre en ny felles ROS-analyse for de kommunene som blir med i fellesbrannvesenet i forkant av etableringen av et felles brannvesen, enten man velger IKS, samarbeid etter kommunelovens 27 eller vertskommunemodellen. Det er behov for en stor innsats for å sikre at de mange utrykningslederne og brannkonstablene som vil mangle forskriftsmessig kompetanse fra får denne kompetansen så raskt som mulig. En kortversjon av framdrift / innfasing av et felles brann- og redningsvesen er også omtalt i dette kapitlet. Det anbefales at det felles brann- og redningsvesenet er operativt fra Dersom mange kommuner ønsker å bli med i brann- og redningsvesenet for Namdalen, bør etableringen skje i 2 omganger, slik at ikke alle kommunene blir med fra dag 1. I kapittel 14 er aktuelle samarbeidsformer for interkommunalt brannvernsamarbeid omtalt. Følgende samarbeidsformer er omtalt: Interkommunalt selskap (IKS), interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27, vertskommunemodellen og aksjeselskap (AS). For hver av samarbeidsformene blir bl.a. fordeler og ulemper omtalt. En undersøkelse av 27 etablerte interkommunale brannvesen i Norge i 2013 viser at 22 av dem er organisert som IKS. I kapittel 15 blir driften av et fellesbrannvesen omtalt. Når det gjelder brannstasjoner og depot, anbefales det at kommunene skal stille hensiktsmessige bygninger vederlagsfritt til disposisjon for fellesbrannvesenet, at kommunene skal dekke vedlikeholdet, mens fellesbrannvesenet dekker driften. Det anbefales at fellesbrannvesenet skal stå for innkjøp og vedlikehold at brannbiler og øvrig materiell. Etablering og drift av brannkummer og hydranter skal fortsatt være den enkelte kommunes ansvar. I dette kapitlet omtales også innkjøp av personlig verneutstyr, interne øvelser i brannvesenet, øvelser på institusjoner, virksomheter og skoler, brannvesenets involvering i overordnet kommuneplanlegging, fordeling av utrykningsområder mellom brannstasjonene, delegering av myndighet fra kommunene til brannsjefen, og ansettelser. Kapittel 16 gjelder økonomi for et felles brann- og redningsvesen. Her er det en sammenstilling av budsjett-tallene for de 13 brannvesenene for Summen av driftsbudsjettene for de 13 brannvesenene i 2013 er på om lag 30,6 MNOK. I dette kapitlet finnes det også forslag til et felles drifts- og investeringsbudsjett for et felles brann- og redningsvesen dersom det hadde vært etablert i For å få en kjøretøypark som har en tilfredsstillende alder, er det behov for å investere i størrelsesorden 7-8 MNOK hvert av de første 10 første årene. Når man tar med en 11

72 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen slik kostnad i driftsbudsjettet i form av avdrag og renter på lån, blir summen i 2013 om lag 40 MNOK. Det er i dette kapitlet også med forslag til deler av inngående balanse i et felles brann- og redningsvesen. I kapittel 17 omtales 5 modeller for fordeling av kostnader mellom kommunene. Den første modellen viser kostnadsfordeling i forhold til folketall. Den andre modellen viser kostnadsfordeling dersom man legger de Kostra-rapporterte kostnadene til brannvern i årene til grunn. I den tredje modellen blir modell 2 videreutviklet ved at man korrigerer for endringer etter 2010 og eventuelle endringer som blir vedtatt i den videre prosessen før felles brannvesen blir etablert. I den fjerde modellen blir en del kostnader delte i forhold til en avtalt fordelingsnøkkel, mens det aller meste av utgifter blir plassert direkte i den enkelte kommune. Den femte modellen går ut på at man har en lik prosentandel i hver av kommunene «i bunnen» og fordeler resten etter folketallet. Fordeler og ulemper ved hver av modellene blir listet opp. I kapittel 18 er det forslag til eierstrategi for det felles brann- og redningsvesenet. Her fremkommer forslag til overordnet mål for virksomheten, kommunenes formål med eierskapet, hvordan eierskapet skal utøves, organisering av virksomheten, forholdet til de ansatte, forholdet til ytre miljø, selskapets roller, oppgaver og handlingsrom, selskapets forvalterfunksjon, årlig eiermelding, etikk og styringsdialogen mellom eierne og selskapet. I kapittel 19 er det forslag til selskapsavtale dersom man velger IKS som samarbeidsform. Forslaget har med alt som loven krever skal være med i en slik avtale, samt andre forhold som anbefales nedfelt i avtalen. I kapittel 20 er det forslag til samarbeidsavtale dersom man velger vertskommunemodellen. Forslaget har med alt som loven krever skal være med i en slik avtale, samt andre forhold som anbefales nedfelt i avtalen. I kapittel 21 er det forslag til samarbeidsavtale dersom man velger samarbeid etter kommunelovens 27. Forslaget har med alt som loven krever skal være med i en slik avtale, samt andre forhold som anbefales nedfelt i avtalen. I kapittel 22 er det forslag til gjennomføringsplan for det videre prosjektet, enten man velger IKS, vertskommunemodellen eller samarbeid etter kommunelovens 27. Samme hvilken samarbeidsform som velges, anbefales det at det felles brann- og redningsvesenet i Namdalen settes i drift fra Dersom det er mange kommuner som ønsker å være med i dette samarbeidet, anbefales det at etableringen skjer i 2 faser, der noen kommuner starter opp og resten blir med fra I kapittel 23 har konsulenten listet opp sine anbefalinger. Blant de anbefalingene som gis er: Det etableres et felles brann- og redningsvesen for 6-8 kommuner fra De første kommunene bør være samlet geografisk. De øvrige kommunene som ønsker å delta i det felles brann- og redningsvesenet trer inn fra , eller fra det tidspunkt som representantskapet beslutter at utvidelsen skal gjennomføres. IKS velges som samarbeidsform. Modell 3, se avsnitt 17.4, velges som fordelingsmodell for kostnader. 12

73 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen DEFINISJONER. Beredskap: Den ordning som sikrer at personell er disponibelt for innsats på kort varsel. Brannsjef: Den som forestår den daglige ledelsen av brannvesenet i henhold til brann- og eksplosjonsvernloven. Brannvernregion: To eller flere kommuner som samarbeider om gjennomføring av noen eller alle brannvesenets oppgaver. Lovens og forskriftens krav til kommunen gjøres gjeldende for regionen. Deltidspersonell: Personell tilsatt i brannvesenet i stilling med definert omfang mindre enn heltidsstilling, eller personell med annen tilknytning til brannvesenet med definert omfang mindre enn heltidsstilling. Heltidspersonell: Personell som har heltidsstilling i brannvesenet. Innsatsstyrke: Den styrke som kalles ut til innsats ved brann eller ulykke. Innsatstid: Tiden fra innsatsstyrken er alarmert til denne er i arbeid på skadestedet. Kasernert vakt: Personell i vakt på brannstasjon. *) Overordnet vakt: Særskilt kvalifisert personell i egen vaktordning som har brannsjefens myndighet. Tettsted: Tettbebygget område med minst 200 bosatte, der avstanden mellom husene normalt ikke overstiger 50 meter. Tettsted avgrenses uavhengig av administrative grenser. Statistisk Sentralbyrå utgir oversikt over tettsteders størrelse. Ovenstående definisjoner er hentet fra «Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen». Brannsjefens stedfortreder: Brannsjefen skal ha en stedfortreder som utfører brannsjefens oppgaver og har brannsjefens ansvar når brannsjefen ikke er til stede. Se også avsnitt Depot: Bygning for oppbevaring av brannvesenets utstyr, men der det ikke er brannbil. Forspenningstid: Tiden fra brannmannskapene blir alarmert på stasjonen eller via personsøkere, til første brannbil med minst 4 mannskaper forlater brannstasjonen. Hjemmevakt: Vaktordning som medfører at den som har vakt ikke er stasjonert på brannstasjon, men bærer varslingsutstyr og er disponibel for øyeblikkelig kjøring til brannstasjonen både innenfor og utenom ordinær arbeidstid i vaktperioden. Vanligvis har man hjemmevakt 1 uke om gangen. 13

74 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen Leder beredskap: Brannvesenet skal ha en leder av beredskapsavdelingen. Se også avsnitt Leder forebyggende: Brannvesenet skal ha en leder av forebyggende avdeling. Se også avsnitt *) Konsulentens presisering: Når det står at det er personell som er på vakt på brannstasjon, så må ikke dette tolkes bokstavelig. Forutsatt at man overholder de forskriftspålagte kravene til innsatstider, er det ikke noe i veien for at vaktmannskapene oppholder seg på andre steder enn på brannstasjonen i forbindelse med for eksempel utførelse av oppdrag av beredskapsmessig eller annen art. 14

75 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen SENTRALE UTFORDRINGER FOR BRANNVESENET I FRAMTIDEN. Det som er skrevet i dette kapitlet gjelder for norske brannvesen generelt, og er altså ikke spesielt for den regionen som omtales i utredningen. 4.1 Sentrale myndigheters målsettinger. I St.meld. 35 ( ) Brannsikkerhet finner man følgende målsettinger for de kommende årene: - Færre omkomne i brann - Unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske verdier - Unngå branner som lammer kritiske samfunnsfunksjoner - Styrket beredskap og håndteringsevne - Mindre tap av materielle verdier Flere av disse målsettingene vil bli enklere å nå ved et utstrakt samarbeid mellom kommuner / brannvesen. 4.2 Økt sannsynlighet for større ulykker. Man har sett en utvikling der norske brannvesen rykker ut til forholdsvis færre branner, men der utrykninger til andre typer ulykker har økt. Større fly, busser, skip etc., mer transport av farlige stoffer og stadig tettere trafikk og høyere fart innen alle sider av samferdselen, fører til økt sannsynlighet for at ulykker skal skje og større konsekvenser når ulykkene først skjer. Det bygges stadig større og høyere bygninger, der det oppholder seg mange mennesker. Vi ser også en utvikling i retning av bygging av lange tunneler noen ganger under vann. Innsatser i slike objekter er spesielt kompliserte. Stadig økende krav til effektivitet og avkastning til virksomheter stiller krav til kostnadsreduksjoner. Erfaring viser at dette i praksis ofte betyr fjerning av sikkerhetsbarrierer, eller unnlatelse av å innføre slike barrierer. Press på kostnader kan også medføre at virksomhetene, eller tiltakshavere, benytter teknologi, utstyr og installasjoner som i beste fall er godt nok til sitt formål, men som langt fra representerer den best tilgjengelige teknologi som finnes. Dette er forhold som gjør at brannvesenet i framtiden sannsynligvis vil måtte gjøre en innsats ved større og mer kompliserte ulykker enn de man tradisjonelt har hatt med å gjøre. Eksempel på slike ulykker er trafikkulykker der det er involvert både mange mennesker, farlig gods og med fare for forurensning. Et annet eksempel er ulykker i forbindelse med den økte sjøtrafikken. Likevel vil det fortsatt være flest av de små brannene og ulykkene. 4.3 Stadig flere eldre og pleietrengende hjemmeboende. Etter hvert som eldrebølgen slår inn over landet vil antallet eldre bli vesentlig større. Personer over 70 år har om lag 4 ganger høyere sannsynlighet for å omkomme i 15

76 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen brann enn det aldersgruppen under 70 år har. Utviklingen nå er at stadig flere pleietrengende blir boende hjemme. Dette er en gruppe som har en sannsynlighet for å omkomme i brann som ligger om lag 15 ganger høyere enn det funksjonsfriske voksne personer har. 4.4 Behov for spisskompetanse og spesialutstyr. Som det fremgår av avsnitt 4.2, må man forvente økt sannsynlighet for mer kompliserte ulykker enn det brannvesenet har vært vant til å gjøre en innsats ved. Dette fører igjen til et øket behov for at de som skal lede slike innsatser har best mulig kompetanse, slik at innsatsen kan gjøres på en best mulig måte for de involverte. Den teknologiske utviklingen går fort også når det gjelder tilgjengelig redningsutstyr, samt IKT-utstyr som trengs ved administreringen av spesielt det forebyggende arbeidet i brannvesenet. Dette er utstyr som både er kostbart i innkjøp og det kreves omfattende opplæring og øving når det gjelder håndtering av slikt utstyr. Man ser en utvikling der enkelte hendelser som brannvesenet må gjøre en innsats ved blir mer teknisk kompliserte. I framtiden vil trolig mye av tilsynsressursene bli kanalisert til de objektene som ut fra en risiko- og sårbarhetsanalyse utgjør de største risikoer. Å foreta slike analyser for å finne fram til de objektene der mesteparten av ressursene skal settes inn vil kreve spisskompetanse. Det er meget kostbart å etablere og drive en dykkerberedskap med dykkere som kan utføre redningsdykking. Samtidig vet man at ved drukningsulykker er tidsfaktoren like viktig som ved branner. 4.5 Behov for innsats på kort varsel. Brannvesenet er i mange tilfeller den eneste lokale ressursen innbyggerne kan regne med å få hjelp fra raskt i kritiske situasjoner mange steder i landet. Tendensen til økt sentralisering av politi- og ambulansetjenesten viser at brannvesenet må ta seg av ulike hendelser aleine i alle fall i startfasen av en innsats. Dette øker behovet for at brannvesenet er til stede lokalt og at de har kompetanse til å utføre både ordensmessige og førstehjelpsmessige oppgaver på et skadested, samtidig som de tar seg av de tradisjonelle oppgavene for brannvesenet. 4.6 Krav om effektiv ledelse av brannvesenet både under daglig drift og under innsatser. Med sterkere fokus på effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser, kommer også brannvesenets ledelse under press på å ha en effektiv organisasjon både ved den daglige driften og under innsatser på skadestedet. Slik ledelseskompetanse kan det være vanskelig å tilegne seg dersom man skal dekke mange fagfelt, slik mange brannsjefer har det spesielt i små kommuner. Vi ser stadig oftere at det blir satt kritisk fokus fra massemedia på den innsatsen som 16

77 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen brannvesenet gjør på et skadested. Ved de største ulykkene kommer gjerne både DSB og SINTEF med egne granskningsrapporter der både det forebyggende arbeidet og redningsarbeidet blir nøye gransket, samtidig som politiet etterforsker hendelsen for å finne ut om det foreligger noen straffbare forhold. Konklusjoner som går ut på at brannvesenet har utført det forebyggende arbeidet og / eller redningsinnsatsen på en måte som ikke er tilfredsstillende, vil være dårlig reklame både for brannvesenet og kommunen. Foretaksstraff er ikke lenger et ukjent begrep for offentlige myndigheter dersom man ikke har utført de tildelte oppgavene på en tilfredsstillende måte, eller dersom fastsatte rutiner ikke er fulgt eller dersom slike rutiner ikke finnes. I tillegg til at ulike myndighetsorganer overvåker driften i brannvesenet, har også massemedia og innbyggerne i større grad begynt å sette et kritisk lys på driften av brannvesen. Dette medfører at også brannvesen blir utsatt for kritikk dersom ikke alt går slik det burde gjøre. Et eksempel her er skogbrannen i Froland sommeren I tillegg har man den senere tid sett eksempler på at involverte i ulykker vurderer å gå til søksmål mot redningsetatene for det de påstår er dårlig redningsarbeid! 4.7 Økte krav til kapasitet og kvalitet på tilsynsoppgavene. Forebyggende arbeid i form av bl.a. tilsyn med særskilte brannobjekter og av piper og ildsteder i boliger iverksettes for å redusere sannsynligheten for at branner skal oppstå, samt for å redusere konsekvensene dersom det skulle begynne å brenne. Fra sentrale myndigheter har det de siste årene vært fokusert spesielt på forebyggende brannvernarbeid, og kommunene er pålagt å bruke en langt større andel av de samlede brannvernressursene på forebyggende arbeid nå enn tidligere. Denne utviklingen må man forvente vil fortsette en stund til. Det minnes igjen om de undersøkelsene som blir gjennomført etter større branner, der også brannvesenets forebyggende innsats blir nøye gransket og vurdert. Etter hvert kommer det krav om mer samordnet tilsyn fra ulike tilsynsorganer, slik at en enkelt virksomhet skal slippe å ha besøk av 5 6 ulike tilsyn som kommer til forskjellige tider (brannvesen, arbeidstilsyn, el-tilsyn, Mattilsynet, skjenkekontroll etc.). Vi ser en utvikling der enkelte ungdomsgrupper tar i bruk lokaler som ikke er godkjent som forsamlingslokaler til fester der det benyttes rusmidler som gjør dem ute av stand til å tenke rasjonelt for å unngå uønskede hendelser og til å handle rasjonelt dersom en brann skulle oppstå. Denne utviklingen krever bl.a. et utstrakt samarbeid med politiet, og utradisjonelle måter å arbeide med tilsyn på. Det bygges stadig nye typer bygninger hvor mange mennesker er samlet og hvor det derfor kan foreligge en stor risiko for tap av mange menneskeliv dersom bygget ikke er tilfredsstillende sikret. Et eksempel på slike bygg er kombinerte bygninger som inneholder handelssenter og med boliger på toppen. Dette er en utfordring både for bygningsmyndighetene og brannvernmyndighetene. Det vil være en utfordring for kommunene å videreutvikle mer effektive og målrettede tiltak som for eksempel: 17

78 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen informasjon rettet mot prioriterte grupper, for eksempel eldre, fremmedkulturelle, enkelte pasientgrupper etc. Se avsnitt 4.3. økt kvalitet på tilsynet og saksbehandlingen etter tilsyn (ikke akseptere at de samme avvikene opptrer år etter år, uten at noe effektivt blir gjort). økt kompetanse i rådgivningen overfor den kommunale saksbehandlingen ved byggesaker der brannsikkerhet er viktig. omstilling av feiervesenet til mer fokus på informasjonsarbeid, tilsyn og kontroll av piper og ildsteder, og fyringens påvirkning av miljøet. 4.8 Krav om økt kompetanse og effektiv utnyttelse av mannskapene. Det er kun Namsos kommune av de kommunene som er med i denne utredningen som har heltidsansatte mannskaper i beredskapsstyrken. De deltidsansatte mannskapene vil også i framtiden utgjøre storparten av brannberedskapen i denne regionen. Heving av kompetanse og felles øvelser er viktige virkemidler for å utvikle og holde ved like et godt samarbeid mellom brannmannskapene i nabokommuner. Også tryggheten og tilliten mellom alle de involverte er avgjørende for at den enkelte medarbeider skal kunne utføre arbeidet best mulig. Innsatser ved branner og andre ulykker er et utstrakt team-arbeid, der også representanter for politiet og ambulansetjenesten er like viktige ledd. 4.9 Større krav til økonomisk effektivitet og økte kvalitetskrav generelt. I overskuelig framtid vil utgiftene til å drive brannvesenet i hovedsak dekkes av bevilgninger over det kommunale budsjettet. Konkurransen om ressursene mellom de ulike etatene eller enhetene i kommunene har økt kraftig de siste årene, og denne utviklingen forventes å fortsette. Kravene til større økonomisk effektivitet pågår hele tiden, og i denne utviklingen ser vi et sterkt press på at også brannvesenet skal skaffe seg egne inntekter ved å ta på seg ulike serviceoppgaver. Kravene om større økonomisk effektivitet, sammen med kravene om økt kvalitet, tilsier at det må være en god og effektiv organisering og drift av brannvesenet. Dagens organisering og drift vil ikke alltid være tilfredsstillende i forhold til disse kravene. Også på nasjonalt plan ser man at regjeringer fra ulike politiske leire har omstilling og effektivisering av offentlig sektor som en sentral målsetting. Slike krav medfører en forventning om at kommuner samarbeider for å finne mer effektive løsninger. Se sitatene på side 2 i denne utredningen. Som eksempler på stordriftsfordeler man oppnår ved interkommunalt samarbeid innen brann og redning nevnes: samordning av innkjøp, redusert behov for mange ledere, felles øvelser, felles heving av kompetanse Krav om kvalitetssikring og internkontroll. Alle virksomheter som sysselsetter personer i den størrelsesorden som vi her omtaler må ha en effektiv internkontroll (HMS) som sikrer at de ansattes sikkerhet og helse blir godt ivaretatt og at man ikke skader andre personer eller miljøet. Kravet til dette finner man i internkontrollforskriften, og dette skal igjen være nedfelt i dokumenta- 18

79 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen sjonen for brannvesenet (brannordningen). Å opprette og vedlikeholde et slikt internkontrollsystem er både tidkrevende og ressurskrevende på andre måter for det enkelte brannvesen. Kravet om kvalitetssikring av de tjenester som det offentlige tilbyr er stadig økende. Vi ser at enkelte kommuner har fått ISO-sertifisering av virksomheten sin. Dette blir nok et økende krav fra innbyggerne og de næringsdrivende i kommunene i framtiden Bruk av gass. De seineste årene har bruken av gass både i næringslivet og i boliger øket betydelig. Denne utviklingen har ført til økt sannsynlighet for gasslekkasjer og for at brannvesenet må ta hensyn til at gass kan være involvert i branner og andre hendelser. Et eksempel på dette er rasulykken som skadet boligblokker i Ålesund, der en gasstank ble stående og lekke i flere dager og påvirket redningsarbeidet i sterk grad Klimarelaterte hendelser. Det er nå i stor grad allment akseptert at man har en utvikling der klimaet er i betydelig endring, og der disse endringene vil medføre bl.a. økt sannsynlighet for ekstreme værsituasjoner. Dette kan føre til økt sannsynlighet for jord- og steinskred, flom, oversvømmelser, stort snøfall og langvarig tørke (skogbranner) Endring i sivilforsvarsloven / sivilbeskyttelsesloven. Ved en endring i sivilforsvarslovens 15a som ble satt i kraft ble det lovpålagt at kommunene skal gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROSanalyse) for hele den kommunale virksomheten. Kommunen plikter å vurdere sannsynligheten for at disse hendelsene inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen. Slike nye ROS-analyser kan føre til at brannvesenet blir tillagt nye beredskapsoppgaver i kommunene trådte en ny lov i kraft: lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven). Kommunene har grunnleggende ansvar for ivaretakelse av befolkningens sikkerhet og trygghet. Bestemmelsene om kommunal beredskapsplikt med krav til gjennomføring av en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse og utarbeidelse av beredskapsplan videreføres i den nye loven Opplæring av deltidsmannskaper. Modellen for opplæringen av deltidsmannskaper tilsvarer dagens 8 ukers grunnkurs på heltid, og skal gjennomføres desentralisert i løpet av 1 år. Opplæringen skal foregå i egen kommune eller region gjennom selvstudium, kveldssamlinger og lørdagssamlinger. Et praksiskurs som varer en uke legges til et godkjent øvingsanlegg. En del brannvesen m.m. er godkjent med slikt øvingsanlegg. Et standard undervisningsopplegg vil gi alle ca deltakerne samme grunnlag for å drive brannvernarbeid. Det forutsettes at brannsjefen i den enkelte kommune / brannvernregion er hovedansvarlig for framdrift av opplæringen når det gjelder selvstudium, kveldsundervisning og lørdagssamlinger. Myndighetene anbefaler samarbeid om dette i regioner. 19

80 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen OMTALE AV DE ENKELTE KOMMUNENE. Kommune Folketall Areal km 2 Skog km 2 Antall sykehus /sykehjem 1) Antall overnattingssteder 2) Antall grunnskoler Antall fors.- lokaler 3) Bindal Flatanger Fosnes Grong Høylandet Leka Lierne Namsos Namsskogan Nærøy Overhalla Røyrvik Vikna Sum ) Sykehus / sykehjem med krav om maksimalt 10 minutter innsatstid 2) Overnattingssteder med 20 eller flere senger i 1 bygning. 3) Idrettshaller og forsamlingslokaler med plass til minst 200 personer. Sykehuset og alle sykehjemmene har innsatstid kortere enn 10 minutter fra nærmeste brannstasjon. Ingen av kommunene har «tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning». Ingen av kommunene har heller «strøk med konsentrert og omfattende næringsdrift». Begge disse objekttypene ville krevd innsatstid på maksimalt 10 minutter dersom det hadde vært slike objekter i kommunene. I Vedlegg 1 er det en grundigere omtale av hver av kommunene. 20

81 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen BRANN- OG FEIERVESENENE I DE ENKELTE KOMMUNENE I DAG. Kommune Antall brannstasjoner Antall depot Antall heltidsansatte Antall deltidsansatte Kostnader per innbygger 2012 Brannskadeutbetaling per innbygger 1) Antall særskilte brannobjekter 2012 Bindal Flatanger Fosnes Grong Høylandet Leka Lierne Namsos ) Namsskogan 1 3) Nærøy Overhalla Røyrvik Vikna Sum / gj.sn ) Gjennomsnitt for 5 år ( ) per innbygger. 2) I tillegg kommer 9,5 stillinger tilknyttet 110-sentralen. 3) 2 bygninger. Kommune Røykdykkere 4) Oppfylles kompetansekravene for ledelse / mannsk. 5) Problemer med å rekruttere ledelse / mannskaper Antall utr. 2011/2012 Antall biler i brannvesenet Bindal 0 Ja / nei Nei / ja 7 / 7 4 Flatanger 6 Nei / nei Nei / nei 3 / 10 3 Fosnes 8 Ja / nei Ja / ja 5 / 9 3 Grong 7 Ja / nei Ja / nei 23 / 38 3 Høylandet 5 Ja / nei Nei / nei 2 /16 3 Leka 0 Ja / nei Ja / ja 5 / 9 3 Lierne 6 Ja / nei Ja / nei 7 / 9 4 Namsos 17 Ja / nei Nei / nei 209 / Namsskogan 5 Nei / nei Nei / nei 17 / 16 4 Nærøy 8 Ja / nei Nei / nei 36 / 37 3 Overhalla 6 Nei / nei Nei / nei 18 / 19 2 Røyrvik 9 Ja / ja Nei / nei 4 / 12 3 Vikna 10 Ja / nei Nei / ja 14 / 25 3 Sum /

82 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen ) Kan gjennomføre innsatsnivå 1 eller høyere. 5) Når det gjelder kvalifikasjonskravene for utrykningsledere i deltidsstillinger og brannkonstabler, er det kravene som settes i verk fra som dagens kompetanse er sammenlignet med. 22 av de 47 kjøretøyene i de aktuelle kommunene er over 20 år, og 7 er over 30 år. Av disse 7 er 5 tankbiler. Det er derfor behov for en betydelig utskifting av brannvesenets kjøretøyer de kommende årene. I Vedlegg 2 er det en grundigere omtale av hvert av brannvesenene. 22

83 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen BRANNVESENETS ØVRIGE OPPGAVER I DAG (IKKE LOVPÅLAGTE). 7.1 Generelt. I brann- og eksplosjonsvernloven 11 står det følgende om brannvesenets oppgaver: «Brannvesenet skal a) gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak i kommunen om fare for brann, farer ved brann, brannverntiltak og opptreden i tilfelle av brann og andre ulykker b) gjennomføre brannforebyggende tilsyn, c) gjennomføre ulykkesforebyggende oppgaver i forbindelse med håndtering av farlig stoff og ved transport av farlig gods på veg og jernbane, d) utføre nærmere bestemte forebyggende og beredskapsmessige oppgaver i krigs- og krisesituasjoner, e) være innsatsstyrke ved brann, f) være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker der det er bestemt med grunnlag i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse, g) etter anmodning yte innsats ved brann og ulykker i sjøområder innenfor eller utenfor den norske territorialgrensen. h) sørge for feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Kommunen kan legge andre oppgaver til brannvesenet så langt dette ikke svekker brannvesenets gjennomføring av oppgavene i første ledd.» Av disse oppgavene er det spesielt oppgaver som kommer inn under formuleringen i 2. ledd som kan medføre at brannvesenet må tilføres ytterligere ressurser. 7.2 Oppgaver som brannvesenene har i dag og som kan medføre behov for ytterligere ressurser. Mange brannvesen har i dag flere oppgaver enn de som brannvesenet tradisjonelt har hatt. De fleste av disse kommer imidlertid klart innenfor de oppgaver som brannog eksplosjonsvernloven angir. Dette gjelder bl.a. oppgaver som: oljevern / akutt forurensning, instruksjoner / øvelser på skoler, institusjoner o.l., redningstjeneste ved trafikkulykker etc. Disse oppgavene er derfor ikke tatt med i oversikten i Vedlegg 3. Brannvesenet i alle kommunene som er med i denne utredningen, med unntak av Høylandet, har hjertestarter. Kommunene Bindal, Flatanger, Fosnes, Leka, Nærøy og Vikna har en førstehjelpsgruppe i brannvesenet med opplæring fra Norsk Luftambulanse («Mens vi venter på ambulansen»). En del av brannvesenene har også noen andre tilleggsoppgaver som framkommer i Vedlegg 3. Namsos brann- og redningsvesen som er det eneste av brannvesenene som er med i denne utredningen som har kasernerte mannskaper på dagtid, har litt flere tilleggsoppgaver enn de andre brannvesenene. 23

84 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen EN ENKEL REGIONAL ROS-ANALYSE. 8.1 Brann- og ulykkespotensial Særskilte brannobjekter. I de 13 kommunene var det i 2012 følgende antall særskilte brannobjekter fordelt på A-, B- og C-objekter: Kommune A-objekter B-objekter C-objekter Sum Bindal Flatanger Fosnes Grong Høylandet Leka Lierne Namsos Namsskogan Nærøy Overhalla Røyrvik Vikna Sum De aller fleste av disse objektene finnes igjen i oversikten nedenfor i avsnitt til A-objekter: bygninger og områder hvor brann kan medføre tap av mange liv. B-objekter: bygninger, anlegg, opplag, tunneler og lignende som ved sin beskaffenhet eller den virksomhet som foregår i dem, antas å medføre særlig brannfare eller fare for stor brann, eller hvor brann kan medføre store samfunnsmessige konsekvenser. C-objekter: viktige kulturhistoriske bygninger og anlegg Overnattingssteder. I de 13 kommunene er det til sammen 22 overnattingssteder med sengeplass til 20 eller flere i én bygning. Det overnattingsstedet som har flest sengeplasser er Rica Rock City i Namsos kommune: 198 sengeplasser. De fleste overnattingsstedene ligger innen 10 minutter innsatstid fra nærmeste brannstasjon, men noen av disse objektene ligger langt fra nærmeste brannstasjon. Det overnattingsstedet som ligger lengst unna nærmeste brannstasjon er Hasvåg brygge i Flatanger kommune: 50 km Sykehus, sykehjem m.v. I de 13 kommunene er det til sammen 15 sykehus /sykehjem med krav om maksimalt 10 minutter innsatstid. Den institusjonen som har flest sengeplasser er Namsos 24

85 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen sykehus i Namsos kommune: 120 sengeplasser. Alle institusjonene ligger innen 10 minutter innsatstid fra nærmeste brannstasjon Idrettshaller, forsamlingslokaler m.v. I de 13 kommunene er det til sammen 47 forsamlingslokaler, idrettshaller m.v. som har plass til mer enn 200 personer. Det objektet som har plass til flest personer er Namsoshallen i Namsos kommune: personer. De fleste av disse objektene ligger innen 10 minutter innsatstid fra nærmeste brannstasjon, men noen slike objekter ligger langt fra nærmeste brannstasjon. Det objektet av denne typen som ligger lengst fra nærmeste brannstasjon er Tunnsjø samfunnshus i Lierne kommune: 27 km Kirker, større menighetshus. I de 13 kommunene er det til sammen 37 kirker og kapell som tilhører Den norske kirke. I tillegg er det noen andre større menighetshus. Den kirka som har flest sitteplasser er Namsos kirke: 622 personer. De fleste kirkene ligger innen 10 minutter innsatstid fra nærmeste brannstasjon, men noen av kirkene / kapellene ligger langt fra nærmeste brannstasjon. Den kirka som ligger lengst unna nærmeste brannstasjon er Valøy kirke i Vikna kommune: 38 km Skoler. Det er til sammen 39 grunnskoler i de 13 kommunene. Den største grunnskolen er Høknes barneskole i Namsos kommune: 340 elever. De fleste skolene ligger innen 10 minutter innsatstid fra nærmeste brannstasjon, men noen skoler ligger forholds langt unna nærmeste brannstasjon. Den grunnskolen som ligger lengst fra nærmeste brannstasjon er Utvorda opplæringssenter i Flatanger kommune, som har 9 elever og ligger 48 km fra brannstasjonen. I tillegg er det videregående skoler i Grong, Namsos og Vikna, folkehøgskole i Grong og høyskole i Namsos Større salgslokaler. I de 13 kommunene er det til sammen 16 salgslokaler som er over m 2. Alle disse ligger innen 10 minutter innsatstid fra nærmeste brannstasjon Kraftstasjoner, vindkraftverk, trafostasjoner. Det er til sammen 17 større kraftstasjoner i de 13 kommunene. I tillegg er det noen større trafostasjoner og 2 store vindkraftverk Vegtunneler og jernbanetunneler. Det er ingen lange vegtunneler i de 13 kommunene. Den lengste er Vikatunnelen i Namsos kommune: 600 m. Det er en lang jernbanetunnel i Grong kommune: m. 25

86 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen Museer og bygdetun. Det er til sammen 8 museer og bygdetun som er registrert som særskilte brannobjekter i de 13 kommunene Store virksomheter. Det er noen forholdsvis store virksomheter i de 13 kommunene. Blant de største med hensyn til antall arbeidsplasser i forhold til kommunens innbyggertall er: Trenor Talgø i Bindal kommune, Nesset fiskemat i Flatanger kommune, Grong videregående skole i Grong kommune, Høylandet Auto i Høylandet kommune, Lierne Bakeri i Lierne kommune, Namsos sjukehus i Namsos kommune, Namsskogan bygg og TPN i Namsskogan kommune, Sinkaberg Hansen i Nærøy kommune, Overhalla Cementvare i Overhalla kommune, Kollektor i Røyrvik kommune, Ytre Namdal videregående skole, Telenor Mobil og Nils Williksen AS i Vikna kommune. Kommunale arbeidsplasser er ikke tatt med i denne oversikten Andre bygninger som har innvirkning på risikovurderingen. Få av de 13 kommunene som er med i denne utredningen har høyhus. Den høyeste bygningen beregnet for varig opphold er i Namsos kommune. Denne bygningen har 14 etasjer. Følgende kommuner har ikke bygninger med rom for varig opphold i høyere enn 4. etasje over terrenget: Bindal, Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Namsskogan, Nærøy, Leka, Lierne, Røyrvik og Vikna. Brann i de kommunale administrasjonsbygningene (rådhus m.v.) vil medføre store konsekvenser for den kommunale tjenesteproduksjonen Kartlegging av vedtak fattet av bygningsmyndighetene. Ingen av de 13 kommunene har fattet vedtak om dispensasjon fra kravene til rømningsveier, der brannvesenets stigemateriell er å anse som alternativ rømningsvei Jordbruk og skogbruk. Det er til sammen 246 km 2 jordbruksjord og til sammen om lag km 2 produktiv skog i de 13 kommunene. Det er flere større driftsbygninger der det er mange husdyr Anlegg for oppbevaring og omtapping av brannfarlig vare. I alle de 13 kommune foregår det oppbevaring av brannfarlig vare. Det aller meste oppbevares på bensinstasjoner. Fra 2009, da det ble iverksatt en ny forskrift, skjer inndelingen av brannfarlig vare i bl.a. brannfarlig gass kategori 1 og kategori 2, brannfarlig væske kategori 1, kategori 26

87 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen og kategori 3, samt diesel og fyringsoljer. Tidligere søknader er erstattet med melding til DSB. For de største kvantaene brannfarlig vare er det krav om samtykkeerklæring fra DSB. Det er brannvesenet som fører tilsyn med disse lagringsstedene Oppbevaring av eksplosjonsfarlig vare. Det foregår oppbevaring av eksplosjonsfarlig vare i 4 av de 13 kommunene. (Mangler opplysninger fra Nærøy). Oppbevaring av eksplosjonsfarlige varer blir regulert gjennom brann- og eksplosjonsvernloven med forskrifter. Det blir krevd tillatelse for å oppbevare eksplosiv vare. Nøyaktig oppbevaringssted kan ikke oppgis i et ugradert dokument, men alle brannmannskaper må kjenne til hvor lagring av eksplosiv vare foregår, samt ha kjennskap til farene ved slokking av brann i eller i nærheten av opplag med slik vare. I romjula foregår det salg av fyrverkeri fra salgslokaler i mange av kommunene Anlegg for oppbevaring av klor, ammoniakk og svoveldioksid. I Lierne kommune er det en virksomhet som har nærmere l ammoniakk. I Vikna kommune er det det en virksomhet i Rørvik som har inntil kg ammoniakk. Ut over dette er det lite lagring av de nevnte stoffene i de 13 aktuelle kommunene. (Mangler opplysninger fra Nærøy) Kartlegging av variabel risiko. Sannsynligheten for brann varierer med årstid, høytider og ulike arrangementer som finner sted i kommunene. Brannvesenet skal være i stand til å mestre de risikoene som finnes i kommunene, enten ved egen hjelp, ved samarbeid eller med hjelp fra andre innsatsenheter. Det er nesten fritidsboliger til sammen i de 13 kommune. Dette gjør at risikoen for brann og ulykker øker litt i deler av kommunene i perioder når mange fritidsboliger er i bruk. Værforholdene er til tider harde i Namdalen og det kan forekomme sterk vind og store nedbørsmengder på kort tid. Det forekommer fra tid til annen overnatting på skoler og forsamlingshus. I kravene til brannsikkerheten som blir stilt til slike bygninger er det ikke regnet med overnatting. Det er utarbeidet egne prosedyrer / instrukser for å ivareta sikkerheten ved slike forhold for å kompensere for dette. Revyfestivalen som arrangeres på Høylandet hvert annet år medfører en øket risiko for branner og andre ulykker. 27

88 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen Vegtrafikkulykker. Det forekommer mange trafikkulykker i de 13 kommunene, der brannvesenet må gjøre en innsats. Mange av de alvorligste ulykkene forekommer på E6. I 2012 rykket de 13 brannvesenene ut til til sammen 75 trafikkulykker Jernbaneulykker. Det går jernbanestrekning som er i bruk gjennom Grong og Namsskogen. Denne strekningen er om lag 117 km lang. Sannsynligheten for en alvorlig jernbaneulykke er liten Luftfartsulykker. Det er 2 flyplasser i regionen; Namsos og Vikna. På Namsos lufthavn er det årlig om lag flybevegelser og på Rørvik lufthavn om lag flybevegelser årlig. Sannsynligheten for alvorlige luftfartsulykker er forholdsvis liten, selv om regionen har opplevd alvorlige luftfartsulykker Skipsulykker. Syv av de 13 kommunene som er med i denne utredningen er kystkommuner. Det foregår en betydelig trafikk med passasjerbåter, hurtigruta, ferjer, cruise-trafikk og fraktefartøyer i disse kommunenes sjøområder. Et spesielt utsatt område er Nærøysundet. Sannsynligheten for skipsulykker er betydelig Vannverk. Alle kommunene som er med i denne utredningen har offentlige og / eller private vannverk. Brann i disse anleggene vil bl.a. kunne ha negativ innvirkning på slokkevannsforsyningen Akutt forurensning. Det transporteres en god del farlig gods på veiene (spesielt på E6), jernbanen og på sjøen i denne regionen. Potensialet for utslipp er derfor absolutt til stede. I tillegg vil drivstoff på kjøretøyer og skip medføre akutt forurensning i forbindelse med uhell. I 2012 rykket de 13 brannvesenene ut til sammen 13 ganger til akutt forurensning Flom og vannskader. Namsenvassdraget er utsatt for flom i perioder med sterk og langvarig nedbør, gjerne i kombinasjon med snøsmelting. Stormflo / springflo kan føre til skader i strandsonen. Den forventede havnivåstigningen vil øke sannsynligheten for skader som følge av høy vannstand. 28

89 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen Dambrudd. Det finnes dammer som ved brudd kan forårsake betydelige skader på nedenforliggende områder. Det er utarbeidet dambruddskart for slike hendelser Ras / utglidninger. Mange områder i de 13 kommunene er utsatt for utglidninger av løsmasser, bl.a. forårsaket av kvikkleire. Noen aktuelle områder er kartlagt, men ikke alle. Noen områder i de 13 kommunene er spesialt utsatt for ras i form av steinsprang o.l Ulykker i forbindelse med fritidsaktiviteter. Det foregår en god del fritidsaktiviteter både på sjøen og i terrenget som kan medføre uhell / ulykker der brannvesenet blir involvert i redningsarbeidet. Ved behov for dykkere må Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS tilkalles fra Trondheim Restverdiredning. Bl.a. ved bygningsbranner og vannskader tilkalles restverdiredningsenheten (RVR) fra Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS. 8.2 Sårbarhet Bortfall av strøm. Kortvarig bortfall av strøm vil ikke i seg selv medføre store driftsproblemer for brannvesenet i forbindelse med innsatser. Dersom strømbortfallet varer lenger enn 24 timer vil det måtte iverksettes tiltak, ettersom elektrisk utstyr som har batteribackup vil bli utladet. Langvarig bortfall av strøm kan også føre til at enkelte områder får for dårlig slokkevannsforsyning ettersom man er avhengig av pumper som igjen er avhengige av strøm. Så lange strømbortfall skjer svært sjelden i Namdalen Bortfall av mobilnettet. Bortfall av mobilnettet kan føre til at varsling av branner og ulykker kan bli forsinket. Brannvesenet er delvis avhengig av at mobilnettet fungerer under innsatser. Mobilnettet er ute av funksjon relativt hyppig, men nedetiden er som regel relativt kort. Store områder som er uten mobildekning er et betydelig problem Bortfall av kommunikasjon for nødetatene. Brannvesenet er avhengig av nødnettet både i forbindelse med varsling av brannmannskaper som ikke er på brannstasjonen ved utrykninger, samt til kommunikasjon på og til / fra skadested. Bortfall av denne kommunikasjonen skjer erfaringsmessig ofte. Ved skader på anlegget, som ved lynnedslag kan nedetiden bli langvarig. Det 29

90 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen forventes at det nye nødkommunikasjonsnettet for brann (Tetra) er operativt i Namdalen fra Bortfall av vannforsyning. 11 av de 13 kommunene har tankbil. Dette reduserer sårbarheten ved bortfall av vannforsyning. Brannvesenet er svært avhengig av slokkevann. Brudd på en hovedvannledning vil skape store utfordringer for brannvesenet. Også brann i et vannverk kan redusere slokkevannsforsyningen Stengte veier. Veinettet i Namdalen er slik at ved stengning av veier vil det mange steder være meget lange omkjøringsveier. Stengning av veien på slike steder kan gi betydelig lenger innsatstid for brannvesenet. Stengning av viktige veier i Namdalen skjer flere ganger per år Havari av brannbil. Ved de fleste brannstasjonene har man kun en brannbil. I tillegg er det tankbil på 12 av brannstasjonene. I den grad også tankbilene er utstyrt med pumpe, er man ikke svært sårbar ved havari av brannbil i noen dager. Et felles brann- og redningsvesen bør ha en reservebrannbil som kan plasseres ut ved de brannstasjonene som har behov for det i forbindelse med at egen brannbil er ute av funksjon i kortere eller lengre tid Sykdom blant mange ansatte samtidig. Det skjer erfaringsmessig meget sjelden at mange brannmannskaper er syke samtidig, men dette kan forekomme ved epidemier i befolkningen ellers Utfordringer med å finne personer som bor og arbeider nær nok til brannstasjonen. Dette er et meget reelt problem ved mange av brannstasjonene og depotene i Namdalen. Det har vært en negativ utvikling på dette området de siste årene. 8.3 Tilgjengelige ressurser Slokkevannsressurser. Kombinasjonen av at 11 av de 13 aktuelle kommunene har tankbil, samt at det de aller fleste steder er vannverk eller relativt kort avstand til nærmeste åpne vannkilde, gjør at slokkevannsforsyningen i Namdalen er forholdsvis god. Om vinteren kan det være vanskeligere å finne åpne vannkilder enn i resten av året. Vannverkene er forholdsvis godt utbygget i tettbebyggelsene, men det finnes enkelte soner med svak vannforsyning også der. 30

91 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen Nabokommunenes brannvesen. Nabokommunene / nabobrannvesenene til de 13 kommunene som er med i denne utredningen er: Inn-Trøndelag brannvesen IKS (kommunene Osen, Namdalseid, Steinkjer og Snåsa) mot sør, Hattfjelldal kommune, Grane kommune, Brønnøy kommune og Sømna kommune mot nord. I øst grenser man mot Sverige. Alle nabobrannvesenene har ressurser som man vil be om bistand fra ved branner og ulykker i grenseområdene Avinor. Avinor har brann- og havariberedskap på Namsos lufthavn og Rørvik lufthavn. Disse ressursene kan også benyttes utenfor lufthavna, men slik bruk kan påvirke driften av lufthavna i den tiden ressursene ikke er til stede på lufthavna Industrivern. Det er flere industrivernpliktige virksomheter i de 13 aktuelle kommunene. Industrivernets ressurser kan benyttes både ved branner og ulykker på bedriftens område, og kan rekvireres ved behov også ved hendelser utenfor bedriftsområdet Sivilforsvaret. Sivilforsvaret har fredsinnsatsgrupper (FIG) i Grong, Namsos og Vikna. Disse gruppene kan rekvireres ved behov for store mannskapsstyrker IUA Namdalen. Det er etablert et interkommunalt utvalg mot akutt forurensning for region Namdal. Det er Namsos brann- og redningsvesen som er vertsbrannvesen for dette samarbeidet. Det er plassert ut utstyrspakker ved brannstasjonene i Grong, Namsos og Rørvik Heimevernet og Kystvakten. Både Heimevernet og Kystvakten har ressurser i Nord-Trøndelag. Disse ressursene kan rekvireres via Politiet ved behov for store mannskapsstyrker eller de øvrige ressursene som de har Restverdiredning (RVR). Den nærmeste restverdiressursen er lokalisert i Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS (Trondheim). Det finnes en tilsvarende ressurs i Mo i Rana. Disse ressursene er aktuelle å tilkalle for å begrense skader etter bl.a. branner og vannskader RITS. DSB har inngått avtale med flere norske brannvesen om å gi enkelte mannskaper spesialopplæring for redningstjeneste på skip og båter. Blant de brannvesenene som 31

92 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen er med på denne ordningen er både Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS og Salten brannvesen IKS, så Namdalen er godt dekket fra denne tjenesten Frivillige organisasjoner m.v. I regionen finnes det Røde Kors Hjelpekorps i følgende kommuner: Grong, Lierne, Namsos, Namsskogan, Nærøy, Overhalla, Røyrvik og Vikna. Redningsselskapet har redningsskøyte stasjonert i Vikna kommune. Statens Naturoppsyn kan bistå ved branner og ulike redningsoppdrag. De har bl.a. en 44 fot relativt hurtiggående båt som egner seg til frakt av brann- og redningsmateriell. Den har en responstid på 1 til 2 timer, avhengig av tid på året. Flere brannvesen har avtaler med lokale bønder om bruk av deres tankvogner med tilhørende slanger. 8.4 Brann- og ulykkesfrekvenser. I 2012 hadde brannvesenene som er med i denne utredningen følgende antall utrykninger til ulike branner og ulykker. Kommune Bygningsbranner 1) Falsk Unødig utrykn. Gress, kratt, skog Bilbrann Annen brann Bindal Flatanger 1 2 Fosnes 1 Grong Høylandet Leka Lierne 6 Namsos Namsskogan Nærøy Overhalla 4 8 Røyrvik Vikna Sum ) Inkluderer pipebranner. 32

93 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen Kommune Medisinsk bistand Brannhindr. tiltak Trafikkulykker Redn.- oppdrag Vannskade Akutt forurensn. Bindal 1 3 Flatanger Fosnes Grong Høylandet 1 4 Leka Lierne 1 2 Namsos Namsskogan Nærøy Overhalla Røyrvik 1 1 Vikna Sum Antallet innsatser vil variere fra år til år, men ovenstående tall gir et visst inntrykk av sannsynligheten for branner og ulykker i de aktuelle kommunene. En trend som nevnes spesielt er utvikling mot stadig flere trafikkulykker der brannvesenets mannskaper må gjøre en innsats både i form av frigjøring og førstehjelp, samt politimessige oppgaver i enkelte tilfeller. Flere brannvesen opplever også en betydelig økning i antallet assistanser til helsevesenet. 8.5 Kommunenes andre risiko- og sårbarhetsanalyser. I Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen, 2-4 annet ledd, står det følgende: Dokumentasjonen skal omfatte og baseres på en risiko- og sårbarhetsanalyse, som skal være koordinert med kommunens analyser på andre områder. Enhver kommune har etter sivilbeskyttelsesloven 14 plikt til å gjennomføre og ajourføre en helhetlig ROS-analyse for hele kommunens virksomhet. De fleste kommunene som er med i denne utredningen har allerede utarbeidet eller holder på å utarbeide en slik helhetlig ROS-analyse. I den grad brannvesenets personal- eller materiellressurser er nevnt i enten kommunens helhetlige ROSanalyse eller i ROS-analyser for de enkelte kommunale virksomhetene, skal dette innarbeides i brann- og redningsvesenets ROS-analyse. 33

94 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen FORSKRIFT OM ORGANISERING OG DIMENSJONERING AV BRANNVESEN. 9.1 Generelt. En grundigere gjennomgang av dimensjoneringsforskriften finnes i Vedlegg 4. Mange av de sist oppdaterte risiko- og sårbarhetsanalysene for brannvesenene i de 13 kommunene er forholdsvis gamle. Det er behov for en ny felles ROS-analyse for de kommunene som velger å bli med i fellesbrannvesenet. Denne bør utarbeides i tiden fra det er bestemt hvilke kommuner som blir med i fellesbrann-vesenet til fellesbrannvesenet settes i drift, dvs. i løpet av Administrative forhold Brannsjef og avdelingsledere. Det er i dag til sammen behov for 1,83 stillinger som brannsjefer i de 13 kommunene når de ikke samarbeider. Dette er et forskriftskrav. Tilsvarende er det krav om at det skal være til sammen 1,83 stillinger som avdelingsleder beredskap og avdelingsleder forebyggende. Dersom kommunene samarbeider, vil de ha behov for 3 fulle stillinger her. I dag er det 10 brannsjefer som dekker disse 13 kommunene, ettersom 3 av brannsjefene dekker 2 kommuner hver. 9.3 Forebyggende avdeling. Selv om kommunene samarbeider, vil de minst måtte bruke 3,7 årsverk til brannforebyggende arbeid i tillegg til avdelingslederen. Det er til sammen ca. 350 særskilte brannobjekter i de 13 kommunene. Det er til sammen piper i de 13 kommunene. I 2012 ble til sammen av disse pipene feid. Dette utgjør 68 % av pipene i regionen. Piper i fritidsboliger er ikke med i dette tallet. Det ble i 2012 gjennomført tilsyn med fyringsanlegg, noe som tilsier at 18 % av fyringsanleggene ble inspisert. 11 av de 13 kommunene feies av kommunalt ansatte feiere. I de resterende 2 kommunene foregår feiingen på entreprise. Det er til sammen 6,4 feierårsverk i de 11 kommunene som har kommunalt ansatte feiere. Feieavgiften varierer fra kr. 251,- i Røyrvik kommune til kr. 599,- i Namsskogan kommune. I Namsskogan kommune inngår tilsyn med fyringsanlegg hvert 4. år i dette beløpet. 9.4 Beredskapsavdeling Generelt. Som minimum skal kommunen ha en innsatsstyrke på 16 mannskaper inkl. 4 som skal være kvalifiserte som utrykningsledere. Det er antall innbyggere i tettstedene i kommunen som danner grunnlaget for hvor 34

95 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen stor en evt. vaktstyrke skal være og hvilken beredskapsgrad mannskapene skal ha ( 5-3). I spredtbygde områder og i tettsteder med inntil innbyggere kan beredskapen organiseres av deltidspersonell uten fast vaktordning dersom ikke ROS-analysen viser at det er behov for vaktordning. Til tider hvor det ikke forventes tilstrekkelig oppmøte ved alarmering, skal det opprettes lag med dreiende vakt. I tettsteder med over innbyggere blir det krevd at innsatsstyrken har vaktordning. Størrelsen på vaktstyrken og graden av beredskap øker i følgende intervaller: , , og til I de 13 kommunene er det kun disse tettstedene som har over innbyggere: Kommune Tettsted Innbyggere per Avstand fra nærmeste brannstasjon Namsos Namsos Brannstasjon i tettstedet Vikna Rørvik Brannstasjon i tettstedet Overordnet vakt. I kommuner og brannvernregioner med tettsteder med mer enn innbyggere skal det være kontinuerlig dreiende overordnet vakt ( 5-6). Brannsjefen og den (de) som er hans stedfortreder(e) skal alltid inngå i vaktordningen. Dette innebærer at følgende kommuner som er med i denne utredningen må ha vaktordning for overordnet vakt: Namsos Vikna I tillegg har kommunene Grong og Høylandet felles overordnet vakt. Overordnet vakt i Namsos brann- og redningsvesen dekker også Fosnes kommune Utrykningsledere. Det skal være minst 4 kvalifiserte utrykningsledere i enhver kommune. I dag er det til sammen 56 utrykningsledere i de 4 kommunene. Kun 13 av disse har i dag en kompetanse som tilfredsstiller kravet som blir innført per Brannkonstabel. I dag er det til sammen 226 brannkonstabler i deltidsstillinger i de de 13 kommunene. Kun 42 av disse har i dag den kompetansen som blir krav fra Røyk- eller kjemikaliedykking. De 13 kommunene har til sammen 87 røykdykkere som kan gjennomføre røykdykking på innsatsnivå 1 eller høyere, og 18 kjemikaliedykkere Skogbrannreserve. Ingen av de 13 kommunene som er med i denne utredningen har etablert egen skogbrannreserve. Det er inngått en samarbeidsavtale mellom kommunene i Nord- Trøndelag om skagbrannberedskap. 35

96 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen Innsatstid. På dagtid må en regne med at deltidspersonell har en forspenningstid på 5 minutter, mens den om natta er 7 minutter. Kasernerte mannskaper har en forspenningstid på mellom 1 og 2 minutter. Kjøretiden utgjør om lag 1 minutt per km. I forskriftens 4-8 står det følgende om innsatstiden i ulike objekttyper: Til tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning, sykehus / sykehjem m.v., strøk med konsentrert og omfattende næringsdrift o.l. skal innsatstiden ikke overstige 10 minutter. Innsatstiden kan i særskilte tilfeller være lengre dersom det er gjennomført tiltak som kompenserer den økte risiko. Kommunen skal dokumentere hvordan dette er gjennomført. Innsatstid i tettsteder for øvrig skal ikke overstige 20 minutter. Innsatstid utenfor tettsteder fordeles mellom styrkene i regionen, slik at fullstendig dekning sikres. Innsatstiden i slike tilfeller bør ikke overstige 30 minutter. I de 13 kommunene som er med i denne utredningen er det ingen steder som kommer inn under definisjonen av «tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning». I de 13 kommunene er det til sammen 15 sykehus / sykehjem / aldershjem med krav om maksimalt 10 minutter innsatstid. Alle disse ligger slik til at de nås av nærmeste brannstasjon innen 10 minutter etter alarmering. I de 13 kommunene er det ingen områder som kommer inn under definisjonen av «strøk med konsentrert og omfattende næringsdrift». Forskriftskravet om innsatstid på maksimalt 20 minutter overholdes for alle tettstedene med dagens plassering av brannstasjonene. Se tabell i avsnitt 4.1 i Vedlegg 4. Forskriften tilsier at det ikke bør være mer enn 30 minutter innsatstid noen steder. Med dagens plassering av brannstasjoner vil man ikke i noen av kommunene greie å oppfylle denne anbefalingen over alt der det bor fastboende. 9.6 Utrustning av beredskapen. I forskriften blir det krevd at brannvesenet skal disponere egnet og tilstrekkelig utstyr med høy driftssikkerhet til innsats ved de branner og ulykker som kan forventes, herunder transportmidler, pumper, slanger og annet slokkeutstyr, samt utstyr til bruk ved akutt forurensning ( 6-1). I områder der en ikke umiddelbart kan skaffe tilstrekkelig vann til brannslokking, skal brannvesenet ha med seg vann til slokking, dvs. tankbil e.l. ( 6-1). Alle 13 kommuner som er med i denne utredningen, med unntak av Flatanger og Vikna, har i dag tankbil. Vikna kommune får tankbil om om lag 1 år. Man har frigjøringsutstyr til bruk ved trafikkulykker o.l. i alle kommunene. 36

97 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen REGIONAL BRANNVERNLØSNING Generelt. Til sammen er det ca innbyggere i de 13 kommunene. I kapittel 13 finner man omtale av en del momenter som man må vurdere / være klar over i en overgangsfase fra separate til et felles brannvesen. I kapittel 14 er 4 ulike samarbeidsformer omtalt. I kapittel 15 finner man omtale av en del momenter som man må vurdere / være klar over i en driftsfase for et felles brannvesen. I kapittel 17 finner man 5 ulike modeller for fordeling av kostnader til brannvern mellom de samarbeidende kommunene Administrasjon. Brannsjef: Et fellesbrannvesen for disse 13 kommunene skal ha brannsjef i 100 % stilling. Brannsjefen skal utføre de oppgavene som tilligger han etter bl.a. brann- og eksplosjonsvernloven med forskrifter. Avdelingsledere: Fellesbrannvesenet skal ha en leder for beredskap og en leder for forebyggende avdeling. Hver av stillingene skal være i 100 % stilling. Øvrig administrasjon: Det vil være behov for en administrativ funksjon til støtte for brannvesenets ledelse. Omfanget av dette behovet i egen organisasjon vil være avhengig av i hvor stor grad det interkommunale brannvesenet velger å kjøpe administrative tjenester eksternt, f.eks. fra en av kommunene. Blant tjenester som enten må dekkes av brannvesenets egne ansatte eller kjøpes av en av kommunene, er økonomi, lønn, personal og IKT. Det vil trolig være vanskelig å ansette en medarbeider som dekker alle disse fagområdene, slik at det anbefales at slike tjenester kjøpes av en av kommunene. Når det gjelder arbeidsoppgaver som medarbeidersamtaler, introduksjon og oppfølging av nyansatte, oppfølging av sykemeldte, innkjøp m.v., så er dette arbeidsoppgaver som etter konsulentens syn må utføres av ansatte «i linja», innenfor de ressursene som ligger i forslaget til bemanningsplan i kapittel Forebyggende avdeling. Selv om kommunene samarbeider, vil de minst måtte bruke 3,7 årsverk til brannforebyggende arbeid i tillegg til leder forebyggende. Avdelingen får ansvar for bl.a. oppfølging av «Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn». Dette innebærer bl.a. tilsyn i de om lag 350 særskilte brannobjektene i 37

98 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen kommunene, motivasjons- og informasjonstiltak om fare for brann, samt nær kontakt med skoler, lokale medier og bedriftsbrannvern / industrivern. Ut fra hensynet til faglige fordeler, ville det vært ønskelig å ha felles kontorsted for det forebyggende personellet, men med de store avstandene som er i denne regionen, anbefales det at forebyggende personell får kontorsted på to steder i regionen. Også feiervesenet bør ligge i denne avdelingen, se avsnitt Beredskapsavdelingen. Det er ikke grunnlag for å redusere antallet brannstasjoner eller endre bemanning eller etablerte vaktordninger som følge av etablering av et interkommunalt brannvesen. En ny felles ROS-analyse kan resultere i behov / mulighet for å endre brannstasjonsstrukturen og / eller bemanningen / vaktordninger ved enkelte brannstasjoner / depot. Det vil bli behov for en ny stilling som skal ha overordnet ansvar for øvelser og materiell ved alle brannstasjonene / depotene. Denne stillingen kan også tillegges ansvaret for den daglige driften av internkontroll / HMS. Vedlikehold av kjøretøyer og øvrig materiell kan med fordel organiseres som i dag, men en ansatt bør ha det overordnede ansvaret for at dette blir utført i henhold til oppsatte rutiner Alarmsentral brann. Alarmsentralen blir ikke berørt av etableringen av et interkommunalt brannvesen, og forutsettes å fortsette som nå Overordnet vakt. Det er krav om hjemmevaktordning for overordnet befal i Namsos kommune og Vikna kommune. Avstanden mellom de to kommunene er slik at det ikke er mulig at 1 vaktordning for overordnet vakt skal dekke begge kommunene innen rimelig tid. Når man først har overordnet vakt i det interkommunale brannvesenet, er det vanlig at denne vakten også dekker de kommunene som ikke har forskriftskrav til overordnet vakt. Som det fremkommer i avsnitt 4.2 i Vedlegg 4, er avstandene både fra Namsos og Vikna til flere av de andre kommunene som ikke har krav i forskriften om overordnet vakt så store at disse kommunene ikke kan nåes fra verken Namsos eller Vikna innen rimelig tid. For disse kommunene vil det kun være aktuelt med rådgivning fra overordnet vakt via telefon dersom innsatsen ikke er meget langvarig. I dag har kommunene Grong og Høylandet en felles overordnet vakt selv om disse kommunene ikke har noe forskriftskrav om å ha slik vaktordning ettersom ingen av disse kommunene har tettsted med mer enn innbyggere. En felles ROSanalyse for det interkommunale brann- og redningsvesenet vil avklare om det er behov for denne vaktordningen etter at fellesbrannvesenet er etablert. 38

99 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen Feiing. Det blir ett felles feiervesen som dekker alle 13 kommunene. I avsnitt 3.2 i Vedlegg 4 er dagens feierbemanning i hver av kommunene vist. Med feiing i gjennomsnitt en gang hvert år i noen av kommunene og hvert annet år i resten, samt med tilsyn med fyringsanlegg hvert 4. år i alle kommunene, er det behov for 7-9 feierstillinger i fellesbrannvesenet. Vanligvis regner man at ett feierårsverk kan utføre i overkant av feiinger eller tilsyn med fyringsanlegg per år. Med i denne regionen er avstandene så store at man ikke kan regne med mere enn om lag feiinger eller tilsyn per år. Av hensyn til de faglige fordelene ved felles feiervesen, ville det vært ønskelig med et felles oppmøtested for feierne. Men med de store avstandene som er i denne regionen ville et felles oppmøtested hver dag medført meget store kjøreavstander og derav lav effektivitet. Det anbefales derfor at det opprettes flere oppmøtesteder for feierne i fellesbrannvesenet. Feiingen kan utføres av feiere som er ansatt i brann- og redningsvesenet, eller på entreprise. Det anbefales at man fortsetter feiingen med feiere som er ansatt i det interkommunale brann- og redningsvesenet i de kommunene som har kommunalt ansatte feiere på etableringstidspunktet, samt at de kommunene som har feiing på entreprise fortsetter med det i startfasen. Når det felles brann- og redningsvesenet er etablert, vurderes feieordningen for alle kommunene under ett Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning (IUA). Det er etablert et interkommunalt utvalg mot akutt forurensning for region Namdal. Utvalget omfatter de samme kommunene som er med i denne utredningen, med unntak av Bindal kommune. Også Namdalseid kommune er med i IUA Namdal. Det er Namsos brann- og redningsvesen som er vertsbrannvesen for dette samarbeidet. Det er plassert ut utstyrspakker ved 3 brannstasjoner i regionen: Grong, Namsos og Røyrvik. Etableringen av et interkommunalt brannvesen vil ikke ha noen vesentlig innvirkning på arbeidet innen IUA Namdal. Det bør vurderes om Namdalseid kommune bør gå over til IUA Inntrøndelag ettersom denne kommunen er med i Inn-Trøndelag brannvesen, og at Bindal kommune blir med i IUA Namdal. 39

100 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen BEMANNINGSPLAN. ORGANISASJONSMODELL. Det foreslås at det felles brann- og redningsvesenet får 2 sidestilte avdelinger: Forebyggende avdeling, inkl. feiing / tilsyn med fyringsanlegg Beredskapsavdeling Det foreslås at alarmsentral brann og IUA fortsetter som nå. Det foreslås følgende antall heltidsstillinger i det felles brann- og redningsvesenet: 1 brannsjef Forebyggende avdeling: 1 leder forebyggende 4 forebyggende personell 7-9 feierstillinger (forutsatt at det felles brann- og redningsvesenet utfører feiing og tilsyn i alle 13 kommunene) Beredskapsavdeling: 1 leder beredskap 1 medarbeider med ansvar for øvelser, vedlikehold og HMS Når det gjelder bemanningen ved de enkelte brannstasjoner og depot, foreslås det at man i startfasen beholder dagens bemanning: Kommune Brannstasjon / Utrykningsledere Brannkonstabler depot Bindal Terråk 3 13 Bindalseidet 1 8 Harangsfjord 5 Flatanger Lauvsnes 4 14 Utvorda 6 Jøssund 6 Hasvåg 6 Fosnes Dun 3 13 Salsnes 3 4 Grong Grong 4 16 Høylandet Høylandet 4 9 Leka Leka 3 10 Gutvik 3 Lierne Nordli 4 13 Sørli 1 6 Tunnsjø 1 6 Namsos Namsos 5 16 Namsskogan Namsskogan 4 13 Skorovass Nærøy Kolvereid 4 13 Abelvær 5 Salsbruket 5 Foldereid Manset 40

101 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen Kommune Brannstasjon / Utrykningsledere Brannkonstabler depot Overhalla Overhalla 4 12 Røyrvik Røyrvik 4 13 Namsvatn Staldvika Joma Vikna Rørvik 4 11 Austafjord 1 Etter at det er gjennomført en felles ROS-analyse for alle kommunene, kan det bli behov for eller anledning til å gjøre endringer når det gjelder brannstasjoner og depoter, eller antallet mannskaper ved brannstasjonene og depotene. I Vedlegg 5 er det en organisasjonsplan som viser de samme opplysningene. 41

102 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen KONSEKVENSER Beredskapsmessige konsekvenser. I denne utredningen er det forutsatt at alle dagens brannstasjoner og depoter opprettholdes, og at bemanningen og vaktordninger beholdes som i dag. En felles risiko- og sårbarhetsanalyse kan føre til at det må / kan gjøres endringer i dette. Når all brann- og ulykkesberedskapen i de 13 kommunene kommer inn under én ledelse, vil dette medføre en bedre utnyttelse av de samlede brannvernressursene i regionen, selv om man i dag har gode samarbeidsordninger og lovmessig plikt til å bistå hverandre uavhengig av kommunegrenser m.v. Spesielt ved de store og uvanlige hendelsene vil et felles brannvesen for flere kommuner og med en ledelse som har erfaring fra mange innsatser være viktig Faglige konsekvenser. De aller fleste brannvesenene i denne regionen er små. Man vil kunne forvente en betydelig synergieffekt ved et samarbeid. Dette gjelder både innenfor forebyggende arbeid, beredskap, kompetanseoppbygging (bl.a. opplæring / øvelser), administrasjon, HMS etc. Det er f.eks. meget ressurskrevende for et brannvesen å ha et tilfredsstillende system for HMS / internkontroll til enhver tid. Ved et interkommunalt brannvernsamarbeid vil dette viktige arbeidet kunne gis atskillig større oppmerksomhet enn det som er tilfelle i dag. Ved et interkommunalt brannvesen får man en samlet og enhetlig ledelse av brannvernarbeidet i flere kommuner. Myndighetsutøvelsen fra brannvesenets side vil også bli lik over kommunegrensene. Spesielt i de mindre folkerike kommunene kan det være vanskelig for ansatte i brannvesenet å være «strenge nok» i forbindelse med tilsyn både overfor kollegaene i kommunen og overfor private bygningseiere som man kjenner godt. Ved interkommunale brannvesen blir «avstanden» mellom aktørene større, noe som medfører at brannmyndigheten kan utføre arbeidet sitt på en mere fri og faglig tilfredsstillende måte Økonomiske konsekvenser. Med dette alternativet vil det bli behov for 0,8 årsverk mindre som brannsjef og til sammen 1,6 årsverk mindre som avdelingsledere enn summen av disse stillingene i dag. Endingene innebærer en innsparing for de 13 kommunene til sammen på i størrelsesorden 1,5 MNOK, inkl. sosiale kostnader, i forhold til dagens situasjon. Det kan stilles spørsmål ved om en slik innsparing vil være reell, ettersom mange av stillingene som brannsjefer og avdelingsledere er så små. De som har disse stillingene er ofte ansatt i 100 % stilling i kommunen. Når disse små stillingsbrøkene forsvinner, skal vedkommende fortsatt ha lønn i 100 % stilling. Stillingsbrøken for deltidsmannskaper og godtgjørelsen for å bære varslingsutstyr varierer en del fra kommune til kommune: 42

103 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen Kommune Stillingsbrøk brannkonst./ utr.ledere Godtgjørelse for øvelser m.v. for brannkonstabler / utr.ledere 1) Godtgjørelse for bæring av varslingsutstyr Bindal 0,7 % / 0,7 % Per time / Flatanger 1,5 % / 1,5 %, Medgått tid ) 0,2 % på depot Fosnes 0,72 % / 0,72 %, ,16 % for røykdykkere Grong 1 % / 1 % Per time / , røykdykkere: + 50 per oppmøte Høylandet Ingen / ingen Leka 1,7 % / 3,11 % / Lierne Ingen / ingen per time / per time Namsos 1,25 % / 100 % / uaktuelt ) Namsskogan Inngår i personsøker Per time / godtgj. Nærøy 0,51 % / 0,51 % 175 per time / 175 per time Overhalla 0,96 % / 0,96 % / Røyrvik Ingen / ingen 172,50 per time /172, per time Vikna 0,59 % / 0,59 % for brannkonst for røykdykk for utr.ledere ) Fast godtgjørelse per år. 2) Depotmannskapene har kr ,- per år. 3) I tillegg til bæring av personsøker, omfatter godtgjørelsen: vask og rens av privat tøy, bruk av privat telefon og for å stille privat bil til disposisjon utenom vaktperioder. Godtgjørelsen forutsetter et visst oppmøte ved full alarm utenom egne vaktuker. Det anbefales at godtgjørelsene for bæring av varslingsutstyr og andre godtgjørelser harmoniseres fra oppstarten av et felles brann- og redningsvesen. En harmonisering som medfører at alle mannskaper ved brannstasjoner får en godtgjørelse på kr ville medføre en økning i de samlede godtgjørelsene på i størrelsesorden 0,9 MNOK per år, inkl. sosiale kostnader. Godtgjørelsen for øvelser avspeiler i stor grad antallet timer med øvelser per år ved de enkelte stasjoner og depot. Her er det ikke behov for en rask harmonisering av årlig godtgjørelse, men godtgjørelsen per time bør harmoniseres fra oppstarten av felles brannvesen. Man må etter hvert harmonisere antallet øvelser for mannskaper ved sammenlignbare stasjoner / depot. Som tabellen ovenfor viser, er det en rekke spesialordninger i kommunene, og ikke alle unntak og spesialtilfeller er nevnt i tabellen heller. Det er et betydelig arbeid å «rydde opp i» i disse forholdene og foreta en harmonisering. 43

104 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen Man må legge til grunn at lønnsnivået for brannsjefen og avdelingslederne vil gå noe opp ved at de skal lede en større organisasjon enn det man leder i dag. Det vil bli behov for en stilling som får hovedansvar for gjennomføring av øvelser og vedlikehold av kjøretøyer og materiell ved alle brannstasjonene / depotene. Selve vedlikeholdet kan med fordel organiseres som i dag, men en ansatt bør ha det overordnede ansvaret for at dette blir utført i henhold til oppsatte rutiner. Denne stillingen bør også kunne tillegges det daglige ansvaret for arbeidet med internkontroll / HMS. I dag blir i liten grad kostnadene med lønnsarbeid, regnskap, IKT etc. som utføres i den enkelte kommune og som gjelder brannvesenet og brannmannskapene, belastet brannvesenets regnskap. Etter etableringen av et felles brannvesen må trolig dette arbeidet kjøpes av en av kommunene. Dette vil bli en ny kostnad. Kommunene vil ikke i tilsvarende grad redusere sine kostnader ved at dette arbeidet ikke lenger skal utføres av ansatte i alle kommunene. Det vil bli kostnader til styre og representantskap i et eventuelt IKS eller et samarbeid som innebærer et interkommunalt styre. Størrelsen på denne kostnaden anslås til om lag 0,3 MNOK per år. Standarden på flere av brannstasjonene er slik at det kan komme krav om utbedringer for at de skal tilfredsstille kravene i arbeidsmiljøloven og tilhørende forskrifter. Dette er kostnader som bør dekkes av den enkelte kommune. Det vil bli en del etableringskostnader, som nye logoer på kjøretøyer, uniformer m.v. Dersom man ansetter brannsjefen og 2 avdelingsledere 6 måneder før opprettelsen av fellesbrannvesenet, for å forberede driften, vil det bli en engangskostnad på i størrelsesorden 1,0 MNOK inkl. sosiale kostnader. En større grad av samordning av tilsyn med særskilte brannobjekter og feiing / tilsyn med fyringsanlegg, vil gi økte kostnader til transport og vil dessuten medføre at en større del av arbeidstiden går med til transport. En felles innkjøpsordning for mange kommuner vil kunne gi litt lavere innkjøpspriser på materiell til brannvesenet. Alt i alt vil det ikke kunne påregnes noen økonomisk gevinst ved et interkommunalt brannvernsamarbeid i denne regionen Konsekvenser for arbeidsmiljø. En omorganisering skaper alltid en del uro blant de ansatte. Man vet hva man har, men ikke hva man får. Denne uroen kan vare en tid etter at endringen er gjennomført. Erfaringer fra andre interkommunale brannvesen viser at ansatte svært ofte er fornøyd med at samarbeidet ble etablert. Det finnes ulike kulturer på forskjellige arbeidsplasser. Dette vil også være tilfelle i de enkelte brannvesen. Med kultur menes her hvordan man forholder seg til hverandre i 44

105 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen organisasjonen, samt hvordan man forholder seg til det / de som er utenfor organisasjonen. Når man etablerer et interkommunalt brannvesen, vil disse kulturene møte hverandre i sterkere grad enn før og vil bli påvirket av hverandre. Det er viktig at man tar disse følelsene / bekymringene på alvor, slik at alle de berørte føler at deres situasjon blir ivaretatt. Dette gjør man bl.a. gjennom god informasjon til / medvirkning for alle berørte. Det anbefales at det arrangeres sosiale sammenkomster for brannmannskaper i nærliggende kommuner, for å styrke det sosiale fellesskapet, både før det felles brann- og redningsvesenet etableres og i driftsfasen Endrede arbeidsoppgaver for enkelte ansatte. Antallet personer som har lederfunksjon i brannvesenet vil gå ned dersom man får til et brannvernsamarbeid som omfatter 13 kommuner i forhold til hva som er tilfelle i dag. Enkelte ansatte vil dermed måtte få andre arbeidsoppgaver enn de oppgavene / den stillingen de har i dag. Dette kan oppleves meget negativt av enkelte Konsekvenser for kommunene ved å inngå i samarbeidet. Som det fremkommer i avsnitt , mister den enkelte kommune noe av styringen med det lokale brannvesenet dersom man går inn i et interkommunalt brannvesen. Graden av kontroll av lokalt brannvesen avgjøres i selskapsavtalen / samarbeidsavtalen. Svingningene i utgiftene til brannvern dempes som regel ved at man går inn i et interkommunalt brannvesen. Her vil valg av modell for kostnadsfordeling være av betydning. Dersom man på et seinere tidspunkt velger å gå ut av brannvernsamarbeidet, vil man ha mistet deler av den kompetansen man hadde i brannvesenets ledelse før man gikk inn i samarbeidet. Det vil ta tid å bygge opp igjen denne kompetansen Konsekvenser for kommunene ved ikke å gå inn i et interkommunalt brannvesen. Som det fremkommer både i kapittel 6 og i andre kapitler, er det i flere av kommunene et betydelig etterslep når det gjelder kompetanse i brannvesenets ledelse. Også blant utrykningsledere og brannkonstabler er det store mangler når det gjelder kompetanse, i forhold til det forskriften krever fra Disse avvikene må lukkes også dersom man velger å stå utenfor et interkommunalt brannvesen. Når det gjelder manglende kompetanse i brannvesenets ledelse, så vil dette avviket opphøre dersom det ansattes felles ledelse med rett kompetanse. Når det gjelder oppgradering av kompetanse for brannkonstabler og utrykningsledere, så vil dette enklere kunne organiseres i et interkommunalt brannvesen. De til dels store etterslepene som finnes når det gjelder utstyr og kjøretøyer, må lukkes av den enkelte kommune dersom man velger ikke å gå inn i et felles brannvesen. Kostnaden med å lukke avvikene kan bli mindre ved å være med i et interkommunalt brannvesen som har gode innkjøpsavtaler. 45

106 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen Andre konsekvenser Lokal styring med brannvesenet. Når man går inn i et interkommunalt samarbeid, ligger det i sakens natur at man mister noe av den lokale styringen med den aktuelle tjenesten. Dette vil også være tilfelle med et interkommunalt brannvesen, enten man velger vertskommunemodellen eller interkommunalt selskap (IKS). Innflytelsen men ikke den fullstendige styringen i et slikt samarbeid kan sikres gjennom formuleringer i selskapsavtalen / samarbeidsavtalen og gjennom de eventuelle styrende organene som opprettes Den øverste ledelsen har mindre kjennskap til mannskapene. En ulempe med et brannvernsamarbeid er at den øverste ledelsen ikke vil kjenne mannskapene ved de enkelte stasjonene og deres styrker og svakheter, så godt som de vil gjøre med dagens ordning. Dette kan delvis kompenseres ved at ledelsen og de som deltar i overordnet vakt gjennomfører øvelser med mannskapene i alle kommunene. Utrykningslederne i den enkelte kommune forutsettes å kjenne mannskapenes styrker og svakheter Lenger avstand til brannvesenets øverste ledelse for enkelte ansatte. Når brannvesenets øverste ledelse blir plassert i en av kommunene, vil de som arbeider i de andre kommunene lett oppleve at kommunikasjonen med brannvesenets øverste ledelse blir mer tungvint enn det den er i dag. Man vil allikevel alltid ha en mellomleder (utrykningsleder eller tilsvarende) som ikke er langt unna. Dette kan delvis avhjelpes ved at brannsjefen og avdelingsleder beredskap deltar på enkelte øvelser / samlinger i alle kommunene Lenger avstand for innbyggerne ved behov for samtale med brannvesenets ledelse. En samlokalisering av brannvesenets ledelse i en av kommunene vil føre til at avstanden for de som hører hjemme i de andre kommunene og som ønsker å møte brannvesenet vil øke. Man må her se på hvor hyppig et slikt behov oppstår i den enkelte kommune, når man skal vurdere hvor stor denne ulempen er. Mange kommuner har opprettet servicetorg, der innbyggerne får hjelp til bl.a. å fylle ut søknader etc. uavhengig av hvilken etat forholdet sorterer under. Slike løsninger reduserer publikums behov for å møte brannvesenet direkte. I enkelte kommuner hender det relativt ofte at innbyggerne tar kontakt på brannstasjonen for å få hjelp / veiledning og svar på spørsmål Geografiske avstander. Den regionen som denne utredningen gjelder, er en stor region. Med utgangspunkt i Namsos, er det følgende kjøreavstander til administrasjonssentrene i de andre 12 kommunene: 46

107 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen Kommune Bindal Flatanger Fosnes Grong Høylandet Leka Lierne Namsskogan Nærøy Overhalla Røyrvik Vikna Avstand til adm.senter 127 km 68 km 40 km + ferje 47 km 50 km 152 km + ferje 124 km 120 km 136 km 23 km 140 km 160 km Andre etablerte interkommunale brannvesen dekker enda større geografiske avstander enn det man finner i denne regionen. Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS dekker 10 kommuner. Fra Elverum, der hovedkontoret er lokalisert, til kommunesenteret i Tolga kommune, er det 190 km. Salten brann IKS, med hovedkontor i Bodø, dekker 9 kommuner. Fra kommunesenteret i Meløy kommune i sør er det ca. 100 km til Bodø, og fra kommunesenteret i Hamarøy kommune i nord er det ca. 200 km til Bodø. De avstandene som er i den regionen som er med i denne forstudien ansees ikke å være så store at de skulle være til hinder for en effektiv drift av et felles brannvesen. 47

108 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen OVERGANG TIL FELLESBRANNVESEN Evt. garantier overfor de som er ansatt i dag. Som det fremgår av avsnitt 9.2, vil man ved et samarbeid mellom kommunene ha behov for atskillig færre personer i brannvesenets ledelse enn det man har i dag. Det samme gjelder de som er ansatt som forebyggende personell. Det blir ikke behov for færre beredskapsmannskaper enn det man har i dag som følge av et brannvernsamarbeid. Det anbefales at det utarbeides en trygghetsgaranti for de ansatte som ikke lenger er sikret en lederstilling eller stilling som forebyggende personell eller leder av feietjenesten i brannvesenet. Det anbefales at man benytter den ressursen man har blant kommunenes personalmedarbeidere til å arbeide med denne problemstillingen fram mot etableringen av et felles brannvesen Ledelse. Dersom man velger IKS eller samarbeid etter kommunelovens 27 som samarbeidsform, bør alle lederstillingene, stillingene for forebyggende personell og leder feiing lyses ut blant ansatte i de 13 brannvesenene, evt. lyses stillingene ut i det åpne markedet. Hvis det derimot blir et vertskommunebrannvesen, vil ledelsen i vertskommunens brannvesen på etableringstidspunktet fortsette i sine stillinger, mens de ansatte i ledelsen i de andre brannvesenene som mister sine lederfunksjoner, kan inngå i brannvernsamarbeidet ut fra avtaler som inngås. Det kan f.eks. være aktuelt at de fortsetter som utrykningsledere ved de aktuelle brannstasjonene, slik at man beholder deres kompetanse i brannvesenet Mannskaper. Dimensjoneringsgrunnlaget vil ikke bli endret som følge av etableringen av et felles brann- og redningsvesen. Etableringen av et interkommunalt brann- og redningsvesen vil i seg selv ikke gi behov for færre ansatte i beredskapsstyrken, enn det antallet man har i dag, med unntak av lederstillinger. En ny felles ROS-analyse for alle kommunene som blir med i et interkommunalt brann- og redningsvesen, kan resultere i at det er behov for færre eller flere mannskaper ved enkelte brannstasjoner / depot Vaktordninger. Dimensjoneringsforskriften krever at det er vaktordning for overordnet vakt for både Namsos kommune og Vikna kommune, ettersom disse kommunene har tettsted med over innbyggere. I dag er det en slik vaktordning i begge disse kommunene. Med de avstandene som er mellom disse 2 kommunene, vil det ikke være aktuelt at en og samme vaktordning kan dekke begge kommunene. Spørsmålet om den etablerte vaktordningen for overordnet vakt i kommunene Grong og Høylandet skal fortsette i et interkommunalt brann- og redningsvesen, må avklares i forbindelse med utarbeidelsen av en felles ROS-analyse for brann- og redningsvesenet. 48

109 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen Det vil ikke som følge av et utvidet brannvernsamarbeid bli behov for færre vaktmannskaper eller andre vaktordninger ved de brannstasjonene som har etablert vaktordning, enn det man har i dag. En ny felles ROS-analyse for alle kommunene som blir med i et interkommunalt brann- og redningsvesen, kan konkludere med at det er behov for mindre eller mere omfattende vaktordninger ved enkelte brannstasjoner Tilleggsoppgaver. Omfanget av tilleggsoppgaver for de 13 brannvesenene er litt forskjellig. Se kapittel 7 og Vedlegg 3. Ved et felles brannvesen må omfanget av tilleggsoppgavene som tilbys i størst mulig grad være likt i de 13 kommunene. I den grad enkelte kommuner får tjenester fra fellesbrannvesenet som ikke også alle de andre kommunene får, og dette medfører økte kostnader for fellesbrannvesenet, bør dette tas inn i kostnadsfordelingsmodellen. Se kapittel Personlig verneutstyr. Ved sammenslåingen skal alle mannskapene være utstyrt med tilstrekkelig personlig verneutstyr. Det er den enkelte kommunes ansvar at slikt utstyr finnes ved oppstarten av fellesbrannvesenet. I dag benyttes det en del personlig verneutstyr som ikke er av tilfredsstillende kvalitet Brannstasjoner / depot. Det finnes argumenter både for at kommunene fortsatt skal stå som eiere av disse bygningene ved at fellesbrannvesenet leier bygningene av kommunene, og for at fellesbrannvesenet skal overta eiendomsforholdet til bygningene. Brannstasjonene / depotene kan også stilles vederlagsfritt til disposisjon for fellesbrannvesenet. Hvis man velger den løsningen at fellesbrannvesenet skal overta eierforholdet til bygningene, kan dette enten skje ved at denne overføringen skjer vederlagsfritt eller etter takst. I en vertskommunemodell vil det være naturlig at kommunene blir eiere av sine brannstasjoner fortsatt. I dag eies alle brannstasjonene og depotene av kommunene, med unntak av 3 depot i Flatanger, 1 brannstasjon i Fosnes, brannstasjonen i Grong, 1 depot i Nærøy og 3 depot i Røyrvik. Hvis man velger den løsningen at bygningene overføres vederlagsfritt til fellesbrannvesenet, må det i tilfelle tas med i vedtektene for fellesbrannvesenet at ved en evt. oppløsning av samarbeidet, skal bygningene tilbakeføres til kommunen vederlagsfritt. Dersom det blir bestemt at fellesbrannvesenet skal kjøpe de kommunalt eide brannstasjonene / depotene, vil fellesbrannvesenet bli sittende med en betydelig gjeld. Det anbefales at den enkelte kommune stiller brannstasjonene / depotene vederlagsfritt til disposisjon for fellesbrannvesenet, og at den enkelte kommune dekker vedlikeholdet, men at fellesbrannvesenet dekker kostnadene med drift av bygningene. Med drift menes her strøm / energi, renhold m.v., men ikke avskrivninger, rentekostnader og kommunale avgifter. De brannstasjonene og depotene som er i privat eie må da den enkelte kommune betale leie for. Brannstasjonene må tilfredsstille kravene i arbeidsmiljøloven og tilhørende forskrifter. 49

110 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen Dersom det avdekkes forhold som må utbedres, blir det kommunens ansvar å utføre dette Materiell. Hvordan materiellet skal eies vil være avhengig bl.a. av den modellen for kostnadsfordeling som velges. Se kapittel 17. Et alternativ ved IKS eller samarbeid etter kommunelovens 27, er at hver kommune overfører sitt brannvernmateriell til fellesbrannvesenet vederlagsfritt. I så tilfelle noteres det hvilket utstyr som overleveres. Ved en evt. uttreden fra / oppløsning av samarbeidsorganet, skal den enkelte kommune ha tilbake tilsvarende utstyr som det de gikk inn med. Før en sammenslåing kan det gjennomføres en taksering av det utstyret som skal overføres til fellesbrannvesenet. Dette gjelder alt fra kjøretøyer til pumper etc., men med en nedre grense for utstyr som enkeltvis har verdi på for eksempel kr ,-. Det presiseres at kun utstyr og materiell som er relevant for fellesbrannvesenet å overta skal overføres / takseres. Takseringen må i tilfelle utføres av 2 utenforstående personer som har god greie på kjøretøyer og annet materiell. Takseringen bør man foreta før etableringen av fellesbrannvesenet. Verdien av materiellet som skal overtas av fellesbrannvesenet blir summert for hver kommune, og til slutt for alle kommunene samlet. Prinsippet blir da at hver kommune skal ha med seg materiell til en verdi i forhold til den samlede materiellverdien i fellesbrannvesenet som tilsvarer den prosentandelen som kommunen skal betale av brannvesenets driftsbudsjett. Dersom f.eks. Namsos kommune skal betale 35 % av fellesbrannvesenets driftsbudsjett, skal de også ha med seg materiell for en verdi som tilsvarer 35 % av alt materiellet i fellesbrannvesenet. Hvis de overleverer materiell for en mindre verdi, skal de betale inn til fellesbrannvesenet den manglende summen, og dersom de overleverer en større verdi, vil de få utbetalt denne summen fra fellesbrannvesenet. For fellesbrannvesenet blir oppgaven å overføre penger fra de kommunene som overleverer materiell med for liten verdi til de kommunene som overleverer utstyr med for stor verdi. Disse summene skal balansere, slik at for fellesbrannvesenet blir det verken utgift eller inntekt. En slik taksering kan virke omstendelig, men alternativet som er at kommunene overfører utstyret uten taksering, har den klare ulempen at kommunene kan ha utstyr til en verdi som ikke står i forhold til den andelen av driftsutgiftene kommunene skal betale, og at fellesbrannvesenet dermed får store utgifter i startfasen med å få materiellet også i disse kommunene opp på et tilfredsstillende nivå. En overlevering uten taksering vil premiere de kommunene som har vært tilbakeholdne med innkjøp av kjøretøyer og materiell på bekostning av de kommunene som har kjøpt inn kjøretøyer og materiell også de siste årene. 50

111 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen Et annet alternativ er at fellesbrannvesenet kjøper materiellet av kommunene etter en tilsvarende taksering. Da blir fellesbrannvesenet sittende med en stor gjeld. Dersom man velger vertskommunemodellen foreslås det at de enkelte kommunene eier kjøretøyer og materiell, og at innkjøp av nye kjøretøyer / materiell belastes den enkelte kommune. Også drift og vedlikehold av kjøretøyer og materiell belastes da den enkelte kommune ROS-analyse. Brannvesenet skal dimensjoneres og organiseres i forhold til den risiko og sårbarhet som er i kommunen / regionen. Ikke alle de 13 kommunene har oppdaterte ROSanalyser. Se også avsnitt 1 i Vedlegg 4. Det vil etter konsulentens syn være behov for å gjennomføre en ny felles ROSanalyse for de 13 kommunene i forkant av etableringen av et felles brann- og redningsvesen, enten man velger IKS, samarbeid etter kommunelovens 27 eller vertskommunemodellen. Det har kommet til mye ny kunnskap om risiko og sårbarhet de seineste årene, og denne kunnskapen bør brukes for å utarbeide en felles ROSanalyse. Fra og med utvidelsen av sivilforsvarsloven med 15a fra , fikk enhver kommune lovpålegg om å utarbeide en helhetlig ROS-analyse for den kommunale virksomheten. Denne plikten er videreført i den nye sivilbeskyttelsesloven fra og i forskrift om kommunal beredskapsplikt. Slike helhetlige ROS-analyser for den samlede kommunale virksomheten i hver kommune kan resultere i at brannog redningsvesenet blir tillagt nye oppgaver Oppgradering av kompetanse. Som det fremkommer i Vedlegg 2, er det til dels store avvik mellom de kravene som gjelder til kompetanse i dag for ledelsen i brannvesenet og den kompetansen brannvesenets ledelse har i enkelte kommuner. Det samme er tilfelle når det gjelder de kravene til kompetanse for utrykningsledere og brannkonstabler som blir sett i kraft fra og den kompetansen som disse mannskapskategoriene i dag har i mange av brannvesenene som er med i denne utredningen. Det er behov for en stor innsats for å sikre at de utrykningslederne og brannkonstablene som vil mangle forskriftsmessig kompetanse fra får denne kompetansen så raskt som mulig. I den grad denne kompetansen ikke er på plass på etableringstidspunktet for fellesbrannvesenet, bør hver av deltakerkommunene i fellesbrannvesenet som overfører mannskaper med mangelfull kompetanse forplikte seg til å dekke fellesbrannvesenets kostnader til opplæring av disse mannskapene til forskriftsmessig kompetanse, slik at man ikke «premierer» de kommunene som ikke har sørget for at mannskapene har fått forskriftsmessig kompetanse i løpet av de om lag 6 årene som er gått siden kravet ble innført med en overgangsperiode fram til , og som seinere er utvidet med 1 år. Det er flere av dagens brannsjefer og avdelingsledere i deltidsstillinger som mangler forskriftsmessig kompetanse. Ved etablering av et felles brann- og redningsvesen vil 51

112 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen disse avvike falle bort dersom de aktuelle medarbeiderne ikke blir ansatt i lederstillinger i fellesbrannvesenet Framdrift / innfasing. Det legges til grunn at kommunene som er med i denne utredningen i løpet av høsten 2013 fatter vedtak om de skal være med i et felles brann- og redningsvesen for Namdalen eller ikke. I det samme vedtaket må det tas stilling til hvilken samarbeidsform som skal benyttes, og hvilken modell for kostnadsfordeling som skal benyttes. Når det er avklart hvilke kommuner som skal være med i et felles brann- og redningsvesen, må det det dannes et IKS dersom det er denne selskapsformen som velges. Det må i tilfelle velges et representantskap med medlemmer fra alle deltakerkommunene. Representantskapet må velge styre, og de ansatte må velge sine representanter til styret. Dersom man velger vertskommunemodell, kan det velges en nemnd. Hvis man bestemmer at samarbeidet skal dannes på grunnlag av kommunelovens 27, må det velges et styre. Dersom man velger IKS eller samarbeid på grunnlag av kommunelovens 27 som samarbeidsform, må styret lyse ut stillingene som brannsjef, leder forebyggende og leder beredskap, og ansette medarbeidere i disse stillingene i løpet av 1. kvartal De 3 lederstillingene, som bør være i arbeid fra , må så bruke andre halvår i 2014 til å få på plass alle nødvendige avtaler, internkontroll m.v. Den nye stillingen med overordnet ansvar for øvelser og materiell ved alle brannstasjonene / depotene og for den daglige driften av internkontroll / HMS, bør være på plass seinest Det felles brannvesenet bør kunne være i drift fra Ingen norske interkommunale brannvesen har i dag mer enn 10 deltakerkommuner. Dersom mange kommuner vedtar å bli med i et felles brann- og redningsvesen i Namdalen, bør det vurderes om fellesbrannvesenet bør etablere i to omganger, med 2 års mellomrom, slik at ikke alle kommunene blir med fra starten. De kommunene som i et slikt tilfelle blir med fra starten, bør være geografisk samlet. En konkret gjennomføringsplan er også beskrevet i kap. 22. Der har man i matriseform vist framdrift ved ulike samarbeidsformer. 52

113 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen SAMARBEIDSFORM Innledning. En sentral problemstilling i forbindelse med etablering av et brannvernsamarbeid er valg av samarbeidsform. Skal man velge et interkommunalt selskap (IKS) eller et samarbeid med felles styre iht. kommunelovens 27, aksjeselskap, eller er vertskommunemodellen den beste modellen? Bl.a. fordeler og ulemper blir drøftet i dette kapitlet. Hvilken av de omtalte alternativene som er best egnet, vil variere fra tilfelle til tilfelle, ut fra forhold som: antall samarbeidende kommuner, størrelsen på kommunene (folketall) m.v Interkommunalt selskap (IKS) Generelt. Lov om interkommunale selskaper ble satt i kraft fra 1. januar Organisering av samarbeidet som et selskap etter denne modellen innebærer bl.a.: En selskapsavtale skal inngås mellom alle eierkommunene. Den enkelte eierkommune hefter ubegrenset for en viss prosent eller brøkdel av selskapets forpliktelser, jf. selskapsavtalen. Selskapet blir et eget rettssubjekt. Dette innebærer bl.a. at selskapet kan overta ansvaret for alle ansettelsesforhold, både i heltidsstillinger og deltidsstillinger. Selskapet kan oppta lån, forutsatt at dette er særskilt fastsatt i selskapsavtalen. Selskapet skal ha et styre. Selskapet skal ha et representantskap. Kommunene utøver styring gjennom valg av representanter til selskapets styrende organer. Budsjett og økonomiplan skal vedtas av representantskapet. Selskapets budsjett skal (hvis det forutsettes tilskudd fra kommunene) vedtas i de enkelte eierkommunene. Økonomiplanen (4 år) skal vedtas av representantskapet. Selskapet har regnskapsplikt etter regnskapsloven dersom det ikke i selskapsavtalen er bestemt at selskapet i stedet skal avgi regnskap etter kommunale regnskapsprinsipper. Revisor velges av representantskapet. Den enkelte eierkommune kan si opp sitt deltakerforhold med minimum 1 års skriftlig varsel. Ett og samme IKS kan drive med mange ulike aktiviteter, så som brannvern, vannforsyning, renovasjon, oppmåling etc Styret. Styret skal bestå av minst 3 medlemmer som velges av representantskapet. Hvis de ansatte skal ha styremedlemmer, skal styret minst ha 5 medlemmer. Hvis det er flere 53

114 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen enn 30 ansatte i selskapet kan de ansatte kreve representasjon i styret. Det er selskapets virksomhet og oppgaver som bør være avgjørende for styrets sammensetning Representantskapet. Lov om interkommunale selskaper krever at alle eierkommunene skal ha minst 1 representant i representantskapet. Med 13 samarbeidende kommuner, der lokale forhold tilsier at den andelen av regnskapet den enkelte kommune skal dekke vil være svært forskjellige (forhold ca. 1:20 mellom den som betaler minst / mest), vil det ikke være unaturlig at de mest folkerike kommunene får flere representanter i representantskapet evt. får større stemmevekt enn de mindre folkerike kommunene, men alle kommunene skal være representert. Lederfunksjonen (med dobbeltstemme) bør gå på omgang mellom kommunene. Disse forholdene reguleres gjennom selskapsavtalen Fordeler med IKS. Virksomheten drives iht. en lov som er skreddersydd til denne type virksomhet. Den enkelte medlemskommune har et begrenset deltakeransvar. Gir klare ansvarsforhold. Ansatte har representasjonsrett i styret. Kan ikke gå konkurs. Kommunene har ikke arbeidsgiveransvar Ulemper med IKS. Kommunene har ubegrenset ansvar for sin del av selskapets forpliktelser. Utgifter til styre og representantskap. Kommunenes egen kompetanse innen fagområdene kan være mistet dersom man vil trekke seg ut av ordningen. Endringer i den enkelte kommunes behov, medfører behov for endringer i avtalen, og dermed endring i økonomisk mellomværende Interkommunalt samarbeid etter kommunelovens Generelt. 27 i Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjelder fortsatt selv om det er vedtatt en egen lov som regulerer interkommunalt samarbeid i form av et eget selskap. Organisering av samarbeidet etter denne modellen innebærer bl.a.: Kommunene oppretter et eget styre til løsning av felles oppgaver. Samarbeidsorganet er ikke et eget rettssubjekt (er en del av kommunene). Samarbeidsorganet har ubegrenset deltakeransvar. Virksomheten er underlagt de deltakende kommuners budsjett- og instruksjonsmyndighet. Det er viktig med en langsiktig og detaljert samarbeidsavtale. Det vil kunne avtales at de ansatte skal være ansatt i en av de samarbeidende kommunene. Vedtektene for det interkommunale styret skal inneholde bestemmelser om: 54

115 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen o Styrets sammensetning og hvordan det utpekes o Området for styrets virksomhet. o Hvorvidt deltakerkommunene skal gjøre innskudd til virksomheten. o Hvorvidt styret har myndighet til å ta opp lån eller på annen måte pådra deltakerkommunene økonomiske forpliktelser. o Uttreden fra eller oppløsning av samarbeidet. Eierkommune kan si opp sitt deltakerforhold med minimum 1 års skriftlig varsel. Følger kommunenes regnskapsprinsipper Fordeler med selskap etter koml. 27. Alle kommunene er sikret innflytelse via vedtekter, budsjett og økonomiplaner. Kommunene har instruksjonsmyndighet for sin del av virksomheten Ulemper med selskap etter koml. 27. Den enkelte kommune har ubegrenset deltakeransvar. Man får ikke utnyttet den fordelen den spesielle IKS-loven gir som selskapsform Vertskommunemodellen Generelt. Ved en lovendring som ble iverksatt i 2007 er også denne samarbeidsformen lovregulert i kommunelovens Denne modellen går ut på at en av kommunene overtar hele eller deler av brannvernarbeidet i de andre kommunene, og at vedkommende kommuner betaler vertskommunen for denne tjenesten. Organisering av samarbeidet etter denne modellen innebærer bl.a.: En samarbeidskommune kan gi vertskommunen instruks om utøvelsen av den delegerte myndigheten i saker som alene gjelder egen kommune eller berørte innbyggere. Kommuner som deltar i et vertskommunesamarbeid kan avtale å opprette en felles folkevalgt nemnd i vertskommunen. Hver av deltakerkommunene skal være representert med to eller flere representanter i en slik nemnd. Vanligvis overføres alle aktuelle ansatte til vertskommunen. Det er viktig med en langsiktig og detaljert samarbeidsavtale mellom kommunene som bl.a. regulerer kvalitet og pris på tjenestene. Virksomheten vil være underlagt vertskommunens budsjett- og styringsmyndighet. Følger kommunenes regnskapsprinsipper Nemnd. Ifølge koml c kan de samarbeidende kommunene avtale å opprette en felles folkevalgt nemnd i vertskommunen. Hver av deltakerkommunene skal være representert med 2 eller flere representanter i nemnda. 55

116 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen Nemndas sammensetning og hvordan den utpekes skal omtales i vedtektene. Det samme gjelder området for nemndas virksomhet og om nemnda skal ha myndighet til å ta opp lån eller på annen måte pådra deltakerkommunene økonomiske forpliktelser Samarbeidsavtalen. Samarbeidsavtalen skal inneholde bestemmelser om: Angivelse av deltakerne og hvilken av disse som er vertskommunen. Hvilke oppgaver og hvilken avgjørelsesmyndighet som skal legges til vertskommunen. Tidspunkt for overføring av oppgaver og avgjørelsesmyndighet Underretning til deltakerne om vedtak som fattes i vertskommunen Det økonomiske oppgjøret mellom samarbeidskommunene og vertskommunen. Nærmere regler for uttreden og avvikling av samarbeidet. Annet som etter lov krever avtale Fordeler med vertskommunemodellen. Gir klare ansvarsforhold. Man unngår kostnader med styre (hvis man ikke velger å ha en nemnd) og representantskap. Kun vertskommunen har arbeidsgiveransvar dersom alle ansettes i denne kommunen Ulemper med vertskommunemodellen. Kan gi uklar myndighetsutøvelse, personalansvar og økonomistyring, dersom avtalen ikke er detaljert nok. Kommunenes egen kompetanse innen fagområdene kan være mistet dersom man vil trekke seg ut av samarbeidet. Liten påvirkningsmulighet i avtaleperioden for den som kjøper tjenester. Kan skape urettferdighet ved at kommuner som ellers er sammenlignbare betaler ulikt for tilsvarende tjenester. Den enkelte kjøper-kommune har ansvar for egen dokumentasjon av brannvesenet (brannordningen), men denne skal oppfylles av selgerkommunen. Endringer i kjøperkommunens behov, medfører behov for endringer i samarbeidsavtalen, og dermed endring i økonomisk mellomværende. Brannsjefen må rapportere til 13 kommunestyrer, og evt. andre politiske organ i hver kommune Aksjeselskap Generelt. Med en slik modell vil det interkommunale brannvesenet bli eid og drevet av et aksjeselskap som kommunene har alle aksjene i. Dette selskapet må følge lov om aksjeselskaper av 13. juni Organisering av samarbeidet som et selskap etter denne modellen innebærer bl.a.: Eierne hefter ikke overfor kreditorene for selskapets forpliktelser. 56

117 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen Selskapet blir et eget rettssubjekt. Dette innebærer bl.a. at selskapet kan overta ansvaret for alle ansettelsesforhold, både i heltidsstillinger og deltidsstillinger. Generalforsamlingen er selskapets øverste organ. Det skal arrangeres generalforsamling minst 1 gang hvert år. Politisk styring utøves via valg av representanter til generalforsamlingen. Selskapet skal ha et styre. Hvis selskapet har flere enn 200 ansatte, skal det ha en bedriftsforsamling. Generalforsamlingen velger revisor. Selskapet kan oppta lån. Særlige regler for fusjon og fisjon. Generalforsamlingen kan vedta oppløsning av selskapet Styret. Selskapet skal ha et styre på minst 3 medlemmer (hovedregel). Styremedlemmene velges av generalforsamlingen. Hvis det er over 30 ansatte i selskapet, kan de ansatte kreve styrerepresentasjon Fordeler med AS. Eierne forplikter ikke for selskapets gjeld ut over sin del av egenkapitalen. Kommunene har ikke arbeidsgiveransvar. Ansatte har representasjonsrett i selskapet Ulemper med AS. Brannsjefen kan av habilitetsgrunner ikke være helt eller delvis ansatt i et aksjeselskap. En slik organisering ville dermed medføre at aksjeselskapet måtte ha en direktør som rapporterer til en kommunalt / interkommunalt ansatt brannsjef. Selskapet kan gå konkurs. Utgifter til styre, generalforsamling og bedriftsforsamling. Kommunenes egen kompetanse innen fagområdene kan være mistet dersom man vil avslutte ordningen Selskapsform i andre interkommunale brannvesen. En spørreundersøkelse i februar 2013 blant eksisterende interkommunale brannvesen ga følgende resultat: Brannvesen Antall kommuner Selskapsform Mosseregionens interkommunale 5 Underlagt IKS brann- og feiervesen Søndre Follo brannvesen IKS 3 IKS etter lov om interkommunale selskaper Nordre Follo brannvesen IKS 3 IKS etter lov om interkommunale selskaper Asker og Bærum brannvesen IKS 2 IKS etter lov om interkommunale selskaper 57

118 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen Nedre Romerike brann- og redningsvesen IKS 3 IKS etter lov om interkommunale selskaper Gardermoregionens interkommunale brannvesen 3 IKS etter lov om interkommunale selskaper Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS 10 IKS etter lov om interkommunale selskaper Glåmdal brannvesen IKS 2 IKS etter lov om interkommunale selskaper Hedemarken brannvesen 3 Kommunelovens 27 Lillehammer region brannvesen 3 Kommunelovens 27 Midt-Gudbrandsdal brann- og 3 Kommunelovens 27 (tilpasset) feiervesen Hallingdal brann- og redningstjeneste IKS 3 IKS etter lov om interkommunale selskaper Drammensregionens brannvesen IKS 8 IKS etter lov om interkommunale selskaper Vestfold interkommunale brannvesen 6 IKS etter lov om interkommunale selskaper Midt-Telemark brann- og 3 Kommunelovens 27 redningstjeneste Vest-Telemark brannvesen 6 IKS etter lov om interkommunale selskaper Østre Agder brannvesen 7 Vertskommunemodell Kristiansandsregionen brannog redningsvesen IKS 6 IKS etter lov om interkommunale selskaper Setesdal brannvesen IKS 5 IKS etter lov om interkommunale selskaper Brannvesenet Sør 9 IKS etter lov om interkommunale selskaper Brannvesenet Sør-Rogaland 9 IKS etter lov om interkommunale selskaper Sotra brannvern IKS 2 IKS etter lov om interkommunale selskaper Sogn brann og redning IKS 5 IKS etter lov om interkommunale selskaper Gauldal brann- og redning IKS 2 IKS etter lov om interkommunale selskaper Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS 7 IKS etter lov om interkommunale selskaper Fosen brann- og redningstjeneste IKS 4 IKS etter lov om interkommunale selskaper Inn-Trøndelag brannvesen IKS 6 IKS etter lov om interkommunale selskaper Salten brann IKS 9 IKS etter lov om interkommunale selskaper Indre Sør-Troms interkommunale brann- og feiervesen 3 Kommunelovens 27 58

119 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen I det heftet som ble delt ut under DBE-seminarene (nå DSB) i september 2002 skrev direktoratet bl.a.: Det synes mest hensiktsmessig å organisere interkommunalt samarbeid innenfor et interkommunalt selskap (IKS). Ved å gjøre det på den måten har en et eget lovverk som regulerer virksomheten og har klare prinsipper for myndighetsoverføring fra kommune til interkommunalt organ, se lov 29. januar 1999 om interkommunale selskaper. 59

120 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen DRIFT AV FELLESBRANNVESENET. Det vises også til innholdet i kap. 10 Regional brannvernløsning Brannstasjoner og depot. Hvem som skal ha ansvaret for vedlikeholdet av brannstasjonene og depotene, må avklares dersom man velger et interkommunalt selskap (IKS) eller samarbeid etter kommunelovens 27. Alle brannstasjonene i de 13 kommunene, med unntak av den ene brannstasjonen i Fosnes og brannstasjonen i Grong, samt noen depot, eies av kommunene. Enten bygningene eies / leies av kommunene eller av fellesbrannvesenet, kan man velge å legge vedlikeholdet av brannstasjonene til kommunen eller til brannvesenet. Det anbefales at den enkelte kommune stiller brannstasjonene / depotene vederlagsfritt til disposisjon for fellesbrannvesenet, og at den enkelte kommune dekker vedlikeholdet, men at fellesbrannvesenet dekker kostnadene med drift av bygningene. Med drift menes her strøm / energi, renhold m.v., men ikke avskrivninger, rentekostnader og kommunale avgifter. De brannstasjonene og depotene som er i privat eie må da den enkelte kommune betale leie for. Brannstasjonene må tilfredsstille kravene i arbeidsmiljøloven og tilhørende forskrifter. Dersom det avdekkes forhold som må utbedres, blir det kommunens ansvar å utføre dette. Snørydding ved brannstasjoner er viktig for beredskapen og må prioriteres i kommunenes planer for snørydding. Det må avklares hvem som skal forsikre brannstasjonene dersom de ikke skal eies av fellesbrannvesenet. Det anbefales at de enkelte kommuner dekker forsikringskostnadene Kjøp og vedlikehold av brannbiler, andre kjøretøyer og materiell. Innkjøp av brannbiler og andre kjøretøy bør være fellesbrannvesenets ansvar dersom man velger samarbeid i IKS eller etter kommunelovens 27. Det er brannsjefen som bestemmer hvor nytt utstyr skal plasseres. I dag foregår vedlikeholdet av kjøretøyene og det øvrige materiellet i de 13 brannvesenene på den måten at ansatte i brannvesenet / kommunen tar seg av den del løpende vedlikehold, mens lovpålagt service og reparasjoner kjøpes på autorisert verksted. Det blir fellesbrannvesenets ansvar å vedlikeholde brannbiler og andre kjøretøyer, samt øvrig materiell samme hvilken selskapsform man velger. Det løpende vedlikeholdet kan med fordel fortsette som i dag. Man bør arbeide for å få mest mulig likt utstyr ved alle brannstasjonene, slik at utstyret i størst mulig grad kan disponeres over kommunegrensen i akutte tilfeller. 60

121 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen Etablering og drift av brannkummer og hydranter. Det skal fortsatt være den enkelte kommunes plikt å etablere brannkummer og hydranter der det er nødvendig for å skaffe fram slokkevann. Det er brannsjefen som ut fra en faglig vurdering anbefaler plassering av kummer / hydranter i utbyggingsområder. Ansvaret for å drive og vedlikeholde brannkummer og hydranter fortsatt legges til den enkelte kommune. Dette gjelder også rydding av snø og is fra disse anleggene Innkjøp av personlig verneutstyr. Alle mannskapene i fellesbrannvesenet skal til enhver tid ha tilstrekkelig med personlig verneutstyr som er godkjent til bruk i brannvesen / feiervesen Interne øvelser. Alt personell som inngår i beredskapen skal i tilstrekkelig grad øves for de oppgaver de kan forventes å bli stilt over for i brann- og ulykkestilfeller. Brannsjefen skal for hvert år sette opp et øvelsesprogram. Hvilke øvelser det skal øves på, vil variere fra brannstasjon til brannstasjon, ut fra lokale behov, men antallet øvelsestimer på sammenlignbare brannstasjoner bør harmoniseres. Når det gjelder antallet øvelser og antallet øvelsestimer i dag, vises det til avsnitt 4.6 i Vedlegg Øvelser på institusjoner, virksomheter, skoler etc. Brannvesenet bør forsøke å imøtekomme alle oppfordringer om å bistå med å holde øvelser / instruksjoner på institusjoner, virksomheter, skoler m.m. så langt det er mulig innenfor de rammer som man har til brannforebyggende arbeid. Når det gjelder betaling for slikt arbeid, kan man velge om man vil ta betalt eller ikke. Man kan skille mellom slike tjenester som utføres for skoler, kommunale institusjoner m.v. og tjenester som utføres for private Overordnet kommuneplanlegging. Det er viktig at brannvesenet blir involvert ved rullering av kommuneplaner og ved saksbehandling av reguleringsplaner som kan få betydning for brannvesenets krav til beredskap m.v. Dette gjelder spesielt lokalisering av objekter som har krav om maksimalt 10 minutter innsatstid, så som sykehus / sykehjem og omfattende og konsentrerte næringsområder Utrykningsområder. Når det gjelder spørsmålet om hvilken stasjon det skal rykkes ut fra til branner og andre ulykker, blir det avgjort ved alarmsentral for brann (110-sentralen) ut fra følgende retningslinjer: 61

122 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen Det er alltid den stasjonen som kan nå raskest fram til skadestedet som skal tilkalles først, uavhengig av om stasjonen ligger i en annen kommune enn skadestedet. Brannsjefen tegner inn utrykningsområdene for den enkelte brannstasjon på et kart som blir levert til alarmsentralen. Dersom alarmsentralen er i tvil om hvilken stasjon som vil være raskest framme, skal begge stasjonene tilkalles dersom meldingen gjelder bygningsbrann eller ulykke med personskade Delegering av myndighet. Dimensjoneringsforskriften ( 2-2) krever at kommunen delegerer myndighet på en slik måte at brannsjefen kan utføre sine oppgaver tilfredsstillende i henhold til brannog eksplosjonsvernloven. Delegasjonsvedtakene i de samarbeidende kommunene bør være likelydende Ansettelser. Ansettelser må foregå i henhold til lover og avtaleverket enten man velger vertskommunemodellen, IKS eller en annen samarbeidsform. Dersom det blir aktuelt med virksomhetsoverdragelse, må regelverket for dette følges. Det anbefales at kommunenes personalmedarbeidere benyttes i denne prosessen. 62

123 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen ØKONOMI Budsjettoversikter 2013 for hver kommune. Et sammendrag av driftskostnadene og inntektene for de 13 brannvesenene, slik de fremkommer i kommunenes driftsbudsjetter for 2013 viser følgende: Kommune Lønnskostnader Andre driftskostnader Driftsinntekter *) Sum Bindal Flatanger Fosnes Grong Høylandet Leka Lierne Namsos Namsskogan Nærøy Overhalla Røyrvik Vikna Sum Alle tall er i 1000 kr. *) Inkl. mva-kompensasjon. Ettersom alle kommunene som er med i denne utredningen benytter selvkostprinsippet for feieavgift, er feiertjenesten holdt utenfor tallene overfor. 63

124 Fellesbrann-og redningsveseni Namdalen Drifts- og investeringsbudsjett for samarbeide t I dette avsnittet har man satt opp et tenkt driftsbudsjett for et felles brann- og redningsvesen for de 13 kommunene i Ettersom feiervesenet antas å være selvfinansiert, er ikke kostnadene og inntektene til feiervesenet med i denne oppstillingen. Også 110-sentralen holdes utenfor, men kommunenes innbetalinger til 110- sentralen er med. Ettersom det foreslås at hver kommune skal stille hensiktsmessige brannstasjoner og depot vederlagsfritt til disposisjon for fellesbrannvesenet, samt sørge for vedlikehold, forsikring av disse, er kostnader til husleie, forsikring og kommunale avgifter til brannstasjoner og depot ikke med i forslaget. Kostnader til strøm / energi og renhold er derimot med i oversikten. Merverdiavgift ut og inn er ikke med i oversikten. Nr Inntekter Beløp 1 Div.inntekter Lønnog personalkostnader 2 Fastlønntil heltidsansatte Fastlønntil deltidsansatte(årligeøvelser) Vaktgodtgjørelser Tilleggfor kveld,natt, helg,høytid Overtid,utrykninger Lønnvikarer Personsøkergodtgjørelser Godtgjørelsefor vedlikeholdog kontroll av brannbiler og materiell Pensjonskostnader Arbeidsgiveravgift Kostnadertil representantskapog styre 300 Driftskostnader 13 Arbeidstøyog verneutstyr Forbruksmateriell Renterog avdragpå lån til brannbiler Energi,brensel Kursog opplæring Leasing/ leie avmaskinero.l Verktøy,inventarog annetdriftsmateriale Reparasjonog vedlikeholdav kjøretøyer,bygningerm.v Kjøpaveksternetjenester,deriblantkontorfunksjoner Kontorrekvisita, faglitteratur Kjøpavrenholdstjenester Telefon,porto o.l Drift avtransportmidler Reiser,diett, kjøregodtgjørelseo.l Representasjon,bevertningo.l

125 Fellesbrann-og redningsveseni Namdalen Forsikringspremier,garanti-og serviceforpliktelser Alarmsentral Oljevern/ IUA Andrekostnader 182 Sum Nr. 2. Her er det tatt med fast lønn til følgende stillinger: Brannsjef, leder forebyggende, leder beredskap, 4 forebyggende personell, øvelses- og HMS-medarbeider. Nr. 3. Det er beregnet at alle beredskapsmannskaper deltar på i gjennomsnitt 25 t øvelser hvert år. Nr. 4. Vaktgodtgjørelse til heltidsansatte beredskapsmannskaper i Namsos, vaktgodtgjørelse ved andre brannstasjoner som har vaktordning i kortere perioder, og 3 vaktordninger for overordnet vakt. Nr. 8. Her er det beregnet kr ,- i årlig personsøkergodtgjørelse for alle som bærer personsøker. Nr. 9. Det forutsettes at fellesbrannvesenet kjøper tjeneste med vedlikehold og ettersyn av kjøretøyer og materiell ved hver av brannstasjonene. Nr. 10. Her er det beregnet 21,7 % av godtgjørelser i post 2-9 som antas å inngå i pensjonsgrunnlaget. Nr. 11. Her er det beregnet 5,1 % arbeidsgiveravgift for alle postene fra nr. 2 til 10. Nr. 15. Som det fremkommer nedenfor, må man de 10 første driftsårene måtte regne med en årlig investering i kjøretøyer på i størrelsesorden 7-8 MNOK. Med lånefinansiering, benyttes en årlig kostnad på 8 MNOK. Nr. 17. Som det fremkommer i avsnitt 4.3 i Vedlegg 4, må man regne med en kostnad på 9,9 MNOK til opplæring av utrykningsledere og brannkonstabler til forskriftsmessig kompetanse. Dersom dette skal tas i løpet av 5 år, blir det en årlig utgift på i størrelsesorden 2 MNOK. Selv om det er foreslått et eget utdanningsfond som skal dekke disse kostandene, finner vi det rett å synliggjøre de årlige kostandene her. I tillegg kommer behov for opplæringstiltak blant andre ansatte. Nr. 21. Det forutsettes av fellesbrannvesenet kjøper tjenester innen lønn, regnskap, personal, IKT m.v. av en av deltakerkommunene. 65

126 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen Nr. 26. Her er summen litt høyere enn summen av enkeltkommunene, pga. forventet mer kjøring både for forebyggende avdeling og ledelsen. Nr. 28. Her er ikke forsikringer av bygninger med ettersom det foreslås at disse forsikringene dekkes av kommunene. Nr. 29. Her er det hver av kommunene skal betale til 110-sentralen i 2013 tatt med. Nr. 30. Her er det hver av kommunene skal betale til IUA-samarbeidet i 2013 tatt med. Nr. 31. Her er de mindre utgiftspostene som finnes i kommunenes egne budsjetter for brannvesenet i 2013 samlet opp. Investeringsbudsjett: Det er i denne utredningen lagt til grunn at den enkelte kommune skal stille brannstasjoner og depot vederlagsfritt til disposisjon for det felles brann- og redningsvesenet. Da skal ikke det felles brann- og redningsvesenet investere i brannstasjoner og depot. Som Vedlegg 2 og Vedlegg 6 viser, er mange av kjøretøyene i de 13 brannvesenene gamle. Det er derfor behov for betydelige investeringer de kommende årene for å få brannvesenets kjøretøyer opp på et tilfredsstillende nivå. 22 av de 47 kjøretøyene er over 20 år, 8 er 30 år eller eldre. Hvis man legger seg på et nivå der ingen brannbil (kombinert bil / mannskapsbil) skal være over 20 år, ingen tankbil over 25 år, ingen redningsbil, røykdykkerbil eller kommandobil over 15 år, er det i løpet av de 10 første årene behov for å investere i 16 brannbiler (kombinerte biler / mannskapsbiler), 9 tankbiler, 6 redningsbiler, 5 kommandobiler og 3 røykdykkerbiler. Dette utskiftningsprogrammet er satt opp på grunnlag av dagens kjøretøypark. En felles ROS-analyse for alle kommunene vil kunne vise at det er behov for flere eller færre kjøretøyer. Behovet for investeringer i kjøretøyer vil ligge på i størrelsesorden 7 8 MNOK hvert av de første 10 årene. 66

127 Fellesbrann-og redningsveseni Namdalen Inngående balanse for felles brannvesen. Eiendeler Beløp Merknader Personbiler Brannbiler Båter Brannutstyr Inventar IT-utstyr Pensjonsmidler Omløpsmidler Kortsiktigefordringer Kundefordringer Andrefordringer Fordringerpå eiere Skattefogdemref. mva. Bank/kasse 67

128 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen MODELLER FOR FORDELING AV KOSTNADER Generelt. Man kan tenke seg mange ulike modeller for fordeling av kostnader. Ideelt sett burde kostnadene de enkelte kommuner skal dekke stå nøyaktig i forhold til den nytten som kommunen har ved å være med i fellesskapet og den tryggheten det forebyggende arbeidet og beredskapen medfører for innbyggerne i den enkelte kommune. En slik ideell kostnadsfordeling vil det være tilnærmet umulig å finne fram til. I dette kapitlet er fem ulike modeller beskrevet. De tre første modellene er basert på en fast fordelingsnøkkel som ikke endres som følge av tilfeldige endringer i kostnader til brannvern i den enkelte kommune fra år til år. Den fjerde modellen legger opp til at hver kommune for det aller meste betaler i forhold til virkelige kostnader fra år til år, men der en del av felleskostnadene er prosentfordelt mellom kommunene. I den femte modellen har man som utgangspunkt at alle de 13 kommunene skal betale en lik prosentandel av brannvesenets budsjett «i bunnen». Resten fordeles etter folketallet Modell 1: Folketall Fordelingsnøkkel. Dersom man legger folketallet per 1. januar 2013 til grunn for beregningen av hvor stor del av brannvesenets drift og investeringer den enkelte kommune skal betale, blir tallene som følger: Kommune Folketall Andel av folketallet Bindal ,23 % Flatanger ,17 % Fosnes 669 1,83 % Grong ,74 % Høylandet ,46 % Leka 574 1,57 % Lierne ,83 % Namsos ,53 % Namsskogan 902 2,47 % Nærøy ,94 % Overhalla ,09 % Røyrvik 503 1,38 % Vikna ,76 % Sum ,00 % Fordeler. Fordelene med denne modellen er bl.a. at: Den er svært enkel både å regne ut i første omgang og å korrigere etter visse tidsintervaller. 68

129 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen Den er enkel å forstå for «menigmann». Modellen gir reduserte svingninger i utgifter til brannvesen fra år til år for deltakerkommunene, i forhold til at man ikke samarbeider Ulemper. Ulempene med denne modellen er bl.a. at: Den tar ikke hensyn til kostnadene fellesbrannvesenet har med å ha flere mannskaper eller mer omfattende vaktordninger i noen kommuner enn i andre, eller at noen kommuner har atskillig færre innbyggere å fordele kostnader til beredskapsmannskapene på enn andre kommuner. Dette fører til at noen kommuner får langt billigere brannvesen enn i dag, mens andre kommuner vil få langt dyrere brannvesen, dersom denne modellen velges. Det kan bli press på de enkelte kommuner som har høyere beredskap enn forskriftens minimumsnivå om å redusere beredskapen for at de andre kommunene skal spare penger Modell 2: Kostnader med å ha eget brannvesen på dagens nivå Fordelingsnøkkel. Denne modellen går ut på at man legger til grunn hvor mye det koster hver kommune å ha eget brannvesen som er på «dagens» nivå (gjennomsnitt av 2010-, og 2012-nivå). Gjennomsnittet fra de siste regnskapsårene legges til grunn for beregningen. Summene for hver enkelt kommune legges sammen. Hver kommune skal så betale den prosentdelen av fellesbrannvesenets budsjett som det kommunens sum utgjør av den samlede summen. Dersom man legger de oppgitte nettokostnadene (KOSTRA-tall) til brannvesen i til grunn for fordelingen av kostnader, får man følgende kostnadsfordeling: Kommune Gjennomsnittlige netto kostnader til brannvesen i Andel av kostnadene Bindal ,66 % Flatanger ,68 % Fosnes ,90 % Grong ,51 % Høylandet ,34 % Leka ,65 % Lierne ,35 % Namsos ,25 % Namsskogan ,91 % Nærøy ,24 % Overhalla ,53 % Røyrvik ,84 % Vikna ,14 % Sum % 69

130 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen Fordeler. Fordelene med denne modellen er bl.a. at: Modellen er enkel å regne ut. Modellen gir et realistisk bilde av hva det vil koste fellesbrannvesenet å drive brannvesenet i hver kommune forutsatt at alle kommunene opererer med forebyggende arbeid og beredskap på det samme nivået som man hadde i Modellen gir reduserte svingninger i utgifter til brannvesen fra år til år for deltakerkommunene, i forhold til at man ikke samarbeider Ulemper. Ulempene med denne modellen er bl.a. at: Ikke alle utgifter til brannvesenet fremkommer på brannvesenets regnskap. I noen av kommunene er det et stort avvik mellom de kostnadene som er rapportert til Kostra og de kostnadene til brannvern som er meldt inn i dette prosjektet på konkret spørsmål fra arbeidsgruppa. Modellen tar ikke fullt ut hensyn til endringer i kostnadsnivået som følge av de endringene som er gjennomført de siste årene, samt endringer som vedtas i forbindelse med overgang til fellesbrannvesenet. Det kan bli press på de kommunene som har høyere beredskap enn forskriftens minimumsnivå om å redusere beredskapen for at de andre kommunene skal spare penger Modell 3: Andelen av kostnader med å ha egne brannvesen på det nivået som man vil få det ved et fellesbrannvesen Fordelingsnøkkel. Denne modellen går ut på at man legger til grunn hvor mye brannvesenet i hver kommune har kostet i gjennomsnitt de siste 3 årene (modell 2), men at man korrigerer for de endringene i kostnader som har skjedd i løpet av de 3 siste årene og de kostnadsendringene som kan forventes som følge av de endringene som kommunestyrene vedtar i beredskapen, forebyggende arbeid m.v. i den forestående prosessen. Hver kommune skal så betale den prosentdelen av fellesbrannvesenets budsjett som det kommunens sum utgjør av den samlede summen. Eksempler på forventede endringer er kostnadene med harmonisering av personsøkergodtgjørelsen, som for noen kommuner vil bli en vesentlig kostnadsøkning i forhold til nivået i Et annet forhold som kan legges inn i denne modellen er de ekstra tilleggsoppgavene (se kap. 7 og Vedlegg 3) som enkelte kommuner får av sine brannmannskaper. I de tilfeller beredskapen i en kommune dekker beredskapen i deler av en annen kommune, justerer man fordelingsmodellen for dette forholdet. Denne modellen for kostnadsfordeling tilsier at etter at fellesbrannvesenet er etablert skal det forebyggende arbeidet og beredskapsarbeidet i den enkelte kommune ligge 70

131 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen på det nivået som ble lagt til grunn for beregningen av kostnadsfordelingen. Dersom noen av kommunene seinere ønsker en annen dimensjonering av brannvesenet i egen kommune og får myndighetenes godkjenning til dette (hvis det gjelder reduksjon) må kostnadsfordelingen justeres etter dette Fordeler. Fordelene med denne modellen er bl.a. at: Kostnadene den enkelte kommune betaler til fellesbrannvesenet vil stå tilnærmet i forhold til de kostnadene fellesbrannvesenet har med den enkelte kommune. Man betaler i forhold til den tjenesten man får. Det vil ikke bli noe press fra de enkelte kommunene om at andre kommuner skal redusere nivået på sin branntjeneste, da endringer i den enkelte kommune kun vil virke inn på hva denne kommunen skal betale til fellesbrannvesenet. Modellen gir reduserte svingninger i utgifter til brannvesen fra år til år for deltakerkommunene, i forhold til at man ikke samarbeider Ulemper. Det er et omfattende arbeid å foreta alle vurderinger som må til for å komme fram til prosentfordelingen Modell 4: Kostnader i forhold til fordelingsnøkler for deler av regnskapet og konkrete kostnader til å drive brannvesenet fra år til år for resten Fordelingsnøkkel. Denne modellen går ut på at man for deler av fellesbrannvesenets utgiftsposter legger avtalte fordelingsnøkler til grunn, mens man for resten legger til grunn hvor mye det koster å drive brannvesenet i den enkelte kommune fra år til år. Med denne modellen forutsettes det at personlig verneutstyr, kjøretøyer, materiell m.v. som hører hjemme ved en brannstasjon / depot, beholdes der det er i dag, og eies av den kommunen der materiellet er lokalisert. Eierforholdet til brannstasjonene blir uendret. Husleien belastes den enkelte kommune. De kostnadene som fordeles etter fordelingsnøkler kan være: kostnader til administrasjon og ledelse (brannsjef, avdelingsledere, evt. stabs- og støttefunksjoner) overordnet vakt dersom en slik vaktordning dekker alle kommunene alarmsentraltilknytning De kostnadene som fordeles etter de påløpte utgiftene i den enkelte kommune kan være: lønn og andre godtgjørelser som ikke er nevnt ovenfor personlig verneutstyr, kjøretøyer, materiell og alt annet i den enkelte kommune kurs for å komme opp på forskriftens krav til kompetanse for de mannskapene 71

132 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen som tilhører en enkelt kommune drift og vedlikehold av kjøretøyer og materiell drift og vedlikehold av brannstasjoner investeringer Den nøyaktige opplistingen her må man komme tilbake til dersom denne modellen for kostnadsfordeling blir valgt. Dersom dekningsområdet fra en av kommunene inn i en annen av de samarbeidende kommunene er stort, kan det legges inn i modellen at en andel av kostnadene i den førstnevnte kommunen skal legges til den sistnevnte kommunen. Hver av kommunene betaler inn et a konto beløp for henholdsvis drifts- og investeringskostnader en eller flere ganger per år. Ved regnskapsoppgjør betaler kommunene enten det manglende beløpet eller får tilbakebetalt det som er betalt for mye. Evt. kan det opparbeides et fond for å jevne ut svingninger i kostnadene fra år til år. Ved en evt. uttreden fra samarbeidet, skal alt utstyr, materiell m.v. som er på vedkommende brannstasjon / depot fortsatt være denne kommunens eiendom Fordeler. Fordelene med denne modellen er bl.a. at: Man betaler for den tjenesten man får. Kostnadene den enkelte kommune betaler til fellesbrannvesenet vil stå i forhold til de kostnadene fellesbrannvesenet har med den enkelte kommune hvert år. Hver av kommunene kan bestemme nivået på utgiftene til brannvern i egen kommune, uten at dette virker inn på kostnadene til brannvern i de samarbeidende kommunene. Det vil ikke bli noe press fra de enkelte kommunene om at andre kommuner skal redusere nivået på sin branntjeneste, da endringer i den enkelte kommune kun vil virke inn på hva denne kommunen skal betale til fellesbrannvesenet. Alle utgifter som er belastet det enkelte brannvesen kan dokumenteres med regnskapsbilag Ulemper. Ulempene med denne modellen er at: Kostnadene for kommunene vil kunne variere betydelig fra år til år, alt etter hvor mange / omfattende branner / ulykker som forekommer i kommunen det enkelte år, hvor mange mannskaper som må gå på kurs o.l., og hvor mye som må investeres i bygninger og kjøretøyer / materiell. Dette gjør det vanskelig å budsjettere riktig for det enkelte år. Disse problemene vil være størst for de minst folkerike kommunene, da variasjonene erfaringsmessig vil være størst i kommuner med lite folketall. Regnskapsføringen er noe mer omfattende enn ved de øvrige modellene. 72

133 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen Modell 5: Kostnadene fordeles med en lik prosentandel «i bunnen» og resten etter folketallet Fordelingsnøkkel. Denne modellen går ut på at alle deltakerkommunene skal betale en lik prosentandel av fellesbrannvesenets samlede utgifter «i bunnen». Resten fordeles etter folketallet. Hvor stor den prosentandelen som skal være lik for alle deltakerkommunene skal være, blir på mange måter et skjønnsspørsmål. Nedenfor er det foretatt en beregning der man har satt den prosentandelen som er lik for alle kommunene til 2 %. Med 13 samarbeidende kommuner blir da til sammen 26 % av fellesbrannvesenets samlede utgifter fordelt på denne måten, mens de resterende 74 % blir fordelt etter folketall. Kommune Lik andel Andel av Sum 74 % av folketallet Bindal 2,0 % 3,13 % 5,13 % Flatanger 2,0 % 2,35 % 4,35 % Fosnes 2,0 % 1,35 % 3,35 % Grong 2,0 % 4,99 % 6,99 % Høylandet 2,0 % 2,56 % 4,56 % Leka 2,0 % 1,16 % 3,16 % Lierne 2,0 % 2,83 % 4,83 % Namsos 2,0 % 26,29 % 28,29 % Namsskogan 2,0 % 1,83 % 3,83 % Nærøy 2,0 % 10,32 % 12,32 % Overhalla 2,0 % 7,47 % 9,47 % Røyrvik 2,0 % 1,02 % 3,02 % Vikna 2,0 % 8,70 % 10,70 % Sum 26 % 74 % 100 % Fordeler. Fordelene med denne modellen er bl.a. at: Fordelingen er lett å regne ut Ulemper. En ulempe med denne modellen er at: Modellen vil føre til at Namsos kommune og Namsskogan kommune får redusert sine kostnader til brann- og redningsvesenet dramatisk i forhold til det det er i dag. Forskjellen mellom dagens kostnader og framtidige kostnader blir større for Namsos kommune jo større men gjør den prosentandelen som blir lik for alle kommunene. De to kommunene som har lavest kostnader til brannvern per innbygger i dag: Nærøy og Overhalla, vil få tilnærmet en fordobling av sine kostnader dersom man velger denne modellen. 73

134 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen Sammenstilling av de tre modellene der man allerede nå kan beregne prosentandeler. I nedenstående tabell er prosentandelene for modell 1, 2 og 5 sammenstilt. Fordelingen i modell 3 kan ikke fastsettes før det er gjort betydelige beregninger. Fordelingen i modell 4 vil variere fra år til år, alt etter forbruket i den enkelte kommune. Kommune Modell 1 Modell 2 Modell 5 Bindal 4,23 % 4,66 % 5,13 % Flatanger 3,17 % 3,68 % 4,35 % Fosnes 1,83 % 3,90 % 3,35 % Grong 6,74 % 5,51 % 6,99 % Høylandet 3,46 % 3,34 % 4,56 % Leka 1,57 % 2,65 % 3,16 % Lierne 3,83 % 5,35 % 4,83 % Namsos 35,53 % 41,25 % 28,29 % Namsskogan 2,47 % 5,91 % 3,83 % Nærøy 13,94 % 6,24 % 12,32 % Overhalla 10,09 % 4,53 % 9,47 % Røyrvik 1,38 % 3,84 % 3,02 % Vikna 11,76 % 9,14 % 10,70 % Sum 100 % 100 % 100 % 17.8 Revisjon av fordelingskostnader. Samme hvilken modell man velger for kostnadsfordeling, anbefales det at det vedtas at fordelingsnøkkelen skal revideres hvert 4. år, først gang i 2019, med virkning fra

135 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen FORSLAG TIL EIERSTRATEGI. En slik eierstrategi kan benyttes enten man velger å etablere et IKS eller samarbeide etter kommunelovens 27. En tilpasset utgave kan også benyttes ved samarbeid etter vertskommunemodellen. 1. Forholdet til selskapsavtalen Selskapsavtalen skal til enhver tid være i samsvar med eierstrategien for selskapet. Revisjon av eierstrategi kan derfor utløse behov for en revisjon av selskapsavtalen. 2. Overordnet mål for virksomheten Namdal brann- og redningsvesen skal organisere og gjennomføre sin virksomhet på en måte som er kostnadseffektiv, slik at det brannforebyggende arbeidet og beredskapen er i samsvar med gjeldende myndighetskrav basert på dokumentasjon av brannvesenet og felles ROS-analyse for brannvernregionen. Selskapet skal møte dagens og fremtidige utfordringer på en tilfredsstillende måte gjennom planer og systematiske tiltak knyttet til HMS, kompetanseutvikling og øvelser. Selskapet skal være en attraktiv arbeidsgiver. Selskapet skal praktisere åpenhet i dialogen med kommunenes innbyggere, media og næringsliv. 3. Formål med eierskapet Eierkommunenes hovedformål med sitt eierskap i Namdal brann- og redningsvesen IKS er: Et kostnadseffektivt og kompetent brannvesen, basert på samhandling og stordriftsfordeler. I tillegg forventer eierkommunene at selskapet: Innfrir sentrale myndigheters krav til kompetanse og kvalitet innen alle deler av brann og redning. Oppnår et tjenestenivå innen brann og redning som gir innbyggerne i Namdalen stor trygghet. Yter en tjeneste som gir eierkommunene en effektiv og forutsigbar økonomisk ramme. Driver en brann- og redningsberedskap og et forebyggende arbeid samt er en brannvernmyndighet som har engasjerte, kunnskapsrike og motiverte ansatte som arbeider i et godt faglig miljø. Ivaretar eierkommunenes rolle som samfunnsaktør og myndighetsutøver innen sitt ansvarsområde på en god måte. Er eierkommunenes primære rådgiver i brannfaglige spørsmål, og en synlig samfunnsaktør i det holdningsskapende arbeidet overfor befolkningen og næringslivet. 75

136 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen Oppfyller kommunenes forpliktelser etter brannvernlovgivningen basert på dokumentasjon av brannvesenet og oppdatert ROS-analyse. 4. Utøvelse av eierskapet Eierskapet skal forvaltes ved at representantskapet er forankret i politiske organer. Selskapsavtalen skal sikre eierinnflytelse ved at vedtak om større investeringer større enn 20 % av selskapets årlige driftsutgifter og andre vedtak av vesentlig prinsipiell betydning for selskapet krever 3/4 flertall av de avgitte stemmer i representantskapet. Styret skal ta opp med representantskapet saker som styret anser å være av prinsipiell karakter eller av stor betydning for eier og / eller selskap. 5. Organisering av virksomheten Selskapet skal ha representantskap, styre og daglig leder / brannsjef. Eierne skal gjennom representasjon i representantskapet og utforming av selskapsavtalen definere de rammer som selskapet skal arbeide innenfor. De styremedlemmene som oppnevnes av representantskapet skal først og fremst velges ut fra at styret samlet skal ha relevant kompetanse. Styret skal gjøres kjent med eierstrategien og det forutsettes at styret etterlever denne. 6. Forholdet til de ansatte Selskapet skal bidra til å utvikle gode arbeidsplasser ved bl.a. å sikre nødvendig kompetanse, slik at selskapet kan ivareta sin kjernevirksomhet slik denne til enhver tid er definert. De ansatte er sikret innflytelse, herunder representasjon i styret i samsvar med gjeldene lov- og avtaleverk. Arbeidet med HMS / internkontroll skal gis høy prioritet. 7. Ytre miljø m.v. Namdal brann- og redningsvesen skal gjennom sin forebyggende og beredskapsmessige virksomhet, bidra til å ivareta det ytre miljø på en god måte. Selskapet skal gi råd til eierkommunene i risikovurderinger knyttet til nye areal- og utbyggingsplaner i den grad eierkommunene etterspør dette. Selskapet skal gjennom sin virksomhet legge vekt på miljøledelse, kvalitetssikring og HMS-arbeid. 76

137 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen Selskapets roller, oppgaver og handlingsrom Selskapet skal ivareta de roller og utføre de oppgaver som eierne anser som hensiktsmessig for å realisere eiernes formål med selskapet. Eierne gir med dette selskapet et entydig mandat og handlingsrom for sine strategiske og faglige vurderinger. 9. Forvaltningsfunksjon Selskapets kjernevirksomhet er, gjennom delegert myndighet, å forvalte kommunenes ansvar knyttet til brannvern, samt å utøve feiing og branntilsyn med hjemmel i statlig lovverk og kommunale vedtekter. 10. Årlig eiermelding Selskapet skal årlig levere en eiermelding. Denne utarbeides av brann- og redningssjefen og behandles av styret og representantskapet, og fremlegges for eierkommunene. Meldingen skal rapportere aktiviteter i forhold til gjeldende eierstrategi. Eiermeldingen skal primært vise i hvilken grad selskapet oppfyller eiernes forventinger og selskapets egne mål, gi informasjon om planlagte endringer i tjenestetilbudet, samt vesentlige endringer i kostnadsnivået for selskapet. 11. Etikk Selskapet skal som en del av sitt kvalitetssikringssystem ha etiske retningslinjer som gjelder for medlemmer i representantskap, styre og samtlige ansatte. 12. Styringsdialogen mellom eiere og selskap Styringsdialogen mellom selskapet og eierne forutsettes å skje gjennom: Politisk behandling av den årlige eiermeldingen Politisk behandling av årlige endringer i feie- og tilsynsgebyrene Representantskapsmøtenes vedtak av eiermelding, budsjett og årsregnskap For øvrig legger eierne til grunn at: Eierstrategien for selskapet regelmessig legges frem for omforent politisk behandling i kommunestyrene, eller det utvalg kommunestyret har bemyndiget, minst en gang hver valgperiode, eller så ofte eierne finner det nødvendig. Eiermelding fra selskapet legges årlig frem til orientering overfor kommunestyrene, eller det utvalg kommunestyret har bemyndiget, samt for å avklare ordførers mandat i representantskapet. Representantskapet fatter nødvendig beslutninger på vegne av eierne, med utgangspunkt i gjeldende eierstrategi og selskapsavtalen. Styret informerer representantskapet løpende om vesentlige avvik i forhold til gjeldende styringsdokumenter, lover og regler som gjelder for selskapet. Eierstrategien er vedtatt i representantskapet den, sak /14. 77

138 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen FORSLAG TIL SELSKAPSAVTALE DERSOM MAN VELGER IKS. Utkast til selskapsavtale for Namdal brann- og redningsvesen IKS Denne selskapsavtalen er inngått med hjemmel i lov av om interkommunale selskaper, og trer i kraft med virkning fra SELSKAPETS NAVN OG DELTAKERE Namdal brann- og redningsvesen IKS er et interkommunalt selskap opprettet med hjemmel i Lov om interkommunale selskaper av nr. 6. Deltakere i selskapet er kommunene Bindal, Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namsos, Namsskogan, Nærøy, Overhalla, Røyrvik og Vikna som sammen utgjør en brannvernregion. 2 RETTSLIG STATUS Selskapet er et eget rettssubjekt og er registrert i foretaksregisteret. Arbeidsgiveransvaret tilligger styret. 3 HOVEDKONTOR Selskapets hovedkontor lokaliseres etter en brannfaglig vurdering. Ved etablering er dette i. kommune. 4 FORMÅL OG ANSVARSOMRÅDE Selskapet skal ivareta deltakerkommunenes oppgaver knyttet til drift av brannvesen i medhold av lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver av 14. juni 2002 nr 20, med tilhørende forskrifter, samt lov om vern mot forurensning og om avfall av 13. mars 1981 nr 6 begrenset til 43, 46, 47, 74, 75. Selskapet kan også ivareta slike oppgaver overfor andre enn eierne av selskapet innenfor de rammer og begrensninger som gjelder for interkommunale selskaper og de rammer som selskapets styrende organer selv fastsetter. Leveranser til andre enn deltakerne skal ikke være av et slikt omfang at det overstiger gjeldende lovverk og rettspraksis. Selskapet utfører sine oppgaver på bakgrunn av beslutninger i de respektive kommunestyrer, som selv vedtar dokumentasjon av brannvesenet for brannvernregionen og bestiller tjenester av selskapet. Kommunenes beslutninger skal ha grunnlag i en felles risiko- og sårbarhetsanalyse for brannvernregionen. Kommunestyrene legger myndigheten til å treffe vedtak etter brann- og eksplosjonsvernloven med de til enhver tid gjeldende forskrifter til representantskapet, der loven selv ikke er til hinder for det. 78

139 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen BRANNSTASJONER OG DEPOT. Selskapet viderefører fra oppstarten den virksomheten som fram til da er drevet av deltakerkommunenes brann- og feiervesen. Deltakerkommunene skal i egen kommune stille brannstasjoner og depoter, inkl. nødvendige kontorlokaler, vederlagsfritt til disposisjon for selskapet. Brannstasjonene og depotene skal tilfredsstille kravene i arbeidsmiljøloven og tilhørende forskrifter. Namdal brann- og redningsvesen IKS sørger for drift, som renhold og strøm / energi, men ikke renter, avdrag og kommunale avgifter. Eierkommunen er ansvarlig for bygningsmessig vedlikehold og forsikring av bygningen, og har ansvar for nødvendige bygningsmessige tilpasninger, utvidelser og fornyelser. 6 OPPGRADERING AV KOMPETANSE OG VERNEUTSTYR. De deltakerkommunene som overfører personell som mangler kompetanse i forhold til forskriftskrav til kompetanse som brannkonstabel eller utrykningsleder som gjelder fra , skal dekke selskapets kostnader med å få mannskapene opp på forskriftsmessig kompetanse ved at det betales inn et fastsatt beløp til et felles utdanningsfond. Denne kompetansen skal være på plass seinest 5 år etter at kommunen inngår i selskapet. Det er den enkelte kommunes ansvar at alle egne mannskaper på etableringstidspunktet er utstyrt med tilstrekkelig personlig verneutstyr. 7 VANNLEDNINGSNETT OG BRANNVANNUTTAK. Deltakerkommunene har ansvar for vannledningsnett og brannvannuttak innenfor egen kommune, inkludert merking og vedlikehold av dette. 8 INNSKUDDSPLIKT. Deltakerkommunene overdrar til selskapet det materiell og utstyr som disse brannog feiervesenene har disponert. Overdragelsen av eiendeler skjer til takst, utarbeidet av to uavhengige takstmenn, og inngår i deltakernes eierinnskudd. Taksten baseres på eiendeler som hver for seg har verdi over 5.000,- kr. Deltakerkommunene overdrar også til selskapet eventuelle opparbeidete fond til bruk for brannvesenet også dette som en del av deltakernes eierinnskudd. Eventuelle fond eller avsetninger i feiervesenet i den enkelte kommune skal avregnes på utregnet feieavgift i vedkommende kommune det første driftsåret for fellesbrannvesenet. Deltakerkommunene har plikt til å yte årlig tilskudd til driften av selskapet, basert på den til enhver tid godkjente dokumentasjon av brannvesenet og den gjeldene ansvarsfordelingsnøkkelen. Innskuddsplikten i selskapet er fastsatt i forhold til følgende avtalte fordelingsnøkkel: 79

140 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen Kommune Andel av innskudd Bindal Flatanger Fosnes Grong Høylandet Leka Lierne Namsos Namsskogan Nærøy Overhalla Røyrvik Vikna Sum 100 % 9 EIERANDELER Den enkelte kommunes eierandel fremkommer som kommunens andel av selskapets samlede driftsutgifter det enkelte år. 10 ANSVARSFORDELING OG TILSKUDD Kommunene Bindal, Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namsos, Namsskogan, Nærøy, Overhalla, Røyrvik og Vikna hefter med hele sin formue for sin aktuelle andel av selskapets samlede forpliktelser, jfr. 8 i denne avtalen. Tilskuddet til selskapet fordeles etter denne nøkkel: Kommune Andel av årlig tilskudd Bindal Flatanger Fosnes Grong Høylandet Leka Lierne Namsos Namsskogan Nærøy Overhalla Røyrvik Vikna Sum 100 % Representantskapet kan foreslå en revisjon av denne fordelingen av eier- og tilskuddsandel når risiko- og sårbarhetssituasjonen tilsier en endring av beredskapen eller annet i regionen. Endringer vedtas som endring av selskapsavtalen gjennom likelydende vedtak i alle deltakerkommunene. 80

141 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen Fordelingsnøkkelen i denne paragrafen skal revideres hvert 4. år, første gang i 2019 med virkning fra REPRESENTANTSKAPET Representantskapets sammensetning Selskapets øverste organ er representantskapet. De 13 deltakende kommuners ordførere utgjør representantskapet. Representantene har følgende stemmevekt ved avstemminger: Bindal: 6 Flatanger: 5 Fosnes: 4 Grong: 7 Høylandet: 5 Leka: 4 Lierne: 5 Namsos: 25 Namsskogan: 4 Nærøy: 12 Overhalla: 9 Røyrvik: 4 Vikna: 10 Sum: 100 Fordelingen fremkommer slik: Hver av de 13 kommunene har 3 stemmer. De øvrige 61 stemmene fordeles etter folketallet i kommunene. Hver av representantene skal ha personlig vararepresentant, valgt av og blant kommunestyrets medlemmer. Representantskapets leder velges av og blant representantene. 12 REPRESENTANTSKAPETS MYNDIGHET OG KRAV TIL KVALIFISERT FLERTALL I ØKONOMISK VIKTIGE SAKER I forbindelse med utøvelse av den myndighet representantskapet har etter lovens 7 første ledd til å fatte vedtak i økonomiske saker gjelder følgende flertallskrav etter denne selskapsavtalen: Vedtak om større investeringer (dvs. over 20 % av selskapets årlige driftsutgifter) og andre vedtak av vesentlig økonomisk betydning for selskapet krever ¾ flertall av de avgitte stemmer. Representantskapet skal Velge selskapets revisor og fastsette revisors godtgjørelse Velge selskapets styre Velge styrets leder og nestleder Fastsette godtgjørelse for representantskapets og styrets medlemmer Behandle styrets forslag til årsbudsjett og økonomiplan Behandle styrets årsberetning og fastsette årsregnskap og disponering av selskapets regnskapsresultat Gjøre vedtak om fullmakt til å ta opp lån og disponere fond innenfor de rammer selskapsavtalen setter 81

142 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen Gjøre vedtak om deltakelse i andre foretak innenfor selskapets formål og økonomiske rammer Gjøre vedtak i andre saker som styret forelegger representantskapet Representantskapet har instruksjons- og omgjøringsmyndighet overfor styret. Representantskapet kan delegere til styret og daglig leder myndighet i de saker der loven eller denne selskapsavtalen ikke er til hinder for dette. Representantskapet er klageorgan for vedtak truffet av selskapet (brann- og redningssjef) i saker etter brannvernlovgivningen. Representantskapets leder innkaller til møter når det er nødvendig og når styret eller minst en av deltakerkommunene krever det. Innkallingen skal skje skriftlig og med minst 3 ukers varsel. Varsel sendes med samme frist både til representantskapets medlemmer og til deltakerkommunene, og skal inneholde saksliste. Representantskapet er beslutningsdyktig når minst 7 av medlemmene er til stede. Ved stemmelikhet har representantskapets leder dobbeltstemme. Det skal avholdes to ordinære representantskapsmøter hvert år. Møtet som behandler årsmelding og regnskap skal avholdes innen utgangen av april. Representantskapet selv avgjør om møtene skal holdes for åpne dører. Styrets leder og daglig leder deltar i representantskapets møter. Møtelederen skal sørge for at det blir ført protokoll fra møtet. Protokollen skal underskrives av møtelederen og to av representantskapets medlemmer valgt ved møtets begynnelse. Styrets leder og daglig leder har rett til å få sitt syn på en sak ført inn i protokollen. Representantskapets møtebok skal fortløpende sendes til deltakerkommunene. 13 STYRET Styret velges av representantskapet og består av 5 medlemmer med personlige varamedlemmer og det antall medlemmer fra de ansattes organisasjoner som følger av lov om interkommunale selskaper av nr 6. De medlemmene som oppnevnes av representantskapet skal først og fremst velges ut fra at styret samlet skal ha relevant kompetanse (brannfaglig, jus, økonomi, annet). Styret velges for 4 år om gangen. Suppleringsvalg og utskifting av styremedlemmer kan foretas i valgperioden når representantskapet bestemmer det. Ansattes representanter trer ut av styret ved opphør av ansettelsesforholdet. Styret skal avgi innstilling til representantskapet i saker som gjelder årsbudsjett, økonomiplan, årsberetning og regnskap, spørsmål om fullmakt til å ta opp lån eller disponere fond og andre saker som skal behandles i representantskapet. Styret har ansvar for selskapets forvaltning og resultat, og skal sørge for at forvaltningen er under betryggende kontroll. Styret representerer selskapet utad og 82

143 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen tegner dets firma. Styret er ansvarlig for at selskapets drift til enhver tid er hensiktsmessig og i samsvar med gjeldende brannvernlovgivning med forskrifter. Styret utøver all myndighet som ikke er tillagt representantskapet, herunder: ansette daglig leder føre tilsyn med daglig leders ledelse av virksomheten vedta selskapets organisasjonsplan innenfor de rammer som følger av selskapsavtalen og eventuelle vedtak i representantskapet treffe vedtak om å ta opp lån og disponere fond innenfor fullmakter gitt av representantskapet. De ansattes medlemmer i styret har de rettigheter som framgår av bestemmelsene om dette i lov om interkommunale selskaper av nr. 6. Styrets leder innkaller til møter så ofte som nødvendig og når minst ett medlem av styret eller daglig leder krever det. Innkallingen skal skje skriftlig og med rimelig varsel og skal så langt som mulig inneholde saksliste. Daglig leders saksutredning med innstilling til vedtak skal følge innkallingen i de saker der slik innstilling blir avgitt. Andre dokumenter i saker som skal behandles skal være tilgjengelige for styret til gjennomsyn. Styret er beslutningsdyktig når minst 4 av medlemmene, inkl. de ansattes representanter, er til stede. Ved stemmelikhet har styrets leder dobbeltstemme. Møtelederen skal sørge for at det føres protokoll fra møtet. Protokollen skal underskrives av samtlige tilstedeværende styremedlemmer. Protokollen skal sendes til alle styremedlemmer og varamedlemmer, samt til representantskapet og deltakerkommunene. 14 DAGLIG LEDER (BRANN- OG REDNINGSSJEF) Daglig leder ansettes av styret og er direkte ansvarlig overfor styret. Daglig leder forestår den daglige ledelse av selskapet og skal følge de retningslinjer og pålegg styret har gitt for dette. Daglig leder har ansvar overfor styret for selskapets forvaltning og resultat, og for at forvaltningen er under betryggende kontroll. Daglig leder er automatisk videredelegert representantskapets myndighet etter brann- og eksplosjonsvernloven med de til enhver tid gjeldende forskrifter. Daglig leder har ikke myndighet i saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller av stor betydning, eller i saker som etter selskapsavtalen er tillagt styret eller representantskapet. Daglig leder representerer selskapet utad i saker som faller inn under daglig leders myndighet. Innenfor selskapets budsjettrammer og eventuelle retningslinjer vedtatt av styret eller representantskapet, samt i overensstemmelse med gjeldende avtaleverk, har daglig leder myndighet til å opprette og legge ned stillinger, ansette personale, fastsette lønn og stillingsbeskrivelser og treffe avgjørelser i andre personalsaker. 83

144 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen Daglig leder skal holde styret løpende orientert om alle forhold av betydning for virksomheten, herunder økonomi- og personalforhold. Styret bestemmer selv på hvilken måte og hvor ofte det skal ha slik informasjon. Daglig leder har møte- og talerett i alle organer i selskapet. Styret og representantskapet kan likevel vedta at daglig leder skal fratre møtet i enkeltsaker. 15 SELSKAPETS REGNSKAP Selskapet skal føre regnskap etter kommunelovens prinsipper (evt. regnskapsloven). 16 BUDSJETTBEHANDLING Selskapet oversender til deltakerkommunene forslag til økonomiplan for de neste fire årene innen 31. mai forut for det første året i økonomiplanperioden. Det første året i økonomiplanperioden anses som forslag til budsjettramme for dette året. Styret forbereder representantskapets behandling av økonomiplan og budsjettrammer og budsjettforutsetninger for påfølgende budsjettår. Styret vedtar detaljert budsjett innenfor de rammer og forutsetninger som representantskapet har fastlagt, og innenfor de rammer som følger av deltakerkommunenes budsjettvedtak. Endelig vedtak om kommunenes tilskudd gjøres av deltakerkommunenes kommunestyrer. Dersom deltakerkommunenes budsjettvedtak avviker vesentlig fra representantskapets forslag, skal representantskapet vedta nye budsjettrammer og forutsetninger for styrets detaljerte budsjettvedtak. Det forutsettes etablert gode rutiner for kontakt mellom selskapet og deltakerkommunene i det forberedende arbeidet med budsjett, økonomiplan og andre store beslutninger. Det forutsettes også lagt opp til samordning mellom deltakerkommunene i kommunenes budsjettprosesser vedrørende tilskudd til selskapet. 17 LÅNEOPPTAK Selskapet gis anledning til å ta opp lån for fremme av selskapets formål innen en samlet låneramme på 15 MNOK. 18 AVGIFTER OG GEBYRER BETALING FOR SELSKAPETS TJENESTER De tjenestene selskapet leverer og som det kan kreves betaling for skal prises likt i hele selskapets virkeområde. For tjenester som det kan kreves lovhjemlet avgift for, blant annet feiing og tilsyn med fyringsanlegg, og der det tilligger kommunestyrene å fastsette avgiften, skal representantskapet foreslå avgiftsnivå og avgiftsstruktur, normalt i forbindelse med behandlingen av selskapets budsjett. En deltakerkommune har anledning til å vedta et lavere avgiftsnivå enn det selskapet foreslår, men må da selv dekke differansen ved en særskilt innbetaling til selskapet. For andre tjenester det kan kreves betaling for, fastsettes prisene av daglig leder eventuelt av styret i store eller prinsipielle saker. 19 TARIFFOMRÅDE Selskapet hører inn under samme tariffområde som kommunene. 84

145 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen ENDRINGER I SELSKAPSAVTALEN Selskapsavtalen kan endres ved at deltakerkommunene gjør likelydende vedtak om dette. Forslag til slike endringer kan fremmes av styret, representantskapet eller en eller flere av deltakerkommunene. 21 UTTREDEN OG OPPLØSNING Kommunestyret i den enkelte deltakerkommune kan si opp sitt deltakerforhold i henhold til bestemmelsene om dette i lov om interkommunale selskaper av nr. 6. Deltakerforholdet kan likevel ikke sies opp de første fire årene etter dato for innmeldelse i selskapet. Uttreden skal skje ved årsskiftet. Representantskapet eller hver av deltakerne kan bringe spørsmålet om uttreden inn for departementet innen én måned etter at selskapet har mottatt melding om uttreden. Vedtak om oppløsning av selskapet gjøres ved likelydende vedtak i alle deltakerkommunene. Ved eventuell oppløsning fordeles eiendeler og gjeld mellom deltakerne i samsvar med den eierandel som er fastsatt i selskapsavtalen. Selskapet kan ikke oppløses endelig før deltakerkommunene har vedtatt og iverksatt en annen dokumentasjon av brannvesenet (brannordning). 22 TVISTER Eventuelle tvister om forståelsen av denne selskapsavtalen skal søkes løst gjennom forhandlinger mellom deltakerkommunene. Oppnås ikke enighet, avgjøres tvisten med bindende virkning av en voldgiftsrett. Med mindre partene blir enige om annet, behandles tvisten da etter reglene i lov om voldgift av nr ØVRIGE BESTEMMELSER For selskapet gjelder forøvrig den til enhver tid gjeldende lov om interkommunale selskaper. Selskapsavtalen signeres i 14 eksemplarer, hvorav eierne beholder ett eksemplar hver og ett eksemplar beholdes av selskapet. For Bindal kommune For Flatanger kommune For Fosnes kommune For Grong kommune For Høylandet kommune For Leka kommune For Lierne kommune For Namsos kommune For Namsskogan kommune For Nærøy kommune For Overhalla kommune For Røyrvik kommune For Vikna kommune 85

146 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen FORSLAG TIL SAMARBEIDSAVTALE DERSOM MAN VELGER VERTSKOMMUNEMODELLEN. SAMARBEIDSAVTALE OM BRANNVERNSAMARBEID I NAMNDALEN. 1. Kommunene Bindal, Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namsos, Namsskogan, Nærøy, Overhalla, Røyrvik og Vikna inngår med denne samarbeidsavtale om felles brann- og redningsvesen i medhold av Lov nr. 20: Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 9 fjerde ledd og Lov nr. 107 Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommunelovens) Samarbeidet gjelder alle de oppgaver som tilligger hver enkelt kommune etter brann- og eksplosjonsvernlovens Det felles brann- og redningsvesenet er formelt / forvaltningsmessig etablert og operativt fra Denne samarbeidsavtale gjelder fra samme tidspunkt. 4.. kommune er vertskommune, og har dermed ansvar for det felles brann- og redningsvesenets økonomiske drift (budsjett, regnskap og revisjon). Vertskommunen har arbeidsgiveransvar for alt personell i det felles brann- og redningsvesenet. 5. a. Rådmennene i deltakerkommunene møtes til et statusmøte om det felles brann- og redningsvesenet hvert år innen utgangen av mai måned. eller: b. Det felles brann- og redningsvesenet skal ha en nemnd som er sammensatt av ordførerne og varaordførerne i hver av deltakerkommunene, med personlige varamenn. Nemnda skal møtes årlig og har avgjørelsesmyndighet i følgende saker: 6. Vertskommunen skal uten ugrunnet opphold varsle samarbeidskommunene skriftlig om vedtak som har betydning for samarbeidskommunene. 7. Brann- og redningsvesenet ledes av brann- og redningssjef. Deltakerkommunene delegerer aktuelle deler av kommunens myndighet etter brannvernlovgivningen til brann- og redningssjefen. 8. Brann- og redningsvesenets organisasjon, beredskap og bemanning samt utrustning følger av den til enhver tid gjeldende brannvernlovgivning og felles dokumentasjon av brann- og redningsvesenet (brannordning) som er vedtatt av kommunestyrene i alle samarbeidskommunene, og som er basert på felles risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). 86

147 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen Ved etableringen av det felles brann- og redningsvesenet har alle ansatte i brannvesenene rett til å få en tilsvarende stilling i det felles brann- og redningsvesenet, dvs. i kommune. Dette gjelder ikke brannsjefer, leder beredskap og leder forebyggende, samt forebyggende personell og ledere feiing, i hver av samarbeidskommunene, med unntak av i vertskommunen. 10. For personell som overføres til det felles brann- og redningsvesenet, er eventuell mangelfull kompetanse i forhold til forskriftskrav per til aktuell stilling (brannkonstabel / utrykningsleder), den kommunens ansvar som hadde vedkommende i sin tjeneste på etableringstidspunktet. Vedkommende kommune dekker kostnaden med å gi vedkommende forskriftsmessig kompetanse når brann- og redningssjefen bestemmer det, dog seinest 5 år etter at kommunen gikk inn i vertskommunesamarbeidet. 11. Ved overgangen til det felles brann- og redningsvesenet overføres utrykningskjøretøyer og annet relevant utstyr på deltakerkommunenes brannstasjoner og depot, vederlagsfritt til det felles brann- og redningsvesenet. Verdien av dette utstyret takseres av en utenforstående fagkyndig person, sammen med en representant for den kommunen som eide utstyret og en representant for vertskommunen. 12. Deltakerkommunene skal i egen kommune stille brannstasjoner og depoter, inkl. nødvendige kontorlokaler, vederlagsfritt til disposisjon for selskapet. Brannstasjonene og depotene skal tilfredsstille kravene i arbeidsmiljøloven og tilhørende forskrifter. Det felles brann- og redningsvesenet sørger for drift, som renhold og strøm / energi, men ikke renter og avdrag. Vedkommende kommune er ansvarlig for bygningsmessig vedlikehold og forsikring av bygningen, og har ansvar for nødvendige bygningsmessige tilpasninger, utvidelser og fornyelser. 13. Hver samarbeidskommune har ansvar for at vannverket er operativt mht. slokkevann, og sørger for nødvendig merking, ettersyn og vedlikehold av brannkummer og hydranter, herunder rydding av is og snø. 14. Fordelingen av de årlige driftsutgiftene i det felles brann- og redningsvesenet baseres på at hver av kommunene skal betale følgende andel av de felles driftsutgiftene: 87

148 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen Kommune Andel av tilskudd Bindal Flatanger Fosnes Grong Høylandet Leka Lierne Namsos Namsskogan Nærøy Overhalla Røyrvik Vikna Sum 100 % Utgiftene til feiing og tilsyn med fyringsanlegg fordeles på samarbeidskommunene i forhold til gjennomførte feiinger og feiertilsyn som er gjennomført vedkommende år. 15. Investeringskostnader til utrykningskjøretøyer og annet brannvernmateriell fordeles etter de prosentandelene som er listet opp i punkt 14, uavhengig av hvilken brannstasjon kjøretøyet / utstyret plasseres i. Se dog unntak i punkt Samarbeidskommunene betaler sine andeler til vertskommunen som à konto bidrag den 15. februar, 15. mai, 15. august og 15. november. For mye eller for lite innbetalt ett år avregnes i regnskapet 2 regnskapsår etter. 17. Tvist om forståelse av denne avtalen avgjøres med bindende virkning av en voldgift etter tvistemålslovens bestemmelser. 18. Denne avtalen kan sies opp med minst 18 måneders varsel. Uttreden av samarbeidet skal skje ved årsskifte. Uttreden kan tidligst skje 4 år etter at vedkommende kommune gikk inn i samarbeidet. 19. Ved uttreden skal den kommunen som trer ut gi vedkommende beredskapspersonell og feiere, dimensjonert for denne kommunen på grunnlag av forskriftskrav og ROS-analyse, tilbud om tilsvarende stillinger. 20. Ved uttreden skal vedkommende kommune ha tilbake kjøretøyer og utstyr for en tilsvarende verdi som det kommunen overførte til det felles brann- og redningsvesenet da kommunen gikk inn i samarbeidet. Ved verdifastsettelsen gjelder det som er beskrevet i avtalens punkt Samarbeidet kan ikke oppløses endelig før deltakerkommunene har vedtatt og iverksatt en annen dokumentasjon av brannvesenet (brannordning). 22. Ordningen med det felles brann- og redningsvesenet, herunder organisa- 88

149 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen sjons- og driftsmodell, samt kostnadsfordeling, evalueres etter 4 års drift, første gang i 2019 med virkning fra Samarbeidsavtalen signeres i 13 eksemplarer, hvorav de samarbeidende kommunene beholder ett eksemplar hver. For Bindal kommune For Fosnes kommune For Høylandet kommune For Lierne kommune For Namsskogan kommune For Overhalla kommune For Flatanger kommune For Grong kommune For Leka kommune For Namsos kommune For Nærøy kommune For Røyrvik kommune For Vikna kommune 89

150 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen FORSLAG TIL SAMARBEIDSAVTALE DERSOM MAN VELGER SAMARBEID ETTER KOMMUNELOVENS 27. SAMARBEIDSAVTALE OM BRANNVERNSAMARBEID I NAMNDALEN. 1. Kommunene Bindal, Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namsos, Namsskogan, Nærøy, Overhalla, Røyrvik og Vikna inngår med denne samarbeidsavtale om felles brann- og redningsvesen i medhold av Lov nr. 20: Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 9 fjerde ledd og Lov nr. 107 Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommunelovens) Samarbeidet gjelder alle de oppgaver som tilligger hver enkelt kommune etter brann- og eksplosjonsvernlovens Namdalen brann- og redningsvesen er formelt / forvaltningsmessig etablert og operativt fra Denne samarbeidsavtale gjelder fra samme tidspunkt. 4. Namdalen brann- og redningsvesen har ansvar for det felles brann- og redningsvesenets økonomiske drift (budsjett, regnskap og revisjon). Namdalen brann- og redningsvesen har arbeidsgiveransvar for alt personell i det felles brann- og redningsvesenet. 5. Selskapets øverste organ er representantskapet. De 13 deltakende kommuners ordførere utgjør representantskapet. Representantene har følgende stemmevekt ved avstemminger: Bindal: 6 Flatanger: 5 Fosnes: 4 Grong: 7 Høylandet: 5 Leka: 4 Lierne: 5 Namsos: 25 Namsskogan: 4 Nærøy: 12 Overhalla: 9 Røyrvik: 4 Vikna: 10 Sum: 100 Fordelingen fremkommer slik: Hver av de 13 kommunene har 3 stemmer. De øvrige 61 stemmene fordeles etter folketallet i kommunene. Hver av representantene skal ha personlig vararepresentant, valgt av og blant kommunestyrets medlemmer. 90

151 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen Representantskapets leder velges av og blant representantene. Representantskapet skal Velge revisor og fastsette revisors godtgjørelse Velge styre Velge styrets leder og nestleder Fastsette godtgjørelse for representantskapets og styrets medlemmer Behandle styrets forslag til årsbudsjett og økonomiplan Behandle styrets årsberetning og fastsette årsregnskap og disponering av selskapets regnskapsresultat Gjøre vedtak om fullmakt til å ta opp lån og disponere fond innenfor de rammer selskapsavtalen setter Gjøre vedtak om deltakelse i andre foretak innenfor selskapets formål og økonomiske rammer Gjøre vedtak i andre saker som styret forelegger representantskapet Representantskapet har instruksjons- og omgjøringsmyndighet overfor styret. Representantskapet kan delegere til styret og daglig leder myndighet i de saker der loven eller denne selskapsavtalen ikke er til hinder for dette. Representantskapet er klageorgan for vedtak truffet av selskapet (brann- og redningssjef) i saker etter brannvernlovgivningen. Representantskapets leder innkaller til møter når det er nødvendig og når styret eller minst en av deltakerkommunene krever det. Innkallingen skal skje skriftlig og med minst 3 ukers varsel. Varsel sendes med samme frist både til representantskapets medlemmer og til deltakerkommunene, og skal inneholde saksliste. Representantskapet er beslutningsdyktig når minst 7 av medlemmene er til stede. Ved stemmelikhet har representantskapets leder dobbeltstemme. Det skal avholdes to ordinære representantskapsmøter hvert år. Møtet som behandler årsmelding og regnskap skal avholdes innen utgangen av april. Representantskapet selv avgjør om møtene skal holdes for åpne dører. Styrets leder og daglig leder deltar i representantskapets møter. Møtelederen skal sørge for at det blir ført protokoll fra møtet. Protokollen skal underskrives av møtelederen og to av representantskapets medlemmer valgt ved møtets begynnelse. Styrets leder og daglig leder har rett til å få sitt syn på en sak ført inn i protokollen. Representantskapets møtebok skal fortløpende sendes til deltakerkommunene. 6. Det skal velges et styre for samarbeidsorganet. Styret med personlige varamenn velges av representantskapet. Styret skal ha 5 medlemer. Styret velges for 4 år om gangen. 91

152 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen Styret har ansvar for samarbeidsorganets forvaltning og resultat, og skal sørge for at forvaltningen er under betryggende kontroll. Styret representerer samarbeidsorganet utad og tegner dets firma. Styret er ansvarlig for at samarbeidsorganets drift til enhver tid er hensiktsmessig og i samsvar med gjeldende brannvernlovgivning med forskrifter. Styret utøver all myndighet som ikke er tillagt representantskapet eller brannog redningssjefen, herunder: forslag til årsregnskap og budsjett overfor representantskapet ansette daglig leder føre tilsyn med daglig leders ledelse av virksomheten vedta samarbeidsorganets organisasjonsplan innenfor de rammer som følger av samarbeidsavtalen og eventuelle vedtak i kommunestyrene eller representantskapet treffe vedtak om å ta opp lån og disponere fond innenfor fullmakter gitt av kommunestyrene Styrets leder innkaller til møter så ofte som nødvendig og når minst ett medlem av styret eller daglig leder krever det. Innkallingen skal skje med rimelig varsel og skal så langt som mulig inneholde saksliste. Daglig leders saksutredning med innstilling til vedtak skal følge innkallingen i de saker der slik innstilling blir avgitt. Andre dokumenter i saker som skal behandles skal være tilgjengelige for styret til gjennomsyn. Styret er beslutningsdyktig når minst 3 av medlemmene er til stede. Ved stemmelikhet har styrets leder dobbeltstemme. Møtelederen skal sørge for at det føres protokoll fra møtet. Protokollen skal underskrives av samtlige tilstedeværende styremedlemmer. Protokollen skal sendes til alle styremedlemmer og varamedlemmer, samt til representantskapet og deltakerkommunene. 7. Samarbeidsorganet ledes av brann- og redningssjef. Deltakerkommunene delegerer aktuelle deler av kommunens myndighet etter brannvernlovgivningen til brann- og redningssjefen. 8. Brann- og redningsvesenets organisasjon, beredskap og bemanning samt utrustning følger av den til enhver tid gjeldende brannvernlovgivning og felles dokumentasjon av brann- og redningsvesenet (brannordning) som er vedtatt av kommunestyrene i alle samarbeidskommunene, og som er basert på felles risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). 9. Ved etableringen av det felles brann- og redningsvesenet har alle ansatte i brannvesenene rett til å få en tilsvarende stilling i det felles brann- og redningsvesenet. Dette gjelder ikke brannsjefer, leder beredskap og leder forebyggende samt forebyggende personell i hver av samarbeidskommunene. 10. For personell som overføres til det felles brann- og redningsvesenet, er eventuell mangelfull kompetanse i forhold til forskriftskrav per til aktuell stilling (brannkonstabel / utrykningsleder), den kommunens ansvar som hadde vedkommende i sin tjeneste på etableringstidspunktet. 92

153 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen Vedkommende kommune dekker kostnaden med å gi vedkommende forskriftsmessig kompetanse når brann- og redningssjefen bestemmer det, dog seinest 5 år etter at kommunen gikk inn i det felles brann- og redningsvesenet. 11. Ved overgangen til det felles brann- og redningsvesenet overføres utrykningskjøretøyer og annet relevant utstyr på deltakerkommunenes brannstasjoner og depot, vederlagsfritt til det felles brann- og redningsvesenet. Verdien av dette utstyret takseres av en utenforstående fagkyndig person, sammen med en representant for den kommunen som eide utstyret. 12. Utrykningskjøretøyer og annet utstyr som mangler i den enkelte kommune i henhold til gjeldende forskriftskrav og felles ROS-analyse, skal anskaffes for vedkommende kommunes kostnad innen 2 år etter at samarbeidsavtaler trår i kraft, eventuelt stiller vedkommende kommune et tilsvarende beløp til disposisjon for det felles brann- og redningsvesenet. 13. Deltakerkommunene skal i egen kommune stille brannstasjoner og depoter, inkl. nødvendige kontorlokaler, vederlagsfritt til disposisjon for selskapet. Brannstasjonene og depotene skal tilfredsstille kravene i arbeidsmiljøloven og tilhørende forskrifter. Det felles brann- og redningsvesenet sørger for drift, som renhold og strøm / energi, men ikke renter, avdrag og kommunale avgifter. Vedkommende kommune er ansvarlig for bygningsmessig vedlikehold og forsikring av bygningen, og har ansvar for nødvendige bygningsmessige tilpasninger, utvidelser og fornyelser. 14. Hver samarbeidskommune har ansvar for at vannverket er operativt mht. slokkevann, og sørger for nødvendig merking, ettersyn og vedlikehold av brannkummer og hydranter, herunder rydding av is og snø. 15. Fordelingen av de årlige driftsutgiftene i det felles brann- og redningsvesenet baseres på at hver av kommunene skal betale følgende andel av de felles driftsutgiftene: Kommune Andel av tilskudd Bindal Flatanger Fosnes Grong Høylandet Leka Lierne Namsos Namsskogan Nærøy Overhalla Røyrvik Vikna Sum 100 % 93

154 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen Utgiftene til feiing og feiertilsyn fordeles på samarbeidskommunene i forhold til gjennomførte feiinger og tilsyn med fyringsanlegg som er gjennomført vedkommende år. 16. Investeringskostnader til utrykningskjøretøyer og annet brannvernmateriell fordeles etter de prosentandelene som er listet opp i punkt 15, uavhengig av hvilken brannstasjon kjøretøyet / utstyret plasseres i. Styret kan ta opp lån til kjøp av brannbiler og andre nødvendige kjøretøyer, avgrenset til 15 MNOK. 17. Samarbeidskommunene betaler sine andeler av de felles drifts- og investeringskostnadene som à konto bidrag den 15. februar, 15. mai, 15. august og 15. november. For mye eller for lite innbetalt ett år avregnes i regnskapet 2 regnskapsår etter. 18. Tvist om forståelse av denne avtalen avgjøres med bindende virkning av en voldgift etter tvistemålslovens bestemmelser. 19. Denne avtalen kan sies opp med minst 18 måneders varsel. Uttreden av samarbeidet skal skje ved årsskifte. Uttreden kan tidligst skje 4 år etter at vedkommende kommune gikk inn i samarbeidet. 20. Ved uttreden skal den kommunen som trer ut gi vedkommende beredskapspersonell og feiere, dimensjonert for denne kommunen på grunnlag av forskriftskrav og ROS-analyse, tilbud om tilsvarende stillinger. 21. Ved uttreden skal vedkommende kommune ha tilbake kjøretøyer og utstyr for en tilsvarende verdi som det kommunen overførte til det felles brann- og redningsvesenet da kommunen gikk inn i samarbeidet. Ved verdifastsettelsen gjelder det som er beskrevet i avtalens punkt Vedtak om oppløsning av det felles brann- og redningsvesenet gjøres ved likelydende vedtak i alle deltakerkommunene. Ved eventuell oppløsning fordeles eiendeler og gjeld mellom deltakerne i samarbeidsavtalen med den eierandel som er fastsatt i selskapsavtalen. Samarbeidet kan ikke oppløses endelig før deltakerkommunene har vedtatt og iverksatt en annen dokumentasjon av brannvesenet (brannordning). 23. Ordningen med det felles brann- og redningsvesenet, herunder organisasjons- og driftsmodell, samt kostnadsfordeling, evalueres etter 4 års drift, første gang i 2019 med virkning fra Samarbeidsavtalen signeres i 13 eksemplarer, hvorav de samarbeidende kommunene beholder ett eksemplar hver. 94

155 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen For Bindal kommune For Fosnes kommune For Høylandet kommune For Lierne kommune For Namsskogan kommune For Overhalla kommune For Flatanger kommune For Grong kommune For Leka kommune For Namsos kommune For Nærøy kommune For Røyrvik kommune For Vikna kommune 95

156 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen GJENNOMFØRINGSPLAN. Juni 2013 Juni 2013 Andre halvår 2013 Første halvår 2014 Arbeidsgruppa avgir sin innstilling til Region Namdal Region Namdal avgir sin innstilling til kommunestyrene Beslutning i kommunestyrene om man ønsker å være med i et felles brannog redningsvesen, samt samarbeidsform, kostnadsfordelingsmodell m.v. Valg av representantskap og styre. Ansettelse av brannsjef, leder beredskap og leder forebyggende Brannsjef, leder beredskap og leder forebyggende tiltrer. Andre halvår 2014 Forberedelse av felles brann- og redningsvesen. Ivaretakelse av overflødige ledere og forebyggende personell Medarbeider med ansvar for øvelser og vedlikehold, samt HMS, tiltrer Oppstart av IKS med de første 6-8 kommunene og 2016 Det nye IKSet «går seg til» og forbereder utvidelsen fra Det anbefales at arbeidsgruppa får i oppdrag av Region Namdal å utarbeide et likt saksframlegg til politisk behandling i alle kommunene, med identiske forslag til vedtak. Tid IKS Vertskommune- Kommunelovens 27 modell Arbeidsgruppa avgir sin innstilling til Region Namdal Region Namdal avgir sin innstilling til kommunestyrene Beslutning i kommunestyrene om man ønsker å være med i et felles brannog redningsvesen, samt smarbeidsform, kostnadsfordelingsmodell m.v. Utpeking av evt. nemnd eller tilsvarende. Forberedelse av vertskommunebrannvesen. Ivaretakelse av overflødige ledere og forebyggende personell. Medarbeider med ansvar for øvelser og vedlikehold, samt HMS, tiltrer. Oppstart av vertskommunebrannvesen med de første 6-8 kommunene. Det nye vertskommunebrannvesenet «går seg til» og forbereder utvidelsen fra Arbeidsgruppa avgir sin innstilling til Region Namdal Region Namdal avgir sin innstilling til kommunestyrene Beslutning i kommunestyrene om man ønsker å være med i et felles brannog redningsvesen, samt samarbeidsform, kostnadsfordelingsmodell m.v. Valg av representantskap og styre. Ansettelse av brannsjef, leder beredskap og leder forebyggende. Brannsjef, leder beredskap og leder forebyggende tiltrer. Forberedelse av felles brann- og redningsvesen. Ivaretakelse av overflødige ledere og forebyggende personell. Medarbeider med ansvar for øvelser og vedlikehold, samt HMS, tiltrer. Oppstart av felles brann- og redningsvesen med de første 6-8 kommunene. Det nye felles brannog redningsvesenet «går seg til» og forbereder utvidelsen fra

157 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen Fra 2015 Stort fokus på oppgradering til forskriftsmessig kompetanse De øvrige kommunene slutter seg til IKS-et. Stort fokus på oppgradering til forskriftsmessig kompetanse. De øvrige kommunene slutter seg til vertskommunebrannvesenet. Stort fokus på oppgradering til forskriftsmessig kompetanse. De øvrige kommunene slutter seg til fellesbrann- og redningsvesenet. 97

158 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen KONSULENTENS ANBEFALING. Overordnet. 1. Det etableres et felles brann- og redningsvesen for 6-8 kommuner fra De første kommunene bør komme fra den samme delen av regionen, slik at de er samlet geografisk. De øvrige kommunene som ønsker å delta i det felles brann- og redningsvesenet trer inn fra , eller fra det tidspunkt som representantskapet beslutter at utvidelsen skal gjennomføres fra. 2. IKS velges som samarbeidsform. 3. Modell 3, se avsnitt 17.4, velges som fordelingsmodell for kostnader. 4. Det felles brann- og redningsvesenet kjøper tjenester innen regnskap, lønn, IKT mv. fra en av deltakerkommunene. 5. Hver av kommunene som ønsker å være med i det felles brann- og redningsvesenet enten fra 2015 eller 2017, betaler i 2014 inn kr. 40,- per innbygger per til dekning av oppstartkostnader, i hovedsak til lønn m.v. til ledelsen som skal tiltre allerede fra sommeren Dersom ikke alle 13 kommunene ønsker å bli med i det felles brann- og redningsvesenet, kan beløpet per innbygger bli litt høyere. Ledelsen. 6. Det felles brann- og redningsvesenet skal ha følgende fulle stillinger i ledelse / støttefunksjon: a. Brannsjef b. Leder beredskap c. Leder forebyggende d. Medarbeider med ansvar for øvelser, vedlikehold og HMS 7. Brannsjefen, leder beredskap og leder forebyggende ansettes med virkning fra Medarbeideren med hovedansvar for øvelser, vedlikehold og HMS ansettes med virkning fra Alle kommunene delegerer sin myndighet etter brann- og eksplosjonsvernloven til representantskapet, med automatisk videredelegering til brann- og redningssjefen. Forebyggende arbeid inkl. feiing. 9. Det skal være 4 forebyggende personell i det felles brann- og redningsvesenet, i tillegg til leder forebyggende. 10. Forebyggende avdeling får kontorsted på 2 steder av hensyn til de store avstandene i regionen. 11. De kommunene som har kommunalt ansatte feiere i dag, fortsetter med feiere som overføres til det felles brann- og redningsvesenet. De kommunene som har feiing på entreprise fortsetter med det i startfasen. Etter at det felles brannog redningsvesenet er etablert, vurderes organiseringen av feietjenesten i alle kommunene. 12. Feierformann i Namsos brann- og redningsvesen fristilles som leder. 13. Feiertjenesten får oppmøtested på flere steder, av hensyn til de store avstandene i regionen. 98

159 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen Brannstasjoner. 14. Alle brannstasjoner og depot ved etableringen av det felles brann- og redningsvesenet beholdes inntil det er gjennomført en ny felles ROS-analyse for alle kommunene, og det evt. som følge av denne ROS-analysen er behov for eller mulig å gjøre endringer i brannstasjons- og depotstrukturen. 15. Den enkelte kommune stiller hensiktsmessige brannstasjoner og depot i egen kommune, inkl. nødvendige kontorlokaler, vederlagsfritt til disposisjon for det felles brann- og redningsvesenet, og betaler for forsikring, vedlikehold, nødvendige nybygg, nødvendige utvidelser, fornyinger, oppgraderinger. 16. Det felles brann- og redningsvesenet dekker driftsutgiftene som renhold og strøm / energi, men ikke avskrivninger, rentekostnader og kommunale avgifter. 17. Dersom det kommer krav om at brannstasjoner skal oppgraderes for å tilfredsstille krav i arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter, blir det den enkelte kommunes ansvar å følge opp dette. Materiell m.v. 18. Vedlikeholdet av kjøretøyer og materiell er det felles brann- og redningsvesenets ansvar, men det praktiske arbeidet gjennomføres på samme måte som i dag. 19. Alle kommunene overfører sine kjøretøyer og materiell i brannvesenet, til det felles brann- og redningsvesenet. Alle kjøretøyer og alt materiell som overføres og som enkeltvis har en verdi på minst kr ,- skal takseres av to uavhengige takstmenn. Hver kommune skal overføre kjøretøyer og materiell for en verdi som tilsvarer den andelen av det felles brann- og redningsvesenets drifts- og investeringskostnader som fremgår av selskapsavtalen. De kommunene som overfører for lave verdier skal betale inn differansen, og de kommunene som overfører for en høyere verdi får utbetalt differansen. Eventuelle fond som overføres inngår i den samme utregningen. 20. Etter at det felles brann- og redningsvesenet er etablert, har det ansvaret for innkjøp av kjøretøyer og materiell til alle brannstasjoner / depot. 21. Ved sammenslåingen skal alle mannskapene være utstyrt med tilstrekkelig personlig verneutstyr. Det er den enkelte kommunes ansvar at slikt utstyr finnes ved oppstarten av det felles brann- og redningsvesenet. Mannskaper og vaktordninger. 22. Det inngås en trygghetsavtale som gjelder de medarbeiderne som ikke får fortsette i sine stillinger som brannsjef, leder forebyggende, leder beredskap, forebyggende personell og leder feiing. 23. Antallet mannskaper og vaktordninger ved de enkelte brannstasjoner og depot, samt vaktordninger for overordnet vakt, videreføres som i dag inntil en felles ROS-analyse eventuelt tilsier at det må eller kan gjennomføres endringer. 24. Det er den enkelte kommunes ansvar at de brannkonstablene og utrykningslederne som overføres til det felles brann- og redningsvesenet har den kompetansen som er forskriftskrav fra Dersom de aktuelle mannskapene ikke har denne kompetansen, skal vedkommende kommune i 2015 (2017 for de som kommer med i 2. omgang) overføre kr ,- per aktuell brannkonstabel og kr ,- per aktuell utrykningsleder til et utdanningsfond i det felles brann- og redningsvesenet. 99

160 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen Alarmsentral brann og IUA. 25. Alarmsentral brann og IUA fortsetter som nå. Felles ROS-analyse. 26. Etter at det er avklart hvilke kommuner som ønsker å bli med i det felles brann- og redningsvesenet enten fra 2015 eller 2017, gjennomføres det en felles ROS-analyse for disse kommunene. Denne analysen gjennomføres i Harmonisering senest i løpet av første driftsår. 27. Det foretas en harmonisering av godtgjørelsen for bæring av varslingsutstyr mellom sammenlignbare brannstasjoner. 28. Det foretas en harmonisering av godtgjørelsen for deltakelse på oppsatte øvelser, dvs. stillingsbrøk, for sammenlignbare stillinger og brannstasjoner / depot. 29. Kravene for å få full godtgjørelse for oppsatte øvelser harmoniseres. 30. Det foretas en harmonisering av antallet øvelsestimer ved sammenlignbare brannstasjoner / depot. 31. Feie- og tilsynsavgiftene i kommunene harmoniseres. 32. Tilleggsoppgaver ved sammenlignbare brannstasjoner forsøkes harmonisert. Diverse. 33. Vedlikehold og drift, inkl. snørydding, av brannkummer og hydranter blir fortsatt den enkelte kommunes ansvar. 100

161 Vedlegg BESKRIVELSE AV HVER AV DE 13 KOMMUNENE. 1. Bindal kommune. Folketall: Areal: km 2 Vedlegg 1 Bindal kommune ligger lengst sør i Nordland fylke, på grensa mot Nord-Trøndelag. Administrasjonssenteret er Terråk. I kommunen er det etter definisjonen fra Statistisk Sentralbyrå følgende tettsted: Terråk: 548 innbyggere Det betyr at ca. 35 % av kommunens innbyggere bor i tettstedet. Tettstedet i kommunen vil ikke de kommende årene passere en av grensene i dimensjoneringsforskriften (2.000, 3.000, 8.000, ) som medfører krav om høyere beredskap. Det produktive skogarealet er ca. 400 km 2. Jordbruksarealet i kommunen er om lag 13 km 2. Om lag 71 km 2 er ferskvann. Naturen i Bindal kommune er preget av Bindalsfjorden og Tosenfjorden. Det er mange fjorder og sund som stykker opp kommunen. Det er også mange kolleformede fjell i kommunen. De fleste av disse når opp i moh. Høyeste punkt i kommunen ligger på moh.; Kjelviktinden, som ligger nord i kommunen, på grensa mot Brønnøy. Bindal er en av de mer produktive skogskommuner i Nordland, her er mest gran, men også mye furu. Jord- og skogbruk er fortsatt dominerende næringer. Jordbruk blir særlig drevet på Bindalshalvøya, i Kjella lenger vest og i Åbygda. Driften er basert på storfehold, sauehold og noe svinehold. Det går ingen store hovedveger gjennom kommunen. Fv. 17 går fra grensa mot Nærøy i sør til Holm i nord. Denne strekningen er ca. 40 km lang. Fra Holm er det ferje til Sømna. Årsdøgntrafikken (ÅDT) ligger nær 500 kjøretøyer. Fv. 801 går fra Fv. 17 til Terråk. Denne strekningen er ca. 14 km lang. ÅDT på denne strekningen er ca. 300 kjøretøyer. Det er en vegtunnel som er lenger enn 500 m i kommunen (Hestneset tunnel, 579 m). Det er ingen jernbanestrekning i kommunen. Det er 1 større kraftstasjon i kommunen. Kolsvik kraftverk ligger helt nord i kommunen, uten vegforbindelse. Bindal kommune har inngått slokkeavtale med Brønnøy brannvesen om dette objektet. 1

162 Vedlegg Det er ingen store overnattingssteder (20 sengeplasser eller flere i 1 bygning) som er i drift i kommunen. I kommunen er det ingen sykehus, men 1 sykehjem o.l. Bindal sykehjem / omsorgsboliger har 41 sengeplasser og ligger under 1 km fra nærmeste brannstasjon. Det er 5 idrettshaller / forsamlingslokaler o.l. med plass til minst 200 personer i Bindal kommune. Flest personer kan oppholde seg i Terråk samfunnshus; 510 personer. Denne bygningen ligger mindre enn 1 km fra nærmeste brannstasjon. Lengst unna nærmeste brannstasjon ligger Horsfjord forsamlingshus, som ligger ca. 25 km fra nærmeste brannstasjonen og har plass til 340 personer. Det er 3 grunnskoler i kommunen, hvorav 2 friskoler. Flest elever har Terråk skole, med ca. 90 elever. Denne skolen ligger under 1 km fra nærmeste brannstasjon. Lengst unna nærmeste brannstasjon ligger Kjella friskole. Denne skolen har ca. 30 elever og ligger ca. 22 km fra nærmeste brannstasjon. Det er 2 kirker i Bindal kommune. Flest sitteplasser er det i Solstad kirke; 350, som ligger ca. 10 km fra nærmeste brannstasjon. Det er denne kirken som også ligger lengst unna nærmeste brannstasjon. Det er ingen store asylmottak i kommunen. 2. Flatanger kommune. Folketall: Areal: 459 km 2 Flatanger kommune ligger på kysten av Nord-Trøndelag fylke, på grensa mot Sør- Trøndelag. Administrasjonssenteret er Lauvsnes. I kommunen er det etter definisjonen fra Statistisk Sentralbyrå følgende tettsted: Lauvsnes: 458 innbyggere Det betyr at ca. 40 % av kommunens innbyggere bor i tettstedet. Tettstedet i kommunen vil ikke de kommende årene passere en av grensene i dimensjoneringsforskriften (2.000, 3.000, 8.000, ) som medfører krav om høyere beredskap. Det produktive skogarealet er ca. 73 km 2. Jordbruksarealet i kommunen er om lag 9 km 2. Om lag 25 km 2 er ferskvann. Naturen i Flatanger kommune er preget av flere krokete fjorder som skjærer inn i landet. Utenfor ligger mange øyer og skjær. Fastlandet er sterkt kupert med høyder opp mot moh. Høyeste punkt i kommunen ligger på 613 moh.; Beingårdsheia, som ligger i øst, på grensa mot Namdalseid. 2

163 Vedlegg Hovednæringer er landbruk, havbruk og turisme. Jordbruksarealene ligger inne i fjordene. Fiskeoppdrettsnæringen er en svært viktig næring, og kommunen har flere oppdrettsanlegg. Flatanger kommune er den 5. største oppdrettskommunen i Norge. Ellers finnes det noe fiskeforedling, metallvareindustri og servicebedrifter rettet mot oppdrettsnæringen. Turismen er økende; båtturer og fiske i de særpregede havområdene er populært. Det er godt med overnattingsmuligheter i rorbuer og leiligheter. Det går ingen store hovedveger gjennom kommunen. Fv. 766 går fra grensa mot Namdalseid i øst til Flatanger i vest. Denne strekningen er ca. 30 km lang. Årsdøgntrafikken (ÅDT) ligger på ca kjøretøyer. Det er ingen vegtunneler som er lenger enn 500 m i kommunen. Det er ingen jernbanestrekning i kommunen. Det er 4 større kraftstasjoner i kommunen. Alle ligger i Lauvsnesvassdraget. Det er 3 større overnattingssteder (20 sengeplasser eller flere i 1 bygning) i kommunen. Flest sengeplasser i 1 bygning har Flatanger rorbuer; 32. Dette overnattingsstedet ligger 10 km fra brannstasjonen. Det overnattingsstedet som ligger lengst unna brannstasjonen er Hasvåg brygge, med 25 sengeplasser i en bygning og som ligger 50 km fra brannstasjonen. I kommunen er det ingen sykehus, men 1 sykehjem o.l. Flatanger pleie- og omsorgstun har 21 sykehjemsplasser og ligger mindre enn 1 km fra brannstasjonen. I den samme bygningen er det 10 omsorgsleiligheter og 4 hybler. Det er 2 idrettshaller / forsamlingslokaler o.l. med plass til minst 200 personer i Flatanger kommune. Flest personer kan oppholde seg i Flatangerhallen; 500 personer. Hallen er en del av Lauvsnes skole. Denne bygningen ligger mindre enn 1 km fra brannstasjonen. Det er denne hallen som også ligger lengst unna brannstasjon. Like langt unna brannstasjonen ligger Lauvsnes samfunnshus, som har plass til 250 personer. Det er 3 grunnskoler i kommunen. Flest elever har Lauvsnes skole med ca. 90 elever. Denne skolen ligger mindre enn 1 km fra brannstasjonen. Lengst unna brannstasjonen ligger Utvorda oppvekstsenter. Denne skolen har 9 elever og ligger 48 km fra brannstasjonen. Det er 2 kirker i Flatanger kommune. Flest sitteplasser er det i Vik kirke; 300, som ligger ca. 15 km fra brannstasjonen. Det er denne kirken som også ligger lengst unna brannstasjonen. Det er ingen asylmottak i kommunen. 3

164 Vedlegg Fosnes kommune. Folketall: 669 Areal: 545 km 2 Fosnes kommune ligger på kysten i Nord-Trøndelag fylke. Administrasjonssenteret er Dun. I kommunen er det etter definisjonen fra Statistisk Sentralbyrå ingen tettsteder. Det produktive skogarealet er ca. 82 km 2. Jordbruksarealet i kommunen er om lag 10 km 2. Om lag 71 km 2 er ferskvann. Naturen i Fosnes kommune er preget av Foldfjorden, øya Jøa og det ca. 29 km lange Salsvatnet. På fastlandet når terrenget opp i moh. Høyeste punkt i kommunen ligger på 765 moh.; Grønkleppen, som ligger lengst i nordøst, på grensa mot Høylandet. Fosnes er en typisk kyst- og jordbrukskommune med lite tradisjonelt fiske. På Jøa og i området mellom kysten og Salsvatnet er det gode jordbruksområder med relativt store bruk. Husdyrhold er viktigste driftsform. Husdyrholdet i Salsnes-området er avviklet. Omkring 25 % av kommunens arbeidstakere er sysselsatt i primærnæringene. Det er en god del oppdrettsnæring i kommunen, særlig i områdene rundt Jøa. Kommunen har ikke industri av betydning, men har vekst i nyetableringer av mindre bedrifter, særlig innen reiseliv. Det går en hovedveg gjennom kommunen. Fv. 769 går fra grensa mot Namsos i sør til grensa mot Nærøy i nord. Denne strekningen er ca. 23 km lang. ÅDT på denne strekningen er ca kjøretøyer. Det er ingen vegtunneler som er lenger enn 500 m i kommunen. Det er ingen jernbanestrekning i kommunen. Det er ingen større kraftstasjoner i kommunen. Det er 1 større overnattingssted (20 sengeplasser eller flere i 1 bygning) i kommunen; Mo gård på Salsnes har 25 sengeplasser. Dette overnattingsstedet ligger ca. 1 km fra nærmeste brannstasjon. I kommunen er det ingen sykehus, men 1 sykehjem o.l. Fosnes syke- og aldersheim har 17 sengeplasser og ligger like ved Dun brannstasjon. Det er ingen idrettshaller / forsamlingslokaler o.l. med plass til minst 200 personer i Fosnes kommune. Det er 2 grunnskoler i kommunen. Flest elever har Jøa barne- og ungdomsskole, med ca. 70 elever. Denne skolen ligger ca. 1 km fra nærmeste brannstasjon. Det er også denne skolen som også ligger lengst unna nærmeste brannstasjon. 4

165 Vedlegg Det er 2 kirker i Fosnes kommune. Flest sitteplasser er det i Dun kirke; 400, som ligger under 1 km fra nærmeste brannstasjon. Også Salen kirke ligger nær en brannstasjon. Det er ikke noe stort asylmottak i kommunen. 4. Grong kommune. Folketall: Areal: km 2 Grong kommune er en innlandskommune som ligger i Nord-Trøndelag fylke. Administrasjonssenteret er Grong. I kommunen er det etter definisjonen fra Statistisk Sentralbyrå følgende tettsted: Grong: innbyggere Det betyr at ca. 44 % av kommunens innbyggere bor i tettstedet. Tettstedet i kommunen vil ikke de kommende årene passere en av grensene i dimensjoneringsforskriften (2.000, 3.000, 8.000, ) som medfører krav om høyere beredskap. Det produktive skogarealet er ca. 351 km 2. Jordbruksarealet i kommunen er om lag 20 km 2. Om lag 39 km 2 er ferskvann. Naturen i Grong kommune er preget av Namdalen og elvene Namsen og Sandøla. I sør og øst ligger flere relativt høye fjell. I nord finner man lave skogkledde åser. I nordøst er det et ås- og fjellandskap. Høyeste punkt i kommunen ligger på moh.; Heimdalshaugan, som ligger nord i kommunen. Grong er en jordbruks- og skogbrukskommune hvor ca. 12 % av yrkesbefolkningen er sysselsatt i disse næringene (2001). Gårdene er relativt store, de fleste over 100 dekar. Det dyrkes mye korn, og det er en god del melkeproduksjon. Det avvirkes årlig ca m 3 tømmer (2002), hovedsakelig gran. Industrien er knyttet til jord- og skogbruket med trevare-, næringsmiddelindustri og mekanisk verksted. Kommunen har stor fremvekst i reiselivsnæringen, spesielt basert på laksefiske / utmarksturisme samt vinterturisme. Grong Skisenter med 170 hytter, 100 caravanoppstillinger og 4 heiser / 10 nedfarter er hovedanlegget for alpint i Nord-Trøndelag. Flere fosser i Namsen er utbygd. Grong er regionsenter for Indre Namdal med en betydelig virksomhet innen handels- og servicenæringen. Det går en hovedveg gjennom kommunen. E6 går fra grensa mot Snåsa i sør til grensa mot Namsskogan i nord. Denne strekningen er ca. 50 km lang. Årsdøgntrafikken (ÅDT) ligger litt over kjøretøyer i sør, ca gjennom Grong tettsted og ca kjøretøyer i nord. Fv. 760 går fra E6 til grensa mot Overhalla i vest. Denne strekningen er ca. 10 km lang. ÅDT på denne strekningen er ca kjøretøyer nær Grong tettsted og ca i vest. Fv. 74 går fra E6 til grensa mot Lierne i øst. Denne strekningen er ca. 40 km lang. Årsdøgntrafikken er 5

166 Vedlegg ca. 400 kjøretøyer. Det er ingen vegtunneler som er lenger enn 500 m i kommunen. Det er en jernbanestrekning i kommunen. Nordlandsbanen går fra grensa mot Snåsa i sør til grensa mot Namsskogan i nord. Denne strekningen er ca. 50 km lang. Det er to jernbanetunneler som er lenger enn 500 m i kommunen. Den lengste er Grong jernbanetunnel, som er ca m lang. Det er 4 større kraftstasjoner i kommunen. Øvre Fiskumfoss kraftverk, Nedre Fiskumfoss kraftverk, Aunfoss kraftverk og Åsmulfoss kraftverk. Det er 3 større overnattingssteder (20 sengeplasser eller flere i 1 bygning) i kommunen. Flest sengeplasser i 1 bygning har Heia gjestegård; 69 sengeplasser. Dette overnattingsstedet ligger ca. 12 km fra brannstasjonen. Det dette overnattingsstedet som også ligger lengst unna brannstasjonen. I kommunen er det ingen sykehus, men 1 sykehjem o.l. Grong helse- og omsorgstun har 50 sengeplasser og ligger om lag 1,5 km fra brannstasjonen. Det er 2 idrettshaller / forsamlingslokaler o.l. med plass til minst 200 personer i Grong kommune. Flest personer kan oppholde seg i Grong idrettshall; 500 personer. Denne bygningen ligger ca. 1 km fra brannstasjonen. Lengst unna brannstasjonen ligger Grong samfunnshus, som ligger ca. 1,5 km fra brannstasjonen og har plass til 300 personer. Det er 3 grunnskoler i kommunen. Flest elever har Grong barne- og ungdomsskole, med ca. 210 elever. Denne skolen ligger om lag 1,5 km fra brannstasjonen. Lengst unna brannstasjonen ligger Harran oppvekstsenter. Denne skolen har ca. 50 elever og ligger ca. 15 km fra brannstasjonen. Det er også en videregående skole i kommunen; Grong videregående skole med ca. 330 elever. Namdals folkehøgskole ligger i tettstedet Grong og har plass til 75 elever. I tre internatbygninger er det sengeplass til til sammen 75 elever. Internatene brukes som hotell om sommeren. Det er 3 kirker i Grong kommune. Flest sitteplasser er det i Grong kirke; 300, som ligger ca. 3 km fra brannstasjonen. Den kirken som ligger lengst unna brannstasjonen er Harran kirke, med 200 sitteplasser, og som ligger ca. 17 km fra brannstasjonen. Det er 1 stort asylmottak i kommunen; Grong mottakssenter med inntil 150 beboere fordelt på flere steder. 5. Høylandet kommune. Folketall: Areal: 754 km 2 Høylandet kommune er en innlandskommune som ligger i Nord-Trøndelag fylke, på grensa mot Nordland. Administrasjonssenteret er Høylandet. I kommunen er det etter definisjonen fra Statistisk Sentralbyrå følgende tettsted: 6

167 Vedlegg Høylandet: 380 innbyggere Det betyr at ca. 30 % av kommunens innbyggere bor i tettstedet. Tettstedet i kommunen vil ikke de kommende årene passere en av grensene i dimensjoneringsforskriften (2.000, 3.000, 8.000, ) som medfører krav om høyere beredskap. Det produktive skogarealet er ca. 106 km 2. Jordbruksarealet i kommunen er om lag 15 km 2. Om lag 52 km 2 er ferskvann. Naturen i Høylandet kommune er preget av et nord-sørgående dalføre langs elva Søråa som renner sørover og Kongsmoelva som renner nordover. I øst er det bratte og høye fjell med topper opp mot m. Vest for hoveddalen er det jevnere fjellformasjoner med topper opp mot 800 moh. Høyeste punkt i kommunen ligger på 927 moh.; Nonsfjellet, som ligger nord i kommunen, på grensa mot Bindal. Jord- og skogbruk er hovednæringen med ca. 25 % av sysselsettingen. Storfehold er viktigste driftsform, men det dyrkes også korn. Skogen består mest av gran og er vesentlig gårdsskog. Høylandet har lite industri, i hovedsak trevareindustri. Det går ingen store hovedveger gjennom kommunen. Fv. 17 går fra grensa mot Overhalla i sør til grensa mot Nærøy i nord. Denne strekningen er ca. 50 km lang. Årsdøgntrafikken (ÅDT) ligger på ca. 900 kjøretøyer i sør, ca kjøretøyer gjennom Høylandet tettsted og ca kjøretøyer i nord. Det er ingen vegtunneler som er lenger enn 500 m lange i kommunen. Det er ingen jernbanestrekning i kommunen. Det er ingen større kraftstasjoner i kommunen. Det er ingen større overnattingssteder (20 sengeplasser eller flere i 1 bygning) i kommunen. I kommunen er det ingen sykehus, men 1 sykehjem o.l. Høylandet sykeheim har 50 sengeplasser og ligger under 1 km fra brannstasjonen. Det er 3 idrettshaller / forsamlingslokaler o.l. med plass til minst 200 personer i Høylandet kommune. Flest personer kan oppholde seg i Høylandet samfunnshus; 350 personer. Denne bygningen ligger like ved brannstasjonen. Lengst unna brannstasjonen ligger UL Liv Øie samfunnshus, som ligger ca. 17 km fra brannstasjonen og har plass til 250 personer. Det er 1 grunnskole i kommunen. Høylandet skole er en kombinert barne- og ungdomsskole med ca. 180 elever. Denne skolen ligger under 1 km fra brannstasjonen. Det er 1 kirke og 2 kapell i Høylandet kommune. Flest sitteplasser er det i Høylandet kirke; 250, som ligger ca. 3 km fra brannstasjonen. Det kapellet som ligger lengst 7

168 Vedlegg unna brannstasjonen er Konsmo kapell, med 110 sitteplasser, og som ligger ca. 25 km fra brannstasjonen. Det er ikke noe stort asylmottak i kommunen. 6. Leka kommune. Folketall: 574 Areal: 109 km 2 Leka kommune er en øykommune som ligger på kysten lengst nord i Sør-Trøndelag fylke, på grensa mot Nordland. Administrasjonssenteret er Leka. I kommunen er det etter definisjonen fra Statistisk Sentralbyrå ingen tettsteder. Det produktive skogarealet er ca. 3 km 2. Jordbruksarealet i kommunen er om lag 9 km 2. Om lag 2 km 2 er ferskvann. Naturen i Leka kommune er preget av øyene Leka og Austra, samt en mengde mindre øyer og skjær. Høyeste punkt i kommunen ligger på 588 moh.; Romsskålen, som ligger på øya Austra. De viktigste næringene er jordbruk og fiskeoppdrett. Jordbruket er i stor grad basert på husdyrhold, særlig storfe og hønsehold. Det går ingen store hovedveger gjennom kommunen. Fv. 771 går fra grensa mot Bindal i øst til Gutvik. Denne strekningen er ca. 7 km lang. Årsdøgntrafikken (ÅDT) ligger på ca kjøretøyer. Det er ingen vegtunneler som er lenger enn 500 i kommunen. Det er ingen jernbanestrekning i kommunen. Det er ingen større kraftstasjoner i kommunen. Det er 2 større overnattingssteder (20 sengeplasser eller flere i 1 bygning) i kommunen. Flest sengeplasser i 1 bygning har Sagaøya turistsenter; 43. Dette overnattingsstedet ligger 4 km fra brannstasjonen. Det er dette overnattingsstedet som også ligger lengst unna brannstasjonen. I kommunen er det ingen sykehus, men 1 sykehjem o.l. Leka sykestue har 15 sengeplasser og ligger 1 km fra brannstasjonen. Det er 3 idrettshaller / forsamlingslokaler o.l. med plass til minst 200 personer i Leka kommune. Flest personer kan oppholde seg i Herlaugshallen; 400 personer. Denne bygningen ligger mindre enn 1 km fra brannstasjonen. Lengst unna brannstasjon ligger Solsem forsamlingslokale, som ligger ca. 9 km fra brannstasjonen og har plass til 200 personer. 8

169 Vedlegg Det er 1 grunnskole i kommunen. Leka barne- og ungdomsskole har 50 elever. Denne skolen ligger under 1 km fra brannstasjonen. Det er 1 kirke i Leka kommune. Leka kirke ligger under 1 km fra brannstasjonen og har ca. 200 sitteplasser. Det er ikke noe stort asylmottak i kommunen. 7. Lierne kommune. Folketall: Areal: km 2 Lierne kommune er en innlandskommune som ligger i Nord-Trøndelag fylke, på grensa mot Sverige. Administrasjonssenteret er Nordli. I kommunen er det etter definisjonen fra Statistisk Sentralbyrå følgende tettsted: Sandvika: 215 innbyggere Det betyr at ca. 15 % av kommunens innbyggere bor i tettstedet. Tettstedet i kommunen vil ikke de kommende årene passere en av grensene i dimensjoneringsforskriften (2.000, 3.000, 8.000, ) som medfører krav om høyere beredskap. Det produktive skogarealet er ca. 600 km 2. Jordbruksarealet i kommunen er om lag 30 km 2. Om lag 330 km 2 er ferskvann. Naturen i Lierne kommune er preget av skog og myrer, fjellvidder og en rekke ferskvann. Over halvparten av arealet ligger over 600 moh. I den sørlige delen av kommunen har vassdragene avløp til Sverige, mens Sandølavassdraget midt i kommunen og Tunnsjøelva i nord begge renner ut i Namsen. Høyeste punkt i kommunen ligger på moh.; Hestkjøltoppen, som ligger i øst, ikke langt fra grensa mot Sverige. Lierne er en jordbruks- og skogbruksbygd. I jordbruket drives grasproduksjon og husdyrhold (storfe og sau), og det er store arealer som kan dyrkes. Industrien er beskjeden og domineres av næringsmiddelindustri (lefsebakeri og foredlingsbedrift for viltkjøtt) og bergverk (skiferbrudd). Noe turisttrafikk; alpinanlegg i Sørli. Jakt og fiske skaffer biinntekter, og Lierne regnes som landets beste rypetrakter. Det går ingen store hovedveger gjennom kommunen. Fv. 74 går fra grensa mot Grong i vest via Nordli til svenskegrensa. Denne strekningen er ca. 57 km lang. Årsdøgntrafikken (ÅDT) ligger på ca kjøretøyer. Fv. 765 går fra Nordli til grensa mot Sverige i øst. Denne strekningen er ca. 45 km lang. ÅDT på denne strekningen er under 500 kjøretøyer. Det er ingen vegtunneler i kommunen. 9

170 Vedlegg Det er ingen jernbanestrekning i kommunen. Det er 2 større kraftstasjoner i kommunen; Tunnsjø kraftverk og Lainvasselv kraftverk. Det er ingen større overnattingssteder (20 sengeplasser eller flere i 1 bygning) i kommunen. I kommunen er det ingen sykehus, men 1 sykehjem o.l. Lierne helsetun har 30 sengeplasser og ligger 1 km fra nærmeste brannstasjon. Det er 6 idrettshaller / forsamlingslokaler o.l. med plass til minst 200 personer i Lierne kommune. Flest personer kan oppholde seg i Liernehallen; personer. Denne bygningen ligger ca. 1 km fra nærmeste brannstasjon. Lengst unna nærmeste brannstasjon ligger Tunnsjø samfunnshus, som ligger ca. 27 km fra nærmeste brannstasjonen og har plass til 300 personer. Depotet på Tunnsjø ligger like ved denne bygningen. Det er 2 grunnskoler i kommunen; Stortangen skole og Sørli skole. Begge skolene har tett oppunder 100 elever. Skolene ligger hhv. 1 og 0,5 km fra nærmeste brannstasjon. Det er 2 kirker og 1 kapell i Lierne kommune. Flest sitteplasser er det i Nordli kirke; 250, som ligger ca. 1 km fra nærmeste brannstasjon. Lengst unna nærmeste brannstasjon ligger Tunnsjø kapell, med 100 sitteplasser, som ligger ca. 30 km fra nærmeste brannstasjon. Det er ikke asylmottak i kommunen. 8. Namsos kommune. Folketall: Areal: 778 km 2 Namsos kommune ligger nær kysten i Nord-Trøndelag fylke. Administrasjonssenteret er Namsos. I kommunen er det etter definisjonen fra Statistisk Sentralbyrå følgende tettsteder: Namsos: Bangsund: innbyggere 942 innbyggere Det betyr at ca. 81 % av kommunens innbyggere bor i ett av tettstedene. Tettstedene i kommunen vil ikke de kommende årene passere en av grensene i dimensjoneringsforskriften (2.000, 3.000, 8.000, ) som medfører krav om høyere beredskap. 10

171 Vedlegg Det produktive skogarealet er ca. 335 km 2. Jordbruksarealet i kommunen er om lag 23 km 2. Om lag 26 km 2 er ferskvann. Naturen i Namsos kommune er preget av elva Namsen, Namsfjorden og Lauvøyfjorden og Otterøya som ligger mellom disse fjordene. Landskapet er kupert med lange åser og fjell som er gjennomskåret av elvedaler. I den sørlige delen av fastlandet er det store skogområder. Høyeste punkt i kommunen ligger på 648 moh.; Vetterhushatten, som ligger i nordøst, på grensa mot Overhalla. Namsos vokste frem som utskipingshavn for tømmer og trelast. Byens videre utvikling var basert på tømmerhandel og sagbruksdrift. De senere årene har andre industrigrener fått økende betydning, samtidig med at servicenæringene har vokst for å betjene Namdalen. De største industrigrenene er næringsmiddelindustri, trevareindustri, grafisk produksjon og verkstedindustri med elektroteknisk og jern- og metallindustri. Jord- og skogbruket er betydelig. Viktigste driftsform er storfehold. Det går to hovedveger gjennom kommunen. Fv. 17 går fra grensa mot Namdalseid i sør, via Namsos by, til grensa mot Overhalla i øst. Denne strekningen er ca. 27 km lang. Årsdøgntrafikken (ÅDT) ligger på ca kjøretøyer i sør, ca kjøretøyer gjennom Namsos by og ca kjøretøyer i øst. Fv. 769 går fra Fv. 17 til grensa mot Fosnes i nord. Denne strekningen er ca. 20 km lang. ÅDT på denne strekningen er ca kjøretøyer i Namsos by og ca. 800 kjøretøyer i nord. Det er en vegtunnel som er lenger enn 500 m i kommunen; Vikatunnelen som er 600 m lang. Det er en jernbanestrekning i kommunen, men det er ikke trafikk på denne strekningen. Det er en flyplass i kommunen: Namsos lufthavn. Denne lufthavna har ca flybevegelser og betjener om lag passasjerer hvert år. Det er ingen større kraftstasjoner i kommunen. Det er 4 større overnattingssteder (20 sengeplasser eller flere i 1 bygning) i kommunen. Flest sengeplasser i 1 bygning har Rica Rock City; 198. Dette overnattingsstedet ligger ca. 1 km fra brannstasjonen. Det overnattingsstedet som ligger lengst unna brannstasjonen er Spillum Motor hotell, med 28 sengeplasser og som ligger 3 km fra brannstasjonen. I kommunen er det 1 sykehus, og 1 sykehjem o.l. Den institusjonen som har flest sengeplasser er Namsos sykehus med 120 sengeplasser og som ligger under 1 km fra brannstasjonen. Den institusjonen som ligger lengst unna brannstasjonen er Namsos sykehjem, som ligger ca. 2 km fra brannstasjonen, og har 86 sengeplasser. Det er 8 idrettshaller / forsamlingslokaler o.l. med plass til minst 200 personer i Namsos kommune. Flest personer kan oppholde seg i Namsoshallen; personer. Denne bygningen ligger ca. 2 km fra brannstasjonen. Det er denne hallen som også ligger lengst unna brannstasjonen. Det er 8 grunnskoler i kommunen. Flest elever har Høknes barneskole med ca

172 Vedlegg elever. Denne skolen ligger ca. 1 km fra brannstasjonen. Lengst unna brannstasjonen ligger Otterøy skole. Denne skolen har ca. 90 elever og ligger 20 km fra brannstasjon. Det er en videregående skole i Namsos kommune: Olav Duun videregående skole. Denne skolen har ca. 800 elever, pluss ca. 200 voksenopplæringselever. Skolen ligger i Namsos by. Høgskolen i Nord-Trøndelag har for tiden ca. 600 studenter ved lærestedet i Namsos. Høgskolen ligger like i nærheten av brannstasjonen. Det er 4 kirker som tilhører statskirken i Namsos kommune. Flest sitteplasser er det i Namsos kirke; 622, som ligger under 1 km fra brannstasjonen. Den kirken som ligger lengst unna nærmeste brannstasjon er Otterøy kirke, med 350 sitteplasser, og som ligger ca. 19 km fra brannstasjonen. I tillegg er det en større frikirke i byen. Det er et stort asylmottak i kommunen. Den bygningen som har flest personer har plass til om lag 100 personer. Denne bygningen ligger ca. 2,5 km fra brannstasjonen. 9. Namsskogan kommune. Folketall: 902 Areal: km 2 Namsskogan kommune er en innlandskommune som ligger i Nord-Trøndelag fylke, på grensa mot Nordland. Administrasjonssenteret er Namsskogan. I kommunen er det etter definisjonen fra Statistisk Sentralbyrå ingen tettsteder. Det produktive skogarealet er ca. 320 km 2. Jordbruksarealet i kommunen er om lag 7 km 2. Om lag 63 km 2 er ferskvann. Naturen i Namsskogan kommune er preget av Namdalen og elva Namsen. På begge sider av elva er det myrer og sandmoer, skog- og fjellstrekninger med topper opp til moh. Høyeste punkt i kommunen ligger på moh.; Steinfjellet, som ligger i nordøst, på grensa mot Røyrvik. Jordbruket er beskjedent med hovedvekt på storfe- og sauehold. Det meste av skogen er bedrifts- og statsskoger. Namsskogan familiepark befinner seg i Trones, som ligger ca. 30 km sør for kommunesenteret. Det går en hovedveg gjennom kommunen. E6 går fra grensa mot Grong i sør til grensa mot Grane i nord. Denne strekningen er ca. 64 km lang. Årsdøgntrafikken (ÅDT) ligger på ca kjøretøyer i sør, og ca kjøretøyer i nord. Det er ingen vegtunneler med lengde over 500 m i kommunen. Det er en jernbanestrekning i kommunen. Nordlandsbanen går fra grensa mot Grong i sør til grensa mot Grane i nord. Denne strekningen er ca. 67 km lang. Det er ingen jernbanetunneler som er langer enn 500 m i kommunen. Det er 1 større kraftstasjon i kommunen: Tunnsjødal kraftverk. 12

173 Vedlegg Det er 2 større overnattingssteder (20 sengeplasser eller flere i 1 bygning) i kommunen. Namsskogan hotell har plass til 120 personer i en bygning. I tillegg er det et motell med 10 sengeplasser og 12 utleiehytter for 4-6 personer i hver. Dette overnattingsstedet ligger ca. 30 km fra brannstasjonen. Det andre overnattingsstedet har færre sengeplasser og ligger like ved brannstasjonen. I kommunen er det ingen sykehus, men 1 sykehjem o.l. Namsskogan alders- og sykehjem har 28 sengeplasser og ligger under 1 km fra brannstasjonen. Det er 1 idrettshall / forsamlingslokale o.l. med plass til minst 200 personer i Namsskogan kommune. Namsskogan skole og flerbrukshall har plass til personer. Denne bygningen ligger under 1 km fra brannstasjonen. Det er 2 grunnskoler i kommunen. Flest elever har Namsskogan skole, med ca. 90 elever. Denne skolen ligger under 1 km fra brannstasjonen. Lengst unna brannstasjonen ligger Trones oppvekstsenter. Denne skolen har ca. 20 elever og ligger ca. 30 km fra brannstasjonen. Det er 1 kirke og 2 kapell i Namsskogan kommune. Flest sitteplasser er det i Skorovatn kapell; 170, som ligger ca. 57 km fra brannstasjonen. Det er et branndepot i nærheten av kapellet, men det er ingen mannskaper tilknyttet depotet. Dette kapellet er det kirkebygget som ligger lengst unna brannstasjonen. Det er ingen store asylmottak i kommunen. 10. Nærøy kommune. Folketall: Areal: km 2 Nærøy kommune ligger på kysten nord i Nord-Trøndelag fylke, på grensa mot Nordland. Administrasjonssenteret er Kolvereid. I kommunen er det etter definisjonen fra Statistisk Sentralbyrå følgende tettsted: Kolvereid: innbyggere Det betyr at ca. 31 % av kommunens innbyggere bor i tettstedet. Tettstedet i kommunen vil ikke de kommende årene passere en av grensene i dimensjoneringsforskriften (2.000, 3.000, 8.000, ) som medfører krav om høyere beredskap. Det produktive skogarealet er ca. 250 km 2. Jordbruksarealet i kommunen er om lag 43 km 2. Om lag 55 km 2 er ferskvann. Naturen i Nærøy kommune er preget av Foldafjorden og Indre Folda. Mesteparten av landskapet er sterkt kupert. I indre strøk rekker flere fjelltopper over 600 moh. 13

174 Vedlegg Høyeste punkt i kommunen ligger på 873 moh.; Fuglstadfjellet, som ligger i nord, på grensa mot Bindal. Nærøy er blant de ti største oppdrettskommunene i Norge. Kommunen er Nord- Trøndelags største med hensyn på lakseproduksjon. Av industriens sysselsetting er rundt halvparten i næringsmiddelindustri, bl.a. atskillig fiskeforedling, dessuten meieri, samt skipsbyggingsindustri. Landbruket har sysselsettingsmessig størst betydning, og Nærøy er blant de største melkeproduserende kommunene i fylket. Skogbruk finnes overveiende i indre deler av kommunen. Det går ingen hovedveger gjennom kommunen. Fv. 17 går fra grensa mot Høylandet i øst til grensa mot Bindal i nord. Denne strekningen er ca. 17 km lang. Årsdøgntrafikken (ÅDT) ligger nær 700 kjøretøyer i øst og 500 kjøretøyer i nord. Fv. 770 går fra Fv. 17 til grensa mot Vikna i vest. Denne strekningen er ca. 53 km lang. ÅDT på denne strekningen er ca. 600 kjøretøyer i øst og ca kjøretøyer i vest. Det er ingen vegtunneler som er lenger enn 500 m i kommunen. Det er ingen jernbanestrekning i kommunen. Det er 3 større kraftstasjoner (vannkraft) i kommunen. Disse ligger på Oplø. På Hundhammerfjellet er det et større vindkraftverk. Det er 1 større overnattingssted (20 sengeplasser eller flere i 1 bygning) i kommunen. Kolvereid fjordhotell har 33 sengeplasser. Dette overnattingsstedet ligger om lag 1,5 km fra brannstasjonen. I kommunen er det ingen sykehus, men 1 sykehjem o.l. Nærøy bo- og behandlingssenter har 56 sengeplasser og ligger 2 km fra brannstasjonen. Det er 4 idrettshaller / forsamlingslokaler o.l. med plass til minst 200 personer i Nærøy kommune. Flest personer kan oppholde seg i Nærøy kulturhus. Maksimalt antall personer som kan oppholde seg i denne bygningen er ikke fastsatt. Denne bygningen ligger ca. 1,5 km fra brannstasjonen. Lengst unna brannstasjonen ligger Foldereid forsamlingshus, som ligger ca. 34 km fra brannstasjonen. Heller ikke i denne bygningen er maksimalt personantall fastsatt. Det er 8 grunnskoler i kommunen. Flest elever har Nærøy ungdomsskole, med ca. 240 elever. Denne skolen ligger ca. 1 km fra nærmeste brannstasjon. Lengst unna nærmeste brannstasjon ligger Gravvik opplæringssenter. Denne skolen har ca. 20 elever og ligger ca. 30 km fra brannstasjonen. Det er 5 kirker og 3 kapell i Nærøy kommune. Flest sitteplasser er det i Lundring kirke; 400, som ligger ca. 20 km fra brannstasjonen. Den kirken som ligger lengst unna brannstasjon er Foldereid kirke, med 280 sitteplasser, og som ligger 34 km fra brannstasjonen. Det er et depot på Foldereid. Det er ingen store asylmottak i kommunen. 14

175 Vedlegg Overhalla kommune. Folketall: Areal: 730 km 2 Overhalla kommune er en innlandskommune som ligger i Nord-Trøndelag fylke. Administrasjonssenteret er Ranemsletta. I kommunen er det etter definisjonen fra Statistisk Sentralbyrå følgende tettsteder: Skage: Ranemsletta: Svalia: 666 innbyggere 383 innbyggere 221 innbyggere Det betyr at ca. 34 % av kommunens innbyggere bor i ett av tettstedene. Tettstedene i kommunen vil ikke de kommende årene passere en av grensene i dimensjoneringsforskriften (2.000, 3.000, 8.000, ) som medfører krav om høyere beredskap. Det produktive skogarealet er ca. 364 km 2. Jordbruksarealet i kommunen er om lag 44 km 2. Om lag 41 km 2 er ferskvann. Naturen i Overhalla kommune er preget av elva Namsen og den brede dalen på begge sider av denne. På begge sider av hoveddalen er det et kupert åslandskap med skog opp til moh. Åsene i nord og sør når opp i rundt 700 moh. Høyeste punkt i kommunen ligger på 726 moh.; Reinsjøfellet, som ligger i sørøst. Overhalla er en svært god jordbruks- og skogbrukskommune. Gjennomsnittlig bruksstørrelse er den største blant fylkets kommuner, og driften har hovedvekt på korndyrking og storfehold. I skogene blir det avvirket store mengder tømmer. Namdal skogselskaps planteskole ligger i Overhalla. Settepotetproduksjonen er viktig. Industrien har hovedvekt på trevareindustri, produksjon av mineralske produkter og kjemisk industri. Overhalla har blant annet en stor ferdighusfabrikk, en stor og noen mindre betongbedrifter, et mekanisk verksted, en kraftforprodusent og en bedrift som produserer fiskevaksine. Det er for øvrig et godt utbygd servicetilbud i kommunen. Mange av de som bor i kommunen har sitt arbeid i Namsos. Det går en hovedveg gjennom kommunen. Fv. 17 går fra grensa mot Namsos i vest til grensa mot Høylandet i nord. Denne strekningen er ca. 33 km lang. Årsdøgntrafikken (ÅDT) ligger nær kjøretøyer i vest og ca. 900 kjøretøyer i nord. Fv. 760 går fra Fv. 17 i vest til grensa mot Grong i øst. Denne strekningen er ca. 7 km lang. ÅDT på denne strekningen er kjøretøyer. Det er ingen vegtunneler i kommunen. Det er en jernbanestrekning i kommunen, men det er ikke trafikk på denne strekningen. Det er ingen større kraftstasjoner i kommunen. Det er en større trafostasjon i kommunen som er et knutepunkt for strømforsyningen i Namsos og kommunene 15

176 Vedlegg rundt. Det er 2 større overnattingssteder (20 sengeplasser eller flere i 1 bygning) i kommunen. Flest sengeplasser i 1 bygning har Overhalla hotell; 46. Dette overnattingsstedet ligger under 1 km fra brannstasjonen. Det andre større overnattingsstedet er Skogmo gjestgiveri med inntil 29 sengeplasser, som ligger 5 km fra brannstasjonen. I kommunen er det ingen sykehus, men 1 sykehjem o.l. Overhalla helsesenter (sykehjem) har 39 sengeplasser og ligger 1 km fra brannstasjonen. I «Laksvoll»- fløyen er det 12 sengeplasser. Det er 5 idrettshaller / forsamlingslokaler o.l. med plass til minst 200 personer i Overhalla kommune. Flest personer kan oppholde seg i Gimle; personer. Denne bygningen ligger ca. 1,5 km fra brannstasjonen. Lengst unna brannstasjonen ligger Sør-Skage grendehus, som ligger ca. 11 km fra brannstasjonen og har plass til 220 personer. Det er 3 grunnskoler i kommunen. Flest elever har Overhalla barne- og ungdomsskole, med ca. 290 elever. Denne skolen ligger litt over 1 km fra brannstasjonen. Lengst unna brannstasjonen ligger Hunn skole. Denne skolen har 140 elever og ligger 11 km fra brannstasjonen. Det er 2 kirker i Overhalla kommune. Flest sitteplasser er det i Skage kirke; 250, som ligger ca. 11 km fra brannstasjon. Den er også denne kirken som ligger lengst unna brannstasjonen. Det er ingen store asylmottak i kommunen. 12. Røyrvik kommune. Folketall: 503 Areal: km 2 Røyrvik kommune ligger lengst nordøst i Nord-Trøndelag fylke, på grensa mot Nordland og Sverige. Administrasjonssenteret er Røyrvik. I kommunen er det etter definisjonen fra Statistisk Sentralbyrå følgende tettsted: Røyrvik: 223 innbyggere Det betyr at ca. 44 % av kommunens innbyggere bor i tettstedet. Tettstedet i kommunen vil ikke de kommende årene passere en av grensene i dimensjoneringsforskriften (2.000, 3.000, 8.000, ) som medfører krav om høyere beredskap. 16

177 Vedlegg Det produktive skogarealet er ca. 165 km 2. Jordbruksarealet i kommunen er om lag 6 km 2. Om lag 252 km 2 er ferskvann. Naturen i Røyrvik kommune er preget av fjell, skog og store innsjøer. Nesten hele kommunen ligger over 300 moh., og om lag halvdelen ligger over 600 moh. I vest er det en fjellrekke mot Namdalen. Denne rekker opp mot moh. Høyeste punkt i kommunen ligger på moh.; Jetnamsklumpen, som ligger i nord, på grensa mot Hattfjelldal. Jord- og skogbruk er hovednæringer, med hovedvekt på husdyrhold. Røyrvik er en viktig reindriftskommune i det sørsamiske området, og kommunen ble to-språlig fra Kommunen har også noe skogbruk. Omfattende omstillingsarbeid i kommunen som følge av nedleggelsen av gruvevirksomhet på 1990-tallet; databedrift, maskinindustri, gårdsysteri. Det går ingen hovedveg gjennom kommunen. Fv. 773 går fra grensa mot Namsskogan i vest til Røyrvik. Denne strekningen er ca. 17 km lang. Årsdøgntrafikken (ÅDT) ligger under 500 kjøretøyer. Det er ingen vegtunneler som er lenger enn 500 m i kommunen. Fv. 773 er en fylkesveg mellom E6 og Sverige, som har økt trafikk i helgene i vinterhalvåret (snøscooter-turister). Det er ingen jernbanestrekning i kommunen. Det er 2 større kraftstasjoner i kommunen: Røyrvikfoss kraftstasjon og Tunnsjøfoss kraftstasjon. Det er 1 større overnattingssted (20 sengeplasser eller flere i 1 bygning) i kommunen. Limingen gjestegård har 30 sengeplasser. Dette overnattingsstedet ligger ca. 1 km fra brannstasjonen. Børgefjellsenteret er et fritidssenter med ca. 60 hytter og ca. 40 oppstillingsplasser for campingvogner med spikertelt. Senteret ligger ca. 4 km fra brannstasjonen. I kommunen er det ingen sykehus, men 1 sykehjem o.l. Røyrvik omsorgssenter har 24 sengeplasser og ligger under 1 km fra brannstasjonen. Det er 2 idrettshaller / forsamlingslokaler o.l. med plass til minst 200 personer i Røyrvik kommune. Flest personer kan oppholde seg i Røyrvik samfunnshus; 310 personer. Denne bygningen ligger like ved brannstasjonen. Lengst unna brannstasjon ligger Gudøyvangen grendehus, som ligger ca. 26 km fra brannstasjonen og har plass til 230 personer. Det er 1 grunnskole i kommunen. Røyrvik barne- og ungdomsskole har ca. 60 elever. Denne skolen ligger under 1 km fra brannstasjonen. Det er 1 kirke i Røyrvik kommune. Røyrvik kirke har 180 sitteplasser og ligger under 1 km fra brannstasjonen. Det er ingen store asylmottak i kommunen. 17

178 Vedlegg Vikna kommune. Folketall: Areal: 318 km 2 Vikna kommune er en øykommune som ligger på kysten lengst nord i Nord- Trøndelag fylke, opp mot grensa mot Nordland fylke. Administrasjonssenteret er Rørvik. I kommunen er det etter definisjonen fra Statistisk Sentralbyrå følgende tettsteder: Rørvik: innbyggere Det betyr at ca. 67 % av kommunens innbyggere bor i tettstedet. Tettstedet i kommunen vil i løpet av de kommende årene kunne passere en av grensene i dimensjoneringsforskriften (3.000) som medfører krav om høyere beredskap. Det produktive skogarealet er ca. 30 km 2. Jordbruksarealet i kommunen er om lag 17 km 2. Om lag 7 km 2 er ferskvann. Naturen i Vikna kommune er preget av de tre store øyene Vikna, Mellom Vikna og Ytre Vikna, og en rekke mindre øyer. Terrenget veksler mellom myrer og skogbare koller opp til 150 moh. Det er bare spredte områder med skog. Høyeste punkt i kommunen ligger på 173 moh.; Vattafjell, som ligger på Ytre Vikna. Fiske var tidligere den viktigste næringen på Vikna, ofte i kombinasjon med jordbruk. Jordbruket, som har hovedvekt på husdyrhold, har imidlertid utviklet seg mer selvstendig, mens fisket har gått noe tilbake. Likevel er Vikna fylkets største fiskerikommune. Fiskeoppdrett er en betydelig næring, og Vikna har de største fiskemottakene i fylket. Industrien er beskjeden og er rettet inn mot fisket (næringsmiddel- og verkstedindustri). Telenor Mobil er per i dag en av de største arbeidsplassene i kommunen og sammen med bedrifter som driver med inkassotjenester, sysselsetter denne bransjen en betydelig andel av regionens innbyggere. Det går en hovedveg gjennom deler av kommunen. Fv. 770 går fra grensa mot Nærøy i øst til Austafjord. Denne strekningen er ca. 33 km lang. Årsdøgntrafikken (ÅDT) ligger på ca kjøretøyer gjennom Rørvik og ca. 500 kjøretøyer i vest. Det er ingen vegtunneler i kommunen. Det er ingen jernbanestrekning i kommunen. Det er en flyplass i kommunen: Rørvik lufthavn. Denne lufthavna har ca flybevegelser (kommersielle) og betjener om lag passasjerer hvert år. Det er ingen større kraftstasjoner (vannkraft) i kommunen. På Ytre Vikna er første byggetrinn av et vindkraftverk gjennomført. På det samme stedet ligger det også en stor trafostasjon. 18

179 Vedlegg Det er 3 større overnattingssteder (20 sengeplasser eller flere i 1 bygning) i kommunen. Flest sengeplasser i 1 bygning har Kysthotellet Rørvik; 80. Dette overnattingsstedet ligger 2 km fra nærmeste brannstasjon. Det overnattingsstedet som ligger lengst unna brannstasjonene er Løvøen gård, med 36 sengeplasser og som ligger 7 km fra nærmeste brannstasjon. I kommunen er det ingen sykehus, men 2 sykehjem o.l. Vikna bo- og servicesenter har flest sengeplasser; 44, og ligger 2,5 km fra brannstasjonen. Rørvik sykestue har litt færre sengeplasser, og ligger litt nærmere brannstasjonen. Det er 6 idrettshaller / forsamlingslokaler o.l. med plass til minst 200 personer i Vikna kommune. Flest personer kan oppholde seg i Rørvik idrettshall; personer. Denne bygningen ligger ca. 1 km fra brannstasjonen. Lengst unna brannstasjonen ligger Garstad grendehus, som ligger ca. 25 km fra brannstasjonen og har plass til 510 personer. Det er 2 grunnskoler i kommunen. Flest elever har Rørvik skole, med ca. 540 elever. Denne skolen ligger mindre enn 1 km fra brannstasjonen. Lengst unna brannstasjonen ligger Austafjord oppvekstsenter. Denne skolen har 50 elever og ligger 29 km fra brannstasjonen og under 1 km fra depotet. Det er 3 kirker i Vikna kommune. Rørvik kirke ble i 2012 totalskadet i brann, men det vil bli reist en ny kirke på det samme stedet i løpet av noen år. Flest sitteplasser er det i Garstad kirke; 320, som ligger ca. 26 km fra brannstasjonen. Valøy kirke ligger lengst unna brannstasjon; 38 km. Denne kirka har under 100 sitteplasser. Det er ingen store asylmottak i kommunen. 19

180 Vedlegg Vedlegg 2. BRANN- OG FEIERVESENENE I DE ENKELTE KOMMUNENE I DAG. 1. Bindal kommune. Det er 2 brannstasjoner og 1 depot i kommunen. Hovedbrannstasjonen ligger i Terråk. Stasjonen har 1 etasje. Grunnflaten er 184 m 2. Byggeåret er Brannstasjonen eies av Bindal kommune. Stasjonen har en gunstig plassering i forhold til mannskapenes boliger / arbeidsplasser. Stasjonen har også en gunstig plassering i forhold til de største risikoobjektene i kommunen som dekkes fra denne brannstasjonen. Brannstasjonen dekker brannvesenets behov på en god måte. En lokal brannstasjonen ligger på Bindalseidet. Stasjonen har 1 etasje. Grunnflaten er 40 m 2. Byggeåret er ikke oppgitt, men bygningen ble renovert i Brannstasjonen eies av Bindal kommune. Stasjonen har en gunstig plassering i forhold til mannskapenes boliger / arbeidsplasser. Stasjonen har også en gunstig plassering i forhold til de største risikoobjektene i kommunen som dekkes fra denne stasjonen. Brannstasjonen dekker ikke brannvesenets behov på en god måte. Stasjonen mangler dusj / WC og det er dårlig plass både for mannskaper og brannbilen. Et depot er lokalisert i Harangsfjord. Depotet har 1 etasje. Grunnflaten er 10 m 2. Byggeåret er Depotet eies av Bindal kommune. Depotet har en gunstig plassering i forhold til mannskapenes boliger / arbeidsplasser. Depotet har også en gunstig plassering i forhold til de største risikoobjektene i kommunen som dekkes fra dette depotet. Depotet inneholder kun en biltilhenger med pumpe og slangemateriell. Det er ingen heltidsansatte i brannvesenet i Bindal kommune. Det er 16 deltidsmannskaper tilknyttet brannstasjonen i Terråk. Av disse er det 3 utrykningsledere. Det er 9 deltidsmannskaper tilknyttet brannstasjonen på Bindalseidet. Av disse er det 1 utrykningsleder. Det er 5 deltidsmannskaper tilknyttet depotet i Harangsfjord. Det er ingen vaktordning for brannmannskapene. Det er heller ikke overordnet vakt i Bindal brannvesen. Fra 2013 er det bevilget midler til vaktordning i helger, høytider og ferier for sjåfør ved Terråk brannstasjon. Ingen av mannskapene er røykdykkere på innsatsnivå 1 eller høyere. Det er heller ingen kjemikaliedykkere i kommunen. Bindal kommune har avtale med Brønnøysund kommune om kjemikalievernberedskap. I forhold til dagens forskriftskrav til utdanning, oppfyller følgende stillinger kravene fullt ut: Brannsjef, brannsjefens stedfortreder, leder forebyggende, leder beredskap, forebyggende personell, feier (feietjenesten kjøpes av Nærøy og Vikna). For følgende stillinger er det for tiden mangler i forhold til kompetansekravet: 4 utrykningsledere og 26 brannkonstabler. For utrykningsledere og brannkonstabler trer dette kravet i kraft fra Bindal brannvesen har hatt problemer med å rekruttere mannskaper i brannvesenet. På hovedstasjonen har rekruttering skjedd gjennom AS Bindalsbrukets industri- 1

181 Vedlegg brannvern, som Bindal kommune har avtale med. Pga. reduksjon i bemanningen ved bedriften ble også tilgangen på mannskaper begrenset. Derfor er avtalen nylig revidert med tanke på rekruttering på «det frie marked». Man har ikke hatt utlysninger av stillinger etter at avtalen ble endret. På bistasjon på Bindalseidet er tilgangen på frivillige mannskaper liten, og det er ikke mulig å innfri ønskede kvalifikasjoner godt nok. Brannvesenet har ikke hatt problemer med å rekruttere personell til brannvesenets ledelse, forebyggende arbeid og feiing. Samtlige mannskaper, med unntak av mannskapene ved depotet, bærer varslingsutstyr. Godtgjørelsen for å bære personsøker er kr ,- per år. Utrykningsledere har i tillegg en årlig godtgjørelse på kr Bindal kommune har ikke egen skogbrannreserve. I 2012 hadde Bindal brannvesen 3 brannutrykninger. Blant brannutrykninger regnes: Bygningsbranner, inkl. pipebranner, utrykning til falske alarmer, unødige alarmer, gress- / krattbrann, skogbrann, bilbrann, brann i campingvogn / telt, brann i båt, annen brann og brannhindrende tiltak. Det var 4 andre utrykninger. De tilsvarende tallene i 2011 var 6 brannutrykninger og 1 annen utrykning fra Bindal brannvesen. I 2012 var det om lag 1,9 brannutrykninger per innbyggere. I hele landet var det tilsvarende tallet 6,0 i Bindal brannvesen har følgende kjøretøyer: Stasjon Type Årsmodell Merknad Terråk Kombinert bil 1982 Terråk Kombinert bil l vanntank Terråk Tankbil l vanntank Bindalseidet Kombinert bil 1998 Utstyrt med One-7 Rutinemessig vedlikehold og kontroll av kjøretøyer og øvrig materiell i Bindal brannvesen gjennomføres av egne mannskaper som rullerer på oppgaven. Disse mannskapene har samlet en godtgjørelse på kr ,- i 2013 for dette arbeidet. Ifølge KOSTRA på SSB har de gjennomsnittlige årlige erstatningene etter bygningsbranner i Bindal kommune vært kr ,- per innbygger i løpet av årene Selv om tallet er et gjennomsnitt for 5 år, vil èn stor brann kunne påvirke dette tallet i stor grad. Det må derfor ikke legges for mye betydning i dette tallet, bl.a. kan man ikke lese noe særlig om kvaliteten på brannvesenet ut fra tallet. Tilsvarende tall for hele landet i årene var kr. 930,-. De samlede erstatningene for disse 5 årene i Bindal kommune ligger om lag 13 MNOK over landsgjennomsnittet i forhold til folketallet. I 2012 var det registrert 24 særskilte brannobjekter i kommunen. Dette er bygninger og anlegg som brannvesenet er pålagt å kontrollere enten hvert år eller hvert 4. år alt etter type bygning / anlegg. I en del av objektene kan man gjennomføre tilsyn hvert annet år dersom virksomheten selv gjennomfører kontroll med utgangspunkt i eget kontrollsystem de mellomliggende årene. Det ble gjennomført 11 ordinære branntilsyn i disse objektene i I tillegg ble det innhentet 10 egenmeldinger. I 2012 ble det gjennomført 16 ordinære branntilsyn og innhentet 5 egenmeldinger. 2

182 Vedlegg I hele landet er det omlag 7 særskilte brannobjekter per innbyggere. I Bindal kommune var det registrert 15 slike objekter per innbyggere i Feiing i kommunen utføres av ansatte i Nærøy kommune. I 2011 ble det utført feiing i 190 av de 708 pipene i kommunen. Det ble utført 218 tilsyn med fyringsanlegg. De tilsvarende tallene i 2012 var som følger: 340 feiinger og 49 tilsyn med fyringsanlegg. I Bindal kommune er der ingen bygninger med bare èn rømningsvei, der brannvesenets stigemateriell er forutsatt å være rømningsvei nr to. Bindal kommune hadde i 2012 en netto driftsutgift på kr ,- til brannvesenet (KOSTRA-tall). Netto driftsutgift utgjorde kr. 957,- per innbygger. Gjennomsnittet for 55 kommuner i gruppe 6 i KOSTRA var kr ,- i Tallene for 2011 var henholdsvis kr ,- i samlet driftsutgift og kr. 805,- per innbygger. Da det varierer fra kommune til kommune hvilke utgifter / inntekter som blir lagt til brannvesenet, kan ikke tallene for utgift per innbygger sammenlignes fra kommune til kommune ukritisk. I tillegg vil omfanget av det arbeidet som utføres både i beredskapsavdelingen og forebyggende avdeling direkte virke inn på kostnadene. Brannmeldinger blir ringt inn på telefonnummer 110 til Alarmsentral Brann Nord- Trøndelag i Namsos. Kommunen har brannordning fra 1998, revidert i Bindal brannvesen har følgende samarbeidsavtaler med andre brannvesen: Bindal er kjøper i avtale om feiing og tilsyn med fyringsanlegg med Nærøy kommune og Vikna kommune. Bindal er kjøper i avtale om innsatsstyrke ved andre akutte ulykker enn brann med Brønnøy kommune. Gjensidig slokkeavtale i hele kommunen, områder eller enkeltobjekter med Nærøy kommune. Bindal brannvesen har følgende utfordringer når det gjelder driften av brann- og feiervesenet: Kapasitet og kompetanse i eget brannvesen til å gi tilfredsstillende kvalitet på opplæring / øvelser for mannskapene. Desentralisert grunnkursopplæring har nå etter 4 års venting kommet i gang, og vil gi etterlengtede kunnskaper. Brannsjefen, som også er leder av plan- og ressursavdelingen, som igjen er ansvarlig for tekniske tjenester landbruk / skog, næring, plan og byggesak, oppmåling etc. har problemer med å finne tid til å utføre brannsjeffunksjonen på tilfredsstillende måte. 2. Flatanger kommune. Det er 1 brannstasjon og 3 depot i kommunen. Brannstasjonen ligger på Lauvsnes. Stasjonen har inntil 2 etasjer. Grunnflaten på bygningen er 229 m 2. Byggeåret er ca. 1920, men bygningen ble tatt i bruk som brannstasjon i I tillegg til brannstasjon, er det lager og kontorer for kommunens VAR-avdeling i bygningen. Samlet gulvareal i bygningen er 378 m 2. Av dette disponerer brannvesenet ca. 300 m 2. Brannstasjonen eies av Flatanger kommune. Stasjonen har en tilfredsstillende plassering i forhold til mannskapenes boliger / arbeidsplasser. Stasjonen har også en tilfredsstillende plassering i forhold til de største risikoobjektene i kommunen. Brannstasjonen dekker brannvesenets behov på en tilfredsstillende måte. 3

183 Vedlegg På Utvorda, Jøssund og Hasvåg er det branndepot. Disse depotene er små bygninger som eies av private, og som inneholder lettere brannvernutstyr og førstehjelpsutstyr. Det er 6 mannskaper ved hvert av depotene. Det er ingen heltidsansatte i brannvesenet. Det er 18 deltidsmannskaper tilknyttet brannstasjonen på Lauvsnes. Av disse er det 4 utrykningsledere og 2 rekrutter. Det er normalt ingen vaktordning for brannmannskapene, men det opprettes befalsvakt / sjåførvakt etter behov (kun i høytider samt i brannsjefens ferie). Det er ikke overordnet vakt i Flatanger brannvesen. 6 av mannskapene er røykdykkere på minst innsatsnivå 1. Ingen er kjemikaliedykkere. I forhold til dagens forskriftskrav til utdanning, oppfyller følgende stillinger kravene fullt ut: Brannsjefen, leder forebyggende (brannsjefen), forebyggende personell (brannsjefen). For følgende stillinger er det for tiden mangler i forhold til kompetansekravet: brannsjefens stedfortreder, leder beredskap (ubesatt), 4 utrykningsledere, 32 brannkonstabler. For utrykningsledere og brannkonstabler trer dette kravet i kraft fra Flatanger brannvesen har ikke hatt problemer med å rekruttere ledelse eller mannskaper til brannvesenet. Samtlige mannskaper ved brannstasjonen bærer varslingsutstyr. Godtgjørelsen for å bære personsøker er kr ,- per år for mannskapene ved brannstasjonen. Mannskapene ved depotene varsles via telefon. Disse mannskapene har en årlig godtgjørelse for dette på kr ,-. Flatanger kommune har ikke egen skogbrannreserve. I 2012 hadde Flatanger brannvesen 2 brannutrykninger i egen kommune, samt 1 brannutrykning til en nabokommune. Blant brannutrykninger regnes: Bygningsbranner, inkl. pipebranner, utrykning til falske alarmer, unødige alarmer, gress- / krattbrann, skogbrann, bilbrann, brann i campingvogn / telt, brann i båt, annen brann og brannhindrende tiltak. Det var 8 andre utrykninger. De tilsvarende tallene i 2011 var 1 brannutrykning og 2 andre utrykninger fra Flatanger brannvesen. I 2012 var det om lag 1,8 brannutrykninger i egen kommune per innbyggere. I hele landet var det tilsvarende tallet 6,0 i Flatanger brannvesen har følgende kjøretøyer: Type Årsmodell Merknad Mannskapsbil 2008 Mannskapsbil 2010 Kombinert bil l vanntank Flatanger brannvesen disponerer også en 14 båt fra 2006 med 6 hk motor. 4

184 Vedlegg Rutinemessig vedlikehold og kontroll av kjøretøyer og øvrig materiell i Flatanger brannvesen gjennomføres av ansatte i kommunen (ansatte som også arbeider i VAR-området). Samlet har disse en årlig godtgjørelse på kr ,- i 2013 for dette arbeidet. Ifølge KOSTRA på SSB har de gjennomsnittlige årlige erstatningene etter bygningsbranner i Flatanger kommune vært kr ,- per innbygger i løpet av årene Selv om tallet er et gjennomsnitt for 5 år, vil èn stor brann kunne påvirke dette tallet i stor grad. Det må derfor ikke legges for mye betydning i dette tallet, bl.a. kan man ikke lese noe særlig om kvaliteten på brannvesenet ut fra tallet. Tilsvarende tall for hele landet i årene var kr. 930,-. De samlede erstatningene for disse 5 årene i Flatanger kommune ligger om lag 6 MNOK over landsgjennomsnittet i forhold til folketallet. I 2012 var det registrert 16 særskilte brannobjekter i kommunen. Dette er bygninger og anlegg som brannvesenet er pålagt å kontrollere enten hvert år eller hvert 4. år alt etter type bygning / anlegg. I en del av objektene kan man gjennomføre tilsyn hvert annet år dersom virksomheten selv gjennomfører kontroll med utgangspunkt i eget kontrollsystem de mellomliggende årene. Det ble gjennomført 11 ordinære branntilsyn i disse objektene i I tillegg ble det innhentet 2 egenmeldinger. I 2012 ble det gjennomført 14 ordinære branntilsyn og innhentet 2 egenmeldinger. I hele landet er det omlag 7 særskilte brannobjekter per innbyggere. I Flatanger kommune var det registrert 13 slike objekter per innbyggere i Feiing i kommunen utføres av private. I 2011 ble det utført feiing i 400 av de 412 pipene i kommunen. Det ble utført 105 tilsyn med fyringsanlegg. De tilsvarende tallene i 2012 var som følger: 410 feiinger og 80 tilsyn med fyringsanlegg. I Flatanger kommune er der ingen bygninger med bare èn rømningsvei, der brannvesenets stigemateriell er forutsatt å være rømningsvei nr to. Flatanger kommune hadde i 2012 en netto driftsutgift på kr ,- til brannvesenet (KOSTRA-tall). Netto driftsutgift utgjorde kr. 790,- per innbygger. Gjennomsnittet for 40 kommuner i gruppe 5 i KOSTRA var kr. 926,- i Tallene for 2011 var henholdsvis kr ,- i samlet driftsutgift og kr. 966,- per innbygger. Da det varierer fra kommune til kommune hvilke utgifter / inntekter som blir lagt til brannvesenet, kan ikke tallene for utgift per innbygger sammenlignes fra kommune til kommune ukritisk. I tillegg vil omfanget av det arbeidet som utføres både i beredskapsavdelingen og forebyggende avdeling direkte virke inn på kostnadene. Brannmeldinger blir ringt inn på telefonnummer 110 til Alarmsentral Brann Nord- Trøndelag i Namsos. Kommunen har brannordning fra Flatanger brannvesen har følgende samarbeidsavtaler med andre brannvesen: Samarbeidsavtale om skogbranninnsats med alle brannvesenene i Nord-Trøndelag. Gjensidig slokkeavtale i hele kommunen, områder eller enkeltobjekter med Namdalseid kommune. Gjensidig slokkeavtale i hele kommunen, områder eller 5

185 Vedlegg enkeltobjekter med Namsos kommune. Gjensidig slokkeavtale i hele kommunen, områder eller enkeltobjekter med Osen kommune. Flatanger brannvesen har følgende utfordringer når det gjelder driften av brann- og feiervesenet: Endringer i organiseringen av teknisk etat vil kunne gjøre det vanskelig å rekruttere brannsjef og andre ledere i brannvesenet. Man står overfor en stor endring seinest i 2015 / 16. Feier med forskriftsmessig kompetanse ble løst sist med lærling, men det er vanskelig å få fatt i feier. I perioden vil brannsjefen og brannsjefens stedfortreder «trappe ned» og slutte i brannvesenet. 3. Fosnes kommune. Det er 2 brannstasjoner i kommunen. Hovedbrannstasjonen ligger på Dun. Stasjonen har 1 etasje. Grunnflaten er ca. 500 m 2. Av dette disponerer brannvesenet ca. 150 m 2. Deler av bygningen disponeres av teknisk etat. Byggeåret er ca Brannstasjonen eies av Fosnes kommune. Stasjonen har en gunstig plassering i forhold til mannskapenes boliger / arbeidsplasser. Stasjonen har også en gunstig plassering i forhold til de største risikoobjektene i kommunen som dekkes fra denne stasjonen. Brannstasjonen dekker brannvesenets behov på en god måte i hovedsak, men det er mangler dusjmulighet, samt at sambruken med deler av teknisk etat kan virke «forstyrrende». En lokal brannstasjon ligger på Salsnes. Stasjonen har inntil 2 etasjer. Grunnflaten er ca. 100 m 2. Byggeåret er Samlet gulvareal i bygningen er ca. 125 m 2. Brannstasjonen eies av et privat selskap. Stasjonen har en gunstig plassering i forhold til mannskapenes boliger / arbeidsplasser. Stasjonen har også en gunstig plassering i forhold til de største risikoobjektene i kommunen som dekkes fra denne stasjonen. Brannstasjonen dekker brannvesenets behov på en god måte i hovedsak, men det mangler dusjmuligheter. Denne brannstasjonen dekker også beredskapen i deler av Nærøy kommune (Lund-området). Det er ingen heltidsansatte i brannvesenet. Det er 16 deltidsmannskaper tilknyttet brannstasjonen på Dun og 7 deltidsmannskaper tilknyttet brannstasjonen på Salsnes. Av disse er det 3 utrykningsledere ved hver av brannstasjonene. Det er ingen vaktordning for brannmannskapene. Overordnet vakt i Fosnes brannvesen dekkes fra Namsos brann- og redningsvesen. 8 av mannskapene er røykdykkere på minst innsatsnivå 1 og 1 er kjemikaliedykker. I forhold til dagens forskriftskrav til utdanning, oppfyller følgende stillinger kravene fullt ut: brannsjefen, brannsjefens stedfortreder, leder beredskap, leder forebyggende, forebyggende personell, feiere. Alle disse funksjonene kjøpes av Namsos brann- og redningsvesen. 1 brannkonstabel. For følgende stillinger er det for tiden mangler i forhold til kompetansekravet: 6 utrykningsledere, 16 brannkonstabler. For utrykningsledere og brannkonstabler trer dette kravet i kraft fra Fosnes brannvesen har hatt problemer med å rekruttere mannskaper til brannstasjonen på Salsnes, noe som har medført at man har måttet akseptere 6

186 Vedlegg forspenningstid på opp til 15 minutter. Noen av mannskapene bor i Lund-området i Nærøy kommune. Kommunen har også hatt problemer med å rekruttere ledere med tilstrekkelig kompetanse i brannvesenet. Dette har ført til at man kjøper både lederfunksjonene, forebyggende personell og feietjenesten fra Namsos brann- og redningsvesen. Samtlige mannskaper bærer varslingsutstyr. Godtgjørelsen for å bære personsøker er kr ,- per år. Fosnes kommune har ikke egen skogbrannreserve. I 2012 hadde Fosnes brannvesen 1 brannutrykning. Blant brannutrykninger regnes: Bygningsbranner, inkl. pipebranner, utrykning til falske alarmer, unødige alarmer, gress- / krattbrann, skogbrann, bilbrann, brann i campingvogn / telt, brann i båt, annen brann og brannhindrende tiltak. Det var 8 andre utrykninger. De tilsvarende tallene i 2011 var 2 brannutrykninger og 3 andre utrykninger fra Fosnes brannvesen. I 2012 var det om lag 1,5 brannutrykninger per innbyggere. I hele landet var det tilsvarende tallet 6,0 i Fosnes brannvesen har følgende kjøretøyer: Stasjon Type Årsmodell Merknad Dun Kombinert bil l vanntank Dun Tankbil l vanntank Salsnes Kombinert bil l vanntank Rutinemessig vedlikehold og kontroll av kjøretøyer og øvrig materiell i Fosnes brannvesen gjennomføres av materiellforvalter som har en årlig godtgjørelse på 5 % av årslønn for brannkonstabel, dvs. om lag kr ,- ved Dun brannstasjon og som en uavklart andel av vaktmesterstilling ved Salsnes oppvekstsenter for Salsnes brannstasjon. Denne stillingen er knyttet opp mot tilsvarende stilling i Namsos brannog redningsvesen for faglig bistand. Ifølge KOSTRA på SSB har de gjennomsnittlige årlige erstatningene etter bygningsbranner i Fosnes kommune vært kr ,- per innbygger i løpet av årene Selv om tallet er et gjennomsnitt for 5 år, vil èn stor brann kunne påvirke dette tallet i stor grad. Det må derfor ikke legges for mye betydning i dette tallet, bl.a. kan man ikke lese noe særlig om kvaliteten på brannvesenet ut fra tallet. Tilsvarende tall for hele landet i årene var kr. 930,-. De samlede erstatningene for disse 5 årene i Fosnes kommune ligger om lag 14 MNOK over landsgjennomsnittet i forhold til folketallet. I 2012 var det registrert 11 særskilte brannobjekter i kommunen. Dette er bygninger og anlegg som brannvesenet er pålagt å kontrollere enten hvert år eller hvert 4. år alt etter type bygning / anlegg. I en del av objektene kan man gjennomføre tilsyn hvert annet år dersom virksomheten selv gjennomfører kontroll med utgangspunkt i eget kontrollsystem de mellomliggende årene. Det ble gjennomført 10 ordinære branntilsyn i disse objektene i I 2012 ble det gjennomført 8 ordinære branntilsyn. 7

187 Vedlegg I hele landet er det omlag 7 særskilte brannobjekter per innbyggere. I Fosnes kommune var det registrert 16 slike objekter per innbyggere i Feiing i kommunen kjøpes fra Namsos kommune. I 2011 ble det utført feiing i 326 av de 406 pipene i kommunen. Det ble ikke utført tilsyn med fyringsanlegg. De tilsvarende tallene i 2012 var som følger: 181 feiinger og 71 tilsyn med fyringsanlegg. I Fosnes kommune er der ingen bygninger med bare èn rømningsvei, der brannvesenets stigemateriell er forutsatt å være rømningsvei nr to. Fosnes kommune hadde i 2012 en netto driftsutgift på kr ,- til brannvesenet (KOSTRA-tall). Netto driftsutgift utgjorde kr ,- per innbygger. Gjennomsnittet for 40 kommuner i gruppe 5 i KOSTRA var kr. 926,- i Tallene for 2011 var henholdsvis kr ,- i samlet driftsutgift og kr ,- per innbygger. Da det varierer fra kommune til kommune hvilke utgifter / inntekter som blir lagt til brannvesenet, kan ikke tallene for utgift per innbygger sammenlignes fra kommune til kommune ukritisk. I tillegg vil omfanget av det arbeidet som utføres både i beredskapsavdelingen og forebyggende avdeling direkte virke inn på kostnadene. Brannmeldinger blir ringt inn på telefonnummer 110 til Alarmsentral Brann Nord- Trøndelag i Namsos. Kommunen har brannordning fra Fosnes brannvesen har følgende samarbeidsavtaler med andre brannvesen: Samarbeidsavtale om skogbranninnsats med alle brannvesenene i Nord-Trøndelag. Fosnes har avtale med Namsos kommune om kjøp av tilsyn med særskilte brannobjekter. Fosnes er kjøper av feiing og tilsyn med piper og ildsteder med Namsos kommune. Fosnes er selger i slokkeavtale for deler av Nærøy kommune. Fosnes er kjøper i avtale med Namsos kommune om innsatsstyrke ved andre akutte ulykker enn brann. Fosnes kjøper funksjonene som brannsjef, brannsjefens stedfortreder, leder beredskap, leder forebyggende og forebyggende personell av Namsos kommune. Fosnes brannvesen har følgende utfordringer når det gjelder driften av brann- og feiervesenet: Gjennomsnittsalderen for brannmannskapene er meget høy. På lang sikt kan rekruttering av beredskapsmannskaper bli en utfordring. 4. Grong kommune. Det er 1 brannstasjon i kommunen. Brannstasjonen ligger i tettstedet Grong. Stasjonen har 1 etasje. Grunnflaten er 272 m 2. Byggeåret er ca Brannstasjonen eies av en privatperson. Leiekontrakten går ut i Stasjonen har en gunstig plassering i forhold til mannskapenes boliger / arbeidsplasser. Stasjonen har også en gunstig plassering i forhold til de største risikoobjektene i kommunen. Brannstasjonen dekker brannvesenets behov på en god måte i hovedsak, men stasjonen er fylt opp med materiell fra Sivilforsvarets FIG. Det er ingen heltidsansatt i brannvesenet. Det er 20 deltidsmannskaper tilknyttet brannstasjonen. Av disse er det 4 utrykningsledere. Det er normalt ingen vaktordning 8

188 Vedlegg for brannmannskapene, men de siste 2 ukene i juli er det hjemmevaktordning for brannbilsjåfør og redningsvakt. Det er felles overordnet vakt for Grong brannvesen og Høylandet brannvesen. 7 av mannskapene er røykdykkere på minst innsatsnivå 1. Ingen av mannskapene er kjemikaliedykkere. I forhold til dagens forskriftskrav til utdanning, oppfyller følgende stillinger kravene fullt ut: brannsjef (felles med Høylandet kommune), brannsjefens stedfortreder (felles med Høylandet kommune), leder beredskap (brannsjef), leder forebyggende (brannsjef), forebyggende personell (kjøpes av privat foretak), feier, 4 brannkonstabler. For følgende stillinger er det for tiden mangler i forhold til kompetansekravet: 4 utrykningsledere, 12 brannkonstabler. For utrykningsledere og brannkonstabler trer dette kravet i kraft fra Grong brannvesen har ikke hatt problemer med å rekruttere beredskapsmannskaper i brannvesenet. Men man har hatt problemer med å rekruttere kvalifiserte ledere. Denne utfordringen har man løst ved at brannsjefen i Grong kommune også er brannsjef i Høylandet kommune, mens varabrannsjefen i Høylandet kommune også er varabrannsjef i Grong kommune. Samtlige mannskaper bærer varslingsutstyr. Godtgjørelsen for å bære personsøker er kr ,- per år. Grong kommune har ikke egen skogbrannreserve. I 2012 hadde Grong brannvesen 19 brannutrykninger. Blant brannutrykninger regnes: Bygningsbranner, inkl. pipebranner, utrykning til falske alarmer, unødige alarmer, gress- / krattbrann, skogbrann, bilbrann, brann i campingvogn / telt, brann i båt, annen brann og brannhindrende tiltak. Det var 19 andre utrykninger. En stor andel av dette var trafikkulykker. De tilsvarende tallene i 2011 var 13 brannutrykninger og 10 andre utrykninger fra Grong brannvesen. I 2012 var det om lag 7,9 brannutrykninger per innbyggere. I hele landet var det tilsvarende tallet 6,0 i Grong brannvesen har følgende kjøretøyer: Type Årsmodell Merknad Mannskapsbil l vanntank Tankbil l vanntank Redningsbil 2000 Rutinemessig vedlikehold og kontroll av kjøretøyer og øvrig materiell i Grong brannvesen gjennomføres av en av utrykningslederne som har ansvar for å kontrollere og kjøre brannbilene en gang per uke, mens en annen utrykningsleder har ansvar for å kontrollere pumper og øvrig utstyr. De har samlet en godtgjørelse på kr ,- i 2013 for dette arbeidet. 9

189 Vedlegg Ifølge KOSTRA på SSB har de gjennomsnittlige årlige erstatningene etter bygningsbranner i Grong kommune vært kr. 540,- per innbygger i løpet av årene Selv om tallet er et gjennomsnitt for 5 år, vil èn stor brann kunne påvirke dette tallet i stor grad. Det må derfor ikke legges for mye betydning i dette tallet, bl.a. kan man ikke lese noe særlig om kvaliteten på brannvesenet ut fra tallet. Tilsvarende tall for hele landet i årene var kr. 930,-. De samlede erstatningene for disse 5 årene i Grong kommune ligger om lag 5 MNOK under landsgjennomsnittet i forhold til folketallet. I 2012 var det registrert 29 særskilte brannobjekter i kommunen. Dette er bygninger og anlegg som brannvesenet er pålagt å kontrollere enten hvert år eller hvert 4. år alt etter type bygning / anlegg. I en del av objektene kan man gjennomføre tilsyn hvert annet år dersom virksomheten selv gjennomfører kontroll med utgangspunkt i eget kontrollsystem de mellomliggende årene. Det ble gjennomført 6 ordinære branntilsyn i disse objektene i I tillegg ble det innhentet 8 egenmeldinger. I 2012 ble det gjennomført ordinære branntilsyn i alle objektene. I hele landet er det omlag 7 særskilte brannobjekter per innbyggere. I Grong kommune var det registrert 13 slike objekter per innbyggere i Feiervesenet i kommunen er kommunalt. I 2011 ble det utført feiing i alle de pipene i kommunen. Det ble utført 160 tilsyn med fyringsanlegg. De tilsvarende tallene i 2012 var som følger: feiinger og 200 tilsyn med fyringsanlegg. I Grong kommune er der ingen bygninger med bare èn rømningsvei, der brannvesenets stigemateriell er forutsatt å være rømningsvei nr to. Grong kommune hadde i 2012 en netto driftsutgift på kr ,- til brannvesenet (KOSTRA-tall). Netto driftsutgift utgjorde kr. 640,- per innbygger. Gjennomsnittet for 37 kommuner i gruppe 3 i KOSTRA var kr. 937,- i Tallene for 2011 var henholdsvis kr ,- i samlet driftsutgift og kr. 578,- per innbygger. Da det varierer fra kommune til kommune hvilke utgifter / inntekter som blir lagt til brannvesenet, kan ikke tallene for utgift per innbygger sammenlignes fra kommune til kommune ukritisk. I tillegg vil omfanget av det arbeidet som utføres både i beredskapsavdelingen og forebyggende avdeling direkte virke inn på kostnadene. Brannmeldinger blir ringt inn på telefonnummer 110 til Alarmsentral Brann Nord- Trøndelag i Namsos. Kommunen har brannordning fra Grong brannvesen har følgende samarbeidsavtaler med andre brannvesen: Samarbeidsavtale om skogbranninnsats med alle brannvesenene i Nord-Trøndelag. Grong er selger i avtale med Høylandet kommune om felles brannsjef. Grong er selger i avtale med Høylandet kommune om felles overordnet vakt. Grong har avtale med Høylandet om felles utkalling ved bygningsbranner. Grong brannvesen har følgende utfordringer når det gjelder driften av brann- og feiervesenet: Å ha mannskaper, utrykningsledere og røykdykkere med forskriftsmessig kompetanse. Mannskapene er lite villige til å gjennomføre omfattende videreutdanning. Feieren går av med pensjon

190 Vedlegg Høylandet kommune. Det er 1 brannstasjon i kommunen. Brannstasjonen ligger i tettstedet Høylandet. Stasjonen har 1 etasje og delvis mesaninetasje. Grunnflaten er 215 m 2. Byggeåret er Samlet gulvareal i bygningen er 280 m 2. Brannstasjonen eies av Høylandet kommune. Stasjonen har en gunstig plassering i forhold til mannskapenes boliger / arbeidsplasser. Stasjonen har også en gunstig plassering i forhold til de største risikoobjektene i kommunen. Brannstasjonen dekker brannvesenets behov på en god måte. Det er ingen heltidsansatte i brannvesenet. Det er 13 deltidsmannskaper tilknyttet brannstasjonen. Av disse er det 4 utrykningsledere. Det er ingen vaktordning for brannmannskapene. Det er felles overordnet vakt for Høylandet brannvesen og Grong brannvesen. 5 av mannskapene er røykdykkere på minst innsatsnivå 1. Ingen av mannskapene er kjemikaliedykkere. I forhold til dagens forskriftskrav til utdanning, oppfyller følgende stillinger kravene fullt ut: brannsjef (felles med Grong kommune), brannsjefens stedfortreder (felles med Grong kommune), leder beredskap, leder forebyggende, forebyggende personell, feier, 2 utrykningsledere, 5 brannkonstabler. For følgende stillinger er det for tiden mangler i forhold til kompetansekravet: 2 utrykningsledere, 4 brannkonstabler. For utrykningsledere og brannkonstabler trer dette kravet i kraft fra Høylandet brannvesen har ikke hatt problemer med å rekruttere verken mannskaper og ledere i brannvesenet. Samtlige mannskaper bærer varslingsutstyr. Godtgjørelsen for å bære personsøker er kr ,- per år. Høylandet kommune har ikke egen skogbrannreserve. I 2012 hadde Høylandet brannvesen 11 brannutrykninger. Blant brannutrykninger regnes: Bygningsbranner, inkl. pipebranner, utrykning til falske alarmer, unødige alarmer, gress- / krattbrann, skogbrann, bilbrann, brann i campingvogn / telt, brann i båt, annen brann og brannhindrende tiltak. Det var 5 andre utrykninger. De tilsvarende tallene i 2011 var 1 brannutrykning og 1 annen utrykning fra Høylandet brannvesen. I 2012 var det om lag 8,7 brannutrykninger per innbyggere. I hele landet var det tilsvarende tallet 6,0 i Høylandet brannvesen har følgende kjøretøyer: Type Årsmodell Merknad Mannskapsbil l vanntank Tankbil l vanntank Redningsbil

191 Vedlegg Rutinemessig vedlikehold og kontroll av kjøretøyer og øvrig materiell i Høylandet brannvesen gjennomføres av 2 mannskaper som samlet har en årlig godtgjørelse på kr ,- i 2013 for dette arbeidet. Ifølge KOSTRA på SSB har de gjennomsnittlige årlige erstatningene etter bygningsbranner i Høylandet kommune vært kr ,- per innbygger i løpet av årene Selv om tallet er et gjennomsnitt for 5 år, vil èn stor brann kunne påvirke dette tallet i stor grad. Det må derfor ikke legges for mye betydning i dette tallet, bl.a. kan man ikke lese noe særlig om kvaliteten på brannvesenet ut fra tallet. Tilsvarende tall for hele landet i årene var kr. 930,-. De samlede erstatningene for disse 5 årene i Høylandet kommune ligger om lag 1 MNOK over landsgjennomsnittet i forhold til folketallet. I 2012 var det registrert 14 særskilte brannobjekter i kommunen. Dette er bygninger og anlegg som brannvesenet er pålagt å kontrollere enten hvert år eller hvert 4. år alt etter type bygning / anlegg. I en del av objektene kan man gjennomføre tilsyn hvert annet år dersom virksomheten selv gjennomfører kontroll med utgangspunkt i eget kontrollsystem de mellomliggende årene. Det ble ikke gjennomført verken ordinære branntilsyn eller innhentet egenmeldinger i disse objektene i I 2012 ble det gjennomført ordinære branntilsyn i alle objektene. I hele landet er det omlag 7 særskilte brannobjekter per innbyggere. I Høylandet kommune var det registrert 11 slike objekter per innbyggere i Feiervesenet i kommunen er kommunalt. I 2011 ble det utført feiing i 570 av de 580 pipene i kommunen. Det ble utført 20 tilsyn med fyringsanlegg. De tilsvarende tallene i 2012 var som følger: 560 feiinger og 18 tilsyn med fyringsanlegg. I Høylandet kommune er der ingen bygninger med bare èn rømningsvei, der brannvesenets stigemateriell er forutsatt å være rømningsvei nr to. Høylandet kommune hadde i 2012 en netto driftsutgift på kr ,- til brannvesenet (KOSTRA-tall). Netto driftsutgift utgjorde kr. 678,- per innbygger. Gjennomsnittet for 40 kommuner i gruppe 5 i KOSTRA var kr. 926,- i Tallene for 2011 var henholdsvis kr ,- i samlet driftsutgift og kr. 696,- per innbygger. Da det varierer fra kommune til kommune hvilke utgifter / inntekter som blir lagt til brannvesenet, kan ikke tallene for utgift per innbygger sammenlignes fra kommune til kommune ukritisk. I tillegg vil omfanget av det arbeidet som utføres både i beredskapsavdelingen og forebyggende avdeling direkte virke inn på kostnadene. Brannmeldinger blir ringt inn på telefonnummer 110 til Alarmsentral Brann Nord- Trøndelag i Namsos. Kommunen har brannordning fra Høylandet brannvesen har følgende samarbeidsavtaler med andre brannvesen og private aktører: Samarbeidsavtale om skogbranninnsats med alle brannvesenene i Nord-Trøndelag. Høylandet har gjensidig avtale med Grong kommune om felles brannsjef. Høylandet kjøper tjenesten tilsyn med særskilte brannobjekter av privat aktør. Høylandet er selger i avtale med Nærøy kommune om innsatsstyrke ved andre akutte ulykker enn brann. 12

192 Vedlegg Høylandet brannvesen har følgende utfordringer når det gjelder driften av brann- og feiervesenet: lave budsjetter for utskifting av kjøretøyer og materiell. 6. Leka kommune. Det er 1 brannstasjon og 1 depot i kommunen. Brannstasjonen ligger på Leka. Stasjonen har 1 etasje. Grunnflaten er 156 m 2. Byggeåret er Brannstasjonen eies av Leka kommune. Stasjonen har en gunstig plassering i forhold til mannskapenes boliger / arbeidsplasser. Stasjonen har også en gunstig plassering i forhold til de største risikoobjektene i kommunen. Brannstasjonen dekker brannvesenets behov på en god måte. Depotet ligger i Gutvik. Det ble bygget i 1950 og har en grunnflate på 32 m 2. Bygningen eies av Leka kommune. Depotet har en gunstig plassering i forhold til mannskapenes boliger / arbeidsplasser. Depotet har også en gunstig plassering i forhold til de største risikoobjektene i kommunen som dekkes fra dette depotet. Depotet dekker ikke brannvesenets behov på en god måte, ettersom det kun er en uisolert garasje. Det er ingen heltidsansatte i brannvesenet. Det er 13 deltidsmannskaper tilknyttet brannstasjonen på Leka. Av disse er det 3 utrykningsledere. Ved depotet i Gutvik er det 3 brannkonstabler. Det er ingen vaktordning for brannmannskapene. Det er heller ikke overordnet vakt i Leka brannvesen. Ingen av mannskapene er røykdykkere på minst innsatsnivå 1 og ingen er kjemikaliedykkere. I forhold til dagens forskriftskrav til utdanning, oppfyller følgende stillinger kravene fullt ut: Brannsjef, brannsjefens stedfortreder, leder beredskap, leder forebyggende, forebyggende personell. Alle disse stillingene kjøpes av Vikna brannvesen. Feier. For følgende stillinger er det for tiden mangler i forhold til kompetansekravet: 3 utrykningsledere og 13 brannkonstabler. 4 av brannkonstablene gjennomfører grunnutdanningen i For utrykningsledere og brannkonstabler trer dette kravet i kraft fra Leka brannvesen har hatt problemer med å rekruttere mannskaper til deltidsstyrken. Den administrative delen av brannvesenet kjøper Leka kommune i sin helhet fra Vikna kommune. Samtlige mannskaper, også depotmannskapene, bærer varslingsutstyr. Godtgjørelsen for å bære personsøker er kr ,- per år. Leka kommune har ikke egen skogbrannreserve. I 2012 hadde Leka brannvesen 9 brannutrykninger. Blant brannutrykninger regnes: Bygningsbranner, inkl. pipebranner, utrykning til falske alarmer, unødige alarmer, gress- / krattbrann, skogbrann, bilbrann, brann i campingvogn / telt, brann i båt, annen brann og brannhindrende tiltak. Det var ingen andre utrykninger. De tilsvarende tallene i 2011 var 4 brannutrykninger og 1 annen utrykning fra Leka brannvesen. I 2012 var det om lag 15,7 brannutrykninger per innbyggere. I 13

193 Vedlegg hele landet var det tilsvarende tallet 6,0 i Leka brannvesen har følgende kjøretøyer: Stasjon / depot Type Årsmodell Merknad Leka Mannskapsbil l vanntank Leka Tankbil l vanntank Gutvik Kommandobil 1988 Rutinemessig vedlikehold og kontroll av kjøretøyer og øvrig materiell i Leka brannvesen gjennomføres av brannmester som har en godtgjørelse på kr ,- i 2013 for dette arbeidet. Ifølge KOSTRA på SSB har de gjennomsnittlige årlige erstatningene etter bygningsbranner i Leka kommune vært kr. 856,- per innbygger i løpet av årene Selv om tallet er et gjennomsnitt for 5 år, vil èn stor brann kunne påvirke dette tallet i stor grad. Det må derfor ikke legges for mye betydning i dette tallet, bl.a. kan man ikke lese noe særlig om kvaliteten på brannvesenet ut fra tallet. Tilsvarende tall for hele landet i årene var kr. 930,-. De samlede erstatningene for disse 5 årene i Leka kommune ligger om lag på landsgjennomsnittet i forhold til folketallet. I 2012 var det registrert 12 særskilte brannobjekter i kommunen. Dette er bygninger og anlegg som brannvesenet er pålagt å kontrollere enten hvert år eller hvert 4. år alt etter type bygning / anlegg. I en del av objektene kan man gjennomføre tilsyn hvert annet år dersom virksomheten selv gjennomfører kontroll med utgangspunkt i eget kontrollsystem de mellomliggende årene. Det ble gjennomført 11 ordinære branntilsyn i disse objektene i Også i 2012 ble det gjennomført 11 ordinære branntilsyn. I hele landet er det omlag 7 særskilte brannobjekter per innbyggere. I Leka kommune var det registrert 21 slike objekter per innbyggere i Feiervesenet i kommunen er kommunalt. I 2011 ble det utført feiing i 126 av de 275 pipene i kommunen. Det ble utført 91 tilsyn med fyringsanlegg. De tilsvarende tallene i 2012 var som følger: 149 feiinger og 67 tilsyn med fyringsanlegg. I Leka kommune er der ingen bygninger med bare èn rømningsvei, der brannvesenets stigemateriell er forutsatt å være rømningsvei nr to. Leka kommune hadde i 2012 en netto driftsutgift på kr ,- til brannvesenet (KOSTRA-tall). Netto driftsutgift utgjorde kr ,- per innbygger. Gjennomsnittet for 55 kommuner i gruppe 6 i KOSTRA var kr ,- i Tallene for 2011 var henholdsvis kr ,- i samlet driftsutgift og kr ,- per innbygger. Da det varierer fra kommune til kommune hvilke utgifter / inntekter som blir lagt til brannvesenet, kan ikke tallene for utgift per innbygger sammenlignes fra kommune til kommune ukritisk. I tillegg vil omfanget av det arbeidet som utføres både i beredskapsavdelingen og forebyggende avdeling direkte virke inn på kostnadene. Brannmeldinger blir ringt inn på telefonnummer 110 til Alarmsentral Brann Nord- Trøndelag i Namsos. 14

194 Vedlegg Kommunen har brannordning fra Leka brannvesen har følgende samarbeidsavtaler med andre brannvesen: Leka brannvesen kjøper følgende funksjoner fra Vikna kommune: brannsjef, brannsjefens stedfortreder, leder beredskap, leder forebyggende, forebyggende personell. Samarbeidsavtale om skogbranninnsats med alle brannvesenene i Nord-Trøndelag. Leka brannvesen har følgende utfordringer når det gjelder driften av brann- og feiervesenet: Godtgjørelsen til mannskapene har stått stille i flere år. Opplæring i form av grunnkurs og spesialkurs blir ikke prioritert i tilstrekkelig grad. Materiellet blir stadig eldre. Kommunestyret vedtok for noen år siden å legge ned røykdykkertjenesten. Alt dette fører til vanskeligheter med å rekruttere mannskaper. Kommunen sliter med synkende folketall og økning av gjennomsnittsalderen. Dette fører til at gjennomsnittsalderen i brannvesenet også er høy. Brannsjefen anser det som tilnærmet umulig å rekruttere personell med ønsket kompetanse til å bekle stillinger innen brannvern. 7. Lierne kommune. Det er 2 brannstasjoner og 1 depot i kommunen. Hovedbrannstasjonen ligger i Nordli. Stasjonen har 1 etasje. Grunnflaten er 101 m 2. Byggeåret er Brannstasjonen eies av Lierne kommune. Stasjonen har en gunstig plassering i forhold til mannskapenes boliger / arbeidsplasser. Stasjonen har også en gunstig plassering i forhold til de største risikoobjektene i den delen av kommunen som dekkes fra denne stasjonen. Brannstasjonen dekker ikke brannvesenets behov på en god måte, ettersom garasjen er for trang og det ikke er garderobe og dusj. En lokal brannstasjonen ligger i Sørli. Stasjonen har 1 etasje. Den delen av bygningen som brannvesenet disponerer er 90 m 2. Byggeåret er Brannstasjonen eies av Lierne kommune. Stasjonen har en gunstig plassering i forhold til mannskapenes boliger / arbeidsplasser. Stasjonen har også en gunstig plassering i forhold til de største risikoobjektene i den delen av kommunen som dekkes fra denne brannstasjonen. På stasjonen i Sørli har man tilgang til en dusj. Denne ligger i et fellesareal sammen med de som leier kontor i samme bygg. Det er også tilgang til toaletter der. Det opplyses at stasjonen fungerer godt nok for de mannskapene som sokner til den. Depotet på Tunnsjø har en grunnflate på 25 m 2, og ble bygget i Depotet eies av Lierne kommune. Depotet har en gunstig plassering i forhold til mannskapenes boliger / arbeidsplasser. Depotet har også en gunstig plassering i forhold til de største risikoobjektene i denne delen av kommunen. Depotet dekker brannvesenets behov på en god måte. Det er ingen heltidsansatte i brannvesenet i Lierne. Det er til sammen 18 deltidsmannskaper tilknyttet brannstasjonen på Nordli, hvorav brannsjef, varabrannsjef, 4 utrykningsledere og 13 brannkonstabler, og til sammen 7 deltidsmannskaper, hvorav 1 utrykningsleder og 6 brannkonstabler ved lokalstasjonen i Sørli. Ved depotet på Tunnsjøen er det til sammen 7 deltidsmannskaper, hvorav 1 utrykningsleder og 6 15

195 Vedlegg brannkonstabler. Det er ingen vaktordning for brannmannskapene i Lierne. Det er heller ikke overordnet vakt i Lierne brannvesen. 6 av mannskapene ved Nordli brannstasjon er røykdykkere på minst innsatsnivå 1. Ingen mannskaper er kjemikaliedykkere. I forhold til dagens forskriftskrav til utdanning, oppfyller følgende stillinger kravene fullt ut: brannsjefen, leder forebyggende, forebyggende personell, feier, 2 av 6 utrykningsledere, 4 av 25 brannkonstabler. For følgende stillinger er det for tiden mangler i forhold til kompetansekravet: brannsjefens stedfortreder (mangler forebyggende kurs og beredskapsutdanning trinn III), leder beredskap (mangler beredskapsutdanning trinn I, II og III), 4 av 6 utrykningsledere, 21 av 25 brannkonstabler. For utrykningsledere og brannkonstabler trer dette kravet i kraft fra Lierne brannvesen har de siste årene ikke hatt problemer med å rekruttere mannskaper som bor og arbeider nært nok til brannstasjonen, samtidig som de er fysisk og psykisk egnet til å være brannmannskaper. Man har hatt problemer med å rekruttere ledere som er kvalifisert. Samtlige mannskaper ved brannstasjonene bærer varslingsutstyr. Godtgjørelsen for å bære personsøker er kr ,- per år i Mannskapene ved Tunnsjøen depot alarmeres vha. telefon. Lierne kommune har ikke egen skogbrannreserve. I 2012 hadde Lierne brannvesen 6 brannutrykninger. Blant brannutrykninger regnes: Bygningsbranner, inkl. pipebranner, utrykning til falske alarmer, unødige alarmer, gress- / krattbrann, skogbrann, bilbrann, brann i campingvogn / telt, brann i båt, annen brann og brannhindrende tiltak. Det var 3 andre utrykninger. De tilsvarende tallene i 2011 var 4 brannutrykninger og 3 andre utrykninger fra Lierne brannvesen. I 2012 var det om lag 4,3 brannutrykninger per innbyggere. I hele landet var det tilsvarende tallet 6,0 i Lierne brannvesen har følgende kjøretøyer: Stasjon Type Årsmodell Merknad Nordli Kombinert bil l vanntank Nordli Tankbil l vanntank Nordli Kommandobil 2006 Sørli Tankbil l vanntank Rutinemessig vedlikehold og kontroll av kjøretøyer og øvrig materiell i Lierne brannvesen gjennomføres av brannmannskapene. Mannskapene er delt opp i lag på 2-3 personer. Disse gruppene har hver sin måned der alt utstyr kontrolleres og prøvekjøres. Denne løsningen er valgt for at ikke en eller få personer skal ha dette ansvaret alene, og for at alle på denne måten får en viss egentrening når det er lenge mellom øvelser og utrykninger. Disse mannskapene lønnes etter medgått tid for dette arbeidet. 16

196 Vedlegg Ifølge KOSTRA på SSB har de gjennomsnittlige årlige erstatningene etter bygningsbranner i Lierne kommune vært kr. 485,- per innbygger i løpet av årene Selv om tallet er et gjennomsnitt for 5 år, vil èn stor brann kunne påvirke dette tallet i stor grad. Det må derfor ikke legges for mye betydning i dette tallet, bl.a. kan man ikke lese noe særlig om kvaliteten på brannvesenet ut fra tallet. Tilsvarende tall for hele landet i årene var kr. 930,-. De samlede erstatningene for disse 5 årene i Lierne kommune ligger om lag 3 MNOK under landsgjennomsnittet i forhold til folketallet. I 2012 var det registrert 19 særskilte brannobjekter i kommunen. Dette er bygninger og anlegg som brannvesenet er pålagt å kontrollere enten hvert år eller hvert 4. år alt etter type bygning / anlegg. I en del av objektene kan man gjennomføre tilsyn hvert annet år dersom virksomheten selv gjennomfører kontroll med utgangspunkt i eget kontrollsystem de mellomliggende årene. Det ble gjennomført 1 ordinært branntilsyn i disse objektene i I tillegg ble det gjennomført 13 tematilsyn. I 2012 ble det gjennomført 18 ordinære branntilsyn. I hele landet er det omlag 7 særskilte brannobjekter per innbyggere. I Lierne kommune var det registrert 13 slike objekter per innbyggere i Feiervesenet i kommunen er kommunalt. I 2011 ble det utført feiing i 536 av de 685 pipene i kommunen. Det ble utført 59 tilsyn med fyringsanlegg. De tilsvarende tallene i 2012 var som følger: 550 feiinger og 63 tilsyn med fyringsanlegg. I Lierne kommune er der ingen bygninger med bare èn rømningsvei, der brannvesenets stigemateriell er forutsatt å være rømningsvei nr to. Lierne kommune hadde i 2012 en netto driftsutgift på kr ,- til brannvesenet (KOSTRA-tall). Netto driftsutgift utgjorde kr ,- per innbygger. Gjennomsnittet for 55 kommuner i gruppe 6 i KOSTRA var kr ,- i Tallene for 2011 var henholdsvis kr ,- i samlet driftsutgift og kr ,- per innbygger. Da det varierer fra kommune til kommune hvilke utgifter / inntekter som blir lagt til brannvesenet, kan ikke tallene for utgift per innbygger sammenlignes fra kommune til kommune ukritisk. I tillegg vil omfanget av det arbeidet som utføres både i beredskapsavdelingen og forebyggende avdeling direkte virke inn på kostnadene. Brannmeldinger blir ringt inn på telefonnummer 110 til Alarmsentral Brann Nord- Trøndelag i Namsos. Kommunen har brannordning fra Lierne brannvesen har følgende samarbeidsavtaler med andre brannvesen: Samarbeidsavtale om skogbranninnsats med alle brannvesenene i Nord-Trøndelag. Lierne selger tjenesten med tilsyn med særskilte brannobjekter til Røyrvik kommune. Lierne brannvesen har følgende utfordringer når det gjelder driften av brann- og feiervesenet: Utfordringene er at etaten sliter med en del gammelt utstyr som man ikke har økonomi til å bytte ut. Når det gjelder personlig verneutstyr, så er ikke dette noe problem. Men utstyr forøvrig inkl. biler, er det vanskelig å få med seg kommunestyret på å sette av midler til oppgradering og supplering av. 17

197 Vedlegg Namsos kommune. Det er 1 brannstasjon i kommunen. Brannstasjonen ligger i Namsos by. Stasjonen har inntil 2 etasjer. Grunnflaten er ca m 2. Byggeåret er Samlet gulvareal i bygningen er m 2. Brannstasjonen eies av Namsos kommune. Stasjonen har en gunstig plassering i forhold til mannskapenes boliger / arbeidsplasser, men for å holde lovpålagt innsatstid til enkelte objekter, er hjemmevakter utstyrt med kjøretøyer med utrykningssignal. Stasjonen har en gunstig plassering i forhold til de største risikoobjektene i kommunen. Brannstasjonen dekker brannvesenets behov på en god måte. Det er 20 heltidsansatte i brannvesenet; leder beredskap, leder forebyggende, 5 utrykningsledere, 3 feiere, 1 leder for 110-sentralen og IUA, 8 alarmsentraloperatører og teknisk leder på 110-sentralen. Det er brannsjef på deltid og i tillegg 16 deltidsmannskaper tilknyttet brannstasjonen i Namsos. Det er følgende vaktordning for brannmannskapene: Det er kasernert vaktordning for 1 utrykningsleder og 3 brannkonstabler innenfor ordinær arbeidstid. Utenom ordinær arbeidstid er det 1 utrykningsleder og 3 brannkonstabler på hjemmevakt. Det er dreiende overordnet vakt på hjemmevakt i Namsos brann- og redningsvesen. 17 av mannskapene er røykdykkere på minst innsatsnivå 1 og 17 er kjemikaliedykkere. I forhold til dagens forskriftskrav til utdanning, oppfyller følgende stillinger kravene fullt ut: brannsjef, brannsjefens stedfortreder, leder forebyggende, leder beredskap, forebyggende personell, 4 utrykningsledere, 13 brannkonstabler, 2 feiere. For følgende stillinger er det for tiden mangler i forhold til kompetansekravet: 1 feier er under opplæring for fagbrev, 1 utrykningsleder, 3 brannkonstabler. For brannkonstablene trer dette kravet i kraft fra Namsos brann- og redningsvesen har ikke hatt problemer med å rekruttere verken mannskaper eller ledere i brannvesenet, men nye mannskaper mangler ofte kompetansebevis for utrykningskjøring og førerkort klasse C. Brannvesenet stiller nå krav til de som blir ansatt at de innen 8 måneder etter tilsetting skal skaffe seg denne kompetansen for egen kostnad. Det har vært vanskelig å skaffe feiere med fagbrev. Alle de 3 feierne i Namsos vil få fagbrev i løpet av Samtlige mannskaper bærer varslingsutstyr. Godtgjørelsen for å bære personsøker er kr ,- per år fra Namsos kommune har ikke egen skogbrannreserve. I 2012 hadde Namsos brann- og redningsvesen 167 brannutrykninger. Blant brannutrykninger regnes: Bygningsbranner, inkl. pipebranner, utrykning til falske alarmer, unødige alarmer, gress- / krattbrann, skogbrann, bilbrann, brann i campingvogn / telt, brann i båt, annen brann og brannhindrende tiltak. 127 av utrykningene var unødige alarmer. Antallet unødige utrykninger ligger uvanlig høyt i Namsos kommune i forhold til folketallet. Det var 33 andre utrykninger. De tilsvarende tallene i 2011 var 187 brannutrykninger og 22 andre utrykninger fra 18

198 Vedlegg Namsos brann- og redningsvesen. I 2012 var det om lag 13 brannutrykninger per innbyggere. I hele landet var det tilsvarende tallet 6,0 i Namsos brann- og redningsvesen har følgende kjøretøyer: Type Årsmodell Merknad Kombinert bil l vanntank Kombinert bil l vanntank Tankbil l vanntank Redningsbil 2001 Røykdykkerbil 2007 Røykdykkerbil 2012 Kommandobil 2008 Kommandobil 2008 Kommandobil 2008 Rutinemessig vedlikehold og kontroll av kjøretøyer og øvrig materiell i Namsos brann- og redningsvesen gjennomføres av de dagkasernerte mannskapene. Samtlige av de dagkasernerte mannskapene deltar i den løpende internkontrollen av kjøretøyene. Kontroll dokumenteres skriftlig. Det er 2 mannskaper med spesiell kompetanse som har det overordnede ansvar for kontroll og reparasjoner av biler og utstyr. Noen større oppgaver kjøpes eksternt. Bilparken fremstilles til myndighetskontroll ved vegstasjon for «3 mannskontroll». Ifølge KOSTRA på SSB har de gjennomsnittlige årlige erstatningene etter bygningsbranner i Namsos kommune vært kr ,- per innbygger i løpet av årene Selv om tallet er et gjennomsnitt for 5 år, vil èn stor brann kunne påvirke dette tallet i stor grad. Det må derfor ikke legges for mye betydning i dette tallet, bl.a. kan man ikke lese noe særlig om kvaliteten på brannvesenet ut fra tallet. Tilsvarende tall for hele landet i årene var kr. 930,-. De samlede erstatningene for disse 5 årene i Namsos kommune ligger om lag 29 MNOK over landsgjennomsnittet i forhold til folketallet. I 2012 var det registrert 97 særskilte brannobjekter i kommunen. Dette er bygninger og anlegg som brannvesenet er pålagt å kontrollere enten hvert år eller hvert 4. år alt etter type bygning / anlegg. I en del av objektene kan man gjennomføre tilsyn hvert annet år dersom virksomheten selv gjennomfører kontroll med utgangspunkt i eget kontrollsystem de mellomliggende årene. Det ble gjennomført 52 ordinære branntilsyn i disse objektene i I tillegg ble det innhentet 21 egenmeldinger. I 2012 ble det gjennomført 76 ordinære branntilsyn. I hele landet er det omlag 7 særskilte brannobjekter per innbyggere. I Namsos kommune var det registrert 7,5 slike objekter per innbyggere i Feiervesenet i kommunen er kommunalt. I 2011 ble det utført feiing i av de pipene i kommunen. Det ble utført 900 tilsyn med fyringsanlegg. De tilsvarende tallene i 2012 var som følger: feiinger og 900 tilsyn med fyringsanlegg. I Namsos kommune er der ingen bygninger med bare èn rømningsvei, der brannvesenets stigemateriell er forutsatt å være rømningsvei nr to. 19

199 Vedlegg Namsos kommune hadde i 2012 en netto driftsutgift på kr ,- til brannvesenet (KOSTRA-tall). Netto driftsutgift utgjorde kr ,- per innbygger. Gjennomsnittet for 43 kommuner i gruppe 11 i KOSTRA var kr. 705,- i Tallene for 2011 var henholdsvis kr ,- i samlet driftsutgift og kr. 832,- per innbygger. Da det varierer fra kommune til kommune hvilke utgifter / inntekter som blir lagt til brannvesenet, kan ikke tallene for utgift per innbygger sammenlignes fra kommune til kommune ukritisk. I tillegg vil omfanget av det arbeidet som utføres både i beredskapsavdelingen og forebyggende avdeling direkte virke inn på kostnadene. Brannmeldinger blir ringt inn på telefonnummer 110 til Alarmsentral Brann Nord- Trøndelag i Namsos. Kommunen har brannordning fra Namsos brann- og redningsvesen har følgende samarbeidsavtaler med andre brannvesen og private aktører: Samarbeidsavtale om skogbranninnsats med alle brannvesenene i Nord-Trøndelag. Namsos er selger i avtale med Fosnes kommune om innsatsstyrke ved andre akutte ulykker enn brann. Namsos har gjensidig avtale med Namdalseid kommune om slokkeavtale i hele kommunen, områder eller enkeltobjekter. Namsos har samarbeidsavtale med 2 private aktør og Avinor. Namsos selger tjeneste som brannsjef, brannsjefens stedfortreder, leder beredskap, leder forebyggende, forebyggende personell og feiing til Fosnes kommune. Namsos brann- og redningsvesen har følgende utfordringer når det gjelder driften av brann- og redningsvesenet: Få tid til å gjennomføre alle nødvendige oppgaver og bli enig om den prioriterte rekkefølgen. 9. Namsskogan kommune. Det er 2 brannstasjoner og 1 depot i kommunen. Begge brannstasjonene ligger i tettstedet Namsskogan. Den ene stasjonen har inntil 2 etasjer. Grunnflaten er 133 m 2. Byggeåret er Samlet gulvareal i bygningen er 196 m 2. Den andre brannstasjonen har 1 etasje. Grunnflaten er 150 m 2. Byggeåret er Brannstasjonene eies av Namsskogan kommune. Stasjonene har en gunstig plassering i forhold til mannskapenes boliger / arbeidsplasser. Stasjonene har også en gunstig plassering i forhold til de største risikoobjektene i kommunen. Den nyeste brannstasjonen dekker brannvesenets behov på en god måte. Den eldste brannstasjonen står på dårlig grunn, og er i stadig bevegelse. Dette går ut over varmekablene i gulvet og vanntilførselen. Bygningen brukes kun som garasje. Skorovass depot er en 1-etasjes bygning med 15 m 2 grunnflate. Her er det kun lager av slangemateriell som lokalbefolkningen kan benytte inntil brannmannskapene ankommer. Depotet eies av privat huseierlag, men kommunen vedlikeholder bygget. Det er ingen heltidsansatte i brannvesenet. Det er 17 deltidsmannskaper tilknyttet brannstasjonene. Av disse er det 4 utrykningsledere. Det er ingen mannskaper ved depotet. Det er normalt ingen vaktordning for brannmannskapene, men i julen og i påsken er det hjemmevakt for 1 brannbilsjåfør og 2 brannkonstabler. Det er ikke overordnet vakt i Namsskogan brannvesen. 20

200 Vedlegg av mannskapene er røykdykkere på minst innsatsnivå 1. Ingen av mannskapene er kjemikaliedykkere. I forhold til dagens forskriftskrav til utdanning, oppfyller følgende stillinger kravene fullt ut: brannsjef, leder forebyggende, leder beredskap, forebyggende personell, feier, 4 brannkonstabler. For følgende stillinger er det for tiden mangler i forhold til kompetansekravet: brannsjefens stedfortreder (mangler beredskapsutdanning trinn III), 4 utrykningsledere, 8 brannkonstabler. For utrykningsledere og brannkonstabler trer dette kravet i kraft fra Namsskogan brannvesen har ikke hatt problemer med å rekruttere verken mannskaper eller ledere i brannvesenet. Samtlige mannskaper bærer varslingsutstyr. Godtgjørelsen for å bære personsøker er 4 % av brannkonstabellønn. Dette utgjør per kr ,- per år. Namsskogan kommune har ikke egen skogbrannreserve. I 2012 hadde Namsskogan brannvesen 5 brannutrykninger. Blant brannutrykninger regnes: Bygningsbranner, inkl. pipebranner, utrykning til falske alarmer, unødige alarmer, gress- / krattbrann, skogbrann, bilbrann, brann i campingvogn / telt, brann i båt, annen brann og brannhindrende tiltak. Det var 11 andre utrykninger. De tilsvarende tallene i 2011 var 6 brannutrykninger og 11 andre utrykninger fra Namsskogan brannvesen. I 2012 var det om lag 5,5 brannutrykninger per innbyggere. I hele landet var det tilsvarende tallet 6,0 i Namsskogan brannvesen har følgende kjøretøyer: Type Årsmodell Merknad Kombinert bil 1984 Tankbil l vanntank Redningsbil 1982 Røykdykkerbil 2008 Rutinemessig vedlikehold og kontroll av kjøretøyer og øvrig materiell i Namsskogan brannvesen gjennomføres av brannsjef / brannmester som har en samlet godtgjørelse på ca. kr ,- i 2013 for dette arbeidet. Kontroll og vedlikehold av røykdykkerapparater utføres av privat selskap. Ifølge KOSTRA på SSB har de gjennomsnittlige årlige erstatningene etter bygningsbranner i Namsskogan kommune vært kr. 906,- per innbygger i løpet av årene Selv om tallet er et gjennomsnitt for 5 år, vil èn stor brann kunne påvirke dette tallet i stor grad. Det må derfor ikke legges for mye betydning i dette tallet, bl.a. kan man ikke lese noe særlig om kvaliteten på brannvesenet ut fra tallet. Tilsvarende tall for hele landet i årene var kr. 930,-. De samlede erstatningene for disse 5 årene i Namsskogan kommune ligger om lag på landsgjennomsnittet i forhold til folketallet. 21

201 Vedlegg I 2012 var det registrert 16 særskilte brannobjekter i kommunen. Dette er bygninger og anlegg som brannvesenet er pålagt å kontrollere enten hvert år eller hvert 4. år alt etter type bygning / anlegg. I en del av objektene kan man gjennomføre tilsyn hvert annet år dersom virksomheten selv gjennomfører kontroll med utgangspunkt i eget kontrollsystem de mellomliggende årene. Det ble gjennomført 2 ordinære branntilsyn i disse objektene i I tillegg ble det innhentet 6 egenmeldinger. I 2012 ble det gjennomført ordinære branntilsyn i alle objektene. I hele landet er det omlag 7 særskilte brannobjekter per innbyggere. I Namsskogan kommune var det registrert 17 slike objekter per innbyggere i Feiervesenet i kommunen er kommunalt. I 2011 ble det utført feiing i 405 av de 493 pipene i kommunen. Det ble utført 34 tilsyn med fyringsanlegg. De tilsvarende tallene i 2012 var som følger: 400 feiinger og 4 tilsyn med fyringsanlegg. I Namsskogan kommune er der ingen bygninger med bare èn rømningsvei, der brannvesenets stigemateriell er forutsatt å være rømningsvei nr to. Namsskogan kommune hadde i 2012 en netto driftsutgift på kr ,- til brannvesenet (KOSTRA-tall). Netto driftsutgift utgjorde kr ,- per innbygger. Gjennomsnittet for 55 kommuner i gruppe 6 i KOSTRA var kr ,- i Tallene for 2011 var henholdsvis kr ,- i samlet driftsutgift og kr ,- per innbygger. Da det varierer fra kommune til kommune hvilke utgifter / inntekter som blir lagt til brannvesenet, kan ikke tallene for utgift per innbygger sammenlignes fra kommune til kommune ukritisk. I tillegg vil omfanget av det arbeidet som utføres både i beredskapsavdelingen og forebyggende avdeling direkte virke inn på kostnadene. Brannmeldinger blir ringt inn på telefonnummer 110 til Alarmsentral Brann Nord- Trøndelag i Namsos. Kommunen har brannordning fra Namsskogan brannvesen har følgende samarbeidsavtaler med andre brannvesen: Samarbeidsavtale om skogbranninnsats med alle brannvesenene i Nord-Trøndelag. Namsskogan brannvesen har følgende utfordringer når det gjelder driften av brannog feiervesenet: Man har hatt for lite tid til tilsyn av piper og fyringsanlegg. Dette skyldes sykdom og nedbemanning av driftsavdelingen, noe som har medført at feier har måttet bruke mye tid som vaktmester. 10. Nærøy kommune. Det er 1 brannstasjon og 4 depot i kommunen. Brannstasjonen ligger på Kolvereid. Stasjonen har inntil 2 etasjer. Grunnflaten er 533 m 2. Byggeåret er Samlet gulvareal i bygningen som disponeres av brannvesenet er 347 m 2. Brannstasjonen eies av Nærøy kommune. Stasjonen har en gunstig plassering i forhold til mannskapenes boliger / arbeidsplasser. Stasjonen har også en gunstig plassering i forhold til de største risikoobjektene i kommunen. Brannstasjonen dekker brannvesenets behov på en god måte. Det er depot med tilhørende mannskaper på 22

202 Vedlegg Abelvær og Salsbruket. Depotet på Abelvær eies av Nærøy kommune, mens depotet på Salsbruket eies av en privat bedrift. Begge depotene består av en garasje med noe utstyr. I tillegg er det to depot uten tilhørende mannskaper. Disse ligger på Foldereid og Manset. På disse stedene står en brannpumpe og ledningsmateriell i næringsbygg der kommunen er leietaker. Det er (?) som eier disse sistnevnte depotene. Det er ingen heltidsansatte i brannvesenet. Det er 17 deltidsmannskaper tilknyttet brannstasjonen. Av disse er det 4 utrykningsledere. Ved depotet på Abelvær er det 5 brannkonstabler og ved depotet på Salsbruket er det 5 brannkonstabler. Det er normalt ingen vaktordning for brannmannskapene, men i høytider etableres det vaktordning for utrykningsleder ved Kolvereid brannstasjon. Det er ikke overordnet vakt i Nærøy brannvesen. 8 av mannskapene er røykdykkere på minst innsatsnivå 1. Ingen er kjemikaliedykkere. I forhold til dagens forskriftskrav til utdanning, oppfyller følgende stillinger kravene fullt ut: brannsjef, brannsjefens stedfortreder, leder forebyggende, leder beredskap, forebyggende personell (leier denne tjenesten av privat selskap), feier, 1 utrykningsleder, 1 brannkonstabel. For følgende stillinger er det for tiden mangler i forhold til kompetansekravet: 3 utrykningsledere, 22 brannkonstabler. For utrykningsledere og brannkonstabler trer dette kravet i kraft fra Nærøy brannvesen har ikke hatt problemer med å rekruttere mannskaper i brannvesenet. Det har ikke vært behov for å rekruttere nye til lederstillingene de siste årene. Nærøy brannvesen har hatt problemer med å rekruttere kvalifisert tilsynspersonell. Samtlige mannskaper ved brannstasjonen bærer varslingsutstyr. Godtgjørelsen for å bære personsøker er kr ,- per år. Mannskapene ved depotene varsles vha. UMS. Nærøy kommune har ikke egen skogbrannreserve. I 2012 hadde Nærøy brannvesen 21 brannutrykninger. Blant brannutrykninger regnes: Bygningsbranner, inkl. pipebranner, utrykning til falske alarmer, unødige alarmer, gress- / krattbrann, skogbrann, bilbrann, brann i campingvogn / telt, brann i båt, annen brann og brannhindrende tiltak. Det var 16 andre utrykninger. De tilsvarende tallene i 2011 var 13 brannutrykninger og 23 andre utrykninger fra Nærøy brannvesen. I 2012 var det om lag 4,1 brannutrykninger per innbyggere. I hele landet var det tilsvarende tallet 6,0 i Nærøy brannvesen har følgende kjøretøyer: 23

203 Vedlegg Type Årsmodell Merknad Mannskapsbil l vanntank Tankbil l vanntank Redningsbil 2001 Rutinemessig vedlikehold og kontroll av kjøretøyer og øvrig materiell i Nærøy brannvesen gjennomføres av en ansatt i Nærøy kommune som har dette som 20 % stilling. Godtgjørelse på ca. kr ,- i 2013 for dette arbeidet. Ifølge KOSTRA på SSB har de gjennomsnittlige årlige erstatningene etter bygningsbranner i Nærøy kommune vært kr ,- per innbygger i løpet av årene Selv om tallet er et gjennomsnitt for 5 år, vil èn stor brann kunne påvirke dette tallet i stor grad. Det må derfor ikke legges for mye betydning i dette tallet, bl.a. kan man ikke lese noe særlig om kvaliteten på brannvesenet ut fra tallet. Tilsvarende tall for hele landet i årene var kr. 930,-. De samlede erstatningene for disse 5 årene i Nærøy kommune ligger om lag 21 MNOK over landsgjennomsnittet i forhold til folketallet. I 2012 var det registrert 35 særskilte brannobjekter i kommunen. Dette er bygninger og anlegg som brannvesenet er pålagt å kontrollere enten hvert år eller hvert 4. år alt etter type bygning / anlegg. I en del av objektene kan man gjennomføre tilsyn hvert annet år dersom virksomheten selv gjennomfører kontroll med utgangspunkt i eget kontrollsystem de mellomliggende årene. Det ble ikke gjennomført ordinære branntilsyn i disse objektene i 2011, og heller ikke innhentet egenmeldinger. I 2012 ble det ikke gjennomført ordinære branntilsyn og heller ikke innhentet egenmeldinger. Nærøy kommune leier nå forebyggende arbeid av et privat selskap. I hele landet er det omlag 7 særskilte brannobjekter per innbyggere. Også i Nærøy kommune var det registrert 7 slike objekter per innbyggere i Feiervesenet i kommunen er kommunalt. I 2011 ble det utført feiing i 925 av de pipene i kommunen. Det ble utført 460 tilsyn med fyringsanlegg. De tilsvarende tallene i 2012 var som følger: 925 feiinger og 460 tilsyn med fyringsanlegg. I Nærøy kommune er der ingen bygninger med bare èn rømningsvei, der brannvesenets stigemateriell er forutsatt å være rømningsvei nr to. Nærøy kommune hadde i 2012 en netto driftsutgift på kr ,- til brannvesenet (KOSTRA-tall). Netto driftsutgift utgjorde kr. 365,- per innbygger. Gjennomsnittet for 43 kommuner i gruppe 11 i KOSTRA var kr. 705,- i Tallene for 2011 var henholdsvis kr ,- i samlet driftsutgift og kr. 364,- per innbygger. Da det varierer fra kommune til kommune hvilke utgifter / inntekter som blir lagt til brannvesenet, kan ikke tallene for utgift per innbygger sammenlignes fra kommune til kommune ukritisk. I tillegg vil omfanget av det arbeidet som utføres både i beredskapsavdelingen og forebyggende avdeling direkte virke inn på kostnadene. Brannmeldinger blir ringt inn på telefonnummer 110 til Alarmsentral Brann Nord- Trøndelag i Namsos. Kommunen har brannordning fra

204 Vedlegg Nærøy brannvesen har følgende samarbeidsavtaler med andre brannvesen og private: Samarbeidsavtale om skogbranninnsats med alle brannvesenene i Nord- Trøndelag. Nærøy er kjøper i avtale med privat aktør om tilsyn med særskilte brannobjekter. Nærøy brannvesen har følgende utfordringer når det gjelder driften av brann- og feiervesenet: Mangler ressurser / personell til forebyggende arbeid / tilsyn. For tiden kjøpes denne tjenesten av privat selskap. Det har videre vært en utfordring å kvalitetssikre øvelser og opplæring av røykdykkere på en god måte. 11. Overhalla kommune. Det er 1 brannstasjon i kommunen. Brannstasjonen ligger på Ranemsletta. Stasjonen har 1 etasje. Bygningen inneholder også lager for teknisk avdeling. Grunnflaten for brannstasjonen er 148 m 2. Byggeåret er Bygningen ble bygget til og bygget om og tatt i bruk som brannstasjon i Brannstasjonen eies av Overhalla kommune. Stasjonen har en gunstig plassering i forhold til mannskapenes boliger / arbeidsplasser. Stasjonen har også en gunstig plassering i forhold til de største risikoobjektene i kommunen. Brannstasjonen dekker brannvesenets behov på en god måte i hovedsak, men det er ikke dusj eller avdelt garderobe og ikke eksosavtrekk. Porten er kun 3,5 m høy. Dette er akkurat tilstrekkelig til dagens kjøretøyer. Det er ingen heltidsansatte i brannvesenet. Det er 16 deltidsmannskaper tilknyttet brannstasjonen. Av disse er det 4 utrykningsledere. Det er normalt ingen vaktordning for brannmannskapene. Det opprettes hjemmevakt for 1 utrykningsleder og 3 brannkonstabler i fellesferien, julen og påsken. Det er ikke overordnet vakt i Overhalla brannvesen. 6 av mannskapene er røykdykkere på minst innsatsnivå 1. Ingen er kjemikaliedykkere. I forhold til dagens forskriftskrav til utdanning, oppfyller følgende stillinger kravene fullt ut: leder forebyggende. For følgende stillinger er det for tiden mangler i forhold til kompetansekravet: brannsjef (mangler forebyggende kurs), brannsjefens stedfortreder (mangler beredskapsutdanning trinn III), leder beredskap, 4 utrykningsledere, 12 brannkonstabler. For utrykningsledere og brannkonstabler trer dette kravet i kraft fra Overhalla brannvesen har de siste årene ikke hatt problemer med å rekruttere mannskaper som bor og arbeider nært nok til brannstasjonen, samtidig som de er fysisk og psykisk egnet til å være brannmannskaper. Man har heller ikke hatt problemer med å rekruttere ledere eller forebyggende personell til brannvesenet. Samtlige mannskaper bærer varslingsutstyr. Godtgjørelsen for å bære personsøker er kr ,- per år i Overhalla kommune har ikke egen skogbrannreserve. 25

205 Vedlegg I 2012 hadde Overhalla brannvesen 12 brannutrykninger. I tillegg hadde man 1 bistand til brann utenfor kommunen. Blant brannutrykninger regnes: Bygningsbranner, inkl. pipebranner, utrykning til falske alarmer, unødige alarmer, gress- / krattbrann, skogbrann, bilbrann, brann i campingvogn / telt, brann i båt, annen brann og brannhindrende tiltak. Det var 7 andre utrykninger. De tilsvarende tallene i 2011 var 13 brannutrykninger, 4 bistander til andre kommuner og 5 andre utrykninger fra Overhalla brannvesen. I 2012 var det om lag 3,3 brannutrykninger per innbyggere. I hele landet var det tilsvarende tallet 6,0 i Overhalla brannvesen har følgende kjøretøyer: Type Årsmodell Merknad Mannskapsbil l vanntank Tankbil l vanntank Rutinemessig vedlikehold og kontroll av kjøretøyer og øvrig materiell i Overhalla brannvesen gjennomføres av brannmester som har annen hovedstilling i kommunen. Ifølge KOSTRA på SSB har de gjennomsnittlige årlige erstatningene etter bygningsbranner i Overhalla kommune vært kr. 887,- per innbygger i løpet av årene Selv om tallet er et gjennomsnitt for 5 år, vil èn stor brann kunne påvirke dette tallet i stor grad. Det må derfor ikke legges for mye betydning i dette tallet, bl.a. kan man ikke lese noe særlig om kvaliteten på brannvesenet ut fra tallet. Tilsvarende tall for hele landet i årene var kr. 930,-. De samlede erstatningene for disse 5 årene i Overhalla kommune ligger om lag 1 MNOK under landsgjennomsnittet i forhold til folketallet. I 2012 var det registrert 29 særskilte brannobjekter i kommunen. Dette er bygninger og anlegg som brannvesenet er pålagt å kontrollere enten hvert år eller hvert 4. år alt etter type bygning / anlegg. I en del av objektene kan man gjennomføre tilsyn hvert annet år dersom virksomheten selv gjennomfører kontroll med utgangspunkt i eget kontrollsystem de mellomliggende årene. Listen over særskilte brannobjekter ble i 2011 redusert fra 39 til 29. Det ble gjennomført 35 ordinære branntilsyn i disse objektene i I tillegg ble det innhentet 4 egenmeldinger. I 2012 ble det gjennomført 9 ordinære branntilsyn og innhentet 19 egenmeldinger. I hele landet er det omlag 7 særskilte brannobjekter per innbyggere. I Overhalla kommune var det registrert 8 slike objekter per innbyggere i Feiing i kommunen foregår på entreprise. I 2011 ble det utført feiing i av de pipene i kommunen. Det ble utført 65 tilsyn med fyringsanlegg. De tilsvarende tallene i 2012 var som følger: feiinger og 204 tilsyn med fyringsanlegg. I Overhalla kommune er der ingen bygninger med bare èn rømningsvei, der brannvesenets stigemateriell er forutsatt å være rømningsvei nr to. Overhalla kommune hadde i 2012 en netto driftsutgift på kr ,- til brannvesenet (KOSTRA-tall). Netto driftsutgift utgjorde kr. 258,- per innbygger. Gjennomsnittet for 25 kommuner i gruppe 1 i KOSTRA var kr. 601,- i Tallene for

206 Vedlegg var henholdsvis kr ,- i samlet driftsutgift og kr. 384,- per innbygger. Da det varierer fra kommune til kommune hvilke utgifter / inntekter som blir lagt til brannvesenet, kan ikke tallene for utgift per innbygger sammenlignes fra kommune til kommune ukritisk. I tillegg vil omfanget av det arbeidet som utføres både i beredskapsavdelingen og forebyggende avdeling direkte virke inn på kostnadene. Brannmeldinger blir ringt inn på telefonnummer 110 til Alarmsentral Brann Nord- Trøndelag i Namsos. Kommunen har brannordning fra Overhalla brannvesen har følgende samarbeidsavtaler med andre brannvesen og private aktører: Samarbeidsavtale om skogbranninnsats med alle brannvesenene i Nord-Trøndelag. Overhalla har avtale om feiing og tilsyn med ildsteder med privat aktør. Overhalla brannvesen oppgir at man ikke har spesielle utfordringer når det gjelder driften av brann- og feiervesenet. 12. Røyrvik kommune. Det er 1 brannstasjon og 3 depot i kommunen. Brannstasjonen ligger i tettstedet Røyrvik. Stasjonen har 1 etasje. Grunnflaten er 143 m 2. Byggeåret er 1962 / Brannstasjonen eies av Røyrvik kommune. Stasjonen har en gunstig plassering i forhold til mannskapenes boliger / arbeidsplasser, men 6 brannkonstabler har litt lang avstand til brannstasjonen. Stasjonen har en gunstig plassering i forhold til de største risikoobjektene i kommunen. Brannstasjonen dekker ikke brannvesenets behov på en god måte, da det mangler garderobe, servicemuligheter og oppholdsrom. De 3 depotene er uten mannskaper og ligger på Namsvatn, Staldvika og Joma. Depotene er hhv. 6 m 2, 9 m 2 og 12 m 2. Alle er i privat eie og ble bygget i hhv. 1980, 1980 og Depotene er kun lager av slanger og tilhørende utstyr. Det er ingen heltidsansatte i brannvesenet. Det er 17 deltidsmannskaper tilknyttet brannstasjonen i Røyrvik. Av disse er det 4 utrykningsledere. Det er kun vaktordning med hjemmevakt for fortrinnsvis 1 brannbilsjåfør og 1 brannmannskap i julen, nyttårshelgen og påsken. Ved depotene er det ingen mannskaper. Det er ikke overordnet vakt i Røyrvik brannvesen. 9 av mannskapene er røykdykkere på minst innsatsnivå 1. Ingen av mannskapene er kjemikaliedykkere. I forhold til dagens forskriftskrav til utdanning, oppfyller følgende stillinger kravene fullt ut: brannsjef, brannsjefens stedfortreder, leder beredskap (alle disse stillingene kjøpes for tiden av Inn-Trøndelag brannvesen IKS), feier, 4 utrykningsledere og 9 brannkonstabler. For utrykningsledere og brannkonstabler trer dette kravet i kraft fra Røyrvik kommune har inngått avtale med Inn-Trøndelag brannvesen, for å oppfylle dimensjoneringsforskriften. Inn-Trøndelag brannvesen har påtatt seg ledelse og drift av brannvesenet, samt forebyggende brannvern, ekskl. feiing. 27

207 Vedlegg Røyrvik brannvesen har ikke hatt problemer med å rekruttere verken mannskaper eller ledere i brannvesenet. Man har ikke stilt spesielle krav ut over legekontroll. Det er blitt signalisert at flere mannskaper vil slutte dersom det stilles omfattende krav til utdanning. Det har vært en utfordring å skaffe kvalifisert personell til tilsynsdelen av forebyggende brannvern. Samtlige mannskaper bærer varslingsutstyr. Godtgjørelsen for å bære personsøker er kr ,- per år. Røyrvik kommune har ikke egen skogbrannreserve. I 2012 hadde Røyrvik brannvesen 1 brannutrykning. Blant brannutrykninger regnes: Bygningsbranner, inkl. pipebranner, utrykning til falske alarmer, unødige alarmer, gress- / krattbrann, skogbrann, bilbrann, brann i campingvogn / telt, brann i båt, annen brann og brannhindrende tiltak. Det var 1 annen utrykning. De tilsvarende tallene i 2011 var 4 brannutrykninger og ingen andre utrykninger fra Røyrvik brannvesen. I 2012 var det om lag 2 brannutrykninger per innbyggere. I hele landet var det tilsvarende tallet 6,0 i Røyrvik brannvesen har følgende kjøretøyer: Type Årsmodell Merknad Kombinert bil 1983 Tankbil l vanntank Røykdykkerbil 2007 Rutinemessig vedlikehold og kontroll av kjøretøyer og øvrig materiell i Røyrvik brannvesen gjennomføres av vaktmesterne i kommune, som samlet har en godtgjørelse på kr ,- i 2013 for dette arbeidet. I tillegg gjennomfører brannmannskapene kontroll etter fastlagt ukeskjema. Ifølge KOSTRA på SSB har de gjennomsnittlige årlige erstatningene etter bygningsbranner i Røyrvik kommune vært kr. 757,- per innbygger i løpet av årene Selv om tallet er et gjennomsnitt for 5 år, vil èn stor brann kunne påvirke dette tallet i stor grad. Det må derfor ikke legges for mye betydning i dette tallet, bl.a. kan man ikke lese noe særlig om kvaliteten på brannvesenet ut fra tallet. Tilsvarende tall for hele landet i årene var kr. 930,-. De samlede erstatningene for disse 5 årene i Røyrvik kommune ligger om lag på landsgjennomsnittet i forhold til folketallet. I 2012 var det registrert 14 særskilte brannobjekter i kommunen. Dette er bygninger og anlegg som brannvesenet er pålagt å kontrollere enten hvert år eller hvert 4. år alt etter type bygning / anlegg. I en del av objektene kan man gjennomføre tilsyn hvert annet år dersom virksomheten selv gjennomfører kontroll med utgangspunkt i eget kontrollsystem de mellomliggende årene. Det ble gjennomført 8 ordinære branntilsyn og 4 tematilsyn i disse objektene i I 2012 ble det gjennomført 7 ordinære branntilsyn. I hele landet er det omlag 7 særskilte brannobjekter per innbyggere. I Røyrvik 28

208 Vedlegg kommune var det registrert 28 slike objekter per innbyggere i Feiervesenet i kommunen er kommunalt. I 2011 ble det utført feiing i 251 av de 271 pipene i kommunen. Det ble utført 42 tilsyn med fyringsanlegg. De tilsvarende tallene i 2012 var som følger: 253 feiinger og 50 tilsyn med fyringsanlegg. I Røyrvik kommune er der ingen bygninger med bare èn rømningsvei, der brannvesenets stigemateriell er forutsatt å være rømningsvei nr to. Røyrvik kommune hadde i 2012 en netto driftsutgift på kr ,- til brannvesenet (KOSTRA-tall). Netto driftsutgift utgjorde kr ,- per innbygger. Gjennomsnittet for 10 kommuner i gruppe 16 i KOSTRA var kr ,- i Tallene for 2011 var henholdsvis kr ,- i samlet driftsutgift og kr ,- per innbygger. Da det varierer fra kommune til kommune hvilke utgifter / inntekter som blir lagt til brannvesenet, kan ikke tallene for utgift per innbygger sammenlignes fra kommune til kommune ukritisk. I tillegg vil omfanget av det arbeidet som utføres både i beredskapsavdelingen og forebyggende avdeling direkte virke inn på kostnadene. Brannmeldinger blir ringt inn på telefonnummer 110 til Alarmsentral Brann Nord- Trøndelag i Namsos. Kommunen har brannordning fra Røyrvik brannvesen har følgende samarbeidsavtaler med andre brannvesen: Samarbeidsavtale om skogbranninnsats med alle brannvesenene i Nord-Trøndelag. Røyrvik er kjøper i avtale med Inn-Trøndelag brannvesen IKS om brannvesenets ledelse og brannforebyggende avdeling. Røyrvik brannvesen har følgende utfordringer når det gjelder driften av brann- og feiervesenet: Brannsjef, varabrannsjef, leder beredskap, leder forebyggende og forebyggende personell har sagt opp sine stillinger. Feier er ute i permisjon. 13. Vikna kommune. Det er 1 brannstasjon og 1 depot i kommunen. Brannstasjonen ligger i Rørvik. Stasjonen har inntil 2 etasjer. Grunnflaten er 108 m 2. Byggeåret er Brannvesenet disponerer 182 m 2. Brannstasjonen eies av Vikna kommune. Stasjonen har ikke en gunstig plassering i forhold til mannskapenes boliger / arbeidsplasser. Stasjonen har heller ikke en gunstig plassering i forhold til de største risikoobjektene i kommunen. Brannstasjonen dekker ikke brannvesenets behov på en god måte. Når man kjøper tankbil i 2013 blir det plassproblemer. Depotet på Austafjord er en uisolert bygning i 1 etasje med 30 m 2 grunnflate. Byggeåret er Depotet eies av Vikna kommune. Det er ingen heltidsansatte i brannvesenet. Det er 15 deltidsmannskaper tilknyttet brannstasjonen. Av disse er det 4 utrykningsledere. Det er 1 mannskap ved depotet. Det er for tiden ingen vaktordning for brannmannskapene, men i løpet av 2013 blir det innført hjemmevaktordning for tankbilsjåfør. Det er overordnet vakt i Vikna brannvesen. 29

209 Vedlegg av mannskapene er røykdykkere på minst innsatsnivå 1. Ingen er kjemikaliedykkere. I forhold til dagens forskriftskrav til utdanning, oppfyller følgende stillinger kravene fullt ut: Brannsjef, brannsjefens stedfortreder, leder forebyggende, leder beredskap, forebyggende personell, feier, 1 brannkonstabel (i løpet av 2013 øker dette tallet til 5). For følgende stillinger er det for tiden mangler i forhold til kompetansekravet: 4 utrykningsledere og 11 brannkonstabler. For utrykningsledere og brannkonstabler trer dette kravet i kraft fra Vikna brannvesen har hatt problemer med å rekruttere mannskaper til deltidsstyrken. I Vikna kommune blir oppgaver knyttet til brannvern lagt til ingeniørstillinger som har andre hovedoppgaver ved teknisk etat. Man har derfor ikke hatt problemer med å bekle lederstillingene i brannvesenet. Samtlige mannskaper ved brannstasjonen og depotet bærer varslingsutstyr. Godtgjørelsen for å bære personsøker er kr ,- per år. Vikna kommune har ikke egen skogbrannreserve. I 2012 hadde Vikna brannvesen 13 brannutrykninger. Blant brannutrykninger regnes: Bygningsbranner, inkl. pipebranner, utrykning til falske alarmer, unødige alarmer, gress- / krattbrann, skogbrann, bilbrann, brann i campingvogn / telt, brann i båt, annen brann og brannhindrende tiltak. Det var 12 andre utrykninger. De tilsvarende tallene i 2011 var 13 brannutrykninger og 1 annen utrykning fra Vikna brannvesen. I 2012 var det om lag 3,1 brannutrykninger per innbyggere. I hele landet var det tilsvarende tallet 6,0 i Vikna brannvesen har følgende kjøretøyer: Stasjon Type Årsmodell Merknad Rørvik Mannskapsbil l vanntank Rørvik Kombinert bil l vanntank Austafjord Redningsbil 1986 Rutinemessig vedlikehold og kontroll av kjøretøyer og øvrig materiell i Vikna brannvesen gjennomføres av leder beredskap. Ifølge KOSTRA på SSB har de gjennomsnittlige årlige erstatningene etter bygningsbranner i Vikna kommune vært kr ,- per innbygger i løpet av årene Selv om tallet er et gjennomsnitt for 5 år, vil èn stor brann kunne påvirke dette tallet i stor grad. Det må derfor ikke legges for mye betydning i dette tallet, bl.a. kan man ikke lese noe særlig om kvaliteten på brannvesenet ut fra tallet. Tilsvarende tall for hele landet i årene var kr. 930,-. De samlede erstatningene for disse 5 årene i Vikna kommune ligger om lag 7 MNOK over landsgjennomsnittet i forhold til folketallet. I 2012 var det registrert 36 særskilte brannobjekter i kommunen. Dette er bygninger 30

210 Vedlegg og anlegg som brannvesenet er pålagt å kontrollere enten hvert år eller hvert 4. år alt etter type bygning / anlegg. I en del av objektene kan man gjennomføre tilsyn hvert annet år dersom virksomheten selv gjennomfører kontroll med utgangspunkt i eget kontrollsystem de mellomliggende årene. Det ble gjennomført 38 ordinære branntilsyn i disse objektene i I 2012 ble det gjennomført 34 ordinære branntilsyn. Vikna kommune leier inn forebyggende arbeid i form av tilsyn med særskilte brannobjekter. I hele landet er det omlag 7 særskilte brannobjekter per innbyggere. Også i Vikna kommune var det registrert 7 slike objekter per innbyggere i Feiervesenet i kommunen er kommunalt. I 2011 ble det utført feiing i 583 av de pipene i kommunen. Det ble utført 294 tilsyn med fyringsanlegg. De tilsvarende tallene i 2012 var som følger: 650 feiinger og 409 tilsyn med fyringsanlegg. Feiing har vært en utfordring i flere år. Nå har man faglært feier i 100 % stilling. Kommunene Vikna og Nærøy selger feietjenesten og tilsyn med fyringsanlegg til Bindal kommune. I Vikna kommune er der ingen bygninger med bare èn rømningsvei, der brannvesenets stigemateriell er forutsatt å være rømningsvei nr to. Vikna kommune hadde i 2012 en netto driftsutgift på kr ,- til brannvesenet (KOSTRA-tall). Netto driftsutgift utgjorde kr. 633,- per innbygger. Gjennomsnittet for 62 kommuner i gruppe 2 i KOSTRA var kr. 739,- i Tallene for 2011 var henholdsvis kr ,- i samlet driftsutgift og kr. 616,- per innbygger. Da det varierer fra kommune til kommune hvilke utgifter / inntekter som blir lagt til brannvesenet, kan ikke tallene for utgift per innbygger sammenlignes fra kommune til kommune ukritisk. I tillegg vil omfanget av det arbeidet som utføres både i beredskapsavdelingen og forebyggende avdeling direkte virke inn på kostnadene. Brannmeldinger blir ringt inn på telefonnummer 110 til Alarmsentral Brann Nord- Trøndelag i Namsos. Kommunen har brannordning fra Vikna brannvesen har følgende samarbeidsavtaler med andre brannvesen: Kommunene Vikna, Nærøy og Bindal samarbeider om feiing og tilsyn med fyringsanlegg ved at Nærøy og Vikna selger tjenesten til Bindal. Vikna selger følgende oppgaver til Leka kommune: Brannsjef, brannsjefens stedfortreder, leder forebyggende, leder beredskap, forebyggende personell. Samarbeidsavtale om skogbranninnsats med alle brannvesenene i Nord-Trøndelag. Vikna brannvesen har følgende utfordringer når det gjelder driften av brannvesenet: Godtgjørelsen til mannskapene har stått stille i flere år. Opplæring i form av grunnkurs og spesialkurs blir ikke prioritert i tilstrekkelig grad. Materiellet blir stadig eldre. Summen av disse forholdene synes å slå ut når man skal rekruttere mannskaper. Brannvesenet blir ikke attraktive nok i dagens arbeidsmarked. I tillegg foregår mye av brannvesenets aktivitet på ettermiddag og kveld. Ettersom lederne i brannvesenet også har andre oppgaver ved teknisk etat, blir både beredskap og forebyggende arbeid i for stor grad nedprioritert. For tiden greier man ikke sette av nok tid til å gjennomføre oppgavene på en fullt ut tilfredsstillende måte sett i forhold til krav i lover og forskrifter. Den økonomiske siden legger begrensninger på aktiviteten når det gjelder utdanning, trening, øvelser og fornyelse av materiell og utstyr. 31

211 Vedlegg Vedlegg 3. BRANNVESENETS ØVRIGE OPPGAVER I DAG (IKKE LOVPÅLAGTE). 1. Generelt. I kapittel 7 er de oppgavene som alle norske brannvesen er tillagt ifølge brann- og eksplosjonsvernloven 11 listet opp. Ifølge annet ledd i denne paragrafen kan kommunen tillegge andre oppgaver til brannvesenet. 2. Oppgaver som brannvesenene har i dag og som kan medføre behov for ytterligere ressurser. Mange brannvesen har i dag flere oppgaver enn de som brannvesenet tradisjonelt har hatt. De fleste av disse kommer imidlertid klart innenfor de oppgaver som brannog eksplosjonsvernloven angir. Dette gjelder bl.a. oppgaver som: oljevern / akutt forurensning, instruksjoner / øvelser på skoler, institusjoner o.l., redningstjeneste ved trafikkulykker etc. Disse oppgavene er derfor ikke tatt med i oversikten nedenfor. 2.1 Bindal kommune. Hjertestarter. Førstehjelpsgruppe med opplæring fra Norsk Luftambulanse (mens vi venter på ambulansen) 2.2 Flatanger kommune. Kontroll av brannslokkeapparater i kommunale bygninger og for private. Kurs i varme arbeider. Brannøvelser for skoler, bedrifter m.v. Hjertestarter. Førstehjelpsgruppe med opplæring fra Norsk Luftambulanse (mens vi venter på ambulansen) Selger luftfylling til dykkere. 2.3 Fosnes kommune. Hjertestarter. Førstehjelpsgruppe med opplæring fra Norsk Luftambulanse (mens vi venter på ambulansen) 2.4 Grong kommune. Hjertestarter. Elveredningshenger med båt, tørrdrakter osv. for alle kommunene i Namdalen. Tilhenger for akutt forurensing / farlig gods med pumpe, aggregat, oppsamlingskar og tetteutstyr. Tilgjengelig for kommuner i midtre og indre Namdal. 1

212 Vedlegg Høylandet kommune. Hjertestarter. Førstehjelpsgruppe med opplæring fra Norsk Luftambulanse (mens vi venter på ambulansen) 2.6 Leka kommune. Hjertestarter. Førstehjelpsgruppe med opplæring fra Norsk Luftambulanse (mens vi venter på ambulansen) 2.7 Lierne kommune. Hjertestarter (Nordli). 2.8 Namsos kommune. Fagsentral brann (110-sentralen). Selger kurs til eksterne. Selger luftfylling til dykkere. Flagging på offentlige flaggstenger. Vertskommune for Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning (IUA). Hjertestarter. 2.9 Namsskogan kommune. Hjertestarter. Førstehjelpsgruppe med opplæring fra Norsk Luftambulanse (mens vi venter på ambulansen) 2.10 Nærøy kommune. Hjertestarter. Førstehjelpsgruppe med opplæring fra Norsk Luftambulanse (mens vi venter på ambulansen) 2.11 Overhalla kommune. Hjertestarter Røyrvik kommune. Hjertestarter Vikna kommune. Hjertestarter. 2

213 Vedlegg Førstehjelpsgruppe med opplæring fra Norsk Luftambulanse (mens vi venter på ambulansen) 3

214 Vedlegg Vedlegg 4. FORSKRIFT OM ORGANISERING OG DIMENSJONERING AV BRANNVESEN. 1. Generelt. Dagens forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen ble satt i verk fra 1. juli Den erstattet forskrift med samme navn av 1. september De deler av kap. 7 i forskriften (om utdanning og kompetanse) som stiller krav til opplæring av brannkonstabel og utrykningsleder i deltidsstilling, hadde en overgangsperiode på 6 år til Denne overgangsperioden er forlenget til Det stilles krav om at kommunen skal utføre minst ett årsverk i brannforebyggende arbeid per innbyggere ( 3-2). Kommuner eller brannvernregioner med mer enn innbyggere skal ha leder av brannvesenet i hel stilling, og avdelingsledere for beredskap og forebyggende arbeid i hele stillinger. I tillegg til forskriften er det utarbeidet en veiledning som utfyller forskriften på viktige punkter. I veiledningen står det bl.a. at kommuner med mindre enn innbyggere skal ha brannsjef og avdelingsledere for beredskap og forebyggende arbeid i minst så stor stillingsbrøk som innbyggertallet er i forhold til F. eks. skal en kommune med innbyggere ha minimum 50 % stilling for hver av de tre stillingene (veiledningen til 2-5). Noe som var nytt i forskriften fra 1995, og som er videreført i forskriften fra 2002, er kravet om at det skal foretas en kartlegging av risiko for hver kommune. Etter forskriften fra 2002 skal det foretas en risiko- og sårbarhetsanalyse som skal være koordinert med kommunens analyse på andre områder. Dette står i 2-4. Dersom kommunen etter kartlegging av risiko og sårbarhet, avdekker forhold som ikke kan ivaretas gjennom forskriftens minstekrav, særskilte forebyggende tiltak eller samarbeidsavtaler, skal brannvesenet tilføres ytterligere ressurser. Kommune ROS-analyse sist oppdatert Bindal 2000 Flatanger 1997 Fosnes 1999 Grong 1997 Høylandet 2006 Leka 2009 Lierne Ikke utarbeidet Namsos ) Namsskogan 1999 Nærøy 2005 Overhalla 2008 Røyrvik 1997 Vikna ) Deler av analysen er justert etter 2005.

215 Vedlegg De sist oppdaterte risiko- og sårbarhetsanalysene for brannvesenene i de 13 kommunene er nesten alle forholdsvis gamle. Det er behov for en ny felles ROSanalyse for fellesbrannvesenet. Denne bør utarbeides i tiden fra det er bestemt hvilke kommuner som blir med i fellesbrannvesenet til fellesbrannvesenet settes i drift, dvs. i løpet av Administrative forhold. 2.1 Samarbeid. Forskriften ( 2-1) krever at kommunen sørger for at brannvesenet søker samarbeid med andre myndigheter for å sikre best mulig brannvern for kommunens innbyggere. 2.2 Delegering. Forskriften ( 2-2) krever at kommunen delegerer myndighet på en slik måte at brannsjefen kan utføre sine oppgaver tilfredsstillende i henhold til brann- og eksplosjonsvernloven. 2.3 Dokumentasjon. Forskriften ( 2-4) krever at kommunen skal kunne dokumentere at forskriftens krav til organisering, utrustning og bemanning oppfylles aleine eller sammen med annen kommune. 2.4 Brannsjef og avdelingsledere. Forskriften krever at i kommuner eller brannvernregioner med mer enn innbyggere skal brannvesenet ledes av kvalifisert person i hel stilling ( 2-5). Det står ikke noe i forskriften om hvor stor stillingsbrøken skal være i brannsjefstillingen i kommuner med mindre enn innbyggere. Men veiledningen som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har utarbeidet til forskriften krever at brannsjefstillingen i slike kommuner minst skal være så stor som innbyggertallet er i forhold til Dette står i veiledningen til 2-5. For de aktuelle kommunene vil kravet innebære de stillingsbrøker i brannsjefstillingen som fremkommer i tabellen på neste side. Dersom kommunene har felles brannsjef, vil de greie seg med èn brannsjef i 100 % stilling. Kravet til kompetanse for brannsjef i kommuner eller regioner med mellom og innbyggere er som følger ( 7-11): gjennomført yrkesutdanning i forebyggende brannvern, beredskapsutdanning trinn III og enten ha utdanning som ingeniør fra ingeniørhøgskole eller annen relevant høgskole, eller minst 2 års erfaring som brannsjef i kommune med inntil innbyggere. Brannsjefen skal ha en stedfortreder ( 2-5). Stedfortrederen har den samme

216 Vedlegg myndighet og skal til enhver tid kunne gå inn i de samme oppgaver som brannsjefen når brannsjefen ikke er til stede. Brannsjefens stedfortreder skal enten ha kvalifikasjoner som leder av forebyggende avdeling eller som leder av beredskapsavdelingen. Brannvesenet skal organiseres i en forebyggende avdeling og en beredskapsavdeling ( 2-5). I kommuner eller regioner med mer enn innbyggere skal hver av avdelingene ledes av en person i hel stilling ( 2-5). I kommuner eller regioner med mindre enn innbyggere, skal det på samme måte som når det gjelder brannsjefstillingen ifølge veiledningen til 2-5 være en avdelingsleder med stillingsbrøk minst i forhold til et innbyggertall på For de aktuelle kommunene vil det si følgende stillingsbrøker: Kommune Folketall Stillingsbrøk brannsjef Stillingsbrøk avdelingsleder forebyggende Stillingsbrøk avdelingsleder beredskap Bindal ,08 0,08 0,08 Flatanger ,06 0,06 0,06 Fosnes 669 0,03 0,03 0,03 Grong ,12 0,12 0,12 Høylandet ,06 0,06 0,06 Leka 574 0,03 0,03 0,03 Lierne ,07 0,07 0,07 Namsos ,65 0,65 0,65 Namsskogan 902 0,05 0,05 0,05 Nærøy ,25 0,25 0,25 Overhalla ,18 0,18 0,18 Røyrvik 503 0,03 0,03 0,03 Vikna ,22 0,22 0,22 Sum ,83 1,83 1,83 Dersom kommunene samarbeider og får felles brannsjef og avdelingsledere, vil man måtte ha en brannsjef i 100 % stilling og en avdelingsleder i 100 % stilling i hver av de 2 avdelingene (forebyggende avdeling og beredskapsavdelingen). Lederen av forebyggende avdeling skal ha ( 7-9): yrkesutdanning i forebyggende brannvern, og enten ha utdanning som ingeniør fra ingeniørhøgskole, annen relevant høgskoleutdanning eller særskilt brannteknisk utdanning på samme nivå, eller kvalifikasjoner som utrykningsleder i heltidsbrannvesen, jf. 7-7, eller minst to års erfaring som forebyggende personell, jf Lederen av beredskapsavdelingen skal ha ( 7-8): gjennomført beredskapsutdanning trinn III og ha enten utdanning som ingeniør fra ingeniørhøgskole, eller annen relevant høgskoleutdanning eller særskilt brannteknisk utdanning på samme nivå, eller kvalifikasjoner som utrykningsleder i heltidsbrannvesen, jf. 7-7.

217 Vedlegg Forebyggende avdeling. 3.1 Generelt. Forebyggende avdeling skal ha så mye mannskap og de ansatte skal ha slik kompetanse at de kravene som blir stilt til brannvesenets gjennomføring av forebyggende og kontrollerende oppgaver blir oppfylt ( 3-2). Det er også verd å merke seg at det i forskriften står at kommunen skal søke samarbeid med andre kommuner for best mulig å utnytte samlet kompetanse i regionen, slik at det forebyggende arbeidet blir utført tilfredsstillende ( 3-1). Det skal utføres minst ett årsverk brannforebyggende arbeid per innbyggere i kommunen eller regionen ( 3-2). Dette kravet kommer i tillegg til kravet om avdelingsleder for forebyggende arbeid. Selv om kommunene samarbeider, vil de måtte bruke minst 3,7 årsverk til brannforebyggende arbeid i tillegg til avdelingslederen. Det vanlige er å la feiervesenet inngå i forebyggende avdeling. Forebyggende personell skal ha ( 7-6): Gjennomført yrkesutdanning i forebyggende brannvern og enten ha utdanning som ingeniør fra ingeniørhøgskole, annen relevant høgskoleutdanning eller særskilt brannteknisk utdanning på samme nivå, eller yrkesutdanning for brannkonstabel i heltidsbrannvesen samt beredskapsutdanning trinn I, eller fagutdanning som feiersvenn Se tabell neste side.

218 Vedlegg Kommune Folketall Krav til antall årsverk Antall særskilte brannobjekter i 2012 Branntilsyn og egenmeldinger 2011 Branntilsyn og egenmeldinger 2012 Andel branntilsyn og egenmeldinger 2012 Bindal , % Flatanger , % Fosnes 669 0, % Grong , % Høylandet , % Leka 574 0, % Lierne , % Namsos , % Namsskogan 902 0, % Nærøy , % Overhalla , % Røyrvik 503 0, % Vikna , % Sum / gj.snitt 3.2 Feiersvenn , % Feiing og tilsyn med fyringsanlegg etter Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn skal utføres av personell som innehar svennebrev i feierfag eller tilsvarende kvalifikasjoner ( 7-4). I de 13 kommunene er det registrert ca piper. I tillegg er det mange piper i fritidsboliger, men det er ikke forskriftskrav om feiing av piper i fritidsboliger. Feiing skal ifølge forebyggendeforskriftens kap. 7 foregå minst hvert 4. år, men feiingen skal være behovsprøvd. Det skal videre foretas tilsyn med fyringsanlegget minst hvert 4. år. Ifølge forebyggendeforskriftens 7-3 kan kommunestyret selv (kan ikke delegeres) gjennom lokal forskrift fastsette om og hvor ofte feiing og tilsyn skal foretas i fyringsanlegg som benyttes til oppvarming av bebyggelse som kun bebos korte deler av året (dvs. fritidsboliger). Ikke alle kommunene gjennomfører tilsyn hvert 4. år, som er forskriftens minimumskrav.

219 Vedlegg Kommune Antall piper Antall piper feid i 2012 Andel av alle piper feid i 2012 Antall tilsyn med fyringsanlegg i 2012 Andel tilsyn med fyr.anl Bindal % % Flatanger % % Fosnes % % Grong % % Høylandet % 18 3 % Leka % % Lierne % 63 9 % Namsos % % Namsskogan % 4 1 % Nærøy % % Overhalla % % Røyrvik % % Vikna % % Sum / gj.snitt % % Kommunene har følgende antall feiere og feieavgift: Kommune Antall feiere Kommunalt ansatt eller entreprise Feieavgift 2013, ekskl. mva. Bindal Kjøpes av Nærøy 316,- og Vikna Flatanger Entreprise 454,- Fosnes Se Namsos Kommunalt 369,- Grong 0,71 Kommunalt 427,- Høylandet 0,40 Kommunalt 536,- Leka 0,10 Kommunalt 409,- Lierne 0,50 Kommunalt 438,- Namsos 3,00 Kommunalt 360,- Namsskogan 0,50 Kommunalt 599,- **) Nærøy *) Kommunalt 360,- Overhalla Entreprise 417,- Røyrvik 0,20 Kommunalt 251,- Vikna 1,00 Kommunalt 442,- Sum / gj.snitt 6,41 + entreprise *) Sammen med Vikna kommune har man feier i 100 % stilling. **) Inkl. tilsyn med fyringsanlegg hvert 4. år. 4. Beredskapsavdeling. 4.1 Generelt. I forskriften ( 5-1) er det bestemt at alle kommuner skal ha en beredskap for brann og ulykker som sikrer innsats i hele kommunen innenfor kravene til innsatstider, se

220 Vedlegg avsnitt 5. Som minimum skal kommunen ha en innsatsstyrke på 16 mannskaper hvorav 4 som skal være kvalifiserte som utrykningsledere. Beredskapen skal legges til tettsted, der slikt finnes ( 5-1). Et tettsted kan dekkes av beredskapen fra annet tettsted innenfor krav til innsatstider etter 4-8. Se avsnitt 5. Det er antall innbyggere i tettstedene som danner grunnlaget for hvor stor innsatsstyrken skal være og hvilken beredskapsgrad mannskapene skal ha ( 5-3). I spredtbygde områder og i tettsteder med inntil innbyggere kan beredskapen organiseres av deltidspersonell uten fast vaktordning. Til tider hvor det ikke forventes tilstrekkelig oppmøte ved alarmering, skal det opprettes lag med dreiende vakt. I tettsteder med over innbyggere blir det krevd at innsatsstyrken har vaktordning. Størrelsen på vaktstyrken og graden av beredskap øker i følgende intervaller: , , og til I de aktuelle kommunene er det ifølge Statistisk Sentralbyrå følgende tettsteder med mer enn 200 innbyggere per : Kommune Tettsted Innbyggere Avstand fra nærmeste brannstasjon Bindal Terråk 548 *) Flatanger Lauvsnes 458 *) Grong Grong *) Høylandet Høylandet 380 *) Lierne Sandvika 215 *) Namsos Namsos *) Namsos Bangsund km Nærøy Kolvereid *) Overhalla Skage km Overhalla Ranemsletta 383 *) Overhalla Svalia km Røyrvik Røyrvik 223 *) Vikna Rørvik *) *) Det er brannstasjon i tettstedet. For å oppfylle forskriftens minstekrav, er det krav om at tettstedet Namsos blir dekket av brannstasjon med kasernert vaktordning med 1 lag bestående av minimum 1 utrykningsleder og 3 brannkonstabler innenfor ordinær arbeidstid. Utenom ordinær arbeidstid er det krav om at dette tettstedet blir dekket fra brannstasjon med minimum samme vaktstyrke på hjemmevakt. I de andre tettstedene er det ikke krav om noen form for vaktberedskap i utgangspunktet, dersom ROS-analysen ikke viser et slikt behov. Ingen av de 13 kommunene har bygninger med bare èn rømningsvei der brannvesenets stigemateriell er forutsatt å være rømningsvei nr to. I tilfelle større branner og ulykker, skal brannvesenet hele døgnet være sikret oppmøte av minst mannskaper innen minutter etter at førsteinnsatsen er

221 Vedlegg iverksatt (veil. 5-3). 4.2 Overordnet vakt. I kommuner og brannvernregioner med tettsteder med mer enn innbyggere skal det være kontinuerlig dreiende overordnet vakt ( 5-6). Brannsjefen og den (de) som er hans stedfortreder(e) skal alltid inngå i vaktordningen. Dette innebærer at følgende kommuner som er med i denne utredningen må ha vaktordning for overordnet vakt: Namsos Vikna I tillegg har kommunene Grong og Høylandet felles overordnet vakt. Overordnet vakt i Namsos brann- og redningsvesen dekker også Fosnes kommune. De 13 kommunene dekker om lag innbyggere og et areal på om lag km 2. I forskriften er det spesielt nevnt at overordnet vakt skal kunne lede flere skadesteder samtidig, samt at flere kommuner kan ha felles overordnet vakt. Når det skal være kvalifisert utrykningsleder på alle utrykninger, kan overordnet vakt konsentrere seg om å lede innsatsen på overordnet nivå, og han vil i stor grad selv kunne bestemme når han skal rykke ut, og hvor det er mest hensiktsmessig å være for å opprettholde helhetlig oversikt, på skadestedet eller f.eks. på brannstasjonen. I veiledningen til dimensjoneringsforskriften skriver DSB at overordnet vakt bør kunne nå de mest sentrale tettstedene i regionen innen rimelig tid. Avstanden mellom de to kommunene som har krav om overordnet vakt er så lang at én og samme vaktordning ikke kan dekke begge kommunene. Overordnet vakt i Namsos vil ha om lag 60 minutter innsatstid til Lauvsnes i Flatanger kommune, om lag 20 minutter til Ranemsletta i Overhalla kommune, 40 minutter til Grong i Grong kommune og 45 minutter til Høylandet i Høylandet kommune. Også deler av Fosnes kommune dekkes innen rimelig tid av overordnet vakt i Namsos. Overordnet vakt i Vikna kommune har innsatstid på om lag 20 minutter til Kolvereid i Nærøy kommune. Tettstedene / kommunesentrene i kommunene Bindal, Leka, Lierne, Namsskogan og Røyrvik vil etter konsulentens syn ikke kunne nås av overordnet vakt i Namsos eller Vikna innen rimelig tid ettersom avstandene til disse kommunene er så stor at overordnet vakt ikke vil rekke fram annet enn til langvarige innsatser. Rådgivning via telefon fra overordnet vakt kan likevel være nyttig også i de kommunene som ligger langt unna Namsos og Vikna. God lokalkunnskap i hele området man dekker vakten for er en fordel for at den overordnede vakten skal kunne utføre oppgaven på en tilfredsstillende måte. De som går overordnet vakt, skal minst ha gjennomført utdanning som leder for beredskapsavdelingen, se avsnitt 2.5, eller leder for forebyggende avdeling, se avsnitt 2.5. I tillegg skal overordnet vakt ha beredskapsutdanning trinn III ( 7-10).

222 Vedlegg Utrykningsledere og brannkonstabler. Kvalifikasjonskravene for utrykningsledere er som følger ( 7-7): gjennomført yrkesutdanning for brannkonstabel, og gjennomført beredskapsutdanning trinn I og trinn II. For utrykningsledere i deltidsstilling kreves ikke beredskapsutdanning trinn II. For utrykningsleder i deltidsstilling trer dette kravet i kraft fra Det er et meget stort etterslep når det gjelder forskriftsmessig kompetanse for utrykningsledere i de aller fleste brannvesen som er med i denne utredningen. Brannkonstabel skal ha gjennomført yrkesutdanning for brannkonstabel ( 7-3). Når det gjelder yrkesutdanningen, står det følgende i forskriftens 7-2: All yrkesutdanning i Norge skal gjennomføres i samsvar med læreplaner som imøtekommer de krav til kvalifikasjoner som er fastsatt i denne forskriften. Læreplanene fastsettes av Arbeids- og administrasjonsdepartementet for personell i brannvesenet, og Utdannings- og forskningsdepartementet for feierfaget. Norges brannskole skal gi tilbud om yrkesutdanning fastsatt i medhold av denne forskriften. Direktoratet for brann- og elsikkerhet kan godkjenne yrkesutdanning fra annen utdanningsinstitusjon. Kravene til opplæring av konstabel i deltidsstilling trer i kraft fra Kommune Antall utrykn.- ledere Antall med forskriftsmessig kompetanse *) Antall brannkonst. Antall med forskriftsmessig kompetanse *) Antall med komp. bevis for utrykn. kjøring Bindal Flatanger Fosnes Grong Høylandet Leka Lierne Namsos Antall med førerkort for brannbil Namsskogan Nærøy Overhalla Røyrvik Vikna Sum *) Gjelder kravene som trer i kraft fra Det er et meget stort etterslep når det gjelder forskriftsmessig kompetanse for

223 Vedlegg brannkonstabler i de aller fleste brannvesen som er med i denne utredningen. Det er ikke mulig å si noe sikkert om hvor lang tid det vil ta å utdanne alle utrykningslederne og brannkonstablene som mangler den kompetansen som er et forskriftskrav fra og med Tidsbruken er bl.a. avhengig av kapasiteten ved Norges brannskole og om man lokalt i Namdalen eller Nord-Trøndelag setter i gang opplæringsprogram for brannkonstabler. Kostnaden til opplæring av en utrykningsleder anslås til kr ,-. Med om lag 40 utrykningsledere som trenger slik kompetanse, blir summen her om lag 2,4 MNOK. Kostnaden til opplæring av en brannkonstabel anslås til kr ,-. Med om lag 150 brannkonstabler som trenger slik kompetanse, blir summen her om lag 7,5 MNOK. 4.4 Røyk- eller kjemikaliedykking. Før røyk- eller kjemikaliedykking iverksettes, skal utrykningsleder eller røykdykkerleder og nødvendig antall kvalifiserte røyk- eller kjemikaliedykkere og tilstrekkelig utrustning være ankommet skadestedet, og personellets sikkerhet ved gjennomføring av innsatsen skal være vurdert ( 4-9). De 13 kommunene har følgende antall kvalifiserte røykdykkere og kjemikaliedykkere: Kommune Antall røykdykkere *) Antall kjemikaliedykkere Antall kjemikalieverndrakter Bindal Flatanger Fosnes Grong Høylandet Leka Lierne Namsos Namsskogan Nærøy Overhalla Røyrvik Vikna Sum *) Røykdykkere som kan gjennomføre røykdykking på minst innsatsnivå Skogbrannreserve. I områder hvor det er betydelig fare for brann i skog, skal brannsjefen i samråd med de lokale skogbruksmyndighetene organisere særskilt reservestyrke for innsats ved slike branner. Ingen av de 13 kommunene som er med i denne utredningen har etablert egen skogbrannreserve.

224 Vedlegg Det er inngått en avtale om skrogbrannsamarbeid som omfatter alle kommunene som er med i denne utredningen, med unntak av Bindal. Kommunene Namdalseid, Verdal og Levanger, samt de kommunene som er med i Inn-Trøndelag brannvesen IKS inngår også i denne avtalen. 4.6 Øvelse av beredskapen. Alt personell som inngår i beredskapen skal jevnlig øves for de oppgaver de kan forventes å bli stilt over for i brann- og ulykkestilfeller. Den samlede beredskap innenfor kommunen eller brannvernregionen skal øves slik at samband og kommandolinjer fungerer tilfredsstillende ( 4-13). Inntil juli 2002 fant man følgende anbefaling til øvelseshyppighet i da gjeldende veiledning til dimensjoneringsforskriften: Følgende minsteantall øvelser bør gjennomføres for personell i: - kasernert styrke, minst 1 øvelse hver uke - deltidsstyrke med vakt, minst 10 øvelser pr. år - deltidsstyrke uten vakt, minst 6 øvelser pr. år - deltidsstyrke tilknyttet depot, minst 2 øvelser pr. år. Denne detaljerte opplistingen er nå tatt ut av veiledningen, men bør kunne brukes som en antydning på hvor mange øvelser de ulike mannskapsgruppene bør ha per år. Kommune Antall øvelser per år Antall timer øvelser per år Bindal 6 i Terråk 4 på Bindalseidet 0 på depot 12 t på Terråk 8 t på Bindalseidet 0 t på depotet Flatanger 14 for mannskaper ved brannstasjonen + 2 for røykdykkerne 2 for mannskapene ved depotene 30 t 4 t for mannskapene ved depotene Fosnes 9 18 t 40 t for røykdykkere Grong 6 12 t Høylandet 6 14 t Leka t Lierne t Namsos 15 Namsskogan 5-6, + varme øvelser for t røykdykkere Nærøy (?) (?) Overhalla for røykdykkerne 20 t + 20 t røykdykking Røyrvik t Vikna for røykdykkere 30 t + 13 t for røykdykkere

225 Vedlegg Mannskapene i Bindal, Flatanger, Fosnes, Høylandet blir ikke trukket i årlig godtgjørelse for øvelser selv om de uteblir fra øvelser uten sykemelding eller permisjon. Mannskapene i Lierne som deltar i minst 50 % av de varslede øvelsene, får 100 % av godtgjørelsen for å bære personsøker. Dersom oppmøtet er lavere, får de en forholdsmessig andel. Enkelte særordninger for mannskaper som pga. skolegang eller arbeid er utenfor kommunen i perioder. Mannskapene i Grong, Namsos, Namsskogan, Nærøy, Overhalla og Vikna blir betalt etter antallet timer de faktisk øver. Mannskapene i Leka og Røyrvik blir trukket i godtgjørelsen dersom de ikke møter på øvelser. 5. Innsatstid. På dagtid må en regne med at deltidspersonell har en forspenningstid på 4 minutter, mens den om natta er 6 minutter. Kasernerte mannskaper har en forspenningstid på mellom 1 og 2 minutter. Kjøretiden utgjør om lag 1 minutt per km. I forskriftens 4-8 står det følgende om innsatstiden i ulike objekttyper: Til tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning, sykehus / sykehjem m.v., strøk med konsentrert og omfattende næringsdrift o.l. skal innsatstiden ikke overstige 10 minutter. Innsatstiden kan i særskilte tilfeller være lengre dersom det er gjennomført tiltak som kompenserer den økte risiko. Kommunen skal dokumentere hvordan dette er gjennomført. Innsatstid i tettsteder for øvrig skal ikke overstige 20 minutter. Innsatstid utenfor tettsteder fordeles mellom styrkene i regionen, slik at fullstendig dekning sikres. Innsatstiden i slike tilfeller bør ikke overstige 30 minutter. Innsatstiden i tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning, sykehus / sykehjem m.v., strøk med konsentrert og omfattende næringsdrift o.l. skal altså ikke overstige 10 minutter. Det medfører at for eksempel sykehus / sykehjem ikke bør ligge mer enn 8-9 km fra en stasjon med kasernerte mannskaper hele døgnet, eller 3-4 km fra en stasjon med deltidsmannskaper. Til de nevnte områdene kan innsatstiden i særskilte tilfeller være lenger dersom det er gjennomført tiltak som kompenserer for den økte risikoen lenger innsatstid medfører. Slike tiltak kan være sprinkling av bygninger som ellers ikke har krav til sprinkling, økt bemanning på institusjoner, lokalt innsatspersonell ved alle avdelinger, hyppige befaringer fra brannvesenet, lokale løsninger hvor for eksempel naboer etter avtale alarmeres og bistår i en brannsituasjon, etc. Tiltakene skal være dokumenterte. I de 13 kommunene som er med i denne utredningen er det ingen steder «tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning». I de 13 kommunene er det sykehus / sykehjem / aldershjem med krav om maksimalt 10 minutter innsatstid på følgende steder:

226 Vedlegg Kommune Navn Sted Avstand til Antall brannstasjon sengeplasser Bindal Bindal sykehjem / Terråk < 1 km 41 omsorgsboliger Flatanger Flatanger pleie- og omsorgstun Flatanger < 1 km omsorgsleil. og 4 hybler Fosnes Fosnes syke- og Dun < 1 km 17 aldershjem Grong Grong helse- og Grong 1,5 km 50 omsorgssenter Høylandet Høylandet sykeheim Høylandet < 1 km 50 Leka Leka sykestue Leka 1 km 15 Lierne Lierne helsetun Nordli 1 km 30 Namsos Namsos sykehus Namsos < 1 km 120 Namsos sykehjem Namsos 2 km 86 Namsskogan Namsskogan alders- / Nams- < 1 km 28 sykehjem skogan Nærøy Nærøy bo- og Kolvereid 2 km 56 behandlingssenter Overhalla Overhalla helsesenter Ranemsletta 1 km i «Laksvold»- fløya Røyrvik Røyrvik Røyrvik < 1 km 24 omsorgssenter Vikna Rørvik sykestue Rørvik 2 km 42 Vikna bo- og servicesenter Rørvik 2,5 km 44 Med dagens vaktordninger og plassering av brannstasjonene greier man å holde kravet til innsatstid på alle institusjonene. I de 13 kommunene er det ingen steder som kommer inn under definisjonen av strøk med konsentrert og omfattende næringsdrift. Forskriftskravet om innsatstid på maksimalt 20 minutter overholdes for alle tettstedene med dagens plassering av brannstasjonene. Se tabell i avsnitt 4.1. Forskriften tilsier at det ikke bør være mer enn 30 minutter innsatstid noen steder. Med dagens plassering av brannstasjoner vil man ikke greie å oppfylle denne anbefalingen over alt der det bor fastboende i noen av de 13 kommunene. I veiledningen til ovennevnte forskrift står det under 4-1 bl.a.: Nødstilte skal ha hjelp fra den innsatsstyrken som har kortest innsatstid. Også kommuner uten felles tettsteder må inngå samarbeidsavtaler som sikrer at brannstasjon med kortest innsatstid ivaretar beredskapen selv om det betyr at kommunegrense(r) må krysses. Det er kommunens ansvar å inngå samarbeidsavtaler slik at disse forholdene ivaretas og kommunen beholder størst mulig kontroll med utgiftene til beredskap. Innholdet i samarbeidsavtaler er beskrevet i 2-1 under avtaler.

227 Vedlegg Dette innebærer at man ser bort fra kommunegrenser når det blir bestemt hvilken brannstasjon som skal rykke ut til branner og ulykker. 6. Utrustning av beredskapen. I forskriften blir det krevd at brannvesenet skal disponere egnet og tilstrekkelig utstyr med høy driftssikkerhet til innsats ved de branner og ulykker som kan forventes, herunder transportmidler, pumper, slanger og annet slokkeutstyr, samt utstyr til bruk ved akutt forurensning ( 6-1). I områder der en ikke umiddelbart kan skaffe tilstrekkelig vann til brannslokking, skal brannvesenet ha med seg vann til slokking, dvs. tankbil e.l. ( 6-1). Følgende kommuner har i dag tankbil: Kommune Stasjon Vanntank Årsmodell Bindal Terråk l 1981 Fosnes Dun l 1974 Grong Grong l 1996 Høylandet Høylandet l 2002 Leka Leka l 1979 Lierne Nordli l 1980 Sørli l 1990 Namsos Namsos l 2007 Namsskogan Namsskogan l 1997 Nærøy Kolvereid l 2007 Overhalla Overhalla l 1979 Røyrvik Røyrvik l 1990 Flatanger brannvesen har ikke tankbil. Vikna brannvesen får tankbil i av de 12 tankbilene er eldre enn 20 år, og 5 er eldre enn 30 år. Det er derfor behov for at mange tankbiler skiftes ut de kommende årene. Oversikt over alle kjøretøyene finnes i Vedlegg 6. Det blir også krevd at personell i beredskapsstyrken skal ha nødvendig personlig verneutstyr til de oppgavene de forventes å bli stilt ovenfor, og være fortrolig med utstyrets muligheter og begrensninger ( 6-2). Røykdykkere og kjemikaliedykkere skal ha fullstendig åndedrettsvern, bekledning og utrustning som gjør det mulig å gjennomføre innsatsen på en sikker og effektiv måte. Dersom det er fare for forgiftning, skal det benyttes åndedrettsvern med overtrykk ( 6-2). Antall kjemikalieverndrakter fremkommer i avsnitt 4.5. Alle kommuner skal ha utstyr for formidling av alarmmeldinger fra nødalarmeringssentralen og direkte til innsatspersonellet ( 6-3). Brannvesenet skal disponere egnet og tilstrekkelig utstyr for det samband som er nødvendig for å få en effektiv innsats, herunder også samband med andre beredskapsetater på skadestedet ( 6-3).

228 Vedlegg I tillegg skal brannvesenet disponere egnet utstyr for redningsinnsats ved ulykker, herunder førstehjelps- og frigjøringsutstyr. Alternativt kan kommunen inngå avtale med et annet brannvesen eller en annen beredskapsenhet om slik redningsinnsats innen kommunens geografiske ansvarsområde ( 6-4). I dag har man frigjøringsutstyr på brannstasjoner i alle kommunene som er med i denne utredningen. DSB kan gi pålegg om at det skal skaffes nødvendig utstyr til bruk ved akutte miljøskader og andre ulykker ( 6-5).

229 Vedlegg5 Styret Brannsjef Alarmsentral110 50%Leder110 50%LederIUA Tekniskleder 8 operatører Beredskapsavd Lederberedskap 1 brannmester Forebygg.avd Lederforebygg. 4 forebygg.pers. 7-9 Feiere Bindal Terråkbrannstasjon: 3 utr.ledere/ 13 brannkonst. Bindalseidet.br.st.: 1 utr.ledere/ 8 brannkonst. Harrangsfjorddep.: 5 brannkonst. Flatanger Lauvsnesbrannstasjon: 4 utr.ledere/12 brannkonst./2 rekrutter Utvordadepot: 6 brannkonst. Jøssunddepot: 6 brannkonst. Hasvågdepot: 6 brannkonst. Fosnes Dunbrannstasjon: 3 utr.ledere/ 13 brannkonst. Salsnesbrannstasjon: 3 utr.ledere/ 4 brannkonst. Grong Grongbrannstasjon: 4 utr.ledere/ 16 brannkonst. Høylandet Høylandetbrannstasjon: 4 utr.ledere/ 9 brannkonst. Leka Lekabrannstasjon: 3 utr.ledere/ 10 brannkonst. Gutvikdepot: 3 brannkonst. Lierne Nordli brannstasjon: 4 utr.ledere/ 13 brannkonst. Sørlibrannstasjon: 1 utr.ledere/ 6 brannkonst. Tunnsjødepot: 1 utr.leder/ 6 br.konst. Namsos Namsosbrannstasjon: 5 utr.ledere/ 16 brannkonst. Namskogan Namskoganbrannstasjon: 4 utr.ledere/ 13 brannkonst. Skorovassdepot Nærøy Kolvereidbrannstasjon: 4 utr.ledere/13 brannkonst. Abelværdepot: 5 brannkonst. Salsbruketdepot: 5 brannkonst. Foldereidog Månesetdepot Overhalla Overhallabrannstasjon: 4 utr.ledere/ 12 brannkonst. Røyrvik Røyrvikbrannstasjon: 4 utr.ledere/ 13 brannkonst. Namsvatn,Staldvikaog Joma depot Vikna Rørvikbrannstasjon: 4 utr.ledere/ 11 brannkonst. Austafjorddepot:1 brannkonst.

230 Kommune Stasjon Type Årsmodell Merknad Bindal Terråk Kombinert bil 1982 Terråk Kombinert bil l vanntank Terråk Tankbil l vanntank Bindalseidet Kombinert bil 1998 Utstyrt med One-7 Flatanger Flatanger Mannskapsbil 2008 Flatanger Mannskapsbil 2010 Flatanger Kombinert bil l vanntank Fosnes Dun Kombinert bil l vanntank Dun Tankbil l vanntank Salsnes Kombinert bil l vanntank Grong Grong Mannskapsbil l vanntank Grong Tankbil l vanntank Grong Redningsbil 2000 Høylandet Høylandet Mannskapsbil l vanntank Høylandet Tankbil l vanntank Høylandet Redningsbil 2002 Leka Leka Mannskapsbil l vanntank Leka Tankbil l vanntank Gutvik Kommandobil 1988 Lierne Nordli Kombinert bil l vanntank Nordli Tankbil l vanntank Nordli Kommandobil 2006 Sørli Tankbil l vanntank Namsos Namsos Kombinert bil l vanntank Namsos Kombinert bil l vanntank Namsos Tankbil l vanntank Namsos Redningsbil 2001 Namsos Røykdykkerbil 2007 Namsos Røykdykkerbil 2012 Namsos Kommandobil 2008 Namsos Kommandobil 2008 Namsos Kommandobil 2008 Namsskogan Namsskogan Kombinert bil 1984 Namsskogan Tankbil l vanntank Namsskogan Redningsbil 1982 Namsskogan Røykdykkerbil 2008 Nærøy Kolvereid Mannskapsbil l vanntank Kolvereid Tankbil l vanntank Kolvereid Redningsbil 2001 Overhalla Overhalla Mannskapsbil l vanntank Overhalla Tankbil l vanntank Røyrvik Røyrvik Kombinert bil 1983 Røyrvik Tankbil l vanntank Røyrvik Røykdykkerbil 2007 Vikna Rørvik Mannskapsbil l vanntank Rørvik Kombinert bil l vanntank Austafjord Redningsbil 1986

231 Vedlegg 7. KILDEHENVISNINGER. Viktige kilder i denne utredningen er: LOV nr 20: Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven). FOR nr 729: Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen. FOR nr 847: Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Omtalen av bl.a. næringslivet i hver kommune i Vedlegg 1 er i stor grad hentet fra (Store norske leksikon på internett).

232 Namsos kommune Namsos bydrift Saksmappe: 2014/952-9 Saksbehandler: Nils Hallvard Brørs Saksframlegg Ny forskrift om påslipp av olje- og fettholdig avløpsvann og/eller industrielt avløpsvann til kommunalt avløpsanlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Plan, byggesak og teknisk drift 42/ Namsos formannskap 47/ Namsos kommunestyre 54/ Rådmannens innstilling Namsos kommunestyre vedtar ny vedlagt forskrift om påslipp av olje- og fettholdig avløpsvann og/eller industrielt avløpsvann til kommunalt avløpsanlegg. Ny forskrift skal gjelde fra Hjemmel for vedtaket er: Behandling i Namsos Plan, byggesak og teknisk drift Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt av Plan, byggesak og teknisk drift som innstilling til formannskapet. Innstilling i Namsos Plan, byggesak og teknisk drift Namsos kommunestyre vedtar ny vedlagt forskrift om påslipp av olje- og fettholdig avløpsvann og/eller industrielt avløpsvann til kommunalt avløpsanlegg. Ny forskrift skal gjelde fra Hjemmel for vedtaket er:

233 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Forskrift om påslipp av olje- og fettholdig avløpsvann og/eller industrielt avløpsvann til kommunalt avløpsanlegg X Forslag forskrift om påslipp X Notat om påslipp X Register firma med fettutskillere X Register firma med oljeutskillere X Adresseliste høring X Særutskrift - Forskrift om påslipp av olje- og fettholdig avløpsvann og/eller industrielt avløpsvann til kommunalt avløpsanlegg U Forskrift om påslipp av olje- og Iht. adresseliste fettholdig avløpsvann og/eller industrielt avløpsvann til kommunalt avløpsanlegg S Ny forskrift om påslipp av olje- og fettholdig avløpsvann og/eller industrielt avløpsvann til kommunalt avløpsanlegg Vedlegg 1 Forslag forskrift om påslipp Saksopplysninger Bakgrunn Forurensningsloven og avløpsdelen i Forurensningsforskriften (heretter kalt Avløpsforskriften) gir kommunene mulighet til å fastsette kommunale (lokale) forskrifter på visse områder. Rådmannen har besluttet å utarbeide en kommunal forskrift som gjelder utslipp av oljeholdig avløpsvann etter Avløpsforskriftenes 15-6 og påslipp til offentlig avløpsnett etter Avløpsforskriftenes 15A-4 (påslippsavtaler). Kommunen er forurensningsmyndighet både etter 15 og 15A og skal føre tilsyn med at bestemmelser og vedtak fattet i medhold av disse paragrafene følges. Dette kan gjøres i form av enkeltvedtak direkte hjemlet i Avløpsforskriften, eller i egen lokal forskrift fastsatt av kommunen. Kommunen har et stort avløpsnett med påslipp fra mange virksomheter, dels med avløpsvann som i mengde og sammensetning er forholdsvis like. For å sikre en mest mulig enhetlig behandling, har rådmannen kommet til at forurensningsmyndigheten utøves best via en lokal forskrift som dekker både 15 og 15A i Avløpsforskriften. En lokal forskrift gjør det også lettere å ivareta hensynet til eget avløpsanlegg ved å stille spesifikke krav til påslippet fra ulike virksomheter i forskriftene.

234 Namsos kommune gjennomførte 1. gangs behandling av den nye forskriften i plan, byggesak og teknisk drift den 26. februar i år. Deretter ble den sendt på høring i 6 uker, med høringsfrist den 11. april. Så langt er det ikke mottatt noen tilbakemeldinger. Det har vært oppfølging mot Fylkesmannens Miljøvernavdeling i ettertid og de har ikke noen kommentarer til forslaget som foreligger. Saken sendes derfor fram til endelig politisk behandling med endelig vedtak i kommunestyret. Utfordringer med dagens ordning Avløpsanleggene omfatter ledningsnett, pumpestasjoner og renseanlegg, og det er vanlig at abonnentene knytter seg til dette anlegget og belaster det med avløpsvann uten noen form for rensing eller forbehandling. Avløpsanleggene er dimensjonert og utformet slik at de kan ta hånd om vanlig sanitært avløpsvann fra boliger og forretningsbygg. Avløpsanleggene tar imidlertid også i mot avløpsvann med en kvalitet som avviker mye fra sanitært avløpsvann. Dette gjelder spesielt følgende typer avløpsvann: Avløpsvann fra industribedrifter som kan inneholde ulike typer forurensninger og miljøgifter avhengig av type virksomhet og produksjon. Avløpsvann fra bensinstasjoner, bil- og motorverksteder, vaskehaller og garasjeanlegg og lignende med høyt innhold av oljeprodukter og vaskemidler. Avløpsvann fra meierier, slakterier, kjøttforedlingsbedrifter, bakerier, kantiner, storkjøkken, gatekjøkken, grillkjøkken mv. med høyt innhold av fett. Det er ikke registrert problemer i avløpsanleggene i Namsos pga. spesielt aggressivt avløpsvann fra industribedrifter. Høyt innhold av organisk stoff fra enkelte virksomheter gir imidlertid luktproblemer i pumpestasjoner og renseanlegg, og gjør det vanskelig å tilfredsstille rensekravet med de renseprosessene som benyttes for Namsos sentrumsområde, og som for øvrig er i samsvar med utslippstillatelsene gitt av Fylkesmannen. De største problemene i avløpsanleggene i dag skyldes høyt innhold av oljeprodukter og fett som gir avleiringer i ledningsnett og pumpestasjoner, og som legger seg på silduken i renseanleggene. Dette gir redusert kapasitet og tilstoppinger i ledningsnettet, med driftsproblemer og løpende behov for ekstra driftsinnsats i form av rensing av ledninger og spyling og rengjøring av pumpestasjoner og renseanlegg. Driftsproblemer i avløpsanleggene som følge av at innholdet av fett og olje i avløpsvannet er høyt, har økt de siste årene, og det er ingen tegn som tyder på at dette vil avta i nærmeste framtid. Slam som tas ut i kommunale renseanlegg, kan inneholde forurensninger fra industrielt avløpsvann som gjør det vanskelig å behandle og disponere sammen med slam fra vanlig sanitært avløpsvann. Kommunen kan som forurensningsmyndighet stille krav til innholdet i påslipp av olje- og fettholdig avløpsvann i samsvar med bestemmelsene i Avløpsforskriften, og kan i tillegg som eier av avløpsanleggene stille krav til kvaliteten på det avløpsvannet som slippes inn på kommunal ledning / kommunalt anlegg. Namsos kommune har tidligere gitt tillatelse til påslipp av oppmalt matavfall til kommunalt avløpsanlegg fra husholdninger. I følge Avløpsforskriftens 15A-4 er slike påslipp forbudt fra 1. januar 2007 såfremt ikke kommunen i forskrift gjør unntak fra forbudet. Namsos kommune har ikke vedtatt forskrift som gjør unntak fra forbudet, og det er i dag derfor ikke tillatt å slippe oppmalt matavfall inn på kommunalt avløpsanlegg.

235 Deler av avløpsnettet i Namsos består av fellessystem hvor både spillvann og overvann ledes bort i samme ledning. Store overvannsmengder oppstår under kraftig nedbør og/eller snøsmelting og fører til at overløp på ledningsnett og pumpestasjoner trer i funksjon. Overløpsvannet ledes til lokale resipienter uten rensing. Gjeldende krav behov for presiseringer Kapittel 15 i Avløpsforskriften har krav til utslipp av oljeholdig avløpsvann, og kapittel 15A omhandler bl.a. påslipp til offentlig ledningsnett. Kapittel 15 inneholder bestemmelser om at det skal søkes om tillatelse for utslipp og påslipp av oljeholdig avløpsvann, men har begrensninger når det gjelder hvilke virksomheter som omfattes. Det er også satt krav til maksimalt oljeinnhold på 50 mg/l, men ingen krav til temperatur. Kommunale forskrifter kan ha bestemmelser som ikke begrenser virkeområdet til visse virksomheter, men gir åpning for at forskriftene skal gjelde for alle virksomheter som har utslipp av oljeholdig avløpsvann. Det bør også stilles krav til maksimal temperatur ved påslipp til kommunalt anlegg. Kapittel 15A har bestemmelser som gir kommunen hjemmel til å stille krav om kvaliteten på avløpsvannet og/eller krav til forbehandling/rensing, samt krav til prøvetaking, kontroll og varsling. Kravene er generelle og hjemmelen er betinget av at kravene/tiltakene er nødvendige for at det kommunale anlegget skal overholde sine utslippskrav og ikke skades, at driften av anlegget og slambehandlingen ikke vanskeliggjøres, at avløpsslammet kan disponeres forsvarlig, samt at helsen for de som arbeider på avløpsanlegget beskyttes. Som alternativ til at kommunen i hvert enkelt tilfelle skal vurdere om avløpsvannet fra en virksomhet er av en slik sammensetning at det krever spesielle tiltak, kan de kommunale forskriftene inneholde definerte og detaljerte krav til maksimalt innhold av aktuelle forurensninger (grenseverdier for vanlige komponenter i avløpsvann). Kommunale forskrifter med krav til påslipp av olje- og fettholdig avløpsvann og industrielt avløpsvann kan inneholde bestemmelser om at det ikke tillates påslipp til overvannsledning, og at sanitært avløpsvann ikke skal kobles via olje- og fettutskillere. Det kan videre være hensiktsmessig å henvise til dimensjoneringsregler, og stille krav om dimensjonering etter disse reglene (gjeldende norske standarder og aktuelle veiledninger). For å sikre at anleggene fungerer og drives som forutsatt kan det stilles krav til prøvetaking og analyser med henvisning til standarder og veiledninger, og krav om akkreditering. For å sikre stabil og sikker drift kan det videre stilles krav om at det skal inngås serviceavtale med uavhengig firma/instans med dokumentert kompetanse, og som skal godkjennes av kommunen. Olje- og fettutskillere skal tømmes regelmessig, og den kommunale forskriften kan ha bestemmelser om at det skal inngås tømmeavtale med godkjent tømmefirma, og at det sikres at både tømming og disponering av avfallet skjer i henhold til gjeldende regelverk (avfallsforskriften). Virksomheten kan pålegges dokumentasjon og rapportering i form av tømmerapport for olje- og fettutskilleranlegg, analyserapport av uttatte avløpsprøver, inspeksjonsrapporter og årsrapporter. På samme måte kan det settes krav om beredskap mot uforutsette hendelser og varslingsplikt. Utarbeidelse av kommunal forskrift En forskrift er et vedtak truffet av et forvaltningsorgan som retter seg mot en ubestemt krets av personer eller virksomheter, og er juridisk bindende for denne kretsen. Dette skiller forskriftene fra enkeltvedtak som retter seg mot en bestemt person eller virksomhet, og som ikke vil kunne

236 gjøres gjeldende for andre. Forskrifter framstår som et allment regelverk som stiller krav til klarhet slik at tolkningsproblemer unngås og at forskriftene blir forstått. For å vedta forskrift kreves hjemmel i lov eller annen forskrift, og en må sikre seg at de nye forskriftene ikke er strid med hjemmelsbestemmelsene. Konsekvenser ved iverksettelse av forskriften Kommunen vil få større mulighet til å foreta kontroller ved å pålegge virksomheter å søke om tillatelse til påslipp og på den måten skaffe seg oversikt og kontroll over kvaliteten på avløpsvannet som tilføres kommunale anlegg. Det er derfor sannsynlig at løpende driftsproblemer og antall uforutsette hendelser vil bli redusert, samtidig som mengde forurensninger som slippes ut både fra renseanlegg og overløp blir mindre enn i dag. Belastningen på resipientene vil bli mindre slik at vannkvaliteten blir bedre. Virksomheter som vil bli omfattet av forskriftene, vil få større krav til egenkontroll samt til dokumentasjon av målinger og registreringer av mengde og sammensetning av avløpsvannet som slippes ut til kommunal ledning. Dersom dagens situasjon vurderes som uakseptabel i forhold til kravene i forskriften, kan det i enkelte tilfeller bli behov for ekstra rensetiltak eller annen forbehandling før påslipp til kommunalt anlegg. Dette vil gi økte kostnader for virksomhetene. Avløpsgebyr betales på grunnlag av målt eller stipulert avløpsmengde, og tar ikke hensyn til ulik kvalitet på avløpsvannet. Krav til påslipp av avløpsvann til kommunalt anlegg slik at kvaliteten blir sammenlignbar for alle påslipp, gjør at gebyrene i større grad gir en rettferdig fordeling av kostnadene for å bygge og drive de kommunale avløpsanleggene. Miljømessige konsekvenser En ny kommunal forskrift vil ha stor miljømessig betydning og kommunen kan i større grad en tidligere ivareta sin oppgave som forurensningsmyndighet og følge opp virksomheter som er pålagt å benytte fett- og oljeutskillere. Det forutsettes at det etableres et oppfølgingssystem slik at drift/vedlikehold og tømming dokumenteres og gjøres tilgjengelig.

237 (Logo) NAMSOS KOMMUNE Namsos bydrift Dato: Vår ref.:.. Arkiv:.. Saksnr.:.. Forslag til Forskrift om påslipp av olje - og fettholdig avløpsvann og/eller industrielt avløpsvann til kommunalt avløpsanlegg, Namsos kommune, Nord -Trøndelag Forskrift skal vedtas av Namsos kommunestyre med hjemmel i 9 i Lov om vern mot forurensninger og mot avfall (LOV ) og 15-6 og 15A-4 i Forskrift om begrensning av forurensning (FOR ). Før vedtak vil forslag til forskrift bli kunngjort og lagt ut på høring. INNHOLD Kap. 1 Innledende bestemmelser 1.1 Formål 1.2 Definisjoner Kap. 2 Virkeområde 2.1 Oljeutskillere 2.2 Fettutskillere 2.3 Påslipp av industrielt avløpsvann Kap. 3 Generelle bestemmelser 3.1 Ansvarlig for oljeutskillere, fettutskillere og industrielt avløpsvann 3.2 Krav om tillatelse 3.3 Søknad om tillatelse 3.4 Behandling av søknad 3.5 Kommunens rett til kontroll 3.6 Nedleggelse 3.7 Eierskifte 3.8 Kostnader 3.9 Klage 3.10 Tvangsmulkt Kap. 4 Krav til olje- og fettutskillere 4.1 Dimensjonering og utførelse 4.2 Krav til avløpsvannets beskaffenhet 4.3 Forholdet til utslippskrav gitt av annen forurensningsmyndighet Kap. 5 Krav til påslipp av industrielt avløpsvann 5.1 Utførelse 5.2 Krav til avløpsvannets beskaffenhet Kap. 6 Krav vedrørende prøvetaking og analyser 6.1 Prøvetaking 6.2 Analyser 6.3 Dispensasjoner DOCX

238 Kap. 7 Krav vedrørende drift, vedlikehold og dokumentasjon 7.1 Drift og vedlikehold 7.2 Tømming 7.3 Dokumentasjon Kap. 8 Beredskap mot akutt forurensning 8.1 Forebygging mot akutte påslipp og utslipp 8.2 Varslingsplikt Kap. 9 Ikrafttredelse 9.1 Ikrafttredelse Kap Formål Innledende bestemmelser Formålet med denne forskrift er å sikre at olje og fett og industrielt avløpsvann fjernes ved kilden slik at det ikke skaper problemer på ledningsnett, pumpestasjoner og renseanlegg. Forskriften er utarbeidet for å få en ensartet saksbehandling og sette tydelige krav til påslipp til kommunale avløpsanlegg. 1.2 Definisjoner 1. Avløpsvann: Både sanitært og industrielt avløpsvann og overvann. 2. Oljeholdig avløpsvann: Avløpsvann som inneholder motorolje, smørefett, parafin, white-spirit og lignende. 3. Fettholdig avløpsvann: Avløpsvann som inneholder vegetabilsk og animalsk fett. 4. Frityrfett: Fett som brukes til fritering av mat. 5. Industrielt avløpsvann: Avløpsvann som stammer fra industriell virksomhet. Industrielt avløpsvann kan inneholde partikulært og oppløst stoff og/eller være oppvarmet. 6. Sanitært avløpsvann: Avløpsvann som i hovedsak skriver seg fra menneskers stoffskifte og fra husholdningsaktiviteter, herunder avløpsvann fra vannklosett, kjøkken, bad, vaskerom eller lignende. 7. Påslipp: Tilførsel av avløpsvann til offentlig avløpsnett oppstrøms et renseanlegg. 8. Hjemmelshaver: Eier/fester av eiendom/bygg som slipper ut oljeholdig og/eller fettholdig avløpsvann eller har utslipp av industrielt avløpsvann. 9. Virksomhet: Bruker av avløpsanlegg som slipper ut oljeholdig og/eller fettholdig avløpsvann eller har utslipp av industrielt avløpsvann. Kap OIjeutskillere Virkeområde Bestemmelsene gjelder for virksomheter som har påslipp av oljeholdig avløpsvann, herunder: 1. Bensinstasjoner 2. Vaskehaller for kjøretøy 3. Motorverksteder 4. Bussterminaler 5. Verksted og klargjøringssentraler for kjøretøy, anleggsmaskiner og skinnegående materiell. 6. Anlegg for understellsbehandling 7. Garasjeanlegg med tilgang til vann og mulighet for vask av biler inne i garasjen. Kommunen kan fastsette at bestemmelsene i denne lokale forskriften også skal gjelde for virksomheter som ikke er nevnt her, men som har påslipp av oljeholdig avløpsvann. 2.2 Fettutskillere Bestemmelsene gjelder for virksomheter som har påslipp av fettholdig avløpsvann, herunder: DOCX

239 1. Restauranter 2. Kafeer/konditorier 3. Catering/ferdigmatprodusenter 4. Gatekjøkken/kiosker 5. Hamburgerbarer 6. Kantiner 7. Slakterier 8. Margarin-og matoljeindustri 9. Kjøttforedlingsbedrifter 10. Hermetikkindustri 11. Bakerier 12. Meierier 13. Friteringsindustri 14. Røkerier 15. Matbutikker med steke-/grillavdeling. Kommunen kan fastsette at bestemmelsene i denne lokale forskriften også skal gjelde for virksomheter som ikke er nevnt her, men som har påslipp av fettholdig avløpsvann. 2.3 Påslipp av industrielt avløpsvann Bestemmelsene gjelder for virksomheter som har påslipp av industrielt avløpsvann (jf. definsjon foran). Kap. 3 Generelle bestemmelser 3.1 An svarlig for oljeutskillere, fettutskillere og industrielt avløpsvann Påslipp av olje- eller fettholdig avløpsvann eller industrielt avløpsvann og installering av olje- og fettutskiller er et søknadspliktig tiltak som skal godkjennes av Namsos kommune. Det skal søkes kommunen om tillatelse ved påslipp til kommunalt nett. Dette gjelder ny virksomhet, eksisterende virksomhet og ved bruksendring av eksisterende bygninger. Påslippstillatelse søkes av og gis til eier av virksomheten, og denne er ansvarlig for at vilkårene i tillatelsen overholdes. Dersom hjemmelshaver er en annen enn den som er ansvarlig for påslippstillatelsen, skal hjemmelshaver ha kopi av tillatelsen med frist og mulighet for å uttale seg. 3.2 Krav om tillatelse Ingen kan sette i verk nye påslipp eller øke eksistendepåslipp vesentlig (over 25 % økning) uten at tillatelse er gitt i medhold av denne forskriften. 3.3 Søknad om tillatelse Ved etablering av nye påslipp eller vesentlig økning av eksisterende påslipp av fett- eller oljeholdig avløpsvann eller industrielt avløpsvann, skal virksomheten sørge for at det er utarbeidet en skriftlig, fullstendig søknad som inneholder de nødvendige opplysningene for kommunens behandling. 3.4 Behandling av søknad Fullstendig søknad skal avgjøres av kommunen innen seks uker. Kommunen kan under behandling av søknaden fastsette krav til påslippssted og påslippsmengde, eller nekte tillatelse til påslipp DOCX

240 Er ikke arbeidet igangsatt senest tre år etter at fullstendig søknad er sendt kommunen, eller innstilles arbeidet i lengre tid enn to år, faller retten til å etablere påslippet bort. 3.5 Kommunens rett til kontroll Kommunen skal ha uhindret adgang til eiendom der forurensning kan oppstå eller har oppstått. Kommunen kan kreve å få lagt fram og få granske dokumenter og annet materiale som angår påslippet og driften av dette. 3.6 Nedleggelse Dersom virksomheten nedlegges eller stanses, skal det senest én måned på forhånd gis melding til kommunen. Oljeutskilleranlegg som permanent tas ut av bruk skal graves opp og leveres til godkjent avfallsmottak, og dokumentasjon på utført arbeid skal sendes kommunen. Avløpsledning skal plugges i forgreningspunkt, og alle sluk som har drenert til oljeutskilleranlegget skal plugges. 3.7 Eierskifte Dersom virksomheten overdras til ny eier, skal melding sendes kommunen senest én måned før eierskifte. Eierskifte kan medføre endring i tillatelse i samsvar med Forurensningslovens Kostnader Dersom virksomhetens avløpsvann fordyrer eller har uheldig virkning på driften av kommunens avløpsanlegg, kan kostnadene for retting, utbedring og/eller reparasjoner faktureres virksomheten. 3.9 Klage Enkeltvedtak fattet med hjemmel i denne forskriften, kan påklages til kommunen, jf. Forvaltningslovens 28, 2. ledd. Klagen sendes den instans som har fattet vedtaket Tvangsmulkt For å sikre at bestemmelsene i denne forskrift blir gjennomført, kan kommunen treffe vedtak om tvangsmulkt, jf. Forurensningslovens 73 og Forurensningsforskriftens Kap. 4 Krav til olje - og fettutskillere 4.1 Dimensjonering og utførelse Avløp fra olje- og fettutskillere knyttes til separat spillvannsledning. Det er forbudt å drive virksomhet som fører olje- og fettholdig avløpsvann til kommunens overvannsystem. Sanitæravløpsvann skal ikke kobles via olje- og fettutskillere. Umiddelbart nedstrøms oljeutskiller og fettutskiller skal det være inspeksjons- og kontrollkum som gir mulighet for å ta prøver av avløpsvannet. Kummen skal være tilgjengelig for inspeksjon til en hver tid. Fettutskillere skal dimensjoneres ut i fra avløpsvannets mengde og beskaffenhet. Det må fastsettes en maksimal dimensjonerende avløpsmengde. Fettutskilleren skal dimensjoneres og installeres i henhold til NS-EN og NS-EN Fettutskiller må ha enkel adkomst for tømming og vedlikehold. Oljeutskilleranlegg skal dimensjoneres og utformes i henhold til Norsk Vanns (tidligere Norvar) veiledning for oljeutskilleranlegg, nr. 156/2007, og NS-EN og NS-EN Kommunen kan etter søknad gi dispensasjon fra dimensjoneringskravene DOCX

241 4.2 Krav til avløpsvannets beskaffenhet Oljeinnholdet i utløpet fra oljeutskiller skal ikke overstige 50 mg/l, målt som totale hydrokarboner. Temperatur fra oljeutskiller skal ikke overstige 45 C. Fettinnholdet i utløpet fra fettutskiller skal ikke overstige 150 mg/l, målt som totale hydrokarboner. Temperatur fra fettutskiller skal ikke overstige 30 C. 4.3 Forholdet til utslippskrav gitt av annen forurensningsmyndighet For virksomheter som har egne utslippstillatelser fra Fylkesmannen eller Miljødirektoratet (tidligere SFT og Klif), skal kravene i disse tillatelsene betraktes som uavhengige av kommunens krav. Denne bestemmelsen gjelder også for de komponenter som ikke er regulert av krav fra slik overordnet forurensningsmyndighet, eller dersom ny teknologi gjør det mulig å senke utslippet ytterligere innenfor rimelige kostnader for virksomheten. Kap. 5 Krav til påslipp av industrielt avløpsvann 5.1 Utførelse Industrielt avløpsvann knyttes til separat spillvannsledning. Det er forbudt å drive virksomhet som fører industrielt avløpsvann til kommunens overvannsystem. Sanitæravløpsvann skal ikke kobles sammen med industrielt avløpsvann. Før tilkobling av ledning, som fører industrielt avløpsvann, til kommunalt anlegg, skal det være inspeksjons- og kontrollkum som gir mulighet for å ta prøver av avløpsvannet. Kummen skal være tilgjengelig for inspeksjon til en hver tid. 5.2 Krav til avløpsvannets beskaffenhet Industrielt avløpsvann som føres til kommunalt nett skal overholde følgende krav: Parameter Grenseverdi Enhet ph 6,0 9,5 Olje, målt som totale hydrokarboner 50 mg/l Organisk stoff, KOF 600 mg/l Bly, Pb 50 µg/l Kadmium, Cd 5 µg/l Krom, Cr 50 µg/l Kvikksølv, Hg 2 µg/l Nikkel, Ni 50 µg/l Kobber, Cu 200 µg/l Sink, Zn 500 µg/l Sølv, Ag 50 µg/l Cyanid, Cn 500 µg/l Klorid, Cl mg/l 2- Sulfat, SO mg/l Nitrifikasjonshemming 50 % Suspendert stoff (sedimenterbart materiale) 400 mg/l Total fosfor, Tot P 10 mg/l Total nitrogen, Tot N 60 mg/l Grenseverdiene gjelder prøver av avløpsvann tatt i prøvetakingskum før påslipp til kommunalt avløpsnett DOCX

242 Kap. 6 Krav vedrørendeprøvetaking og analy ser 6.1 Prøvetaking Det skal være tilrettelagt for å ta representative prøver av påslippet. Dette gjelder uansett hvilken renseløsning som benyttes. Den ansvarlige for virksomheten plikter å gjennomføre prøvetaking og målinger for å dokumentere påslippet til kommunalt nett. Det skal tas minimum 1 avløpsprøve pr. år fra prøvetakingskum før påslipp til kommunalt nett. Prøvetaking og konservering av prøve skal utføres etter NS-ISO : Vannundersøkelse - Prøvetaking del 10: Veiledning i prøvetaking av avløpsvann, alternativt etter andre anerkjente metoder. Prøvetaking fra oljeutskiller skal også tilfredsstille Norsk Vanns (tidligere Norvar) veiledning for oljeutskilleranlegg, nr. 156/2007. Prøvene tas som vannmengdeproporsjonale stikkprøver, og skal så langt det er mulig være representative for den perioden prøven tas. 6.2 An alyser Prøver fra oljeutskilleranlegg skal analyseres i samsvar med Norsk Vanns (tidligere Norvar) veiledning for oljeutskilleranlegg, nr. 156/2007, og NS-EN og NS-EN For øvrig skal analysemetodene nevnt i vedlegg 2 punkt 2.2 til kap. 11 i Forurensningsforskriften benyttes, alternativt andre anerkjente analysemetoder. Analyser skal utføres ved akkreditert laboratorium. 6.3 Dispensasjoner Kommune kan ved enkeltvedtak sette andre krav, eller etter søknad gi dispensasjon fra prøvetakings- og analysekravene nevnt foran. Kap. 7 Krav vedrørende drift, vedlikehold og dokumentasjon 7.1 Drift og vedlikehold Det skal foretas jevnlig rengjøring og driftskontroll av anlegget. For å sikre stabil og god drift av avskiller/renseenhet skal virksomheten inngå serviceavtale med uavhengig firma/instans som skal godkjennes av kommunen. Firmaer som kan inngå slik serviceavtale, skal dokumentere teoretisk og praktisk kompetanse om regelverk, prøvetaking og drift. Firmaet skal stå for utførelse av service/driftskontroll og prøvetaking av anlegget minst én gang i året. For oljeutskilleranlegg skal Norsk Vanns (tidligere Norvar) veiledning for oljeutskilleranlegg, nr. 156/2007, og NS-EN og NS-EN legges til grunn. For fettutskilleranlegg skal NS-EN og NS-EN legges til grunn. Service av fettutskilleranlegg skal minst bestå av fullstendig tømming av alle avskillervolum, grundig rengjøring med varmt vann under trykk, ettersyn av alle overflater, skraper, pumper, ventiler, alarmer, sensorer osv., samt prøvetaking. 7.2 Tømming Rutinemessig tømming og rengjøring er avgjørende betydning for olje- og fettutskillerens effekt. Virksomheten skal inngå tømmeavtale med godkjent tømmefirma for regelmessig tømming tilpasset behovet. Det skal til en hver tid foreligge gyldig tømmeavtale. For tømming av oljeutskilleranlegg skal Norsk Vanns (tidligere Norvar) veiledning for oljeutskilleranlegg, nr. 156/2007, og NS-EN og NS-EN legges til grunn. Oljeutskiller og oppsamlingstanker for utskilt olje skal tømmes minst én gang pr. år og ellers når det er nødvendig for å holde påslippskravet DOCX

243 Olje som holdes tilbake i oljeutskilleren regnes som farlig avfall og omfattes av Avfallsforskriftens Kap. 11 Farlig avfall. Det kan søkes om mindre hyppig tømming dersom akkumulert mengde olje er liten overtid. Fettutskiller skal tømmes før fettlaget utgjør 25 % av volumet i tanken, som regel 3-12 ganger pr. år. Det kan søkes om mindre hyppig tømming dersom akkumulert mengde fett er liten overtid. Opplysninger om dato for hver tømming og hvem som utførte tømmingen, skal føres inn i driftsjournalen for anlegget. 7.3 Dokumentasjon Virksomheten er ansvarlig for at følgende dokumentasjon er tilsendt kommunen innen 1. februar for det forutgående år: Tømmerapport for olje-fettutskiller som viser tømt volum for alle anleggets tanker. Analyserapport for tatte avløpsprøver. Inspeksjonsrapport hvor hele renseenheten med eventuelle feil og mangler beskrives. Årsrapport med egen vurdering av påslippet, evt. med forslag til tiltak for å redusere påslippet. Kommunen kan kreve at rapportering skjer på fastsatt skjema. Kap. 8 Beredskap mot akutt forurensning 8.1 Forebygging mot akutte påslipp og utslipp Virksomheten plikter å gjennomføre forebyggende tiltak for å unngå, eventuelt begrense risikoen for akutt forurensning og akutt påslipp til spillvanns- og/eller overvannsledning. Beredskapen skal stå i rimelig forhold til sannsynligheten for akutte, skadelige påslipp til avløpsnettet og omfanget av de skader og ulemper som kan forårsakes. Beredskapsrutinene skal inngå i virksomhetens internkontrollsystem for helse, miljø og sikkerhet, og skal dokumenteres. 8.2 Varslingsplikt Dersom det som følge av virksomheten aktiviteter skulle oppstå akutte påslipp/utslipp, skal kommunen straks varsles. Virksomheten vil være økonomisk ansvarlig for akutte påslipp/utslipp. Kap. 9 Ikrafttredelse 9.1 Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra kunngjøring i Norsk Lovtidend DOCX

244 Namsos kommune Namsos bydrift Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Nils Hallvard Brørs Saksframlegg Godkjenning av anbudsgrunnlag ifbm salg av tomt til boligformål i Ramsvikskogen, Vemundvik Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 48/ Rådmannens innstilling Namsos formannskap godkjenner anbudsinnbydelsen med grunnlag ifbm. salg av 68 dekar areal til boligformål i Ramsvikskogen, Vemundvik. Kjøpekontrakt legges fram for formannskapet til endelig godkjenning. Hjemmel for vedtaket er: Iht. delegasjonsreglementet, delegasjon fra kommunestyre til formannskapet pkt. 4.1

245 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Salg av areal til boligbygging i Ramsvikskogen, Vemundvik X Planstatus Kjeld Erik Sandbakken N Kravspesifikasjon til godkjenning Nils Hallvard Brørs X Særutskrift - Salg av areal til boligbygging i Ramsvikskogen, Vemundvik S Godkjenning av anbudsgrunnlag ifbm salg av tomt til boligformål i Ramsvikskogen, Vemundvik U Vedtak; Salg av areal til boligbygging i Ramsvikskogen, Vemundvik Morten Pedersen Vedlegg 1 Kart iht arealplan Ramsvikskogen 2 Reguleringsplan eksisterende boligfelt i Ramsvikskogen 3 Anbudsinnbydelse Ramsvikskogen 4 Anbudsvilkår Ramsvikskogen 5 Kjøpekontrakt Ramsvikskogen 6 Budskjema Ramsvikskogen Saksopplysninger Sak vedrørende salg av areal til boligformål i Ramsvikskogen, Vemundvik var opp til behandling i FS den 8. april. Vedtaket fra behandlingen ble som følger: Rådmannens innstilling 1. Namsos kommune jobber videre med salg av et areal på ca. 68 dekar i Ramsvikskogen i Vemundvik til utvikling av nytt boligfelt 2. Rådmannen utarbeider kravspesifikasjon til godkjenning av formannskapet før areal legges ut for åpent salg 3. Rådmannen gis fullmakt til framforhandling av intensjonsavtale med pris og øvrige vilkår basert på innkomne tilbud 4. Intensjonsavtale legges fram for formannskapet som avgjør saken Beskrivelse av eiendommen Namsos kommune selger andel av eiendommen gnr. 10, bnr. 3 i Namsos kommune. Samlet areal for denne eiendommen som ligger i Vemundvik er 200 dekar. Arealet som er avsatt i arealplan til boligformål er totalt 68 dekar og beliggende ovenfor eksisterende boligfelt i Ramsvikskogen. Formålet med salget er å sikre utbygging av området til boligformål, kjøper opparbeider vei, vann- og avløpsanlegg, gatelys, fellesområder osv og selger tomter til kjøpere som ønsker å etablere seg i området med egen bolig eller leilighet. All offentlig infrastruktur sikres gjennom egen utbyggingsavtale mellom Namsos kommune og utbygger av området. Frist for oppstart utbygging av tomteområdet settes til

246 Namsos kommune selger hele arealet som er avsatt til boligformål, ca. 68 dekar. Endelig areal bestemmes etter at oppmåling og kartforretning er gjennomført. Eiendomsinformasjon 1. Kart over området ligger ved som vedlegg no.1 til saken. 2. Utbygger er ansvarlig for avklaring av grunnforholdene i utbyggingsområdet. 3. Utbyggingsavtale Standard utbyggingsavtale mellom Namsos kommune og utbygger utarbeides innen 2. gangs behandling av ny reguleringsplan. 4. Arealplan Følgende krav i arealplan skal ivaretas: -plankrav - før fradeling og byggetillatelse skal det utarbeides reguleringsplan -avklaring angående stabilitet mot skred -utnyttingsgrad av tomta -byggegrenser -leke- og oppholdsareal -trafikksikkerhet -estetikk og utforming -universell utforming -miljø og naturkvaliteter -kulturminner -støy Arealplan ble stadfestet og arealet er en del av Namsos kommunes grunnareal i Vemundvik. Øvrige forutsetninger Selge området i det åpne marked/høystbydende Salg av kommunal grunn legges ut i det åpne markedet slik at anbudskonkurransen er åpen for alle. Det er satt en del enkle krav i anbudsvilkårene som kjøper må innfri. Krav som stilles til utbygger Arealplan legger føringer for de krav som stilles til utvikling av området. Utbygger må bære alle kostnader i forhold til ny infrastruktur, vei, vann, avløp osv. Dokumentasjon på gjennomføringsevne og erklæring fra norsk bank på at kjøper fyller vilkårene for å fullfinansiere en og en halv ganger den kjøpesummen som tilbys regnet etter 68 da. Namsos kommune setter krav til kjøper om framdrift i reguleringsplanarbeidet. Forholdet til eksisterende reguleringsplan Eksisterende reguleringsplan for Ramsvikskogen dekker kun boligfeltet som ble utbygd på 1980-tallet. Ny reguleringsplan må ta hensyn til eksisterende plan i forhold til allerede etablert infrastruktur. Bl.a. tilførselsveier til området. Pris og øvrige vilkår Arealet selges til høystbydende over en minstepris som ikke vil bli oppgitt. I tildelingskriteriene tillegges pris 100% ved valg av kjøper. Det forutsettes at kjøper følger forutsetningene som ligger til grunn i arealplan for området og de bestemmelser som eventuelt Formannskapet legger til grunn.

247 Kjøpekontrakt med kjøpsopsjon mellom selger Namsos kommune og kjøper skrives. Oppgjør/overtakelse vil først bli gjennomført etter at reguleringsplan er godkjent av Namsos kommune. Tomteområdet arronderes, området tilpasses til omkringliggende tomtegrenser for å unngå at kommunen får små teiger i området. Miljømessig vurdering Ingen miljømessige konsekvenser.

248

249

250

251

252 Namsos kommune 4536/38697 Anbudsinnbydelse Namsos kommune ønsker å selge et utmarksområde i Ramsvikskogen, Vemundvik som i kommunens arealplan er avsatt til boligbygging. Arealet er på ca. 68 da. I den anledning innbyr Namsos kommune til anbudskonkurranse. Anbudskonkurransen er åpen for alle, men det er satt enkle krav til å dokumentere seriøsitet og gjennomføringsevne. For øvrig vises det til følgende bilag: 1. Anbudsvilkår. 2.NS 8400: Mal til kjøpekontrakt. 4.Kart datert Budsjema. Eiendommen selges til høystbydende over en minstepris som ikke blir oppgitt. Eiendommen selges med rett for kjøper til å fragå kjøpet på nærmere vilkår senest når området er regulert. Kommunen setter krav til kjøper om fremdrift i reguleringsplanarbeidet. Det vises om dette til bilag 3. Namsos,

253 Bilag 1 A n b u d s v i l k å r 4536/38696 Namsos kommune har invitert til åpen anbudskonkurranse om et areal på ca. 68 da. i Ramsvikskogen, Vemundvik som i arealplanen er avsatt til boligbygging. For anbudskonkurransen gjelder følgende regler: 1.Krav til byder. Byder må i sitt anbud eller senest før anbudsåpning dokumentere følgende krav: a) Firmaattest ikke eldre enn én måned og hvor det fremgår at firmaet er næringsdrivende. b) Revisorbekreftet regnskap for c) Erklæring fra norsk bank ikke eldre enn én måned på at firmaet, på tidspunktet da erklæringen blir gitt, fyller vilkårene for å fullfinansiere én og en halv ganger den kjøpesummen som tilbys regnet etter 68 da. d) attester fra skattemyndigheten og lokal skatteoppkrever ikke eldre enn én måned på at firmaet er ajuour med skatter og avgifter. Med disse forbehold er konkurransen åpen for alle. Konkuransegrunnlaget er beskrevet i nærværende anbudsvilkår, i utkast til kjøpekontrakt kodet 4536/38690 og i kart datert Byder må selv gjøre seg kjent med kommuneplanen og arealets beskaffenhet. Det blir ikke arrangert visning. Det konkurreres i pris pr. m2 for det arealet som skal kjøpes, se budskjema. 3.Opplysninger om konkurransen. Oppdragsgiver: Namsos kommune. Adresse for levering av anbud: Anbud sendes Namsos kommune, postboks 333, 7801 Namsos eller leveres Servicetorget i kommunen Abel Margrethe Meyers gt 12, Namsos samfunnshus. Merking av anbudet: Anbudet skal sendes eller leveres i lukket konvolutt merket «Ramsvikskogen».

254 2 Antall konkurransegrunnlag som utdeles: Konkurransegrunnlaget utdeles i det antall som etterspørres, ett til hver. Leveringsfrist: Anbudet skal innleveres til Namsos kommune v/servicekontoret senest fredag 15. august kl Åpning av anbudene: Resultatet fra anbudsåpningen meddeles anbyderne omgående. Vedståelsesfristen: Anbyder plikter å vedsdtå seg anbudet hvis det blir akseptert av kommunen til kl Om tildeling m.m. Kommunen vil avvise bud fra tilbydere som ikke fyller vilkårene i pkt. 1 eller som ikke leverer anbud i samsvar med nærværende anbudsvilkår. Kommunen har i lukket konvolutt satt minstekrav til pris pr. m2 og forbeholder seg rett, men ikke plikt til å forkaste alle anbud hvis minsteprisen ikke blir tilbudt. Det konkurreres kun på pris. 5.Øvrige konkurranseregler. Nærværende anbudsvilkår suppleres av de regler som er gitt i NS 8400:2005 «Regler for anskaffelser til bygg og anlegg ved anbudskonkurranse» sålangt disse er anvendelig ved salg som i dette tilfelle. Namsos,

255 Bilag /38690 K j ø p e k o n t r a k t med kjøpsopsjon Mellom Namsos kommune som selger og med org.nr. som kjøper er det inngått slik avtale: 1. Namsos kommune selger til overnevnte kjøper en parsell av eiendommen gnr. 10 bnr. 3 i Namsos kommune. Tomten er beliggende i Ramsvikskogen, Vemundvik og har et areal på ca. 68 da. Tomtens form og beliggenhet går frem av kart datert Endelig tomtestørrelse vil bli bestemt ved kart og oppmåling. 2. Kjøpesummen er kr. pr. m2 i h.t. areal bestemt ved endelig oppmåling. I tillegg betaler kjøper alle omkostninger med ervervet herunder behandlingsgebyr for delingsgodkjenningen, og omkostningene knyttet til kart, oppmåling og tinglysning. 3. Straks etter at nærværende kontrakt er inngått, vil kommunen begjære fradeling med kartog oppmålingsforretning. Kjøper skal varsles til kartforretningen. 4. Kjøper har rett til å fragå kjøpet innen én uke fra dato etter at reguleringsplan for arealet er vedtatt av kommunestyret, jfr. pbl Blir vedtaket påklaget, forskyves datoen til én uke fra vedtak i klagesaken, jfr. forvaltnl. 34, eventuelt én uke fra det tidspunkt klagen faller bort av andre grunner. Slik fragåelse skal være adressert til ordføreren i Namsos kommune og være sendt rekommandert eller levert kommunen mot kvittering. 5. Benytter kjøperen sin rett til å fragå kjøpet, kan han ikke kreve sine utgifter dekket av kommunen. Det gjelder også utgifter til utarbeidelse og behandling av sitt utkast til reguleringsplan herunder pålagte utgifter for å få reguleringsplanen behandlet så som grunnundersøkelse. Det gjelder også om kommunen selv eller andre helt eller delvis gjør bruk av kjøpers utarbeidede reguleringsplanarbeide og kjøpers bekostede undersøkelser sålangt disse data er innlevert som ledd i planprosessen eller gjort kjent for kommunen av andre grunner. Kjøper kan ikke motsette seg slik bruk. 6. Fra kommunens side er det tatt forbehold om at kjøpers rettigheter etter nærværende kontrakt kan falle bort når manglende fremdrift i planprosessen skyldes kjøper. Det gjelder hvis kjøpers forslag til reguleringsplan ikke er innstemplet hos planmyndigheten i kommunen innen 2 måneder fra kjøper fikk melding om å være valgt byder eller planprosessen stopper opp mer enn 1 måneder på grunn av forhold som etter kommunens skjønn utelukkende skyldes kjøper eller kjøpers medhjelpere. Før kommunen beslutter annulering, skal kjøper senest 14 dager forut være gitt forhåndsvarsel i rekommandert brev sendt til den forretningsadresse som kjøper er registrert med. Forhåndsvarslet skal gi beskjed om hva som forventes av kjøper. Annulering kan ikke besluttes hvis manglende fremdrift blir rettet som anvist i forhåndsvarslet.

256 2 7. Har kjøper ikke fragått kjøpet i h.t. pkt. 3 ovenfor, plikter kjøper innen 4 uker fra vedtaksdato nevnt i pkt. 4 å innbetale til den bankkonto som kommunen anviser, kjøpesum tilsvarende avtalt m2-pris i h.t. pkt. 2 multiplisert med arealet i m2 i h.t. avholdt kart og oppmålingsforretning samt de utlegg kommunen har hatt til deling og matrikulering. Straks dette er betalt, plikter kommunen å utlevere til kjøper utinglyst skjøte i original fritt for pengeheftelser. 8. Kjøper er gjennom planprosessen gitt anledning til å gjøre seg kjent med grunnens beskaffenhet i enhver henseende og kan ikke gjøre kommunen ansvarlig hvis tomtens beskaffenhet ikke samsvarer med kjøpers forventninger. 9. Nærværende kontrakt er opprettet i 2 originaler hvorav kjøper og selger beholder ett hver. Namsos,

257 Bilag /38699 Budskjema for Namsos kommunes salg av utmarksområde i Ramsvikskogen Det vises til Namsos kommunes anbudsinnbydelse av nevnt byr juni På de vilkår som der er undertegnede firma kr. pr. m2 for eiendommen med tillegg av de omkostninger som er nevnt i utkast til kjøpekontrakt pkt. 2., juni 2014 Signatur fra signat urberettiget Vedlegg: 1. Firmaattest. 2. Regnskap Erklæring fra bank. 4. Erklæring fra Skatt. 5. Erklæring fra lokal skatteoppkrever.

258 Namsos kommune Helse- og omsorgssjefens stab Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Anita Iversen Saksframlegg Søknad om ny serverings- og skjenkebevilling etter eierskifte - Rica Rock City Hotel og Rock City NTE arena Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 49/ Rådmannens innstilling 1. Rica Hotels Midt-Norge AS, org.nr , v/ Terje Lysholm, gis alminnelig skjenkebevilling for alkoholholdig drikke i gruppe 1, 2 og 3 fra vedtaksdato og med opphør ved Rica Rock City Hotel og Rock City-NTE Arena, Sverres gt 35, Namsos. 2. Terje Lysholm f , og Vegard Avelsgaard Ovesen f , godkjennes som henholdsvis styrer og stedfortreder for bevillingen. 3. Type virksomhet: Hotell, restaurant, bar, selskaps-/konferanse-/konsertlokale. 4. Skjenkeareal: Bar, minibar, hotellrom, restaurant, lobbyareal, korridor mot Rock City, vrimleareal i 2. etg. og møterommene i tilknytning til dette, samt uteservering. I tillegg NTE arena, bar, cafe-, konsert- og vrimlearealer i Rock City. 5. Skjenketider: 1. Alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 (mellom 2,5 22 volumprosent alkohol): søndag t.o.m. torsdag kl , fredag og lørdag kl , og i mellomjula fra , 16. mai (når denne ikke er på bevegelig helligdag). 2. Alkoholholdig drikk gruppe 3 (mellom volumprosent alkohol): søndag t.o.m. torsdag kl , fredag og lørdag kl , og i mellomjula fra , 16. mai (når denne ikke er på bevegelig helligdag). 3. I perioden utvides skjenketiden i kommunen til kl for alle dager. 4. Bevillingsinnehaver beslutter egen skjenketid innenfor de ytre rammer som følger av kommunestyrets vedtak pkt Vedtaket er fattet i h.h.t. alkoholloven m/forskrifter, og ruspolitisk handlingsplan m/retningslinjer og prinsipper for Namsos kommunes bevillingspolitikk Hjemmel for vedtaket er: Namsos kommunes delegasjonsreglement fra kommunestyret til formannskapet, pkt. 3.3.

259 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om ny serverings- og skjenkebevilling etter eierskifte U Søknad om ny skjenkebevilling etter eierskifte - Rica Rock City Hotell - til uttalelse I Uttalelse ang. søknad om skjenkebevilling etter eierskifte I Søknad om skjenkebevilling etter eierskifte - Rica Hotels Midt-Norge AS - Rica Rock City Hotell - Rock City NTE Arena I Uttalelse skjenkebevilling - Rica Rock City Hotel S Søknad om ny serverings- og skjenkebevilling etter eierskifte - Rica Rock City Hotel og Rock City NTE arena Terje Lysholm Skatt Midt m.fl. Skatteoppkreveren i Midtre Namdal Politiet i Namsos og Fosnes Skatteetaten Saksopplysninger Rica Hotels Midt-Norge AS v/terje Lysholm søker om alminnelig skjenkebevilling for all alkoholholdig drikke i gruppe 1, 2 og 3 for Rica Rock City Hotel og Rock City etter eierskifte. Det søkes også om uteservering. Rica er blitt kjøpt opp av Scandic Hotels Holding AS og er i den forbindelse ny eier, noe som tilsier at det må søkes om ny skjenkebevilling jfr. Alkoholloven Stedets styrer og stedfortreder er de samme som tidligere. Søknaden har vært forelagt Politiet og skatteetaten for uttalelse jfr. Alkoholloven 1-7 og 6-4. Politiet i Namsos uttaler at de ikke har noen innvendinger mot at Rica Hotels Midt- Norge AS gis skjenkebevilling med Terje Lysholm som styrer og Vegard Avelsgaard Ovesen som stedfortreder. Skatteetaten uttaler i brev av og , at de ikke har noen bemerkninger til de involverte parter i saken. Både Terje Lysholm og Vegard Avelsgaard Ovesen har avlagt og bestått kunnskapsprøve om alkoholloven. Vurdering Ingen av de instanser som har uttalt seg, har innvendinger mot innvilgelse av søknaden om skjenkebevilling. Rådmannen konkluderer med at det ikke foreligger saklige grunner for å avslå søknaden om skjenkebevilling for alkoholdig drikke i tilknytning til hotelldriften og drift av NTE arena, og innstiller overfor formannskapet på at søknaden imøtekommes.

260 Namsos kommune Servicetorg Namsos Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Marit Grøtan Saksframlegg Tv-aksjonen Kirkens Nødhjelp "Vann forandrer alt" Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 50/ Rådmannens innstilling Namsos formannskap vedtar å oppnevne følgende hovedkomite for TV-aksjonen 2014, tildelt Kirkens Nødhjelp, i Namsos kommune: Namsos kommune varaordfører Kjersti Tommelstad Sparebank1 Midt-Norge, avd. Namsos v/ Namdals Avisa v/ Representanter for Kirkens nødhjelp: 1. Steinar Høknes 2. Karin Bergstrøm 3. Britt Sætran 4. Håkon Rygh Leder: varaordføreren Sekretær: rådmannen eller den han bemyndiger Hjemmel for vedtaket er: Vedtaket er fattet med hjemmel i delegasjonsreglementet for Namsos kommune 2-1

261 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Tv-aksjonen Kirkens nødhjelp "Vann forandrer alt" I TV-aksjonen NRK Kirkens Nødhjelp Tv-aksjonen Trøndelag Saksopplysninger Årets TV-aksjon går av stabelen søndag 19. oktober, og er tildelt Kirkens Nødhjelp. Pengene fra aksjonen skal gå til Kirkens Nødhjelp og deres arbeid med å skaffe varig tilgang til rent vann til over en million mennesker i åtte land. Tilgang til rent vann, tilfredsstillende sanitære forhold og kunnskap om hygiene er grunnleggende forutsetninger for at enkeltmennesker kan ha et godt, verdig liv og for samfunnsutvikling. Årets aksjon heter derfor «Vann forandrer alt». Kirkens Nødhjelp har tett kontakt med kirker og menigheter over hele landet. Den norske kirke har vært en viktig støttespiller for TV-aksjonen i mange år, og er en samarbeidspartner også i år.

262 Namsos kommune Rådmann i Namsos Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Gunnar Lien Saksframlegg Høring statlig godkjenning av låneopptak i forbindelse med kommunereformen Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 51/ Namsos kommunestyre 52/ Rådmannens innstilling 1. Namsos formannskap avgir på vegne av Namsos kommune høringsuttalelse til KD i forbindelse med Høring av lovframlegg om statlig godkjenning av kommunale låneopptak før igangsetting av kommunereformen. 2. Høringsuttalelsen lyder: Namsos kommune er positive til gjennomføring av den foreslåtte lovendring om statlig godkjenning av kommunale låneopptak og leieavtaler før kommunereformen. Vi anser endringen som en fornuftig sikkerhetsventil i de krevende prosesser som kommunereformen medfører.

263 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Høring statlig godkjenning av låneopptak i forbindelse med kommunereformen Saksopplysninger I sammenheng med den kommunereformen som er varslet i kommuneproposisjonen 2015, har KD utarbeidet ett framlegg til lovendring som skal styrke den statlige kontrollen med kommunenes økonomi. Framlegget går ut på at kommunale vedtak om låneopptak og langsiktige leieavtaler for budsjettåra ikke er gyldige før de er godkjent av fylkesmannen. Departementet tar sikte på at lovendringen skal gjelde for vedtak om budsjettet for 2015 som blir gjort fra og med dagen etter at høringsnotatet ble utsendt. Det er fra KD sin side understreket at intensjonen med lovendringen ikke er å redusere investeringsnivået i seg selv, men hindre strategiske tilpasninger i forkant av kommunereformen. Kommunen er gitt anledning til å komme med en eventuell høringsuttalelse innen 25. juni Vurdering Den primære bakgrunnen til lovendringen er å hindre enkeltkommuner i å falle for fristelsen til å gjennomføre kostbare investeringer i forkant av en kommunesammenslåing og dermed velte kostnadene over på den nye, større kommunen. Slike strategiske investeringer vil kunne redusere handlingsrommet etter en sammenslåing og lett bidra til å øke spenningen mellom de parter som skal gå sammen og dermed legge hindringer i veien for en konstruktiv prosess. De leieavtaler som krever godkjenning i henhold til forslaget er leieavtaler hvor det vesentlige av økonomisk risiko og kontroll av det underliggende leieobjektet er på leietakers hender (finansiell leasing). Rent praktisk skyldes denne inkluderingen at finansiell leasing normalt fremstår som en alternativ finansieringsform og dermed bare er en ytterligere presisering av begrensningene i låneopptak. Det innebærer at leieavtaler som inngås på administrativt nivå innenfor rammene av ett budsjett ikke vil være omfattet av kravet om godkjenning. Motforestillingene til lovendringen er først og fremst knyttet til det kommunale selvstyret og selvråderetten. Allikevel fremstår dette som ett relativt beskjedent inngrep all den tid det ikke er ment å redusere investeringsnivået i seg selv, men snarere fungere som en sikkerhetsventil mot illojale handlinger. Det bør derfor ut fra dette være en midlertidig restriksjon vi kan leve med. Kravet om statlig godkjenning av låneopptak og langsiktige leieavtaler vil være knyttet til kommunestyret sine vedtak. Normalt vil lånerammen bare være ett tema i behandlingen av kommende budsjett noe som igjen medfører at fylkesmannen skal godkjenne dette en gang pr år. Administrativt bør derfor kostnadene og ulempene være å anse som beskjedne. Samlet sett bør det derfor være i Namsos kommunes interesse at lovforslaget iverksettes. Miljømessig vurdering Ingen relevante konsekvenser

264 Namsos kommune Rådmann i Namsos Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Gunnar Lien Saksframlegg Kommunereformen - Namsos kommunes veivalg Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 52/ Namsos kommunestyre 53/ Rådmannens innstilling 1. Namsos kommune vedtar å nedsette ett utvalg for å vurdere Namsos kommunes videre arbeid i forhold til kommunereformen. Utvalget består av følgende medlemmer:.... Rådmannen stiller med sekretær i utvalget. 2. Utvalget skal holde seg oppdatert på føringer og annen kunnskap i prosessen og etablere tett dialog med andre kommuner, samkommune og fylkesmann, for best mulig kunne tegne ett bilde av ulike muligheter og strategier for Namsos kommune i forhold til kommunereformen. 3. Utvalget får i oppgave å melde tilbake til kommunestyret når ordfører og/eller utvalget mener dette er påkrevd. Første tilbakemelding bør skje i løpet av høsten 2014.

265 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Kommunereformen - Namsos kommunes veivalg Saksopplysninger Regjeringen har som ambisjon i løpet av inneværende stortingsperiode å gjennomføre en omfattende kommunereform. Dette kommer tydelig fram i så vel regjeringserklæringen som utredningsarbeider som er igangsatt. I løpet av første halvår 2014 har vi blitt forelagt to viktige dokumenter i denne sammenhengen: 1. Ett regjeringsoppnevnt ekspertutvalg avga den en første delrapport om kriterier for god kommunestruktur. 2. Kommuneproposisjonen 2015 ble fremlagt den I det følgende er det kort forsøkt oppsummert noe av hovedtrekkene i disse dokumentene. Ekspertutvalgets delrapport av ; Kriterier for god kommunestruktur finnes på link: Hovedanbefalinger, delrapport 1: Ekspertutvalgets kriterier og anbefalinger i delrapporten Kriterier for god kommunestruktur avlevert 31. mars Utvalget fikk i mandat på fritt faglig grunnlag å gjennomgå og foreslå prinsipper og kriterier for en ny kommuneinndeling. Kriteriene skal i sum ivareta kommunens fire roller som demokratisk arena, tjenesteyter, samfunnsutvikler og myndighetsutøver. Kriteriene skal kunne benyttes både lokalt, regionalt og sentralt som grunnlag for å vurdere kommunesammenslåing. Utvalgets kriterier Utvalget anbefaler ti kriterier som er rettet mot kommunene, og to kriterier som er rettet mot staten. Kriteriene angir hva som skal til for at en kommune på en god måte skal kunne ivareta sine fire roller og oppgaveløsningen knyttet til disse. Kriteriene ivaretar samfunnsmessige hensyn som strekker seg ut over den enkelte kommunegrense, og anbefales som grunnlag for å vurdere kommunenes oppgaveløsning i dag og for å vurdere en framtidig kommunestruktur. Kriterier for kommunene: 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet Kriterier for staten: 11. Bred oppgaveportefølje 12. Statlig rammestyring

266 Anbefalingene På bakgrunn av kriteriene og gjennomgangen av faglitteratur i utvalgets rapport gir utvalget følgende anbefalinger for en god kommunestruktur: 1. Kommunene bør ha minst innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning. Gjennomgangen viser at fagmiljøene i de minste kommunene må styrkes for å oppnå tilstrekkelig kvalitet i oppgaveløsningen. For stor ulikhet i hvor gode fagmiljøene er i de ulike kommunene gjør at det blir stor variasjon når det gjelder kvaliteten på de tjenestene innbyggerne i dag mottar. Større kommuner vil redusere konsekvensene av tilfeldige svingninger i innbyggernes etterspørsel, samt ustabilitet eller tilfeldige variasjoner i fagmiljøenes kompetanse. Fagmiljøer med tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse er nødvendig for å ivareta oppgavene innen alle kommunenes fire roller. Særlig de spesialiserte oppgavene innenfor barnevern, PPT og helse trekker i retning av kommuner med innbyggere. Kapasiteten innen arealplanlegging trekker i retning av en størrelse på HOD mener arbeidet med miljørettet helsevern krever et befolkningsgrunnlag på For kombinerte legevakter og kommunale akutte døgnenheter ifm samhandlingsreformen, bør minimumsstørrelsen på trolig være mellom og innbyggere. Driften av større tjenester som grunnskole og pleie og omsorg kan være effektiv ved et lavere innbyggertall. Utvalget er imidlertid av den oppfatning at minstestørrelsen vil være fordelaktig for kvalitetsutviklingen i disse tjenestene. Samlet sett er det utvalgets oppfatning at en kommunestruktur med en minstestørrelse på innbyggere vil gi kommuner som kan løse dagens oppgaver og utvikle de på en god måte for sine innbyggere, lokalsamfunnet og næringslivet. 2. Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder De fleste funksjonelle samfunnsutviklingsområder dekker i dag flere kommuner. I byområder skaper kommunestrukturen særskilte utfordringer som gir grunnlag for å anbefale kommunesammenslåinger, selv med kommuner som oppfyller en minstestørrelse på innbyggere. Byområdene favner om flere kommuner, der innbyggere og næringsliv lever sine daglige liv og opererer på tvers av kommunegrenser. Dette gjør at kommunens administrative grenser i liten grad sammenfaller med det funksjonelle området det er nødvendig å se i sammenheng. 3. Staten bør redusere detaljstyringen og ordninger for politisk deltakelse bør videreutvikles for å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer. Ulike indikatorer peker i litt ulik retning når det gjelder kommunestørrelse og demokratiske verdier. Innbyggerne i små kommuner har mer tillit til lokalpolitikere, større forståelse av lokalpolitikken og en større vilje til å ta på seg politiske verv enn innbyggerne i store kommuner. Deltakelsen mellom valg ser ut til å være størst blant innbyggerne i store kommuner. Større kommuner legger i større grad til rette for deltakelse mellom valgene, og har oftere ulike medvirkningsordninger. I tillegg stiller flere partier til valg i de største kommunene. Lokalpolitikernes arbeidsbetingelser og folkevalgtrolle må styrkes og videreutvikles i en større kommune. En god folkevalgtopplæring med vekt på blant annet hvordan ta vare på og utnytte det utvidete politiske handlingsrommet, er viktig. Det administrative apparatet i en større kommune vil også få økt kapasitet og en bredere kompetanse som kan forberede politiske saker på en bedre måte. Ved store avstander innenfor den nye kommunen kan det legges til rette for lokal deltakelse ved å opprette lokalutvalg /bydelsutvalg. Innbyggerhøringer og medvirkningsordninger er etablerte ordninger med muligheter for videreutvikling, med sikte på å gi innbyggerne påvirkningsmuligheter. For at lokaldemokratiet skal bli mer slagkraftig må den statlige styringen reduseres og baseres på juridisk og økonomisk rammestyring. Utvalget ser at det for kommuner med svært store avstander vil kunne bli en utfordring for politisk representativitet i kommunale organ og for politisk deltakelse generelt. Dette vil etter utvalgets oppfatning først og fremst kunne gjelde deler av Finnmark. Utvalget mener at også disse kommunene må foreta en gjennomgang av de enkelte kriteriene. En god oppgaveløsning må ses opp mot ulempene avstander vil gi for demokratiet. I en avveining må svakere politisk deltakelse og representativitet vurderes opp mot demokratiske ulemper knyttet til omfattende interkommunalt samarbeid.

267 Kommuneproposisjonen 2015 fremlagt den 14. mai 2014 En stor del av kommuneproposisjonen bygger på ekspertutvalgets rapport og anbefalinger og er inntatt i proposisjon. I tillegg står følgende å lese som hovedpunkter til reformen som er på trappene: Mål for kommunereformen: Kommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen til større og mer robuste kommuner. Færre og større kommuner skal gi bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi bedre muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samt ivareta viktige frivillige oppgaver. Generalistkommuneprinsippet er et utgangspunkt for reformen. Som et generelt prinsipp skal reformen legge et grunnlag for at alle kommuner kan løse sine lovpålagte oppgaver selv. Kommunestrukturen skal legge til rette for en enhetlig og oversiktlig forvaltning. Regjeringen har følgende mål for reformen: - Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne - Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling - Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner - Styrket lokaldemokrati Organisering av kommunereformen: Høsten 2014 vil alle landets kommuner inviteres til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Fylkesmannen vil få ansvar for å igangsette disse prosessene. Det er ønskelig at de regionale prosessene gjennomføres i et samarbeid mellom fylkesmannen og KS regionalt. Regjeringen ser på KS som en sentral aktør i kommunereformen, og KS vil få en egen invitasjon om å delta i prosessene. Fremdriftsplan og milepæler Det legges opp til at de regionale prosessene starter opp høsten 2014 og avsluttes ved utgangen av Det er viktig at kommunene kommer i gang med diskusjonene om sammenslåing høsten 2014 selv om ikke alle komponentene i reformen er kjent på dette tidspunktet. Departementet tar som utgangspunkt at kommunene vil ha behov for om lag et år på å drøfte utfordrings- og mulighetsbil-det før det fattes vedtak om hvilke kommuner de vil slå seg sammen med. Regjeringen tar sikte på å legge fram en melding til Stortinget våren 2015 med forslag til nye oppgaver til robuste kommuner. Stortinget vil dermed ha behandlet forslaget før kommunene oppsummerer sine prosesser og gjør vedtak om sammenslåing. Økonomiske virkemidler For å legge til rette for overgangen til en ny kommune for kommuner som slår seg sammen, vil regjeringen benytte positive økonomiske virkemidler som kan stimulere til kommunesammenslutning i reformperioden. Departementet vil dekke nødvendige engangskostnader ved sammenslåingen etter en standardisert modell, kommuner som slår seg sammen vil kunne få reformstøtte for å lette overgangen til en ny kommune, og dagens ordning med inndelingstilskuddet videreføres. Virkemidlene gjøres gjeldende for kommuner som slår seg sammen i reformperioden, det vil si sammenslåinger der det er fattet nasjonale vedtak innen

268 Modell for dekking av engangskostnader i reformperioden: Antall kommuner og innbyggere i sammenslåingen innbyggere innbyggere innbyggere Over innbyggere 2 kommuner kommuner kommuner eller flere kommuner Modell for reformstøtte i reformperioden Antall innbyggere i sammenslåingen Reformstøtte innbyggere innbyggere innbyggere innbyggere Over innbyggere Inndelingstilskuddet Med dagens inndelingstilskudd får den nye sammenslåtte kommunen beholde tilskudd som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåingen, før inndelingstilskuddet trappes ned over 5 år. Dette er en gunstig og langsiktig ordning for kommunene, som får god tid på seg til å tilpasse seg nye rammebetingelser. Departementet vil videreføre dagens ordning for kommuner som slår seg sammen i reformperioden. Etter reformperioden vil ordningen bli strammet inn. Omfang og innretning på ordningen, herunder perioden for inndelingstilskuddet, vil bli vurdert. Hva sier kommuneproposisjonen om samkommune løsningen: I lys av den forestående kommunereformen, ønsker departementet å starte opp et arbeid med sikte på å avvikle den muligheten til interkommunalt samarbeid som ligger i samkommunemodellen. Samkommunen utgjør et nytt forvaltningsorgan (selvstendig juridisk person) som gir mulighet til sektorovergripende samarbeid. Deltakerkommunene overfører ikke bare oppgaver til samkommunen, men også ansvaret for å utføre disse. Om en kommune trenger å samarbeide på så mange tjenesteområder som samkommunen gir anledning til, mener regjeringen at kommunesammenslåing er en bedre løsning. Samkommunen er en modell som ytterst få kommuner har tatt i bruk, noe som viser at denne modellen oppleves som mindre relevant for kommunene.

269 Vurdering Selv om mange premisser for kommunereformen fortsatt er uklare synes det klart at dette er en reform regjeringen legger stor prestisje i å få gjennomført i inneværende stortingsperiode. Signalene er entydige på at det ønskes færre og større kommuner. Framtidige kommuner er fortsatt tiltenkt rollen som generalistkommuner med utvidet oppgaveportefølje sammenlignet med i dag, og gjøres mer robuste gjennom at de minst bør inneha minst innbyggere. Samtidig synes det avklart at samkommune-modellen ikke er ønskelig fra regjeringen sin side og det synes svært lite sannsynlig at modellen vil kunne videreføres. Sett i lys av de økonomiske virkemidlene som regjeringen legger frem, og som Statssekretær Paul Chaffey går langt i å antyde bare vil gjelde midlertidig, vil Namsos kommune være tjent med selv å bidra i å forme sin egen virkelighet. Både som regionby og største kommune bør Namsos ha stor egeninteresse og også en forpliktelse til å være i forkant i prosessen. Region Namdalen eksklusive Snåsa av består av knappe innbyggere fordelt på følgende kommuner (2013 tall) Leka 556 Nærøy Vikna Namsskogan 922 Røyrvik 498 Lierne Grong Høylandet Overhalla Fosnes 642 Namsos Flatanger Namdalseid Det synes da klart at det med grunnlag i befolkningsnormen som regjeringen legger til grunn ikke vil være plass til mange kommuner i Namdalen. Sett sammen med diskusjonene knyttet til geografi og avstand vil det åpne seg rom for mange mulige konstellasjoner av sammenslåtte kommuner også med kommuner utenfor fylkesgrensene. Vi vil derfor være avhengig av ett bredt samarbeid over hele regionen for å finne mulighetsrommet med best løsning for Namsos kommune og for Namdalen som helhet. Som en følge av det overstående sammen med de svært sterke signaler som er kommet fra regjeringen om samkommune modellens fremtid, ligger det også ett behov for Namsos kommune å stille spørsmål med hva dette betyr for Midtre Namdal Samkommune. Mye av den jobb som er gjort i forbindelse opprettelsen av MNS og gjennom samarbeidet i MNS vil være verdifullt i en eventuell senere sammenslåing. Allikevel virker det på kort sikt lite fornuftig å investere mye ressurser i å tilføre nye oppgaver til samkommunen før fremtiden fremstår tydeligere. En prosess med kommunesammenslåing vil nødvendigvis være vesentlig forskjellig fra en utskillelse til samkommunen. Siden det også er høyst uklart hvilke kommuner som eventuelt skal inngå i en fremtidig storkommune er det derfor rådmannens mening at vi på nåværende tidspunkt inntar en noe avventende holdning med å overføre nye oppgaver til MNS, men heller bruker ressursene på å videreutvikle de tjenester som allerede ligger innenfor samarbeidet. I tillegg er det naturlig å se for seg at MNS selv inntar en sentral rolle for å koordinere de ulike innspill og diskusjoner som vil komme fremover. Det er allikevel viktig at

270 diskusjonen for Namsos/Namdalen ikke bare dreier som om kommunene i dagens MNS, men at det gis ett langt åpnere mandat. Av den grunn er det ikke tilstrekkelig å bare benytte MNS i dette arbeidet, men at hver enkelt kommune også på selvstendig grunnlag gjør sine vurderinger. Det er derfor rådmannens vurdering at Namsos kommune i tillegg til de prosesser som nødvendigvis vil bli etablert innenfor rammene for MNS også oppnevner et eget utvalg/arbeidsgruppe. Forslag til løsning og mandat: Politisk nedsettes det et utvalg som får i oppgave å holde seg orientert og oppdatert på føringer og kunnskap i prosessen. Det må holdes tett dialog med andre kommuner, samkommune og fylkesmann for å koordinere tilsvarende aktiviteter i andre deler av regionen. Utvalget må trekke opp ulike muligheter og strategier på hvordan Namsos kommune bør orientere seg i forhold til utfordringene gitt av regjeringen og melde dette tilbake til kommunestyret. Med utgangspunkt i dette gis kommunestyret grunnlag og mulighet til å gi innspill i prosessen. Det er vanskelig å sette en fast tidsplan på dette arbeidet, men utvalget får i oppgave å melde fortløpende tilbake til kommunestyret når ordfører/utvalg mener dette er påkrevd. Første tilbakemelding bør skje i løpet av høsten Miljømessig vurdering Ingen relevante.

271 Namsos kommune Eiendomsavdelingen Namsos Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Svein Flasnes Saksframlegg Husleieøkning 2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 10/ Namsos Eldres råd 7/ Namsos Råd for funksjonshemmede 6/ Namsos formannskap 53/ Namsos kommunestyre 50/ Rådmannens innstilling 1. Namsos kommune vedtar å oppjustere husleien i henhold til vedlagte liste. ( Husleieoversikt pr 5.mai 2014.) Endringene gjøres gjeldende fra 1. juni Økningene er på 500,- kr. pr. mnd. for de fleste, mens det for Namsos bo og velferdssenter økes med 1000,- kr. pr. mnd. 2. Det varsles om tilpassing til gjengs leie for eksisterende avtaler med virkning fra 1. januar Det justeres da mot samme nivå som gjeldende satser i pkt Det gjøres årlig tilpassing til alle leietakere har kommet på samme nivå. Behandling i Namsos Oppvekst, omsorg og kultur Rådmannens innstilling fikk 7 stemmer, 3 stemte imot (Lie, Knobloch og Tommelstad) som innstilling til formannskapet. Innstilling i Namsos Oppvekst, omsorg og kultur Namsos kommune vedtar å oppjustere husleien i henhold til vedlagte liste. ( Husleieoversikt pr 5.mai 2014.) Endringene gjøres gjeldende fra 1. juni Økningene er på 500,- kr. pr. mnd. for de fleste, mens det for Namsos bo og velferdssenter økes med 1000,- kr. pr. mnd. 5. Det varsles om tilpassing til gjengs leie for eksisterende avtaler med virkning fra 1. januar Det justeres da mot samme nivå som gjeldende satser i pkt Det gjøres årlig tilpassing til alle leietakere har kommet på samme nivå.

272 Behandling i Namsos Eldres råd Håkon Arntsen fremmet følgende forslag til uttalelse: 1. Namsos eldreråd er sterk kritisk til at eldre og pleietrengende blir så tungt belastet av kommunens innsparingstiltak, slik det foreligger i forslag fra administrasjonen. Det gjelder reduksjon i hjemmehjelp og støttekontaktordningen, samt vesentlig husleieøkning. 2. Det er uheldig med store påslag i husleie eller hjelpetiltak. Namsos eldreråd anbefaler at satsene knyttet til eldre og pleietrengende justeres årlig, prosentvis på linje med folketrygdens grunnbeløp (1G). 3. Namsos eldreråd foreslår en prosentvis økning i husleien. De nye satsene gjelder fra Forslaget enstemmig vedtatt av eldrerådet. Vedtak i Namsos Eldres råd Namsos eldreråd er sterk kritisk til at eldre og pleietrengende blir så tungt belastet av kommunens innsparingstiltak, slik det foreligger i forslag fra administrasjonen. Det gjelder reduksjon i hjemmehjelp og støttekontaktordningen, samt vesentlig husleieøkning. 2. Det er uheldig med store påslag i husleie eller hjelpetiltak. Namsos eldreråd anbefaler at satsene knyttet til eldre og pleietrengende justeres årlig, prosentvis på linje med folketrygdens grunnbeløp (1G). 3. Namsos eldreråd foreslår en prosentvis økning i husleien. De nye satsene gjelder fra Behandling i Namsos Råd for funksjonshemmede Ole Jørgen Dekkerhus fremmet følgende forslag: Rådet for funksjonshemmede foreslår en 5 % økning i husleien med indeksregulering fra Tor Jørgen Olsen fremmet følgende forslag: Rådet for funksjonshemmede foreslår en prosentvis økning i husleien. Votering: Ved alternativ votering mellom Dekkerhus sitt forslag og Olsens forslag, fikk Dekkerhus sitt forslag 3 stemmer, Olsens forslag fikk 2 stemmer. Vedtak i Namsos Råd for funksjonshemmede Flertallsinnstilling: Rådet for funksjonshemmede foreslår en 5 % økning i husleien med indeksregulering fra Mindretallsinnstilling: Rådet for funksjonshemmede foreslår en prosentvis økning i husleien.

273

274 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat Y Husleieoversikt pr 8. april Y Kopi av samlet oversikt Y Husleieoversikt pr 5.mai 2014 Y Kopi av forslag til beregning av husleie 5 mai 14. S Husleieøkning 2014 Vedlegg 1 Husleieoversikt pr 5.mai 2014 Saksopplysninger Vedtatt økonomiplan legger opp til økte husleieinntekter. Potensialet er belyst i rapport fra Agende Kaupang. I denne rapporten foreslås det å øke husleiene slik at det gir en årlig inntektsøkning på 2 mill. kroner. Dette er videre tatt inn i kommunens økonomiplan og vedtatt sammen med årets budsjett. I rapporten fra Agenda Kaupang er det satt opp følgende forslag til leie- økning. Type/sted Ant. enh. Sum kroner Konsekvens Namsos Bo & V. senter (selvkost) 72 kr Stigning kr.1000 Under kr ,-/mnd. 62 kr Stigning kr. 400,- Andre (over kr ,-) 186 kr Stigning kr. 400,- Inntektsøkning 320 kr Namsos Bo og Velferdssenter gis den største økningen da det etter forrige tilpassing til gjengs leie fortsatt var et gap i denne størrelsesorden opp til selvkost på senteret. Det inngås ca. 70 nye husleieavtaler hvert år. Dette er basert på erfaringer fra 2005 til i dag. Om det vedtas nye leiesatser gjeldende fra juni 2013 kan vi regne med å få ca. 35 nye kontrakter med nye satser i løpet av året. Videre er det ca. 210 leietakere som oppfyller kravene til justering etter reglene om «tilpassing til gjengs leie». Gjenstående ca 90 leietakere kan da justeres i løpet av kommende 3 års periode. Med de forslag til økninger som er nevnt ovenfor på henholdsvis 1000,- og 400,- kr. pr. mnd. vil en ha nådd en økning av inntektene på i 2015.( ca. 80 % av målet) Med økninger på henholdsvis 1000,- og 500,- kr. pr. mnd. vil en ha nådd (ca. 90 % av målet) på samme tid.

275 Vurdering Rådmannen mener det er viktig at kommunen når de mål som er satt raskest mulig. Det tilrås derfor at husleiene økes som nevnt i saksopplysningene med henholdsvis 1000,- og 500,- kr. pr. mnd. gjeldende fra 1. juni Økningene er på 500,- kr. pr. mnd. for de fleste, mens det for Namsos bo og velferdssenter økes med 1000,- kr. pr. mnd. Dette er begrunnet med at det ved siste tilpassing av leiene i 2008 var et gap opp mot selvkost på vel 1000,- kr. pr. mnd. Rådmannen mener at det etter denne justeringen vil være et riktig nivå på leiene med tanke på boligenes standard. Miljømessig vurdering Saken medfører ingen endringer i forhold til påvirkning av det ytre miljø.

276 Husleieoversikt Namsos Sted Adresse Leie 2014 Tillegg fra 1.juni 2014 Ny leie Skogtun Andersmov ,00 500, ,00 Oms. Bolig Bjørumsbrekka 10A, 1+2etg.h+10B,1+2etg.v 3 460,00 500, ,00 Oms. Bolig Bjørumsbrekka 10A, 1+2etg.v+10B,1+2etg.h 3 900,00 500, ,00 Oms. Bolig Johan Wiiks veg ,00 500, ,00 Flykt. Bolig Bj ørumsbrekka 12A, 1+2 etg.h / 12B. 1-2 etg.v 3 460,00 500, ,00 Flykt. Bolig Bjørumsbrekka 12A, 1+2 etg.v / 12B, 1-2 etg.h 3 900,00 500, ,00 Bangsundpensj.bolig Bangsundvegen 2 B 5 120,00 500, ,00 Oms. Bolig Ludvig Kr. Daasv 8-1+2etg.h+v 6 500,00 500, ,00 Oms. Bolig Ludvig Kr. Daasv 8-1+2etg.m 4 550,00 500, ,00 Flykt. Bolig Bregnevegen 4 B ,00 0, ,00 Flykt. Bolig Gamle byveg ,00 500, ,00 Flykt. Bolig Gymnasvegen2A-D 6 720,00 500, ,00 Flykt. Bolig Harravegen 4B, 1+2 etg ,00 500, ,00 Mørkvedtunet Mørkvedtunet 6 080,00 500, ,00 Oms. Bolig Prestegårdsstien ,00 500, ,00 Sos.Bolig Brannf jellvegen1b-larsheimen 4 700,00 500, ,00 Sos.Bolig Gj erdemyrsvegen ,00 500, ,00 Flykt. Bolig Hestmarkvegen15A+B, 17A 5 860,00 500, ,00 Flykt. Bolig Hestmarkvegen 17 B 7 280,00 500, ,00 Flykt. Bolig Hestmarkvegen ,00 500, ,00 Flykt. Bolig Kattmarkve gen ,00 500, ,00 Flykt. Bolig Kattmarkve gen ,00 500, ,00 Flykt. Bolig Kleppavegen13C, 1 etg 8 510,00 500, ,00 Flykt. Bolig Kleppavegen 13 C, sokkelelighet 6 640,00 500, ,00 Flykt. Bolig Knausenstien5A+B, 1 etg+sokk 4 400,00 500, ,00 Flykt. Bolig Niels Bj ørumsgata 23, 1+2, etg.h+v 5 700,00 500, ,00 Vikatunet Harald Hårfa gres gt 2/Tordenskjoldsgate ,00 500, ,00 Flykt. Bolig Niels Bj ørumsgata 23, liten hybel 2 840,00 500, ,00 Flykt. Bolig Niels Bj ørumsgata 23, stor hybel 3 420,00 500, ,00 Flykt. Bolig Otto Sverdrupsv.16ACD 5 100,00 500, ,00 Flykt. Bolig Rådyrvegen 42 B 6 430,00 500, ,00 Flykt. Bolig Strandvegen 32A 5 700,00 500, ,00 Vestrehavn bvs- svingen Johan Wiiks veg 14, A+B 7 770,00 500, ,00 Flykt. Bolig Åsvegen 5B-7B 5 300,00 500, ,00 Vestre havn bvs Bj erkhoeltunet ,00 500, ,00 Bangsund b+v.senter Bangsundvegen 2 A 7 410,00 500, ,00 Namsosb+v.senter Grunnhusleie 7 410, , ,00 Sos.Bolig Otto Sverdrupsv etg. h 4 620,00 500, ,00 Sos.Bolig Otto Sverdrupsv etg. v 3 730,00 500, ,00 Sos.Bolig Otto Sverdrupsv etg.m 1 970,00 500, ,00 Sos.Bolig Rådyrvegen 42A 4 440,00 500, ,00 Tj.Bolig Overhallsvegen 6A, 1 etg.h 7 140,00 500, ,00 Tj.Bolig Overhallsvegen 6B, 1 etg.v 5 820,00 500, ,00 Sos.Bolig Strandvegen etg.h 4 100,00 500, ,00 Sos.Bolig Strandvegen etg.m 2 420,00 500, ,00 Sos.Bolig Strandvegen etg.v 3 310,00 500, ,00 Otterøy tr ygdeb Skomsvoll 4 090,00 500, ,00 Otterøya b+s Skomsvoll- gammel fløy 3 380,00 500, ,00 Klin genbergvegen 6 Klin genbergvegen ,00 500, ,00 Otterøya b+s Skomsvoll- ny fløy 3 820,00 500, ,00 Sos.Bolig Strandvegen ,00 500, ,00 Sos.Bolig Åsli, Bangdalen 2 560,00 500, ,00 Pensj.sent. Carl Gulbransonsgt ,00 500, , Side 1

277 Namsos kommune Eiendomsavdelingen Namsos Notat Til: Fra: Formannskap og kommunestyre Rådmannen Referanse 2014/ Dato Husleieøkning tilleggsnotat til saken. I møte i OOK 15.5 fikk rådmannen en del spørsmål i saken. Dette notat søker å svare på spørsmål om de tema som ble reist i møtet. Økonomiske konsekvenser Husbankens opplyser om bostøtte: «Alle som er over 18 år kan søke bostøtte med unntak av studenter uten barn og personer i førstegangstjeneste/siviltjeneste. Boligen det søkes støtte for må være en selvstendig bolig beregnet på helårsbruk. Kommunalt disponerte utleieboliger er imidlertid fritatt fra disse kravene. Utmålingen av bostøtte er et forhold mellom husstandens inntekter og boutgifter. Bostøtte beregnes ut fra denne formelen: godkjente boutgifter (det er fastsatt øvre grenser for boutgifter) - egenandel (øker med økt inntektsgrunnlag) = sum x 70 %* = Bostøtte *Dekningsprosent. For søkere som bor i kommunale utleieboliger eller kommunalt disponerte sosiale utleieboliger er dekningsprosenten 80 prosent. Det betyr at de får noe mer i bostøtte enn andre.» Godkjente boutgifter når vi bruker Husbankens kalkulator blir 5525,- når strøm er inkludert. Dette er tilfelle ved Bo og Velferdssentrene.

278 Side 2 av 3 For å illustrere hva som kommer dårligst ut økonomisk er det foretatt en beregning av kostnader og inntekter for en minstepensjonist ved alle bo og velferdssentre i kommunen. En har da basert dette på en inntekt på i folketrygd som er det minste en enslig pensjonist har. Dette ga et resultat som følger: NBVSS BBVS VHBVS OBVS ny fløy OBVS gammel fløy Faste Inntekter Faste utgifter Til gode før med./lege er tatt med Det må presiseres her at vi kun har med NAV-pensjon i beregningene. Vi har ikke mulighet til å gå inn på hver enkelt for å sjekke eventuelle tilleggspensjoner. Disse forutsettes ikke å gi noe dårligere resultat for den enkelte. Videre opplyses at det ikke har trukket fra eventuell skatt i regnestykkene. Det er gjort en sjekk på én avdeling ved et Bo og Velferdssenter for å kontrollere resultatet. En har da regnet gjennom alle beboere med utgangspunkt i utbetalinger fra NAV. Laveste registrerte NAV- pensjon var her ,- pr år. Resultat: NBVSS Faste Inntekter Faste utgifter Til gode før med/lege er tatt med Om vi unntar de med over kr/mnd. blir snittresultatet på For Namsos Bo og Velferdssenter, Bangsund Bo og Velferdssenter og Vestre havn Bo og Velferdssenter vil beboerne måtte dekke hele husleieøkningen da endringen ikke gir økt bostøtte for noen. Totale utgiftsøkninger: Følgende endringer i betalingssatser er gjort og kommer i tillegg til økt husleie: Endring av betalingssatser pr mnd. fra 2013 til Diff Praktisk bistand (inntekt < 2G) Kostabbonement Vask av privat tøy Sum endring 349

279 Side 3 av 3 Sammenligning av husleier med andre kommuner: Det ble gjort henvendelse til Husbanken om det fantes statistikk på dette, men det fantes ikke der. Videre ble det rettet henvendelse til kommunene som er nevnt nedenfor. Kommune Pris bo & velferdssenter Merknad Nåværende leie og forslått leie. Namsos 7 410, ,- Inkl. energi Verdal 7 271,- + strøm Levanger 8 500, ,- + strøm Steinkjer 7 000,- + strøm Stjørdal 7 235, ,- + strøm En ser at Namsos med nye satser vil være i det øvre sjikt prismessig, men at dette inkluderer strøm. Korrigert for en normal kostnad på strøm (780 kroner i budsjett pr enhet) er det tilsynelatende ingen vesentlig forskjell kommunene i mellom. Det er allikevel viktig å være oppmerksom på at det ikke er gjort en detaljert sammenligning hvor også forhold som areal og standard inngår. Gunnar Lien Rådmann

280 Namsos kommune Økonomisjef i Namsos Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Kjellrun Gjeset Moan Saksframlegg Eierdokument Rock City Namsos AS Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 54/ Namsos kommunestyre 51/ Rådmannens innstilling 1. Namsos kommunestyre vedtar Eierdokument Rock City Namsos AS for perioden Eierdokumentet rulleres hvert fjerde år eller når det skjer vesentlige endringer i mandat og føringer fra offentlige myndigheter. Hjemmel for vedtaket er: Namsos kommunestyre sak 12/14.

281 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat X Diverse filer om eierdokumentet S Eierdokument Rock City Namsos AS Vedlegg 1 Utkast til eierdokument Rock City Namsos AS Saksopplysninger Namsos kommunestyre behandlet sak om Drift og organisering av NTE-arena og Namsos kino. I saksutredningen beskrev rådmannen eierdokument som et nødvendig tiltak for å skape ryddighet i forhold til kommunestyrets bestilling og forventninger ved etablering av selskapet Rock City Namsos AS, herunder mandat, økonomi mm., kommunikasjon og rapportering til eier. For ledelsen i selskapet vil eierdokumentet bl.a. kunne gi klare signaler på hva eierne vil med selskapet, og peker på strategier. Eierdokumentet skal være et styringsdokument som definerer og beskriver overordnede politiske føringer og prioriteringer for bedriften. Videre skal dokumentet beskrive eiernes visjon, målsettinger og strategier for bedriften. Kommunestyret oppnevnte utvalg den 27. februar, sak KST 12/14. Utvalget har bestått av: Morten Stene (leder) Randi Dille Geir Olav Knappe Terje Adde fra adm Kjellrun Moan fra adm Snorre Ness, med utgangspunkt i sine erfaringer i tidligere arbeid med eierdokument, har vært engasjert av rådmannen som sekretær/prosessdriver. Formannskapet har vært styringsgruppe. Utvalget har orientert formannskapet og i kommunestyremøte den 22. mai ble utkast til eierdokument gjennomgått og representantene fikk muligheter til å komme med innspill på visjon, mål og tiltak gjennom gruppearbeid. Vedlagt følger forslag til eierdokument, utarbeidet av utvalget med bl.a. innspill fra kommunestyremøte den 22. mai 2014, mandat og føringer fra offentlige myndigheter samt Rock City Namsos AS sitt stiftelsesdokument og vedtekter. Dokumentet er oversendt til styret i RC for kommentarer, men pr. 9. juni har saksbehandler ikke mottatt noe. Eventuelle kommentarer vil derfor bli framlagt i FSK og KST møte. Miljømessig vurdering Ingen

282 Eierdokument Rock City Namsos AS RCN AS Namsos kommune Eierdokument Rock City Namsos AS Side 1