IF Huringen

Transkript

1 IF Huringen Jubileumsskrift med historisk oversikt i anledning 75-års feiring 29. november 2003

2 Dette skrift er et søk på å belyse hvilket engasjement og sosiale betydning menneskene bak Idrettsforeningen Huringen hadde i det lille lokalsamfunnet Kirkebygden eller i nyere tid Klokkarstua. Det ble, ikke uventet; tungt å hente ut gamle opplysninger og bilder. Svært få har vært hjelpsomme med muntlige overleveringer og bilder av gammel karakter, slik at prosjektet lot seg gjennomføre. Takk til dere som ga oss hjelp! I redaksjonen: Jens Brosø; bilder, Inge Jensen; bilder, Terje Mathisen; layout/tekst, ansvarlig

3 IF Huringen blir til Foranledningen til klubben vår... det første bildet, et avisklipp fra 1917!... På 1920-tallet, og litt før, var det to baner i Tofteregionen. En bane på Holmsbu kom også tidlig. Idrettsmiljøet bar preg av et politisk klasseskille. Det kunne også bekledningen gi uttrykk for når man spilte fotball. Flere var aktive innen friidrett og skisport. Ja, man var såpass seriøse på denne tiden at for å få opp styrken, lagde man seg primitive løftestenger, bl.a. ved hjelp av jernbanehjul og en akse i mellom. Det er muntlige og skriftlige overleveringer på at noen deltok i friidrett, ski- og hopprenn utenfor halvøya. Det var sogar folk som deltok i Holmenkollen, og Reidar Inglingstad var f.eks. en av de som deltok i langrennet. IF Huringen er den fjerde i rekken av fleridrettsklubber på Hurum...

4 Protokollsiden over viser at møtet ble holdt 25 mai Imidlertid opereres det i ettertid med stiftelse av IF Huringen 28. mai. Det kan være at klubben ble godkjent i Norges Idrettsforbund den 28. mai 1928, mens komiteen i Kirkebygden konstituerte seg 3 dager før. Istiftelsesåret 1928 på første møte tok man Bopp «ervervelse» av idrettsplass og skibakke som det het. Kontigenten ble satt til 1 krone for damer og herrer. Den første treningsbanen til IF Huringen ble så dannet på leid grunn på Ugstad-høyden, på den andre siden av veien ovenfor Finakrysset. Her ble det drevet hva vi kan kalle «løkkefotball», og etterhvert ble det organisert lagspill, samt løp og kast.

5 banen var av primitiv karakter sam- Bmenlignet med dagens normer, og egnet seg dårlig for kamper i den første tiden. De foregikk på bortebane. Den 26. februar avholdes skirenn med klasseinndeling under 15 år og år med deltakelse fra hele halvøya. Dette var det første idrettsarrangement klubben holdt!

6 arrangeres terrengløp over 5 km Bden 4. mai kl. 15. Så et nytt terrengløp 25. mai med deltagelse fra Holmsbu og Svelvik. Det var en 4 km lang løype, og vinnertiden til Fritz Krog Nilsen fra Svelvik var 24,41. Fotballkamper starter opp 2. pinsedag og etterhvert spiller både A-lag og guttelag kamper på Graabeinbanen i Sætre, i Røyken,

7 på Djervbanen ved Sagnedalen mot Roy Tofte, i Heggedal mot Djerv Heggedal og i Drammen mot Storm Drammen. Huringene måtte tåle mye tap i disse kampene. Utpå sommeren arrangeres det første klubbmesterskap i friidrett med høydesprang og diskos. Og på senhøsten utbedrer man skibakken.

8 søker medlemskap i Buskerud BDistriktslag og Norges Landsforbund for idrett. Man er raskt igang med skirenn i Torjerbakken og har premiering og dans om kvelden. 8. februar er det åpningsrenn i Disse to sider er hentet fra Norges Fotballforbund s jubileumsbok Grinakollen med 50 deltakere og man kommer fra Drammen og omegn. Det ble premiering og dans på Hovtun om kvelden. 8. mars holdt man gutterenn i Torjerbakken etterfulgt av langrenn på 10 km som Reidar

9 Over: klubbens første emblem og banner. Fotballgutter fra IF Huringen på slutten av 1920-tallet. Fra venstre: Oskar Stokker, Hans Killingstad og Alf Pettersen. Fra venstre: ballgutt, Kristian Mørk, Harald Martinsen, Jens Kjerholdt, Fritz Sørensen, Oskar Bjerklund, Johan Killingstad. Golberg Stokker, John Bjørnson, Sigurd Teigen, Karl Kjerholdt, Ambrosius Teigen, Matheus Aamodt, Matheus Østern, Karl Eliassen, Hans Teigen, Hans Killingstad, Anders Eliassen og Torstein Sørensen. Inglingstad vant på tiden 45,06. Premiering og dans på Hovtun om kvelden. Samme kveld er det generalforsamling og Reidar Inglingstad blir valgt til formann. 29. mars var det vårløpsrenn i Grinakollen med 39 deltakere, deretter et sørperenn 9. april med både langrenn og hopprenn ved og i Torjerbakken. 2. pinsedag er det 5 km terrengløp med start fra idrettsplassen. Da er det deltagere helt i fra Mjøndalen. Så tar fotballkam-

10 1930 ble Reidar Inglingstad valgt til formann. Man satte igang å bygge en skibakke denne sommeren og arrangerte et terrengløp. pene til den 14. juni og klubben har både A- lag og guttelag. Det avholdes midtsommerdans på idrettsplassen 18. juli. Året gir opptak i Drammen og Omegnss skikrets og klubben får tildelt to skirenn år etter starter opp med skirenn 2. nyttårs- Bdag. Så begynner klubben med skøyteløp den 4. februar på Sandungen. 500 meter vinner Erling Haugen på 1,20 og 1500 meter på 4,17, meter år vinnes av Oskar Inglingstad og Johan Ugstad på samme tid 3,11. Det ble avholdt mange skøyteløp og skirenn denne vinteren og på slutten av året tar man også opp boksesporten i klubben, men i ettertid ser det bare ut til at den drives i det skjulte. Ifølge notater er Reidar Inglingstad formann fram til Leif Ugstad overtar ledervervet i Bklubben. Det er stor aktivitet på alle kanter i de kommende år. Framme ved søndag 21. mai 1939 arrangeres det et nasjonalt terrengløp med 70 deltagere. Løpet gikk med start og innkomst ved Hovenga. Deltagelse fra hele Buskerud. Fremdeles spiller Huringen bare bortekam-

11 per i fotball. En del reiser rundt og deltar i forskjellige løp og bli høyt plassert. Man deltar også i kappgang og Trygve Inglingstad blir nr. 2 i et stevne i Vestfossen. Den største inntekskilden kommer fra basarer. Ved utlodning på en pakke sigaretter og 5 lodd i Huringens gavelotteri innkommer det 2,65 kroner! 12. januar 1941 avvikles klubbmesterskap på skøyter, men klubbmesterskap på ski må vente på grunn av snømangel. I klasse over 20 år ble Johan Ugstad vinner med serien 58 sekunder på 500, 3,10 på 1500 og 7,45 på 3000 meter. Klasse år vant Helge Blixrud. Klasse under 16 år vant Ottar Østerud. Søndag 9. februar var det nok snø til langrenn. Klubbmester over 20 år ble Sverre Teigen med 36,35 på 8 km. Hopprennet i Haugestad-bakken samme ettermiddagen vant Johan Mørch klasse over 20 år. Sesongen fortsetter med flere hopprenn i Torgerbakken. Det som særpreger klubben i førkrigsårene er alle de dansearrangementer man har, også på platting midtsommers ute på idrettsbanen. Hoppbakken ved Svartvannsmyra/Røtterbakken? Fra venstre: Trygve Inglingstad, Reidar Inglingstad og Johan Ugstad. Fotoet er trolig tatt like før Huringen ble lagt i sportslig dvale under krigen i Norge. Slutten av 1930-årene? Under utforming av Finasletta trolig rett etter krigen, året 1946? Oskar Inglingstad til venstre og Johan Ugstad til høyre

12 Det mangler møteprotokoll fra BRegnskapsbok finnes. Det er ingen offisiell ledelse i klubben, men Alf Andersen fungerer som formann. Man gikk litt «under jorden». Under fremmed-styre i landet holdes alle idrettslige sysler på et lavt skjult nivå, likeledes med dansfester, men det er bra liv i klubben som det fremgår av regnskapboken. Alf Andersen nevner i samtale at det ikke Bvar så mye å ta seg til for ungdommen før, under og like etter krigen i Kirkebygden, ei heller på hele Hurum. Å drive idrett var et godt tilbud, men det var forholdsvis lite utbredt. Og da klubben meldte seg ut av Norges Idrettsforbund i 1941 fordi landet ble styrt av nazistene, ble det mest møtevirksomhet og hemmelige arrangementer. Hver 14. dag møttes man på «Gamle Hovenga» for å ta en svingom til Helberg s trekkspill. Ja det var kanskje den eneste moro man hadde under krigens dager. Det ble bygget stillas til Røtterbakken under krigen, men det var Torjerbakken ved Øvre Ugstad i nærheten av den eldste idrettsbanen som ble mest brukt til skihopp. 1947/48 overtok Røtterbakkene. Alf minnes

13 en gang man skulle gå opp en 10 kilometers løype fordi det skulle være renn dagen etter. På den tiden hadde man lange arbeidsdager så løypa måtte man gå opp kvelden før. Heldigvis var det måneskinn! Selv var han ikke noe flink til å gå på ski sier han, så da han kom til Stokkerkleiva tok han like godt av seg skiene og gikk på beina.

14 Faksimilen over viser et midlertidig styre ved krigens slutt 1945 for tale for seg selv... En ny dag kom. Rennet gikk sin gang, og det kom sinte folk i mål som lurte på hvilken «tufs» som hadde laget ei løype med fotspor. Utstyret var det heller ikke så nøye med den gangen. En person hadde vært så uheldig å få ødelagt sin ene ski. Det hadde seg så at Alf ikke skulle gå rennet, så han spurte karen om han ikke ville låne den ene skia hans. Først under rennet oppdaget karen at den lånte skia ikke var helt rett og det resulterte i at stakkaren fikk vanskeligheter med å gjennomføre på ei rett og ei skakk ski. Han kom dog til mål, men om han vant tvilte Alf på. Medlemstallet i klubben 1941 var stor, tiden tatt i betraktning og at de sportslige aktiviteter delvis lå nede på grunn av krigen. Men det var liv i klubben med et medlemstall på hele 95 stk. Kontigenten var trolig litt etter betalingsevne for regnskap viser variasjon mellom 1,00 og 2,50 kroner. Man hadde en klubbavis som fantes i ett eksemplar som ble lest opp på møter og gikk trolig på rundgang både med redaktør og leser-stafett. Det såkalte «Kuvenløpet» som gikk fra «gamle Hovenga» til Røyken var en tradisjon i samarbeid med Røyken. Interessen i klubben ble etterhvert så stor og man hadde behov for å arrangere dommerkurs. Juniorlag i fotball kom også. Største seier for A-laget på

15 den tiden var 7-0 over Holmsbu og største nederlag var 12-0 mot Drammens Ballklubb. Det oppsto mange nye små hoppbakker i området vårt; på prestegårdsjordet, Ollebakken, Klokkarstujordet, Hovengabakken, ja enda fler. Året 1945 blir Johan Ugstad formann igjen. Og året etter overtar David Teigen fram til høsten Men så blir klubben igjen nedlagt på grunn av dårlig økonomi og mangel på ledere. Men ført må nevnes at i de første årene Better krigen ( ) var det en rekke gode fotballspillere i klubben. Werner Teigen nevner selveste «stor-keeperen» Rolf Gundersen. Og backene Reidar Ugstad og Sverre Gundersen. Halfrekka besto av brødrene Kasper og Johan Ugstad samt Sverre Teigen. Løperekka var med en del variasjoner bestående av Hilmar Teigen, Erling Samuelsen, Yngvar Samuelsen, Arvid Ugstad, David Teigen, Kåre Pettersen, Rolf Killingstad og Gunnar Killingstad (før han flyttet til Svelvik). I årene kom en del nye med på BA-laget, sier Werner. Først og fremst var det Birger Rørvik, Ole Johansen, Per Flatner, Tormod Andersen, Rudolf Pettersen, Odd, Halvor og Rolf Ødeskaug. Werner husker spesielt kampene i Holmsbu: «En gang ble både Yngvar og Erling Samuelsen samt en fra Holmsbu båret av banen. Erling dro opp en gammel kneskade, og Yngvar fikk nesten benet sparket av. Holmsbugutten fikk også en hard medfart etter sammenstøtet med Johan Ugstad. Ja, Johan var nok ikke lette å støte sammen med. Den kollosale spensten og styrken gjorde sitt til at Johan alltid var en av de beste.» Finabanen, som trolig ble påbegynt noe Better krigen, blir utbedret og utvidet på kortsidene året for å få plass til svinger og en bane på 333 meter. Det var minimumsmålet på skøytebaner på denne tiden. Hurtigløp på skøyter, skihopp og skirenn var nå de store idretter. Og det ble arrangert skøyteløp på banen. Vintrene var kalde og snøfulle også ute på Hurumlandet og derfor ikke vanskelig å legge is. Blant de viktigste ildsjelene dengang var Dagfinn Kristensen, Ivar Stange sen. og Ludvig Mundahl. Werner Teigen, som sto i mål (se lagbildet side 18), hadde 9 klyper i høyre kne etter å ha hugget seg i tømmerhogst to uker tidligere. Snøfulle vintre på 50-tallet. Under kraftig forstørrelse på moderne PC (gammel og ny tid møtes!) viser bildet at det er Terje Kristensen som er i farta på Finabanen. Det er faktisk mulig å se under kraftig forstørrelse at det også er hans far Dagfinn som holder øye med ham i bakgrunnen! Ikke akkurat fantomdrakter for skøyteløpere dengang. Foran Hans Rørvik. Og det ser ut til å være Johan Ugstad i bakgrunnen.

16 Bildet er trolig fra Dagfinn Kristensen var formann i IF Huringen på denne tiden da utvidelsesarbeidene på Finasletta ble gjort. Helt til venstre i bildet ses tidligere utedoen på Hovtun; som sto der posthuset senere kom. Det ble skiftebu/varmestua her nede på sletta. (Bildet har fått lysrefleks på seg). Men vi ser Ivar Stange sen. (med hatt), Ludvik Mundal med alpelue og i midten (litt uskarpt) Johan Johan Ugstad som er iferd med å rulle seg en røyk, og ved siden skimtes så vidt (enda mer uskarpt) Nils Fagerli. Ungdommen til høyre er ukjent.

17 Johan Ugstad kjører bulldoseren som klubben fikk låne av «sandtaket». Finabanen trolig ferdigstilt året og det var bare å ta banen i bruk. Vi gjør et sprang i tid på bildet under idet trærne rundt banen er vokst siden dengang. De aktive på banen er fra årene,

18 Huringen s A-lag sommeren Foran fra venstre: Arvid Ugstad 21 år, Werner Teigen 16 år, David Teigen 28 år. I midten fra venstre: Sverre Teigen 31 år, Birger Rørvik 19 år, Ruben Teigen 14 år. Bak fra venstre: Ole Johansen 17 år, Erling Samuelsen, Kasper Ugstad 25 år, Tormod Andersen 17 år, Per Flatner 17 år. Bildet er tatt på Filtvet Fremad s bane og Huringen vant 3 1 i denne kampen. Høsten 1950 ble Huringen igjen nedlagt, på grunn av mangel på penger og ledere. David Teigen var den siste formann før denne perioden. Og som en følge av dette ble det spredning på de aktive utøverne. I 1951 var Birger Rørvik og Werner Teigen innom Tofte IL og spilte én juniorkamp mot Mjøndalen hvor det ble tap 1 7. Senere samme år «flyttet» de over strømmen til Svelvik IF, hvor det ble mange år med A- lag s fotball. Til Svelvik IL kom senere Birger Rørvik og brødrene Oddvar, Rolf, Hans og Sverre og som sammen med Gunnar Killingstad (tidl. «huring») faktisk utgjorde stammen i Svelvik IL s gode A-lag i årene Under en «mimreaften» på Hovenga sam- Bfunnshus i juni 2003 med bilder på stort lerret redigert av Jens Brosø fikk vi følgende replikkskifte til bildet pluss litt til da minnene strømmet på: Jens: Hvordan var forholdene generelt for en fotballspiller på 50-tallet? Werner Teigen med referanse til lagbildet over: Bildet er tatt på Filtvet Fremad sin bane våren Lillebror Ruben til høyre i annen rekke var bare 14 år og hadde i realiteten ikke lov til å spille på et A-lag. Men den gangen søkte man ikke om dispensasjon for dette det var bare å stille opp. Selv var jeg skadet etter et hogg i kneet 14 dager før kampen. Det ble 9 klyper i kneet, men det var ikke snakk om ikke å stille til kamp.

19 Jens: Hadde dere ikke reserver til kampen? Werner: Hadde vi vært mange nok, så hadde vi ikke tatt inn lillebror Ruben på laget. Tore Ugstad: Var det seriekamp eller treningskamp? Werner: Det var seriekamp. Vi vant 3 1. Og Werner føyde til: Jeg hadde som sagt hugget meg i kneet og det var under tømmerhogst for svogeren min 14 dager før. Han var snill, kom og hentet meg med motorbåt på Tofte etter kampen. Jeg skulle på ferie hos dem. Men så viktig var det for å få et fullt lag at kampen måtte spilles først. (Det var viktig å holde sammen). For mens de aller siste kampene pågikk før nedleggelse var det møte på «gamle» Hovenga, og jeg husker godt det ble stemt over nedleggelse av laget. Det var en del uro i salen og bror David slår formannsklubba i bordet og beordrer «kontra». De som mente at laget skulle legges ned måtte reise seg. Og det viste seg at det var flertall for dette. (Økonomien var dårlig, og ingen ville ta verv). Bildet over fra året 1954 er ganske uskarpt, men vi ser fra venstre bak: Oddvar Rørvik, Kjell Skjellbred, Gunnar Killingstad, Eilif Berger, Fritz Ebbestad, Ruben Teigen, Rolf Stokker og Thorleif Ebbestad. Foran fra venstre: Bjarne Andersen, Werner Teigen og Elmer Ebbestad. David Teigen: Vi måtte gjøre opp regningene først hos kjøpmann Vanberg. Jeg var litt forbannet over at vi skulle kutte ut med å la gjelda ligge der. Så det ble til at vi betalte gjelda, og var dermed ferdig med det.... Pause og kamp om KM og om opprykk til 4. divisjon. Svelvik slo Åmot 2 1. Vi har tatt med bildet fordi det er 9 huringer med på dette Svelvik-laget: Fra venstre bak: Oddvar Rørvik, Gunnar Killingstad, Svein Andersen, Toralf Andersen, Rolf Jensen (formann), Åge Haugland, Eilif Berger, Hans Rørvik og Rolf Rørvik. Foran fra venstre: Birger Rørvik (oppmann), Willy Andersen, Werner Teigen og Bjarne Andersen. Flere av spillerne over spilte på Buskerud kretslag. Rolf Rørvik spilte forøvrig 2 kamper på Norges U-landslag og 17 kamper på kretslaget.

20 Jens: Var det så at det det ikke var noen fotballaktivitet i Huringen etter 1950-sesongen? Werner: Jeg vet ikke helt, men Birger Rørvik og jeg begynte i Strøm IL våren Men ble så frarådet å fortsette og overtalt til å spille for Svelvik isteden. Der var det en Hurum-kar fra før ved navn Gunnar Killingstad. Så kom Bjarne Andersen. Og Birger og jeg sluttet oss til klubben. Kanskje det åpnet veien for Rørvik-guttene litt etter. I en periode ble det på Svelvik s A-lag hele 10 av 11 spillere med tilhørighet til fra Huringen og Klokkarstua.... Før neste bildevisning kom ei lita pause i replikkskiftet. Tore Ugstad: Det var annen aktivitet i Huringen i tiden fra 1950 til 1970, men det var ski, skihopping og skøyter, trolig mer... Det jeg kan huske er skøyteløp på «Sletta» i Huringen-regi på slutten av 1950-tallet. Jens: Det er lite materiale fra tidsrommet 1950 til 1970 som; for mange av oss i dag, er viktig å få beskrevet og gjerne med bilder. Tore: Jeg kan beskrive «litt» av fotballaktiviteten på 60-tallet da jeg var guttunge. Da var Ludvig Mundal kasserer i klubben og vi kunne gå til ham annen hvert år for å få noen kroner til fotball. Den måtte tas godt vare på, smøre den, noe jeg for øvrig gjorde. Ballen hadde vi med på «Sletta» hvor vi spilte løkkefotball. Det var dette som var fotballaktiviteten fra tidlig på 60-tallet til 1972 hvor vi da startet opp igjen. På midten av 1960-tallet, spilte vi uorganisert fotball» (vi kalte oss Huringer), og spilte noen treningskamper som guttelag mot Holmsbu på vår bane «Sletta» og på deres Jarensletta i Holmsbu.

21 Håndball 1949 IF Huringen har drevet håndball i tidligere tider var det god aktivitet, noe som skulle gjøre seg utslag i gode resultater årene senere ble huringenjenter kretsmester for Bdamer. Forholdene dengang var vanskelige når det gjaldt transport til og fra kamper. Få hadde biler og det var lang vei til kamper utenfor bygda. Det hendte at de måtte sitte på en lastebil! Som et apropo til dagens ungdom: Ingen var sure for det... Treneren til dette laget het Karl Egge. Han bodde i Lier. Denne karen enten løp eller syklet til treningen med dette damelaget! Det ble drevet håndball også i årene etter. Ambisjonen om å drive håndball var også tilstede senere da man bygde flerbruksbanen på det nye stadion. Men tidene forandret seg. Sætre IF Graabein tok helt over håndballen på Hurum da Sætrehallen kom, og sporten ble en ren innendørsidrett. Behovet for asfalt på flerbruksbanen til BHuringen hadde nå utspilt sin rolle og man får tillatelse til å legge om til gress. Dermed blir det fotball og skøyter isteden på denne banen fra året 2002/3. Håndball ser ut til å bli borte i klubben... Vi ser diplomen til Alfhild Andersen for kretsmesterskap 1949 i håndball for damer. Til venstre og bakerst ser vi det gode damelaget: Randi Aamodt, Kjellaug Grøtterud, Else Stubberud. I midten Alfhild Killingstad. I første rekke Berit Østern, Ragnhild Fagerli og Else Fagerli. De tre siste er i dag borte. Vi har gjengitt de unge damer med pikenavn.

22 årene stor møtevirksomhet Idrettsforeningen hadde nå ligget «nesten- Bdød» i en lang periode på 60-tallet. Så våkner den til et «nytt» liv igjen. I et møte på gamle Hovtun 8. desember 1971 ble det valgt et nytt styre med Erling Johansen som formann, Jan Bjerknes som nestformann, Tore Ugstad som sekretær, Øivind Neraas kasserer og Edgar Kroken styremedlem. I løpet av et år fikk klubben 62 medlemmer og var tydelig på vei opp av dvalen. Det kunne man sikkert takke det nye styret for. Søknader ble sendt om opptakelse i Norges Fotballforbund. Videre blir man innmeldt i Norges Idrettsforbund igjen 1. januar A-laget i fotball blir kjernen i det idrettslige. De spiller uten egen bane hele 18 treningskamper, mest på Holmsbu, men også på Berger og i Oslo. Hele stammen var på 28 spillere. Det ble 6 seire, 2 uavgjort og 10 tap. Den 19. mars holdt klubben «Skisportens Dag». Den skulle egentlig ha vært 5. mars, men et stort snøfall gjorde at man måtte utsette arrangementet. Hele 50 stykker stilte til start av store og små. «Skisportens Dag» blir nå et årlig arrangement i klubben. Den største oppgaven det første året var å få til et nytt gressteppe på idrettsplassen ved «gamle Hovtun». Det var rydding, pløying og fresing, og tilslutt ble banen sådd. Banekomiteen dengang var Erik Fagerli, Einar Finstad og Erling Aass. Så kom året 1973 og man skulle spille A- Blags fotball igjen i serien. Det var 21 år siden sist. Tidligere Svelvik spiller Hans Rørvik ledet treningen for debuten i 7. divisjonen. Flere spillere kommer, blant annet Reidar Syvertsen, Kåre Andersen, Svein Erik Teigen og brødrene Rørvik. Hjemmekampene skulle nå spilles på Holmsbu. Det ble en del skader som kanskje var årsaken til at man «bare» havnet på 4. plass istedenfor målet om å rykke rett opp. Nå blir det igjen gjort forsøk på å danne en håndballgruppe for piker og junior damer sesongen spiller klubbens A-lag i 6. Bdivisjon og ender på 3. plass. Laget taper knepent Hurum-cupen. Det kommer 4 kraftige lyskastere ned på «Sletta», som gjør det lettere med kveldstrening. Dette året et det en viktig sak som fremmes i klubben, og som senere skal forandre hele klubben situasjon og betydning på Klokkarstua. Det er søknad inne om mulighet for et nytt anlegg (stadion) på Klokkarstu-høyden. Året 1976 havner A-laget på 5. plass i serien. Det samme skjer året etter. Bordtennisgruppa er meget aktiv året 1977 og gjør det bra på kretsnivå. Det sendes representanter til årets NM for rekrutter på Stord. Nå har medlemstallet i Huringen økt til 130. Faksimile fra DT & BB

23 klubben fyller 50 år, og det uten et B«ordentlig» sted å være for sine medlemmer som i jubileumsåret har økt til 165. Trimgruppa og bordtennisgruppa er av forholdsvis ny opprinnelse, men begge grupper har nå god tilslutning. Bordtennis er oppe i medlemmer på treninga. Det holdes et friidrettsstevne på forsommeren. Barnetrimmen har hatt opptil 40 på trening, mens dametrimmen har hatt noe nedgang. Skigruppa øker og det ligger an til å melde seg inn i Norges Skiforbund. A-laget spiller i 6. divisjon. På årsmøtet går Erling Johansen av som formann og Tore Ugstad overtar. Følgende år 1978 økes kontigenten fra 15 til 20 kroner for voksne. Barn fra 5 til 10. Ektefelle fra 5 til 10. Litt rart å tenke på når dette skrives idag. Økningen er stor fra 2,50 i 1930-åra. Når årsmøtet 11. november 1980 er igang Btelles det opp hele 70 medlemmer! Interessen på årsmøte var på sitt høyeste i klubbens historie. Tore Ugstad blir igjen valgt til formann. Trimgruppa/friidrettsgruppa er meget aktiv. Dette året deltas det også i 4 terrengløp, blant annet KM på Holmsbu. Noen deltar i trekampstevner, kretsstevner for åringer. I Hurum-mesterskapet fikk vi hele 10 gull, 9 sølv og 5 bronse. Merkerenn på ski hadde 90 deltagere, og klubbmesterskapet hadde 60. Damegruppa arrangerer kostymerenn ved «gamle Hovenga» 12. april. Damelaget i fotball kommer igang og spiller noen treningskamper med Rolf Rørvik som trener. Målet var å spille seriefotball året etter. Dette året kommer 3 nye forslag til plassering av et nytt idrettsanlegg: 1. Hovenga. 2. Vest for Hovtun kirke. 3. Borte ved Hofleet. Kommunen går inn for alternativ 3. Anleggsutvalget sender inn en søknad til STUI for godkjennelse av planene og får det godkjent. Så fremstår det nye idrettsanlegget på papiret slik: 1 fotballbane, 4 løpebaner på 400 meters bane, med muligheter for tekniske øvelser. Det var ideer om innendørshall også. Man arbeider så med et kostnadsoverslag på bakgrunn av dette, og man regner selvfølgelig med en betydelig dugnadsinnsats Bjørn Volden blir valgt som leder på Bårsmøtet i Huringen. Det foregår hektisk planlegging for et kommende anlegg, og det kommer til et ekstra årsmøte på gamle Hovenga vedrørende bygging av idrettsanlegget. Mange komiteer kom i virksomhet og antall møter tok helt av. Nesten alle ble holdt på «gamleskolen». I perioden var man også igang med et Hovenga Samfunnshus som både Klokkarstua Vel og Huringen samarbeidet om. Det var tiltenkt klubbhus i underetasjen og samfunnssal over. Faksimile av klubbavisa nr. 1/1982. Det var en klubbavis igang på denne tiden med 2 utgaver i året som startet i Av årsmelding dette året kan man lese følgende: Dugnadskomiteen som ble valgt i et ekstraordinært årsmøte 19. mars 1981 hadde faktisk «tyv»-startet tidligere i måneden med forberedelser og dugnad på dengang Nye

24 Tofte. Jobben ble gitt av Siemens gjennom Åge Thomassen. Det var 46 mann aktive der i nesten en hel måned og det ble utført 1620 arbeidstimer der ute. Utover våren og sommeren gikk det slag i slag med diverse dugnadstimer. Pr. 28. august hadde man utført totalt over 2845 timer. Og av dette utgjør kjøring av fyllmasse til veien mot den nye stadion med lastebiler og traktorer hele 585 timer. Kommunen ville ikke stå for arbeidet av veien, men ga litt tilskudd til materiell. For Siemens A/S transporterte man 10 Bbrakker fra Tofte og Graver gård til Oslo. Etter en del diskusjoner fant vi ut at vi også kunne transportere brakkene helt til Karmøy. Hele jobben ble unnagjort på sammenhengende 34 timer. Vi hadde 4 trailere og 2 enkle vogner. 3 av trailerne ble innleid også med 3 sjafører. 7 mann deltok fra klubben. Det ble kjøring i 111 mil. Etter dette var komiteen i stadig virksomhet med transportjobber til avtalt pris for å skaffe kontanter i kassa og stadig gjennom Siemens og Åge. Hyret man inn Årsmøte i kjeller n på gamle Hovenga. Et nytt styre skulle nedsettes og et nytt anlegg var under gryende planlegging. Det var stor deltagelse og et voldsomt engasjement. Andelskrone fikk man kjøpt for 200, 1000, 500 og 200 kroner. Rolf Stokker.

25 hjelp, var det ikke så lette for dem å få ut kontanter av «gråposen» til Jonn. Han var streng med klubbkassa! Komiteen kjørte 1750 km i 364 timer med egne biler for å skaffe mannskaper. Foruten dugnadskomiteen som i flere år besto av Liv Rørvik og Egil Bergum var det også mange andre komiteer som holdt det voldsomt gående. Det ble avholdt 40 hovedstyremøter året B1981, og det som vises her er bare en Per Sønju. Ulf Andersen. Til venstre Åge Thommassen og forrest Per Martin Rødby. Rolf Rørvik. Bjørn Volden og Tore Ugstad. Bjørn Erik Madsen

26 liten smakebit av aktive deltagere på møtene! Rosemaler Eva Fauske, som bodde nede på Verket, hadde tegnet andelskrone til inntekt for anlegget. som var under bygging. Det var 4 forskjellige priser. På årsmøtet 9. november 1982 vedtar man nye satser på medlemskontigent. De nye blir fra 1983: Voksne 50, barn 20 (under 17) og støttemedlemmer 25 kroner. Bjørn Volden holder fremdeles i leder- Bklubba og Liv Rørvik er nestleder året oktober 1983 får Huringen et brev fra kommunen om bevilgning til dekning av utgifter i forbindelse med ferdiggjøring av kommunal vei til klubbens idrettsanlegg med kroner. Til istandsetting av kummer m.v. bevilges kroner. Dette året klarte finanskomiteen i klub- Bben å skaffe tilveie kroner ved innsats på forskjellige områder som trekking av kabler, blomstersalg, rydding/utrusting og transporter av containere, samt flytting av telekiosk for Televerket. En fantastisk innsats. Svein Gundersen. Damene følger spent med... Einar Strand. Tore Ugstad og Kari Dybvik.

27 Blomsterutdeling til Åge Thommassen som takk for innsatsen for inntektsbringende dugnader. Åge blir senere æresmedlem i klubben. Anleggskomiteen har fått ferdig en tett og fin gressmatte med skikkelig vannings- og klippemuligheter som sikrer et jevnt og riktig vedlikehold. Banen vedtas å ikke tas i bruk før etter skoleferien En asfaltert håndballbane på oversiden av stadion står imidlertid helt klar. Belysningen i lysløypa er også klar dette året bli klubben tildelt kroner av Kultur og Vitenskapsdepartementet til lysløypa når den erklæres ferdig etter befaring. Men lys rundt stadion og håndballbanen er ikke på helt plass før året 1987 Innendørshall Jonn Hammerborg, R. Ugstad, Bjørn Volden og Kari Dybvik meget aktive. Her foreligger en planskisse over det tiltenktenye anlegget. Skissen er ikke godkjent på dette tidspunkt. Det ligger altså tegnet inn en tiltenkt innendørshall og parkeringsplass på den tomta som Hovenga helsetun i dag ligger. Kommunen gikk imot bygging av hallen ved raskt å planlegge helsetunet. Klubbledelsen protesterte, men det hjalp lite. Få vet at vi kunne hatt en innendørshall idag på Klokkarstua!

28 Her er lokalet pyntet til 60-års fest klubben fyller 60 år og i den anled- Bning er det stor fest på Hovenga Samfunnshus. Det blir laget en kjempestor marsipankake som vekker oppsikt. I tiden som kommer har man i tillegg til selve idrettsbane/lysløype og samarbeidsprosjektet Hovenga Samfunnshus A/L opprettholdt skiløyper i nærmiljøet. Det siste har klubben egentlig gjort siden stiftelsen i Likeledes har det vært flere hoppbakker rundt om. Den siste man hoppet i var Røtterbakken(e) tilbake i 1947/48 og opp i 1970-årene. «Mil-løypa» eller rundløypa fra stadion og ut knivsfjellet har vært bearbeidet på høsten for å lette snøscooterkjøring. Dette har pågått siden tidlig på 80-tallet, trolig også litt før dette. Terrenget er svært kupert og krever god tilrettelegging for en snøscooter. Klopper må alltid utbedres, og trær hugges/kvistes litt. Det er strevsomt å kjøre scooteren rundt i dette terrenget og det forekommer at scooteren velter. Flere personer bør være med på den første turen. Det er enkelte sesonger umulig å holde Bden åpen. Da scooteren også er av gammel årgang og kanskje synger på siste verset, gjør ikke disse turene noe lettere. Et generasjonsskifte har det blitt i denne ryddegjengen, men jevnt over er det de samme karene som har tatt på seg forarbeidet, for når snøforholdene er på sitt beste er løypa usedvanlig spennende. Tidligere ble ei løype preparert over åsen på Klokkarstua fram til Inglingstad gård og litt videre mot Sandungen (Kuvenløpet). Sist gang dette ble gjort var høsten 1996, men det kom for lite snø. Med denne løypa ble det kryssing av vei, men den koblet seg da til det store løypenettet innover i Røyken og man kunne også komme seg helt opp i Stikkvannshøydene. Den har vært prioritert. Ved milleniumskiftet har forholdene vært så dårlig at løypa ikke har vært preparert på høsten eller kjørt på vinteren. Løypa innover Knivsfjell er merket og fått nye skilter.