MALVIK IL 70 ÅR

Transkript

1 MALVIK IL 70 ÅR MALVIK IL 70ÅR Kopi av jubileumsheftet utgitt 2003 Omslaget er laget av Inger Reistad Rygh. Skriftlig materiale kan brukes fritt når kilde opplyses. Bilder som er tatt av Malvik-Bladet eller andre kan ikke benyttes uten at tillatelse er innhentet fra eier. FORORD Malvik idrettslag ønsker med dette jubileumsskriftet å fortelle noe om oss selv, hva vi driver med, men fremfor alt hvilke tilbud laget har til folk i kommunen, og da særlig til barn og ungdom. Dette er ikke bare prestasjonsrettet aktivitet, men også tilbud om mosjon. Du som leser gjennom dette heftet vil oppdage at vårt engasjement går ut over disse tiltak, noe som vi tror er til nytte og glede i vårt nærmiljø. Vi er glad for at så mange støtter oss med sitt medlemsskap, nesten halve befolkningen i Ytre Malvik er medlemmer i laget. Gleden over å gjøre andre glad er motivasjon og drivkraft for alle som deltar i arbeidet med å legge til rette for og gjennomføre idrettslagets mangfoldige tilbud. Jeg vil benytte anledningen til å takke Malvik kommune og næringslivet for deres støtte, samt alle våre medlemmer som via sin medlemskontingent gir verdifullt bidrag til laget. Stor takk også til våre tillitsvalgte i alle ledd, og alle de andre frivillige som år etter år stiller opp og gjør en innsats større enn noen kan forlange for "laget i våre hjerter". Jeg ønsker Malvik idrettslag lykke til med jubileet og med alle idrettsarrangementer som skal gjennomføres i jubileumsåret, Til lykke ønskes også med det tradisjonelle, daglige arbeidet med å legge forhold til rette for medlemmer og andre, så alle og enhver kan gis mulighet til å delta i fysisk utfoldelse på det nivå de ønsker, både nå og i fremtiden. På den måten er laget vårt en viktig bidragsyter i arbeidet for et trivelig og trygt oppvekstmiljø, og en fritid med høy livskvalitet for alle. Gratulerer med jubileet! Kåre Holm IDRETTSLAGETS ORGANISASJON "Ansvar er så svært at ha Derfor er det skaffet a'" (Piet Hein)

2 Oppbygging Malvik idrettslag er en stor organisasjon. I 2001, det siste året vi har opplysninger fra - har laget ca 2100 medlemmer. I noen år har medlemstallet vært usikkert for medlemskartoteket har ikke vært ajourført. Det har nå vært gjort en jobb med å få oppdatert medlemsregisteret, og fjerne dem som i realiteten ikke lenger er medlemmer. MIL er delt inn i 11 avdelinger med hver sin idrettsgren. I tillegg har laget en veterangruppe og en ungdomsgruppe. Allidrett er en annen enhet. Den er ikke en egen avdeling, men mer å betrakte som et prosjekt på siden av avdelingene. Avdelingene har ulik størrelse. Størst er fotballavdelingen. Minst antall aktive i dag er kanskje i basket- og sykkelavdelingen. Over tid skjer det endringer i avdelingssammensetningen. Siden 1993 er det kommet til to - tre nye avdelinger. Dette er innebandy, basket og den siste, padling er helt ny. Egen sandvolleyballavdeling kan komme når det blir gjort ferdig bane for den aktiviteten. En slik bane er i kjømda. Det er allerede avsatt kroner til arbeidet. Ingen avdeling er lagt ned den siste tiårsperioden, men sykkel har eksistert på "sparebluss" en tid. Arbeidsutvalget ved inngangen til jubileumsåret: leder Kåre Holm nestleder Dag Folke Nordmark styremedlem Per F Sande " Lone Sletbak Ramstad " Oddbjørn Aune " Jan Inge Hov " Eirik Dalen Forretningsfører Joar Forbord Lagets avdelingsstruktur - Selvstendige avdelinger i ett felles lag I beretningen til 60års-jubileet pekes det på at MIL-organisasjonen har sine klare svakheter. Størrelsen på laget mer eller mindre tvinger i sin tid fram relativt selvstendige avdelinger, med egne styrer og økonomi. Men samtidig er det helt vesentlig at MIL framstår som ett lag og at tillitsvalgte og menige medlemmer oppfatter at de er medlem av hele MIL og ikke bare i en avdeling. Det erkjennes at det er de samme medlemmer en henvender seg til i alle avdelinger. Derfor er det viktig at avdelingene samordner sine aktiviteter og samarbeider. Ingen er tjent med at avdelingene går ut og "slåss" om de samme ungene. Likevel kan det vel hende at det skjer overtramp. Helst er det da enkeltpersoner som i iver og engasjement går over streken. Et problem MIL-organisasjonen har å stri med er det gamle, klassiske: Det kan være manglende samsvar mellom myndighet og ansvar. En kommer ikke bort fra at det er hovedlagets styre ved styreleder som har det overordnede ansvar i hele laget, og som for eksempel, har ansvaret for økonomien i hele laget. Går en avdeling med underskudd, kan det gi virkning i hele laget. Felles midler som går, via hovedlagets styre, til fordeling blant avdelingene må kanskje brukes for å redde avdelingen. En slik situasjon kan belaste samholdet mellom avdelingene. Noen kan begynne å tenke at, nei, vi vil stå for oss selv og slippe å betale for andres "synder". At hovedlaget griper inn i en avdelings planer av frykt for at planene er for risikable, og på den bakgrunn krever at de blir endret eller sogar stoppet, er

3 heller ikke særlig populært, for å si det mildt. Slike situasjoner fører til interne spenninger i laget. Derfor må en prøve å unngå å komme i slike situasjoner som utløser konflikter, og å skape rom for å ta opp konflikter på tidlig stadium. For å oppnå det er det viktig med en felles oppfatning av situasjonen og kunnskap om, og mest mulig enighet om, felles grunnleggende mål for lagets virksomhet. Styret i MIL 2002.Første rekke fra venstre: Tone Lund, Sigrid B. Sando, Kåre Holm (leder), Oddbjørn Aune og Joar forbord (forretningsfører). Andre rekke fra venstre: Lone Sletbak Ramstad, Henning Skjæret, Freddy Henden, Karl Erik Berg, Tor Nøstmo og Jan Inge Hov. Bakerst fra venstre: Joralf Halgunset, Bjarne Brubak, Per F. Sande og Arild Vilvang. Ikke til stede ved fotograferingen: Dag Folke Nordmark; Truls Bathen,Knut Radmann og Eirik Dahlen (Foto: Dahl) Hovedlagets ledere i perioden Fra og med til Joralf Halgunset Svein Fred Buseth 1998 Kåre N Holm Alle lagets avdelinger i den rekkefølge de står på lagets brevpapir: Orientering Fotball Svømming Håndball Ski Friidrett Sykkel Trim Innebandy Padling Basketball I tillegg har vi Allidrett Ungdomsgruppe Veterangruppe Felles mål Organisasjonsutvikling I begynnelsen av nittiåra starter ledelsen i hovedlaget en prosess med sikte på å få formulert hva som er lagets hovedmål. Ved å klarlegge dem er håpet å få en felles oppfatning av og

4 bredest mulig aksept for målene. Dernest blir det viktig å gjøre målene kjent i hele laget, og diskutere seg fram til noenlunde enighet om veien fram til målene. En utviklingsprosess blir satt i gang i 1992 og arbeidet ender opp med et sett mål som blir vedtatt som lagets hovedmålsettinger for perioden 93-97, på årsmøtet samme høst. Målene er: 1. Hovedmål Malvik idrettslag skal ha plass til alle Delmål: Det skal være økonomisk overkommelig å delta i i MIL Det skal legges vekt på å ha godt samarbeid mellom avdelingene i MIL og med andre lag og foreninger som organiserer barn og unge MIL skal ha kvalitetstilbud, tilpasset medlemmene 2. Hovedmål Det skal være trivelig og trygt i MIL Delmål: Vi skal skape engasjement for laget og lagets aktiviteter i nærmiljøet, spesielt hos foreldregruppen Forholdene skal legges bedre til rette for økt medinnflytelse og ansvar for ungdom i laget MIL skal ha de mest attraktive mosjonstilbud for ungdom og voksne Til hvert av målene skisseres praktiske tiltak som kan være aktuelle. I 1993 blir det gjort en innsats for å spre informasjon om disse målene ut i laget. Men trolig med begrenset hell. Tillitsvalgte i sentrale ledd blir imidlertid godt informert, og det blir satt i verk målrettet arbeid. Senere har styret gjennomført en tilsvarende målsettingsprosess et par ganger. Utvikling av fellesskapstanken Eget klubbhus Styret i hovedlaget er vel den enheten som sterkest har fått føle de kreftene som kan ha virket splittende, og som har arbeidet for større selvstendighet. På grasrota, ute i avdelingene kan

5 nok den sentrale ledelse i hovedlaget framstå både byråkratisk og "baktung". Når en får en ide, og brenner for den, er det frustrerende å måtte vente på å få satt ideen ut i livet til saken er lovlig behandlet i laget. En slik saksbehandling kan ta lang tid, ja, år hvis saken er omfattende og berører flere avdelinger. Derfor er det ikke vanskelig å forstå at noen i slike situasjoner sterkt ønsker å være selvstendig og ikke beheftet med et tungrodd lagsbyråkrati. For å motvirke tendenser til å være seg selv nok, har særlig hovedlaget arbeidet bevisst for å styrke ordninger og krefter som kan virke samlende. Den aller viktigste grunnen til at eget klubbhus gjennom alle år har stått så høyt på prioriteringslista, er mulighetene et slikt hus gir for å dyrke fram fellesskap og kontakt avdelingene i mellom, og mellom avdelingene og de sentrale tillitsvalgte. I 1998 ble eget klubbhus høytidelig åpnet. (Mer om det i kapittelet Nye bygg og anlegg). Felles regler og bestemmelser samles i MIL-håndbok Alle som har hatt tillitsverv i frivillige organisasjoner har erfart at det er vanskelig å overføre lærdom og praksis mellom tillitsvalgte. Når en "gammel" går ut og en nyvalgt tar over, skjer overgangen ofte veldig raskt. Bestemmelser gjort ett år, basert på kunnskaper og ofte bitter erfaring, blir lett glemt, og mye ligger til rette for at påtroppende tillitsvalgte gjør de samme feilene. En felles håndbok blir ofte etterlyst i MIL. Der ønsker en å samle viktig felles grunnlag for lagets virksomhet. Den skal inneholde bl a lagets vedtekter, økonomiske bestemmelser knyttet til ulike deler av lagets virksomhet, mal for sponsorkontrakter osv. Ja, egentlig alt som er av felles interesse og viktig å vite for tillitsvalgte i alle avdelinger. Et tilleggsmoment er at en slik felles håndbok vil komme til å virke samlende. Alle i laget har de samme regler å følge, og dermed er en viktig forutsetning for lik opptreden i avdelingene til stede. Avdelingene kan så i tillegg bygge ut håndboka med egne spesielle bestemmelser, for eksempel huskeliste over egne faste arrangementer. Flere avdelinger lager slike håndbøker, for eksempel både håndballog fotballavdelingen. Arbeidet med en slik håndbok starter i Til årsmøtet i 1996 er malen og et første utkast ferdig. Etter en høringsrunde i avdelingene blir MIL-håndboka tatt i bruk i Den er senere blitt utvidet og revidert, og har vist seg å være nyttig. Felles symboler Som et ledd i å bygge opp under fellesskapsfølelsen, blir det også under Svein F Buseths lederperiode designet og laget egne flagg som sammen med lagets fane har vært i bruk ved seremonier, oppmarsjer og defileringer. De benyttes også i folketoget 17. mai. Internet I siste halvdel av nittitallet har arbeidet vært i gang med å utforme lagets hjemmeside på internet. Det er lagt ned et stort arbeid i å få avdelingene til å presentere seg innenfor lagets felles internetadresse, malvik.idrett.no/. Flere avdelinger er allerede godt i gang med egen

6 hjemmeside innen den felles adressen, og andre er i ferd med å få sitt system i orden. Dette er en ordning som også vil bygge opp under fellesskapsfølelsen. Økonomiske forhold Situasjonen forbedres på slutten av perioden "Når krybba er tom, bites hestene", sier et ordtak. Slik er det ofte. Når det er knapphet på ressurser, for eksempel for få halltimer til fordeling, eller det som er mest vanlig; mangel på penger, er dette grobunn for konflikt og misunnelse. Da kan det tære hardt på fellesskapsfølelsen. Det er aldri slik at alle avdelinger har det like ille samtidig. Nei, hvilke avdelinger som sliter tungt, og hvem som er på den grønne greina, varierer over tid. Slik er det også i MIL. Nesten på hele nitti-tallet strever laget med å få endene til å møtes og ofte ser det fortvilt ut. Både hovedlaget og enkelte avdelinger sliter med gjeld. De største summene gjelder husleie, både til samfunnshuset og ikke minst for leie av Malvikhallen. Et ekstra problem, eller det som gjør det økonomiske uføre så innmari vanskelig å komme ut av, er at laget har vansker med å få fram et regnskap som er ajour. Så lenge en ikke har regnskapet i orden, mister en holdepunkter for å kunne korrigere eventuell feil kurs på et tidlig tidspunkt. Lagets økonomi i denne perioden er ofte kilde til konflikt og harde diskusjoner. Den tærer på fellesskapsfølelsen, for alle vet at når en avdeling går i minus, blir det mindre av fellesmidlene fra kommunen å fordele. Dette blir opplevd som urettferdig. At de som setter "tæring etter næring" blir "straffet" fordi andre har kastet seg ut i noe de ikke kommer i land med økonomisk. I de to tre siste åra har den økonomiske situasjonen blitt vesentlig forbedret. I dag må den kunne beskrives som god i samtlige avdelinger, og likeså har hovedlaget såpass midler at de har en handlingsfrihet en bare kunne drømme om i første halvdel av nitti-åra. Det er flere grunner til denne forbedrede situasjonen. For det ene har styret i hovedlaget vært nøkternt og forsiktig med å sette i gang psosjekter uten å være relativt sikre på inndekning. For det andre har voksenidretten både i håndball og fotball organisatorisk gått over i andre klubber. Selv om moderklubbene fremdeles bidrar økonomisk, er utgiftene redusert betydelig, og framfor alt, de er blitt mer forutsigelig. En tredje faktor er at regnskapsfunksjonen er blitt forbedret i alle ledd. Nå har styret i hovedlaget fullstendig regnskapsrapport på bordet hver tertial, og ellers på kort frist om det er ønskelig. En ulykkelig historie En fjerde faktor, som vel var med på å gjøre den økonomiske situasjonen ekstra uklar i en kortere periode var at laget ble offer for økonomiske misligheter fra en betrodd person internt. Da dette ble oppdaget, og en ble klar over at det var en alvorlig sak, vedtok styret i et ekstraordinært årsmøte i april 1999 å anmelde den. Saken ble dermed offentlig kjent og ble omtalt i media. Vi sakser fra Adresseavisen av 15. mai 1999: "Vi er kommet i en veldig ubehagelig situasjon sier idrettslagets leder som selv fattet mistanke om at noe var galt fatt da det drøyde ut med ferdigstillingen av regnskapet for Vi synes det er leit for

7 vedkommende og hans familie, men vi så ingen annen løsning enn å anmelde forholdet. Et idrettslag må ha klare holdninger når det gjelder økonomi. Det legges ned en stor innsats i å skaffe til veie penger, og medlemmene er selvfølgelig skuffet over at noe slikt skulle hende hos oss." I Malvik-Bladet året etter, den , kunngjøres utfallet av rettssaken. "Den mistenkte er funnet skyldig. Han har fått 45 dagers ubetinget fengsel, 75 dagers betinget fengsel og erstatningskrav på litt i underkant av kroner" Denne historien har bare tapere, og så fort erstatningen er innbetalt, har ikke laget noe sterkere ønske enn å legge hele den vonde saken bak seg. Samtidig må en også ta med seg den lærdom en kan trekke av den, og sørge for en intern kontroll som kan hindre at folk blir fristet til ulovligheter. NYE BYGG OG ANLEGG Dei vil alltid klaga og kyta at me ganga så seint og så smått Men eg tenkjer dei tarv ikkje syta, me skal koma om ikkje så brått" (Ivar Aasen) I løpet av det siste tiåret har det skjedd store ting på bygg- og anleggssektoren til glede og gavn for idretten. Nyanskaffelsene har alle vært etterlengtet og fylt sterke behov. Nytt idrettsanlegg på Vikhammer Det tar lang tid, med flere runder i kommune og fylke og mye kommers før det blir endelig vedtatt at nytt idrettsanlegg i ytre Malvik skal plasseres på kornjorda til Anders Vikhammer. Denne beslutningen blir tatt rundt Etter at vedtaket er gjort, tar det igjen flere år før en er klar til å starte utbyggingen. I Ytre Malvik presses det på for å få fortgang i arbeidet med baneanlegget, men andre mener at en idrettshall må komme først. Slik blir det. Malvikhallen står ferdig i Da er det liten tålmodighet igjen og høsten 1987 setter MIL ned en egen komite. Den består av Svein F Buseth som leder, Dag Haug, Aksel Aamo John Thorvaldsen og Roar Flatås. Deres mandat er å prøve å få mer fart i arbeidet og å påvirke det slik at resultatet blir best mulig. Utvalget kommer til at det er ny grusbane det er størst behov Vikhammerområdet er blitt et idrettssenter med fotballbaner, idrettshall og klubbhus for MIL (foto Odd-Arne Landevåg) Men ennå går det flere år før det skjer noe. Den første bevilgning på kroner kommer i 1994, fra tippemidlene og resten kommunale midler. Nå opprettes en egen anleggskomite med Kåre Holm og Ove Kultorp fra AU og Svein F Buseth. Det blir enighet om å prioritere grusbane først. Når så anleggsarbeidet endelig kommer i gang, går det fort framover. Ny grusbane kan tas i bruk seinhøsten Treningsforholdene blir dermed storveies forbedret. Framdriftsplanene for den videre utbygging er ennå usikre. Usikkerheten har blant annet sammenheng med kommunens økonomi. Det kommer politisk utspill om å skyve

8 ferdigstillingen av idrettsanlegget ut til fordel for nytt kulturhus. MIL bruker da alle tilgjengelige midler for å unngå at så skjer. Men tida går og området der gressbane med løpebane rundt skal komme, blir liggende grovplanert i flere år. Dette er en frustrerende tid, for belastningen på Viksletta er enorm, og i 1998 må den stenges. Da er den helt nedslitt. Videreføring av arbeidet starter i 1999, og ny gressbane kan tas i bruk sommeren Den 23. juni blir nyanlegget offisielt åpnet. Det skjer med pomp og prakt i nærvær av kommunale notabiliteter. Det arrangeres blant annet en stafett mellom avdelingene i MIL og det spilles en fotballkamp for herrer senior mellom Selbu og MIL/HIL. Vi får eget klubbhus Drømmen om eget klubbhus er nesten like gammel som laget selv. I 50års-beretningen er huset på muren beskrevet. Planen var å bygge et klubbhus på muren etter en tyskerbrakke like ved idrettsbanen. De første mer konkrete planene lanseres i 1957, og i åra framover holdes tanken om eget klubbhus i live, Planene om klubbhus lever sammen med, og dels i konflikt med, planer om et samfunnshus i ytre Malvik. Etter at samfunnshuset står ferdig blir ikke behovet så prekært. Laget blir en fast gjest og flittig bruker av samfunnshuset, men ønsket om å få noe mer for seg selv holdes levende. Det kommer også klart til syne i den målsettingsprosessen som gjennomføres i Eget klubbhus blir der vedtatt som ett av hovedmålene for laget. Som oppfølging og en konsekvens av målsettingen opprettes en huskomite i 1993, med siktemål å undersøke eksisterende muligheter og peke på mulige løsninger ut fra mer spesifiserte behov. Peder Solem er leder i komiteen og med seg har han Erling Pettersen, Ove Kultorp (senere Bjørn Kyllo), Bjørg Jacobsen og Knut Lorvik. Komiteen jobber raskt og effektivt og leverer rapport til AU i løpet av året. En ser ingen umiddelbar løsning på spørsmålet, og arbeidet legges foreløpig på is. Høsten 1994 kommer kulturetaten med et utspill som MIL oppfatter som meget interessant. Etter at nytt rådhus er bygd, er kontorbrakkene i Hommelvik sentrum,som deler av kommuneadministrasjonene har brukt, blitt ledig. Disse kan nå bli et kombinert hus for ungdomsklubb og for MIL. Huskomiteen stables på beina igjen. Svein Olav Fremstad kommer inn og Ove Kultorp og Knut Lorvik går ut. Komiteleder Solem får en mer aktiv rolle og deltar i planarbeidet i samarbeid med kommunen. Planene går ut på en arbeidsdeling med kommunen der kommunen skal utarbeide tegninger og forestå grunnarbeidet. MIL skal sørge for det innvendige arbeidet. På ungdomshussida skal ungdommene gjøre en innsats. Tida går og på grunn av kommuneøkonomien blir byggeprosessen skjøvet ut i tid til Men grunnarbeidet er gjort og brakkene flyttet slik at dugnadsarbeidet kan starte vinteren Arne Lorvik blir dugnadsgeneral, men en som i høy grad selv deltar aktivt. Det utpekes en dugnadsansvarlig i hver avdeling. Folk blir innkalt til dugnad, og folk tropper opp. Likevel faller en stor del på Lorvik og en liten gruppe trehendte pensjonister. Den 24. februar 1998 kan Lorvik meddele at nå er bygge- og innredningsarbeidet ferdig. Huset kan tas i bruk. Før huset tas i bruk er det behov for retningslinjer for bruken, og styret nedsetter en hurtigarbeidende komite med Joralf Halgunset (leder), Arne Lie fra AU og Wenche Fremstad. Denne komiteen kommer med forslag til utleieregler, sikring, renhold med

9 mer. Arbeidet denne komiteen gjør, danner grunnlag for de vedtekter og utleieregler som senere blir vedtatt. Den offisielle åpningen med kommunens representanter til stede foregår den Idrettslagets egen markering skjer I samme tidsrom oppnevnes et eget husstyre. Lederen av husstyret har etter vedtektene plass i hovedlagets AU. Det første husstyre får følgende sammensetning: Oddbjørn Aune leder Joralf Halgunset sekretær Arne Lorvik Kari Knudsen Senere har Arne Lorvik gått ut og Peder Solem kommet inn i styret. Slik ser ABRAhallen ut når en kommer inn mot parkeringsplassen. En skimter bare litt av administrasjons- og servicebygget i venstre kant, med toaletter og garderober, som er bygd sammen med hallen. ABRAhallen er den første fotballhallen i Midtnorge og den første plasthallen på disse breddegrader. Den er så ny på markedet at kulturdepartementet ikke vil godkjenne den for tippemidler.(foto: Priv.) Har så klubbhuset svart til forventningene? Svaret på det avhenger nok av hvem som blir spurt. En skal ikke underslå at det blant sentrale MIL-medlemmer er en viss skuffelse i starten over at laget ikke får huset for seg selv, og i alle fall en større del av det til eget bruk. Samarbeidet med ungdomshusdelen skranter og en del i begynnelsen. Det tar sin tid før begge samarbeidspartene blir kjent med hverandre og lærer å innrette seg etter hverandre. I dag går samarbeidet godt, og mange er av samme oppfatning som fotball-leder Radmann som sier: Klubbhuset er gull verdt for oss Ikke alle avdelinger er like flinke til å utnytte husets muligheter og selvsagt har heller ikke alle samme store behovet som fotball. Husstyret har utarbeidet regler for bruk av huset, og det har ansvar for at huset, via sine leieinntekter, har midler til renhold, til noe vedlikehold og til fornying av inventaret. Styret i hovedlaget med Kåre Holm i spissen har siden åpningen ivret for å få en fast ordning med servering til bestemte, faste tider i klubbhuset. En slik ordning har en ennå ikke klart å stable på beina. Flere er spurt og ulike driftsmodeller er diskutert, foreløpig uten suksess. Det eneste faste er at æresmedlem Kari Knudsen ordner med kaffeservering på hovedlagets styremøter! ABRAhallen ABRAhallen eies i dag av Rosenborg, men det synes riktig å ta med den også i denne oversikten over nye bygg og anlegg det siste ti-året. For initiativet til å få reist en fotballhall tas av malvikinger med tilknytning til MIL. Borgar Flønes er trolig den som aller først for alvor begynner å arbeide med ideen å få reist en hall av plastduk.. Flere fatter interesse, og med seg på laget får Flønes Nils Fremstad, Jens Brattgjerd og Ove Kultorp. De danner et eget selskap de kaller BJON eiendom (navnet laget av første bokstaven i fornavnene.)

10 Det gås flere runder med kommunen før tomtespørsmålet er avklart. Norges Fotballforbund (NFF) er også temmelig lunken til planene. Departementet vil ikke gi kulturmidler, hallen blir for stygg hevder de. NFF er innstilt på å støtte bygging av en hall i Trondheim. Men BJONgjengen får etter en del bearbeiding fotballkretsen (STFK) med på sine planer. Egentlig går det meget kort tid fra ideen lanseres til hallen står ferdig. Den er ferdig til å tas i bruk den Offisielt blir den åpnet den 11. januar Det er et par kritiske faser i starten. Først i forbindelse med reising av hallen. Det kommer et kraftig snøvær som tynger ned teltduken. Da gjør folk i tilknytning til MIL Fotball en fabelaktig dugnadsinnsats. Folk blir purret ut seint på kvelden og om natta for å hjelpe til å få bort snøen. Hallen blir berget. En ny kritisk episode inntreffer under første Malvik-cupen i hallen. Da oppstår det rift i duken i forbindelse med kraftig vind. Lufttrykket som holder teltduken oppe minsker faretruende og kollaps er nær. Men også denne gangen er det fotballfolk i MIL som berger hallen. Og reisingen av den første fotballhallen i Midtnorge får stor betydning også for malvikfotballen. Det er klart at MIL Fotball har fordeler av at hallen ligger i Malvik. Men en kan og snu på denne formuleringen og si at ABRA-hallen har fordeler av at den ligger så nær MIL Fotball. Etter kontrakt har fotballavdelingen ansvaret for tilsynsvakt og kioskdrift i hallen. Men MIL betaler de samme takster som andre når de leier hallen. Fakta om ABRAhallen Lengde 110 meter Bredde 82 meter Høyde 23 meter Investeringskostnad 18.5 mill kroner Skianlegg Et problem for skisporten i Malvik er snømangel. Milde vintre har ført til at det ofte har vært lite snø til langt ut på nyåret. Lysløyper er anlagt, men tatt ned igjen på grunn av snøforholdene. Lysløype uten snø om vinteren er dårlige greier! Likevel har vi et aktivt skimiljø i Malvik. For MIL har ski siden 60åra vært ensbetydende med langrenn. Etter Utlasting av utstyr fra Helge Øwres rikholdige bagasjerom. Fra v. Oddbjørn Aune, Helge Øwre og Sverre Stensheim (Foto: J H) Bilde nr 4 Tre "anleggsslusker" på tur ut i løypa for å grave stolpehull. Fra v: Erling Værnes, Per Norum og Bjørn Dahl (Foto: J H) god planlegging og langvarig innsats ble det først på 1980-tallet tatt i bruk et nytt kommunalt skisenter på Jervskogen. Folk fra MIL deltok i anleggsarbeidet, men hommelvikingene, med Helge Øwre i spissen, var drivfkreftene i dette arbeidet. I den siste tiårsperioden er det gjort en rekke forbedringer på Jervskogen. Planering og utvidelse av stadion er gjennomført, garasje er satt opp og forbedringer av deler av løypenettet er også foretatt. Anlegget framstår i dag som et meget bra anlegg for langrenn. En har også fått nasjonale arrangement til stedet. Utøvere av hoppsporten har også et brukbart anlegg i Svartåsbakken.

11 I 1999 startet arbeidet med å bygge en ny lysløype for allmennheten innover i Malvikmarka med start fra ABRAhallen. Målet er å få en sammenhengende lysløypetrasé fra ABRAhallen forbi Svarttjønnene til Vulusjøen og videre gjennom Vulusjødalen og ned til Jervskogen skisenter. I november 2002 settes den siste lysstolpe opp, stolpe nr 212. Ennå er det en del bardunfester igjen, og strømledninger det siste stykket blir ikke trukket før tidligst på nyåret Innsatsen er stor fra skifolket i hele bygda, fra Malvigen dannede selskab af løbende mænd, og fra en gruppe pensjonister som hvert år siden starten i 99 har deltatt med iver og glød, også her med Helge Øwre som entusiastisk arbeidsleder. Ytre Malvik har hele tiden stilt med folk fra skiavdelingen, Malvigen dannede og et "pensjonistlag" der Oddbjørn Aune har vært en drivkraft og organisator. Sandvolleybane Planer om egen sandvolleybane har eksistert i flere år allerede. I 2001 avsettes kroner til dekning av anleggskostnader, men arbeidet kommer ikke i gang. Høsten 2002 er de kommet så langt at det skal bare være å sette spaden i jorda. Banen skal plasseres vest for grusbanen, mellom den og grensa til Malvik videregående skole. Orienteringskart For o-folket er Malvikmarka den lokale arena. Men skal den kunne nyttes til o-løp, kreves kart. Utarbeiding av nytt o-kart over et område er et møysommelig arbeid. Det koster både tid og penger. Vi er heldige som har en "kartprodusent" i laget, nemlig Roar Forbord. Men det er ressurskrevende å lage nye kart. I 1995 er nytt kart over Sveberg ferdig, og i 1996 et nytt kart over Sjøvold. Noe forsinket i forhold til planene blir nytt tur- og gatekart over Malvik utgitt i Dette kartet selges til befolkningen, og gir en del inntekter til avdelingen. Samme året er også kart over Leistadåsen ferdig. I forbindelse med Nordisk mesterskap i orientering (NOM) i 1999, blir alt kartarbeidet i samband med det arrangementet kanalisert gjennom NOM-komiteen. Nye kart som brukes i NOM er Stavsjøen og Vulusjøhytta. Laget får tildelt tippemidler til arbeidet, men i tillegg må o-avdelingen sette til ca kroner. I 2001 begynner en på arbeidet med skolekartene, og i 2002 er arbeidet. som Roar Forbord har ansvaret for, kommet så langt at synfaring er ferdig på Vikhammer. Kartene over Saksvikområdet er konstruert. Så fort det bli bar mark starter synfaring der. Planen er at alle skolekart skal være ferdig i løpet av Behovet for innendørshaller Det var stort da Malvikhallen sto ferdig i Den ble fylt av aktiviteter tvert. Og slik har situasjonen vært hele tiden etterpå. Det vil si, egentlig blir forholdene bare verre etter som åra går. Det henger sammen med økt innbyggertall. Dessuten er det siden kommet til to nye håndballklubber. Alle har behov for trening og kamper i hallen. Håndballkretsen har også behov for å bruke hallen for å avvikle seriekamper. Og tross alt, det er begrenset antall timer tilgjengelig hver ettermiddag og kveld. Ingen ønsker kamp eller hardtrening seint på kvelden. Det har i løpet av siste tiåret versert en del forslag om å bygge enda en hall, spesielt med tanke på andre innendørs-idretter som det i dag simpelthen ikke er plass til. Dette er idretter som basketball, volleyball, badminton og innebandy. Men foreløpig er det ingen ny hall i sikte. Den kommunale økonomien tilsier at det kan bli lenge før kommunen kan være med å bekoste en hall nummer to.

12 Blir laget aldri fornøyd? Blir idrettsbevegelsen i kommunen aldri fornøyd? Jo visst! En er jo fornøyd på en måte med det som er kommet av nye anlegg. Men samtidig dukker det opp nye behov og nye idretter som får sine tilhengere. Nye innendørsidretter - store idretter som basket- og volleyball - er det i dag ikke plass til i kommunen uten at de i så fall kommer inn på bekostning av idretter som allerede er inne og har en slags hevd på plass. Likevel er innebandy og basketball opprettet som egne avdelinger i perioden. Innebandy har all trening på tider ingen andre ønsker å benytte, og spiller alle kamper i haller utenfor Malvik. I basketball er det liten og ingen aktivitet for tida. Det arbeides også med forbedringer på baneanleggene. Ønsket er nå å få kunstgress på "gamle" Viksletta. Dermed vil banen kunne brukes mye mer og vedlikeholdet bli vesentlig mindre. Selv om kunstgress betyr en stor investering, vil kostnaden over relativt kort tid kunne spares inn ved at vedlikeholdskostnadene blir mindre. Fast dekke på løpebanene rundt er et annet ønskemål, og noe som det vil bli arbeidet for å få til samtidig. Friidrettsavdelingen setter mye inn på å få fast dekke. Planene er kommet så langt at de er presentert i hovedlagets styre, og arbeidet videre er gitt topp prioritet. Etter å ha sett på lagets virksomhet og behov, primært ut fra hovedlagets ståsted, skal vi nå ta en runde blant lagets avdelinger. Avdelingene er svært forskjellige. Ja, en er fristet til å si at alt er ulikt. Forskjellig idrett, ulik størrelse og aktivitetsnivå, alder og historie. Men til sammen gir de et bilde av allsidigheten og mangfoldet i MIL. ALLIDRETT "Det er fastslått at det kommer et menneske til verden hvert tredje sekund. Det er selvfølgelig meget. På den annen side skal man ikke se bort fra at det her utelukkende dreier seg om ganske små barn (Fredrik Stabel) Fullt kjør i allidretten Ledere i allidretten i tiårsperioden: Hasse Fossback Glenny Foslie Berit Kjeldstad Rune Lindgjerdet Eirik Dalen Allidrettsom en egen organisasjonsenhet i laget, er relativt ny. Starten skjer i Men ennå i 1993 er det problematisk å få de ulike avdelingene til å følge de retningslinjer som er trukket opp. Dels skyldes det uklar og ulik oppfatning av allidrett-begrepet, og dermed ulike forventninger til allidrettens plass i idrettslaget. Men det skyldes og uenighet i synet på barneidrett. Enkelte innen allidretten føler at de blir neglisjert og nærmest motarbeidet. For å bidra til å understreke allidrettens betydning og å lette kontakten til hovedstyret i MIL, blir det på årsmøtet i 1993 bestemt at både leder og nestleder skal velges på hovedlagets

13 årsmøte, og at leder i allidretten skal være fast medlem av styret i hovedlaget og av arbeidsutvalget (AU). Men fortsatt er det en del uro om allidretten rundt i avdelingene, Spesielt er det spørsmålet om hvilke aldersgrupper allidretten skal favne som skaper diskusjon. Norges idrettsforbund (NIF) kommer med signaler om at allidretten bør stå for aktivitetstilbudene opp til 12 år. Her er det uenighet. Mange protesterer. Argumentene mot går først og fremst på at allidretten nærmest med tvang vil holde ungene borte fra det som er deres favorittsport til de er 12 år. Unger som har lyst til å spille håndball, og bare det, og ikke har lyst til å gå på ski eller plaske i en svømmehall, bør ikke tvinges til å være med på slike ting for å få lov til å drive med håndball, blir det hevdet. I MIL er det ikke aktuelt å heve alderen for allidrett til 12 år, men for å få allidretten inn i best mulig gjenge, settes det ned en komite i 1995 med sikte på å utarbeide mer fullstendige retningslinjer for allidretten i laget. Leder i allidretten, Glenny Foslie, leder komiteen som legger fram nye retningslinjer vinteren Disse blir vedtatt av styret om høsten samme år. De retningslinjene som ble vedtatt høsten 1996 er et omfattende dokument. Her presenteres et utdrag av dem: Retningslinjene omhandler, - generelle mål om barneidrett - organisering av allidretten og av idrettstilbudet til de yngste barna 5-8 år - idrettstilbud til barn i alderen 9-12 år - økonomi Mer detaljert kan nevnes: - NIF's bestemmelser om barneidrett legges til grunn - MIL skal ha plass til alle. Dette stiller krav om at ambisjons- og aktivitetsnivå tilpasses barns behov og vanlige folks økonomi - idrettsopplæringen skal legge grunnlaget for en framtidig idrettsaktivitet på det nivå den enkelte ønsker og har forutsetninger til - Ingen enkelt idrettsgren/avdeling skal ha helårstilbud i aldersgruppen inntil 10 år - All aktivitet for aldersgruppen 5-6 år skal foregå i regi av allidrettsgruppen, og skal bestå av lek og allsidig aktivitet - Avdelingene har ansvar for å gi et tilbud tilpasset aldersgruppen 7-8 år, koordinert gjennom allidrettsgruppen - Årsklassene 7-8 år skal ha minst to faste foreldrekontakter gjennom hele sesongen. Dette er allidrettens ansvar. Foreldrekontaktene skal være kontaktpersoner innad og utad. - Aktivitetene følger skoleåret Komiteen sier om gruppen 9-12 år bl a: - For denne gruppen bør inntil 1/3 av det organiserte aktivitetstilbudet for et helt år inneholde grunntrening gjennom en samordning av avdelingenes tilbud (1 økt i uka). Avdelingene har ansvaret for at barn i denne alderen får et allsidig tilbud

14 - Aldersgruppen bør ikke ha et samlet tilbud ut over 2 økter medregnet deltakelse i seriespill cuper, karusellrenn o l Videre trekker retningslinjene opp en klar ansvarsfordeling mellom allidretten og avdelingene for innkreving og håndtering av treningsavgift. Etter den tid har strukturen i allidrettsarbeidet vært ryddig, og stort sett har arbeidet med idrettstilbud til de yngste i laget, i alderen 5-8 år, gått greit. Det nødvendige samarbeidet med avdelingene fungerer bra i de fleste tilfelle. Fem- og seksåringene, i grupper på deltakere, har faste aktivitetsledere gjennom hele sesongen. De møtes en kveld i uka i samfunnshuset. Der legges det vekt på lekbetonte og varierte aktiviteter. De to eldste årganger, sju- og åtteåringene, tas hånd om av allidrettsansvarlig i avdelingene etter tur, i følge en timeplan som er utarbeidet før sesongen starter. Planen sørger for at ungene får muligheter for å prøve seg i de ulike idrettsgrenene og de får et minimum av kjennskap til de forskjellige idrettene. Den skepsisen som eksisterte for ti år siden, er nå stort sett borte. Vi kan slå fast: Allidretten er kommet for å bli. SPREKE TRIMMERE Dametrim Dame- og herretrimmen er organisatorisk skilt i to forskjellige avdelinger. Trimavdelingen har ansvaret for dametrimmen som fra en gang på 80-tallet har vært aerobic. Herretrimmen sorterer under friidrettsavdelingen. Det henger sammen med at Ivar Hjelsvold som i en mannsalder har ledet herretrimmen, har sin idrettsbakgrunn i første rekke fra friidrett. Trimtilbudet i MIL har vært stabilt i mange, mange år. Dametrimmen blir mer populær etter at de starter med aerobic. Etter at Kari Knudsen får avløsning som leder av dametrimmen, tar Bjørg Brekken over. Avdelingen fortsetter i samme spor også i hennes periode. Hun er leder ut Fra 1998 overtar Tone Lund ledervervet, et verv hun fortsatt har. Både herre- og dametrimmen foregår i samfunnshuset. Rundt 1990 begynner gymsalen i samfunnshuset å bli sprengt. De utvider til to kvelder, og de fyller I 1993 har trimavdelingen tilgang til Malvikhallen. Her er en glad gjeng trimmere før de setter i gang for fullt (Foto: Priv.) salen begge kveldene. Etter at Malvikhallen blir bygd, prøver de å få plass der, men der er det og trangt om plassen. Endelig får de "skreket" seg til en time der, på rimelig tid på døgnet i hallen. oppretter de i tillegg en trimgruppe på Vikhammeråsen grendaskole.

15 På midten av 90-tallet er det til sammen over 100 damer som trimmer i samfunnshuset, Malvikhallen eller på grendaskolen minst en kveld i uka. Men damene finner seg ikke helt til rette i Malvikhallen. Det blir sagt at gulvet i samfunnshuset er bedre. Like viktig er det nok at der er det scene slik at en lett ser instruktøren. Det er viktig i aerobic. Rommet de trimmer i på Vikhammeråsen er heller ikke velegnet. Verst er det at det er for lavt under taket. Det blir simpelthen for lite luft når en gjeng voksne damer fyller salen og trimmer der i 1,5 time. Trimtilbudet på Vikhammeråsen legges derfor ned fra Fra den tid har dametrimmen kun foregått i samfunnshuset, to kvelder i uka. Deltakerantallet har vært økende hvert år siden 98. Dette til tross for at forholdene i samfunnshuset ikke har vært gode. Renholdet har vært mangelfullt, og særlig en periode med byggeaktivitet i huset har gulvet vært skittent. For å få mer trivelige lokaler sørger trimmerne selv for å moppe gulvet før trimmen. De har også "lært opp" herretrimmerne til å gjøre det samme. En vesentlig grunn til den økte tilstrømningen er at de har hatt dyktige instruktører. Det har mye å si, ikke minst i aerobic. Og så er tilbudet rimelig. Treningsavgifta er ikke økt på flere år. Likevel går trimmen med solid overskudd, og har vært et kjærkomment bidrag til den alltid slunkne kassen i hovedlaget. Tone Lund leder trimmerne fra 1998 (Foto: Privat) I den siste tida har det kommet henvendelse fra beboerne på Bjørnmyra/Sveberg. Mange av dem som bor der kommer fra Ytre Malvik, og for dem er det naturlig å henvende seg til MIL. De ønsker seg et trimtilbud, og det vurderes nå om MIL skal tilby aerobic der. Ellers om dametrimmen sier Tone og Bjørg i en samtale at den typiske dametrimmer er en travel yrkeskvinne som henger i klokkestrengen dagen lang. I tillegg til en krevende jobb utenfor hjemmet har de hus og familie. De møter krav og forventninger om oppmerksomhet og engasjement hvor de snur seg. I den sammenhengen er dametrimmen velsignet uforpliktende. I aerobic-en kan hver enkelt ta i slik en lyster. Før hadde en adgang til garderobe og svømmebasseng i Samfunnshuset. Da ble det tid til noe mer sosialt og en ble bedre kjent. Da kunne en få damene med på Løkkajoggen, til å stille i 17.mai toget og de serverte kaffe til dugnadsgjengen under byggingen av klubbhuset. I dag er det vanskeligere å få damene med på slike ekstrating. I de siste par åra har avdelingen prøvd å utvide og forandre litt på tilbudet. Blant annet er deltakerne invitert på en felles løpe- og gå-trening i Leistadåsen. Sist vår ble det lagt opp til en felles sykkeltur til kafé Rampa i Hommelvik. Ingen av disse har foreløpig blitt noen suksess. Men Tone sier: "Vi skal prøve igjen!" Ut over dametrimmen har avdelingen ansvaret for idrettsmerkeprøver. Prøver holdes på kunngjorte tider på Viksletta.

16 Herretrimmen Herretrimmen har foregått mandagskvelder i Samfunnshuset i "alle de år", fra september til påske. Det er Ivar Hjelsvold som leder denne trimmen. Det har han gjort siden tidlig på 70- tallet. Opprinnelsen til dagens herretrim er et grunntreningsprogram Hjelsvold lagde spesielt tilpasset friidrettsutøvere. På 80-tallet blir opplegget modifisert og laget for å passe voksne menn, både aktive og dem som bare ønsker å holde seg litt i form. Siden har herretrimmen vært stabiliteten selv. Øvelsene som er lagt inn er velprøvde og gir bra effekt, både på kondisjon, styrke og smidighet. Som Hjelsvold sier: "Jeg har ikke sett annet enn at de som kommer på trim i dag er skapt som før i tida. Derfor er det heller ingen spesiell grunn til å endre øvelsene som er velprøvde og som jeg vet fungerer. Over tid blir det likevel en viss variasjon over samme tema". Oppslutningen om herretrimmen er også usedvanlig stabil, men den kommer ikke opp mot damenes nivå. I løpet av en sesong er opp mot 40 deltakere innom. Av disse er det en "hard kjerne" på som stiller opp nesten hver bidige mandag. ORIENTERINGSAVDELINGEN "Det sies jo at o-folk er en egen rase som liker det litt primitivt, ja hvordan kan det ha seg. Mens andre slutter dysten med å ta en tur i dusjen står o-folk i en kjølig bekk og kler seg om i bushen" ( fra velkomstsang til 50års-jubileet.) Med Malvikmarka som arena Orientering har vært en organisert idrett i Malvik siden Høsten 2000 ble 50års-jubileet markert med en fin fest i Vidarhall, der også de mest markerte innen avdelingen fikk velfortjent oppmerksomhet og påskjønnelse. Ledere i o-avdelingen siden 1993 Fra til Eigil Sørli Egil Høiås Anders L Gjervan Kjellrun Sporild 2002 Joralf Halgunset Det tok ikke lang tid fra o-idretten kom til Malvik før den slo skikkelig rot. Senere har det gått litt opp og ned - i bølger. Størst tilslutning til nå her i Malvik hadde o-sporten på 80-tallet. Utviklingen er ikke særegen for MIL. Mange har samme erfaring. I Hommelvik i.l. er det ikke lenger noen egen o-aktivitet. Hommelvikingene er velkommen til MIL, men hittil er svært få derfra blitt aktive i vår o-avdeling. I det siste tiåret fra 1993 har det vært relativt god aktivitet, der en håndfull utøvere har vært med på å markere MIL og avdelingen også utenfor kommunegrensen. Også administrativt har avdelingen medlemmer som blir vist tillit og får verv utenfor kommunen. Emil Samuelsen

17 sitter som leder i Sør-Trøndelag Orienteringskrets i åra 1998 og1999, og Kjellrun Sporild blir utnevnt til styremedlem og leder av teknisk komite i Norges Orienteringsforbund fra Her er en konsentrert Nicholas ved en o-post (Foto: Malvik-bladet) Likevel må vi dessverre slå fast at antallet aktive i avdelingen har vært minkende, og rekrutteringen svakere enn ønsket. Fortsetter trenden, kan o-avdelingen dessverre etter hvert smuldre opp. I hele denne perioden fra1993 har avdelingen hatt et par faste programmer myntet på egne medlemmer. Dette er o-karusellen og turorienteringen O-karusellen Hovedaktiviteten i avdelingen kan sies å være de interne treningsløpene, som vanligvis går av stabelen hver mandag i perioden fra april til september, med vel en måneds opphold i sommerferien. De faste mandagsløpene er populære, både for de aktive og for de som driver sporten mest for trimmens skyld. Bedre og mer spennende form for kondisjonstrim er vanskelig å finne! Arrangementene går på omgang blant avdelingens mest garvede løpere. og det tilstrebes en enkel og uhøytidelig form. Etter at EKT-brikken blir tatt i bruk ved årtusenskiftet, der passering av hver post og likeså start og målpassering registreres elektronisk, og anvendt tid mellom postene og totalt kan skrives ut straks mål er passert - er den tekniske delen av avviklingen blitt enda mer lettvint. Hver gang legges opp minst tre forskjellige løyper, 2, 3 og 5 km. I tillegg kommer også en 2 km sløyfe for nybegynnere. Den skal være noe lettere. Utviklingen i antall deltakere i tiårsperioden er vist i følgende tabell: År Antall starter

18 Antall deltakere Kjellrun Sporild og Roar Forbord utveksler erfaringer. Begge har gjort mange gode løp i sin karriere (Foto: Malvik-bladet) Som en ser av tabellen er det en rekke forhenværende o-løpere i Malvik. Hvorfor så mange har sluttet, har en ikke noe klart, entydig svar på. Og det finnes antakelig ikke heller. Svakheten er kanskje at de heller ikke er spurt om hvorfor de har gitt seg. MIL Orientering har opp gjennom åra hatt flere løpere i norgestoppen. Slik har det også vært de siste åra. I 1993 ser det svært spennende ut med 8-10 unge, lovende gutter ennå ikke fylt 20 år. Bård Nonstad er en av disse. I 1994 får han Sør-Trøndelag o-krets' (STOK's) rankingpokal for fjerde gang (av fire mulige). En annen unggutt begynner også å markere seg. Det er Nicholas Morgan. Han er britisk statsborger, men likevel malviking så god som noen. Utover på nittitallet og til han flytter i 2002, på grunn av studier i Oslo, representerer han MIL på en svært god måte. For eksempel oppnår han 19 førsteplasser i løp i Han får også STOK's rankingpokal i 1998 og i I 2000 blir han norgesmester i skiorientering. Samme året får han Malvik kommunes innsatspremie. Deltakelse i terminfestede løp Antall løpere som deltar i terminfestede løp i Trøndelag, og utenom Trøndelag følger samme fallende tendens som i de interne treningsløpene. Deltakelse i terminfestede løp i Trøndelag: År

19 Antall starter Antall løpere Deltakelse i terminfestede løp utenfor Trøndelag: År Antall starter

20 Antall løpere I tillegg til Nicholas som alt er nevnt, er det tre navn som går igjen nesten hvert år. Dette er Kirsten Vullum, Kjellrun Sporild og Roar Forbord. Her nevnes bare kort at alle tre blir både kretsmestere og midtnorske mestere i flere av åra på nittitallet. Roar blir veteran-verdensmester i H 50 i 1994 og veteran-norgesmester i1998. Kjellrun har 2.plass fra veteran-vm i 1994 (Skottland) og 1997 (USA). Turorientering Turorientering har vært på o-avdelingens program i hele tiårsperioden. Opplegget består i å plassere ut 50 poster i to - tre kartområder i Malvikmarka. Konvolutter med kartblad der postene er inntegnet sammen med postbeskrivelse og klippekort, legges ut for salg på ulike salgsteder i Ytre Malvik og Hommelvik. Dette trimtilbudet beholder sin popularitet, noe en kan lese ut av følgende tabell: Oppslutning om turorienteringen År 1994*) 1995*) 1996