.4j-kivnx. ^/^I Saksh. Eksp. U.off. Invitasjon til å delta i vurderinger omkring framtidig stasjonsstruktur langs jernbanenettet.

Transkript

1 «Jernbaneverket Adresser i følge vedlagte liste Henvendelse til: Paul Runnestø Tlf,: Faks: E-post: paul.runnesto@jbv.no HORD.\LAND FYLKESKOMMUNE 1 8 DES j-kivnx. ^/^I Saksh. Eksp. U.off. Dato: Saksref.: 08/05648 SJS 504 Deres ref.: Vedlegg: 1 Besøksadresse: Stortorvet 7, Oslo Postadresse: Postboks 4350 NO-2308 Hamar Telefon: Telefaks: Sentralbord Jernbaneverket: Reg. nr: NO MVA Bankgiro: \Mww.jernbaneverket.no Invitasjon til å delta i vurderinger omkring framtidig stasjonsstruktur langs jernbanenettet. Jernbaneverket har som mål å utvikle stasjoner og knutepunkter som oppfyller brukernes krav til sikkerhet, tilgjengelighet og service. Sentralt i utviklingsarbeidet står spørsmål om hvilken struktur stasjonsnettet bør ha for at jernbanen best skal kunne bidra til å dekke behovet for persontransport innenfor dagens ogfremtidensarealbruksmønster. I Handlingsprogrammet for Jernbaneverket uttrykker Jernbaneverket et ønske om dialog i arbeidet med å optimere stasjonsnettet. Denne dialogen er allerede startet opp, bl.a. gjennom et seminar som Jernbaneverket arrangerte den Vi viser for øvrig til brev fra Jernbaneverket datert til fylkeskommunene, togselskapene og Statens vegvesen mfl med invitasjon til seminaret og til videre dialog omkring framtidig stasjonsstruktur. På seminaret ble det avtalt at Jernbaneverket retter en formell invitasjon til aktuelle aktører om å delta i et samarbeid for utvikling av den framtidige stasjonsstrukturen i jernbanenettet og med en nærmere beskrivelse av opplegg og tidsplan for et slikt arbeid. Med dette inviteresfylkeskommunene.statens vegvesen og togselskapene til å delta i utviklingsarbeidet. Det legges opp til en banevis vurdering av detframtidigestasjonsmønsteret med egne plangrupper for hver banestrekning, og de nevnte aktørene inviteres til å delta i disse gruppene. Representanter fra Jernbaneverkets regionale utviklingsavdelinger vil lede arbeidet i gruppene. Som ledd i arbeidet foreslår vi at det legges opp til en politisk behandling av gruppenes forslag i relevante politiske organer lokalt/ regionah. På grunnlag av forslagene fra arbeidsgruppene og den politiske behandlingen i lokale og regionale organer, vil Jernbaneverket sammenstille og behandle forslagene før de oversendes Samferdselsdepartementet som Jernbaneverkets anbefaling omframtidigstasjonsstruktur. Bakgrunn for prosjektet Stasjonsstrukturen på det norske jernbanenettet er i sin natur en ganske statisk størrelse i og med at stasjonene må ligge der jernbanen går og fordi de skal betjene viktige byer og tettsteder i de områdene den går gjennom. Samtidig ser vi at det over tid skjer ganske store endringer i arealbruk, bosetting og næringsvirksomhet som tilsier at en av og til bør se på om den etablerte stasjonsstrukturen fortsatt er hensiktsmessig eller om det bør foretas justeringer i denne. Enkelte stasjoner bærer preg av å være lokalisert til gårsdagens bosettings- og transportmønster, mens det i andre områder bygges ut nye bolig- og sentrumsområder langs jernbanen uten at disse har et stasjonstilbud i rimelig nærhet. Videre er det en utfordring å

2 tilpasse stasjonsstrukturen slik at toget får utnyttet sitt fortrinn - rask transport mellom knutepunkter. Paralleh med dette har det kommet et nytt regelverk om universell utforming, og det legges opp til at alle stasjoner på jernbanenettet gradvis skal tilpasses til kravene om universell utforming. Dette innebærer store investeringer og det er viktig at disse prioriteres mot stasjoner som har bærekraft også på lengre sikt. Det er anslått at tilpassing av samtlige stasjoner på jernbanenettet til prinsippene for universell utforming vil koste i størrelsesorden 8-10 mrd kr. En del av dagens stasjoner har plattformer som er for korte i forhold til de togene som stopper på stasjonen, og dermed oppfylles ikke kravene i Sikkerhetsforskriften'. Ut tva dette har Jernbaneverket fått tidsavgrenset dispensasjon fra Sikkerhetsforskriftens krav om minste tillatte plattformlengde. Dispensasjonen gjelder totalt 123 plattformer som skal være forlenget på i alt 107 stasjoner innen 2012, 2015 og Mange av disse stasjonene har lav trafikk og lite kundegrunnlag, samtidig som at kostnadene for å utbedre stasjonene i henhold til kravene for en rekke stasjoner er store. For stasjoner med særlig lav trafikk er derfor Jernbaneverket, ut fra hensyn til effektiv ressursbruk, opptatt av å finne andre løsninger for å ivareta sikker av- og påstigning enn å bruke store midler på plattformtiltak. Sammen med togselskapene og Statens jembanetilsyn (SJT) vil Jernbaneverket arbeide videre med dette. For Jernbaneverket er det viktig å forsikre seg om at investeringsmidler brukes der nytten er størst og på stasjoner som har livets rett på lengre sikt. Disse momentene er bakgrunnen for at Jernbaneverket ønsker en dialog med andre sentrale aktører omkring hva som er en hensiktsmessig stasjonsstruktur i framtiden. I arbeidet er det viktig k fokusere på hva som er et framtidsrettet kollektivtilbud langs jernbanestrekningene og hvilken stasjonsstruktur som er hensiktsmessig for å utvikle dette. Det er vår hypotese at dagens stasjonsmønster ikke utgjør den ideelle stasjonsstrukturen for at jernbanen skal være et effektivt og konkurransedyktig transportsystem og for at togets fortrinn skal utnyttes best mulig. Teamet er også berørt i St.meld. nr. 16 ( ) Nasjonal transportplan (s. 122). Behovet for god samordning og koordinering mellom buss og tog på sentrale knutepunkter blir påpekt. Regjeringen legger vekt på at dialogen og samarbeidet med lokale myndigheter om utviklingen av tilbudet for de ulike banestrekningene blir styrket. Sentrale spørsmål i forhold til framtidig stasjonsstruktur Vurderingene rundt framtidig stasjonsstruktur skal ta utgangspunkt i dagens banenett/ infrastruktur og bør legge til grunn at det er dette nettet vi vil ha i overskuelig framtid. Det bør likevel tas høyde for de tiltak som ligger inne i NTP i den grad det påvirker bildet. Parallelt med arbeidet med stasjonsstruktur er Jernbaneverket i ferd med å foreta en revisjon av deler av IC-strategien. Hvordan dette påvirker arbeidet er kommentert nedenfor. Jernbaneverket har også fått i oppdrag å utrede videre spørsmålet om høyhastighet, men det legges ikke opp til at dette arbeidet skal innvirke på vurderingene rundt framtidig stasjonsstruktur på dagens nett. For å svare på hovedspørsmålet om hva som er en hensiktsmessig stasjonsstruktur i dag og i årene framover, er det en del underliggende spørsmål som bør analyseres og besvares: Hva bør være togets rolle i forhold til buss langs banestrekningen? ' Plattformens lengde skal være tilpasset lengde og utrustning på persontog som tillates å stoppe for avog påstigning

3 Hvilke stasjoner/ knutepunkter bør det satses på og hvilken rolle skal disse ha i transportsystemet - Herunder: o Hvilket markedspotensiale (inkludert utviklingsplaner for bolig og næring) er det omkring stasjonen? o Hvordan bør de utvikles? o Hvilken rolle bør den enkelte stasjon ha i forhold til tog og buss/ ekspressbuss? o Hvordan etablerer vi et godt fiingerende tilbringersystem til stasjonen? Er det nye stasjoner som bør utvikles - evt som erstatning for stasjoner som legges ned? Hvilke stasjoner bør legges ned som følge av svakt markedsgrunnlag og uhensiktsmessig stasjonsstruktur (tett mellom stasjonene)? Hva er mulighetene for alternativ kollektivtransport og hva er kostnadene ved dette? Metodisk tilnærming til temaet Som grunnlag for arbeidet med framtidig stasjonsstruktur har konsulentfirmaet Civitas på oppdrag for Jernbaneverket, utarbeidet en rapport om stasjonsstrukturen på jernbanenettet i et langsiktig perspektiv. I denne rapporten har Civitas foretatt en gjennomgang av hele jernbanenettet og foretatt samfunnsøkonomiske vurderinger av et utvalg stasjoner, med sikte på å identifisere: hvilke stasjoner og holdeplasser som i et langsiktig perspektiv vil være "bærekraftige", og hvilke som vil kunne sløyfes under forutsetning av at et likeverdig eller bedre tilgjengelig ttansportilbud kan etableres ved foreksempel å styrke tilbringertilbud og annen kundeservice ved de øvrige stasjonene og holdeplassene. Civitas sine vurderinger bygger på en del forenklede forutsetninger og det er knyttet usikkerhet til deler av tallgrunnlaget for analysene, på grunn av begrenset tilgang til trafikktall. Det er heller ikke foretatt systemvurderinger av hvordan stasjonene fiingerer i samspill med hverandre på en strekning og hvordan eventuell nedlegging av flere stasjoner på en strekning vil påvirke helheten. Civitas sin rapport utgjør ingen fasit på hva som er en hensiktsmessig stasjonsstruktur på jernbanenettet, men er et grunnlag for det videre arbeidet med dette temaet. Rapporten ble delt ut til deltakeme på seminaret den og kan fås ved henvendelse til Jernbaneverket ved Marianne Moen Slåen, e-post: mms(s>jbv.no eller telefon I regi av NSB og i samarbeid med Akershus og Hedmark fylkeskommuner. Ruter og Jernbaneverket, er det også utarbeidet en rapport om utvikling av Kongsvingerbanen, med forslag til nytt rutetilbud, og hvor vurdering av framtidig stasjonsstruktur inngår. Denne rapporten har en annen tilnærming til temaet enn det Civitas-rapporten har og kan være grunnlag for en alternativ metodisk tilnærming. Rapporten kan fås ved henvendelse til JBV som ovenfor. Jernbaneverket vil utarbeide en mal for rapport fra arbeidsgruppene med forslag til innhold og metode for arbeidet. I tillegg vil Jernbaneverket sammen med NSB utarbeide en faktaoversikt over de enkelte stasjonene. Siktemålet er å sende dette ut til gruppene i januar.

4 Kriterier for en hensiktsmessig stasjonsstruktur 1 arbeidet er det viktig å definere en del kriterier for hva som kjennetegner en hensiktsmessig stasjonsstruktur. Dette vil kunne variere mellom ulike banestrekninger, men som et utgangspunkt kan vi tenke oss at følgende kriterier legges til grunn: Der jernbanen går, bør den være stammen i det lokale og regionale kollektivsystemet. Togets fortrinn - høy kapasitet og rask framføring - bør utnyttes mest mulig. Toget skal betjene de større byene/ tettstedene der markedsgrunnlaget er av en viss størrelse. Stasjonen bør være lokalisert mest mulig senttalt i forhold til markedet. Der forholdene tilsier det, bør stasjonen utvikles som knutepunkt for overgang mellom transportmidler (ekspressbuss, lokalbuss mv). Det bør være en viss minsteavstand mellom stasjonene. Regionalt og lokalt utbyggingsmønster må konsentreres opp mot stasjonene. Organisering av arbeidet Som nevnt innledningsvis legges det opp til en banevis vurdering av det framtidige stasjonsmønsteret med egne plangrupper for hver banestrekning. Fylkeskommunene, togselskapene og Statens vegvesen inviteres til å delta med representanter i disse gruppene. Representanter fra Jernbaneverkets regionale utviklingsavdelinger vil lede arbeidet i gruppene. Det legges opp til å etablere arbeidsgrupper for de ulike banestrekningene slik det er gjengitt i tabellen under. I tabellen er det ført opp hvilke fylker som sokner til de enkelte banestrekningene. Det er også ført opp kontaktperson i Jernbaneverket for de enkelte gruppene. Disse kontaktpersonene vil være leder for gruppene og har ansvart for organisering og framdrift i arbeidet, innkalling til møter mv. Ved inndelingen er det lagt vekt på at det enkelte fylke ikke skal måtte forholde seg til for mange grupper. Dersom det er sterke ønsker om å slå sammen grupper/ banestrekninger, er vi åpne for å vurdere dette. Banestrekning Fylker Kontaktperson i JBV og leder for gruppa 1 Østfoldbanen (Østre linje) Akershus, Østfold Åse Drømtorp, BRØ (tlf / , e-post: aase(a),ibv.no) 2 Drammenb (Lysaker-Drammen), Spikkestadb, Sørlandb (Drammen- Kongsberg) + Randsfjorb (Hokksund-Hønefoss) Buskerud, Akershus 3 Gjøvikbanen Oslo, Akershus, Oppland 4 Hovedbanen + Kongsvingerbanen Oslo, Akershus, Hedmark 5 Sørlandsbanen (Nordagutu- Stavanger) + Arendalsbanen 6 Bergensbanen (Hønefoss-Bergen) + Flåmsbana Telemark, Aust- Agder, Vest-Agder, Rogaland Buskerud, Hordaland, Sogn og Pawel Eriandsen, BRØ (tlf / , e-post: erpa(3ljbv.no) Sverre Setvik, BRØ (tlf / , e-post: sesv(a),ibv.no) Bjørn Egede Nissen, BRØ (tlf / , e-post: ben(a),ibv.no) Helge Bontveit, BRV (tlf / e-post: bont(2!jbv.no) Hanne Dybwik, BRV (tlf /

5 7 Dovrebanen (Eidsvoll-Hjerkinn) + Raumabanen (Dombås-Åndalsnes) 8 Rørosbanen + Dovrebanen (Kongsvoll-Trondheim) 9 Nordlandsbanen, Meråkerbanen. (Hell-Storlien) + Ofotbanen Fjordane Oppland, Møre og Romsdal Hedmark, Sør- Trøndelag Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag, Nordland e-post: dvbhan(a),ibv.no) Sverre Setvik, BRØ (tlf / , e-post: sesvojbv.no) Heidi M. Midtun, BRN (df , e-post: hmm(5),ibv.no) Heidi M. Midttin, BRN (tlf , e-post: hmm(a),ibv.no) For Østfoldbanens vestre linje og for Vestfoldbanen pågår en revisjon av strategien for utvikling av InterCity-strekningene. I denne sammenheng er det naturlig også å vurdere framtidig stasjonsmønster langs disse linjene. Vi foreslår derfor at disse banene tas ut av dette arbeidet. For Østfoldbanens Østre linje er det imidlertid behov for å foreta en vurdering av stasjonsstrukturen, derfor er denne linja tatt med. Gruppe 2 omfatter Sørlandsbanen på sfrekningen Drammen-Kongsberg. Her pågår det paralleh et arbeid i regi av samarbeidsprosjektet Buskerudbyen omkring framtidig areal- og tettstedsutvikling i aksen Lier-Drammen-Kongsberg hvor også stasjonsstruktur blir vurdert. 1 tillegg pågår et arbeid med Konseptvalgutredning (KVU) for godsterminal i Drammensområdet, stasjonsstruktur, spor og arealbehov i Buskerudbyen. Arbeidet med KVUen og samarbeidsprosjektet Buskerudbyen er godt koordinert. Det er viktig at gruppe 2 også har tett dialog og koordinering mot disse prosjektene for å avklare rolledeling og hvem som gjør hva for å unngå dobbeltarbeid. For Kongsvingerbanen er det som nevnt ovenfor allerede utført en analyse på framtidig stasjonsstruktur. Vi finner det likevel hensiktsmessig å etablere en gruppe for denne strekningen som kan vurdere om foreliggende rapport er dekkende eller om den bør suppleres på enkelte områder. Gruppa bør også vurdere om det er behov for supplerende politisk behandling av rapporten, Opplegg for arbeidet, politisk prosess og framdriftsplan Det legges opp til å dele arbeidet i to faser: I fase 1 er det behov for en avklaring av stasjoner som står på liste med tiltakskrav som skal være oppfyu innen utgangen av Hvilke stasjoner som står på lista med tiltakskrav innen utgangen av 2012 er angitt i vedlegg 1. Tidsfrist for rapport fra arbeidsgruppene settes til 1. juli \fase 2 skal det foretas en totalvurdering av hvilke stasjoner som bør inngå i jernbanenettet. Tidsfrist for rapport fra arbeidsgruppene for fase 2 settes til 31. desember Det er viktig at det gjennomføres en ryddig prosess mot lokale og regionale politiske organer i denne saken. Etter Jernbaneverkets vurdering er det ønskelig at kommunene får anledning til å uttale seg om saken før denne går til behandling i fylkeskommunale organer. Det er imidlertid opp til fylkeskommunene å ta stilling til hvilken politisk behandling som ønskes og hvordan kommunene trekkes med i arbeidet. Det er viktig at det settes av nok tid i arbeidet til politiske avklaringer og vi ber om at gruppene i sin programmering av arbeidet tar høyde for slik behandling. I Jernbaneverkets tidsfrist for tilbakemelding er det meningen å ta høyde for at det

6 skal være tid til behandling i fylkestingene i siste møte før ferien (juni 2010) og siste fylkesting før nyttår 2010/2011. I tillegg bør aktuelle jembanefora trekkes med i arbeidet, enten ved at de får anledning til å uttale seg om forslaget i sluttfasen eller at de trekkes aktivt med i det løpende arbeidet. Det er også stih spørsmål ved om aktuelle administrasjonsselskaper for kollektivtrafikken i fylkene bør trekkes med for å bidra til et samlet grep om kollektivtilbudet. Det er opp til arbeidsgruppene å ta stilling til en hensiktsmessig medvirkning fra aktuelle aktører. Arbeidsgruppenes rolle i arbeidet vil være å komme fram til en faglig anbefaling om framtidig stasjonsstruktur langs banestrekningene. Denne innstillingen vil være grunnlag for lokal/regional politisk behandling før innstillingen med politiske uttalelser oversendes Jernbaneverket. Det er derfor viktig at gruppenes medlemmer stør fritt i å forfekte faglige vurderinger inn i arbeidet uten å være bundet av eventuelle politiske føringer. På grunnlag av forslagene fra arbeidsgruppene og den politiske behandlingen i lokale og regionale fora, vil Jernbaneverket sammenstille og behandle disse før de oversendes Samferdselsdepartementet som Jernbaneverkets anbefaling om framtidig stasjonsstruktur. Siktemålet er at Jernbaneverkets anbefaling skal foreligge våren Anbefalingene om framtidig stasjonsstruktur vil bl.a. være grunnlag for offentiig kjøp av transporttjenester og prosessen rundt dette. Spørsmål om arbeidet kan rettes til kontaktpersonene for de enkelte gruppene. Det er ønskelig med tilbakemelding så raskt som mulig om hvem som vil delta i de ulike gruppene. Dermed kan Jernbaneverkets kontaktpersoner innkalle til et første oppstartmøte over nyttår. fe l hil^n I Anita Skauge I? / ff L Etatsdirektør j f^uj //^^»^*^-'-^/ Paul Runnestø seksjonssjef Vedlegg: Stasjoner og holdeplasser med pålegg fra Statens jembanetilsyn om plattformforlengelser. Gjenpart til: Samferdselsdepartementet

7 ladresseliste Bedrift Postadresse Postnr Poststed lakershus fylkeskommune Schweigaardsgt Oslo Aust-Agder fylkeskommune Serviæboks Arendal [Buskerud fylkeskommune Fylkeshuset 3020 Drammen ihedmark fylkeskommune Fylkeshuset 2325 Hamar Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckelsgt Bergen imøre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 Molde Nordland fylkeskommune Fylkeshuset 8048 Bodø jnord-trøndelag fylkeskommune Fylkets hus, Seilmakergt Steinkjer loppland fylkeskommune Serviceboks 2626 Lillehammer loslo kommune Rådhuset 0037 Oslo Rogaland fylkeskommune Postboks Stavanger Sogn og Fjorande fylkeskommune Askedalen Leikanger Sør-Trøndelag fylkeskommune Munkegt Trondheim [Telemark fylkeskommune Fylkesbakken Skien Troms fylkeskommune Postboks Tromsø Vest-Agder fylkeskommune Serviceboks Kristiandsand [Vestfold fylkeskommune Svend Foyns gt Tønsberg [Østfold fylkeskommune Postboks Sarpsborg [statens vegvesen Region Sør Serviceboks Arendal [statens vegvesen Region Øst Postboks 1010 Skurva 2605 Lillehammer [statens vegvesen Region Vest Askedalen Leikanger [statens vegvesen Region Midt Fylkeshuset 6404 Molde [statens vegvesen Region Nord Dreyfushammarn Bodø [statens vegvesen, Vegdirektoratet Postboks 8037 Dep 0030 Oslo Flytoget A/S Postboks 19 Sentrum 0101 Oslo NSB A/S 0048 Oslo [NSB Gjøvikbanen 0048 Oslo SJAB Centralplan 19 S Stocholm Sverige [ ikopi: JD, B, U, C, S, M. Ml, Ass.JD, BRØ, BRN, BRV

8 Stasjoner o holdepiassar med pålegg fra Statens jernbanetissyn om plattformforlengelser yedf^ij -/ Frist Korridor Bane Stasjon/holdeplass Trafikktall < pr år Trafikktall > pr år Østfoldbanen 1 Østfoldbanens østre linje 3 Drammenbanen 3 Spikkestadbanen 3 Sørlandsbanen 5 Bergensbanen 5 Flåmsbana 5 Randsfjordbanen 6 Dovrebanen 6 Rørosbanen 7 Nordlandsbanen 8 Ofotbanen Østfoldbanens østre linje 3 Arendalsbanen 5 Bergensbanen 6 Dovrebanen 6 Rørosbanen 7 Nordlandsbanen 8 Ofotbanen Østfoldbanens østre linje 2 Kongsvingerbanen 3 Vestfoldbanen 3 Sørlandsbanen 5 Bergensbanen 5 Flåmsbana 6 Hovedbanen 6 Dovrebanen 6 Rørosbanen 7 Nordlandsbanen 8 Ofotbanen Drømtorp, Langnes Darbu, Nodeland, Marnardal Vieren, Ljosanbotn, Eggjareid, Volli, Skiple, Øyflaten, Urdland, Gjerdåker, Jørnevik, Seimsgrend, Bogegrend, Takvam Blomheller, Dalsbotn Bellingmo Valnesfjord Søsterbekk Slitu Flaten, Bøylestad, Bråstad IHallingskeid, Upsete, Kløve Kongsvoll Evenstad, Os Jørstad, Harran, Dunderland, Lønsdal Katterat, Bjørnfjell Langli Sander Kjose, Eikenes, Oklungen Skollenborg', Breland, Audnedal Flå,Ygre Lunden, Håreina, Berekvam, Reinunga Selsbakk Reitan, Alen, Langlete^', Rognes^' Snåsa, Lassemoen, Namskogan, Majavatn, Svenningdal, Røkland Rombakk Råde Skotbu, Knapstad, Askim Næringspark Lier Heggedal, Asåker, Spikkestad Steinberg Bulken, Stanghelle, Vaksdal Vikersund Stange, Brummundal, Moelv, Støren Lilleby, Innherred sykehus Vinstra Kråkstad, Tomter, Spydeberg, Askim, Mysen Haga Drangedal, Storekvina, Sira, Mol Evanger, Bolstadøyri, Dale, Trengereid Lørenskog, Hauerseter' Lundamo, Ler, Kvål, Skansen Leangen, Rotvoll, Vikhammer Trafikktallene (sum av- og påstigninger pr år) skal kvalitetssikres ytterligere i det videre arbeidet. " Forseres grunnet tilpasning til NSBs nye togsett (Flirt). Ferdigstilles tidsnok for R2012 "' Er utført M fl Wl ^ II m m fil :11 ill m m m m m m m m m m^ m