1. Innleiing Notat frå LINK / RAMBØLL Skoler i Kvam 4

Transkript

1

2 1. Innleiing Vedtak i HST Sak 05/ Arbeid med pkt. 5 i vedtaket 3 2. Notat frå LINK / RAMBØLL Skoler i Kvam Skoler i Kvam Utfordringen Lovverket Sammenligning mellom Link-rapporten og forprosjekt fra Rambøll Nøkkeltall (fra skisse- og forprosjekt Rambøll, samt oversikt elevtall fra Kvam kommune) _ Alternativene: Kommentarer til de ulike alternativene 8 Alternativ A 8 Alternativ B 8 Alternativ C Kommentarer Oppsummering Arealer BTA skoler i Kvam Alternativ C To ungdomsskoler - tabell 14 Norheimsund ungdomsskole 14 Norheimsund barneskole Prosjektgruppa sine vurderingar Kostnadselement innan gjeldande lovkrav Merknader til tabellane i notatet frå LINK / RAMBØLL Tabell kap 2.2 Arealer BTA skoler i Kvam Alternativ C To ungdomsskular tabell (kap. 2.3) To ungdomsskular - (alternativ C, jfr. kap. 2.6) Kva slags skular skal Kvam ha i åra frametter? 17 Den eigentlege utfordringa Konklusjon Vedlegg Tabell over aktuelle lovkrav

3 1. Innleiing 1.1 Vedtak i HST Sak 05/ Det skal innan ei ramme på 173 mill. og innan gjeldande lovkrav utarbeidast prosjekt-budsjett for attverande skular i samsvar med strukturvedtak av 1. mars Dei samla budsjetterte kostnadene og kostnadene for delprosjekta vert lagt fram for heradsstyre innan mai Detaljprosjektering for Forprosjekt 1 vert starta opp etter vedtak i mai. 2. Kvam heradsstyre ber om at det i detaljprosjektet vert lagt inn økonomiske vurderingar for uteanlegg og utstyr/inventar ut frå det behovet dei nye skulane vil ha og innan same investeringsramme. 3. Arbeidet med Forprosjekt 2- Norheimsund barneskule- startar tidlegast råd etter at punkt 5 er avklara. 4. Forprosjektarbeid for opprustning av Tørvikbygd skule, Øystese barneskule og Ålvik skule (barneskulen) vert sett i gang straks. 5. I tillegg skal det utgreiast eit framlegg med å oppretthalda Norheimsund og Øystese ungdomsskule som eigne skular der ein legg til grunn gjeldande lovverk ved opprustning av desse. Resultat av denne utgreiinga skal leggjast fram for heradsstyre snarast mogeleg. Kvam heradsstyre vel fylgjande 2 medlemmer inn i prosjektguppa Kvammaskulen Heradsstyret delegerte til Kvam formannskap å peika ut 2 medlemer til prosjektgruppa Kvammaskulen har fomannskapet gjort følgjande vedtak: FSK-008/06 Vedtak: Kvam formannskap vel følgjande som medlemmer i prosjektgruppa Kvammaskulen 2007 : 1. Harald Kjosås, KrF. 2. Knut Åge Vikøy, Ap. 1.2 Arbeid med pkt. 5 i vedtaket HST-vedtaket tek utgangspunkt i HST-vedtaket frå 1. mars 2005 om ny struktur for skulane i Kvam. Heradsstyret set i tillegg ei økonomisk ramme på 173 mill. kroner. Politikarane vil i tillegg ha ei ny vurdering av om det skal vera ein eller to ungdomsskular i Norheimsund- og Øystese-området. Punkt 5 i vedtaket pålegg administrasjonen å leggja ei utgreiing fram for heradsstyre snarast mogeleg, som grunnlag for endeleg vedtak seinare i vår. Det har vore uråd innan dei oppgjevne tidsfristane å få sak fram tidlegare enn til møtet i mars

4 Arkitektkontora LINK og RAMBØLL er involverte i dette delprosjektet. RAMBØLL som samarbeidspartnar for Forprosjekt I og Forprosjekt II. LINK som samarbeidspartnar for mindre arbeid ved Tørvikbygd skule, Øystese barneskule og Ålvik skule. Samla skal alt dette inn under ramma i HST-vedtaket på 173. Arkitektane har gått i lag om å arbeida ut grunnlag for vedtaket som skal gjerast knytt til pkt. 5 i Sak 05/105. Notatet med vedlegg som er attgjeve i kap. 2 i dette dokumentet, er såleis eit samarbeid mellom dei to arkitektkontora. Heile kap. 2 inneheld notat og tabellar frå arkitektfirma Rambøll Norge AS og LINK Arkitekter AS, avdeling Bergen, i hovudsak ført i pennen av arkitekt Jan Hoel frå LINK Arkitekter AS, men i samarbeid med arkitektane Olav Arne Ljøsne og Torill Tverberg hos Rambøll Norge AS i Bergen. (Dette er og grunnen til at kap. 2 er skrive på bokmål.) Det som har vore av nybygging og rehabilitering av skular i Kvam dei seinaste åra, har vorte gjort på barneskulane. Både i Øystese og i Norheimsund har dei fått eit nytt tilbygg. Prosjektgruppa er klår over at ungdomsskulane sårt treng fornying, både av bygningstekniske grunnar og ut frå nyare pedagogisk tenking, som slår sterkt ut for ungdomsskulepedagogikken. Gruppa meiner at det no er tid for å vurdera om ungdomsskulane i Kvam skal prioriterast. Det er viktig å sjå denne saka i samanheng med Forprosjekt I. Ein beslutning om pkt. 5 må byggja på arkitektane sine utgreiingar av kostnadsbiletet for investering og FDV, samt Forprosjekt I som og omfattar skyss, opplæring og administrasjon. 2. Notat frå LINK / RAMBØLL Skoler i Kvam 2.1 Skoler i Kvam Utfordringen I vedtak av i Kvam heradsstyre står det i punkt 5: I tillegg skal det utgreiast eit framlegg med å oppretthalda Norheimsund og Øystese ungdomsskule som eigne skular der ein legg til grunn gjeldande lovverk ved opprusting av desse. Resultat av denne utgreiinga skal leggast fram for heradsstyre snarast mogleg. Innenfor den vedtatte rammen på 173 mill. er det viktig å få avklart hvor mange skoler rammen skal fordeles på, altså om Kvam skal ha én eller to ungdomsskoler i fremtiden. Denne utredningen tar sikte på å få frem sammenlignbare tall for en løsning med én skole, og for en løsning med to skoler i henhold til punkt 5 over. Punkt 5 i vedtaket har en kort frist; snarast mogleg

5 2.1.2 Lovverket Skolene skal etter utbedring tilfredsstille alle relevante lover og regler. For skoler gjelder dette blant annet Plan og bygningsloven med forskrifter, Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa, Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø, Lov om helsetjenesten i kommunen. Under hver lov ligger forskrifter som viser hvordan loven skal forstås. Til Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa hører L-97 som forskrift. Denne erstattes neste år av ny læreplan med tittelen Kunnskapsløftet. Dette er en forskrift på lik linje med alle andre forskrifter til lover, og må følges. Det står innledningsvis: Læreplanen er en forskrift med hjemmel i opplæringsloven og forpliktende for grunnopplæringen. L-97 er en forskrift som har rom for tolkninger på mange områder. Skolebygninger bygget for undervisning etter L-97 kan se svært forskjellige ut, men noe går likevel igjen og skiller nye skoler fra de som er bygget etter tidligere læreplaner: Klasserommene som begrep er erstattet av andre læringsarenaer, blant annet basene - de mange grupperommene - arenaer for individuelt arbeid, auditorier, formidlingsrom og mediatek. Nye skoler bygget etter L-97 ser helt annerledes ut enn de skolene vi hadde i de forutgående årene fordi disse skal støtte opp under ny pedagogikk. Tilpasning av skolene til L-97 er en viktig del av opprustingen av skolene i Kvam, og kan ikke oversees. (For forskriftenes gyldighet se blad i Byggforskserien, planløsning). Vedlegg: tabell med lovoversikt Sammenligning mellom Link-rapporten og forprosjekt fra Rambøll I Link-rapporten er det vist tall for kostnader på det som må til for å få skolene i Kvam opp på et nivå slik at de ikke lenger er i strid med gjeldende lover og forskrifter, altså det vi kan kalle minimumsløsninger. Opprusting av elektriske anlegg for økt kapasitet, nødvendig utskifting av utvendige vann og kloakkrør og etablering av varmepumpe for lavere driftsutgifter, er eksempler på utbedringer som ikke er tatt med i kalkylene i den rapporten. Slike utbedringer viser seg alltid fornuftig å ta ved større ombygginger på eldre bygg, og kommer til underveis når prosjektene skal realiseres. I forprosjektet fra Rambøll for Øystese ungdomsskole er slike utbedringer tatt med. En prosess sammen med brukerne har dessuten ført til avdekking av funksjonsbehov som det også vil være fornuftig å få med i en ombyggingsprosess, og som kommer i tillegg til de tekniske utbedringene. Dette fører til behov for flere nye kvadratmetre, noe som er kostnadsdrivende. Link-rapportens mandat har vært å vise minimumsløsninger. Det er i Link-rapporten tatt utgangspunkt i de skolene man har, og hva det innebærer å gi dem et minimumsløft. Forprosjektet fra Rambøll viser en fullverdig ny Kvam ungdomsskole. Utgangspunktene er forskjellige og tall fra Link-rapporten og Rambøll sitt forprosjekt kan derfor ikke uten videre sammenlignes med hverandre. Arealene pr skole har vært ulike ved at offentlig bibliotek, brannstasjon, svømmehall og loftsareal har vært med, eventuelt ikke med. Det er laget en oppstilling på arealene - 5 -

6 pr skole der de ulike arealene er skilt fra hverandre (vedlagt). Her er bruttoarealene målt på tegninger etter NS Siden kostnaden i stor grad beregnes ut fra kvadratmeterpriser vil ulike arealberegninger på skolene gi ulike kostnader på utbyggingene. I Rambølltallene er for eksempel svømmehallen i Norheimsund ungdomsskole, som i bruk deles med barneskolen, tatt med i arealet for ungdomsskolen. Dette veier opp for at gymsalen ligger på barneskolen, og brukes både av barneskolen og ungdomsskolen. Rambøll har ikke med målbart bruttoareal på loft. I vedlikeholdssammenheng er det eksempelvis riktig å ta slike arealer med, mens det i beregning av pris på ombygging ikke trenger være med dersom loftet ikke berøres. I det videre er det forsøkt å beregne og ta med arealer så riktig og rettferdig som mulig. Der det brukes Rambøllarealer sies dette spesielt. På Norheimsund ungdomsskole er arealer for svømmehall med, gymsalen på barneskolen er ikke med, driftspersonalets arealer i kjelleren er ikke med og brannstasjonen er ikke med. Det bør gi en riktig fordeling av arealene Nøkkeltall (fra skisse- og forprosjekt Rambøll, samt oversikt elevtall fra Kvam kommune) Kvam ungdomsskole - Alternativ A Totalt areal 5692 m2 Antall elever 06/ Areal brutto per elev 18 m2 BTA Prosjektkostnad 92 mill Kostnad pr m ,- Norheimsund ungdomsskole Alternativ B Totalt areal 4015 m2 Antall elever 06/ Areal brutto per elev 22 m2 BTA Prosjektkostnad 64 mill Kostnad pr m ,- Øystese ungdomsskole Alternativ B Totalt areal 4900 m2 Antall elever 06/ Areal brutto per elev 38 m2 BTA Prosjektkostnad 72 mill Kostnad pr m ,- Tilsvarande tal for alternativ C er rekna av LINK og ligg i tabell

7 2.1.5 Alternativene: Det blir tre ulike alternativ; A - én Kvam ungdomsskole B - to skoler begge oppusset og Øystese ungdomsskole bygget ut C - to skoler med en forenklet løsning for Øystese ungdomsskole Den store forskjellen er at arealet blir rundt 3200 m 2 større ved alternativ B, og 2350m 2 ved alternativ C med to ungdomsskoler. Dette utgjør ca 32/23,5 mill i vedlikeholdsutgifter over 20 år. Over 30 år, eventuelt 40 år, blir det tilsvarende mer. Det økte arealet kommer blant annet av at begge skolene må ha de samme spesialrommene, dermed blir det eksempelvis to naturfagrom og to sett formingsrom. En annen stor forskjell er at alternativene A og B viser fullrenoverte skoler. I alternativ C er kun ca 25% av Øystese ungdomsskole bygget om og renovert. Skolen vil fortsatt fremstå som i dag, innvendig og utvendig i de fleste arealene. Kostnadene nedenfor for alternativ C kommer fra vedlagt regneark A Kvam ungdomsskole Totalt areal 5692 m2 Antall elever 06/ Areal brutto per elev 18 m2 BTA Prosjektkostnad 92 mill Kostnad pr m ,- B 2 u-skoler (Rambøll skisseprosjekt) Norheimsund ungdomsskole + Øystese ungdomsskole Totalt areal 8915 m2 Antall elever 06/ Areal brutto per elev 28 m2 BTA Prosjektkostnad 175 mill (136 mill + 9 mill + 30 mill = 175 mill)* Kostnad pr m ,- * 136 mill: byggekostnader ungdomsskulane 9 mill: 7 mill ekstra for bygning og 2 mill for uteareal for Norheimsund barneskule 30 mill: auka FDV-kostnader grunna større samla areal ved to skular. Sjå elles kap Kommentarar til de ulike alternativene

8 C 2 u-skoler (Løsning etter Link-rapporten) Norheimsund ungdomsskole + Øystese ungdomsskole Totalt areal ca 8037 m2 (areal etter NS 3940) Antall elever 06/ Areal brutto per elev 25 m2 BTA Prosjektkostnad 106 mill (74 mill + 9 mill + 23 mill=106 mill)* Kostnad pr m ,- * 74 mill: byggekostnader ungdomsskulane 9 mill: 7 mill ekstra for bygning og 2 mill for uteareal for Norheimsund barneskule 23 mill: auka FDV-kostnader grunna større samla areal ved to skular. Sjå elles kap Kommentarar til de ulike alternativene Kommentarer til de ulike alternativene Alternativ A Én ungdomsskole Dette er lik forprosjektet til Rambøll for Kvam ungdomsskole. Brutto bygningsareal med en ungdomsskole blir 5692 m 2 ( Rambøllareal ) Alte rnativ B 2 ungdomsskoler Dersom Øystese mottar 138 elever i 06/07 i stedet for 318, og man fortsatt bygger ut skolen, blir arealet pr elev svært høyt. Dette gjenspeiler seg i kostnadene for dette alternativet. Norheimsund ungdomsskole får skoleåret 06/07 ca 180 elever og foreslås bygget helt om for å tilpasses dagens pedagogikk, samt krav til lyd, brannsikkerhet, inneklima osv. Arealet på skolen utvides ikke. Ungdomsskolen vil fremstå som helt nyoppusset og tilpasset ny pedagogikk. Norheimsund barneskole må ved denne løsningen bygges ut for å kunne ta i mot flere elever i de nærmeste årene - ca 1000 m2 nybygg. Ved nedleggelse av Norheimsund ungdomsskole kunne deler av denne vært brukt som buffer i disse årene, inntil alle igjen får plass i bygningene til barneskolen. Utbyggingen av Norheimsund barneskole må nedskrives på få år, under bygningens levetid, da barnetallet raskt synker (-23 elever på 5 år, tilsvarer 46 på 10 år). Merkostnaden med å bygge nytt i stedet for å ta i bruk totalt rehabiliterte arealer i Norheimsund ungdomsskole er tatt med i regnestykket med kr 7000 pr m 2. Norheimsund barneskole har i dag lite uteareal, ca 20m 2 ikke-kjørbart areal pr elev. Forslag til norm fra sosial- og helsedirektoratet ligger på 50 m 2. Ikke alt utearealet er godt nok og må opparbeides. Med flere elever og utbygging av skolen blir utearealet pr elev enda mindre

9 Bygges skolen ut med ca 1000 m 2 fordelt på to etasjer, mister man i tillegg minst 500 m 2 uteareal. Gode sammenhengende arealer nær skolen er ikke lett å finne. Pris for opparbeidelse er ca 3300 kr/m 2 prosjektkostnad. Eventuelt tomtekjøp kommer i tillegg. Forskjellen mellom alternativene utgjør 500 m 2. Legger til 9 mill, det vil si 7 mill for bygning og 2 mill for uteareal for ekstra kostnader ved Norheimsund barneskole ved dette alternativet, for å kunne sammenligne med alternativ A. Brutto bygningsareal med to ungdomsskoler blir ca 8915 m 2, i henhold til Rambøll sin rapport. Forskjellen i areal i forhold til alternativ A er på drøyt 3200 m 2. FDV for ca 3200 m 2 over 20 år gir en kostnad med nåverdi på ca 32 mill. Legger også dette til for å kunne sammenligne med alternativ A.. Alternativ C 2 u-skoler Dette er løsningen som er vist i Link-rapportens alternativ 2 for Øystese ungdomsskole og Norheimsund ungdomsskole, og det som etterspørres i vedtak av i Kvam heradsstyre, punkt 5. Også i dette alternativet vil Norheimsund ungdomsskole fremstå som nyoppusset og tilpasset ny pedagogikk. Dersom Øystese mottar 138 elever i 06/07 i stedet for 318, blir det ca 2,5 m 2 pr elev i basene utenom grupperom, formidlingsrom og garderober. Dette er tilstrekkelig. Dermed faller grunnlaget for å bygge P-fløyen sammen med resten av skolen bort. Arealet pr elev blir for stort med tilbygg. Elevene blir i K-fløyen og de praktiske fagene har sine rom i P-fløyen, som før. K-fløyen bygges om for økt fleksibilitet og tilpasning til ny pedagogikk, og skolen for øvrig brannsikres. Utbedring av vann og kloakkledninger gjøres, men annen oppussing må tas på driftsbudsjettet. Skolen blir altså ikke pusset opp, annet enn i K-fløyen. Det er viktig å se at ved dette alternativet blir mesteparten av Øystese ungdomsskole ikke pusset opp, verken utvendig eller innvendig. Arealet blir ca 4237 m 2 for Øystese ungdomsskole og ca 3800 m 2 for Norheimsund Ungdomsskole, svømmehall inkludert. Samlet ca 8037 m 2. Legger til 9 mill for ekstra kostnader ved Norheimsund barneskole også ved dette alternativet, for å kunne sammenligne med alternativ A. Forskjellen i areal i forhold til alternativ A er på ca 2345 m 2. FDV for ca 2345 m 2 over 20 år gir en kostnad med nåverdi på ca 23,5 mill. Legges til for å kunne sammenligne med alternativ A

10 2.1.7 Kommentarer FDV kostnad på 500 kr/ m 2 er valgt for å gi sammenlignbare tall. Tallet brukes nasjonalt, og brukes i Kvam sine utregninger ved vurdering av løsninger. For å finne nåverdien av vedlikehold over 20 års brukstid ganges 500 kr/ m 2 med 20 år. Brukes 30 eller 40 års brukstid, forsterkes trenden med at en skole har lavere kostnad enn to. Arealer er beregnet etter NS 3940, og de arealene som er i bruk av skolen er tatt med. Ved sambruk er en prosentvis andel av arealet tatt med. Målsetningen er mest mulig riktige tall. Kvadratmeterkostnader er i stor grad hentet fra Holte Prosjekts kalkulasjonsnøkkel. Denne har statistisk materiale fra bygninger gjennomført siste 6 måneder, og kostnadene er sortert etter bygningstype, eksempelvis for skole. Kvadratmeterprisen for en ny skole er der ca kr/kvm. I tillegg kommer løst inventar hvor erfaringstall tilsier ca kr/kvm, samt utendørsarbeider. Links erfaring er at ny skole ferdig siste året koster totalt kr/kvm, inventar og utendørsarbeider inkludert. I Kvam kommune er det ikke aktuelt å bygge ny skole. Skolene skal rehabiliteres i større eller mindre grad, fra total ombygging der kun råbygget står igjen til arealer som er i så god stand at de ikke røres. Kalkulasjonsnøkkelen inneholder kostnad for hel bygning, bygning pr kvadratmeter gulvareal og kostnad pr kvadratmeter bygningsmateriale. Dermed kan vi finne kostnader for alle grader av opprusting. Det vil være unøyaktigheter i tallmaterialet, både når det gjelder areal og enhetskostnad, men trenden som vises her blir likevel den samme; to skoler er mer kostbart enn én skole av sammenlignbar kvalitet. Kostnader hentet fra Link-rapporten med priser fra desember 2003, er påplusset 10 % prisstigning. SSBs prisstigningsindeks for bygging av boligblokker viser 8,4 % prisstigning fra desember 2003 til desember % er derfor svært nær nåverdien av kostnadene fra desember En skole av god kvalitet og 1630 m 2 nye arealer har i underkant av samme kostnad som to skoler der det ene i liten grad er rehabilitert og det ikke bygges nye arealer til. (Sammenligning mellom alternativene A og C) Det dyreste er to skoler der begge er rehabilitert Oppsummering Med sammenlignbare tall for alle fysiske momenter for opprettholdelse av Norheimsund og Øystese ungdomsskoler (vedtak av i Kvam heradsstyre, punkt 5) har dette alternativet (C) høyere kostnad enn en Kvam ungdomsskole (A), selv ved en forenklet løsning ved Øystese ungdomsskole. I tillegg er løsningen preget av at store arealer på Øystese ungdomsskole ikke rehabiliteres

11 2.2 Arealer BTA skoler i Kvam Arealer BTA skoler i Kvam Målt etter NS 3940 på tegninger Kultur skolen Svøm mehall Grenda hus Skoleformål Brannstasjon Barnehage Driftspersonale Folkebibliotek Kommentarer Norheimsund ungdomsskole Allmennpraksis bygning u.etg etg etg 399 Hovedbygning u.etg Etg etg etg 833 Loft 317 Sum Norheimsund barneskole Hovedbygning u.etg Etg etg 670 Bygning 2 1. Etg etg 498 Sum Øystese ungdomsskole u.etg etg etg 867 Sum Øystese barneskole Hovedbygning Kjeller 133 u.etg etg etg 761 Loft over sal regnet gulvareal 1936 bygningen 1.etg etg etg 332 Loft SFO regnet gulvareal Sum Strandebarm barneskole 1.etg etg

12 3.etg 412 Sum Strandebarm ungdomsskole Kjeller 67 1.etg etg Loft Ikke målbart areal, høyde under 1,9m. Sum Fykse skole 1.etg etg etg 138 Loft 75 Sum Steinsdalen skole Gammel bygning Kjeller etg etg 220 Loft 66 Nyere bygning 1.etg 335 Sum Vikøy/Aksnes skole Gammel bygning Kjeller etg etg 179 Nyere bygning 1.etg 175 Sum Ålvik skole Gammel bygning Underetasje etg etg etg 373 Tilbygg bygning U-2 etg U-1 etg etg 218 Sum Tørvikbygd skole 1936 bygning Underetasje etg etg 123 Loft bygning

13 1. etg bygning 1.etg 531 Ventilasjonsrom og trapp 107 Unøyaktig anslått etter snitt og foto Sum Innstranda skole og grendahus Skole Kjeller etg etg 83 Grendahus etg 2. etg 60 Sum Oma skole Kjeller Etg 225 Sum Mundheim skole 1. Etg Sum

14 2.3 Alternativ C To ungdomsskoler - tabell Alternativ C To ungdomsskoler Areal kvm pris Sum Kommentarer Utelatt 1 Norheims und ungdomsskole 11 Ombygget areal (skoleareal) 3089 kr ,00 kr ,00 Areal etter Link-rapporten, kvm pris etter Rambøll skisseprosjekt 12 Øvrige arealer 586 kr ,00 Arbeidsstove, arealer for drift, loft 586 kr , Etg allmennpraksis 340 kr ,00 kr ,00 Pusses opp sammen med 1. Etg (Ikke realistisk å pusse opp kun 1. Etasje) 2 Øystese ungdomsskole 4698 Totalt areal 21 Ombygget/tilbygget areal 22 Rambøll kvm pris 1010 kr ,00 kr ,00 Areal etter Link-rapporten, kvm pris etter Rambøll skisseprosjekt 23 Øvrige lovpålagte utbedringer kr ,00 Brann, klima men ikke fasader (anslått) 25 Større areal enn en u-skole, FDV kostnad 2920 kr ,00 kr ,00 Nåverdi av kostnad for FDV over 20 år, 500 kr/kvm brutto, - nasjonale tall 3 Norheims und barneskole 31 Behov for nybygg Barneskolen kan ikke bruke arealer i Norheimsund ungdomsskole. 32 Merkostnad ved nybygg 1000 kr 7 000,00 kr ,00 Nybygg 1000kvm, ca kr/kvm, oppussing av eksisterende lokaler ca ,- kr/kvm. Differanse ca 7000 kr/kvm (=verdien av råbygget) 33 Manglende utearealer 500 kr 4 000,00 kr ,00 Riving av bygninger og tilrettelegging av arealer.(holte prosjekt kalkulasjonsnøkkel) 34 Evt tomtekjøp kr 100,00 (forholdsvis liten kostnad, ca ,- pr mål) To ungdomsskoler Sum kr ,00

15 3. Prosjektgruppa sine vurderingar 3.1 Kostnadselement Arkitektane har lagt fram tre alternativ (A, B og C) med ulike areal, kommentert av arkitektane i kap Alternativa med to ungdomsskulebygg krev meir areal enn alternativet med ein skule. Dette får konsekvensar for FDV-utgiftene. For å skapa eit bilete der dei tre alternativa vert direkte samanliknbare har arkitektane lagt inn FDVutgifter i notatet sitt. Prosjektgruppa har ikkje lagt fram nye driftskalkylar ved ulike strukturalternativ. Her syner me til Forprosjekt I. Når arkitektane har lagt inn delar av desse kalkylane her, er det altså for å skapa mest mogeleg samanliknbare alternativ. Drift og vedlikehald er arealavhengig. Andre driftskostnader er i hovudsak elevtalsavhengige. Ein beslutning basert på økonomiske kriterier må innehalde alle relevante elementar; investering, FDV, administrasjon, skuleskyss og undervisning. I Forprosjekt I var det vist til at heradet ved å velja alternativ A kan investera 173 mill. kr. Dersom prosjektet skal vera sjølvfinansierande, altså ha ein noverdi lik null. For prosjekt B og C må investeringsnivået vera om lag 124 mill. kr. - mellom anna avhengig av areal - for å vera sjølvfinansierande; noverdi lik null. Arkitektane har vist skilnad i investering og FDV for dei ulike alternativa. Etterbruksverdien av skular som skal ut av skuledrift, eventuell fleirbruksverdi av opprusta bygg, er ikkje rekna inn i nokon av delane av prosjektet. For Norheimsund Ungdomsskule har HST-vedtaket frå 1.mars 05 sagt at det skal sjåast på i samband med Forprosjekt II Norheimsund barneskule. ( Skuleområdet i Norheimsund vert omarbeidd og utbygt til felles barneskule for Norheimsund, Vikøy/Aksnes og Steinsdalen. Vikøy/Aksnes og Steinsdalen skule vert lagt ned. Deler av anlegget vert vurdert til anna offentleg bruk ) For til dømes skulane i Strandebarm er eventuell etterbruksverdi ikkje rekna på i det heile innan gjeldande lovkrav.. HST-vedtaket 05/105 understrekar også dei juridiske rammene heradet må halda seg innanfor. Det er frå arkitektane gjort greie for kva lovverk som grip direkte inn i eit slikt prosjekt. Likeins er det gjort greie for tilhøvet mellom lov og forskrift slik me må forholda oss til dette. (Sjå tabell, vedlegg kap. 5.1) Frå tidlegare har det vorte problematisert ei motsetjing mellom L97 og Kunnskapsløftet ( L06 ). I Forprosjekt I, kap.5 Val av læremiljø - er det gjort greie for dette. Det er ikkje kome innspel frå sentralt hald som skulle tilseia noka endring i dei konklusjonane. Kunnskapsløftet omfattar: L97 Generell del Læringsplakaten

16 Kunnskapsløftet Læreplaner for gjennomgående fag i grunnskolen og videregående opplæring. Læreplaner for grunnskolen. Hovudombygging er etter Plan og bygningslova 87.2 a): endring eller reparasjon av byggverk når arbeidet etter kommunens skjønn er så omfattende at hele byggverket i det vesentlige blir fornyet. I slikt tilfelle skal heile bygget tilfredsstilla dagens krav sette i gjeldande Plan og bygningslov med tilhøyrande forskrifter og rettleiingar. Kor vidt ei ombygging kan seiast å vera Hovudombygging er er eit skjønsspørsmål, og det er opp til det lokale bygningsmynde å avgjera dette. I tidlegare uttalar i samband med brann finn ein at skadetaksten må utgjera betydelig over 50 % før reparasjonsarbeidene blir karakterisert som Hovedombygging. Skulle dette skjønnet nyttast på skuleombygginga, vil ombyggingskostnad måtta vera betydeleg meir enn 50 % av kostnad for nytt bygg, altså betydeleg over kr/m 2 for at Hovudombygging skal slå inn. Under førehandskonferanse med Planavdelinga ved Kvam herad vedrørande ombygging av Øystese Ungdomsskule og Norheimsund Ungdomsskule, kom det fram at ein truleg ikkje ville karakterisera denne ombygginga som Hovudombygging. I den vidare planlegginga av Kvammaskulen kan difor spørsmålet om Hovudombygging truleg leggjast til side og erstattast av spørsmålet om kva krav til varmeisolasjon, lyd etc som er ønskjelege i eit langt perspektiv. Krav til branntryggleik og innemiljø må oppfyllast i alle tilfelle. 3.3 Merknader til tabellane i notatet frå LINK / RAMBØLL Tabell kap 2.2 Arealer BTA skoler i Kvam Tabellane syner tal målt etter teikningar og i samsvar med NS Det er og kome med merknader om kva som er teke med og kva som ikkje er med. Som handsaminga av skulesaka tidlegare har vist, kan det diskuterast kva som skal vera med og kva som ikkje skal vera med i slike vurderingar. Arkitektane har gjort dei vala som går fram av tabellen og gjort sine vurderingar ut frå dette Alternativ C To ungdomsskular tabell (kap. 2.3) Dersom HST går for ei løysing med to ungdomsskular, får det og konsekvensar for den utbygginga som må skje ved Norheimsund barneskule. Tabellen syner nokre av dei konsekvensane ei to-skule-løysing vil få for dei to skulane, og for barneskulen i Norheimsund

17 3.3.3 To ungdomsskular - (alternativ C, jfr. kap. 2.6) Oppsummerte konsekvensar ved å byggja ut to ungdomsskular i Norheimsund/ Øystese. 4. Kva slags skular skal Kvam ha i åra frametter? Den eigentlege utfordringa flotte moderne skular klar til elevane var visjonen ordføraren formulerte for NRK dagen etter vedtaket i HST 1. mars Vedtaket legg grunnen for kvalitet i kvammaskulen både når det gjeld bygningar, struktur og det pedagogiske tilbodet skulane vil gi borna og dei unge i heradet. Fagfolk er ganske eintydige på at det er samanheng mellom innhaldet i skulane (pedagogikk) og den fysiske utforminga av skulebygget og utearealet. Ein SINTEF-rapport - Sammenhenger mellom skolens innhold og fysiske utforming (SINTEF des. 2005) - lister opp nordisk litteratur og nordiske internettadresser om pedagogikk og arkitektur. Kvam bør og ta omsyn til denne samanhengen. Me vil vera eit herad i fremste rekke med dei beste tenestene til innbyggjarane våre. Kvam herad skal vera den beste nærings- og bukommunern i Hordaland må og få konsekvensar for kvammaskulen. Sjølvsagt kan me leita oss fram til minimumsløysingar som gjer at me for ei tid ikkje kjem i konflikt med dei ulike tilsyna (brann-, HMS-, inneklima-, etc. ). Me kan skyva problemstillingar knytt til bygningsmassen vår fram i tid. Slik kan ein spara i dag, sitja att med mangelfulle bygg etter kort tid, og ta kostnadene som då må komma. Kvam herad bør ha høgare ambisjonar for Kvammaskulen Prosjektgruppa sine tilrådingar er i samsvar med slike vurderingar. Kommuneplanen peikar på at det i planperioden må arbeidast for å få bort rivaliseringa mellom Øystese og Norheimsund. Framtida arbeider for eitt attraktivt sentrumsområde, der konfliktane vert rydda bort. Om ungdomsskulen ligg her eller der har mindre å seia for den som ser situasjonen utanfrå. Avstandane i kilometer er relativt korte. Viktigare er at me kan etablera skuletilbod i Strandebarm, i Ålvik og i Norheimsund/ Øystese som er robuste og slitesterke nok til å møta ei framtid som stadig krev meir av skuleverket. Det er den eigentlege utfordringa. 5. Konklusjon Prosjektgruppa konkluderar med at Kvam herad må halda på den skulestrukturen som ligg i vedtaket frå 1. mars 2005 (Sak 020/05) med ein sentral ungdomsskule, tilsaman 6 skular i Kvam. Arbeidet som no både LINK Arkitekter AS og Rambøll Norge AS har gjort, stadfestar det som kom fram i tilrådinga frå rådmannen med grunnlag i Forprosjekt I. To ulike, velrenommerte arkitektfirma har altså vurdert situasjonen og konkluderar med at det dyreste er to skoler der begge er rehabilitert. Dei tilrår klårt ut frå sine føresetnader at Kvam satsar på ein sentral ungdomsskule, Kvam Ungdomsskule

18 Vidare må ein gå meir inn i dei ulike delprosjekta og sjå kva som skal til av tilpassingar for å gjennomføra prosjektet innanfor dei økonomiske rammene på 173 mill som heradsstyret har sett. Prosjektgruppa meiner det er råd å arbeida vidare med dette i samsvar med pkt. 1-4 i HST-vedtaket i desember 05, altså noko av det arbeidet som må gjerast i samband med arbeidet med Forprosjekt II og med detaljprosjekta knytt til Forprosjekt I

19 5. Vedlegg 5.1. Tabell over aktuelle lovkrav Lover og forskrifter Bygningstype Lover Forskrifter Vedtekter Rundskriv og meldinger Veiledninger Norsk Standard Alle bygninger Plan- og bygningsloven Teknisk forskrift til plan- og kommunale Veiledning til TEK bygningsloven (TEK) vedtekter (også skoler) Forskrift om saksbehandling og Veilledning til SAK kontroll i byggesaker (SAK) Forskrift om godkjenning av Veilledning til GOF foretak for ansvarsrett (GOF) Forskrift om konsekvensutredning Div rundskriv og meldinger Div Norske Standarder Alle bygninger, også eksisterende (også skoler) Alle arbeidsplasser (også skoler) Skoler Lov om vern mot Forskrift om brannforebyggende brann, eksplosjon og tiltak og tilsyn ulykker med farlig stoff Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa Lov om helsetjenesten i kommunen Lov om tilskot til private grunnskular og private skular som gjev vidaregående opplæring Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Generell forskrift og Lærerplanverket for den 10-årige grunnskolen (Reform 97) Reform 94 Forskrifter Reform 97, Reform 94 Forskrift for miljørettet helsevern for barn i barnehager og skoler m.v. Internkontrollforskriften Veilleder

20