NOTAT. Til Dato: Frå Dag Storås Vår ref: /212.02//DAST. Høyringsnotat til Forskrift til 8-1 i grunnskulelova

Transkript

1 NOTAT KVA HERAD SKULEKONTORET Til Dato: Frå Dag Storås Vår ref: /212.02//DAST Høyringsnotat til Forskrift til 8-1 i grunnskulelova Frå gjeld følgjande retningsliner for kva område som soknar til den enkelte grunnskule i Kvam: Barnesteget: Ålvik skule: Barn busette frå grense mot Granvin herad til og med Ytre Ålvik. Området er identisk med opptaksområde til Ålvik skule skuleåret 2002/03. Øystese barneskule: Barn busette på strekningen Steinstø - Øystese - Nes. Området er identisk med opptaksområdet til Fykse skule og Øystese barneskule skuleåret 2002/03. Norheimsund barneskule: Barn busette på strekningen Nes Norheimsund - Kaldestad. Opptaksområdet omfattar og Seland og Tolomarka. Området er identisk med opptaksområdet til Norheimsund barneskule skuleåret 2002/03. For kl. er området identisk med Opptaksområda for Norheimsund barneskule og Steinsdalen skule skuleåret 2002/03. Steinsdalen skule: Barn busette på strekningen o (Steinsdalen) Kvamskogen, mot grense Samnanger kommune. Området er identisk med opptaksområdet til Steinsdalen skule skuleåret 2002/03. Elevane på mellomsteget (5. 7. klasse) frå nemnde område får undervisninga ved Norheimsund barneskule. Vikøy/Aksnes skule: Barn busette på strekningen Skiftesgjel ved Kaldestad Vangdal. Området er identisk med opptaksområdet til Vikøy/Aksnes skule skuleåret 2002/03. Tørvikbygd skule:

2 Barn busette på strekningen Vangdals-berget Tørvikbygd - Eide/Åse. Opptaksområdet omfattar og Heradstveit. Området er identisk med opptaksområdet til Tørvikbygd skule skuleåret 2002/03. Strandebarm skule: Barn busette på strekningen Ljones Røyrvik Fosse Tangerås Omastrand undheim, mot grense Kvinnherad kommune og Fusa kommune. Opptaksområdet omfattar og Kolltveit. Området er identisk med opptaksområdet til Innstranda skule, Strandebarn skule, Oma skule og undheim skule skuleåret 2002/03. Ungdomssteget: Øystese ungdomsskule: Omfattar elevane ved Ålvik skule og Øystese barneskule. Norheimsund ungdomsskule: Omfattar elevane frå Norheimsund barneskule, Steinsdalen skule, Vikøy/Aksnes skule og Tørvikbygd skule. Strandebarm skule: Omfattar elevane frå barnesteget ved Strandebarm skule. Vedlegg1. SKULESTRUKTUR 2002 ERKNADER TIL FRALEGG TIL FORSKRIFT. Lovgrunnlag: Opplæringslova 8-1 "Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Etter søknad kan ein elev takast inn på annan skole enn den eleven soknar til. erknader: 1. Kommunen står fritt om det skal opprettast eller leggjast ned skular og til å avgjera kvar skulane skal plasserast. 2. Eleven har rett til å gå på den næraste skulen i kommunen. Kva skule som er nærast, skal først og fremst avgjerast ut frå geografiske forhold. I Ot.prp. nr. 46 ( ) uttalar departementet: "Ein grunnskuleelev skal ha rett til å gå på den næraste skolen i kommunen. Det vil seia at arbeidet til kommunen med å fordele elevane mellom dei tilgjengelege skulane skal ta utgangspunkt i eit prinsipp om at eleven skal gå på den næraste skolen. Vurdering av kva skole som er nærast, skal ta utgangspunkt i geografiske forhold, men det skal også takast omsyn til andre relevante forhold, til dømes om sysken er plasserte på den same skolen, kapasiteten på skolane og om skolevegen er farleg."

3 Opplæringsutvalet la til grunn at kommunen kan endra dei enkelte skulane sitt opptaksområde ved svingingar i elevtalet. I Ot.prp. nr. 46 legg og departementet til grunn at kommunen kan leggja vekt på kapasiteten ved den enkelte skulen. Etter 8-1 i Opplæringslova kan Kommunen gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Det er Heradsstyret som skal vedta forskrifta. Forskrifta skal behandlast i samsvar med 37 i Forvaltningslova. Offentlege og private institusjonar og organisasjonar som forskriftene gjeld skal gjevast høve til å uttala seg før forskrifta blir utferdiget, endret eller opphevet. Det er forvaltningsorganet som sjølv avgjer på kva måte forhåndsvarslinga skal foregå og kan setja frist for å gje uttale. Bakgrunn for at det no vert laga forskrift til 8-1 i Opplæringslova. Budsjett 2003 Kvam herad har samla sett om lag 12 mill. kr mindre til rådvelde på drift. edrekna denne summen og mindre kapitalinntekter pga. store investeringar og redusering av fond, må heradet redusera driftsnivået tilsvarande ein sum på om lag 15 mill. kr samanlikna med budsjettåret Alle etatane er pålagde å spara inn større summar. Ein vedvarande situasjon: Regjeringa har som mål å effektivisera offentleg forvaltning. Kommunane må sjå på alle dei potensiale som ligg i kommunen. ålet må vera at dette i minst mogleg grad går ut over tenestetilbodet til innbyggjarane i Kvam. Det er såleis ingen ting som tyder på at dei økonomiske rammene for kommunane vil betra seg dei næraste åra. Særskilt for Kvam: Kvam er ein minsteinntekts kommune. Kvam har i utgangspunktet 87,8 % av dei midlar ein gjennomsnittskommune i Noreg har til å driva kommunen med. Kvam er såleis heilt avhengige av vesentleg meir i statleg støtte enn gjennomsnittskommunane. ed denne meirstøtta frå Staten kjem Kvam opp i om lag 93,9 % av den sum gjennomsnittskommunane har. I kr utgjer dette 8,4 mill. kr i forhold til landsgjennomsnittet. Dette betyr i klartekst at Kvam må driva meir effektivt enn andre for å kunna halda oppe same tenestenivået som andre. Dette er ei utfordring for oss alle. Dei statlege overføringane er m.a. avhengig av kor mange barn det er i Kvam. Erfaringane gjennom mange år er at det stadig vert fødd færre barn i Kvam. ed eit gjennomsnittstal på mellom 120 og 130 barn per årskull ser vi no at gjennomsnittstalet på barn i førskulealder er under 100 per årskull. Dette vil påverka grunnskulen, lokalsamfunn og heile Kvam. Å snu denne trenden er og ei utfordring. Vurderingsgrunnlag Kvalitet Utgangspunktet for framlegget om endring av skulestrukturen er å kunna frigjera ressursar for å halda oppe og styrkja kvaliteten i grunnskulen. Det vil alltid vera ulike vurderingar av

4 kva kriterium ein legg til grunn ved vurderinga av kva som er god kvalitet i grunnskulen, og kva vektleggjing dei ulike kriteria skal ha. Kvalitet er for oss å ta utgangspunkt i barn sine behov og skapa eit stimulerande og utviklande oppvekst- og læringsmiljø med høg fagleg standard. Ei konkretisering av kvalitet kan vera: Fysiske tilhøve: Ute- og inneareal som gjev rom for utfordringar, stimulerande aktivitetar, allsidig læring og utvikling er tilrettelagt for den aktuelle aldersgruppa er tilrettelagt for elevar med særskilde behov er trygt og trafikksikkert Rammevilkår: Tilbodet i skulen må ha tilfredsstillande personaldekning tilstrekkelege driftsmidlar til å arbeida etter føresetnader i lover og planar tilstrekkeleg resursar til barn med særlege behov Faglege kriterium: Kvaliteten i skulen skal ikkje vera avhengig av kvar i kommunen ein bur. Alle barn har krav på eit fagleg stimulerande miljø vel kvalifisert personale til å dekkja ulike behov samanheng og heilskap i tilbodet Sosiale kriterium Sosial dugleik og kompetanse vert utvikla i samspel med andre Skulen skal vera arena for utvikling av sosial dugleik gje barna høve til variert sosialt fellesskap og høve til å utvikla personlegdom i samspel med andre barn medverka til stabilitet og tryggleik gje barna forankring i nærmiljøet Tendens dei siste åra: Dei økonomiske rammene for grunnskulen er svekka. Det er eit aukande behov for vaksendekking i klassane og for meir ressursar til barn med særlege behov. Utemiljøa har vorte betre ved stor innsats frå lokalmiljøa, men fleire stader står det att store utfordringar for at utemiljøa skal vera aktiviserande og stimulerande. Innemiljøa er under utbetring, men rapportar frå Arbeidstilsynet syner vesentlege manglar. Ein føresetnad for eit godt opplæringstilbod for elevane er at personalet er motivert og godt kvalifisert for oppgåva. Kontinuerleg kompetanseutvikling er eit sentralt verktøy. Skulane må derfor ha ressursar som kan nyttast til etterutdanning og vidareutdanning for personalet på område der kommunen manglar kompetanse. Pedagogiske konsekvensar Alle grunnskulane innafor noverande struktur fungerer bra. Føremuner og ulemper med små eller større skular er alltid ei sentral problemstilling ved vurdering av skulestruktur. Det er ulikt syn på dette alt etter kva ein legg vekt på i vurderinga. Det er vanskeleg einsidig å

5 trekkja konklusjonar at små skular er pedagogisk betre enn store skular eller omvendt. Vi veit t.d. at mobbing skjer uavhengig av skulestorleik, elevtal i klasse m.m. Dei små grendeskulane kan fungera godt med høve til tett oppfølgjing av enkeltelevar og nært samarbeid heim skule. Såleis er det skjedd mykje godt utviklingsarbeid ved dei små skulane. Skulane er likevel svært sårbare. Dette gjeld både elevmiljøet og lærarmiljøet. Skal skulen fungera, må dei menneskelege relasjonane i skulemiljøet vera gode. Dette gjeld og større skular, men her er det likevel betre høve til å justera evt. uheldige sider. Forskning tyder på at den enkelte lærar sitt arbeid i klassen er den enkeltfaktor som har størst innverknad på elevane si utvikling og deira læringsutbytte. Samfunnsmessige konsekvensar I løpet av dei siste 35 åra har det vore lagt ned tre skular i Kvam, Bergste skule, Soldal skule og Ytre Ålvik skule. Tradisjonelt har skulen hatt ein sentral funksjon i bygda. Skulen er ein sentral sosial samlingsplass med ein vesentleg identitetsskapande faktor til bygda. Dette er viktig. Foreldra og bygdesamfunnet er svært flinke til å stilla opp for skulen sin. Dette gjeld og dugnadsarbeid der foreldra har gjennom mange år utført eit imponerande arbeid. Det vert også hevda at viktigare enn sjølve skulen si verksemd, er skulen som symbol og tradisjonsberar i lokalsamfunnet, og som samlingsstad og arena for kultur. Det vert og hevda at dersom skulen vert lagt ned, døyr bygda. Skulen som institusjon og symbol er viktig for bygda. Saker som gjeld skulestruktur vil derfor vera kjenslelada saker. Dette er og utgangspunkt for Stortinget når det i 8 i Opplæringslova vert kravd at berørte partar sal få uttala seg før det vert gjort endeleg vedtak om å endra skulestrukturen i kommunen. Vi må likevel halda fast på at skulen først og fremst skal vera ein arena for barn si utvikling og læring. Det avgjerande vert derfor om heradet maktar å oppretthalda ein standard og kvalitet på skuletilbodet i heile heradet med dei ressursar om er til rådvelde om skulen dekkjer elevane sine behov fagleg og sosialt om skulen i sum maktar det grunnlag som lov og læreplan føreset Elevtalsutviklinga i Kvam. Elevtal ved dei enkelte skulane går fram av vedlegg 2, Elevtal ved skulane etter noverande ordning. Skjemaet viser Tal på barn i førskulealder, dvs. barn fødde i åra Pårekna elevtal i den enkelte skule skuleåret 2003/04 (og fram til skuleåret 2007/08). Dei mørke felta viser pårekna elevtal per klasse på ungdomssteget dei komande åra. Klassetalet skuleåret og det førre skuleåret. Gjennomsnittselevtal per klasse. Tillegg 1. klasse: Ved meir enn 18 elevar i 1. klasse får klassen ein tilleggsressurs på 20 t/v. Utviklinga syner følgjande: Fødselstala i kommunen har gått samla sett sterkt ned gjennom mange år.

6 Fordelinga på nedgangen varierer i stor grad mellom skulekrinsane. All vurdering må derfor sjåast i eit perspektiv over fleire år. Klassetalet er stabilt frå år til år, men vil gå ned med 4 5 klassar frå skuleåret 2004/05. Gjennomsnittleg elevtal per klasse syner Stor forskjell mellom barneskulane med 8 elevar per klasse ved undheim skule til 19,8 elevar per klasse ved Øystese barneskule.ved ungdomsskulane varierer det mellom 12 elevar per klasse ved Ålvik skule til 26 elevar per klasse ved Norheimsund ungdomsskule. Gjennomsnittstalet for alle skulane i Kvam ligg på om lag 17 elevar per klasse. Etter 8-3 i Opplæringslova kan ein klasse i grunnskulen når skuleåret tar til ikkje ha meir enn 12 elevar når det er fire årskull eller meir i klassen 18 elevar når det er tre årskull i klassen 24 elevar når det er to årskull i klassen 28 elevar når det er eitt årskull i klassen i klassetrinn 30 elevar når det er eitt årskull i klassen i klassetrinn Ressurs per elev i grunnskulen. Vedlegg 3. Ressursbruken per elev i grunnskulen varierer frå år til år. T.d. vil klassedelinga spela inn, like eins naturlege variasjonar med elevar som treng ekstra hjelp. Ved små skular vil naturleg nok elevar med særlege behov gjera store utslag. Derfor må ein ikkje sjå spesifikt på den enkelte skule, men heller på konklusjonen om at ressursbruken per elev generelt vil minka dess fleire elevar det er i klassen. ed utgangspunkt i siste rekneskapsår (2001) varierer kostnaden per elev mellom kr på undheim skule til kr ved Øystese barneskule. Kostnadene per elev på ungdomssteget er vesentleg høgre enn kostnaden per elev på barnesteget. Dette skuldast at elevane på ungdomssteget har 30 t/v til undervisning medan timetalet på barnesteget varierer mellom 20 og 27 t/v. I tillegg er lønnskostnaden per undervisningstime ut frå avtaleverket høgre på ungdomssteget. Ny skulestruktur. ålet med ein ny skulestruktur må vera å skapa eit best mogleg skuletilbod for alle elevane i Kvam innafor ei definert kostnadsramme. Ei vesentleg redusering i kostnadsramma innafor noverande struktur vil utarma grunnskulen i så stor grad at grunnskulen ikkje vil kunna gje den hjelp m.a. Opplæringslova krev at elevane skal ha. Premissar for framlegget til ny skulestruktur er Budsjettramma for 2003 Halda oppe og utvikla kvaliteten i skulen Fordeling av knappe driftsressursar mellom elevane/skulane Kostnader til drift og investeringar i skulebygg Belastningar skuleskyss påfører den enkelte elev Pedagogiske konsekvensar Samfunnsmessige konsekvensar

7 Framlegget. Ålvik skule: Elevar frå ungdomssteget ved Ålvik skule vert ført over til Øystese ungdomsskule. Gjeld: elevar kvart år Skyssavstand: km Konsekvens: Elevtalet ved Øystese ungdomsskule vil auka. ed auke i elevtalet ved tilflytting kan grensa for klassedeling sprengast enkelte år, jf. elevar f. 1990, 1993 og Dei andre åra er elevtalet klart innafor to klassar per årssteg. Fordeler: Økonomi. Gjennomsnittleg årleg innsparing i driftsutgifter: kr. Klassetalet kan sprengast enkelte år. Innsparingskostnaden vert då redusert til om lag per år ( for hausthalvåret 2003). Elevane får nye utfordringar ved å møta større miljø. Ulemper: Lang skyssveg. iljøet på resten av Ålvik skule vert mindre. Dette gjeld både elevmiljøet og det faglege miljøet. Høgt elevtal i klassane enkelte år vil vanskeleggjera vidareføring av pedagogisk forsøksarbeid som begge skulane er engasjerte i. Skulen vil med høge elevtal i klassane kunna få vanskar med å laga tilpassa opplæringstilbod for elevar med psykososiale vanskar. 8. klasse vil skuleåret 2003/04 få 60 elevar. Dette er største tal elevar for to klassar. Ein elev vil sprenga klassedelinga. Steinsdalen skule: Elevar frå mellomssteget (5. 7. klasse) ved Steinsdalen skule vert ført over til Norheimsund ungdomsskule. Gjeld: elevar kvart år Skyssavstand: 6 3 km Fordeler: Ulemper: Økonomi. Gjennomsnittleg årleg innsparing i driftsutgifter: kr. Innsparinga er vesentleg høgre dei åra overflytting av elevar ikkje fører til deling av klassar ved Norheimsund barneskule. Innsparinga i 2003 (5 mnd.) vert på kr. Ei betre og meir stabil klassedeling for mellomsteget ved Norheimsund barneskule. Elevane får nye utfordringar ved å møta større miljø. Steinsdalen skule vert fattigare /får mindre miljø ved at tre årskull vert flytta. Det vert elevar i årskull ved skulen dei næraste åra. Fykse skule: Skulen vert nedlagt og elevane overflytta til Øystese barneskule. Gjeld: Om lag 20 elevar kvart år Skyssavstand: km

8 Fordeler: Ulemper: Økonomi. Gjennomsnittleg årleg innsparing i driftsutgifter: kr Innsparinga er vesentleg høgre dei åra overflytting av elevar ikkje fører til deling av klassar ved Øystese barneskule. Innsparinga i 2003 (5 mnd.) vert på kr. Ei betre og meir stabil klassedeling ved Øystese barneskule. Elevane får nye utfordringar ved å møta større miljø. inka drifts- og investeringskostnader i bygg. Forholdsvis lang skyssveg for dei minste elevane. Større fysisk avstand mellom heim og skule. Bygda misser skulen som sosial samlingsplass i bygda. Innstranda skule: Skulen vert nedlagt og elevane overflytta til Strandebarm skule. Gjeld: Om lag 25 elevar kvart år Skyssavstand: 14 9 km Fordeler: Ulemper: Økonomi, sjå merknad etter undheim skule. Ei betre og meir stabil klassedeling ved Strandebarm skule. Elevane får gå i aldershomogene klassar. Elevane får nye utfordringar ved å møta større miljø. inka drifts- kostnader og leigeutgifter i bygg. Større fysisk avstand mellom heim og skule. Bygda misser skulen som sosial samlingsplass i bygda. Oma skule: Skulen vert nedlagt og elevane overflytta til Strandebarm skule. Gjeld: Om lag elevar kvart år Skyssavstand: 7 5 km Fordeler: Ulemper: Økonomi, sjå merknad etter undheim skule. Ei betre og meir stabil klassedeling ved Strandebarm skule. Elevane får gå i aldershomogene klassar. Elevane får nye utfordringar ved å møta større miljø. inka drifts- og investeringskostnader i bygg. Bygda misser skulen som sosial samlingsplass i bygda. undheim skule: Skulen vert nedlagt og elevane overflytta til Strandebarm skule. Gjeld: Om lag elevar kvart år Skyssavstand: km Fordeler: Ulemper: Økonomi, sjå merknad. Ei betre og meir stabil klassedeling ved Strandebarm skule. Elevane får gå i aldershomogene klassar. Elevane får nye utfordringar ved å møta større miljø. inka drifts- og investeringskostnader i bygg. Lang skuleskyss.

9 Større fysisk avstand mellom heim og skule. Bygda misser skulen som sosial samlingsplass i bygda. erknad Gjennomsnittleg felles årleg innsparing ved overføring av elevar ved undheim skule, Oma skule og Innstranda skule til Strandebarm skule: kr Generelt om kostnader Tabell Innsparing det enkelte år. Innsparinga må sjåast over år. I utrekning av undervisningsressurs har vi basert denne på grunnressursen for den enkelte klasse. Tilleggsressurs til klassedeling og spesialundervisning er ikkje rørt. Det er likevel lagt inn ein mindre ressurs til ekstra deling pga. at klassane i snitt vert større. Reknestykket er rett ut frå dei elevtal som er oppførde i tabellane og etter dei klassedelingsreglar som gjeld skuleåret 2002/03. Desse reglane er nytta slik dei står utan bruk av skjønnsmessige vurderingar. Ved enkelte skular skal det derfor berre til-/fråflytting av ein elev for at reknestykket vert vesentleg forandra. Tala i tabellen gir derfor berre ein indikasjon over korleis innsparingane kjem til å vera dei neste åra. I tala er det lagt inn både driftsutgifter til undervisning og til bygg. Det er ikkje lagt inn evt. sparing i vedlikehaldskostnader. Den framlagde modellen for ny skulestruktur: Den framlagde modellen for ny skulestruktur har følgjande fordeler Ei likare fordeling av økonomiske ressursar mellom elevane i Kvam. Klassestorleiken vil med unnatak av enkelte år jamt over bli god. Det vert ei betre utnytting av samla læremiddel. Betre høve til å få skulebygg som er funksjonelle og moderne ved at det blir færre bygg som det skal investerast i. For å ivareta det faglege miljøet ved Steinsdalen skule, bør det etablerast eit systematisk samarbeid med tilsette på småskulesteget ved Norheimsund barneskule. ed nødvendige rammeløyvingar skulle forholda liggja vel til rette for å kunna skapa gode lærings- og sosiale miljø for elevane og gode faglege miljø for dei tilsette. Det er den enkelte skule sjølv som lyt skapa dei gode læringsmiljøa. Dei siste par åra har det vore lett å få godt kvalifiserte lærarar til alle skulane i Kvam. ed stor avgang i løpet av neste 10 års bolk kan dette endra seg. Røynslene frå nokre år sidan då det var vanskeleg å få kvalifiserte lærarkrefter, synte at det var større vanskar med å få lærarkrefter til dei små skulane. Det er ingen ting som generelt skulle tilseia at elevane i Kvam skulle få eit dårlegare utviklings- og læringsmiljø om dei går på ein større skule enn ved grendeskulen etter den framlagde modellen for skulestruktur. Den enkelte skule må likevel ha nødvendige ressursar til å gje elevane eit pedagogisk godt tilrettelagt tilbod. Økonomiske konsekvensar Største delen av driftsutgiftene til grunnskulen er lønnsutgifter til dei tilsette. Tilgjengelege statistiske data frå KOSTRA og GSI (Grunnskolens informasjonssystem) syner såleis at

10 kostnaden per elev i grunnskulen er avhengig av gjennomsnittleg elevtal per klasse sett kommunen under eitt. Grunnskulen i Kvam har forholdsvis mange elevar per årsverk sjølv om elevtalet per klasse er lågt. Dette vil i praksis seia at Kvam brukar mindre enn andre kommunar til deling av klassar og til spesialundervisning enn gjennomsnitt i andre kommunar. Det vil etter dette vera lite å henta inn etter den skulestruktur vi har inneverande skuleår utan at dette får vesentlege uheldige konsekvensar som går ut over undervisninga for alle elevane og særleg for elevane som treng spesialundervisning og særskilt tilrettelagde opplegg. Konsekvensane ved å redusera talet på årsverk innafor noverande struktur med årsverk vil få så pass uheldige følgjer at tilbodet vi gjev den enkelte elev ikkje lenger kan seiast å vera forsvarleg. Skal grunnskulen såleis kunna gje eit tilfredsstillande tilbod til elevane innafor noverande skulestruktur, bør årsverka liggja på same nivå som inneverande skuleår. Utgangspunktet for strukturendringa vert derfor å kunna frigjera ressursar i grunnskulen for å styrkja kvaliteten totalt i opplæringstilbodet. Alternativet vert då å gå til strukturelle endringar. Dette kan ha uheldige konsekvensar for det enkelte bygdesamfunn. For elevane vil konsekvensane verta små når det gjeld læringsutbytte av undervisninga. Når det gjeld skifte av skulestad, vil dei fleste elevane tilpassa seg snart. Det same gjeld tilpassing til skuleskyss. Det er likevel rimeleg å tru at enkelte elevar vil ha vanskar med å tilpassa seg skuleskyss og ny klasse i ei overgangstid. Det vert ei utfordring for heile skulesamfunnet og for foreldra å hjelpa til slik at uheldige konsekvensar vert så låge som mogleg. Etterord Krava til gode og tilstrekkelege kommunale tenester frå innbyggjarane i heile kommunen aukar. Parallelt med dette er tilgjengelege økonomiske ressursar til å gje desse tenestene stadig blitt mindre. Dette fører til at kvar kommune i landet må nøye gå gjennom alle moglege rasjonaliseringstiltak for at kommunen skal kunna gje innbyggjarane dei tenestene innbyggjarane ønskjer. Arbeid med å skapa ein meir rasjonell skulestruktur er ein av fleire faktorar å ta fatt i. Her stiller Kvam likt med mange andre kommunar. Alle endringar i infrastrukturen i kommunane og i den enkelte bygda vil få samfunnsmessige konsekvensar. Det vil alltid kunna drøftast kor vidt desse konsekvensane kan seiast å vera gode eller uheldige. Dette vert det opp til den enkelte å vurdera.

11

12 KVA HERAD SKULEKONTORET Noverande ordning ELEVTAL SKULEÅRET 2003/04. Vedlegg 2 F.TAL PER Elevtal per SKULE FØRSKULEBARN SU SU KL KL AUK E Fødselsår per kl. ÅLVIK BS ,5 US ,5 FYKSE ,0 ØYSTESE BS ,8 NORHEIS. BS ,2 STEINSDALEN ,3 VIKØY/AKSNES ,5 TØRVIKBYGD ,0 INNSTRANDA ,0 STRANDEB. BS ,8 US ,0 OA ,0 UNDHEI ,0 0 ØYSTESE US ,2 NHS US ,0 SU ,8 El.tal Tilleg g 1. kl.

13 Sum elevar i grunnskulen: Gjennomsnitt elevtal per årskull Førskulealder 99, 3 Barnesteget 120 Ungdomssteg 130 et Grunnskulen 123 Barn f

14 Noverande ordning ELEVTAL SKULEÅRET 2004/05. Vedlegg 2 F.TAL PER Elevtal per SKULE FØRSKULEBARN SU SU KL KL AUK E Fødselsår per kl. ÅLVIK BS ,5 US ,0 FYKSE ,0 ØYSTESE BS ,1 20 NORHEIS. BS ,9 20 STEINSDALEN ,0 20 VIKØY/AKSNES ,3 TØRVIKBYGD ,3 INNSTRANDA ,0 STRANDEB. BS ,8 US ,7 OA ,7 UNDHEI ,0 0 ØYSTESE US ,5 NHS US ,1 SU ,5 60 El.tal Tilleg g 1. kl.

15 Sum elevar i grunnskulen: Gjennomsnitt elevtal per årskull Førskulealder 100 Barnesteget 117 Ungdomssteg 131 et Grunnskulen 121 Barn f

16 Noverande ordning ELEVTAL SKULEÅRET 2005/06. Vedlegg 2 F.TAL PER Elevtal per SKULE FØRSKULEBARN SU SU KL KL AUK E Fødselsår per kl. ÅLVIK BS ,8 US ,5 FYKSE ,0 ØYSTESE BS ,5 20 NORHEIS. BS ,4 20 STEINSDALEN ,0 VIKØY/AKSNES ,3 TØRVIKBYGD ,0 INNSTRANDA ,7 STRANDEB. BS ,5 US ,5 OA ,5 UNDHEI ,5 ØYSTESE US ,8 NHS US ,5 SU ,3 40 El.tal Tilleg g 1. kl.

17 Sum elevar i grunnskulen: Gjennomsnitt elevtal per årskull Førskulealder 104 Barnesteget 112 Ungdomssteg 132 et Grunnskulen 118 Barn f

18 Noverande ordning ELEVTAL SKULEÅRET 2006/07. Vedlegg 2 F.TAL PER Elevtal per SKULE FØRSKULEBARN SU SU KL KL AUK E Fødselsår per kl. ÅLVIK BS ,0 US ,5 FYKSE ,5 ØYSTESE BS ,2 NORHEIS. BS ,2 20 STEINSDALEN ,7 VIKØY/AKSNES ,3 TØRVIKBYGD ,3 INNSTRANDA ,7 STRANDEB. BS ,0 US ,3 OA ,0 UNDHEI ,0 ØYSTESE US ,3 NHS US ,0 SU ,2 20 El.tal Tilleg g 1. kl.

19 Sum elevar i grunnskulen: Gjennomsnitt elevtal per årskull Førskulealder 104 Barnesteget 107 Ungdomssteg 129 et Grunnskulen 113 Barn f

20 Noverande ordning ELEVTAL SKULEÅRET 2007/08. Vedlegg 2 F.TAL PER Elevtal per SKULE FØRSKULEBARN SU SU KL KL AUK E Fødselsår per kl. ÅLVIK BS ,3 US ,0 FYKSE ,0 ØYSTESE BS ,1 NORHEIS. BS ,9 STEINSDALEN ,8 VIKØY/AKSNES ,0 TØRVIKBYGD ,5 INNSTRANDA ,5 STRANDEB. BS ,0 US ,3 OA ,0 UNDHEI ,5 ØYSTESE US ,7 NHS US ,6 SU ,7 - El.tal Tilleg g 1. kl.

21 Sum elevar i grunnskulen: Gjennomsnitt elevtal per årskull Førskulealder 0 Barnesteget 106 Ungdomssteg 126 et Grunnskulen 112 Barn f

22 Ålvik skule Fykse skule Øystese bskule Øystese uskule Utgift pr. elev Norheims und bskule Norheims und uskule Steinsdale n skule Vikøy/Ak snes skule Tørvikby gd skule Innstrand a skule Strandeba rm skule Utgift pr. elev Oma skule undhei m oppvsente

23 Forslag til ny ordning ELEVTAL SKULEÅRET 2003/04. Vedlegg 4 F.TAL PER Elevtal per SKULE FØRSKULEBARN SU SU KL KL AU KE Fødselsår Gml.str. per kl. 1. kl. ÅLVIK BS ,5 US 2-2 FYKSE 2-2 ØYSTESE BS ,6 NORHEIS. BS ,4 STEINSDALEN ,0 VIKØY/AKSNES ,5 TØRVIKBYGD ,0 INNSTRANDA 3-3 STRANDEB. BS ,6 20 US ,0 OA 3-3 UNDHEI 2-2 ØYSTESE US ,3 NHS US ,0 SU ,5 20 El.tal Tilleg g

24 Sum elevar i grunnskulen: Gjennomsnitt elevtal per årskull Førskulealder 99, 3 Barnesteget 120 Ungdomssteg 130 et Grunnskulen 123 Barn f

25 Forslag til ny ordning ELEVTAL SKULEÅRET 2004/05. F.TAL PER Elevtal per SKULE FØRSKULEBARN SU SU KL KL AU KE Fødselsår Gml.str. per kl. 1. kl. ÅLVIK BS ,5 US 2-2 FYKSE 2-2 ØYSTESE BS ,8 NORHEIS. BS ,8 20 STEINSDALEN ,5 20 VIKØY/AKSNES ,3 TØRVIKBYGD ,3 INNSTRANDA 2-2 STRANDEB. BS ,9 US ,5 OA 3-3 UNDHEI ØYSTESE US ,2 NHS US ,1 SU ,8 40 El.tal Tilleg g

26 Sum elevar i grunnskulen: Gjennomsnitt elevtal per årskull Førskulealder 100 Barnesteget 117 Ungdomssteg 131 et Grunnskulen

27 Forslag til ny ordning ELEVTAL SKULEÅRET 2005/06. F.TAL PER Elevtal per SKULE FØRSKULEBARN SU SU KL KL AU El.tal Tillegg KE Fødselsår Gml.str. per kl. 1. kl. ÅLVIK BS ,8 US 2-2 FYKSE 2-2 ØYSTESE BS ,0 20 NORHEIS. BS ,4 20 STEINSDALEN ,5 VIKØY/AKSNES ,3 TØRVIKBYGD ,0 INNSTRANDA STRANDEB. BS ,6 US ,0 OA 2-2 UNDHEI ØYSTESE US ,0 NHS US ,5 SU ,7 40

28 Sum elevar i grunnskulen: Gjennomsnitt elevtal per årskull Førskulealder 104 Barnesteget 112 Ungdomssteg 132 et Grunnskulen

29 Forslag til ny ordning ELEVTAL SKULEÅRET 2006/07. F.TAL PER Elevtal per SKULE FØRSKULEBARN SU SU KL KL AU El.tal Tillegg KE Fødselsår Gml.str. per kl. 1. kl. ÅLVIK BS ,0 US 2-2 FYKSE 2-2 ØYSTESE BS ,2 NORHEIS. BS ,2 20 STEINSDALEN ,0 VIKØY/AKSNES ,5 TØRVIKBYGD ,3 20 INNSTRANDA 3-3 STRANDEB. BS ,0 21 US ,3 OA 2-2 UNDHEI ØYSTESE US ,5 NHS US ,0 SU ,6 61

30 Sum elevar i grunnskulen: Gjennomsnitt elevtal per årskull Førskulealder 104 Barnesteget 107 Ungdomssteg 129 et Grunnskulen

31 Forslag til ny ordning ELEVTAL SKULEÅRET 2007/08. F.TAL PER Elevtal per SKULE FØRSKULEBARN SU SU KL KL AU El.tal Tillegg KE Fødselsår Gml.str. per kl. 1. kl. ÅLVIK BS ,3 US 2-2 FYKSE 2-2 ØYSTESE BS ,2 NORHEIS. BS ,1 STEINSDALEN ,0 VIKØY/AKSNES ,0 TØRVIKBYGD ,5 INNSTRANDA STRANDEB. BS ,3 US ,3 OA 2-2 UNDHEI ØYSTESE US ,3 NHS US ,6 SU ,6 0

32 Sum elevar i grunnskulen: Gjennomsnitt elevtal per årskull Førskulealder 0 Barnesteget 106 Ungdomssteg 126 et Grunnskulen

33 Innsparing det enkelte år. Vedlegg 5. SKULE Sum Innsparing 5 mnd. Heilt år Heilt år Heilt år Heilt år Heilt år gj.sn.snitt år ÅLVIK BS - - US FYKSE ØYSTESE BS - - NORHEIS. BS STEINSDALEN - - VIKØY/AKSNES - - TØRVIKBYGD - - INNSTRANDA - - STRANDEB. BS US - - OA - - UNDHEI ØYSTESE US - - NHS US - - SU Vedlegg

34 Innsparing det enkelte år. SKULE Sum Innsparing 5 mnd. Heilt år Heilt år Heilt år Heilt år Heilt år gj.sn.snitt år ÅLVIK BS - - US FYKSE ØYSTESE BS - - NORHEIS. BS STEINSDALEN - - VIKØY/AKSNES - - TØRVIKBYGD - - INNSTRANDA - - STRANDEB. BS US - - OA - - UNDHEI ØYSTESE US - - NHS US - - SU