Nr 7 desember Tidsskrift for norsk optometri. Trender på Silmo Forskere fra HiBu i Las Vegas Optikk og tango i Nittedal

Transkript

1 Nr 7 desember 2005 Tidsskrift for norsk optometri Trender på Silmo Forskere fra HiBu i Las Vegas Optikk og tango i Nittedal

2

3 INNHOLD DESEMBER 2005 Leder: Strategier av hvem? For Hvem? Har du tenkt på det? 4 Aktivitetskalender 5 Optikk og tango i Nittedal 6 Optikeren et naturlig sted å henvende seg 10 Ta på og se 12 Med rett til å se nytt satsningsområde 14 Trender, teknikk og takketaler SILMO Forskere fra HiBu i Las Vegas 18 Kundekartoteket og markedsføring 24 Glaukom 26 Om øyekirurgi i Lisboa 28 Refraktiv status og papillecrescentens størrelse 32 Av B. R. Jakobsen, A. Johansen, A. Myklebust, S. M. Viken og veileder P.Lundmark Tanzania Øyehelse hos diabetespasienter 38 Friske foredrag i Finland 40 God oppslutning på verdens synsdag 42 Østfold trekker engasjerte optikere 44 Nytt fra NOF 46 Klipp fra NOFs internettsider 47 Litt om mangt 48 Bokanmeldelse 49 Bransjenytt 50 Fra A-Å, horn 55 Prosjektet Vision 2020 right to sight prioriteres i tiden fremover Foto: Johan H. Seland Det er moro å prøve briller på Silmo Foto: Silmo Messe Forsidefoto: Petter Garaas, Oslo I Las Vegas har man alt også Eiffeltårn. Gunnar Horgen og Arne Aarås lot seg imponere. Foto: Mangne Helland 18 Optikeren 7/2005 3

4 Ansvarlig utgiver: Norges Optikerforbund Øvre Slottsgt.18/ Oslo Telefon: Telefaks: E-post: Redaktør: Inger Lewandowski Redaksjon: og annonseakkvisitør Inger Consult Inger Lewandowski Leira 15, 3300 Hokksund Telefon: Telefaks: E-post: Redaksjonskomité: Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Tone Garaas, Inger Lewandowski, Trine Langaas, Gro Horgen Vikesdal, Trine Johnsen og Lars Angaard Grafisk Formgivning: Pagina Trykk: PDC Tangen AS Strategier av hvem? For hvem? Har du tenkt på det? Visjon Være innbyggernes naturlige første kontakt for bedre syn Overordnede mål Norges Optikerforbund skal gi positive bidrag til det enkelte medlems arbeid for å være fremtidsrettet og kompetent. Norges Optikerforbund skal videreutvikle det positive miljø blant aktørene innen vårt fagområde. Norges Optikerforbund skal bidra til at befolkningen får god veiledning og hjelp innenfor vårt fagområde. Norges Optikerforbund skal bidra til at vår profesjon får sin berettigede plass i det offentliges helsepolitikk. Opplag: 1900 ISSN Planlagt utgivelse: 7 nr. pr år Nr. Materiell/ Utg. dato Ann.frist 1/ / / Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF. Veiledning til artikkelforfattere: Faglige artikler bør ikke overskride 8 maskinskrevne sider (4000 ord). Produktinformasjon bør ikke overskride 300 ord. Reise- og besøksreportasjer, uten betydelig faglig innhold, bør begrenses til 1-2 sider. Vi mottar gjerne bilder til artiklene. Dersom en artikkel er publisert tidligere, må det gjøres oppmerksom på dette. Kommersielle egeninteresser eller fi nansiell bistand knyttet til prosjektet må oppgis. Når det gjelder bruk av referanser viser vi til artikkel om emnet i Optikeren nr. 2/98. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg. Optikeren legges ut på Nå er prosessen kommet dit at vi skal etterleve dette dokumentet. Prosessen har vært bred og relativt lang, og vi har forhåpentligvis klart å skape ringer i vann slik at alle medlemmer av organisasjonen NOF/SI adopterer dette som sitt eget. Men dette er et levende dokument, og det står medlemmene fritt til enhver tid å komme med innspill som kan gi viktige justeringer. Styrets arbeid og kommunikasjonsstrategier er nå justert i henhold til dette dokumentet. Endringer på våre internettsider og i Optikeren kommer til å bli merkbare og medlemmenes innsyn i organisasjonens hverdag skal stimulere til deltakelse og engasjement. NOF er også medlem av noe - nemlig ECOO og WCO Dersom disse organisasjonenes strategiplaner og utført arbeid ikke er det vi ønsker oss, kan vi melde oss ut. Noen har meldt seg ut, og noen vurderer å gjøre det. Jeg var en av tre som laget grunnlaget for ECOOs dokument, som siden er bearbeidet og vedtatt i generalforsamlingen. Nylig kom jeg hjem fra Governing board-møte i WCO. Der var vi 16 deltakere som alle representerte sin del av verden. Vi laget første ukast til strategidokument som skal sendes til alle medlemsland for diskusjon og senere behandling i generalforsamling. Det er mye læring i å delta i slikt arbeid der planen skal passe like godt for Togo, som har en optometrist, USA, som ligger i verdenstoppen, Brasil, der optikere blir satt i fengsel fordi de tar synsundersøkelser, eller når meningene mine skal tilfredsstille Europa, der innbyrdes forskjeller er enorme. PÅ møtet i WCO ble en på forhånd meget kritisk person spurt om han nå kunne reise hjem og si at WCO arbeider med det som er viktig for landet han representerer. Jeg skjønner nå at det ikke har vært innholdet som er og har vært feil, det er hvordan det utnyttes og formidles hjemme som er avgjørende var svaret. Jeg tror det han hadde oppdaget er viktig: Man må ville noe med et medlemskap og den som aktivt engasjerer seg og vil noe, får noe. Det gjelder i NOF, ECOO og i WCO. Tone Garaas Generalsekretær NOF

5 AKTIVITETSKALENDER Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover. Ta kontakt med oss dersom vi har utelatt interessante arrangementer januar Eycare 3000 Belfast januar Optik 2006 Svenska Mässan, Göteborg januar Eycare 3000 Glasgow februar Eycare 3000 Dublin april Global Symposium on Vision Correction, Aten april Landsmøte Norges Optikerforbund april icbo of Behavioural Optometry Syndney, Australia Prog-C4P.htm 30. april 4. mai 2006 Arvo annual meeting Fort Lauderdale Florida mai Vision Sciences Society Florida mai MIDO Milano, Italia mai BCLA Clinical Conference Birmingham, UK juni IVBV Jahreskongress Lahnstein, Tyskland

6 PROFIL: PER NORBECK Optikk og tango i Nittedal I fyrstikkenes hjembygd, Nittedal, bor optiker Per Norbeck (65) med kone, hunder, tamgjess, høner og naturen tett på. Her driver han sin ur- og optiske forretning og her dyrker han sine mange hobbyer. Tekst og foto: Inger sene ble grå når de ble utsatt for trykk. Men Norbeck og hans kollegaer fant etter hvert en løsning på problemet, og nå lamineres glassene i vakuum og styrken legges på innsiden av glassene. Geometrisk optikk i Forsvaret Du utdannet deg i forsvaret? - Jeg startet min utdanning i geometrisk optikk i Forsvaret i Da var jeg 18 år. Utdanningen var på fire år og så hadde jeg tre års plikttjeneste etterpå i Sandnesdistriktet. Deretter var det rett over i sivil jobb hos Robertson Radio Elektro i Egersund. Norbeck blir litt nostalgisk når han snakker om denne tiden som tydeligvis betydde mye. - Her skulle teamet vårt utvikle en autopilot for skip, sier han. Og igjen får jeg en komplisert forklaring på hvilke problemer den daværende autopiloten hadde, og som førte til at den kollapset når det ble høy sjø fordi to flater da kom i kontakt med hverandre. Norbeck fant på å bruke kuler i stedet for flater i instrumentet og problemet var løst. Dette var en nyvinning. - Men for å komme tilbake til utdanningen. I ettertid tok jeg mesterbrevet, foruten en hel rekke modulkurs i optikk og optometri på Kongsberg, sier han, før vi blir avbrutt av en ny telefon. Det er en dame fra MS-senteret i nærheten som ønsker å ta en synsundersøkelse samme dag. Dessverre lar ikke det seg gjøre, men dagen etter går bra. Et nytt problem oppstår. Damen har ikke transportmulighet dagen etter. Problemet løses prompte ved at Norbeck tilbyr seg å hente og bringe henne, selv om han i etterkant forteller meg at det ikke er vanlig med så mye service! Jeg vet ikke om jeg tror ham. - Men du skjønner det er litt spesielt med MS-senteret, sier han. Der har dansegruppa vår stadig vekk underholdning Optiker Per Norbeck tar i mot meg med en god klem når jeg ankommer Nittedal Optikk med drosje fra Oslo. Til tross for bare en halv times kjøretur, er vi nå på landet. Jeg geleides inn i butikken via bakdøra, eller kanskje er det via en del av sjelen? Her ligger alskens underlige ting som antagelig skal arkiveres, sorteres eller kanskje leveres til gjenvinning. Kundesiden er derimot pen-siden med lyse, fine farger og datteren Anne som holder orden og bestemmer over brillene som finnes i alle former, fasonger og prisklasser. I taket henger en tre meter lang astronomisk kikkert fra Her finnes også et godt utvalg i ur, og i et hjørne tas passbilder ved behov. - Passbilder tjener vi ikke noe på, det er kun en service for kundene våre, forklarer Anne Norbeck. Og service og hjerterom er det mye av i Nittedal Optikk og hos Per Norbeck, som blant annet har spesialisert seg på svømmebriller og dykkerbriller med styrke. - En av grunnene til at jeg begynte å lage dette, var at jeg selv som dykker og myop på minus 5, trengte en dykkerbrille, forteller Norbeck og viser meg en brille han nettopp har lagd for en kunde fra Tromsø som skal til Thailand. En flott brille med bifokale glass! Og faktisk, mens jeg beundrer denne, ringer en optiker fra Sandnes og vil ha råd om nettopp dykkerbriller. Mange kollegaer ringer meg for å få råd eller for å bestille, sier Norbeck og synes at det er hyggelig. Han leverer dykkerbriller til hele landet, til optikere, sportsbutikker, privatpersoner og hjelpemiddelsentraler. - En av de aller første jobbene jeg fikk etter at jeg startet egen virksomhet var å utvikle en dykkermaske med styrke som skulle brukes i Nordsjøen, sier Norbeck og begynner en for meg komplisert forklaring på problemene med styrker og ulike materialer, som resulterte i at glasog oppvisning, så jeg har litt ekstra gode følelser for dem. Danser du i folkedansgruppe? - Jeg danser både folkedans, swing og tango, dessuten synger jeg folkemusikk og er leder av folkedansforeningen! Danse har jeg gjort siden jeg var ung! Og du vet, sånn blir man populær blant damene, for det er jo et overskudd av kvinner som danser, sier han og ler hjertelig, før han forsikrer om at også kona er glad i å danse og at de rett som det er tar en svingom på kjøkkengulvet. - Jeg har forresten også holdt swingkurs på Hurtigruta for C-optikerne! Oppfinner ved Universitetet Etablerte du deg som optiker etter plikttjenesten i Forsvaret? - Nei, da fikk jeg tilbud om jobb på Universitetet i Oslo. Jobben var utfordrende og interessant og jeg jobbet i et team hvor vi fant opp ting, gjorde nye ting og tenkte nytt. Norbeck sample holder var en oppfinnelse som ble sendt over hele verden. Jeg vurderte å ta patent på den, men ble frarådet fordi den i alle fall ville bli kopiert. Så jeg fikk penger for den mye penger. Andre reiste verden rundt med oppfinnelsen og tok æren. Den gangen tenkte jeg ikke over det! - Men jeg ble på universitetet bare i fire år. Dette var i de gyldne 68-erne, som jeg ikke syntes noe om. Som tillitsvalgt og innvalgt i styrer måtte jeg stadig i møter med instituttstyret, og jeg ble lut lei av det. Jeg var jo mye mer interessert i teknikk! Så da jeg fikk disse lokalene i Nittedal, slo jeg til, og har ikke angret på det. - Ikke minst trives jeg her ute på landet og i naturen, som jeg alltid har hatt et nært forhold til. En drøm gikk i oppfyllelse da jeg fikk kjøpt et eldre hus med bekk gjennom hagen, og med skogen og dammen som nærmeste nabo. Her har kona og jeg 6 Optikeren 7/2005

7 Ikke sjelden tar Per Norbeck og kona Svanhild en svingom på kjøkkengulvet. Huskien Lina er også med på den moroa! Optikeren 7/2005 7

8 PROFIL: PER NORBECK pusset opp, og her har vi gjess og høner, foruten to hunder, da. Her har jeg forresten også kikkertreparasjonsverkstedet mitt. Hvis du har lyst, kan vi gjerne ta en tur innom før du drar. Og selvsagt har jeg lyst til det, men først vil jeg spørre litt mer om kikkertinteressen og om alt det andre som opptar Per Norbeck. Med en Zeiss-kikkert fra 1893 speider Per Norbeck ut over dammen nedenfor huset i Hakadal. Kikkerter - Interessen for kikkerter har vært med meg hele livet, sier Per Norbeck. Jeg har samlet ganske mye, og har til og med en gammel Zeiss-kikkert fra Og det må jeg si, linsene til Zeiss er fenomenale. Jeg våger å påstå at de linsene Zeiss lagde på 1930-tallet er like bra som det som lages nå. I dag teller økonomien mer enn teknikken, sier han og fnyser forargerlig. Pris og kvalitet hører sammen! slår han fast. Sopp og politikk Sopp og soppkurs er en annen interesse du har. - To ganger i året holder jeg soppkurs i regi av nyttevekstforeningen i Nittedal. Den er nettopp opptatt av sopp og den slags, svarer Per Norbeck. Interessen var en naturlig følge av interessen for natur og friluftsliv. Du er også politiker. Jeg har sett på Internet at du er vararepresentant for Arbeiderpartiet i kommunestyret. - Jeg har jo alltid vært interessert i politikk, og jeg er jo en gammel sosialist, humrer Norbeck, men bedyrer at han slett ikke ville inn i kommunestyret. - Stilte på nederste plass på lista, men så ble jeg kumulert opp, og det var ikke med i beregningen. Har slett ikke tid til politikk! Men jeg må jo si at det er umulig å ikke engasjere seg politisk. I mange år syklet jeg på de britiske øyer, og der kan man bare sykle fra vest mot øst, så jeg måtte ta toget vestover! Kikkertreparasjoner foregår i et vakkert nyoppusset verksted hjemme hos Per Norbeck.??? - Det blåser alltid vestfra, derfor er det umulig å sykle vestover! Men altså, problemet ble etter hvert at toget ble privatisert, og servicen og komforten ble jæveligere og jæveligere. Ja du kan godt skrive det, for det er sant! Det ble etter hvert håpløst å sette sykler på toget! Nå har heldigvis staten tatt over jernbanedriften igjen! Liberalisering er vel og bra, 8 Optikeren 7/2005

9 PROFIL: PER NORBECK men det å være sin egen lykkes smed er et forferdelig utsagn! Vi må dra i lag! Være et team! Hjem, husdyr og kikkertverksted Med disse ordene gjør vi oss klare for et besøk hos Per Norbeck privat. Idet jeg klatrer inn i Norbecks kassebil spør jeg hvorfor den er fylt opp av sekker med gammelt brød. Det er til dyrene, får jeg til svar, og jeg ser for meg en kjempefarm med gjess og høner. Men det som møter oss når vi kjører over bekken og inn til huset er to overlykkelige hunder. Hønene er innendørs og gjessene er i inngjerding bak huset. - Normalt får de lov å gå her i skogen og ned til dammen, forklarer Norbeck, men der lander det også ville fugler og på grunn av fugleinfluensa og smitte må både høner og gjess holde seg her oppe nå. Synd! Tidligere har jeg sett på Internet at Per Norbeck også er engasjert i Norsk Rasefjærfeforbund. Jeg geleides opp trappa, hilser på kona Svanhild og kan beundre et nyopppusset kikkertreparasjonsverksted der alt ligger penibelt på plass. Tydelig at kikkertene som kommer hit, blir godt ivaretatt. Og utenfor vinduene kan vi se tamgjessene og skogen. En titt ut i skogen midt på dagen avdekker synet av en spettmeis, en granmeis, et ekorn, en nøtteskrike og Norbecks hane, som hadde lurt seg ut av hønsehuset samme morgen. - Lenger ned mot dammen er beveren ivrig, forteller Norbeck. Naboens dyr Per Norbeck vil kjøre meg tilbake til Oslo, men på veien må vi innom nabogården, og plutselig får jeg forklaring på alle brødsekkene. De er til naboens krøtter! Norbeck har organisert seg med gratis gammelt brød fra en baker, og at dyra setter pris på servicen er det ingen tvil om. Stemningen er stor i fjøset når Norbeck kommer med sekkene. Det smattes og rautes! Også bonden smiler over hele fjeset. Så kjører vi til Oslo! Jeg fikk visst ikke spurt om alt. Per Norbeck er også en ivrig samler av historisk materiell, han er en god fotograf, leser mye og han elsker å reise. Kort sagt er han en mann med svært mange interesser, som kan være både krass og småfrekk i kjeften. Men han har et hjerte av gull, som banker for både folk og dyr! Naboen krøtter setter stor pris på godsakene som Per Norbeck deler ut til dem. Tamgjessene går i innhegning bak huset. Optikeren 7/2005 9

10 FORBRUKERUNDERSØKELSE Optikeren et naturlig sted å henvende seg Optikere som yrkesutøvere nyter stor tillit hos den norske befolkningen, generelt sett og i forhold til at yrkesgruppen har ord på seg for å sette pasientens helse fremfor egen profitt. Dette blir bekreftet i en ny undersøkelse gjennomført av TNS Gallup på oppdrag for Norges Optikerforbund. Av Eva Fosby Livgard, TNS Gallup For nesten to tredeler av befolkningen er optikeren det mest naturlige kontaktpunktet dersom man oppdager problemer med synet. 64% av de spurte svarer at de vil henvende seg til optiker dersom de skulle komme i en slik situasjon. 18% svarer øyelege, mens 15% vil kontakte fastlege. De som ikke allerede benytter synshjelpemidler vil i større grad henvende seg til fastlegen sin hvis de oppdager problemer med synet, mens de som allerede bruker briller og/eller linser vil kontakte optikeren. Dette viser at når befolkningen først har fått kontakt med optikeren blir dette et naturlig sted å henvende seg hvis det senere skulle oppstå spørsmål om synet. Se figur 1. Folk bosatt i og omkring hovedstaden foretrekker i større grad (22%) enn andre å oppsøke øyelege dersom de skulle få problemer med synet. Det kan ha sammenheng med at denne type ekspertise er lettere tilgjengelig i denne delen av landet. TNS Gallup finner også at folk bosatt lengst nord i landet skiller seg fra resten av befolkningen ved i større grad (69%) å prioritere optikeren. Resultatene viser at Norges Optikerforbund er langt på vei med å innfri visjonen som sier at: Vi skal være innbyggernes naturlige første kontakt for bedre syn. Spørsmålet er hvor stor andel av befolkningen som skal oppsøke optikeren fremfor noen andre før man kan si at visjonen er innfridd. To av tre har stor eller svært stor tillit til optikeren TNS Gallup kan bekrefte at tilliten til landets optikere er høy. På en skala fra en til seks, der en betyr at man har svært liten tillit og seks betyr at man har svært stor tillit, velger 67% av befolkningen å svare med fem eller seks. Det vil si at de har stor eller svært stor tillit yrkesgruppen. Dette gir en gjennomsnittlig skår på 77 poeng som regnes som høy. Se figur 2. Selv om tilliten til optikerne er gjennomgående høy i hele befolkningen, er den likevel høyere blant de som allerede benytter synshjelpemidler, blant kvinner og den øker med alder. Resultatene tyder dermed på at jo mer kontakt man har med optikeren desto større tillit får man til yrkesgruppen. Større tillit til optikere enn til apotekere og leger Sammenlignet med hva TNS Gallup har målt hos andre yrkesgrupper innenfor helsesektoren er det bare apotekerne som kan sammenligne seg med optikerne. (Kilde: TNS Gallups Apotekbarometer). Mens tillitsskåren til optikerne ligger på 77 poeng, ligger den på 74 for apotekere og 50 poeng for leger. Se figur 3. Optikere anses å være en del av norsk helsevesen I 1988 ble optikervirksomheten i Norge regulert som helsepersonell. Autorisasjon skal sikre at optikeren har de nødvendige kvalifikasjoner for yrket, og hovedformålet er å ivareta pasienters sikkerhet. 67% av befolkningen er inneforstått med at optikere er offentlig godkjent eller autorisert helsepersonell. Når TNS Gallup leser opp ulike yrkesutøvere, noen autoriserte andre ikke, (sykepleiere, fotpleiere, optikere, homøopater, akupunktører og tannleger) er det minst tvil om at sykepleiere og tannleger er en del av helsevesenet. Over 90% mener at disse yrkesutøverne er offentlig godkjent helsepersonell. Litt større tvil er det derfor omkring optikerne som bare to av tre mener er autoriserte. Sammenlignet med 2002-undersøkelsen er det flere nå enn tidligere som anser optikere som en del av helsesektoren. For tre år siden var det 54% som mente optikere var offentlig godkjent helsepersonell. Økning på 13 prosentpoeng viser at forbundet har fått godt gjennomslag for sitt arbeide med å tydeliggjøre optikernes plass i det offentliges helsepolitikk. Resultatene tyder likevel på at forbundet vil være tjent med å videreføre sin strategi med å tydeliggjøre optikernes plass i det offentliges helsepolitikk. Overfor publikum betyr dette å understreke det selvstendige og personlige ansvar optikere har for å utføre sine arbeidsoppgaver forsvarlig, og at det stilles krav om faglig og etisk høy standard hos den som er autorisert. 10 Optikeren 7/2005

11 FORBRUKERUNDERSØKELSE Setter pasientens helse fremfor egen profitt Den høye tilliten til bransjen kommer også til uttrykk på spørsmålet om man tror optikeren gir råd som er til beste for pasienten eller råd som vil gi best mulig inntjening for optikeren. Brorparten (55%) av de spurte, de som har kjøpt briller hos optiker, har tro på at optikeren gir råd som er til beste for pasienten, og det er ikke mer enn 2% som tror optikeren tenker først og fremst på seg selv. Om lag fire av 10 tror imidlertid at rådene de får bidrar til at både optiker og pasient kommer godt ut av det. Tilliten til optikere er større enn hva TNS Gallup finner for apotekere som er en annen yrkesgruppe som befolkningen har generelt høy tillit til. (Kilde: TNS Gallup Apotekbarometer 2004). 47% av befolkningen tror apotekansatte gir råd som er til kundens beste, mens 43% mener apotekansatte gir råd som er til beste både for kunden og for apoteker. Det er derfor liten tvil om at optikere nyter en stor tillit blant befolkningen. Se figur 4. Tilliten til at optikeren tenker på pasientens beste øker med alder. Mens bare 46% av de under 30 år tror optiker gir råd som er til pasientens beste, ligger andelen på 59% blant de over 60 år. De aller yngste er mer tilbøyelige til å mene at optiker gir råd som er til både pasient og optikerens eget beste. Optiker Øyelege Fastlege Helsestasjonen Annen lege Andre Ubesvart/vet ikke Vet ikke/ubesvart Svært stor tillit Svært liten tillit Bransjeindeks Kilde: TNS Gallups Apotekbarometer Prosent Prosent Apotekα barometeret Fig 1: Dersom du oppdager at du har problemer med synet, hvem vil du først og fremst ta kontakt med for å få sjekket det? (n=1504) Fig 2: Hvor stor eller liten tillitt har du generelt sett til optikerne i Norge? (n=1504) Kontaktperson i TNS Gallup Eventuelle spørsmål kan rettes til Eva Fosby Livgard, avdelingsleder. Telefon , eva.fosby. livgard@tns-gallup.no Fakta om undersøkelsen Målgruppe: Landsrepresentativt utvalg personer over 15 år Antall spurte: 1504 Metode: Telefonintervju, CATI Tidspunkt for gjennomføring: september 2005 Estimer feilmargin: +/- 2,5 prosentpoeng Om TNS Gallup TNS Gallup er Norges største markedsanalysebyrå og leverandør av markedsdata til kunder innenfor media, næringsliv og offentlig forvaltning. TNS Gallup er en del av TNS, som er verdens største aktør innenfor intervjubasert markedsanalyse Optiker gir råd som er til det beste for meg og som gir størst mulig inntjening for ham/henne 41 % Apotek Legemiddel 42 Leger Helsekost Optiker gir råd som gir størst mulig inntjening for ham 2 % Ubesvart/vet ikke 2 % nov.02 mai.03 nov.03 jun.04 des Optiker gir råd som er best for meg 55 % Fig 3: Oversikt over utviklingen i tillit til ulike helsebransjer. Fig 4: Når du får råd fra optikeren din, tror du at optikeren gir råd som er til det beste for deg, eller tror du optikeren gir råd som vil gi størst mulig inntjening for han/henne eller begge deler? (De som har kjøpt briller hos optiker n=856) Optikeren 7/

12 UTSTILLING Ta på og se Du vet, jeg har bedre utgangspunkt enn deg for å tolke dette følbare bildet, jeg har ti øyne, du har ikke mer enn to! Jeg er sikker på at den som kunne se sammen med meg har kommet mye lenger i forståelsen av hvert bilde enn om han hadde vært alene, og jeg har endelig fått dele en felles glede. Tekst og foto: Gro Vikesdal Utsagnene kommer fra blinde som har besøkt utstillingen Ta på og se i Paris, eller Regard Tactiles, som den heter der. Utstillingen åpnet lørdag 5. november på Norsk Design og Arkitektursenter i Oslo. Denne utstillingen er virkelig verdt et besøk! Brilledesigner Alain Mikli har brukt celluloseacetat for å lage taktile bilder av fotografier tatt av kunstfotograf Yann Arthus-Bertrand. Alain Mikli var til stede på åpningen. Fotografiene har tidligere vært verden rundt som en del av utstillingen Jorden sett fra himmelen ( Earth from above ) som blant annet ble vist på rådhusplassen i Oslo sommeren 2002 og i Trondheim våren Det hele startet som en utfordring, et prosjekt og en drøm for to år siden. Alain Mikli sier selv at han er lidenskapelig opptatt av syn generelt, og det er en sterk vilje til å dele verdens skjønnhet med de blinde og svaksynte som har vært hans drivkraft i dette prosjektet. Generalsekretær i Norges Blindeforbund, Gunnar Haugsveen, holdt under åpningen en flott tale der han ønsket velkommen til alle de fremmøtte. Haugsveen selv er født blind, og prøvde i sin tale å formidle hvordan hans verden er forskjellig fra de seendes verden. Det taktile og det visuelle uttrykk er forskjellig og kan ikke sammenlignes, og vi som er blinde har en annen referanseramme for å se på disse bildene, sa Haugsveen. Andre blinde sa i løpet av utstillingen at det var en merkelig følelse å se ting på avstand, for eksempel et tre, eller en fugl, som de tidligere bare har fått beskrevet fasongen på. Alain Mikli parerte Gunnar Haugsveen med en liten filosofisk betraktning om hvem som egentlig var blinde her i livet og om fotografens rolle som betrak- ter av jordens kunstverk. Mikli sa videre at han med denne utstillingen ønsket å bygge broer mellom blinde og seende, og gjøre det mulig å dele det vakre i verden! Han roste samtidig Interoptik og Norges Blindeforbund for å ha gjort utstillingen tilgjengelig i Norge, og sjarmerte publikum med å ønske kjære venner velkommen på norsk! Utstillingen varer frem til 30. november på Norsk Design og Arkitektursenter i Oslo, og er dermed avsluttet når dette leses. Men det er mulig for optikere å sette opp en nøkkelferdig utstilling i egne lokaler eller i andre egnede steder i byen der de bor. Interoptik Vaskerelven i Bergen vil ha utstillingen fra desember. Ta kontakt med Véronique Chrétien hos Mikli Oslo for nærmere opplysninger om utstilling (vechretien@yahoo.fr tlf ). De taktile bildene har fl ere dybdenivåer for at den synshemmede skal få med seg alle detaljene. For de som ser er det en opplevelse å lukke øynene for å prøve å forstå den synshemmedes møte med bildet. Magne Lunde hadde med seg barna Anders og Amalie på utstillingen. Jeg synes det er veldig fi nt at det blir tilrettelagt sånne ting for oss som er blinde. Jeg er selv helt blind, men barna mine ser og de beskriver for meg hva det er jeg ser. 12 Optikeren 7/2005

13

14 VISION 2020 Med rett til å se nytt satningsområde Leder i NOF Bjørn Westerfjell har fra 1. november i år gått inn i et engasjement for NOF og SI på seks måneder for å arbeide med prosjektet Vision 2020 Right to Sight. Optikeren har spurt han hva dette arbeidet går ut på. Tekst: Inger - Fotos: Johan H. Seland - Allerede i 1999 tok daværende direktør i Verdens Helseorganisasjon (WHO) Gro Harlem Brundtland, initiativet til et program som ble kalt The right to sight. Vision 2020, sier Bjørn Westerfjell som for øvrig har fått permisjon fra vervet som leder i NOF. I denne seksmånedersperioden har nestleder Hans Torvald Haugo tatt over lederrollen. - Programmet går i korthet ut på å bekjempe unødvendig synstap over hele verden innen år Dette er en gedigen målsetting, men burde ikke være umulig, nettopp fordi en rekke organisasjoner har forpliktet seg til å bidra i arbeidet. En av organisasjonene er optikernes verdensorganisasjon, WCO, som representerer rundt optikere/optometrister. Hvorfor engasjerer NOF seg i dette arbeidet? - Først og fremst fordi vi mener at vi som organisasjon har et sosialt ansvar innenfor vårt eget arbeidsfelt, dernest fordi vi er forpliktet til dette gjennom vårt medlemskap i WCO, svarer Bjørn Westerfjell. - Sist men ikke minst henger dette nært sammen med annet arbeid som vi har engasjert oss i de senere årene. Jeg tenker da blant annet på rehabiliteringsplanen for svaksynte, som er et viktig skritt på veien til å gi svaksynte et bedre tilbud. Denne er jo også et bidrag for å oppfylle intensjonene i Vision Men optikerforbundet har også lang tradisjon for å engasjere seg internasjonalt gjennom den europeiske optikerorganisasjonen, ECOO, og gjennom WCO, noe som har vært et viktig bidrag til utviklingen av faget her hjemme. Vi er også nå synlige i internasjonal optometri og vår generalsekretær Tone Garaas er høyt respektert for sitt arbeid i europeisk og internasjonal optometri. - WCO har gjennom sitt samarbeid med WHO etablert Optometry give sight. Her skal optikerne gjennom diverse aktiviteter skaffe midler til bidrag der nøden er størst. Gi en synsprøve som Norge har bidratt med i flere år, vil inngå i dette. WCO har også en arbeidsgruppe som søker å skaffe midler fra de rike i bransjen. Foreløpig er det bare USA og Canada som har bidratt med store personlige gaver her. Med briller kan mange svaksynte og blinde få normalt syn. Bilde fra øyeklinikken i Tanzania. Hvordan ønsker man å gripe arbeidet an? - Først og fremst blir det å stable på bena et team som kan lage strategiplaner for arbeidet, svarer Bjørn Westerfjell. - I henhold til en resolusjon vedtatt på WHOs generalforsamling i 2003 skal hvert enkelt medlemsland organisere en nasjonal komité bestående av representanter fra myndigheter, frivillige organisasjoner og privat sektor. I Norge har dette enda ikke skjedd, men vi håper at dette nå vil gå i orden etter at vi har fått avtalt et møte med statsråd Sylvia Brustad. For naturligvis må våre myndigheter stå sentralt i dette arbeidet, sier han. 14 Optikeren 7/2005

15 Optoform III - utstillingsmonter for luper Lille Miriam ble født blind med dobbeltsidig grå stær. På bildet er hun 9 måneder og seende etter operasjon på begge øynene ved øyeavdelingen ved Haydom Lutheran Hospital i Tanzania. Internasjonalt engasjement kommer kanskje først i neste runde? - Neida, vi har faktisk hatt kontakt gjennom lengre tid med dr. med. Johan H. Seland. Han er engasjert i et godt prosjekt, og har vært med på oppbygningen av en øyeavdeling ved Haydom Lutheran Hospital i Tanzania. Nå vil vi bli bidragsytere til dette prosjektet, blant annet gjennom å skaffe tilveie utstyr som kan brukes, og ved at en studentgruppe våren 2006 reiser til Tanzania for å gjøre en innsats. Arbeidet ved øyeavdelingen ble for øvrig presentert av dr. Seland i Optikeren nr Det er også vårt håp at en og annen norsk optiker etter hvert vil være interessert i å reise dit ned og arbeide frivillig for en periode. Vi for vår del er glade for at vi på denne måten kan gjøre en innsats i et prosjekt som er av langvarig karakter, og hvor det gjøres en innsats for å utdanne lokale folk, som etter hvert kan ta over en del funksjoner selv. Bjørn Westerfjell forteller at det er stor mangel på optikertjenester blant annet i de afrikanske landene, og at hver tredje såkalte svaksynte person ville kunne få tilnærmet normalt syn ved tilgang på optiske hjelpemidler. Hvert femte sekund blir en person i verden blind, et barn hvert minutt. Det er i dag over 60 millioner blinde i verden, sier han. 75% av all blindhet i verden kan behandles eller unngås. Hele 6 millioner mennesker er blinde og 100 millioner svaksynte ganske enkelt fordi de ikke har briller! sier han. Dette er svært tungtveiende grunner til å engasjere seg i dette arbeidet! Optikeren vil følge prosjektet gjennom det neste halve året, og holde leserne oppdatert. LUPER ER OPTIKK FOR ALLE! - Enkelt for butikken - Informativt for kunden - Støvfri oppbevaring - Hvert brett kan tas ut og settes på disken Ved bestilling av 5 komplette brett med luper, får du utstillingsmonteret på kjøpet! Og 10% rabatt på lupene Tlf Fax mail@provista.no ProVista AS er importør av Eschenbach innfatninger ogluper. Vi er medlem av Norske Optikkleverandørers Fore-ning og Leverandørforningen for Helsesektoren. Optikeren 7/

16 SILMO-MESSEN Trender, teknikk og takketaler SILMO 2005 Silmo-messen vokser år for år, og er et gedigent mekka for innkjøpere og selgere i optikkbransjen. I år var det over besøkende på messen, og nesten halvparten av disse var ikke-franske. Det er en selsom opplevelse å bevege seg rundt omkring på kvadratmeter proppfullt med inspirerende brillemote, fargerike utstillinger, avanserte instrumenter og ikke minst dette spesielle folkeslaget, optikere... Tekst og foto: Gro Vikesdal For optikere er det mange av på Silmo. De har pyntet seg med sine nyeste og mest fargerike briller, de bærer på store poser med merkevarenavn på siden, og de er litt rødkantete rundt øynene etter en lang dag på messen og kanskje en lang kveld på prisutdeling dagen før. Og de ler og prater og handler og traver, og er kanskje lettkjøpte bytter for leverandører som tilbyr en god stol, et kaldt glass vann, peanøtter, kaffe, sjokolade og kanskje litt vin? Briller er mote! Trendene fremover lover både modigere og mer rasjonelle stiler: briller skal være et stil-tilbehør og en måte å skille seg ut på. Fargene er naturlige, men ofte transparente og blanke. Formene blir enklere og større, effekten skal være å gi et rolig og avbalansert inntrykk. Materialene Anne Marit Hegge Hansen prøver solbriller hos Mikli. etterligner edle og rå materialer, tre, lær og skilpaddeskall. Innfatningene er mer avrundet. Glassene er ofte farget eller speilbelagt for å gi en luksus-effekt. Silmo presenterte tre hovedretninger for de nye trendene: Cocoon Som en reaksjon på global usikkerhet (økonomiske, geopolitiske og miljømessige forandringer) så vil forbrukerne søke trygghet i vitenskapen og idealisere fortiden. Hvordan oversettes dette til brillemote? - En trang til markeringer - beskyttelsesmerking for solbriller er viktig - Naturlige materialer, tidløse former - Selvbevissthet som må understrekes: merkevarer beroliger. Denne trenden er utbredt, men muligens noe på hell. Enchantment Denne trenden kjennetegnes ved flukt fra virkelighetens begrensninger, forbrukerne fantaserer, oppfinner, forestiller, drømmer, ganske enkelt søker å lage hverdagen vakker... Hvordan oversettes dette til brillemote? - Makeover, innfatninger er ansiktssmykker - Fargede linser, nye materialer, fashioneffekter Denne trenden er moden. Reboot Dette er trenden til den aktive forbruker. De har ønske om å møte endringer i stedet for å bare akseptere dem. De tar sosialt og miljømessig ansvar og kombinerer nye livsstiler, arbeidsvaner, sosiale og familiære bånd. Hvordan oversettes dette til brillemote? - Re-creation. For å tilfredsstille disse som vil ha alt, både funksjonelt og estetisk. Ikon-produktet her er en Philippe Starck-innfatning med en chip som inneholder pasientens brillestyrke inni stangen. - DIY (do it yourself). Pasienten får mulighet til å designe sine egne briller ved hjelp av justerbare innfatninger, dvs. med forskjellige rammer og utskiftbare stenger. Denne trenden er på vei inn og vil vokse! High-tech for svaksynte Silmo har en egen avdeling for svaksyntoptikk, her selges utstyr for undersøkelse og mange forskjellige hjelpemidler. Det er 1,5 millioner synshemmede i verden i dag og Silmo setter her søkelyset på et viktig område. Informasjon og forebyg- 16 Optikeren 7/2005

17 SILMO-MESSEN gende arbeid vil være svært viktig i årene som kommer, da antall synshemmede på verdensbasis er estimert til å være tre millioner i Flere franske firmaer gir ut vanlige magasiner og bøker tilrettelagt for synshemmede hvert år, i storskrift og som lydutgaver. Organisasjoner som ASNAV (French association for eyesight improvement) A.I.R. (Association for IT resources for the visually impaired) og Rétina (organisasjon for alle med retina sykdommer) var tilstede og presenterte seg på messen. Innenfor hjelpemidler for synshemmede kommer det stadig smarte og gode løsninger. Avansert teknologi, små kameraer, bærbare pc-er og mini-tver alt for å gjøre hverdagslige problemer mindre for den synshemmede. Man kan kanskje forestille seg at det må noe opplæring til for å få bestemor på 80 til å beherske noen av disse hjelpemidlene, men potensialet er også stort! En ting er god forstørrende optikk, men her har man også muligheter til å øke kontraster, legge på eller trekke fra farger, fjerne støy og så videre. Prisutdelingen foregikk i det ærverdige Versailles-slottet. Foto: Silmo Essilor vant pris Silmo d Or er optikernes svar på Oscar, og Essilor fikk denne for sitt glass Anti-fatigue. Disse glassene har en fast addisjon på 0,60 D og er ment for pre-presbyope og andre med krav til lav addisjon. Selv om designet er nytt og oppbyggingen annerledes, bygger glasset på ideen til Addvision, som Knut Evanger har utviklet for Essilor Norge. Alain Mikli lager bilder Alain Mikli AS er et imponerende stort firma med ambisjoner utover vår optiske bransje. De hadde kapret et stort område i en av hallene hvor de presenterte sine kolleksjoner, holdt pressekonferanser og hadde et eget barområde med servering av det man måtte ønske et behagelig oppholdsrom for slitne journalister! I år var hovedfokus på Miklis engasjement for de blinde. Firmaet har engasjert seg i oppbygging av blindeskoler for barn i Frankrike og ønsker å utvide dette prosjektet. De har også inngått et samarbeid med den kjente kunstfotografen Yann Arthus-Bertrand om formidling av hans bilder til blinde. Norges Blindeforbund og Interoptik har engasjert seg for å få denne utstillingen til Norge. Utstillingen heter Ta på og se, og er omtalt et annet sted i Optikeren. Brilledesigner Alain Mikli og fotograf Yann Arthus-Bertrand poserer med norske optikere. (Helt til venstre: ukjent herremann) Optikeren 7/

18 FAGFOREDRAG Forskere fra HiBu i Las Vegas Hele syv studier ble i år presentert av forskere fra Institutt for optometri og synsvitenskap (IFOS) på en stor forskningskonferanse i Las Vegas, USA. Dette var den tolvte i sitt slag, og Høgskolen i Buskerud har deltatt på nesten alle konferansene siden oppstarten, men aldri med så mange foredragsholdere som i år. I tillegg ble en av seksjonene ledet av Arne Aarås. Av Bente Monica Aakre, Arne Aarås, Gunnar Horgen, Magne Helland, Trine Langaas, Inga-Britt Kjellevold, Jan-Richard Bruenech Human Computer Interaction (HCI) internasjonale konferanse finner sted annet hvert år og har etter hvert blitt en meget stor konferanse. Denne gangen var det over 2000 påmeldte. På den tre dager lange konferansen gis en vitenskapelig oppdatering innen områder som virtual reality, psychology and computer products, services for users, health and visual aspects etc. Her samles både profesjonelle aktører og forskere innenfor et vidt felt av profesjoner i de forskjellige fagområdene. Kontrastene mellom det seriøse og faglige innholdet og den glamorøse innpakningen var stor på årets konferanse. I Las Vegas var følelsen av å befinne seg midt i en Hollywoodproduksjon konstant. Konferansehotellet Caecar s Palace er kanskje det mest kjente hotellet. Hotellet er tro mot sine gamle romerske idealer, og vi ble ønsket velkommen til konferanseåpningen av romerske krigere! Foredragene som ble presentert av forskerne fra IFOS er alle studier som er finansiert av Norsk Forskningsråd under strategisk høgskoleprogram. Tverrfaglighet preget HCI-konferansen, og det faglige spennet i studiene fra IFOS var også stort. Arne Aarås var program chair for seksjonen Ergonomics and health aspects of work with computers: Does visual stress influence optometric parameters and muscle load? Sammendrag fra hver studie presenteres i det følgende. Korrelasjon mellom muskelskjelettsmerter og synsplager Forfattere: Arne Aarås og Gunnar Horgen Framlegger: Arne Aarås I en longitudinell prospektiv epidemiologisk studie av 150 dataarbeidere, ble tre intervensjoner utført med 6 måneders intervaller. Intervensjonen besto først av nytt belysningssystem, deretter nye arbeidsplasser og til sist en optometrisk undersøkelse og korreksjon dersom dette var nødvendig. Studien viser at både belysning og optometri er viktige faktorer for å redusere synsplager. En korrelasjon ble funnet mellom synsplager og gjennomsnittlig intensitet av smerte i nakke og skuldre (0,30<r<0,40). Synsplager ble bedømt på en Visual Analog Skala (VAS) til å være 29,9 (21,7-38,9) og skulderplager 23,0 (15,3-30,7) som gjennomsnitts verdier med 95% konfidensintervall i parentes. 0 er ingen smerter mens 100 er veldig sterke smerter. Videre ble det funnet en sammenheng mellom nakkesmerter og synsbesvær, r=0,40; p=0,008; regresjonskoeffisient 0,37 med et konfidensintervall på 0,18-0,57. Nakkesmerter var også relatert til brenning og kløe i øynene (p=0,004). Skuldersmerter så vel som underarm- og handsmerter var relatert til indusert heterofori (p=0,04). Smerter i lav rygg viste også sammenheng med disse to optometriske faktorene. Hodepine viste sammenheng med synsplager (r=0,34; p=0,01). Psykososiale faktorer ble også kartlagt. Det var ingen statistisk sammenheng mellom disse faktorene og effekten av intervensjonene eller tids effekt og ingen interaksjon mellom tid og intervensjon. Konklusjon: Det synes å være en klar sammenheng mellom synsplager og muskelskjelettsmerter. Blending, skriftstørrelser, syn og muskelbelastning Do the Luminance Levels of the Surroundings of Visual Display Units (VDU) and the Size of Characters on the Screen affect the Accommodation, the Fixation Pattern and the Muscle Load during VDU Work Forfattere: Gunnar Horgen, Magne Helland, Tor Martin Kvikstad, Arne Aarås og Jan Richard Bruenech Fremlegger: Gunnar Horgen Både lysforhold og optometriske korreksjoner er viktige for å oppnå gode synsforhold ved skjermbasert arbeid. Målsettingen i denne studien var å se om forskjellige blendingssituasjoner og skriftstørrelser ville påvirke arbeidsbelastningen i form av økt muskelbelastning og/eller gale arbeidsstillinger. Muskelbelastning ble målt ved hjelp at elektromyografi fra m. trapezius, m. infraspinatus og m. erector spina cervicalis. Kroppsposisjon ble målt ved inklinometere festet til hode, arm og rygg. Produktivitet uttrykt ved kvantitet (menge ord gjennomgått) og kvalitet (antall feil) ble 18 Optikeren 7/2005

19 FAGFOREDRAG Gunnar Horgen og Arne Aarås prøver spillelykken i Las Vegas. Foto: Magne Helland også registrert. Refraksjonen ble målt før arbeidet begynte og mellom hver testsituasjon. Fotorefraktometri ble benyttet (Power refractor Plus Optix AG), og øyebevegelser ble registrert. (ASL- 504). Testgruppen besto av 16 friske presbyope personer med gjennomsnittsalder 57,1 år (SD 7,2 år, laveste alder 46 høyeste alder 67, 8 kvinner og 8 menn). Arbeidet besto av synskrevende arbeid ved dataskjerm, med to skriftstørrelser (8 og 12 punkter, Times New Roman). I mer optometriske termer; 12 pkt store tegn utgjorde en synsvinkel på ca. 16 bueminutter, og 8 punkt store tegn utgjorde ca.13 bueminutter. Det ble testet under normale lysforhold og med blending i skjermens nære omgivelse, henholdsvis ca. 100 cd/m 2 og 2000 cd/m 2. Det ble tatt høyde for en eventuell uttrøttingseffekt ved at rekkefølgen på testsekvensene (á 10 minutter) ble organisert etter en latinsk kvadratdesign. Oppgaven bestod i en kritisk gjennomlesing av en ukjent engelsk fagtekst hvor flest mulig På tur til Grand Canyon med Vision Air F.v. Gunnar Horgen, Arne Aarås, fl ypiloten, Trine Langaas, Bente Monika Aakre og Magne Helland. Foto: Vision Air Optikeren 7/

20