ETTERSØK FOR DE VIDEREKOMMENDE

Transkript

1 ETTERSØK FOR DE VIDEREKOMMENDE

2 «Ettersøk - for de viderekommende» 1. utgave: NJFF-Hedmark v/ Ole Mattis Lien og NJFF v/ Roar Lundby Takk til NJFF-Hedmark v/ Arnfinn Lien, Ada Bredalen og Knut Røise Olsen for bidrag. Foto: Arnfinn Lien (side 15, 16, 22 øverst), Christian Dufseth (side 22 nederst), Jon Erling Skåtan (side 27 øverst), Roar Lundby (18, 27 ned.venstre, 29). De resterende bildene er tatt av Ole Mattis Lien. Utgitt av Norges Jeger- og Fiskerforbund, juni Utgitt av Norges Jeger- og Fiskerforbund. Grafisk produksjon: Erik Tanche Nilssen AS, Skien. Opplag: 700 eks. 06/2015.

3 INNHOLD INTRODUKSJON...4 HVA ER ET OFFENTLIG ETTERSØK? LOVVERK OG ANSVAR...6 Naturmangfoldloven...6 Dyrevelferdsloven...7 Viltloven...7 Hundeloven...7 Motorferdselloven...8 Friluftsloven...8 Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst...9 Lov om skytevåpen og ammunisjon...12 Taushetsplikt...12 HVA ER KOMMUNENS ROLLE OG ANSVAR, OG HVA ER DIN?...13 Oppdragsavtale...13 Andre oppdrag...13 Vilt i by/tettbygde strøk...14 Viltgjerde...14 Husdyr...15 Kriminalsak...15 Sosiale medier og presse...16 SIKKERHET OG KOMMUNIKASJON...18 Våpen til ettersøk...18 Siktemidler...18 Bakgrunn og rikosjettfare...19 Sikkerhet ved ettersøk i mørket...19 Ettersøk kan være risikofylt...20 Din egen og din hunds sikkerhet...20 Elektronikk...20 Varsling...21 Sikkerhet ved skadet rovdyr...21 VILTPÅKJØRSEL- OG SKUDDPLASSUNDERSØKELSE...22 Stedsangivelse...22 Skadestedsundersøkelse...23 Spørsmål på skadestedet...24 ETTERSØK OG TRAFIKK...25 Alene på ettersøk?...26 Dobbeltekvipasje...26 Når kan et ettersøk avsluttes?...27 Trafikkpåkjørt de vanskelige ettersøkene...28 Varsling...28 Ettersøk av villsvin...29 DEN OFFENTLIGE ETTERSØKSHUNDEN...31 Ettersøksteknikk...32 AVLIVINGSSKUDDET...33

4 INTRODUKSJON ETTERSØK FOR DE VIDEREKOMMENDE Norges Jeger- og Fiskerforbund har siden kravet om ettersøkshund ble innført hatt fokus på opplæring av ettersøksekvipasjer. Vårt første videregående kurs «Ettersøk av skadet vilt» så dagens lys med eget hefte i For å øke fokuset på det videregående kurset, så har både kurset og heftet de siste årene fått ett nytt løft. Heftet du nå holder i hånda «Ettersøk for de viderekommende» er kompendium til vårt kurs «Ettersøk videregående», men kan også leses av alle som er interesserte i å lære seg mer om ettersøk. Læringsmålet for det videregående kurset er å gi en utvidet kompetanse til å gjennomføre vanskelige ettersøk. Dette gjelder for eget jaktlag, når ettersøket utføres på vegne av andre jaktlag og for ettersøk på vegne av det offentlige. Kurset skal gi kompetanse til å lede og gjennomføre offentlige ettersøk, gi spisskompetanse på skuddplass- og skadeplassundersøkelser, kunnskap og kompetanse på sikkerhet og human avliving i ulike ettersøkssituasjoner. Kurset er obligatorisk for ettersøksekvipasjer som påtar seg, og er ansvarlig for, gjennomføringen av offentlige ettersøk. I tillegg til å være registrert i Ettersøkshundregisteret må kandidaten være i Jegerregisteret. Kurset følger studieplan 1451 og er godkjent av Miljødirektoratet. Kurset skal ledes av instruktør som er utdannet og godkjent av Norges Jeger og Fiskerforbund (NJFF). Det første kurskompendiet fra ETTERSØK FOR DE VIDEREKOMMENDE

5 Offentlig ettersøk. Det er Fylkesmannen som har ansvaret for ettersøk av fredet rovvilt. HVA ER ET OFFENTLIG ETTERSØK? I Norge er det kommunen som har ansvaret for fallvilt og ettersøk av skadet og sykt kløvvilt. Til å løse denne oppgaven utnevner kommunen kompetente personer og hunder, kalt ettersøksekvipasjer. Under ordinær hjorteviltjakt har kommunen et ansvar for å overta og lede ettersøk ved skadeskyting fra dagen etter påskytingen har funnet sted. Det er kommunens oppgave å sørge for at skadet storvilt ikke lider unødig gjennom å organisere ettersøk og avliving av skadet vilt. Oppgaven kan overlates til andre, men kommunen har ansvaret for at det blir gjort, og at det blir utført på riktig måte. De som påtar seg å gjennomføre ettersøk for kommunen må tilfredsstille de krav som er satt fra det offentlige gjennom lover og forskrifter. Det innebærer at de må benytte godkjente ettersøkshunder, samt at alle må ha gjennomført et videregående kurs i ettersøk i henhold til krav fra Miljødirektoratet. Når det gjelder de fire store rovviltartene og kongeørn er det fylkesmannen som har ansvaret for ettersøk og avliving. Fylkesmannen og politiet kan beslutte at ettersøket skal gjennomføres av spesielt kvalifisert personell. OFFENTLIG ETTERSØK defineres som ettersøk som gjennomføres på vegne av kommune eller fylkesmann. 5

6 LOVVERK OG ANSVAR Jakt og ettersøk er regulert gjennom lov og forskrift. Her angis rammene for utøvelsen og andre forhold som har betydning for jegere, jaktlag og ettersøksjegere. Den som gjennomfører et ettersøk vil komme i kontakt med mange forskjellige lover og forskrifter. Noen av de viktigste er: Naturmangfoldloven Dyrevelferdsloven Viltloven Hundeloven Motorferdselloven Friluftsloven Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst Våpenlov/ våpenforskrift Vi skal komme inn på noen av de viktigste lover og forskrifter en ettersøksjeger som utfører offentlige ettersøk må kjenne til. NATURMANGFOLDLOVEN Naturmangfoldloven angir de overordnede rammene for forvaltning av naturgrunnlaget, flora og fauna. Lovens formål er at naturens biologiske, geologiske og økologiske mangfold og prosesser blir tatt vare på gjennom bærekraftig bruk og vern. Naturmangfoldloven inneholder også bestemmelser om artsforvaltning. Speilvendingsprinsippet, som tidligere lå i viltloven, omfatter nå alle arter som omfattes av naturmangfoldloven, herunder viltartene. I loven slås det også fast at det kan åpnes for høsting av viltarter når det ikke truer artenes overlevelse, mens selve vedtaket om å åpne for jakt på den enkelte art gjøres med hjemmel i viltloven. Vedtak om høsting av en art gjennom jakt og fangst kan bare tillates når best tilgjengelig dokumentasjon tilsier at den aktuelle arten produserer et høstingsverdig overskudd. Det skal legges vekt på høstingstradisjoner som er knyttet til arten, viltartens betydning for næring og rekreasjon, samt om arten gjør skade. Videre skal det legges vekt på artens funksjon i økosystemet og hvilken virkning en høsting kan ha på det biologiske mangfoldet for øvrig. Naturmangfoldloven inneholder også bestemmelser om nødvergerett. Når det gjelder hund, sier loven at vilt kan avlives ved direkte angrep på hund. LOVDATA På nettstedet finnes alltid oppdatert lovverk og forskrifter. Naturmangfoldloven angir de overordnende rammene 6 ETTERSØK FOR DE VIDEREKOMMENDE

7 DYREVELFERDSLOVEN Lovens formål er å fremme dyrevelferd og respekt for dyr. Denne loven har stor betydning for de som driver jakt og fiske, og for de som utfører ettersøk. Loven sier at jakt, fangst og fiske skal utføres på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. Flertallet i en arbeidsgruppe nedsatt av Miljødirektoratet (daværende Direktoratet for naturforvaltning) som skulle se på human og sikker jakt blant annet med utgangspunkt i jakt i den mørke delen av døgnet, uttalte følgende i sin innstilling: «Hensynet til dyrevelferd må balanseres mot hensynet til høsting av viltressurser, og det synes liten tvil om at det er hensynet til dyrevelferden som må tillegges størst vekt i en slik avveiing. Så vel viltloven som dyrevelferdsloven gir dyr en rettslig beskyttelse mot unødig lidelse også når dyr skal avlives.» En ettersøksjegers oppgave er enten å avlive et skadd dyr, eller bevise at dyret er uskadd og kan friskmeldes. Dersom dyret skal avlives skal det skje på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. Dyrevelferdsloven sier også at det er forbudt å hensette dyr i hjelpeløs tilstand. Alle har plikt til å hjelpe syke eller skadde dyr, og alle har varslingsplikt dersom de kommer over syke og skadde dyr. Det er bare kompetente personer som har avlivningsplikt av dyr som åpenbart ikke kan leve videre med den skade eller sykdom de har. En jeger er i denne sammenhengen å regne som en kompetent person. Dyrevelferdslovens bestemmelser står sterkt og vil kunne overstyre andre lovbestemmelser dersom hensynet til dyrevelferd tilsier det. VILTLOVEN Sammen med naturmangfoldloven gir viltloven rammene for forvaltning av viltet og utøvelse av jakt og fangst. Lovens formål er at viltet og viltets leveområder skal forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne rammen kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv. Med vilt menes alle viltlevende landpattedyr og fugler, amfibier og krypdyr. På lik linje med dyrevelferdsloven fastslår viltloven at jakt og fangst skal utføres på en human måte, at jakt skal utøves på en slik måte at viltet ikke utsettes for unødige lidelser, samt at det ikke oppstår fare for mennesker, husdyr eller skade på eiendom ( 19). Viltloven gir også mange føringer for ettersøksjegeren, som regler om bruk av våpen, bruk av kunstig lys under jakt o.l. Når det gjelder bruk av kunstig lys, inneholder viltloven et generelt forbud mot å bruke kunstig lys i jaktøyemed. Unntakene er: ved åtejakt på rødrev når lyskilden er fastmontert ved ettersøk av påskutt hjortevilt ved avliving av vilt som er fanget levende i felle Ved ettersøk på påskutt hjortevilt er det jegeren som må bevise at påskytingen er lovlig. Før ettersøket tar til skal jegeren varsle politi, jaktrettshaver og kommunen om bruk av kunstig lys. Dette kan enkelt løses ved å sende en sms til et telefonnummer som kommunen har avsatt til dette formålet. Dersom slik varsling i vesentlig grad vil kunne forsinke ettersøket kan en begrunnet melding om bruk av kunstig lys sendes umiddelbart etter avsluttet ettersøk. Ekvipasjer som er ute på offentlig ettersøk kan bruke kunstig lys når det vurderes nødvendig. HUNDELOVEN Hundeloven gir rammene for hold av hund. Den tar utgangspunkt i å legge til rette for et positivt hundehold som både er til glede for den enkelte hundeeier og samtidig gagner samfunnet. Sett fra et jakt-, jeger- og ettersøksperspektiv er bestemmelsene om sikring av hund ved båndtvang særlig viktige. Den generelle båndtvangen fra og med 1. april til og med 20. august er hjemlet i hundeloven. Båndtvangsbestemmelsene gjelder ikke for hund i aktiv bruk som ettersøkshund etter såret eller sykt vilt. Utfordringen med å slippe ettersøkshunden løs i båndtvangstiden ligger først og fremst i forhold til at eksempelvis en beitebruker kan ta dette for å være en hund som er i ferd med å jage beitende bufe, og i ytterste konsekvens går til det skritt å avlive hunden. God merking av ettersøkshunden er derfor spesielt viktig når den slippes i båndtvangstiden. Kommunene kan vedta utvidet båndtvangstid ut fra flere hensyn som framgår av loven, herunder båndtvang på grunn av ekstraordinære forhold som tilsier at det er behov for båndtvang for å beskytte viltet. Kommunens vedtak om ekstraordinær båndtvang kan påklages til fylkesmannen. Utvidet båndtvang av hensyn til beitende bufe er kanskje det mest vanlige hensynet som legges til grunn når kommunen vedtar forskrift om utvidet båndtvang. 7

8 Utvidet båndtvang, med unntak av vedtak om ekstraordinær båndtvang av hensyn til viltet, gjelder ikke for jakthund som slippes på en aktsom måte i forbindelse med trening eller jaktprøver. Dette gjelder også for trening og prøving av ettersøkshunder. Det er viktig å merke seg at trening og jakthundprøver må skje på en måte som tilsier at det ikke er i strid med viltloven, naturmangfoldloven eller bestemmelser om båndtvang. Hundeloven slår fast at jakthundtrening, jakthundprøver og dressur bare kan foregå med samtykke fra grunneier eller den som har allmenn bruksrett til eiendommen. I statsallmenningene gis slik samtykke av fjellstyret. I hundeloven finner du også bestemmelser om hvordan det kan gripes inn mot hund som jager eller angriper mennesker eller dyr. Dette er dels svært strenge bestemmelser som også gir hjemmel for avliving av hund. Når en hund jager eller angriper tamrein som beiter lovlig, kan det gjøres inngrep overfor hunden som vurderes som nødvendig for å avverge skade. Grunneier eller en som opptrer på grunneiers vegne, kan avlive hund som går til direkte angrep på hjortevilt i båndtvangstid. Unntaket er, som nevnt ovenfor, ettersøkshund som er ute på ettersøksoppdrag etter såret eller sykt hjortevilt. Det er også hjemmel for å avlive en hund på stedet, dersom den påtreffes i forbindelse med at den har påført hjortevilt, tamrein, husdyr eller andre hunder vesentlig skade. Løper en hund løs i utmark eller i landbruksområder uten ledsager i båndtvangstid og utgjør en klar fare for husdyr eller tamrein, kan grunneier, fester, forpakter, beiteberettiget, berørt reineier eller noen som opptrer på vegne av disse oppta hunden. Dersom det ikke lar seg gjøre å få tak i hunden eller få politiet raskt til stedet, kan hunden avlives på stedet. En hund som har jaget eller skadet tamrein, husdyr eller hjortevilt kan også avlives i ettertid dersom dette ikke framstår som et uforholdsmessig tiltak. Det er viktig å ha med seg at de som avliver en hund eller påfører hunden skade, snarest skal melde fra om dette til politiet. Dette er regler det er viktig å være klar over. Unntaket som er gjort for blant annet ettersøkshunder, er viktig og gir muligheter for å slippe ettersøkshunden i forbindelse med ettersøksoppdrag også i båndtvangstiden. Husk alltid på at ettersøkshunden kan tas for å være en hvilken som helst annen hund, og at god og tydelig merking av hunden er viktig. Dersom det er mulig, bør også grunneier eller andre som er relevante varsles om at det pågår et ettersøk og at det kan bli aktuelt å slippe hunden. MOTORFERDSELLOVEN Loven regulerer motorferdselen i utmark og vassdrag. Formålet med denne lov er ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag, med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen. Med utmark menes udyrket mark som etter lov om friluftslivet, ikke regnes som innmark. Setervoll, hustomt, engslått, kulturbeite og skogplantefelt som ligger i utmark, regnes som innmark. Veg i utmark som ikke er opparbeidet for kjøring med bil, anses som utmark. Det samme gjelder opparbeid veg som ikke er brøytet for kjøring med bil. Med vassdrag menes åpne og islagte elver, bekker og innsjøer. I forskrift om «bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vann», heter det at motorkjøretøyer på barmark kan nyttes til transport av jaktutbytte ved jakt på elg, hjort og bjørn. Også ettersøksjegere må forholde seg til bestemmelsene i motorferdselsloven. I forbindelse med ettersøk av store rovdyr, har eksempelvis SNO anledning til å benytte virkemidler som ellers ikke er tillatt under ordinær jakt og ettersøk etter hjortevilt. FRILUFTSLOVEN Friluftsloven inneholder bestemmelser om allemannsretten til fri ferdsel i utmark og på frossen innmark. Jakt, fiske og friluftsliv for øvrig utøves med utgangspunkt i denne ferdselsretten. Ferdselsretten gjelder uavhengig av hvem som er grunneier. Hundens rettsvern er dårlig. Hundeloven gir vide hjemler for avliving av hund, spesielt også at hunden skal kunne avlives i ettertid. 8 ETTERSØK FOR DE VIDEREKOMMENDE

9 Det er lov å transportere ut jaktutbytte som elg, hjort og bjørn ved hjelp av en firehjuling. FORSKRIFT OM UTØVELSE AV JAKT, FELLING OG FANGST Med hjemmel i viltloven er det fastsatt flere forskjellige forskrifter som regulerer jakt og fangst i Norge. For de fleste jegere er det «Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst» som er den viktigste. Bestemmelsene i denne forskriften retter seg i første rekke mot jegere og fangstfolk, og det meste av regler om jakt, felling og fangst er samlet her. Utøvelsesforskriften har også bestemmelser om bruk av hund under ordinær jakt og spesielt om bruk av hund i forbindelse med ettersøk. Forskriften sier noe om krav for godkjente ettersøkshunder og at de som tar på seg ettersøk for det offentlige må ha tilgang til godkjent hund og at de i tillegg må ha gjennomført kurset «Ettersøk videregående», som blant annet NJFF avholder. I kommentarene til utøvelsesforskriften så defineres «et rimelig tidsrom» til at hunden må være på plass innen 4 timer etter påskytning.. Utøvelsesforskriften med kommentarer, instrukser og avtaler er viktig å kjenne til. 9

10 23. Krav om godkjent ettersøkshund: Under jakt på elg, hjort og rådyr, skal jaktlag og personer som jakter alene ha tilgang til godkjent ettersøkshund. Fører og hund skal ha bestått praktisk prøve i henhold til instruks om prøving og godkjenning av ettersøkshund fastsatt av Miljødirektoratet. Dersom slik hund ikke medføres under jaktutøvelsen, skal det gjennom skriftlig avtale være sikret tilgang innenfor et rimelig tidsrom etter påskyting. Kommunen kan kreve at jeger dokumenterer tilgang til godkjent ettersøkshund. Kravet om praktisk prøve gjelder også for fører og hund som utfører ettersøk på vegne av det offentlige. Fører og hund skal i tillegg ha gjennomført kurset «Ettersøk videregående» som arrangeres i medhold av studieplan og instruks fastsatt av Miljødirektoratet. Instruktør for kurset «Ettersøk videregående» skal ha gjennomført utdanning for ettersøkshundinstruktører i henhold til studieplan og instruks fastsatt av Miljødirektoratet. Lokale lag, foreninger og klubber som er tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund eller Norsk Kennel Klub kan arrangere kurset «Ettersøk videregående» og kurs for utdanning og godkjenning av instruktører. Andre kan etter søknad til Miljødirektoratet bli godkjent som arrangør. 25. ID-merking, godkjenning og registrering av ettersøkshund: Ettersøkshunder skal før de prøves og godkjennes være ID-merket. Vitnemål for godkjent prøve utstedes av ettersøksdommer når prøven er avlagt og bestått i tråd med denne forskriften og instruks om prøving og godkjenning av ettersøkshund fastsatt av Miljødirektoratet. En ettersøkshund kan ha flere førere, men da må alle førerne ha avlagt og bestått den praktiske prøven med vedkommende hund. Ansvar, rett og plikt ved skadeskyting og ettersøk er definert og omtalt i utøvelsesforskriftens 27 og 28. Her kommer det frem at den som på lovlig grunn sårer storvilt, har rett til å forfølge og tilegne seg dyret også på grunn der en annen enn jegeren har jaktretten. Forfølgningsretten opphører imidlertid ved utgangen av den dag da viltet kom inn på en annen manns grunn. Jegeren har bevisbyrden for lovlig forfølgning. Jegeren skal snarest mulig gi grunneieren og kommunen melding om forfølgning og om utfallet. Grunneieren har ikke rett til å jage eller fange vilt som forfølges på hans grunn. Grunneier eller en som opptrer på hans eller hennes vegne, kan allikevel avlive dyret på forfølgerens vegne når hensynet til dyret tilsier det. Den som utøver forfølgningsrett må ikke løsne skudd i andres hage eller gårdstun. Jegeren plikter å erstatte skade som forfølgning påfører andres eiendom. 10 ETTERSØK FOR DE VIDEREKOMMENDE

11 27. Ettersøksplikt, forfølgingsrett og avliving av såret storvilt Den som under jakt eller forsøk på felling skadeskyter storvilt eller kongeørn, plikter å gjøre det en kan for å avlive dyret snarest mulig. Vedkommende plikter å forvisse seg om påskutt dyr er truffet eller ikke. Jegeren og jaktlaget som har skadeskutt storvilt, skal ikke oppta jakt eller påskyte nye dyr mens ettersøk pågår. Innen valdets grenser skal ettersøk om nødvendig pågå ut dagen etter skadeskytingen. På annet vald opphører retten til ettersøk og felling ved utgangen av den dag skadeskutt storvilt kom inn på valdet, jf. lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet 34. Den som under jakt eller felling skadeskyter gaupe, jerv, bjørn, ulv eller kongeørn skal uten opphold underrette fylkesmannen og nærmeste politimyndighet. Fylkesmannen avgjør videre gjennomføring og avslutning av ettersøk. De som har deltatt i forsøket på felling eller jakt skal uten godtgjørelse bistå forvaltningsmyndighet eller politimyndighet i det videre ettersøk. Dersom pliktig ettersøk første dag er uten resultat, skal jeger eller jaktlag uten opphold underrette jaktrettshaver og kommunen eller nærmeste politimyndighet om de faktiske forhold. Jeger og jaktlag som har deltatt ved skadeskytingen av viltet, skal uten godtgjørelse bistå viltmyndighet eller politi i det videre ettersøk. 28. Avliving av skadet storvilt i ordinær jakttid eller fellingsperiode Jeger som på lovlig grunn og i lovlig jakttid eller fellingsperiode treffer på storvilt som er såret eller skadet slik at det er påført store lidelser og ikke kan leve eller bli friskt, skal avlive dyret for å hindre unødige lidelser. Dersom jegeren ved avliving av hjortevilt og bever har fellingstillatelse på tilsvarende kategori dyr, skal vedkommende straks ta stilling til om dyret skal tas på egen fellingskvote. Tar ikke jegeren dyret på sin fellingskvote tilfaller hjortevilt og bever kommunen, mens annet storvilt tilfaller Viltfondet. Dyret skal straks gjøres opp slik at kjøttet ikke tar skade. Transport av slikt kjøtt må ikke foretas før melding er gitt etter tredje ledd. Er kjøttet ikke brukbart, skal det plasseres slik at det skjemmer terrenget minst mulig. Melding om avlivingen skal så snart som råd gis til kommune og valdansvarlig representant. 11

12 LOV OM SKYTEVÅPEN OG AMMUNISJON Våpenloven med underliggende forskrifter er svært viktig for den vanlige jegeren og ettersøksjegeren. Lov og forskrifter definerer all omgang med våpen og ammunisjon som oppbevaring, transport, kjøp, salg og så videre. En ettersøksjeger vil komme i situasjoner der det er kontakt med andre jegere, bilførere, publikum og politi. Det er derfor viktig at en opptrer sikkert og ryddig med våpen. For å dokumentere lovlig eierskap og bruk av våpen, skal en alltid ha med våpenkort eller gyldig utlånserklæring. Våpenkort eller utlånserklæring skal på forlangende av politiet vises frem for kontroll. Når en transporterer våpen skal det være tomt for ammunisjon og det skal være under tilsyn. Det skal være tildekket i bil, enten i våpenfutteral, våpenkoffert, eller oppbevart på annet vis slik at det ikke vises. Våpenet skal ikke være lett tilgjengelig. Våpenet kan transporteres udelt så lenge en oppholder seg i bilen, men forlater du bilen skal vital del bringes med. Vital del er sluttstykke på rifle, forskjeftet på hagle eller annen del som gjør at våpenet ikke er funksjonsdyktig. Det er ikke lovlig å bære våpen på offentlig sted. Dette er ofte en utfordring for en ettersøksjeger ved et offentlig oppdrag. Ha god dialog med politi i slike tilfeller. TAUSHETSPLIKT For alle som utfører offentlige oppdrag er det viktig å være klar over forvaltningslovens bestemmelse om taushetsplikt i alminnelig forvaltningsrett ( 13). Paragrafen vil gjelde for alle som utfører ettersøks- og fallvilt-oppdrag for det offentlige. For ettersøksjegeren er det viktig å være bevisst dette. Det som sies kan bli brukt i saken senere og du skal ikke gå videre med opplysninger du får, til andre enn de som har rett til å få disse. Reglene får anvendelse på offentlige tjenestemenn, innehavere av offentlige verv og personer som ellers engasjeres av et forvaltningsorgan. Straffeloven 121 omhandler brudd på lov- eller instruksfestet taushetsplikt, som betegnes som enten «forsettlig» eller «grovt uaktsomt» og kan straffes med bøter eller fengsel opp til seks måneder. Er bruddet gjort i den hensikt å «tilvende seg eller andre en uberettiget vinning» kan det gis opp til tre år fengsel. Strafferegelen gjelder kun taushetsplikt som gjelder for «tjeneste eller arbeid for statlig eller kommunalt organ». Lovverket gjelder også for sosiale medier! Hva er rett måte å oppbevare våpen på i bil? 12 ETTERSØK FOR DE VIDEREKOMMENDE

13 HVA ER KOMMUNENS ROLLE OG ANSVAR, OG HVA ER DIN? Kommunene har det overordnede ansvaret og myndigheten knyttet til ettersøk og håndtering av fallvilt. I mange kommuner er ansvaret for å ivareta disse oppgavene delegert til eksempelvis kommunens viltnemnd eller fallviltgruppe. Det er den enkelte jeger eller jaktleder som har ansvar for at den som skal utøve storviltjakt disponerer en godkjent ettersøkshund eller har avtale om tilgang på godkjent ettersøkshund. Kommunen kan kontrollere om disse vilkårene er oppfylt. Når et ettersøk er igangsatt, er det kommunen som beslutter om ettersøket skal fortsette dersom dyret ikke er funnet andre dag etter påskytingen. Det er kommunen som har myndighet til å vurdere om et dyr kan friskmeldes, eller hvor lenge ettersøket skal fortsette. Det er viktig å være klar over at når det gjelder jakt og det å oppta jakt på nye dyr, så er det en høyesterettsdom rundt dette, der det står klart at det ikke er tillatt å starte jakt på nye dyr mens ettersøket fortsatt pågår. Håndtering av fallvilt er kommunens ansvar. Med fallvilt menes alt hjortevilt som dør av andre årsaker enn ordinær jakt. Dette kan være vilt som er påkjørt av bil eller tog, dyr som kan være felt som skadedyr eller gjenfunnet som døde av andre årsaker. Det er også et kommunalt ansvar å føre logg over fallvilt i kommunen og registrere dette i hjorteviltregisteret. Til dette finnes det egne fallviltskjemaer. Kommunen har også et ansvar for de som driver offentlige ettersøk i kommunens regi. Forsikringer og nødvendig verneutstyr som arbeidsklær med vernefarge og refleks er stikkord i denne sammenheng. Sikkerhetskurs for ulykkesarbeid på vei og bane og kompetansehevende kurs i ettersøk, er nyttig for de som skal gjøre en jobb for kommunen. Andre praktiske ting som skilt, truger, vakttelefon, rotorlampe til bil og lys for ettersøk i mørket er utstyr som kommunen bør utruste sine ettersøksjegere med. Kommuner som har en viss mengde ettersøk og oppgaver knyttet til håndtering av fallvilt hvert år bør etablere vaktordninger og system for framkjøring av vilt. OPPDRAGSAVTALE Det er viktig å ha rammer i form av avtaler mellom kommunen og ettersøksjegerne, for de som påtar seg offentlige ettersøksoppdrag. Dette gir forutsigbarhet og klare rammer for ettersøksjegerne og forebygger misforståelser. Forhold knyttet til nødvendig verneutstyr og forsikring kan være naturlig å ta inn i slike avtaler, i tillegg til informasjon om rutiner og nødvendige fullmakter. Om ettersøksjegeren også skal benyttes til andre oppdrag er det naturlig at dette kommer inn i en slik avtale. Dette kan for eksempel være jaging, skremming og avlivning av «bynære» dyr. En oppdragsavtale kan inneholde punkter om: Oppdragets art Varighet Godtgjørelse Fast beløp Timesats/overtid Bruk av hund Fullmakter/innleid hjelp Timelister/utbetaling Bekreftelser Hvordan håndteres media og hvem uttaler seg? Forsikring ANDRE OPPDRAG Ettersøksjegerens kompetanse kan være etterspurt, og en kan få oppdrag som normalt ikke er innenfor det som vanligvis er oppgavene. Igjen er det viktig å være bevisst på sin rolle; du utfører et oppdrag for det offentlige. Dette kan være oppdrag som har stor interesse og oppmerksomhet fra andre, inkludert media. Slik oppmerksomhet kan komme i forbindelse med selve oppdraget, eller det kan komme i etterkant. Det kan være greit å sikre dokumentasjon på at oppdraget har blitt utført på en god måte. Ta bilder, gjerne med go-pro kamera eller telefon. Det kan også være nyttig å skrive en kort logg over hva som har skjedd, hvem som var med og om det var politiet, kommunen eller andre som ga oppdraget. 13

14 Nærgående elg i bebyggelse. Skal den skremmes eller avlives? Vilt i by/tettbygde strøk Farlige situasjoner kan rask oppstå hvis ville dyr kommer inn i tettbygd strøk eller inn i byområder. Kommunens viltorganer kan få i oppdrag å jage bort eller skremme vilt. Dette kan være vilt som oppholder seg i boligfelt, nær skoler og barnehager, eller der vilt gjør skade på landbruksmessige verdifulle områder. I de fleste tilfeller er det nok å skremme eller jage disse dyrene. Likevel vil spesielt elg vintertid ofte komme igjen til de områdene der de finner mat. Disse kan i mange tilfeller bli aggressive. Ofte dreier dette seg om elgkuer med en eller to kalver. Hvis skremming eller jaging ikke virker, kan det bli nødvendig å avlive ett eller flere av dyrene. I noen tilfeller vil det være nok å felle en kalv for å få kua til å trekke seg unna. Det kan oppstå mange ulike situasjoner og de som er ute på disse oppdragene, må på forhånd tenke nøye igjennom hva som er det beste tiltaket. og rikosjettfare er elementer ettersøksjegeren må ha fokus på. I Sverige har det vært en del tilfeller der store rovdyr, spesielt bjørn og ulv, har kommet inn i befolkede områder og det har vært nødvendig å skremme dem bort. Dette har også skjedd i noen få tilfeller i Norge. Slike tilfeller håndteres i hovedsak av politiet, fylkesmannen og SNO, eventuelt med bistand fra lokale viltmyndigheter. Viltgjerde Stadig flere veier får strekninger med viltgjerder. Av og til kommer vilt seg likevel inn på veien og blir fanget mellom gjerdene. Viltnemnd eller fallviltgrupper blir ofte utkalt i slike situasjoner for å få jaget viltet ut eller avlivet det. Avlivning i tilfeller hvor det ofte er mye folk i nærheten vil lett kunne tiltrekke oppmerksomhet. Derfor er det viktig at dette gjøres på en effektiv og human måte. I mange tilfeller kan det eksempelvis være mest riktig å jage en nærgående elg ut av sentrum, og heller felle den i skogen utenfor. I slike situasjoner må en ha et særdeles sterkt fokus på sikkerhet. Personer, hus, biler, trafikk og viltet selv kan være risikofaktorer. Sikker bakgrunn, gjennomskyting Avlivet elg innenfor viltgjerdet. 14 ETTERSØK FOR DE VIDEREKOMMENDE

15 En mulig kriminalsak? Trafikken går ofte i stor fart uten at bilistene vet at det er vilt inne på veien, og det kan oppstå situasjoner som er farlige både for viltet, personellet som skal jage ut eller avlive viltet, og for trafikantene. Viltet kan løpe ut i vegen etter skuddet, og dermed forårsake trafikkulykker. Her er det viktig at ettersøksjegeren er nøye. En god regel er alltid å være i nær kontakt med politiet i slike tilfeller, og la politiet lede aksjonen. I de fleste tilfellene, er det naturlig at politiet stopper trafikken mens viltet forsøkes å jages av vegen igjen eller avlives. Husdyr Påkjørt og skadet husdyr eller beitedyr er normalt noe som ikke vedgår deg som ettersøksjeger. Hund, katt og andre husdyr er eiers ansvar. Dersom en ikke får tak i eier, er det politiets ansvar. Påkjørt og skadet beitedyr er eiers ansvar. Hvis det ikke oppnås kontakt med eier, kan kommunens landbrukskontor og/eller politiet kontaktes. Dyrevelferdsloven gjelder også i slike tilfeller, og det innebærer en plikt til å hjelpe, varsle og om nødvendig avlive. Det siste er forbeholdt en kompetent person, eksempelvis en ettersøksjeger. Det er svært ulik praksis fra kommune til kommune for hvordan slike oppdrag håndteres. Hva du som ettersøksjeger skal gjøre, bør fremgå av avtalen du har med kommunen. Kriminalsak Påkjørsel som ikke meldes er en sak for politiet (dyrevelferdsloven 14, pkt b.). Dette er dessverre ganske vanlig. Å forlate et skadd dyr er ulovlig og moralsk forkastelig. Å assistere politi i en kriminalsak kan bli en oppgave for deg som ettersøksjeger. Her er det helt klart at politiet leder situasjonen. Hvis inngangen er motsatt og du kommer opp i en situasjon der du kommer først til et en plass hvor det er mistanke om en kriminell handling, er det du som tar ledelsen til politiet er på plass. Det er viktig å nevne, at du ikke har politiets myndighet, men opptrer på en klar og rolig måte til andre tar over skadestedsledelsen. Stedet er å betrakte som et åsted og bør sperres av hvis mulig. Unngå tråkk inn dette området, da det kan være viktige tekniske bevis for bruk i saken. Hvis det tar tid før politiet er på plass, kan du i samråd med politiet, forsøke å sikre informasjon gjennom foto, notater og eventuelt sikre spor. 15

16 Intervjusituasjon. Tenk alltid gjennom hva du sier. En kjapp, liten bemerkning kan raskt bli til en overskrift. SOSIALE MEDIER OG PRESSE Viltulykker og hendelser i tilknytning til jaktutøvelse får ofte mediedekning. Som ettersøksjeger på offentlige oppdrag kan du komme i medias søkelys. Å bli kontaktet av en journalist er noe du som ettersøksjeger må regne med. Det kan være en god strategi å tenke igjennom dette på forhånd. Pressen skal ha gode arbeidsforhold. Samtidig som det legges til rette for dette, er det viktig at ettersøksjegeren er bevisst på sin egen rolle. Ved et offentlig ettersøk, er du en offentlig tjenestemann/-kvinne. Slipp pressen til, men sett selv rammene og få aksept for dette. Tenk alltid gjennom hva du sier. En kjapp, liten bemerkning kan raskt bli til en overskrift. Hvem som uttaler seg til pressen er også noe som bør tenkes gjennom på forhånd. En kommunalt viltansvarlig kan brukes som pressekontakt. Hvem som skal tildeles dette ansvaret bør inngå i avtaleformularet du har med din kommune. Pressen ønsker i stadig større grad bilder. Dette har også blitt lettvint å etterkomme med dagens smarttelefoner med kamera. Det er viktig å tenke gjennom hva som skal presenteres i presse og på sosiale medier. Bilder, som for en jeger kan se helt greie ut, kan oppleves som støtende for andre. Derfor bør for eksempel bilder som viser mye blod unngås da mange reagerer på dette. Å være tilstede på sosiale medier kan være en av den moderne tids største utfordringer dersom du ikke er bevisst på hvordan du håndterer dette. Budskap kan spre seg i stor hastighet og ha uant rekkevidde. Kopi- og/eller dele-funksjonen hos mottaker gjør at du overhodet ikke har kontroll på hvor budskapet havner. Motreaksjonene kan bli sterke og ofte usaklige. Dessverre er det mange eksempler på at reaksjonene har blitt særdeles belastende for noen. Dette er situasjoner som ingen bør oppleve. Mange av forholdsreglene ved bruk av sosiale medier er de samme som for oppførsel overfor pressen. NJFF har laget et eget hefte om mediehåndtering. 16 ETTERSØK FOR DE VIDEREKOMMENDE

17 Det er viktig å ha kunnskap om hvilke rettigheter man har i møte med media: Journalisten har plikt til å fortelle deg hvem han/hun representerer og hva som er formålet med samtalen. Journalisten skal videreformidle dine uttalelser og budskap på en riktig måte. Du kan be om å få se intervjuet/dine sitater før det trykkes. Du kan be om å trekke tilbake eller endre på uttalelser, men du har ikke krav på det. Du kan kreve å få rettet opp sitater dersom du er feil sitert. Noen gode råd for oppførsel i media som offentlig ettersøksjeger: Aldri delta i diskusjoner i felt. Ditt personlige motiv for å delta er uinteressant. Henvis presse konsekvent til forhåndsavtalt talsperson. Ikke framstå brautende, skrevende over felt vilt eller lignende. Private bilder skal holdes privat. Ligg unna Facebook og andre sosiale medier. Vær bevisst hvem som er oppdragsgiveren din. NJFFs hefte om mediehåndtering 17

18 SIKKERHET OG KOMMUNIKASJON Sikkerhet er grunnleggende og skal aldri fravikes. Ettersøk gir ofte stressende situasjoner og dessverre så har vi hatt jaktulykker i forbindelse med ettersøk. Tenk alltid sikkerhet! Dette er alltid det viktigste punktet ved jakt, skyting og ettersøk. Moderne jaktvåpen er drepende på lange avstander. I NJFFs jegerprøvebok defineres sikkerhetsavstand for jaktrifler til 5000 meter. For hagle er sikkerhetsavstand definert til hagldiameter x 100, at hagl med diameter 3 mm gir en sikkerhetsavstand på 300 meter. Sikker bakgrunn er derfor svært viktig både ved vanlig jakt og ettersøk. Ved ettersøk skjer ofte situasjoner raskt og det stiller store krav til jegerens vurderinger. Skadde dyr vil ofte gå inn i tett vegetasjon for skjul, dette kan gi vanskelige og raske skuddsituasjoner. Tenk alltid sikkerhet før skudd løsnes! VÅPEN TIL ETTERSØK Ettersøk gir ofte raske skudd og stiller store krav til valg av våpen og siktemidler. Det mest brukte er: Rifle, av godkjent kaliber til viltarten Hagle, til bruk for rådyr eller villsvin Kombivåpen eller drilling SIKTEMIDLER De tre vanligste typer siktemidler er: Åpne sikter Kikkertsikter Rødpunktsikter Drilling kan være svært anvendelig til ettersøk på rådyr og villsvin. 18 ETTERSØK FOR DE VIDEREKOMMENDE

19 «Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst» definerer minste tillatte anslagsenergi og kuletype for jakt og felling. For jakt og felling av storvilt er det kun tillatt med ekspanderende kule. Dette gjelder også under ettersøk. Det settes også krav til hagleammunisjon. Fyllingskule, slugs/brennecke, er ikke tillatt til annet vilt enn rådyr og villsvin. Under ettersøk så kan det ofte være svært hensiktsmessig å benytte slugs/brennecke til hagle, på grunn av egenskapene kulene har for ikke å rikosjettere. Når det gjelder å bruke disse kulene til avliving av skadd storvilt, utenom rådyr og villsvin, kreves det alltid tillatelse fra politiet. Det er viktig for en ettersøksjeger å kjenne til at kuler oppfører seg forskjellig og har store forskjeller når det gjelder kvalitet. Dette gjelder også slugs/brennecke. Det er viktig at alle prøveskyter sine våpen med aktuell ammunisjon og på avstander som vil være aktuelle under et ettersøk. Hva slags siktemidler som er hensiktsmessig avgjøres av en rekke forhold, blant annet sikt, lysforhold og vegetasjon. Ved ettersøk vil det ofte være nødvendig med raske skudd, ofte under forhold som ikke er optimale. Hver enkelt ettersøksjeger avgjør valg av siktemidler ut fra den aktuelle situasjonen. Ettersøk gir ofte krevende skuddsituasjoner. Du må i enkelte tilfeller tøye grensene i forhold til vanlige jaktsituasjoner når det gjelder dyr i bevegelse, urent skuddfelt o.l for å gjøre et skadd dyrs lidelser så kortvarig som mulig. Et litt tyngre kaliber som «tåler» litt mer kvist kan ofte være å foretrekke. Det har imidlertid vist seg at kuletype vanligvis er av større betydning enn kaliber. De fleste ettersøksjegere velger å benytte seg av rifle under ettersøk. Ofte kan en kort «hundeførerrifle» med gode, åpne sikter, sammen med et avtagbart rødpunktsikte eller en kikkert med lav forstørrelse, være et godt alternativ uansett hvilket ettersøksoppdrag du skal ut på. Likevel er det smak og behag som avgjør våpentype og siktemidler til ettersøksjegeren, som for den vanlige jegeren. Det er viktig å velge utstyr som en selv er komfortabel med og som en erfaringsvis skyter godt med. veiskjæringer, fjell, autovern og asfalt gir ofte stor rikosjettfare. Dette, i tillegg til trafikk, publikum og bebyggelse, medfører vanskelige vurderinger og stress i avlivingssituasjonene for ettersøksjegeren. Det gjelder som alltid å tenke sikkerhet. SIKKERHET VED ETTERSØK I MØRKET Påkjørsler av vilt skjer ofte i den mørke tiden av døgnet når dyra er aktive. Ettersøk i mørket gir ekstra sikkerhetsutfordringer. Hensynet til sikker bakgrunn, andre jegere som er med og hunder er avgjørende. Det er en fordel at alle ettersøksjegerne og hunder som er med på ettersøket, bruker refleksvest. Refleksvesten er lett å oppdage i lys fra lommelykt eller hodelykt. I dag finnes mange gode alternativer til lys. Hodelykter og andre lykter har blitt av en meget god kvalitet og lyser tilstrekkelig for å avlive et vilt i mørket. Et godt tips til den som bruker hodelykt er å sette denne litt på skrå (som vist på bildet). Dette gjør at en får lyskjeglen langs løpet på våpenet og ikke på skrå vekk i en skuddsituasjon. Trening på skudd i mørket ved bruk av hodelykt er en stor fordel! Med hodelykten plassert litt på skrå, så får du lyskjeglen langs løpet og ikke på skrå vekk i en skuddsituasjon. BAKGRUNN OG RIKOSJETTFARE Ettersøk og avliving i forbindelse med viltulykker på vei og jernbane gir ekstra sikkerhetsutfordringer. Jernbanespor, Nattemørket gjør ettersøket mye vanskeligere. Viktig å tenke sikkerhet. 19

20 ETTERSØK KAN VÆRE RISIKOFYLT Det finnes mange eksempler på at skadet vilt kan gå til angrep. Det er viktig å være mentalt forberedt på at det uventede kan skje. Som ettersøksjeger bør en trene på raske skudd på korte avstander. Lag realistiske treningssituasjoner som ligner på situasjoner som kan oppstå under et ettersøk og tren på disse. Går dere to sammen på ettersøk, er det viktig at begge har trent på oppgaven. Jegerne må kunne stole 100 % på hverandre i alle situasjoner som oppstår. Ikke minst gjelder dette med tanke på skuddvinkel, skudd over hund, rikosjettfare og bakgrunn. DIN EGEN OG DIN HUNDS SIKKERHET Det er viktig å tenke sikkerhet både for ettersøksjegeren og for hunden. Refleks og lys for fører, og refleks for hunden. Det er smart å merke vesten til hunden med «Ettersøkshund» og navnet til eieren. Flere kommuner har også egne «ID» nummer med tall- og bokstavkombinasjoner som politiet har liggende inne i sine lister. Dette er et hjelpemiddel for raskt å kunne vise at hunden er ute på offentlige oppdrag, og er spesielt viktig i båndtvangsperioden. Det har skjedd ulykker der ettersøkshunder i aktiv tjeneste har blitt skutt fordi noen oppfatter at dette er en hund som er løs og jager vilt i en tid på året da dette ikke skal forekomme. Godkjente ettersøkshunder på ettersøksoppdrag er unntatt fra hundelovens bestemmelser om båndtvang. ELEKTRONIKK Elektroniske hjelpemidler, som gps, jaktradio og mobiltelefon, er å regne som selvsagte for en ettersøksjeger i dag. Ved ettersøk i ukjent terreng eller i mørke er gps et godt hjelpemiddel, både for egen orientering, og i kombinasjon med hundepeilerutstyr. Sporlogg på en gps eller hundepeiler er også et nyttig verktøy for å holde rede på sporet, ved forpostering og for å kunne gå tilbake på sikkert spor. Selv ved ettersøk der du forventer en rask gjennomføring, er det viktig å ta med jaktradio. Personlig utstyr for ettersøksjegeren Det er viktig på forhånd å tenke gjennom hva du kan ha behov for når et ettersøk oppstår. Ha alt utstyr på en plass. En egen sekk der alt utstyr ligger klart er god å ha i beredskap. Sikkerhetsklær/refleks Lommelykt/hodelykt Kniv/bukspretter Patroner Rifle Hagle Siktemidler Tau Strips Kart Vann Hørselvern Hansker 20 ETTERSØK FOR DE VIDEREKOMMENDE

21 Ulike elektroniske hjelpemidler er nyttige for ettersøksjegeren i dag. Oppgaven kan fort endres til et lengre ettersøk. Hvis det blir behov for å tilkalle assistanse, er kommunikasjonen på plass. Det kan være spesielt viktig i jakttiden og i situasjoner der du kommer inn mot, eller inn på, andres terreng. For ettersøksjegeren er det også fornuftig å alltid ha med mobiltelefon. Dette for tilkalling av assistanse, varsling av politi og andre. Kamera eller go-pro-kamera kan kanskje virke «snobbete». Dette er imidlertid et flott verktøy for å dokumentere hva som har skjedd. Skulle det bli nødvendig kan du bevise hvilket terreng ettersøket har foregått i. Og alle forhold som oppstår underveis vil være dokumentert. Det kan være nyttig for egen og andres læring å gå gjennom ettersøket i etterkant. Ingen er utlært, og det er derfor nyttig og lærerikt å kunne gå tilbake å se hva som har skjedd. Det er jo ikke alle ettersøk som lykkes, og vi kan lære av egne og andres erfaringer. VARSLING Normalt er det ikke varslingsplikt ovenfor grunneier ved offentlige ettersøk. Starter du et ettersøk, spesielt utenfor jakttiden, eller etter mørkets frembrudd, er det likevel en god rutine å varsle grunneier. Varsling av politiet er også en viktig grunnregel ved offentlige ettersøk. Utenom jakttiden kan det fort føre til henvendelser til politiet dersom noen ser en som går med våpen og hund. Politiet vil da vite at det pågår et offentlig ettersøk, og ubehageligheter og anmeldelser kan unngås. alltid varsles. De vil da sende ut sikringsvakt, og ettersøket må utføres innen avtalte tidsrom. Ved ettersøk inn mot eller på militært område, må det avklares på forhånd med stedlig militærleir. SIKKERHET VED SKADET ROVDYR Ved tilfeller der fredet rovvilt skades, skal fylkesmannen og politiet varsles. Fylkesmannen har ansvaret for eventuelt ettersøk, og avgjør om ettersøk skal utføres eller ikke, og eventuelt når ettersøket skal avsluttes. Politiet kan også benytte sin generalfullmakt til å fravike bestemmelsene i ordinært lovverk, som for eksempel å tillate bruk av hagle og slugs ved ettersøk på bjørn, eller bruk av snøscooter og helikopter. Som regel benytter fylkesmannen Statens Naturoppsyn (SNO) til å lede ettersøket. SNO benytter ofte kommunale skadefellingslag i disse oppdragene. Du skal være bevisst på at dette kan være oppdrag med stor risiko, spesielt gjelder dette for skadet bjørn. Det kreves derfor stor kompetanse for jegere som skal være med på et slikt ettersøk. Denne type oppdrag vekker gjerne stor interesse fra media, så du må være særdeles bevisst på sin rolle i denne type offentlige oppdrag. Deltagende jegere på slike ettersøk bør ha god kjennskap til lovverket rundt fredet rovvilt og ha fokus på rollen du har. NJFF har kurs hvor du kan få kompetansepåfyll om de store rovdyrene. I kursa er vi innom både biologi, jakta og ettersøk etter rovdyrene. Ved påkjørsel av tog eller ettersøk som går på eller langs skinnegangen, skal jernbaneverket 21

22 Det vil ofte være spor der påkjørselen har funnet sted. VILTPÅKJØRSEL- OG SKUDDPLASSUNDERSØKELSE Hvor på E6 kjørte du på elgkalven og hvor sto hjortebukken når skuddet gikk? Det er flere spørsmål som dukker opp, som det er viktig at vi har tenkt igjennom når uhellet først er ute. Ved ankomst på et skadested for en viltpåkjørsel, er det viktig å holde hodet kaldt. Først prioriteres sikring av skadested med tanke på din egen sikkerhet, og ikke minst for å hindre nye ulykker. stedet så raskt som mulig, det sparer ekvipasjen for mye tid i etterkant. Ofte gjøres denne jobben for dårlig, og den som skal utføre ettersøket må lete for å finne skade-/skuddplassen. Dette beslaglegger mye tid for ettersøksekvipasjen, som i stedet kan brukes på å lete etter det skadde viltet. Det kan være avgjørende med assistanse fra politi for å sikre trafikkavviklingen og for å hindre nye ulykker. Det kan også være nødvendig å få hjelp av politi vedrørende sikkerhet rundt avliving av det skadde viltet. STEDSANGIVELSE Riktig stedsangivelse for en viltulykke og en skuddplass er avgjørende for at ettersøksekvipasjen kan komme raskt i gang på riktig sted, og dermed bidra til å avlive et skadd vilt så rask som mulig uten unødig lidelse for viltet. Det kan være vanskelig å fastslå helt nøyaktig hvor et dyr sto i skuddøyeblikket. Merking bør derfor skje så snart som mulig etter skuddet. Merkebånd, som skytteren bør ha i sekken, henges opp både på dyrets antatte posisjon, og på skytterens posisjon. Det samme gjelder ved kollisjon mellom vilt og bil. Merk I dette tilfellet har ettersøksjegeren en enkel jobb foran seg. 22 ETTERSØK FOR DE VIDEREKOMMENDE

23 SKADESTEDSUNDERSØKELSE Et skadested, eller skuddplass, kan gi mye informasjon både til ettersøksjegeren og ettersøkshunden. Hår, blod, mageinnhold og lignende, gir den første informasjonen om dyret i det hele tatt er skadet. For det andre kan det gi informasjon om hvor hardt skadet dyret er, og hvor dyret kan være skadet. Funn på skuddsted, eller skadeplass, gir verdifull informasjon. Samtidig er det viktig å ikke bli for opptatt av det en har funnet og låse seg for mye fast til denne informasjonen alene. Viktig å merke skadested eller skuddplass godt. Hår på skuddplassen forteller om treff. Ved en viltulykke på vegen er det viktig for bilføreren eller andre på skadeplassen å henge opp en markering nøyaktig der ulykken har funnet sted. NJFF, politiet og Vegvesenet har i samarbeid laget viltbånd som alle kan oppbevare i bilen. I tillegg til at disse kan henges opp på skadestedet, inneholder de opplysninger om hvordan en bilfører handler og varsler ved en viltulykke. Viltbåndene er til stor hjelp for den som skal utføre ettersøket. Mange biler har i dag gps, og bilens posisjon er viktige opplysninger som kan gis til politiet. Dessverre er det mange bilister som kjører videre fra skadeplassen før de melder om ulykken. Ved ankomst til et skadested, eller en skuddplass, forventes det ofte at du både er ettersøksjeger og psykolog. Du møter folk i stressede situasjoner både ved en viltulykke og på en skuddplass. Skytteren som har skadeskutt et dyr og bilføreren som har kjørt på et vilt, kan være i sjokk. Denne utfordringen må du kunne takle på best mulig måte. Det er viktig å opptre ydmykt, rolig, men samtidig bestemt. Det er også viktig å huske at folk i slike situasjoner ofte gir unøyaktige og feil opplysninger. Den videre sporingen og de sportegnene du finner etter hvert, vil være med på å gi deg et bilde av hvor dyret er skadet, og dermed hvordan det videre ettersøket bør gjennomføres. Det er viktig å benytte hunden på skuddplass eller skadested. Hunden vil finne mye mer informasjon på skuddplass eller skadested enn det vi greier å gjøre. Du vil også lære mye av å bruke hunden aktivt og lære deg å lese den. Å observere hundens arbeid på skuddplass eller skadested gir ettersøksjegeren nyttig informasjon. Det er lett å gå i fella og konkurrere med hunden om å finne noe på skuddplassen. Det er viktig at jegeren hele tiden observerer hundens arbeid og merker seg det den finner. Men vær obs, unge hunder vil fort kunne spise opp det den finner, så følg med og pass på at ikke sportegnene havner i magen på hunden. Hunden vil få en «smeller», lukta fra det bestemte individet hunden skal finne, som gjør at den vil kunne skille det skadde dyret fra andre dyr. SMELLER; lukta fra det bestemte individet hunden skal finne. Bruk hunden aktivt på skuddplassen, den vil finne mer enn deg. 23

24 Snitthårbok kan være et godt hjelpemiddel. Likevel er det viktig å huske at hårlengde og pelsfarge varierer mellom dyr og gjennom året, og avskutte hår er vanskelige å tolke. Det er viktig ikke å basere seg altfor mye på de hårene du finner på skuddplass, eller skadested, men la summen av alt være med på å gi deg et bilde av hvordan dyret er såret. Trening i å arbeide på en skuddplass og et skadested er nyttig både for hund og fører. SPØRSMÅL PÅ SKADESTEDET Ved ankomst til en skuddplass eller et skadested, kan mye informasjon hentes fra den som har skutt eller kjørt på et dyr. Vitner på stedet kan også ha nyttig informasjon og er ofte mindre stresset av situasjonen. Det er viktig at ettersøksjegeren ikke har gjort seg opp en mening om hva som har hendt på forhånd, men lytter åpnet til all informasjon i slike situasjoner. Hvis ettersøksjegeren er forutinntatt kan vedkommende overse viktig informasjon som kommer fra skytter, vitner, eller det han eller hun etterhvert finner i det videre søket. Spørsmål på skadestedet: Er skytterens plass avmerket? Er skuddstedet avmerket? Er skadestedet merket (viltulykke)? Når skjedde påskytingen/viltulykken (klokkeslett)? Hva slags dyr ble påskutt /påkjørt? Kjønn? Alder? Hvor mange skudd ble avfyrt? Skuddreaksjon? Synlig skade? Var det ett dyr, eller flere dyr i følge? Fluktretning? Eventuelle funn på skuddplassen/ skadestedet? Er varsling gitt? Hunden vil få en «smeller» av å lukte på stedet der dyret traff bilen. Dette vil være med på å gi hunden beskjed om hvilket dyr den skal spore på videre. 24 ETTERSØK FOR DE VIDEREKOMMENDE