UTREDNING AV BOFELLESSKAP OG DAGTILBUD FOR PASIENTER MED DEMENS; OG BEHOV FOR OG PLASSERING AV OMSORGSBOLIGER /TRYGGHETSBOLIGER JANUAR AUGUST 2011

Transkript

1 Lunner kommune UTREDNING AV BOFELLESSKAP OG DAGTILBUD FOR PASIENTER MED DEMENS; OG BEHOV FOR OG PLASSERING AV OMSORGSBOLIGER /TRYGGHETSBOLIGER JANUAR AUGUST Innledning Mandat Arbeidsform og presentasjon av arbeidsgruppen Avgrensninger og definisjoner Politisk behandling Disposisjon Sammendrag Dette har andre bestemt Lovverk... 10

2 Stortingsmeldinger og forskrifter Nasjonale mål og strategier Dette har vi bestemt Kommuneplanens samfunnsdel Slik har vi det Hva forteller tall og statistikk Utfordringer og muligheter Utfordringer Muligheter Slik kan vi gjøre det Styrking av det tilbudet vi har pr i dag Omsorgbolig og dagtilbud Dette vil vi få til konklusjon og anbefalinger Innledning Data fra SSB viser en befolkningsframskriving i Lunner fram til 2025, med en økning i antall eldre over 80 år fra ca Det vil bestandig være noe usikkerhet knyttet til slike framskrivninger, men det er det beste utgangspunktet vi har for vår planlegging. Med andre ord har vi et demografisk moratorium eller pusterom som det er viktig at vi benytter til å

3 planlegge og til å forberede, slik at vi kan møte demografiendringer på en god og hensiktsmessig måte. Som følge av den demografiske utvikling vil demenssykdommer øke i årene framover, fordi forekomst av demens øker med alderen. Høy alder er i seg selv den viktigste risikofaktor for utvikling av demenslidelser. Det var omlag personer med demens i Norge i 2005, i dag har om lag personer demens i Norge (store mørketall). Årlig rammes ca personer av demens, og som følge av de store fødselskullene i årene anslås en økning til personer med demens i Trolig vil nær halvparten av disse ha behov for plass i sykehjem. Demens er en fellesbetegnelse på en rekke sykelige tilstander i hjernen som kjennetegnes ved ervervet kognitiv svikt, svikt i emosjonell kontroll og sviktende funksjonsevne i forhold til dagliglivets funksjoner (Knut Engedal, 2004). Sykdommen utvikler seg vanligvis langsomt og snikende de første årene, og har vanligvis et forløp på år. Det vil si at den som rammes vil fungere dårligere og dårligere, for så til slutt bli helt avhengig av hjelp. Det finnes i dag ingen form for behandling. Demenssykdom forekommer sjelden hos personer under 50 år, men personer som får en tidlig demenssykdom møter store utfordringer. Ektefelle eller partner er gjerne fortsatt i arbeid, og yngre personer med demens har gjerne også en mer progressiv utvikling av sin sykdom. Sykdommen griper også ofte mer inn i hverdagen, både for pasient og pårørende. Historisk sett defineres demens før fylte 65 år som tidlig debuterende. Det anslås at % av pasienter i sykehjem har demens, men kun halvparten av pasientene er utredet og diagnostisert. Videre er demens hovedårsaken hos om lag halvparten av pasientene som får innvilget langtidsplass i institusjon i dag. Et viktig tiltak for å kunne yte en best mulig tjeneste til lavest mulig kostnader er en godt utbygd tiltakskjede. Tiltakene bør være på et lavest mulig omsorgsnivå, noe som innebærer at man kan bo hjemme så lenge som mulig. For å nå målet må kommunen ha et differensiert tilbud. I St. melding nr 25: Mestring, muligheter og mening ( )- Omsorgsplan 2015, heter det bl.a.: Demens er den lidelsen som fører til flest år med alvorlig funksjonstap på slutten av livet og krever mest ressurser av den kommunale omsorgstjenesten. Demens bør settes øverst på omsorgstjenestenes prioriteringsliste både i forhold til forskning og behandling. Det blir viktig å styrke hele tiltakskjeden fra hjemmetjenester og avlastning for pårørende til spesialisthelsetjeneste-tilbud.

4 De kommunale omsorgstjenestene skal dekke hele livsløpet med tjenestetilbud til familier med barn, voksne med nedsatt funksjonsevne og eldre med alvorlig sykdom og funksjonstap. Tjenestene blir gitt i alt fra barneboliger til omsorgsboliger og sykehjem. De fleste som mottar omsorgstjenester bor i egen bolig. I følge helselovgivningen skal de kommunale omsorgstjenestene omfatte alle som har behov for helsetjenester, uavhengig av alder, kjønn, diagnose, funksjonsevne eller behov/problem. For å løse den offentlige eldreomsorgen på en tilfredsstillende måte må demensproblematikken og tiltak for å løse denne oppgaven tas på alvor ( Glemsk, men ikke glemt, Sosial- og helsedirektoratet, 2007). Det gode liv lever vi bedre i Lunner! Nær naturen nær byen! I Lunner har vi en drøm om at alle skal leve et liv som er bedre enn det som er vanlig andre steder. Dette kan vi gjøre fordi vi lever nær naturen, samtidig som vi kan nyte godt av de godene som nærhet til storbyen gir oss. Dette er visjonen for Lunner kommune, med andre ord et mål å strekke seg mot, et ideal. Alle kommuner skal ha en demensplan hvor man planlegger, dimensjonerer og tilrettelegger for en helhetlig og tilrettelagt og sammenhengende omsorgsskjede for personer med demens lidelser. Lunner kommune har per i dag ingen demensplan. Innholdet i denne rapporten er en beskrivelse av deler av omsorgsskjeden for pasienter med demenslidelser; dagtilbud og botilbud. 1.1 Mandat Utredningen har følgende mandat: Utrede dagtilbud for hjemmeboende med demens Utrede behovet for bofellesskap for pasienter med demens Utrede behovet for og plassering av omsorgs- og trygghetsboliger 1.2 Arbeidsform og presentasjon av arbeidsgruppen

5 Arbeidsgruppen har gjennomført sitt arbeid med utredningen i perioden januar 2010 august 2011, og har bestått av brukerrepresentant, ledere, ansatte og tillitsvalgt. Arbeidsgruppens ansvarlige er Rådgiver for helse og omsorg i Lunner, Tove Smeby Vassjø. Arbeidsgruppen har videre bestått av følgende deltakere: Gruppeleder: Karin Staff Hagen (Tildelingskontoret) Brukerrepresenant: Karen Hagen (Eldrerådet) Ansattrepresentant: Elin Håkonsløkken (Avdelingssykepleier Los) Tillitsvalgt: Berit E Raknerud (NSF representant) Sekretær og ansatterepresentant: Kristin Haslestad (Fag- og kvalitetsutvikler Los) Arbeidet med utredningen har foregått parallelt med arbeidet innenfor delprosjektet demens med atferdsproblemer i forprosjektet i Samhandlingsreformen på Hadeland. Dette fordi begge utredningene berører demens og sentrale helse og omsorgsutfordringer, samt at begge arbeidsgruppene har bestått av tilnærmet samme deltakere. Arbeidsgruppen har hatt 14 møter som har vært lagt i etterkant av alle møter i delprosjektgruppen i Samhandlingsreformen. Deltakere i arbeidsgruppa har også vært på ekskursjon til Eplehagan bokollektiv for demente i Sarpsborg. 1.3 Avgrensninger og definisjoner Utredningen berører kort behovet for omsorgsboliger/trygghetsboliger, men har dagtilbud omsorgsboliger/bokollektiv for personer med demens som hovedfokus. Andre tilbud som er viktig i omsorgen og oppfølgingen av personer

6 med demenslidelser blir derfor ikke vesentlig berørt. Innsatsen innenfor demensomsorgen må settes inn på flere områder. For å få til en god demensomsorg i Lunner er det helt nødvendig å styrke hjemmetjenesten, bla innenfor utredning av hukommelsessvikt, innenfor opplæring og i bruk av felles kartleggingsverktøy i forbindelse med utredning av demens. Rutiner og prosedyrer i forhold til oppfølging av personer med demens og deres pårørende er vesentlig i forhold til dette. Videre er det viktig og nødvendig med et godt samarbeid med fastleger i forhold til diagnostisering. Utredningen med anbefalinger må kun ses på som en del av en helhetlig Demensplan for Lunner kommune. Omsorgsbolig En omsorgsbolig er en bolig som er tilpasset orienterings- og bevegelseshemmede ihht krav fra Husbanken. En omsorgsbolig er fysisk tilrettelagt slik at beboere etter behov skal kunne motta heldøgns pleie og omsorg. Søknad om omsorgsbolig rettes til kommunen der vedkommende bor. Bofellesskap Omsorgsboliger for personer med demens organisert som bofellesskap eller bokollektiv er et botilbud definert ut fra Husbankens krav til omsorgsboliger. Boligen skal være fysisk tilrettelagt slik at beboerne etter behov skal kunne motta heldøgns pleie- og omsorg, og den skal være tilpasset orienterings- og bevegelseshemmede. Disse bofellesskapene har gjerne en basisbemanning slik at trygghetsaspektet for beboerne ivaretas. Behov for ytterligere bemanning, alt etter beboernes behov, dekkes opp av hjemmetjenesten. Når det gjelder bofellesskap for personer med demensdiagnose vil disse ha behov for en høyere basisbemanning. Trygghetsbolig Dette er et tilbud Lunner kommune ikke har pr i dag. I noen kommuner har de trygghetsplasser. I Oslo kommune defineres dette som døgntilbud til eldre som akutt opplever en vanskelig hjemmesituasjon og føler behov for omsorg, hjelp og støtte i en periode på inntil 21 dager. Den enkelte bestiller selv plass. Dagtilbud Dagtilbud er ikke en lovpålagt tjeneste.

7 Dagsentrene er ofte beregnet for eldre som trenger tilsyn og aktivisering på dagtid. Dagsenter bidrar til å opprettholde, eventuelt bedre funksjonsnivået, både fysisk, psykisk og sosialt. Dagopphold er hjemlet i lov om kommunehelsetjenesteloven ihht forskrift. Pårørendeskole Målsettingen for Pårørendeskole er å gi pårørende støtte til å mestre de praktiske og følelsesmessige omstillingene og utfordringene som følger med omsorgen for en person med demens (Aldring og Helse, 2011). Dette arrangeres ofte som et samarbeidsprosjekt mellom pårørendeforeninger og kommunehelsetjenesten. Demensteam Et demensteam er en tverrfaglig gruppe helsepersonell i kommunehelsetjenesten som har ansvar for utredning ved mistanke om demens, og oppfølging av personer med demens og deres pårørende. Kommunale demensteam er en organisatorisk enhet som kan delta i utredning og oppfølging av personer med mistanke om demens, oppfølging av pårørende, delta i kompetansebygging og planlegging av kommunens tjenestebehov og tiltak til denne målgruppen (Helsedirektoratet, 2011) Skjermet enhet Skjermet enhet er et tilbud til personer som har behov for delvis skjerming fra omgivelsene på grunn av demens. En skjermet enhet er en avgrenset avdeling med færre beboere og høyere bemanning enn en vanlig sykehjemsavdeling. Grupper med 6-8 beboere er vanlig. Miljøterapien består av bevisst bruk av innredning, lys, møblering, støyreduksjon og tilrettelagte aktiviteter for den demente - ut fra den enkeltes interesser og behov. Mange steder bruker man nå i stedet begrepet demensavdeling. 1.4 Politisk behandling Denne utredningen legges frem etter vedtak gjort som følge av forprosjektet i Samhandlingsreformen for Lunner og Gran. 1.5 Disposisjon Rapporten er bygd opp på følgende måte: Først gjøres det rede for hvordan gruppen har arbeidet med mandatet. I kapittel 3 og 4 legges sentrale og lokale planer frem. Deretter gis en beskrivelse og vurdering av det nåværende tilbudet til personer med demens og deres pårørende i Lunner kommune. I kapittel 7 gis

8 en kort beskrivelse av utfordringer og muligheter. Kapittel 8 gir innspill og forslag til hvordan vi kan styrke og utvikle tilbudet til personer med demenslidelser. Konkludering og arbeidsgruppens anbefalinger følger i kapittel 9.

9 2 Sammendrag Utredningen berører kort behovet for omsorgsboliger/trygghetsboliger, men har dagtilbud og behovet for omsorgsboliger/bokollektiv for personer med demens som hovedfokus. Andre tilbud som er viktig i omsorgen og oppfølgingen av pasienter med demenslidelser blir derfor ikke vesentlig berørt. Innsatsen innenfor demensomsorgen må settes inn på flere områder. Det anslås at % av pasienter i sykehjem har demens, men kun halvparten av pasientene er utredet og diagnostisert. Videre er demens hovedårsaken hos om lag halvparten av pasientene som får innvilget langtidsplass i institusjon i dag. Demensplan 2015 Den gode dagen fastslår at forutsetningen for å kunne gi hensiktsmessig behandling og omsorg er at pasientene er tilstrekkelig utredet. Tidlig diagnostisering er viktig for å utelukke annen sykdom, og for å gi personer med demens og deres pårørende informasjon så de kan planlegge livet og søke hjelp i tide. Nærmere 50 % av alle med demens bor utenfor institusjon. Nasjonale undersøkelser tilbake fra 2005 viser at kun 4 % av personer med demens har et tilrettelagt dagtilbud. For hjemmeboende personer med moderate symptomer på demens vil et dagsenter kunne bidra til å bevare funksjonsnivå, og utsette utviklingen av sykdommen. Det er et stort behov for å tenke nytt og styrke det nåværende tilbudet som gis til personer med demens ved Los. God demensomsorg er en generell god eldreomsorg. Nærmere 80 % at pasientene på Los har en eller annen form for kognitiv svikt. Dette medfører at tradisjonell sykehjemsdrift med lange korridorer og store grupper ikke er hensiktsmessig. Både utbygging av dagsenteret på Los og bygging av omsorgsboliger/bokollektiv for personer med demens handler om å bygge videre på det vi driver pr i dag. Flere ansatte i Lunner kommune har videreutdanning innenfor demensomsorg, og flere er i opplæring. Videre er det etablert et godt dagtilbud, som med noe flere ressurser i form av personell og utbedringer av bygningsmasse, vil kunne yte et ennå bedre og mer omfattende tilbud. Konklusjonen i utredningen er at innsatsen og styrking av demensomsorgen gradvis bør styrkes og innfases (kapittel 9). Videre er det et stort behov for å

10 etablere og bygge bemannede omsorgsboliger/ bokollektiv for personer med demens ved Lunner omsorgssenter. I tilknytning til sykehjemmet og planlagte boliger bør det i tillegg bygges en Storstue til flerbruksformål, slik som dagsenter, kantine og kurslokaler. Slik arbeidsgruppen ser det, vil en satsning på dagtilbud ha positive virkninger, menneskelig og økonomisk. Kommunenes ansvar vil være gjennom bevisst planarbeid å legge til rette for at folk får råd og veiledning til å utbedre egen bygningsmasse, samt å legge til rette for utbygging av nye boliger med livsløpsstandard. I tillegg ses et økende behov for omsorgsboliger i forhold til andre brukergrupper lagt til steder hvor man har heldøgnsbemanning (manglende ledd i omsorgskjeden). En viktig del av planleggingen av morgendagens samfunn vil derfor være å gjøre om boliger og omgivelser slik at det er godt å bli gammel i Lunner kommune. Kommunen må pga den demografiske utviklingen ha spesielt fokus på omsorgsfeltet i forbindelse med utarbeidelse av kommunale planer for arealdisponeringer og områdeutvikling. 3 Dette har andre bestemt Lovverk Lov om kommunale helse og omsorgstjenester (helse og omsorgstjenesteloven) av nr.30 Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) av nr.29 Lov om pasient og brukerrettigheter av nr.63 endret ved lov av Lov om helsepersonell av nr. 64 endret ved lov av Nasjonal helse og omsorgsplan Stortingsmeldinger og forskrifter Sykehjemsforskriften Kvalitetsforskriften

11 Verdighetsgarantien Demensplan 2015 "Den gode dagen Stortingsmelding nr.25 ( ):Mestring, muligheter og mening Stortingsmelding nr. 47 ( ): Samhandlingsreformen. 3.1 Nasjonale mål og strategier Innovasjon omsorg vektlegger at tiltak knyttet til kognitiv svikt, blant annet demenslidelser, vil ha innvirkning på andre store helseutfordringer som eldre har: fare for fall og ensomhet (NOU 2011:11). Som Fig nr 1 (s. 11) viser, henger disse utfordringene sammen og påvirker hverandre. Det vil si at dersom man setter inn fallforebyggende tiltak, som for eksempel tilrettelagte boliger med alt på et plan, vil dette også være positivt for den med begynnende kognitiv svikt. Sosiale tiltak som dagtilbud vil kunne forebygge ensomhet, sørge for tilførsel av næringsrik kost, stimulere og forebygge mental svikt. Sentrale myndigheter oppfordrer derfor til den andre samhandlingsreformen der ulike etater innenfor kommunen samhandler, slik som kommune og private aktører, frivillige organisasjoner, lokalsamfunn og sivilsamfunn. Videre fokuseres det på styrket brukermedvirkning og mestring hvor innbyggerne har en mer aktiv rolle i fht egen helse. Sentrale myndigheter påpeker at demensutfordringen vil kreve en betydelig utbygging av kapasiteten på tiltak og tjenestetilbud i årene som kommer. Det er viktig å styrke hele tiltaksskjeden fra hjemmetjenester og avlastning for pårørende, til spesialisthelsetilbud. Demensplan 2015 den gode dagen skisserer følgende utfordringer: Manglende kunnskap om demens både blant fagfolk og i samfunnet for øvrig Manglende diagnostisering og medisinsk samhandling Manglende dagtilbud mellomleddet i omsorgsskjeden Støtte og veiledning for pårørende og ansatte Forskning og utvikling Boligtilpassing Nasjonale og internasjonale undersøkelser viser at spesielt tilrettelagte dagaktivitetstilbud kan være kostnadseffektive og gi hensiktsmessig avlastning

12 for familien (Demensplan 2015 den gode dagen ). Fra 2012 kan kommunene søke om tilskudd til etablering av nye dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens. Utfordringen for kommunene er imidlertid at tilskuddet ikke dekker personalkostnader. Dagtilbud bidrar til trivsel og et meningsfylt aktivitetstilbud for personer med demens. Videre representerer dagtilbud et viktig element i samspillet med de pårørende, og kan bidra til å forebygge og til å utsette institusjonsinnleggelse. Dagaktivitet er pr i dag ikke en lovpålagt tjeneste. Gjeldende lovverk som omhandler dagaktivitet er: Lov om helsetjenesten i kommunene 2-1 Forskrift om sykehjem og boform med heldøgns omsorg og pleie 2-1 punkt g. Lov om sosiale tjenester 1-1 b, der det står at man skal bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Videre påpeker 3-1 i samme lov at Sosialtjenesten skal arbeide for at det blir satt i verk velferds- og aktivitetstiltak for barn, eldre og funksjonshemmede og andre som har behov for det. 4-2 omfatter støttekontakt. Videre skal tjenestene iht. Forskrift av 27. juni 2003 nr. 792 om kvalitet i pleieog omsorgstjenestene dekke grunnleggende sosiale behov som mulighet for samvær, sosial kontakt, fellesskap og aktivitet. I Rundskriv 1-5/2007 Aktiv Omsorg legger regjeringen også vekt på at kultur, aktivitet og trivsel er sentrale og grunnleggende elementer i et helhetlig omsorgstilbud. I Rapport IS-1586: Glemsk, men ikke glemt, er dagtilbud for mennesker med demens spesielt vektlagt som viktige tiltak i demensomsorgen. I dag har 40 % av landets kommuner tilrettelagte dagtilbud som er åpent fem dager i uken, flere kommuner gir tilbud, men da med færre dager i uken. Det er svært få kommuner som har tilbud på ettermiddag og helg. Innenfor demensomsorgen er det er behov for stabilt personell med kompetanse. Tverrfaglig kompetanse trengs for å kunne ivareta et vidt spekter av aktiviteter, men dagtilbud krever også noe mer. Transport er også viktig for at tilbudet skal fungere. Enkelte kommuner har fast personale knyttet til transport til og fra dagtilbud, i andre kommuner benyttes taxi uten annet personale. Transport til og fra tilbudet er kommunens ansvar og oppgave hvor dagtilbud er innvilget med vedtak. Det er mange gode argumenter for et godt og velfungerende dagtilbud:

13 Dagtilbud for hjemmeboende med demens fungerer som et trivselstiltak for deltagerne der det legges til rette for opplevelse av mestring, som igjen bidrar til en meningsfull hverdag. Dagtilbudet fungerer som avlastning for pårørende. Et godt dagtilbud bidrar til at behovet for institusjonsplass utsettes. Om lag ¾ av de som har fast sykehjemsplass er belagt med personer med demens, men bare en liten andel av disse plassene er tilrettelagt for denne brukergruppen. Helsedirektoratet har anslått behovet for ombygging av sykehjem og nybygg av tilrettelagte boliger til boenheter fram mot FALL KOGNITIV SVIKT (Bla. Demenslidelser) NOU 2011:11 Innovasjon omsorg Denne onde sirkel representerer tre vesentlige faktorer som har stor innvirkningen på eldres helse. Den kan ved en del felles tiltak snus til en mulighetenes sirkel. Tiltak som: - Boligløsninger ENSOMHET - Fysisk aktivitet - Aktivitet og sosial kontakt - Lytte til brukeren Fig 1: Tre faktorer som er knyttet tett sammen og påvirker (Brukermedvirkning) hverandre gjensidig - Teknologi

14 4 Dette har vi bestemt 4.1 Kommuneplanens samfunnsdel Mål Lunner kommune skal være en god oppvekst- og bokommune. Strategier Pleie og omsorg Tilbudet innen pleie og omsorg skal styrkes i takt med behov og befolkningsvekst. Ethvert tjenestetilbud skal legges til rette slik at mottakerne kan beholde flest mulig egenfunksjoner. Det skal etableres møteplasser i offentlig og privat regi for å styrke nettverkssamarbeid for ulike grupper av befolkningen. Det skal legges opp til størst mulig grad av tverrfaglig samarbeid og samordning. Bedre mulighetene for å dekke behovene som etterspørres i de ulike livsfasene. Eldreomsorgen og innsatsen for pleie- og helsetrengende må gjenspeile respekt for enkeltindividet. Forebygging av helsemessige og sosiale problemer samt rehabilitering/habilitering må få mer fokus. Faglig kompetanse skal opprettholdes og videreutvikles på alle nivåer. Rehabiliteringsarbeid bør være en prioritert arbeidsmåte innen pleie og omsorg. Egne bemannede boliger for alders demente og pleietrengende yngre personer etableres i nærheten av Lunner sykehjem. Helsevern Forebyggende helsearbeid (miljørettet helsevern) skal være grunnlag for sosialt bærekraftig utvikling. Kommunen skal medvirke til at det opprettholdes to legesenter i kommunen. Helsestasjonen skal gi alle barn og ungdom riktig hjelp i riktig tid. Det psykiske helsearbeidet må styrkes. Det skal være et differensiert tilbud av boformer/institusjonsplasser for alle personer med en alvorlig sinnslidelse. Det skal legges vekt på å jobbe målrettet med personer som har en psykisk lidelse eller rusrelaterte problemer for å bidra til å opprettholde den enkeltes funksjons- og mestringsevne i størst mulig grad.

15 Økonomiske støtte- og bistandsordninger Lunner kommune skal utnytte ordninger for formidlingslån (Startlån) til boligformål. Saksbehandlingen skal fremme økonomisk og sosial trygghet, bidra til å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til økt likeverd, likestilling og forebygge sosiale problemer. Noen aktuelle målsettinger i kommuneplanen og andre planer for Lunner kommune: - Det står i kommuneplanens punkt 2, avsnitt 3: Sammendrag, at sykehjemmet skal legge til rette for blant annet sterk skjerming. - Det står i kommuneplanens punkt 2, avsnitt 4: Sammendrag, at det skal legges til rette for at innbyggere skal kunne bo lengst mulig i sitt eget hjem. - Punkt 4.1 i kommuneplanen: det skal etableres egnede boliger for aldersdemente og pleietrengende yngre personer i nærheten av Lunner sykehjem - Det står videre i kommuneplanens punkt 9.1.1: Målsettinger for omsorg i institusjon, at 40 % av årsverkene skal ha høgskoleutdanning og 50 % av årsverkene skal ha fagutdanning. I tillegg til dette skal 35 % av de ansatte ha spesialkompetanse innenfor demens. - Det er også en målsetting om at personer med demens skal ha et tilrettelagt dagtilbud inntil 5 dager/uken. - Det står i punkt 9.2.2: Strategiske valg, at det skal utredes etablering av et forebyggende team(demensteam.).

16 5 Slik har vi det Beskrivelse av nåværende tilbud til personer med demens i kommunen I Lunner gis følgende tilbud til personer med demens:

17 Dagopphold på Los (to dager tilrettelagt for personer med demens) Tilbud om mat til hjemmeboende Sykehjem: Lang- og korttids - og avlastnings - opphold Tilbud til pasienter med demens i Lunner kommune Hjemme- baserte tjenester To enheter tilrettelagt for mennesker med demens. (Ikke skjermede enheter pr definisjon) Et aktivt Eldreråd Lunner omsorgssenter Omsorgssenteret ligger på Kalvsjø og består av sykehjemmet og hjemmetjenesten. Sykehjemmet er bygget i 1978 med et tilbygg fra Til sammen er bygget på ca m2 og har et uteareal på ca 10 mål. Det er 57 sykehjemsplasser med enerom, hvorav 14 plasser er for personer med demens fordelt på 2 avdelinger. Sykehjemmet tilbyr følgende opphold: korttidsopphold, langtidsopphold og avlastningsopphold. Det er 26,6 % stilling som sykehjemslege tilknyttet sykehjemmet. Mellom klokken må imidlertid den kommunale legevakten benyttes. Legevaktstelefonen betjenes av Gjøvik interkommunale legevakt (GIL). I tidsrommet mellom klokken er legevakttjenesten på GIL i sin helhet. Hjemmetjenesten har kontorer i underetasjen, med egen inngang vendt ned mot Kalvsjøtjernet. Omsorg i hjemmet, hjemmetjenesten, består av både hjemmesykepleie og hjemmehjelpstjeneste. Hjemmetjenesten gir helsetjenester til hjemmeboende i alle aldre med behov for helsetjenester. Hjemmesykepleien

18 yter hjelp og bistand ut fra vedtak fattet av kommunens tildelingskontor, og brukere får tildelt tjenester ut fra individuelle behov. Det er en ergoterapeutstilling og en vaktmesterstilling knyttet til ergoterapitjenesten. Ergoterapeut og vaktmester holder til på Los. Opplæringsog veiledningsansvar i forhold til hjelpemidler er en sentral del av denne tjenesten. Vaktmesteroppgavene er blant annet knyttet til distribusjon og vedlikehold av hjelpemidler. I tillegg har vaktmester hovedansvar for leasingbilene til hjemmetjenesten. På Lunner omsorgssenter er det dagtilbud fire dager i uka for hjemmeboende eldre som har vedtak på denne tjenesten. To av disse dagene er tiltenkt personer med demens. Fysioterapitjeneste ved sykehjemmet er på 10t. pr. uke. (Private fysioterapihjemler med driftsavtale i LK). Kjøkkenet på Los har ansvar for mat til sykehjemmets pasienter i tillegg til at de lager middagsmat til hjemmeboende. Det er ca.150 ansatte ved Los Andre tilbud til eldre i LK: Trygghetsalarm TT kort tilbud Boveileder 20 % stilling som en prøveordning organisert under kommunens tildelingskontor. Lunner har tilgjengelig til sammen 91 boliger, herav 32 boliger med innskudd og 59 boliger med leie. Av 91 boliger har 37 boliger bemanning.

19 6 Hva forteller tall og statistikk I forbindelse med arbeidet i samhandlingsreformen for Gran og Lunner kommuner, ble en del fagstoff og tallmaterial i forhold til demenslidelser samlet inn og bearbeidet. Dette kapitlet presenterer i hovedsak tall og statistikk fra dette arbeidet. Demenssykdommene øker med alderen. Ott (Rotterdam) sitt materiale fra 1995 er fortsatt det mest pålitelige også for Norge og Hadelandskommunene. Vi kan således i dag regne med en slik aldersfordelt forekomst av demens også i Gran og Lunner: Forekomst av demens per aldersgruppe (prevalens): år 0.9 % år 2.1 % år 6.1 % år 17.6 % år 31.7 % 90+ år 40.7 % I arbeidet med samhandlingsreformen har man gitt et anslag over antall personer med demens for Lunner og Gran i 2015 og for 2030 (tabell 2). Anvender vi de aldersfordelte forekomsttallene på våre kommuner, får vi en forventet prevalens i Gran og Lunner som i Tabell 2 nedenfor. Tabell 2: Antall personer med demens, Lunner og Gran anslag for 2015 og for 2030 (prevalens) Aldersgruppe Antall personer med demens 2015 Antall personer med demens Prevalens, anslag:

20 år ,5 % år ,0 % ,7 % Sum Gran: år ,5 % år ,0 % ,7 % Sum Lunner: Totalt i Gran og Lunner: Som det framgår av Tabell 2, vil det i 2030 være ca. 550 personer med demenssykdom i Gran og Lunner. Beregninger viser at det fra 2015 til 2030 vil være en økning med 83 personer med demenslidelser i Gran kommune, og i Lunner kommune en økning med 86 personer i samme periode. Dette er en økning på 53 % fra i dag (kilde: Nasjonalt kompetansesenter for Aldring og Helse). I dag bor ca. halvparten av personer med demens i sykehjem. Om situasjonen er slik også i 2030, så vil økningen av personer med demens alene kreve opp mot 80 nye sykehjemsplasser fra

21 7 Utfordringer og muligheter 7.1 Utfordringer Diagnostisering og medisinsk samhandling: Demensplan 2015 Den gode dagen fastslår at forutsetningen for å kunne gi en hensiktsmessig behandling og omsorg er at pasientene er tilstrekkelig utredet. Tidlig diagnostisering er viktig for å utelukke annen sykdom, og for å kunne gi personer med demens og deres pårørende informasjon så de kan planlegge livet og søke hjelp i tide. Arbeidsgruppen har identifisert følgende utfordringer: Manglende tilbud generelt til pasienter med demens og deres pårørende som bor i eget hjem. Spesielt gjelder dette i forhold til personer med demens som har sammensatte lidelser.

22 Underdiagnostisering av personer med demens. Manglende rutiner og kompetanse i fht å utrede eldre i hjemmetjenesten og i institusjon som har begynnende kognitiv og mental svikt. Manglende etablert og avtalt samarbeid med fastlegene ift utredning av demens hos hjemmeboende. Dagtilbudet det manglende mellomleddet i omsorgsskjeden: Nærmere 50 % av alle med demens bor utenfor institusjon. Nasjonale undersøkelser tilbake fra 2005 viser at kun 4 % av personer med demens har et tilrettelagt dagtilbud. For hjemmeboende personer med demens vil et dagsenter kunne bidra til å bevare funksjonsnivå og til å stimulere sansene. Erfaring viser at dagtilbud til personer med moderate symptomer på demens utsetter utviklingen av sykdommen. Arbeidsgruppen har identifisert følgende utfordringer: Lunner kommune har pr i dag en utfordring i fht å ha gode lokaler til dagtilbud for personer med demens, dette med hensyn til store nok lokaliteter for å kunne dekke etterspørsel. Manglende kompetanse omkring demenslidelser hos ansatte på dagsenteret. Pr i dag benyttes Lunner taxi som skyss til og fra dagopphold. Dette er en utfordring, fordi denne gruppen pasienter har stort behov for faste rutiner og for å se kjente mennesker. I tillegg har mange et behov for å få hjelp til å komme seg inn i bussen. Manglende beredskap og tilbud til yngre personer med demens. Ektefelle eller partner er gjerne fortsatt i arbeid, og yngre personer med demens har gjerne også en mer progressiv utvikling av sin sykdom. Sykdommen griper også ofte mer inn i hverdagen, både for pasient og pårørende. Støtte og veiledning til pårørende: Å være familieomsorgsyter for en person med demens gir en økt risiko for helseskader. Kunnskap om demens, støttetiltak og delaktighet i utredningen er viktige for den pårørende. Erfaring viser at pårørende opplever økt livskvalitet når de får kunnskap om og veiledning i å håndtere demenssykdommen. Det er

23 en utfordring for Lunner kommune å få formidlet kunnskap og gi veiledning pr i dag. Arbeidsgruppen har identifisert følgende utfordringer: Det er ikke organisert pårørendeskole eller andre fora som kan ivareta slike behov hos pårørende. Det er lite kjent blant pårørende og befolkningen i Lunner hvor de kan få informasjon og kunnskap om demens. Her kan nevnes nye virkemidler som internett. Forskning og fagutvikling: Kommunen vil i årene fremover stå overfor store utfordringer med å rekruttere tilstrekkelig med kvalifisert personale til omsorgstjenestene. Omsorgsoppgavene kan forventes å bli større, behovet for kompetanse øker. Det samme gjelder konkurranse om arbeidskraft. Det er en helt sentral oppgave å sørge for at kommunen som arbeidsplass er attraktiv nok både til å beholde kvalifisert arbeidskraft, og til å sørge for tilstrekkelig nyrekruttering. Arbeidsgruppen har identifisert følgende utfordringer: Kompetanseutvikling og rekruttering er og vil bli en utfordring Manglende ressurser, tid og rutiner for å implementere ny kunnskap/miljøtiltak ut i praksis. Boligtilpassing: Det ligger an til en økning av antall hjemmeboende eldre og flere vil oppleve boligen sin som lite praktisk og egnet når helsen svikter. De vil ha behov for å utbedre og oppgradere samt planlegge å prosjektere utbedringer forskriftsmessig. I Lunner kommune, som i landet for øvrig, har en stor andel av pasientene på sykehjemmet en eller annen form for kognitiv svikt. Kun 14 av de 57 plassene på Los er lagt noe til rette for personer med demens. Dette byr på store utfordringer i hverdagen; for pasienter med demens, for mentalt friske medpasienter og de ansatte.

24 Arbeidsgruppen har identifisert følgende utfordringer: Mange hjemmeboende eldre har ikke egnede boliger ifht sitt funksjonsnivå. Lunner kommune mangler gode fysisk tilrettelagte skjermede enheter i sykehjemmet for personer med demens (også påpekt i kommuneplanen). Nåværende bygningsmasse ved Lunner omsorgssenter er gammel og slitt. Gjennomgang sammen med Eiendomsavdelingen viser at det er omfattende tiltak som må iverksettes for å i møtekomme sentrale krav. Lunner kommune mangler boligtilbud med bemanning til personer med demens. Økende antall personer med demens: Majoriteten av pasientene på sykehjem har demens. Dette gjelder også vanlige somatiske avdelinger/grupper Det er ofte en utfordring for kognitivt friske medpasienter å bo sammen med dem, og det er utfordrende ift fysiske omgivelser på alle sykehjem i regionen (ikke tilpasset atferd/stimulipåvirkning m.v.). 7.2 Muligheter Diagnostisering, medisinsk samhandling og kompetansekrav Arbeidsgruppen har valgt å skissere utfordringer og muligheter i fht diagnostisering og medisinsk samhandling. Dette fordi det er første skritt på veien for å kunne hjelpe personer med demens og deres pårørende. Det er helt sentralt at sykdom oppdages, slik at informasjon og kunnskap videreformidles og tidlig innsats iverksettes. Her er eksempler på muligheter arbeidsgruppen mener kan etableres som et interkommunalt tilbud sammen med Gran kommune: Demensteam Et interkommunalt demensteam vil kunne ivareta en rekke funksjoner som kan bidra til en bedre demensomsorg i våre kommuner. Her kan nevnes: Drive utredningsarbeid, samt opplæring av personell til å delta i slikt arbeid ute i kommunene.

25 Være et kompetansesenter for praksisfeltet, veiledning av personalet. Videre oppfølging av hjemmeboende personer med demens. Være samarbeidspartnere til fastlegene i arbeidet med personer med demens. Drive eller være pådrivere sammen med frivillige i forhold til etablering og drift av Pårørendeskole. Bygge opp kompetanse og etablere et godt og brukervennlig Kvalitetssytem: Lage og implementere gode rutiner, enighet om verktøy og retningslinjer for demensomsorgen i våre kommuner. Utarbeide gode beredskapsplaner i fht hva vi gjør når vi får pasienter med svært utfordrende demens som krever sterk skjerming, og for unge personer med demens (f.eks Inn på tunet - tilbud). Gode systemer for internkontroll, herunder bistå hverandre med internrevisjon. Gode arenaer for å styrke fagkompetansen, gjerne i samarbeid med skolene (Opus, Høyskolen mm.). Samarbeidsavtaler Lunner og Gran vil stå sterkere når det skal fremforhandles gode og tjenlige samarbeidsavtaler med spesialisthelsetjenesten. Et eksempel på dette er at begge kommunene nå er med i et forpliktende samarbeidsprosjekt med Sannerud SI Reinsvoll. Dette forplikter i den forstand at vi må legge til rette for at ressurspersoner som skal delta får tid og rom til det. I prosjektet får ansatte veiledning og oppfølging fra Sannerud ca hver 14 dag. Samarbeidsprosjektet tilbyr også utredning/diagnostisering av pasienter ved sykehjemmet.. Samarbeide i fht kompetansehevende tiltak er også et område som har vært diskutert i delprosjektgruppen i Samhandlingsreformen, og som denne arbeidsgruppen ser som tjenlig. Vi har fremdeles en vei å gå i fht å styrke personalets kompetanse i fht demensomsorg. Dagtilbud Arbeidsgruppen er enig i at utbygging av nåværende dagsentertilbud tvinger seg frem. Vi har derfor jobbet med følgende forslag: I fht utfordringen med lite plass og lite egnet plassering av dagsenteret på Los, har arbeidsgruppen sett et behov for å bygge en storstue med en kantine som

26 blant annet kan benyttes til dagsenter for pasienter med demens. Det er fra dagsenterets personale fremkommet at det også bør være mulighet for å skjerme de pasientene som trenger dette. Med skjerming menes her et rom hvor pasientene kan hvile seg litt, og begrense impulser når det er behov for det. Denne storstuen kan være et bindeledd mellom nåværende sykehjem og evt nybygg omsorgsbolig/bokollektiv. I fht utfordringen med å få personer med demens til å komme på dagsenteret er det flere faktorer som er viktige. Hjemmetjenesten er blant annet en viktig aktør i forhold til å informere pasienter og deres pårørende om tilbudet. Hjemmetjenesten kan ta med pasienten på besøk og befaring, og innhente viktig informasjon noe som er nødvendig for at dagsenteret skal kunne sette sammen et godt tilbud til den enkelte. Videre ser arbeidsgruppen det som formålstjenlig å gå til innkjøp av egen buss med egen sjåfør. Dette for å kunne gi kontinuitet og trygghet for pasientene. Personalet på dagsenteret har meldt sin interesse for å øke sin kunnskap om demens. En av de ansatte tar Demensomsorgens ABC, et selvstudium over 2 år. Videre bør personalet ved dagsenteret få delta på internundervisning og skolering for å styrke kunnskapen og kompetanse om demens. I tillegg bør bemanningen på dagtilbudet styrkes. Dagsenteret har pr i dag et nært samarbeid med frivillige organisasjoner, noe som er svært formålstjenlig for videre arbeid på dagsenteret. Her kan nevnes aktiviteter, turer og støtte til ulike arrangementer. Støtte og hjelp til pårørende Arbeidsgruppen har vært inne på at det finnes mange hverdagshelter i Lunner kommune. Familieomsorgen er den usynlige omsorgen, som knapt registreres i saksbehandling, statistikker, nasjonalregnskap eller offentlige utredninger. Avlastningstiltak for pårørende som har tyngende omsorgsoppgaver er viktig. Dette bidrar til at omsorgsmottakeren kan bli boende lenger i eget hjem, og som igjen reduserer faren for utmatting hos omsorgsyter/pårørende. De er viktig å legge til rette for økt brukermedvirkning der de pårørende i ennå sterkere grad blir tatt med i utrednings og behandlingsopplegget. Det er av vesentlig verdi å ha de pårørende med på laget når vi skal utarbeide gode tilbud

27 til innbyggere som har fått en kognitiv lidelse. Her er det viktig å ha gode rutiner og en god innarbeidet holdning med å involvere pårørende. Som tidligere nevnt kan et Demensteam være pådrivere for å arrangere Pårørendeskole. Dette vil være et tilbud for å få styrket kunnskapen omkring det å leve sammen med personer med demens. Videre gir det en unik mulighet til å etablere selvhjelpsgruppper; hvor pårørende til personer med demens kan møtes regelmessig for å dele erfaringer og gi hverandre støtte. Frivilligsentralen er villig til å delta i et slikt prosjekt og kan evt tilby en plass og møtes. Delprosjektgruppen i Samhandlingsreformen har foreslått dette som et interkommunalt samarbeid, noe denne arbeidsgruppen også ser som en stor fordel. Videre er det et stort behov for å få informasjon omkring demens og hva som finnes av tilbud. Som et ledd i å styrke tilgang på informasjon, er internett, hvor både tildelingskontoret og Los legger ut mye informasjon, et steg i riktig retning. Her vil lovverk samt relevant fagstoff kunne publiseres. I forhold boligtilpassing Kognitiv svikt sammen med ensomhet og fare for fall er store og omfattende helseutfordringer innenfor eldreomsorgen i Norge. En bolig som blir lagt til rette med gode romløsninger, lett ankomst og omgivelser vil være både samfunnsøkonomisk, verdig og godt for den enkelte med svekket helse. En utfordring er, slik arbeidsgruppen ser det, at mange eldre ikke ønsker å selge sine private boliger selv om boligen ikke lenger er hensiktsmessig i forhold til livssituasjonen. Mange ønsker å leie tilrettelagt bolig av kommunen. Her mener arbeidsgruppen at folk må oppfordres til å ta ansvar og planlegge sin bosituasjon slik at den imøtekommer behovene i livets ulike faser. I tillegg ses et økende behov for omsorgsboliger i forhold til andre brukergrupper lagt til steder hvor man har heldøgnsbemanning (manglende ledd i omsorgskjeden). Kommunenes ansvar vil være gjennom bevisst planarbeid å legge til rette for at folk får råd og veiledning til å utbedre egen bygningsmasse, samt legge til rette for utbygging av nye boliger med livsløpsstandard. Kommunen må pga den demografiske utviklingen ha spesielt fokus på omsorgsfeltet i forbindelse med utarbeidelse av kommunale planer for arealdisponeringer og områdeutvikling. NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg foreslår å etablere rådgivingstjenste i fht å utbedre egen bolig samt økonomiske stimuleringstiltak som tilskudd eller skattefradrag. I fht Lunner kommunes mål om at folk skal få bo hjemme så lenge som mulig, vil dette være et nyttig tiltak.

28 Livsløpsstandard, livsløpsbolig bli det normale. Universell utforming Økt tilgjengelighet Teknologiske løsninger Eksisterende bolig masse og omgivelse: Fokusere på ombygging og fornyelse Tilrettelegge boliger Fjerne barrierer i omgivelsene Folk flest må selv ta ansvar og planlegge egen livsløpsbolig Kommunen gi råd, tilby befaringer samt gi evt tilskudd/skattelette Politikerne ha fokus på å gjøre omgivelser og boliger gode å bli gamle i. Mandatet i utredningen var blant annet å utrede behovet for omsorgs og trygghetsboliger, og bofellesskap for personer med demens og plassering av disse. Arbeidsgruppen mener at det må bygges omsorgsboliger/bokollektiv med flerbruks- og livløpsstandard for personer med demens. Omsorgsboligene/bokollektivene bør romme 2 ganger 7-8 plasser. Boligene/bokollektivene må ha 24- timers bemanning. Nærmere detaljer vil det redegjøres for senere. Dagens omsorgssenter bærer preg av at det har vært brukt i over 33 år. Det har gjennom befaringer i regi av eiendomsavdelingen og i årlige vernerunder blitt avdekket store behov for oppgradering og oppussing for at bygget skal imøtekomme sentrale krav. Både nytt ventilasjonsanlegg, trådløst nettverk sammen med nytt ringesystem for pasientene er på planen Alt er imidlertid utsatt

29 på ubestemt tid grunnet store kostnader. Videre er det stort behov for oppussing og vedlikehold. Arbeidsgruppen har drøftet at sykehjemmet bør gjøres om til mindre egnede enheter tilrettelagt for personer med kognitiv svikt, hvilket er en realitet for opp til 80 % av pasientene på sykehjemmet. Dette er i tråd med sentrale føringer om å ivareta og utbedre nåværende bygningsmasse. Videre er det gode støtteordninger via Husbanken i forhold til dette. I forhold til nevnte utfordring for kognitivt friske medpasienter på sykehjemmet, vil en ombygging kunne gi rom for å samle mentalt friske pasienter. Sykehjemsetaten i Oslo har jobbet aktivt med å lage Klar- avdelinger og har etablert slike tilbud på blant annet Stovnerskogen sykehjem, Sagenehjemmet og Oppsalhjemmet for å nevne noen. Smått er godt Små bofellesskap og avdelinger med tilgang til gode uteareal er bedre enn tradisjonelle sykehjem i flere etasjer med lange korridorer og store avdelinger» (Helse- og omsorgsdepartementet 2007). Dokumentasjon taler for at små, tilrettelagte enheter med lavere beboertetthet har gunstig effekt på personer med demens. Beboere med demens har roligere adferd i mindre, oversiktlige enheter med hjemlige miljø enn i store avdelinger. Da 4/5 av de som bor i sykehjem i dag vil ha best utbytte av små enheter og lav beboertetthet, bør dette bli normalen og ikke unntaket. Det er også god grunn til å anta at det som er godt for mennesker med demens og kognitiv svikt i denne sammenheng, også er godt for de aller fleste. Om en slik målsetting skal realiseres, kan det ikke bare gjelde det nye som bygges, men innebære en omfattende ombygging av dagens alders- og sykehjem. En del av den mer tradisjonelle sykehjemsarkitekturen kan benyttes til korttidsopphold, da mest sannsynelig behov for korttidsplasser vil øke som et ledd i samhandlingsreformen (NOU 2011:11 - Innovasjon i Norge) Behov for økt kompetanse Det må foreligge en Kompetanse plan for pleie og omsorg i Lunner Kommune, slik at det kan planlegges og legges til rette for videreutdanning, både på fagskolenivå og høyskolenivå. En kompetanseplan må ses i nær sammenheng med en Demensplan. I perioden er Medarbeiderskap, Lean og Strategisk kompetanseplan satsningsområder (Lean). Det å kartlegge hva kommunen trenger av kompetanse, sikre utvikling og kompetansemobilisering av dagens medarbeidere og rekruttere riktig kompetanse fremover er viktig.

30

31 8 Slik kan vi gjøre det 8.1 Styrking av det tilbudet vi har pr i dag Det er et stort behov for å tenke nytt, og styrke det nåværende tilbudet som gis til personer med demens ved Los. Som tidligere nevnt er god demensomsorg en god generell eldreomsorg. Nærmere 80 % at pasientene på Los har en eller annen form for kognitiv svikt. Dette medfører at tradisjonell sykehjemsdrift med lange korridorer og store grupper ikke lenger er hensiktsmessig. Gruppen foreslår følgende tiltak: 1. Satse på kontinuerlig styrking av kompetanse til de ansatte i fht demensomsorg, psykiatri og rehabilitering. 2. Etablere mindre enheter, - da erfaring og forskning sier at "smått er godt". Dette krever noe mer ressurser i fht å etablere egne turnuser for hver gruppe, samtidig som det krever en økt forståelse og holdning blant ansatte at det krever fleksibilitet gruppene i mellom. Både utbygging av dagsenteret på Los og bygging av omsorgsboliger/bokollektiv for personer med demens vil være å bygge videre på det vi driver pr i dag. Vi har flere ansatte med videreutdanning innenfor demensomsorg, og flere er i opplæring. Videre er det etablert et godt dagtilbud, som med noe mer ressurser i form av personell og bygningsmasse vil kunne yte et ennå bedre og mer omfattende tilbud. På sporet Vi er på sporet etter en ny og bedre virkelighet som skal finnes ikke så langt herfra Den ligger forhåpentligvis i nærheten av det hjertet forstår Kate Næss (1969)

32 8.2 Omsorgbolig og dagtilbud Gruppen har kommet frem til at kommunen vil trenge å bygge egnede boliger for personer med demens; bemannede omsorgsboliger/bokollektiv med personell som har god kompetanse på området. Vi var på besøk til Eplehagen i Moss som villig ville dele sine erfaringer og gruppen fikk mange gode ideer. Byggeier: Sarpsborg og omegn boligbyggelag Arkitekt: M.V.G Arkitektkontor AS Drifter/leietager: Sarpsborg kommune. Innflyttet i To bogrupper for 8 beboere i hver. Tilrettelagt for personer med demens. Privat boenhet 39 m2. Fellesareal i hver bogruppe,- stue, kjøkken med spiseplass, tv-stue, vaskerom, bad og boder. Gode uteareal. Pasientene: Leier for 5000,- pr mnd pluss 3000,- i kostpenger. Holder egne medisiner og forholder seg til sin fastlege. Eplehagen bofellesskap ligger utenfor Sarpsborg sentrum, i landlige omgivelser nær skole og butikk. Hele bygningen er i en etasje, bygd rundt en sansehage. Bygningen består av to bofellesskap og et dagsenter for personer med demens samt kontorer for hjemmetjenesten. Boenhetene består av entré, bad og kombinert oppholds- og soverom. Miljøkokk: Matpenger som beboerne betaler dekker blant annet en miljøkokk i 64 % stilling. Hun lager mat fra bunnen av for begge de to enhetene som har et felleskjøkken og stue som deles av 8 beboere. Måltidene inntas i hver av gruppene. Kokken har med en av beboerne på kjøkkenet 2 dager i uken (de som vil, de friskeste). En beboer skreller poteter hver dag. Noen beboere er med på borddekkingen. Personalet spiser sammen med beboerne (noe de betaler 5,- pr dag for). Eplehagen vektlegger måltidet og ser det som et viktig miljøtiltak. Ro og hygge rundt måltidet er viktig:-) Hagen ligger i et lukket atrium med beplantning, tursti og sittemuligheter. Beboerne fra bogruppene kan fritt bevege seg rundt i hagen. Navn på dørene og farge på toalettdørene bidrar til at beboerne lett finner fram. En utfordring vel og merke er vedlikehold av hagen. Dette var ikke skikkelig planlagt i forkant annet enn at pasientene selv skulle jobbe med den som et miljøtiltak. Dette har ikke fungert. Nå har de kontaktet frivillige organisasjoner som er med å hjelper. Organisering av drift: Det er ansatt fast personale som utfører alle pleie- og omsorgsoppgaver. Om natten er det en viss samordning av tjenestene i omsorgsboligene med hjemmetjenesten for øvrig. Det er bemanning hele døgnet med fast personale som jobber bare her, selv om de er organisert under hjemmetjenesten. Primærkontakten for den enkelte har møte med pårørende1 2 ganger i året. Det gjennomføres hjembesøk hos alle beboere/pårørende før innflytting for å avklare forventninger og pårørendes oppgaver. Venteliste for å få plass på Eplehagen! Det er også viktig å sikre at beboeren passer inn sammen med de andre. For dem som ikke har pårørende, benyttes frivillige/besøkstjeneste til å bistå beboerne med oppgaver. Mye morsomt og sosialt. Et eget trivselsteam bestående av ansatte, en fra Lions og 2 3 pårørende er ansvarlige for å planlegge trivselstiltak. Det het seg at ved store somatiske hjelpebehov må beboerne normalt flytte til sykehjem fordi det ikke er tilrettelagt for denne typen hjelpebehov. Men leder ved senteret sa at de strakk seg langt for at pasientene skulle få bo der til de døde. De nevnte en bytte sak, hvor en som fikk et alvorlig omfattende slag byttet plass med en dement som var for "frisk" til vanlig sykehjem. Fra Arbeidsgruppens referat fra 29. april 2011

33 Arbeidsgruppen ønsker å skisserer følgende muligheter og forutsetninger i fht bygging av omsorgsboliger/bokollektiv for personer med demens med universell utforming og med livsløpsstandard. Norsk Standards definisjon av ulik grad av tilgjengelighet er i dag slik: Universelt utformet bolig: Bolig der atkomst og alle boligfunksjoner er universelt utformet: Inngangsparti/entre, stue, kjøkken, alle soverom, minst ett bad/toalett/vaskerom samt oppbevaringsplasser, uteplasser og alle fellesarealer. Livsløpsbolig: Bolig der atkomst og alle nødvendige boligfunksjoner på inngangsplan er universelt utformet: Inngangsparti/entre, stue, kjøkken, minst ett soverom, minst ett bad/toalett/vaskerom samt oppbevaringsplass og uteplass. Bolig forberedt for universell utforming: Bolig der atkomst og inngangsparti/entre, stue, kjøkken og minst ett bad/toalett/vaskerom er universell utformet. For øvrige boligfunksjoner skal universell utforming kunne etableres. Kommunenes ansvar blir å sørge for egnet tomt å bygge på ved Los, samt gi råd og føringer i fht standard og utforming. Det vil bli slik at kommunen leier fellesarealer i omsorgsboligen (kjøkken, vaktrom, garderobe osv) Videre må kommunen sørge for nok og egnet personell til å utøve helsetjenestene og praktisk bistand der det er behov (vask av rom, fellesrom, klær osv). Pasientene som bor i omsorgssenteret regnes som hjemmeboende og må selv betale husleie, strøm, TV/telefon, innboforsikring, egne medisiner og inkontinensprodukter. Hjemmehjelp, vask av tøy og mat betales på lik linje som andre hjemmeboende. Pasientene forholder seg til sin fastlege. Det vil være svært formålstjenlig å få fastlegene til å komme til omsorgssenteret i fht å ta pasientene ut av omsorgssenteret og ned til legesenter. En mulig løsning vil kunne være å få flest mulig av pasientene til å ha samme fastlege som kommer til senteret ved jevne mellomrom. Samtlige pasienter vil få utnevnt hjelpeverge. Arbeidsgruppen anbefaler at det ansettes en miljøvaktmester som har hovedansvar for nevnte oppgaver, men som også vil kunne ta med de pasientene som