UTVIKLINGSPLAN HÆGELAND. Hægeland med livskraft og vekstkraft

Transkript

1 UTVIKLINGSPLAN HÆGELAND Hægeland med livskraft og vekstkraft

2 1. FORORD Du sitter nå med utviklingsplanen for Hægeland foran deg. Denne planen har blitt utarbeidet for at den skal være til nytte for bygda og bygdefolket. Bygderådet er ansvarlig for innholdet i denne planen. Planen hadde ikke blitt en realitet hvis ikke bygdefolket aktivt hadde tatt del i arbeidet. Planen skal fremme Hægelands interesser og gjenspeile bygdas egne tanker og ideer om hva som skal skje på Hægeland i åra framover. Det er tre viktige forutsetninger som har gjort det mulig å lage denne planen: Vennesla kommune, som har satset på bygdeutvikling og satt Hægeland på kartet Bygdeutviklingsprosjektet LISA, som faglig og økonomisk har gjort arbeidet mulig og sist men ikke minst Hægedølene som har villet og evnet mobilisere til beste for bygda Dette skal være en levende plan. Det betyr at prioriteringer og tiltak skal kunne endres hvis forholdene tilsier det. Det er bygderådets håp at denne planen skal være et godt redskap i utviklingsarbeidet i bygda! Hægeland, juni 2011 Trygve Frivoll Bygderådsleder

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 2. Hva er en lokal utviklingsplan? Viktige premisser i kommuneplanen 3. Bakgrunnsmateriale 4. Situasjonsbeskrivelse 5. Beskrivelse av planprosessen 6. Deltakere i prosessen 7. Planinnhold 8. Tiltaksplan 9. Oppfølging av tiltaksplanen

4 1.1 INNLEDNING Vennesla kommune har satt bygdeutvikling på dagsorden Vennesla kommunestyre gjorde våren 2009 vedtak om å sette i verk spesielle tiltak for å skape en positiv utvikling i det man kan kalle distriktsdelene av kommunen. Disse bygdene, som av ulike årsaker hadde fått en mindre positiv utvikling enn de hva som hadde vært tilfelle for de mer sentrale strøk av kommunen, skulle vies spesiell oppmerksomhet. Kommunen satte med andre ord bygdeutvikling på dagsorden. Dette arbeidet, som skulle skje i samarbeid med nabokommunene Birkenes, Evje og Hornnes og Songdalen, bygde på noen bestemte forutsetninger: 1) Man hadde i distriktene uutnyttede naturgitte og fysiske ressurser 2) Man hadde ubrukte menneskelige ressurser 3) Man hadde et potensiale for å utvikle alle disse ressursene. Man ville satse på å skape grobunn for bedre arbeidstilbud på bygdene, mer attraktive bygdesentra, bedring av offentlige og private servicetilbud, økning i folketallet. Satsingsfeltene ville være innen næringsutvikling, turismeutvikling, gründerbistand og stedsutvikling. Man erkjente at den viktigste drivkraften til å oppnå dette finnes lokalt, det vil si at engasjement fra bygdefolket selv var den viktigste forutsetningen for å lykkes. Man måtte skape en mobilisering lokalt for bygda og bygdas positive utvikling. Her måtte ressursene som finnes i bygdesamfunnet fullt ut utnyttes; ressursene til enkeltpersoner, eksisterende næringsvirksomheter og organisasjoner, frivillige lag og foreninger osv.

5 1.2 LANDSBYGDSUTVIKLING I SKANDINAVIA - LISA LISA-prosjektet gir store muligheter Det treårige nordiske bygdeutviklingsprosjektet LISA, Landsbygdsutvikling i Skandinavia, gir store muligheter til å vesentlig forsterke denne innsatsen og gir samtidig arbeidet nye dimensjoner. 16 partnere fra Norge, Sverige og Danmark jobber for å utvikle bygdene, og i Norge er fem bygder valgt ut som satsningsområder. Herefoss og Engesland i Birkenes kommune, Kilen i Songdalen kommune, Hægeland i Vennesla kommune og Evje sentrum i Evje og Hornnes kommune. Prosjektet gir økte ressurser til læring og kompetanseutvikling, idet man får økte personellmessige og økonomiske ressurser både i form av større egeninnsats fra kommunalt ansatte, mer midler til ekstern bistand, et reisebudsjett som gir muligheter for utveksling av kompetanse mellom kommunene i Norge og mellom disse kommunene og deltakende kommuner i Sverige og Danmark. Dette kommer de tjenestemenn som arbeider i prosjektet til gode, men ikke minst gir det rom for folk i bygdene å komme ut å lære og dele sin kompetanse. Dette over kommunegrensene i Norge og over landegrensene. LISA er et Interreg IVA-prosjekt i Kattegat-Skagerrak-regionen. Mer informasjon om LISA på

6 2. EN LOKAL UTVIKLINGSPLAN 2.1 Hva er en lokal utviklingsplan Den lokale utviklingsplanen skal være et redskap for å planlegge og utvikle de tiltak som sett i sammenheng skal tjene til å skape en positiv og lokalt initiert og villet utvikling i bygdesamfunnet. Selve arbeidet med planen eller planprosessen skal være lokalt forankret og være et viktig element i den lokale læring. Utviklingsplanen for Hægeland er en lokalplan som uttrykker bygdefolks egne meninger om hvordan framtida i bygda skal være. 2.2 Hva inneholder planen Planen inneholder bygdefolks visjoner, målsettinger, virkemidler og tiltak. Bygderådet har utarbeide en visjon for bygda, en visjon som er meningsfull, som er enkelt uttrykt og lett å forstå. Visjonen skal være et uttrykk for en beskrevet fremtidstilstand. I sammenheng med dette har bygdefolket med bygderådet i spissen, utarbeidet sine målsettinger for hva de gjennom utviklingsarbeidet ønsker å oppnå. Videre har Hægedølene selv funnet fram til hvilke tiltak de finner det mulig og realistisk å satse på og hvilke virkemidler de vil ta i bruk for å realisere tiltakene. Tiltaksplanen inneholder en blanding av mindre og større tiltak, kortsiktige tiltak og langsiktige tiltak. Stedsutvikling er et sentralt element i planen. Det skal utarbeides en egen stedsutviklingsplan som skal virke i sammenheng med de øvrige tiltak i utviklingsplanen og skal derfor integreres i denne planen. Arbeidet med stedsutviklingsplanen pågår nå og skal sluttføres innen prosjektperiodens slutt, mai Hva skiller en slik plan fra en ordinær kommunal plan Planen er ikke en vanlig kommunal plan. Planen er ikke utarbeidet i regi av kommunen, men av bygderådet. Den skal ikke vedtas av kommunen/kommunestyet slik vanlig er. Det er bygdefolkets egen plan. Dette betyr at: Bygdefolket v/bygderådet har stått for utarbeidingen av planen. Planarbeidet er styrt av bygda selv v/bygderådet. Planen skal forelegges bygdefolk i folkemøte og bygdefolk skal ha direkte innflytelse på planens innhold og konklusjoner, spesielt på hvilke tiltak den skal inneholde. Bygda er planeier. Bygdefolk er selv ansvarlig for å gjennomføre tiltaka i planen. Den skal således ikke overlates til kommunen slik at oppfølging er avhengig av kommunale prioriteringer og vedtak. 2.4 Fordeler med denne type planlegging Slik bygderådet ser det, har bygdefolk (i bygderådet og arbeidsgruppene osv) fått trening i å tenke konsekvensorientert, målrettet og langsiktig. Bygderådet tror vi har fått et mer bevisst forhold til hva som kan skape vekst og utvikling i bygda. Et mål er også at planen skal kunne virke samlende i bygda (oppslutning om felles mål). Bygdefolk får trening i planlegging og gjennomføring av små og store prosjekter. Bygdefolk får et godt redskap i arbeidet overfor kommunen og andre offentlige myndigheter. 2.5 Forholdet til kommuneplanen Selv om Hægelands utviklingsplan ikke er en vanlig kommunal plan, har det vært viktig at planen har blitt utarbeidet i nær kontakt med kommunen og at kommuneplanens målsettinger samsvarer med den lokale planen. Revisjon av kommuneplanen og utarbeiding av Hægelands plan har skjedd i samme tidsperiode. Den endelige politiske behandling av kommuneplanen for neste 10-års periode skjer mai/juni I planperioden har det vært gjensidig informasjonsutveksling. Kommunen har holdt bygderådet ajour med utvikling og innhold (med spesielt fokus på hva som er relevant for Hægeland) i kommuneplan-arbeidet og vice versa. Bygderådet har også gitt 2 formelle innspill/uttalelser til kommuneplanen

7 I det forslag til kommuneplan som foreligger pr. i dag, er bygdeutvikling generelt og Hægeland spesielt omtalt flere steder. Av viktige punkter for utviklingen i Hægeland nevnes: Kommunen ønsker å bidra til utvikling og vekst i bygda Hægeland og Hægeland sentrum og at dette skal skje i samarbeid med Hægeland Bygderåd. Det må legges til rette for at Hægeland sentrum kan fungere og utvikle seg med handel, tjenesteyting og tilgjengelighet slik at det samlet sett blir en god utvikling. Kommunen vil følge opp dette gjennom prioritering av planarbeid i Hægeland sentrum Kommunen legger opp til en befolkningsvekst på 1,5 % og at slik vekst skjer i alle deler av kommunen For å oppnå en slik målsetting er det viktig at man til enhver tid har et variert bolig- og tomtetilbud i hele kommunen og at tomteområder har høy kvalitet og attraktiv beliggenhet. To viktige premisser for boligutviklingen: 1) Nye boligområder etableres slik at de støtter opp om eksisterende tettbebyggelse og 2) at det legges til rette for begrenset spredt boligbygging i utvalgte deler av kommunen Foreslåtte nye byggeområder i Hægeland (med plankrav/reguleringsplan): - Kiledalen 3 boenheter - Kile sentrum 6 boenheter - Kile sentrum sør 3 boenheter - Hægeland sentrum (2 felt) 235 boenheter - Røyknes 15 boenheter Hægeland sentrum øst har status som fremtidig næringsområde Legge til rette for gang- og sykkelvei mellom Hægeland og Kile Det er lagt opp til fortsatt utvikling av hyttebygging i utpekte deler av Hægelandsområdet

8 3. BAKGRUNNSMATERIELL 3.1 Politisk og insitusjonell historie : I denne perioden utgjorde Øvrebø. Hægeland og Vennesla Øvrebø formannskapsdistrikt. I 1861 ble Vennesla skilt ut som egen kommune og de to øvrige distriktene fortsatte som Øvrebø og Hægeland kommune. I 1896 ble Hægeland skilt ut som egen kommune fra Øvrebø og Hægeland kommune. I 1964 ble Hægeland slått sammen med Øvrebø og Vennesla kommuner til Vennesla kommune. 3.2 Kulturhistorie Navnet Hægeland er etter kirkestedet, opprinnelig Helgaland (den hellige gård). Hægeland er et gammelt kirkested, antakelig ca 1000 år gammelt. Gravfunn som er gjort, tyder på minst tilsvarende gammelt bosted. 3.3 Lokalisering/trafikk Arealet i Hægeland utgjør 194 km2. Hægelandsgrenda ligger sentralt plassert ca 20 km fra kommunesenteret i Vennesla, ca 35 km fra regionsenteret Kristiansand og ca 25 km fra regionsenteret i nedre Setesdal, Evje. Hægeland har kort avstand til flyplass og jernbane (reisetid med bil ca ½ time). Gjennomsnittlig årsdøgntrafikk utgjør i 2010 ca 2625 enheter. Der har vært en stigning på ca 500 siste 5 år. For juli er tallet ca Gjennomsnittlig helgetrafikk er ca Befolkningsutvikling Hægeland har i dag ca 700 innbyggere (gjelder grunnkretsene Vikstøl, Eikeland og Kile). Hovedbildet når det gjelder folketallsutviklingen er en synkende tendens på 1970/-80-tallet, men samlet sett tilnærmet stabilitet siste 10 år. Ser en på de ulike aldersgrupper for perioden fremkommer: 0-4 år: En markert økning fra 40 til år: En nedgang fra 118 til år: Relativt stabilt år: En viss økning i folketallet for gruppen i yrkesaktiv alder fra 360 til år: En nedgang fra 75 til 56, størst nedgang for den eldste del av gruppen 80 +: Stabilt 3.5 Nærings- og arbeidsliv Innen Hægeland finner en over 100 registrerte firmaadresser. Ca 170 personer er sysselsatt innen grenda. Antallet har steget med ca 30 de siste 10 år. Ca halvparten av sysselsettingen er innen mekanisk og trevare-bearbeidende industri og virksomhet. Handels- og forretningsvirksomhet sysselsetter ca. 25 %. 3 % finnes innen primærnæringene. Utpendlingen til andre kommuner, spesielt Kristiansand, Vennesla og Evje og Hornnes er omfattende.

9 3.6 Lags- og foreningsliv Hægeland har et omfattende nett av frivillige lag og foreninger som på ulike måter nedlegger et betydelig arbeid til bygdas beste. Her finnes foreningsarbeid innen mange felter, så som: Sang, musikk, kor, korps Kirkens, frikirken menighetsarbeid for ungdom og andre, misjonsforening Speider, idrett, skytterlag Historielag, museumsvennelag Ungdomsklubb, barnelag, søndagsskole Pensjonsistforening Velforening, grendehuslag (Noen av foreningene er felles med Øvrebø, Kile eller Røyknes) 3.7 Natur Hægeland har en vakker og variert natur, med vann, skogkledde områder, åpne kulturlandskaper. Arealet er stort og delvis uutnyttet og gir derfor gode utviklingsmuligheter til så vel sentrumsutvikling som boligutvikling og utvikling av frilufts- og fritidstilbud. Hægelandsgrenda ligger i hovedsak ca m over havets overflate og har et vanlig innlandsklima etter landsdelens målestokk.

10 4. SITUASJONSBESKRIVELSE Bygderådet har nedenfor gjort en beskrivelse av hva rådet mener er Hægelands fordeler og ulemper. Dessuten har man søkt å beskrive Hægelands forutsetninger for utvikling av næringsliv og turisme. Hægelands fordeler Et naturlig etablert sentrum plassert nær ved riksvei 9 Ulike tilbud i sentrum: matvareforretning, bensinstasjon, gårdsog maskinvareforretninger (spes. traktorer!) Kort reisetid til omliggende regionsentra og arbeidsplasser Arbeidsplasser spesielt innen mekanisk industri og trevareindustri Tilstrekkelige arealreserver til boligutbygging To sentrale næringsområder Utviklingsorientert befolkning Variert og aktivt lag- og foreningsliv Menighetsråd driver aktivt ungdomsarbeid blant annet ledertreningskurs for unge Godt samhold på tvers av religiøs tilhørighet folk bryr seg om hverandre Romslig holdning blant menighetene Stor dugnadsånd Godt oppvekstmiljø ikke noe rasisme Generelt vakker og variert natur med gode tur- og friluftsmuligheter sommer som vinter Sykkelrute 3 Fisk i Kilefjorden God standard på hovedveien forbi Kirke, barneskole, barnehage (ny planlegges i disse dager) Hægelands ulemper Nærhet til riksveien legger begrensninger på sentrumsutviklingen Mangler en del tilbud, spesielt for ungdommen Sterk forretningskonkurranse fra nærliggende sentra Noe ensidig arbeidsplasstilbud. Mange må søke ut av grenda for relevant arbeid. Mangel på byggeklare tomter har til tider begrenset folketallsutviklingen Forslag til kommuneplan inneholder ikke lokalisering av nytt område/utvidelse av eksisterende Mangler eget idrettslag Mangler kollektivtilbud direkte til kommunesenteret

11 Hægelands potensiale for ny nærings- og turistvirksomhet Hva gjør Hægeland attraktivt for ny næringsetablering? - Industriområde under opparbeidelse - Sentralt plassert område for forretningsetablering - Nærhet til Kristiansand/Vennesla/Evje - Etablert næringsmiljø Hva gjør Hægeland til et attraktivt besøksmål for turister? - Campingplass på Kile - Steinbutikken på Kile - Museet på Eikeland - Stranda på Sandland - Bringsvær Leirskole - Sykling på den nedlagte jernbanelinja - Kirka - Utallige tur- og friluftsmuligheter både sommer og vinter

12 5. BESKRIVELSE AV PLANPROSESSEN 5.1 Prosessen steg for steg Utviklingsplanen for Hægeland er en lokal plan for bygda som er utarbeidet i nært samarbeid med bygderådet og Vennesla kommune. Planen er utarbeidet som en konsekvens av det mobiliseringsarbeid og utviklingsarbeid som har funnet sted i bygda og parallelt med fremdriften av dette arbeidet. Planens grunnlag, forutsetninger og forslag til tiltaksplan har fått tilslutning gjennom behandling i godt besøkte folkemøter. 5.2 Åpningsarrangement August 2009 ble mobiliserings- og utviklingsarbeidet offisielt åpnet ved at dette arrangementet (for alle 4 deltakende kommuner) ble lagt til Hægeland. Flere hundre deltakere under åpningsfesten og stor mediedekning. 5.3 Første folkemøte Første folkemøte i Hægeland ble holdt november Dette var et møte hvor det ble informert om LISA og de muligheter der ligger i at bygda er med i et slikt prosjekt. Videre hadde representanter fra bygda innlegg om deres virksomheter og tanker om bygdas fremtid og utvikling. Møtet var besøkt av i overkant av 100 personer. 5.4 Andre folkemøte Det andre folkemøtet ble holdt februar Møtet ble holdt i verkstedshallen til Steinsland Mek. Verksted og samlet ca 60 personer. Formålet med møtet var å få fram bygdefolkets konkrete tanker om Hægelands framtid og ønsker om tiltak som tjente bygda og bygdefolket. Ved hjelp av innleid prosessveileder og de frammøtte sitt engasjement, fikk en i alt 179 ideer og forslag som har vært grunnlaget for bygderådets arbeid med planen (prioriteringer og tiltak). 5.5 Fellesmøte om gruppearbeid For å organisere det videre arbeid bestemte bygderådet at det skulle inviteres til direkte deltakelse i gruppearbeid for å arbeide videre med ideene som fremkom. Slikt møte ble holdt juni Ca. 25 personer meldte seg til tjeneste. Det ble dannet arbeidsgrupper som har arbeidet videre med de ulike deler av planen. 5.6 Fellesmøte om gruppearbeid 2 Oktober 2010 ble holdt et nytt fellesmøte for alle gruppemedlemmene. Man drøftet erfaringer fra arbeidet så langt. 5.7 Planlagt videre arbeid/folkemøter mv Nytt folkemøte planlegges avholdt høsten På dette møtet vil det bli orientert om denne planen og forslag til tiltak som planen inneholder. Spesielt vil det bli gjort rede for arbeidet med stedsutviklingsplanen for Hægeland. En håper dette skal kunne gi grunnlag for bygdefolk til å gi sine reaksjoner tilbake på planene (kommentarer, synspunkter, nye forslag mv). Bygderådet vil hele tiden også før disse planene er ferdige konkret arbeide med gjennomføring av enkelttiltak som er ferdig utredet. Etter dette folkemøtet må bygderådet konkludere på hva planen skal inneholde av tiltak. Planen trykkes og distribueres. Det orienteres om planen til kommune, andre offentlige instanser og samarbeidspartnere for øvrig.

13 5.8 Siste folkemøte i prosjektperioden Mai 2012 planlegges avholdt siste folkemøte i prosjektperioden. På dette møtet skal denne planen og stedsutviklingsplanen gjennomgås. Bygderådet orienterer om hvor langt gjennomføring av planen er kommet, hvilke tiltak som er under arbeid eller gjennomført. Orientering om/drøfting av utfordringer og muligheter planen gir framover. Dessuten vil bygderådet gi en oppsummering av det arbeid som er blitt gjort i prosjektperioden som avsluttes 31. mai Oppfølging av planarbeidet etter utløpet av prosjektperioden Det legges opp til at bygderådet får som oppgave å forvalte planen og lede arbeidet med gjennomføring av plantiltak. Bygderådet vil også måtte ha ansvaret for å ajourholde og oppdatere planen. Planen skal ikke være et statisk dokument. Planen skal være «levende», slik at nye innspill, nye forutsetninger hele tiden må kunne innarbeides i planen.

14 6. DELTAKERE I PROSESSEN 6.1 Bygderådet Bygderådet har ledet arbeidet med planen, utarbeidet fremdriftsplan, planinnhold og koordinert de ulike fasene i arbeidet. Under ledelse av bygderådet har en rekke instanser vært trukket inn i planarbeidet. 6.2 Vennesla kommune Vennesla kommune v/prosjektmedarbeiderne har på vegne av bygderådet stått for den praktiske gjennomføring av arbeidet, bistått med organisering av arbeidet, gjennomføring av folkemøter og andre møter. Fra kommunen har ellers spesielt deltatt park- og iderettssjef, kommuneplanlegger, kulturkonsulent, rektor kulturskolen, plan- og utbyggingssjef med flere. 6.3 Arbeidsgruppene Arbeidsgruppene har hver for seg og i fellesskap bearbeidet konkrete planforslag og tiltak. Se punkt 7 og Eksterne rådgivere Gjennom LISA-prosjektet har det vært mulig å leie inn ekstern kompetanse på flere felt. Arkitekt Aase Hørsdal, Rambøll, har bistått arbeidsgruppe for stedsutvikling. Bistanden har bestått i å visualisere forslag og ideer, beskrive planforslag og utarbeide samlet stedsutviklingsplan. Konsulent Gunn Eggebø har høsten 2010 medvirket ved oppretting av arbeidsgrupper og organisering av disse, samt gitt bistand ved prosessgjennomføring. KRNCoaching ved Kjell Rune Nakkestad har ydet bistand til strategisk planlegging av prosjektet. Vennesla kommune v/park-og idrettssjef Jürgen Orf har deltatt i arbeidet med utvikling av plantiltak og ved generell rådgivning, spesielt overfor arbeidsgruppene. Rådgiver Eirik Aarrestad har bistått med veiledning og informasjon om kommuneplanspørsmål. Plan- og utbyggingssjef Eivind Mauland tilsvarende i forbindelse med areal- og reguleringssaker. Midt-Agder Friluftsråd har tilsvarende bistått gruppe for fritids- og friluftstiltak. Konsulent Connie Barthold fra Evje Utvikling har bistått jentegruppa. 6.5 Eksterne samarbeidsparter En rekke instanser har bidratt i arbeidet ved at de har vært samtale- og inspirasjonskilder til innholdet i planen. Her nevnes: - Vest-Agder og Aust-Agder fylkeskommune har vært rådgivere og drøftingspartnere i plan- og næringssaker. - Landbruksdirektørene i Aust- og Vest-Agder tilsvarende i landbruksrelaterte spørsmål. - Vegsjefen i Vest-Agder har vært kontaktpunkt i veg- og samferdselsspørsmål. - Den Norske Stats Husbank tilsvarende i forbindelse med stedsutviklingsarbeidet. - Innovasjon Norge har bidratt med informasjon i spørsmål om prosjektutvikling og finansiering. - Birkenes kommune, Songdalen kommune, Evje Utvikling AS, Evje og Hornnes kommune og Knutepunkt Sørlandet har vært faste samarbeidspartnere i forbindelse med prosjektgjennomføringen generelt. - Inspirasjon Sørlandet har vært kontaktpunkt i spørsmål om turisme. - Knutepunkt Sørlandet og Sørlandets Europakontor har bistått med ulike prosjektspørsmål (internasjonale saker, EU-relaterte saker mv) - Universitetet i Agder og Agderforskning har vært kontaktpunkter i forbindelse med tilgang til forsknings- og utredningsmateriale og drøftingspartnere om prosjektgjennomføringen generelt. - Merkur v/roy Michaelsen har ytt bistand i forbindelse med etablering og drift av forretningsvirksomhet i grendene. - Distriktssenteret i Sogndal har ytt faglig bistand i forbindelse med gjennomføring av bygdeutviklingsprosjekter.

15 7. PLANINNHOLD 7.1 Hægelands identitet Hægelandsbygda har en lang og rotfestet historie som bosted og kirkested. Det er sannsynliggjort at der har vært kirke på Hægeland henimot tusen år. Gravfunn tyder på minst like gammel bosetning. Hægeland har også en flere hundreårig lang tradisjon som et sted langs ferdselsveien gjennom Setesdal med den handelsvirksomhet dette førte med seg. Hægelands tradisjon i nyere tid er skog- og jordbruksnæring som basis, med senere utvikling av håndverk til i ny tid: industri, håndverk, entreprenørbedrifter og service. Hægeland har også vært egen kommune inntil Hægeland har således en fortid både som politisk og religiøst sete. Bl. a. dette har vært med å skape Hægelands identitet i dag. Selvstendige, skapende mennesker med stolthet for bygda samtidig som samhold og fellesskap på trygg kristen og kirkelig grunn preger folket. 7.2 Hægelands visjon Bygderådet definerer sin visjon som et bilde av en fremtidig, ønsket tilstand. En visjon er altså en slags fremtidsdrøm. Det er viktig å ha en visjon. Den gir et fremtidshåp og er en drivkraft til å gjennomføre noe samt å ha en langsiktig målsetting for bygda. Det er bygderådets håp at visjonen skal virke samlende og gi en bakgrunnsforståelse av i hvilken retning bygda ønsker å utvikle seg. Det er også bygderådets ønske at visjonen skal være en inspirasjonskilde for bygdefolket. Der skal også være en sammenheng mellom visjonen og de hovedprioriteringer en har gjort i denne planen. Drøftinger i bygderådet har ledet opp til slik visjon for Hægeland: Hægeland med livskraft og vekstkraft 7.3 Overordnede målsettinger På grunnlag av visjonen og resultatet av idedugnaden samt bygderådets egen vurdering av dette, har bygderådet pekt ut følgende hovedmålsettinger/ hovedsatsingsområder: - Sentrumsutvikling (utvikling av sentrums attraktivitet og funksjonalitet) - Næringsutvikling/reiselivsutvikling - Utvikling av fritidstilbud og friluftsliv - Utvikling av kvinneretta tiltak - Samferdselstiltak

16 8. TILTAKSPLAN Satsningsområde 1: Sentrumsutvikling Tiltak 1 Tiltak 2 Tiltak 3 Tiltak 4 Tiltak 5 Tiltak 6 Profilbygging: Traktormuseum/motorsagmuseum Hjemmeside for Hægeland Aktiv mediekontakt Arrangementer: Traktorfestival Hægelandsdag/Hægelandsmarked Julemarked/julearrangement Nye tilbud i sentrum: Flerbrukshus for alle aldersgrupper Kafé/gatekjøkken Bygdekino Nye butikker (klær, gaver, blomster) Fotballpub Treningsstudio Minibank Mer innholdsrikt og attraktivt sentrum: Fremtidig bruk av herredshuset Rive herredshuset - service og næringsbygg i stedet Aktivitetspark i sentrum Lekeplass - balløkke Oppruste stasjonen på Kile Sentrums omgivelser: Rasteplass Badeplass Hægeland og Kile Adgang til vannet fra riksvei 39 Kulturlandskapet ved vannet: Trefelling/fjerne vegetasjon/siv Fjerning krypsiv (Kile) Marine/bryggeanlegg Kile Utbedring av av-og pålessingsplass ved Kilefjorden Asfaltere parkeringsplassen til sykkelruta på Kile ved kafeen Området ved omsorgssenteret: Sansehage/parkanlegg ved omsorgssenteret Gjøre omsorgssenteret til et møtested for gammel og ung Legekontor på heimen

17 Tiltak 7 Veien gjennom sentrum: Andre plantiltak og trafikktiltak i sentrum Gamleveien : Gågate/miljøgate Sykkelsti langs veien Utvidelse av veien Ny sentrumsplan/trafikkplan/utb.-plan for bolig Fjerne fjellryggen ved RV 9 Rundkjøring Innkjøring til/avkjørsel fra sentrum Omlegging av veien pga den også er vei til industriområde Tiltak 8 Boligtiltak: Utvikling av attraktive boligtomter Nytt boligfelt på vestsiden av riksveien Nytt boligfelt bak skolen Boligtomter på Solsiden - Kile Tiltak 9 Fysiske oppvekstvilkår: Ny barnehageløsning/evt ved skolen Sikring av skoleveien Tiltak 10 Spesielle tiltak: Fontene med lys i Hægelandsvannet Elektrisk ål! Kunstgalleri Drive-in kino Sette opp revy på Hægeland

18 Satsningsområde 2: Næringsutvikling / Reiselivsutvikling Tiltak 1 Tiltak 2 Tiltak 3 Tiltak 4 Fysiske tiltak/næringsarealer: Tilrettelegge for ny nærings-etablering ved å klargjøre nye næringsarealer Overnattingsanlegg Behandlingstilbud (som Evjeklinikken) Kiosk/isbar på Sandland Internett via fiber til private og bedrifter Markedsføring/informasjon: Intensivere markedsføring av Hægeland Hjemmeside/egen nettportal Hægeland Næringsforum Utnytte Hægelands strategiske plassering ved RV 9 Markere stavbygda Kile Støtte/rådgivning: Lokalt investeringsfond for etablering av nye bedrifter Informasjon om statlige støtteordninger/møte med Innovasjon Norge Andre nærings- og turismetiltak: Videreutvikle Grønn omsorg Servering av kortreist mat Etablere tur-/natur-/rekreasjonsaktiviteter Jakt- og fisketurisme Revitalisere Nordmannsvegen (samarbeid med Finsland?) Turistanlegg Kile Forlenge Setesdalsbanen til Kile Satsningsområde 3: Fritids- og friluftsliv Tiltak 1 Sport og idrett: Belyst skileikområde for barn og unge - Eikeland Håndballbane Idrettshall/gymsal/treningssenter Strøm til skytebanen Utbedre lysløypa og gjøre den lengre (utvidelse mot Smiheia) Rundløype på Lauvås

19 Tiltak 2 Tiltak 3 Tiltak 4 Tiltak 5 Friluftsliv: Tilrettelegging for fysisk aktivitet/friluftsområde i nærområdet Turvei rundt Hægelandsvannet Utbedre badeplasser/stupebrett Aktivitetssenter på Lauvås Fritidsaktiviteter: Engasjere barn og unge ved å sette opp bygderevy Utvikle hestemiljø/gratis stallplass Paintballbane/Softgunbane Tilbud til ikke-kirkelig ungdom Helsestudio Utvikling av Sandlandsområdet: Turneringer sommer/vinter (Sandland-Eikelandssletta) Opplevelsespark Oppgradering/utvidelse av stranda ved Sandlandsvannet Kiosk/isbar Tilrettelegge for funksjonshemmede Turløype/sykkelsti rundt vannet Diverse tiltak: Etablere idrettslag på Hægeland Kombinert scene/uværsskur på Eikeland skole Turneringer sommer/vinter (Sandland-Eikelandssletta) Satsningsområde 4: Kvinneretta tiltak Tiltak 1 Tiltak 2 Tiltak 3 Spesielle kvinneretta arbeidsplasser Arbeidsplasser tilpasset deltid Kvalifisering for arbeidslivet Etablererkurs Motivering/informasjon Kvinnenettverk Kurs

20 Satsningsområde 5: Samferdselstiltak Tiltak 1 Tiltak 2 Tiltak 3 Gang- og sykkelvei Gang-og sykkelvei Hægeland-Kile Sykkelsti Hægeland til Eldhusdalen Gatelys Gatelys Hægeland-Kile og på Kile Gatelys fra Eikeland til Lauvåsveien Rasteplasser Rasteplass ved avkjørsel Bjellandsveien Rasteplass på Kile

21

22 9. OPPFØLGING AV PLANEN - STRATEGIPLAN 9.1 Målsetting for oppfølging av planen Målsettingen er å få gjennomført mest mulig av konkrete tiltak i henhold til planen. 9.2 Strategiske grep Skape mest mulig goodwill og interesse for planen og bygge allianser med offentlige beslutningstakere og myndigheter samt enkeltpersoner i og utenfor kommunen. Implementere den lokale planen i kommunens øvrige planverk (kommuneplan og økonomiplan). Søke å bygge opp engasjement lokalt i bygda for å stå på for å fremme plantiltak. Vise vilje og evne til lokal dugnadsinnsats i tiltaksarbeidet. Arbeide for å få lokalt næringsliv med på gjennomføring av tiltak. 9.3 Hvem har ansvaret for å ta de nødvendige strategiske grep Det er bygderådet som er planeier og planforvalter. Det er derfor primært bygderådet som må ta de nødvendige strategiske grep for å gjennomføre tiltak etter planen. En helt nødvendig forutsetning er at ordningen med bygderåd eller tilsvarende representativt organ med tilstrekkelige fullmakter opprettholdes etter prosjektperioden. LISA-prosjektet avsluttes Kontaktinformasjon: LISAs prosjektleder i Vennesla kommune, Olav Norheim, e-post: olav.norheim@vennesla.kommune.no Næringssjef i Vennesla kommune, Torgeir Haugaa, e-post: torgeir.haugaa@vennesla.kommune.no Leder Hægeland bygderåd, Trygve Frivoll, e-post: trygve.frivoll@hotmail.com Bli tilhenger av LISA på Facebook: Mer informasjon om LISA: Mer informasjon om Vennesla kommune:

23 HÆGELAND KIRKE Kommentarer til plan: Avstand fra fra Riksveg til nærmeste bebyggelse bør være minimum 50,0 m til vegmidte. Følges dette, kan ingen av områdene vest for Riksvegen utbygges. Føre tilbake terreng ved masseuttaket Avstand fra fylkesveg til nærmeste bebyggelse bør være minimum 15,0 m vegmidte. Det er denne avstanden vi har vist i denne planen. TRAKTOR Bane rustes opp ESSO HÆGELANDSVANNET Heve terreng Nytt uteomr Havnehage Bolig og/eller næring? Område for rekreasjon Lek Sivvegetasjon bevares Heve terreng SPAR TRAKTOR Omsorgsbolig og legekontor TRAKTOR Boliger Næringsområde utvides Nytt næringsområde Gang- og sykkevei (kjørbar) Kjørevei 10.0 Bolig Frikirke Verksted Ekisisterende avkjørsel flyttes mot øst Barnehage 25.0 gangvei Blindvei SITUASJONSPLAN HÆGELAND - Forslag til ny situasjon Rev B Dato: Målestokk 1:2000 (A3)

24 P P HC Drivhus Lek Uteområde opparbeides P +230 SITUASJONSPLAN HÆGELAND - Målestokk 1:250 (A1) / 1:500 (A3)