UTVIKLINGSPLAN. Engesland vekst og utvikling til bygdefolkets beste

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UTVIKLINGSPLAN. Engesland vekst og utvikling til bygdefolkets beste"

Transkript

1 UTVIKLINGSPLAN Engesland vekst og utvikling til bygdefolkets beste

2 1. FORORD Du sitter nå med utviklingsplanen for Engesland foran deg. Denne planen har blitt utarbeidet for at den skal være til nytte for bygda og bygdefolket. Styret i Vegusdal Ve og Vel (VVV) er ansvarlig for innholdet i denne planen. Planen hadde ikke blitt en realitet hvis ikke bygdefolket aktivt hadde tatt del i arbeidet. Planen skal fremme Vegusdals interesser og gjenspeile bygdas egne tanker og ideer om hva som skal skje på Engesland i åra framover. Det er tre viktige forutsetninger som har gjort det mulig å lage denne planen: Birkenes kommune, som har satset på bygdeutvikling og satt Engesland på kartet Bygdeutviklingsprosjektet LISA, som faglig og økonomisk har gjort arbeidet mulig og sist men ikke minst Vegdølene som har villet og evnet mobilisere til beste for bygda Dette skal være en levende plan. Det betyr at prioriteringer og tiltak skal kunne endres hvis forholdene tilsier det. Det er VVV-styrets håp at denne planen skal være et godt redskap i utviklingsarbeidet i bygda! Engesland, juni 2011 Gerd Inger Engesland Leder i Vegusdal Ve og Vel

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Forord 2. Hva er en lokal utviklingsplan? Hva sier kommuneplanen? 3. Bakgrunnsmateriale 4. Situasjonsanalyse 5. Beskrivelse av planprosessen 6. Deltakere i prosessen 7. Planinnhold 8. Tiltaksplan 9. Oppfølging av tiltaksplanen

4 1.1 INNLEDNING Birkenes kommune har satt bygdeutvikling på dagsorden Birkenes kommunestyre gjorde våren 2009 vedtak om at satsing på søke å sette i verk spesielle tiltak for å skape en positiv utvikling i det man kan kalle distriktsdelene av kommunen. Disse bygdene, som av ulike årsaker hadde fått en mindre positiv utvikling enn de hva som hadde vært tilfelle for de mer sentrale strøk av kommunen, skulle vies spesiell oppmerksomhet. Kommunen satte med andre ord bygdeutvikling på dagsorden. Dette arbeidet, som skulle skje i samarbeid med nabokommunene Vennesla, Evje og Hornnes og Songdalen, bygde på noen bestemte forutsetninger: 1) Man hadde i distriktene uutnyttede naturgitte og fysiske ressurser 2) Man hadde ubrukte menneskelige ressurser 3) Man hadde et potensiale for å utvikle alle disse ressursene. Man ville satse på å skape grobunn for bedre arbeidstilbud på bygdene, mer attraktive bygdesentra, bedring av offentlige og private servicetilbud, økning i folketallet. Satsingsfeltene ville være innen næringsutvikling, turismeutvikling, gründerbistand og stedsutvikling. Man erkjente at den viktigste drivkraften til å oppnå dette finnes lokalt, det vil si at engasjement fra bygdefolket selv var den viktigste forutsetningen for å lykkes. Man måtte skape en mobilisering lokalt for bygda og bygdas positive utvikling. Her måtte ressursene som finnes i bygdesamfunnet fullt ut utnyttes; ressursene til enkeltpersoner, eksisterende næringsvirksomheter og organisasjoner, frivillige lag og foreninger osv.

5 1.2 LANDSBYGDSUTVIKLING I SKANDINAVIA - LISA LISA-prosjektet gir store muligheter Det treårige nordiske bygdeutviklingsprosjektet LISA, Landsbygdsutvikling i Skandinavia, gir store muligheter til å vesentlig forsterke denne innsatsen og gir samtidig arbeidet nye dimensjoner. 16 partnere fra Norge, Sverige og Danmark jobber for å utvikle bygdene, og i Norge er fem bygder valgt ut som satsningsområder. Herefoss og Engesland i Birkenes kommune, Kilen i Songdalen kommune, Hægeland i Vennesla kommune og Evje sentrum i Evje og Hornnes kommune. Prosjektet gir økte ressurser til læring og kompetanseutvikling, idet man får økte personellmessige og økonomiske ressurser både i form av større egeninnsats fra kommunalt ansatte, mer midler til ekstern bistand, et reisebudsjett som gir muligheter for utveksling av kompetanse mellom kommunene i Norge og mellom disse kommunene og deltakende kommuner i Sverige og Danmark. Dette kommer de tjenestemenn som arbeider i prosjektet til gode, men ikke minst gir det rom for folk i bygdene å komme ut å lære og dele sin kompetanse. Dette over kommunegrensene i Norge og over landegrensene. LISA er et Interreg IVA-prosjekt i Kattegat-Skagerrak-regionen. Mer informasjon om LISA på

6 2. EN LOKAL UTVIKLINGSPLAN 2.1 Hva er en lokal utviklingsplan Utviklingsplanen for Engesland er en lokalplan som uttrykker bygdefolks egne meninger om hvordan framtida i bygda skal være. 2.2 Hva inneholder planen Planen inneholder bygdefolks visjoner, målsettinger, virkemidler og tiltak. Det skal være en blanding av små tiltak, kortsiktige tiltak og langsiktige tiltak. Stedsutvikling er et sentralt element i planen. 2.3 Hva skiller en slik plan fra en ordinær kommunal plan Planen er ikke en vanlig kommunal plan. Det er bygdefolkets egen plan. Bygda er planeier. Bygdefolk er selv ansvarlig for å gjennomføre tiltakene i planen. 2.4 Fordeler med denne type planlegging Gjennom dette arbeidet har bygda, først og fremst i VVV, fått trening i å tenke konsekvensorientert, målrettet og langsiktig. Bygdefolk får et mer bevisst forhold til hva som kan skape vekst og utvikling i bygda. Planen kan virke samlende i bygda (oppslutning om felles mål). Bygdefolk har fått og vil få trening i gjennomføring av små og store prosjekter. Bygdefolk får god erfaring i påvirkningsarbeidet overfor kommunen og andre offentlige myndigheter. 2.5 Kommuneplan for Birkenes Ved arbeidet med utviklingsplanen har Vegusdal Ve og Vel (VVV) tatt hensyn til de føringer som finnes i annet kommunalt planverk, spesielt kommuneplanen. Vi tar derfor inn en del av disse føringene i denne planen: Plan- og bygningsloven i Norge pålegger kommunene å utføre løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling. Kommuneplanen skal ligge til grunn ved at all planlegging, forvaltning og utbygging i kommunen. Per 1. januar 2010 hadde Birkenes kommune innbyggere. Over halvparten av kommunens innbyggere bor i tettsted (Birkeland, Herefoss, Engesland), mens resten av kommunen har spredt bebyggelse. Svak vekst de første årene etter 2000 er nå erstattet av økende vekst. Både i 2008 og 2009 viser vekst på ca 2%. Prognoser for befolkningsutvikling i Birkenes kommune viser fortsatt vekst. SSB`s modell (middel verdier) viser at det i 2020 vil være anslagsvis innbyggere i kommunen. Prognoser over den yngre del av befolkningen viser at det 9 år frem i tid (2020) vil finne sted en økning i antall barn og unge i aldersgruppen 0 14 år. Veksten tilsvarer en økning på ca. 5 skoleklasser og 50 barnehageplasser. Veksten forventes også å fortsette etter I den andre enden, aldersgruppen fra år vil nær fordobles i tida frem til Disse tallene vil helt klart få innvirkning på utviklingen både på Herefoss og Engesland.

7 Tilgang til ADSL for Herefoss er etablert, og det jobbes med tilsvarende løsninger for Engesland og Herefoss. Mobildekning er blitt bedre for den indre del av kommunen med oppstart av mobilsentral på Senumstad, en mil nord for Birkeland sentrum. Det finnes likevel, spesielt i Vegusdal, som er uten tilfredsstillende dekning. Birkeland tar mye av befolkningsveksten i kommunen. Det er et uttalt ønske å sikre levende bygdesamfunn i Vegusdal og Herefoss På Herefoss er det avsatt et boligområde på platået sør for skolen, og et mindre område for utvidelse av boligfeltet Gåsehagen. I tillegg til tidligere avmerket område ved Herefoss stasjon skulle behovet være dekket for lang tid fremover. På Engesland har man lagt vekt på fortetting av sentrum, når man har avsatt området for framtidig boligbygging. Kommuneplanen legger opp til at folk skal kunne etablere seg i landlige omgivelse i kommunen. Aktive grender, god plass og mye natur er for mange attraktivt. Ved tilrettelegging for spredt boligbygging i LNF-områder kan kommuneplanen bidra til å styrke lokalmiljøene. Herefoss og Engesland anses å ha tilstrekkelig med arealer avsatt til næringsformål. Kommuneplanen for Birkenes kommune legger opp til større fleksibilitet i forhold til næringsvirksomhet i landbruksområder. Og som kan bidra til å opprettholde kulturlandskapet. Gjengroing er i dag en av de største utfordringer for dagens landbruk. Nye bestemmelser i kommuneplanens arealdel åpner for utvidet næringsvirksomhet i tilknytning til landbrukseiendommer i visse områder. Kommunen ønsker å beholde og utvikle tettstedenes grønnstruktur ved blant annet aktivt å ta vare på sentrumsnære grøntområder.

8 3. BAKGRUNNSMATERIELL 3.1 Historisk og politisk utvikling på Engesland Gamle Vegusdal kommune ligg på heiedraget mellom Otradalføret og Tovdalen, men rekk ikkje ned i desse dalføra på nokon kant. Omkring 1350 var namnet skrive Veikolfsdale (tolka som vesle ulv). På garden Vegusdal stod ei stavkjørke frå om lag I 1867 blei ny kjørke vigsla på Engesland, og gamlekjørka på Vegusdal blei seld på auksjon i Evje og Vegusdal var felles formannsskapsdistrikt frå Frå 1. januar 1877 blei Vegusdal skild frå Evje og blei dermed eigen kommune. Etter å ha vore eigen kommune i 91 år, blei Vegusdal slått saman med Herefoss og Birkenes til Birkenes kommune i Samferdsel Dei viktigaste vegane ut or bygda var Allmannavegen eller Futevegen, Evje-Arendal frå 1840-åra, og Varpevegen, Vegusdal-Kristiansand opna i Sørlandsbanen med stasjonane Fidjetun og Oggevatn blei opna i Dessverre er stasjonane for lengst lagde ned. Busetnad Busetnaden i bygda ligg spreidd med Engesland som det geografiske midtpunktet. Heilt fram til 1950-talet var det 10 skulekretsar i bygda, så det var ikkje bruk for skuleskyss. Skulekretsane var Heimdal, Retterholt, Nygard, Vegusdal, Vatne, Dovland, Engesland, Sørli, Skreros og Fjermedal. I Vegusdal tok fast busetjing til i Folkevandringstida (omlag e.kr.). Dei fyrste gardane blei kalla landnåmsgardar (landnåm=ta land). Døme på slike gardar er Skreros, Belland, Heimdal, Engesland, Dovland, Vatne og Vegusdal. Nå er der i Vegusdal 104 gardsbruk, 26 småbruk og 93 hus. Tala er tatt frå Gards-og ættesoga. Nokre hus er bygd seinare. Fornminne I 2001 blei det funne ei steinøks, ei såkalla Nøstvedtøks frå eldre steinalder ved Ljosevatnet. Øksa er år gamal. I 1982 fann ein tyskar 3 stokkebåtar i Haukomvatnet, den eldste frå omlag år Denne båten er nå på Fjermedalsmuseet. Ved Haukomvatnet er der godt synlege spor etter jarnvinnetida. I 1912 blei det gjort eit stort gravfunn på Skreros. Gravfeltet heiter Skollhaugane, og er frå Folkevandringstida. Funna er svært rike. Langs dei gamle ferdselsvegane finn ein likkviler, bruled, varp og knyllingar (stein lagde opp som vegvisar). På Vegusdal blei det i 1918 funne ein angelsaksisk sylvmynt frå Vikingtida i ein gravhaug. Elles er det funne sverd, spyd, nålebryne, vektlodd, knivar mm i gravhaugar på fleire gardar i Vegusdal. På Engesland nær kjørka stod den gamle offerfurua Kvinartolla.

9 Engesland er det naturlege sentrum i Vegusdal med 1-10 skule, barnehage, kjørke, butikk og bank.

10 3.2 Infrastruktur Engesland sentrum er lokalisert til krysset mellom riksvei 454 og fylkesvei 460. Avstanden til Birkeland er ca 30 km, til Vennesla ca 40 km og til Kristiansand ca 55 km. Vegstandarden er dårlig, svingete og smal og til dels trafikkfarlig. Flere steder er vegen slik den var ved åpningen, og trafikkmengden har økt betraktelig siden den gang for snart 100 års siden. Ikke minst av tyngre kjøretøy. Nærmeste jernbanestasjon er Vennesla langs Sørlandsbanen. Fra Engesland til Vennesla er det en kjøretid på tre kvarter. Til Kristiansand er kjøretiden en time med ferjeforbindelse til kontinentet. Avstanden til nærmeste flyplass, Kjevik, er også en time. Det er daglig bussforbindelse (skolebuss) til Vennesla og Kristiansand. I tillegg er det god bussforbindelse i tilknytning til Riksvei 42, Evje og Arendal. Til kommunesenteret Birkeland er det ingen offentlig transportmiddel. I deler av Vegusdal er nettilknytning (bredbånd) svært dårlig. Bygda har elektrisk kraft som energiforsyning. Andre former for energi er ikke er det ikke behov for og således ikke utbygd. 3.3 Befolkningsutvikling og bosetning Folketallet i Vegusdal er stigende i positiv retning. I år 2000 bodde det i bygda 473 personer. 10 år senere, i 2010, var innbyggertallet steget til 523. Det betyr en befolkningsvekst på 50 personer. Den største veksten er i aldersgruppene fra år, år og år. Tallene som trekker ned er i alderstrinnet 70 til 89 år, det vil si pensjonistgenerasjonen. Det gledelige er at det blir stadig flere barn og unge i Vegusdal. På de siste 10 årene økte den befolkningsgruppen med 48 personer. Spesielt de 3 siste årene var økningen markant. Den oppvoksende slekt gir tro på fremtiden for Engesland og Vegusdal. Samletabell for alle grunnkretsene i Vegusdal (Væting, Vegusdal, Sundstøl, Skreros, Dovland og Hovland): Aldersgruppe år år år år år år SUM Bosettingsstrukturen i Vegusdal er spredt der husene, de små gårdsbrukene ligger i klynger eller enkeltboliger med god avstand til naboen. Engesland er det naturlige sentrum som må utvikles til et enda bedre og attraktiv møteplass. Et nytt boligfelt, Sollia styrker sentrumsfunksjonene. Boligsammensetningen gir utfordringer. Vegen er kort til andre bygdesentra, som Evje, Birkeland og Vennesla. Lekkasjen til disse er ikke med på å styrke den lokale nærbutikken, blant annet. Og desto viktigere er det å planlegge sentrumsnære boliger og samtidig gjøre Engesland mer innbydende.

11 3.3.1 Hva slags tanker har VVV om fremtidens boligpolitikk? VVV vil med dette komme med noen signaler fra bygdas befolkning i denne saken. Dette er signaler som vi har fått gjennom folkemøter og gjennom møter i VVV og i undergruppa «Neste Skritt». 1. Styrking av sentrum på Engesland. Det er stor enighet om at dette er det som må prioriteres høyest. Da styrker man butikken, som er en avgjørende faktor for at ei bygd skal fortsette å fungere godt. Kommunen må sette i gang arbeidet med en sentrumsplan/reguleringsplan for Engesland. I denne må der selvsagt inn løsninger for vann og kloakk. 2. Fortetting av sentrum landsbytanken. Der er forholdsvis spredt bebyggelse på Engesland, en mener at det vil styrke sentrum å fortette eksisterende bebyggelse. Dessuten vil det trolig være gunstig økonomisk både med tanke på utbygging av vannverk og renseanlegg, samt at det vil gjøre boliger rimeligere for kjøpere. 3. Boligfelt nær sentrum. Flere grunneiere har meldt sin interesse for å legge ut boligfelt på Engesland, det er dermed ikke vanskelig å skaffe tomter. Det en har sett i prosessen som har foregått i 2009, er at det stilles så store krav til utbyggerne at det trolig vil være økonomisk umulig for dem å gjennomføre planene. En tenker da på krav som gang- og sykkelsti, lekeplass, lys mm. Slike krav kan en nok stille til tomteutviklere i Birkeland sentrum der en med sikkerhet kan få solgt store mengder tomter. På Engesland må en kanskje regne med at en er heldig om en får solgt 4-5 tomter. Det blir da en altfor stor økonomisk belastning for en privatperson å gjennomføre slike fellestiltak. Dersom dette er absolutte krav fra myndighetene, mener en at kommunen må ta denne delen av utbyggingen. Helt konkret: Veilys, lekeplass, samt fortau og gang- og sykkelstier må kommunen ta ansvar for i Engesland sentrum. 4. Kommunalt boligfelt. En mener at Boligpolitikkgruppa bør vurdere om det er mulig at kommunen legger ut et boligfelt på Engesland 5. Ulike boligtilbud. Der har kommet fram klare ønsker om ulike boligtilbud: Enebolig med store eller små tomter selveier, Leiligheter, små og store, for ungdom i etableringsfasen og for seniorer selveier, Leiligheter for eldre, kommunale leie, Mulighet for å bygge utenfor sentrum og boligfelt - selveier. 6. Gjøre sentrum vakrere. Kulturlandskap, butikken, området rundt elva og tursti. Her er VVV i gang med et arbeid i samarbeid med kommunen og fylkesmannen. 7. Møteplass i sentrum. F.eks. kafedrift i banklokalene. Det er signalisert at banken blir nedlagt og at butikken eller andre da kan få disponere disse lokalene. Møteplass for unge og eldre. 8. Veien i sentrum. Dersom en skal tenke år fram i tid, må en også tenke gjennom hvor veien skal gå. Skal den gå der den er nå? Der foreligger planer fra Statens Vegvesen om å legge veien utenom sentrum, nærmere Ljosevannet. VVV ser både fordeler og ulemper med å la veien gå gjennom sentrum som nå. Tungtrafikk er et problem for fotgjengere og syklister og sentrum vil bli roligere uten gjennomgangstrafikk. Samtidig ser en at bruk av bensinpumpe og butikk kan minke dersom veien legges utenom sentrum, og det ønsker vi ikke. Det kan også tenkes en befolkningsøkning som gjør at dette ikke har så stor betydning. En mener at det uansett er viktig at dette spørsmålet utredes i forbindelse med en sentrumsplan. 9. Føringer fra kommunen for bygging i sentrum. Det bør absolutt legges noen føringer for hvordan bygging i sentrum skal foregå. Plassering, hustyper, takvinkler, farger med mer. 10. Kommunalt stimuleringstilskudd. Mange kommuner gir et tilskudd til førstegangsetablerere i utkantområder. Dette gjorde Birkenes også tidligere. En vil be gruppa vurdere å gjeninnføre denne ordningen.

12 3.4 Nærings- og arbeidsliv Næringsvirksomheten består vesentlig av mindre håndverksbedrifter og virksomheter i tilknytning til gårdsbruk. Gårdsturisme er et felt i vekst. Røyland Gård er bærebjelken innen gårdsturisme, med tilbud som trekker folk og besøkende fra hele regionen. På Engesland er registrert ca 20 firmaer. Engesland har egen butikk med flere servicefunksjoner, bl.a. drivstoffanlegg (etablert og drevet av et folkeeid aksjeselskap). En stor del av næringslivet består av enmanns- eller deltidsbedrifter skapt av bygdefolk. Verdiskapingen på Engesland er betydelig sett i forhold til folketallet. Utpendling til andre kommuner, spesielt Vennesla, Kristiansand og Lillesand. 3.5 Offentlig virksomhet og foreningsliv Engesland har egen barneskole og ungdomsskole, og barnehage (nylig utvidet). I bygda er det også grendehus, bedehus og kirke. Butikk og eget drivstoffanlegg er også på plass, to viktige elementer for lokalsamfunnet, Vegusdal. I Vegusdal finnes et vidt spekter av frivillige lag og foreninger. Disse dekker nær sagt alle aldersgruppers behov og ønsker. Dugnadsarbeidet er imponerende, et viktig element for å skape trivsel og at Vegusdal er ei god bygd å bo i. Idretten står sentralt i bygda og er organisert under IL Gry. I friidrett og ski er det spesielt høy aktivitet. IL Gry har lange tradisjoner på å hevde seg i langrennssporet. På 1970-tallet tok klubben flere medaljer i NM i stafett. På anleggssiden disponerer klubben idrettsplass, hoppbakke, ballbinge og lysløype. Siste tilskudd var innkjøp av en brukt løypemaskin til oppkjøring av skiløyper. På anleggssiden råder Vegusdal Skytterlag over egen skytebane. Det kristne miljøet er organisert innenfor kirken og bedehus. Her er aktiviteten høy med møtevirksomhet og en rekke tilbud for barn og unge, blant annet eget barnekor og fredagstreffen. Ungdomslagsbevegelsen har i årtider gjort seg gjeldene innenfor bygdas kulturliv. Arrangementer og tilstellinger skjer jevnlig i regi av UL Heimtun.Spesielt i de senere år har revyer skapt oppmerksomhet og god tilstrømming av publikum i og utenfor Vegusdal. I den senere tid er en nedlagt skole pusset opp for å skape tilbud for ungdom. Betydelig dugnads- og pengeinnsats er lagt ned. Vegusdal Bygdekvinnelag tiltrekker seg stadig nye generasjoner damer. De samles jevnlig til møter og turer. Om medlemstallet er nedadgående, holder Vegusdal Mållag tritt. Samarbeidet mellom lag og foreninger må sies å være bra. I fellesskap står de bak ungdomstiltaket; Åpen hall, en aktivitet i bygdas gymnastikksal.

13 3.6 Natur Engesland har en vakker og variert natur, med vann, skogkledde områder, åpne kulturlandskaper. Her er gode muligheter til å utnytte naturen på ulikt vis; til rekreasjon, vandring, bærsanking og fisking. Arealet er stort og delvis uutnyttet og gir derfor gode utviklingsmuligheter til så vel sentrumsutvikling, som boligutvikling og utvikling av frilufts- og fritidstilbud. Engesland har et godt utviklet nett av turstier og disse er gjort kjent ved utarbeiding av eget turstikart med oversikt over alle tilbud. Sommeren 2011 åpnes en sentrumsnær kulturhistorisk sti. Orienteringskart er nå klart til å tas i bruk.

14 4. SITUASJONSANALYSE AV ENGESLAND Engeslands komparative fordeler og ulemper - i tilfeldig rekkefølge. Fordeler Sentralt plassert ved riksvei 41 Voksede innbyggertall en økning på 50 personer de siste 10 år Klart definert sentrumsområde uten miljøproblemer Tilstrekkelig, attraktive arealreserver til boligutbygging Nye boligtilbud er under utvikling i privat regi Utviklingsorientert befolkning Variert lag- og foreningsliv Entreprenørskap karakteristisk for befolkningen Kommunale tilbud som skole, bibliotek og barnehage Kolonialbutikk med bensinpumpe Spennende kulturlandskap Eget bygdemuseum Bevarte kulturminner Nærhet til ro og stillhet Flere typer idrettsanlegg Godt representert i kommunestyret og utvalg Ordfører og rådmann som bryr seg Fortsatt aktive bønder Gårdsturisme-spydspiss Gode tur- og friluftsmuligheter sommer og vinter Ulemper For svakt befolkningsgrunnlag for å utvikle private servicetilbud Sentrum lite utviklet med service-bedrifter og møteplasser Et svakt næringsliv med få arbeidsplasser Befolkningen bor spredt Dårlig utbygd infrastruktur (vann/renseanlegg) Dårlig veinett For liten til å få den rette, forventede vekst For store økonomiske investeringer (nytt bygg) til å beholde butikken.

15 Potensialet for ny nærings- og turistvirksomhet Hva gjør Vegusdal attraktivt for ny næringsetablering? - Avsatt areal til nytt industriområde i kommuneplanen - Planlegges nytt område for forretningsetablering i sentrum - Nærhet til Evje, Kristiansand og Lillesand. - Kommunen har økonomiske virkemidler ved nyetableringer i regionalt næringsfond. - Etablert næringsmiljø innen håndverk (lafteproduksjon, snekker, rørlegger osv.) - Muligheter for utvikling av tilleggsnæringer til gårdsvirksomhet, f.eks.innen saft og sylt - Lokaliteter for konferanser og lignende Hva gjør Vegusdal til et attraktivt besøksmål for turister? -Jakt og fiske og bruk av naturen til f eks bærplukking - Gode muligheter for utvikling av camping- og bobiltilbud - Gode overnattingstilbud - Kirka - Utallige tur- og friluftsmuligheter både sommer og vinter - Sykkelmuligheter på lite trafikkerte veier og på naturstier - Egne nyutviklede tur- og opplevelseskart

16 5. BESKRIVELSE AV UTVIKLINGSPROSESSEN 5.1 Prosessen steg for steg Allerede før igangsetting av bygdeutviklingsprosjektet, hadde lokalbefolkningen (2008) engasjert seg i VVV. Det arbeidet hadde to formål: Skape og utvikle aktiviteter rundt butikken, og legge til rette for mer langsiktige tiltak til bygdas beste. De mange frivillige lag og foreninger har i lang tid drevet samfunnsmessig innsats for så vel medlemmer som bygda generelt. Utviklingsplanen for Engesland er en lokal plan for bygda som er utarbeidet i nært samarbeid med VVV. Planen er utarbeidet som en konsekvens av det mobiliseringsarbeid og utviklingsarbeid som har funnet sted i bygda og parallelt med fremdriften av dette arbeidet. Planens grunnlag, forutsetninger og konklusjoner med tiltaksplan har fått tilslutning gjennom behandling i godt besøkte folkemøter. 5.2 Første folkemøte Det første folkemøtet fant sted senvinteren Møtet samlet over 100 personer. Det var informasjon fra enkeltpersoner, representanter fra næringsliv, lag/ foreninger, boligbygging, bygdas butikk og om LISA-prosjektet. Ut fra det som fremkom på møtet om fremtidige utfordringer og muligheter for Engesland og Vegusdal, ble det vedtatt endelige arbeidsgrupper til å arbeide videre med sakene. Se under punkt Andre folkemøte Andre folkemøte på Engesland ble holdt våren Dette var et møte hvor det ble informert om hva enkeltgruppene holder på med, fra styret i VVV, om situasjonen til butikken og boligbygging. Møtet var også årsmøte for VVV. Møtet var besøkt av i underkant av 100 personer. 5.4 Fellesmøter for arbeidsgruppene På Engesland er opprettet arbeidsgrupper for en rekke temaer. Gruppene har hatt flere fellesmøter hvor status for arbeidet har blitt orientert om og utfordringer i arbeidet framover har blitt drøftet. Gruppenes mandat innen hvert sitt felt er å finne fram til og prioritere de tiltak en vil arbeide videre med tanke på realisering. Styret i VVV har det overordnede ansvaret for gruppenes arbeid. Dessuten arbeider styret med tiltak i egen regi rundt mer kortsiktige tiltak (kafedrift i butikken, blomsterdag, julemoro etc.). Alle medlemmene i gruppene har fått orientering om forventninger til resultatet av arbeidet, retningslinjer for arbeidet, tidsfrist for ferdigstillelse. 5.5 Tredje folkemøte Tredje folkemøte ble arrangert våren 2011, 31. mars, i gymsalen på skulen. Folkemøtet var delt i to bolker. Første del var årsmøte i Vegusdal Ve og Vel (VVV). Her var det blant annet informasjon om det som rører seg i to av undergruppene; kultur- og turstigruppa. Et annet interessant element i den delen var at Inger Karlsson fra Falkenberg kommune og Lena Hagmann fra Hylte kommune informerte om hva som skjer i deres LISA-bygder. Del 2 var i sin helhet vinklet inn mot attraktivt boende. Planer, kart og skissert ble presentert over fremtidens Engesland sentrum. Dette ble fremlagt av sentrumsgruppa Neste skritt. I små grupper diskuterte bygdefolket det fremlagte materialet. I løpet av den prosessen kom det frem flere konkrete ideer til nye tiltak. Mellom 60 og 70 personer i alle aldre møtte opp på folkemøte 3. Det beviser at vegdølene er opptatt av bygda si og dets fremtid.

17 5.6 Fellesmøte om gruppearbeid Etter siste folkemøte planlegges avholdt et nytt fellesmøte for gruppene, hvor man drøfter synspunkter fremkommet i folkemøtet. Gruppene gjør opp ny status for sitt arbeid. 5.7 Fjerde folkemøte Møtet planlegges i oktober/november 2011 hvor endelige forslag fra arbeidsgruppene legges fram inkl. stedsutviklingsplanen. Folkemøtet skal gi sine reaksjoner tilbake (kommentarer, synspunkter). 5.8 Styret i Vegusdal Ve og Vel (VVV) konkluderer Januar/februar 2012 skal VVV konkludere på innholdet i den lokale planen, herunder stedsutviklingsplanen og tiltaksdelen av planen. 5.9 Administrativ sluttføring, distribusjon og orientering Våren 2012: Prosjektmedarbeiderne sluttfører arbeidet med planen. Planen trykkes og distribueres. Det orienteres om planen til kommune, andre offentlige instanser og samarbeidspartnere for øvrig Femte og siste folkemøte Mai 2012 avholdes siste folkemøte i prosjektperioden. Planen gjennomgås.orientere om hvor langt gjennomføring av planen er kommet. Orientering om/drøfting av utfordringer og muligheter planen gir. VVV får som oppgave å forvalte planen og arbeide for gjennomføring av plantiltak Oppfølging av planarbeidet etter utløpet av prosjektperioden Det legges opp til at bygderådet får som oppgave å forvalte planen og lede arbeidet med gjennomføring av plantiltak. Bygderådet vil også måtte ha ansvaret for å ajourholde og oppdatere planen. Planen skal ikke være et statisk dokument, men levende», slik at nye innspill, nye forutsetninger hele tiden må kunne innarbeides i planen.

18 6. DELTAKERE I PROSESSEN Under ledelse av VVV har en rekke instanser vært trukket inn i planarbeidet. 6.1 Styret VVV har ledet arbeidet med planen, utarbeidet fremdriftsplan, planinnhold og koordinert de ulike fasene i arbeidet. 6.2 Birkenes kommune Birkenes kommune ved prosjektmedarbeiderne har på vegne av bygderådet stått for den praktiske gjennomføring av arbeidet, bistått med organisering, gjennomføring av folkemøter og andre møter. Birkenes kommune v/næringssjef har vært sentral i bygdeutviklingsarbeidet og har fungert som kontaktperson for videre henvendelser internt i kommunen. Ordfører og rådmann i Birkenes har støttet aktivt opp om arbeidet og deltatt i folkemøter og andre møter. 6.3 Arbeidsgruppene Arbeidsgruppene har hver for seg og i fellesskap bearbeidet konkrete planforslag og tiltak. Se punkt 7 og Eksterne rådgivere Gjennom LISA-prosjektet har det vært mulig å leie inn ekstern kompetanse på flere felt. Arkitekt Aase Hørsdal, Rambøll, har bistått arbeidsgruppe for stedsutvikling. Bistanden har bestått i å visualisere forslag og ideer, beskrive planforslag og utarbeide samlet stedsutviklingsplan. Konsulent Gunn Eggebø har høsten 2010 medvirket ved oppretting av arbeidsgrupper og organisering av disse, samt gitt bistand ved prosessgjennomføring. KRNCoaching ved Kjell Rune Nakkestad har ydet bistand til strategisk planlegging av prosjektet. Midt-Agder Friluftsråd har tilsvarende bistått gruppe for fritids- og friluftstiltak. 6.5 Eksterne samarbeidsparter En rekke instanser har bidratt i arbeidet ved at de har vært samtale- og inspirasjonskilder til innholdet i planen. Her nevnes: - Vest-Agder og Aust-Agder fylkeskommune har vært rådgivere og drøftingspartnere i plan- og næringssaker. - Landbruksdirektørene i Aust- og Vest-Agder tilsvarende i landbruksrelaterte spørsmål. - Vegsjefen i Aust-Agder har vært kontaktpunkt i veg- og samferdselsspørsmål. - Den Norske Stats Husbank tilsvarende i forbindelse med stedsutviklingsarbeidet. - Innovasjon Norge har bidratt med informasjon i spørsmål om prosjektutvikling og finansiering. - Vennesla kommune, Songdalen kommune, Evje Utvikling AS, Evje og Hornnes kommune og Knutepunkt Sørlandet har vært faste samarbeidspartnere i forbindelse med prosjektgjennomføringen generelt. - Inspirasjon Sørlandet har vært kontaktpunkt i spørsmål om turisme. - Knutepunkt Sørlandet og Sørlandets Europakontor har bistått med ulike prosjektspørsmål (internasjonale saker, EU-relaterte saker mv) - Universitetet i Agder og Agderforskning har vært kontaktpunkter i forbindelse med tilgang til forsknings- og utredningsmateriale og drøftingspartnere om prosjektgjennomføringen generelt. - Merkur v/roy Michaelsen har ytt bistand i forbindelse med etablering og drift av forretningsvirksomhet i grendene. - Distriktssenteret i Sogndal har ytt faglig bistand i forbindelse med gjennomføring av bygdeutviklingsprosjekter.

19 7. PLANINNHOLD VVV definerer sin visjon som et bilde av en fremtidig, ønsket tilstand. En visjon er altså en slags fremtidsdrøm. Det er viktig å ha en visjon. Den gir et fremtidshåp og er en drivkraft til å gjennomføre noe samt å ha en langsiktig målsetting for bygda. Det er VVV mål at visjonen skal virke samlende og gi en bakgrunnsforståelse av i hvilken retning bygda ønsker å utvikle seg. Det er også VVV`s ønske at visjonen skal være en inspirasjonskilde for bygdefolket. Der skal også være en sammenheng mellom visjonen og de hovedprioriteringer en har gjort i denne planen. 7.1 Visjon for Engesland Vegdølene er jordnære og litt forsiktige. De roper ikke høyest for å skape oppmerksomhet. Vegdølene er glad i bygda si. Patriotismen er fremtrenende. Kommer de på gli ser de muligheter. Og de er ikke redd for å bruke av sin fritid for å øke bygdas attraktivitet. Engesland - vekst og utvikling til bygdas beste 7.2 Overordnede målsettinger På grunnlag av visjonen og resultatet av idedugnaden (sentrumsutvikling), samt VVV`s egen vurdering av dette, har styret pekt ut følgende hovedmålsettinger: Styrking og videreutvikling av sentrum Det er en klar erkjennelse at Engesland trenger et tydeligere og mer attraktivt sentrum, og en klarere avgrensning av sentrumsarealet. En trenger en analyse og planlegging av hvilke funksjoner og etableringer der er behov for i sentrum. En tydeliggjøring og styrking av sentrum er viktig for å få et levedyktig og attraktivt sentrum, noe som igjen har betydning for hele bygdas attraktivitet med tanke på tilflytting osv. En har behov for en overordnet sentrumsplan hvor de enkelte utviklingstiltak defineres og samordnes (stedsutviklingsplan) og hvor sentrums estetikk forbedres Mangfoldet av naturkvaliteter og fritidsopplevelser I dag er det over 30 km med merkede turstier i Vegusdal. Hovedtyngden av disse går på gamle samferdselsveier. Naturen i Vegusdal er mye mer enn å gå på igjengrodde stier. Det ligger et potensiale i utnyttelse av flere andre typer naturopplevelser. Vann og vassdrag, naturen som spisskammer og naturen som rekreasjon med ro og stillhet og andre typer flere mulighetsbilder, inklusiv næringsutvikling Bygdas identitet - historie og kultur Tidligere tiders bosetting og levesett i Vegusdal, forteller mye om bygdas historie. Fysiske minner fra en svunnen tid er i ferd med og viskes ut. Viktige kulturminner reduseres gradvis og dermed sentrale perspektiver i Vegusdals historie. En viktig særegenhet med Engesland, er kulturlandskapet. Bilder og annen dokumentasjon forteller at det reduseres år for år. Å beholde dagens bilde av kulturlandskapet gir utfordringer med stadig mer igjengroing. Det skyldes stadig færre som driver med husdyrhold. Vann og vassdrag er utstillingsvinduet. Men utfordringen er at stadig mer og mer av vannspeilet overskygges av vegetasjon. Og dermed går tilreisende og bygdefolket glipp av særegenheten med Vegusdal Næring Vegusdal Næringsbildet i Vegusdal preges for det aller meste av mindre typer håndverksfirmaer. De fleste gjør et solid håndverk. Her stopper på mange måter ambisjonsnivået. Skal det bli fart i næringslivet kan en tanke være å få til et samspill mellom alle typer næringsdrivende. Spørsmålet er hva de kan få til i fellesskap om forretningsideen og den rette viljen er tilstede. Det er om å begynne i det små med utveksling tanker og ideer. Første skritt kan være å opprette Vegusdal Næringsforening AS. Et AS betyr at hver enkelt bedrift må inn med en liten sum i aksjekapital. Med innskutte midler vil kanskje ansvaret føles større for å skape resultater. Et resultat av næringsforeningssamarbeidet kan bli opprettelsen av Engesland bygdesmie. Formålet med bygdesmie-tanken er å skape et fysisk lokale der næringsdrivende kan møtes og smi nye ideer. Videre ligger det muligheter i å leie ut kontorplass med nødvendig fasiliteter over kortere eller lengre tidshorisont. Leietagerne kan være nyetablerte firmaer eller personer som ønsker bygdesmia som hjemmekontor i et pulserende miljø. Det fysiske lokalet kan bli en del av det nye butikkbygget som vurderes reist i sentrum. Et slik næringslokale vil også styrke eksistensen til kolonialbutikken.

20 8. TILTAKSPLAN Satsningsområde 1: Stedsutvikling Tiltak 1 Lyssetting i begge ender av det definerte sentrum Tiltak 2 Bobilparkering Tiltak 3 Eplehage med kafe Tiltak 4 Planting av bjørkealle Tiltak 5 Bygge ny butikk eller restaurere det gamle butikkbygget Tiltak 6 Grendestue/samlingssted for ungdom Tiltak 7 Gammelt bygg i sentrum omgjøres til museumsbygg Tiltak 8 Sandvolleyballbane Tiltak 9 Infoskilt Tiltak 10 Boligstruktur; eneboliger, leiligheter for unge/eldre, trygdeleiligheter Tiltak 11 Bru med gammel profil Tiltak 12 Stabbesteiner Tiltak 13 Estetikk - retningslinjer Tiltak 14 Byggeskikk - retningslinjer Tiltak 15 Gatelys Satsningsområde 2: Natur og friluftsopplevelser Tiltak 1 Badeplassforskjønnelse Tiltak 2 Nye turstier med klar kulturhistorisk profil Tiltak 3 Sykkelturløyper Tiltak 4 Naturopplevelseskart Tiltak 5 Tyttebærfestival Tiltak 6 Naturlosturer med innlagt overnatting Tiltak 7 Prosjekt RO OG STILLHET Tiltak 8 Naturhytte med tilrettelegging for overnatting Tiltak 9 Båtutleie til fisking

UTVIKLINGSPLAN. Herefoss nytenkning og utvikling i pakt med miljø og tradisjon

UTVIKLINGSPLAN. Herefoss nytenkning og utvikling i pakt med miljø og tradisjon UTVIKLINGSPLAN Herefoss nytenkning og utvikling i pakt med miljø og tradisjon 1. FORORD Du sitter nå med utviklingsplanen for Herefoss foran deg. Denne planen har blitt utarbeidet for at den skal være

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN HÆGELAND. Hægeland med livskraft og vekstkraft

UTVIKLINGSPLAN HÆGELAND. Hægeland med livskraft og vekstkraft UTVIKLINGSPLAN HÆGELAND Hægeland med livskraft og vekstkraft 1. FORORD Du sitter nå med utviklingsplanen for Hægeland foran deg. Denne planen har blitt utarbeidet for at den skal være til nytte for bygda

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0044 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013

Søknadsnr. 2013-0044 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Søknad Søknadsnr. 2013-0044 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Engeslandstunet Kort beskrivelse Bygdeutviklingsgruppa Neste Skritt (under Vegusdal Ve og Vel) ønsker å utvikle

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN FOR KILEN SONGDALEN KOMMUNE

UTVIKLINGSPLAN FOR KILEN SONGDALEN KOMMUNE UTVIKLINGSPLAN FOR KILEN SONGDALEN KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE Lokal utviklingsplan - hva det er og hva det ikke er Fordeler med denne type plan Kommuneplan for Songdalen 2011-2015 LISA-prosjektet Lokal

Detaljer

torsd. 21. mars kl. 18.00

torsd. 21. mars kl. 18.00 Vi har gleden av å invitere deg til årsmøte i Birkenes Næringsforum torsd. 21. mars kl. 18.00 på kommunehuset Bildet er fra det nye næringsområdet på Jordbruna ÅRSMØTE SAKSLISTE Godkjenning av årsmøteinnkalling

Detaljer

Selbu kommune. Samfunnsdelen i kommuneplan

Selbu kommune. Samfunnsdelen i kommuneplan Selbu kommune Samfunnsdelen i kommuneplan 2005 2016 2 Innholdsfortegnelse Side Forord 3-4 Visjon og verdier 5 Kommunal tjenesteproduksjon 6 Stedsutvikling og boligtilbud 7 Næringsutvikling 8 Oppvekstmiljø

Detaljer

FS-68/10 Høringsuttalelse til utkast til kommuneplan for Ås kommune

FS-68/10 Høringsuttalelse til utkast til kommuneplan for Ås kommune FS-68/10 Høringsuttalelse til utkast til kommuneplan for Ås kommune Kommunestyret i Ås vedtok i møte 13.oktober 2010 å legge utkast til Kommuneplan for Ås (2011 2023) ut til offentlig ettersyn. Utkastet

Detaljer

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene

Detaljer

Åpent møte om Stedsutvikling Veggli

Åpent møte om Stedsutvikling Veggli Åpent møte om Stedsutvikling Veggli Veggli Vertshus onsdag 2. mai 2012 Formål med møtet Informere Motivere og engasjere Få innspill og diskusjon, forankre Stifte Velforening, velge styre Velge representanter

Detaljer

Velkommen til temamøte om Ubergsmoen. I forbindelse med rullering av kommuneplan for Vegårshei kommune

Velkommen til temamøte om Ubergsmoen. I forbindelse med rullering av kommuneplan for Vegårshei kommune Velkommen til temamøte om Ubergsmoen I forbindelse med rullering av kommuneplan for Vegårshei kommune I kveld.. kl. 18.05-18.20 Kjetil Torp (ordfører) - politisk perspektiv kl. 18.20-18.50 Chantal van

Detaljer

iflatanger næringsutvikling Flatanger - aktivt og åpent!

iflatanger næringsutvikling Flatanger - aktivt og åpent! iflatanger næringsutvikling 2 Miljøbygget og Lauvsnes sentrum Om Flatanger Flatanger kommune ligger idyllisk til på Namdalskysten i Nord-Trøndelag, med 1130 innbyggere (1.1.2009). Flatanger er et populært

Detaljer

Sluttrapport BOLYST. Egil Tofte, virksomhetsleder

Sluttrapport BOLYST. Egil Tofte, virksomhetsleder Frist: 01.12.2015 Sendes til: postmottak@kmd.dep.no Til: Fra: KMD Nord-Fron kommune Dato: 30.11.2015 Sluttrapport BOLYST Nord-Fron kommune benevnte Vinstra som BY fra september-2013. Det ble i den forbindelse

Detaljer

Stedsutvikling gjennom offentlig og privat samarbeid

Stedsutvikling gjennom offentlig og privat samarbeid Stedsutvikling gjennom offentlig og privat samarbeid Marit Sunde Gjøvik Stedsanalyser Formål: Utvikle stedets særtrekk og kvaliteter og gjøre stedet funksjonelt og attraktivt for de som bor, bruker og

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

BIRKELAND ei bygd i vekst. v/siren Frigstad Teknisk Sjef - Birkenes kommune

BIRKELAND ei bygd i vekst. v/siren Frigstad Teknisk Sjef - Birkenes kommune BIRKELAND ei bygd i vekst Regional utvikling, regional planlegging, by - og stedsutvikling 16/6-2010 Regional utvikling, regional planlegging, by og stedsutvikling 16/6 2010 v/siren Frigstad Teknisk Sjef

Detaljer

Åpent møte om Stedsutvikling Rollag

Åpent møte om Stedsutvikling Rollag Åpent møte om Stedsutvikling Rollag Stasjonsfruene mandag 4. juni 2012 Formål med møtet Informere, motivere og engasjere Få innspill og diskusjon, forankre arbeidet Stifte Velforening og velge styre Velge

Detaljer

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI Foto: Gary John Norman, NTB/Scanpix Innholdsfortegnelse Program for Birkenes Arbeiderparti Kommunestyreperioden 2015 2019 Vår politikk bygger på Det norske Arbeiderpartis

Detaljer

Høringsuttalelse kommuneplan

Høringsuttalelse kommuneplan Lunner Fotballklubb Postboks 3 2715 Lunner Lunner Kommune Sandsveien 1, 2740 ROA Roa, 13.05.2013 Att: Anne Grønvold, post@lunner.kommune.no Kopi: ordfører Harald Tyrdal, Lunner Kommune Høringsuttalelse

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Samfunnsdel 2014-2024

Samfunnsdel 2014-2024 GRATANGEN KOMMUNE PLANPROGRAM Kommuneplanens Samfunnsdel 2014-2024 1 2 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med planprogram..... 3 1.3 Rammeverk for kommuneplanen... 4 2. STATUS OG UTFORDRINGER...

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET...3 LOVVERK...3 PLANPROGRAM...3 FØRINGER FOR PLANARBEIDET...3 NASJONALE OG REGIONALE RAMMER

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG Opplev Marnardal Trainee prosjekt 2014 Turistkontoret for Lindesnesregionen SAMMENDRAG Prosjektet skal gjennom samarbeid og samhandling mellom næringsdrivende i området - sammen med lag, foreninger, private

Detaljer

Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden 2015 2019.

Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden 2015 2019. Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden 2015 2019. Demografiske utfordringer Natur- og friluftskommune Befolkningsutvikling Kjære Karlsøyvelger! Det er spennende år foran

Detaljer

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg Frist: 4. april 2016 NEDRE EIKER KOMMUNE Etat Oppvekst og kultur Saksbehandler: Tor Kristian Eriksen

Detaljer

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 FRIHET RETTFERDIGHET FELLESSKAP VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 DETTE HAR VI OPPNÅDD I PERIODEN 2011-2015: Fortsatt full barnehagedekning Oppvekstsenter på Hægeland Flere korttidsplasser

Detaljer

Folkemøte Sandhornøy 27.11.2013

Folkemøte Sandhornøy 27.11.2013 Folkemøte Sandhornøy 27.11.2013 Sted: Sandhornøy skole Tid: 19:00 21:30 27 oppmøtte. Tilstede fra Kommunen: Møteleder Petter Jørgen Pedersen (Ordfører), Laila Kildahl (Nestleder planutvalget), Iren Førde,

Detaljer

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. RINDAL kommune -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! Senterpartiet vil at Norge skal bygge et samfunn på de kristne grunnverdiene og med et levende folkestyre.

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025 Oslo og Omland Friluftsråd har lest Rælingens arealdel av kommuneplanen, og vi har latt oss imponere over de høye ambisjonene for utviklingen av kommunen.

Detaljer

Samfunnsplan Porsanger kommune

Samfunnsplan Porsanger kommune Samfunnsplan Porsanger kommune Hensikt: Samfunnsplanen skal utarbeides som en overordnet strategisk plan for samfunnsutvikling i Porsanger kommune Skal dekke 2014-2020 Porsanger kommunes målsetning: Porsanger

Detaljer

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Forslag til planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 1 Bakgrunn og formål Kommunene har vært pålagt å utarbeide planer for idrett og fysisk aktivitet fra 1998. I 1993 utvidet

Detaljer

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010 Gunnar Apeland Spørsmål i avisinnlegg Kan de politiske partiene i Sørum gi informasjon om hvilken kontakt kommunen har hatt

Detaljer

Attraktive og rimelige tomter. En bygd med noen av Innherreds flotteste beliggende ledige tomter.

Attraktive og rimelige tomter. En bygd med noen av Innherreds flotteste beliggende ledige tomter. Attraktive og rimelige tomter En bygd med noen av Innherreds flotteste beliggende ledige tomter. Falstadberget boligfelt Sjønære attraktive og sentrale tomter langs Trondheimsfjorden blir stadig mer ettertraktet.

Detaljer

«Boligpolitisk handlingsplan» Prosjektplan

«Boligpolitisk handlingsplan» Prosjektplan «Boligpolitisk handlingsplan» Prosjektplan 2015 Innhold 1 Bakgrunn... 3 2 Mandat og prosjektmål... 4 3 Prosjektorganisering... 5 4 Hovedaktiviteter... 6 4.1 Kartlegging og analyse... 6 4.2 Medvirkning...

Detaljer

Satsingsområder/hovedtema mål og strategier

Satsingsområder/hovedtema mål og strategier Satsingsområder/hovedtema mål og strategier (Oppsummering fra gruppearbeid 12.05.15 og 01.06.15) Satsingsområde: Befolkningsutvikling/bosetting Gruppe 1 (12.05.15: Mål: Ha en positiv befolkningsutvikling

Detaljer

Attraktivitet Hovedmål 2: I Hemne skal vi aktivt legge til rette for næringsliv gjennom tydelig satsning på kompetanseutvikling og omdømmebygging

Attraktivitet Hovedmål 2: I Hemne skal vi aktivt legge til rette for næringsliv gjennom tydelig satsning på kompetanseutvikling og omdømmebygging Gruppe 3: Sekretær: Torill Myklebust 12/1742-88 140 OPPGAVE 1: Attraktivitet Hovedmål 2: I Hemne skal vi aktivt legge til rette for næringsliv gjennom tydelig satsning på kompetanseutvikling og omdømmebygging

Detaljer

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer.

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer. Utkast per 06.01.2016 K2 prosessen: Intensjonsavtale. Innledning Søgne kommune og Songdalen kommune har en intensjon om å slå seg sammen. Kommunene har forhandlet frem en felles plattform for en ny kommune

Detaljer

PROSJEKTPLAN Samarbeid om rullering av strategisk Næringsplan for Indre Østfold 2015-2025

PROSJEKTPLAN Samarbeid om rullering av strategisk Næringsplan for Indre Østfold 2015-2025 PROSJEKTPLAN Samarbeid om rullering av strategisk Næringsplan for Indre Østfold 2015-2025 2 Prosjektnavn: SAMARBEID OM RULLERING AV STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR INDRE ØSTFOLD 2015-2025 Prosjektets formål

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Grong kommune, 7871 Grong 3. Søknadsbeløp: Kr. 1.500.000,- 4.

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Medvirkning Områdeplan Kleppestø «Tett på utviklingen tett på menneskene» Hva var planen? Hva gjorde vi? Hva

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Betydningsfull bolig for fremtidens øysamfunn

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Betydningsfull bolig for fremtidens øysamfunn Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Betydningsfull bolig for fremtidens øysamfunn a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt

Detaljer

Sentrumsutvikling på Saltrød

Sentrumsutvikling på Saltrød Sentrumsutvikling på Saltrød Næring Miljø Utvikling Møteplasser Michael Fuller-Gee Sjefarkitekt / byplanlegger Arendal kommune Investering Bolig Malene Rødbakk Byplanleggerstudent ved Ås Universitet Hva

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE Vedtatt i Nome kommunestyre 16.04.09 KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE 2009 2018 SAMFUNNSDELEN Visjon, mål og retningslinjer for langsiktig samfunnsutvikling i Nome Grunnleggende forutsetning: Nome kommune

Detaljer

Høringssvar - Kommunal planstrategi Grue kommune

Høringssvar - Kommunal planstrategi Grue kommune Saknr. 16/16711-3 Saksbehandler: Lisa Moan Høringssvar - Kommunal planstrategi 2016-2020 - Grue kommune Innstilling til vedtak: Planstrategien har en god oppbygging og innledning med bakgrunn og lovforankring

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økologisk bolyst - bærekraftig utvikling av Norges frukthovedstad

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økologisk bolyst - bærekraftig utvikling av Norges frukthovedstad Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økologisk bolyst - bærekraftig utvikling av Norges frukthovedstad 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Sauherad kommune 3. Søknadsbeløp: 950.000

Detaljer

Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse

Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse Sammendrag Det vises til invitasjon fra Nordland fylkeskommune med invitasjon til deltakelse i kartlegging

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe!

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Programutkast perioden 2011-2015 Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Tysvær Høyre sitt mål: Vi vil bygge samfunnet nedenfra og opp og være en pådriver for et godt, sterkt og levende lokalsamfunn.

Detaljer

HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil

HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil Planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel 2014-2024 Høringsforslag vedtatt av FOS 16. oktober 2013 Høringsfrist: 28. november 2013 Innhold

Detaljer

Partiprogram Sande KrF 2015-2019

Partiprogram Sande KrF 2015-2019 Partiprogram Sande KrF 2015-2019 Vedtatt av styret 27.5.15 KrFs verdigrunnlag er hentet fra Bibelen, den kristne kulturarven og grunnleggende menneskerettigheter og har sin forankring i det kristne menneskesynet,

Detaljer

Planprogram. Områdeplan for Vik. Høringsdokument. ( )

Planprogram. Områdeplan for Vik. Høringsdokument. ( ) Planprogram Områdeplan for Vik Høringsdokument. (25.04.2012) 1 1. Bakgrunn for planarbeidet:... 3 1.1 Bakgrunn for utarbeidelse av områdeplan for Vik... 3 1.2 Hensikten med planprogram:... 3 2. Overordna

Detaljer

Valgprogram Aremark Høyre

Valgprogram Aremark Høyre k r a ra em Valgprogram Aremark Høyre 2015-2019 Valgprogram Aremark Høyre 2015-2019 Aremark Høyre vil arbeide for at Aremark kommune skal være en god bostedskommune hvor et godt utbygd tjenestetilbud for

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

Strandsone Vegårshei. Rullering av kommuneplan for Vegårshei kommune

Strandsone Vegårshei. Rullering av kommuneplan for Vegårshei kommune Strandsone Vegårshei Rullering av kommuneplan for Vegårshei kommune Kommuneplanen Er fra 2006 Trenger oppdatering Overordnet Langsiktig Viktig Strategisk Førende Hvorfor strandsone-emne aktuell? Selv om

Detaljer

Skal det bo folk i utbygda?

Skal det bo folk i utbygda? Skal det bo folk i utbygda? - og hva skal de bo i? Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken region Bodø 29. jun. 2011 1 Husbanken en støttespiller i bosettingsarbeidet? Boligpolitikkens plass i lokal samfunnsutvikling

Detaljer

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL.

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 1. KOMMUNEREFORMEN HVA ER DET? Alle landets kommuner er invitert til å avklare om det

Detaljer

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier Planprogram for Gang-/sykkelvei Ormlia-Lohnelier Utarbeidet av Søgne kommune Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 3 2 Situasjonsbeskrivelse... 3 3 Planprosessen... 4 4 Status i arbeidet så langt... 4 5 Forutsetninger

Detaljer

Planprogram Kulturplan

Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Hvorfor skal Nannestad kommune ha en kulturplan? Kulturlivet i Nannestad har en sentral rolle i det identitetsbyggende og samfunnsbyggende arbeidet i Nannestad

Detaljer

- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr.

- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr. Kva meiner bygdemøte i Gaupne; 1) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere for Lustrasamfunnet/ Luster kommune? 2) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0023 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013

Søknadsnr. 2013-0023 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Søknad Søknadsnr. 2013-0023 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn 200 ledige hus Kort beskrivelse Prosjektet skal skape økt bolyst gjennom å arbeide for å få fast bosetting på

Detaljer

Årlig rapport BOLYST

Årlig rapport BOLYST Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Til: KRD Fra: Nordre Land Kommune Dato: 20.april 2012 Årlig rapport BOLYST Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Nordre Land Kommune Ekte Landsbyliv Ingrid

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012

Detaljer

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen 07.07.2010 1 1 BAKGRUNN FOR LUK Hedmark fylkeskommune har invitert alle kommunene i fylket til å søke om økonomisk støtte til prosjekter som kan bygge opp under

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse

Detaljer

Kommuneplan

Kommuneplan Kommuneplan 2004 2016 Vedtatt i KST 09.02.05, sak 02/05 K2000: 04/01101 Foto: Geir Wormdal Innledning Hva er kommuneplanlegging? Plan og bygningslovens 20-1 om kommunalplanlegging: Kommunene skal utføre

Detaljer

VEGÅRSHEI KOMMUNE - SØKNAD OM TILSKUDD TIL UTVIKLINGSPROSJEKTET "DEN LEVENDE BYGDA" FOR 2009

VEGÅRSHEI KOMMUNE - SØKNAD OM TILSKUDD TIL UTVIKLINGSPROSJEKTET DEN LEVENDE BYGDA FOR 2009 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 26.03.2009 2006/2085-6042/2009 / 243/V12 Saksframlegg Saksbehandler: Nils Langerød Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget VEGÅRSHEI KOMMUNE - SØKNAD OM TILSKUDD

Detaljer

Planprogram for kulturminneplan for Eidskog kommune

Planprogram for kulturminneplan for Eidskog kommune Planprogram for kulturminneplan for Eidskog kommune Vedtatt i kommunestyret sak 67/16 den 16.06.16 Fredsmonumentet Morokulien Steinbrudd Børli Veterandagene Magnor Planprogram for kulturminneplan for Eidskog

Detaljer

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Planstrategi 2013-2015 Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre 19.02.2014 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:

Detaljer

Attraktive bomiljø - kommunal rolle

Attraktive bomiljø - kommunal rolle Attraktive bomiljø - kommunal rolle Buskerud fylke Krødsherad, Norefjell 21. -22. februar 2012 Svein Hoelseth, sjefarkitekt Husbanken 27. feb. 2012 1 Husbankens visjon er at Alle skal kunne bo godt og

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

Livskraft, nærhet og trivsel i Inderøy

Livskraft, nærhet og trivsel i Inderøy Livskraft, nærhet og trivsel i Inderøy IDA STUBERG ordførerkandidat Ole Anders Iversen 2. kandidat STEM SENTERPARTIET Kjære velger Senterpartiet i Mosvik og Inderøy går til valg med stor tro på at kommunen

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

EN ENKLERE HVERDAG FOR FOLK FLEST. Lokalvalgsprogram Vegårshei FrP

EN ENKLERE HVERDAG FOR FOLK FLEST. Lokalvalgsprogram Vegårshei FrP EN ENKLERE HVERDAG FOR FOLK FLEST Lokalvalgsprogram 2015-19 Vegårshei FrP LOKALVALG PROGRAM 2015-2019 FOR VEGÅRSHEI FRP Fremskrittspartiet bygger på Norges grunnlov, norsk kulturarv, tradisjon og vestlig

Detaljer

Hvorfor vokser noen steder mens andre gjør det ikke?

Hvorfor vokser noen steder mens andre gjør det ikke? Hvorfor vokser noen steder mens andre gjør det ikke? Teoretisk forståelse og en modell som rydder litt opp Med relevans for Risør LARS UELAND KOBRO

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Hovedutvalg for nærings, drift og miljø vedtar oppstart av arbeidet med næringspolitisk handlingsplan basert på følgende rammer:

SAKSFREMLEGG. Hovedutvalg for nærings, drift og miljø vedtar oppstart av arbeidet med næringspolitisk handlingsplan basert på følgende rammer: SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/758-1 Arkiv: U01 Saksbehandler: Jørgen Kristoffersen Sakstittel: NÆRINGSPOLITISK HANDLINGSPLAN Planlagt behandling: Hovedutvalg for næring, drift og miljø. Formannskapet Administrasjonens

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 23. mars 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014 FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD Askim, 23. og 25. september 2014 Velkommen ved saksordfører PROGRAM: Presentasjon Trender og prognoser Status i Askim Arbeidet med strategier og retningslinjer for fortetting

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013

Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Søknad Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn "Inderøy - best i lag" Kort beskrivelse Prosjektet «Inderøy best i lag» skal fremme bolyst, tilflytting og inkludering.

Detaljer

Et godt varp 2014-2017

Et godt varp 2014-2017 Et godt varp 2014-2017 - Strategi for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder Vedtatt av fylkestinget 25.02.2014 Bilder på fremsiden er fra Lyngørsundet, foto: Bjarne T. Sørensen/VAF og fra Arkeologiske

Detaljer

Retningslinjer for bruk og forvaltning av Øyer kommunes næringsfond

Retningslinjer for bruk og forvaltning av Øyer kommunes næringsfond Retningslinjer for bruk og forvaltning av Øyer kommunes næringsfond Vedtatt i kommunestyret den 1. september 2011, sak 80/11 Kommunestyret fattet følgende enstemmige vedtak i sak 80/11: Kommunestyret godkjenner

Detaljer

NY BRUK AV GAMLE BYGG PLAN- OG BYGNINGSLOV. Fagdirektør Svein Kornerud Fylkesmannen i Hordaland

NY BRUK AV GAMLE BYGG PLAN- OG BYGNINGSLOV. Fagdirektør Svein Kornerud Fylkesmannen i Hordaland NY BRUK AV GAMLE BYGG PLAN- OG BYGNINGSLOV Fagdirektør Svein Kornerud Fylkesmannen i Hordaland 1 Landbruksbygg og kulturlandskap: Nye landbruksbygg og kulturlandskap - Bedre landskapstilpassing - Bedre

Detaljer

Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015

Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015 Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015 Hedmark fylkeskommune Flere levedyktige nyetableringer Tiltak for tilrettelegging for entreprenørskap og etablering av flere bedrifter Økt

Detaljer

Turisme i ærfuglens rike Verdensarvforum Bergen 8. juni 09

Turisme i ærfuglens rike Verdensarvforum Bergen 8. juni 09 Turisme i ærfuglens rike Verdensarvforum Bergen 8. juni 09 Rita Johansen, daglig leder Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv www.verdensarvvega.no www.ungehender.no Hilde Wika, prosjektleder Bærekraftig Reiseliv,

Detaljer

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Kort om Tydal: Areal: 1.328 kvadratkilometer, 30 % vernet Beliggenhet:

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 20.03.2013 017/13 Kommunestyret 03.04.2013 022/13

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 20.03.2013 017/13 Kommunestyret 03.04.2013 022/13 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-131, TI-&13 13/133 13/1645 Stian Skjærvik 13.03.2013 Strategisk plan for Indre Helgeland Regionråd - Høring Utvalg Møtedato

Detaljer

Leve og bo i Løten. Løten Arbeiderparti

Leve og bo i Løten. Løten Arbeiderparti Leve og bo i Løten Løten Arbeiderparti program 2011 2015 Leve og bo bedre i Løten! I Løten har vi gode forutsetninger for å leve «det gode liv» i alle livets faser. Mitt ønske er å bidra til at ungene

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER Rennebu et godt sted å være! Vedtak i kommunestyret sak 24/13 den 20.6.2013 om høring og offentlig ettersyn i perioden 24.6.2013 13.9.2013

Detaljer

Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger. Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør

Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger. Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør Husbankens rolle i norsk boligpolitikk Statens viktigste virkemiddel mht. gjennomføring

Detaljer

En bedre start på et godt liv

En bedre start på et godt liv gressoslo.no / illustrasjoner Eve-Images / foto fra Skorpa: Ingebjørg Fyrileiv Guldvik og Interiør Foto AS En bedre start på et godt liv Vi som står bak prosjektet Utbygger for Utlandet er Skorpa Eiendom

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Stedsutviklingssamling på Røst Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret

Stedsutviklingssamling på Røst Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret Stedsutviklingssamling på Røst 14.6.16 Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret Distriktssenteret kunnskap om stedsutvikling www.distriktssenteret.no Vår rolle i stedsutvikling -

Detaljer

Bygging av ny barnehage på Støren

Bygging av ny barnehage på Støren Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2013/2947-3 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Toril Grøtte Bygging av ny barnehage på Støren Saksopplysninger

Detaljer