Vest-Agder fylkeskommune REGIONALAVDELINGEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vest-Agder fylkeskommune REGIONALAVDELINGEN"

Transkript

1 VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Vest-Agder fylkeskommune REGIONALAVDELINGEN 0 Fritidsbåtturismen på SørlandeT Line Grønstad og Elisabet Hauge

2 Rapporten er finansiert av Vest-Agder fylkeskommune og EUs regionale utviklingsfond. Rapporten er også trykt som del av prosjektrapportserien ved Agderforskning. Tittel: Fritidsbåtturismen i Agder Forfattere: Line Grønstad og Elisabet Sørfjorddal Hauge Prosjektrapport nr. /0 ISSN-nummer Bestillingsinformasjon: Agderforskning Gimlemoen 9 N-0 Kristiansand Telefon Telefaks 8 0 E-post VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Vest-Agder fylkeskommune REGIONALAVDELINGEN 0 Fritidsbåtturismen på SørlandeT Line Grønstad og Elisabet Hauge VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE

3 Forord I perioden 00-0 var Vest-Agder fylkeskommune involvert i Interreg IVA-prosjektet Framtidskuster Hålbar utveckling i kustsamhälen; et prosjekt delvis finansiert av Vest-Agder fylkeskommune og EUs regionale utviklingsfond. Prosjektet ble utviklet gjennom et samarbeid med forskere fra Agderforskning, Lunds Universitet og København Universitet. Bakgrunnen for prosjektet har vært tre aktuelle og parallelle utviklingstrender som gjør seg gjeldende i Øresund, Kattegat og Skagerrak-regionens kystsamfunn: ) De tradisjonelle kystnæringenes minkende betydning for lokalbefolkningen, ) den ekspanderende turismens interaksjon med kystens miljøer og mennesker ) den begynnende privatiseringen av frie fiskeressurser. For kystsamfunnene i ØKS-regionen er det en utfordring å møte denne utviklingen med en bærekraftig økonomisk vekst. For å oppnå dette trengs kunnskap om forutsetninger og vilkår for holdbar utvikling. Dette gjelder både for nærings- og kulturaktører som for den offentlige forvaltning. Formålet med Framtidskuster har vært å bidra med en slik kunnskap særlig med vekt på utvikling av tematiserte kystleder, forhold ved gjestehavner, reiselivsprodukter og aktørnettverk. Agderforskning har fått i oppdrag å bidra med ny viten omkring den kystbaserte turismen i regionen. Nærværende rapport er et av resultatene av dette arbeid. I denne rapporten har Agderforskning gjennomført en utredning av fritidsbåtturismen i Agderfylkene, med hovedvekt på Vest-Agder. Bakgrunnen for dette arbeidet var den eksisterende ubalansen mellom fritidsbåtsturismens store økonomiske, kulturelle og sosiale posisjon i regionen og den manglende kunnskap om de faktiske forholdene rundt denne type turisme. Rapporten står derfor som et første skritt på veien til å innhente dette etterslepet. Kristiansand, januar 0 Kåre Kristiansen, Vest-Agder fylkeskommune I

4 INNHOLD FORORD INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG VIKTIGSTE FUNN I II III BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLINGER FRITIDSBÅTTURISTEN. Kjønn og alder. Reisefølge. Husholdningsinntekt, feriebudsjett og ferieforbruk. Gjestestrømmene 9. Hvor overnatter en?. Båten LIVET PÅ SJØEN. Friheten til sjøs. Fellesskapet til sjøs. Trygg til sjøs SØRLANDSKYSTEN. Hvor lenge, hvor ofte, og når var de her sist?. Hvorfor Sørlandet? prosent kommer tilbake, 99 prosent anbefaler Sørlandet! 0. Etter oppholdet på Sørlandet. 0 HAVNA. Hvor lenge blir en i de enkelte havnene?. Motivasjonen for valg av havn. Respondentenes evaluering av havnene. Gjenkjøp og gjesters anbefalinger av de ulike havnene FREMTIDSPERSPEKTIVET - SØRLANDSKYSTEN. Kunnskapsutvikling og næringsutvikling. Bærekraft LITTERATURLISTE 9 VEDLEGG : METODE OG GJENNOMFØRING 0 II

5 Sammendrag viktigste funn Bakgrunn og problemstillinger Den typiske fritidsbåtturist i Agder er en mann i 0-årsalderen som representerer en husholdning med en årsinntekt på kroner. Han er fra Agder eller Østlandet og reiser i følge med en eller flere andre voksene. Båten har innenbordsmotor, og han overnatter i båten. Halvparten av tiden tilbringer han i naturhavner, resten i gjestehavner. Friheten og nærheten til naturen virker forlokkende på fritidsbåtturisten og bidrar til å trekke han ut i båten. På havet kan den reisende leve i pakt med natur, vær, sol og vind. Det inkluderer å bestemme selv hvor turen går, når man vil stoppe, hvor man vil stoppe, hvem man vil reise med og så videre. De aller fleste føler seg trygge til sjøs, men ønsker samtidig at politi skal bli mer synlige på sjøen. Informantene i undersøkelsen gav terningkast, i gjennomsnitt for hvordan de opplever Sørlandskysten. Halvparten av informantene gir altså Sørlandet terningkast! Ikke så rart da at reisende i fritidsbåt ferierer lenge på Sørlandskysten. To av tre informanter hadde en båttur som varte lengre enn en uke. Bare prosent av informantene fortalte at denne båtturen var deres første på Sørlandet. For de aller fleste har altså båtferie langs Sørlandskysten blitt en rutine. Hit kommer de sjøfarende for å nyte sol og sommer og (gjen-)oppleve skjærgården. 98 prosent sier at de vil feriere i båt langs Sørlandskysten igjen, og 99 prosent vil anbefale en slik ferie til andre! Snittet for overnatting i gjestehavn var blant respondentene, netter. Informantene brukte i snitt 8 kroner i løpet av de siste timer da de svarte på spørreskjemaet. Dersom en tenker seg att alle 80 gjestehavnenes båtplasser i Agder er fulle i dager, tilsvarer det en estimert verdi på 8, millioner kroner. Denne prosjektrapporten presenterer en studie om fritidsbåtturismen på Sørlandet. Formålet med prosjektet har vært å kartlegge og lage en oversikt over fritidsbåtturismen på Sørlandet i sommerens høysesong. Det er i tråd med oppdragsgivers målformulering av Interreg IVA prosjektet Framtidskuster: «Genom nyskapande samverkan mellan akademi och kommunala aktörer på tvärs i ÖKS-regionen är projektets övergripande mål att profilera och synliggöra kustområdena inom ÖKS-triangeln. Detta skall ske genom ett ömsesidigt lärande om och ytterligare utvecklande av, olika strategier för hållbar utveckling i kustsamhällen, såväl som att inom vissa fält utveckla gemensamma strategier. Genom att utveckla kunskap, tematiserad kustledsutveckling, innovativa koncept och tjänster kopplade til kustlederna, skapa strategier för att förbättra mottagandet i hamnarna samt förbättra informations- och kunskapsspridningen inom kustnära utveckling vill projektet i första hand bidra till ekonomisk tillväxt. Därutöver kan projektet bidra till att binda regionen samman genom nya former för maritimt samarbete.» Studien av fritidsbåtturismen langs Agderkysten kan plasseres i en sammenheng der næringsutvikling, turisme og kystkultur møtes for å bedre beslutningsgrunnlaget i regionale politiske strategier som for eksempel Regionplan Agder 00. Resultatene fra undersøkelsen skal sikre et bedre datagrunnlag for utvikling av service og formidling av kysten, både for strategitenkning hos Vest-Agder fylkeskommune, Aust-Agder fylkeskommune og andre som driver de ulike havnene eller som ønsker å være med på å utvikle kysten. Her blir det fokusert blant annet på kunnskapsutvikling som grunnlag for innovasjon. Gjennom å øke forståelsen av noen av de mange reisende til regionen og deres inntrykk og behov kan man bidra til bedre å legge til rette forhold for næringsutvikling med basis i denne turiststrømmen. Og med Sørlandets unike skjærgård med landskapsformer bestående av øyer, holmer og skjær - er det kanskje ikke så rart at båtfolk finner seg til rette her. Skjærgård er betegnelsen på en landform av navigerbart kystområde bestående av øyer, holmer og skjær. Skjærgården bryter bølgene fra storhavet utenfor og beskytter kysten og eventuelle fjorder innenfor. Begrepet skjærgård må ikke forveksles med øygruppe. Skjærgård et karakteristisk trekk ved Norge, samt deler av Sverige, Finland, og Skottland. Det finnes også tilsvarende landformer utenfor Kroatia, det sørlige Chile og det sørøstlige Alaska. Fritidsbåtundersøkelsen er inspirert av blant andre Anders Svedbergs presentasjon av en lignende undersøkelse gjort i Vest-Sverige (Svedberg,..00). Spørsmålsunderlaget derfra har fungert som en av flere rettesnorer (Svedberg,..00). Flere undersøkelser blir gjennomført parallelt med det Sørlandske studiet av fritidsbåtturisme. Agderforskning har samarbeidet med og mottatt innspill fra flere, spesielt med Framtidskuster-kollegaer i Sverige; Mia Larson, Erik Lundberg og Kristina Lindstrøm fra Centrum for Turisme ved Handelshögskolan ved Göteborgs universitet, som har sett nærmere på fritidsbåtturismen i Bohuslän. I forkant av sommersesongen og feltarbeidet var Agderforskning i møter med representanter fra Arena Fritidsbåt, (Regionplan Agder. Mål og strategier for kultur. Temarapport, 009). III

6 en klynge bestående av fritidsbåtprodusenter, ved prosjektleder Bjørnar Henriksen, og Det kongelige norske båtforbund (KNBF) ved Endre Solvang, en interesseorganisasjon for småbåteierer. Fra disse fikk vi innspill til spørsmål, og bekreftet interessen for at denne forskningen blir gjort. Begge parter arbeider med å få gjort større undersøkelser knyttet til bruk av fritidsbåt uten at disse har i skrivende stund blitt gjennomført. Analysene av fritidsbåtturismen er bygget på en spørreundersøkelse basert på et strukturert spørreskjema, og kvalitative intervju av informanter gjennomført sommeren 0 i perioden. juli til. august 0. En forsker reiste da langs Sørlandskysten for å intervjue folk i båt og på havnene. Mer konkret om hvordan undersøkelsen ble gjennomført er beskrevet i vedlegg. Kvantitative data blir i rapporten brukt for å presentere oversiktsbilder over kartleggingen, samt sette fokus på noen sammenhenger i forhold til båtturistens ulike erfaringer fra deres båttur langs av Sørlandskysten. Sørlandskysten består i hovedsak av kystområdene utenfor Agderfylkene. Til sammen har begge Agderfylkene omtrent innbyggere. Vest- Agder har like over innbyggere, mens Aust- Agder har like under innbyggere. De fleste innbyggerne bor langs kyststripa, nær 0 prosent av befolkningen i Aust-Agder og nær 90 prosent av befolkningen i Vest-Agder. Alle regionens byer ligger langs kyststripa. Kart viser en oversikt over havnene hvor det har blitt delt ut og samlet inn spørreskjemaer. Turisme er en betydelig næringssektor på Agder. To studier bidrar til å sette fokus på turismens viktighet for landsdelen. Den ene av disse to er en studie gjennomført av Petter Dybedal (00) ved Transportøkonomisk institutt. Han fant i 00 at økonomiske ringvirkninger for Aust-Agder og Vest-Agder at turistenes konsum i Agderfylkene i 00 utgjorde, i snitt, litt over fire milliarder kroner. Indeksregulert for 00 utgjør dette rundt, milliarder kroner. I prosjektet som hadde som må kartlegge ringvirkninger av reiseliv i Agderfylkene, fant Dybedal (00) også noen interessante Kart : Havner der det har blitt samlet inn kvantitative data overordnete størrelser basert på kroneverdi (tallene er ikke indeksregulert for 00). Det ble beregnet et samlet turistkonsum på nær, milliarder i Vest-Agder, med samlede produksjonsvirkninger på, milliarder. 0 personer var sysselsatt som følge av turistenes etterspørsel. For Aust- Agder er tallene nær, milliarder i turistkonsum,, milliarder i produksjonsvirkninger, og 00 sysselsatte. Turistkonsumet i kystkommunene utgjør,9 milliarder, og de viktigste forklaringsfaktorene for at kystkommunene kommer ut med ¾-deler av turistkonsumet legges til Kristiansands dominerende posisjon, samt at alle byene i fylkene ligger i kystkommuner. I Dybedals undersøkelse er det anslått at fritidsbåtturismen gir en inntekt på millioner kroner i året. Indeksregulert er det nærmere millioner kroner i 00. Den andre studien, Gjenkjøp Usus, har belyst gjenkjøp og ble gjennomført i 0 (Hauge, 0). Dette studiet hadde som formål å bli bedre kjent med personer som bruker Sørlandet og ulike Ususbedrifter på Sørlandet som et sted for ferie og fritidsaktiviteter. Dersom Usus informantene har estimert forbruket sitt riktig, er det grunn til å anta at bedrifter som opererer innen reise og kulturliv på Agder har økt sin omsetning. I Usus-undersøkelsen ble forbruket av de totale Ususgjestestrømmene estimert til, milliarder kroner i de sommerukene som undersøkelsen pågikk (Hauge, 0). Det understrekes at dette ikke representerer absolutte tall, men heller en estimering, og at de økonomiske virkningene som er estimert stammer fra gjester som har besøkt en Usus-bedrift eller turistkontor i Agder. Altså kan Dybedals tall representere andre bedrifter enn Usus-undersøkelsen. Økt personlig forbruk av reiseaktivitet og opplevelse er også i tråd med funn og tendenser vel bekreftet i annen forskning innen opplevelsesøkonomi og kreative næringer (Harney, 00; Henry, 00; Nielsén, 00; T. Nielsén, 00; Pine & Gilmore, 999; Ridderstråle & Nordström, 00; Steyaert & Hjorth, 00). Tidligere er det gjennomført to andre undersøkelser av fritidsbåtturisme i Norge; en i Sogn & Fjordane og en i Østfold. I tillegg gir den Nasjonale reisevaneundersøkelsen med tall fra 009 oversikt over folks tilgang til, og bruk av, fritidsbåt, nasjonalt og fordelt på fylke. Undersøkelsen i Sogn og Fjordane ble gjort på slutten av 90-tallet. Havnene ble registrert, og individuelle og generelle utviklingsplaner ble gjennomført. Formålet var at disse tiltakene skulle øke tilgjengeligheten til Sogn og Fjordane for båtturister, og dermed bidra til økt næringsutvikling. Undersøkelsen i Østfold ble gjort i 00, og tok for seg et vidt spekter av temaer fra synspunkt på havner til forbruk (Skønberg & Normann, 00). En kort oppsummering av funnene fra den nasjonale undersøkelsen viser at en av tre eier eller har tilgang til å bruke småbåt eller fritidsbåt. Noen har bedre tilgang til båt. Det gjelder aldersgruppen - år, par, yrkesaktive som arbeider mer enn 0 timer i uken, personer i hushold med over i årlig inntekt, og personer som bor i spredt bygde strøk. Motsatt skiller noen seg ut med mindre tilgang til båt. Det er de som er over år og aldersgruppa - år, enslige med og uten barn, personer i hushold med under i inntekt, og folk bosatt i Oslo. Av de som har båt har prosent stor motorbåt og prosent har seilbåt. De fleste har tilgang til liten motorbåt ( prosent). Sørlendingene er blant de som bruker egen båt mest. To av fem ( prosent i Aust-Agder og prosent i Vest-Agder) bruker fritidsbåten mellom 0 og 0 dager i løpet av sommerhalvåret. Fritidsbåtturistene og sørlandskysten hører altså sammen. «Sørlandet forbindes i hovedsak med reiseliv og turisme og vekker stor reiselyst hos landets befolkning. Imidlertid har Sørlandet en påfallende utfordring knyttet til å profilere seg som et attraktivt sted for å arbeide eller å studere. Det er hele 9 prosent av landets befolkning som mener Sørlandet er et fint reisemål. Vakker natur er den enkeltfaktoren som skårer høyest av de spørsmålene som er stilt om regionen». Fra Omdømmebarometeret (Ordkraft, 009) Sitatet overfor er hentet fra Ordkrafts Omdømmebarometer 009, som tar utgangspunkt i hvilke inntrykk nordmenn har av ulike steder i Norge. Omdømmebarometeret baserer seg på 8000 respondenter. Her kommer det tydelig frem at det som nordmenn generelt tenker når de hører ordet Sørlandet er assosiert med ferie, reiseliv og turisme generelt koblet med fine naturopplevelser. Undersøkelsen om Usus-gjesters lojalitet og tilbøyelighet til gjenkjøp hos bedrifter på Sørlandet som tilbyr opplevelser, ferie og fritidsaktiviteter (Hauge, 0), bekreftet Ordkrafts undersøkelse om hva det er som trekker turister til Sørlandet. Gjenkjøpsundersøkelsen består av et datasett som inneholder informasjon om hele Usus-gjester. En av hovedkonklusjonene var at tilreisende gjester kommer til Sørlandet for å oppleve sol, sommer, natur og skjærgård, og i tillegg virker Kristiansand Dyrepark som en magnet blant barnefamilier. Undersøkelsen viste at Sørlandet også leverer det som gjestene forventer når de er på Sørlandet. De av informantene som kommer for å oppleve sol, sommer, natur og skjærgård er de mest fornøyde gjestene, faktisk er de mer tilfredse enn de som kommer for å besøke familie, slekt og venner. Da Usus-undersøkelsen ligger svært nært det som har vært formålet med å studere Fritidsbåtturisme på Sørlandet, vil det i rapporten ofte refereres til gjenkjøpsstudiet, og tall fra Ususundersøkelsen og Fritidsbåtundersøkelsen vil i noen tilfeller bli sammenliknet. Gjenkjøpsundersøkelsen ble gjennomført i Usus nettverket, som er basert på et Arena prosjekt. Arena er et klyngeutviklingsprogram i regi av Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd og SIVA. Arena Usus handler om å øke innovasjonskraft, verdiskapning og konkurranseevne gjennom mer systematisk, helhetlig og koordinert håndtering av gjestestrømmer gjennom Agder. Prosjektet består av et relativt utradisjonelt partnerskap med bedrifter som representerer den mer tradisjonelle reiselivssektoren så vel som kultursektoren. (www.rup.no/documents/vision/9/sluttrapport.pdf).

7 Fritidsbåtturisten Det er ikke bare attraksjoner i land og opplevelsen av skjærgården som trekker reisende til Sørlandet. Det er også slik at skjærgården er avhengig av livet som båtene utgjør. Mens seilbåtturistene tar bilde av de mange vakre områdene langs kysten, tar folk på land bilder av båtene. Slik kan for eksempel klesdesignere fra Stryn male en fiskebåt rosa og reise sørover som en eneste stor reklameplakat. Dette fører igjen til at havner som ligger bynært blir mer livlige. Folk går tur langs havnene og ser på båtene, og båtturistene går på land, kikker i butikker og gjør ærend. Rapporten presenteres i fire deler hvor hver av delene tar for seg ulike temaer relatert til fritidsbåtturisme: I første del spørres det om hvem fritidsbåtturistene er? Dette inkluderer spørsmål og en kartlegging av fritidsbåtturistenes alder, kjønn, geografisk tilhørighet, hvem en reiser med og så videre. Andre del har fokus på hvordan fritidsbåtturistene opplever livet på sjøen. Hva gjør at en velger fritidsbåt som ferieaktivitet, og hvilke erfaringer gjør en seg når en reiser på denne måten? Del tre diskuterer hvordan fritidsbåtturistene opplever Sørlandskysten. Her spørres det om hvorfor informantene har valgt å legge båtturen til Sørlandskysten og hva det er som er deres inntrykk av Sørlandskysten. Hvordan oppleves de enkelte havnene? Spørsmålene her handler om hvorfor den reisende velger det enkelte stedet å stoppe, og hvordan en opplever det enkelte stedet. Funnene fra undersøkelsen brukes til slutt som input til en kort diskusjon om implikasjoner fra undersøkelsen. De fire temadelene oppsummeres kort i kapittel gjennom en diskusjon om hvordan funn fra denne undersøkelsen kan bidra inn mot utvikling av service og opplevelsestilbud langs den sørlandske kyststripa. Den typiske fritidsbåtturist i Agder er en mann i 0-årsalderen som representerer en husholdning med en årsinntekt på kroner. Han er fra Agder eller Østlandet og reiser i følge med en eller flere andre voksene. Båten har innenbordsmotor, og han overnatter i båten. Halvparten av tiden tilbringer han i naturhavner, resten i gjestehavner. Denne heller overflatiske beskrivelsen av den typiske fritidsbåtferierende er basert på data hentet fra spørreundersøkelsen. Under de kvalitative intervjuene som ble gjennomført blant båtfolket var det mange som påpekte at de nok ikke var den typiske fritidsbåtturist. Følelsen av å være unik er nettopp noe som de informantene deler. Likevel ble det gjennom den kvantitative undersøkelsen avdekket noen knagger som beskriver noen tendenser i forhold til hvem fritidsbåtturistene er og hvordan de bruker Sørlandskysten under båtturen. Formålet med dette kapitlet er å ramme inn og beskrive den «typiske» fritidsbåtturist som gjestet Sørlandet i undersøkelsesperioden.. Kjønn og alder I Norge er ni av ti fritidsbåter registrert på menn (SSB 00, 00). Allerede ved eierskap av fritidsbåter er det mye som tyder på at man beveger seg inn på en mannlig dominert arena der menn står i førersetet og kvinnene har en mer diskret rolle om bord når båten legger fra land. Av de som svarte på spørreundersøkelsen var det prosent av de reisende kvinner og prosent menn. Det kan dermed synes som at det er en relativt jevn fordeling av menn og kvinner som reiser langs Sørlandets kyst. Men fordelingen sier ingenting om hvordan oppholdet på sjøen er og hvem som gjør hva om bord. Hvor lenge båtturen varer har ikke betydning for kjønnsfordelingen. Historier om kjønn og observasjoner av faktiske arbeidsoppgaver i båtene fordelt på kjønn dukket opp i løpet av feltarbeidet. Bjarne og Nils fra Karmøy er i femtiårene og reiser sammen, men i hver sin cabincruiser som de har lagt utenfor hverandre. Matrosene kommer om ei uke, forteller de, og viser til konene som har fått ferie ei uke seinere enn ektemennene. Vi fortjente ei uke ekstra, sier de, og på lyden av samtalen og latteren i båtene kommer det frem at de har det artig sammen på reisen langs Sørlandets kyst. Inntrykket av at menn har en mer dominerende rolle i fritidsbåtsmiljøene enn kvinner ble bekreftet i de kvalitative intervjuene. I en annen havn hevdet Roger at jeg syns jeg ser flere båter med bare kvinner enn båter med bare menn. Ja, det er nok et felt der kvinner tar over, la den 0 år gamle sønnen, Vegard til. Ved mer detaljerte spørsmål viser det seg at dette gjelder de minste båtene, og ikke seilbåter eller motorbåter som en kan overnatte i. Roger viser til ulike nettforum der folk med interesse innenfor fritidsbåter diskuterer de utroligste tema. Her er det mange (menn) som viser til det de kaller Rederinnen. Dersom mannen vil ha ny og større båt må det legges fram for henne som så har rett til å nekte. Fortellingene viser at ideer om hvem som bestemmer om bord er høyst reelle, og ofte avgrenset til kjønn. Selv om det økt synlighet av kvinner langs sjøen blir vist til som tegn på kvinners overtakelse av nok et område, er det likevel begrenset hva hun faktisk bestemmer. Uten at disse inntrykkene kan føre til valide generaliseringer sitter man igjen med en opplevelse av at fritidsbåtturismen er preget av menn som tar med sine koner og kjærester på tur, menn kjører båtene, mens kvinnene tar oppvasken og lager mat. Kvinner er altså både rederinner og matroser, men ikke kaptein eller styrmann. Fritidsbåtturistens gjennomsnittsalder var i undersøkelsen, år. Figuren under illustrerer også hvordan de fleste informantene befinner seg i kategorien til 0 år. Det var stor spredning i alderen på de som svarte på undersøkelsen. Den yngste respondenten var år, og den eldste var 8. Ingen på 8-0 år har svart. Her ser vi at det er flest godt voksne og sannsynligvis økonomisk veletablerte som reiser langs kysten, med en av fire i aldersgruppa -0 og en av fem i aldersgruppa -0. Yngre voksne i gruppa -0 er også aktive som reisende her, med prosent av respondentene. % 8 % % 9 % Figur Informantenes alder Under og eldre

8 . Reisefølget Til sammen var det 9 personer om bord i de 9 båtene der spørreundersøkelsene har blitt besvart. Dette tilsvarer et snitt på,8 personer i hver båt. Det er noe høyere enn oppgitt i undersøkelsen i Sogn og Fjordane, med tre personer i hver båt (Herseth, Aschim, & Holsen, 000). Fritidsbåtlivet er et sosialt liv. Bare 0 informanter oppgav at de reiste alene. I Usus-undersøkelsen ble det også bekreftet at Sørlandet ikke er et sted for singelferier eller å besøke attraksjoner alene. Bare av de over 00 informantene i Usus-undersøkelsen oppgav at de besøkte en Usus-bedrift alene. Figur viser fordelingen av ulike typer sammensetninger av barn og voksne om bord i båtene. % % % % Figur Informantenes reisefølge Alene Sammen med andre voksne Sammen med andre voksne og barn Sammen med barn Figur viser at litt over halvparten reiste i fritidsbåten sammen med andre voksne. I Usus-undersøkelsen kom det frem at reisefølget blant de landfarende turistene som kommer til Sørlandet består en tredjedel av reisefølgene av to eller flere voksne. Fritidsbåt undersøkelsen styrker antakelser om at der er flere reisefølger bestående av voksne og som bruker Sørlandet som feriested, enn det som ofte kommer frem i regionale planer for reiseliv og kulturopplevelser på Sørlandet. Markedspotensial og mulighet for markedsutvikling i denne seksjonen av reisende og besøkende kan altså være større enn antatt. Fremdeles er det viktig å påpeke at rundt 0 prosent av fritidsbåtturistene også hadde barn med i følget. Folk som reiste med barn i reisefølget var som regel i 0 eller 0 årene. I akterenden av en av seilbåtene som ble besøkt i feltarbeidet satt vestfoldingen Petter og surfet på en smarttelefon. Sammen med kjæresten Ingrid i kahytten har han fem barn, men bare mine og dine. Begge er tidlig i femtiåra, og reiser for øyeblikket alene, selv om noen av de voksne barna har vært med på deler av turen. Jeg er egentlig et fjellmenneske, sier hun, vi vurderte hytte, men så ble det båt som han har vært vant med. Det er mye med båtlivet som hun ikke kan enda. Jeg har det ikke i blodet som jeg har fjell og skog, men det kommer stadig mer, og jeg trives veldig med det. Ungkaren Anders tidlig i 0 åra spanderer kaffe i kahytten på sin fots motorseiler. Han ligger fast ved brygga i sørlandsbyen som han også bor i. Fire uker på sommeren er han på båtreise. Det viktigste for han med sjølivet er å føle seg fri. Da skader det ikke at båten fungerer som et ypperlig sted for utdrikkingslaget for kompisen som ble arrangert dagen før. Og mange av båtene har plass til mange passasjerer (figur ). Rundt en fjerdedel av informantene befant seg i en måt med fire eller flere voksne om bord. De fleste sjøfarende reiste to voksne sammen. % % % 8 % % % Figur Voksne om bord En voksen To voksne Tre voksne Fire voksne Fem voksne Seks eller flere voksne Av de som svarte på spørreskjemaet reiste prosent med barn. Det har vært noe vanskeligere i løpet av feltarbeidet å få kontakt med barnefamilier enn med andre. Dette kan selvfølgelig skyldes at barnefamiliene kanskje oftere er ute på aktiviteter når de ligger i havn. Tallet på besvarte skjema i figur som sier de reiser med barn samtidig stemmer overens med undersøkelsen gjort i Østfold der det ble funnet at 0 prosent reiste med barn. En tilsvarende andel ferierte sammen med barn i Sogn og Fjordanes undersøkelse fra 999. De fleste i fritidsbåtundersøkelsen som reiste med barn i følget hadde til barn om bord (figur ). Det er god grunn til å konkludere med at på båtliv på Sørlandskysten også er en familieaktivitet. % % 9 % % % Figur Barn om bord % Ingen barn Ett barn To barn Tre barn Fire barn Fem eller flere. Husholdningsinntekt, feriebudsjett og ferieforbruk I undersøkelsen har det vært interessant å kunne si noe om den økonomiske situasjonen som de reisende er i. I 009 hadde norske hushold en medianinntekt etter skatt på kroner (SSB 00). Samlet inntekt var på 000 kroner. De informantene som ble kartlagt i fritidsbåtundersøkelsen har altså høyere gjennomsnittlig husholdningsinntekt enn nordmenn for øvrig. Figur summerer opp fordelingen informanter på inntekt. Figur Husholdningsinntekt i NOK. 0 til mill. over mill. Som figuren viser er de fleste relativt godt stilte økonomisk, med prosent som har en husholdningsinntekt på over en million kroner i året, og prosent har en husholdningsinntekt på mellom og en million kroner. Bare prosent oppgir å tjene mindre enn Det er altså god spredning på inntektsnivået blant de reisende, der flertallet er i det øvre sjiktet. Dette speiles naturlig nok i variasjonen av båter i havnene og på sjøen. Tabell Estimert forbruk (gjennomsnitt pr. informant) og feriebudsjett fordelt på båttype Estimert ferie- Forbruk siste Forbruk denne budsjett timer turen Usus-undersøkelsen 8 Ingen data 9 8 Fritidsbåtsundersøkelsen, alle typer båter 8 Fritidsbåtsundersøkelsen, seilbåt Fritidsbåtsundersøkelsen, innenbordsmotor Fritidsbåtsundersøkelsen, utenbordsmotor % % %

9 Fritidsbåtturistene oppgir altså at de i snitt bruker mer på en båtferietur langs kysten enn det som Ususgjestene gjør når de besøker en Usus-bedrift. Forbruk totalt på ferier i 0 er estimert til 00 kr i snitt. Forbruk på denne ferien er 00 kr i snitt, nesten prosent av feriebudsjettet. Det er naturlig nok stor spredning i hvor mye en regner med å bruke på både ferier totalt og på denne ferien. Under feltarbeidet var det flere informanter som bekreftet at feriebudsjettet blir til underveis på båtturen. Flere fortalte at mange tok budsjettering og utgifter som de kommer, og at de har økonomi til å improvisere. Flere pekte på at når de reiser med fritidsbåt er det hovedsakelig havneavgift og drivstoff som er kostnader som påløper. Eller som det ble sagt; mat må en jo ha uansett. Tabell viser at de turistene som legger igjen mest penger på en båttur, er folk som kommer i båter med innenbordsmotor. Det er og gjerne disse turistene som kommer langveisfra og som har tidsmessige lengre turer enn folk i seilbåter og båter med utenbordsmotor. Forbruk de siste timer er oppgitt til å være 8 kr i snitt per båt. Det inkluderer utgifter som havneavgift, drivstoff, matinnkjøp, shopping, og eventuelle andre investeringer. Forbruket er avhengig av været. Fritidsbåtturistene har størst forbruk på en regnværsdag: 0 kroner. På en solskinnsdag bruker de i snitt, kroner i løpet av siste timer, og på en overskyet dag brukte de i snitt kroner de siste timer. Til sammenlikning viste tall fra 998 i Sogn og Fjordane at det ble brukt mellom kroner og 90 kroner per båt per døgn (Herseth et al., 000). Tall fra Østfold viser at det blir brukt 09 kr i snitt hver dag per båt (Skønberg & Normann, 00). Forbruket har, naturlig nok sammenheng med hvordan Sørlandskysten brukes under båtturen. En regresjonsanalyse viste at jo flere døgn båtturen varte, jo mer penger hadde informantene brukt i løpet av siste timer i forkant av at de svarte på spørreskjemaet. Jo lengre ferie enn har i båten, jo mer penger estimerer informantene at de bruker på turen (figur ). Pengebruk er også styrt av hvor mange netter båtfolket overnatter i naturhavner; jo flere overnattinger som skjer i naturhavner, jo mindre forbruk (figur ). Figur : forbruk og ferielengde Figur : forbruk og overnattingshavn. Gjestestrømmene Det er mange steder i det kvalitative materialet det dukker opp fordommer om fritidsbåtreisende basert på hjemsted. Det som kalles hekksjøgeneraler er gjerne menn i sin andre ungdom fra Oslo uten nok erfaring til å se konsekvenser av egen hekksjø, og som lar være å tilpasse farten etter det. Sunnmøringene arbeider med fiskeri, og har store båter som er registrert som næring, men som er fritidsbåter. Disse fortellingene er kanskje basert på en kime av virkelighet. Men de har antatt en dimensjon som gjør ideene allment kjent og reprodusert blant lokale folk som snakker om de tilreisende, og blant tilreisende som snakker om andre tilreisende. Om hekksjøgeneralene er unge? Nei, det er de ikke. Det er gjerne folk som meg, menn i 0åra fra Oslo, med litt Kart : Usus gjestestrømmen (Hauge, 0) for store båter som de ikke kan kjøre ordentlig. Ståle ler der han sitter bakerst i seilbåten. Det er klart at han distanserer seg fra disse andre, selv om han deler noen ytre likheter med dem. Gjenkjøp undersøkelsen avdekket at de fleste Ususgjestene kom fra Østlandet, Vestlandet og Sørlandet, men òg at tyskere og dansker er godt representert i Usus-bedriftenes besøksstatistikk. Blant fritidsbåtturistene er bildet noe annerledes. Litt over en tredjedel av de reisende til havs er fra Sørlandet, mens en annen tredjedel er fra Østlandet. Den sørlandske skjærgården er òg godt besøkt av folk fra Vestlandet. Fritidsbåtturismen består altså stort sett av folk fra Norge som har relativt kort geografisk avstand til Sørlandet (kart og kart ). Kart : fritidsbåtgjestestrømmen Indeksregulert for 00 v.h.a. SSBs indekskalkulator. Indeksregulert for 00 v.h.a. SSBs indekskalkulator. 8 9

10 Kart og viser at noen områder peker seg ut når det gjelder hvor gjestestrømmene kommer fra. Nesten en av tre brukere av Agderkysten kommer fra Oslofjordområdet og Østlandet for øvrig. Folk fra Telemark og Oslofjordregionen utgjør,8 prosent av de som har besvart undersøkelsen. Agderfylkene står selv for omtrent like mange av de reisende i egen region. Rogaland og Hordaland står for, Tabell Nasjonalitet for båter i havn prosent av de besvarte skjemaene. Tabell styrker funnet fra spørreundersøkelsen med prosenttall på hvilke nasjonalitet båtene har. En mulig feilkilde er likevel forskjell i fellesferie, der flere land sørover har fellesferie utenom perioden undersøkelsen har blitt gjort, og det totale tallet på utenlandske reisende langs kysten kan i realiteten være større. Farsund Mandal Kristiansand Lillesand Grimstad Arendal Dato 0. jul 0. jul 08. jul 0. aug 0. aug 0. aug Klokkeslett :00 :0 0:0 8:00 8:00 : Norske Skandinaviske - Europeiske Ikke oppgitt Totalt Prosentandel norske 8 % 8 % 8 % 9 % 00 % 9 % Til tross for forskjellig fellesferie og andre tilfeldigheter styrker tabell forståelsen om at Sørlandskystens fritidsbåtturister kommer fra Norge. Dette fortolkes som et utslag av geografi, og hvor store avstander fritidsbåtturister er villige til å forsere til havs. Figur 8 Regional fordeling i enkelhavnene Tollbodbryggen (Flekkefjord) Farsund Gjestehavn Båly havn, Sprangereid gjestehavn Mandal havn Kristiansand gjestehavn Grønningen fyr Rekkevidden som norske fritidsbåtturister har viser at også de er styrt av geografi når de legger ut på tur. I figur 8 er informantenes bostedstilhørighet fordelt på hvilken havn de besøkte da de svarte på spørreskjemaet. Lillesand havn Grimstad gjestehavn Arendal gjestehavn Risør havn Østlandet Telemark Hordaland/Rogaland Resten av landet Agder Figur 8 viser altså den regionale fordelingen av gjestene i enkelthavnene. Havnene er fordelt geografisk fra vest til øst i figuren. Reisende som kommer Østfra er relativt massivt representert i havnene i Aust-Agder og blir så færre i Vest-Agder. Her ser vi en tendens til at det blir færre østlendinger jo lengre vest havnene er. Det sammen gjelder for reisende tilhørende i Telemark. Vestlendingene befinner seg, sammen med sørlendingene, over hele området. Sjøveien til Sørlandet fra Rogaland er kort.. Hvor overnatter en? De aller fleste i undersøkelsen overnatter i egen båt. Bare prosent av informantene har ikke oppgitt båten som overnattingssted, og deres overnattingssteder dekker et vidt spekter fra egen hytte eller bolig til venners bolig og betalt overnatting i land. Dette kan henge sammen med at undersøkelsen for det meste ble delt ut i gjestehavner, og de som har lagt seg til der sover om bord i egen båt. Andre igjen er gjerne på dagstur til ulike steder som Ryvingen fyr og Grønningen fyr. Det varierer hvor stor del av båtturen som fritidsbåtturistene tilbringer i naturhavn. I snitt var 8 prosent av overnattingene i naturhavner og uthavner. Det samme tallet sees for de som reiser med barn. Uthavn er en mindre havn i den ytre skjærgården. Mens seil var fremdriftsmiddelet hadde en behov for å søke ly og havn om natten, i uvær, ved ugunstig vindretning og ved skader. Uthavnene oppsto derfor der det var egnede forhold: ly, godt ankerfeste og mulighet til å seile ut og inn under forskjellige vindretninger. 8 prosent tilbringer mellom en fjerdedel og halvparten av nettene sine i uthavner. Naturhavner finner man mer innaskjærs. En mulig feilkilde her er at undersøkelsen har blitt delt ut hovedsakelig i gjestehavner, og de som sjelden er i gjestehavner kan da ha blitt underrepresentert i svarene. Det er derfor mulig at undersøkelsen ikke dekker opp for et større bruk av naturhavner. Spredningen i bruken av naturhavnene blant informantene sees i figur 9. Denne figuren viser at fritidsbåtturistene tilbragte omtrent to tredjedeler av overnattingene i naturhavn. % 9 % % 8 % Figur 9 Tid i naturhavn. Båten I undersøkelsen har vi brukt fire kategorier for båter, som vist i figur 0. Langt de fleste reiser med motorbåt med innenbordsmotor. Dette dekker et vidt spekter av båter, alt fra små snekker til store cabincruisere. Tre båttyper dominerte datamaterialet: seilbåter (9 prosent), båter med innenbordsmotor (0 prosent) og båter med utenbordsmotor ( prosent). 9 % % 0 % Figur 0 Hvilken type båt reiser en med? 0 % 0 % % 00 % Båt med innenbordsmotor Seilbåt Båt med utenbordsmotor Hvor lenge turistenes båtturer varer varierer med type båt. En kryssanalyse av variablene ferielengde og type båt viste at de informantene som reiste med båt med innenbordsmotor har de lengste feriene i forhold til tid, godt fulgt av informanter med seilbåt. Disse informantene må bruke en god del av ferien sin på nettopp fritidsbåt da de oppgir å være på tur lengre enn en uke (Figur ). 0

11 Livet på sjøen 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 80 % Dagstur Weekend uke Lengre Figur Type båt og lengde på ferien i %. 90 % 00 % Seilbåt Båt med innenbordsmotor Båt med utenbordsmotor Tellinger av type båter i havn reflekterer fordelingen av type båt informantene reise med. Tabell viser faktisk fordeling av båter på noen gitte tidspunkt i perioden undersøkelsen ble gjort. Tabell : fordeling av båttyper i havn Farsund Mandal Kristiansand Lillesand Grimstad Arendal I alt type båter Dato 0. jul 0. jul 08. jul 0. aug 0. aug 0. aug Klokkeslett :00 :0 0:0 8:00 8:00 : Innenbordsmotor 0 Utenbordsmotor 0 Seilbåter 0 0 Andre 0 I alt 8 Været kan påvirke hvordan informanter opplever livet på sjøen. De 9 informantene som deltok i undersøkelsen ble bedt om å oppgi været den dagen de svarte på skjemaet. 8 informanter svarte på en solskinnsdag, informanter fylte ut skjemaet på en regnværsdag og 99 informanter svarte på skjemaet på en overskyet dag. I beskrivelsen av forbruk kom det frem at informantene brukte mer penger på en regnværsdag enn på en solskinnsdag. Kanskje en logisk konklusjon; på soldagen vil man være på sjøen, og på regnværsdagen er det bedre å finne på ting til lands. Samtidig var det flere informanter som trakk frem nettopp vær og vind som noe fristende ved båtlivet: «det som gjør båtlivet så interessant er selvsagt det frie, friske livet du føler når en er på sjøen, og så all den vekslende natur og vær med sol, regn og storm». I spørreundersøkelsen var det også spørsmål knyttet til hvordan det er å være på sjøen generelt, og ikke bare knyttet til Sørlandskysten. I dette kapitlet summeres svarene på disse spørsmålene opp. Livet på sjøen er delt i tre deler der den første delen tar for seg båtreisendes opplevelse av friheten på havet, andre del deres opplevelse av fellesskap, og siste del om å være trygg på sjøen. Helt enig Helt uenig. Friheten til sjøs Det sørlandske paret er på sjøen mesteparten av sommeren i sin lille trebåt. Nå har de akkurat hjulpet datteren å flytte fra en sørlandsby til en annen. Vi tar det som en kosetur, forteller Liv over oppvasken. De har hatt besøk om bord av venner fra stedet, og da ble det servert kaffe og kaker. Victor er for øyeblikket på butikken. Tilfeldigheter rår hvor de reiser, og det viktigste er friheten som båten gir. Vi holder oss på sjøen eller i naturhavner med mindre vi må til land for å handle eller noe. prosent av informantene svarer som disse at det er enkelt å finne uthavner og naturhavner, mens prosent er uenige i dette. Dette kan ha sammenheng med at mange har reist mye på Sørlandet tidligere og kjenner områdene, og mange av brukerne er fra området. Figur belyser opplevelsen av friheten som mange sjøfolk deler. prosent svarte i undersøkelsen at det å være på båttur gir dem en følelse av å være fri. Det inkluderer og selv å bestemme hvor turen går, når man vil stoppe, hvor man vil stoppe, hvem man vil reise med og så videre. Nærmere halvparten fortalte at de synes det er lett å finne naturhavner. Hvor vanskelig eller lett det er å finne naturhavner langs Sørlandskysten var ikke påvirket av båtreisendes Tabell viser at båtene med innenbordsmotor står for omtrent prosent av båtene, mens seilbåtene står for 9 prosent. Båter med utenbordsmotor står for 8 prosent. Ut fra dette kan det se ut som at det er noe flere i båter med innenbordsmotor som har svart på spørreundersøkelsen enn det fordelingen av båter skulle tilsi. Båtene som har utenbordsmotor er ført av folk som i hovedsak har bostedstilhørighet på Sørlandet, mens seilbåter og båter med innenbordsmotor kommer blir ført av folk som kommer østfra og vestfra i Norge (figur ) Nord-Norge Midt-Norge Vestlandet Østlandet Sørlandet Utenbordsmotor Innenbordsmotor Seilbåt Jeg skal til et bestemt sted og bruker båten til transport Jeg liker å kjøre fort Jeg er opptatt av kulturhistoriske steder Det er lett å finne naturhavner Jeg føler meg fri Figur : Ulike båteieres bostedstilhørighet. 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Figur : Friheten til sjøs i % 0 % 0 % 80 % 90 % 00 %

12 bostedstilhørighet. Fritidsbåtturisene er generelt ikke opptatte av å oppsøke kulturhistoriske opplevelser, selv om det ble trukket frem av enkelte. 8 prosent er opptatt av kulturarv knyttet til sjøen og livet langs kysten. Under de kvalitative intervjuene rapporterte flere at de derimot er svært opptatt av gamle båter, og reiser i båter med vernestatus der mye av fritid og penger går med til vedlikehold. Av fritidsbåtturistene var det bare rundt 0 prosent som fortalte at de liker å kjøre fort med båten. Følelsen av frihet til sjøs er kanskje da mer styrt av hvordan man velger å «leve etter klokka», det at steder man ønsker å stoppe ved ligger lett tilgjengelig, og en nærhet til naturen der været til en viss grad styrer aktivitetene og opplevelsene til sjøs. Av de spurte er 0 prosent uenige i påstanden om at de reiser med båt for å komme seg til et bestemt sted. Altså er ikke båten redusert til et transportmiddel, men til noe mer, et sted å være, i seg selv.. Fellesskapet til sjøs Det voksne paret fra Bergen skal være på seiltur i til sammen tre uker som inkluderer avstanden til og fra Bergen. Evelyn kommer fra Arendal, og familien der er et av målene for reisen. Det er så behagelig å reise med seilbåt, sier Evelyn. Vi må rett og slett gire ned, og ta det mer med ro enn da vi hadde motorbåt tidligere. Hun peker også på at det er mer sosialt med seilbåt enn motorbåt. Folk i seilbåt trenger mer hjelp ved fortøyning og lignende. Vi kan ikke bare rygge på plass. Så seilfolk er mer hjelpsomme, og det er hyggelig. prosent syns det er sosialt å være på sjøen (figur ). Spesielt var det sosialt før, da jeg var singel Helt enig 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Figur : Fellesskapet til sjøs (i %) 0 % 0 % 80 % Helt uenig 90 % 00 % og reiste alene, fortalte Raymond, som nå reiser sammen med sin jevnaldrende kjæreste, og ofte med noen av mine og dine -barn. Under prosent opplever at de blir dradd med på tur, så reisene på sjøen er i stor grad en delt glede og noe de aller fleste som har svart er med på fordi de ønsker det. Skal du ha penger av meg?, spør den eldre karen når forskeren kommer mot båten hans. Han tror forskeren samler inn havneavgiften. Jon er og tross sin østlandske bostedsadresse kjenner han Sørlandet som sin egen bukselomme etter å ha eid seilbåt siden han var sytten og et halvt. Forskeren og Jon sitter snart sammen bak i seilbåten hans. Han har tatt ut høreapparatet så han hører ikke forskeren dersom hun sitter lengre unna, men pipa er ikke langt unna, og han stapper den mens de snakker. Mot legens anbefaling er han som vanlig sommerstid å finne i seilbåten sin i to måneder, men han unngår Sørlandet i fellesferien. Da er det alt for mange folk her, sier han. Om vinteren drømmer han om å seile. Et stykke av veien har han hatt selskap, men for øyeblikket reiser han alene. Det er nesten mer sosialt å reise alene. Jeg blir invitert om bord hos andre til kaffe, øl, eller til og med en dram. Det er ikke så lett dersom en er flere, fortalte han. Alle som er på sjøen er hyggelige mennesker. Forskeren traff Jon igjen flere ganger i løpet av perioden, og for henne kjennes det nesten som å møte igjen en gammel venn. Flere av det seilende folket sier som Evelyn i eksempelet. Men i spørreundersøkelsen er de i båt med innenbordsmotor som sier de har det sosialt når de er på båtferie, faktisk noe overrepresentert. Jeg er her fordi andre har dratt meg med Båtlivet er sosialt. Trygg til sjøs Helt enig 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Figur : Tryggheten til sjøs (i %) 0 % 0 % 80 % Helt uenig 90 % prosent mener det er viktig med mye utstyr om bord på båten. Det kan lett tolkes som at de reisende er opptatt av utstyret i seg selv, men dette ble nyansert i løpet av feltarbeidet. De fleste påpekte nemlig at det var viktig for dem at utstyret de hadde var av god kvalitet, og satte stor pris på utstyr som nøyaktige GPSer og elektriske vinsjer. Likedan var det, prosent som er nervøse på sjøen grunnet andres kjøring. Under det kvalitative feltarbeidet var det et tema som ble tatt opp med flere. I den grad folk svarte at de var nervøse hang det sammen med andres tankeløse kjøring på sjøen, gjerne ungdom som kjører fort eller det som ble beskrevet som menn i femtiåra fra Oslo som har litt for stor båt for egen kunnskap. Stort sett stolte de på egne evner i båten og på at så lenge de var forsiktige så gikk det stort sett bra. Som en informant under et intervju sa Det er alltid to parter i ei ulykke, en skyldig og en uskyldig. Oftest klarer den uskyldige å styre unna. Menn, fart og bruk av redningsvest til sjøs har vært et gjentakende tema i media i løpet av de siste årene. Kanskje ikke så rart. Fremdeles er det slik at menn er mer utsatte i båttrafikken enn kvinner og barn. Tall fra SSB viser at mens antall drepte menn er overrepresentert og har ligget på 8 til 0 menn årlig i perioden 008 til 00. I løpet av hele denne perioden døde det til sammen kvinner og barn til sjøs. 00 % Jeg synes Redningstjenesten og politi er alt for synlig Jeg er nervøs pga mye uvettig kjøring Det er viktig at båten har mye utstyr I undersøkelsen ble informantene spurt om hvilket forhold de reisende har til å kjøre fort. Selv om 80 prosent ikke er interessert i fart, var det likevel 0 prosent som var enig i det. Holdningene til fart skiller seg ikke i særlig grad fra hverandre sammenlignet med type båt en reiser med. Men forholdet til fart kan nyanseres videre, slik en episode fra feltarbeid i Søgne viste: Etter å ha tilbrakt noen timer i Søgne, gikk feltarbeidsreisen videre sammen med familien Hansen om Ny-Hellesund til Kristiansand. Vi kom oss så vidt inn det smale sundet i Ny-Hellesund, så nært veggene at sønnen Lars, som førte båten, valgte å gå ut igjen gjennom den store åpningen. Sundet var fullt opp av seilbåter og større motorbåter som hadde lagt seg til der, og folk så ut til å nyte den fine sommerdagen på svabergene. Derfra reiste vi så fort Lars fikk båten til å gå. Oppe på flybridgen hadde forskeren pakka seg inn i et teppe, men det blåste så mye at det var vanskelig å få pakket det ordentlig rundt meg. Etter vel 0 minutter snur Asbjørn seg bak til forskeren. Nå har vi fått båten opp i knop! Den har en maksfart på 0. Å prøve seg på maksfart hadde de ikke tort tidligere, siden båten var ny. Men nå hadde den vært på så mange turer at det var på tide å forsøke. Er det kjekt med fart?, spurte forskere. Nja, men det at båten kan gå så fort betyr at den er godt laga og skroget godt forma. Delene fungerer altså,

13 Sørlandskysten og det kan en ikke ta for gitt, får forskeren vite. En motor som kan gå fort er stillere og bruker mindre drivstoff på lavere fart. Et annet aspekt ved å være trygg på sjøen handler om nærheten til politi. 88 prosent synes ikke de er synlige nok på sjøen, og mange har fulgt med på debatten i media på forsommeren om bevilgninger til politibåter og bemanning på de båtene som finnes. Under feltarbeidet viste dette seg å være et tema som engasjerte de aller fleste og noe som de hadde et forhold til; I 999 fikk vi vernestatus for redningsskøyta, fortalte Håkon. Da kunne vi endelig begynne å bruke penger på andre ting også, la hans reisefølge Mette til, siden det følger midler med statusen. Det godt voksne kjæresteparet trives med denne måten å reise på. De drikker hvitvin mens de ser på livet på land. Det er så sosialt med en slik båt. Mange vil gjerne se, og så får vi høre historier om for eksempel fedre som har blitt reddet av nettopp denne båten. I ei havn kom forskeren i snakk med en eldre kar på 9 år som tydeligvis har sine faste runder rundt i havna i den elektriske rullestolen sin. Først trodde han at forskeren var journalist med kameraet rundt halsen. Hva syns du om fritidsbåtturistene? spurte forskeren. Er det mange?. Ja, det var ikke sånn før. Da var det tre, da, og snakker om materialet båtene er laget av. Nå er jo noen av båtene rene hotell, og peker mot en av de skinnende hvite cabincruiserne. Blant mange var det en negativ holdning til de største og dyreste båtene, og eierne av disse ble beskyldt for å være nyrike og ikke kunne kjøre båt. Men av de som forskeren snakket med som har stor båt, var båtstørrelsen gjerne et resultat av at familieforøkelser eller lignende, og båten ble tilpasset nyankomne og voksende barn, i tillegg til økning i familiens inntekter. Tilsvarende holdninger rettet mot mennesker i trebåter og seilbåter fra disses side fant forskeren ikke. Det finnes en ide om noe mer ekte eller opprinnelig i det å ha hatt samme båt i mange år, som hos folk med nye båter må forklares. Nå er de jo rene hytter, disse båtene, de er ramma av tofotsyken. Knut er en godt voksen mann som kommer fra en av sørlandsbyene. Niesa mi har en båt av den typen, men hun har vært på sjøen siden hun var liten, og kan det ordentlig. Han har en viss ironisk distanse når han forteller om hvordan det egentlig er med de store båtene. En skal vinke til de som er seilbåt eller i trebåt, men ikke til de som er i de store båtene. Den negative forklaringen på hvorfor båtene blir større og større er at folk er rammet av tofotsyken, av enkelte forklart som at en skal ha en båt som er to fot lenger enn naboens, og gjerne at en skal ha en skal ha båt som er to fot lenger enn sin forrige båt. Den positive forklaringen på økning i båtstørrelse er at båten blir tilpasset familiens størrelse og lommebok. Dessuten får en mye båt for pengene i forhold til hva ei hytte ved sjøen koster. Fremstilt på en kort og tabloid måte er reisende i motorbåt opptatt av komfort og fart, og seilfolket er opptatt av at motorbåtfolket er opptatt av komfort og fart. Samtidig er det alltid de andre som kjører fort på sjøen, og som har stor båt tross manglende erfaring. Familien fra Stavanger reiser i sin nye båt, en nærmere 0 fots motorbåt med alt av fasiliteter som en familie med to tenåringssønner som familien synes å måtte ha behov for. Detaljene i tre er blanklakkerte, og sofaen har nye puter med marine motiv i rødt, blått og hvitt. Forskeren fikk kaffe fra en espressomaskin servert i en espressokopp. Guttene ble med mot at de fikk bestemme hvor vi skulle reise, forteller Berit. Da ble det Sørlandet. Guttene ser så vidt opp fra henholdsvis pcen og en Donaldpocket og nikker. Vi hadde en mindre båt før. Båtene har vokst i følge med guttene, sier Berit. Ordentlig sommerferie i Norge må være i fritidsbåt på sjøen, sier Tor Arne. I dette kapitlet er det Sørlandskysten som helhet som er i fokus. Hos Stavangerfamilien er det noe selvsagt over det å reise til Sørlandet, noe som for familien har blitt en praksis som hverken kan eller behøves å forklares, og likedan med det å reise i båt som naturlig del av ferien. Her tar vi for oss tall knyttet til oppholdet og motivasjon for å komme til regionen. Kanskje ikke så rart at det er slik? Når informantene i surveyen ble bedt om å gi Sørlandskysten et terningkast, ble snittet på kastet,! Tilsvarende gav Usus-informantene Sørlandet et terningkast som holdt et gjennomsnitt på. Hvilket terningkast vil fritidsbåtturistene gi til Sørlandet som destinasjon? Halvparten, 9 prosent, gir området en sekser på terningen, og 0 prosent gir femmer! Snittet ligger på,. 9 % 0 % % 9 % Figur Terningkast til Sørlandet Terningkast Terningkast Terningkast Terningkast. Hvor lenge, hvor ofte, og når var de her sist? Figur summerer opp svarene respondentene har gitt på hvor lenge de er på reise på Sørlandet. prosent reiser lenger enn en uke. I Østfoldforsknings rapport fra fritidsbåtturismen på Sørlandet var det en tendens til at en reiste i to eller tre uker (Skønberg & Normann, 00). Lignende erfaringer gjorde forskeren under feltarbeidet, og en konklusjon er at disse kategoriene burde vært utvidet for å nyansere også lengre reiser. 8 % % % 0 % Figur Reiselengde % Dagstur Weekend uke Lenger Ikke oppgitt Tidsperspektivet på informantenes ferie ble ikke påvirket av om hvor informantene hadde bostedstilhørighet. Av de tilreisende gjestene i Ususundersøkelsen var det derimot en statistisk tendens mot at jo større avstander gjester må forsere for å komme til Sørlandet, jo lengre oppholdt de seg i landsdelen og på bedriften som de besøkte. Derimot kan det i fritidsbåtverdenen synes som at ferielengde ble styrt av hvilken type båt de reisende ferierer i (figur 8). Mens sjøfarende i båter med utenbordsmotor har de tidsmessig korteste feriene, har sjøfarende med innenbordsmotor de lengste båtferiene. Informanter som er på dagstur blant seilerne og sjøfarende i båter med innenbordsmotor var heller sjeldent i datamaterialet.

14 Seilbåt Båt med innenbordsmotor Båt med utenbordsmotor 0 eller oftere Tidligere enn ganger 0 I 008 gangern I 009 ganger I % 0 % 0 % 0 % 80 % 00 % 0 ganger Tidligere år (0) 8 Dagstur Weekend uke Lengre Figur 8 Type båt og lengde på ferien (i ) Figur : Antall tidligere ferier på Sørlandet Figur : Sist reise på Sørlandet % % 0 % % 8 % 0 ganger ganger ganger 9 ganger 0 ganger eller oftere 0 % 8 % 8 % 9 % % 0 ganger ganger ganger 9 ganger 0 ganger eller oftere. Hvorfor Sørlandet? De reisende har ulike motivasjoner for å komme til Sørlandet, og figuren under viser noen av disse. Selv om mange reiser videre til Vestlandet, til Sverige, Danmark eller andre steder etter å ha vært på Sørlandet er de uenige i at Sørlandet bare er en etappe der de er på gjennomreise. Sørlandskysten er altså en destinasjon i seg selv. Figur viser informantenes motivasjonsfaktor når de la ut på båttur langs Sørlandskysten. Figur 9 Tidligere reiser som fritidsbåtturist på Sørlandet Figur 0 Tilreisenes tidligere båtturer på Sørlandet Figur 9 viser at prosent av informantene som besøkte Sørlandskysten i fritidsbåt for første gang. Tar man vekk Sørlendingene øker prosentandelen som gjør sin første båttur langs Sørlandskysten til 9 prosent (figur 0). Dette forklarer mye av tilreisende gjesters tilfredshet for mange har sørlandsferie i båt blitt en rutine. Figur 9 og 0 viser altså at det er Sørlendingene som bruker Sørlandskysten mest til båtliv. Samtidig er det over 80 prosent av de tilreisende som har vært med båt langs Sørlandskysten tidligere. For nesten en tredjedel av de tilreisende gjestene er Sørlandskysten et fast sted å reise på tur med båten. Bare informanter (eller prosent) har ikke feriert på Sørlandskysten tidligere. Det vil si at de aller fleste informantene er sjøfarere som repeterer sine tidligere erfaringer som fritidsbåtreisende langs Sørlandskysten (figur ). Fordelt på ulike typer båter, er det sjøfarere med utenbordsmotor som er de absolutt hyppigste gjestene. Av sjøfarere med utenbordsmotor er det 8 prosent som har feriert på Sørlandskysten i båt 0 eller flere ganger tidligere, mens prosent var her for første gang. Kanskje ikke så rart at man har denne fordelingen her. De fleste informantene som reiste med båt med utenbordsmotor var nettopp sørlendinger. Av informanter i båt med innenbordsmotor er det prosent som har feriert på Sørlandskysten i båt 0 eller flere ganger tidligere. prosent var her for første gang. Av de som reiste seilbåt var det prosent som har feriert på Sørlandet i båt 0 eller flere ganger. prosent var her for første gang. Figur viser at halvparten reiste på Sørlandet forrige gang tidligere i år eller i fjor. Sjøfarende med utenbordsmotor er de som tenderer mot å bruke Sørlandskysten flere ganger i året. Annet Være på hytta Figur Oversikt over motivasjonsfaktorer for å reise til Sørlandet I figur er det presentert en gjennomsnittskåre på en likert skala fra til. Her tilsvarer svært uenig og tilsvarer helt enig. tilsvarer verken eller. Å nyte sol og sommer, og å oppleve skjærgården er de viktigste grunnene til å reise til Sørlandet. De konkrete havnene har havnet rett over verken eller, og det virker ikke som at det er noe spesielt der som trekker. Det kan nesten synes som at gjestehavner blir brukt først når det er behov Gjennomreisende Mangfold av attraksjon Besøke venner og kjente Oppleve havna jeg er i nå som flere matvarer og bensin som styrer sjøfareres motivasjon for å besøke de enkelte havnene, og at naturhavnene fremstår for gjestene som et praktisk sted for overnatting. De andre faktorene er folk i mer eller mindre grad uenig i. De fleste fritidsbåtinformantene mente at å være på hytta ikke var en grunn for at de besøkte Sørlandet. Av datamaterialet kan det se ut som at båten var utgangspunktet og hoved oppholdsplassen for deres ferie selv om båten var i Oppleve skjærgården Nyte sol og sommer 8 9

15 Havna bevegelse mellom ulike steder langs kysten. Også for landfarende var skjærgård, sol og sommer trekkplaster for Usus-gjester som besøkte Sørlandet sommeren 0. Blant barnefamiliene i Usus datamaterialet var også Dyreparken et trekkplaster når feriebesøk gjennomføres.. 98 prosent kommer tilbake, 99 prosent anbefaler Sørlandet! 98 prosent sier de kommer til å reise på Sørlandet igjen, og 99 prosent vil anbefale området til andre. Mange av de reisende er, som vist tidligere i rapporten, erfarne på Sørlandet, og har i tillegg reist langs Sørlandskysten mye. Hvor i Norge informantene kommer fra har ingen betydning for om de sier at de vil tilbake til Sørlandskysten! Tilsvarende tall tilreisende Usus-gjester var at 90 prosent av informantene fortalte at de vil besøke Sørlandet igjen ved senere anledninger. Av Usus-gjestene svarte nærmere 0 prosent at de vil komme tilbake til Sørlandet innen en treårsperiode.. Etter oppholdet på Sørlandet. Hva mente de reisende at de vil tenke om Sørlandsoppholdet når de kommer hjem? Helt enig Helt uenig 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 80 % 90 % 00 % Figur Tanker etter Sørlandsoppholdet I spørreskjemaet ble det stilt opp forskjellige påstander som informantene ble bedt om å si seg enig eller uenig i. Hvordan informantene svarte er vist i figur. Informantene var minst enige i påstander med negativ ordlyd. Ut av figuren kan man lese at de fleste fritidsbåtturistene etter en båttur langs Sørlandskysten går i land med en følelse av å være oppstemt og glad. Sørlandskysten innfridde deres forventninger, og de opplevelsene de fikk på turen finner man ikke andre steder. Denne tilfredsheten ble også bekreftet blant tilreisende informanter som deltok i Usus-undersøkelsen. Begge undersøkelsene blir dermed stående som bekreftelser på at Sørlandet leverer høy kvalitet på opplevelser som blir tilbydd turister. Det ble også spurt om Sørlandet leverer over forventing. Figur viser at en av fire er helt enige i at Sørlandet leverer over forventning, og sammenlagt er 8 prosent enige i dette. Dette stemmer ikke helt overens med erfaringene som forskeren gjorde under de kvalitative intervjuene. Her kom det frem at de aller fleste informantene var svært fornøyd med å reise på Sørlandskysten, men de var såpass godt kjent at de visste hva som ventet. Det ble dermed ikke levert over forventning til disse. Oppstemt og glad Mine forventninger er innfridd Opplevelsene kan finnes overalt Sørlandet møtte ikke mine behov tilstrekkelig Positiv, men once in a lifetime Ikke verd pengene Alle havner er unike på sine måter, og opplevelsen av havnene for fritidsbåtturister er avhengige av vær, konkrete behov (innkjøp av mat og bensin) og andre menneskers bruk av stedet. Slik er forskerens opplevelser gjengitt i beskrivelser av havnene bare glimt som sier noe om opplevelsen på stedet på et gitt tidspunkt. Statistikken som blir presentert varierer i kvalitet for de ulike stedene etter hvor mange skjema som har blitt samlet inn ved de ulike havnene. Informasjonen som blir gitt gjennom svarkryssene er bedre for Sørlandet som helhet enn for de enkelte havnene. Dette kapitlet begynner med å se på lengden av oppholdene i de enkelte havnene. Så kommer en gjennomgang av betydningen til, og kvaliteten på ulike elementer som kan være med på å motivere til valg av havn eller bli lengre. Mot slutten av kapittelet blir det svart på om gjestene vil komme tilbake til havna, anbefale den til andre, og hvilket terningkast de gir havnene.. Hvor lenge blir en i de enkelte havnene? Hvor mange netter velger de reisende å bli i havnene? Under, i tabell, er tallene fra svarene angitt for hver enkelt havn der responsen på spørreundersøkelsen var god nok til at det er mulig å generalisere. Tabell Antall netter i enkelthavner og i snitt Havn Antall netter Farsund gjestehavn, Båly Havn/Spangereid Gjestehavn, Arendal gjestehavn, Risør havn Snitt for alle besvarte skjema, Snittet for overnatting alle havnene samlet var, netter. Farsund gjestehavn, Båly havn/spangereid gjestehavn og Arendal gjestehavn har alle flere overnattinger enn dette, med, for de to første, og, for Arendal. I Risør ligger halvparten av gjestene i ett døgn, mens andre igjen blir lengre i Risør og bidrar til å trekke opp gjennomsnittet for antall netter i havn. Et interessant spørsmål i denne sammenhengen kunne være å se på hva som gjør at folk velger å bli en dag lengre. Reisende i båter med utenbordsmotor var i snitt, netter i gjestehavna som de besøkte da de svarte på spørreskjemaet. Seilbåtene var i snitt,9 netter i havna som de besøkte da de svarte på spørreskjemaet, og folk i båter med innenbordsmotor var i snitt, netter i gjestehavna. Samtidig viste dataene at de av fritidsbåtturistene som reiste med båt med innenbordsmotorer har tidsmessig lengre turer. Presentasjonene av fritidsbåturistenes gjennomsnittlige forbruk siste timer før de svarte på skjemaet viste at hver turist brukte 8 kroner. Dersom en tenker seg at alle 80 gjestehavnenes båtplasser i er fulle i dager, tilsvarer det en estimert verdi på 8, millioner kroner.. Motivasjonen for valg av havn Respondentene ble spurt om hva som er viktig i valg av hvilken havn de planlegger å besøke. Den geografiske beliggenheten er naturlig nok del av valget, som følgende referat fra forskerens feltarbeid viser til: «Det yngler av campingvogner tidlig i juli i Lyngdal. Unger springer rundt, og noen ungdommer spiller volleyball på ei bane ved Rosfjord hotell. Forskeren er i Agnefest gjestehavn. Den ligger ytterst ved småbåthavna. De to-tre båtene som ligger der virker forlatte bortsett fra ei bukse som henger over en stol. En godt voksen mann med tatoveringer på armene og Stavangerdialekt skrubber småbåten sin rein for fugleskitt i småbåthavna. Han forteller at han og kona reiser til Lyngdal omtrent hver helg til campingvogna som står fast her, og til småbåten som ligger fast i havna. Det er mange som gjør som Stavangermannen, og de kan også sees som en del av fritidsbåtturismen, selv om de gjerne har mer til felles med hyttereisende og campingturister. Det kommer få fritidsbåtturister hit, forteller resepsjonisten på Rosfjord hotell. Byen ligger inne i en tarm, og noe inn i landet slik at fritidsbåtturistene har et stykke å gå til restauranter, matbutikker og andre aktiviteter. For mange med fritidsbåt er Lyngdal en omvei. En gjest i Farsund Anslått etter kapasitet for Agderfylkene basert på Båtmagasinets nettjeneste 0

16 gjestehavn beskrev det slik: Du reiser til Lyngdal om du skal noe der, om du kjenner noen eller det er noe spesielt. Når en først reiser til ei havn som er i et område som en reiser gjennom, eller ønsker å være i, er det flere element som avgjør hvorvidt en blir lengre eller kommer tilbake. Under følger en figur som gjenspeiler gjestenes motivasjon for å besøke havna som de var i da de svarte på spørreskjemaet. Motivasjonsfaktorene er målt ved hjelp av en likert skala. Påstander i spørreskjemaet er stilt opp og svarene er gitt på en skala fra en til sju. En tilsvarer svært uenig/ svært uviktig og sju tilsvarer helt enig/svært viktig. Figur gjengir altså et gjennomsnitt for hvordan respondentene krysset av for ulike spørsmål rundt. Som nevnt tidligere: havn er ikke det primære mål for turen! Figur oppsummerer hvor viktig ulike elementer i havnene er for respondentenes valg av gjestehavn. Også her ble de ulike variablene målt ved hjelp av en likert skala fra en til sju, der en er «svært uenig/ svært uviktig» og sju er helt enig/svært viktig. Figur presenterer gjennomsnittet for hver variabel slik som respondentene vurderte den havna de besøkte da de svarte på spørreskjemaet. Vi vurderer det som at få svar fra de ulike havnene gjør det uetisk å presentere gjennomsnittsmål for hver enkelt havn. Motivasjonsfaktorer for valg av gjestehavn kommer igjen videre i kapitlet, og da sett i forhold til kvaliteten på de ulike havnene. Gode havneplasser, ro og sikkerhet og godt renhold og vedlikehold scorer høyest av faktorene, og kan sees som hygienetiltak. Med det menes at dersom dette ikke er i orden hjelper det ikke med andre former for tiltak. Det grunnleggende mangler. Slik blir de andre elementene det som gjør at havna gir en spesiell opplevelse eller ikke. Gode havneplasser God ro/sikkerhet Godt renhold/vedlikehold God infrastruktur (dusj/toalett etc) Hjelpsomt vertskap God stemning/atmosfære Gode havnetjenester (brensel/proviantering etc) God pris God tilgang til trådløst internett Får oppfordringer om ris og ros God tilgang akriviteter/attraksjoner God info om aktiviteter/attraksjoner Gode bademuligheter Godt tilrettelagt for barn Figur Betydning en av ulike fasiliteter i havnene? Annet Barnevennlig Mange attraksjoner/aktiviteter Figur Jeg besøker denne havna på grunn av Avveksling fra naturhavner Innkjøp/vaskemaskin etc. Hyggelige havneverter Gode minner Rett prisnivå. Respondentenes evaluering av havnene.. God infrastruktur (dusj/toalett/ vaskemaskin etc.) «Jeg gjør som mange andre, og sitter på en benk ved Elvepromenaden i Mandal og ser på båtene. En seilbåt reiser rundt for å finne en plass å legge til. På andre siden av elva er det nye kulturhuset i ferd med å ta form. Det bråker i maskiner. Ungdommer med sparkesykler ruller forbi meg. Om bord på noen av båtene er det sykler, enhjulsykler og nettopp sparkesykler. De fleste flaggene er norske, med noen få svenske innimellom. Det er varmt i været og bare slørskyer på himmelen. Fasilitetene i Mandal har nylig fått seg en oppgradering, fortalte en av informantene meg. Det har blitt veldig bra, og slike ting er viktig når vi velger sted å reise til. Havna ligger rett ved bysentrum som gjør at det er lett å finne fram for de reisende, selv om nærheten også gjør at det blir mer støy og mennesker langs havnen.» Den korte fortellingen ovenfor er hentet fra forskerens feltdagbok. Tallene fra surveyen viste at god infrastruktur som dekker behov som dusj, toaletter og liknende er viktige for hvordan informantene vurderte kvaliteten på tjenestene som de ulike havnene søker å dekke. De fleste gjestehavnene har fasiliteter som dusj, toaletter, vaskemaskiner og lignende. Hvor viktig er det, og er kvaliteten god i de ulike havnene? Og så her ble de ulike variablene målt ved hjelp av en likert skala fra en til sju, der en er «svært uenig/svært uviktig» og sju er helt enig/svært viktig. Figur presenterer gjennomsnittet for hver variabel slik som respondentene vurderte den havna de besøkte da de svarte på spørreskjemaet.

17 Betydning generelt Båly havn/ Farsund gjestehavn Risør havn Arendal gjestehavn Betydning generelt Båly havn/ Farsund gjestehavn Risør havn Arendal gjestehavn Figur : Kvaliteten på infrastruktur (dusj/ toalett, klesvask, strøm, betalingsmåter) Figur 8 kvaliteten på havnetjenester Alle gjestehavnene har et snitt på over fem, det vil si mellom «noe enig» og «enig» i at kvaliteten er bra. Båly havn/spangereid gjestehavn er den eneste som scorer svært høyt på kvalitet på infrastruktur... Havnetjenester (brensel/proviantering/reparasjon) «En ettermiddag midt i uka tidlig i august går jeg gjennom Arendal by for å komme meg til gjestehavna. Det blåser, og selv om sola nesten skinner gjennom skylaget skal det snart komme til å regne. Det er god plass i havna. Dagens utskiftning er ennå ikke ferdig og flere kommer til utover kvelden. Det nærmer seg slutten av sesongen, og få har det travelt denne dagen. Folk går med handleposer, og flere drar på små vogner fylt med kanner med drivstoff til båtene. Klokka er to på ettermiddagen en tirsdag tidlig i august 0. I havna i Lillesand går mange folk med bæreposer fra kjedematbutikker. Noen har jordbær i en gjennomskinnelig pose. Andre har poser fra bokhandelen og fra andre butikker i byen.» Sitatet ovenfor er hentet fra forskerens feltdagbok. Mange av informantene fra feltarbeidet fortalte forskeren at de reiser til gjestehavner når de må handle, reparere noe, fylle drivstoff og lignende. Figur 8 viser hvordan respondentene vurderte kvaliteten på havnetjenester (brensel, proviantering, reparasjonsmuligheter) mål på en likert skala der. Også her ble de ulike variablene målt ved hjelp av en likert skala fra en til sju, der en er «svært uenig/svært uviktig» og sju er helt enig/svært viktig. Figur 8 presenterer gjennomsnittet for hver variabel slik som respondentene vurderte den havna de besøkte da de svarte på spørreskjemaet. Betydningen av at det finnes gode havnetjenester blir gitt verdien,, mellom «noe enig» og «enig» i at dette har betydning. Båly havn/spangereid gjestehavn og Farsund gjestehavn scorer over betydningen til tjenestene. I følge respondentene leverte disse to havnene god kvalitet på havnetjenestene. Resten av havnene scorer lavere... Gode havneplasser (tilgjengelighet/fortøyning etc.) En kommentar som stod skrevet på et av spørreskjemaene som ble samlet inn var; Fint at det er båser i Mandal. Slipper å ligge utenfor hverandre. Når en legger til i havnene er det vesentlig at det er plass til båten og at det er fortøyningsmuligheter. Noen havner er preget av kort avstand til sjøen og lite naturlig beskyttelse mot bølger og vind som Kristiansand gjestehavn. Andre er mer beskyttet som Mandal gjestehavn som ligger ved ei elv. Hvilken betydning dette har, og kvaliteten gitt de ulike havnene kan sees i figur 9 under. Og så her ble de ulike Betydning generelt Båly havn/ Figur 9 Havneplasser og tilgjennelighet til brygger og fortøyninger variablene målt ved hjelp av en likert skala fra en til sju, der en er «svært uenig/svært uviktig» og sju er helt enig/svært viktig. Figur 9 presenterer gjennomsnittet for hver variabel slik som respondentene vurderte den havna de besøkte da de svarte på spørreskjemaet. Farsund gjestehavn Arendal gjestehavn Risør havn

18 Svarene her kan ha blitt påvirket av individuelle forhold, som vær og hvor mange som ligger til havn. Vi ser at betydningen av gode havneplasser ligger høyt, med over i gjennomsnitt. Båly havn/spangereid gjestehavn er den eneste havna har en kvalitet på havneplassene som gjør at de har et gjennomsnitt på over ; altså at respondentene er enige i at denne havna har god kvalitet på havneplassene. Resten scorer under... God stemning og atmosfære «I løpet av sommeren er jeg flere ganger innom gjestehavna i Kristiansand. En svanefamilie har bolig i området, og de fire ungene vokser i løpet av sommeren. Folk tusler omkring på havna. Noen har softis som smelter altfor fort. Fra ytterst på piren om kvelden hopper unger i vannet mens foreldrene ser på fra nærmeste seilbåt. Det knirker i vaiere. Mens noen folk legger til, er det andre som drar. Det er måkeskrik, og en og annen bil kan høres over bølgene og vinden. Unger roper. Ei kvinne rister på et håndkle før hun henger det over ripa til tørk. Folk tar seg en sigarett mens de slapper av i båtene.» Hvordan det føles i havna kan være med på å avgjøre om en liker seg, og dermed om en blir lengre eller kommer tilbake. Figur 0 kommer med en oppsummering av betydningen av at havna har god stemning og atmosfæren og hvordan respondentene evaluerte disse faktorene for den havna de besøkte da de svarte på spørreskjemaet målt ved hjelp av en likert skala fra en til sju, der en er «svært uenig/ svært uviktig» og sju er helt enig/svært viktig. Figur 0 presenterer gjennomsnittet for hver variabel slik som respondentene vurderte den havna de besøkte da de svarte på spørreskjemaet. Igjen er det Båly havn som scorer best på respondentenes vurdering av havnas stemning og atmosfære... Rolig og trygt for båten Stein-Ole forteller om ankomsten til sørlandsbyen. Vi kjørte i natt og kom fram i - tiden om morge-nen. Da la vi til så stille som vi kunne. Rett etterpå var det noen som kom igjen fra fest, og de hadde nachspiel med høy musikk. Han ler mens han rister lett oppgitt på hodet. Det er av betydning at det ikke er forstyrrende bråk, og at båten står trygt. Opplevelsen av rolighet og trygghet er målt ved hjelp av en likert skala fra en til sju, der en er «svært uenig/ svært uviktig» og sju er helt enig/svært viktig. Figur presenterer gjennomsnittet for hver variabel slik som respondentene vurderte den havna de besøkte da de svarte på spørreskjemaet. Betydning generelt Båly havn/ Farsund gjestehavn Arendal gjestehavn Risør havn Figur det er rolig og trygt for båten Betydning generelt Båly havn/ Figur 0 De ulike havnenes stemning og atmosfære Farsund gjestehavn Risør havn Arendal gjestehavn I flere av sørlandsbyene ligger gjestehavna i sentrum, noe som gjør at det er en del trafikk ved båtene. I Mandal ble forskeren fortalt at det har vært mye villmannskjøring i elva på kvelden. Dette kan være noe av bakgrunnen for at Mandal scorer noe lavere på kvalitet, enn flere av de andre her. Betydningen av ro og sikkerhet er ganske høy, med bare Båly/Spangereid gjestehavn som ligger likt med gjennomsnittet av respondentenes... Havnevertskapet er hjelpsomt og gjestfritt Lengst sør i gjestehavna i Farsund møtte forskeren Elin Salvesen. Hun var kledd i sitt vanlige vekterkostyme, og delte ut smultringer, dagens utgave av Farsunds avis og koder til det trådløse internettet. Alt var gratis. Med smultring i ene hånden og kamera i den andre ble forskeren med henne på runden rundt til alle båtene. 0 er sekstende sesongen hun har vært vekter. Det er dette som er ferie, fortalte hun forskeren før hun fortsatte å rope til den neste båten. Hallo, det er vekteren, på tide å stå opp. Her er gratis smultring, avis og internettkoder til dere!. Mange av fritidsbåtturistene har vært her før og kjenner henne igjen. På det meste har de fått plass til 90 båter ved bruk av omkringliggende havner, fortalte en av havnevertene i Grimstad. Han har arbeidet her i flere sesonger, og kjenner igjen mange av båtene. Her blir det arbeidet aktivt med å hjelpe båtene til å komme i land, de blir organisert slik at en får plass til flere, og plasser blir holdt av til de som ringer på forhånd. For de mest erfarne reisende og for de som opple-

19 ver seg som svært erfarne er det ikke så viktig med havneverter og med hjelp til å finne et godt sted å legge båten. Men for svært mange er det likevel til stor nytte, både å bli ønsket velkommen med ei avis og en smultring, og tryggheten det gir å få instrukser til hvor en skal legge seg. Figur summerer opp hvordan respondentene opplever havnevertene som hjelpsomme og gjestfrie i den havna de besøkte da de svarte på spørreskjemaet. Opplevelsen av havnevertenes kvalitet på det å være hjelpsomme og gjestfrie er målt ved hjelp av en likert skala fra en til sju, der en er «svært uenig/svært uviktig» og sju er helt enig/svært viktig. på mange av skjemaene som folk har fylt ut selv. Her får man vite om dårlige vannslanger, få strømuttak, manglende vertskap og så videre. Likevel var det ikke så viktig for folk å bli oppfordret til å si fra. En kan jo alltids velge en annen havn neste gang eller reise tidligere enn en har tenkt. Gjestene som ikke kommer tilbake, og som fortalte om negative opplevelser til andre, er reaksjoner som havnene ikke kan benytte til å bedre egne tjenester og fasiliteter. Betydning generelt Arendal gjestehavn Farsund gjestehavn Båly havn/ Risør havn Betydning generelt Arendal gjestehavn Figur Oppfordringer om å komme med ris og ros Farsund gjestehavn Båly havn/ Risør havn Figur Hjelpsomme og gjestfrie havneverter Gjennom feltarbeidet er det særlig Grimstad og Farsund som peker seg ut blant de reisende som steder med gjestfritt vertskap. Der er de flinke er det mange som sier. Også Risør blir nevnt i positive ordelag i flere sammenhenger. Vi ser likevel at det er mange som scorer høyt her, og ikke nødvendigvis disse. Det er med på å bekrefte at spørreundersøkelsene og feltarbeidet gir svarene ut fra opplevelsene og inntrykkene der og da, og at det ikke alltid er det samme hver gang... Vi blir oppfordret til å komme med ris og ros Oppfordret til å komme med ris og ros? Nei, det kan jeg ikke huske å ha blitt noen gang i havnene. Hun virker overrasket over spørsmålet, Malin, som satt med ei bok i fanget bak i seilbåten da forskeren tok kontakt i gjestehavna. Det virket som en ukjent problemstilling for henne, og hun funderte litt på spørsmålet. Tja, det er jo stort sett ikke nødvendig. Er det noe jeg vil si fra om så klarer jeg stort sett å finne noen. Etter å ha tenkt seg om litt til, så hun på forskeren og utbrøt Men nå er jo du her, og da har jeg faktisk blitt oppfordret til å komme med klager og slikt, til deg! Hun la så til; Dersom det er noe som ikke er i orden, så kan jeg jo velge en annen havn neste gang. Den korte historien ovenfor var typisk for tilbakemeldinger under delen av feltarbeidet som omhandlet om hvorvidt respondentene ble oppfordret av havnevertene om å komme med ris og ros. Mange hadde ikke tatt stilling til om de ønsket oppfordringer om å komme med respons. Det er gjerne noe som ikke merkes før en har behov for å si fra om noe. En reaksjon under feltarbeidet var at gjennom forskerens innfiltrering blant fritidsbåtturister ble det jo mulig; forskeren ble en instans for klaging og for å komme med positiv respons. Det kan også sees..8 Det er godt tilrettelagt for barn Det er trebåtfestival i Risør når forskeren besøkte havna her. Litt bortenfor det tettest pakka området lå en trebåt med til salgs -skilt. Reidar var ikke den eneste som utnytter anledningen til å markedsføre seg overfor de over gjennomsnittet trebåtinteresserte gjestene på festivalen. Regnet begynte å dryppe da forskeren steg om bord i båten. Byssa hadde nylig blitt brukt, og han hadde ikke hatt tid til å rydde enda. Jeg blir her over festivalen, og så er det å reise hjem igjen, forteller han. Vi har kjøpt ny båt, og da må vi selge denne. Ellers reiser han mye med barna på seks og ni. Det er for mange båter på Sørlandskysten, mener han. Langs svenskekysten er det færre lange havstrekk, og da er det lettere å reise med små barn. Jeg har akkurat hatt bursdag, fortalte femåringen mens hun smilte sjenert i døra inn til kahytten i motorbåten. Sammen med lillesøster og mor og far hadde hun reist fra Sørvestlandet og ned til Sørlandet for noen uker denne sommeren. Det er klart at det å reise med barn gjør noe med valg av havner, fortalte mor, mens far støvsugde og gjorde klar båten til avreise. Vi ville brukt naturhavner og uthavner mer dersom vi ikke hadde hatt barn. I tillegg velger vi i større grad havner med aktiviteter for barn. De to korte historiene reflekterer reisesituasjonen til den nærmere halvparten, prosent, som reiste med barn på båttur. Et spørsmål i undersøkelsen handlet derfor om betydningen av om det er tilrettelagt for barn på de forskjellige stedene. Figur oppsummerer hvordan respondentene vurderte hvordan den havna de besøkte da de svarte på spørreskjemaet var tilrettelagt for barn målt ved hjelp av en likert skala fra en til sju, der en er «svært uenig/ svært uviktig» og sju er helt enig/svært viktig. 8 9

20 Betydning generelt Figur Tilrettelegging for barn i havna Båly havn/ Farsund gjestehavn Arendal gjestehavn Risør havn De havnene som plasseres lavt her kan tolkes som at de er for dyre i forhold til tjenester og tjenestekvalitet. Hvorfor Farsund ikke ligger enda høyere når det er gratis å legge til her skal det ikke spekuleres i her. Det er ulike aspekter ved havneavgift. Farsund er gratis, noe som kan føre til at båtene ligger lenger, og at forbruket i land blir høyere. En turist i Farsund sa følgende: Du er lettere innstilt til forbruk dersom havneavgiften er lav. Han hadde gjort noen større investeringer til båten i Farsund som han ellers hadde gjort andre steder. Situasjonen i andre gjestehavner kan være annerledes, med utfordringer som at båter blir værende lenge mens eierne er andre steder og dermed gjør stedet utilgjengelig for andre reisende. Dette kan være argument for å innføre havneavgifter. Nivået på havneavgiften er oppsummert i tabell...0 Informasjon om aktiviteter og attraksjoner og tilgang til attraksjoner og aktiviteter Å være på ferie handler ofte om å gå turer, gå på museer, få med seg konserter og teaterstykker. Kort sagt aktiviteter og attraksjoner som blir tilbudt i området en reiser i. Hvor viktig er det med informasjon i gjestehavnene og kvaliteten på den informasjonen som gis summeres opp i figur, og er mål på en likert skala fra en til sju, der en er «svært uenig/svært uviktig» og sju er helt enig/svært viktig. Figur presenterer gjennomsnittet for hver variabel slik som respondentene vurderte for den havna de besøkte da de svarte på spørreskjemaet. For de mange som reiser med barn har det noe å si om det finnes lekeapparat eller aktiviteter for barn i havnene. Det gjør også at en velger noen steder framfor andre når en reiser, og tilpasser strekningene etter barna. Betydningen av at havnene er tilrettelagt for barn hadde generelt liten innvirkning på respondentenes valg av havn, noe som nettopp skyldes at mange ikke reiser med barn...9 Havneavgiften er på et godt nivå Mange har refleksjoner rundt dette med havneavgift. De fleste som forskeren traff under feltarbeidet syntes det er greit å betale havneavgift så lenge de får «noe igjen» for det de betaler, altså at verdien tilsvarer prisen. I figur, følger en oppsummering av hvilken oppfatning de reisende har av betydning generelt for havneavgiftpriser, og hvordan de synes kvaliteten er på nivået i de ulike havnene målt ved hjelp av en likert skala fra en til sju, der en er «svært uenig/ svært uviktig» og sju er helt enig/svært viktig. Figur presenterer gjennomsnittet for hver variabel slik som respondentene vurderte den havna de besøkte da de svarte på spørreskjemaet. Tabell Havneavgift i de ulike havnene Havn Pris Farsund gjestehavn 0 Båly gjestehavn/spangereid gjestehavn 0+ Arendal gjestehavn 00+ Risør havn 0+ Betydning generelt Farsund gjestehavn Båly havn/ Risør havn Arendal gjestehavn Betydning generelt Farsund gjestehavn Figur Informasjon om attraksjoner og aktiviteter i land Båly havn/ Risør havn Arendal gjestehavn Figur Prisnivået i de ulike havnene 0

21 Figur viser at betydningen av tilgjengelig informasjon om hendelser og opplevelser er Noe viktig for respondentene. Dette kan sees i sammenheng med motivasjonen for å reise med fritidsbåt som er å være på sjøen og ikke i land. Mange er også flinke til å skaffe seg informasjon på internett, og har dermed mindre behov for informasjon i land. Likevel er det mange havner som er flinke på å informere om det som er på land og i området av muligheter. Kvaliteten på informasjonen er variabel ved de ulike havnene. Farsund gjestehavn endte på et snitt på over seks, mens Risør havn og Arendal gjestehavn endte så langt ned på et gjennomsnitt så lavt som, «hverken enig eller uenig» i at kvaliteten på informasjon er god. Informasjon henger sammen med faktiske aktiviteter og attraksjoner. Figur viser at betydningen av at aktiviteter og attraksjoner finnes Betydning generelt Farsund gjestehavn Figur Tilgang til aktivitieter og attraksjoner på land er like lav med et gjennomsnitt på ; noe viktig, som informasjon om aktivitetene. Til figur kan det legges til at flere skjema viser til shopping som aktivitet, noe forskeren også fant i feltarbeidet. Hva de bruker av aktiviteter kunne ha vært interessant å se nærmere på i en oppfølgingsundersøkelse, både knyttet til etterspørsel og til faktisk bruk... Det er gode bademuligheter Bruk av sjøen kan handle om bading. Likevel er det ikke så veldig viktig, slik figur 8 viser, også her gjengitt med gjennomsnittsscoren på en likert skala fra en til sju, der en er «svært uenig/svært uviktig» og sju er helt enig/svært viktig. Båly havn/ Arendal gjestehavn Risør havn Figur 8 Betydningen og kvaliteten på bademuligheten ved de ulike havnene Bading er viktigst for barnefamilier, og den lave betydningen som det er gitt her reflekterer nok den store forskjellen mellom det å reise med og uten barn. Samtidig så er det mange som kan bade fra ripa på båten. Mandal kommer høyt. Det gjør også Båly/ Spangereid gjestehavn... Det er god tilgang til trådløst internett i havna Stadig flere reiser med datamaskiner og smarttelefoner og bruker disse til epost, nettaviser og lignende, men også til å sjekke værmeldinger og søke informasjon om stedene de skal til eller er på. Noen Betydning generelt Betydning generelt Farsund gjestehavn Båly havn/ Farsund gjestehavn har eget internett om bord, men mange bruker det som er tilgjengelig i havnene. Figur 9 viser at det er av noe betydning med internettilgang i havnene, selv om tilgang til internett absolutt har betydning for mange. Selv om betydningen av god internettilgang ikke vurderes som svært viktig blant informantene, vurderte respondentene på spørreundersøkelsen det slik at internettilgangen holder god kvalitet ved flere av gjestehavnene. En del av respondentene har også tilgang til internett på egne båter. I feltarbeidet kom mange med uttrykk for at det begynner å bli mer og mer selvsagt at det finnes internettilgang de aller fleste steder. Båly havn/ Arendal gjestehavn Arendal gjestehavn Risør havn Risør havn Figur 9 Betydningen av internettilgang og kvaliteten på havnenes nettverk

22 .. Havna er godt vedlikeholdt og renholdet er bra Dette er en av de viktige hygieneelementene, altså det som må være til stede, sammen med trygghet og ro, og tilgjengelige havneplasser. Hvor viktig er det at vedlikeholdet og renholdet er bra i gjestehavnene og kvaliteten på vedlikehold og renhold summeres opp i figur 0, og er mål på en likert skala fra en til sju, der en er «svært uenig/svært uviktig» og sju er helt enig/svært viktig. Figur 0 presenterer gjennomsnittet for variabelen slik som respondentene vurderte vedlikehold og renhold i havna de besøkte da de svarte på spørreskjemaet. Figur 0 viser at her ligger kvaliteten på havnene generelt bra plassert. Resultatene er satt opp sammen med tilsvarende tall som respondentene har gitt Sørlandet som helhet, og tallene gitt Sørlandet i Arena USUSgjenkjøpsundersøkelsen. Sammenlikningen mellom Fritidsbåtturistene og Usus-gjestene viste altså at Sørlandet som helhet leverer på opplevelser og ferieattraksjoner for ferierende på Sørlandet. Sørlandet som helhet gis et lavere terningkast enn til de fleste havnene. Det kan tolkes dithen at fritidsbåtturistene er mer fornøyde enn Usus-gjestene. Dette kan ha sammenheng med at det inkluderer skjærgården og livet om bord i båtene som er, ut fra funn i Omdømmebarometeret, Usus-undersøkelsen og Framtidskuster, noe av hovedmotivet for å komme til regionen, og at disse elementene er nettopp noe av det som motiverer og tiltrekker folk til å tilbringe ferien på Sørlandet. Betydning generelt Båly havn/ Farsund gjestehavn Arendal gjestehavn Risør havn Figur 0 Vedlikehold og renhold i de ulike havnene. Gjenkjøp og gjesters anbefalinger av de ulike havnene I spørreundersøkelsene ble alle spurt om de ønsket å komme tilbake til havnene, om de vil anbefale havna til andre, og hvilket terningkast de gir havna. Disse tre variablene er oppsummert er dette oppsummert i tabell. Tabell Gjenkjøp og terningkast Havn Ønsker å komme tilbake? Vil anbefale? Terningkast Farsund gjestehavn 98 % 9 %, Båly Havn/Spangereid Gjestehavn 8 % 8 %,8 Arendal gjestehavn 9 % 9 %, Risør havn 98 % 9 %,9 Sørlandet som helhet 98 % 99 %, Sørlandet fra USUS 90 % 9 %

23 Fremtidsperspektivet - Sørlandskysten Formålet med Framtidskuster er å arbeide med bærekraftig utvikling av kystområdene i det såkalte ØKS-triangelet, Øresund, Kattegat og Skagerrak. I dette kapitlet skisseres derfor noen implikasjoner som leder til nye problemstillinger relatert til potensielle utviklingsretninger for Sørlandskysten.. Kunnskapsutvikling og næringsutvikling I materialet fra feltarbeidet dukket det opp flere tema som kan være utgangspunkt for videre forskning, og i forskjellige retninger, i FoU-retning. I takt med at båtene blir større er det flere informanter som har inntrykk av at det også er en økende tendens blant entusiaster å ønske å komme tilbake til naturen. Dette kan sees i de mange padlere i kajakk. Hvorvidt det er blitt flere brukere av kajakk og kysten gjennom padling ligger utenfor denne undersøkelsen, men det kan sees som en del av et større bilde. Til dette kan det stilles spørsmål knyttet til motivasjon for å bruke kysten med kajakk, sammenhenger mellom båtstørrelser og kajakkbruk, sammenhenger mellom båtstørrelser og bruk av naturhavner. Forholdet mellom menn og kvinner om bord i fritidsbåtene kan også være et tema, basert på materialet og inntrykket som gis av en klar arbeidsfordeling av ganske tradisjonell karakter. Er bildet så entydig som materialet viser? Tilsvarende var de reisende stort sett av europeisk eller nordisk utseende. Er dette noe som Agderkysten skiller seg ut fra resten av Norge på, eller fra Skandinavia for øvrig? Dermed kunne en ha sett på fritidsbåtturismen med etnisitet som perspektiv. Finnes det barrierer her i forhold til etnisitet som havnene kan gjøre noe med? Det kunne i så fall være en måte å legge til rette for flere brukere. I undersøkelsen kom det fram at nesten halvparten setter pris på kulturarv knyttet til kysten. Hva innebærer dette? Er det interesser som de har som er med på å gjøre at de reiser som fritidsbåtturister, eller er det noe som kommer i tillegg? Er uthavner og gamle båter en måte å gjøre noe med estetikken langs kysten på, eller er det noe annet som ligger bak? Her kan det tenkes et vell av spørsmål som er interessante for forvaltere og interessenter i kulturarv sett i sammenheng med gjestestrømmen som fritidsbåtene utgjør. Denne undersøkelsen har kommet med oppfatninger av hvordan kvaliteten på noen elementer ved havnene er. Kombinert med feltarbeidet sees nytten av å fokusere nærmere på noen få havner, tilbringe tid der, og bruke disse som caser for å kunne gå mer i dybden av hvilken opplevelse besøkende har av havnene. Undersøkelsen her kan fungere som en måte å velge ut hvilke havner som kan eller bør velges for å videreutvikle næringsperspektivet som ligger latent i fritidsbåtkultur. Her kan det også tenkes at ulike interesseforeninger for fritidsbåtturister kan være kontaktmuligheter for personer. Miljøer som reiser med kajakk kan være caseeksempel på bruk av kysten. De nevnte eksemplene ovenfor er bare noen eksempler på temaer som det er interessant å forske videre på. I innledningen av denne rapporten ble det presentert noen ulike inspirasjonskilder for å gjennomføre dette studiet. Fritidsbåtundersøkelsen er inspirert av blant andre Anders Svedbergs presentasjon av en lignende undersøkelse gjort i Vest-Sverige (Svedberg,..00). Han stilte spørsmålet hvem det er som ønsker båtføreres oppmerksomhet. De aktørene som ønsker deres oppmerksomhet har det tilfelles at de drifter næringsvirksomhet eller tilbyr tjenester som har fritidsbåtturister i målgruppa for sin virksomhet. Figur summerer opp et stort antall slike aktører. En god relasjon mellom båtførere og de aktørene som ønsker deres oppmerksomhet kan legge til rette for ny næringsaktivitet og igangsette eller opprettholde regionale utviklingsprosesser. For å styrke slike prosesser er et godt kunnskapsmateriale viktig for å bevege regionale og næringsorienterte prosesser i ønsket retning. Forskningen er med andre ord viktig for å ta ut potensialet i fritidsbåtturismen. Sw. Environmental Adm. Swedish Maritime Administration who wants the boaters attention? Media Guest Harbour Activities / Events Adventure Restaurant Charter Accomodation Grocery Shopping Gasoline Insurance. Bærekraft Bærekraftig utvikling av kystområdene innebærer et behov for økt kunnskap om faktisk bruk av kysten. Et viktig aspekt ved Framtidskuster er nettopp dette med bærekraft. Utgangspunktet for undersøkelsen har vært å øke kunnskapsgrunnlaget rundt fritidsbåtturismen. Holdninger til bærekraft har i liten grad kommet til uttrykk i materialet, dels som følge av at det i feltarbeidet ikke har stilt informantene spørsmål om deres holdning til bærekraft. Det har likevel kommet fram implisitt i mange av spørsmålene i undersøkelsen. Det gjelder alt fra holdning til fart, interessen for kulturarv, ønsket om å være i Skjærgården, livet på sjøen og bruk av uthavner. Ordet bærekraft er likevel ikke et begrep som har kommet Boat Show Yacht Club Education Manufactors Warf Dealers Supplies Marias Boat Store Sails Engines Maintainance Mast & Rigg Outfits Trailers Sea Rescue Coast Gard fram verken i svarene fra spørreundersøkelsen eller i samtalene langs havnene og i båtene. En eventuell økning i nye båter og spesielt av båter som kan kjøres fort, kan være med på å gjøre fritidsbåtturismen mer forurensende og mindre bærekraftig, uavhengig om høy fart betyr at båtene er bedre, eller om det betyr at en syns det er gøy med ekstra vind i håret. Materialet som denne rapporten bygger på, gir ikke grunnlag for å si noe om disse mulige sammenhengene annet enn at en vesentlig del av de reisende setter pris på å kunne reise fort. Interessen for kulturarv og opplevelsen av kulturarv og levd liv langs kysten forutsetter at det er mulig å oppdage slikt, at miljø fra tidligere tider ikke

Finnmarkingers bruk av fritt sykehusvalg

Finnmarkingers bruk av fritt sykehusvalg HAMMERFEST Rapport 2008:7 Finnmarkingers bruk av fritt sykehusvalg En undersøkelse blant gjestepasienter ved UNN Gjennomført mars juni 2008 Christen Ness Tittel: Finnmarkingers bruk av fritt sykehusvalg

Detaljer

Moderne familier - tradisjonelle valg

Moderne familier - tradisjonelle valg // Rapport // Nr 2 // 2009 Moderne familier - tradisjonelle valg - en studie av mors og fars uttak av foreldrepermisjon Moderne familier tradisjonelle valg 1 NAV-rapport 2/2009 Moderne familier tradisjonelle

Detaljer

Et glass vin etter jobben?

Et glass vin etter jobben? Rusmiddelvaner i det kvinnedominerte arbeidslivet Prosjektrapport Arvid Skutle*, Kristin Buvik** og Erik Iversen* *Stiftelsen Bergensklinikkene **Akan Kompetansesenter ISBN 978-82-8224-014-7 Rusmiddelvaner

Detaljer

Skolen er fra Mars, elevene er fra Venus. OMOD-rapport 2010 Utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet og Oslo Kommune

Skolen er fra Mars, elevene er fra Venus. OMOD-rapport 2010 Utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet og Oslo Kommune Skolen er fra Mars, elevene er fra Venus UTDANNING I ET MULTIETNISK SAMFUNN OMOD-rapport 2010 Utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet og Oslo Kommune Skolen er fra Mars, elevene er fra Venus UTDANNING

Detaljer

Eli Støa og Bendik Manum Friluftsliv og bærekraft: en del av problemet, eller en del av løsningen? Dokumentasjonsrapport case 2: Fritidsboliger

Eli Støa og Bendik Manum Friluftsliv og bærekraft: en del av problemet, eller en del av løsningen? Dokumentasjonsrapport case 2: Fritidsboliger Rapport Eli Støa og Bendik Manum Friluftsliv og bærekraft: en del av problemet, eller en del av løsningen? Dokumentasjonsrapport case 2: Fritidsboliger Trondheim, mars 2013 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Forskningsprosessen: Et veiledningshefte for elever i videregående skoletrinn

Forskningsprosessen: Et veiledningshefte for elever i videregående skoletrinn Forskningsprosessen: Et veiledningshefte for elever i videregående skoletrinn Holbergprisen i skolen Innhold Innledning 4 1. Valg av tema og problemstilling 5 1.1 Forskning gir deg ny kunnskap.........................................6

Detaljer

Nye uførepensjonister

Nye uførepensjonister R Nye uførepensjonister Erfaringer med NAV Rapport 2013-06 Proba-rapport nr. 2013-06, Prosjekt nr. 12043 ISSN: 1891-8093 HB, IE, PDS, SK/TTH, 10. mars 2013 Offentlig Rapport 2013-06 Nye uførepensjonister

Detaljer

Norsktilskuddet en økonomisk tidsstudie

Norsktilskuddet en økonomisk tidsstudie IMDi Norsktilskuddet en økonomisk tidsstudie Basert på statistikk for aktiviteten i perioden 2002-2009 og intervjuer med sentrale aktører RAPPORT 26. mai 2011 Oppdragsgiver: IMDi Rapportnr.: 6644 Rapportens

Detaljer

Integrert, men diskriminert

Integrert, men diskriminert IMDi-rapport 9-2008 Integrert, men diskriminert en undersøkelse blant innvandrere fra Afrika, Asia, Øst-Europa og Sør- og Mellom-Amerika Visjon Like muligheter og like levekår i et flerkulturelt samfunn

Detaljer

Hva med oss? Evaluering av parkurs for foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne

Hva med oss? Evaluering av parkurs for foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne Anna M. Kittelsaa, Irene Jæger, Gry Mette Haugen, Kristin Thorshaug, Veronika Paulsen, Patrick Kermit Hva med oss? Evaluering av parkurs for foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne Rapport 2012 Mangfold

Detaljer

Jo Saglie og Signe Bock Segaard Grenseløs frivillig foreldreinnsats? En dokumentasjonsrapport

Jo Saglie og Signe Bock Segaard Grenseløs frivillig foreldreinnsats? En dokumentasjonsrapport Jo Saglie og Signe Bock Segaard Grenseløs frivillig foreldreinnsats? En dokumentasjonsrapport Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor Bergen/Oslo 2013 Senter for forskning på sivilsamfunn

Detaljer

«SULTEN OG TØRST, MEN STIKK UT! FØRST»

«SULTEN OG TØRST, MEN STIKK UT! FØRST» RAPPORT NR. 1505 Guri K. Skrove, Geir Oterhals, Gøril Groven og Kari Bachmann «SULTEN OG TØRST, MEN STIKK UT! FØRST» En brukerundersøkelse av turkassetrimmen Stikk UT! 2 TITTEL «Sulten og tørst, men Stikk

Detaljer

MED UNDRING SOM DRIVKRAFT. Tips til gjennomføring av et vellykket forskningsprosjekt for skoleelever

MED UNDRING SOM DRIVKRAFT. Tips til gjennomføring av et vellykket forskningsprosjekt for skoleelever MED UNDRING SOM DRIVKRAFT Tips til gjennomføring av et vellykket forskningsprosjekt for skoleelever O M D E T T E H E F T E T Hensikten med dette heftet er å gi elever i ungdoms- og videregående skole

Detaljer

Mye mer enn frisk luft! En kartlegging av kommunikasjon og omdømme i Skien kommune

Mye mer enn frisk luft! En kartlegging av kommunikasjon og omdømme i Skien kommune Mye mer enn frisk luft! En kartlegging av kommunikasjon og omdømme i Skien kommune 1 Innledning Byen vår er mye mer enn frisk luft det er bare dèt at vi ikke liker å fortelle det til noen. Vi sier det

Detaljer

Når troen tar Nye veier

Når troen tar Nye veier Pål Ketil Botvar og Ann Kristin Gresaker Når troen tar Nye veier En studie av pendling mellom kristne og nyåndelige miljøer KIFO Rapport 2013: 1 Pål Ketil Botvar og Ann Kristin Gresaker NÅR TROEN TAR NYE

Detaljer

En kortrapport fra prosjektet Konfliktlinjer i utmarka OLVE KRANGE KETIL SKOGEN

En kortrapport fra prosjektet Konfliktlinjer i utmarka OLVE KRANGE KETIL SKOGEN Naturen i Stor-Elvdal, ulven og det sosiale landskapet En kortrapport fra prosjektet Konfliktlinjer i utmarka OLVE KRANGE KETIL SKOGEN Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring NOVA

Detaljer

En ekstra dytt, eller mer?

En ekstra dytt, eller mer? Tove Mogstad Aspøy og Torgeir Nyen En ekstra dytt, eller mer? Delrapport fra evalueringen av ulike tiltak for å kvalifisere elever etter Vg2 Tove Mogstad Aspøy og Torgeir Nyen En ekstra dytt, eller mer?

Detaljer

Evaluering av MOT i ungdomsskolen

Evaluering av MOT i ungdomsskolen R Evaluering av MOT i ungdomsskolen Rapport 2010-05 Proba-rapport nr. 2010-05, Prosjekt nr. 916 ISSN: 1891-8093 HB, LEB, 9. september 2010 Offentlig Rapport 2010-05 Evaluering av MOT i ungdomsskolen Utarbeidet

Detaljer

Folk fra Romania som tigger i Oslo

Folk fra Romania som tigger i Oslo Folk fra Romania som tigger i Oslo En rapport fra Kirkens Bymisjons prosjekt Rett i koppen Hildegunn Brattvåg, februar 2007 Folk fra Romania som tigger i Oslo Innholdsfortegnelse Sammendrag 3 1. Bakgrunn

Detaljer

Jon Horgen Friberg. Ungdom, fritid og deltakelse i det flerkulturelle Oslo

Jon Horgen Friberg. Ungdom, fritid og deltakelse i det flerkulturelle Oslo Jon Horgen Friberg Ungdom, fritid og deltakelse i det flerkulturelle Oslo Jon Horgen Friberg Ungdom, fritid og deltakelse i det flerkulturelle Oslo Fafo-notat 2005:16 1 Fafo ISSN 0804-5135 2 Innhold Forord...

Detaljer

Far gjør perspektiver på menn og omsorg i Norge

Far gjør perspektiver på menn og omsorg i Norge Far gjør perspektiver på menn og omsorg i Norge Temaheft e f r a Ref or m r essur ssent er f or menn Nr 2 (2008) Innhold Innledning 3 Fenomenet 3 Antallet 5 Starten 6 Balansen 8 Nytten 10 Mangfold 12 Brudd

Detaljer

ET LANDBRUK UTEN KVINNER

ET LANDBRUK UTEN KVINNER Norsk Bonde- og Småbrukarlag ET LANDBRUK UTEN KVINNER En kartlegging av årsaker til at ikke flere kvinner velger landbruket som yrkesvei Kvinner, demokrati og deltakelse Mars 2015 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Taina Bucher, Gunn Enli, Magnus Hontvedt, Institutt for Medier og Kommunikasjon Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU)

Taina Bucher, Gunn Enli, Magnus Hontvedt, Institutt for Medier og Kommunikasjon Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU) NYE NETTFENOMENER STATEN OG DELEKULTUREN Tanja Storsul, Hans Christian Arnseth, Taina Bucher, Gunn Enli, Magnus Hontvedt, Vibeke Kløvstad og Arnt Maasø Institutt for Medier og Kommunikasjon Forsknings-

Detaljer

Ett år med arbeidslivsfaget

Ett år med arbeidslivsfaget Ett år med arbeidslivsfaget Læreres og elevers erfaringer med arbeidslivsfaget på 8. trinn Anders Bakken, Marianne Dæhlen, Hedda Haakestad, Mira Aaboen Sletten & Ingrid Smette Rapport nr 1/12 NOva Norsk

Detaljer

En vanskelig start Om tidlig innsats og tverretatlig samarbeid for å forebygge ung uførhet

En vanskelig start Om tidlig innsats og tverretatlig samarbeid for å forebygge ung uførhet FoU rapport nr. 6/2013 En vanskelig start Om tidlig innsats og tverretatlig samarbeid for å forebygge ung uførhet Forfattere: Torunn S. Olsen og Nina Jentoft Universitetet i Agder og Agderforskning August

Detaljer

Eifred Markussen og Nina Sandberg. Havner pengene der de skal? NIFU skriftserie nr. 5/2000

Eifred Markussen og Nina Sandberg. Havner pengene der de skal? NIFU skriftserie nr. 5/2000 Eifred Markussen og Nina Sandberg Havner pengene der de skal? Om bruk av ressurser til spesialundervisning innenfor videregående opplæring i Buskerud skoleåret 1999/2000 NIFU skriftserie nr. 5/2000 NIFU

Detaljer

Et sensitivt barnevern. Om ikke-vestlig foreldres opplevelse og erfaring med barneverntjenesten. Masteroppgave i sosialt arbeid

Et sensitivt barnevern. Om ikke-vestlig foreldres opplevelse og erfaring med barneverntjenesten. Masteroppgave i sosialt arbeid Om ikke-vestlig foreldres opplevelse og erfaring med barneverntjenesten Masteroppgave i sosialt arbeid Marie Florence Moufack Trondheim, desember 2010 NTNU Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap

Detaljer

Elisabeth Rønning. Barnefamiliers tilsynsordninger, yrkesdeltakelse og økonomi før innføring av kontantstøtte Hovedresultater og dokumentasjon

Elisabeth Rønning. Barnefamiliers tilsynsordninger, yrkesdeltakelse og økonomi før innføring av kontantstøtte Hovedresultater og dokumentasjon Elisabeth Rønning Barnefamiliers tilsynsordninger, yrkesdeltakelse og økonomi før innføring av kontantstøtte Hovedresultater og dokumentasjon 1 Forord Statistisk sentralbyrå legger her fram hovedresultatene

Detaljer

Hva gjør terroren med oss som sivilsamfunn? Dag Wollebæk, Bernard Enjolras, Kari Steen-Johnsen og Guro Ødegård

Hva gjør terroren med oss som sivilsamfunn? Dag Wollebæk, Bernard Enjolras, Kari Steen-Johnsen og Guro Ødegård Hva gjør terroren med oss som sivilsamfunn? Dag Wollebæk, Bernard Enjolras, Kari Steen-Johnsen og Guro Ødegård Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor Oslo/Bergen 2011 Senter for forskning

Detaljer

Jon Horgen Friberg. Hva skjer med beboere som forlater asylmottak uten å oppgi ny adresse? Etiske og metodiske utfordringer ved en utredning

Jon Horgen Friberg. Hva skjer med beboere som forlater asylmottak uten å oppgi ny adresse? Etiske og metodiske utfordringer ved en utredning Jon Horgen Friberg Hva skjer med beboere som forlater asylmottak uten å oppgi ny adresse? Etiske og metodiske utfordringer ved en utredning Jon Horgen Friberg Hva skjer med beboere som forlater asylmottak

Detaljer