132 kv Kvitfossen Solbjørn

Transkript

1 Bakgrunn for vedtak 132 kv Kvitfossen Solbjørn Vågan, Vestvågøy og Flakstad kommuner i Nordland fylke

2 Side 1 Tiltakshaver Lofotkraft AS Referanse Dato Notatnummer KN-notat 20/2015 Ansvarlig Siv Sannem Inderberg Saksbehandler Anette Ødegård Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.

3 Side 2 Sammendrag Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) vil etter en helhetlig vurdering gi Loftkraft AS konsesjon til å bygge og drive en ny 101 km lang 132 kv kraftledning fra nye Kvitfossen transformatorstasjon til Solbjørn transformatorstasjon i Vågan, Vestvågøy og Flakstad kommuner i Nordland fylke. NVE har også gitt Lofotkraft konsesjon for bygging av to nye transformatorstasjoner (Kvitfossen og Svolvær) og til å oppgradere Kleppstad transformatorstasjon i Vågan kommune. Samtidig gis det konsesjon til å rive en 22 km lang 66 kv kraftledning mellom Kvitfossen og Kleppstad transformatorstasjoner, en 96 km lang 66 kv kraftledning mellom Kvitfossen og Solbjørn og transformatorstasjonene Kvitfossen, Trollhøgda og Mølnosen. Den nye ledningen skal i hovedsak bygges parallelt med dagens 66 kv ledning. 66 kv ledningen og tilhørende transformatorstasjoner skal rives etter at de nye anleggene er idriftsatt. NVE har gitt konsesjon til følgende trasé: Alternativ ved Kongsmarka. Alternativ kabel fra Kleppstad transformatorstasjon. Alternativ 1.2 ved Lyngdalsvannet. Alternativ ved Slydalen. Alternativ ved Lekes lufthavn. Alternativ ved Offersøy. Alternativ 3.0 ved Flakstad/Midtsundstad. Alternativ 1.0 på de resterende strekningene. NVE mener at det er nødvendig å bygge en ny 132 kv ledning i Lofoten for å bedre drifts- og forsyningssikkerhet, reduserte tapskostnader og tilrettelegge for den forventede forbruksveksten i Lofoten. I tillegg vil tiltakene legge til rette for ny fornybar produksjon. Den nye 132 kv-ledningen vil etter NVEs vurdering være synlig i det åpne landskapet, men siden ledningen erstatter eksisterende vurderer NVE at tilleggseffekten av tiltaket som moderat. NVE mener at valg av trasealternativer og kabling over Gimsøystramumen, Nappstaraumen og Flakstadpollen samt kabling inn til transformatorstasjonene, vil føre til at de visuelle virkningene vil være små. Der ledningen går i nye områder for eksempel ved Vikjordet, vil ledningen bli godt synlig. Ledningen vil også kunne medføre noen ulemper for bebyggelse og fugl ved kryssing ved Vikjordet/Malnesvika. Riving av dagens 66 kv kraftledning mellom Kvitfossen og Solbjørn vil være positivt for kulturminner og kulturmiljø, landskapsopplevelsen for bolig- og hyttebebyggelsen langs traseen. Det vil rives mer regionalnett enn hva som bygges. I tillegg skal en del 11 kv og 22 kv luftledning kables. Dette vil blant annet gi positive visuelle virkninger, positiv effekt for kulturminner ved Offersøy, redusert inngrep i skog- og jordbruksområder, samt at det vil frigjøre areal. Riving av Mølnosen og Trollhøgda transformatorstasjon vil være positivt for nærområdene til stasjonene.

4 Side 3 NVE har i konsesjonen stilt vilkår om utarbeidelse av en miljø-, transport- og anleggsplan (MTA) før arbeidene med nettanleggene kan starte. NVE har også satt vilkår om at 132 kvledningen skal merkes med fugleavvisere over en to km lang strekning fra Bustrandvika til Vikjorden, om at dagens 22 kv luftledning skal kables ved Malnesvika av hensyn til fugl og bebyggelse og ved Offersøy av hensyn til jordbruksinteresser og at det skal utvises spesielle hensyn ved gjennomføring av anleggsarbeidet i sanddynelokaliteten ved Midtsundstad. NVE har etter samlet vurdering funnet de samfunnsmessige fordelene som vinnes ved anlegget utvilsomt vil være overveiende i forhold til de skader og ulemper som påføres på grunn og rettighetshavere. Det er av denne grunn at NVE gir Lofotkraft AS samtykke til ekspropriasjon for det konsesjonsgitte anlegget.

5 Side 4 Innhold 1 Innledning Søknaden Søknaden av Tilleggssøknader av og Begrunnelse og beskrivelse av tiltaket NVEs behandling av meldingen og søknadene Melding med forslag til utredningsprogram Høring av konsesjonssøknad, konsekvensutredning og søknad om ekspropriasjon Høring av tilleggssøknad og tilleggsutredning Innkomne merknader NVEs vurdering av søknad etter energiloven Samfunnets behov for sikker strømforsyning Lofotkrafts begrunnelse for søknaden NVEs vurdering av tekniske og økonomiske forhold Behov Teknisk vurdering Økonomiske vurderinger Visuelle virkninger kv ledning kv kabelanlegg Transformatorstasjoner og koblingsstasjon Samlet vurdering av tiltakets visuelle påvirkning Arealbruk Anleggsveger og riggplasser Anleggsarbeid Skogbruk, landbruk og gårdsdrift Fiskeri Naturmangfold Vurdering av konsekvenser for naturmangfold Fugl og annet dyreliv Naturtyper Store sammenhengende naturområder med urørt preg Transformatorstasjoner Naturmangfoldloven 9 føre-var prinsippet Naturmangfoldloven 10 samlet belastning Kulturminner Elektromagnetisk felt Støy Luftfart Sammenlikning av trasealternativer NVEs vurdering om vilkår og avbøtende tiltak Miljø- transport- og anleggsplan Kabling og fugleavvisere Kamuflering NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven Oppsummering av NVEs vurderinger NVEs vedtak NVEs vurdering av søknader om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse Hjemmel Omfang av ekspropriasjon Interesseavveining... 87

6 Side Vurderinger av virkninger av konsesjonsgitt trasé og transformatorstasjoner Vurdering av alternative løsninger Vurdering av om inngrepet uten tvil er til mer gavn enn til skade NVEs samtykke til ekspropriasjon Forhåndstiltredelse Vedlegg i eget dokument: Vedlegg A: Oversikt over lovverk Vedlegg B: Innkomne merknader til søknaden og konsekvensutredning Vedlegg C: Innkomne merknader til tilleggssøknader Vedlegg D: Høringsinstanser

7 Side 6 1 Innledning På bakgrunn av utredningsprogram fastsatt av NVE den har Lofotkraft søkt konsesjon til å bygge og drive en ny 132 kv kraftledning fra Kvitfossen transformatorstasjon i Vågan kommune til Solbjørn transformatorstasjon i Flakstad kommune i Nordland fylke. NVE vil i dette notatet, Bakgrunn for vedtak for 132 kv ledning Kvitfossen Solbjørn beskrive NVEs behandling av søknaden og presentere de vurderingene NVE har lagt til grunn for vedtaket. Beslutningsgrunnlaget i saken består av søknaden med konsekvensutredning, tilleggsutredning, tilleggssøknader, innkomne merknader, NVEs egen fagkunnskap om kraftledninger og befaringer i området. Andre relevante konsesjonssaker i området: Kanstadbotn-Kvitfossen Ny 132 kv ledning mellom Kvitfossen og Kanstadbotn skal erstatte dagens 132 kv ledning på samme strekningen. Denne ledningen fikk endelig konsesjon i august 2012 og er under bygging nå. Ledningen forventes ferdigstilt i Solbjørn transformatorstasjon Transformatorstasjonen fikk konsesjon i Solbjørn transformatorstasjon er ferdig bygget og er forberedt til 132 kv drift. Stasjonen er forberedt med 132 kv kabelendemast med kabel inn til transformatorstasjon. Fygle transformatorstasjon Denne transformatorstasjonen fikk endelig konsesjon i juli 2012 og er ferdig bygget og forberedt for 132 kv drift. Ny 132 kv ledning skal kobles til kabelendemast med kabel inn til Fygle transformatorstasjon. 2 Søknaden Lofotkraft søkte den , og i medhold av energiloven 3-1 om konsesjon for følgende tiltak i Vågan, Vestvågøy og Flakstad kommuner: - En 101 km lang 132 kv kraftoverføring fra Kvitfossen transformatorstasjon, via Svolvær, Kleppstad og Fygle transformatorstasjoner til Solbjørn transformatorstasjon. - Rive en 96 km lang 66 kv kraftoverføring mellom Kvitfossen og Solbjørn transformatorstasjoner. - Rive en 21 km lang 66 kv kraftledning mellom Kvitfossen og Kleppstad transformatorstasjoner. - Ny 132/22 kv Kvitfossen transformatorstasjon. - Ny 132/22 kv Svolvær transformatorstasjon. - Oppgradering av eksisterende Kleppstad transformatorstasjon med nye132/22 kv anlegg. - Rive 132/66/22 Kvitfossen transformatorstasjon, inkludert 132 kv utendørsanlegg. - Rive dagens 66 kv anlegg i Kleppstad transformatorstasjoner.

8 Side 7 - Rive Trollhøgda transformatorstasjon. - Rive Mølnosen transformatorstasjon. Lofotkraft søker om ekspropriasjonstillatelse i medhold av oreigningslova 2 nr. 19 for anskaffelse av nødvendige rettigheter for å bygge anleggene det søkes konsesjon for. Samtidig søker Lofotkraft om forhåndstiltredelse etter oreigningslova 25, slik at arbeidet kan begynne før skjønn er avholdt. 2.1 Søknaden av Lofotkraft søkte den om konsesjon for oppgradering av dagens 66 kv kraftledning som går fra Kvitfossen transformatorstasjon til Solbjørn transformatorstasjon. Lofotkraft søker om å oppgradere ledningen til 132 kv spenning. Ledningen er på deler av strekningen søkt parallelt med 66 kv-ledningen og deler er søkt i ny trasé. Lofotkraft søker om å bygge en ny ledning, og deretter rive den eksisterende 66 kv-ledningen etter at ny ledning er idriftsatt. I søknad av søker Lofotkraft primært om ett traséalternativ på hele strekningen, alternativ 1.0. På deler av strekningen søkes det om traséalternativer. Lofotkraft søker i tillegg om to nye transformatorstasjoner, Kvitfossen og Svolvær transformatorstasjoner samt en oppgradering av dagens Kleppstad transformatorstasjon. Svolvær transformatorstasjon skal erstatte eksisterende Mølnosen og Trollhøgda transformatorstasjoner, som Lofotkraft søker om å rive. Nye Kvitfossen transformatorstasjon er søkt på østsiden av eksisterende transformatorstasjon. 2.2 Tilleggssøknader av og På bakgrunn av innkomne merknader og egne vurderinger, sendte NVE den krav om tilleggsopplysninger til Lofotkraft. NVE ba blant annet Lofotkraft vurdere traséjusteringer ved Tjeldbergtinden og Nykmark, konkrete masteplasseringer på Offersøy, plassering av kabelendemast ved Leknes lufthavn og en forlengelse av kabeltrasé ved Flakstad/Midtsundstad. Lofotkraft ble også bedt om å vurdere avbøtende tiltak for å redusere eventuell påvirkning for fugl ved Malnesvika. I tillegg skal Lofotkraft vurdere den tekniske løsningen for Kvitfossen transformatorstasjon, og om det bør søkes om endringer i stasjonen sammen med de resterende anleggene. Den sendte Lofotkraft inn tilleggssøknad med ny teknisk løsning for Kvitfossen transformatorstasjon. I tillegg søker Loftkraft om en 100 meter lang adkomstveg til stasjonen. Det søkes om et samlet areal på 0,8 daa. Lofotkraft søker i tillegg om å rive 132 kv utendørs koblingsanlegget, 132/66/22 kv transformatorstasjon inklusiv tre stykk krafttransformatorer og 22 kv koblingsanlegg i eksisterende Kvitfossen transformatorstasjon. Den sendte Lofotkraft inn tilleggssøknad med fem nye traséalternativer. Lofotkraft trekker alternativ 1.0 på fire av delstrekningene. Lofotkraft søker om følgende traséalternativer: - Alternativ (primært) og 1.4 (sekundært), ved Kongsmarka. - Alternativ 1.0 (primært) og (sekundært), mellom Kvitfossen og Bustrandvika. - Alternativ 1.0 og 1.2 (ingen prioritering), forbi Indre Lyngdalsvannet. - Alternativ (primært) og 1.0 (sekundært), ved skytebanen i Slydalen. - Alternativ 1.0.3, ved Leknes lufthavn. - Alternativ 1.0.4, ved Offersøy. - Alternativ 3.0, ved Flakstad/Midtsundstad.

9 Side 8 Alternativ 1.0 trekkes ved Svolværmarka, Leknes lufthavn, Offersøy og Flakstad/Midtsundstad. Ved skytebanene i Slydalen endres prioriteringsrekkefølgen, og alternativ 1.0 søkes sekundært etter alternativ På den resterende strekningen er et alternativ, 1.0, omsøkt. En oversikt over omsøkte traséalternativer vises i figur 1. Traséjusteringene som er søkt i tilleggssøknaden vises med rød strek på kart nedenfor, alle er imidlertid ikke merket med hvilket traséalternativ de hører til. Grunnen til det er at de tilleggssøkte endringene er mindre justeringer av allerede omsøkt traseer, og vil ikke være synlig på kart med skalaen 1: Det vises for øvrig til kapittel 4.4 for detaljerte kart over traséjusteringene og en beskrivelse av alle delstrekningene.

10 Figur 1: Oversiktskart. Blå strek er omsøkt traséalternativ. Grønn strek er ledning som rives. Lyseblå strek er utredete, men ikke omsøkte alternativer. Side 9

11 Side Begrunnelse og beskrivelse av tiltaket Dagens ledning mellom Kvitfossen og Solbjørn har nådd teknisk levealder på grunn av alder og klimatisk påkjenning. Ledningen ble bygget på 1950/60-tallet. Dagens overføringskapasitet er anstrengt, og for å møte fremtidig etterspørsel vil Lofotkraft spenningsoppgradere ledningen fra 66 kv til 132 kv. Økt nettkapasitet og transformatorkapasitet vil bedre forsyningssikkerheten og legge til rette for forventet forbruksvekst i Lofoten. Investeringskostnadene er i konsesjonssøknaden av anslått å være 480 millioner kroner. Dette inkluderer bygging av ny ledning og nye transformatorstasjoner, samt riving av eksisterende anlegg. Som følge av tiltaket vil nettapet og avbruddskostnadene reduseres, samtidig vurderer Lofotkraft at de fremtidige drifts- og vedlikeholdskostnadene vil reduseres. Ledningen er i all hovedsak planlagt parallelt med dagens 66 kv ledning, som skal rives etter at nye 132 kv ledning er i drift. Selv om Lofotkraft tar utgangspunkt i eksisterende trasé, søker de om alternative traseer på deler av strekningen. Dette er i all hovedsak begrunnet med driftsmessige årsaker og/eller klimatiske forhold som vanskeliggjør driften i dag. Ut fra Kvitfossen transformatorstasjon er det i dag en ringforbindelse med 66 kv ledning. Ledningen går i en forbindelse fra Kvitfossen Trollhøgda Mølnosen Kleppstad til Kvitfossen transformatorstasjon. Ut fra Kvitfossen transformatorstasjon er det i dag derfor to 66 kv ledninger som går i nordre og søndre trasé ut fra stasjonene. I tillegg går det en 132 kv ledning hovedsakelig parallelt med 66 kv-ledningen i den nordre traseen mellom Kvitfossen og Kleppstad transformatorstasjoner. På dette strekket søkes det om at begge 66 kv ledningene rives, og erstattes med en ny 132 kv ledning i den søndre traseen. 132 kv-ledningen skal tilknyttes Kvitfossen, Svolvær, Kleppstad, Fygle og Solbjørn transformatorstasjoner. Lofotkraft søker om to nye transformatorstasjoner, Kvitfossen og Svolvær transformatorstasjoner. Kvitfossen transformatorstasjon er planlagt øst for dagens stasjon, og skal erstatte eksisterende Kvitfossen transformatorstasjon. Svolvær transformatorstasjon er planlagt ved avfallssorteringsanlegget i Osan. Svolvær transformatorstasjon vil erstatte Mølnosen og Trollhøgda transformatorstasjoner. I tillegg søker Lofotkraft om å oppgradere Kleppstad transformatorstasjon. Fygle og Solbjørn transformatorstasjoner er nyere stasjoner, og det er ikke behov for å gjøre tiltak i disse. Figur 1 ovenfor viser en oversikt over omsøkte ledningstraseer og transformatorstasjoner, samt en oversikt over hvilke anlegg som skal rives. Kraftledningen planlegges bygd med kreosotimpregnerte tremaster med tre faseliner, traverser i galvanisert stål og isolatorer i kompositt. Mastene vil være meter høye. Det vil være ca meter mellom hver mast. Rydde- og byggeforbudsbeltet vil være 30 meter. Lofotkraft søker om strømførende liner av type FeAl 185 mellom Kvitfossen og Svolvær og FeAl 120 mellom Svolvær og Solbjørn. Det søkes om sjøkabel over Gimsøystraumen, Nappstraumen og Flakstadpollen. Det vil bli lagt en treleder kobbersjøkabel med dimensjon 400 mm 2. Klausuleringsbeltet fra landtaket til kabelendemasten er fem meter. Overgangen mellom kabel og luftledning skjer ved hjelp av en kabelmuffe som plasseres i kabelendemasten. Lofotkraft søker om å benytte to toppliner den siste kilometeren inn til hver kabelendemast. Inn til transformatorstasjonene i Kvitfossen, Svolvær, Kleppstad, Fygle og Solbjørn planlegges det å benytte jordkabler. Ut fra Fygle transformatorstasjon planlegges ca. 1,7 km lang jordkabel, og fra ilandføringen ved Midtsundstad til andre siden av E10 i Flakstad søkes det om en ca. 550 meter lang

12 Side 11 jordkabel. Jordkablene graves én meter under bakken, og vil ha et klauserings- og byggeforbudsbeltet på fem meter. Ny Kvitfossen transformatorstasjon planlegges som en regionalnettstasjon, og vil være tilkoblet Statnetts koblingsanlegg ved Kvitfossen. På bakgrunn av Statnetts høringsuttalelse og NVEs krav om tilleggsutredning, har Lofotkraft i tilleggssøknad av søkt et GIS isolert anlegg og en ny 20 MVA transformator. Lofotkraft søker om et innendørs SF 6 gassisolert anlegg (GIS), bestående av seks 132 kv bryterfelt med dobbel samleskinne og syv bryterfelt med nominell spenning 22 kv. Dagens 66 kv anlegg i Kvitfossen skal rives. Transformatortomten krever et samlet areal på 0,8 daa. I tillegg er det behov for å etablere en ny 100 meter lang adkomstveg til transformatorstasjonen. Det søkes om et samlet areal på 1,2 daa. Ny Svolvær transformatorstasjon er omsøkt med SF 6 gassisolert 132 kv koblingsanlegg. Lofotkraft søker om tre transformatorer med ytelse 40 MVA (132/22) og to transformatorer med ytelse 30 MVA (132/11(22)). Dagens 40 MVA transformator, som er plassert i gamle Fygle transformatorstasjon, skal gjenbrukes i Svolvær transformatorstasjon. I Svolvær transformatorstasjon søker Lofotkraft om et innendørs gassisolert anlegg (GIS), bestående av seks bryterfelt med nominell spenning 132 kv, syv bryterfelt med nominell spenning 22 kv, og 16 bryterfelt med nominell spenning 11 kv. Transformatortomten krever et samlet areal på 1,2 daa. I tillegg er det behov for å etablere en ny 100 meter lang adkomstveg til transformatorstasjonen. Lofotkraft har søkt om å erverve totalt 1,8 daa. Areal til vegen kommer i tillegg. Kleppstad transformatorstasjon er søkt utvidet med en 132/22 kv transformator med ytelse 20 MVA. Lofotkraft søker om et innendørs SF 6 gassisolert anlegg (GIS), bestående av seks bryterfelt med nominell spenning 132 kv. Dagens 66 kv anlegg skal rives. Utvidelsen av stasjonen krever et påbygg på 7x12 meter. Lofotkraft fikk den konsesjon til ny 132/22 kv Fygle transformatorstasjon ved siden av dagens transformatorstasjon på Fygle. Denne er i dag bygget og i drift. For drift av 66 kv nettet er også den gamle transformatorstasjonen på Fygle i drift i dag, men den skal rives når den omsøkte 132 kv-ledningen er i drift og dagens 66 kv ledning fjernes. Lofotkraft fikk den konsesjon til 132(66)/33 kv Solbjørn transformatorstasjon. Denne er i drift, og det vil ikke være behov for ytterligere oppgraderinger eller tiltak i stasjonen. Omsøkte traseer og plassering av transformatorstasjonene er beskrevet i kapittel NVEs behandling av meldingen og søknadene NVE behandler konsesjonssøknaden etter energiloven og søknad om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningslova. Konsesjonssøknaden og konsekvensutredningen behandles også etter plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger, og NVE er ansvarlig myndighet for behandling av energianlegg etter denne forskriften. Tiltaket skal også avklares etter andre sektorlover som kulturminneloven og naturmangfoldloven, i tillegg til at anlegget må merkes i henhold til gjeldende retningslinjer i forskrift for merking av luftfartshindre. En nærmere omtale av lover og forskrifter finnes i vedlegg A. 3.1 Melding med forslag til utredningsprogram Lofotkraft sendte inn melding med forslag til utredningsprogram for ny 132 kv ledning mellom Kvitfossen og Solbjørn Meldingen var utarbeidet i henhold til plan- og bygningsloven

13 Side 12 kapittel VII-a. Behandlingen av meldingen er beskrevet i NVEs notat Bakgrunn for utredningsprogram av , ref. NVE Høring av konsesjonssøknad, konsekvensutredning og søknad om ekspropriasjon Konsesjonssøknaden med konsekvensutredning ble sendt på høring Fristen for å komme med høringsuttalelse ble satt til De berørte kommunene ble bedt om å legge søknaden med konsekvensutredning ut til offentlig ettersyn. NVE gjorde søknaden med konsekvensutredning tilgjengelig på NVEs internettside og kunngjorde søknaden med konsekvensutredning i Lofotposten, Vågan avisa, Lofot-Tidende og Norsk lysingsblad. Hvilke instanser som fikk søknaden på høring framgår av vedlegg D. NVE arrangerte informasjonsmøte med Vågan kommune , og med Vestvågøy og Flakstad kommuner Nordland fylkeskommune og Fylkesmannen i Nordland var invitert til disse møtene. NVE arrangerte offentlig møter i forbindelse med høringen av søknaden den på rådhuset i Svolvær og den på rådhuset i Leknes. Til sammen deltok ca. 50 personer på de offentlige møtene. I løpet av de samme dagene som NVE avholdt kommune- og folkemøter, gjennomførte NVE også befaring av utvalgte områder langs traseene Høring av tilleggssøknad og tilleggsutredning På bakgrunn av innkomne merknader til søknaden med konsekvensutredning og egne vurderinger, ba NVE i brev av om ytterligere opplysninger i saken, se NVE ref Lofotkraft leverte dokumentet «tilleggsutredninger, svar på tilleggsopplysninger», NVE ref den I tillegg valgte Lofotkraft å søke om fem traséjusteringer langs omsøkt ny 132 kv ledning Kvitfossen Solbjørn og endringer i Kvitfossen transformatorstasjon. NVE sendte tilleggssøknadene på høring Fristen for å komme med høringsuttalelse ble satt til NVE gjorde tilleggssøknadene tilgjengelig på NVEs internettside og kunngjorde søknadene i Lofotposten, Vågan avisa, Lofot-Tidende og Lysningsbladet. 3.3 Innkomne merknader Det har kommet inn 62 høringsuttalelser til søknad og konsekvensutredning og 19 høringsuttalelser til tilleggssøknaden. Alle de innkomne høringsuttalelsene og Lofotkrafts kommentarer til uttalelsene av og er sammenfattet i vedlegg B og C. I det følgende gjengis hovedpunktene i uttalelsene. Flere av uttalelsene omhandler traséalternativene fra Kleppstad over til Bustrandvika. Grunneiere, naboer, interesseorganisasjoner og Vågan kommune ønsker at alternativ velges i stedet for primært omsøkt løsning 1.0. Det er ikke ønskelig med ledning fra Kleppstad til Lyngvær etter alternativ 1.0. Vestvågøy kommune og Fylkesmannen i Nordland ønsker at ilandføringen av sjøkablene på Vestvågøya skjer ved Horn, etter det utredete alternativet De mener dette vil være det minst konfliktfylte alternativet med tanke på naturmangfold. Alternativ 1.0 med ilandføring på Bustrandvika, med kryssing av Malnesmyran vil komme i konflikt med viktige hekke- og rasteområder for fugl. Flere rødlistede arter, blant annet den prioriterte arten svarthalsespove, og rovfugl er registrert i Malnesvika.

14 Side 13 Ved Aaland gård ønsker Vestvågøy kommune og eier av Aalan gård Knut Åland, at 132 kv-ledningen som blir stående igjen på nordsiden av gården flyttes i felles trasé som omsøkt ledning på sørsiden av gården. Knut Åland skriver at dersom tiltaket gjennomføres som omsøkt vil Aalan gård være «inngjerdet» av kraftledninger, med en 132 kv ledning på nordsiden og en 132 kv ledning på sørsiden av gården. Det har kommet inn innspill fra flere hold som ønsker mindre justeringer/endringer på deler av strekningen, blant annet ved Tjeldbergtinden, Offersøy, Nykmark, Li og Leknes lufthavn. Opplysningsvesents fond skriver at ledningen vil komme konflikt med fremtidige utviklingsområder ved Tjeldbergtinden og mellom Lille Kongsvatn og Svolvær. I tilleggssøknaden har NVE mottatt flere innspill som påpeker at flere av traséjusteringene er gode. På noen delstrekninger har det kommet innspill til nye/ytterligere justeringer eller ønsker om hvilke av alternativene som bør velges. Blant annet skriver advokat for «Det frivillige Skyttervesen», hvor Vestvågøy skytterlag er medlem, at en ledning etter alternativ 1.0 vil medføre at skytebanen må nedlegges. Forsvarsbygg skriver at alternativ 1.0 vil resultere i at skytebanen ikke kan sikkerhetsgodkjennes i henhold til forsvarets bruk. Ved Offersøy har det kommet innspill om justeringer til omsøkt trasé, I den videre behandlingsprosessen har NVE vurdert og kommentert alle områdene. For å lette oversikten har NVE delt trasé opp i delstrekninger. NVE har vurdert alle fagtemaene og alle områdene det har kommet innspill til. 4 NVEs vurdering av søknad etter energiloven Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper et omsøkt prosjekt har for samfunnet som helhet. NVE gir konsesjon til anlegg som anses som samfunnsmessig rasjonelle. Det vil si at de positive konsekvensene av tiltaket må være større enn de negative. Vurderingen av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er en faglig skjønnsvurdering. Tiltakshaver søker om konsesjon til totalt 101 kilometer med 132 kv kraftledning mellom Kvitfossen og Solbjørn transformatorstasjoner. Det er søkt hovedsakelig luftledning, men også om sjøkabel og jordkabel på deler av traseen. Lofotkraft søker også om etablering av transformatorstasjoner ved Kvitfossen og Svolvær, og oppgradering av Kleppstad transformatorstasjon. I våre vurderinger av den samlede effekten av tiltaket vil også effektene av at eksisterende 66 kv ledninger rives, 22 kv og 11 kv ledninger kables og rivingen av Mølnosen, Trollhøgda og Kvitfossen transformatorstasjoner inkluderes. I dette kapittelet vil NVE redegjøre for vår vurdering av de omsøkte anleggene og innkomne merknader. Først gjøres vurderes samfunnets behov for strøm og en robust infrastruktur og deretter gjøres det en vurdering av det konkrete behovet som utløser Lofotkrafts søknad om en ny 132 kv kraftledning mellom Kvitfossen og Solbjørn samt nye transformatorstasjoner. NVE vil vurdere de tekniske og økonomiske forholdene. I de neste kapitlene vurderes de visuelle virkningene og arealbruk og tiltakets påvirkning på blant annet friluftsliv, bebyggelse, naturmangfold, kulturminner og kulturmiljø. Til slutt er det et kapittel om anleggets utforming og vurderinger av avbøtende tiltak. I kapittel 5 er det en oppsummering med NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak, mens det i kapittel 6 er gjort en vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse.

15 Side Samfunnets behov for sikker strømforsyning I pressemeldingen til regjeringens Nettmeldingen St.meld 14 ( ) Vi bygger Norge om utbygging av strømnettet oppsummeres regjeringens mål med følgende: Sikker tilgang på strøm i alle deler av landet Høy fornybar elektrisitetsproduksjon Næringsutvikling som krever økt krafttilgang, som kraft fra land til petroleumsvirksomheten og industrivirksomhet Tilstrekkelig overføringskapasitet mellom regioner, slik at det blant annet ikke blir langvarige store forskjeller i strømpris mellom områder Et klimavennlig energisystem som tar hensyn til naturmangfold, lokalsamfunn og andre samfunnsinteresser I NOU 2006:6 «Når sikkerheten er viktigst» kategoriseres kraftsystemet som kritisk infrastruktur: Kritisk infrastruktur er de anlegg og systemer som er helt nødvendige for å opprettholde samfunnets kritiske funksjoner som igjen dekker samfunnets grunnleggende behov og befolkningens trygghetsfølelse. Kraftsystemet består av kraftproduksjon, overføring, distribusjon og handelssystemer. En kontinuerlig levering av kraft har livsviktig og avgjørende betydning for husholdninger, offentlig tjenesteyting, industri og annet næringsliv. Norsk elektrisitetsproduksjon karakteriseres ved sterk avhengighet av vannkraft med tilhørende store årlige tilsigsvariasjoner. Foreløpige tall fra SSB viser at det i 2014 ble det totalt produsert ca. 142,3 TWh elektrisk kraft i det norske kraftsystemet, hvorav ca. 136,6 TWh fra vannkraft, ca. 2,2 TWh vindkraft og ca. 3,5 TWh termisk kraft (inkludert varmekraftverk på Mongstad og Kårstø). Vannkraftproduksjonen vil variere med tilsigsforholdene, fra ned mot 90 TWh i ekstreme tørrår til opp mot 150 TWh i spesielt våte år. Det er særlig muligheten for at det i enkelte år blir betydelig reduksjon i tilsiget som bekymrer. Bortfall av TWh i forhold til normalen vil med dagens avhengighet av elektrisitet, være krevende å håndtere. Det er altså viktig å fremme ny produksjon, men samtidig er de fleste muligheter for kapasitetsøkning uten at det bygges nye ledninger brukt opp. Ny produksjon forutsetter med andre ord ofte utbygging av nye kraftledninger eller oppgradering av eksisterende nett for at kraftsystemet skal kunne utnyttes og driftes optimalt. Det er flere årsaker til at det planlegges forsterkninger av kraftledningsnettet i Norge: Forsyningssikkerhet Forsyningssikkerhet handler om kraftforsyningens evne til å dekke forbrukernes etterspørsel etter kraft uten vesentlige avbrudd eller begrensninger. På grunn av det vannkraftbaserte kraftsystemet vi har i Norge, er det vanlig å dele forsyningssikkerhet i tre undergrupper: Energisikkerhet som omfatter evnen til å takle energiknapphet pga. begrenset tilsig og begrenset import, og effektsikkerhet som omfatter evnen til å håndtere toppforbruk i kraftsystemet. Kraftsystemets evne til å håndtere ekstraordinære hendelser er også en del av forsyningssikkerhetsbegrepet.

16 Side 15 Et robust kraftsystem bør kunne ivareta kraftforsyning uten større eller langvarige avbrudd. På effektsiden må nettet være utbygd slik at en for alle større regioner normalt oppnår dette uten ekstratiltak som langvarige høye regionale prisforskjeller eller rasjonering. Det er av vesentlig betydning for forsyningssikkerheten at kraftledningsnettet har nødvendig robusthet og fleksibilitet for å håndtere årlige variasjoner i produksjon og forbruk. Kraftnettet planlegges slik at viktig forsyning skal kunne opprettholdes selv ved utfall av enkeltkomponenter. Bedre forsyningssikkerhet i kraftsystemet kan oppnås ved å bygge nye anlegg som gir økt reservekapasitet til flere punkter i nettet, eller vedlikehold og reinvesteringer av eksisterende nett og produksjonsanlegg som reduserer sannsynligheten for feil. En gradvis økning i forbruket uten at det gjøres nettforsterkninger vil over tid kunne gi svekket forsyningssikkerhet, og øke sårbarheten ved feil i nettet. Kvaliteten på strømleveransen er også viktig. I kraftnettet i Norge skal det leveres vekselstrøm med frekvensen 50 Hz med avtalte eller regulerte grenser for blant annet spenning. Avvik i frekvens eller spenning kan skade kundenes utstyr. Forsyningssikkerhet handler derfor ikke bare om sannsynlighet for avbrudd og tid for gjenoppretting av strømleveransen, men også om leveringskvalitet. Hensynet til forsyningssikkerhet til regioner og til enkeltkunder har fått større fokus de siste årene. Dette skyldes blant annet erfaringer med store regionale ubalanser mellom forbruk og produksjon, og enkeltepisoder som for eksempel utfall av kraftforsyningen i forbindelse med stormen Dagmar i romjulen 2011 og stormen Ole i februar Kritisk infrastruktur, som kraftledningsnettet og kraftforsyningen er en del av, er sårbare dersom det oppstår feil. Kortvarige eller lengre avbrudd i kraftforsyningen kan få konsekvenser for en rekke viktige samfunnsfunksjoner som er avhengige av sikker og stabil forsyning av kraft. Dette gjelder for eksempel helseinstitusjoner, tele- og radiokommunikasjon, samferdsel, olje- og gassproduksjon, vann og avløp, næringsliv og finansinstitusjoner, med tilknyttede samfunnsfunksjoner. Lengre avbrudd vil få store økonomiske konsekvenser, men vil også føre til fare for liv, helse og miljø. Spesielt kan institusjoner og kommunale helsetjenester bli hardt rammet. Flere kraftledninger bidrar til å sikre at slike hendelser ikke får alvorlige konsekvenser for kraftforsyningen. Økt forbruk Det totale kraftforbruket i TWh økte kraftig fram mot år Etter dette har veksten flatet ut, men det er store regionale/lokale forskjeller avhengig av befolkningsutvikling og nyetableringer av industri. Også nedleggelse av industri vil kunne skape behov for nettinvesteringer da dette kan føre til et lokalt overskudd av kraft som må fraktes ut av området. Mer om utviklingstrekkene i energibruk i Fastlands-Norge kan leses i NVE Rapport; 2014:11. Det forventes en fortsatt vekst i kraftforbruket framover, men omfanget er usikkert. Veksten forventes i tillegg primært å komme i de områder som de siste 10 år har hatt den største veksten og er sterkt knyttet til befolkningsutvikling. Det er også en større vekst i maksimalt effektuttak enn energiuttak, og effekt er dimensjonerende for behovet for nettforsterkninger. I løpet av de siste 20 årene har årlig maksimal effektbelastning i nettet økt med 26 prosent. Disse forholdene gir større behov for nettforsterkninger, enn det som følger kun av total vekst i energiforbruket på landsbasis. Fra 1997 har kraft fra land vært vurdert for alle nye utbygginger og større ombygginger på kontinentalsokkelen. I følge Meld. St. 28 ( ) er tilrettelegging for nytt kraftforbruk fra

17 Side 16 land til petroleumssektoren et viktig klimapolitisk tiltak. Dette gjentas også i Meld. St. 14 ( ), men det legges til en forutsetning om at tilknytning av nytt forbruk ikke går på bekostning av forsyningssikkerheten i kraftsystemet regionalt eller nasjonalt. Disse målene kan utløse behov for nettinvesteringer. Tilrettelegge for ny kraftproduksjon Utbygging av ny kraftproduksjon, som bl.a. vindkraft og vannkraft, krever tilknytning til eksisterende kraftnett, og eksisterende nett må ofte forsterkes i områder som allerede har kraftoverskudd i store deler av året. Det er flere forhold som trekker i retning av økte investeringer i kraftproduksjon sammenliknet med tidligere. Som en del av den nasjonale klimapolitikken legges det til rette for ordninger som sikrer fortrinn til fornybar elektrisitet. Det norsk-svenske markedet for elsertifikater har avklart myndighetenes mål og støttesystem for fornybar kraftproduksjon for de nærmeste årene. Fram til 2020 skal Sverige og Norge sammen øke kraftproduksjonen basert på fornybare energikilder med 26,4 TWh. Norge skal også oppfylle et fornybarmål på 67, 5 % innen 2020 for å oppfylle målsetningene i EUs fornybardirektiv. Samfunnsmessig rasjonell drift av kraftsystemet Oppgradering av nettet og utbygging av nye ledninger vil kunne gi større fleksibilitet og færre flaskehalser, gjøre systemet mindre sårbart ved feil, redusere tap i nettet, bedre utnyttelsen av produksjonsressursene og gi muligheter for sanering av gamle anlegg. Kraftnettet har vanligvis en levetid på mer enn 50 år og mange faktorer som påvirker kraftsystemet er usikre. Det er derfor viktig at kraftnettet er robust og kan håndtere ulike framtidsscenarioer. I nettmeldingen fra Regjeringen som ble lagt frem i februar 2012 står det bl.a.: Verdien av et slikt fleksibelt og robust system er større når omgivelsene utviklingen i produksjon og forbruk er omskiftelige. Den kritiske betydningen av strøm tilsier, etter regjeringens vurdering, at konsekvensene ved å bygge for lite nett er større enn konsekvensene ved å overinvestere. Det planlegges for tiden oppgradering og nybygging av mange kraftledninger i Norge. Dette er et resultat av at kraftnettet i liten grad har blitt utbygd de siste årene og er dessuten et svar på samfunnets krav om en sikker og stabil strømforsyning. 4.2 Lofotkrafts begrunnelse for søknaden Lofotkraft begrunner søknaden med at tiltaket er nødvendig for å ivareta god forsyningssikkerhet for nettkundene i Lofoten. Lofotkraft har kunder i kommunene, i tillegg bidrar de ca turistene som kommer til Lofoten på sommerstid til en betydelig del av kommunens totale kraftforbruk. Dagens 66 kv ledning mellom Kvitfossen og Solbjørn er fra 1950/60-tallet og nærmer seg teknisk levetid. Siden det er behov for å oppgradere ledningen mener Lofotkraft at det også er fornuftig at ledningen spenningsheves til 132 kv. Lofotkraft begrunner dette med forbruksøkningen i Lofoten. Nettanalyser utført av Lofotkraft i forkant av konsesjonssøknaden viser at dersom en kun en fornyer dagens 66 kv ledning, vil en ikke kunne forsyne Lofoten med tilstrekkelig kraft i fremtiden. Tiltaket vil i tillegg gi reduserte nettkostnader. I følge Lofotkraft viser gjennomførte nettanalyser at en overgang til 132 kv spenningsnivå på hele forbindelsen fra Kvitfossen til Solbjørn i Lofoten vil være det mest gunstige løsningen både med tanke på kostnader og forsyningssikkerhet. Etter ombygging vil alt regionalnett i Lofoten være på 132 kv.

18 Side 17 I konsesjonssøknaden skriver Lofotkraft at de forutsetter at Lofotringen blir en del av sentralnettet, og at Lofotkrafts tilknytning, etter ombyggingen blir Statnetts effektbrytere ved Kvitfossen koblingsstasjon. Den overtok Statnett formelt Lofotringen. 4.3 NVEs vurdering av tekniske og økonomiske forhold Behov Omsøkte tiltak er omtalt flere steder i kraftsystemutredningen (KSU) for Nordre Nordland og Sør- Troms. KSU peker på at i Lofotkraft sitt forsyningsområde er det spesielt strekningene Kvitfossen Fygle, Fygle Solbjørn, Kanstadbotn Kvitfossen og Kvitfossen Kleppstad, som merker seg ut som strekninger med avbrudd og feil. I tillegg vil et utfall av dagens 132 kv ledning mellom Kvitfossen og Fygle gi problemer med lave spenninger i Solbjørn og noe overbelastning av 132/66 kv transformator i Kvitfossen transformatorstasjon når all last skal forsynes gjennom 66 kv nettet. I følge KSU har effektuttaket i utredningsområdet økt med ca. 0,9% per år i perioden I KSU forventes det en økning i effektuttak 1,3 % per år frem mot Maksimalbelastning i Lofotkraft sitt forsyningsområde er 91 MW i kalde perioder. Lofotkraft har i beregningene lagt til grunn en lastøkning på inntil 1,2 % i 40 år med 10 års returtid. Forutsetningene for den forventet lastøkningen er av Lofotkraft begrunnet i historisk lastutvikling, anbefalinger fra Statnett og kjennskap til nye lastpunkter. Lastutviklingen de senere år for Lofoten har viste en økning de siste 10 år på ca. 1,1%. Statnett anbefaler å benytte en prognose på 0,5 % lastøkning i ikke bynære strøk i Nord-Norge, og 1,5 % i bynære strøk. Vektet i forhold til innbyggermønstret i området mener NVE at forventet lastsøkning stemmer godt overens med fremtidige prognoser. Lofotkraft har også tatt høyde for mulige nye punktlaster etter innspill fra private aktører og myndigheter, og har konkludert med at det må tas høyde for minimum 1,2 % lastøkning per år. Ut i fra opplysninger i KSU, konsesjonssøknad og tilleggsutredninger mener NVE at det ikke er noen grunn til å tro at Lofotkraft bør legge til rette for noen større økning enn 1,2 %. Det er heller ikke grunnlag til å forvente at lastøkningen blir vesentlig mindre. En eventuell åpning av olje- og gassaktivitet utenfor Lofoten og Vesterålen kan gi vesentlig høyere forbruk enn det som er lagt til grunn i denne saken. Det er imidlertid ingenting som tilsier at det eventuelle landanlegg eller andre større uttak eventuelt vil legges på strekningen mellom Kvitfossen og Solbjørn. NVE mener derfor at den lastøkningen som Lofotkraft har lagt til grunn virker som en rimelig antagelse. Nettanalyser som Lofotkraft har gjennomført viser at det ikke er mulig å forsyne Lofoten med tilstrekkelig kraft dersom en velger å fornye nettet på 66 kv-nivå uten å måtte velge kraftige dimensjoner på ledninger og kabler. I følge Lofotkraft viser gjennomførte nettanalyser at en overgang til 132 kv spenningsnivå på hele forbindelsen fra Kvitfossen til Solbjørn i Lofoten vil være det mest gunstige løsningen både med tanke på kostnader og forsyningssikkerhet. Det vil etter at ny løsning er bygget være N-1 på strekningen Kvitfossen frem til Fygle. Det betyr at den ene av de to ledningene kan tas ut av drift, på grunn av feil eller revisjoner, uten at man mister forsyningen til området. På strekningen mellom Fygle og Solbjørn vil det fortsatt være N-0 i regionalnetett, altså ved et utfall på denne ledningen vil en ikke ha forsyning. Lofotkraft kan imidlertid dekke opp nesten hele lastforbruket ved hjelp av distribusjonsnettet, kraftstasjoner og aggregater på Røst. Det er kun få timer i året ved maks tunglast der det ikke vil være mulig å dekke opp hele forbruket. Selv om det ikke vil være N-1 på hele strekningen til Solbjørn transformatorstasjon mener NVE at forsyningssikkerheten i området vil bli vesentlig bedret etter at tiltakene er gjennomført.

19 Side 18 NVE har gjort lastflytberegninger for videre drift med 66 kv spenning med en lastøkning på 1,2 % i året i en periode på 40 år. Analysen viser at det vil bli problemer med lave spenninger dersom nettet drives videre med dagens 66 kv løsning. NVE har ikke gjort egne beregninger av en full 132 kvløsning i Lofoten. I KSUen er det oppgitt lastflytanalyser for tre ulike forbruks- og produksjonsscenarioer i år 2033 med nytt 132 kv-nett i modell. I alle tilfeller ser det ut til at det nye 132 kv nettet vil være forberedt for mulige fremtidige lastøkninger og produksjonsøkninger. NVE er enig i at en overgang til 132 kv en fremtidsrettet løsning i stedet for videre drift på 66 kv. Etter ombygging vil alt regionalnett i Lofoten være 132 kv. Eksisterende 66 kv ledning har nådd forventet teknisk levetid og det er et reinvesteringsbehov på denne strekningen. NVE er enig med Lofotkraft i at en investering på 66 kv ikke vil være en fremtidsrettet løsning for Lofoten, og mener to 132 kv ledninger er et bedre teknisk og driftssikkert alternativ enn én 66 kv og én 132 kv ledning slik situasjonen er i dag. Fygle og Solbjørn transformatorstasjoner er allerede lagt til rette for 132 kv drift, og NVE mener at forsterkning av transformatorkapasiteten og oppgradering av regionalnettet til 132 kv vil gi bedre forsynings- og driftssikkerhet enn en videre drift på 66 kv spenning Teknisk vurdering Traséalternativene Lofotkraft har i all hovedsak søkt ett traséalternativ, men på deler av strekningen er det søkt alternativer. NVE har vurdert de tekniske fordelene og ulempene på de strekningene dette vurderes som aktuelt. Ved Lille Kongsvann søker Lofotkraft om alternativene 1.4 og Alternativ 1.4 vil gå i et terreng det er mer krevende å bygge ledninger i, og NVE mener de tekniske utfordringene alternativ 1.4 medfører, både i anleggsfasen og ved fremtidig vedlikehold eller skader på ledning på dette punktet, taler for at alternativ bør velges. Ved skytterhuset i Slydalen søker Lofotkraft to alternativer, 1.0 og Alternativ innebærer at dagens ledninger, en 22 kv og en 132 kv ledning må legges om for å gjøre plass til omsøkt ledning. NVE mener at i anleggsfasen vil dette kunne være en mer teknisk krevende løsning enn alternativ 1.0. I driftsfasen mener NVE at det ikke vil være tekniske forskjeller på de to alternativene. På den resterende strekningen hvor Lofotkraft søker om traséalternativene mener NVE at det ikke er vesentlige forskjeller på teknisk løsning som taler for at noen av alternativene skiller seg ut som vesentlig bedre. Valg av teknisk løsning GIS-anlegg i transformatorstasjonene Lofotkraft søker om GIS-anlegg i alle de omsøkte transformatorstasjonene. I konsesjonssøknaden har Lofotkraft vurdert innendørs GIS-anlegg og utendørs luftisolert anlegg for de omsøkte stasjonene. Luftisolerte anlegg monteres utendørs og er mer plasskrevende enn et innendørsanlegg. Lofotkraft skriver i tillegg at de er krevende å drive under de klimatiske forhold som tidvis opptrer i Lofoten. GIS anlegget er et innendørsanlegg hvor komponentene er isolert med SF 6 -gass. GIS anlegget tar betydelig mindre plass enn et utendørsanlegg. I det omsøkte områdene mener Lofotkraft at personsikkerheten vil være bedre med et GIS-anlegg. Grunnen til dette er at et utendørsanlegg skal gjerdes inn med to meters høye industrigjerder med piggtråd. I Lofoten er det ofte værforhold som gir fokksnø og fonner, slik at gjerder kan snø ned. Lofotkraft mener derfor det er utfordrende å rydde snø ved gjerdene til

20 Side 19 enhver tid, og det vil også være en fare for at barn eller andre kan ta seg inn i anlegget, noe som i så fall vil kunne medføre livsfare. De omsøkte transformatorstasjonene ligger enten i turområder som er hyppig benyttet både sommer og vinter eller i nærhet til industri eller boligbebyggelse. NVE mener at sikkerhet, både personsikkerhet og driftssikkerhet, kan være en viktige faktor for at et GIS anlegg er en fornuftig løsning i disse områdene. Lofotkraft skriver videre at av erfaring gir værforholdene i Lofoten utfordringer i utendørsanlegg både i form av salt- og isingsproblematikk, og de mener derfor at forsyningssikkerheten vil være bedre med GIS-anlegg enn utendørsanlegg. For innendørsanlegg på dette spenningsnivået er SF 6 -anlegg eneste kjente løsning for en kompakt byggemåte, og Lofotkraft har derfor lagt til grunn denne løsningen. Lofotkraft mener totalt sett at omsøkte alternativ med GIS er den mest samfunns- og miljømessig beste løsningen. NVE ba om en vurdering og forklaring på fremlagte driftskostnader for GIS-anlegg kontra luftisolerte bryteranlegg. Lofotkrafts skriver at et 132 kv GIS-anlegg trenger svært beskjedent vedlikehold og derav lavere vedlikeholdskostnader. Anlegget skal tømmes for gass og inspiseres etter 25 år. Deretter er det 25 nye år før det trengs større vedlikehold. For øvrig vil anleggene være gjenstand for normal rengjøring og tilsyn på lik linje som andre faste installasjoner i bygg. Utendørs luftisolerte brytere vil ha kortere revisjonsintervall, typisk 8 10 år. Erfaringsmessig mener Lofotkraft at slike anlegg også har behov for en viss utskifting av deler. Videre trengs det vedlikehold av gjerde og utendørsområdet, slik som fjerning av trær og gress innenfor og rundt gjerde. Lofotkraft skriver at utendørsanleggene på grunn av ytre påvirkning vil ha høyere feilfrekvens enn innendørsanlegg. Dette skyldes forhold som snø, ising, vind, salting, lynnedslag, fugler og dyr. Slike feil vil gi utrykning og reparasjonskostnader, både i form av arbeid og materiell. Lofotkraft mener videre at det ikke vil være noe forskjell på avbruddstiden mellom GIS-anlegg og luftisolert anlegg, siden det i begge tilfeller bygges med redundans. Lofotkraft mener at reservedelshold vil være mer omfattende på et luftisolert anlegg enn for et GIS-anlegg. De luftisolerte bryterne har også kortere levetid enn et GIS-anlegg. Lofotkraft påpeker videre at luftisolerte effektbryterne som benyttes i dag, bruker SF 6 gass som brytermedium. Lofotkraft har allerede installert GIS-anlegg i Solbjørn og Fygle transformatorstasjoner og NVE mener at en standardisering av bryteranlegg vil være en fordel både med tanke på opplæring av personell og reservedeler. NVE er derfor enig med Lofotkraft om at GIS-anlegg vil være en god teknisk løsning i dette område. Dimensjonering av luftledning Lofotkraft har vurdert tverrsnitt FeAl nr.120 opp mot FeAl nr.185 på ledningen. Ut i fra forventet forbruksvekst i Lofoten vil det på strekingen Kvitfossen og frem til Svolvær ikke være tilstrekkelig med FeAl nr. 120 i 2064, da det vil da bli overlast på ledningen ved en kritisk feil. På denne strekningene mener NVE at ledningen må bygges med minimum tverrsnittet FeAl nr Lofotkraft har vurdert hva som blir optimalt tverrsnitt på de resterende strekningene, og FeAl nr. 120 er tilstrekkelig med hensyn på last ved første feil i alle feilsituasjoner. Feil- og avbruddskostnader vil være tilnærmet like for begge tverrsnitt, og kan derfor ses bort fra. Lofotkraft mener at kostnadene vil øke som følge av økt linetversnitt, og at denne vil være for stor til å kunne forsvare standardisering av ledningstverrsnitt eller ytterligere reserve. Lofotkraft mener derfor at det er samfunnsøkonomisk riktig å benytte FeAl nr. 185 på strekningene Kvitfossen Svolvær, mens på grunn av lavere lastutviklingsprognoser vil FeAl nr. 120 bli optimalt tverrsnitt på resterende strekningen. NVE mener at Lofotkraft har sannsynliggjort gjennom vurderingen i tilleggsutredningen

21 Side 20 av at det er tilstrekkelig med FeAl 185 mellom Kvifossen-Svolvær og FeAl 120 mellom Svolvær og Solbjørn. Dimensjonering av sjøkabel Lofotkraft søker om trelederkabel på alle strekningene som krever sjøkabel. Alle kablene planlegges som TKRA 1x3x400 CU. I henhold til beredskapsforskriften skal netteier ha tilgjengelig materiell for å kunne reparere sjøkabler ved feil og dette er kostbare komponenter både ved innkjøp, lagring og vedlikehold. Lofotkraft vil redusere behovet for beredskapsmateriell med 2/3 dersom de velger samme tverrsnitt på alle kabelstrekningene. Lofotkraft har derfor dimensjonert sjøkabel etter det lengste av de tre kabelstrekkene som også har høyest last. Lofotkraft mener også at kabelkostnadene ikke synker med redusert tverrsnitt og at det derfor er mest samfunnsmessig rasjonelt med TKRA 1x3x400 CU. Lofotkraft ønsker å isolere sjøkablene for 170 kv. NVE er enig i at sjøkabler bør isoleres for 170 kv ettersom det kan bli høye spenninger ved feil i spolejordet nett slik tilfelle er i Lofoten og Vesterålen. NVE mener de omsøkte løsningene for kablene er gode tekniske løsninger som tar høyde for forventet forbruksvekst i området. Tilrettelegging for ny produksjon Det er i dag lokal produksjon fra 9 kraftstasjoner med samlet installert effekt på 9 MW. Lofotkraft har tatt hensyn til at det kan komme småkraft i Laupstadosen og vindkraftverk i Gimsøy. Videre mener Lofotkraft at nytt regionalnett vil være godt forberedt for å kunne tilknytte ny produksjon. NVE er enig i Lofotkrafts vurderinger, og mener Lofotkraft har valgt tekniske løsninger som vil tilrettelegge for ytterligere produksjon. Fremdriftsplan og forsyningssikkerhet i byggeperioden Lofotkraft legger i konsesjonssøknaden frem fremdriftsplan for bygging av ledningen. Ledningen planlegges bygget i delstrekk mellom Første trinn er å bygge ledningen mellom Kleppstad og Fygle transformatorstasjoner. Før ledningen kan spenningsheves på dette strekket må 132 kv koblingsanlegget på Kleppstad være ferdig. Lofotkraft skriver at Kleppstad transformatorstasjon kan utvides uten at det påvirker den øvrige nettdriften. Fygle transformatorstasjon er ferdig bygd og klar til å ta imot ny 132 kv ledning. Mellom Kvitfossen og Fygle vil det være to 132 kv ledninger og en 66 kv ledning tilgjengelig frem til 66 kv forbindelsen rives. På Fygle må begge transformatorstasjonene være i drift for forsyning av 66 kv-ledningen fra Fygle. I neste trinn planlegger Lofotkraft å bygge ledning fra Kleppstad til Kvitfossen transformatorstasjoner. Ledningen spenningsheves til 132 kv når Kleppstad og Svolvær transformatorstasjon er ferdig bygd. Til slutt bygges ledningen mellom Fygle og Solbjørn. NVE har ingen innvendinger til fremlagt byggeplan. Generelt skal ny ledning bygges parallelt med eksisterende ledning der dette er mulig. Der dette ikke er mulig og eksisterende trasé skal gjenbrukes, skal arbeidene legges til rette slik at et eventuelt behov for gjeninnkobling skjer på kortest mulig tid. For å begrense seksjonslengdene, og dermed bidra til å redusere utkoblingstiden mens bygging skjer i samme trasé som eksisterende ledning, vil det bli lagt inn master som fungerer som midlertidige forankringsmaster. Entreprenøren plikter å gjøre forberedelser og gjennomgå prosedyrer sammen med Lofotkraft i god tid før arbeidet igangsettes. Ledning kan bygges med spenning på eksisterende, eller at spenningen kan settes på umiddelbart ved behov. NVE har ingen innvendinger eller merknader til fremlagt plan for hvordan forsyningssikkerheten skal ivaretas i byggeperioden.