DEN NYE BETONGEN. Hvordan velge riktige produkter i et miljøperspektiv? av Jan Eldegard, byggutengrenser.no

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DEN NYE BETONGEN. Hvordan velge riktige produkter i et miljøperspektiv? av Jan Eldegard, byggutengrenser.no"

Transkript

1 DEN NYE BETONGEN Hvordan velge riktige produkter i et miljøperspektiv? av Jan Eldegard, byggutengrenser.no Teksten er bygget på en artikkel i mur+betong utgave 2/2013 September 2013

2 For å kunne velge og beskrive riktige produkter for å oppnå de beste miljøegenskapene, er det viktig å forstå de begrepene som nå benyttes for den nye betongen. Denne artikkelen gir en kort oppsummering av situasjonen i september Mye er gjort og gjøres for at betong skal bli enda mer miljøvennlig, og for at nye, mer miljøvennlige løsninger skal bli bedre kjent. Betongbransjen har etablert en miljøhandlingsplan som kontinuerlig jobber med koordinering av arbeidet og dokumentasjon av betongens miljøegenskaper. Se Industrien arbeider i dag på flere interessante områder: sementproduksjon: nye tilsetninger, bruk av flyveaske og slagg, alternativt brensel og CO 2 -fangst gir lavere klimautslipp betongproduksjon: mer effektive betongsammensetninger og tilsetning av bl.a. flyveaske gir lavere klinkerandel og redusert klimautslipp termisk masse: utnyttelse av betongens varmelagringsevne gir redusert energiforbruk i bygninger karbonatisering: betongen tar opp CO 2 fra luften og lagrer denne i det sementbaserte bindemiddelet i hele materialets levetid avfall: det legges til rette for at nedknust betong gjenbrukes som tilslagsmateriale i BA-bransjen og at restbetong fra fabrikkene benyttes til andre formål som for eksempel jordforbedring miljøveileder: fabrikkbetongbransjen utarbeider veiledning for miljøriktig drift av betongstasjoner Alle kan bidra til riktige miljøvalg ved blant annet å: etterspørre bruk av betong med lave klimagassutslipp som lavkarbonbetong eller miljøbetong etterspørre dokumentasjon i form av epd for alle produkter ta hensyn til miljøbelastninger fra transport fra fabrikk til byggeplass beregne reelle levetider og ta hensyn til miljøbelastninger fra planlagt vedlikehold ta hensyn til energisparing i bygg ved utnyttelse av termisk masse ta beslutninger basert på levetidsberegninger (vugge-til-grav) Foto: Kirsti Skogseth - 2 -

3 Noen definisjoner: Lavkarbonsement: Sement fra Norcem der en stor del av klinkeren er erstattet med andre hydrauliske materialer som flyveaske. I produksjonen benyttes en høy andel bioenergi og annet klimanøytralt brensel. Dermed reduseres CO 2 -utslippet betydelig Miljøsement: Importert sement fra Cemex der en stor del av klinkeren er erstattet av slagg. Den lavere klinkerandelen og energieffektiv produksjon fører til redusert klimagassutslipp Lavkarbonbetong: Betong fra NorBetong med redusert klimagassutslipp Miljøbetong: Betong fra Unicon med redusert klimagassutslipp Flyveaske: Flyveaske er et pozzolant materiale som er et biprodukt fra rensing av avgasser i kullfyrte kraftverk. Flyveaske brukes som tilsetning i sement og betong. Ref. NS EN (Må ikke forveksles med flyveaske fra avfallsforbrenningsanlegg) Slagg: Slagg er et pozzolant materiale som er et biprodukt fra smelteverksindustrien og som brukes som tilsetning i sement. Ref EN Klimagassutslipp fra betong: Oppgis både som kg CO 2 -ekvivalenter pr. m 3 og pr. tonn betong. Dette fordi ferdigbetongbransjen bruker kubikkmeter som leveringsenhet, mens klimagassregnskapsverktøy ofte bruker tonn som beregningsenhet. Ved omregning fra m 3 til tonn brukes densiteten 2400 kg/m 3. Pr. i dag kan det leveres betong som har et redusert klimagassutslipp på mer enn 50% i forhold til bransjereferansen EPD: (Environmental Product Declaration): Angir de viktigste miljødataene for et produkt inkludert klimagassutslipp. Utarbeides i tråd med internasjonal standard (ISO 14025). EPD for betong utarbeides ved hjelp av EPD-kalkulatoren fra Norsk fabrikkbetongforening (FABEKO). Betongprodusenten legger inn betongsammensetning, transportdata (betongråvarene), data for betongproduksjonen og ev. transport til byggeplass Klassifisering av betong med redusert klimagassutslipp: Et felles norsk klassifiseringssystem forventes å foreligge i løpet av høsten Arbeidet skjer i regi av Norsk Betongforening Foto: Vetle Houg - 3 -

4 Sementproduksjon økt bruk av alternativt brensel samt CO 2 -fangst: Utslipp av klimagasser fra betong kommer i hovedsak fra produksjonen av sement ( 90 %). Utslippet fra sementproduksjonen stammer fra to hovedkilder; spalting av kalkstein ved oppvarming og fra brenselet. Den kjemiske prosessen der kalkstein spaltes kan ikke endres, men ved bruk av alternative råmaterialer og brensler reduseres utslippet. Norcem Brevik har for eksempel erstattet bruken av fossilt brensel med en stor andel avfall og biomasse. Brenselet er basert på avfall av bl.a. trevirke, papir og tekstiler, men også beinmel fra dyr. I tillegg benyttes brensel basert på farlig avfall. Dette siste reduserer riktignok ikke klimagassutslippene, men representerer en energigjenvinning og dessuten unngås avfallsdeponi. I Brevik er andelen biomasse kommet opp i omlag 30 %, mens alternativt brensel i alt utgjør 57 %. Målet er å øke andelen alternativt brensel ytterligere. De siste to årene har Norcem satt i drift anlegg for rensing av svoveldioksid (SO 2 ) og nitrogenoksider (NO X ) i Brevik. Anlegget bidrar også til å redusere utslippet av hydrogenklorid (HCl). Andre sementtyper på det norsk markedet som Miljøsement med 30 % slagg fra Cemex er også basert på bruk av stor andel alternativ brensel som sammen med tilsetningen av slagg gir vesentlig lavere CO 2 -utslipp enn det som har vært vanlig blant sementprodusentene. Det jobbes også med å få godkjent sementtyper med opptil 75% slagg (anvendt blant annet på Tjuvholmen og Aker brygge i Oslo samt Lervig brygge i Stavanger). Høy andel slagg gir også lav varmeutvikling med mindre fare for riss. Denne sementen produseres ved Cemex Rüdersdorf i Tyskland som anvender ca 70 % alternativ brensel (biomasse, beinmel fra dyr og fluff -papir, tekstiler m.m.) i sin produksjon. CO 2 -fangst Det er nå igangsatt et høyteknologisk prosjekt for testing av karbonfangst og lagring fra sementfabrikken i Brevik. Den CO 2 -fangstteknologi som hittil er utviklet er energikrevende, og på en sementfabrikk vil det være avgjørende å utnytte tilgjengelig overskuddsvarme fra produksjonen. Forhåpentligvis vil prosjektet resultere i nye teknologiske kvantesprang for håndtering av klimagasser og vesentlig reduksjon av det miljømessige fotavtrykket av den nye betongen. Foto: Norcem as - 4 -

5 Innovasjon i betongproduksjon med hjelp fra EPD-verktøy Betong med redusert klimagassutslipp (lavkarbonbetong, miljøbetong m.fl.) benytter sement med lave klimagassutslipp og er i tillegg tilsatt flyveaske eller andre tilsetninger for å redusere sementandelen og dermed CO 2 -utslippet for den ferdige konstruksjonen. Fellestrekket for miljødokumentasjonen for betong er at klimagassutslippene er beregnet ved hjelp av en EPD-modell som opprinnelig er utviklet av FABEKO. Denne EPD-generatoren følger reglene iht. ISO 14025/ISO og EN Analyseomfanget (livsløpsfasene) som inngår er de samme som i dag benyttes i klimagassregnskap.no: produksjon av råvarer, transport til betongstasjon og blanding av 1 m³ betong. I Unicons Miljøbetong er 15 25% av sementen erstattet med flyveaske ved tilsetning på betongstasjonen. Deres variant Miljøbetong Lavvarme går enda lenger og inneholder 25 33% flyveaske. Denne betongen gir i tillegg en enda mer gunstig varmeutvikling. Ved et flertall av fabrikkene tilsettes flyveasken separat under blanding av betongen. Ved å tilpasse mengde flyveaske kan entreprenør og betongleverandør i samspill skreddersy betongen til å inneha de egenskaper som etterspørres med tanke på varmeutvikling, fasthet, bestandighet og miljøprofil. Eksempelvis ble det i prosjekter i Bjørvika i Oslo levert betong med et CO 2 -regnskap på cirka 200 kg CO 2 /m 3 betong. Unicon har dokumentert EPD for B30 M60 miljøbetong på NorBetong var tidligst ute med å dokumentere sin lavkarbonbetong og har innført to lavkarbonklasser; A og B, med grenseverdier for klimagassutslipp som viser hva dagens teknologi muliggjør av reduserte utslipp for de ulike bestandighetsklassene. De følgende tabellene er hentet fra NorBetongs hjemmesider: CO2-utslipp i kg/m3 betong B25 M60 B35 M(F)45 B45 M(F)40 LAVKARBON A LAVKARBON B Bransjereferanse CO2-utslipp i kg/tonn betong B25 M60 B35 M(F)45 B45 M(F)40 LAVKARBON A LAVKARBON B Bransjereferanse Produsenter av betongelementer og belegningsstein i betong har også utviklet sin EPD-modell basert på FABEKOs verktøy. Miljødataene for den nye betongen i for eksempel Spenncons elementer er jobbet fram ved å fokusere på to hovedparametere; reduksjon av sementforbruk og overgang til sement med lavere klimautslipp. Lavere sementforbruk oppnås med tilslag av høy kvalitet og ved at herdeprosessen optimaliseres ved avanserte styringssystemer i fabrikkene som kontinuerlig overvåker hydratiseringen og herdevarme slik at teknologene kan justere betongsammensetningen. For Spenncon har dette ført til at utslipp av CO 2 knyttet til betong i hulldekker er blitt redusert fra tidligere 275 kg /m 3 til dagens 225 kg/m 3 ut fra blandemaskin. For Spenncons dominerende dimensjon på hulldekk med tykkelse 265 mm er med dette CO 2 -utslippene redusert fra tidligere rundt 41 kg/m 2 til dagens 33 kg/m 2. Tilsvarende vil dokumentasjon av miljøegenskapene for belegningsstein og heller i betong bli tilgjengelig via nye EPDer høsten

6 Hovedkonklusjonen er altså at det er få materialer om noen, som er så godt dokumentert som produkter i betong. Det er nå opp til brukerne å be om slik dokumentasjon i prosjekteringsfasen og som en del av innkjøpsprosessen. Betongbransjens EPD-modell gir brukerne mulighet til å beregne korrekte miljødata for produktene levert på byggeplass. Det er imidlertid viktig at de samme forutsetninger brukes for alle materialer og produkter. I dag ser vi at noen bruker tall for klimagassutslipp fra materialproduksjon på fabrikk og sammenligner dette med konkurrerende produkter som har dokumentasjon av klimagassutslipp til byggeplass. Det er jo selvfølgelig det siste som blir korrekt der miljøeffekter fra lang transportveg blir tatt hensyn til. Det er også viktig at man tar hensyn til at det i EPD for betongelementer også inngår miljødata for arrnering, eventuell isolasjon og utstøping noe som må legges til data i EPD for ferdigbetong. Klimautslippene for ett tonn hulldekke kan derfor ligge 25 til 30% høyere enn for ett tonn betong selv ved fabrikkport. Et annet forhold som fram til i dag ikke i tilstrekkelig grad er vektlagt er de ulike materialer og produkters levetid og miljøeffekter fra nødvendig vedlikehold. Betongelementforeningen og FABEKO har igangsatt et prosjekt som i 2014 skal gi eksempler på hvordan vedlikeholdsprosedyrer, materialbruk og utførelse av vedlikeholdsarbeider påvirker et byggs miljøegenskaper. Foto: Jiri Havran Termisk masse Betongkonstruksjoner har stor varmelagringskapasitet også kalt termisk masse og moderat varmeledningsevne. De kan dermed fungere som energireservoar. Dette kan utnyttes i bygninger ved at eksponerte betongkonstruksjoner benyttes til å dempe temperaturvariasjoner over døgnet og dermed gir store energibesparelser ved at bruk av kjøleanlegg kan reduseres eller helt utelates. Effekten forsterkes ytterligere ved bruk av såkalt betongkjerne-aktivering, der dekker med innstøpte kjølerør effektivt fjerner behovet for energikrevende kjøleanlegg. Varme som opptas fra romluften i løpet av dagen lagres i dekkene og fjernes ved hjelp av kaldt vann som sirkuleres om natten. Teknologien kan også brukes til oppvarming, men i kontorbygg vil kjøling gi den største energigevinsten. Dette systemet har vært brukt i tyske kontorbygg siden tidlig 90-tall, og metoden er nå vanlig i mange europeiske land. I tillegg til energigevinsten gir systemet også konstruksjonsmessige fordeler; behovet for mekaniske kjøleanlegg reduseres, dermed kan man unngå nedsenkede himlinger og i visse tilfeller redusere etasjehøyden. Betongelementforeningen jobber med en veiledning for hvordan termisk masse i betongen vil kunne utnyttes i prosjekteringen av passivhus. Publikasjonen forventes ferdig høsten

7 Karbonatisering Karbonatisering er en kjemisk reaksjon mellom herdet betong og karbondioksid. Prosessen foregår i all betong som er eksponert for luft. Jo større overflate, jo mer CO 2 blir tatt opp og bundet i betongen. Avhengig av hvordan betongen er eksponert for luft blir en stor del av den karbondioksiden som ble frigjort ved kalsineringen (ved oppvarming av kalkstein i sementproduksjonen) tatt opp igjen i betongen. Belegg som for eksempel maling, fliser, plast og parkett vil imidlertid forsinke eller hindre karbonatiseringen. Også utendørs vil opptaket variere, bl.a. med hvor værutsatt flaten er, om den er dekket av jord osv. Betongens sammensetning har også betydning. Et svensk prosjekt formulerte en matematisk modell som beregnet CO 2 -opptaket i Sveriges betongkonstruksjoner, inkludert rivningsmasser, i Resultatet tonn CO 2 tilsvarer prosent av utslippet fra landets sementproduksjon samme år. Det største forbedringspotensialet anses å ligge i håndteringen av rivningsmateriell. Knust betong blir ofte liggende i lufttette hauger i påvente av å ende som fyllmasse. Dersom man finner metoder for å tilføre luft, vil opptaket av CO 2 kunne økes betydelig. Norsk Betongforening dokumenterer effekt av karbonatisering Det har etter hvert blitt allment kjent at betongkonstruksjoner tar opp og binder CO 2 fra luften, noe som er positivt fra et miljøståsted. Utfordringen er at det ikke er konsensus om tallverdier, og dette har bidratt til at CO 2 -opptak i mur og betong ikke blir tatt hensyn til i den miljødokumentasjon og de verktøy som brukes i byggenæringen i dag. Det er derfor behov for å fastsette tallverdier for fratrekk av CO 2 -opptak, samt komme med forslag til hvordan underlaget kan brukes i miljøregnskap. Norsk Betongforening har i 2013 satt i gang et prosjekt hvor målet er å lage en mal for hvordan CO 2 -opptak kan trekkes fra i CO 2 -regnskapet til EPD/LCA for sementbaserte produkter og konstruksjoner. Det vil bli utarbeidet eksempel-epder hvor det er gjort fratrekk for CO 2 -opptak i levetiden, f.eks. for kjellervegg, prefab-element og betongtakstein. Prosjektet er en del av Miljøhandlingsplanen for betong og er drevet av Miljøkomiteen i Norsk Betongforening. Prosjektet er planlagt gjennomført hovedsakelig i 2013, med SINTEF Byggforsk og Østfoldforskning som utførende på FoU. Det er et bredt eierskap til prosjektet med deltakere fra alle deler av betongbransjen. Foto: Ole H Krokstrand - 7 -

8 Noen lenker som kan gi mer informasjon om betong og miljøegenskaper: Byggutengrensers hjemmesider om miljø: Betongbransjens miljøhandlingsplan: Epd for sement og betong: FABEKO: Betongelementforeningen: Norcems lavkarbonsementer: Cemex miljøsement: NorBetongs lavkarbonbetong: Unicons Miljøbetong: Norsk Betongforening: Miljøbasen: Weber Norges BREEAM NOR-sider: Foto: Opplandske Betongindustri

Foto: Jiri Havran, Selvika rasteplass, Hanvøysund DEN NYE BETONGEN. Hvordan velge riktige produkter i et miljøperspektiv?

Foto: Jiri Havran, Selvika rasteplass, Hanvøysund DEN NYE BETONGEN. Hvordan velge riktige produkter i et miljøperspektiv? Foto: Jiri Havran, Selvika rasteplass, Hanvøysund DEN NYE BETONGEN Hvordan velge riktige produkter i et miljøperspektiv? Byggutengrenser Januar 2014 For å kunne velge og beskrive riktige produkter for

Detaljer

Bruk av mur og betong, -klima, energi og miljø. Jan Eldegard, Byggutengrenser. Kursdagene januar 2014 1

Bruk av mur og betong, -klima, energi og miljø. Jan Eldegard, Byggutengrenser. Kursdagene januar 2014 1 Bruk av mur og betong, -klima, energi og miljø Kursdagene januar 2014 1 Undertema: a) utnyttelse av termisk masse b) bruk av lavkarbonbetong Kursdagene januar 2014 2 Mur- eller betong - eller begge deler?

Detaljer

Innblikk i 22 år med miljødokumentasjon fra 1993 til 2015 - hva har skjedd og hvorfor?

Innblikk i 22 år med miljødokumentasjon fra 1993 til 2015 - hva har skjedd og hvorfor? Innblikk i 22 år med miljødokumentasjon fra 1993 til 2015 - hva har skjedd og hvorfor? BREEAM-NOR Et innblikk fra materialsiden Jan Eldegard, Byggutengrenser 10.02.2015 1 Eksperter i team er et yrkesforberedende

Detaljer

Innblikk i bransjens miljøhandlingsplan

Innblikk i bransjens miljøhandlingsplan Bilder: Kristin Holthe multiconsult.no Innblikk i bransjens miljøhandlingsplan Årsmøte i byggutengrenser 18. juni 2013 Miljøkoordinator Kristin Holthe, Multiconsult «Systematisk miljøarbeid gir gevinster

Detaljer

NB 37 Lavkarbonbetong. (forside)

NB 37 Lavkarbonbetong. (forside) NB 37 Lavkarbonbetong (forside) 1 Forord Målet med denne publikasjonen har vært å definere en bransjenorm for «lavkarbonbetong» ved å utarbeide et klassifiseringssystem med konkrete grenseverdier for klimagassutslipp.

Detaljer

Velkommen til betongens verden! Vetle Houg, kommunikasjonssjef HeidelbergCement, Northern Europe

Velkommen til betongens verden! Vetle Houg, kommunikasjonssjef HeidelbergCement, Northern Europe Velkommen til betongens verden! Vetle Houg, kommunikasjonssjef HeidelbergCement, Northern Europe HeidelbergCement i verden Nr 1 innen tilslag Nr 3 innen ferdigbetong Nr 3 innen sement Cement & grinding

Detaljer

De miljøvennlige byggematerialene

De miljøvennlige byggematerialene De miljøvennlige byggematerialene MUR- OG BETONGBRANSJEN I NORGE Arkitekt: Santiago Calatrava Mur, betong og miljøbelastning Forsidebilde: arkitekt Kristin Jarmund Arkitekter AS De fleste er enige i at

Detaljer

Ny Norcem StaNdardSemeNt Fa

Ny Norcem StaNdardSemeNt Fa Ny Norcem 215 Ny Norcem Norcem lanserer en videreutviklet og forbedret, som vil erstatte den tidligere. Med den nye har vi redusert klimagassutslippene ytterligere. Tekst: Sigrun K Bremseth og Knut O Kjellsen,

Detaljer

LAVKARBONBETONG. Klimaeffektive Materialer FutureBuilt, 11. Oktober 2011 Miljøsjef: Liv-Margrethe Hatlevik Bjerge

LAVKARBONBETONG. Klimaeffektive Materialer FutureBuilt, 11. Oktober 2011 Miljøsjef: Liv-Margrethe Hatlevik Bjerge LAVKARBONBETONG Klimaeffektive Materialer FutureBuilt, 11. Oktober 2011 Miljøsjef: Liv-Margrethe Hatlevik Bjerge Sement produksjon i HEIDELBERGCEMENT Nord Europa, HCNE Kjøpsvik a Sementproduksjon NE, 6

Detaljer

CO2 fangst i industrien Norcems fangstprosjekt i Brevik

CO2 fangst i industrien Norcems fangstprosjekt i Brevik CO2 fangst i industrien Norcems fangstprosjekt i Brevik Per Brevik Director alternative fuels 7. august 2013 HeidelbergCement / Hovedtall 52 500 ansatte Kjernevirksomhet: Tilslag Sement Tilhørende aktiviteter

Detaljer

Karbonfangst i sementindustrien et realistisk bidrag på veien mot lavutslippssamfunnet?

Karbonfangst i sementindustrien et realistisk bidrag på veien mot lavutslippssamfunnet? Karbonfangst i sementindustrien et realistisk bidrag på veien mot lavutslippssamfunnet? Per Brevik Direktør Bærekraft og Alternative brensler HeidelbergCement Northern Europe HeidelbergCement Group 45.500

Detaljer

De miljøvennlige byggematerialene

De miljøvennlige byggematerialene De miljøvennlige byggematerialene MUR- OG BETONGBRANSJEN I NORGE Arkitekt: Santiago Calatrava Hva er et miljøvennlig byggemateriale? Hvordan skal ulike byggematerialers miljøegenskaper vurderes opp mot

Detaljer

etong en attraktiv, kompetent og høyteknologisk bransje www.fabeko.no

etong en attraktiv, kompetent og høyteknologisk bransje www.fabeko.no etong en attraktiv, kompetent og høyteknologisk bransje www.fabeko.no . 0. FABEKO 3 1. styrke 4-5 2. kompetanse 6-7 3. muligheter 8-9 4. miljø 10 1920 1930 1940 1950 attraktiv, kompetent og høyteknologisk

Detaljer

NYTT OM SEMENTER FRA NORCEM. Knut O. Kjellsen Norcem AS FoU

NYTT OM SEMENTER FRA NORCEM. Knut O. Kjellsen Norcem AS FoU NYTT OM SEMENTER FRA NORCEM Knut O. Kjellsen Norcem AS FoU Plan Litt sement produksjon Norcem og miljø Utvikling av nye sementprodukter Norcems produkter Standard FA Anlegg FA Litt historie Portland cement

Detaljer

SWECO. Karin Sjöstrand

SWECO. Karin Sjöstrand SWECO Karin Sjöstrand 1 LCA/Klimaregnskap for tiltaksanalyse i bygg 2 Agenda LCA/Klimaregnskap om metoden, hensikt og utfordringer Klimaregnskap for bygg hvor har vi utslippene? Tiltaksmuligheter med spesielt

Detaljer

CO2-fangst ved Norcems sementfabrikk i Brevik

CO2-fangst ved Norcems sementfabrikk i Brevik CO2-fangst ved Norcems sementfabrikk i Brevik Per Brevik Direktør alternativt brensel, HeidelbergCement Northern Europe Bodø, 18. september 2014 Norcem en del av HeidelbergCement Nr 3 innen Sement Nr 1

Detaljer

Hva betyr CO 2 -fangst for mur- og betongbransjen?

Hva betyr CO 2 -fangst for mur- og betongbransjen? Hva betyr CO 2 -fangst for mur- og betongbransjen? Per Brevik Director Alternative fuels, HeidelbergCement Northern Europe Oslo, 27. april 2011 Hvor står vi i dag? Byggematerialer / CO 2 -avtrykk får mer

Detaljer

Environmental Product Declaration ISO 14025

Environmental Product Declaration ISO 14025 Environmental Product Declaration ISO 14025 Hulldekk element 320 mm NEPD nr: 190N Block Berge Bygg AS Godkjent i tråd med EN ISO 14025, 8.1.4 Godkjent: 13.10.2013 Verifikasjonsleder: Gyldig til: 13.10.2018

Detaljer

Hva kan betongindustrien bidra med. - sammen med bygg- og anleggsnæringen? Jan Eldegard, leder byggutengrenser.no

Hva kan betongindustrien bidra med. - sammen med bygg- og anleggsnæringen? Jan Eldegard, leder byggutengrenser.no Hva kan betongindustrien bidra med - sammen med bygg- og anleggsnæringen? Jan Eldegard, leder byggutengrenser.no 1 Gåte: Hva er det som krever 144 tonn betong, 17 tonn armeringsjern og åtte forankringsstag

Detaljer

HeidelbergCement: Historikk og utvikling

HeidelbergCement: Historikk og utvikling BUG Arena FoU og Innovasjon - Mai 2015 FoU fra en materialleverandørs synsvinkel Kjell Skjeggerud, Head of Development & Application, Heidelbergcement Northern Europe Slide 1 - Mai 2015 Kjell Skjeggerud

Detaljer

Rehabilitering Ombygging Tilbygg Nybygg

Rehabilitering Ombygging Tilbygg Nybygg Rehabilitering Ombygging Tilbygg Nybygg Utfordringer og løsninger i byggeprosessen Foto: Byggeindustrien Utfordringer Byggeprosjekter skal planlegges, prosjekteres og gjennomføres på en slik måte at resultatet

Detaljer

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr. 1011301

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr. 1011301 (A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1011301 Quality Grand Hotel, Gjøvik, 25. 29. januar 2010 Kurs nr. 1011301 Tid: 25. 29. januar

Detaljer

Dilemmaer og balansering av krav

Dilemmaer og balansering av krav Energiriktige bygninger - i dag og i morgen Dilemmaer og balansering av krav Quality Hotel Olavsgaard, Skjetten, 25. 27. februar 2013 Ole Petter Haugen Utviklingssjef Region Bygg Oslo, NCC Contruction

Detaljer

Betongregelverk i Statens vegvesen

Betongregelverk i Statens vegvesen Betongregelverk i Statens vegvesen Normal N400 (185) Bruprosjektering Retningslinje R762 (HB 026) Prosesskode 2 Lise Bathen Statens vegvesen Vegdirektoratet Tunnel og Betong seksjonen Nytt nummereringssystem

Detaljer

Hvilket byggemateriale s kal vi velge for å s pare miljøet?

Hvilket byggemateriale s kal vi velge for å s pare miljøet? Hvilket byggemateriale s kal vi velge for å s pare miljøet? Byggets miljøbelas tning Livsløpet for et bygg deles inn i ulike faser: Produksjonsfase Byggefase Bruksfase Avhendingsfase Produksjonsfasen står

Detaljer

NEPD nr: 195N. Informasjon om produsent: Kynningsrud Prefab AB

NEPD nr: 195N. Informasjon om produsent: Kynningsrud Prefab AB Environmental Product Declaration ISO 14025 Pelare NEPD nr: 195N Kynningsrud Prefab AB Godkjent i tråd med EN ISO 14025, 8.1.4 Godkjent: 23.10.2013 Verifikasjonsleder: Gyldig til: 23.10.2018 Verifikasjon

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Unicon i Norge. Bjørvika-prosjektet, - produksjon og fersk betongegenskaper. 4 regioner Stor-Oslo = Oslo + Akershus. Ca.

Unicon i Norge. Bjørvika-prosjektet, - produksjon og fersk betongegenskaper. 4 regioner Stor-Oslo = Oslo + Akershus. Ca. Bjørvika-prosjektet, - produksjon og fersk betongegenskaper Erfaringer fra betongleverandøren Øyvind Sæter og Berit G. Petersen 27. april 2010 2 Unicon i Norge 4 regioner Stor-Oslo = Oslo + Akershus Ca.

Detaljer

Hvordan beregner vi asfaltens miljøpåvirkning Klimakalkulator og EPD

Hvordan beregner vi asfaltens miljøpåvirkning Klimakalkulator og EPD Hvordan beregner vi asfaltens miljøpåvirkning Klimakalkulator og EPD Asfaltdagen 2015 29.01.15. Roar Telle Veiteknisk Institutt MILJØVENNLIGE ANSKAFFELSER Skal miljøparametere være et tildelingskriterium

Detaljer

Miljøriktig materialvalg Fagseminar 11.03.09

Miljøriktig materialvalg Fagseminar 11.03.09 Miljøriktig materialvalg Fagseminar 11.03.09 Dagens program Presentasjon av bruksanvisning for ECOproduct-verktøyet Katharina Bramslev, Grønn Byggallianse Presentasjon av ECOproduct databasen med ferdig

Detaljer

Betongarbeid i kaldt klima.

Betongarbeid i kaldt klima. Betongarbeid i kaldt klima. hva er viktig sett i fra prosjekterende ingeniør og hva er viktig for byggherre? byggherres ønske om best mulig resultat er viktigst og dette SKAL prosjekterende ingeniør ivareta

Detaljer

-utslipp sement og betong UTFORDRINGER OG PERSPEKTIVER

-utslipp sement og betong UTFORDRINGER OG PERSPEKTIVER Tilknyttet Tekna Postboks 2312 Solli, 0201 Oslo Telefon: 22 94 75 00 Telefax: 22 94 75 01 CO 2 -utslipp sement og betong UTFORDRINGER OG PERSPEKTIVER Norsk Betongforenings rapporter er utarbeidet av fagpersoner

Detaljer

Cement. 2015 - Ny Norcem. Sement coin er i havn COncrete INnovation centre.

Cement. 2015 - Ny Norcem. Sement coin er i havn COncrete INnovation centre. Norcem Cement nå 1 / 2015 2015 - Ny Norcem Standardsement FA Med den nye Standardsement FA har vi redusert klimagassutslippene ytterligere. Sement coin er i havn COncrete INnovation centre. miljø Fangst

Detaljer

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG Miljøinformasjon om materialer og bygningsprodukter Bygger på anerkjente metoder; SFTs risikosetninger osv. Forutsetter en EPD som dokumentasjon av fullstendige

Detaljer

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder (A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder MANDAG 1100 (1) Åpning - innledning - Velkommen - Registrering (m/kaffe) - Kursets form, hensikt

Detaljer

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten 16.06.2015 Borregaard er globalt ledende innen biobaserte

Detaljer

T-BOX ER DRØMMEHUSET DITT

T-BOX ER DRØMMEHUSET DITT PASSIVHUS I BETONG T-BOX ER DRØMMEHUSET DITT T-Box er det første typehus i betongelementer som oppfyller passivhuskravene. Ved å benytte prefabrikkerte betongelementer er du garantert høy komfort i ditt

Detaljer

Fremtidens materialer med tanke på ombruk og gjenvinning. Katharina Bramslev Grønn Byggallianse

Fremtidens materialer med tanke på ombruk og gjenvinning. Katharina Bramslev Grønn Byggallianse Fremtidens materialer med tanke på ombruk og gjenvinning Katharina Bramslev Grønn Byggallianse TEK10: Miljøkrav til materialer Det skal velges produkter til byggverk som er egnet for ombruk og materialgjenvinning..

Detaljer

Alkalireaksjoner skader bruer og dammer

Alkalireaksjoner skader bruer og dammer Side 1 av 5 Alkalireaksjoner skader bruer og dammer Svein Tønseth/Gemini Foto: SINTEF og Gøril Klemetsen Kjemiske reaksjoner mellom sement og visse typer sand og stein er i ferd med å skade betongen i

Detaljer

Konstruksjonsprinsipper

Konstruksjonsprinsipper Her kan du lese om konstruksjonsprinsipper, lagvis oppbygging, armering, betongsammensetning og utstøping. Stor takk til Ingeniør og skater Eirin Aaseth som vederlagsfritt har utarbeidet disse kvalitetssikrende

Detaljer

CGH s svar på «morgendagens «utfordringer Bygge grønt! Industrielt og med høy kvalitet! Erstatte bruken av hender med teknologi

CGH s svar på «morgendagens «utfordringer Bygge grønt! Industrielt og med høy kvalitet! Erstatte bruken av hender med teknologi Framtida er nå! CGH s svar på «morgendagens «utfordringer Bygge grønt! Industrielt og med høy kvalitet! Erstatte bruken av hender med teknologi HVORFOR Grønne bygg? Bygget får økt verdi og økt etterspørsel!

Detaljer

Bundet CO 2 og energi

Bundet CO 2 og energi Bundet CO 2 og energi Eksempler fra en analyse av isolasjonsmaterialer Brød og miljø 4.mars 2015 Reidun Dahl Schlanbusch, SINTEF Byggforsk Ny studie fra SINTEF Byggforsk Finansiert av Husbanken MoMvasjon:

Detaljer

Eksempel D 14.1. Kontorbygg i innlandsstrøk D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE

Eksempel D 14.1. Kontorbygg i innlandsstrøk D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE 108 D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE 14.3 EKSEMPLER PÅ UTFØRELSE Her gjennomgås noen typiske bygningskonstruksjoner med hensyn til miljøklassifisering og prosjektering

Detaljer

Vi skal her beskrive hva årsaken er og hvordan det kan unngås.

Vi skal her beskrive hva årsaken er og hvordan det kan unngås. informerer Nr 2-1999 Alkalireaksjoner på keramiske fliser. av Arne Nesje, SINTEF / Byggkeramikkforeningen Hvis det forekommer et hvitt belegg, enten på flisens overflate eller via fugene kan dette være

Detaljer

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1211302

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1211302 (A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1211302 Comfort Hotel Grand, Gjøvik, 6. 10. februar 2012 Kurs nr. 1211302 Tid: 6. 10.

Detaljer

Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning

Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning Kontakt- og informasjonsmøte om produktdokumentasjon 17. nov 2010 Silje Wærp, SINTEF Byggforsk 1 Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning Hvorfor? Hvordan?

Detaljer

Kommunedelplan - Tromsdalen

Kommunedelplan - Tromsdalen Kommunedelplan - Tromsdalen 18. mars 2013 Per Brevik Dir. Alt. Fuels NORCEM en del av HeidelbergCement Nr 3 innen sement Nr 1 innnen Pukk og grus Nr 3 innen ferdigbetong Sement Pukk og grus Slide 2-18.03.2013

Detaljer

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1011352

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1011352 (A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1011352 Quality Grand Hotel, Gjøvik, 4. 8. oktober 2010 (A2) Videregående kurs i betongteknologi

Detaljer

Ny behandlingsmetode av farlig avfall med CO 2 -rik røykgass

Ny behandlingsmetode av farlig avfall med CO 2 -rik røykgass Ny behandlingsmetode av farlig avfall med CO 2 -rik røykgass Morten Breinholt Jensen Farlig avfallskonferansen 2015 17. og 18. september NOAHs virksomhet i dag Nordens største behandlingsanlegg for farlig

Detaljer

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr. 1411301

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr. 1411301 (A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1411301 Quality Hotel Strand, Gjøvik, 13. 17. januar 2014 Kurs nr. 1411301 Tid: 13. 17. januar

Detaljer

Betongteknologi materialsammensetning og spesialbetonger. Rica Hotell Gardermoen

Betongteknologi materialsammensetning og spesialbetonger. Rica Hotell Gardermoen Betongteknologi materialsammensetning og spesialbetonger Rica Hotell Gardermoen 2.-5. mai 2011 Kurs nr. 1111102 Tid: 2.-5. mai 2011 Sted: Rica Hotel Gardermoen Komité: Sverre Smeplass, Skanska Norge AS

Detaljer

En kort introduksjon til «BETONGløftet»

En kort introduksjon til «BETONGløftet» En kort introduksjon til «BETONGløftet» Hva er bakgrunnen? Hva er målene våre? Eksempler på fokusområdet Eksempler på oppgaver og hva vi vil oppnå BUG Arena 3. mai 2016 Stein Tosterud, Unicon Per Brevik,

Detaljer

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr.: 1411351

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr.: 1411351 (A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr.: 1411351 Quality Hotel Fredrikstad, 15. 19. september 2014 Kurs nr.: 1411351 Tid: 15. 19.

Detaljer

Nytten av EPD (Environmental Product Declaration) for byggevarer i norsk og europeisk sammenheng. Dagfinn Malnes, NHO og EPD-Norge, 7.

Nytten av EPD (Environmental Product Declaration) for byggevarer i norsk og europeisk sammenheng. Dagfinn Malnes, NHO og EPD-Norge, 7. Nytten av EPD (Environmental Product Declaration) for byggevarer i norsk og europeisk sammenheng Dagfinn Malnes, NHO og EPD-Norge, 7. januar 2014 Organisering av EPD-Norge EPD-Norge styresammensetning

Detaljer

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Tommy Kleiven, 28.11.2007 Kunsthaus Bregenz, Arkitekt P. Zumthor Innhold Hvorfor utnytte termisk masse til klimatisering? Prinsipp og forutsetninger

Detaljer

Weber og miljødokumentasjon Slik møter Weber nye miljøkrav i byggeprosjekter. Jan Olav Hjermann FoU Direktør Weber

Weber og miljødokumentasjon Slik møter Weber nye miljøkrav i byggeprosjekter. Jan Olav Hjermann FoU Direktør Weber Weber og miljødokumentasjon Slik møter Weber nye miljøkrav i byggeprosjekter Jan Olav Hjermann FoU Direktør Weber Oslo 27.02.2013 Temaer Hvem er Weber? Erfaring med PCR og EPD Generiske materialdata i

Detaljer

Verdt å vite om De miljøvennlige byggematerialene

Verdt å vite om De miljøvennlige byggematerialene Verdt å vite om De miljøvennlige byggematerialene MUR- OG BETONGBRANSJEN I NORGE Arkitekt: Santiago Calatrava Mur og betong, de miljøvennlige byggematerialene Mur- og betongmaterialene er energikrevende

Detaljer

(A6) Betongproduksjon - tilleggskurs for produksjons- og kontrolleder

(A6) Betongproduksjon - tilleggskurs for produksjons- og kontrolleder (A6) Betongproduksjon - tilleggskurs for produksjons- og kontrolleder Kurs nr. 1211306 7. - 10. mai 2012 Quality Hotel 33 Østre Aker vei 33, Oslo Kurs nr. 1211306 Tid: 7. 10. mai 2012 Sted: Quality Hotel

Detaljer

Realitet. Vi ble anmeldt for forurensning

Realitet. Vi ble anmeldt for forurensning Vi ble anmeldt for forurensning Saken ble henlagt. Men det var en vekker for oss. Vi bestemte oss for å gi miljøspørsmål enda høyere prioritet. Realitet DET GÅR RYKTER NOEN SIER VI FORURENSER VI GJØR NOE

Detaljer

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kursnr.: 1511301

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kursnr.: 1511301 (A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kursnr.: 1511301 Rica City Hotel, Fredrikstad, 19. 23. januar 2015 Kursnr.: 1511301 Tid: 19. 23. januar

Detaljer

Produkter for små og store oppgaver. Lange tradisjoner. Leverandør til Industri, Bygg & Anlegg, Offshore, Offentlig sektor

Produkter for små og store oppgaver. Lange tradisjoner. Leverandør til Industri, Bygg & Anlegg, Offshore, Offentlig sektor 20 år 2009 Lange tradisjoner Helt siden Jan Opgård og Roald Johansen stiftet JARO AS i 1989, har selskapet videreført stolte tradisjoner innen betongproduksjon. Ved å forene lang erfaring med moderne metoder,

Detaljer

BRUKSANVISNING. for hvordan tolke EPD'er. Betongelementer og fabrikkbetong

BRUKSANVISNING. for hvordan tolke EPD'er. Betongelementer og fabrikkbetong BRUKSANVISNING for hvordan tolke EPD'er Betongelementer og fabrikkbetong 1. Representerer EPDen et produkt som tilfredsstiller funksjonskravene? I dette punktet finnes svar på om elementet eller fabrikkbetongen

Detaljer

FABEKO Norsk Fabrikkbetongforening. årsberetning

FABEKO Norsk Fabrikkbetongforening. årsberetning FABEKO Norsk Fabrikkbetongforening årsberetning 2013 2013 VOLUM OVER TOPPÅRET 2007 2013 ble et år med høy aktivitet innen både anlegg og bygg, og et rekordstort betongvolum. Vi har i 2013 hatt økning av

Detaljer

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr. 84352110

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr. 84352110 (A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 84352110 Quality Grand Hotel, Gjøvik, 6. 10. oktober 2008 Kurs nr. 84352110 Tid: 6.

Detaljer

(A6) Betongproduksjon - tilleggskurs for produksjons- og kontrolleder

(A6) Betongproduksjon - tilleggskurs for produksjons- og kontrolleder (A6) Betongproduksjon - tilleggskurs for produksjons- og kontrolleder Kurs nr. 1311306 27. - 30. mai 2013 Quality Hotel 33 Østre Aker vei 33, Oslo Kurs nr.: 1311306 Tid: 27. 30. mai 2013 Sted: Quality

Detaljer

Teknologidagane 10. 11. oktober 2012. (1) Betongen skal sikres gode herdebetingelser og beskyttes i tidlig fase:

Teknologidagane 10. 11. oktober 2012. (1) Betongen skal sikres gode herdebetingelser og beskyttes i tidlig fase: 1 Betong i Statens vegvesen Teknologidagane 10. 11. oktober 2012 Herdetiltak påverkar det fasthet og bestandighet? Magne Maage, Skanska Norge AS Krav i Norsk Standard NS-EN 13670 2 8.5 Beskyttelse og herdetiltak

Detaljer

NY EUROPEISK BETONGSTANDARD

NY EUROPEISK BETONGSTANDARD NY EUROPEISK BETONGSTANDARD 2 Innledning 3 Hva er nytt? Egenskapsdefinert betong / foreskreven betong Hvordan skal betongen spesifiseres? Trykkfasthetsklasser 4 Eksponeringsklasser 6 Bestandighetsklasser

Detaljer

VOLVO 8500 Energi- og utslippsvirkninger av produksjon av Volvo 8500 busser

VOLVO 8500 Energi- og utslippsvirkninger av produksjon av Volvo 8500 busser VOLVO 8500 Energi- og utslippsvirkninger av produksjon av Volvo 8500 busser Morten Simonsen Vestlandsforsking Januar 2010 Endret: Februar 2012. 1 2 Innhold Innledning... 4 Materialsammensetning og energibruk...

Detaljer

NORSK BETONGDAG 2009

NORSK BETONGDAG 2009 NORSK BETONGDAG 2009 November 08 Norsk Betongforening Åpne faglige møter og seminarer Kurs Norsk Betongdag Nasjonale og internasjonale konferanser NB Publikasjoner Forskning og Utvikling Stipender Nordisk

Detaljer

Beskrivelse tettesjikt etter Norsk standard 3420 - Del S. Membraner og takbelegg for flate tak og dekker. Eksempler på konstruksjonsoppbygginger.

Beskrivelse tettesjikt etter Norsk standard 3420 - Del S. Membraner og takbelegg for flate tak og dekker. Eksempler på konstruksjonsoppbygginger. Beskrivelse tettesjikt etter Norsk standard 3420 - Del S. Membraner og takbelegg for flate tak og dekker. Eksempler på konstruksjonsoppbygginger. Utgave 1, oktober 2014 NORSK PRODUKT STANDARD FOR TAKBELEGG

Detaljer

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder (A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder MANDAG 1100 (1) Åpning - Kursets form, hensikt og målsetting - Kursmateriell - Deltakerpresentasjon

Detaljer

Hvorfor går industrien inn i CO 2 -håndtering?

Hvorfor går industrien inn i CO 2 -håndtering? Hvorfor går industrien inn i CO 2 -håndtering? Kjell Skjeggerud Technical director, HeidelbergCement Northern Europe CLIMIT-dagene 2011, 6. oktober 2011 Disposisjon 1. Kort om HeidelbergCement / Norcem

Detaljer

Klimakutt i industrien Bellonakonferanse om Klimakur 23 mars 2010. Jacob J. Steinmo Teknisk direktør

Klimakutt i industrien Bellonakonferanse om Klimakur 23 mars 2010. Jacob J. Steinmo Teknisk direktør Klimakutt i industrien Bellonakonferanse om Klimakur 23 mars 2010 Jacob J. Steinmo Teknisk direktør Dette er Finnfjord AS Produserer 100.000 tonn ferrosilisium Produserer 20.000 tonn microsilica 120 ansatte

Detaljer

HØSTMØTE I NORSK BERGINDUSTRI 2015. MILJØDEKLERASJON AV SKIFER HVA BETYR EPD? Terje Holstad, Minera Skifer AS

HØSTMØTE I NORSK BERGINDUSTRI 2015. MILJØDEKLERASJON AV SKIFER HVA BETYR EPD? Terje Holstad, Minera Skifer AS HØSTMØTE I NORSK BERGINDUSTRI 2015 MILJØDEKLERASJON AV SKIFER HVA BETYR EPD? Terje Holstad, Minera Skifer AS Minera Skifer AS Minera Skifer er produsent av skifer fra tre brudd, Oppdal og Otta i Norge

Detaljer

Vedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR

Vedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR Vedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR Beregnings- og konstruksjonsregler Siri Fause Høgskolen i Østfold 1 NS 3473 Prosjektering av betongkonstruksjoner 6.utgave september 2003 Revisjonen

Detaljer

Etablert i 2006. Eies og dri2s av Benedikte Thallaug Wedset

Etablert i 2006. Eies og dri2s av Benedikte Thallaug Wedset Etablert i 2006. Eies og dri2s av Benedikte Thallaug Wedset Oppgave: gjøre betongflaten varig, vakker og variert Designer Konsulent Håndverker Kunstner Daglig og faglig driver av BETONGstudio på Enerhaugen

Detaljer

Herdnende betong. Daniela Bosnjak. Fredrikstad, 03.12. 2015

Herdnende betong. Daniela Bosnjak. Fredrikstad, 03.12. 2015 Herdnende betong Daniela Bosnjak Fredrikstad, 03.12. 2015 2 Betongens livsløp Fersk betong - herdnende betong - herdnet betong Fersk betong: blanding, transport, utstøpning fram til avbinding (betong begynner

Detaljer

All-round sement produsert med ubetydelig CO 2 utslipp, og som gir tett betong uten synlige svinnriss. Harald Justnes SINTEF Byggforsk Trondheim

All-round sement produsert med ubetydelig CO 2 utslipp, og som gir tett betong uten synlige svinnriss. Harald Justnes SINTEF Byggforsk Trondheim All-round sement produsert med ubetydelig CO 2 utslipp, og som gir tett betong uten synlige svinnriss Harald Justnes SINTEF Byggforsk Trondheim Ubetydelig CO 2 utslipp i tittel betydelig overdrevet I alle

Detaljer

Reseptutvikling/dokumentasjonsprogram Sørenga

Reseptutvikling/dokumentasjonsprogram Sørenga Reseptutvikling/dokumentasjonsprogram Sørenga Bernt Kristiansen AF Gruppen Norge AS Byggemetode TAKPLATE Støpt på mark og henger på slisseveggene Lengde: 18-24 m Bredde: 32-40 m. Tykkelse: 1,2 m, og vouter

Detaljer

EPD Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner, epd-norge.no

EPD Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner, epd-norge.no Environmental Declaration ISO/CD 14025 ype III win bord Ø70 Xfot-underpl. EPD Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner, epd-norge.no Utskriftsdato: 28.03.2008 Deklarasjonen er utarbeidet av: LCA-laboratoriet

Detaljer

Miljødeklarasjoner for trelast

Miljødeklarasjoner for trelast Miljødeklarasjoner for trelast Treforsk seminar, Bygg Reis Deg Lillestrøm, 22. september 2009 Catherine Grini 1 Livsløp for tre Ref. Treindustrien /CEI-Bois 2 Inngangsfaktorer Ressurser (eks. skog, malm,

Detaljer

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG Miljøinformasjon om materialer og bygningsprodukter Bygger på anerkjente metoder; KLIFs risikosetninger osv. Forutsetter en EPD som dokumentasjon av fullstendige

Detaljer

Environmental Product Declaration ISO 14025, EN 15804. NEPD nr.: 221N ver 2.1

Environmental Product Declaration ISO 14025, EN 15804. NEPD nr.: 221N ver 2.1 Environmental Product Declaration ISO 14025, EN 15804 NEPD nr.: 221N ver 2.1 Glava glassull Godkjent i tråd med ISO14025:2006, 8.1.4 og NS-EN 15804:2012 Godkjent: ϭϭ.ϭϭ.2013 Verifikasjonsleder: Gyldig

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon Andreas Bratland, andreas@nobio.no Et imponerende ladesystem Det tar litt over 1 minutt å fylle 50 liter diesel Dette tilsvarer ca. 500 kwh energi Hvor stor

Detaljer

BRUKSANVISNING. for hvordan tolke EPD'er. Utendørs treprodukter

BRUKSANVISNING. for hvordan tolke EPD'er. Utendørs treprodukter BRUKSANVISNING for hvordan tolke EPD'er Utendørs treprodukter 1. Representerer EPDen et produkt som tilfredsstiller gitte krav? EPDer for utendørs eksponert trebaserte produkter som utvendig kledning og

Detaljer

(A6) Betongproduksjon - tilleggskurs for produksjons- og kontrolleder

(A6) Betongproduksjon - tilleggskurs for produksjons- og kontrolleder (A6) Betongproduksjon - tilleggskurs for produksjons- og kontrolleder Kursnr.: 1511306 18. - 21. mai 2015 Quality Hotel 33 Østre Aker vei 33, Oslo Kursnr.: 1511306 Tid: 18. 21. mai 2015 Sted: Quality Hotel

Detaljer

CRISTALLIT-MULTI-flex Moderne og høytytende fleksibelt lim

CRISTALLIT-MULTI-flex Moderne og høytytende fleksibelt lim Rev. 00 Selskap med sertifisert kvalitetssikringssystem ISO 9001/2008 CRISTALLIT-MULTI-flex Moderne og høytytende fleksibelt lim Legging av naturstein Herder raskt Binder raskt vann i krystaller Fleksibelt

Detaljer

Begreper og beskrivelser standarder 1504

Begreper og beskrivelser standarder 1504 Workshop byggutengrenser.no 15.Februar 2012 Slik kan betongoverflater etterbehandles Begreper og beskrivelser standarder 1504 Rådgivende ingeniør Jan Lindland, Stærk & Co. a.s NS-EN 1504 «Produkter og

Detaljer

Produkt. LCA: Beregningsregler

Produkt. LCA: Beregningsregler Produkt Produktbeskrivelse: Hulldekker benyttes som etasjeskiller. Hule, langsgående kanaler sørger for lettere vekt enn andre tilsvarende elementer. Produseres med langsgående forspent armering og har

Detaljer

årsberetning FABEKO Norsk Fabrikkbetongforening Dronning Mauds gt. 15, 0250 Oslo Postboks 2312 Solli, 0201 Oslo

årsberetning FABEKO Norsk Fabrikkbetongforening Dronning Mauds gt. 15, 0250 Oslo Postboks 2312 Solli, 0201 Oslo årsberetning 2012 FABEKO Norsk Fabrikkbetongforening Dronning Mauds gt. 15, 0250 Oslo Postboks 2312 Solli, 0201 Oslo Tlf.: 22 94 76 48/49 fabeko@fabeko.no www.fabeko.no GANDALF Foto: FABEKO, byggutengrenser.no,

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Sakens bakgrunn. Norcem AS, avd. Kjøpsvik Behrens vei 15 8590 Kjøpsvik

Sakens bakgrunn. Norcem AS, avd. Kjøpsvik Behrens vei 15 8590 Kjøpsvik Norcem AS, avd. Kjøpsvik Behrens vei 15 8590 Kjøpsvik Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@sft.no

Detaljer

Veiledning og praktiske råd for uførelse av gulvkonstruksjon på grunn Brosjyrens primære målgruppe er små og mellomstore gulventreprenører.

Veiledning og praktiske råd for uførelse av gulvkonstruksjon på grunn Brosjyrens primære målgruppe er små og mellomstore gulventreprenører. Betonggulv Veiledning og praktiske råd for uførelse av gulvkonstruksjon på grunn Brosjyrens primære målgruppe er små og mellomstore gulventreprenører. OPPBYGGING AV FLYTENDE BETONGGULV PÅ GRUNN All betong

Detaljer

Den norske betongindustrien Verdiskapning i perioden 2000-2009

Den norske betongindustrien Verdiskapning i perioden 2000-2009 Den norske betongindustrien Verdiskapning i perioden 2000-2009 Lena E. Bygballe og Eskil Goldeng Senter for byggenæringen, Handelshøyskolen BI (www.bi.no/bygg) Agenda Status i betongindustrien i Norge

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer