Kap. 2 Prosessen. Utviklingsmodeller -2. Utviklingsmodeller. Utviklingsmodeller -4. Utviklingsmodeller - 3. Software Engineering - definisjoner

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kap. 2 Prosessen. Utviklingsmodeller -2. Utviklingsmodeller. Utviklingsmodeller -4. Utviklingsmodeller - 3. Software Engineering - definisjoner"

Transkript

1 Software Engineering - definisjoner Kap. 2 Prosessen Utviklingsprosessen Modeller for utvikling Bauer: Etablering og bruk av gode ingeniørmessige prinsipper for å fremskaffe økonomisk programvare som er pålitelig og arbeider (virker) effektivt på reelle maskiner. IEEE: 1. Anvendelse av en systematisk, disiplinert, kvantifiserbar fremgangsmåte for utvikling, bruk (operation) og vedlikehold av programvare, dvs. anvendelse av engineering på programvare. 2. Studie av framgangsmåter som i 1. Systemutvikling Kap.2. Prosessen 1 Systemutvikling Kap.2. Prosessen 2 Utviklingsmodeller Fellestrekk for alle modellene: 1. Definisjonsfase 2. Utviklingsfase 3. Vedlikeholdsfase Utviklingsmodeller Definisjonsfase - fokus på hva Kartlegge: Informasjon Funksjoner som ønskes utført Systemoppførsel Grensesnitt Rammebetingelser for konstruksjon Valideringskriterier Systemutvikling Kap.2. Prosessen 3 Systemutvikling Kap.2. Prosessen 4 Utviklingsmodeller Utviklingsfase - fokus på hvordan Datastrukturer Funksjoner - programkonstruksjon, arkitektur Prosedyredetaljer Grensesnitt Kodekrav Testprosedyrer Fasen vil inneholde konstruksjon koding testing Utviklingsmodeller Vedlikeholdsfase Korreksjon Adapsjon: endringer i omgivelser/plattform fører til endringer - konvertering Utvidelser og forbedringer Preventivt vedlikehold: sw reengineering - forbedringer som gjør programmet lettere å vedlikeholde. Systemutvikling Kap.2. Prosessen 5 Systemutvikling Kap.2. Prosessen 6

2 Metoder Metoder viser hvordan systemutviklingen skal foregå: Prosjektplanlegging Estimering System og sw kravanalyse Konstruksjon av datastrukturer/databaser programarkitektur algoritmer/prosedyrer Koding Testing Vedlikehold Verktøy CASE-verktøy (Computer Aided Software Engineering) - støttesystem for systemutvikling Systemutvikling Kap.2. Prosessen 7 Systemutvikling Kap.2. Prosessen 8 Paraplyaktiviteter Foregår i alle faser, gjennom hele prosjektet: Prosjektadministrasjon Formelle gjennomganger Kvalitetssikring (SQA) Konfigurasjons-administrasjon Dokumentproduksjon Adm. av gjenbruk Målinger Risikoanalyse 2.4 Den lineære sekvensielle modellen Denne modellen kalles også den klassiske livssyklusen eller fossefallsmodellen. Det finnes flere varianter av modellen. System/informasjon analyse Systemutvikling Kap.2. Prosessen 9 Systemutvikling Kap.2. Prosessen 10 Alternativ fossefallsmodell Forprosjekt Analyse kalles også kravspesifikasjon Analyse Konstruksjon Koding Testing Vedlikehold System/information engineering og modellering System/information engineering og modellering omfatter det vi vanligvis gjør i et forprosjekt (forstudie, forandringsanalyse): Finne svakheter og mangler i dagens system. Definere mål for (eventuelt) nytt system. Se på løsningsalternativer (Kjøpe hyllevare eller egen utvikling) Lage (overordnet/grov)plan for prosjektet. Programvare er alltid del av et større system eller forretningsvirksomhet. Derfor starter utviklingen med å kartlegge krav for alle deler av systemet. Noen av delene er programvare, men de har grensesnitt mot de andre systemdelene som kan være maskinvare, personell og databaser. System engineering omfatter innsamling av krav på systemnivå, og noe analyse og konstruksjon på øverste nivå. Information engineering omfatter innsamling av krav på et overordnet (forretningsmessig, strategisk) nivå, og på de enkelte forretningsområdene Systemutvikling Kap.2. Prosessen 11 Systemutvikling Kap.2. Prosessen 12

3 Kravspesifikasjon (analyse) Samle inn krav til programvaren Identifisere info-domenet til programvaren Definerer krav til funksjoner, ytelse, grensesnitt (brukergrensesnitt osv.). Kravene til systemet og programvaren dokumenteres og gjennomgås med kundene Kravene bør nummereres slik at en kan henvise til dem senere i utviklingsprosessen. Konstruksjon (design) Konstruksjon av: Datastrukturer og databaser (E-R-diagram osv..) Programarkitektur Detaljert konstruksjon (innholdet i prosedyrene) Grensesnitt (GUI...) Konstruksjonen må dokumenteres slik at den kan kvalitetskontrolleres før koding starter. Den bør ha henvisning til kravspesifikasjonen. Systemutvikling Kap.2. Prosessen 13 Systemutvikling Kap.2. Prosessen 14 Koding (programmering) Koding kan foregå i et tradisjonelt språk som Pascal C++ Java. Eller utføres med 4.generasjonsverktøy. Testing Fokus i testingen er programmets logiske egenskaper: All kode skal testes! Ytre funksjonalitet (input gir rett output, d.v.s. oppfyller kravspesifikasjonen) Systemutvikling Kap.2. Prosessen 15 Systemutvikling Kap.2. Prosessen 16 Vedlikehold Rette feil Tilpasning til nye omgivelser Nye krav til forbedret funksjonalitet og ytelse Ulemper med fossefallsmodellen 1. Virkelige prosjekter følger sjelden den sekvensielle flyten i modellen. Det vil alltid forekomme iterasjoner (tilbakehopp, løkker). 2. Det er vanskelig for kunden å spesifisere alle krav eksplisitt. 3. Kunden må være tålmodig. Programmet er ikke tilgjengelig for kunden før til slutt (når testen er gjennomført). 4. Alvorlige feil oppdages sent. De er da vanskelig og kostbare å rette. 5. Det går lang tid fra kravspesifikasjonen er godkjent til levering, og kravene kan da ha endret seg. Men (varianter av) den klassiske livssyklus -modellen inneholder alt som må utføres i systemutviklingen, derfor er den mye brukt. Systemutvikling Kap.2. Prosessen 17 Systemutvikling Kap.2. Prosessen 18

4 2.5 Prototyping Det lages en forenklet modell av systemet (programvaren). Dette kan være: 1. PC-basert modell av brukergrensesnittet (for eksempel i Visual Basic) 2. En modell som inneholder deler av funksjonene som kreves i programmet 3. Et eksisterende program som utfører deler eller alle funksjonene som kreves, men som har egenskaper som må forbedres. Fremgangsmåte: 1. Innsamling av krav fra kunden. Def. overordnet mål. Snakk med Lag/revider 2. Rask konstruksjon av de kunden viktigste egenskapene. prototype 3. Lag første prototype 4. Evaluer prototypen (kunde/brukere) 5. Presisering/forbedring av kravene. Man går flere runder med forbedring av prototypen. Kundetest av prototypen Systemutvikling Kap.2. Prosessen Prototyping Prototypen brukes til å identifisere krav. Hva skjer med prototypen når den har tjent sin hensikt med hensyn til å identifisere krav? To alternativ: 1. Kast prototypen (anbefales av mange)! 2. Prototypen settes i drift som første versjon av programmet. Med gode verktøy kan mye av det som er laget i prototypen brukes i det endelige systemet (brukergrensesnitt, funksjonene osv.). Prototyping er velegnet og brukes mye i studentprosjekt! Systemutvikling Kap.2. Prosessen RAD-modellen RAD - Rapid Application Development (Rask utvikling av applikasjoner) er en lineær, sekvensiell utviklingsprosess som legger vekt på en svært kort utviklingssyklus. Man utnytter komponentbasert konstruksjon. Hvis kravene er klare, og prosjektområdet er begrenset, vil RAD prosessen gjøre at ei prosjektgruppe lager et fullt funksjonelt system på svært kort tid (60-90 dager). RAD brukes først og fremst i administrative systemer (information system application) RAD-modellen Analyse Delsystem 1 Delsystem Delsystem n Analyse Applikasjonsgenerering Prosessmodellering Datamodellering Applikasjonsgenerering Prosessmodellering Datamodellering dager Testing og overlevering Testing og overlevering dager Systemutvikling Kap.2. Prosessen 21 Systemutvikling Kap.2. Prosessen RAD-modellen 2.7 Evolusjonær systemutvikling Følgende faser inngår i RAD (se fig. 2.6): 1. Kartlegging (modellering) av forretningsområdet. Informasjonsflyten kartlegges. 2. Datamodellering. Dataobjekter (med attributter), relasjoner mellom dem (E-R- diagram). 3. Prosessmodellering. Det lages prosessbeskrivelser for å legge til, modifisere slette og hente frem dataobjekter. 4. Applikasjonsgenerering 5. Testing og overlevering (til kunden). I tilfeller der den linære modellen ikke passer kan en bruke modeller som tar hensyn til at produktet utvikler seg over tid (evolve..) De evolusjonære modellene er iterative (løkker). Det utvikles stadig mer komplette modeller. Systemutvikling Kap.2. Prosessen 23 Systemutvikling Kap.2. Prosessen 24

5 2.7.1 Den inkrementelle modellen Den inkrementelle modellen kombinerer elementer fra den linære, sekvensielle modellen (som brukes flere ganger), med den iterative filosofien til prototyping (se fig. 2.7) Hver linære sekvens produserer en ny versjon av programmet. Hver runde kan inneholde prototyping. Første versjon er ofte et kjerneprodukt med de viktigste funksjoner. Dette blir satt i drift hos kunden. Det lages en plan for neste versjon med endringer (feilrettinger etc.) og utvidelser (nye funksjoner). Det leveres ny versjon etter hvert inkrement. Dette fortsetter til produktet er komplett. Den inkrementelle modellen Utvikling av 1. versjon Utvikling av 2. versjon Levering av 1. versjon Utvikling av 3. versjon Levering av 2. versjon Levering av 3. versjon Tid Systemutvikling Kap.2. Prosessen 25 Systemutvikling Kap.2. Prosessen Den inkrementelle modellen Forskjellen fra prototyping er at hvert inkrement resulterer i en versjon som settes i drift hos kunden. Versjonene blir også evaluert av kunden. Modellen er godt egnet der det ikke er tilgjengelig nok personell til å lage et komplett system innen tidsfristen for prosjektet. Tidlige versjoner kan leveres med færre prosjektdeltagere i arbeid. Hvis første versjon blir godt mottatt, kan det settes på flere personer (hvis nødvendig) til å implementere neste versjon. Versjoner kan ta hensyn til teknisk risiko ved levering av nye maskiner. Vi lager første versjon for eksisterende maskiner, og neste versjon for nye. Systemutvikling Kap.2. Prosessen Spiralmodellen Spiralmodellen er en evolusjonær utviklingsmodell som kopler den iterative naturen til prototyping med de kontrollerte og systematiske egenskaper til den linære modellen. Den tilbyr rask utvikling av inkrementelle versjoner. De tidlige modellene kan være papirmodeller eller prototyper. De senerer versjoner er mer fullstendige. Modellen er delt inn i en rekke hovedaktiviteter ( framework activities ) som kalles task regions (oppgaveområder, sektorer). Det kan være fra 3 til 6 områder (sektorer). Systemutvikling Kap.2. Prosessen 28 Spiralmodellen Planlegging Spiralmodellen Kundekommunikasjon Innsamling av krav Prosjektstart Evaluering av kunde/ bruker Konstruksjon Risikoanalyse Engineering Fig. 2.8 viser en modell med 6 sektorer: 1. Kommunikasjon med kundene (og brukerne) 2. Planlegging: Målformulering, ressursfordeling, tids/ prosjektplan, alternativer og begrensninger. 3. Risikoanalyse (tekniske og prosjekt/administrative risiki). Analysere alternativer Identifisere risiki (forutse problemer) Planlegge tiltak 4. Engineering - prosjektere neste versjon (nivå) av produktet. 5. Konstruksjon og overlevering av produktet til kunden (testing, installasjon og brukerstøtte). 6. Kundeevaluering Systemutvikling Kap.2. Prosessen 29 Systemutvikling Kap.2. Prosessen 30

6 2.7.2 Spiralmodellen I hver sektor utføres et sett med oppgaver som er tilpasset det aktuelle prosjektet (små prosjekt: færre oppgaver, mindre formelt, store prosjekt: Flere oppgaver og mer formelt) I alle tilfeller utføres paraplyaktivitetene. Når prosessen starter, beveger prosjektet seg langs spiralen i klokkeretninger, innenfra og utover. Første runde kan resultere i utvikling av kravspesifikasjon. Andre runde kan være en prototype. Slik fortsetter en flere runder mot et mer ferdig produkt. I hver runde i planleggingssektoren justeres prosjektplanen (kostnader, tid, antall runder) Spiralmodellen Fig. 2.8 viser en startpunktakse der hver kube representerer startpunktet for forskjellige prosjekttyper. Kjernen (Concept Development Project) starter i sentrum og går nødvendige antall runder til konseptet er komplett. Neste kube: Prosjekt for utvikling av nytt produkt Et prosjekt kan ha hvileperioder, og så reaktiveres når det er behov for endringer Systemutvikling Kap.2. Prosessen 31 Systemutvikling Kap.2. Prosessen Sammensetning av komponenter Komponentbasert utvikling. Denne modellen brukes i objektorientert utvikling (kap. 20) Spiralmodellen Brukerkommunikasjon Innsamling av krav Planlegging Risikoanalyse Ja Hent komp. i bibliotek Identifiser Kandidatkomponenter Er komp. i bibliotek? Nei Lag ny Komp. Legg ny komp. i bibliotek Evaluering av kunde Konstruer n-te versjon av systemet Implementering Systemutvikling Kap.2. Prosessen 33 Systemutvikling Kap.2. Prosessen Fjerdegenerasjonsteknikker Automatisk generering av kode ut fra spesifikasjoner i et spesifikasjonsspråk. Bruker fjerdegenerasjonsspråk (4GL) Status for 4GL: Velegnet for administrative anvendelser (databaser etc., f.eks utviklet i Access) Redusert utviklingstid for små og middels store administrative systemer. Lite å vinne i store prosjekt p.g.a. omfattende kravspesifikasjon, konstruksjon og testing. Systemutvikling Kap.2. Prosessen 35

Hensikten med denne delen av kurset. Objektets egenskaper. Objektorientering hva er det? Best practises ved programvareutvikling. Kravspesifikasjonen

Hensikten med denne delen av kurset. Objektets egenskaper. Objektorientering hva er det? Best practises ved programvareutvikling. Kravspesifikasjonen Hensikten med denne delen av kurset Objektorientert systemutvikling Rational Unified Process (RUP) Gurholt og Hasle kap. 6 UML Distilled kap. 2 Å lære modellerings- og designprinsipper og øve opp teknikker

Detaljer

Kap. 10 Systemutvikling System Engineering

Kap. 10 Systemutvikling System Engineering Kap. 10 Systemutvikling System Engineering - Utvikling og integrering av både maskin- og programvare. - Hvordan oppstår behov for programvare? - Hvordan inngår programvare i en sammenheng med andre (del)systemer,

Detaljer

Innhold. Innledning... 15. Del 1 En vei mot målet

Innhold. Innledning... 15. Del 1 En vei mot målet Innledning.............................................. 15 Del 1 En vei mot målet Kapittel 1 Utviklingsarbeidet.............................. 22 1.1 Systemutviklerens arbeid...............................

Detaljer

Ulike typer prosessmodeller. Systemutvikling. Utviklingsmodeller. Prosessmodell - faser

Ulike typer prosessmodeller. Systemutvikling. Utviklingsmodeller. Prosessmodell - faser 1 Ulike typer prosessmodeller Systemutvikling Oppsummering av hovedområdene i kurset LO 135A Kirsten Ribu 19.05.2004 De røde er viktige i kurset: Evolusjonær (prototyping) Inkrementell (RUP) XP fossefall

Detaljer

Kravspesifikasjon med UML use case modellering. Erik Arisholm 25.02.2009

Kravspesifikasjon med UML use case modellering. Erik Arisholm 25.02.2009 Kravspesifikasjon med UML use case modellering Erik Arisholm 25.02.2009 Unified Modeling Language (UML) Notasjon som støtter opp under modellbasert systemutvikling objektorientert analyse ( hva systemet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Bokmål Kandidat nummer: UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1050 Eksamensdag: 31. Mai, 2011 Tid for eksamen: 09:00-13:00 Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg:

Detaljer

Presentasjon 1, Requirement engineering process

Presentasjon 1, Requirement engineering process Presentasjon 1, Requirement ing process Prosessodeller Hvorfor bruke prosessmodeller? En prosessmodell er en forenklet beskrivelse av en prosess En prosessmodell er vanligvis lagd ut fra et bestemt perspektiv

Detaljer

AlgDat 12. Forelesning 2. Gunnar Misund

AlgDat 12. Forelesning 2. Gunnar Misund AlgDat 12 Forelesning 2 Forrige forelesning Følg med på hiof.no/algdat, ikke minst beskjedsida! Algdat: Fundamentalt, klassisk, morsomt,...krevende :) Pensum: Forelesningene, oppgavene (pluss deler av

Detaljer

Akseptansetesten. Siste sjanse for godkjenning Etter Hans Schaefer

Akseptansetesten. Siste sjanse for godkjenning Etter Hans Schaefer Akseptansetesten Siste sjanse for godkjenning Etter Hans Schaefer Akseptansetesting Formell testing med hensyn til brukerbehov, krav, og forretningsprosesser som utføres for å avklare om et system oppfyller

Detaljer

Oppsummering : IMT2243 Systemutvikling. Hensikt med kurset. Innfallsvinkel : Tom Røise 30.04.2007. IMT2243 : Systemutvikling 1

Oppsummering : IMT2243 Systemutvikling. Hensikt med kurset. Innfallsvinkel : Tom Røise 30.04.2007. IMT2243 : Systemutvikling 1 Oppsummering : IMT2243 Systemutvikling Målformuleringen i emnebeskrivelsens : Studentene skal ha forståelse for grunnleggende administrative og teknologiske aspekter ved spesifisering, utvikling, innføring

Detaljer

Arkitektur. Kirsten Ribu Høgskolen i Oslo 10.02.04 10.02.2004 1

Arkitektur. Kirsten Ribu Høgskolen i Oslo 10.02.04 10.02.2004 1 Arkitektur Kirsten Ribu Høgskolen i Oslo 10.02.04 10.02.2004 1 I dag Generelt om arkitektur N-lags arkitektur MVC Model View Controller mønsteret 10.02.2004 2 Hva er arkitektur? Oppdelingen av et system

Detaljer

Oppsummering : IMT2243 Systemutvikling. Hensikt med kurset. Innfallsvinkel : Tom Røise 29.04.2009. IMT2243 : Systemutvikling 1

Oppsummering : IMT2243 Systemutvikling. Hensikt med kurset. Innfallsvinkel : Tom Røise 29.04.2009. IMT2243 : Systemutvikling 1 Oppsummering : IMT2243 Systemutvikling Målformuleringen i emnebeskrivelsens : Studentene skal ha forståelse for grunnleggende administrative og teknologiske aspekter ved spesifisering, utvikling, innføring

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1050 Eksamensdag: 2. juni 2014 Tid for eksamen: 09:00-13:00 Oppgavesettet er på 4 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Tom Røise 2/28/2007. IMT2243 : Systemutvikling 1. Forelesning IMT2243 1. mars 2007. Tema : Litteratur : Strukturert analyse. Strukturert analyse

Tom Røise 2/28/2007. IMT2243 : Systemutvikling 1. Forelesning IMT2243 1. mars 2007. Tema : Litteratur : Strukturert analyse. Strukturert analyse Forelesning IMT2243 1. mars 2007 Tema : Litteratur : Art.saml. Punkt 9 : Kap. 9. SASD - modellen, E. Andersen Metoden går ut på å anvende et sett teknikker i arbeidet med å lage gode systemmodeller /beskrivelser

Detaljer

20.1 Det objektorienterte paradigme (mønster)

20.1 Det objektorienterte paradigme (mønster) Kap. 20 Objektorienterte begreper og prinsipper Kap. 20 Objektorienterte begreper og prinsipper OOP - objektorientert programmering Opprinnelig fra norske SIMULA (67) Objektorientert utvikling kom i bruk

Detaljer

Tom Røise 26.02.2007. IMT2243 : Systemutvikling 1. IMT2243 Systemutvikling 26. februar 2007. Klassediagrammet. Klasse

Tom Røise 26.02.2007. IMT2243 : Systemutvikling 1. IMT2243 Systemutvikling 26. februar 2007. Klassediagrammet. Klasse IMT2243 Systemutvikling 26. februar 2007 Tema : Domenemodellering og Kravspeken - Repetisjon konseptuelle klassediagram - Eksempler - konseptuelle klassediagram (IHID løsningen og OL-Veiviseren) - Maler

Detaljer

Systemutviklingsmetoder

Systemutviklingsmetoder Systemutviklingsmetoder Kapittel 2, 4, 5 07.01.2004 Kirsten Ribu 1 I dag Et eksempel på et system med kravspesifikasjon Utviklingsmodeller: Strukturert systemutvikling (Fossefall-modellen) Evolusjonær

Detaljer

Kvalitet og programvare. Når bare det beste er godt nok. Produktet prosessen eller begge deler?

Kvalitet og programvare. Når bare det beste er godt nok. Produktet prosessen eller begge deler? Kvalitet og programvare Når bare det beste er godt nok. Produktet prosessen eller begge deler? To nøtter Hva forbinder du med et IT-system som har (høy) kvalitet? Formuler 3 kriterier for (høy) kvalitet

Detaljer

Delt opp i tre strategier: forretningststrategi, organisasjonsstrategi og informasjonstrategi.

Delt opp i tre strategier: forretningststrategi, organisasjonsstrategi og informasjonstrategi. Oppsummering infosys Strategier Delt opp i tre strategier: forretningststrategi, organisasjonsstrategi og informasjonstrategi. Forretningststrategi Porters modell - konkurransefordel Bedriften oppnår konkurransefordel

Detaljer

Grunnleggende om Evaluering av It-systemer

Grunnleggende om Evaluering av It-systemer Grunnleggende om Evaluering av It-systemer Hva er å evaluere? Foreta en vurdering av systemet og avklare nytten det har for brukerne. En systematisk innsamling av data som gir informasjon om nytteverdien

Detaljer

NOVUG 3 februar 2009

NOVUG 3 februar 2009 NOVUG 3 februar 2009 Tjenestekatalog og CMDB En kombinasjon som fungerer i praksis 2008 Prosesshuset AS All tillhørende informasjon kan bli endret uten varsel 1 Introduksjon Stig Bjørling Ellingsen Gründer

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR INF [4 3]120-PROSJEKT: PROJECT HOSPITAL 2004

PROSJEKTPLAN FOR INF [4 3]120-PROSJEKT: PROJECT HOSPITAL 2004 PROSJEKTPLAN FOR INF [4 3]120-PROSJEKT: PROJECT HOSPITAL 2004 VERSJON: PROSJEKTPLAN (1.0) 24. SEPTEMBER, 2004 prosjektplan.doc GRUPPE 12 PROSJEKTPLAN: PROSJEKTLEDELSE: USE CASE: KVALITETSSIKRING: ANDRÉ

Detaljer

Læringsmål og pensum. Utvikling av informasjonssystemer. Oversikt. Systemutvikling Systemutvikling i seks faser Femstegs prosedyre for programmering

Læringsmål og pensum. Utvikling av informasjonssystemer. Oversikt. Systemutvikling Systemutvikling i seks faser Femstegs prosedyre for programmering 1 2 Læringsmål og pensum TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 38 Utvikling av informasjonssystemer Læringsmål Kunne seks faser for systemanalyse og design Kunne femstegs prosedyre for programmering

Detaljer

Kort om evaluering og testing av It-systemer. Hvordan vurdere, verdsette, velge og teste?

Kort om evaluering og testing av It-systemer. Hvordan vurdere, verdsette, velge og teste? Kort om evaluering og testing av It-systemer Hvordan vurdere, verdsette, velge og teste? Evaluere - Bokmålsordboka Evaluere Vurdere, verdsette, gi karakter for. Vurdere Bedømme, verdsette. Bedømme Dømme

Detaljer

Lykke til! Eksamen i fag TDT4140 Systemutvikling 28.11.2012 9.00. NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Lykke til! Eksamen i fag TDT4140 Systemutvikling 28.11.2012 9.00. NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Side 1 av 10 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Sensurfrist:

Detaljer

UKEOPPGAVER 2: SYSTEMUTVIKLINGSPROSESSER OG PROSJEKTARBEID INNSPILL TIL SVAR

UKEOPPGAVER 2: SYSTEMUTVIKLINGSPROSESSER OG PROSJEKTARBEID INNSPILL TIL SVAR INF 1050 UKEOPPGAVER 2: SYSTEMUTVIKLINGSPROSESSER OG PROSJEKTARBEID INNSPILL TIL SVAR Oppgave 1 a) Foranalyse: Foranalysen kan med fordel gjøres i to trinn. Den første er å undersøke finansiering og øvrige

Detaljer

Use case modellen. Use case modellering i analysefasen. Hva er en Aktør? Hva er et Use case? Use case modellering. Eksempel

Use case modellen. Use case modellering i analysefasen. Hva er en Aktør? Hva er et Use case? Use case modellering. Eksempel Use case modellen Use case modellering i analysefasen Metode for å identifisere og beskrive de funksjonelle kravene til et system Kapittel 3 i UML Distilled Kirsten Ribu beskriver kravene til systemet,

Detaljer

Jernbaneverkets erfaringer med implementering av RAMS

Jernbaneverkets erfaringer med implementering av RAMS Jernbaneverkets erfaringer med implementering av RAMS Terje Sivertsen, seksjonsleder signal Infrastruktur Teknikk, Premiss og utvikling Jernbaneverket RAMS-seminar, NJS, Oslo, 18. april 2007 1 Innhold

Detaljer

Grunnleggende testteori. Etter Hans Schaefer

Grunnleggende testteori. Etter Hans Schaefer Grunnleggende testteori Etter Hans Schaefer Industri- og softwareprodukt Industriprodukt Fysisk produkt Testes under produksjon og til slutt om produktet oppfyller kravene Tilpasses, endres, redesignes,

Detaljer

Livsløpstesting av IT-systemer

Livsløpstesting av IT-systemer Livsløpstesting av IT-systemer Testing, validering og evaluering Teste Undersøke ved hjelp av tester om systemet fungerer slik det er beskrevet Validere Bekrefte hvordan systemet virkelig fungerer, om

Detaljer

INF1500 Høst 2015 Magnus Li Martine Rolid Leonardsen. Utviklingsprosesser & krav og behov

INF1500 Høst 2015 Magnus Li Martine Rolid Leonardsen. Utviklingsprosesser & krav og behov INF1500 Høst 2015 Magnus Li Martine Rolid Leonardsen Utviklingsprosesser & krav og behov I DAG GENERELT - Generell informasjon - Et par eksempler på dårlig utforming UTVIKLINGSPROSESSER - Fire tilnærminger

Detaljer

Kvalitetskrav til løsninger

Kvalitetskrav til løsninger Prosjektoppgaven Kvalitetskrav til løsninger Noen retningslinjer for å styre beslutningene deres finnes i form av hva brukere forlanger av software (og hardware): Brukbarhet. - Produktet skal være selvforklarende

Detaljer

Generelt om operativsystemer

Generelt om operativsystemer Generelt om operativsystemer Operativsystemet: Hva og hvorfor Styring av prosessorer (CPU), elektronikk, nettverk og andre ressurser i en datamaskin er komplisert, detaljert og vanskelig. Maskinvare og

Detaljer

Use case modellen. Use case modellering i analysefasen. Hva er en Aktør? Hva er et Use case?

Use case modellen. Use case modellering i analysefasen. Hva er en Aktør? Hva er et Use case? 1/15/2004 1 Use case modellen Use case modellering i analysefasen Metode for å identifisere og beskrive de funksjonelle kravene til et system Kapittel 3 i UML Distilled Kapittel 8 i Gurholt og Hasle Kirsten

Detaljer

Eksamen 2012 INF1050 Lars- Martin Hejll Universitetet i OSLO

Eksamen 2012 INF1050 Lars- Martin Hejll Universitetet i OSLO Eksamen 2012 INF1050 Lars- Martin Hejll Universitetet i OSLO Høgskolen i Telemark 2 Lars- Martin Hejll Høgskolen I Telemark Oppgave 1 Spørsmål fra pensum (20%) 1. Nødvendige aktiviteter i systemutvikling:

Detaljer

STE6221 Sanntidssystemer Løsningsforslag kontinuasjonseksamen

STE6221 Sanntidssystemer Løsningsforslag kontinuasjonseksamen HØGSKOLEN I NARVIK Avdeling for teknologi MSc.-studiet EL/RT Side 1 av 3 STE6221 Sanntidssystemer Løsningsforslag kontinuasjonseksamen Tid: Mandag 06.08.2007, kl: 09:00-12:00 Tillatte hjelpemidler: Godkjent

Detaljer

Tom Røise. IMT 2243 : Systemutvikling 1. Forelesning IMT2243 25. Januar 2007. Offshore Software Development. Offshore Software Development

Tom Røise. IMT 2243 : Systemutvikling 1. Forelesning IMT2243 25. Januar 2007. Offshore Software Development. Offshore Software Development Forelesning IMT2243 25. Januar 2007 Tema : Offshore Software Development Prosjektstyring i systemutviklingsprosjekter Risikoanalyse i systemutviklingsprosjekter Prosjektplanlegging (inkl. mal for Forprosjektrapport)

Detaljer

Kirsten Ribu - Høgskolen i Oslo 05.05.04

Kirsten Ribu - Høgskolen i Oslo 05.05.04 Prosessmodellering Strukturert analyse og design et overblikk Gurholt & Hasle, kapittel 10 Kirsten Ribu - Høgskolen i Oslo 05.05.04 1 Perspektiver på modellering Datamodellering var lenge den mest brukte

Detaljer

GJENNOMGANG UKESOPPGAVER 3 KRAVHÅNDTERING

GJENNOMGANG UKESOPPGAVER 3 KRAVHÅNDTERING GJENNOMGANG UKESOPPGAVER 3 KRAVHÅNDTERING INF1050 V16 HVA ER KRAVHÅNDTERING? Kravhåndtering er prosessen å identifisere, analysere og spesifisere kravene til et nytt system eller et system som skal forbedres

Detaljer

Programvare arkitekturer

Programvare arkitekturer Programvare arkitekturer 14. oktober 2001, Tore Berg Hansen, TISIP Kursleksjonene er forfatters eiendom. Som kursdeltaker kan du fritt bruke leksjonene til eget personlig bruk. Kursdeltakere som ønsker

Detaljer

Kirsten Ribu - Høgskolen i Oslo 05.05.04

Kirsten Ribu - Høgskolen i Oslo 05.05.04 Prosessmodellering Strukturert analyse og design et overblikk Gurholt & Hasle, kapittel 10 Kirsten Ribu - Høgskolen i Oslo 05.05.04 1 Prosessrapporten Prosessrapporten skal beskrive valg av systemutviklings-prosess,

Detaljer

1. Hvilke type krav angår sikkerhet og pålitelighet?

1. Hvilke type krav angår sikkerhet og pålitelighet? 1. Hvilke type krav angår sikkerhet og pålitelighet? a) Funksjonelle b) Ikke-funksjonelle Svar: b), IS side 88, lærebok s.96 2. Verdien av etnografi er at den hjelper til å oppdage som reflekterer hvordan

Detaljer

Intelligente Handlevogner

Intelligente Handlevogner Intelligente Handlevogner Prosjektdokument Prosjekt I Systemutvikling ved Høgskolen I Gjøvik våren 2005. Audun Klundby Asbjørn Konstad Hans Einar Øverjordet 03HBINDA Kilde: www.windowsfordevices.com 1.

Detaljer

Kravspesifikasjon. Kravspesifikasjon. Mal for kravspesifikasjon. Hvordan finne fram til kravene? Hva skal systemet gjøre? Hvem og hva påvirker krav?

Kravspesifikasjon. Kravspesifikasjon. Mal for kravspesifikasjon. Hvordan finne fram til kravene? Hva skal systemet gjøre? Hvem og hva påvirker krav? Kravspesifikasjon Kravspesifikasjon Erik Arisholm Simula Research Laboratory & Institutt for Informatikk Hva skal systemet gjøre? Hvem og hva påvirker krav? Motivasjon: Hvorfor trenger vi UML? o Noen resultater

Detaljer

SJEKKLISTE: STYRING AV DOKUMENTASJONSPROSJEKTER

SJEKKLISTE: STYRING AV DOKUMENTASJONSPROSJEKTER SJEKKLISTE: STYRING AV DOKUMENTASJONSPROSJEKTER Den Norske Dataforening Forum for brukerdokumentasjon INNHOLD INNLEDNING... 3 HVA ER DETTE?... 3 HVA ER DET IKKE?... 3 FOR HVEM?... 3 HVORFOR HAR VI LAGET

Detaljer

Statisk testing. Testing uten datamaskin, men med vår egen evne til å vurdere og analysere

Statisk testing. Testing uten datamaskin, men med vår egen evne til å vurdere og analysere Statisk testing Testing uten datamaskin, men med vår egen evne til å vurdere og analysere Hva er statisk testing Analyser som utføres på skrevne dokumenter Hensikten er å finne avvik fra spesifikasjonene

Detaljer

Anskaffelse av FDVU - system

Anskaffelse av FDVU - system Anskaffelse av FDVU - system Hvordan gjøre gode innkjøp i dagens marked? Foredrag på FDV-dagene 17. oktober 2012 på Norges Varemesse, Lillestrøm FDVU-rådgiver Torstein Foss 1 Hvorfor FDVU system? Forenkle

Detaljer

Kap. 12 Analysemodellering (Analysis Modeling)

Kap. 12 Analysemodellering (Analysis Modeling) Kap. 12 Analysemodellering (Analysis Modeling) Strukturert analyse er en av de mest brukte brukte modelleringsmetoder i analysen. Den andre er objektorientert analyse. 12.1 Kort historikk Strukturert analyse

Detaljer

24.01.2014 Hovedprosjekt i Informasjonsteknologi ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Forprosjektrapport. Presentasjon

24.01.2014 Hovedprosjekt i Informasjonsteknologi ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Forprosjektrapport. Presentasjon 24.01.2014 Hovedprosjekt i Informasjonsteknologi ved Høgskolen i Oslo og Akershus Forprosjektrapport Presentasjon Tittel Precision Teaching App for Android Oppgave Å lage en Android app som skal benyttes

Detaljer

Sluttrapport. Magne Rodem og Jan-Erik Strøm. 18. juni 2006

Sluttrapport. Magne Rodem og Jan-Erik Strøm. 18. juni 2006 Sluttrapport Magne Rodem og Jan-Erik Strøm 18. juni 2006 1 Forord Dette er en sluttrapport som er utviklet i forbindelse med prosjektet J2ME-applikasjon for nettsentrisk adressebok, som har pågått fra

Detaljer

Sykehusbygg - vår rolle og vårt bidrag

Sykehusbygg - vår rolle og vårt bidrag Sykehusbygg - vår rolle og vårt bidrag Investeringer i bygg og utstyr hvordan kan vi lykkes med å ta ut gevinster? Steinar Frydenlund Styreleder Sykehusbygg HF Nasjonal direktørsamling Scandic Havet hotel

Detaljer

Holdninger til og bruk av avdelingsvise kliniske informasjonssystemer ved St. Olavs hospital

Holdninger til og bruk av avdelingsvise kliniske informasjonssystemer ved St. Olavs hospital 1 Holdninger til og bruk av avdelingsvise kliniske informasjonssystemer ved St. Olavs hospital Eivind Vedvik Medisinstudent, det medisinske fakultet, NTNU Norsk senter for elektronisk pasientjournal eivindve@stud.ntnu.no

Detaljer

Repetisjon om evaluering av It-systemer. Hvordan vurdere og verdsette?

Repetisjon om evaluering av It-systemer. Hvordan vurdere og verdsette? Repetisjon om evaluering av It-systemer Hvordan vurdere og verdsette? Evaluere - Bokmålsordboka Evaluere Vurdere, verdsette, gi karakter for. Vurdere Bedømme, verdsette. Bedømme Dømme om Verdsette Vurdere,

Detaljer

Forstudierapport. Magne Rodem og Jan-Erik Strøm. 18. juni 2006

Forstudierapport. Magne Rodem og Jan-Erik Strøm. 18. juni 2006 Forstudierapport Magne Rodem og Jan-Erik Strøm 18. juni 2006 Innhold 1 Introduksjon 3 2 Bakgrunn for prosjektet 3 2.1 Beskrivelse av problemer og behov........................... 3 2.2 Kort om dagens systemer................................

Detaljer

KRAVSPESIFIKASJON. Tittel: Pris++ Oppgave: Utvikle en Android applikasjon med tilhørende databasesystem. Periode: 1. Januar til 11. Juni.

KRAVSPESIFIKASJON. Tittel: Pris++ Oppgave: Utvikle en Android applikasjon med tilhørende databasesystem. Periode: 1. Januar til 11. Juni. KRAVSPESIFIKASJON Tittel: Pris++ Oppgave: Utvikle en Android applikasjon med tilhørende databasesystem. Periode: 1. Januar til 11. Juni. Prosjektgruppe: 27 Prosjektmedlem: Ole Almenning Stenhaug Veileder.

Detaljer

En kravspesifikasjon skal være så konkret og detaljert at det er mulig å teste det ferdige produkt/system opp mot store deler av denne.

En kravspesifikasjon skal være så konkret og detaljert at det er mulig å teste det ferdige produkt/system opp mot store deler av denne. A KRAVSPESIFIKASJON Dette notat er en generell beskrivelse av en kravspesifikasjon for et (teknisk) datasystem. Den er basert på «The STARTS Purchasers Handbook» kap.4 og Appendix B, oversatt til norsk

Detaljer

Krav som bør stilles til leverandørens verifikasjon og test

Krav som bør stilles til leverandørens verifikasjon og test Krav som bør stilles til leverandørens verifikasjon og test Av Hans Schaefer Versjon 1.2, 14.9.2005 Dette dokument beskriver krav en bør stille til verifikasjon under utviklingen og test hos en seriøs

Detaljer

STATKRAFT MOBILE WORK PLACE

STATKRAFT MOBILE WORK PLACE STATKRAFT MOBILE WORK PLACE Ronny Olaisen Ronny Olaisen Statkraft Energi AS Senior Vedlikeholds Ingeniør Sentral Teknisk Stab Forvaltning og administrasjon av SAP PM prosess - Support, SAP, MWP og BW -

Detaljer

Tom Røise 27.Jan 2011

Tom Røise 27.Jan 2011 Forelesning IMT2243 27. Januar 2011 Tema : Risikostyring i systemutviklingsprosjekter Prosjektstyring i systemutviklingsprosjekter Presentasjon av prosjektoppgave 2011 Prosjektplandokumentet (Innlevering

Detaljer

1. SQL server. Beskrivelse og forberedelse til installasjon

1. SQL server. Beskrivelse og forberedelse til installasjon Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag SQL server. Beskrivelse og forberedelse til installasjon Stein Meisingseth 15.10.2014 Lærestoffet er utviklet for faget IDRI2001 Drift av

Detaljer

=Systemutviklingsprosjekt - WATCH - Gruppe 208=

=Systemutviklingsprosjekt - WATCH - Gruppe 208= =Systemutviklingsprosjekt - WATCH - Gruppe 208= 5 personer 5 laptops /m java lunsjpenger -Ressurser- -Arbeidsoppdeling- Hva Timer Ansvar Lete frem relevant informasjon fra uoversiktlig og spredd informasjon

Detaljer

Lykke til! Eksamen i fag SIF8018 Systemutvikling. 20 mai, 2003 kl 0900-1400. Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk

Lykke til! Eksamen i fag SIF8018 Systemutvikling. 20 mai, 2003 kl 0900-1400. Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Sensurfrist: XX Eksamen i fag SIF8018 Systemutvikling

Detaljer

Kravspesifikasjon. Dagens forelesning. Mal for kravspesifikasjon. Hvordan finne fram til kravene? Kravspesifikasjon og objektorientert analyse

Kravspesifikasjon. Dagens forelesning. Mal for kravspesifikasjon. Hvordan finne fram til kravene? Kravspesifikasjon og objektorientert analyse Dagens forelesning Kravspesifikasjon Kravspesifikasjon og objektorientert analyse Hva skal systemet gjøre? Hvem og hva påvirker krav? Motivasjon: Hvorfor trenger vi UML? Noen resultater fra et UML-eksperiment

Detaljer

Validering og verifisering. Kirsten Ribu

Validering og verifisering. Kirsten Ribu Validering og verifisering Kirsten Ribu 2005 1 I dag Validering og verifisering Inspeksjon Testing 2 Noen ord om prosjektet Sjekk kurssidene jevnlig. Endringer forekommer (forelesningsplanen) Hvordan fungerer

Detaljer

Oppfølgingsdokument. Kode 009 29. januar 2004 GymPack. D01-2004 Oppfølgingsdokument. Periode 009 Forfatter. Hanne Johnsen

Oppfølgingsdokument. Kode 009 29. januar 2004 GymPack. D01-2004 Oppfølgingsdokument. Periode 009 Forfatter. Hanne Johnsen Periode 009 Forfatter Hanne Johnsen www.multipro-skien.no www.kiprod.com www.prosjekt.kiprod.com 1 av 7 Oppgaver for D01-2004: I denne perioden har vi konstruert infokiosken, detaljert use caser, og begynt

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SKRIVING AV SLUTTRAPPORT VED BACHELOROPPGAVE

RETNINGSLINJER FOR SKRIVING AV SLUTTRAPPORT VED BACHELOROPPGAVE RETNINGSLINJER FOR SKRIVING AV SLUTTRAPPORT VED BACHELOROPPGAVE Det gis ulike anbefalinger for hvordan en prosjektrapport skal se ut. Noen krav til innhold og utseende er beskrevet i forslaget nedenfor.

Detaljer

VEDLEGG 1 KRAVSPESIFIKASJON

VEDLEGG 1 KRAVSPESIFIKASJON VEDLEGG 1 KRAVSPESIFIKASJON INNHOLDSFORTEGNELSE Forord... 2 1 Systembeskrivelse... 2 2 Mål for systemet... 3 3 Funksjonelle krav... 4 4 Ikke-funksjonelle krav... 5 5 Use-case diagram... 6 6 Rammekrav...

Detaljer

SSA 2015. Gjennomføring av leveransen i SSA-T og SSA-D. seniorrådgiver Mari Vestre, Difi

SSA 2015. Gjennomføring av leveransen i SSA-T og SSA-D. seniorrådgiver Mari Vestre, Difi SSA 2015 Gjennomføring av leveransen i SSA-T og SSA-D seniorrådgiver Mari Vestre, Difi Mål med endringene i gjennomføring av leveransen i SSA-T og SSA-D Legge til rette for mindre detaljerte kravspesifikasjoner

Detaljer

Prosessmodeller og smidig programvareutvikling

Prosessmodeller og smidig programvareutvikling 1/21/14 INF1050: Systemutvikling 22. januar 2014 Prosessmodeller og smidig programvareutvikling Professor Dag Sjøberg Slide 1 INF1050/ 22.1.2014 / Dag Sjøberg Plan Kap. 2: Begrepet prosessmodell Prosessmodeller

Detaljer

I dag UML. Domenemodell visualisering av konsepter. Eksempel. Hvordan finne domeneklasser?

I dag UML. Domenemodell visualisering av konsepter. Eksempel. Hvordan finne domeneklasser? UML Use case drevet analyse og design 31.01.2005 Kirsten Ribu I dag Domenemodell (forløper til klassediagram) Interaksjonsdiagrammer Sekvensdiagram Kollaborasjonsdiagram 1 2 Domenemodell visualisering

Detaljer

Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Hovedprosjekt 2014, Høgskolen i Oslo og Akershus

Hovedprosjekt 2014, Høgskolen i Oslo og Akershus Forprosjektrapport Gruppe 2 Hovedprosjekt 2014, Høgskolen i Oslo og Akershus 1 INNHOLD 2 Presentasjon... 2 2.1 Gruppen medlemmer... 2 2.2 Oppgave... 2 2.3 Oppdragsgiver... 2 2.4 Veileder... 2 3 Sammendrag...

Detaljer

Utarbeidelse av kravspesifikasjon for anskaffelse av NOARK system

Utarbeidelse av kravspesifikasjon for anskaffelse av NOARK system Utarbeidelse av kravspesifikasjon for anskaffelse av NOARK system Mars 2013 Astrid Øksenvåg Om EKOR Konsulenthus spesialisert på informasjonsforvaltning Bistår kunder med: Behovskartlegging Kravspesifisering

Detaljer

BlackBox, WhiteBox og andre testmetoder. Etter ønske fra studentene 26. november 2009

BlackBox, WhiteBox og andre testmetoder. Etter ønske fra studentene 26. november 2009 BlackBox, WhiteBox og andre testmetoder Etter ønske fra studentene 26. november 2009 Hva er testing? Testing er å undersøke IT-systemer eller deler av det for å vurdere om kravene til det som testes er

Detaljer

NOARK Hva? Fra: Wikipedia, den frie encyklopedi

NOARK Hva? Fra: Wikipedia, den frie encyklopedi NOARK Hva? "NOARK (Norsk Arkivstandard) ble opprinnelig utviklet som en kravspesifikasjon for elektroniske journalsystemer i Statsforvaltningen. Den første versjonen NOARK 1 kom i 1984, med påfølgende

Detaljer

Prosjektbeskrivelse for

Prosjektbeskrivelse for <små og mellomstore prosjekter> // PROSJEKTDOKUMENT Prosjektbeskrivelse for

Detaljer

Avdeling for Ingeniørutdanning Høgskolen i Oslo. Prosjektplan. Systemutvikling (lo138a) Høst 2010. Taxisentral. Forfattere:

Avdeling for Ingeniørutdanning Høgskolen i Oslo. Prosjektplan. Systemutvikling (lo138a) Høst 2010. Taxisentral. Forfattere: Avdeling for Ingeniørutdanning Høgskolen i Oslo Prosjektplan Systemutvikling (lo138a) Høst 2010 Taxisentral Gruppe 19 Prosjekthjemmeside: http://gruppe19.lmdahl.no/ Forfattere: Bergan, Bjørn s161593 Baisa,

Detaljer

Hva skal vi igjennom?

Hva skal vi igjennom? Velkommen! Hva skal vi igjennom? - Litt repetisjon, strategi - Gjennomgang av den digitale verktøykassen - Drøfte kjøpe vs gjøre selv - Litt om leverandørmarkedet - Kravspekk - Viktigheten av å ha en

Detaljer

Pedagogisk regnskapssystem

Pedagogisk regnskapssystem av Benjamin Dehli og Jørgen Tellnes Innhold 1 Innledning 2 Om forprosjektet 2.1 Forprosjektgruppen 2.2 Målsetninger med forprosjektet 3 Beskrivelse av hovedprosjektet 3.1 Arbeidstittel 3.2 Prosjektgruppe

Detaljer

Faculty of Technology and Maritime Sciences Kongsberg Institute of Engineering HØYSKOLEN I SØRØST-NORGE BØYE & TORSJONS MÅLEVERKTØY. PROSJEKTPLAN v1.

Faculty of Technology and Maritime Sciences Kongsberg Institute of Engineering HØYSKOLEN I SØRØST-NORGE BØYE & TORSJONS MÅLEVERKTØY. PROSJEKTPLAN v1. Faculty of Technology and Maritime Sciences Kongsberg Institute of Engineering HØYSKOLEN I SØRØST-NORGE BØYE & TORSJONS MÅLEVERKTØY Fagkode: SFHO3201 År: 2016 PROSJEKTPLAN v1.0 Utarbeidet ved Gruppe Kongsberg

Detaljer

Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst

Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst The interplay between integrated operations and operative risk assessments and judgements in offshore oil and gas Doktoravhandling Siri Andersen

Detaljer

Akelius Revisjon. Dokumentasjon ved revisjon av små foretak

Akelius Revisjon. Dokumentasjon ved revisjon av små foretak Akelius Revisjon Dokumentasjon ved revisjon av små foretak Dokumentasjon ved revisjon av små foretak DnR kom med en veiledning for dokumentasjon ved revisjon av små foretak i oktober. Veiledningen kan

Detaljer

Bedre valg av leverandør gjennom trialsourcing & Fastpris eller per time?! Oslo, 1. desember, 2014 Magne Jørgensen

Bedre valg av leverandør gjennom trialsourcing & Fastpris eller per time?! Oslo, 1. desember, 2014 Magne Jørgensen Bedre valg av leverandør gjennom trialsourcing & Fastpris eller per time?! Oslo, 1. desember, 2014 Magne Jørgensen Presentasjonen bygger på:" Better selection of Software Providers Through Trialsourcing,

Detaljer

Fra idé til marked Hvorfor elektronikk handler om mer enn kretskort

Fra idé til marked Hvorfor elektronikk handler om mer enn kretskort NCEI Teknologifrokost 25. Mars 2015 Fra idé til marked Hvorfor elektronikk handler om mer enn kretskort Del 1: Are Hellandsvik Forsker ved SINTEF IKT Kommunikasjonssystemer Del 2: Terje Frøysa Forsker

Detaljer

Systemutvikling (Software Engineering) TDT 4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre

Systemutvikling (Software Engineering) TDT 4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre Systemutvikling (Software Engineering) TDT 4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre Læringsmål og pensum Mål Lære å lage større og sammensatte programmer Pensum Pythonboka kap. 1-9, 12 Teorikapitlet

Detaljer

Typegodkjenning av. radioterminaler

Typegodkjenning av. radioterminaler Typegodkjenning av radioterminaler Prosedyrer og regelverk Versjon 4, 16.10.2015 Side 1 av 7 Innholdsfortegnelse 1. Typegodkjenningens hensikt... 3 2. Gjennomføring av typegodkjenning... 3 2.1. Sikkerhetsmessige

Detaljer

Technical Integration Architecture Teknisk integrasjonsarkitektur

Technical Integration Architecture Teknisk integrasjonsarkitektur Kap. 6 Technical Integration Architecture Studentpresentasjon av Cato Haukeland Oversikt Introduksjon -spesifikasjon Krav Beskrivelse Servicenivå Sikkerhet Plan Best practices Introduksjon Masterdokument

Detaljer

Aktivitetskart. Fremdriftsplan: denne prosessen: Peder Sundbø. ferdigstilt uke 8. fastslåing av prosjekt. Magnus Eriksen. Uke 8.

Aktivitetskart. Fremdriftsplan: denne prosessen: Peder Sundbø. ferdigstilt uke 8. fastslåing av prosjekt. Magnus Eriksen. Uke 8. Aktivitetskart Planlegging dato: 29.01-09 TIL 7.2-09 Kravspesifikasjon beskrivelser Papirprototyp ER-diagram Planlegging og fastslåing av prosjekt En del av kravspesifikasjon. Grafisk visning av systemets

Detaljer

NOARK Hva? Fra: Wikipedia, den frie encyklopedi

NOARK Hva? Fra: Wikipedia, den frie encyklopedi NOARK Hva? "NOARK (Norsk Arkivstandard) ble opprinnelig utviklet som en kravspesifikasjon for elektroniske journalsystemer i Statsforvaltningen. Den første versjonen NOARK 1 kom i 1984, med påfølgende

Detaljer

Artist webside. Gruppe medlemmer Joakim Kartveit. Oppdragsgiver Tetriz Event & Management. Frode Mathiesen. Gry Anita Nilsen.

Artist webside. Gruppe medlemmer Joakim Kartveit. Oppdragsgiver Tetriz Event & Management. Frode Mathiesen. Gry Anita Nilsen. Artist webside Innhold Artist webside...1 Gruppe medlemmer...1 Oppdragsgiver...1 Kontaktperson...2 Veileder...2 Oppgaven...2 Muligheter...2 Sammendrag...2 Dagens situasjon...2 Mål og rammebetingelser...3

Detaljer

DRI2001 / FINF september Utvikling av en offentlig nettjeneste: MinSide. 21. september 2006 Marius Pellerud 1

DRI2001 / FINF september Utvikling av en offentlig nettjeneste: MinSide. 21. september 2006 Marius Pellerud 1 DRI2001 / FINF4001 21. september 2006 Utvikling av en offentlig nettjeneste: MinSide 21. september 2006 Marius Pellerud 1 1 Tema i forelesningen Hva skal MinSide bli? Faser i prosjektet Eksempel på strategi

Detaljer

Play it again, Sam. Testing av dataspill

Play it again, Sam. Testing av dataspill Play it again, Sam Testing av dataspill Kjetil Raaen 7 års erfaring med spillutvikling Anarchy Online (C++) Generell programmering, mest spillogikk Pets vs. Monsters (Java) Lead programmer Prototyper Stipendiat

Detaljer

ELIN-metoden. Elektronisk informasjonsutveksling

ELIN-metoden. Elektronisk informasjonsutveksling ELIN-metoden Elektronisk informasjonsutveksling www.kith.no Hva er ELIN-metoden? Metode for å utvikle gode løsninger og sørge for at de blir tatt i bruk Prinsipper mer enn kokebok Metoden alene kan ikke

Detaljer

19. januar 2012 Noen punkter fra i går

19. januar 2012 Noen punkter fra i går 1 19. januar 2012 Noen punkter fra i går Godkjente øvinger og prosjekt er obligatorisk for å få gå opp til eksamen Noen myter om systemutvikling Ariane 5 ulykken 2 Noen myter om systemutvikling Myte 1:

Detaljer

System integration testing. Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås,

System integration testing. Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås, System integration testing Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås, Innhold Presentasjon Hva er integration testing (pensum) Pros og cons med integrasjonstesting Når bruker vi integration

Detaljer

ISTQB Foundation Level Prøveeksamen

ISTQB Foundation Level Prøveeksamen ISTQB Foundation Level Prøveeksamen Svar på følgende spørsmål For hvert spørsmål er der ETT og BARE ETT rett svar! (Unntak er avmerket spesielt). Spørsmål til Kap 1 ("Fundamentals") 1.1. (K2) Hva er betydningen

Detaljer

Gruppe 33 - Hovedprosjekt

Gruppe 33 - Hovedprosjekt Gruppe 33 - Hovedprosjekt s188080 Joakim Rishaug s181130 Sondre Sparby Boge s188098 Martin Hagen s178816 Lars Erik Kasin 1 av 7 Kravspesifikasjon Forord Kravspesifikasjonen utformes både for kunden, og

Detaljer

Beregninger i ingeniørutdanningen

Beregninger i ingeniørutdanningen Beregninger i ingeniørutdanningen John Haugan, Høyskolen i Oslo og Akershus Knut Mørken, Universitetet i Oslo Dette notatet oppsummerer Knuts innlegg om hva vi mener med beregninger og Johns innlegg om

Detaljer

PR362009 24. november 2009 Programvare, pc-basert kontroll Side 1 av 5

PR362009 24. november 2009 Programvare, pc-basert kontroll Side 1 av 5 Programvare, pc-basert kontroll Side 1 av 5 IT-standarder: TwinCAT-programmeringsmiljø integreres i Microsoft Visual Studio TwinCAT 3 extended Automation Med TwinCAT 3 introduserer Beckhoff sin nye generasjon

Detaljer

I dag. Prosjektstyring og prosjektgjennomføring. Hva er et prosjekt? Oppdeling i. Planlegging. arbeidsoppgaver. Hva er en prosess? En prosessmodell?

I dag. Prosjektstyring og prosjektgjennomføring. Hva er et prosjekt? Oppdeling i. Planlegging. arbeidsoppgaver. Hva er en prosess? En prosessmodell? Prosjektstyring og prosjektgjennomføring Prosesser, tidsplanlegging, risikostyring G&H: kap 16, 17,19 I dag Prosessmodeller og prosjekter Prosjektplanlegging, inkl. tidsplanlegging Risikostyring Kirsten

Detaljer