Møtebok for Ulvik fjellstyre

Transkript

1 Møtebok for Ulvik fjellstyre Stad: Fjellstyret sitt kontor, Ulvik Dato: Klokkeslett: Tilstades på møtet Medlem: Knut Sygnestveit Kari Sandøy-Jarman Atle Ulgenes Lars Helge Ljone Ingrid Sponheim Sekretær: Harald Normann Andersen Saksliste 01/17 Meldingar 02/17 Søknad om forlenging av prøveprosjektet av Rallarvegen til ein permanent ordning. 03/17 Søknad om løyve til vatn og avløp til to hytter på Finse 04/17 Søknad om løyve til snøscooterkøyring frå Finse til Hardangerjøkulen i samband med forskingsprosjekt støtta av Norges forskingsråd 05/17 Søknad om løyve til å ha privat båt liggjande ved Søre Grøndalsvatnet. 06/17 Info frå dagleg leiar Underskrifter Me stadfester at møteboka er rett: Knut Sygnestveit Kari Sandøy-Jarman Atle Ulgenes Lars Helge Ljone Ingrid Sponheim Kopi til - Fjellstyremedlemmer - Varamedlemmer - Fjellstyra på Hardangervidda, Vinjesvingen 665, 3890 Vinje - Fjellstyra kring Hardangervidda - Hardangervidda Fjelloppsyn as. Magasinvegen 35, 5705 Voss - Statskog SF, Storgata 64 A, 2609 Lillehammer Ulvik fjellstyre - Pb. 2, 5730 Ulvik - E-post: ulvik@fjellstyrene.no - Tlf: Org.nr

2 Sak 01/17 Meldingar Meldingar frå Innhald 59/16 Ulvik fjellstyre Vedr. søknad om løyve til å kviste ny skiløype på Finse 60/16 Ulvik fjellstyre Uttale varsel om oppstart av planarbeid mindre reguleringsendring 61/16 Ulvik fjellstyre Vedr. søknad om å leggje gangbaner i sti 01/17 Ulvik fjellstyre Vedr. oppstilling av vogn ved Langavatn. Gnr 38/1 og 38/8 i Ulvik statsallmenning. 02/17 Ulvik fjellstyre Vedr. å ha ein privat båt i Søre Grøndalsvatnet. 03/17 Visit Rallarvegen Oppsummering åteprosjektet Rallarvegen 04/17 Ulvik herad Uttale søknad om løyve til vatn og avløp til to hytter på Finse 05/17 Universitetet i Bergen Søknad om løyve til snøscooterkøyring frå Finse til Hardangerjøkulen t/r i samband med gjennomføring av forskingsprosjekt støtta av Norges forskingsråd. Harald las opp meldingane Sak 02/17 Søknad om forlenging av prøvetrosjektet av Rallarvegen til ein permanent ordning Saksdokument: Etter to år med åting av Rallarvegen har Visitrallarvegen.no oppsummert sine erfaringar med forsøket. Løyvet vart gjeven på bakgrunn av fyljande: 1. Sykling på Rallarvegen bør kunne skje frå byrjinga av juli utan at villreintrekket vert forstyrra. 2. Åtinga kan gjennomførast utan sjenanse for villreinen. 3. Samfunnsinteressene rundt sykling på Rallarvegen er betydlege og må tilleggjast betydeleg vekt. 4. Friluftstid og ferietid høyrar saman. 5. Næringsinteressene er sårbare. Dei to sesongane åtinga av Rallarvegen har gått føre seg har vore heilt ulike i høve snømengde. I 2015 var snømengda ekstrem i områda mellom Finse og Myrdal, og åtinga var viktig for å sikre at vegen kunne opne på ein trygg måte. I 2016 var der meir «normalt», det vart kun åta rundt dei største snøfonnene. For næringsaktørane langs Rallarvegen er forutsigbare sesongar viktige for å kunne halde drifta i gang. Ein normalsesong startar i byrjinga av juli og avsluttast i slutten av september. Med snørike vinter som var i 2015 vert sesongen meir enn halvert, dette fører og til at omsetjinga i praksis halverast. 2

3 Alle næringsaktørane langs vegen er avhengig av Rallarvegen for å ha eit driftsgrunnlag. Det er Visitrallarvegen.no si klare oppfatning at åtinga langs Rallarvegen i 2015 redda sesongen, og på den måten held hjula i gang e i ein særs vanskeleg sesong. Erfaringsmessig vil det ikkje vere naudsynt å åte kvart år, men å ha eit løyve til å åte på kort sikt når ein ser det er hensiktsmessig er viktig. Det er fyrst i byrjinga av mai ein muligheit til å sjå kor mykje snø som vert liggjande langs vegen. Det er då ein er avhengig å koma i gang med tiltaka fortast mogleg, og ikkje vere avhengig a ein søknadsprosess som kan ta tid. Tal syklistar på Rallarvegen ligg framleis stabilt frå år til år, men andelen utanlandske syklistar er sterkt aukande. Desse gjestene planlegg ofte reisa eit år i førevegen, og har ikkje moglegheita til å vere fleksible i forhold til vær og føre på kort varsel. Det gjer at ein del syklistar vel å sykle til tross for at det kan vere mykje snø langs vegen. Dette er utfordrande da det kan være vanskeleg å kommunisere kor vanskeleg det kan vere å gjennomføre turen tidleg i sesongen. Det gjer at Visitrallarvegen.no brukar mykje tid på våre til å grave trygge passasjar i snøfonnene. Åting på dei mest utsette fonnene har hatt stor effekt på snøsmeltinga, og gjer vegen tryggare for fleire. Løyvet til å nytte ATV/snøscooter har vore avgjerande for å kunne gjennomføre åtinga på ein rask og hensiktsmessig måte. Dette vart og støtta av villreinnemnda, nettopp for å koma raskt inn/ut av sårbare område. Visitrallarvegen.no vil på vegne av alle interessentar på Rallarvegen takke for moglegheita med prøveprosjektet, og håpar å få forlenga dette til ei permanent ordning. SNO vart oppfordra til å koma med ei kort vurdering av kva for effekt åtinga som no har vore gjennomført har hat på villreinen sitt trekkmønster. Vurderinga baserar deg hovudsakleg på GPS-data som er henta inn frå dyreposisjoner.no. SNO skriv fyljande: «Det er vanskelig å dra sikre konklusjoner, men det kan se ut som om bestandsstørrelsen har noe å si for beitebruken. Vinteren 2015 var det vesentlig flere dyr i området og de brukte også områdene sør for jernbanen på en helt annen måte. Kryssingen skjedde imidlertid i hovedsak øst for Finse ved Larsbu og kan således vanskelig settes i sammenheng med åtingsproblematikken». Vidare står det: «Det bemerkes at denne rapporten baserer seg i stor grad på GPS-merkede dyr samt egne observasjoner gjort gjennom de to siste vintersesongene. Dette er ikke en vitenskapelig rapport på noen måte, men kun en objektiv sammenstilling av data». 3

4 Det er fjellstyret som skal handsame motorferdselsaker og eventuelt gje «grunneigars» løyve etter høyring med Statskog. Framlegg til vedtak: Ulvik fjellstyre kan ikkje tilrå ei permanent ordning med åting / brøyting av Rallarvegen Vedtak: Samrøystes Sak 03/17 Søknad om løyve til vatn og avløp på to hytter på Finse Saksdokument: Det søkjast om løyve til å etablere vann og avløp for to hytter på Finse (gnr 38/1/28 og 38/1/73) i tråd med denne søknaden, og vidare om dispensasjon frå reguleringsplanen for Finses tekniske regler 1 og 2. Det vises til løyve til flytting av hytte (38/1/28) på Finse av , der det bl.a. heter at "vatn og avløp må avklarast i eigen søknad". Det heter vidare i vedtaket at: «Når det gjeld vatn og avløp viser ein til reguleringsplanen punkt 2.2 Fritidsbygningar og Hytter og gjeldande tekniske reglar: 1. Vatn. Det er tillate å leggja inn rennande vatn i hytta etter søknad. Installering av vassklosett eller andre innretningar som krev store vassmengder og fører til større mengder ureina vatn ut, vert ikkje tillate. Det må samstundes lagast plan for og søkjast utsleppsløyve for handsaming av avløpsvatnet. 2. Avløp. Forureina vatn (gråvatn) kan, etter søknad, førast i lukka avløpssystem til rensefilter i grunnen. Sprenging av fast fjell i samband med eventuell etablering av slikt avløp vert ikkje tillate. Vassklosett og kjemikalietoalett vert ikkje tillate installert. Fritidsbygg med innlagt straum vert oppmoda om å installera biotoalett. Renseløysing og dokumentasjon i samsvar med kap. 12 i Forurensingsforskrifta. Det vart i 2007 gjeve løyve til påkopling til Finse vann og avløp for eigedomen Gnr. 38/1/32 med atterhald om at leidningar og kummar vart dimensjonert slik at også nabohytter eventuelt kan kopla seg på. Gnr.38/1/28 er ein av eigedomane som dette kan vera aktuelt for. Dette må det søkjast om i eigen søknad til Ulvik herad, og Finse vann og avløp. Det må utarbeidast planar for sanitærarbeida, med ansvarleg planleggjar og utførande. Arbeidet må utførast i samsvar med reguleringsplan». 4

5 Prosjektet består i å etablere to stikkledninger for vann og avløp fra hyttene gnr 38/1/28 og 38/1/73 til allerede etablert kum, ca. 10 meter vest for 38/1/32 (se vedlagte kartskisse). Det er meter fra begge hyttene til kummen. De foreslåtte stikkledningene vil ikke gå over etablert sti eller vei. For den ene hytten (38/1/28) er det et svakt fall fra gulvhøyde på hytten til kummen. For den andre hytten (38/1/73) er det godt fall hele veien. Ål Rørservice AS er ansvarlig planlegger og utførende. Som beskrevet i vedtaket over ga Ulvik herad i 2007 tillatelse til at hytten gnr 38/1/32 fikk tilkoblet vann og avløp, med forutsetning om å bygge tilstrekkelig kapasitet til senere påkobling av nabohytter. Det ble i forbindelse med dette laget en egen privat stikkledning fra Finse vann og avløp sitt anlegg (påkobling ved Rallarmuseet) og opp til denne hytten. Eieren av gnr 38/1/32 hadde betydelige kostnader med dette tiltaket, og tilkobling av to nabohytter vil gi dagens eier kostnadsbidrag til dette utlegget. I planskildringen for reguleringsplanen er det en bred omtale av forhold rundt vann og avløp for hyttene på Finse, der hensynet til å minimere avløp i naturen veier tungt. Ved tilkobling av to hytter til Finse vann og avløp sitt anlegg, vil disse hyttene være som andre allerede tilkoblede boenheter på Finse med vann og avløp. Dette gjør at de forutsetningene som ligger til grunn for reguleringsplanen for hytter når det gjelder å begrense og håndtere vannbruk for å minimere utslipp til naturen er helt annerledes for disse to hyttene. Vår vurdering er at heradet ved å gi de nødvendige dispensasjoner fra reguleringsplanens punkt 2.2. tekniske regler 1 og 2 sikrer en bedre håndtering av avløpsvannet enn om hyttene hadde fulgt kravene i reguleringsplanen. Dette taler derfor for å gi dispensasjon. Et annet sentralt element er naturinngrepet som følger av nedgraving av rør. Det legges til grunn at arbeidene må skje skånsomt (uten sprenging eller motorisert ferdsel i utmark). Som teknisk løsning vurderes isolerte og frostsikre trykkrør for vann og avløp (32 mm vannrør og 40 mm avløp), der varmestyringen skjer fra hver av hyttene. Dette vil kreve etablering av kvernpumpe i hyttene. Vannog avløpsrør vil legges sammen, og godt tilpasses i terrenget og kunne plasseres like under torven. Dersom det er behov for å skjære torv vil denne legges tilbake etterpå. Med denne løsningen er behovet for arbeider i grunnen svært beskjedent og naturinngrepet blir minimalt. Langs hytte gnr 38/1/32 og frem til kummen vil det måtte graves noe i den tidligere bearbeidede bakken. Alternativt vurderes benyttet samme løsning som er brukt ellers på Finse, der det legges ned en «isoporkasse» (Jackopor 150 kulvert, 15x20 cm indre mål), som legges i en smal grøft anslagsvis ca. 50 cm dyp og cm bred. Inni "isoporkassen" vil det legges 32 mm vannrør, 110 mm avløpsrør, og en varmekabel. Varmestyringen vil skje fra hver av hyttene. Med denne løsningen må rørene legges i jevnt fall hele veien. Graving av grøften vil skje med bruk av lett utstyr med stor vekt på å unngå slitasjeskader i naturen, og slik at torv som er skåret opp legges over grøften i etterkant. Vår vurdering er at naturinngrepet etter utførte arbeider ved en slik løsning vil være beskjedent. 5

6 Den fysiske tilkoblingen til Finse Vann- og Avløpsselskap AS sitt anlegg (ved Rallarmuseet) vil være uendret som følge av to nye stikkledninger fra nevnte kum. Finse Vann og Avløpsselskap «bekrefter at det er tilstrekkelig kapasitet i anlegget til kum nr. 99 ved Rallarmuseet for tilknytning av vann og avløp til hyttene gnr 38/1/28 og gnr 38/1/73. Disse hyttene kan derfor, gitt avtale med eier av den private stikkledningen (gnr 38/1/32) om tilgang, bli abonnenter i Finse vann og avløp på gjeldende vilkår. Begge de to skisserte tekniske løsningene vil kunne fungere fint i forhold til FVA sitt anlegg. Finse Vann og Avløpsselskap as har kun driftsansvar til påkoblingskum for vann og avløp ved Rallarmuseet». Eieren av dagens private stikkledning, Helge Søraas (gnr 38/1/32), har bekreftet at han er positiv til å inngå avtale om sameie/bruk med eierne av hhv gnr 38/1/28 og 38/1/73. Selve avtalen vil inngås i etterkant av at kommunens tillatelse foreligger. Ulvik fjellstyre skal koma med uttale til Statskog jf. Fjellova 12. Framlegg til vedtak: Ulvik fjellstyre har ingen merknader til tiltaket med å tilretteleggje for vatn og avløp til to hytter på Finse 38/1/28 og 38/1/73. Vedtak: Samrøystes Sak 04/17 Søknad om løyve til snøscooterkøyring frå Finse til Hardangerjøkulen i samband med forskingsprosjekt støtta av Norges forskingsråd Saksdokument: «Prosjektet skal etablere en fullt koblet atmosfære-isbre-hydrologi-modell. Denne skal gi forskere og beslutningstakere en økt forståelse av Hardangerjøkulens utvikling fremover, og fremtidig avrenning fra berørte brevassdrag. Modellverktøyet kan overføres til andre brevassdrag senere. Prosjektets sentrale hypotese er at manglende tilbakekoblinger og prosesser som er avhengige av romlig oppløsning i modellene resulterer i at endringer i breer og hydrologiske effekter som følge av endringer i breer underestimeres. En database over Hardangerjøkulen basert på feltkampanjer skal utarbeides. Prosjektet samarbeider nasjonalt og har i tillegg en internasjonal partner. I prosjektet skal m.a. snøfordelings- og massebalansedata frå Hardangerjøkulen vinteren 2016/17 nyttast til å utvikle/teste ein klimamodell utvikla av ein amerikansk prosjektpartnar. 6

7 Har planlagt måling av snømengde og -fordeling på Hardangerjøkulen (med geo-/snøradar som ein sleper på ein liten slede etter snøscooter) i perioden mellom siste veka av april og første veka av mai (veke 17 og 18) i Sjølve snømålingane vil i høveleg vær normalt ikkje ta meir enn 2-4 dagar, men har sett av denne perioden i tilfelle dårleg vær. Kjell Magne Tangen (Jøklagutane) vil stå for snøscooterkøyringa og det vil i tillegg vere to personar som står for snømålingane. Dr. Adam Booth ved Universitetet i Leeds UK, er ansvarleg for snømålingane og han kjem til å ha ein person med seg. Han har tidlegare gjorde liknande studiar på Midtdalsbreen. Snøscootertransporten vil skje t/r Finse Alpine Forskningssenter og opp på/ned frå Hardangerjøkulen via Midtdalsbreen, på dagtid måndag-fredag (ikkje helg dersom det er restriksjonar mht køyring i helgane). Målingane vil ikkje medføre anna støy enn frå snøscooteren og ikkje setje andre spor i snøen enn frå snøscooteren og den vesle sleden til snøradaren. Målingane vil ikkje føre til ureining/utslepp anna enn eksos frå snøscooteren. I høve til lova om motorferdsle (motorferdselslova 8) vil snøscootertransporten avgrensast til eit naudsynt minimum, og den vil skje på ein aktsam og omsynsfull måte for å unngå skade og ulempe for naturmiljø og menneske». Framlegg til vedtak: Ulvik fjellstyre gjev løyve til køyring med snøscooter i.h.h.t. søknad frå Universitetet i Bergen Vedtak: Samrøystes Møtet slutt