JAVA CHRISTOFFER MARTINSEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "JAVA CHRISTOFFER MARTINSEN"

Transkript

1 JAVA CHRISTOFFER MARTINSEN 1

2 2 CHRISTOFFER MARTINSEN Contents 1. Introduksjon Innledning Buzzwords Simple Object Oriented Distributed Robust Secure Architecture Neutral Portable Interpreted Hight Performance Multithreaded Dynamic 4 2. Syntax Leksikalske Struktur Operatører Aritmetiske operatører Streng sammensettende operatører Økende og minskende operatører Likhetsoperatører Boolean operatører Uttalelser Uttrykkende uttalelser Sammensatte uttalelser Merket uttalelse Lokal variabel erklæring uttalelse Hvis/ellers uttalelse Skift uttalelsen Mens uttalelsen 8

3 JAVA 3 1. Introduksjon 1.1. Innledning. Javaspråket er et top moderen, objekt-orientert språk som har en syntaks som ligner på C. Språket er laget med hensikt å være kraftig, men allikevel ikke overkomplekst som andre språk, for eksempel C++. Dette bidrar også til å gjøre det lett å programmere feil fri kode. Java ble utgitt i 1996, det fikk utrolig mye popularitet i medier, som The Washington Post og The New York Times, det er også det eneste programmeringsspråket som har fått en 10 minutters story på National Public Radio. Java er ikke bare et programmerinsspråket, det en hel platform Buzzwords Simple. 1. Simple Java syntaksen er en renskrevet versjon av C++ syntaksen, men designerene prøvde ikke å fikse alle de klumsete kjennetegnene i språket. Java er også lite og lett, en av målene var at Java skulle kunne kjøres stand-alone på små maskiner. Størrelsen på tolkeren og klasse støtten er på bare 40K bytes. Det skal sies at graphical user interface (GUI) filene er mye større Object Oriented. 2. Object Oriented Enkelt sagt så er objekt orientert design en programmeringsteknikk som har fokus på dataen (=objektet) og grensesnittet til det objektet. Objekt orientering har vist sin verdig de siste 30 årene, og det er utenkelig at et moderne programmeringsspråk ikke bruker det. Den største forskjellen mellom Java og C++, ligger i den mangfoldige arven, som Java har byttet ut med et simplere grensesnitt konsept, og i Java metaklasse modellen Distributed. 3. Distributed Java har et omfattende bibliotek for kopieringsrutiner med TCP/IP protokoller som http og FTP. Java applikasjoner kan opne og hente objekter over internett via URLer, med samme enkelhet som et lokalt fil system. Java sin nettverksevne er både sterk og enkel å bruke Robust. 4. Robust Java er beregnet for å skrive programme som man kan stole på. Jave fokuserer mye på å finne og fikse problemer tidlig. Også å fjerne situasjoner som fort blir utsatt for error og feil. Den største forskjellen mellom Java og C/C++ er at Java har en pointer modell som eliminerer muligheter for å skrive over minne og å korruptere data. Java kompilereren finner mange problemer før programmet i det heletatt blir kjørt på maskinen Secure. 5. Secure Java er sikker og har høy fokus på sikkerhet. De bugs og svakheter som har blitt oppdaget, har raskt blitt fikset, alle filene for sikkerthet, spesifikasjoner osv har blitt publisert slik at brukere lett kan finne og si ifra om dette Architecture Neutral. 6. Architecture Neutral Kompilerer genererer en arkitektur vennlig objekt fil format, kompilerer koden er kjørbar på mange prossessorer, gitt at den har et Java runtime system. Java kompilereren gjør dette ved å generere bytekode instrukser som ikke har noe med data arkitekturen å gjøre. Det har blitt designet for å være både enkelt å tolke på alle maskiner og lett å oversette til innebygf maskin kode.

4 4 CHRISTOFFER MARTINSEN Portable. 7. Portable I motsettning til C og C++ er det ikke noe implementerings nødvendighet aspekt. Størrelsen av den primitive data typen er spesefik, det er også oppførselen til regningen av dem. Et eksempel på dette er en int i Java er alltid 32-bit heltall, i C/C++, kan int bety 16-bit heltall eller 32-bit heltall. Og ha en fast størrelse på nummer størrelsen sparer mye porteringstrøbbel som kan kommer senere Interpreted. 8. Interpreted Java tolkeren kan kjøre Java bytekode direkte på alle maskiner som oversetteren har blitt portet til. Siden linking er en lettvekt prosses, kan utviklingen skje mye raskere Hight Performance. 9. High Performance På det fleste platformer så brukes det en just-in-time (JIT) kompilerer. Disse fungerer ved å kompilere bytekoden om til lokal kode én gang for så og kalle på den hvis det er nødvendig. Dette setter opp tiden betraktelig Multithreaded. 10. Multithreaded Gevinstene med multithreading er bedre interaktiv respons og real.time oppførsel. I forhold til andre språk er det lett å jobbe med i Java. Threads i Java kan også ta i bruk multikjerne prossesorer Dynamic. 11. Dynamic På flere måtes er Java et mer dynamisk språk enn C og C++. Det ble designet for å kunne tilpasse seg et utviklende miljø. Biblioteker kan fritt legge til nye metoder og variables uten noen effekt på klient deres. 2. Syntax Syntax Java programmer skiller mellom store og små bokstaver, hvis man gjør dette feil så vil ikke programmet kjøre. Det fleste koder og variabler slutter med semikolon (;), det er en vanlig feil og glemme dette, dette vil også føre til at programmet ikke blir kjørt. Selve programmet kan skrives i en hvilken som helst tekst editor som har muligheten til å lagre filer i et rent tekst format, som for eksempel Smultron, EMACS, eller notepad. Filer lagres så med filnavn.java, dette er viktig for å kunne kompilere tekst filen til et ferdig program. Når filnavn.java blir kompilert, lager dette en ny fil som heter filnavn.class, dette er en ferdig kompilert versjon av programmet, men den er fortsatt ikke blitt kompilert til lokal maskin kode, for det så må den igjennom et nytt program, nemlig Java tolkeren (interpreter). Alle Java programmet består av klasser, alt som skal skje i et Java program må skje inne i en klasse for å kunne fungere, det eneste som ikke følger denne regelen er kommentarer, da disse blir ignorert av Java. Klasser er en fundamental del av objekt orientert programmering. Det som definerer starten og slutten av en klasse er og, det mulig å ha flere klasser inne i en klasse. En klasse definerer et sett med samhandlende medlemmer (members). Disse medlemmene kan være felt, metoder, eller andre klasser. En metode er en navngitt bit med Java kode, som kan bli kjørt eller kalt av Java programmet, til å kjøre koden den inneholder. I andre programmeringsspråk kalles dette ofte for funksjoner (function). Metoder har parametere og returnerer verdier. Når en metode blir kalt på så gir du den data som du vil at den skal jobbe med, også gir den deg et svar tilbake. En metode er som en algebra funksjon: y = f(x). I det stykker så er f det du vil at skal skje med x som er verdien du sender til programmet, også får du svaret y tilbake. Metoder er komponert av en eller flere uttalelse (statements),

5 JAVA 5 som Java tolkeren utfører i den rekkefølgen de er skrevet opp i, altså uttalelsen i linje 4, blir kjørt før uttalselsen i linje Leksikalske Struktur. Leksikalske Struktur Java programmer skrives i Unicode, altså så kan Unicode tegn bli brukt hvor som helst i et Javaprogram, dette inkluderer også variabler og identifikatorer. Med Unicode tegnsettet så kan nesten alle skrevne språk representeres. Som sagt så skiller Java mellom store og små bokstaver, de vil si at en variabel som heter i, ikke kan kalles ved å skrive I, eller at WHILE, While og while ikke er det samme nøkkelordet. Mellomrom, ny linje og lignende blir ignorert av Java, og blir brukt for å gjøre koden mer leselig for programmere. Man kan sette inn kommentarer i kode ved hjelp av //, Java tolker dette slik at alt etter // blir ignorert til slutten av linjen, dette er et hjelpeverktøy som er nyttig for å opplyse andre programmere om hvordan programmet fungerer, eller som hjelp til å huske hva koden gjør. Koden /* starter en kommentar som går over flere linjer og denne slutter ikke før */ blir skrevet, alt i mellom dette regnes som en kommentar. Denne typen kommentar kan ikke bli nestet sammen, man kan ikke bruke /* og */ inne i en annen. Den siste kommentar koden er /** og er en dokument kommentar (doc comment), hvis du skriver en klasse du forventer at andre programmere skal bruke, så brukes denne koden for og dokumentere hvordan klassen oppfører seg. Den avsluttes med vanlig */. Et program som heter javadoc tar ut disse kodene og lager en online dokumentasjon for den klassen. En dokument kommentar kan inneholde html linker og kan brukes syntaks som javadoc forstår. I Java finnes det en del ord som er reservert, og disse kan ikke brukes til å navngi variabler, klasser etc. Disse er en del av Java syntaksen. Noen av disse brukes til Java uttalelse og primitive typer. En identifikator er et navn som blir gitt til en del av Java programmet, det kan være en klasse, eller metode og så videre, disse kan være hvilken som helst lengde og kan brukes både tall og bokstaver fra Unicode tegnsettet. Men det kan ikke startet med et tall, da vil kompilatoren tro at dette er en verdi istedenfor en identifikator. Generelt sett så kan ikke navnet inneholde tegnsetting, selv om det finnes noen untak, som for eksempel ASCII understrek ( ). Man kan da bruke detteerentest, og dette er en test. Literals (ord, bokstaver, nummre eller tegn som har en verdi) er verdier som finnes i Java sin kjernekode (source code). Dette inkluderer heltall, flyttall og karakter strenger, og reserverte ord som true, false og null. I Java brukes tegnsetting som elementer, for eksempel for å starte eller avslutte en klasse, eller for å vise når en variabel slutter. Tegnsettingen deles inn i delere (seperators) og operatører (operators). Åtte grunnleggende datatyper støttes av Java, disser er kjent som primitive typer. Disse datatypene inkluderer boolean, karakter, fire heltall typer og to flyttall typer. De fire heltall typene og de to flyttall typene er forskjellige i antall bits som representere dem og antall numre de kan representere. Boolean er en sannhetsverdig og har bare to mulige utfall, altså true/false, on/off eller yes/no. Java har som sagt reservert ordene true og false for å bli brukt som en boolean verdig. Karakter typen er verdig som inneholder et eller flere tegn fra Unicode, koden for å bruke denne er char og den er 16-bits lang. De fire heltall typene er byte, short, int og long, disse variere i hvor mange

6 6 CHRISTOFFER MARTINSEN bits de kan ha som verdi. For eksempel byte som er 8-bits går fra -128 til 127, merk at 128 ikke er det siste tallet, dette er fordi 0 regnes som en egen verdi, på den positive siden. Så hvis man hadde teller med 0 så blir det total 128 tegn på den positive siden. Dette gjelder for alle heltall typene. Flyttall i Java er ekte numre som er representert av float og double, float er 32-bits og double er 64-bits. Begge disse overholder seg til IEEE standarden, som sier hvordan formatet på nummeret skal være, og hvordan det aritmetiske skal oppføre seg. Dette kan vises som et nummer etterfulgt av e eller E, eksponent, også et annet nummer. Det siste numre er hva det skal opphøyes i. For eksempel E02 er x 102 eller Uttrykk (Expressions) blir evaluert av Java tolkeren for å beregne verdien av uttrykket. De enkleste uttrykkene kalles for primære uttrykk og består av literals og variabler. Når Java tolkeren evaluerer et literal uttrykk så blir verdien den samme som literal. Men med en variabel så blir verdien den verdien som variabelen holder på. Mer komplekse uttrykk lager man ved å bruke operatører til å slå sammen flere primære uttrykk Operatører. Operatører Aritmetiske operatører. Aritmetiske operatører Dette er operatører som behandler numre, disse kan bli brukt med heltall og flyttall og også tegn, men ikke boolean verdier. Den første av de aritmetiske operatørene er addisjon (+), + operatøren legger sammen to numre, men den kan også brukes til å legge sammen strenger. Den neste er subtraksjon (-), - operatøren bruker en binær operatør som trekker det andre tallet ifra det første. - operatøren kan også brukes som til å gi et nummer en negativ verdi. Multiplikasjon (*) brukes for å gange to verdier sammen. Divisjon (/) brukes for å dele den første verdien på den andre. Modulo (%) fungerer ved å ta resterende verdi når den første verdien blir delt på den andre verdien. Altså 7%3 blir Streng sammensettende operatører. Streng sammensettende operatører + operatøren kan brukes til å slå sammen strenger. Et objekt blir konvertert til en streng ved å kalle på tostring() metoden Økende og minskende operatører. Økende (increment) og minskende (decrement) operatører Operatøren ++ øker verdien til enheten, som må være en variabel, et element av en array, eller et felt av et objekt, med en. Når operatøren blir brukt før en enhet så blir verdien av enheten økt også blir den evaluert. Hvis operatøren blir brukt etter så økes verdien, men enheten blir evaluert før den blir økt. Sånn som ++, så fungerer likt, utenom at denne trekker 1 ifra enheten Likhetsoperatører. Likhetsoperatører Disse brukes for å se om flere elementer har samme eller ulike verdier, eller for å kjøre teste om hvilken verdi som er størst, forholdsoperatører. Likhetsoperatører gir boolean svar, altså true/false, og brukes som oftets i if, while eller løkker. Er like (==) brukes for å se om enheter har samme verdi, altså om verdien er true. Ikke lik (!=) fungerer som ==, men motsatt. Hvis!= blir true så er ikke svarene like. Forholdsoperatørene brukes på numre og tegn, men kan ikke brukes på boolean verdier, objekter eller arrayer. Mindre enn ( ), blir true hvis det andre elementet er større enn det første. Mindre eller lik ( =), blir true hvis det

7 JAVA 7 andre elementet er større eller lik det første. Større enn ( ) og større eller lik ( =) fungerer akkurat som de forrige, bare motsatt Boolean operatører. Boolean operatører Hvis vi ser på likhets- og forholdsoperatørene, så gir disse et boolean svar, noe som ofte blir brukt i løkker. Istede for å bare se på forholdet mellom to elementer kan vi bruke boolean (eller logiske) operatører. Boolean operatører er avhengig av at verdiene den skal jobbe med er et boolean svar. Betinget OG (conditional AND) && sjekker om sjekker om begge elementene er like, om begge er true, hvis en eller begge elementene er false så blir svaret false. Den blir kalt betinget, fordi det ikke er sikkert at det andre elementet blir sjekket, hvis det første elementet er false, så stopper den opp og gir verdien false. Betinget ELLER (conditional OR), denne sjekker om en av elementene er true, samme som med betinget OG, så er det ikke garantert at den sjekker det andre elementet. Hvis en av elementene er true så blir verdien true, hvis begge er false så blir verdien false. Boolean IKKE (NOT)! forandrer true til false og motsatt Uttalelser. Uttalelser (Statements) En uttalelse er en enkel kode som blir utført av Java tolkeren, disse blir utført etter hverandre, i den rekkefølgen de ble skrevet i. Unntak finnes, hvis man bruker løkker (loops) så kan man overskrive rekkefølgen Uttrykkende uttalelser. Uttrykkende uttalelser (Expression Statements) Noen typer uttrykk har side effekter, de gir ikke bare ifra seg en verdi, men de forandrer også programmet. Alle uttrykk med side effekter kan brukes som en uttalelse, ved å legge til et semikolon (;) etter uttalelsen Sammensatte uttalelser. Sammensatte uttalelser (compound statements) En sammensatt uttalelse er når noe blir gruppert inn i klammeparenteser. Antall elementer har ingen betydning Merket uttalelse. Merket uttalelse (Labeled Statements) Dette er en uttalelse som har fått et navn, dette gjøre ved å starte en løkke med loopnavn: etterfulgt av koden. Dette brukes slik at man kan bruke break og continue som stopper eller fortsetter løkken. For eksempel break loopnavn; Lokal variabel erklæring uttalelse. Lokal variabel erklæring uttalelse (Local Variable Declaration Statements) En lokal variabel, ofte bare kalt variabel, er et symbolsk navn for et sted å lagre en verdig som er definert i en metode eller en sammensatt uttalelse. Alle variabler må bli erklært før de kan brukes, altså lages, og siden Java er et strengt språk så må variabelen defineres til riktig datatype, og når den har blitt definert til en datatype så må den holde seg til det. String S; lager en variabel S av typen String. Det også mulig å gi variabelen en verdi når den blir laget, dette gjøre ved inkludere en et uttrykk som spesifiserer verdien, for eksempel int tall = 1;, dette lager variabelen tall, av typen int (heltall) som har verdien 1. Lokale variabler kan kun brukes inne i den metoden eller kodeblokken den er definert i.

8 8 CHRISTOFFER MARTINSEN Hvis/ellers uttalelse. hvis/ellers uttalelse (if/else statement) hvis uttalelsen er en stor del av Java, og andre programmeringsspråk, denne koden lar Java ta valg, eller å kjøre uttalelser betinget. hvis sjekker om uttrykket er true, hvis det er det så vil den kjøre koden som den inneholder. Det er også mulig å nestet flere hvis setninger sammen. Hvis uttrykket blir false så vil den hoppe over koden. Etter hvis uttalelsen er det mulig å legge til en ellers uttalelse, det vil si at hvis den første uttalelsen, hvis, blir false så vil den kjøre koden i ellers uttalelsen. En ellers setning vil alltid følge den forrige hvis setningen. Derfor lønner det seg og nøste sammen hvis setningen med og, slik at man får sammensatte uttalelser. Det finnes også en tredje uttalelse som gjør at man kan velge mellom flere enn to muligheter, og det er ellers hvis (else if). Dette er en sammensetting av ellers og hvis. I forhold til ellers så trenger denne en uttalelse, sånn som hvis Skift uttalelsen. Skift uttalelsen (Switch statement) En hvis uttalelse lager en gren i flyten av programmets utførelse, det er mulig å bruke mange hvis uttalelser, men dette er ikke noe som alltid er ønskelig. I hvert fall ikke hvis det en hvis uttalelse blir brukt for å teste samme variabel flere ganger, da bruker man heller en skift uttalelse. Det starter med switch(n) hvor n er variabelen som skal sjekkes, også inne i den nestete skift uttalelsen brukes for eksempel case 1 for å sjekke om n = 1. Også utføres koden som er inne i case 1, hvis ikke så går den videre til neste case. Når den har utført uttrykket i riktig case så avslutter man ved å skrive break; på slutten av hvert case. Hvis den ikke finner en case som passer, så kjører den en default:, denne fungerer akkurat som ellers, og er på mange måter en siste utvei ut ifra løkken Mens uttalelsen. Mens uttalelsen (while statement) Det er også en av de grunnleggende kontroll uttalelsene som gjør at Java kan ta valg, og akkurat mens uttalelsen gjør at Java kan utføre repeterende valg. Hvis uttrykket blir false så hopper Java over mens løkken, men hvis det blir true så blir koden i mens løkken uteført, så blir uttrykket sjekket på nytt også fortsetter den igjen. Dette vil fortsette helt til uttrykket blir false.

Python: Variable og beregninger, input og utskrift. TDT4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre

Python: Variable og beregninger, input og utskrift. TDT4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre Python: Variable og beregninger, input og utskrift TDT4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre Læringsmål og pensum Mål for denne uka: Vite litt om design av programmer (2.1, 2.2, 2.4) Kunne skrive ut

Detaljer

Oversikt. Introduksjon Kildekode Kompilering Hello world Hello world med argumenter. 1 C programmering. 2 Funksjoner. 3 Datatyper. 4 Pekere og arrays

Oversikt. Introduksjon Kildekode Kompilering Hello world Hello world med argumenter. 1 C programmering. 2 Funksjoner. 3 Datatyper. 4 Pekere og arrays Oversikt C programmering 1 C programmering Introduksjon Kildekode Kompilering Hello world Hello world med argumenter 2 Funksjoner 3 Datatyper 4 Pekere og arrays 5 Kontrollstrukturer Lars Vidar Magnusson

Detaljer

Visuell Programmering: Kom i gang med Processing

Visuell Programmering: Kom i gang med Processing Visuell Programmering: Kom i gang med Processing Et enkelt program: Syntaks introdusert: Kommentarer, print(), println(), size(). + Start opp processing + Skriv en åpningskommentar på toppen av programmet

Detaljer

Object interaction. Innhold. Abstraksjon 03.09.2007. Grunnleggende programmering i Java Monica Strand 3. september 2007.

Object interaction. Innhold. Abstraksjon 03.09.2007. Grunnleggende programmering i Java Monica Strand 3. september 2007. Object interaction Grunnleggende programmering i Java Monica Strand 3. september 2007 1 Innhold Til nå: Hva objekter er og hvordan de implementeres I klassedefinisjonene: klassevariable (fields), konstruktører

Detaljer

Programmering i C++ Løsningsforslag Eksamen høsten 2005

Programmering i C++ Løsningsforslag Eksamen høsten 2005 Programmering i C++ Eksamen høsten 2005 Simen Hagen Høgskolen i Oslo, Avdeling for Ingeniørutdanning 7. desember 2005 Generelt Denne eksamensoppgaven består av tre oppgaver, pluss en ekstraoppgave. Det

Detaljer

2 Om statiske variable/konstanter og statiske metoder.

2 Om statiske variable/konstanter og statiske metoder. Litt om datastrukturer i Java Av Stein Gjessing, Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 1 Innledning Dette notatet beskriver noe av det som foregår i primærlageret når et Javaprogram utføres.

Detaljer

TEMA: Kommunikasjon med Bruker INF1000 Plenumsgruppe 1, 08.09.02. -formatert utskrift

TEMA: Kommunikasjon med Bruker INF1000 Plenumsgruppe 1, 08.09.02. -formatert utskrift TEMA: Kommunikasjon med Bruker INF1000 Plenumsgruppe 1, 08.09.02 - terminal-i/o (bruker-i/o) - innlesing av ulike typer data - pakken easyio - klassene In og Out In in = new In(); Out ut = new Out(); int

Detaljer

if-tester Funksjoner, løkker og iftester Løkker og Informasjonsteknologi 2 Læreplansmål Gløer Olav Langslet Sandvika VGS

if-tester Funksjoner, løkker og iftester Løkker og Informasjonsteknologi 2 Læreplansmål Gløer Olav Langslet Sandvika VGS Løkker og if-tester Gløer Olav Langslet Sandvika VGS 29.08.2011 Informasjonsteknologi 2 Funksjoner, løkker og iftester Læreplansmål Eleven skal kunne programmere med enkle og indekserte variabler eller

Detaljer

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs. Introduksjon til programmering i Matlab. Rune Sætre / Anders Christensen {satre, anders}@idi.ntnu.

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs. Introduksjon til programmering i Matlab. Rune Sætre / Anders Christensen {satre, anders}@idi.ntnu. 1 TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs Introduksjon til programmering i Matlab Rune Sætre / Anders Christensen {satre, anders}@idi.ntnu.no 2 Frist for øving 1: Fredag 11. Sept. Noen oppstartsproblemer

Detaljer

I dag skal vi se på. INF 1000 (uke 2) Variabler, tilordninger og uttrykk. Gruppene starter denne uken! Klart for første oblig

I dag skal vi se på. INF 1000 (uke 2) Variabler, tilordninger og uttrykk. Gruppene starter denne uken! Klart for første oblig INF 1000 (uke 2) Variabler, tilordninger og uttrykk Grunnkurs i programmering Institutt for Informatikk Universitet i Oslo I dag skal vi se på Flere praktiske opplysninger Litt repetisjon Hva er en variabel

Detaljer

13.09.2012 LITT OM OPPLEGGET. INF1000 EKSTRATILBUD Stoff fra uke 1-3 12. September 2012 Siri Moe Jensen EKSEMPLER

13.09.2012 LITT OM OPPLEGGET. INF1000 EKSTRATILBUD Stoff fra uke 1-3 12. September 2012 Siri Moe Jensen EKSEMPLER .9.22 LITT OM OPPLEGGET INF EKSTRATILBUD Stoff fra uke - 2. September 22 Siri Moe Jensen Målgruppe: De som mangler forståelse for konseptene gjennomgått så langt. Trening får du ved å jobbe med oppgaver,

Detaljer

Tall. Binære regnestykker. Binære tall positive, negative heltall, flytende tall

Tall. Binære regnestykker. Binære tall positive, negative heltall, flytende tall Tall To måter å representere tall Som binær tekst Eksempel: '' i ISO 889-x og Unicode UTF-8 er U+ U+, altså Brukes eksempelvis ved innlesing og utskrift, i XML-dokumenter og i programmeringsspråket COBOL

Detaljer

Java-kurs. Andreas Knudsen Nils Grimsmo 9th October 2003

Java-kurs. Andreas Knudsen <andreakn@idi.ntnu.no> Nils Grimsmo <nilsgri@idi.ntnu.no> 9th October 2003 Java-kurs Andreas Knudsen Nils Grimsmo 9th October 2003 1 (Dette blir lagt ut på nett, du trenger ikke ta notater.) 1 Motivasjon For de som ikke går å data:

Detaljer

156C. Algoritmer og maskinspråk. IT1101 Informatikk basisfag. Maskinspråk: det maskinen forstår. Assembler / assemblerspråk

156C. Algoritmer og maskinspråk. IT1101 Informatikk basisfag. Maskinspråk: det maskinen forstår. Assembler / assemblerspråk IT1101 Informatikk basisfag I dag Programmeringsspråk Problemer med maskinspråk I dag: 5.1-5.3 Fra lavnivå til høynivå programmeringsspråk - utvikling Kompilator / tolker Programmeringsparadigmer Tradisjonelle

Detaljer

Dagens tema. C-programmering. Nøkkelen til å forstå C-programmering ligger i å forstå hvordan minnet brukes.

Dagens tema. C-programmering. Nøkkelen til å forstå C-programmering ligger i å forstå hvordan minnet brukes. Dagens tema Dagens tema C-programmering Nøkkelen til å forstå C-programmering ligger i å forstå hvordan minnet brukes. Adresser og pekere Parametre Vektorer (array-er) Tekster (string-er) Hvordan ser minnet

Detaljer

Norsk informatikkolympiade 2012 2013 1. runde

Norsk informatikkolympiade 2012 2013 1. runde Norsk informatikkolympiade 2012 2013 1. runde Uke 45, 2012 Tid: 90 minutter Tillatte hjelpemidler: Kun skrivesaker. Det er ikke tillatt med kalkulator eller trykte eller håndskrevne hjelpemidler. Instruksjoner:

Detaljer

Løse reelle problemer

Løse reelle problemer Løse reelle problemer Litt mer om løkker, metoder med returverdier og innlesing fra fil INF1000, uke4 Geir Kjetil Sandve Repetisjon fra forrige uke: while Syntaks: while (condition) do1; do2;... Eksempel:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Bokmål UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1000 Grunnkurs i objektorientert programmering Eksamensdag: Fredag 4. desember 2015 Tid for eksamen: 14.30 (4 timer)

Detaljer

Norsk informatikkolympiade 2014 2015 1. runde

Norsk informatikkolympiade 2014 2015 1. runde Norsk informatikkolympiade 2014 2015 1. runde Sponset av Uke 46, 2014 Tid: 90 minutter Tillatte hjelpemidler: Kun skrivesaker. Det er ikke tillatt med kalkulator eller trykte eller håndskrevne hjelpemidler.

Detaljer

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs (ITGK)

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs (ITGK) 1 TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs (ITGK) Introduksjon til programmering i Matlab Rune Sætre satre@idi.ntnu.no 2 Læringsmål og pensum Mål Lære om programmering og hva et program er Lære å designe

Detaljer

Sprettball Erfaren ComputerCraft PDF

Sprettball Erfaren ComputerCraft PDF Sprettball Erfaren ComputerCraft PDF Introduksjon Nå skal vi lære hvordan vi kan koble en skjerm til datamaskinen. Med en ekstra skjerm kan vi bruke datamaskinen til å kommunisere med verden rundt oss.

Detaljer

Algoritmer og datastrukturer Kapittel 3 - Delkapittel 3.1

Algoritmer og datastrukturer Kapittel 3 - Delkapittel 3.1 Delkapittel 3.1 Grensesnittet Liste Side 1 av 11 Algoritmer og datastrukturer Kapittel 3 - Delkapittel 3.1 3.1 En beholder 3.1.1 En beholder En pappeske er en beholder En beholder er noe vi kan legge ting

Detaljer

Løsningsforslag ukeoppg. 6: 28. sep - 4. okt (INF1000 - Høst 2011)

Løsningsforslag ukeoppg. 6: 28. sep - 4. okt (INF1000 - Høst 2011) Løsningsforslag ukeoppg. 6: 28. sep - 4. okt (INF1000 - Høst 2011) Løsningsforslag til oppgave 7, 8, og 9 mangler Klasser og objekter (kap. 8.1-8.14 i "Rett på Java" 3. utg.) NB! Legg merke til at disse

Detaljer

Lese fra fil. INF1000 : Forelesning 5. Eksempel. De vanligste lesemetodene. Metoder:

Lese fra fil. INF1000 : Forelesning 5. Eksempel. De vanligste lesemetodene. Metoder: Lese fra fil Filbehandling Tekster Ole Christian Lingjærde Gruppen for bioinformatikk Institutt for informatikk Universitetet i Oslo INF1000 : Forelesning 5 Vi må først importere pakken easyio Vi åpner

Detaljer

datatyper Hva er programmering? Variabler og Informasjonsteknologi 2 Kompetansesemål

datatyper Hva er programmering? Variabler og Informasjonsteknologi 2 Kompetansesemål Variabler og datatyper Gløer Olav Langslet Sandvika VGS Høst 2012 Informasjonsteknologi 2 Hva er programmering? Når du skal bake en kake følger du gjerne en oppskrift. Først er det beskrevet hva kaken

Detaljer

Plan for dagen. Vprg 4. Dagens tema - filbehandling! Strømmer. Klassen FilLeser.java. Tekstfiler

Plan for dagen. Vprg 4. Dagens tema - filbehandling! Strømmer. Klassen FilLeser.java. Tekstfiler Plan for dagen Vprg 4 LC191D Videregående programmering Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for informatikk og e-læring Anette Wrålsen Del: Intro til tekstfiler Del II: Mer om tekstfiler, Scanner-klassen

Detaljer

Mattespill Nybegynner Python PDF

Mattespill Nybegynner Python PDF Mattespill Nybegynner Python PDF Introduksjon I denne leksjonen vil vi se litt nærmere på hvordan Python jobber med tall, og vi vil lage et enkelt mattespill. Vi vil også se hvordan vi kan gjøre ting tilfeldige.

Detaljer

Ordliste. Obligatorisk oppgave 1 - Inf 1020

Ordliste. Obligatorisk oppgave 1 - Inf 1020 Ordliste. Obligatorisk oppgave 1 - Inf 1020 I denne oppgaven skal vi tenke oss at vi vil holde et register over alle norske ord (med alle bøyninger), og at vi skal lage operasjoner som kan brukes til f.

Detaljer

23.09.2015. Introduksjon til objektorientert. programmering. Hva skjedde ~1967? Lokale (og globale) helter. Grunnkurs i objektorientert.

23.09.2015. Introduksjon til objektorientert. programmering. Hva skjedde ~1967? Lokale (og globale) helter. Grunnkurs i objektorientert. Grunnkurs i objektorientert programmering Introduksjon til objektorientert programmering INF1000 Høst 2015 Siri Moe Jensen INF1000 - Høst 2015 uke 5 1 Siri Moe Jensen INF1000 - Høst 2015 uke 5 2 Kristen

Detaljer

Tre måter å lese fra terminal. Java 4. Eksempel. Formatert utskrift til skjerm

Tre måter å lese fra terminal. Java 4. Eksempel. Formatert utskrift til skjerm Mer om easyio Mer om forgreninger Løkker 7. september 2004 Ole Christian Lingjærde Gruppen for bioinformatikk Institutt for informatikk Universitetet i Oslo Java 4 1 Tre måter å lese fra terminal Først:

Detaljer

Shellscripting I. Innhold

Shellscripting I. Innhold Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Shellscripting I Tor Halsan 19.08.2010 Lærestoffet er utviklet for faget LN199D Scripting av Servere Resymé: Leksjonen er første innføring

Detaljer

INF1000 Behandling av tekster

INF1000 Behandling av tekster INF1000 Behandling av tekster Marit Nybakken marnybak@ifi.uio.no 23. februar 2004 Tekster Vi kommer nesten aldri utenom å bruke tekststrenger i programmene våre, ikke minst fordi det nesten alltid skal

Detaljer

Eksempel: Body Mass Index (BMI) Forelesning inf1000 - Java 3. Ferdig program (første del) Ferdig program (siste del)

Eksempel: Body Mass Index (BMI) Forelesning inf1000 - Java 3. Ferdig program (første del) Ferdig program (siste del) Forelesning inf1000 - Java 3 Eksempel: Body Mass Index (BMI) Tema: Mer om forgreninger Løkker Arrayer Litt om easyio Ole Christian Lingjærde, 5. september 2012 Ole Chr. Lingjærde Institutt for informatikk,

Detaljer

Kapittel 1. Datamaskiner og programmeringsspråk. 1.1 Programmering

Kapittel 1. Datamaskiner og programmeringsspråk. 1.1 Programmering Kapittel 1 Datamaskiner og programmeringsspråk Dette kapitlet er en kort introduksjon til programmering. Vi vil se på hvordan man skriver, bygger og kjører programmer, samt illustrere noen sentrale programmeringsbegrep

Detaljer

Ta kontakt i pausen. Viktig at vi kommer i gang med dette arbeidet!

Ta kontakt i pausen. Viktig at vi kommer i gang med dette arbeidet! 1 Kunnskap for en bedre verden TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs Mer om funksjoner. Logiske betingelser og betinget programutførelse (valg). Amanuensis Terje Rydland Kontor: ITV-021 i IT-bygget

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1010 Objektorientert programmering Eksamensdag: Tirsdag 12. juni 2012 Tid for eksamen: 9:00 15:00 Oppgavesettet er

Detaljer

Forelesning 15.11. Datatyper Kap 5.2 Instruksjonsformat Kap 5.3 Flyttall App B

Forelesning 15.11. Datatyper Kap 5.2 Instruksjonsformat Kap 5.3 Flyttall App B TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Forelesning 15.11 Datatyper Kap 5.2 Instruksjonsformat Kap 5.3 Flyttall App B Dagens tema Datatyper (5.2) Heltall Ikke-numeriske datatyper Instruksjonsformat (5.3) Antall

Detaljer

TDT4100 Objektorientert programmering

TDT4100 Objektorientert programmering Eksamensoppgave i TDT4100 Objektorientert programmering Torsdag 12. august 2010, kl. 09:00-13:00 Oppgaven er utarbeidet av faglærer Hallvard Trætteberg og kvalitetssikret av Svein Erik Bratsberg. Kontaktperson

Detaljer

TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2015

TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2015 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2015 Øving 1 LF LØSNINGSFORSLAG Mål for denne øvinga:

Detaljer

Programmeringsspråk for nybegynnere. Krav til språket. Krav til språket. Krav til språket

Programmeringsspråk for nybegynnere. Krav til språket. Krav til språket. Krav til språket Programmeringsspråk for nybegynnere Krav til språket Hva om vi laget vårt eget språk til INF1000? Programmeringsspråket må være så enkelt som mulig. (Programmering er vanskelig nok som det er.) Hvilke

Detaljer

Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP

Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Innstallasjon og komme i gang med python Claus Schive Lærestoffet er utviklet for faget IFUD1050 Programmering med Python Hvilket programmeringsspråk

Detaljer

Forelesningsquiz. Forelesning inf1000 - Java 5. Sett dere to (eller tre) sammen og besvar de fire spørsmålene på utdelt ark. Tid: 15 min.

Forelesningsquiz. Forelesning inf1000 - Java 5. Sett dere to (eller tre) sammen og besvar de fire spørsmålene på utdelt ark. Tid: 15 min. Forelesning inf1000 - Java 5 Forelesningsquiz Tema: En liten quiz (se utdelt ark) Filbehandling Tekster Ole Christian Lingjærde, 19. september 2012 Sett dere to (eller tre) sammen og besvar de fire spørsmålene

Detaljer

Oblig 4Hybelhus litt mer tips enn i oppgaven

Oblig 4Hybelhus litt mer tips enn i oppgaven Oblig 4Hybelhus litt mer tips enn i oppgaven lørdag 19. okt 2013 Arne Maus Obligatorisk oppgave 4 Gulbrand Grås husleiesystem I denne oppgaven skal vi se på hans studenthus Utsyn. Utsyn består av 3 etasjer,

Detaljer

Programmeringsspråket C

Programmeringsspråket C Programmeringsspråket C Programmeringsspråket C Laget til implementasjon av Unix ved AT&Ts Bell labs i Palo Alto 1969 73. Navnet kommer fra BCPL B C. Opphavsmannnen heter Dennis Ritchie. ANSI-standard

Detaljer

Eksamen. Objektorientert Programmering IGR 1372

Eksamen. Objektorientert Programmering IGR 1372 + JVNROHQL1DUYLN $YGHOLQJIRU7HNQRORJL Eksamen i Objektorientert Programmering IGR 1372 7LG'HVHPEHU± 7LOODWWHKMHOSHPLGOHU 6NULYHVDNHU2UGE NHU -DYD6RIWZDUH6ROXWLRQV)RXQGDWLRQVRI3URJUDP 'HVLJQVNUHYHWDY/HZLV

Detaljer

Norsk informatikkolympiade 2013 2014 1. runde

Norsk informatikkolympiade 2013 2014 1. runde Norsk informatikkolympiade 2013 2014 1. runde Sponset av Uke 46, 2013 Tid: 90 minutter Tillatte hjelpemidler: Kun skrivesaker. Det er ikke tillatt med kalkulator eller trykte eller håndskrevne hjelpemidler.

Detaljer

Beskrivelse av programmeringsspråket Simpila INF5110 - Kompilatorteknikk Våren 2012

Beskrivelse av programmeringsspråket Simpila INF5110 - Kompilatorteknikk Våren 2012 Beskrivelse av programmeringsspråket Simpila INF5110 - Kompilatorteknikk Våren 2012 Her beskrives syntaksen og den statiske semantikken (hva som skal sjekkes av kompilatoren) til språket Simpila. Den dynamiske

Detaljer

3 emner i dag! INF1000 Uke 5. Objekter og pekere. null. Litt om objekter, pekere og null Filer og easyio Litt mer om tekster

3 emner i dag! INF1000 Uke 5. Objekter og pekere. null. Litt om objekter, pekere og null Filer og easyio Litt mer om tekster 3 emner i dag! INF1000 Uke 5 Litt om objekter, pekere og null Filer og easyio Litt mer om tekster Litt om objekter, filer med easyio, tekst 1 2 Objekter og pekere Vi lager pekere og objekter når vi bruker

Detaljer

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs. Introduksjon til programmering i Matlab. Forelesningsinfo. Tider Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs. Introduksjon til programmering i Matlab. Forelesningsinfo. Tider Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 1 Kunnskap for en bedre verden TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs Introduksjon til programmering i Matlab Amanuensis Terje Rydland Kontor: ITV-021 i IT-bygget vest (Gløshaugen) Epost: terjery@idi.ntnu.no

Detaljer

Java. INF1000 : Forelesning 2. Ulike varianter for ulike behov. Java Standard Edition (Java SE) Java:

Java. INF1000 : Forelesning 2. Ulike varianter for ulike behov. Java Standard Edition (Java SE) Java: Variable og tilordninger Heltall, desimaltall og sannhetsverdier Kompilering og kjøring Utskrift på skjerm Ole Christian Lingjærde Gruppen for bioinformatikk Institutt for informatikk Universitetet i Oslo

Detaljer

Sprettende ball Introduksjon Processing PDF

Sprettende ball Introduksjon Processing PDF Sprettende ball Introduksjon Processing PDF Introduksjon: I denne modulen skal vi lære et programmeringsspråk som heter Processing. Det ble laget for å gjøre programmering lett for designere og andre som

Detaljer

Ta inn og ut av 2D-array. Java 6. Liste over ulike verdier i 2D-array. Det ferdige programmet. Vi skal lage et program som illustrerer hvordan man

Ta inn og ut av 2D-array. Java 6. Liste over ulike verdier i 2D-array. Det ferdige programmet. Vi skal lage et program som illustrerer hvordan man Eksempel med to-dimensjonal array Filbehandling Tekster Ole Christian Lingjærde Gruppen for bioinformatikk Institutt for informatikk Universitetet i Oslo Java 6 Vi skal lage et program som illustrerer

Detaljer

Oversikt. INF1000 Uke 3. Repetisjon Program. Repetisjon Program. Litt repetisjon Program Variabler og Uttrykk Presedens Matematiske funksjoner

Oversikt. INF1000 Uke 3. Repetisjon Program. Repetisjon Program. Litt repetisjon Program Variabler og Uttrykk Presedens Matematiske funksjoner Oversikt INF1000 Uke 3 Innlesing fra terminal, formatert utskrift og forgreininger Litt repetisjon Program Variabler og Uttrykk Presedens Matematiske funksjoner Innlesing Formatert utskrift Repetisjon

Detaljer

En oppsummering (og litt som står igjen)

En oppsummering (og litt som står igjen) En oppsummering (og litt som står igjen) Pensumoversikt Hovedtanker i kurset Selvmodifiserende kode Overflyt Eksamen En oppsummering Oppsummering Pensum læreboken til og med kapittel 7 forelesningene de

Detaljer

1. Finn klassene (hvilke objekter er det i problemet) 1. Dataene som beskriver problemet (hvilke objekter har vi og hvor mange klasser er det?

1. Finn klassene (hvilke objekter er det i problemet) 1. Dataene som beskriver problemet (hvilke objekter har vi og hvor mange klasser er det? Obligatorisk oppgave 3 Gulbrand Grås husleiesystem Oblig 3hus litt mer tips enn i oppgaven I denne oppgaven skal vi se på hans studenthus Utsyn. Utsyn består av 3 etasjer, nummerert fra -3. I hver etasje

Detaljer

TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2014

TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2014 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2014 Øving 1 Frist: DD.MM.YYYY Mål for denne øvinga:

Detaljer

Oblig 4 (av 4) INF1000, høsten 2012 Værdata, leveres innen 9. nov. kl. 23.59

Oblig 4 (av 4) INF1000, høsten 2012 Værdata, leveres innen 9. nov. kl. 23.59 Oblig 4 (av 4) INF1000, høsten 2012 Værdata, leveres innen 9. nov. kl. 23.59 Formål Formålet med denne oppgaven er å gi trening i hele pensum og i å lage et større program. Løsningen du lager skal være

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL Kandidatnr: Eksamensdato: 15.desember 2004 Varighet: Fagnummer: Fagnavn: Klasse(r): 3 timer LO116D Programmering i Visual Basic FU

Detaljer

I dag. Rep: Oppsummering - variabler. Rep: Datatyper. INF1000 (Uke 3) Mer om uttrykk, terminal I/O, forgreninger

I dag. Rep: Oppsummering - variabler. Rep: Datatyper. INF1000 (Uke 3) Mer om uttrykk, terminal I/O, forgreninger I dag INF1000 (Uke 3) Mer om uttrykk, terminal I/O, forgreninger Grunnkurs i programmering Institutt for Informatikk Universitet i Oslo Litt repetisjon Mer om uttrykk Lesing og skriving til terminal Forgreninger

Detaljer

TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2014

TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2014 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2014 Øving 10 Frist: 2014-04-11 Mål for denne øvinga:

Detaljer

lfæ~~~~:::j~~:~l -.~=:~-t::-d I Alle trykte og håndskrevne EKSAMENSOPPGA VE Side l av 5 Eksamenstid:

lfæ~~~~:::j~~:~l -.~=:~-t::-d I Alle trykte og håndskrevne EKSAMENSOPPGA VE Side l av 5 Eksamenstid: EKSAMENSOPPGA VE Side l av 5 Bokmålstekst Emne: PROGRAMMERINGSSPRÅK i II Grupper: loa, ldb Emnekode LO 112 A Dato: 14.12.2005 Faglig veileder: Mark Burgess, Eva Vihovde, Frode Sandnes og Ulf uttersrud

Detaljer

INF1000 Uke 4. Innlesning fra terminal. Uttrykk og presedens. Oversikt

INF1000 Uke 4. Innlesning fra terminal. Uttrykk og presedens. Oversikt Oversikt INF1000 Uke 4 Forgreininger, løkker og arrayer Litt repetisjon Blokker og forgreininger if-setninger if-else-setninger switch-setninger Løkker while-løkker do-while-løkker for-løkker Arrayer Opprette,

Detaljer

TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2014

TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2014 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2014 Øving 1 Frist: 2014-01-24 Mål for denne øvinga:

Detaljer

TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2015

TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2015 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2015 Øving 3 Frist: 2014-02-07 Mål for denne øvinga:

Detaljer

Leksjon 3. Kontrollstrukturer

Leksjon 3. Kontrollstrukturer 6108 Programmering i Java Leksjon 3 Kontrollstrukturer Del 2 Løkker Roy M. Istad 2015 Utførelse av et program Programflyt så langt start setning setning setning setning Sekvensielt Alle setninger utføres,

Detaljer

Lynkurs i shellprogrammering under Linux

Lynkurs i shellprogrammering under Linux Lynkurs i shellprogrammering under Linux Interaktiv bruk av shell Shell/skall er en applikasjon som lar bruker taste inn tekstlige kommandoer til Linux en og en linje om gangen (leser linjer fra stdin).

Detaljer

Norsk informatikkolympiade 2014 2015 1. runde. Sponset av. Uke 46, 2014

Norsk informatikkolympiade 2014 2015 1. runde. Sponset av. Uke 46, 2014 Norsk informatikkolympiade 014 015 1. runde Sponset av Uke 46, 014 Tid: 90 minutter Tillatte hjelpemidler: Kun skrivesaker. Det er ikke tillatt med kalkulator eller trykte eller håndskrevne hjelpemidler.

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL Kandidatnr: Eksamensdato: 15. mai 2003 Varighet: Fagnummer: Fagnavn: Klasse(r): 3 timer LO116D Programmering i Visual Basic FU Studiepoeng:

Detaljer

Dagens forelesning. Java 13. Rollefordeling (variant 1) Rollefordeling (variant 2) Design av større programmer : fordeling av roller.

Dagens forelesning. Java 13. Rollefordeling (variant 1) Rollefordeling (variant 2) Design av større programmer : fordeling av roller. Dagens forelesning Java 13 Design av større programmer : fordeling av roller INF 101-13. mars 2003 Flere eksempler på bruk av objekter MVC-prinsippet MVC-prinsippet Flere eksempler på programmer med objekter

Detaljer

Oversikt. INF1000 Uke 6. Objekter, pekere og null. Lese og skrive fra/til fil. Litt om objekter, pekere og null Filer og easyio. Litt mer om tekster

Oversikt. INF1000 Uke 6. Objekter, pekere og null. Lese og skrive fra/til fil. Litt om objekter, pekere og null Filer og easyio. Litt mer om tekster Oversikt INF1000 Uke 6 Litt om objekter, pekere og null Filer og easyio. Litt mer om tekster Litt om objekter, filer med easyio, tekst Arne Maus 1 2 Objekter, pekere og null Vi lager pekere og objekter

Detaljer

Kapittel 1: Datamaskiner og programmeringsspråk

Kapittel 1: Datamaskiner og programmeringsspråk Kapittel 1: Datamaskiner og programmeringsspråk Redigert av: Khalid Azim Mughal (khalid@ii.uib.no) Kilde: Java som første programmeringsspråk (3. utgave) Khalid Azim Mughal, Torill Hamre, Rolf W. Rasmussen

Detaljer

INF106 Objektorientert programmering

INF106 Objektorientert programmering Eksamensoppgave Høst 2010 Ordinær Bokmål Fag: INF106 Objektorientert programmering Eksamensdato: 13.12.2010 Studium/klasse: 1. klasse Emnekode: INF106 Eksamensform: Skriftlig Antall sider: 5 (inkludert

Detaljer

INF1000 HashMap. Marit Nybakken marnybak@ifi.uio.no 2. november 2003

INF1000 HashMap. Marit Nybakken marnybak@ifi.uio.no 2. november 2003 INF1000 HashMap Marit Nybakken marnybak@ifi.uio.no 2. november 2003 Dette dokumentet skal tas med en klype salt og forfatteren sier fra seg alt ansvar. Dere bør ikke bruke definisjonene i dette dokumentet

Detaljer

TDT4102 Prosedyreog objektorientert programmering Vår 2016

TDT4102 Prosedyreog objektorientert programmering Vår 2016 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap TDT4102 Prosedyreog objektorientert programmering Vår 2016 Øving 5 Frist: 2016-02-19 Mål for denne øvingen:

Detaljer

Kompilering Statiske Syntaksanalyse Feilsjekking Eksempel Oppsummering

Kompilering Statiske Syntaksanalyse Feilsjekking Eksempel Oppsummering Dagens tema Hva er kompilering? Hvordan foreta syntaksanalyse av et program? Hvordan programmere dette i Java? Statiske metoder og variabler Hvordan oppdage feil? Kildekode Hva er kompilering? Anta at

Detaljer

BOKMÅL Side 1 av 7. KONTINUASJONSEKSAMEN I FAG TDT4100 Objektorientert programmering / IT1104 Programmering, videregående kurs

BOKMÅL Side 1 av 7. KONTINUASJONSEKSAMEN I FAG TDT4100 Objektorientert programmering / IT1104 Programmering, videregående kurs BOKMÅL Side 1 av 7 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap KONTINUASJONSEKSAMEN

Detaljer

Læringsmål for forelesningen

Læringsmål for forelesningen Læringsmål for forelesningen Java-programmering Tall-klasser i Java Andre wrapper-klasser Eclipse bruk av scrapbook for evaluering og utførelse av kodesnutter 1 Tall i Java (1) Java har støtte for en rekke

Detaljer

INF1000 - Uke 10. Ukesoppgaver 10 24. oktober 2012

INF1000 - Uke 10. Ukesoppgaver 10 24. oktober 2012 INF1000 - Uke 10 Ukesoppgaver 10 24. oktober 2012 Vanlige ukesoppgaver De første 4 oppgavene (Oppgave 1-4) handler om HashMap og bør absolutt gjøres før du starter på Oblig 4. Deretter er det en del repetisjonsoppgaver

Detaljer

22.02.2009. Spørsmål fra forrige forelesning. INF1000 Forelesning 7. Oppførselen til inword()/inint()/etc. Operator-presedens i Java

22.02.2009. Spørsmål fra forrige forelesning. INF1000 Forelesning 7. Oppførselen til inword()/inint()/etc. Operator-presedens i Java Spørsmål fra forrige forelesning INF1000 Forelesning 7 Operator-presedens i Java? Hvordan virker metodene inword()/inint()/etc. i In-klassen i easyio når vi skriver inn flere verdier på tastaturet? Litt

Detaljer

BOKMÅL Side 1 av 5. KONTERINGSEKSAMEN I FAG TDT4102 Prosedyre og objektorientert programmering. Onsdag 6. august 2008 Kl. 09.00 13.

BOKMÅL Side 1 av 5. KONTERINGSEKSAMEN I FAG TDT4102 Prosedyre og objektorientert programmering. Onsdag 6. august 2008 Kl. 09.00 13. BOKMÅL Side 1 av 5 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap KONTERINGSEKSAMEN

Detaljer

Innlesning fra tastatur med easyio. INF1000 høst 2010. Vi må først skrive i toppen av programmet: import easyio.*;

Innlesning fra tastatur med easyio. INF1000 høst 2010. Vi må først skrive i toppen av programmet: import easyio.*; Innlesning fra tastatur med easyio INF1000 høst 2010 Forelesning 2: Innlesning fra terminal Boolean-variable if-setninger Løkker Litt mer om heltall: divisjon og modulo Vi må først skrive i toppen av programmet:

Detaljer

EKSAMENSFORSIDE SKRIFTLIG EKSAMEN

EKSAMENSFORSIDE SKRIFTLIG EKSAMEN EKSAMENSFORSIDE SKRIFTLIG EKSAMEN Fag-/kurskode OBJ110 Fag/kurs Objektorientert systemutvikling 1 Ansvarlig faglærer Viggo Holmstedt Ansvarlig fakultet ØS Klasse(r)/gruppe(r) IS2 Dato 13.12.2010 Eksamenstid,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Kandidatnr Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet LØSNINGSFORSLAG Eksamen i: PRØVEEKSAMEN INF1000 Eksamensdag: Prøveeksamen 22.11.2011 Tid for eksamen: 12:15-16:15 Oppgavesettet

Detaljer

1. Programmeringsmiljøet. Grunnleggende syntaks

1. Programmeringsmiljøet. Grunnleggende syntaks Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Programmeringsmiljøet. Grunnleggende syntaks Grethe Sandstrak og Mildrid Ljsoland 01.09.2015 Lærestoffet er utviklet for faget IFUD1002 C#.NET

Detaljer

Kapittel 5: Objektkommunikasjon

Kapittel 5: Objektkommunikasjon Kapittel 5: Objektkommunikasjon Redigert av: Khalid Azim Mughal (khalid@ii.uib.no) Kilde: Java som første programmeringsspråk (3. utgave) Khalid Azim Mughal, Torill Hamre, Rolf W. Rasmussen Cappelen Akademisk

Detaljer

INF1010 - Seminaroppgaver til uke 3

INF1010 - Seminaroppgaver til uke 3 INF1010 - Seminaroppgaver til uke 3 Oppgave 1 I denne oppgaven skal vi lage et klassehiearki av drikker. Alle klassene i hiearkiet skal implementere følgende grensesnitt p u b l i c i n t e r f a c e Drikkbar

Detaljer

Bygg et Hus. Steg 1: Prøv selv først. Sjekkliste. Introduksjon. Prøv selv

Bygg et Hus. Steg 1: Prøv selv først. Sjekkliste. Introduksjon. Prøv selv Bygg et Hus Introduksjon I denne leksjonen vil vi se litt på hvordan vi kan få en robot til å bygge et hus for oss. Underveis vil vi lære hvordan vi kan bruke løkker og funksjoner for å gjenta ting som

Detaljer

1. Profiler og variabler

1. Profiler og variabler Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Profiler og variabler Stein Meisingseth 26.05.2014 Lærestoffet er utviklet for faget IDRI3005 PowerShell 1. Profiler og variabler Resymé:

Detaljer

Kapittel 9: Sortering og søking Kort versjon

Kapittel 9: Sortering og søking Kort versjon Kapittel 9: Sortering og søking Kort versjon Redigert av: Khalid Azim Mughal (khalid@ii.uib.no) Kilde: Java som første programmeringsspråk (3. utgave) Khalid Azim Mughal, Torill Hamre, Rolf W. Rasmussen

Detaljer

TDT4102 Prosedyreog objektorientert programmering Vår 2016

TDT4102 Prosedyreog objektorientert programmering Vår 2016 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap TDT4102 Prosedyreog objektorientert programmering Vår 2016 Øving 4 Frist: 2016-02-12 Mål for denne øvingen:

Detaljer

Eksamen i emnet INF100 Grunnkurs i programmering (Programmering I) og i emnet INF100-F Objektorientert programmering i Java I

Eksamen i emnet INF100 Grunnkurs i programmering (Programmering I) og i emnet INF100-F Objektorientert programmering i Java I Universitetet i Bergen Det matematisk naturvitenskapelige fakultet Institutt for informatikk Side 1 av 6 Bokmål Eksamen i emnet INF100 Grunnkurs i programmering (Programmering I) og i emnet INF100-F Objektorientert

Detaljer

Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Institutt for informatikk

Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Institutt for informatikk Side 1 av 20 Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Institutt for informatikk Bokmål Eksamen i emnet INF100 Grunnkurs i programmering Torsdag 27. november 2014 Tid: 09:00 14:00

Detaljer

Bli Kjent med Datamaskinen Introduksjon ComputerCraft PDF

Bli Kjent med Datamaskinen Introduksjon ComputerCraft PDF Bli Kjent med Datamaskinen Introduksjon ComputerCraft PDF Introduksjon Vi begynner med å bygge en enkel datamaskin. Etter å ha brukt litt tid på å bli kjent med hvordan datamaskinen virker, bruker vi den

Detaljer

Enkle generiske klasser i Java

Enkle generiske klasser i Java Enkle generiske klasser i Java Oslo, 7/1-13 Av Stein Gjessing, Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Del 1: Enkle pekere Før vi tar fatt på det som er nytt i dette notatet, skal vi repetere litt

Detaljer

Grunnkurs i objektorientert programmering Hjelpehefte for studenter som tar INF101,

Grunnkurs i objektorientert programmering Hjelpehefte for studenter som tar INF101, Grunnkurs i objektorientert programmering Hjelpehefte for studenter som tar INF101, Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Oslo, 15. august 2001 2 Innhold Forord... 5 Kapittel 1 - Hva er programmering?...

Detaljer

Kapittel 3. The fun starts

Kapittel 3. The fun starts Kapittel 3 The fun starts Introduksjon I dette kapittelet vil jeg prøve å gjøre ting på en annen måte. Siden vi nå skal begynne å faktisk lage noe, tenkte jeg at jeg vil gjøre det slik at kapittelet blir

Detaljer

Løsningsforslag Øving 7

Løsningsforslag Øving 7 Løsningsforslag Øving 7 Oppgave 1: Function BeregnKvadrat(ByVal tall As Double) As Double tall = tall * tall Function BeregnKvadratrot(ByVal tall As Double) As Double tall = Math.Sqrt(tall) Private Sub

Detaljer

Debugging. Tore Berg Hansen, TISIP

Debugging. Tore Berg Hansen, TISIP Debugging Tore Berg Hansen, TISIP Innhold Innledning... 1 Å kompilere og bygge et program for debugging... 1 Når debugger er i gang... 2 Symbolene i verktøylinjen... 3 Start på nytt... 3 Stopp debugging...

Detaljer