Spesialistutdanningen i generell kirurgi ved Sykehuset i Vestfold HF

Transkript

1 Spesialistutdanningen i generell kirurgi ved Sykehuset i Vestfold HF 1. Innledning Denne utdanningsplanen viser hvordan Sykehuset i Vestfold HF (SIV) organiserer spesialistutdanningen for leger som skal bli spesialister i generell kirurgi. Utdanningsplanen beskriver hele utdanningen i Del 2 i kirurgi og Del 3 i generell kirurgi. Alle 172 læringsmål kan oppnås ved SIV. 2. Om utdanningsvirksomheten SiV HF eies av Helse Sør-Øst RHF, og ivaretar områdesykehusfunksjonene for Vestfold, unntatt kommunene Sande og Svelvik. Opptaksområdet hadde ved utgangen av 2018 et befolkningsgrunnlag på , fordelt på 7 kommuner. For karkirurgi og behandling av sykelig overvekt har SIV regional funksjon og inkluderer også befolkningen i Telemark. SIV HF er et allsidig akuttsykehus og tilbyr diagnostikk og behandling innenfor totalt sett 31 ulike spesialiteter. Helseforetakets virksomhet er fordelt på en rekke lokasjoner i Vestfold, men akuttfunksjonene, store deler av den planlagte medisinske og kirurgiske virksomheten og sentraladministrasjonen er lokalisert i Tønsberg. Innen bløtkirurgi har vi seksjoner for karkirurgi, gastroenterologisk kirurgi og urologi. Sykehuset har 5300 ansatte, deriblant om lag 620 leger. I 2018 hadde foretaket om lag pasientopphold i somatikk, og pasientopphold i psykisk helsevern. 3. Gastroenterologisk og generell kirurgisk seksjon Kirurgisk klinikk har ikke en egen generell kirurgisk seksjon, men det meste av generell kirurgi håndteres og behandles ved gastroenterologisk seksjon. Seksjonen er lokalisert i Tønsberg og det primære opptaksområdet er befolkningen i Vestfold. Gastroenterologisk seksjon var tidlig i gang med overgang fra åpen kirurgi til laparoskopi. I dag gjøres de fleste akutte og elektive inngrep laparoskopisk. Dette gjelder fedmekirurgi, operasjon mot gastroøsofageal refluks og mellomgulvsbrokk, gallekirurgi, ventral- og lyskebrokk og all tarmkirurgi. I 2017 investerte sykehuset i DaVinci operasjonsrobot. Endetarmskreft utføres i dag primært med robotassistert teknikk. Seksjonen utfører årlig ca 12 tusen pasientbehandlinger. Man disponerer 25 senger med årlig antall behandlingsdøgn tilsvarende I tillegg gjøres ca 500 dagkirurgisk inngrep. Seksjonen disponerer 12 operasjonsstuer per uke for elektiv kirurgi. Det er en stor poliklinisk konsultasjonsvirksomhet med ca 7500 konsultasjoner årlig. Seksjonen har 10 overleger, hvorav tre har forskningskompetanse og tre har formell veiledningskompetanse. 4. Om utdanningsløpet A. Kirurgi del 2 I den felles plattform for kirurgiske fag (del 2) skal LIS oppnå basiskompetanse og generell vaktkompetanse i kirurgi. Tjenesten vil i all hovedsak gjennomføres i kirurgisk klinikk, som i tillegg til de bløtkirurgiske fagområdene (gastrokirugi, urologi og karkirurgi) omfatter ortopedi, gynekologi, onkologi/pallisjon og anestesiologi. Kirurgisk klinikk har 109 senger, postoperativ og intensiv overvåkingsenhet, enheter for dagbehandling samt en rekke poliklinikker. Kirurgi del 2 inneholder totalt 59 læringsmål. For å nå disse målene forutsettes at LIS deltar i klinisk arbeid innenfor alle de bløtkirurgiske fag. LIS deltar i pasientrettet arbeid på sengepost, i poliklinikker og i vakttjeneste. Sykehuset har tre kirurgiske vaktnivå. LIS1 dekker primærvakt. Sekundærvakten dekkes av to LIS, en av disse vil ofte være tidlig 1

2 i utdanningsløpet (LIS2) og en LIS3 med kompetanse for traumemottak. Det er seksjonert bakvakt i gastrokirurgi, karkirurgi og urologi. Det er ikke seksjonert sekundærvakt for kar eller urologi. Arbeidsgiver- og personalansvar for de 16 kir LIS har seksjonsleder for gastrokirurgi. Dette gjelder også LIS3 i karkirurgi og urologi. Deltakelse i vakt er en forutsetning for å oppnå læringsmål. LIS vil gjennom deltakelse i vaktordningen få bred erfaring fra mange pasientgrupper, sykdommer, behandlingsforløp og prosedyrer, og vil oppnå læringsmål innenfor generell kirurgi. Akutte operative inngrep utføres av vaktteamet i samarbeid med respektive bakvakter. På kveld og natt vil også vakthavende LIS-leger ta seg av akutte sykdomstilstander på sengepostene og ha tilsyn på observasjonsposten. Det legges til grunn en gjennomføringstid i felles plattform på 3 år, stipulert til 2 år ved gastrokirurgisk/generell kirurgisk seksjon og resterende tid fordelt mellom urologi og karkirurgi. Det er imidlertid ikke tjenestetid, men gjennomføring og godkjenning av læringsmål som vil være styrende for rotasjonen. LIS vil ha ulik bakgrunn, erfaring og progresjon i spesialiseringsløpet som tilsier at det ikke settes definerte krav til tjenestetid innenfor spesifikke fagområder. LIS-legene roterer vanligvis med 6 måneders mellomrom inntil man kan fortsette utdanningen i valgt hovedspesialitet. Seksjonsleder for gastrokirurgi har i samarbeid med fagansvarlig seksjonsleder for kar og urologi, ansvar for å planlegge og gjennomføre rotasjonsordninger som sikrer bredde og progresjon i utdanningsløpet for den enkelte LIS. Veilederansvaret endres ikke ved rotasjon, men ligger fast hos veileder/spesialist i fagseksjon. Du vil få tildelt en veileder, slik at dere sammen kan planlegge og følge opp læremålene i Kompetanseportalen. B. Generell kirurgi (del 3) Kirurgisk klinikk har ikke en egen generell kirurgisk seksjon, men det meste av generell kirurgi håndteres og behandles ved gastroenterologisk seksjon. Seksjonen er lokalisert i Tønsberg og det primære opptaksområdet er befolkningen i Vestfold. Seksjonen har en allsidig gastroenterologisk profil. I 2018 ble det utført om lag 200 tarmresksjoner der flertallet var tykktarmskreft, 46 rektum reseksjoner, ca 340 brokkoperasjoner av alle typer, 250 cholecystektomier, 300 appendektomier og 216 fedmekirurgisk inngrep. Seksjonen disponerer 12 operasjonsstuer per uke for elektiv kirurgi. Det betyr at seksjonen har operasjonsvirksomhet alle hverdager. Dette gjelder også poliklinikk som er delt opp i generell kirurgi, øvre og nedre gastroenterologisk kirurgi. LIS-legen har i gjennomsnitt en poliklinikkdag hver uke. LIS i fordypning har spesialistpoliklinikk. Seksjonen har et nært samarbeid med gastromedisin og Senter for Sykelig overvekt (SSO). Pasientene utredes og følges opp ved SSO og man har jevnlig tverrfaglige møter. Det utføres årlig mellom 200 og 250 fedmekirurgiske inngrep. Man har en stor forskningsaktivitet innen dette fagområdet og har gjennomført flere randomiserte studier. Opplæring i endoskopiske prosedyrer er et samarbeid med gastromedisinsk avdeling. Seksjonene har multimodal tilnærming med organiserte fellesmøter med gastromedisin og MDT møter (kirurg, gastromedisiner, onkolog, patolog og radiolog). Som ledd i LIS3 generell kirurgi spesialisering vil kandidatene også rotere innad på klinikken til karkirurgisk og urologisk seksjon. For mer detaljert beskrivelse av disse seksjonene, vises til de aktuelle utdanningsplanene. Urologisk seksjon er en komplett utdanningsseksjon innen sitt fagfelt og har regional funksjon for blærekreft og cystektomi. Robotassistert operasjon er godt implementert. Karkirurgisk seksjon har 6 overleger og er også en komplett utdanningsseksjon for spesialiteten. Man har et godt samarbeid med intervensjonsradiologi. Endovaskulær teknikk er standard for aorta aneurisme behandling. Brystdiagnostisk senter ved sykehuset har samarbeidsavtale med bryst og endokrinkirurgisk seksjon ved Vestre Viken. Brystkirurgene fra VV er faglig ansvarlige og har daglig poliklinikk, deltar i MDT møte og utfører poliklinisk brystkirurgi ved SIV. Som utdanningssted innen generell kirurgi vil kandidaten ha mulighet til å oppnå alle 172 læringsmål gjennom tjenestegjøring ved SIV. Man vil få bred operativ erfaring innen en komplett gastroenterologisk seksjon på 2

3 lokalsykehusnivå og innen karkirurgi og urologi. Akuttmottaket er en sentral læringsarena og kandidaten vil få stor erfaring fra initialt mottak, vurdering og stabilisering/behandling av traume. Ved planlegging av ukens operasjonsprogram tilstrebes det å inkludere LIS3 både som assistent og selvstendig operatør. Mot slutten av tjenesten legges det opp til konstituering slik at man får erfaring med ansvaret og rollen som overlege i god tid før man søker om spesialitet. Antall pasientbehandlinger foregående år for spesialiteten det søkes godkjenning for Antall senger spesialiteten disponerer 25 Antall døgnpasienter foregående år i spesialiteten Antall dagbehandlinger foregående år i spesialiteten 495 Antall polikliniske konsultasjoner foregående år i spesialiteten Antall Årsverk Antall ansatte spesialister i spesialiteten Antall ansatte med akademisk kompetanse 5 5 Antall veiledere med formalisert veilederutdanning 5 5 Forventet antall LIS-leger i spesialiteten det søkes godkjenning for (Årsverk) 4 Forventet antall LIS-leger ved læringsarenaen totalt Undervisningsopplegg Det er internundervisning på 2 x 45 min. per uke, og det er etablert et månedlig komplikasjonsmøte for læring. Det vil bli gitt permisjon med lønn for deltagelse på obligatoriske kurs, og som hovedregel gis det permisjon til en uke vår og en uke høst. Mandager t.o.m. torsdager Rapport og morgenmøte gastro/generell kirurgi Torsdager LIS undervisning Fredager Fellesundervisning bløtkirurgiske fag, herunder artikkelgjennomgang og komplikasjonsfremlegg. Fredager Fellesundervisning for alle sykehusets leger 3

4 Fredager Seksjonert gastroundervisning. Utdanningsutvalg setter opp halvårlig møteplan. Noen ganger er det felles undervisning med gastromedisin og onkologi. Det er laget et veiledende rullerende basisprogram som sikrer at alle aspekter faget blir gjennomgått i utdanningsperioden. Sentrale emner tas opp oftere og gjerne med interessante vinklinger etter ønske/behov. Nytt innen forskning og referat fra kongresser legges også frem her. Onsdag Komplikasjonsmøte en gang i måneden. 6. Simulering og ferdighetstrening Det er utarbeidet simuleringstrening i akuttmedisinske prosedyrer og dette er lagt inn i rullerende arbeidsplan. Flere ganger hvert år gjennomføres opplæring i nødkirurgiske prosedyrer med kadaver. Klinikken har utstyr for ferdighetstrening innen laparoskopi ved eget SIMM senter. 7. Forskning Tre overleger ved gastrokirurgisk seksjon og to urologer har forskningskompetanse og ytterligere to forventes å disputere våren LIS3 leger deltar i ulike forskningsprosjekt og presentere dette på nasjonale møter. 8. Felles kompetansemål Felles kompetansemål (FKM) består av et sett av læringsmål i LIS-utdanningen. Disse strekker seg gjennom hele utdanningsforløpet til den enkelte LIS. Læringsmålene dekker et grunnleggende sett av kompetanser som alle leger må ha for å fungere optimalt i legerollen, og omfatter bl.a. etikk, forskningsforståelse, kommunikasjon, kvalitet og pasientsikkerhet, samhandling. FKM er ment som en felles basiskompetanse alle spesialister skal tilegne seg uavhengig av spesialitet. Ved SiV HF er det lagt opp til at læringsmålene innen FKM skal ha like læringsaktiviteter på tvers av spesialitetene. Dette både for å sikre en ensartet standard og kvalitet i opplæringen. Klinisk praksis danner utgangspunkt for læring innen de spesifikke tema. I tillegg vil veiledning (individuelt og i gruppe), e-læringskurs, nasjonale obligatoriske kurs, selvstudier, podcaster og HF-kurs være sentrale læringsaktiviteter. Det er identifisert behov for 7 ulike SiV-kurs for LIS 2 og LIS 3. Disse skal gjennomføres i løpet av spesialiseringsløpet som minimum strekker seg over 5 år. Kurstilbud på tvers av klinikkene settes opp regelmessig, hyppig og med tilstrekkelig kapasitet slik at det blir forutsigbart å planlegge driften. Kursene omhandler bl.a. etisk refleksjon (SME-modellen), forskningsforståelse, fire gode vaner (klinisk kommunikasjon), veiledning og supervisjon, lovlighet og forsvarlighet, og opplæring av pasienter og pårørende. 9. Supervisjon og veiledning Utdanningskandidaten vil få fortløpende supervisjon av legene på seksjonen, og øvrige arenaer som LIS tjenestegjør. Supervisjonen tilpasses den enkeltes forkunnskaper og ferdigheter. Alle praktiske prosedyrer vil bli supervisert i henhold til føringer gitt i prosedyrelister, utdanningsplan og inntil kandidaten gjennomfører disse tilfredsstillende. Simuleringsaktiviteter fasiliteres og superviseres av kvalifisert personell. Alle supervisører skal gjennomgå opplæring i bruk av Kompetanseportalen. Supervisører skal fortløpende signere for gjennomføring av læringsaktiviteter der det er påkrevet i henhold til læremålsplanen i Kompetanseportalen. Utdanningsutvalget har det praktiske ansvar for at det oppnevnes veileder for LIS. Veileder og LIS skal møtes regelmessig, møtene planlegges og avtales i god tid på forhånd. Veileder vil bli utpekt umiddelbart etter ansettelse, og veiledningsaktiviteten legges inn i arbeidsplanene til både LIS og veileder. Det settes av tid til forarbeid, 4

5 gjennomføring av veiledningssamtale og etterarbeid. Det skal gjennomføres minimum 3 planlagte veiledning samtaler hver termin. 10. Vurdering og dokumentasjon av oppnådde læringsmål For å sikre at LIS oppnår nødvendig faglig progresjon og tilegner seg kompetansekrav i spesialistutdanningen, vil det gjennomføres regelmessige kompetansevurderinger enten i dialog med veileder, supervisører eller gjennom evalueringskollegium. Seksjonen har lang erfaring av evaluering felles kollegium med skriftlig rapport. Leder har overordnet ansvar for at læringsmål vurderes og godkjennes. De enkelte læringsaktiviteter vurderes og loggføres i Kompetanseportalen på følgende måte: Supervisør godkjenner læringsaktiviteter i kompetanseportalen etter hvert, og så sendes læringsmålet til seksjonsoverlege for endelig godkjenning. Basert på spesialistforskriften og Helsedirektoratets veileder i vurdering av kompetanse hos LIS har SiV HF utarbeidet en prosedyre for vurdering og godkjenning av læringsmål. Prosedyren beskriver den enkelte LIS, supervisør, veileder og leders oppgaver og ansvar i forbindelse med både underveisvurderinger og sluttvurderinger. Linjeleder er ansvarlig for at LIS vurderes fortløpende og systematisk. Supervisør og veileder bekrefter, korrigerer og justerer LIS sin kliniske kompetanse ut fra nærmere definerte læringsaktiviteter. Linjeleder har det endelige ansvaret for å vurdere om læringsmålet er oppnådd og kan godkjennes. Ansvarlig leder innhenter opplysninger fra supervisør og veileder eller benytter evalueringskollegium ved behov. 11. Individuell utdanningsplan LIS tildeles ved ansettelse en læringsmålplan i Kompetanseportalen. Denne spesifiserer hvilke læringsmål LIS skal oppnå for å bli spesialist, hvilke læringsaktiviteter som må gjennomføres for å oppnå kompetansen, og ved hvilken læringsarena læringsmålene kan godkjennes. Innen to uker etter ansettelse i fast stilling utarbeides det i samråd med LIS en individuell gjennomføringsplan. I denne avtales det når LIS må påregne å gjennomføre sin spesialiseringsperiode ved andre interne læringsarenaer eller andre helseforetak. Den individuelle gjennomføringsplanen er et vedlegg til ansettelsesavtalen. Eventuelle endringer avtales i samråd mellom LIS, veileder og nærmeste leder. Læringsmålsplanen og den individuelle gjennomføringsplanen utgjør til sammen individuell utdanningsplan. 12. Utdanningsutvalg Utdanningsutvalget ved seksjonen består av seksjonsoverlege, en overlege samt en LIS3 i gastroenterologisk kirurgi. Utdanningsutvalget holder møter hver tredje måned. Utdanningsplanen revideres en gang i året, i desember. På siste møte før sommerferie og nyttår, vil neste semesters undervisningsprogram settes opp. 13. Kontakt For spørsmål om utdanning i gastroenterologisk kirurgi, ta kontakt med avdelingssjef for kreft og kirurgi Rune Sandbu, rune.sandbu@siv.no 5