Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron kommunar

Transkript

1 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron kommunar Vedteke: Nord-Fron kommunestyre Sør-Fron kommunestyre Ringebu kommunestyre

2 Forord Kommunane Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron har mange felles utfordringar og har lenge hatt mange gode samarbeidstiltak innafor idrett og fysisk aktivitet. Da alle tre kommunane i 2005 skulle revidere gjeldande planar på dette området, var det derfor naturleg å samarbeide om planarbeidet. Med bakgrunn i vedtak i Regionrådet for Midt-Gudbrandsdalen i november 2005, starta arbeidet med planen på nyåret Med bakgrunn i fleire møte med aktuelle interessegrupper og ei eiga spørjeundersøking, utarbeidde ei administrativ arbeidsgruppe forslag til plandokument. Etter politisk behandling i dei tre kommunane vart planforslaget send på ei brei høyring hausten 2007 og endeleg vedteke i dei tre kommunestyra i perioden februar august Planen konkluderer med prioritert handlingsplan for regionale tiltak og kommunevise tiltak. Dei regionale tiltaka er vedteke av alle tre kommunestyra, mens dei kommunevise tiltaka berre er vedteke av det aktuelle kommunestyret. Med denne planen har Midt-Gudbrandsdalen nå ei samla og gjennomarbeidd prioritering av større og mindre tiltak innafor idrett og fysisk aktivitet. Det er nå viktig at planen blir brukt konstruktivt i det vidare arbeidet på dette viktige samfunnsområdet. Arnhild Baukhol Aksel Eng Tove Haugli ordførar ordførar ordførar Ringebu Sør-Fron Nord-Fron

3 Innhald 1. Innleiing Om innhaldet i planen Avklaring av omgrep og definisjonar Om planprosessen 3 2. Status og generelle utviklingstrekk Folketal Kort oppsummering av status pr Oppsummering av viktige hendingar i siste planperiode Visjonar og mål Utfordringar, moglegheiter og behov Generelt om utfordringar og behov Motiverande tiltak for fysisk aktivitet Utbygging, drift og vedlikehald av anlegg Finansiering og utbygging Generelt om planlegging og utbygging Behov og ønskje frå kartleggingsfasen Vurdering av aktivitetar og anlegg i framtida Regionale aktivitetar Regionale anlegg Kommunevise aktivitetar Kommunevise anlegg Handlingsplan: prioritering av tiltak Regionale tiltak Kommunevise tiltak 32 Vedlegg: 1. Skjematisk oppsett av prioritert handlingsprogram Kart over lokalisering av anlegg Oversikt over lag og organisasjonar innafor idrett og friluftsliv pr Oversikt over idretts- og friluftsanlegg pr

4 1. Innleiing 1.1 Om innhaldet i planen. Denne planen er utarbeidd i samarbeid mellom kommunane Ringebu, Sør-Fron og Nord- Fron. Planen drøftar utfordringar, fastset mål og prioriterer tiltak når det gjeld idrett og fysisk aktivitet i dei tre kommunane dei komande fire åra. Planen legg stor vekt på å leggje til rette felles tiltak, men legg også vekt på at ein del tiltak må løysast meir lokalt i kvar enkelt kommune eller nærmiljø. Planen avløyser følgjande planar på dette området i dei tre kommunane: Kommunedelplan for idrett og friluftsliv i Ringebu kommune , vedteke Kommunedelplan for idrett og friluftsliv i Sør-Fron kommune , vedteke Kommunedelplan for idrett og friluftsliv i Nord-Fron kommune , vedteke Føremålet med planen er å prioritere tiltak innan idrett og fysisk aktivitet innafor kvar enkelt av dei tre kommunane i Midt-Gudbrandsdalen, og prioritere tiltak og prosjekt som er eller kan bli felles for to eller tre av desse kommunane. Det er også eit føremål å prioritere kommunale og regionale aktivitetar og anlegg som utgangspunkt for søknad om spelemidlar. (For å få tildelt spelemidlar, er det eit krav at kommunane har veke denne planen.) 1.2 Avklaring av omgrep og definisjonar Desse definisjonane er lagde til grunn i planen: Fysisk aktivitet er eigenorganiserte trenings- og mosjonsaktivitetar, bl.a. friluftsliv og aktivitetar prega av leik. Friluftsliv er opphald og fysisk aktivitet i friluft, i fritida, med sikte på miljøendring og naturopplevingar. Idrett er organisert aktivitet i form av trening eller konkurranse. 1.3 Om planprosessen Arbeidet med felles kommunedelplan for Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron har teke utgangspunkt i vedtak i regionrådet for Midt-Gudbrandsdalen i møte , sak 54/05 der det heiter: 1. Regionrådet ser felles planprosess for kommunedelplanar for idrett og friluftsliv med tiltak av regional betydning som eit godt interkommunalt tiltak. Dette som eit supplement til dei tre kommunale planane som årleg blir rullert på sektoren. 2. Regionrådet løyver inntil kr til planarbeidet, og ber om framlegging av konkret arbeidsplan, inkl. budsjett for planprosessen, før arbeidet blir sett i gang. 3. Løyvinga blir dekka av budsjettpost Frie midlar. 3

5 For å følgje opp vedtaket er det etablert ei arbeidsgruppe med slik samansetting: Øyvind Myhrsveen, kulturkonsulent i Ringebu kommune (idrett/friluftsliv, Trond Halle, kulturleiar i Sør-Fron kommune (idrett/friluftsliv), Ingebjørg T. Bergum, kulturleiar i Nord-Fron kommune (idrett), Terje Abrahamsen, miljøvernrettleiar i Nord-Fron kommune (friluftsliv). Sekretær for gruppa har vore Arne Skuterud, planleggjar i Nord-Fron. Tone Tømterud, Ringebu og Anne Kari Haugalien, Nord-Fron har også deltatt i delar av arbeidet. Planstart vart kunngjort Aktuelle lag og organisasjonar vart varsla i brev av Det kom ingen merknader. Det vart arrangert ope møte om planarbeidet med 23 representantar for lag og organisasjonar frå alle dei tre kommunane. Det var her godt engasjement. I brev av til 86 aktuelle lag, organisasjonar og institusjonar vart det bede om merknader til planarbeidet. Det har kome svar frå 16 instansar. Det vart arrangert felles seminar/møte for ungdomsråda i dei tre kommunane og felles møte/seminar for eldreråda der innspel til planarbeidet var hovudtema. Det kom også her fleire nyttige synspunkt til planarbeidet. Regionrådet vart orientert om status og framdrift for planarbeidet i møte (jf. notat av ) og (jf. notat av ). Arbeidsgruppa har utarbeidd planforslaget i januar august I perioden august oktober 2007 vart forslaget behandla i politisk organ i dei tre kommunane og i regionrådet. Det vart tilrådd å innarbeide enkelte mindre endringar i samband med sluttbehandlinga av planen. Planforslaget er send på høyring i perioden nobember - desember Kampen om ballen i Ringebu 4

6 2. Status og generelle utviklingstrekk 2.1 Folketal i dag og framover. Alle tre kommunane har hatt nedgang i folketalet i mange år, mest i Ringebu, minst i Nord-Fron. Utviklinga har vore slik: Folketalet Nedgang i folketalet i % Ringebu ,9 4,1 Sør-Fron ,0 3,7 Nord-Fron ,6 2,7 Det er utarbeidd fleire alternativ for framskriving av folkemengda. Dei fleste av desse tilseier at folkemengda vil minke også i åra fram til I forhold til landet samla har alle tre kommunane spreidd busetnad. Den delen av innbyggjarane som budde i tettbygde strøk utgjorde 56 % i Nord-Fron, 43,7 % i Ringebu og 39,9 % i Sør-Fron. I landet samla budde 78 % i tettbygde strøk. Pr var det sju tettstader* med meir enn 200 innbyggjarar i dei tre kommunane: Vinstra (2.408), Ringebu (1.327), Kvam (833), Fåvang (666), Hundorp (591), Harpefoss (437) og Lia (249). Den spreidde busetnaden gjer at behovet for transport er forholdsvis stort til mange typar arrangement, aktivitetar og anlegg. * Statistisk Sentralbyrå definerer tettstad som eit området der avstanden til næraste nabo ikkje er over 50 m og der det bur minst 200 innbyggjarar. Det er også ganske lik aldersfordeling i dei tre kommunane. Samanlikna med heile landet er ein forholdsvis stor del av innbyggjarane 80 år eller eldre, mens forholdsvis få er under 20 år: Folketal i % av totalen pr år 80 år og eldre Ringebu 23,1 7,3 Sør-Fron 23,6 7,5 Nord-Fron 23,6 5,6 I landet 25,9 4,7 Dette skapar behov for at det særleg blir lagt til rette for fysisk aktivitet for eldre. 2.2 Kort oppsummering av status pr Regionale organisasjonar og aktivitetar innan idrett og friluftsliv. Tradisjonelt har aktivitetane vore organisert kommunevis og lokalt, ofte heilt ned på grendenivå. Dei siste ca. 20 åra har dette endra seg mykje. På mange av dei tradisjonelle aktivitetsområda er det danna felles organisasjonar for fleire kommunar. Det same har ofte skjedd når nye aktivitetar er starta. I dag er det såleis 15 organisasjonar som dekkjer to 5

7 eller tre av dei aktuelle kommunane, og som såleis kan kallast regionale eller felles tiltak. Detaljert informasjon går fram av vedlegg 3, som omfattar følgjande organisasjonar: Peer Gynt alpinklubb (alle tre kommunane) DNT Gudbrandsdalen (mange kommunar i Gudbrandsdalen) Midt-Gudbrandsdal ride- og kjøreklubb (alle tre kommunane) Fron ride- og kjøreklubb (Fron) Fron fotballklubb (Fron) Fron Håndballklubb (Fron) Fron badmintonklubb (Fron) Skåbu/Tverrbygda/Espedalen IL (delar av Fron) Gudbrandsdal sportskyttere (alle tre kommunane) Laugen bueskytterklubb (alle tre kommunane) Lågen cykleklubb (alle tre kommunane) Midt-Gudbrandsdal Motocrossklubb (alle tre kommunane) Gudbrandsdal flyklubb (alle tre kommunane) Kvitfjell Golfklubb (medlemmer frå Ringebu, Fron og Sel/Vågå) Skøytegruppa i Sør-Fron IL (alle tre kommunane) Desse 15 organisasjonane hadde i 2006 til saman medlemmer. I Huldreheimen er det mange myrer og bekker, da er det fint å ha spensten i orden! 6

8 2.2.2 Regionale anlegg innan idrett og friluftsliv. Ein del anlegg for idrett og fysisk aktivitet i Midt-Gudbrandsdalen er slike at dei kan kallast regionale, interkommunale eller felles anlegg. Dette er anlegg som har brukarar frå fleire enn ein kommune, gjerne også brukarar utanom regionen. Helst er desse anlegga forholdsvis store. Dei er stort sett nye og har god kvalitet. Dei er alle i privat eige, men fleire er bygde med hjelp av betydelege offentlege tilskott. Enkelte av anlegga er eigde av reint kommersielle selskap. I nokre tilfelle deltek ein eller fleire kommunar i driftsselskapet. I enkelte tilfelle blir det også gitt driftstilskott. Dei 13 regionale anlegga er lista opp nedanfor. Meir detaljert informasjon går fram av vedlegg 4. Plassering av anlegga går fram av vedlegg 2. Kvitfjell Alpinanlegg, Ringebu Gålå/Valsfjell Alpinanlegg, Sør-Fron Gålå idrettsanlegg, (langrenn og skiskyting), Sør-Fron Espedalen skisenter, Sør-Fron Lo hoppbakkar, Nord-Fron Skiløyper, samanhengande nett aust og vest for Gudbrandsdalen, i to område i alle tre kommunane. Flatmoen skøytebane, Sør-Fron Pilgrimsleia, alle kommunane Turløyper, bl.a. DNT sitt sti- og løypenett, alle kommunane. Kvitfjell Golfbane as, Ringebu Frya luftsportsenter, Ringebu Frya hestesportanlegg, Ringebu Turkart, alle kommunane Kommunevise organisasjonar og aktivitetar innan idrett og friluftsliv. I tillegg til dei interkommunale/regionale organisasjonane og aktivitetane, er det i kvar av dei tre kommunane til saman 46 lag og organisasjonar for idrett og friluftsliv som dekkjer berre den enkelte kommunen. Til saman hadde dei minst medlemmer i Enkelte av desse har eksistert i lang tid, mens andre er nye. Aktiviteten og medlemstalet varierer også sterkt. Dette går fram av vedlegg 3. Ei fordeling av ulike typar organisasjonar i dei enkelte kommunane, går fram nedanfor. 7

9 Organisasjonar innan idrett og friluftsliv * Ringebu Sør-Fron Nord-Fron I alt Idrettslag: fotball, ski, skøyter, trim Fotball Handball Innebandy Skilag Alpinklubb Skyttarlag, pistolklubb Karate Jeger- og fiskeforening Trimring/-klubb H klubbar/lag Volleyballklubb I alt Medlemmer i alt i * Ein meir detaljert oversikt går fram av vedlegg Kommunevise anlegg I tillegg til dei interkommunale/regionale anlegga, er det i kvar enkelt kommune ei rad anlegg innan idrett og friluftsliv som er lagt til rette for innbyggjarane i den enkelte kommune eller lokalsamfunn. Desse er finansiert og blir drivi reint lokalt. Kommunevis er det til saman 225 idrettsanlegg og 155 friluftsanlegg i dei tre kommunane. Omfanget og kvaliteten på desse anlegga varierer sterkt. Ein detaljert oversikt over slike anlegg i den enkelte kommune går fram av vedlegg 4. Ei fordeling på ulike typar anlegg i dei enkelte kommunane, går fram nedanfor. Friluftsanlegg, tilrettelagte friluftsområde/-anlegg * Ringebu Sør-Fron Nord-Fron I alt Turområde med merka stiar Turkart Skiområde med preparerte løyper Friluftsområde, tilrettelagde ** Hytter til allmenn bruk Friluftsanlegg i alt * Ein meir detaljert oversikt går fram av vedlegg 4. ** Graden av tilrettelegging varierer sterkt, frå enkelt bord/benk, til planert parkeringsplass, badeplass med toalettanlegg m.m. 8

10 På Flatmoen er det rulleskøytebane på indre bane er det rullebrettanlegg. Sør-Fron Il har eiga rullebrettgruppe. Idretts- og nærmiljøanlegg * Ringebu Sør-Fron Nord-Fron I alt Svømmebasseng Laupebaner Fotballbaner Andre utandørs ballbaner ** Skytebaner Skiskyttaranlegg Lysløyper Hoppbakkar Alpinanlegg Idrettshall Gym.salar på skular Gym.salar på samfunnshus Idrettshus/klubbhus Hestesportanlegg Tennisbaner Motorsportanlegg Skøytebaner Andre anlegg Orienteringskart Idrettsanlegg i alt * Ein meir detaljert oversikt går fram av vedlegg 4. ** Omfattar også nærmiljøanlegg som ballbingar. 9

11 2.3 Oppsummering av viktige hendingar i siste planperiode, resultatvurdering Regionale tiltak Dei siste åra er det etablert fleire nye interkommunale særidrettslag, bla. Fron håndballklubb og Fron fotballklubb. I siste perioden er det etablert ope hall -samarbeid i Midt-Gudbrandsdalen. Dette inneber at alle i alderen år minst fire gonger i året kan trene gratis i alle hallane i regionen. Sjølv om ein kunne ynskt ei meir omfattande ordning, er det viktig å vera klar over at andre faste leigetakarar må vike pga ordninga. Det er også etablert samarbeid i regionen om utleige av friluftsutstyr. Det er bygd ridehall på Frya og travbana er utbetra. Kvitfjell alpinanlegg (nasjonalanlegg) er utvida med fleire og ulike typar nedfartsløyper og heisar. Enda fleire trasear er under planlegging og nokre av desse skal opnast allereie i Kvitfjell Golfanlegg vart etablert i Sykling har dei siste åra vorte ein populær trimaktivitet i Midtdalen. Arbeidet med å planleggje Pallane motorsportbane starta i 2004 og blir nå vidareført som regionalt tiltak. Sør-Fron idrettslag, Vinstra idrettslag og Tormod skiklubb har i 2007 starta arbeidet med å planleggje ei utviding og modernisering av Gålå Idrettsanlegg, det felles skianlegget på Gålå for langrenn og skiskyting. Nord-Fron og Sør-Fron kommunar har i juni 2007 vedteke å byggje felles svømmehall/ badeanlegg på Harpefoss. 10

12 2.3.2 Kommunevise tiltak. I samsvar med kommunedelplanane for dei tre kommunane frå 2000 er følgjande tiltak gjennomført: a) Ringebu Nærmiljøanlegg/friluftslivtiltak: o Utviding av leikeplassen i Ringebu barnehage. o Rydding av stiar og råk (heile kommunen) o Gapahus og friluftstiltak ved fleire skolar/barnehagar. o Ball- og leikeplass ved Fåvang skole og ved mellomstasjonen i Kvitfjell. o Uteanlegg ved Ringebu ungdomsskole. o Anlagt fotballbane og skøytebane ved Vekkom og Kjønnås skolar. o Sentrumstiltak i Vålebru med parkanlegg m.m. blir gjennomført i Har ikkje vorte gjort: o Skateboardanlegg vart sett opp, men er seld til Sør Fron. Ordinære idrettsanlegg: o Ridesenter i Kvitfjell o Skiskytterstadion m/ tur og langrennsløyper (trenings- og konkurranseløyper) o Golfbane i Kvitfjell (jf. regionale anlegg) Har ikkje vorte gjort: o Pistolbane v/brandstadkampen o Klubbhus Fåvang (dei er tilbake på gamle tomter i kjellaren på legesenteret på Fåvang). o Treningshall ved målområdet i Kvitfjell vart det ikkje noko av. o Førebels inga tennisbane v/gudbrandsgard Hotell. Rehabilitering: o Svømmehallen ved Ringebu ungdomsskole har vorte pussa opp. o Gymnastikksalen ved Vekkom skole har vorte pussa opp. o Handballbana ved Fåvang skole er lagt ned. o Lysløypa i Sør-Fåvang vart nedlagt. Grendalaget har nå opna ho att. o Lysløype/tidtakerbu og skihytta Trabelia o Lysløype Vekkom og Strand o Turkart og O-kart Har ikkje vorte gjort: o Stevneplassen ved Åmillom, men opprydding har starta. I Ringebu kommune har netto driftsutgifter til idrett pr innbyggjar utvikla seg slik dei siste tre åra: 2004 kr 191, 2005 kr 234 og 2006 kr 304. Til friluftsliv har det i planperioden vore gitt årleg tilskott på kr til preparering av skiløyper og drift av badeanlegg i Fåvang. 11

13 b) Sør-Fron Sør-Fron kulturhus som stod ferdig i 1999, har i planperioden gjort sitt til å endre aktivtetsmønsteret i kommunen. Handball har vorte ein stor idrett. Samtidig har bla. fotballen vorte inneidrett om vinteren, særleg når det gjeld trening, men dels også for turneringar. På Flatmoen vart det i 2002 etablert rulleskøytebane. Denne har gjeve nye moglegheiter for skøytetrening om sommaren. På indre bane vart det bygd ein rullebrettpark som har gitt stor aktivitet. Garderoben på Flatmoen vart rehabilitert i I Brudalen er det i 2007 bygd garderobe med toalettanlegg. Det er send spelemiddelsøknad for om utbetring av lysløypa på Harpefoss (Hardvoldsmorka). Ved skulane i Sør-Fron og ved Dalseter/Ruten fjellstue er det bygd nærmiljøanlegg i åra Sør-Fron har eit godt skøytemiljø. Her er ein av dei unge Sør-Fron løparane fotografert under ei treningsøkt i Inzell. Nye aktivitetar har vorte organisert i planperioden, for rullebrett og snøbrett. Det er også etablert ei gruppe som driv med rullestolbasket. O-sport og sykkelsport har gått sterkt attende i Sør-Fron dei siste åra. Følgjande planlagde tiltak er av ulike grunnar ikkje gjennomført i planperioden: Mindre hoppbakkar og skileikområde. Rehabilitering av Børebakken. Rehabilitering av strømanlegg på Flatmoen. Rehabilitering av lysløypa ved Midtbygda skole. Diverse friluftstiltak i Espedalen (gapahuk, turstiar m.m.) Innandørs pistolskytebane. 12

14 I Sør-Fron kommune har netto driftsutgifter til idrett pr innbyggjar utvikla seg slik dei siste tre åra: 2004 kr 72, 2005 kr 82 og 2006 kr 107. (Dette dekkjer kommunale tilskott til drift og aktivitet i idrettslaga og tilskott til vedlikehald og bygging av idrettslaga sine anlegg.) Til friluftsliv har det i planperioden vore gitt årleg tilskott på kr c) Nord-Fron Nye aktivitetar o Vinstra innebandy vart stifta Nærmiljøanlegg/friluftslivtiltak: o Nærmiljøanlegg ved Vinstra u-skole ma. ballbinge o Nærmiljøanlegg ved Skåbu skole, skileikanlegg, ballbinge, skateboardanlegg o Nærmiljøanlegg ved Barhaug skole, ballbane og turnbasseng o Nærmiljøanlegg ved Kvam skole o Revidering av o-kart Vinstra o Revidering av o-kart Sorperoa o Gapahukar, i turområde, ved: - Kvamsfjellet/Sukkertoppen (Rondablikk Høgfjellshotell) - Kviknehøgda/Stormyra (Kvikne trimring) - Skåbu/Glupen (STEIL) o Aksjon turmål 2005, lokal markering av Friluftslivets År (Nord-Fron kommune). o Anlegg for elgbaneskyting, Skåbu/Slangen (Skåbu skyttarlag). o Turvegnett m/kart/beskriving i Sødorp/Vinstra og Sorperoa (Nord-Fron kommune/sødorp grunneigarlag og Tormod). o Turveg Afstjørna rundt (Afstjørna hytteforeining). o Ny gangbru over Hinøgla, Skåbu (Skåbu bygdautvalg). o Varde m/sikteskive, Skåbu/Skardfjellet (Skåbu bygdautvalg). o Årleg vedlikehald av og tilpassingar i pilegrimsleia. I tillegg er fleire leikeplassar oppgraderte Har ikkje vorte gjort: Friluftsliv: - Tilretelegging for bading i Sula, Sødorp. - Rydding av Klevstadgeilen, Kvam. - Ny gangbru over Storåa, Kvam. Ordinære idrettsanlegg: o Bygging av garasje for trakkemaskin Skåbu/Tverrbygda/Espedal IL o Skyttarhus Storflata, Skåbu Skyttarlag o Skyttarhus Bleikmyra, Vinstra Skytterlag o Elektroniske skyteskiver - Bleikmyra, Vinstra Skyttarlag o Jegertrap m/tak Fron jeger og fiskeforrening 13

15 o o o o o Revidering av o-kart Tunebuhaugen Tormod skilag Revidering av o-kart Lomsætra Tormod skilag Bygging gapahuk/kvilebu Skåbu/Tverrbygda/Espedalen IL Bygging tidtakarbu og utviding av lysløype - Skåbu/Tverrbygda/Espedalen IL Kvam idrettspark: Bygging/oppgradering av klubbhus Kvam idrettslag. Har ikkje vorte gjort: Lysløype på Kvamsfjellet Kvam idrettslag. Rehabilitering: o Kvamshytta er utbetra o Kåja idrettsanlegg o Lysløypeanlegget i Toksegrenda o Lysløypeanlegget i Sorperoa o Vestsida idrettsanlegg Har ikkje vorte gjort: Rehabilitering av Sødorp svømmehall. Hallen er ombygd til klasserom. Vårtur i Børkdalen, med utsikt mot Børkdalssetrin. I Nord-Fron kommune har netto driftsutgifter til idrett pr innbyggjar utvikla seg slik dei siste tre åra: 2004 kr 413, 2005 kr 429 og 2006 kr 543. (Dette dekkjer driftstilskott til idrettsorganisasjonar, drift og vedlikehald av Vinstrahallen, Kvam trivselsbad og bygdahus og Kåja basseng. I tala er det ikkje teke med tilskott til bygging og vedlikehald av idrettsanlegg.) Til friluftslivstiltak har det i planperioden vore gitt årlege tilskott på ca. kr til skiløyper og drift av badeplassen på Årvillingen på Kvamsfjellet. Gjennom den statlege ordninga med Tilskot til naturforvaltningsføremål, blir det etter tilråding frå Nord-Fron 14

16 kommune gitt tilskott til friluftstiltak frå Fylkesmannen. Dette skjer stort sett kvart år, utan at summane er store. Unntaksvis løyver Nord-Fron kommune også mindre tilskott til enkelte friluftstiltak, etter søknad frå lag/organisasjon. 3. Visjonar og mål Kommunane Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron skal leggje forholda slik til rette at alle innbyggjarane får rimeleg høve til å drive med fysisk aktivitet eller idrett utifrå eigne føresetnader, interesser og behov. Det skal leggjast særleg vekt på tiltak som styrker folkehelsa for folk flest, dvs. førebyggjande tiltak eller lågterskelaktivitetar. Det skal vidare leggjast særleg vekt på tiltak som er motiverande for barn, ungdom og eldre. For å styrke folkehelsa er det og særleg viktig med opplæring i rett bruk av kroppen. Slik opplæring bør koma inn alt i barneskulen. Anlegg for fysisk aktivitet/friluftsliv og idrettsanlegg skal sidestillast når det gjeld kommunale tilskott. Når det ligg til rette for det, skal regionale tiltak prioriterast høgt. I all planlegging og utbygging i Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron skal det leggjast til rette slik at fysisk aktivitet for innbyggjarane blir stimulert. I all tilrettelegging skal omsynet til miljøvern, natur og kulturlandskap tilleggjast stor vekt. Det er positivt dersom tiltaka samtidig skapar grunnlag for næringsverksemd. 4. Utfordringar, moglegheiter og behov 4.1 Generelt om utfordringar og behov. Dei siste åra har det vore mykje fokus på at fysisk aktivitet har stor positiv verknad for folkehelsa og trivselen til folk. Fysisk aktivitet verkar positivt på den allmenne helsetilstanden, på motstandskrafta mot ulike type sjudommar og har også positiv effekt for den psykiske tilstanden. Fysisk aktivitet kan vera viktig for å førebyggje helsesvikt og sosiale problem. Åtte departement la i 2005 fram ein femårig Handlingsplan for fysisk aktivitet. Kommunane og frivillige organisasjonar er meint å ha sentrale roller i gjennomføring av planen. Den fysiske aktiviteten blant ulike grupper av befolkninga varierer sterkt. Mange er svært aktive, særleg blant barn og ungdom, og ein del vaksne. Tendensen i tida er likevel at store grupper er alt for lite fysisk aktive. Det kjem delvis av at dei har eit arbeid med lite fysisk aktivitet, og delvis av at dei i liten grad nyttar fritida til slik aktivitet. Ein tydeleg trend er også at mange barn og ungdommar nå brukar mykje meir tid på stillesittande inneaktivitetar. 15

17 Det blir ei sentral utfordringa i åra som kjem å leggje forholda til rette slik at langt fleire er fysisk aktive. Hovudinnsatsen bør derfor rettast inn på tiltak som kan få dei minst fysisk aktive til å bli meir aktive, lågterskelaktivitetar. Ein bør særleg få folk til å vera meir fysisk aktive i dei daglege gjeremåla. Mindre bruk av bil og meir gangtrafikk, bruk av sykkel og/eller spark vil vera gode tiltak. Det må derfor bli lagt til rette med gode stiar og gang- og sykkelvegar mellom bustadområde, arbeidsplassar, ulike servicefunksjonar og i tur-/friluftsområde. Det krev også at gang- og sykkelvegane blir godt vedlikehaldne, sommar og vinter. 4.2 Motiverande tiltak for fysisk aktivitet. Det er også viktig å stimulere og motivere fleire til å bli fysisk aktive, i daglege gjeremål og i fritida. Det vil vera tenleg med kampanjar for å få fleire til å gå/sykle til jobben. Dette kan best organiserast frå arbeidsplassane. Det må også til motivasjon for å få fleire til å gå eller sykle når dei skal på butikken eller til ulike serviceinstitusjonar. Frå skulane blir det arbeidd for at ungane går til skulen. Slike tiltak bør følgjast opp og stimulerast også i framtida. Like eins trengst det motiverande tiltak for å få fleire til å bruke noko av fritida til å vera fysisk aktive. Frå før er det ulike tilbod frå fleire organisasjonar, bedrifter eller andre meir laust organiserte grupper. Det er ønskjeleg at det også blir lagt til rette for deltaking av eldre eller av personar med større eller mindre funksjonshemmingar. 4.3 Utbygging, drift og vedlikehald av anlegg. For å utøve lavterskelaktivitetane, trengst det ofte ingen eller berre enkle anlegg. Mange andre typar aktivitetar er avhengige av til dels store og kompliserte anlegg. I kap. 2.1 og i vedlegg 1 er det gitt ein oversikt over ulike typar idretts- og friluftsanlegg i Midt-Gudbrandsdalen. Oversikten viser at det er svært mange anlegg som dekkjer mange behov. Enkelte anlegg er tilpassa behovet for spesielle grupper, mens andre er aktuelle å bruke for store grupper med ulike grader av aktivitetsnivå. Enkelte anlegg blir brukte svært mykje, mens andre blir lite brukte. Vedlikehald og drift av mange av anlegga er kostbart. Enkelte anlegg er også dårleg vedlikehaldne. Det er derfor nødvendig å vurdere kor mange anlegg av ulike typar som dei tre kommunane har behov for, og bør ta seg råd til å halde vedlike. Det må vurderast særskilt om enkelte anleggstypar bør vera felles regionale anlegg, i staden for kommunevise. Enkelte typar anlegg er det svært mange av, trass i at dei blir lite brukte. Det må derfor vurderast å leggje ned enkelte anlegg. Den same vurderinga bør gjerast når det blir bygd nye anlegg. På andre område er det for få anlegg eller dei manglar heilt. På grunnlag av kartlegginga nedanfor i kap. 5, er det derfor tilrådd å byggje enkelte typar nye anlegg. 16

18 4.4 Finansiering og utbygging Friluftslivsanlegg. Med friluftsanlegg meiner vi her i hovudsak turstiar, skiløyper og enkelte badeplassar. Det er særleg kostnadene ved drift og vedlikehald av preparerte skiløyper som er høge. For heile regionen dreier dette seg om fleire millionar kr. Det meste av desse kostnadene blir i dag dekt av reiselivsnæringa. I tillegg blir det gitt tilskott til dette arbeidet frå verdiskapingsmidlane i Oppland fylkeskommune. For dei to Fronskommunane har dette dei siste åra utgjort ca kr pr år. Frå sesongen 2007/2008 blir tilskottet truleg redusert vesentleg. Ein del av kostnadene er også dekt av idrettslag og grunneigarlag. Dessutan gir dei tre kommunane i Midt-Gudbrandsdalen til saman ca kr i årlege tilskott til løypepreparering, mest i Ringebu (80.000), minst i Nord-Fron (ca ) Idrettsanlegg. Ein del idrettsanlegg er i kommunal eige og drift. Kommunal utbygging og drift har i hovudsak omfatta anlegg som har dekka behovet for mange brukargrupper, og anlegg med stort investeringsbehov, store driftsutgifter og behov for fast tilsette. Dei fleste slike anlegg er likevel eigd og blir drivi av frivillige organisasjonar som idrettslag og liknande, eller av reiselivsbedrifter. Når det gjeld dei ikkjekommersielle anlegga har kommunane oftast gitt tilskott til både utbygging og drift. Dette samarbeidet mellom det offentlege og det frivillige arbeidet gir stor positiv effekt og må halde fram. Enkelte idrettsanlegg er så store at dei gir grunnlag for store arrangement. I enkelte tilfelle kan slike arrangement gi ein positivt stimulans for turistbedrifter, ved at deltakarane nyttar seg av tilboda om overnatting, servering m.m. på turistbedriftene. Dette gir positive ringverknader for kommunane i Midt-Gudbrandsdalen Kommersielle anlegg. I dei tre kommunane finst det fleire forholdsvis store reiselivsbedrifter som har bygd ut og driv anlegg som deira kundar/gjester, turistane har behov for. Dette gjeld dels tur- og skiløyper, dels alpinanlegg, tennisbane, svømmehall, men også andre typar anlegg og aktivitetstilbod. Enkelte av desse anlegga kan nyttast utan å betale for bruken, mens andre må det betalast for å bruke. Desse anlegga kan også nyttast av lokalbefolkninga, på like fot med turistane. Dette gir eit sterkt utvida tilbod til innbyggjarane, i forhold til det regionen elles ville hatt. Det er viktig å vidareføre det gode samarbeidet som er etablert mellom desse bedriftene og lokalbefolkninga, frivillige organisasjonar og kommunane. Dei siste åra er det også etablert ulike former for treningsstudio som driv reint kommersielt, men som har fått mange kundar blant lokalbefolkninga. Det finst i dag tre slike tilbod i Midt-Gudbrandsdalen. Også desse tilboda har etter kvart vorte viktige for utøving av fysisk aktivitet i regionen. 4.5 Generelt om planlegging og utbygging. For å leggje til rette for ei samfunnsutvikling der omsynet til auka fysisk aktivitet blir tillagt stor vekt, må arealplanlegging og utbygging i kommunane finne god plassering av bustadområde, arbeidsplassar, servicefunksjonar og bustadnære friluftsområde. Desse 17

19 områda må bindast saman med gode gang- og sykkelvegar og turstiar. I bustadområda må det setjast av gode areal for leik og uteaktivitetar for barn og unge. I arealplanlegginga må det også leggjast vekt på å få innarbeidd areal til dei ulike typane av idrettsanlegg og sikre attraktive friluftsområde. Der det blir planlagt for reiselivsutbygging, må ein sikre at areal og anlegg kan nyttast både av lokalbefolkninga og reiselivet. 4.6 Behov og ønskje frå kartleggingsfasen. Gjennom kartlegginga som vart gjennomført i 2006, har det kome fram ein del forslag til tiltak, aktivitetar og anlegg. Enkelte av forslaga gjeld felles regionale (interkommunale) tiltak, mens andre gjeld tiltak som naturleg må gjennomførast heilt lokal eller i kvar enkelt kommune. I kanoen er det viktig med godt gruppearbeid. 5. Vurdering av aktivitetar og anlegg i framtida. 5.1 Regionale aktivitetar Midt-Gudbrandsdalen som FYSAK-region: Gjennom prosjektet FYSAK (fysisk aktivitet i kommunen) er det i Ringebu og Sør-Fron lagt opp til auka aktivitet for innbyggjarar flest i kommunen. Dette skjer gjennom ulike tiltak for informasjon, motivasjon, organisering og fysisk tilrettelegging for auka fysisk aktivitet. Erfaringane med dette har vore gode i begge kommunane, og ein har merka at fleire har vorte meir ivrige til å halde seg i form, bruke kroppen. Også i Nord-Fron er inntrykket at fleire enn tidlegare legg vekt på å halde seg i form ved å vera fysisk aktive. 18

20 Det er ønskjeleg å leggje til rette for at enda fleire sluttar seg til denne trenden. Dette kan gjerast ved at det offentlege motiverer og informerer om fordelane ved å vera fysisk aktiv og om dei tilbod og moglegheiter som finst på området. Kommunane kan vidare organisere ei hjelpeteneste slik at fleire sluttar seg til. Ein kan få ein del av dei aktive til å trekkje med inaktive. Det er viktig å få med folk i alle aldersgrupper, ungar, ungdom, vaksne og eldre. Det bør vidare bli tilbod om gratis treningskveldar i idrettshallane. Ein kan også stimulere bedrifter, arbeidsplassar og ulike frivillige organisasjonar til å hjelpe til i motivasjonsarbeidet. Arbeidet kan få større slagkraft dersom dei tre kommunane samarbeider om tiltaket. Konklusjon: Dei tre kommunane i Midt-Gudbrandsdalen bør vedta å vera ein FYSAKregion. Dette bør følgjast opp ved at dei tre kommunane lagar ein del felles tiltak, slik som felles internettside om dei tilboda som finst, felles informasjonsbrosjyre, konkurranse mellom ulike arbeidsplassar, institusjonar m.m. i regionen. Det bør opprettast ei eiga % regionstilling som følgjer opp dette arbeidet Felles arrangement: Ein del arrangement som tidlegare har vore gjennomført lokalt, har i dag så få deltakarar at det vil vera naturleg å samarbeide på tvers av kommunegrensene. Dette gjeld bl.a. idrettsmerkeprøver og karuselløp i orientering. På den andre sida er det innafor enkelte område så mange aktørar at det er ønskjeleg å arrangere turnering for eit større område enn ein kommune. Dette er bakgrunnen for at grunnskolane i Midt-Gudbrandsdalen har hatt fellesarrangementa Tinestafetten og felles fotballturnering. Dessutan blir dei felles fotballturneringane STEIL-cup i Skåbu og Ringebu-cup arrangert årleg. Det bør stimulerast til at det framleis blir arrangert slike felles arrangement for fleire enn ein kommune. Det bør da leggjast vekt på å gjennomføre desse arrangementa på dei anlegga som best eignar seg for det. Samtidig bør det bli lagt vekt på å spreie arrangementa slik at dei ikkje blir gjennomført på det same anlegget kvar gong. Konklusjon: Dei arrangementa som lokalt blir prioritert som felles for to eller tre av kommunane, bør prioriterast som regionale tiltak i komande planperiode Felles organisasjonar: Som det går fram i pkt er det 15 organisasjonar innan idrett og fysisk aktivitet som omfattar to eller tre av kommunane i Midt-Gudbrandsdalen. Det kan vera ulike grunnar til at det er danna felles organisasjon. Desse organisasjonane driv eit viktig arbeid for innbyggjarane. Det er derfor rimeleg at dei blir følgd opp med offentleg støtte. Konklusjon: Felles organisasjonar som har medlemmer i to eller tre av kommunane i Midt- Gudbrandsdalen, bør prioriterast som regionale tiltak i komande planperiode. 19

21 5.2 Regionale anlegg Sjølv om dei fleste regionale anlegga er forholdsvis nye og har god kvalitet, er det likevel behov for å fornye og utvikle dei vidare i takt med tida sine krav. I tillegg er det fleire andre anlegg det kan vera behov for å etablere og utvikle Kvitfjell Alpinanlegg: Dette er i eit nasjonalanlegg, men er likevel teke med her som regionalt anlegg. Anlegget er i god stand. Kvaliteten er på høgd med dei beste i landet. Det er likevel behov for vidare utvikling og tilpassing til nye krav. Det blir arbeidd for å etablere ny slalomtrase i indre/øvre del av anlegget. Konklusjon: Dersom det blir lagt fram planar om vidare utvikling av anlegget, bør dette byggjast ut som eit kommersielt og nasjonalt anlegg og ikkje prioriterast som regionalt tiltak i samband med søknad om spelemidlar Gålå Alpinanlegg: Anlegget er i god stand. Bortsett frå utfor dekkjer anlegget fullt ut alle behov. Det er ikkje planar om utviding av dette anlegget. Konklusjon: Det er ikkje aktuelt å prioritere tiltak i dette anlegget i komande planperiode Gålå Idrettsanlegg, langrenn/skiskyting/hopp: Det er her eit godt anlegg for langrenn og skiskyting. Fem idrettslag i Fron er eigarar og drivarar av anlegget. Brukarane kjem særleg frå Fron. Dei siste åra har anlegget vore brukt for nasjonale treningssamlingar og konkurransar. Det vil vera gode moglegheiter for å utvikle dette vidare. Skitur ein finværsdag på Gålå. 20

22 Det er i 2007 starta arbeid for å utvikle anlegget med betre infrastruktur, delvis i løypene og med anlegg for produksjon av snø, og delvis i form av bygg og stadion. Dette vil gjera anlegget meir attraktivt for større konkurransar, men også for lokale brukarar. Det kan også vera aktuelt å vurdere utbygging av hoppbakke (K-70). Regionrådet for Midt- Gudbrandsdalen gav derfor i februar 2007 eit tilskott på kr for å utgreie dette nærare. Utgreiinga med kostnadsoverslag på 10 mill. kr vart lagt skal fram for regionrådet hausten Konklusjon: Vidare utvikling av Gålå idretsanlegg bør prioriterast høgt som eit regionalt tiltak Espedalen skianlegg: Det er etablert eit eige AS som eig og skal drive dette anlegget. Fronskommunane er medeigarar i anlegget. Anlegget er bygd ut med skiløypetrasear, kunstsnøanlegg og ljosløype. Kunstsnøanlegget er delvis demontert, etter ein konkurs for nokre år sidan. Det kan vera behov for å setja dette anlegget i stand att. Ennå er det likevel ikkje lagt fram planar om dette. Konklusjon: Det blir neppe aktuelt å prioritere utbetring av dette anlegget i komande planperiode Lo hoppbakkar: Lobakkane vart bygde i 1983/84 og vart i 1998 ombygde til K-20 og K-36. Standarden på bakkane er i dag middels god. Det er relativt stor bruk av desse bakkane. Konklusjon: Forholda ligg ikkje til rette for vidare utbygging av desse bakkane. Dei bør oppretthaldast som treningsbakkar for dei minste og for rekruttering. For utbygging av større hoppanlegg, må det finnast anna alternativ, jf. pkt Skiløyper: I og omkring dei enkelte reiselivsområda i Midt-Gudbrandsdalen er det i dag opparbeidd gode løypenett for langrenn, trening og turskigåing. Nord-Fron kommune har utarbeidd skiløypeplan som samordnar dette løypenettet, bl.a. mellom reiselivsområda. På vestsida av Gudbrandsdalen er løypenettet i det alt vesentlege godt samordna og tilrettelagt over kommunegrensene mellom dei tre kommunane, mykje i regi av reiselivsbedriftene. På austsida derimot er slik samordning gjort i mindre grad, m.a. pga dei restriksjonane på løypekøyring som er gitt i Rondane nasjonalpark. For lokalbefolkninga er det ønskjeleg at dette nettet av skiløyper er best mogleg opparbeidd og vedlikehalde gjennom heile skisesongen. Skal reiselivsområda greie konkurransen om gjester, er det heilt nødvendig at skiløypene til ei kvar tid er i god stand. Dette krev store ressursar til jamleg oppkøyring, og ofte også omfattande forarbeid før sesongen. 21

23 Finansieringa av preparering av skiløypene er omtala i pkt Der går det fram at det offentlege engasjementet nå truleg blir sterkt redusert (verdiskapingsmidlane), mens det i pkt. 4.6 er foreslått eit auka offentleg engasjement på dette området. Det store tilbodet av godt opparbeidde skiløyper er eit flott tilbod til lokalbefolkninga, i tillegg til hytteeigarar og gjester på reiselivsbedriftene. Sjølv om prinsippet om fri ferdsel i utmark framleis må gjelde, vil det ikkje vera urimeleg at ein viss del av kostnadene med å tilretteleggje preparert skiløyper blir dekt av brukarane. Det kan løysast for eksempel ved at ein liten del av parkeringsavgifta frå p-plassar ved skiløypene etter avtale mellom vegselskapet og/eller drivaren av p-plassen og løypelaget, blir gitt som tilskott til løypepreparering. Som alternativ kan alle dei som har hytte i området og dei faste innbyggjarane, som ei frivillig ordning, betale ei årleg avgift til løypedrift. (Dette blir i nokon grad gjort alt i dag.) Dessutan vil det vera mogleg at det offentlege gir eit større løypetilskott enn i dag. Dette vil vera særleg aktuelt dersom kommunane innfører eigedomsskatt også for hytteeigedommar. Det bør vurderast nærare om ei eller fleire av desse alternative ordningane skal innførast i løpet av komande planperiode. Det bør da leggjast vekt på at dei tre kommunane har forholdsvis lik ordning på dette området. Frå Rondablikk på Kvamsfjellet kan du starte turen til stortoppane i Rondane. Konklusjon: Det bør gjerast ei vurdering av finansieringsordningane for preparering av skiløypene, der auka offentleg engasjement og frivillige ordningar for brukarane 22

24 evt. kan kombinerast. Det bør bli lagt vekt på å få til ei mest mogleg lik haldning på dette området i dei tre kommunane Flatmoen skøytebane: Sør-Fron idrettslag er eigar og drivar av dette anlegget. Anlegget omfattar 400 m bane og klubbhus m.m. og er i god stand. Dette er det einaste noko større skøyteanlegget i Midt- Gudbrandsdalen. Det har derfor i mange år gitt grunnlag for til dels stor aktivitet blant skøyteløparar frå alle tre kommunane. Det har også vore arrangert større regionale og nasjonale arrangement på Flatmoen. Dei siste åra er anlegget utvida med rulleskøytebane. Det kan vera behov for å utvikle anlegget vidare. Dei milde vintrane dei siste åra har bl.a. gjort det aktuelt å byggje kunstisanlegg. Konklusjon: Vidare utvikling av Flatmoen skøytebane bør prioriterast som eit regionalt tiltak Turstiar: Dei fleste turstiane er lokale. Det er naturleg at kvar enkelt grend tek seg av opparbeiding og vedlikehald at desse, og at kvar enkelt kommune eventuelt gir tilskott. Nokre turstiar går over lengre strekningar og omfattar fleire enn ein kommunen. Det mest kjende eksempelet her er pilegrimsleia. Her er det allereie eit samarbeid mellom dei tre kommunane, særleg mellom Fronskommunane. Det er eit omfattande arbeid å opparbeide slike turstiar. Den største utfordringa ligg likevel i å vedlikehalde dei. Det er derfor foreslått auka offentleg engasjement for å følgje opp dette. Oppland fylkeskommune har så langt gitt årlege løyvingar til kommunane i Oppland for vedlikehald og utvikling av pilegrimsleia. Frå 2007 er det også mogleg å søkje Norsk kulturminnefond om tilskott til utviklingstiltak i og langs pilegrimsleia, som omfattar eksisterande kulturminne. Fleire av turstiane har stor verdi for mange innbyggjarar. Dei er med på å stimulere til auka fysisk aktivitet for folk flest. Det bør derfor vera aktuelt at kommunane engasjerer seg meir for å oppretthalde ein del av desse tilboda. Det blir da viktig å prioritere enkelte stiar framfor andre. I den grad dette vedrører fleire enn ein kommune, bør engasjementet vera felles, regionalt. Konklusjon: Det bør prioriterast som regionalt tiltak å vedlikehalde enkelte av dei mest brukte turstiane som går innom meir enn ein kommune. Pilegrimsleia bør da prioriterast særleg høgt Kvitfjell Golfbane: Dette anlegget var ferdig i 2001 og er bygd med 18 hols bane. Anlegget er eigd og blir drivi på kommersiell basis av Hafjell Golf as. Kvitfjell Golfklubb organiserer dei ca. 120 faste brukarane av anlegget. Konklusjon: Dette anlegget bør framleis drivast som kommersielt tiltak og bør ikkje prioriterast med offentlege midlar. 23

25 Frya luftsportsenter: Senteret vart etablert i Standarden er god og bruken er stor. Konklusjon: Luftsportsenteret bør vedlikehaldast slik at dagens standard blir oppretthalde. Tiltak ved anlegget bør ikkje prioriterast som regionalt tiltak i komande planperiode Frya hestesportanlegg: Midt-Gudbrandsdal ride- og kjøreklubb er eigar og drivar av anlegget. Anlegget er i god stand og omfattar 600 m bane. Den indre bana er 50 x 80 m. Klubhus og ridehall er 60 x 20 m og vart bygd i Det er neppe behov for å utvikle anlegget ytterlegare dei næraste åra. Konklusjon: Det er ikkje aktuelt å prioritere tiltak i dette anlegget i komande planperiode Pallane motorsportbane: Nord-Fron kommune vedtok reguleringsplan for Pallane motorsportbane i Ruste i januar Regionrådet for Midt-Gudbrandsdal, saman med Sel kommune har stilt seg bak vidare planlegging av anlegget som eit regional prosjekt. Ei arbeidsgruppe arbeider nå med å planleggje anlegget for ulike typar motorsportaktivitetar. Bl.a. Midt-Gudbrandsdal motocrossklubb og NAF avd/nord-gudbrandsdal deltek i gruppa. Det blir lagt opp til ei etappevis utbygging av eit anlegg for Ringebu, Fron og Sel. Konklusjon: Når forslag til vidare oppfølging er lagt fram frå arbeidsgruppa, bør dette prosjektet prioriterast høgt for gjennomføring i komande planperiode Svømmehall, badeanlegg: Ved Sør-Fron ungdomsskole på Harpefoss har det i fleire år vore arbeidd for å byggje ut eksisterande svømmehall til eit meir allsidig badeanlegg. I Nord-Fron kommune har det i det siste vore drøfta å byggje nytt badeanlegg ved Vinstrahallen. Nord-Fron ungdomsråd har peikt på at anlegget blir bygd ut i nær tilknyting til Vinstra vidaregåande skule. Hausten 2006 vart det starta drøftingar for å byggje felles svømmehall for Fron, ved å byggje ut eksisterande svømmehall på Harpefoss til 25 m basseng, og med ulike attraksjonar. Kommunestyra i Sør-Fron og Nord-Fron har i juni 2007 vedteke å realisere dette prosjektet, med byggjestart våren Konklusjon: Felles svømmeanlegg på Harpefoss bør prioriterast høgt som regionalt tiltak i komande planperiode Kunstgrasbaner: Dei siste åra har det vorte bygd mange kunstgrasbaner i landet. Slike anlegg gjer det mogleg å spela utandørs fotball heile året. Men desse anlegga er kostbare. Det er derfor naturleg med regionalt samarbeid for å få til eitt eller fleire slike anlegg i Midt- 24

26 Gudbrandsdalen. I vart det drøfta å byggje kunstgrasbane ved Vinstrahallen, saman med eit nærmiljøanlegg i området. Nord-Fron kommunestyre vedtok å ikkje byggje kunstgrasbane ved Vinstrahallen, jf. pkt. 5.4 c nedanfor. Det har også vore vurdert kunstgrasbane i Fåvang/Ringebu og på Flatmoen i Sør-Fron. Minst eitt av desse prosjekta bør utviklast vidare som interkommunale tiltak. Konklusjon: Felles kunstgrasbane for Midtdalen bør prioriterast som regionalt tiltak i komande planperiode Skytebaner Det er i dag fleire skytebaner i Midt-Gudbrandsdalen, til dels fleire i kvar kommune. Ingen av desse har regional karakter, eller blir brukt som fellesanlegg på tvers av kommunegrensene. Frå Ringebu og Fåvang er det foreslått å utvikle anlegget for leirdueskyting på Brandstadkampen til felles anlegg med Sør-Fron. Vidare er det forelått å utvikle anlegget i Ringebu til felles for Mid-Gudbrandsdalen når det gjeld elgbaneskyting. Frå før finst det anlegg for elgbaneskyting i Skåbu. Skytebaner er kostbare å opparbeide og vedlikehalde. På grunn av støy frå slike anlegg er det også vanskeleg å finne areal som eignar. Dette tilseier at det er nærliggjande å utvikle felles anlegg på tvert av kommunegrensene. Skal ein få til det, er det nødvendig at dei aktuelle brukarane og organisasjonane for desse utviklar eit godt samarbeid om prosjektet. Det står truleg att ein del før dette er tilfelle i dag. Når dette har skjedd, bør kommunane støtte opp om eitt eller fleire regionale anlegg. Konklusjon: Når dei aktuelle organisasjonane har utvikla eit godt samarbeid for felles skytebaneanlegg, bør dette prioriterast for gjennomføring som regionalt(e) anlegg i komande planperiode Utarbeide felles O-kart: I Midt-Gudbrandsdalen er det i dag berre Tormod skilag som driv orienteringsidrett. Dei har utarbeidd orienteringskart for fleire område, men det er stadig behov for å fornye desse. Dette er ressurskrevjande. I enkelte tilfelle kan det vera behov for å utarbeide slike kart på tvers av kommunegrenser. Av og til kan det derfor vera behov for samarbeid og å laga felles orienteringskart for bestemte område som gjeld to kommunar. I denne samanheng må det også takast omsyn til viltinteressene. Konklusjon: Det bør prioriterast som regionalt tiltak å utarbeide felles orienteringskart for dei aktuelle delane av Midt-Gudbrandsdalen. 5.3 Kommunevise aktivitetar. a) Ringebu Ringebu kommune har mange aktivitetar innan lag og foreiningar. Idrettslag med mange undergrupper, skyttarlag og spesialklubbar. Ringebu kommune er FYSAK-kommune og har mange lavterskelaktiviteter bl.a. tur- og trimgrupper som har faste turar i veka og 25

27 eldretrimmen som har faste dagar i veka. Det blir jobba for å få til treningssenter på Fåvang. Konklusjon: Folkehelsa er sett på dagsorden og kommunen må jobbe for å få barn, ungdom og vaksne til å drive fysisk aktivitet. Det er ønskjeleg å styrke aktivitetstilbodet for barn og ungdom i Fåvang sentrum. Kommunen må bli flinkare til å marknadsføre alle tilboda som finst i kommunen. b) Sør-Fron Aktivitetstilbodet i Sør-Fron er etter forholda ganske varierte. Dette takka vera dei tilboda idrettslaga, særklubbane og andre har. Enkelte aktivitetar er noko trendbasert og har stutt levetid. Likevel er det viktig at også desse får kommunal støtte når dei dukkar opp, fordi dei kan fange opp andre grupper enn dei som vanlegvis er idrettsaktive. Elles er behovet og utfordringane i Sør-Fron som i dei andre kommunane. Mange er fysisk inaktive i skule/jobb og fritid. Derfor er det viktig å stimulere til trim og fysisk aktivitet på eit lågterskelnivå. Trenden med mykje turgåing er positiv. Enkel tilrettelegging med turstiar, og dessutan fleire gang- og sykkelvegar er viktig i denne samanhengen. Trimtiltak for eldre er også viktige. c) Nord-Fron Idrett Nord-Fron har mange organisasjonar som idrettslag med ulike undergrupper, spesialgrupper, spesialklubbar og skyttarlag. Kvart grendelag har eitt eller fleire tradisjonelle idrettslag som tek seg av organiserte idrettsaktivitetar. Når ungdomsråda likevel ikkje er nøgde med aktivitetstilboda, går det på at dei saknar meir utradisjonelle aktivitetar og eit meir variert tilbod enn det vi har i dag. Det kjem også signal om at det bør leggjast til rette for meir eigenorganisert fysisk aktivitet. Ei utfordring er å gjera eksisterande tilbod kjent for innbyggarane ( nye og gamle ) i kommunen, da ikkje alle kjenner dei tilboda som allereie finst. Konklusjon: Kommunen bør stimulere lag og organisasjonar til også å legge til rette for uorganisert aktivitetar og lågterskelaktivitet. Dette kan gjerast gjennom økonomisk støtte og eller hjelp til praktisk tilrettelegging. 26

28 Friidrett kan du drive også innadørs, som her ved Sødorp skule på Vinstra. Friluftsliv I Nord-Fron kommune er det relativt få frivillige lag og organisasjonar som har aktiviteten sin knytt berre til utøving av friluftsliv. Likevel står friluftstradisjonane sterkt lokalt, særleg det haustingsbaserte friluftslivet (jakt- og fiske). Friluftsaktiviteten blir i all vesentleg grad utøvd uorganisert, dvs ikkje i regi av lag og organisasjonar. I fleire aldersgrupper opplever vi generelt mindre fysisk naturaktivitetar, særleg synleg er dette hjå barn og unge. For desse gjev andre aktivitetar som m.a. data, film og motor sterk konkurranse til det tradisjonelle friluftslivet. I ein slik situasjon er det svært viktig at også kommunane har ein overordna strategi med sikte på at særleg barn og unge er meir fysisk aktive. Kommunen si rolle her kan vera ei målretta støtte til lag og organisasjonar som satsar på og dokumenterer satsing på friluftsliv for barn og unge. Det verkar som om det er enklare å engasjere dei som ikkje er vaksne med meir moderne og litt meir ekstreme friluftsaktivitetar som t.d. rafting, elvepadling, paragliding, kiting, off-piste, klatring mm. I nokon grad kan kommunane i Midt-Gudbrandsdalen også leggje til rette for eigne arrangement med friluftsaktivitetar, med særleg prøving av meir ekstremt friluftsliv, i kontrollerte formar, men i samarbeid med eigna lag og organisasjonar. Konklusjon: Kommunen bør målretta støtte opp om organisasjonar som motiverer og legg til rette for særleg barn og unge si utøving av friluftsliv. Som fellesarrangement i Midt-Gudbrandsdalen kan ein også vurdere eigne arrangement der ein t.d. før prøve ut meir ekstreme friluftsformer. 27