analyser Nc Konjunkturtendensene i utlandet Virkningstall for norsk Økonomi Det europeiske gassmarkedet Investeringer i oljesektoren

Transkript

1 Økonomiske analyser Nc Konjunkturtendensene i utlandet Virkningstall for norsk Økonomi Det europeiske gassmarkedet Investeringer i oljesektoren Statistisk Sentralbyr-A Postboks 8131 Dep. N-0033 Oslo 1 Tlf. (02)

2 Økonomiske analyser utgis av Forskningsavdelingen i Statistisk Sentralbyrå og kommer normalt med 10 nummer i året. Første nummer i året vil inneholde Økonomisk utsyn over året som gikk. Publikasjonen vil ellers inneholde konjunkturtendensene og aktuelle konjunkturtall for norsk og internasjonal økonomi. Kvartalsvise og årlige nasjonalregnskapstall vil bli publisert og kommentert etter hvert som de foreligger. Publikasjonen vil også bringe kortere artikler med samfunnsøkonomisk innhold og oversikter over publikasjoner fra forskningsvirksomheten i Statistisk Sentralbyrå. Statistisk Sentralbyrå ønsker videst mulig spredning av data og analyser som offentliggiores i Økonomiske analyser. Gjengivelse er tillatt uten restriksjoner. Av hensyn til leserne ber imidlertid Statistisk Sentralbyrå om at kilde blir oppgitt publikasjonsserie og årgang/nummer og at forfatterens navn framgår der det er aktuelt. Synspunkter i artikler med navngitt forfatter kan ikke uten videre tas som uttrykk for Statistisk Sentralbyrås oppfatning. Redaksjon: Olav Bjerkholt, Adne Cappelen, Per Richard Johansen, Olav Ljones, Svein Longva, Lorents Lorentsen. Redaksjonssekretærer: Kirsten Hansen (artikkelstoff), Lisbeth Lerskau Hansen (konjunkturoversikter mv.). Forskningsavdelingen ble opprettet i 1953 og er i dag organisert i fire enheter: o Seksjon for nasjonalregnskap o o o Økonomisk analysegruppe Sosiodemografisk seksjon Seksjon for ressurs- og miljøanalyse. Statistisk Sentralbyrå har lange tradisjoner som forskningsinstitusjon, og forsknings- og analysevirksomheten har etter hvert fått et betydelig omfang. Virksomheten omfatter blant annet: o Nasjonalregnskap o Samfunnsøkonomi, makroøkonomiske modeller, konjunkturanalyse, skatteforskning, kryssløpsanalyse og økonomiske studier o Befolkningsutvikling, fruktbarhetsstudier, arbeidsmarked og utdanning o Naturressurser, energianalyse, arealregnskap, miljøøkonomi, miljø og levekår o Petroleumsøkonomi o Regional analyse

3 Økonomiske analyser Nr / INNHOLD Side KONJUNKTURTENDENSENE I UTLANDET Sammendrag 3 Råvareprisene 6 Sverige 7 Storbritannia 10 Forbundsrepublikken Tyskland 12 USA 15 Japan 17 VIRKNINGSTALL FOR MODIS IV FRA 1974 TIL 1984 Av Paal Sand 20 DET VEST-EUROPEISKE GASSMARKEDET - PERSPEKTIVER MOT AR 2000 Av Kjell Roland og Knut Thonstad 36 INVESTERINGSAKTIVITETEN PA KONTINENTALSOKKELEN ETTER OLJEPRISFALLET Av Pål Espen SObye 45 TABELL- OG DIAGRAMVEDLEGG 59 Statistisk Sentralbyrå Postboks 8131 Dep. N-0033 Oslo 1 Tlf. (02)

4 MilUNKTURTENDENSENE Arbeidet med Konjunkturtendensene utføres ved Økonomisk analysegruppe i Statistisk Sentralbyrås Forskningsavdeling. Rapporten i denne utgaven av Økonomiske analyser omhandler konjunkturtendensene i utlandet. Forespørsler om konjunkturutviklingen i utlandet kan rettes til Kjell Wettergreen og om utviklingen i Norge til Adne Cappelen eller Per Richard Johansen. Arbeidet med denne rapporten ble aysluttet tirsdag 24. juni. Oversikt over publiseringstidspunkter Konjunkturtendensene Utlandet Norge - senest publisert OA nr (juni) OA nr (april) - neste publisering OA nr (september) OA nr (august)

5 3 KONJUNKTURTENDENSENE I UTLANDET SAMMENDRAG Konjunkturoppgangen i de vestlige industrilandene har vart uvanlig lenge - siden vinteren Det ser nå ut til at oppgangen også vil kunne fortsette i det neste halvannet år, og at den kanskje også vil kunne forsterke seg noe. Bakgrunnen for de bedrede utsiktene er i forste rekke det sterke fallet i oljeprisene, men også - om enn i mindre grad - den svake utviklingen av prisene på andre råvarer. Prisfallet på olje tar etter vert til å slå igjennom i konsumprisene og vil fore til en klar forsterking av konsumettersporselen i de fleste land. I USA - der den planlagte reduksjonen av budsjettunderskuddet var ventet A ville få sterke bremsevirkninger på produksjon og sysselsetting - ser det nå ut til at budsjettreduksjonen vil kunne gjennomføres med atskillig mindre skadevirkninger enn tidligere antatt. De kontraktive effektene av budsjettreduksjonen vil motvirkes av Okt privat forbruksettersporsel som folge av nedgang i prisstigningstakten. Samtidig vil utenriksøkonomien gi vekstimpulser som folge av nedgang i dollarkursen. Investeringsutviklingen vil kunne stimuleres både av oppsvinget i konsumettersporselen og av rentenedgang. Rentenivået i USA har sunket betydelig hittil i år, og det er ventet at nedgangen vil fortsette; reduksjonen av budsjettunderskuddet kan bidra til A presse renten nedover. Dette er bakgrunnen for at OECD i mai foretok en viss oppjustering av sine vekstprognoser for USA. Organisasjonen venter nå en vekst i USA's bruttonasjonalprodukt på 3 prosent i 1986 og 2,5 prosent i 1987, mot 2,2 prosent i I desember ventet OECD at bruttonasjonalproduktet i USA ville stige med 2 3/4 prosent fra 1985 til Produksjonsveksten vil fortsatt ikke vere sterk nok til at arbeidslosheten kan reduseres vesentlig; arbeidsloshetsprosenten vil trolig fortsatt ligge nar opptil 7 prosent både i 1986 og Konsumprisene ventes A stige svakere enn tidligere antatt - med bare 2 3/4 prosent i 1986 og 2 1/2 prosent i 1987, mot 3,2 prosent i Industriproduksjonen i Vest-Europa. 1) Sesongjustert es MS on I VES 1 E es I) Kilde: OECD Main Economic Indicators.

6 4 KONJUNKTURTENDENSENE LEDENDE INDIKATORER OG INDUSTRIPRODUKSJON I OECD-OMRADET (Prosentvis avvik fra trend) Prosent Ledende indikatorerl) Industriproduksjon Prosent 4-10 OECD I ALT _ _ OECD EUROPA _ 45 0 y,...- y' NORD-AMERIKA _ ,,\,,", -", %.,,, /., - 0-5, I- 10 JAPAN V\11.01rir - A... V _... AinAkAka ) En Økonomisk indikator som er ledende i forhold til industriproduksjonen er en indikator som med sun-re eller mindre regelmessighet passerer konjunkturtopper og konjunkturbunner tidligere enn industriproduksjonen. Den stiplede linjen i figuren representerer gjennomsnittlig avvik fra trend for et utvalg av ledende indikatorer. Kilde: OECD Main Economic Indicators, mai 1986.

7 KONJUNKTURTENDENSENE 5 Etter OECD's desemberprognoser ville konsumprisene stige med 3 1/4 prosent fra 1985 til Også i Vest-Europa har konjunkturoppgangen nå vart uvanlig lenge - men her har samtidig veksten vert uvanlig svak til en konjunkturoppgang å vere. Den svake veksten har sammenheng med en meget forsiktig Økonomisk politikk, som har prioritert hensynet til reduksjon av de offentlige budsjettunderskuddene og begrensning av prisstigningen fremfor ettersporselsstimulerende tiltak. Derfor har den siste konjunkturoppgangen manglet flere av de typiske kjennetegn som innvarsler omslag nedover, f.eks. hoy kapasitetsutnytting og sterk prisstigning. Men produksjonen har vært for svak til A redusere den hoye arbeidslosheten. Industriproduksjon uten bergverksdrift og kraftforsyning i utvalgte land. 1) Sesongjustert / / %. =ZS. ''''' I I Forbundsrepublikken _Tyskland Frankrike Sverige Norge Storbritannia 1RICI 1984 l i) Kilde: OECD... =M. Også for Vest-Europa vil oljeprisfallet -som er i ferd med å slå igjennom i forbrukernes realinntekter - fore til betydelig Øking i det private konsumet. Denne ettersporselsfaktoren vil bli den sterkeste drivkraften i de aller fleste land i tiden framover. KonsumOkingen vil - trolig sammen med rentenedgang - gi vekstimpulser til investeringene. Fallet i dollarkursen vil derimot gi lavere eksportvekst for de fleste vest-europeiske land enn tidligere, men bremsevirkningene fra utenriksøkonomien vil sannsynligvis bli mer enn oppveid av de ekspansive virkningene av oljeprisfallet på innenlandsettersporselen. For Vest-Europa har OECD oppjustert sine vekstprognoser for bruttonasjonalproduktet i 1986 fra 2 1/4 prosent i desember til 2 3/4 prosent i mai. For 1987 venter OECD en vekst på 2 1/2 prosent. Men veksten vil fortsatt være for svak til A redusere arbeidslosheten, som ventes A ville holde seg på et rekordnivå (rundt 11 prosent av arbeidsstyrken). dollarkursen har OECD justert sine prognoser for konsumprisene nedover. OECD venter nå en stigning i konsumprisene for Vest-Europa under ett på 5 prosent fra 1985 til 1986 og 4 3/4 prosent i I desember ventet OECD en prisstigning på 6 1/4 prosent i For Vest-Tyskland ventes prisstigningen A bli nær 0 i begge årene. I de senere år har myndighetene i de store industrilandene i Vest-Europa sokt A Øke veksttakten gjennom tiltak som tar sikte på A bedre næringslivets evne til å tilpasse seg markedsforholdene. Formålet med en slik "tilbudsorientert" politikk er å få. til en sterkere vekst uten å Øke prisstigningstakten. Det har lykkes å redusere prisstigningstakten, godt hjulpet av svak prisstigning på råvarer og prisfall på olje, men det har ikke lykkes å Øke veksten tilstrekkelig til A redusere arbeidslosheten. Som folge av fallet i oljeprisene og Forholdene skulle nå ligge uvanlig godt til

8 G KONJUNKTURTENDENSENE rette for en mer ettersporselsstimulerende politikk: Kapasitetsutnyttingen er moderat og arbeidslosheten stor. Prisstigningstakten er lav, i noen land til og med negativ, og underskuddene på de offentlige budsjettene er i nedgang. De fleste vesteuropeiske land har også overskudd på driftsbalansen overfor andre land. Hvis enkelte land alene i denne situasjon legger om sin Økonomiske politikk i ekspansiv retning, vil de likevel kunne oppleve problemer med utenriksøkonomien, men dette trenger ikke å bli tilfelle dersom det Ian oppnås internasjonal enighet om en samordnet omlegging. 1) INDEKSER FOR RAVAREPRISER PA VERDENSMAFð<EDET ) Råolje ,... %. Ialt Ikke-jernholdige metaller."*...,..... Ti]. tross for visse tendenser til en noe mindre restriktiv politikk i enkelte land i det siste, virker det imidlertid som om det tvert i mot fortsatt er enighet om at en fremdeles skal konsentrere seg om tilbudssiden i den Økonomiske politikk. Det er derfor sannsynlig at den høye arbeidslosheten i Vest-Europa vil vedvare i årene framover. Når virkningene av oljeprisfallet ebber ut og konjunkturene snur nedover igjen er det fare for at arbeidslosheten vil Øke ytterligere. En ny prisstigning på olje vil kunne gjore arbeidsløshetsproblemet enda alvorligere. 100 Industriråstoffer \\ 1 I ,1 1,1 lilliii i Kilde: H'I' -Institut für Wirtschaftsforschung. 1) Pi dollarbasis. 2) Offisielle eksportpriser. INDEKSER FOR ALUMINIUMSPRISER. 1979= London Metal Exchange. Pund pr.' tonn. U.S. Amerikanske produsentpriser. Cent pr. lb RAVAREPRISENE Prisene på råvarer utenom olje stiger fortsatt bare svakt; råvaremarkedene er fremdeles dominert av stor overskuddskapasitet og store lagre av metaller og jordbruksvarer. Det er små sjanser for at utviklingen på råvaremarkedene på kort sikt vil kunne bidra til at prisstigningen i den vestlige verden tar seg opp igjen riii..1.,1...i..i..i.. :WILLI,: :Will:III Kilde: World Metal Statistics, mai Den sterke nedgangen i dollarkursen siden mars 1985 ville isolert sett fort til en betydelig Øking i nominelle råvarepriser

9 KONJUNKTURTENDENSENE 7 regnet i dollar. Likevel har dollarbaserte råvarepriser utenom energipriser bare vist små endringer hittil i år. Hamburginstituttet HWVAs dollarbaserte indeks lå omtrent på same nivå ved utgangen av mai i Ar som ved utgangen av desember i fjor og bare 4 prosent høyere enn i mai i fjor. Sett i forhold til eksportprisene på industrivarer fra OECD-området lå råvareprisene utenom olje lavere enn bunnpunktet i Da var råvareprisene var så lave at de utloste en internasjonal gjeldskrise. De svake råvaremarkedene har vert en viktig faktor bak nedgangen i inflasjonstakten i den vestlige verden. I motsetning til i tidligere konjunkturoppganger, som normalt omfatter en betydelig prisstigning på råvarer, har råvareprisene gjennomgående gått litt ned siden det siste konjunkturelle bunnpunktet (rundt årsskiftet 1982/83). Bortsett fra i det aller siste har hoye rentesatser bidratt til A bremse prisutviklingen for råvarer; de hoye kostnadene ved lagerhold har gitt forbrukere og produsenter motiv til A redusere lagerettersporselen til et minimumsnivå, og svikten i lagerettersporselen har aksentuert presset på prisene. Prispresset har inert spesielt sterkt på ettersporselsfolsomme varer som metaller og råvarer til jordbruket. talingsenhet SDR var nedgangen bortimot 16 prosent. For metaller lå The Economists' dollarindeks den 10. juni omtrent på samme nivå som ett år tidligere, men viste en nedgang på 17 prosent målt i pund og 15 prosent målt i SDR. Etter en viss stigning i månedene omkring siste årsskifte har aluminiumsprisene endret seg lite utover vinteren og våren. Det er mulig at kursfallet på dollar vil kunne fore til en viss oppgang i råvareprisene i månedene fremover, men senere venter OECD at råvareprisene vil endre seg lite. For Aret 1986 under ett kan de ventes A stige med 4 prosent og holde seg på dette nivået i Ved utgangen av 1987 venter OECD at råvareprisene sett i forhold til prisene på industriråvarer ikke vil vere Were enn ved slutten av Råvareprisene vil derfor sannsynligvis fortsatt bidra til A redusere prisstigningstakten i OECD-området. På den annen side vil en slik utvikling gjore situasjonen alvorligere for utviklingsland med stor gjeldsbyrde, og som allerede er i betydelige vanskeligheter. SVERIGE: SVAKERE PRISSTIGNING OG OKT VEKST I PRODUKSJON OG ETTERSPØRSEL Prisene på industriråstoffer, regnet i dollar, endret seg lite gjennom storparten av 1985 og har senere steget svært moderat. Ved utgangen av mai lå HWWAs dollarbaserte indeks for industriråstoffer bare 2,8 prosent Were enn ved utgangen av 1985 og 4 prosent Were enn ett år tidligere. The Economists' dollarbaserte indeks for industriråvarer lå 10. juni 1,2 prosent lavere enn ett år tidligere. Som følge av kursnedgangen på dollar var nedgangen betydelig sterkere regnet i pund, nemlig hele 18 prosent. Målt i Pengefondets internasjonale be- Også i Sverige har oljeprisutviklingen fort til at konjunkturoppgangen har fortsatt; nedgangen i oljeprisene ga en markert bedring av handelsbalansen og nedgang i prisstigningstakten, mens lønnsstigningen har fortsatt i om lag samme takt som før; både utenlandsettersporselen og den innenlandske konsumettersporselen er fremdeles i stigning. Industriproduksjonen har vært i oppgang siden i fjor host, og bruttonasjonalproduktet har Okt med anslagsvis 4 prosent (sesongjustert årlig rate) fra 4. kvartal i fjor til 1. kvartal i år. Etter de

10 8 KONJUNKTURTENDENSENE Sverige: Bruttonasjonalproduktet og dets hovedkomponenter. VolumOking fra året for. Prosent ) OECD FD 2) OECD OECD des. 85 april 86 mai 86 mai 86 Privat konsum Offentlig konsum Investeringer i fast realkapital Eksport Import Bruttonasjonalprodukt 2,8 0,9 6,3 2,0 8,1 2,2 0,8 1,0-2,8 3,3 3,0 0,5 2,7 1,3 1,9 5,3 6,7 2,0 2,2 2,0 1,2 1,5 0,8 0,2 4,0 3,2 3,5 1,5 2,0 1,8 1) Det svenske finansdepartementet og Konjunkturinstitutet. 2) Finansdepartementet. siste konjunkturbarometerundersokelsene domme vil ekspansjonen i industriproduksjonen fortsette resten av året. Også OECDs ledende indikatorer for mai peker not Okt produksjon i Sverige i de nærmeste månedene. Fra 4. kvartal i fjor til 1. kvartal i år Økte industriproduksjonen med hele 8,6 prosent (sesongjustert årlig rate). Ordretilgangen til industrien er fortsatt sterk. Særlig gjelder dette eksportordrene, men i løpet av forste kvartal har også innenlandsetterspørselen tatt seg noe opp. Omslaget oppover har vært markert for bl.a. treforedling og jern- og stålindustri. Produksjonen i jern-, stål- og metallverk lå i januarmars hele 8 prosent hoyere enn samme kvartal i fjor, mens produksjonen i verkstedindustrien utenom skipsverft Økte med 6 prosent. Den sterkere produksjonsveksten har ikke i særlig grad påvirket arbeidsmarkedet; arbeidslosheten fortsetter A svinge mellom 2,5 og 3 prosent. I april var 2,5 prosent av arbeidsstyrken uten arbeid, dvs. som i april i fjor. Antall personer som er sysselsatt gjennom arbeidsaarkedstiltak var imidlertid i april færre enn ett år tidligere, men er fortsatt Wt. Etter detaljossetningen å domme er det private konsumet fortsatt i klar oppgang. I forste kvartal lå salgsvolumet anslagsvis 3-4 prosent Were enn i sanne kvartal i fjor. Stigningen i konsumet henger son nevnt sammen med at nedgangen i prisstigningstakten foreløpig ikke er blitt fulgt av svakere lønnsstigning. Dessuten har forbrukskredittene Okt betydelig hittil i år. Også investeringsetterspørselen er i oppgang, blant annet som følge av en mindre restriktiv kredittpolitikk. Diskontoen har siden i fjor sommer blitt senket gradvis fra 11,5 prosent til 8 prosent i april i år. Volumet av nye ordrer på metallvarer lå i 1. kvartal hele 16 prosent (sesongjustert Stilt; rate) høyere enn i 4. kvartal i fjor og lå i mars 13 prosent Were enn i mars i fjor. PA den annen side viser igangsetting av nye boliger sterk nedgang.

11 KONJUNKTURTENDENSENE 9 Handelsbalansen har som nevnt bedret seg betydelig; i de forste fire månedene av 1986 viste den et overskudd på 11,1 milliarder kroner, eller 9,4 milliarder mer enn i samme periode i fjor. Om lag halvparten av bedringen skyldes prisnedgangen på olje. Eksportprisene har steget noe, mens importprisene har gått ned. Regnet i volum har eksporten av varer utenom olje og skip Okt med anslagsvis 2-3 prosent, mens importen har Okt med 1-2 prosent fra januar-april i fjor til januar-april i An Som nevnt har oljeprisfallet fort til en betydelig nedgang i prisstigningstakten; i mars i år var importprisindeksen 11 prosent lavere enn ett Ar tidligere. Også en nedgang i dollarkursen med ner 20 prosent i samme periode bidrog til importprisnedgangen. Nedgangen i importprisene har dempet stigningen i innenlandsprisene. Den svenske industriens produsentpriser lå i mars bare 3 prosent hoyere enn i mars i fjor, mens tilsvarende stigningstakt ett år tidligere var 7,5 prosent. Også stigningstakten for konsumprisene er atskillig lavere enn tidligere og er nå den laveste på 15 An I april var konsumprisindeksen 4,5 prosent hoyere enn i april i fjor, og i tremånedersperioden februar-april lå konsumprisindeksen bare 4,2 prosent (sesongjustert årlig rate) hoyere enn i foregående tremånedersperiode. Pengepolitikken har blitt noe mindre restriktiv etter hvert som handelsbalansen har bedret seg. Finanspolitikken fortsetter imidlertid A være stram. OECD venter at nedgangen i stigningstakten for priser og rentesatser vil gi fortsatt oppgang i det private konsumet. Etter OECDs maiprognoser vil det private konsumet Øke med 2,2 prosent fra 1985 til 1986 og med 2 prosent året etter, mot 2,8 prosent i PA den annen side venter OECD at tap av markedsandeler og nedgang i bedriftenes fortjenestemarginer vil begrense investeringsveksten. For 1986 venter OECD en oppgang i investeringene i fast realkapital på 0,8 prosent og i 1987 på bare 0,2 prosent. Som folge av betydelig vekst i Sveriges viktigste eksportmarkeder venter OECD at volumet av vare- og tjenesteeksporten vil Øke sterkere (med 4 prosent) fra 1985 til 1986 enn året for (2,0 prosent). Importvolumet ventes derimot 4 Øke noe svakere i 1986 (3,5 prosent, mot 8,1 prosent i 1985). I 1987 vil eksportveksten etter OECDs prognoser gå noe ned, til 3,2 prosent, forst og fremst som folge av tap av markedsandeler. Importveksten vil imidlertid etter OECDprognosene gå enda mer ned, nemlig til 1,5 prosent. Denne ettersporsels- og importutviklingen vil gi en Øking i bruttonasjonalproduktet på 2,0 prosent i 1986 og 1,8 prosent i Det svenske finansdepartementets aprilprognose for 1986 viser også en vekst i bruttonasjonalproduktet på 2 prosent, men prognosene for de enkelte ettersporselskomponentene er noe forskjellig fra OECDs maiprognose. InnenlandsetterspOrselen ventes A Øke sterkere enn etter OECD-prognosene. Etter Finansdepartementets prognoser vil importvolumet Øke sterkere enn eksportvolumet, mens det omvendte vil være tilfelle etter OECDs prognoser. For det private konsumet venter Finansdepartementet en vekst på 2,7 prosent og for investeringene i fast realkapital en vekst på 1,9 prosent, mens eksporten ventes A Øke med 5,3 prosent og importen med 6,7 prosent. Det antas at prisstigningen vil fortsette A gå ned, særlig i 1986, som folge av lavere energipriser og bedre produktivitetsutvikling. Etter OECDs prognoser vil stignings-

12 10 KONJUNKTURTENDENSENE takten for konsumprisene gå ned fra 7,2 prosent i 1985 til 3,5 prosent i 1986 og 3 prosent i lavere (sesongjustert årlig rate) enn i 4. kvartal i fjor og var i april 1,6 prosent lavere enn i samme måned i fjor. Driftsbalansen vil etter OECDs siste prognoser bedre seg fra et underskudd på 0,8 milliarder dollar i 1985 til et overskudd på 3/4 milliarder dollar i 1986 og 1 1/4 milliarder dollar i ArbeidslOshetsprosenten, som lå på 2,8 i gjennomsnitt for 1985, vil etter OECDs prognoser holde seg omtrent uendret i 1986, men gå litt opp, til 3 prosent, i STORBRITANNIA: SVAKERE PRODUKSJONSVEKST, MEN KONSUMETTERSPØRSELEN TAR SEG OPP. I Storbritannia ser det ut til at konjunkturoppgangen er i ferd med A svekkes noe. Industriproduksjonen passerte et topppunkt i fjor sommer og har senere stort sett vært i moderat nedgang. I 1. kvartal lå indeksen for industriproduksjonen 4,8 prosent For året under ett venter NIESR (National Institute of Economic and Social Research) en stigning i bruttonasjonalproduktet på 1,9 prosent fra året for (3,4 prosent i 1985), mens OECD venter vekst på 3 prosent. Dette er en oppjustering fra OECD's desemberprognoser (2,3 prosent). ArbeidslOsheten holder seg høy. Hittil i år har arbeidsloshetsprosenten vært rundt 13. PA ettersporselssiden er det stung prognosene for eksporten og investeringene i fast realkapital som vurderes betydelig mer optimistisk av OECD enn av NIESR. Men ifolge begge prognosene er det private konsumet den viktigste drivkraften bak oppgangen (3,1 prosent og 3,8 prosent vekst i 1986 etter henholdsvis NIESRs og OECDs prognoser). Utviklingen av detaljomsetningen viser også at konsumet tok seg sterkt opp utover våren. I tremånedersperioden februar-april lå volumet av detaljomsetningen 5 prosent Storbritannia: Bruttonasjonalproduktet og utvalgte hovedkomponenter. Volumendring fra Aret for. Prosent OECD OECD NIESR NIESR OECD NIESR des. 85 mai 86 mai 86 mai 86 mai 86 2,8 Privat konsum 3,7 3,8 3,1 3,0 3,5 Offentlig konsum 0,5 0,8 0,8 1,1 1,0 0,5 Investeringer i fast realkapital 1,0 2,0 4,5 0,1 0,7 2,8 Eksport 6,0 2,0 4,5 0,7 2,4 2,0 Import 3,0 4,0 5,0 2,3 4,7 5,3 Bruttonasjonalprodukt 3,4 2,3 3,0 1,9 1,7 2,3 Kilde: OECD Economic Outlook og NIESR (National Institute of Economic and Social Research.)

13 KONJUNKTURTENDENSENE 11 (sesongjustert årlig rate) høyere enn i foregående tremånedersperiode. Siden lønningene har en tendens til a reagere senere enn prisene, vil oljeprisfallet føre til Viking i forbrukernes realinntekter. PA denne bakgrunn venter både NIESR og OECD en sterk konsumoking også i 1987 (henholdsvis 3,0 prosent og 3,5 prosent). Etter OECD's vurdering vil det være en sterk konsentrasjon av investeringer i fast realkapital i 1. halvår som følge gv at finanspolitiske stimulansetiltak vil opphøre ved halvårsskiftet. Dette vil trekke gjennomsnittstallet for investeringene i 1986 opp, men OECD venter en lavere investeringstakt i 2. halvår. De siste investeringsundersøkelsene for industrien og svikt i tilgangen på nye ordrer i verkstedindustrien peker i denne retning. I tremånedersperioden desember-februar la tilgangen på nye ordrer til verkstedindustrien 1,3 prosent (sesongjustert årlig rate) lavere enn i foregående tremånedersperiode. Også boliginvesteringene viser svikt; i første kvartal la tallet på påbegynte boliger hele 32 prosent (sesongjustert årlig rate) lavere enn i 4. kvartal i fjor. sent året før, og en vekst på 2,4 prosent i OECD er mer optimistisk for 1986, med en ventet vekst på 4,5 prosent i eksportvolumet, dvs. en oppjustering fra 2 prosent i desember. Oppjusteringen henger sammen med oljeprisfallet, som har gjort det nødvendig a endre forutsetningene for prognosene. OECDs nye prognoser bygger på en oljepris på 15 dollar pr. fat og på de valutakursene som gjaldt tidlig i april. Kursen på pund hadde da gått betydelig ned siden annet halvår For 1987 er derimot NIESR mest optimistisk; for dette året venter instituttet en eksportvekst på 2,4 prosent, mens OECD bare regner med en stigning på 2 prosent. For importvolumet ventes en vekst i 1986 på 2,3 prosent og 5 prosent av henholdsvis NIESR og OECD. Begge venter en importstigning på rundt 5 prosent i Fjorårets nedgang i importprisene og det sterke oljeprisfallet i år har dempet stigningstakten for konsumprisene. Etter en stigning på 5,4 prosent i fjor venter OECD en stigning på 4 prosent i 1986 og 3 3/4 prosent i Volumet av de samlede investeringene i fast realkapital vil etter OECDs maiprognoser øke med 4,5 prosent i år, mens NIESR bare venter svak vekst. For 1987 ventes en investeringsvekst på henholdsvis 0,7 prosent og 2,8 prosent etter NIESRs og OECDs prognoser. Eksportverdien har siden våren 1985 vent i sterk nedgang, og i tremånedersperioden februar-april lå den hele 20 prosent (sesongjustert årlig rate) lavere enn i foregående tremånedersperiode. Den sterke nedgangen henger i første rekke sammen med oljeprisfallet. Regnet i volum venter NIESR en Øking i samlet vare- og tjenesteeksport fra 1985 til 1986 på 0,7 prosent, mot 6 pro- Etter NIESR's prognoser vil driftsbalansen som følge av nedgangen i oljeprisene forverres fra et overskudd på 3 milliarder pund i 1985 til 0,1 milliarder i 1986 og et underskudd på 2,2 milliarder i OECD mener det er for tidlig a si noe sikkert om hvordan britisk økonomi alt i alt vil reagere på det sterke oljeprisfallet, men antar at virkningene vil bli svakere enn tidligere ventet. Betalingsbalansen vil som nevnt bli klart svekket. Oljeprisfallet vil imidlertid gi positive stimulanser til bl.a. det private konsumet, og foreløpig vurderer OECD derfor den samlede nettoeffekt av oljeprisvirkningene som positiv også for britisk

14 12 KONJUNKTURTENDENSENE økonomi. Sett under ett vil den økonomiske politikken trolig bremse produksjonsveksten, selv om det siste budsjettet karakteriseres som svakt ekspansivt. PA denne bakgrunn, og med de tekniske forutsetninger om uendret valutakurs og en oljepris på 15 dollar pr. fat fra april og gjennom hele prognoseperioden, venter OECD en nedgang i veksttakten for bruttonasjonalproduktet i 1987 til 2,3 prosent. Mer omfattende arbeidsmarkedstiltak vil kunne føre til en marginal nedgang i arbeidslosheten. Som følge av betydelig sterkere stigning i arbeidskostnadene pr. produksjonsenhet enn i de fleste andre land ventes Storbritannias konkurranseevne å bli svekket. Til dette bidrar også valutakurspolitikken, som tar sikte på relativt hoy pundkurs. prosent pr. år, mens NIESR venter en vekst på bare 2 prosent. Noe av bakgrunnen for Finansdepartementets mer optimistiske vurdering er at det regner med skattereduksjoner på 2 milliarder pund neste år, mens NIESRs prognoser er basert på uendret Økonomisk politikk. NIESRs prognoser ville imidlertid ha inert mer pessimistiske enn Finansdepartementets selv om også NIESR hadde forutsatt en skattereduksjon på 2 milliarder pund. Etter NIESRs oppfatning er budsjettet ikke sa ekspansivt som det burde vart, selv om det fører til en svak nedgang i arbeids- 10sheten. Pengepolitikken er etter NIESRs vurdering for stram, og de We rentene vil bremse veksten i både eksport og investeringer. Det britiske finansdepartementet vurderer utsiktene for etterspørsel og produksjon mere optimistisk enn NIESR og OECD. Fra 2. halvår 1985 til 1. halvår 1987 venter Finansdepartementet at bruttonasjonalproduktet vil øke med en årlig rate på 3 FORBUNDSREPUBLIKKEN TYSKLAND: STERK VEKST I KONSUMETTERSPØRSELEN Samlet etterspørsel og produksjon i Forbundsrepublikken Tyskland er fortsatt i oppgang, men veksten i industriproduksjonen Forbundsrepublikken Tyskland: Bruttonasjonalproduktet og dets hovedkomponenter. Volumendring fra året før. Prosent OECD OECD OECD OECD juni 86 des. 86 juni 86 juni 86 Privat konsum Offentlig konsum 1,7 3,0 2,1 1,5 4,5 2,8 4,0 2,8 Investeringer i fast realkapital -0,3 4,8 4,5 6,5 Eksport 7,2 5,0 2,8 2,0 Import 4,7 5,0 5,5 6,0 Bruttonasjonalprodukt 2,4 3,3 3,5 3,0 Kilde: OECD Economic Outlook.

15 KONJUNKTURTENDENSENE 13 gikk i fjor ned fra en årlig rate på rundt 8 prosent i 3. kvartal til omtrent 2 prosent i 4. kvartal, og produksjonen endret seg lite utover vinteren og våren i år. Den svake produksjonsutviklingen hittil i år henger trolig i stor grad sammen med tilfeldige forhold. IFO-instituttets indikator for industriens konjunkturvurdering (*Business climate indicator") har stort sett vert i nedgang hittil i 1985, mens indeksen for forbrukernes konjunkturvurdering har vist markert bedring. Til tross for at sysselsettingen Øker med omtrent 1 prosent årlig rate, har arbeidslosheten holdt seg hoy utover vinteren og våren, omkring 9 prosent; tilbudet av arbeidskraft har Okt omtrent like mye som etterspørselen. I mai gikk arbeidslosheten ned til 8,5 prosent (mot 9 prosent i april), men denne nedgangen er trolig sesongbetinget. I samme mined i fjor var arbeidslosheten også 8,5 prosent. Konsumetterspørselen er i betydelig stigning, etter å ha vist en viss svikt mot slutten av fjoråret. Den er nå den viktigste drivkraften bak oppgangen. Utsatt etterspørsel etter biler som følge av usikkerhet omkring reglene for eksosutslipp har bidratt til Økningen i konsumetterspørselen. Volumet av detaljomsetningen Økte med 7,1 prosent (sesongjustert årlig rate) fra 4. kvartal i fjor til 1. kvartal i år. Of konsum har også Okt noe. LOnns- og prisutviklingen peker mot sterkere konsumvekst i tiden fremover. Lønnskravene i den 'pågående forhandlingsrunden har ligget på 6 til 7 prosent. LønnsoPPgjOret for of sektor, som vanligvis danner monster for andre sektorer, har gitt lønnsforhoy - elser på vel 4 prosent. Samtidig går konsumprisene ned. Under påvirkning av oljeprisfallet og nedgang i dollarkursen har importprisene vist sterk nedgang, og dette har påvirket utviklingen i konsumprisindeksen, som i mars-mai lå 1,5 prosent (sesongjustert årlig rate) lavere enn i desember-februar, og i mai omtrent på samme nivå som ett år tidligere. De bedrede utsiktene for inntektsutviklingen har fort til oppjustering av prognosene for konsumutviklingen. Ettersom de pågående lønnsforhandlingene ikke ser ut til A bli slung påvirket av nedgangen i prisstigningstakten, vil reallønnen Øke betydelig i år, og disponibel realinntekt vil Øke enda sterkere som folge av iverksettingen av det første trinnet i skattereduksjonene (se OA nr. 3, 86). Men i lopet av 1987 antas lønnsutviklingen å bli tilpasset prisstigningstakten, og Økingen i de realdisponible inntektene vil da bli noe svakere. Virkningen på konsumet av den ulike utviklingen i realinntektene i 1986 og 1987 vil trolig bli dempet av svingningene i spareraten, som antas å ville stige sterkt i år, for senere A falle tilbake til det lave fjorårsnivået. Samlet privat konsum er etter OECDs juniprognoser ventet å Øke med 4,5 prosent i 1986, mot 3,0 etter desemberprognosene, etter en vekst på 1,7 prosent i For 1987 ventes en konsumoking på 4,0 prosent. Investeringene i maskiner og utstyr Økte sterkt mot slutten av fjoråret, og stigningen fortsatte utover i Tilgangen på nye innenlandske ordrer på investeringsvarer Økte med 12 prosent (sesongjustert årlig rate) fra november-januar til februar-april. Investeringene i byggevirksomhet tok seg opp igjen utover i 1985 etter et kraftig fall i vintermånedene, men gikk ned igjen mot slutten av Aret, og tilgangen på nye ordrer til byggevirkomheten lå i 1. kvartal hele 15 prosent lavere (sesongjustert årlig rate) enn i foregående kvartal.

16 14 KONJUNKTURTENDENSENE Investeringene i samlet byggevirksomhet vil trolig fortsette A utvikle seg svakt, mens investeringene i maskiner og utstyr ventes A Øke betydelig også i tiden fremover. Investeringsplanene i industrien er blitt justert oppover for 1986, men veksttakten i industriinvesteringene vil trolig bli noe svekket igjen i Samlet investeringsaktivitet ventes alt i alt A fortsette a Øke sterkt, stimulert av oppsvinget i konsumetterspørselen. Selv om kapasitetsutflyttingen etter OECDs vurdering fortsatt er forholdsvis lav, har den allerede oversteget nivået i Samlete investeringer i fast realkapital er etter OECDs juniprognoser ventet å Øke med 4,5 prosent i 1986, dvs. omtrent som etter desemberprognosene. For 1987 ventes en Øking på hele 6,5 prosent. Verdien av vareeksporten passerte en topp i fjor sommer og har senere stort sett vert i moderat nedgang. I tremånedersperioden februar-april lå den 4 prosent lavere enn i foregående tremånedersperiode og i april 3,5 prosent høyere enn på samme tid i fjor. Volumet av vareeksporten har derimot Økt med en årlig rate på omtrent 5 prosent gjennom 1. kvartal, og for 1986 og 1987 venter OECD en stigning i volumet av samlet vare- og tjenesteeksport på henholdsvis 2,8 prosent og 2,0 prosent, mot 7 prosent i 1985; kursstigningen på tyske mark har ført til tap av markedsandeler. det offentlige budsjettunderskuddet, og dette har i betydelig grad lykkes. Nedgangen i budsjettunderskuddet er planlagt A fortsette både i år og i 1987, men i svakere takt enn tidligere. Etter OECD's vurdering vil finanspolitikken likevel were svakt ekspansiv i år, men svakt restriktiv neste år som følge av Økte skatter. Det offentlige budsjettunderskuddet var i milliarder tyske mark lavere enn i Aret før, da det utgjorde 1,2 prosent av bruttonasjonalproduktet. Kredittpolitikken ser ut til A ha blitt noe mindre restriktiv. Diskontoen ble satt ned til 3 1/2 prosent i mars, og i april var rentenivået det laveste siden 1978 som følge av nedgangen i prisstigningstakten. Derimot var realrenten fortsatt høyere enn i midten av Til tross for nedgangen i veksttakten i utenlandsetterspørselen antar OECD at bruttonasjonalproduktet vil Øke med 3,5 prosent, eller litt mer enn etter desemberprognosene. Bakgrunnen for oppjusteringen er bl.a. at en nå venter at den økonomiske politikken vil bli litt mindre restriktiv enn tidligere forutsatt. Nen først og fremst må oppjusteringen ses på bakgrunn av den senere tids nedgang i oljeprisene, som vil Øke realinntektene og den innenlandske etterspørselen. Importverdien i februar-april lå hele 11 prosent lavere (sesongjustert årlig rate) enn i foregående tremånedersperiode, og i april 4,8 prosent lavere enn ett år tidligere. Nedgangen henger sammen med det sterke fallet i oljeprisene. Importvolumet er derimot i stigning. Det ventes nå A Øke med 5-6 prosent både i 1986 og Finanspolitikken i Forbundsrepublikken har i de siste fire årene tatt sikte på A redusere For 1987 ventes en stigning i bruttonasjonalproduktet på 3 prosent. Nedgangen i produksjonsveksten i 1987 henger sammen med ventet svakere vekst enn året før både for det private konsumet og for eksporten. Produksjonsutviklingen i 1986 vil føre til nedgang i arbeidslosheten for første gang i 80-årene. I samme retning trekker nedgang i tilbudet av arbeidskraft, bl.a. som følge av demografiske forhold.

17 KONJUNKTURTENDENSENE 15 Den betydelige bedringen i bytteforholdet vil føre til en sterk stigning i overskuddet på driftsbalansen i år, til tross for svakere vekst i eksportvolumet og sterkere vekst i importvolumet. I 1987 er det ventet at volumutviklingen for eksport og import vil bidra til å redusere overskuddet noe igjen. For 1986 vil driftsoverskuddet etter OECDs siste prognoser øke til 28 1/2 milliarder dollar (fra vel 13 milliarder i 1985) og gå ned til bortimot 22 milliarder i USA: OLJEPRISFALLET VIL GI STERKERE PRODUK- SJONSVEKST OG SVAKERE PRISSTIGNING ENN VENTET. I USA er konjunkturene fortsatt i oppgang, men industriproduksjonen utvikler seg svakt. I motsetning til i 1985, da vareeksporten sviktet som følge av høy dollarkurs, har utenriksøkonomien i 1. kvartal i Ar bidratt betydelig til veksten i bruttonasjonalproduktet (3,7 prosent sesongjustert årlig rate, men etter foreløpige pressemeldinger ser det ut til at dette tallet - og enkelte av tallene for etterspørselsveksten, se nedenfor -nylig er justert noe ned.) Volumet av vare- og tjenesteeksporten økte med hele 12 prosent og importvolumet gikk ned med 3,6 prosent (sesongjusterte årlige rater), i forste rekke som følge av kursnedgangen for dollar. Samlet innenlandsk etterspørsel gikk også ned i 1. kvartal i Ar; stigende boliginvesteringer og økt privat konsum ble mer enn oppveid av nedgang i næringslivets investeringer i fast realkapital og i of konsum. Etter DRIs anslag økte samlet konsum med 4,2 prosent og boliginvesteringene med 5,3 prosent, mens investeringene utenom boliger gikk ned med hele 13 prosent. Men de ledende indikatorer har fortsatt A peke oppover, og næringslivets investeringsplaner, som hittil har pekt mot bare svak vekst i tiden framover, har nylig blitt revidert noe opp. Forbrukernes konjunkturvurderinger synes også A være optimistiske. Etter OECDs vurdering peker flere forhold mot fortsatt oppgang, blant annet lavere U S A: Bruttonasjonalproduktet og dets hovedkomponenter. Prosentvis volumendring fra Aret for OECD OECD OECD DRI OECD DRI mai 86 des. 85 mai 86 juni 86 mai 86 juni 86 2,3 Privat konsum 3,3 3,0 3,3 Offentlig konsum 6,0 2,8 1,0 1,8 Samlet konsum Boliginvesteringer 1,6 Andre investeringer 9,7 Eksport -3,0 Import 2,7 Bruttonasjonalprodukt 2,2 3,2 2,7 4,3 7,8 9,7 4,3 1,8 1,0 2,0-0,3 6,3 0,4 3,3 5,0 5,4 8,3 10,4 3,5 5,8 7,6 4,3 0,6 2,7 3,0 2,5 2,5 2,9 Kilde: OECD Economic Outlook og DRI (Data Resources Incorporation.)

18 16 KONJUNKTURTENDENSENE dollarkurs og lav oljepris. Videre har en kombinasjon av nedgang i prisstigningstakten og mindre restriktiv pengepolitikk fort til en kraftig reduksjon i rentesatsene. Etter OECDs vurdering vil disse faktorene mer enn oppveie de kortsiktige negative etterspørselsvirkningene av reduksjonen av USA's budsjettunderskudd. Industriproduksjonen var imidlertid så sent som i april i stagnasjon. I gjennomsnitt for tremåndersperioden februar-april 11 den 2,9 prosent (sesongjustert årlig rate) lavere enn i foregående tremånedersperiode, og arbeidslosheten holder seg høy, på rundt 7 prosent, som gjennom Den sterke nedgangen i oljeprisene har ner enn oppveid virkningen på prisstigningstakten av synkende dollarkurs. I tremånedersperioden februar-april i gjennomsnitt lå konsumprisene 1,7 prosent lavere enn i foregående tremånedersperiode (sesongjustert årlig rate), og aprilindeksen for konsumprisene 11 bare 1,6 prosent høyere enn ett år tidligere. Etter den. forholdsvis svake oppgangen i 1985 ventes bruttonasjonaproduktet å like sterkere i 1986 og Veksten fra 1985 til 1986 var av OECD i mai ventet å bli 3 prosent, mot 2,2 prosent året W. Forsterkingen av veksttakten fra 1985 til 1986 henger i første rekke sammen med omslaget i eksportvolumet. Etter en nedgang på 3 prosent i 1985 vil det øke med 5 prosent i 1986 etter OECDs maiprognoser. For 1987 venter OECD at veksttakten for bruttonasjonalproduktet vil gå litt ned igjen, til 2,5 prosent. Noen av de faktorene som har bidratt til veksten i de siste årene tar ni til å svekkes noe. Særlig gjelder dette de finanspolitiske tiltakene for å Øke investeringene i næringslivet, nedgangen i spareraten og den sterke Økingen i forsvarsutgiftene. Underskuddet på de offentlige budsjettene, son har Okt med omtrent en 1/2 prosent av bruttonasjonalproduktet pr. år siden 1982, er nå i nedgang og mi ventes å få en negativ virkning på etterspørselen i Nen fallet i oljeprisene har bedret utsiktene betydelig, både som følge av økt kjøpekraft hos forbrukerne og som folge av virkningene på renten. Lavere rentesatser vil ikke bare påvirke investeringene i gunstig retning, men kan også tenkes i hindre en oppgang igjen i den uvanlige lave spareraten. Kredittpolitikken antas nå å vere så romslig at den muliggjør en betydelig vekst uten å presse rentesatsene oppover igjen. Ned fortsatt nedgang i prisstigningstakten, og under forutsetning at Gramm-Rudman- Hollings-loven om reduksjon av budsjettunderskuddet blir gjennomført (se Økonomisk analyser nr. 3, 1986), antar OECD at langtidsrenten vil fortsette å synke også i Fallet i oljeprisene har gjort de kontraktive virkningene av budsjettreduksjonen atskillig svakere enn ventet. Målsettingen for budsjettunderskuddet (se OA nr. 3, 1986), vil delvis kunne oppnås gjennom lavere renter og høyere skatteinntekter enn ventet. OECD antar at renteutviklingen vil bidra til Okt vekst både i investeringer og privat konsum. De siste indikatorer peker mot fortsatt god vekst i det private konsumet, etter OECDs maiprognoser vil det stige med 3 prosent fra 1985 til 1986 og 3,3 prosent året etter, til tross for at spareraten er uvanlig lay. Investeringene i næringslivet er ventet forbigående & øke noe langsommere enn gjennom de tre foregående Irene. Nen neste år vil lavere kapitalkostnader og redusert

19 KONJUNKTURTENDENSENE 17 utenlandsk konkurranse kunne fore til sterkere investeringsoppgang igjen. For 1986 ventet OECD i mai en Øking i næringslivets investeringer på 2 prosent og for 1987 på 6,3 prosent. Prisstigningstakten var for oljeprisfallet ventet A ville Øke i 1986 og Men under forutsetning av at dollarkursen og oljeprisene holder seg uendret, er stigningen i konsumprisene nå antatt A ville falle til 2 3/4 prosent i 1986 og til 2 1/2 prosent i 1987 fra 3,2 prosent i 1985 og 4,1 prosent i OECD vurderer utsiktene for betalingsbalansen som mer usikre, men venter alt i alt at underskuddet vil fortsette A Øke litt i 1986, til noe over 130 milliarder dollar, for det tar til A gå ned til 125 milliarder dollar i Det knytter seg atskillig usikkerhet til OECDs prognoser. Bl.a. er det usikkert hvor sterkt nedgangen i dollarkursen vil virke på renteutviklingen. Også den uvanlig lave spareraten representerer et usikkerhetsmoment. DRIs prognoser er mer pessimistiske enn OECDs for For dette Aret regner DRI med en Øking i bruttonasjonalproduktet med bare 2,5 prosent, dvs. bare litt mere enn i Det er særlig hoyere import og lavere investeringsoking enn ventet av OECD som er bakgrunnen for DRIs mer pessimistiske prognoser. For 1987 venter derimot DRI en noe sterkere vekst enn året for, og også sterkere enn etter OECDs prognoser. DRI venter at bruttonasjonalproduktet skal Øke med 2,9 prosent fra 1986 til 1987, med en eksportoking på hele 10,4 prosent og bare en svak Øking i importen (0,6 prosent). Japan: Bruttonasjonalproduktet og dets hovedkomponenter. Volumaing fra året før. Prosent OECD OECD des. 85 juni Privat konsum 3,8 2,7 3,5 4,0 Off. utgifter 2,3 2,6 2,3 2,8 Invest. i fast kap 4,8 5,8 6,8 4,3 Eksport i alt 3,3 5,9-2,3 0,5 Import i alt 5,3 0,5 3,0 7,0 BNP 3,5 4,6 3,3 3,0 Kilde: OECD Economic Outlook. av oljeprisfallet og en sterk stigning i kursen på japanske yen. Kursutviklingen har svekket vekstimpulsene fra eksporten, mens særlig oljeprisfallet har bidratt til å styrke den innenlandske ettersporselen. Som folge av svakere eksportutvikling og svikt i lagerettersporselen har industriproduksjonen gjennomgående vært i svak nedgang siden i fjor sommer. I tremånedersperioden februar-april 11 indeksen for industriproduksjonen bare 0,7 prosent (sesongjustert årlig rate) Were enn i foregående tremånedersperiode. Arbeidsmarkedet har til en viss grad weft preget av den svakere produksjonsveksten; forholdet mellom ledige plasser og arbeidsløse har gått noe ned siden i fjor sommer. ArbeidslOshetsprosenten har hittil i år svingt mellom 2,6 (februar) og 2,9 (mai), dvs. omtrent som i fjor. JAPAN: VALUTAKURSUTVIKLINGEN OG OLJEPRIS- FALLET GIR SVIKT I EKSPORTEN, MEN STIMULERER INNENLANDSK ETTERSPØRSEL. Japansk Økonomi har hittil i år vært preget Som folge av stigningen i yen-kursen og lavere rivarepriser har importprisene gått meget sterkt ned. I mars var de i gjennomsnitt 32 prosent lavere enn ett ir tidligere. Konsumprisindeksen var i februar-

20 18 KONJUNKTURTENDENSENE april 1 prosent lavere (sesongjustert årlig rate) enn i foregående tremånedersperiode, og den lå i april 0,9 prosent høyere enn ett år tidligere. duktet ventet A bli forholdsvis beskjeden etter japansk målestokk både i 1986 og 1987, av en størrelsesorden på henholdsvis 3 1/4 prosent og 3 prosent årlig rate. Valutakursutviklingen har fort til at overskuddet på driftsbalansen med utlandet har fortsatt å stige, til tross for synkende eksportvolum og stigende importvolum. Kredittpolitikken har etter hvert blitt noe mindre restriktiv, og diskontosatsen har gradvis blitt senket fra 5 prosent i januar til 3 1/2 prosent i slutten av april. Finanspolitikken tar fortsatt sikte på reduksjon av underskuddet på statsbudsjettet. Men myndighetene har likevel satt i verk visse selektive tiltak for A stimulere den innenlandske etterspørselen. Som nevnt i forrige kvartalsrapport ble det i oktober i fjor vedtatt et stimuleringsprogram, som bl.a. omfattet Okt omfang av offentlige investeringer, skattelettelser for boligbyggingen og for spesielle private investeringer. Myndighetene prover også A stimulere den private sektor til A finansiere store infra5trukturprosjekter. I april kunngjorde regjeringen ytterligere tiltak, bl.a. vil avgiften på energi bli redusert fra juni i år som følge av lavere oljepriser. Myndighetene vedtok i slutten av mai en ny "stimulansepakke" for A motvirke de negative effektene for eksportnæringene av den høye yen-kursen. De nye tiltakene tar bl.a. sikte på a hjelpe små eksportavhengige foretak som er skadelidende som følge av nedgangen i eksportprisene. De tar også sikte på a videreføre til husholdningene en del av prisnedgangen på råvarer. Til tross for stadig Okt innenlandsetterspørsel er Økingen i bruttonasjonalpro- Det private konsumet er i betydelig oppgang; i 1. kvartal lå volumet av omsetningen i de store varehusene hele 15 prosent (sesongjustert årlig rate) høyere enn i 4. kvartal i fjor. Forbrukernes disponible realinntekter er anslått A ville Øke med 3 1/2 prosent både i 1986 og 1987, bl.a. som følge av prisnedgangen på importvarer, mens spareraten trolig vil gå noe ned i Det private konsumet ventes A Øke med 3 1/2 prosent i 1986 og 4 prosent i 1987, eller noe sterkere enn i de nærmest foregående årene. Økingen i realinntektene og nedgang i rentene er, sammen med stimulansetiltakene, ventet A ville fore til fortsatt ekspansjon i boliginvesteringene. Næringslivets investeringer er derimot ventet A ville utvikle seg svakere som følge av svikten i vareeksporten. Alt i alt er investeringene i fast realkapital antatt A ville Øke med bortimot 7 prosent i 1986 og vel 4 prosent i Japans eksportmarkeder er anslått A Øke med 3-4 prosent i løpet av det nærmeste halvannet år, mot 5 prosent fra 1984 til Som følge av kursutviklingen vil imidlertid Japan trolig miste eksportandeler både i år og neste år, og volumet av vare- og tjenesteeksporten er ventet A gå ned med 2 1/4 prosent i 1986 og Øke med bare 1/2 prosent i Stigningen i importen av industrivarer vil trolig forsterke seg som følge av kursutviklingen og den sterke innenlandske ettersporselsveksten, men også som følge av de tiltak som er satt i verk for d liberalisere utenrikshandelen i løpet av de

21 KONJUNKTURTENDENSENE 19 siste årene. Samlet import av varer og tjenester vil etter OECDs siste prognoser Øke med 3 prosent i 1986 og med 7 prosent i 1987, mot bare 1/2 prosent i Som folge av en sterk bedring i bytteforholdet vil overskuddet på driftsbalansen fortsette A Øke etter OECDs maiprognoser, fra 49,3 milliarder dollar i 1985 til hele 76,5 milliarder i I 1987 venter OECD at overskuddet vil synke noe, til 70,8 milliarder dollar. Prognosene er basert på en oljepris på 15 dollar pr. fat for resten av 1986 og i 1987 og en nedgang i importprisene på 24 prosent fra 1985 til Med bare svakt stigende arbeidskraftutgifter er det under disse forutsetninger sannsynlig at prisstigningen vil svekkes ytterligere; konsumprisene ventes A Øke med bare 1/2 prosent i 1986 og A holde seg uendret fra 1986 til 1967, mot en stigning på 2,2 prosent i Den svake produksjonsveksten vil fore til et noe svakere arbeidsmarked, men som folge av nedgang i veksten i arbeidsstyrken er det lite sannsynlig at arbeidsloshetsprosenten vil overstige 3 prosept ved utgangen av 1987.

22 20 Okonomiske analyser nr Statistisk Sentralbyrå ISSN VIRKNINGSTALL FOR MODIS IV FRA 1974 TIL '1984 Av Paal Sand MODIS IV er betegnelsen på den fjerde i rekken av disaggregerte planleggings- og analysemodeller utviklet i Statistisk Sentralbyrå. Modellen har vært i kontinuerlig drift siden 1973, og har i hele denne perioden inngått som et viktig ledd i Finansdepartementets utarbeiding av de årlige nasjonalbudsjetter og de fire-årlige langtidsprogram. Finansdepartementet er modellens hovedbruker, men det har gjennom årenes løp også vært gjennomført modellberegninger for en rekke andre brukere. beregninger kan i slike tilfeller unngås. Virkningstabellene belyser også sentrale trekk ved modellens virkemåte. Spesielt hvilke Økonomiske sammenhenger som er innarbeidet i modellen, og hvilke Økonomiske størrelser som må behandles utenfor modellen. En nærmere omtale av modellens oppbygging og virkemåte er gitt i Bjerkholt og Longva (1980). En mer kortfattet og popular framstilling av hovedtrekkene i MODIS IV er forøvrig gitt i Cappelen, Holm og Sand (1980). MODIS IV gir en svært detaljert beskrivelse av viktige trekk ved Norges Økonomi, og stiller relativt store krav til modellbrukeren, blant annet gjennom det store antall eksogene variable som må anslås før modellberegninger kan finne sted. Spesielt av hensyn til andre modellbrukere enn Finansdepartementet har det derfor siden 1973 årlig blitt utarbeidet virkningstabeller. Siden 1978 har disse blitt publisert i serien "Rapporter" fra Statistisk Sentralbyrå, se f.eks. Bragstad og Ivås (1985) for virkningstabeller for Virkningstabellene uttrykker virkninger på modellens modellberegnede (endogene) variable av isolerte endringer i de utenfra gitte (eksogene) variable. Bruk av virkningstabellene kan derfor for mange brukere gi svar på de spørsmål som det kan gis svar på ved hjelp av modellen. Vanlige modell- VIRKNINGSTABELLER FOR MODIS IV Virkningstabeller for MODIS IV viser virkninger på endogene variable av partielle endringer i eksogene variable. Siden modellen inneholder over eksogene variable og ca endogene variable, har en ved utarbeidingen av virkningstabeller valgt A la de partielle endringene vare endringer i grupper av eksogene variable. Slike grupper av eksogene variable betegnes virkningsvariable, og ved utarbeidingen av de årlige virkningstabellene er de eksogene variable inndelt i omlag 130 virkningsvariable. Inndelingen i virkningsvariable følger i hovedsak de aggregeringer som Finansdepartementet benytter når modellen brukes, men det er også tatt hensyn til andre brukeres behov for modellberegninger.