Forsamlingen sitter tett i tett på det teppebelagte gulvet i det store,

Transkript

1 Sikhismen Forsamlingen sitter tett i tett på det teppebelagte gulvet i det store, hvite rommet. På venstre side er det kvinner og jenter, kledd i fargerike klær grønne, gule, lilla, blå og røde med gullbroderier i. Alle har dekket hodet til med sjal. Noen kvinner har små barn i fanget. På høyre side sitter menn og gutter. Mennene har turbaner og langt skjegg, mens guttene har oransjegule eller svarte tørklær på hodet. Alle vender seg mot sentrum nederst i rommet; en opphøyning dekket til med et vakkert turkis silkestoff under en stor, turkis baldakin. En mann vifter regelmessig over opphøyningen med en lang fjærvifte. Når nye mennesker kommer inn, går de fram til opphøyningen og bøyer seg ned. Noen legger små gaver fra seg. I flere timer synges det vakre, meditative sanger ledet av en kvinne og to menn som sitter til høyre for baldakinen. En av dem spiller på trommer, og en annen akkompagnerer med et harmonium. De fleste i salen stemmer i. Etter hvert stilner sangen, og alle reiser seg mens en kvinne begynner å lese bønner. Innimellom svarer forsamlingen med «Vaheguru». Så kommer høydepunktet. Det turkise silkestoffet fjernes fra opphøyningen, og en stor bok kommer til syne. En mann leser høyt fra boken på det indiske språket punjabi før den igjen høytidelig pakkes inn i nye stoffer av fire menn. Seremonien går mot slutten, og den innpakkede boken bæres ut av salen i en høytidelig prosesjon. Så deles det ut velsignet mat til de tilstedeværende. Etterpå samles alle i det store rommet i kjelleren til et felles måltid.

2 Guru Granth Sahib er helt sentral i sikhenes Gudstilbedelse. Lesningen fra denne hellige boken skjer fra en opphøyning i hovedrommet. Sikhismen

3 SIKHISMEN Tyngdepunktet: tilbedelse av Gud i Beskrivelsen ovenfor er fra en søndagssamling i gurdwaraen, sikhenes gudshus, på Alnabru i Oslo. Sentrum for tilbedelsen er den hellige boken Guru Granth Sahib. Ved å synge sanger og meditere over ordene herfra, tilber sikhene Gud. Religionen er sentrert rundt den hellige boken som faktisk blir betraktet som en levende guru eller veileder til det gudommelige. Den behandles derfor helt spesielt. Sikhene tror ordene i Guru Granth Sahib er direkte guddommelige, uttrykt gjennom diktene til Det sosiale fellesskapet kommer tydelig til uttrykk i langaren, spiserommet i gurdwaraen. Sikhismen 3 religioner

4 de ti menneskelige guruene. Etter døden til den tiende guruen, Guru Gobind Singh ( ), regnes Guru Granth Sahib som den endelige Guru den som formidler direkte fra Gud. Det er også denne boken som gjør gurdwaraen til et hellig sted, og ordet gurdwara betyr «døren til guruene», eller «porten til guruen». Ethvert hus med boken er et hellig hus for sikhene. Som vi ser, er ordet guru viktig i sikhismen. En guru er en lærer, og ordet «sikh» betyr «en som lærer». Religiøst forstått er en sikh en som følger de ti guruene og tror på den ene Gud. Sikher legger vekt på at det bare er én Gud og at alle mennesker er like for Gud. I denne religionen er det ikke et spesielt presteskap som leder tilbedelsen. Alt går på omgang. Både kvinner og menn leder sangen og leser bønner. Det er heller ingen fast helligdag alle dager er like gode dager å tilbe Gud på. Hver dag er det derfor seremonier i gurdwaraen, både morgen og kveld, men søndag er allikevel den dagen som samler flest mennesker. Mange blir igjen etter seremonien og spiser sammen. Det store spiserommet er fullt av folk. Likeverdstanken kommer til uttrykk ved at alle, både høy og lav, sitter sammen tett i tett på gulvet. Både matlaging og rengjøring i gurdwaraen står sentralt i religionen. I sikhismen er det et mål uselvisk å tjene andre på synlige og konkrete måter. Utbredelse Sikhismen oppstod på 1500-tallet i India, i delstaten Punjab. Punjab er navnet på provinser i to land, den ene provinsen ligger øst i Pakistan og den andre nordvest i India. I dag bor de fleste sikhene i indiske Punjab, og har her sitt religiøse senter i byen Amritsar. På 1800-tallet begynte sikher å emigrere til andre land i Sørøst-Asia, Afrika og kolonier i det britiske samveldet, mens den største utvandringen til Europa og Nord- Amerika skjedde etter uavhengigheten og delingen av India i På 1980-tallet førte store konflikter i Punjab til økt utvandring av sikher til andre land. Det er nesten 23 millioner sikher i verden. Sikhismen er dermed verdens femte største religion. De aller fleste, om lag 19 millioner, bor i India, og nesten 60 prosent av dem bor i Punjab. Sikher har etter hvert bosatt seg i store deler av verden. Storbritannia er det landet i Europa hvor det er flest, ca , mens i Canada og USA bor det mer enn en halv million. Fra 1970 tallet av har sikher bosatt seg i Norge. Nesten halvparten av de med indisk bakgrunn i Norge er 4

5 sikher, totalt ca (2009). De fleste bor i Oslo eller Drammen. Selv om sikhismen ikke er en misjonerende religion, har den på denne måten blitt en verdensreligion. I nyere tid har en rekke europeere og nordamerikanere konvertert til sikhismen. Mange av dem er medlemmer av organisapakistan sjonen Healthy, Happy, Holy Organization (3HO), som ble grunnlagt av Harbhajan PUNJAB Amritsar Lahore Grunnlagt av INDIA Singh Puri i Felles for alle sikher er en følelse avdasreligiøs tilhørighet til Nankana Guru Ram Guru Nanaks Anandpur fødested S Her opprettet u tlej det geografiske området Punjab. Guru Gobind SIKHISMEN Singh khalsaen PUNJAB Hellige steder i India og Pakistan Hellige steder i India og Pakistan KINA PAKISTAN PUNJAB Lahore Nankana Guru Nanaks fødested Amritsar INDIA Grunnlagt av Guru Ram Das AFGHANISTAN Kabul Anandpur Sutle j KASHMIR Islamabad Her opprettet Guru Gobind Singh khalsaen Lahore PUNJAB Amritsar PUNJAB PAKISTAN New Dehli Hellige steder i India og Pakistan INDIA KINA Karachi AFGHANISTAN Kabul Islamabad Lahore KASHMIR Amritsar PUNJAB PAKISTAN NewNorge Dehli Canada Karachi USA Storbritannia INDIA Nederland Tyskland Frankrike Italia Spania Portugal Iran Kuwait Forente arabiske emirater Mexico Nepal Pakistan India Myanmar Thailand Filippinene Malaysia Kenya Indonesia Mauritius Sikhismens utbredelse i verden etter antall 202 Sikhismen religioner Fiji Australia New Zealand

6 Sentralt symbol: khanda Hovedsymbolet i sikhismen kalles khanda. Khandaen består av et toegget sverd med en jernring rundt, og på hver side to eneggede sverd som krysser hverandre. For mange sikher symboliserer det toeggede sverdet i midten troen på én Gud og beskyttelsen av sikhsamfunnet fra undertrykkelse. De skarpe bladene skal skille sannhet fra falskhet. Jernringen kalles chakkar (ordet betyr hjul) og er også et våpen. Ringen uttrykker Guds evighet Gud er uten begynnelse og uten ende. De to kryssende sverdene representerer åndelig og verdslig makt. Idealet i sikhismen er nettopp å søke det åndelige og samtidig overholde forpliktelser i samfunnet. Khandasymbolet er å finne i mange sammenhenger i sikhismen, først og fremst på sikhflagget Nishan Sahib. Flagget er gult eller oransje med khandaen som svart symbol, og henger på høye stenger foran alle gurdwaraer. Khandaen er også et symbol på khalsaen, en orden som ble opprettet av den siste guruen, Guru Gobind Singh, i 1699, som en følge av forfølgelser og drap på sikher. Innvielse i khalsaen er fremdeles en sentral del av religionen Khandaen er hovedsymbolet i sikhismen.? 1 Hva er navnet på sikhenes gudshus? 2 Hvor mange sikher er det i verden i dag? Hvilket område av verden har flest sikher? Hvor mange sikher lever i Norge? 3 Khandaen er hovedsymbolet i sikhismen. Beskriv hva symbolet består av og forklar betydningen av det! 6

7 Sentrale trekk troen på guruene og den ene Gud, frigjøring og tjeneste Guru Nanak framstilles i sikhenes plakatkunst som en gammel, vis mann. Ofte sitter han i lotusstilling. Sikhismen er den yngste av verdensreligionene vi presenterer bredt i I samme verden. Den oppstod som nevnt på 1500 tallet i Punjab nord i India. Området var kulturelt sett preget av hinduismen, mens muslimer hadde den politiske makten. Andre religiøse grupper fulgte ulike lærere i området. Sikhismen bygger på Guru Nanaks innsikter. Gjennom religiøs lyrikk formidlet han sine gudserfaringer, og disse tekstene ble senere en del av Guru Granth Sahib. De etterfølgende guruene utviklet religionen videre. Troen på de ti guruene og deres lære og veiledning står sentralt i sikhismen. Det samme gjør troen på én Gud og at Gud tilbes gjennom meditasjon og sang. Men det er ikke bare tro og tilbedelse som er viktig i sikhismen. Som vi har sett, legges det stor vekt på likeverd og fellesskap, og på å tjene verden og menneskene rundt seg. Guru Nanak og de andre guruene I sikhismen forstås guruene som mennesker som fullt ut har realisert Gud i seg og dermed er ett med Gud. Det følger av dette at guruene formidler Guds ord og hvordan man nærmer seg og lovpriser Gud. Ved å framføre og meditere over guruenes sanger kan mennesker derfor nærme seg Gud. Den første guruen var Guru Nanak ( ). Nanak vokste opp i en hindufamilie i landsbyen Talwandi i det som nå er pakistanske Punjab. Da Nanak var rundt 30 år, hadde han en religiøs opplevelse som preget resten av livet hans. Det fortelles at han under et morgenbad fikk en sterk fornemmelse av Guds tilstedeværelse. Da han kom opp av vannet, skal han ha sagt: «Det finnes ingen hindu og ingen muslim». Med dette kan han ha ment at sann indre spiritualitet overskrider alle religioner, og at å være muslim eller hindu bare er ytre merkelapper. I sin lære vektla han betydningen av en indre opplevelse av det guddommelige. Nanak skal ha forlatt sin familie og lagt ut på vandring i store områder av India og også til Midtøsten, like til Mekka. Etter hvert fikk han disipler, og sammen slo de seg ned på et sted kalt Kartarpur i India hvor de brukte tiden på arbeid og tilbedelse. Tilbedelsen bestod av å meditere og framføre Guru Nanaks sanger. Han var ingen tilhenger av en asketisk og tilbaketrukket livsstil, noe som ellers er et religiøst ideal i hinduismen. For ham var idealet å arbeide og delta i et vanlig familieliv og samfunnsliv. Denne holdningen er fremdeles typisk for sikhismen. Etter Nanak fulgte det ni guruer, og sikhismen ble stadig mer etablert som en egen religion. Den fjerde guruen, Guru Ram Das, grunnla Amritsar som i dag er det viktigste helligstedet. Den femte guruen, Guru Arjan, samlet de religiøse versene og sangene fra de fem første guruene og hinduistiske og muslimske helgenpoeter til én hellig tekst som senere fikk navnet Sikhismen 7 religioner

8 Adi Granth. Etter ham ble sikhenes historie preget av forfølgelser. De muslimske mogulene, som hadde erobret deler av India og Afghanistan, mislikte omvendelser til sikhismen, og mange sikher ble martyrer; de ble drept fordi de holdt fast på sin tro. De viktigste martyrene ifølge sikhisk historie er den femte guruen, Guru Arjan, og den niende guruen, Guru Tengh Bahadur. Etter Guru Arjans martyrdød tok hans etterkommer Guru Hagobind opp to sverd for å symbolisere guruens åndelige og verdslige makt (se «sentralt symbol» ovenfor). Fra å være en bevegelse som hadde lagt vekt på frelse gjennom meditasjon på det guddommelige navnet, fikk nå sikhene behov for et sterkt militært forsvar. Livet til Guru Gobind Singh, den tiende guruen, ble preget av mogulenes forfølgelser. Før han døde, gjorde han det klart at han var den siste menneskelige guruen, og at fra nå av var det den hellige boken Adi Granth som fikk navnet Guru Granth Sahib som skulle være den sanne Guru. De ti historiske guruene i sikhismen Guru Nanak Guru Angad Guru Amar Das Guru Ram Das Guru Arjan Guru Hargobind Guru Hai Rai Guru Har Krishnan Guru Tegh Bahadur Guru Gobind Singh Troen på den ene Gud og frigjøring fra gjenfødsel Grunnlaget for sikhenes gudstro finner vi i det første verset i Guru Granth Sahib som gjentas under seremonien i gurdwaraen. Det kalles Rotverset eller mul mantra. De to første linjene er de viktigste ordene en sikh kan gjenta og meditere over. Rotverset understreker troen på den ene Gud som er skaper av verden. Samtidig er den guddommelige virkelighet uten form og står utenfor tiden. Derfor kan Gud ikke avbildes. Men Gud er også til stede i alt som er. Gud kan først og fremst erfares i menneskets indre, noe som er målet i sikhenes gudstilbedelse. Sikhismen har klare mystiske trekk (se i I samme verden, s. 36), og det ytterste målet for mennesket er foreningen med det guddommelige. Dette er en erfaring som kan oppnås ved å gjenta og meditere over Guds navn, og her spiller sang en viktig rolle. Sikher både synger og lytter til sanger fra Guru Granth Sahib. Ordene Ik oankar Det er kun én Gud er et viktig symbol i sikhismen. Gud selv kan ikke avbildes, men disse ordene blir til gjengjeld framstilt på kunstferdige måter. 8

9 Rotverset Det er bare én Gud Navnet Hans er Sannhet Han er Skaperen, fryktløs, uten fiendskap. Tidløst er Hans bilde. Han er fri fra liv og død. Han ble til av seg selv og kan erkjennes gjennom Guruens nåde Sann i begynnelsen, sann gjennom tidene, sann også nå, vil alltid være sann. (Fra Sanger fra Adi Granth Verdens Hellige Skrifter, oversatt av Astri Ghosh, Oslo 2004.) Målet med gudsforeningen er frelse, og frelsen i sikhismen er å frigjøres fra gjenfødsel. Navnet på gjenfødsel er sansar, mens frigjøring kalles mukti. Sikhismen lærer også at karma, oppsamlede handlinger, er med på å påvirke livet og den gjenfødselen man får. Mens hinduismen har ulike veier til frigjøring, har sikhismen én; å hengi seg til det guddommelige navnet og samtidig arbeide for andres frigjørelse og forbedring av verden. Frigjøring rommer også et element av Guds nåde som kan hjelpe mennesket til å overvinne karma. Å være oppmerksom på nåden vil gjøre mennesket mindre selvopptatt. Dette er viktig, for det er først og fremst egoisme som hindrer mennesket i å nærme seg Gud. Sikhene har ulike navn på Gud, noe som forklares med at Gud ikke helt kan gripes eller fattes. Den guddommelige virkelighet ligger bakenfor språket. Vanlige navn er Sat Guru («den sanne lærer») og Akal Purakh, («den tidløse»). Det mest populære navnet på Gud er Vaheguru («hyllest til Guruen»). I beskrivelsen av tilbedelsen i gurdwaraen innledningsvis så vi hvordan tilhørerene uttalte «Vaheguru» mellom bønnene. Menneskesyn og menneskeverd Sikhismen lærer at mennesket består av kropp og sjel, at sjelen blir gjenfødt i en syklus og at menneskets gjenfødsel bestemmes av deres handlinger. Vi har sett at mennesket kan erfare Gud i sitt indre gjennom meditasjon og tilbedelse. Frivillig og uselvisk tjeneste til fellesskapets beste, kalt seva, er også en Sikhismen 9 religioner

10 måte å nærme seg Gud på ved at det gjør mennesket ydmykt og tar bort noe av selvsentreringen som står mellom mennesket og Gud. Seva er et synlig tegn på at alle mennesker har like stor verdi ved at alle skal tjene og motta på lik linje. Seva kan være alt fra utdeling av mat til å gi blod og å bygge gurdwaraer og sykehus. I sikhismen har idealet vært at alle mennesker er likestilte og hevet over forskjeller som religion, etnisitet, klasse, kaste, kjønn og andre skiller. Guru Nanak gikk mot kastesystemet i India som rangerte mennesker etter grader av renhet og posisjon og hevdet at alle hadde lik mulighet til frigjøring uansett sosial status. I Guru Granth Sahib er også flere av tekstene skrevet av poeter med såkalt lavkastebakgrunn. Selv om sikhismens guruer insisterte på likeverd mellom alle mennesker, så eksisterer det skiller på et sosialt nivå. Sikhene fødes inn i ulike kaster, klaner og et lagdelt klassesystem, og gir det vekt i flere sammenhenger, blant annet når det gjelder giftemål. Men også likeverdstanken blir praktisert. I gurdwaraen er enhver velkommen til å delta på alle nivåer både under gudstjenesten og måltidet etterpå. Denne praksisen står i motsetning til hinduismens laginndeling hvor man skal spise med medlemmer av egen kaste og hvor høykaster ikke skal motta mat laget av mennesker fra lavere kaster. Men det finnes eksempler på at sikher av lavere sosial rang (kaster) velger å ha sine egne gurdwaraer hvor de føler seg mer vel med sine egne. Slike etableringer får fram at det er sosiale spenninger i religionen. Det er flere grupper innen sikhismen som er engasjert i å fremme menneskerettighetene, og idealet om likeverd og likhet har ført til at sikhene i mange situasjoner har reist seg mot urettferdighet og forsvart de svake i samfunnet. Sikhene har gjennom historien opplevd forfølgelser og vold. De har selv flere ganger tydd til vold for å forsvare seg, og martyrkrigerne som har dødd i kamp for religionen, står høyt i kurs hos folk flest. Sikhene har også utviklet et sterkt militærvesen. Guru Gobind Singh var klar på at man først og fremst skulle forsøke å bevare freden når det var konflikt, men når alle slike forsøk mislyktes, hadde man rett til å trekke sverdet. Idealet overalt i sikhismen er likevel at militær makt aldri skal være viktigere enn åndelig autoritet. De to må være i balanse, ifølge Guru Gobind Singh. Sikh-identiteter og sikh-retninger Da Guru Gobind Singh opprettet khalsaen i 1699, var det ut fra et behov for å organisere sikhene og klargjøre hva det vil si å være sikh. Det var også han som etablerte rahit, reglene som definerer hva en sikh skal og ikke skal gjøre. I den nåværende Sikh Rahit Maryada fra 1950 heter det at innviete sikher ikke skal klippe håret, ikke bruke alkohol, ikke spise kjøtt som er fremstilt ved rituell slaktning ifølge muslimsk skikk (halal) og ikke være utro. 1 Hva er en guru, slik det blir forstått i sikhismen? Fortell om Guru Nanak, både om hans liv og hva han stod for. Hva mente han med å si at «Det finnes ingen hindu og ingen muslim»?? 2 Hva er livets mål, slik sikher ser det? I svaret ditt skal du forsøke å trekke inn gudstroen, forståelsen av gjenfødsel, karma og frigjøring. 3 Hvordan vil en sikh kunne forklare at alle mennesker er like mye verd? 10

11 Videre framheves fem ytre kjennetegn eller symboler, de såkalte fem k-ene: uklipt hår (kesh), et stålarmbånd (karha), en kam (kangha), en dolk (kirpan) og kortbukser som ikke skal gå nedenfor knærne (kachherha). Også en del sikher som ikke er innviet, bruker i dag symbolene, bortsett fra dolken og kortbuksen. Både menn og kvinner kan være innviet i khalsaen. En stor del av sikhene er ikke innviet, men er allikevel fullt ut sikher. I dag snakker man om ulike former for sikhisme og ulike sikh-identiteter. En sikh kan være en som tilhører og praktiserer religionen sikhisme, men det kan også være en som er født inn i en sikh-familie, som snakker språket punjabi, men ikke nødvendigvis praktiserer religionen. De religiøse sikhene deles i ulike grupper basert på innvielse i khalsaen og aktivitetsnivå. Denne inndelingen representerer ikke ulike retninger, men viser hvordan sikhene praktiserer religionen i ulik grad og dermed har forskjellige sikh-identiteter. Amrit-dharis er sikher som er innviet i khalsaen. Mennene kaller seg Singh, kvinnene Kaur og de følger rahit. Det store flertallet av sikher tilhører kesh-dhari hvor man ikke er innviet i khalsaen, men allikevel ikke klipper håret. Den tredje gruppen, sahaj-dhari, klipper håret og følger dermed ikke rahit. Denne gruppen er liten i Punjab, men langt større blant sikher andre steder. Navnene Singh og Kaur brukes ellers av sikher flest, uavhengig av om de er medlem av khalsaen eller ikke. Organisasjonen Singh Sabha, stiftet på slutten av 1800 tallet, har vært viktig for å definere sikh-identitet i moderne tid. Idealene fra Guru Gobindh Singh er her vektlagt, innvielsen i khalsaen framhevet og sikhismen avgrenses tydelig mot andre religioner. I skriftet Sikh Rahit Maryada fra 1950 (se ovenfor), oppsummeres også hva en sikh som er tatt opp i khalsaen, forventes å tro på. Her står det at en sikh er en som tror på én Gud, ett evig vesen, de ti guruene fra Guru Nanak til Guru Gobind Singh, Guru Granth Sahib (boken), uttalelsene og læren fra de ti guruene og innvielsen arvet fra den tiende guruen. En sikh er også et menneske som ikke tilhører en annen religion. Vi finner flere ulike retninger i sikhismen. Et viktig skille er hvilke guruer den enkelte gruppe gir størst autoritet og hvem man mener skal lede sikhene. En egen gruppe av amrit-dhariene kalles nihanger. Denne gruppen forstår seg selv som etterfølgere av Guru Gobind Singhs hær og går vanligvis kledd i militæruniform, har blå turban og bærer våpen. De fleste sikher har Guru Granth Sahib som eneste guru, og Singh Sabha er den viktigste representanten for denne retningen. Men det finnes sikher som tilber nålevende guruer. Dette er da religiøse ledere som viderefører rekken fra de ti første guruene. Det gjelder blant annet namdhariene som er vegetarianere og som går med hvite turbaner. Sikhismen har spredd seg til mennesker i Vesten som ikke er født som sikher, og i Healthy, Happy, Holy Organization (3HO) drives en egen form for yoga, kundaliniyoga. Her er man opptatt av helse, både for kropp og sinn. De vestlige sikhene følger rahit, tar punjabinavn og både menn og kvinner går gjerne med hvit turban. Sikhismen 11 religioner

12 Hellige bøker I ingen annen verdensreligion har en hellig bok en så sentral posisjon som Guru Granth Sahib har i sikhismen. Vi så hvordan boken er i sentrum for tilbedelsen i gurdwaraen og hvordan den blir ansett for å være en levende guru. Men sikhismen har også andre hellige tekster. Felles er det at det er gjennom resitasjon og sang at sikhene forholder seg til de hellige tekstene. Gjennom å uttale, lytte og meditere over de hellige ordene bringes mennesket i samklang med Gud. Guru Granth Sahib den hellige boken som er guruen Etter den siste guruens død har Guru Granth Sahib blitt ansett for å være den levende «kroppen» til guruene, den fysiske manifestasjonen av Guds ord, og anses for å ha samme «sjel» som de tidligere menneskelige guruene. Denne forståelsen innebærer at den behandles som et levende vesen. Boken har egen seng med sengetøy hvor den blir lagt om kvelden. Den åpnes om morgenen gjennom et åpningsrituale, og mens boken er åpen, viftes det hele tiden med en egen vifte, chaur. Vi så den sentrale plassen boken har under gudstilbedelsen, og rommet hvor boken befinner seg, æres alltid av sikhene. Så lenge boken er i rommet, vendes alles blikk mot den. Et hus som rommer boken, er et hellig hus og kan alltid kalles en gurdwara «døren til guruen». Siden det å ha et fullstendig eksemplar av Guru Granth Sahib i huset inne-? 1 Hvilke plikter har en sikh som blir innviet i khalsaen? Hva er de fem ytre kjennetegnene på en innviet sikh? 2 Hva kalles sikher som er innviet i khalsaen? Hvilken gruppe er det flertallet av sikher tilhører? Hva kjennetegner denne gruppen? 3 Hva er det organisasjonen Singh Sabha er særlig kjent for? Den hellige boken hviler i et eget soverom i gurdwaraen. 12

13 bærer en del rituelle forpliktelser, som å ha en egen privat gurdwara hvor boken skal ligge, er det få sikher som oppbevarer den hjemme. De fleste har imidlertid en samling med utvalg fra boken. Vi har sett at det var den femte guruen, Guru Arjan, som samlet tekster til det som senere ble Adi Granth, som er bokens opprinnelige navn. Adi betyr «første» og Granth betyr «bok». Da boken fikk posisjon som levende guru, ble den kalt Guru Granth Sahib som betyr «Den ærede/respekterte Guruboken». Innholdet er skrevet av seks av de ti guruene, men det er også dikt av andre hellige mennesker som levde på guruenes tid og ble kalt «dikterhelgener». Alt i alt består boken av 5894 dikt skrevet av 36 forskjellige personer. Det legges ikke skjul på at boken er skrevet av mennesker, men alle regnes som guddommelig inspirerte. Guru Granth Sahib består ikke av fortellinger, men formidler personlige møter med det guddommelige. Hovedtemaet er at frelse ikke oppnås gjennom ytre ritualer eller askese, men gjennom meditasjon på det guddommelige navnet. Boken består av en rekke hymner og dikt som alle kan synges, og hele boken er organisert etter ulike melodier. I alle utgaver er boken på 1430 sider, og de samme versene står på de samme sidene. Boken er systematisk bygget opp i tre deler hvor del én kalles «Innledende hymner». Her finner vi rotverset som er det mest sentrale verset, skrevet av Guru Nanak. Del to, som er den største delen av boken, består av ragaer, som er ulike versemål med Guru Granth Sahib er omgitt av vakre stoffer som understreker bokens hellighet. Sikhismen 13 religioner

14 melodier til. Raga er en del av et gammel indisk musikksystem med regler for hvordan toner i en sang skal bygges opp. Ulike stemninger og følelser preger de ulike ragaene. I alt finnes det 31 ragaer i Guru Granth Sahib. Den tredje delen av boken inneholder blandet materiale, blant annet sanger av muslimen og sufimesteren Sheikh Farid ( ). I den uoversatte utgaven av boken er alle tekstene skrevet på gurmukhi (betyr «fra guruens munn») som er det gamle skriftspråket til punjabi. For sikhene er dette et hellig språk. Alle diktene av guruene er skrevet på dette språket, mens andre tekster i boken inneholder ord fra blant annet persisk og sanskrit. Siden Guru Granth Sahib består av poesi som synges og gjentas på det opprinnelige språket, er det ikke mulig med oversettelser som er helt tilfredstillende. Sikhene selv ønsker ikke å bruke versjoner på andre språk under tilbedelsen i gurdwaraen. Alle sangene formidler en forståelse av at det guddommelige først og fremst finnes i menneskets indre. Siden Guru Granth Sahib formidler Guds hellige ord, får mennesket tilgang på det guddommelige Navnet og frelsen ved å gjenta ordene. UTDRAG FRA GURU ARJANS DIKT «FREDSPERLEN» Du kan ikke reddes av hundre millioner hender. Resiterer du Navnet, blir du løftet og båret over. Der atskillig motgang vil knuse deg, vil Haris Navn berge deg. Gjennom utallige inkarnasjoner fødes og dør mennesker. Ved å resitere Navnet skal du få hvile i fred. Orforklaring: Hari et ord for Gud, opprinnelig fra hinduismen (Hentet fra Guru Granth Sahib, her trykket i Sanger fra Adi Granth Verdens Hellige Skrifter, oversatt av Astri Ghosh, Oslo 2004.) I sikhenes dagligliv spiller Guru Granth Sahib en viktig rolle. For de som måtte ha boken hjemme, starter gjerne dagen med at den åpnes på et tilfeldig sted, og her leses verset øverst på venstre side. Dette kalles dagens hukam. Det samme foregår under morgenritualet i de store gurdwaraene, og dagens hukam fra sikhenes hovedtempel, Harimandir Sahib i Amritsar, legges ut på Internett slik at sikher verden over kan ha den som dagens veiledning. I de fleste av sikhenes ritualer har boken en sentral plass som ved navneseremonien, bryllupsritualet og under dødsritualet. Under festivaler er også resitering fra Guru Granth Sahib en viktig del av seremonien i gurdwaraen. En uavbrutt høytlesning av hele boken tar ca 48 timer, og den foregår i forkant av en viktig hendelse eller forut for en stor festival. 14

15 1 Hva er Guru Granth Sahib? Hva er sikhers syn på Guru Granth Sahib? 2 Gjør rede for det viktigste innholdet i Guru Granth Sahib. 3 Hva er hukam?? Andre hellige tekster Ved siden av Guru Granth Sahib er det tre andre samlinger av tekster som kan brukes ved resitasjoner i gurdwaraen. Den første er Dasam Granth. Dasam betyr den tiende, og mye av stoffet regner man med at er skrevet av den tiende guruen, Guru Gobind Singh. Noe er selvbiografisk, det er mange dikt og også gudefortellinger fra hinduistisk tradisjon. Blant sikhene har det vært noe uenighet om hvorvidt Dasam Granth kan brukes som en hellig tekst i gurdwaraen, men den er ikke minst viktig for nihang-sikhene. De to andre tekstgruppene er diktsamlingene til Bhai Gurdas ( ) og Bhai Nand Lal ( ). Bhai Gurdas var en slektning til den tredje guruen og blir ansett som en sentral poet og teolog og hans diktsamling som en «nøkkel» til Guru Granth Sahib. Bhai Nand Lal legger spesielt vekt på meditasjon over det guddommelige Navnet i sine dikt. Blant sikher lever også mange andre tekster. Janamsakhiene er fortellinger om Guru Nanak som sikher blir kjent med fra barnsben av. Rahit-namaene er leveregler for en sikh som er innviet i khalsaen. Disse regeltekstene forandrer seg. I dag er det særlig Sikh Rahit Maryada fra 1950 som regnes som det autoritative uttrykket for hva en sikh forventes å gjøre og tro på. Her finner vi Ardas den viktigste bønnen i sikhismen. Rituelle uttrykk Gurdwaraen er et sentrum for både religiøst og sosialt liv i sikhismen, men også hjemmet tas i bruk. Dagliglivet hjemme og i gurdwaraen Det er vanlig å be tre hymner/dikt daglig om morgenen, ved solnedgang og før man legger seg. De fleste bønnene er fra Guru Granth Sahib, men noen er hentet fra Dasam Granth. Bønnen Ardas inngår også i daglige bønner. I morgenritualet står bønnen Japji Sahib sentralt. Japji som betyr «Gjenta» (underforstått: Guds navn), er en tilbedelse av Gud som avslutter med en beskrivelse av stadiene sjelen gjennomlever på vei til foreningen med Gud. Ved solnedgang er det vanlig å resitere Rehras Sahib. Kveldsbønnen består av dikt av tre guruer som synges før natten faller på. Vi har tidligere vært inne på at alle dager er like hellige for sikher. Derfor er gurdwaraene åpne hele dagen og det er lett å stikke innom og meditere, be eller bare lytte til musikken som spilles mange timer hver dag. Skoene setter man igjen i et eget skorom ved inngangen. For å vise respekt må alle som kommer dekke til hodet, både kvinner og menn. Vi så i innledningen hvordan gudstilbedelsen konsentrerer seg rundt den hellige boken, Guru Granth Sahib. Boken ligger alltid høyt opp på silkeputer, under en baldakin. Sikhismen 15 religioner

16 Så lenge boken er åpen, er det en kvinne eller mann som sitter og passer på den, vifter over den med den spesielle viften som er laget av langt hår (ofte fra yak-oksen eller av et syntetisk materiale). De som kommer inn, går først til boken og bøyer seg i respekt, mange legger gaver foran boken. Under gudstjenesten synges hymner fra de hellige skriftene. Dette kalles kirtan. Vanligvis brukes harmonium og tabla-trommer som akkompagnement til sangen. Det er når bønnen Ardas leses opp, at alle reiser seg og svarer innimellom med»vaheguru». Høydepunktet under gudstjenesten er opplesningen fra Guru Granth Sahib. Etter gudstjenesten deles velsignet mat som er laget av sukker, smør, mel og vann og som mange tar med seg hjem. Forsamlingen i gurdwaraen blir kalt sadh sangat, som betyr hellig fellesskap. Det er som sagt ingen prester. Allikevel trenger gurdwaraen en administrativ leder, granthi, og et styre. Fellesskapet viser seg spesielt ved fellesmåltidet og ved at de som vil, deltar i matlaging og rengjøring. Gurdwaraen er også et sted for undervisning i og samtale om religiøse temaer. Overgangsritualer Ved siden av innvielse i khalsaen er det særlig tre overgangsritualer som regnes som sentrale i sikhismen: navngivning, ekteskap og ritualet ved kremering. I alle disse ritualene har Guru Granth Sahib en sentral plass. Etter at et barn er født, er det vanlig at familien besøker gurdwaraen hvor de tar en hukam i Guru Granth Sahib. Det velges så navn etter den første bokstaven i verset boken blir slått opp på. Idealet om askese som finnes i flere indiske religioner, anbefales, som vi har sett, ikke i sikhismen. Her heter det at det å gifte seg og stifte familie i kjærlighet er en bedre vei til nærhet til Gud. Å leve i sølibat frarådes. Bryllup er en stor familiefest. I ekteskapsritualet leses og synges de fire versene Char Lavan fra Guru Granth Sahib mens brudeparet går rundt boken og stopper opp etter hvert som versene leses opp. Også her tas en hukam. Boken åpnes på en tilfeldig side for å gi råd til det nye paret. I likhet med hinduer kremerer sikher sine døde, ofte samme dag som døden har inntruffet. Det er vanlig å strø asken på havet eller i en elv. Under kremeringen synges diktet Kirtan Sohila fra Guru Granth Sahib. Etter seremonien er det vanlig å lese hele Guru Granth Sahib i hjemmet til familien til avdøde. Med innlagte pauser strekker opplesningen seg over hele ti dager. Innvielse i khalsaen Et viktig overgangsrituale, som altså ikke alle sikher gjennomfører, er innvielsesritualet i khalsaen. Innvielsesritualet kalles Amrit sankar eller Khande di pahul («nektaren av det toeggede sverdet»), og de som er innviet, kalles amrit-dhari-sikher. Ritualet er en form for dåp, og både menn og kvinner 16

17 innvies. Tallet fem går igjen i ritualets innhold. Det er fem som er ansvarlige for å utføre ritualet, og disse fem resiterer først fem ulike hymner fra Guru Granth Shahib over vann i et jernfat. Vannet regnes da som hellig nektar. De som skal innvies, skal først være helt rene, og de skal bære de fem symbolske kjennetegnene: uklippet hår, et sverd, et metallarmbånd, en kam og knebukser. Ritualet foregår ved at de som skal innvies, mottar det hellige vannet i sine håndflater for deretter å drikke det. Vannet inneholder også sukker som er rørt ut med et sverd. Her kombineres altså stål og søtt. Sukkervannet kalles amrit en udødelighetsnektar. Vannet mottas fem ganger og drikkes hver gang. Mens dette skjer, sies ordene «Hyllest til Guruens Khalsa, hyllest til Guruens seier» av de som leder ritualet, og de som innvies, gjentar ordene etter å ha drukket vannet. Etterpå skvettes det fem ganger vann på dem som innvies. Flere bønner gjentas, blant annet Rotverset, og det forklares hva som kreves av riktig atferd for en som er med i khalsaen. Også i dette ritualet hentes råd fra Guru Granth Sahib ved at boken slås opp på et tilfeldig sted. Pilegrimsrituale Guru Nanak presiserte at Gud først og fremst finnes i menneskets indre, og at tilbedelse av steder i naturen, tempelritualer og pilegrimsferder lett kunne bli tomme ritualer som ikke ville føre mennesket nærmere Gud. Allikevel er det i sikhismen blitt bygd templer og religiøse minnesmerker, og guruene grunnla også ulike samlingsplasser koblet til guruenes historier, som senere ble pilgrimsmål for sikher. Sikhene presiserer imidlertid at de ikke drar på pilegrimsferd for å oppnå religiøs fortjeneste. Reisen skal skape en indre forandring og styrke det religiøse fellesskapet. Det viktigste pilegrimsmålet er det store tempelkomplekset Harimandir Sahib i Amritsar i indiske Punjab. Harimandir betyr «Guds tempel» og er et fokuspunkt for sikher verden over. Andre steder det er vanlig å dra til, er Guru Nanaks fødested i Nankana som ligger på pakistansk side, og indiske Anandpur Shahib hvor khalsaen ble grunnlagt i Det finnes også viktige pilgrimsmål i Himalaya, som Hemkunt Sahib hvor legenden forteller at Guru Gobind Singh mediterte før han ble født i verden. Ved siden av de religiøse minnesmerkene eksisterer det steder som blir kalt «troner» (thakats /thakts) hvor store avgjørelser i sikhenes sosiale og politiske liv avgjøres. Fem steder er spesielt viktige, og mange sikher ønsker å besøke dem i løpet av livet. Aller størst betydning har Akal Takht som er en del av tempelkomplekset i Amritsar. I denne bygningen oppbevares Guru Granth Sahib om natten. Høytider festivaler Sikhenes festivaler faller i to katagorier: gurufeiringene (gurpurabene) og årstidsfestivaler. De viktigste gurufeiringene er feiringen av Guru Nanaks Sikhismen 17 religioner

18 Et pilegrimsmål for sikher verden over er det vakre tempelet Harimandir Sahib i Amritsar i indiske Punjab. fødselsdag (i november), Guru Gobind Singhs fødselsdag (i desember/ januar) og martyriene til guruene Arjan (i juni) og Tegh Bahadur (i desember). To dager før selve feiringen starter lesingen av Guru Granth Sahib i gurdwaraen og er ferdig tidlig om morgenen når festivalen begynner. Så synges hymner skrevet av guruen som feires. Seremonien avsluttes med at alle spiser sammen i gurdwaraen. I India er det vanlig at man også arrangerer Nagar kirtan, det vil si resitering av hellige sanger under opptog i gatene, under gurufeiringene. 13. april feires Vaisakhi som er sikhenes nyttår og den dagen Guru Gobind Singh ifølge tradisjonen grunnla khalsaen. Dette er også ofte dagen for nye innvielser i khalsaen. Sikhflagget som i ett år har vaiet foran gurdwaraen, skiftes ut med et nytt, mange tar hellige bad, det er vanlig å besøke gurdwaraen og det er også opptog i gatene. At mange danser og fester på denne dagen, går tilbake til en gammel indisk tradisjon hvor man feiret innhøstningen av bøndenes avlinger. Divali er en kjent hindufestival som feires til ære for viktige guder som Rama og Lakhsmi. Festivalen er lagt til nymånedagen i oktober/november. Sikhene har et eget navn på denne festivalen, Bandi chhorh diwas, som betyr «fangens frisettelsesdag». For dem markerer dagen at Guru Hagobind ble sluppet fri fra mogulenes fangenskap. De feirer også at det var på denne dagen at Guru Ram Das la ned den første grunnsteinen til det store tempelet Harimandir Sahib i Amritsar. Tempelet står derfor i sentrum for denne 18

19 1 Fortell hva som skjer under gudstjenesten i gurdwaraen. 2 Gjør rede for viktige overgangsritualer i sikhismen. Beskriv innvielsen i khalsaen spesielt.? 3 Hva er det viktigste pilegrimsmålet i sikhismen og hva er hensikten med pilegrimsreisen? Hva er de viktigste høytidene og hvordan feires de? festivalen og blir pyntet med masse lys. Mange sikher drar på pilegrimsferd hit. En annen viktig festival er hola mohalla som ble innstiftet av Guru Gobind Singh for å vise sikhenes militære styrke. Det er en dag for sportskonkurranser og militær trening, og her kommer sikhismens vektlegging av fysisk styrke og disiplin fram. Feiringen foregår særlig på viktige steder fra sikhismens historie, med en stor feiring i Anandpur Sahib hvor khalsaen først ble opprettet. Sikhene feirer hola mohalla dagen etter hinduenes holi-festival hvor det er vanlig at man kaster farget pulver på hverandre i gatene. I Norge feires de fleste høytidene med gudstjenester i gurdwaraen. Under feiringen av nyttår (vaisakhi) i april pleier sikhene å gå i et fargerikt opptog i sentrum av Oslo. Materielle og estetiske uttrykk Det mest sentrale og synlige kunstneriske uttrykket for sikhismen er sangen og musikken. Vi har sett hvordan den preger gudstilbedelsen gjennom diktene og sangene i den hellige boken viser Gud seg. Musikken skaper fred og nærhet til Gud. Men religionen rommer en rekke andre kunstuttrykk. En særegen arkitektur, bilder og gjenstander trekkes inn i det rituelle livet.. I 2010 ble gurdwaraen Sri Guru Nanak Niwas innviet i Lier utenfor Drammen. Med sine 1500 kvadratmeter er dette et av de største sikh-templene i Europa. Sikhismen 19 religioner

20 I India og Pakistan er det flere tusen gurdwaraer når man regner med store og små. De er alle forbundet med sikhismens historie gjennom de ti guruene eller sentrale hendelser som skjedde på stedet. Alle gurdwaraer er bygget for å romme Guru Granth Sahib. Det er i kraft av denne bokens tilstedeværelse, at gurdwaraen er et hellig hus. Mange gurdwaraer er storslagne, vakre byggverk, som det aller mest kjente Harimandir Sahib i Amsitsar, og ofte har gurdwaraen store åpne rom rundt seg. Utenfor gurdwaraen henger alltid det trekantete, oransje sikhflagget, nishan sahib på høye stenger. Det viktigste rommet i gurdwaraen er selvfølgelig rommet for Guru Granth Sahib, som regel ligger det i første etasje. Midt i rommet er det en opphøyning under en baldakin for den hellige boken. Rommet er stort og åpent for at det skal være plass til mange tilbedere. Alle gurdwaraer har også en langar et kjøkken og en stor hall der sikhene spiser sammen etter gudstjenestene. Grunnflaten i en gurdwara kan være utformet forskjellig; som kvadrat, rektangel, kors eller åttekant. De fleste gurdwaraer er hvite, og nesten alle har en stor kuppel som «krone». Også den er som regel hvit, men Harimandir Sahib er forgylt, derav navnet «det gylne tempelet.» Ved siden av den store kuppelen er det ofte fire mindre kupler. De fleste gurdwaraer er på to etasjer, men de kan strekke seg opptil ni etasjer opp. Både utenpå og inne i er gurdwaraene ofte rikt og staselig utsmykket slik som Harimandir Sahib. Her ser vi vakker steinornamentikk i marmor, utskjæringer og mønstre i kopper. Malerier av guruene er også vanlig, men det finnes ingen gudestatuer i gurdwaraen. Noen gurdwaraer har egne gallerier som viser bilder med illustrasjoner fra viktige historiske hendelser i sikhismen. Harimandir er et spesielt stort tempelkompleks. Det er fire innganger til tempelet, noe som er vanlig i gurdwaraene for å markere at mennesker fra alle religioner er velkomne. Foran tempelet er det en stor, utgravet innsjø som kalles «Udødelighetens innsjø», og tempelbygningene speiler seg i vannet. Flere andre gurdwaraer er anlagt med innsjøer foran. Sikher som lever i diaspora, har også gurdwaraer, men her blir det som regel tatt i bruk hus som tidligere har blitt brukt til andre ting. Gurdwaraen på Alnabru i Oslo, Gurdwara Sri Nanak Dev Ji, var tidligere en privat villa og ble kjøpt av sikhene i Siden den gang har huset flere ganger blitt utvidet. Sikhene i Lier og Drammen innviet i 2010 sin egen gurdwara. Den er reist i samsvar med indisk byggeskikk. Syn på bilder I sikhismen er det et forbud mot å avbilde det guddommelige, i motsetning til i hinduismen hvor det eksisterer et vell av gudebilder. Begrunnelsen er at det guddommelige ikke kan avbildes siden det er uten form. Hellige personer vurderes annerledes, og billedkunsten i sikhismen dreier seg spesielt om guruene og da særlig Guru Nanak. Tradisjonen med å avbilde guruen startet 20

21 Tempelet i Amritsar er et yndet motiv i sikhismens plakatkunst, her illustrert med Guru Nanak og Guru Gobind Singh. tidlig på 1700-tallet. Det var da vanlig å illustrere ulike episoder i Guru Nanaks liv. I nyere tid er plakatkunst av Guru Nanak og de andre guruene blitt populært. De framstilles med faste, gjenkjennelige kjennetegn. Guru Nanak er avbildet med langt, hvitt skjegg som gir inntrykk av at han var en vis, gammel mann. Er han alene, sitter han gjerne med bena i kors, i en tradisjonell lotusstilling. Klærne er safranfarget, et indisk uttrykk for å søke den spirituelle veien. Rundt halsen har han et hvitt kjede, og i hendene har han et bønnekjede, kalt mala. På en del bilder har han malaen rundt den hvite turbanen sin. Den hvite fargen symboliserer Nanaks hellighet. I moderne bilder bærer ofte Guru Nanak sefi, som er et sufistisk ullbånd (se mystikk i islam). Bildene har ofte en bakgrunn med fjell, elver, trær og annen natur for å vise at Guru Nanak var en omvandrende vismann. Guru Nanak er den guruen som oftest framstilles alene. Men også Guru Gobind Singh framstilles på egne bilder. Mens Guru Nanak framstilles som den mediterende, er Guru Gobind Singh krigeren i full utrustning. Til sammen skaper de idealet helgen kriger. De andre guruene kan bli framstilt alene, men som regel er alle ti samlet. Når guruene opptrer sammen, illustreres som regel bare hodene og overkroppene. Alle guruene har i prinsippet like høy posisjon, men ofte blir Guru Nanak framstilt større enn de andre. Guruene har langt skjegg bortsett fra Guru Har Krishan som døde bare åtte år gammel, og de har alle turbaner på hodet, ofte med vakker dekorasjon på og et bønnekjede liggende over. Guruene har også hvite eller brune kjeder rundt halsen. I midten av bildet finner vi ofte Guru Granth Sahib, den ellevte og endelige guruen. Avbildninger av martyrkrigerne er også vanlig. Også tempelet Harimandir i Amritsar går igjen. De fleste sikher har slike bilder hjemme, og de utsmykker også gurdwaraene. Sikhismen 21 religioner

22 Bønnekjede På bilder av guruene så vi dem framstilt med bønnekjeder som kalles malaer. Mange sikher mener bønnekjedene ikke er så viktige og at de ikke skal brukes åpenlyst for å telle mantraer slik som er vanlig i både hinduisme og buddhisme. Men de kan være en god hjelp til å gjenta Guds navn, særlig for de som er «nybegynnere». Likevel framstilles ofte guruene med et bønnekjede. Det består vanligvis av 108 knuter liksom i hinduismen, men sikher sier også at det ikke er så nøye med antallet. Det er vanlig at kjedet består av nettopp små knuter, og det er forbudt å bruke frø fra det som blant hinduer anses som hellige planter.? 1 Musikk er svært viktig i sikhismen. Hva er det musikken kan skape? Etikk Det høyeste målet i sikhismen er å nærme seg Gud og å løsrive seg fra å bli gjenfødt. For å oppnå dette må mennesket leve i harmoni med Guds orden, kalt hukam. Dette innebærer også en vedvarende øvelse i å handle rett. På denne måten er etikken i sikhismen forankret i både gudstro og frelseslære. Den som handler rett, overvinner selvopptatthet og egoisme haumai. Gode handlinger kan sammenfattes i meditasjon, arbeid og generøsitet, som henger sammen. En av Guru Nanaks viktigste oppfordringer var nettopp «resiter og husk Guds navn, arbeid hardt og del med andre» (Nam Jap, Kirat 2 Hva er det som gjør gurdwaraen hellig? 3 Hvorfor er det ikke mulig å avbilde Gud, ifølge sikher? Gjennom frivillig arbeid, i sikhismen kalt seva, kan egoisme og selvtilstrekkelighet overvinnes 22

23 Karo, Vand Chakko). Meditasjon på Guds navn bringer mennesket i samsvar med hukam samtidig som det skaper en indre harmoni og motvirker selvopptatthet. Arbeid handler i sikhismen om frivillige tjenester, noe som er synlig i dagliglivet i gurdwaraen. Dette frivillige arbeidet kalles seva. Det er ingen som blir betalt for dette arbeidet som blant annet innebærer matlaging, servering av mat, vedlikehold og renhold av gurdwaraen. Og maten som spises, er basert på frivillige gaver til gurdwaraen. Å tjene til livets opphold gjennom ærlig arbeid og utføre seva hjelper mennesket i å frigjøres fra selvopptatthet og egosime. Sikhene arbeider derfor ofte hardt og gjør det som regel godt i de landene de slår seg ned i. Selv om alt arbeid har like stor verdi, er det noen måter å tjene penger på som oppfattes som uheldige, som spill, prostitusjon, tobakksdyrking og salg av tobakk. I teksten Sikh Rahit Maryada framheves meditasjon på Navnet og seva, det vil si nestekjærlighet, som det viktigste en sikh kan gjøre for å leve rett. Ettersom tidene forandrer seg er også sikhismens regler åpne for forandringer. Ved den viktigste av «tronene», Akaal Takht i Amritsar, arbeider en overordnet rettslig/politisk instans bestående av folkevalgte sikher med å ivareta sikhismens verdier. De sørger for at retningslinjer blir overholdt, og de lager også nye regler i forhold til saker og utfordringer som oppstår i tiden. Det finnes også skriftlærde (kathakars) som tolker Guru Granth Sahib og andre religiøse tekster i forhold til spørsmål som kommer opp, men det finnes ingen tolkningstradisjon som er allmengyldig og autoritativ. Sikhismen har ikke et ledende presteskap som er trenet i argumentasjon og diskusjon rundt etiske spørsmål, og det finnes ikke én mening om hva sikhismen står for innen viktige etiske områder som naturvern, homoseksualitet, genteknologi og atomteknologi. Når det gjelder abort på jentefostre (som forekommer, men er omdiskutert i India), er det imidlertid klart uttrykt i Sikh Rahit Maryada at dette ikke godkjennes. Alle rusmidler er forbudt, inkludert tobakk. Syn på på kjønn og kjønnsroller Sikhismen legger stor vekt på likeverd mellom kjønnene. Det eksisterer også både idealer og praksis om at menn og kvinner skal være likestilt. Under gudstjenesten i gurdwaraen deltar kvinner og menn i å vifte over den hellige boken, lese fra den, lede bønnen og synge. Under måltidet etterpå gjør begge kjønn tjeneste. Selv om gurdwaraens styre tradisjonelt har bestått av flest menn, er det stadig vanligere at kvinner deltar her. Guru Nanak og de andre guruene fordømte tradisjoner som de mente undertrykket kvinner. De avviste at kvinner var urene under menstruasjon og etter fødsel, at enker skulle la seg brenne på bålet med sin avdøde ektemann, tradisjoner fra hinduismen, og at kvinner skulle dekke seg til med slør. Selv om holdningen til kvinner altså har vært positiv, er religionen preget av Sikhismen 23 religioner

24 at den oppstod i en mannsdominert kultur. Alle guruene var menn, og innholdet i Guru Granth Sahib er kun skrevet av menn. En kvinne, Mira, har imidlertid skrevet et hellig vers som er bevart i en tidlig versjon av Guru Granth Sahib. Andre kvinner er synlige i tradisjonen, som Guru Nanaks søster og flere av guruenes koner. Både kvinner og menn har deltatt i den militante kampen mot undertrykkelse av sikhene. I eldre tekster heter det at begge kjønn skal lære å lese i Guru Granth Sahib, men kvinner skal ikke gjøre det i offentlighet, ei heller innvies i khalsaen. I dag er dette forandret. Tidligere nevnte Sikh Rahit Maryada framhever at kvinner og menn skal følge de samme reglene, at både kvinner og menn kan lese offentlig fra den hellige boken, innvies og være med i gruppen som foretar innvielse i khalsaen. Allikevel er noen religiøse roller fortsatt forbeholdt menn. I sikhenes hovedtempel Harimandir Sahib har inntil nylig flere ritualer kun blitt utført av menn. Det gjelder både vasking av det indre rommet i tempelet og å bære Guru Granth Sahib til sengs. Punjabiske kvinner i England var de som først protesterte mot dette, noe som skapte stor debatt. Det er nå åpnet for at begge kjønn kan foreta den rituelle kveldsvasken, men å bære den hellige boken er det fortsatt bare menn og ofte amritdhari-sikher som får gjøre. I sikhsamfunnet i Punjab er en kvinnes status i stor grad avhengig av om hun har en mann. En skilt kvinne kan bli referert til som en «uønsket». Som i resten av India er guttebarn ofte mer velkomne enn jentebarn. Regelen er at et gift par skal bo i mannens famile og ta seg av mannens foreldre når de blir gamle. I tillegg må jentas familie ofte ut med en stor medgift, noe som kan oppleves som en stor byrde for familien. Flere familier foretar kjønnsvalg ved å abortere bort jentefostre selv om det er forbudt ifølge Sikh Rahit Maryada. Her ser vi at familiens ære kommer før de religiøse påbudene. Det er en markant ulik fordeling i folketall mellom kvinner og menn i Punjab. I 2001 var bare åtte av atten nyfødte jenter. Ellers er sikhkvinner stadig mer synlige i det offentlige livet i India. En kvinne skal ikke bare være husmor, det forventes at hun skal få utdannelse og jobb. På universitetene i Punjab er det flere kvinner enn menn, og mange kvinner har høye stillinger. Utenfor Punjab er sikher en av de minoritetene med sterkest kvinneandel på høyere utdannelsesinstitusjoner og i yrkeslivet. Synet på andre religioner Sikhene legger gjerne vekt på at alle religioner er likeverdige og bare ulike veier som går mot samme mål. Guru Nanak som grunnla sikhismen, var medlem av den såkalte santbevegelsen, en bevegelse som gikk på tvers av religiøse skiller i India og var påvirket av både hinduistiske og muslimske tradisjoner. Santene var mystikere og mente alle religioner dypest var ett og at det var i sitt indre mennesket fant Gud. Santbevegelsen var samfunnskritisk. Santene protesterte blant annet mot kastesystemet, den utbredte bruken 24