LÆRINGSMILJØUTVALGET(LMU)

Transkript

1 1 LÆRINGSMILJØUTVALGET(LMU) Læringsmiljøutvalget ved UiB er oppnevnt i henhold til Lov om universiteter og høgskoler 4-3. Innkalling til møte i Læringsmiljøutvalget (LMU) møte Tid: 13. juni, kl Sted: Det psykologiske fakultet, Rom 446, Christies gate 12, 4. etasje, Inst. for samfunnspsykologi Sakliste: I Godkjenning av innkalling og dagsorden II Godkjenning av referat fra møtet Sak 20/18 Læringsmiljøutvalgets møteplan for H-18/V-19 Vedtakssak Sak 21/18 Ruspolicy for studenter. Ny behandling. Vedtakssak Sak 22/18 Klager på læringsmiljøet høsten 2017 Vedtakssak Sak 23/18 Retningslinjer for mobbing og trakassering. Videre prosess. Orienteringssak Sak 24/18 Tilrettelegging for studenter Behov for nye regler/praksiser Drøftingssak. Universell vil bidra. Sak 25/18 Læringsmiljøutvalgets innspill til budsjett for 2019 Drøftingssak Sak 26/18 Læringsmiljøprisen for 2018 Vedtakssak Sak 27/18 Besøk ved Det psykologiske fakultet Drøftingssak Sak 28/18 Eventuelt

2 2 Sak 29/18 Orienteringssaker LÆRINGSMILJØUTVALGET(LMU) Læringsmiljøutvalget ved UiB er oppnevnt i henhold til Lov om universiteter og høgskoler 4-3. Referat fra møte i Læringsmiljøutvalget (LMU) møte Tid: 9. april, kl Sted: Det medisinske fakultet, Armauer Hansens hus Til stede: Oddrun Samdal, Natalie Johnsen, Nikolai Klæboe, Anni Sofie Geithus, Tobias Bashevkin, Erlend Grønvold, Thomas V. Kalvik, Tonje Skaar, Oddrun Samdal, Sigrid Kvarekvål (for Anne Belsvik), Tore Burheim, Christen Soleim, Even Berge, Runa Jakhelln, Karl Harald Søvig (fra ca. kl 10), Sylvi Leirvaag, Hege Råkil, Trude Færevaag Fra fakultetet (sak 17): Steinar Hunskår, Ørjan Leren, Marit Bergheim, Eirik Dalheim, Gard Aasmund Skulstad Johanson, leder i SU-MED. Fra sekretariatet: Per Gunnar Hillesøy Sakliste: I Godkjenning av innkalling og dagsorden Innkallingen og dagsorden ble godkjent. II Godkjenning av referat fra møtet Referatet ble godkjent. Sak 10/18 Retningslinjer for konflikter, mobbing og trakassering. Vedtakssak Saken ble behandlet mot slutten av møtet, etter at Karl Harald Søvig hadde kommet. Innspill: - Retningslinjene skal favne mange ulike situasjoner. - En problemstilling er om retningslinjene bør etableres nå, og så evalueres etter en stund, eller om man skal tenke at «alt henger sammen med alt», og utrede videre, med sikte på harmonisering med annet regelverk og vedtak senere. I så fall er det ikke realistisk med vedtak før våren Definisjonen av mobbing nevner ikke at mobbing skjer med hensikt.

3 3 Vedtak: Læringsmiljøutvalget slutter seg til forslagene til retningslinjer, med de endringene og merknadene som kom fram i møtet. Studieadministrativ avdeling bes drøfte forslagene videre med relevante enheter, og orientere Læringsmiljøutvalget om den videre prosessen. Sak 11/18 Fadderordningen Tildeling av midler fra sentral pott Vedtakssak Innspill: - Det er ulikheter mellom fakultetene med tanke på sponsorinntekter. Har dette vært vektlagt i innstillingen fra komitéen? Svaret er at det har det ikke. - Akademia-avtalen skapte en del usikkerhet i Denne anses nå som uproblematisk. Vedtak: Læringsmiljøutvalget slutter seg til komitéens forslag om tildelinger fra den sentrale potten for støtte til fadderarrangementer i Sak 12/18 Forsikringsordninger for studenter Drøftingssak Innspill: - Har andre institusjoner jobbet med dette? Etter det SA kjenner til, har det skjedd i liten grad. - Har Sammen drøftet å etablere forsikringsordninger for studentene? Det har vært oppe ved noen anledninger, men har blitt vurdert som vanskelig, ikke minst fordi en forsikringsordning da kan bli svært dyr. Det er neppe umulig å få til, dersom det tas i en bredere sammenheng. - Forsikringsspørsmålet bør spilles inn i den pågående lovprosessen, og ellers løftes til UHR. - Sammen bes drøfte hvilke muligheter det kan være innenfor samskipnadsordningene. Sak 13/18 Lokal læringsmiljøforskrift Oppnevning av arbeidsgruppe Vedtakssak Innspill: - Dette har vært ønsket av studentene lenge, jf. blant annet initiativer fra NSO og omtale i Oxford Researchs rapport om evaluering av LMU-ordningen.

4 4 - I det videre arbeidet bør man vurdere å involvere rådet for samarbeid med arbeidslivet. Også Studentombudet bør trekkes inn, og HR/HMS-seksjonen bør delta. Vedtak: Læringsmiljøutvalget gir lederen og nestlederen fullmakt til å oppnevne en arbeidsgruppe som skal kartlegge eksisterende regelverk som får betydning for studentenes læringsmiljø. Gruppen skal legge fram en foreløpig orientering med anbefalinger om videre tiltak i LMUs neste møter. Sak 14/18 Studentombudets årsrapport for 2017 Innspill: Orienteringssak - Sammenligningen med UiO har vært trukket fram i omtalen av rapporten, særlig at sakstallet ved UiB er nokså likt UiOs tall, trass i at UiO er betydelig større. - Dette kan delvis skyldes litt ulike måter å telle på, og delvis at UiOs studentombud ikke lenger har like lav terskel for å ta opp saker som tidligere. Sak 15/18 Læringsmiljøprisen for Orienteringssak Innspill: - I 2016 og 2017 har prisen blitt delt ut under åpningsseremonien for det nye studieåret. Det har kommet ønske om å evaluere denne ordningen, og vurdere om det skal gjøres på en annen måte framover. Sak 16/18 KMD- Evaluering etter prøvedriftsperioden i Møllendalsveien 61, august 2017 til januar Drøftingssak Innspill: - Studentene må bli hørt. - Situasjonen har vært ekstra krevende, fordi kunst- og designmiljøene både skal finne sin plass i UiB-organisasjonen og ta i bruk et nybygg. - Det har vært en del dialogvansker med Statsbygg som byggherre. - Å gå fra mange bygg til i hovedsak ett krever nye måter å tenke på. Det er et generelt press fra departementene for arealeffektivisering. - Bygget er dyrt. Den årlige leien er på over 60 millioner.

5 5 - Kontorløsningen er noe krevende. Studentene opplever en høyere terskel enn før for å ta kontakt med faglige ansatte. - Fakultetet fortjener honnør for prosessen de har satt i gang. Sak 17/18 Besøk ved Det medisinske fakultet Drøftingssak Fakultetet orienterte om ulike saker. - OSKE. Dette er en stasjonseksamen på cand.med.-programmet, der studentene er innom ulike stasjoner underveis. På en og samme dag er ca. 400 personer involvert. Det er en økonomisk og logistisk krevende vurderingsform, men fakultetet har tro på at det er en god form. - Ferdighetssenteret utbygges stadig, og økt digitalisering blir vektlagt. Kostnadene er relativt høye. - Si Fra-systemet er etablert. Studentene på fakultetet synes å være ganske velinformerte om dette. Erfaringene så langt er positive, og Si Fra tilfører kvalitet. - Mitt UiB har tidligere skapt en del vansker for studentene, fordi kalenderfunksjonen har gjort det vanskelig for studentene å lage individuelle planer. Etter endringer fra 2018 har kritikken avtatt, og problemene synes nå å være langt mindre. - Den gamle vaktmesterboligen skal gjøres om til studentkontorer. - Fakultetet har tidligere søkt om å få kvotere inn søkere fra det underrepresenterte kjønnet (menn). Det har KD avslått, med en begrunnelse som fakultetet mener er lite holdbar. Tilleggspoeng er ikke treffsikkert. I dag tas det inn ca. 70% kvinner og 30% menn. Med ett tilleggspoeng for alle mannlige søkere, vil dette snu til 10% kvinner og 90% menn. - Ønsket om bedre kjønnsbalanse bygger særlig på behandlerargumentet; pasienter bør kunne velge lege ut fra kjønn, og studiemiljøargumentet; det er sunnest med et miljø der det er om lag like mange kvinner som menn. - Det er mangel på lesesalsplasser i eksamensperiodene. Fakultetet utnytter alt som kan utnyttes, men det er ikke til å unngå at det til tider blir knapphet på plass. - Studentene mener det er få lesesalsplasser totalt, men det er ujevn belastning gjennom semesteret. - Den nasjonale delprøven i medisin synes å fungere godt. - Det er etablert en nasjonal oppgavedatabase, administrert av NTNU. Denne er stadig voksende. - Den løpende dialogen mellom fakultetet og studentene er positiv, og det er gode påvirkningsmuligheter for alle studentene. - Studentombudet er litt langt borte fra fakultetet. Kan ombudet ha kontordager på Årstadvollen? Det er foreløpig ikke vurdert, men ombudet er åpen for dette om det ønskes. Det ble deretter en omvisning i et nylig rehabilitert auditorium.

6 6 UNIVERSITETET I BERGEN LÆRINGSMILJØUTVALGET(LMU) Sak 20/18 Læringsmiljøutvalgets møteplan for H-18/V-19. Notat fra Studieadministrativ avdeling Vedtakssak

7 7 Notat Til: Læringsmiljøutvalget Fra: Studieadministrativ avdeling Møte: 13. juni 2018 Sak: Læringsmiljøutvalgets møteplan for H-18/V-19 Bakgrunn Det har i tidligere år vært vanlig å holde to LMU-møter om høsten og tre om våren. Etter at KMD kom inn som nytt fakultet fra 2017, og LMU også begynte med «fakultetsbesøk» hos Universitetsbiblioteket, har praksis blitt å holde tre møter hvert semester. Det foreslås også for det kommende akademiske året. Forslag til møteplan: Torsdag 13. september 9-12 Onsdag 31. oktober 9-12 Onsdag 28. november 9-12 Onsdag 30. januar 9-12 Torsdag 28. mars 9-12 Onsdag 12. juni 9-12 Fellesmøtet mellom AMU og LMU er ennå ikke berammet, men ventes i første halvdel av februar. Datoen vil bli klar i slutten av november eller begynnelsen av desember. Forslag til vedtak: Læringsmiljøutvalget vedtar møteplanen for høsten 2018 og våren PEH

8 8 UNIVERSITETET I BERGEN LÆRINGSMILJØUTVALGET(LMU) Sak 21/18 Ruspolicy for studenter. Ny behandling. Notat fra Studieadministrativ avdeling Vedtakssak

9 9 Notat Til: Læringsmiljøutvalget Fra: Studieadministrativ avdeling Møte: 13. juni 2018 Sak: Ruspolicy for studenter. Ny behandling. Bakgrunn LMU har flere ganger tidligere hatt til behandling et utkast til felles ruspolicy for studenter og ansatte. Bakgrunnen anses derfor som kjent. Forslaget ble oversendt til HR-avdelingen for behandling i AKAN-utvalget og senere i Arbeidsmiljøutvalget (AMU). Begge organene har konkludert med at det ikke ligger til rette for en felles ruspolicy. De peker på at de rettslige rammene for studenter og ansatte er ulike på vesentlige områder, ikke minst fordi UiB ikke har arbeidsgiveransvar for studenter. Dermed er det heller ingen styringsrett, og virkemidlene som kan brukes med tanke på rusforebygging og ved avhengighetsproblematikk blir ulike. Både AKAN-utvalget og AMU var likevel positive til at det lages ruspolicy for studenter. Ut fra dette har vi omarbeidet det tidligere utkastet til felles kjøreregler, dvs. ruspolicyen i streng forstand. Fordi AMU-behandlingen skjedde i mai 2018, har det vært liten tid til å arbeide med dette. Det arbeidet som ble gjort av arbeidsgruppen som laget utkastet til LMU, er fortsatt aktuelt og verdifullt, og tiltakene som er foreslått der, vil bli fulgt opp. Nærmere om utkastet til kjøreregler I utkastet er henvisningene til arbeidsmiljø og ansatte tatt ut. Det er satt inn et kort avsnitt øverst om formål og ansvar. For øvrig er utkastet uendret. Det kan spørres om alt innholdet treffer like godt når det rettes bare mot studenter. F.eks. var det som gjelder ansvarlig og moderat alkoholbruk og om tilstelninger med alkohol, i stor grad skrevet med tanke på representasjon o.l. i regi av ledelsen på ulike nivåer. For studenter vil det ventelig treffe best for studentpubene. Alkohol som gave til gjester og andre er også skrevet med tanke på gjester invitert av ledelsen, og ikke gjester invitert av studentene. Det kan likevel være aktuelt også for studenter. Andre institusjoners ruspolicyer er svært ulike, ikke minst med tanke på sjanger. Noen legger vekt på generelle prinsipper, noen på å plassere ansvar, andre på informasjon og angivelse av tiltak. Det er også en del som kombinerer flere av disse elementene. UiBs ansvar og Sammens ansvar I AMU ble spørsmålet reist om hvorvidt Sammen skal eller kan ta ansvar for tiltak som gjelder rusforebygging m.v. Læringsmiljøet er etter uhl. 4-3 et ansvar for universitetene og høyskolene. Etter studentsamskipnadslovens 3 skal samskipnadene «ta seg av studentenes velferdsbehov ved det enkelte lærested» og «tilby tjenester til studenter». Det overordnede ansvaret for læringsmiljøet ligger likevel hos utdanningsinstitusjonene, jf. 5, som også sier at institusjonens ledelse, i samarbeid med samskipnaden, skal «legge forholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre det helhetlige læringsmiljø ved utdannings-institusjonen.»

10 10 Samarbeidet mellom UiB og Sammen er regulert av en serie avtaler. Etter det vi kjenner til, er dette avtalene: - Fristasjon - Drift av studentdemokratiet - Boliggaranti for internasjonale studenter - Legetjenester for internasjonale studenter som ikke har rett på fastlege - Drift av barnehage - Bruk av eksamenslokaler - Ansattes trening - IT-drift Ingen av disse treffer godt når det gjelder rusrelaterte problemstillinger. Sammen har imidlertid en rekke tiltak som kan være til hjelp, så som den alminnelige rådgivningstjenesten, SPH, Lykkepromilleprosjektet og flere andre. Dette er omtalt i arbeidsgruppens innstilling, og de vil være viktige ressurser framover. I utformingen og bruken av tiltak vil selvsagt Sammen ta ansvar for sine tjenester, og de vil være en svært sentral samarbeidspartner for UiB. Det overordnede ansvaret er likevel UiBs. Forslag til vedtak: Læringsmiljøutvalget vedtar de foreslåtte kjørereglene om rusmiddelbruk og studenter, med de endringene som kom fram i møtet. Studieadministrativ avdeling bes arbeide videre med saken, med sikte på en helhetlig strategi og tiltakspakke PEH

11 11 Vedlegg 1 til UU-sak om ruspolicy: Arbeidsgruppens innstilling Felles ruspolicy for Universitetet i Bergen Utkast fra en arbeidsgruppe Læringsmiljøutvalget oppnevnte i sitt møte en arbeidsgruppe som skulle lage utkast til ruspolicy for UiB (sak 44/16 i LMU). Gruppen sender med dette sitt utkast til Læringsmiljøutvalget. Nærmere om mandatet og arbeidet i gruppen Arbeidsgruppens mandat fra Læringsmiljøutvalget var: o o o o o o Utforme en ruspolicy på UiB som omfatter studenter. En beskrivelse av hva slags ansvar det forventes at ledere, ansatte og studenter har for å rapportere om rusmisbruk. Lage retningslinjer for hvor og hvordan studenter og ansatte kan varsle om rusproblem hos en student. Lage retningslinjer for hvordan UiB håndterer og følger opp rusproblem hos en student. Lage retningslinjer for forebyggende tiltak for rusproblemer blant studenter. Lage/bedre informasjon som går ut til studenter og ansatte om retningslinjer for hvordan man håndterer studenter med rusproblem eller situasjoner der rus forstyrrer læringsmiljøet. I LMUs drøftinger kom det i tillegg fram (sitert fra referatet): For ansatte ved UiB finnes det en ruspolicy med retningslinjer som ansatte må forholde seg til. Ansatte har også AKAN-systemet som er laget for å fange opp og håndtere rusproblem. Studentene ønsker et tilsvarende system som omfatter studenter. Arbeidsgruppen, som har hatt fem møter, har bestått av Henriette Vågen Aase, LMUs leder og læringsmiljøansvarlig i Studentparlamentets arbeidsutvalg Svein-Martin Stenseth, medlem i LMU og i AU/SP Tordis Myrlid Sundnes, HMS-seksjonen, UiB Ingvill Skjold-Thorkildsen, prosjektleder for Lykkepromille, SiB Per Gunnar Hillesøy, sekretær for LMU, SA Mandatet var svært omfattende, og gruppen har ikke hatt tid til å gå i dybden på alle punktene. I dette oversendingsbrevet til LMU drøfter vi bakgrunn og overordnede prinsipper; hva en ruspolicy bør omfatte; hvorfor en ruspolicy er tjenlig for UiB; hvilke typer rus- eller avhengighetsproblemer som bør omfattes; ansvar, omdømme og tiltak. Vi går også noe inn på virksomheten i studentpubene. Selve utkastet til ruspolicy er todelt, der den første delen omtaler bakgrunn, formål, virkeområde, ansvar og tiltak, mens den andre delen er ruspolicyen i streng forstand; et sett «kjøreregler».

12 12 Bakgrunn og prinsipper Rusmiddelbruk kan ha negative følger for både ansattes arbeidsmiljø og studentenes læringsmiljø, og ikke minst for den enkelte arbeidstakeren eller studenten. Dette gjelder både lovlige rusmidler (alkohol) og ulovlige (narkotiske stoffer, en del legemidler etc.). Også annen avhengighetsproblematikk kan ha lignende skadevirkninger, så som spillavhengighet. I det videre blir alle disse omtalt, men med særlig fokus på alkohol. Arbeidsgruppen foreslår som overordnede prinsipper at alkoholbruk på universitets område eller i universitets virksomhet ellers skal være moderat og ansvarlig, og at alle, men særlig ledere, har ansvar for dette. Dette virkeområdet universitetets område og virksomhet ellers - skal forstås vidt, slik at det også omfatter arrangementer i fadderuken, ekskursjoner, feltopphold, tokt eller andre sammenhenger der den enkelte opptrer som UiB-ansatt eller UiB-student. Rusmiddelbruk som skjer på fritiden vil også være omfattet, dersom det påvirker arbeids- eller læringssituasjonen, for eksempel ved bakrus. Hvem skal vi ha ruspolicy for? Det gjelder allerede i dag retningslinjer for ansatte, jf. «Rusmiddelpolitikk Kjøreregler for alkohol og andre rusmidler i jobbsammenheng ved UiB», handlingsplanen for rus- og avhengighetsarbeid, og AKAN-retningslinjene. UiB, som andre offentlige og private virksomheter, er også bundet av arbeidsmiljøloven, som blant annet krever at arbeidsmiljøet skal være «fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd», jf. 4-1 (1). Videre skal standardene «til enhver tid utvikles og forbedres i samsvar med utviklingen i samfunnet», jf. andre setning. Når UiB, i likhet med en lang rekke andre virksomheter i både privat og offentlig sektor, har valgt å vedta egne retningslinjer om rusmiddelbruk og avhengighetsproblemer, er det ikke minst for å sikre gode redskaper til å oppfylle det overordnede ansvaret for et forsvarlig arbeidsmiljø. For studenter gjelder ikke arbeidsmiljøloven fullt ut, men universitets- og høyskoleloven (uhl.) har regler om studentenes læringsmiljø. Det skal være «fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd», jf. 4-3 (2), første setning. Det er naturlig at også studenter skal være omfattet av, og vernet av, egne retningslinjer for rusmiddelbruk. Fordi studenter ikke er ansatt, og UiB dermed ikke har arbeidsgiveransvar for dem, er det mindre nærliggende å vedta retningslinjer på linje med det som gjelder for ansatte. UiBs virkemiddelapparat er også annerledes overfor studenter enn overfor ansatte. Det kommer vi tilbake til flere steder i dokumentet. Mandatet fra LMU sier ikke direkte at arbeidsgruppen skal lage forslag til en felles ruspolicy for ansatte og studenter, men en policy som «også» skal gjelde for studenter. I tillegg ønskes et system for oppfølging som er «tilsvarende» AKAN-systemet for ansatte. Arbeidsgruppen har foreslått et dokument som kan være en felles policy for både studenter og ansatte. Når det gjelder virkemidler og tiltak, har gruppen lagt til grunn at det som allerede er vedtatt for ansatte fortsatt skal gjelde. For studenter har vi trukket fram det planlagte Si Fra-systemet som et sentralt virkemiddel for å fange opp uønskede hendelser og bekymringer. Vi har ikke funnet grunnlag for å foreslå et oppfølgings- og håndhevingregime

13 13 for studenter utover det, men vi skisserer en del tiltak. Hovedgrunnen til at oppfølging og håndheving må være annerledes overfor studenter, er at UiB ikke er arbeidsgiver for dem. De har dermed ikke tjenesteplikter etter arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven, og UiB har ikke styringsrett overfor dem. Hvorfor ruspolicy? Ruspåvirkning og akademiske aktiviteter som læring og kritisk tenkning er en uheldig kombinasjon, av flere grunner. Det samme gjelder ruspåvirkning i en jobbsituasjon. Den vanlige følgen av alkoholbruk er beruselse, i ulike grader. En mulig definisjon på beruselse er «endret bevissthet og fysisk tilstand som inntrer etter inntak av rusmidler». Alkohol virker på sentralnervesystemet ved å gi økt stemningsleie, redusert konsentrasjonsevne, hemmet korttidshukommelse, svekket kritisk sans og vurderingsevne, og nedsatt evne til læring. De fleste kortsiktige konsekvensene av alkoholbruk (som helseskader, ulykker, vold) forekommer blant det store flertallet av befolkningen som drikker moderat. I tillegg til de direkte negative følgene av ruspåvirkning, kan det skade arbeids- og læringsmiljø på ulike måter. Det kan ta oppmerksomhet bort fra den læringsaktiviteten som skal skje i en studentgruppe, og på den måten være til skade for flere enn den som er ruspåvirket. Det kan også skade tilliten til undervisere, fagmiljøer og institusjonen. Ikke minst kan det i en del situasjoner føre til en vesentlig forhøyet risiko for skade på personer og materiell. For en arbeidstaker kan det også føre til at man ikke makter å utføre arbeidsoppgavene godt nok, og på den måten ikke oppfyller tjenestepliktene. En rusmiddelpolicy må omtale slike forhold, og må gjøre det klart at rusmiddelpåvirkning i arbeids- og læringssituasjoner er uakseptabelt. Gitt at alkohol er et lovlig rusmiddel, og at det i en rekke sosiale situasjoner er akseptert som naturlig å bruke, er et totalt forbud mot alkoholbruk lite realistisk eller ønskelig. Policyen må derfor angi hva som er akseptabel bruk av alkohol i ulike situasjoner. Den må også skissere tiltak for å reagere på uakseptabel rusmiddelbruk, og ikke minst for å hjelpe personer som har eller er i fare for å utvikle et rusproblem. Alkohol, andre rusmidler og andre former for avhengighet AKAN-retningslinjene og handlingsplanen for rus- og avhengighetsarbeid omtaler tre typer rusmidler: Alkohol, vanedannende medikamenter og ulovlige rusmidler. Alle disse kan skape problemer for både ansatte og studenter, og en ruspolicy bør inneholde virksomme tiltak for alle kategoriene. Som nevnt er det foreslåtte overordnede prinsippet at alkoholbruk ikke er eller bør bli forbudt, men at all bruk skal være ansvarlig og moderat. Ulovlige rusmidler er alltid ulovlige, og ruspolicyen kan derfor ikke angi noen toleranse for disse. Vanedannende medikamenter kommer i en mellomstilling, fordi de i mange sammenhenger er lovlige å bruke. Derimot bør det være tiltak for å kunne hjelpe studenter og ansatte som bruker ulovlige rusmidler, bruker lovlige medikamenter på ulovlig vis, eller sliter med annen avhengighet. Dette må primært være hjelpetiltak, men i noen sammenhenger disiplinærtiltak. Disiplinærbestemmelser finnes allerede i arbeidsmiljøloven, tjenestemannsloven og universitets- og høyskoleloven. Arbeidsgruppen viser til disse, og ser ikke grunn til å innføre ytterligere regler eller retningslinjer her.

14 14 Avhengighetsproblemer som ikke er knyttet til rusmidler, så som spillavhengighet, er et nokså betydelig problem i befolkningen, og det er all grunn til å tro at både ansatte og studenter ved UiB sliter med slike vansker. Avhengighetsproblematikken har mye til felles med annen avhengighet, og spillavhengighet kan utvilsomt ha negative følger for studenters læringsmiljø, slik det også kan ha for ansattes arbeidsmiljø. UiB bør kunne tilby hjelp til ansatte og studenter som har slike vansker. Avhengighet som ikke skyldes rusmiddelbruk er likevel vanskeligere å oppdage, og virkemidlene er antakelig noe mer begrenset. Dette kan endre seg, etter hvert som det blir forsket mer på feltet, og oppmerksomheten om problemet forhåpentligvis øker. Arbeidsmiljøloven omtaler som nevnt at standarder «utvikles og forbedres i samsvar med utviklingen i samfunnet». Vi anbefaler at spillavhengighet og andre former for avhengighet som ikke gjelder rusmidler, blir særskilt vurdert ved hver gjennomgang/revisjon av policyen. Ansvar Utkastet til ruspolicy legger ansvar på alle, men særlig på ledere. Hvem som er ledere, kan variere med sammenhengen. Det gjelder de som i det daglige har lederstillinger, men det favner videre enn det. Typiske tilfeller er undervisere, inkludert studenter som leder seminargrupper eller lignende. Dette gjelder på campus, men også utenfor, som for eksempel på ekskursjoner, feltopphold, tokt eller annet. Fadderuken er et tema som er naturlig å omtale i forbindelse med en ruspolicy, fordi det er kjent at det blir brukt en del alkohol under fadderuken. Det er et ansvar for fadderstyrer og lignende organer at man ikke legger opp til uheldig alkoholbruk, og for fadderne at de ikke oppfordrer til eller på andre måter fremmer uheldig alkoholbruk. I samtale med tidligere fadderkoordinator har det også kommet ønske om at UiB bør signalisere sine forventninger om ansvarlighet tydelig overfor fadderkomitéer og faddere. Dette kan for eksempel være oppfordringer om at fadderarrangementer med alkohol ikke bør legges tidlig på dagen, og heller ikke så sent at det blir en åpenbar risiko for at mange stiller i bakrus neste dag. Fadderuken skal være en introduksjon til utdanning på universitetet, og festing med alkohol bør ta hensyn til det. Skjenking på campus, særlig om studentpuber Studentpuber er ikke et helt nytt fenomen, men i de senere årene har det blitt flere av dem. De drives formelt ikke av universitetet, men av studentforeninger, som juridisk sett er selvstendige. De bruker likevel universitetets lokaler, og kundegruppen er først og fremst studenter. Arbeidsgruppen ser ikke fenomenet studentpuber som et problem i seg selv, men mener det er enkelte sider ved dem som krever særlig oppmerksomhet, så som: - Publokaler som ligger tett ved studentarbeidsplasser eller undervisningslokaler - Puber som åpner for alkoholservering tidlig på dagen - Pubpersonalets kompetanse Enkelte puber, så som IntegrerBar på Realfagbygget, ligger tett ved rom der det drives vanlig undervisningsvirksomhet. Dette kan by på utfordringer, men arbeidsgruppen antar at med ansvarlig drift kan virksomheten være fullt forsvarlig. Når det gjelder pubpersonalets kompetanse, viser arbeidsgruppen til at det ikke kreves noen form for opplæring for andre enn den personen som er ansvarlig for skjenkebevillingen.

15 15 Arbeidsgruppen mener det er ønskelig at også flere skal få opplæring, slik at det i størst mulig grad er folk til stede i åpningstiden som har nødvendig kompetanse. For eksempel kan det være et godt tiltak å la pubpersonale delta på Bergen kommunes kurstilbud «Ansvarlig vertskap». Universitetet bør vurdere å finansiere dette eller lignende tiltak for foreningene som driver pubene. Universitetets omdømme UiB er avhengig av tillit i befolkningen, blant naboene og blant egne ansatte og studenter. Omdømmetap kan føre til at studenter velger å ikke komme til UiB, eller å forlate UiB til fordel for andre studiesteder. Tilsvarende kan det føre til at kompetente personer velger å søke seg til andre steder framfor UiB. Videre kan det føre til svekket tillit i befolkningen ellers. Utbredt og uansvarlig rusmiddelbruk gir en åpenbar risiko for omdømmetap, særlig når det skjer ulykker eller straffbare hendelser, men også når det fører til støyende, forstyrrende eller støtende oppførsel. Igjen vil arbeidsgruppen peke på ansvarlighet og moderasjon som styrende prinsipper. Hjelpetiltak Det finnes en rekke tiltak for å hjelpe personer som har eller er i faresonen for å utvikle rusavhengighet, og UiB har allerede samarbeid med noen av disse. Arbeidsgruppen vil oppfordre til å videreføre og videreutvikle eksisterende samarbeid, og å etablere samarbeid med andre relevante aktører. Flere av disse finnes utenfor universitetet, og UiB bør sørge for at det finnes god og lett tilgjengelige informasjon om hvordan man får kontakt med disse, og hva de kan hjelpe med. Noen slike instanser er: - Studentsamskipnaden (tiltak som Studentenes Psykiske Helsetjeneste, Lykkepromille) - KORUS (Kompetansesenter Rus, i Bergen ved Stiftelsen Bergensklinikkene) - Politiet - Bergen kommune - Studentparlamentet - Legene På Høyden - Studentprestene I tillegg mener arbeidsgruppen at UiBs eget tilbud bør styrkes. Noen forslag er: - Etablering av læringsmiljøkontakt ved fakultetene - Kompetanseøkning hos studieveiledere, i hvert fall noen ved hvert fakultet - Ytterligere økt samarbeid med fadderorganisasjonen - Etablere og videreutvikle samarbeid med kompetansemiljøer og hjelpeinstanser utenfor universitetet - Påse at ansatte på ulike nivåer får kompetanse til å kunne gi eller formidle nødvendig hjelp til studenter og ansatte - Påse at ledere får nødvendig kompetanse til å ta ansvar for organisasjonens arbeid med rusmiddeltiltak - Utarbeide god og lett tilgjengelig informasjon om ansvarlig rusmiddelbruk, om hjelpetiltak og annet som kan være til hjelp for ansatte og studenter - Bidra til at lovlig skjenking av alkohol skjer på ansvarlig vis, med tilbud om kompetanseheving eller på andre måter

16 16 For studenter vil arbeidsgruppen særlig trekke fram Si fra-systemet, etableringen av læringsmiljøkontakt på fakultetene og kompetanseheving for studieveiledere. Si fra-systemet, som skal være på plass fra 2018, forutsetter at det oppnevnes læringsmiljøkontakter på fakultetene, i tillegg til en mottaksgruppe, som skal ha ansvar for at henvendelser blir håndtert på riktig måte og i tide. Med tilstrekkelig tilførsel av ressurser og kompetanse, antar arbeidsgruppen at disse tiltakene vil ha god virkning, også for å kunne gi hjelp til studenter som har eller står i fare for å utvikle avhengighet til rusmidler eller andre avhengighetsproblemer. I tillegg bør studieveiledere, i hvert fall noen på hvert fakultet, få anledning til å øke sin kompetanse her, for eksempel til å kunne ta «den vanskelige samtalen», og for å kunne henvise til eller formidle kontakt med egnede hjelpetiltak. Dette kan bli et viktig virkemiddel for å sikre at bekymringer som meldes gjennom Si fra-systemet blir håndtert godt. Kompetanseheving hos ledere vil særlig treffe for ansatte, og må være en del av det systematiske HMS-arbeidet, særlig AKAN-arbeidet. Arbeidsgruppen viser også til SiBs Lykkepromille-prosjekt, samt til tiltak som gjøres i fadderarbeidet. Vedlegg 2 til UU-sak om ruspolicy: Innledning til kjørereglene Utkast til ruspolicy for Universitetet i Bergen Bakgrunn Bruk av alkohol og andre rusmidler i arbeidstiden og i læringssituasjoner kan øke risikoen for uønskede hendelser, så som personskader, helseskade og redusert arbeidsevne. Dette gjelder særlig ved beruselse, også i moderat grad, inkludert bakrus. Beruselse medfører endret bevissthet og fysisk tilstand, og inntrer etter inntak av rusmidler. Dette er til skade for både virksomheten, arbeidstakerne og studentene. Rusmiddelbruk kan også være skadelig på andre måter for studentenes læringsmiljø og de ansattes arbeidsmiljø. Universitetet i Bergen ønsker å forebygge uheldige konsekvenser av rusmiddelbruk og har derfor utarbeidet forslag til ruspolicy for ansatte og studenter. Formål Ruspolicyen skal fremme ønskede holdninger til bruk av alkohol og andre rusmidler, og på den måten bidra til å fremme ønsket praksis. Dette skal bidra til et trygt og sunt arbeidsmiljø og læringsmiljø for ansatte og studenter. Virkeområde Ruspolicyen gjelder for alle ansatte, studenter og gjester. Den gjelder for universitetets bygninger og området rundt. Den gjelder også for ansatte og studenter som er på reise for universitetet, eller som på andre måter representerer universitetet. Dette inkluderer ekskursjoner, feltopphold og tokt, samt arrangementer i fadderuken. Ansvar

17 17 Ansvaret for å følge opp ruspolicyen ligger hos alle, men særlig hos organer eller personer med lederansvar. Aktører som selger eller serverer alkohol på universitetsarrangementer eller i universitetslokaler har også et særlig ansvar. Dette gjelder blant andre: - Arbeidsmiljøutvalget og Læringsmiljøutvalget - Ledere i linjen - Arrangører av seminarer, konferanser, mottakelser etc. - Ansatte som deltar på arrangementer sammen med studenter - Ansatte som er ansvarlige for ekskursjoner, feltturer eller lignende der studenter deltar - Undervisere og andre som samvirker med studenter i læringssituasjoner - Studentpuber og lignende, særlig ved ansvarlige ledere og bevillingshavere - Fadderstyrer, fadderkoordinator, fadderledere og faddere under fadderuken Med ansvar menes både plikt til selv å følge kjørereglene i policyen, og plikt til å formidle universitetets forventninger og krav til ansvarlighet og moderasjon i bruken av alkohol. Vedlegg 3 Det nye forslaget til kjøreregler Her er den foreslåtte teksten: Rusmiddelbruk Kjøreregler for studenter ved Universitetet i Bergen Kjørereglene skal bidra til at læringsmiljøet i vid forstand er trygt og forsvarlig for alle studenter. Ansvaret for dette ligger hos ledelsen på alle nivåer. Ruspåvirkning i læringssituasjoner er uforsvarlig og uforenlig med læring eller med et godt og trygt læringsmiljø. Dette gjelder alle former og grader av påvirkning, også bakrus. All bruk av alkohol på universitetets område eller i andre sammenhenger knyttet til universitetets virksomhet skal være ansvarlig og moderat. Alkoholbruk på vanlig dagtid skal holdes på et minimum. Ved alle tilstelninger i regi av UiB der det serveres alkohol, skal det også tilbys et likeverdig, alkoholfritt alternativ. Alkoholholdige produkter bør ikke brukes som gave til gjester eller andre. Bruk av ulovlige rusmidler er ikke akseptabelt i noen sammenheng. Bruk av vanedannende medikamenter er bare akseptabelt når det skjer som foreskrevet av lege.

18 18 UNIVERSITETET I BERGEN LÆRINGSMILJØUTVALGET(LMU) Sak 22/18 Klager på læringsmiljøet høsten 2017 Notat fra Studieadministrativ avdeling Vedtakssak

19 19 Notat Til: Læringsmiljøutvalget Fra: Studieadministrativ avdeling Møte: 13. juni 2018 Sak: Klager på læringsmiljøet høsten 2017 Bakgrunn Læringsmiljøutvalget (LMU) får en jevnlig tilstandsrapport om læringsmiljøet ved institusjonen gjennom besøksrundene på fakultetene og i rapporteringen i forbindelse med utdanningsmeldingen. Dette gir LMU en god oversikt over det helhetlige læringsmiljøet ved UiB. Ifølge reglene til LMU skal utvalget også få melding om eventuelle klager som mottas fra studentene vedrørende læringsmiljøet: LMU skal i henhold til lovens 4-3 holdes orientert om klager som institusjonen mottar fra studenter vedrørende læringsmiljøet, og LMU kan gi uttalelser om slike forhold til styret. Fagmiljøene har plikt til å innrapportere eventuelle klager på læringsmiljøet til fakultetet, og fakultetene skal hvert semester sende en kortfattet rapport til LMU om slike klager. LMU skal likeså gjøres kjent med eventuelle pålegg og enkeltvedtak som Arbeidstilsynet treffer med hensyn til institusjonens læringsmiljø. Fakultetene blir to ganger årlig bedt om å sende inn en kortfattet rapport til Læringsmiljøutvalget om eventuelle konkrete avvik i form av mottatte klager på læringsmiljøet. I et brev datert til fakultetene, ble fristen for rapportering for høstsemesteret 2017 satt til 24. april. Som utvalget er kjent med, er Si Fra-systemet i drift fra Det har hele tiden vært planlagt at dette skal bli UiBs sentrale kanal for klager på læringsmiljøet, og på andre forhold. Derfor vil det klageskjemaet som har vært i bruk fram til 2018, bli utfaset. Det betyr ikke at alle er tvunget til å komme med sine klagemål eller annet i Si Fra. Det er fortsatt mulig å bruke telefon, e-post, personlig frammøte, eller å kanalisere klagene gjennom fagutvalget eller andre. Mottatte klager Læringsmiljøutvalget har mottatt klager fra seks fakulteter, alle unntatt KMD. Det juridiske fakultet og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet har sendt rapporten i form av brev, mens de øvrige har sendt inn skjema. Av personverngrunner er skjemaet fra HF ikke lagt ved, men blir tatt med i møtet. Det samme gjelder skjemaet fra PSY, som er umulig å lese i pdf-formatet. De øvrige ligger ved. I tillegg er det mottatt 15 avviksmeldinger som gjelder studenter i HMS-avvikssystemet. Disse blir tatt med i møtet. Kort gjennomgang av de innkomne klagene fra fakultetene Det humanistiske fakultet omtaler en sak der en lærer skal ha harselert med kvinners intuisjon. Vedkommende hadde også uanmeldt bedt tilfeldige studenter om å gi presentasjoner i undervisningen, og hadde kommet med nokså krasse kommentarer. I et annet tilfelle på samme fag (ikke samme emne) hadde en lærer trukket fram en studenttekst i undervisningen og kommentert den i nokså negative ordelag. I begge tilfellene har læreren blitt kalt inn til samtale, og studentene er orientert om resultatet.

20 20 I en tredje sak ble det klaget på organisering og informasjon om et nytt nettstudium. Klagen ble besvart, og fakultet gjorde tiltak for å bedre dette framover. Den fjerde klagen gjelder gjennomføringen av en muntlig eksamen, men ikke formell feil. Instituttet holdt møte med studenten, og fulgte ellers opp overfor de involverte. Det juridiske fakultet melder om en del klager på temperatur (både for høy og for lav) på lesesaler. Dette skyldes dels overgang fra sommer- til vinterdrift, dels feilinnstilte termostater, og i et par tilfeller vinduer som hadde stått åpne natten igjennom. I ett tilfelle hadde noen trukket ut en ledning som skulle vært plugget i. Disse ble løst. JSU melder også om en del slike henvendelser. Etter melding i Lydia har de opplevd en viss bedring, men peker på at problemet oppstår årlig. Det har kommet en del klager på formelle feil på en eksamen; feil med internettilgang, nedetid og til dels tapt arbeid. Vedkommende eksamen ble annullert, og alle får et nytt forsøk. Fakultetet trekker også denne gangen fram karakterpress som et problem for det psykososiale arbeidsmiljøet. Både fakultetsledelsen, JSU og andre jobber for å bedre dette. Også andre trivselsproblemer finnes, og JSU, i samarbeid med Sammen, har kjøpt inn sofa og spill for å skape flere sosiale møteplasser. De vil også søke samarbeid med Juristforeningen, samt at de har flere tiltak særlig rettet mot førsteårsstudenter. Tilrettelegging er også omtalt. Vanlige tiltak er redusert progresjon eller tilpasset utdanningsplan. Høsten 2017 ansatte fakultetet en mentor til å hjelpe en student i hverdagen. Lønn til mentoren kommer fra NAV, og tiltaket skal vare ut V-18. Erfaringene er positive. Også en annen student har fått mentor for hjelp til skriving. Dette ser ut til å virke bra. En hørselshemmet student har tidligere hatt en del vansker med å følge seminarene. Vedkommende har nå fått tillatelse til å videofilme seminarene, og det ser ut til å være vellykket. Fakultetet trekker også fram integrering av innreisende utvekslingsstudenter. ELSA står for flere sosiale arrangement, og fakultetet har som tidligere meldt gjort det obligatorisk for sine egne studenter med engelskspråklig spesialemne på femte år (for de som ikke velger utveksling). Dette er nokså nye tiltak, og fakultetet håper de vil virke godt. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet melder også denne gangen om at det fysiske læringsmiljøet i Auditoriefløyen byr på store utfordringer. Bygget er gammelt og dårlig, og studenter melder om store støvproblemer. Også i Realfagbygget er det vanskeligheter med luftkvaliteten, noe som normalt er mest merkbart utover ettermiddagen. I Lille auditorium i Høyteknologisenteret er luftkvaliteten dårlig hele dagen. I Auditorium 1 i RF-bygget er det ikke mulig å bruke tavle og prosjektor samtidig, noe mange undervisere ønsker. Trådløsdekningen i de fleste auditioriene og på RF-bygget oppleves også som for svak. Med tanke på digitaliseringssatsing og det nye timeplansystemet framhever fakultetet at undervisningslokalene må holde mest mulig lik standard. Det medisinske fakultet har meldt om fem saker. Disse gjelder manglende pensum i ett emne, en vannautomat som ikke virker, støy som påvirker undervisningen i et naborom, klager på forelesninger og uklarheter rundt eksamen. Alle disse er oversendt til det relevante instituttet.

21 21 Det psykologiske fakultet har mottatt seks klager. En sak gjelder at en høy andel av forelesningene i et emne ble avlyst, noe som gjorde det vanskelig å gjennomføre et obligatorisk essay. Alle studentene fikk fritak fra essayet, siden det ikke var tid til en alternativ ordning. Det ble også klaget på at det er få lesesalsplasser i Christies gate 13, mangler ved læringsmål og litteraturlister i et emne, og om obligatoriske aktiviteter i et annet. Dette er fulgt opp. I ett emne var undervisningslokalet for lite, og det er nå sikret et større lokale til neste gang. Noen av masterstudentene i psykologi «savner et eget læringsmiljø». Fra H-18 blir det opprettet et eget emne som er skreddersydd for studenter på denne retningen. På Det samfunnsvitenskapelige fakultet har man mottatt klager om støy fra et serverskap i Sofie Lindstrøms hus. Dette tok en del tid å utbedre, men etter utskifting av noen komponenter og fjerning av noen som ikke er i bruk, håper man at dette er utbedret. I HMS-avvikssystemet har det kommet 15 meldinger. Av disse er 13 fra Det medisinske fakultet, og to fra MN-fakultetet. 14 er registrert som ferdigbehandlet, og ut fra beskrivelsen er også den siste reelt ferdigbehandlet. Som vanlig dominerer stikk- og kutt på klinisk odontologi, men det er også noen lignende saker fra medisinstudenter. Alle er behandlet i tråd med etablerte rutiner. En sak som skiller seg noe ut, gjelder et stearinlys som ble stående å brenne i et tomt lokale. Studenten som oppdaget dette, slukket lyset og meldte fra til instituttet. Verneombudet valgte å sende ut en e-post til alle på instituttet. Hun presiserte at stearinlys ikke er forbudt, men de må stå i en sikker lysholder og ikke bli stående og brenne uten tilsyn. Gode alternativer kan være elektriske lys, med stikkontakt eller batteri. Forslag til vedtak: Læringsmiljøet tar saken til orientering PEH

22 22 UNIVERSITETET I BERGEN LÆRINGSMILJØUTVALGET(LMU) Sak 23/18 prosess. Retningslinjer for konflikter, mobbing og trakassering. Videre Notat fra Studieadministrativ avdeling Orienteringssak

23 23 Notat Til: Læringsmiljøutvalget Fra: Studieadministrativ avdeling Møte: 13. juni 2018 Sak: Retningslinjer for konflikter, mobbing og trakassering. Videre prosess. Bakgrunn Saken har vært til behandling i LMU tidligere, senest i møtet 9. april Den har senere vært behandlet i Utdanningsutvalget. Under UU-behandlingen kom det spørsmål om tidsrammen; hvorfor det var nødvendig å få saken gjennom på kort tid. Forslaget ble likevel anbefalt, særlig fordi det er et reelt behov for å erstatte de tidligere retningslinjene. UU la vesentlig vekt på at retningslinjene skulle evalueres i Fordi to av retningslinjene berører ansatte, og en av dem er vedtatt av styret, kan de ikke settes i verk nå. Studieadministrativ avdeling vil, i samarbeid med HR-avdelingen og universitetsdirektørens kontor, legge en plan for den videre prosessen. Denne vil ikke være klar til LMU-møtet, men det vil antakelig være behov for behandling i Arbeidsmiljøutvalget i september, og deretter universitetsstyret, forhåpentligvis i oktober. Retningslinjene for konflikter m.v. mellom studenter kan settes i verk nå, og disse vil bli publisert i juni. Saken legges fram for Læringsmiljøutvalget til orientering PEH

24 24 UNIVERSITETET I BERGEN LÆRINGSMILJØUTVALGET(LMU) Sak 24/18 Tilrettelegging for studenter Behov for nye regler/praksiser Notat fra Studieadministrativ avdeling Drøftingssak

25 25 Notat Til: Læringsmiljøutvalget Fra: Studieadministrativ avdeling Møte: 13. juni 2018 Sak: Tilrettelegging for studenter Behov for nye regler/praksiser Bakgrunn Tilrettelegging for studenter med særskilte behov skjer i hovedsak på to måter. Den ene er universell utforming av bygninger, infrastruktur osv., slik at alle eller flest mulig kan bruke dem uten særlige vansker. Den andre måten er særskilt tilrettelegging for studenter med særlige behov; individuell tilrettelegging. Dette er regulert i uhl. 4-3, jf. særlig femte ledd. Det er to begrensninger i tilretteleggingsplikten: Den gjelder «så langt det er mulig og rimelig», og den skal ikke «føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles». Lignende bestemmelser finnes i likestillings- og diskrimineringslovens kap. 3. Saken her gjelder primært tilrettelegging i den daglige studiesituasjonen, og ikke til eksamen. Erfaringene fra nettverket for tilrettelegging, og tilbakemeldinger fra enkeltstudenter, viser at effektiv individuell tilrettelegging kan være krevende. Dette kan dels henge sammen med begrensninger som ligger i bygningsmassen eller annen infrastruktur. Det er likevel ikke hele historien. For at tilretteleggingen skal virke etter hensikten, og oppfylle lovens krav, trengs en koordinert, helhetlig tilnærming, som i en del tilfeller ikke er god nok. Det kan også være at holdninger bør bedres. Et enkelt eksempel kan være at en student som bruker rullestol og har en spesialinnredet bil, trenger parkeringsplass nær bygningene der h*n skal delta på undervisning. Hvis det ikke er tilgang på en slik plass, er det et reelt problem som i liten grad avhjelpes av at bygningen eller det aktuelle rommet er godt egnet. Fakultetene som innvilger tilrettelegging, administrerer ikke parkeringsplasser, mens de eksisterende UiB-plassene allerede er tildelt til andre. Et annet eksempel, som berører flere, er at studenter med permanente funksjonsnedsettelser i stor grad må dokumentere de samme forholdene mange ganger i løpet av utdanningen. Det er ikke grunnlag for å si at UiB-organisasjonen er motvillig, men det trengs forbedringer. Vi trenger både å heve vår alminnelige standard, og vi trenger kompetanse, redskaper og holdninger som gjør oss i stand til å håndtere individuell tilrettelegging på en enkel og adekvat måte. I saken her vil Universell bidra. Drøfingsspørsmål: - Tilsynelatende enkle tiltak kan være kompliserte. Er dette reelt, eller er det bare endringsvilje som kreves? - Vi må oppfylle lovens krav, men ikke nødvendigvis ligge på minimum. Gir det utfordringer med tanke på likebehandling?

26 26 UNIVERSITETET I BERGEN LÆRINGSMILJØUTVALGET(LMU) Sak 25/18 Læringsmiljøutvalgets innspill til budsjett for 2019 Notat fra Studieadministrativ avdeling Vedtakssak

27 27 Notat Til: Læringsmiljøutvalget Fra: Studieadministrativ avdeling Møte: 13. juni 2018 Sak: Læringsmiljøutvalgets innspill til budsjett for 2019 Bakgrunn I begynnelsen av juli sender Eiendomsavdelingen et brev til fakultetene, avdelinger og organisasjoner, der de ber om innspill vedrørende bygningsmessige tiltak med frist 1. september. Med bygningsmessige tiltak menes i hovedsak ønsker/behov for bygningsmessige endringer, ombygging, tilbygg og nybygg. I tillegg kan ønsker/behov for større tekniske oppgraderinger og vedlikehold på byggene meldes inn. Behov for større investeringer som nybygg og totale rehabiliteringer/oppgraderinger bør også nevnes/gjøres oppmerksom på i enhetenes egne budsjettforslag for Andre tiltak / behov som kan meldes inn er: Oppgradering av inventar i fellesareal som undervisningsrom, studentarbeidsplasser, vrimleareal, kantiner ol. Flytteprosjekter, samt inventar og utstyr knyttet til dette (ref. miljøhandlingsplanen inventar og utstyr skal stå igjen ved flyttinger) Mindre vedlikeholdstiltak (male en trappeoppgang, skifte et vindu, pusse opp et toalett) Universell utforming behov for fysiske tiltak Tiltak for studenter med funksjonsnedsettelse i Handlingsplan for likestilling, kapittel 3 Funksjonsevne Forslaget til budsjettinnspill for 2018 Dette var til behanding i LMU , og bygde på hovedprioriteringene i Handlingsplan for styrking av læringsmiljøet ved Universitetet i Bergen Det anerkjennes at dette er langsiktige tiltak som det vil ta tid å gjennomføre, derfor er også noen av tiltakene som ble spilt inn i fjor videreført. En del av disse tiltakene er også rettet mot studenter med nedsatt funksjonsevne. På bakgrunn av dette ble det i fjor foreslått at følgende innspill sendes videre til EIA og ITA: Fysiske tiltak: Utbedring av undervisningsrom på Haukeland sykehus. Klarere ansvarsfordeling mellom UiB og helseforetaket. Montering av stikkontakter ved studentarbeidsplasser som mangler dette. Midlertidige reparasjoner ved Nygård skole Utbedring av U. Pihls hus og Sofie Lindstrøms hus Sikkerhet rundt universitetets bygninger: Vakthold, belysning og andre tiltak Gjenreise villaen i Olav Kyrres gate Tiltak for universell utforming: Sørge for at det ved alle fakulteter og bibliotekfilialer finnes universelt utformete studentarbeidsplasser

28 28 Sikre universelt utformete toaletter ved alle fakulteter Det skal være ledelinjer og kontrastfarger i områder der studenter oppholder seg Sørge for at alle skilt på UiBs områder er universelt utformet Merke trappekanter og glass Skilt som er særlig relevante for internasjonale studenter bør også finnes i engelskspråklig versjon Tekniske tiltak: Oppgradere og vedlikeholde AV-utstyret i auditorier og seminarrom slik at dette får digital tilkobling. Også generell oppgradering og generelt vedlikehold. Montere anlegg for infrarøde signaler og teleslynge i undervisningsrom Sørge for et godt og tilgjengelig trådløst nettverk ved alle studentarbeidsplasser og undervisningslokaler Sørge for at studenter kan benytte undervisningsrom til studieaktivitet i perioder der disse står ubrukte I møtet ble det opplyst at de prioriterte tiltakene i 2017, jf. LMUs innspill fra 2016, i stor grad var avklart, men det er fortsatt store prioriteringsbehov. Det viktigste byggetiltaket var Villaen i Olav Kyrres gate, der man håpet på oppstart i Det ble også opplyst at merking av trappekanter etc. blir tatt i forbindelse med ombygginger og rehabiliteringer. I saken her er det behov for oppdateringer og nye innspill fra LMUs medlemmer og observatører. Forslag til vedtak: Læringsmiljøutvalget sender innspill om bygningsmessige tiltak til Eiendomsavdelingen og IT-avdelingen i forbindelse med budsjettet for 2019 i tråd med forslagene i saksforelegget og drøftingen i møtet PEH

29 29 UNIVERSITETET I BERGEN LÆRINGSMILJØUTVALGET(LMU) Sak 26/18 Læringsmiljøprisen for Notat fra Studieadministrativ avdeling Vedtakssak

30 30 Notat Til: Læringsmiljøutvalget Fra: Studieadministrativ avdeling Møte: 13. juni 2018 Sak: Læringsmiljøprisen for 2018 (Ikke komplett sak; endelig forslag ettersendes) Bakgrunn Universitetet i Bergens læringsmiljøpris ble vedtatt av Læringsmiljøutvalget og godkjent av rektor i juli Formålet med Universitetet i Bergens læringsmiljøpris er å gi anerkjennelse til miljøer eller enkeltpersoner ved universitetet som lykkes i å legge forholdene spesielt godt til rette for studentenes læring gjennom faglig, pedagogisk og sosial innsats eller gjennom tilrettelegging av det fysiske eller psykososiale læringsmiljøet. I den vedlagte juryinnstillingen [ikke komplett; ettersendes] er det gjort greie for statuttene, tidligere tildelinger med begrunnelse, samt utlysningen og nominasjonene for Innen fristen kom det tjue nominasjoner, på i alt 15 kandidater. august.