ÅRSMELDING FOR TINE GRUPPA

Transkript

1 ÅRSMELDING FOR TINE GRUPPA 2005

2 VIKTIGE HENDELSER I 2005 Januar TINE deltar på Grüne Woche i Berlin med bl.a. Jarlsberg og Salma Februar Kefir blir økologisk Mediesaken i forbindelse med TINEs kjedeforhandlinger starter Konsernsjef Jan Ove Holmen trekker seg INNHOLD Viktige hendelser i TINEs nøkkeltall for TINE i korte trekk 3 Forord 4 Visjon og mål 5 Organisasjonskart 5 Konsernets årsberetning 6 Årsregnskap TINE BA 14 - Noter til regnskapet 21 Rapport om virksomheten i TINE Gruppa 36 TINE Råvare 43 Heleide datterselskaper 46 - TINE Meieriet Øst 46 - TINE Meieriet Sør 48 - TINE Meieriet Vest 50 - TINE Midt-Norge 52 - TINE Meieriet Nord 54 - Norseland Inc FellesJuice AS 57 - Ostecompagniet AS 58 - Diplom-Is AS 59 - Maritex AS 60 - Salmon Brands AS 60 - Small People AS 61 - TINE UK Ltd. 61 Statistikk 62 Konsernledelsen i TINE 66 Tillitsvalgte 67 Mars Ny drikkeserie 24 lanseres April Den kinesiske visestatsministeren besøker TINE og er tydelig imponert over TINEs produktmangfold Mai Melkekartongene får nostalgisk design TineStafetten gjennomføres med deltakere og Dronningen som tilskuer Mana blir kåret til årets sunne nykommer Juni Hanne Refsholt blir konsernsjef i TINE I forbindelse med 100-årsmarkeringen av unionsoppløsningen med Sverige, serverer TINE vafler til det norske folk Juli Det svenske selskapet Semper blir medeier i TINEs datterselskap Small People August Ny organisering av toppledelsen i TINE (se organisasjonskart) September Vi går fra 1. til 25. plass på MMIs profilmåling av landets største bedrifter Konkurransetilsynet leverer sitt varsel til TINE BA Oktober I forbindelse med Ostens Dag blir Ferskvarehuset Centra Colosseum, årets Osteavdeling og fotograf Bengt Nilsson får osteprisen November TINE gir sitt tilsvar til Konkurransetilsynet og avviser anklagene de har kommet med Produksjon av Jarlsberg starter i Irland Desember Eplejuice fra Hardanger blir merkevarebeskyttet TINE ber om fritak for miljøavgift på skolemelk Merket for God Design blir tildelt Salma Kilde: TINEs Mediebank 2

3 TINEs NØKKELTALL FOR 2005 Enhet Aktive medlemmer: ku, levert i året antall geit, levert i året antall ku og geit, levert i året antall Totalt antall Melkekyr totalt - (landet) antall Melkekyr pr. buskap - (landet) antall 16,7 16,6 Melkegeiter totalt - (landet) antall Melkegeiter pr. buskap - (landet) antall 82,7 81,1 Ytelse pr. ku, Kukontrollen kg Ytelse pr. geit, Geitkontrollen kg Gjennomsnittsleveranse pr. medlem: kumelk tusen liter geitmelk tusen liter Meierileveranse: kumelk millioner liter geitmelk millioner liter Melkepris til bonden kr. pr. liter 3,64 3,58 TINE GRUPPA TOTALT Omsetning milliarder kr 14,7 14,1 Driftsresultat millioner kr Årsresultat før skatt millioner kr Kontantstrøm fra drift millioner kr Investeringer millioner kr Soliditet/egenkapitalprosent % 47,7 51,6 Netto rentebærende gjeld/egenkapital 0,27 0,32 Netto rentebærende gjeld/ebitda 1,01 1,51 Gjennomsnittlig kredittid dager 31,5 30,7 Antall ansatte: TINE BA personer Meieriselskapene personer Andre selskaper personer TINE Gruppa totalt personer TINE I KORTE TREKK 1856: Norges og Nord-Europas første andelsmeieri ble startet Rausjødalen Meieri, som hadde 40 andelshavere. Anlegget besto av en meieribygning og et fjøs som rommet 100 kyr. 1881: På bakgrunn av behov for samarbeid i meierinæringen som hadde ekspandert den siste tida, ble den første landsomfattende organisasjonen, Den Norske Meieriforening, stiftet. Etter den tid ble det også organisert en rekke lokale meieriforeninger, den første var Den Nordenfjeldske Meieriforening i Trondheim i : 780 anlegg er i virksomhet. Det er det største antall meierier vi noen gang har hatt i Norge. I dag har vi 52 produksjonsanlegg. 1908: Produksjon av brunost starter på Tretten. 1920: Den Nordenfjeldske Meieriforening ble omorganisert til en landsomfattende sammenslutning av meierier og meieriorganisasjoner som fikk navnet Norske Melkeprodusenters Landsforbund : I mellomkrigstida var det vanskelig å drive melkeproduksjon og omsette meierivarer med tilfredsstillende lønnsomhet. Markedet regulerte seg helt etter tilbud og etterspørsel. Prisene som bøndene fikk for melken, dekket knapt produksjonskostnadene. Det oppstod også en ødeleggende konkurranse meieriene imellom. 1928: TINE ble først opprettet i 1928 som Norske Meieriers Eksportlag. Bedriften har seinere hatt følgende navneendring: Norske Meieriers Salgssentral, fra Norske Meierier, TINE Norske Meierier, TINE BA. TINE-navnet ble innført som varemerke for meierisamvirket : Produksjonen av Jarlsberg startet. 1958: Ordinær tapping av melk på pappemballasje. 1997: Biola lanseres, første satsing fra TINE innenfor mat med tilleggsegenskaper. 2002: Meierisamvirket organiseres som konsern. Navnet på konsernet blir TINE Gruppa. 2006: Meierisamvirket TINE fyller 125 år. Kilde: Fra seterdrift til storindustri og TINE Torget. 3

4 TINEs konkurransekraft i et åpnere internasjonalt marked Konkurransen i meierimarkedet har økt i Det har resultert i tap av markedsandeler på viktige områder for TINE. Det store mangfoldet av produkter og nylanseringer som TINE kan tilby forbrukeren, har vært viktig for å opprettholde vårt totale salgsvolum. Og med god kostnadskontroll og iverksetting av effektiviseringstiltak, lukker vi regnskapet for 2005 med et fornuftig resultat. I 2005 ble søkelyset satt på TINEs salgsarbeid og kontrakter med dagligvarekjedene. Konkurransetilsynet har fortsatt saken under arbeid og vi avventer Konkurranstilsynets endelige konklusjon. En slik situasjon er alvorlig for TINEs omdømme. Vi har tatt tak i dette med ekstra innsats. Vi bygger på TINEs etablerte kvalitetssystem, men har intensivert forbedringsarbeidet i alle deler av organisasjonen. Vi håper med dette å vise oss tilliten verdig. TINEs framtidige konkurransekraft er avhengig av volum og at vi har en effektiv kostnadsstruktur. Vår jobb i industrien er ikke bare å fokusere på bunnlinja, og tenke hva den norske forbrukeren vil ha hver dag men også arbeide for best mulige og forutsigbare rammebetingelser. Tapt volum vil stille store krav til kostnadsreduksjoner og effektivisering i hele verdikjeden. Bøndene må gis samla rammebetingelser som gjør at de kan leve av å produsere råvare også med ny WTO-avtale. Industrien må ha rammer som gjør det mulig å konkurrere både på innenlandsmarkedet - og ute. Hvis ikke vil volum både i råvareproduksjonen og i industrien bli mindre færre arbeidsplasser både i landbruket og i industrien. Dette gjelder ikke bare samvirkebedriftene, men all landbruksbasert industri i Norge. Vi må få økt bevissthet om de fortrinnene norsk matindustri har og vilje til å satse på dem. Og skal vi lykkes i å kunne konkurrere ute, så må det være lov å være både stor og god også i Norge! For å lykkes - og for å skape god bunnlinje eller melkepris til våre eiere, må vi ha verdiskapende samhandling mellom alle våre interessegrupper. Dette er en balansekunst. Vårt klare eiermål i TINE er melkeproduksjon i hele landet, god melkepris og høye volumer. Forutsetningen for å nå målet er at vi har fornøyde kunder som velger TINE-produkter på bakgrunn av kvalitet og andre preferanser, og at vi har dyktige og innovative medarbeidere som vil drive TINE videre. Kunsten er ikke å bare å dele kaka, men sammen å gjøre den større! Hanne Refsholt Konsernsjef Vår plan er - effektivisering, evne til innovasjon, riktig kompetanse og de beste merkevarene. Vi kjenner den norske forbrukeren. Norske forbrukere har fortsatt norsk smak. Vi i TINE vil med kunnskap og kreativitet produsere og utvikle produkter som vi håper vil gi gode opplevelser og matglede for mange. Konkurranse er sunt også for TINE. Tiltak for å bedre konkurransen mellom norske aktører må ikke skade vår evne til å møte internasjonal konkurranse. En langsiktig konkurransepolitikk må ta hensyn til et svekket importvern og et endret konkurransebilde. 4

5 Vår visjon: vår forretningsidé: våre mål: "Vi skal være Norges viktigste verdiskaper" Vi skal skape verdier både sosialt, miljømessig og økonomisk. Vi skal vise oss tilliten verdig i alle deler av verdikjeden. Vi skal være nyskapende, og tilby et mangfold av matvarer og måltider. Vi skal spre matglede og fremme matkultur. TINE Gruppa skaper verdier i et nært samspill mellom natur, landbruk og marked. TINE Gruppa foredler rene og naturlige råvarer til god og sunn mat som forbrukerne foretrekker og er landets ledende leverandør av næringsmidler. TINE Gruppa er eid av norske melkeprodusenter i samvirke. 1. Gi eierne en best mulig melkepris og en virksomhet med kraft til å gjøre det i framtiden. 2. Vi skal være en attraktiv arbeidsgiver ved å: Gi ansatte både faglige og personlige utviklingsmuligheter Ansatte skal oppleve at de behandles respektfullt og rettferdig 3. Gi våre kunder og forbrukere verdi for pengene. 4. Gi samfunnet en bedrift som skaper vekstkraftig næringsmiddelproduksjon. eierorganisasjonen i tine 276 produsentlag Regionmøter Årsmøte TINE BA Råd Konsernstyre Styre i meieriselskapene Organisasjonskart pr Melkeprodusentene TINE Råvare * TINE BA TINE Meieriet Nord BA 8 anlegg TINE Midt-Norge BA 12 anlegg TINE Meieriet Vest BA 7 anlegg TINE Meieriet Sør BA 11 anlegg TINE Meieriet Øst BA 14 anlegg * Egen avdeling som regnskapsmessig og administrativt er adskilt. Heleide datterselskap med vesentlig aktivitet: Diplom-Is Konsern FellesJuice AS Maritex AS Norseland Inc. Ostecompagniet AS 5

6 konsernets årsberetning TINE BA er morselskapet i samvirkekonsernet TINE Gruppa med hovedkontor i Oslo. Et samvirke har som hovedmål å bringe verdiskapningen og overskuddet i bedriften tilbake til eierne i forhold til deres deltakelse og å skape langsiktige verdier for eierne gjennom høyest mulig melkepris. Dette oppnås ved hjelp av en sterk industri med sterke merkevarer basert på prima råvare. Kvaliteten på melken som leveres fra gården er avgjørende for sluttresultatet. Derfor utfører TINE en utstrakt rådgivingstjeneste til sine eiere. Det er viktig å ha en egen rådgiving som arbeider for økt lønnsomhet for TINE-produsenten. Kvalitetssystemet i landbruket (KSL) dokumenterer hvordan produksjonen foregår og gir bonden et styringssystem til forbedring av driften i produksjonen. KSL er et virkemiddel som knyttes opp mot betaling for råvaren for å styrke arbeidet med kvalitet i hele verdikjeden. TINE Råvare er en egen avdeling i TINE og er administrativt og regnskapsmessig atskilt fra resten av TINE (TINE Industri). TINE Råvare har som oppgave å kjøpe melken av TINE-produsenten og selge den videre til meierier i markedsordningen for melk, herunder TINEs industrivirksomhet. Hvem som deltar i markedsordningen for melk fastsettes av Statens landbruksforvaltning (SLF). Meierisamvirket i Norge er 125 år i 2006, og TINE er representert over hele landet med sine eiere, ca ansatte, 52 meierianlegg og 6 produksjonsanlegg i annen virksomhet. Med basis i norsk melk driver konsernet foredling og omsetning av melk og melkeprodukter og har også foredling av andre næringsmidler. Konsernet har fem regionale meieriselskaper. I tillegg har TINE flere hel- og deleide datterselskaper innen annen næringsmiddelvirksomhet. Konsernet har datterselskap i Sverige, Danmark, England og USA. Omsetning i konsernet 2005 var 14.7 milliarder kr. TINE i framtida Konsernstyret startet året med å vedta strategien, TINE TINEs plattform gir rom til å møte og forme den framtida vi står overfor. Sentrale stikkord i et slikt offensivt møte er: vekst og lønnsomhet i markedet utvikling av og konsentrasjon av forretningsområdene effektivisering internasjonalisering bred politisk relasjonsbygging Bak stikkordene er det mål og ambisjoner som krever at vi mobiliserer organisasjonens innovative egenskaper og evne til å jobbe solid og systematisk og ta aktivt ansvar i alle ledd. Konsernstyret har tro på at det også i framtida vil være produksjon av melk over hele Norge. TINE skal være den bedriften som er best i stand til å motta denne melken og foredle den til høyverdige meieriprodukter. TINE ønsker også å bruke sin kompetanse og styrke til å utvikle andre næringsmidler. Konsernstyret følger utviklingen nøye i alle heleide datterselskaper. I løpet av året er det investert ytterligere i TINEs marine virksomhet. Dette er en satsing som konsernstyret har tro på vil gi en langsiktig gevinst, ikke minst fra de internasjonale markeder. Når det gjelder Diplom-Is sin satsing i Skandinavia, er det ventet at dette skal gi resultater på noe lengre sikt. Til tross for underliggende god drift i Norge, har Diplom-Is vært gjennom et vanskelig år i 2005, preget av store tap knyttet til satsingen i Sverige. Iskremmarkedet i Skandinavia har konkurranse fra internasjonale aktører og store strukturendringer i handelsleddet. Dette stiller store krav til organisasjonen. Konsernstyret har vært orientert om det pågående strategiarbeidet i Diplom-Is. Styret i Diplom-Is har vedtatt en forretningsplan for virksomheten i Sverige. Denne planen staker ut en kurs mot lønnsomhet og bedre resultater i det svenske markedet. Planen forutsetter at konsernet Diplom-Is skal gå med overskudd fra og med

7 Søkelys på kjedeforhandlingene Konkurransetilsynet startet i desember 2004 undersøkelser om TINEs årsavtaler med dagligvarekjedene. Bakgrunnen var at REMA 1000 ikke fornyet sin avtale med Synnøve Finden. I februar ble et notat som TINE hadde utarbeidet i forbindelse med forhandlingene med ICA omtalt i mediene. Det resulterte i en omfattende mediedekning, og reaksjoner fra forbrukere resulterte på kort sikt i lavere salg av hvitost og melk. Det oppstod diskusjon om konsernstyrets og konsernledelsens håndtering av saken, og om TINEs rolle og rammebetingelser. Saken avdekket at salgsprosessene i TINE ikke var godt nok dokumentert. Det norske Veritas fikk i oppdrag å granske salgsprosessene for å se etter forbedringspunkter. Granskingen avdekket svakheter i formaliteter og dokumentasjon i salgsprosessene, mangelfulle skriftlige etiske retningslinjer og mangelfull styring av risiko. En rekke tiltak er iverksett som følge av dette. Det jobbes intensivt med forbedring på dette området i hele organisasjonen. Det er dessuten gjennomført en grundig risikokartlegging i hele TINE. Saken medførte at konsernsjef Jan Ove Holmen trakk seg fra sin stilling. Hanne Refsholt ble konstituert som konsernsjef. 19. september kom Konkurransetilsynets foreløpige konklusjon i denne saken. Tilsynet anklaget TINE for å ha misbrukt dominerende stilling i forbindelse med forhandlingene med REMA 1000 høsten 2004, og for å ha utarbeidet et tilbud til ICA som tilsynet mener var i strid med loven. Konkurransetilsynet vurderer å gi TINE et overtredelsesgebyr på inntil 45 millioner kroner. I TINEs tilsvar til Konkurransetilsynet avvises påstanden om at selskapet har misbrukt dominerende stilling under kjedeforhandlingene med REMA 1000 og ICA i fjor. I tilsvaret konkluderer TINE med at det verken er juridisk eller konkurranseøkonomisk grunnlag for noen reaksjon mot TINE, og at Konkurransetilsynet heller ikke har beviser for at TINE har brutt Konkurranselovens bestemmelser i forhandlingene med de to dagligvarekjedene. TINE bestrider også at selskapet er en dominerende aktør i konkurranserettslig forstand. Det grundige tilsvaret fra TINE skal vurderes av Konkurransetilsynet før de fatter et endelig vedtak. Konsernstyret understreker betydningen av at TINE arbeider aktivt for å gjenopprette tillit og troverdighet hos forbrukere, kunder, beslutningstakere, ansatte og eiere, både som næringsmiddelaktør og forvalter av viktige landbrukspolitiske ordninger. TINE lever av tillit i markedet. Ny konsernsjef Hanne Refsholt ble ansatt i stillingen som konsernsjef 21. juni. Virksomhetsstyring God virksomhetsstyring er en forutsetning for verdiskapning, troverdighet og tillit. TINEs virksomhetsstyring er basert på de regler, krav og anbefalinger som virksomheter er underlagt. I 2005 er det nedlagt betydelig arbeid i å strukturere og koordinere styringsverktøyene i TINE for å etablere effektiv og god helhetlig virksomhetsstyring. Målsettingen er å samordne kvalitetsstyring, risikostyring og målstyring til et helhetlig grunnlag for beslutninger i TINE. Årsmøtet er TINEs øverste myndighet. Eiernes interesser ivaretas gjennom TINEs årsmøte og de valgte medlemmer til øvrige organer i TINE, herunder konsernstyret som Kilde: TINEs Mediebank 7

8 1 2 3 KonsernstyreT 2005 Fra venstre: 1. bilde: Jostein Frøyland, styreleder (Region Sør) Hanne Refsholt, konsernsjef 2. bilde: Ole Martin Pettersen, nestleder (Region Nord) Tor Inge Eidesen (Region Sør) 3. bilde: Eva Kaldahl (Region Midt- Norge) Kjell Mjaatvedt * (Region Vest) Marit Bårnes (Region Øst) 4. bilde: Steinar Grimsrud (Region Øst) Ingunn Solaas (Rådets ordfører) 5. bilde: Egil Torland * (Region Sør) Terje Falstad * (Region Midt- Norge) 6. bilde: Ingunn Sognnes (Region Vest) Jan Ove Tryggestad (Region Vest) Wenche Stuvland Knygh (Region Nord) 7. bilde: Fredmund Sandvik (Region Midt-Norge) Ingrid Haug * (TINE BA) * Ansattvalgt arbeider i henhold til vedtekter for TINE. Samvirkeverdiene og samvirkeprinsippene er TINEs etiske plattform. TINEs etiske retningslinjer ble vedtatt i konsernets styre i Retningslinjene dekker områder som er viktige for å sikre god forretningsetikk i alle ledd av TINEs virksomhet. Retningslinjene skal nå konkretiseres og gjøres praktiske for ansatte i TINE. Som en av landets største næringsmiddelbedrifter er vi bevisst på vårt samfunnsansvar, blant annet gjennom samarbeid og støtte til ulike organisasjoner. Med sine over tjue tusen eiere og ansatte spredt over hele landet, bidrar TINE til å opprettholde en desentralisert bosetting og verdiskapning lokalt. En nærmere beskrivelse av dette og TINEs arbeid i forhold til samfunnsansvar finnes i vår Miljø- og samfunnsmelding. Etterlevelse av lover og regler for kvalitet og miljø er integrert i vårt kvalitetssystem og blir fulgt opp gjennom dette. Systemet er sertifisert av Veritas, som foretar årlig revidering i tillegg til våre interne revisjoner. En nærmere beskrivelse av vår kvalitetsog miljøstyring finnes i vår Miljø- og samfunnsmelding. TINE har valgt omdømme som overordnet mål for risikostyring. Ved valg av omdømme som mål for risikostyringen, fanger TINE også opp risiko innen de områder som er viktige for TINE og våre omgivelser, eksempelvis HMS, matvaresikkerhet, produktkvalitet, informasjonssikkerhet, investeringer osv. Salg Konsernstyret tror det norske folk ønsker en framtid med eget spiskammer og egen matindustri. TINE akter å være garantisten for en slik framtid. Vi har noen av Norges sterkeste merkevarer og foretrukne produkter. TINE har posisjon som markedsleder på flere produktområder, en posisjon vi vil konkurrere for å beholde. TINE kjenner den norske forbruker og vektlegger forbrukernes preferanser på smak i produksjon og produktutvikling har vært preget av en sterk endring i konkurransesituasjonen på meieriprodukter i Norge. Det er økende konkurranse på alle de produktkategoriene vi er inne i, og dette merkes spesielt på melk og ost. Utviklingen forventes å fortsette. Tap av markedsandeler på melk og enkelte ostetyper må kompenseres med vekst på andre områder. For å møte denne konkurransen, stilles det stadig større krav til lønnsomhet og effektivitet i TINEs drift. Når det gjelder våre heleide datterselskaper, har FellesJuice beholdt sin markedsposisjon i 2005 til tross for et marked i sterk konkurranse. Selskapet har i løpet av året kommet med flere innovative nylanseringer i Mana-serien. Diplom-Is hadde i Norge bedre økonomiske resultater enn budsjettert til tross for dårlig sommervær. I Danmark var resultatet i tråd med budsjett, mens det i Sverige var betydelig svakere. Ostecompagniet har for første gang et positivt resultat og omsatte for 216 millioner kroner i For mer informasjon se egen beskrivelse fra datterselskapene lengre bak i årsmeldingen. Rammebetingelser For å kunne treffe de riktige beslutninger for framtiden, er det viktig at meierinæringen har forutsigbare og stabile rammebetingelser. En rekke politiske og markedsmessige prosesser vil i de nærmeste årene ha stor innvirkning på virksomheten vår. Samtidig som vi må tilpasse oss de dynamiske rammebetingelsene, er det viktig at TINE setter seg offensive mål videre framover og utnytter det enorme potensialet vi har. Dette betyr likevel at vi må tilpasse oss den politiske situasjonen og det markedet vi opererer i. Jordbruksforhandlinger, Markedsordningen OG Kapitalavkastningskravet Konkurransesituasjonen og importbildet er i endring. Det vil også være av betydning for markedsordningen for melk. I denne sammenhengen er det viktig å sikre forutsigbarhet og stabilitet knyttet til de landbrukspolitiske målsetninger som markedsordningen er et virkemiddel for å oppnå. Markedsordningen for melk brukes også i økende grad som et konkurransepolitisk 8

9 virkemiddel gjennom etterkontrollen. Fra og med januar 2006 var etterkontrollen planlagt erstattet med innføring av et kapitalavkastningskrav. Innføringen av dette er imidlertid utsatt. En viktig oppgave framover er å sikre at de landbrukspolitiske målene ikke blir fortrengt i arbeidet for å oppnå andre politiske mål. Opphevelse av etterkontrollen og innføring av kapitalavkastningskrav I gjeldende markedsordning for melk er kontrollen av TINE delt slik at landbruksmyndighetene kontrollerer råvarehåndtering og konkurransemyndighetene kontrollerer industrivirksomheten. I lys av denne ordningen er konsernstyret enig i opphevelsen av etterkontrollen. Konsernstyret kan heller ikke se behovet for et offentlig krav til kapitalavkastning i industrien. I et høringsbrev av 17. november 2005 sier Landbruksog Matdepartementet også at kapitalavkastningskravet ikke er begrunnet i landbrukspolitikk, men er ment å dekke et konkurransepolitisk behov. Med utgangspunkt i markedsordningens struktur og en analyse av konkurranseforholdene foretatt i forbindelse med Konkurransetilsynets granskning og varsel om vedtak, kan konsernstyret ikke se at det foreligger et konkurransepolitisk behov for et kapitalavkastningskrav. WTO Pågående forhandlinger i WTO kan endre landbruket i landet vårt betydelig. Hvilke konsekvenser dette vil få for TINEs drift og lønnsomhet er det vanskelig å forutse, men konsernstyret følger forhandlingene nøye. MERVERDIAVGIFT og ANDRE avgifter Den nye regjeringen har gjennom statsbudsjettet for 2006 vedtatt en miljøavgift på melk- og juice-kartonger med 45 øre pr. enhet. I tillegg øker merverdiavgiften på matprodukter med to prosent. Konsernstyret mener dette er meget uheldig ut fra det sterke søkelyset som det er på matvarepriser i Norge. TINE har søkt om fritak for miljøavgift på skolemelk. Saken er fortsatt under behandling. Forretningsutvikling TINE har behov for å styrke sin markedsposisjon, men ser at vi har begrenset evne til å ekspandere på basis av eiernes melk i tida framover, og det har derfor i lengre tid vært arbeidet med en strategiske satsing innen andre næringsmiddelområder som kan være et supplement til vår kjernevirksomhet. Dette har resultert i satsing innen følgende områder: Fersk sjømat på det norske og nordiske markedet Innovative sjømatprodukter basert på ferskt råstoff rettet mot markedsnisjer internasjonalt Marin olje for bruk i næringsmidler generelt og meieriprodukter spesielt globalt marked Styret følger hovedlinjene i utviklingen av disse områdene. Det vises til omtale under Rapport om virksomheten, se side 36. Vårt datterselskap Diplom-Is AS er etablert i iskremmarkedet i Sverige og Danmark. Det har vært en krevende satsing, særlig i Sverige, og det er fortsatt en utfordring å få lønnsom drift. For å styrke Jarlsbergs posisjon i viktige markeder, startet vi leieproduksjon av Jarlsberg i Irland høsten 2005 for eksport til EU. Melkemarkedet Melkeinnveiing Totalt ble det i 2005 produsert mill. liter kumelk i Norge og 20 mill. liter geitmelk. Dette er en nedgang på 0,6 % for kumelk og ingen endring for geitmelk i forhold til Innveid melk til TINE er 96,2 % av forrige år eller mill. liter kumelk og 20 mill. liter geitmelk. Produksjon tilpasset behov Det er av stor økonomisk betydning for fellesskapet at vi har en så jevn melkeleveranse som mulig gjennom året slik at melkeproduksjonen er i samsvar med etterspørselen i markedet. Dette bidrar til en effektiv markedsregulering med minst mulig kostnader. Kilde: TINEs Mediebank 9

10 Det jobbes med langsiktige tiltak for å stimulere til dette. Inndeling i prissoner er ett av tiltakene som konsernstyret vedtok i april. I dette opplegget differensieres melkeprisen til bonden med tillegg og trekk avhengig av tidspunkt på året og hvor produksjonen er i landet, for å sikre jevnest mulig melkeproduksjon. Annen virksomhet: Diplom-Is sitt produksjonsanlegg i Rakkestad (nedlegges i løpet av 2006) En utredning om fremtidig brunoststruktur er ute til høring og vil bli endelig behandlet på nyåret i Kilde: TINEs Mediebank Tilgangen på råstoff ble mangelfull i 3. kvartal, og det ble søkt og gitt aksept fra avtalepartene om at det ikke gis overproduksjonsavgift på inntil +2 % over kvote for Ved at det ble anledning til å produsere +2 % over kvote i 2005, vedtok konsernstyret å redusere forskuddsprisen med 15 øre i 1. kvartal 2006 og øke den med ca. 5 øre i den resterende del av 2006 for å unngå større tilførsler enn nødvendig tidlig i året. Det er prognosert at TINE i 2006 vil motta mill. liter kumelk og 19,2 mill. liter geitmelk. Et mer lønnsomt TINE Det er satt i gang et intensivert systematisk arbeid for å rette søkelyset på kostnader og lønnsomhet i hele TINE Gruppa. Tiltakene skal medføre både økt kostnadseffektivitet og produktlønnsomhet. For å skape et tilstrekkelig trykk på dette arbeidet skal det hvert år settes opp målbare ambisjoner for dette arbeidet. Parallelt er det fokus på lønnsomhet i løpende drift. Bedre analyser for drift skal gjøre effektiviseringsarbeidet enklere. For å stå bedre rustet til å møte framtida, må TINE kontinuerlig gjøre strukturtilpasninger i hele verdikjeden. Målet er å effektivisere virksomheten ved å tilpasse produksjonen på alle våre anlegg best mulig. Vi har over 50 produksjonsanlegg med høy teknisk standard og kompetanse som kan konkurrere på et internasjonalt nivå. Strukturendringer er ofte smertefulle prosesser, men like fullt helt nødvendige tiltak dersom vi skal sikre en bærekraftig industri og gode arbeidsplasser også i framtiden. TINE Meieriet Vest, Sand, ble lagt ned i 2005, og produksjonen ble overført til TINE Meieriet Nord, Storsteinnes. I 2005 har konsernstyret vedtatt nedleggelse av følgende anlegg: Meierianlegg: TINE Meieriet Nord, Bodø (nedlegges i løpet av første kvartal 2006) TINE Meieriet Sør Porsgrunn (nedlegges i januar 2007) Økonomi I 2005 har det ikke vært gjennomført noen større regnskapsmessige endringer. Regnskapsåret 2005 har vært benyttet til effektivisering av rutiner og oppgaver, og forbedring av styringsinformasjon. Som en del av et kostnadsreduksjonsprogram ble ansvaret for inkassofunksjonen i meierivirksomheten samlet på ett sted i Norge, og andre tilsvarende tiltak er gjennomført etter dette. TINE Gruppa har i 2005 gjennomført en refinansiering av sine lån. I denne forbindelse er det etablert obligasjonslån, som innebærer at TINE har meldeplikt til Oslo Børs. TINE rapporterer økonomiske tall hvert kvartal. Den finansielle risikoen i TINE er knyttet til konsekvenser for fremtidige kontantstrømmer av endringer i renter og valutakurser. Risikostyringen baseres på finansiell policy vedtatt av konsernstyret i TINE BA som gir retningslinjer for hvordan denne type av risikoer skal håndteres. TINE BA ivaretar denne oppgaven for hele konsernet, og har som målsetning å bidra til en stabil og høy melkepris. TINE rapporterte i 2005 første hele driftsår (2004) for TINE Råvare. Rapporteringen fikk god mottagelse blant andre aktører og myndighetene. På lik linje med forrige år er resultatet i TINE Råvare disponert til melkepris og har ingen innvirkning på resultatet i regnskapet for TINE Gruppa og TINE BA. For ytterligere opplysninger om TINE Råvare vises til egen presentasjon i årsmeldingen. Gjennom de senere år har TINE satset innenfor andre forretningsområder. Dette gjelder spesielt fisk, og en skandinavisk satsing innenfor iskrem gjennom Diplom-Is. Satsingene er langsiktige, og vil kreve store investeringer gjennom de første årene. TINE har også satset internasjonalt gjennom produksjon av Jarlsberg både i USA og Irland. Årsregnskap 2005 Regnskapet for konsernet så vel som datterselskapene er blitt rapportert for konsernstyret gjennom månedlige regnskap og måltall. Regnskapet for 2005 er avsluttet under forutsetning om fortsatt drift og gir etter konsernstyrets oppfatning 10

11 et rettvisende bilde av morselskapets og konsernets stilling og resultat ved årsskiftet. Det disponible resultatet som fremkommer i TINE Gruppas regnskap er resultat av foredling av meieriprodukter og annen virksomhet. Regnskapet for konsernet er avsluttet med et resultat på 435 mill. kr før skatt. Resultatet er bedre enn tilsvarende for forrige år, til tross for at det er foretatt nedskrivninger både innenfor iskrem (Diplom-Is), fisk (Maritex) og anlegg (TINE). Årsaken til dette er primært salgsgevinster ved realisering av eiendom og aksjer. Regnskapet for morselskapet TINE BA er avsluttet med et overskudd før skatt på 423 mill. kr. Disponibelt resultat etter skatt er 332 mill. kr. Konkurransetilsynet meddelte TINE et varsel om overtredelsesgebyr på inntil 45 mill. kr. I november 2005 ble det fra TINE sendt et tilsvar til Konkurransetilsynets varsel hvor tilsynets foreløpige konklusjoner ble imøtegått. Det endelige utfall av saken er usikker, og det er vanskelig å anslå størrelsen av mulig overtredelsesgebyr. Det er derfor ikke foretatt noen avsetning i årsregnskapet for Det er ikke etter regnskapsårets utgang inntruffet forhold som er av betydning for bedømmelse av morselskapet og konsernet utover det som fremkommer i årsregnskapet med tilhørende noter. Melkepris til leverandørene Jordbruksavtalen legger føringer for rammene for melkeprodusentenes melkepris. Den endelige melkeprisen avgjøres av TINEs konkurransedyktighet, prisnivå, kostnadsnivå, optimal melkeanvendelse og effektiv drift. Utbetalt melkepris har i 2005 vært følgende: Utbetalt fra TINE Råvare kr 3,54 pr liter Utbetalt fra TINE industri kr 0,10 pr liter Totalt utbetalt kr 3,64 pr liter Til sammenligning var utbetalt melkepris for 2004 kr 3,58 pr liter. Budsjett 2006 Budsjettet for 2006 inneholder både ambisiøse salgsmål, høyt aktivitetsnivå og stramme kostnadsforutsetninger. I 2006 vil det bli satt et sterkt fokus på lønnsomhet/effektivisering i hele organisasjonen for å nå budsjettets forutsetninger. Konkurransesituasjonen har blitt forsterket i 2005 og forventes å bli ytterligere forsterket i de kommende år. Kilde: TINEs Mediebank 11

12 Andre saker Strategi for TINE Rådgiving og Medlem Formålet med ny strategi og handlingsplan for TINE Rådgiving og Medlem er å styrke TINE-produsentenes konkurransekraft. Vi skal gjøre det attraktivt å være TINE-medlem. TINEs rådgiving skal være den beste og vi må også velge riktige strategiske og praktiske samarbeidsløsninger som styrker formålet. Statens landbruksforvaltning Statens landbruksforvaltning har som tidligere foretatt etterregninger i prisutjevningen for melk. Vedtak vedrørende tidligere etterregninger er fattet i løpet av året, men vi er kjent med at Synnøve Finden har gått til søksmål mot Staten vedrørende disse forholdene. Eventuell virkning for TINE av dette er ukjent. Vår utfordring vil være å dekke rådgivingsmarkedet i Bøndene vil stille økte krav til lønnsomhet i produksjonen og ha en større bevissthet rundt det å drive godt med utgangspunkt i økonomiske målsetninger. TINE må møte de nye behovene og ha kompetansen og rådgivingstilbudene som etterspørres. Det settes i gang et organisasjonsutviklings- og kompetansehevingsprosjekt, RådgivingsLøftet, som skal gjøre TINE rådgiverne bedre i stand til å møte utfordringene i rådgivingsmarkedet mot Ny FoU-strategi Konsernstyret har vedtatt ny forskningsstrategi med utgangspunkt i TINE Dokumentet trekker opp hovedlinjene for hva som er og bør være forskningens bidrag og rolle i møtet med en konkurranseutsatt fremtid og beskriver satsingsområder innen forskning og langsiktig innovasjon i TINE. Organisasjonstilslutning TINE er tilsluttet Landbrukets Arbeidsgiverforening (LA). TINE har aktivitet innen et bredt felt og trenger flere forpliktende alliansepartnere som kan bidra til å forsvare TINEs nærings- og industripolitiske interesser. Tilbakemeldingene fra den organisasjonsmessige høringen viste at eierorganisasjonen er svært delt i synet på å skifte arbeidsgivertilslutning nå. TINE og miljøet Miljømål 2005 MILJø resultat 2005 Alle anlegg skal overholde konsesjonsvilkår TINE Meieriene lå i gjennomsnitt 3,9 % over for utslipp til vann. grensen for tillatt utslipp av organisk stoff. Utslippet er redusert med 7 prosentpoeng, men målet er fortsatt ikke nådd. Vi skal følge de vedtatte nedtrappings- Antall gårdstanker med KFK som kuldemedium planene for kuldemediene KFK og HKFK. er redusert. Redusere mengden restavfall til deponi Mengden restavfall til deponi er redusert med med 5 % i forhold til ,6 %. Målet er nådd. TINE Meieriene skal redusere årlig energi- Årlig energiforbruk pr. tonn produsert vare har forbruk med 2 % pr. tonn produsert vare. økt med 2,3 % ift Totalt, relatert til Innen utgangen av 2008 skal energi- nivå, har energiforbruket økt med 0,4 % pr. tonn forbruket være redusert med 10 %, produsert vare. Målsetningen følges ikke. relatert til 2003-nivå. Redusert produksjon er en av årsakene til at energiforbruk pr. tonn produsert vare øker. Dokumentere at all emballasje til TINEs Arbeidet har vært vanskeligere enn antatt og vi produkter, som omsettes gjennom detaljist, er ennå ikke i mål. Den elektroniske modellen er optimert i henhold til EUs Direktiv for som skal benyttes er ikke ferdig. emballasje og emballasjeavfall (94/62/EU) med tilhørende CEN-standarder. Målene for utslipp til vann, kuldemedier, energi og emballasje videreføres i Det innføres et nytt miljømål for transport. Avfallsmålet endres til å gjelde kildesortering. SkjønnsSaken i Østfold Ved innløsning av andeler i forkant av fusjonsdannelsen i TINE mellom Østfoldmeieriet og Fellesmeieriet ba ca. 180 passive andelseiere i tidligere TINE Østfoldmeieriet at verdien av deres andel skulle fastsettes etter skjønn. De tok ut skjønnsbegjæring, og skjønnssak ble avholdt i Sarpsborg Tingrett høsten Dom i skjønnsaken ble avsagt sommeren Skjønnsrettens flertall ga TINE medhold i at andelen skulle innløses etter vedtektenes pålydende som var kr 100,- per andel. Motparten har anket saken inn for overskjønn, og overskjønn i Borgarting Lagmannsrett er fastsatt til mars I regnskapet for 2005 er det ikke avsatt midler for resultatet av ankesaken. Ansvar og organisering av miljøarbeidet TINE Meieriene og datterselskapene er ansvarlige for å overholde offentlige lover og forskrifter på miljøområdet. Morselskapet, TINE BA, fungerer som koordinator, veileder og pådriver for industriens satsing på miljøområdet og er et bindeledd mot myndigheter og andre aktører når det gjelder miljøspørsmål. Gjennom TINE Vis, ledelsens verktøy for målstyring, rapporteres miljømålene hvert halvår. Likestilling TINE har som målsetting å være en bedrift som gir rett og mulighet for alle medarbeidere til å utfolde sine evner uavhengig av kjønn, livssyn, hudfarge, nasjonal 12

13 eller etnisk opprinnelse, seksuell legning, funksjonshemning og alder. Vår personalpolitikk skal være med på å fremme likestilling mellom kjønnene. Kvinner skal oppfordres til å søke ledige stillinger for å balansere kjønnsfordelingen i selskapet. Videre er det et mål å øke andelen kvinner i ledende stillinger på alle nivåer i virksomheten. Vi oppfordrer spesielt kvinner til å søke på våre ulike skoler. Av tiltak som er gjennomført i 2005 kan nevnes: Bevisst rekruttering av kvinner til stillinger hvor kvinner tidligere har vært i mindretall. Dette gjelder også ved utvelgelse til ulike skoler og kurs i TINE. Nytt stillingsinnplasserings- og lønnssystem for store deler av organisasjonen har bidratt til utjevning av lønnsforskjellen mellom kvinner og menn. Vi har i samarbeid med Norsk Landbrukssamvirke gjennomført mentor programmet Ta Grep på eiersiden for å rekruttere flere kvinner inn i vårt styre. I tillegg er det satt i gang mange enkelttiltak rundt i bedriften. Det er f.eks. lagt til rette fleksible arbeidstidsordninger en rekke steder. I mange tilfeller blir det ved utvelgelse av medlemmer til prosjektarbeid er det også vektlagt at kvinner skal delta. Ved noen avdelinger er det etablert likestillingsgrupper for å sette fokus på likestillingsarbeidet. Fordeling mannlige/kvinnelige ledere i TINE Blant TINEs toppledere (konsernledelse, ledergrupper region, meierisjefer og ledere fellesfunksjon) har vi 42 kvinnelige ledere av totalt 155. I konsernstyret er det 5 kvinner og 9 menn. Rådets ordfører er kvinne. Ansatte i TINE Gruppa PR Kvinner Menn Totalt TINE Meieriet Nord TINE Midt-Norge TINE Meieriet Vest TINE Meieriet Sør TINE Meieriet Øst TINE BA TINE totalt Heleide datterselskaper TINE Gruppa totalt Totalt sykefravær i TINE i 2005 lå på 7,2 %, noe som er høyere enn målsettingen om 6,6 %. Sykefraværet varierer mye, imidlertid kan vi vise til en gledelig utvikling ved mange enheter, og vi begynner bl.a. å se resultatene av et systematisk arbeid i tilknytning til IA-avtalen. Antall ulykker med fravær i 2005 var 123, mot 94 i Målet om 20 % nedgang, er på ingen måte nådd og vi er ikke fornøyd med utviklingen. Flere tiltak er satt inn, bl.a. gjennomføring og oppfølging av risikoanalyser, økt registrering av nestenulykker og fokus på avvikshåndtering. Målene for sykefravær og skader videreføres i MEDARBEIDere resultat 2005 Vi skal redusere sykefraværet med 10 % Totalsykefraværet er redusert fra 7,3 til 7,2 %, noe som er lavere enn målsettingen for av meierianleggene har nedgang, 24 har oppgang og resten har uforandret sykefravær. Det er vanskelig å finne klare trender, arbeidsmetodikken er den samme, men resultatene varierer. Arbeidsmiljø Pr var det medarbeidere i TINE Gruppa. Av disse er 398 ansatte i TINE BA. Sykefraværsprosenten i TINE Gruppa var på 7,2 %. Av dette veide langtidsfraværet tyngst med 4,7 %. Vi skal redusere antall skader med 20 % Antall registrerte ulykker med fravær ligger høyere enn i Når det gjelder øvrige forhold om helse, miljø og sikkerhet viser vi til egen Miljø- og samfunnsmelding for TINE Gruppa. Oslo, 20. februar 2006 Jostein Frøyland Styreleder Marit Bårnes Ingunn Sognnes Jan Ove Tryggestad Tor Inge Eidesen Steinar Grimsrud Terje Falstad Fredmund Sandvik Eva Kaldahl Egil Torland Wenche Stuvland Knygh Ole Martin Pettersen Kjell Mjaatvedt Ingrid Haug Hanne Refsholt Konsernsjef 13

14 regnskap for konsernet TINE Gruppa samt morselskapet TINE BA TINE BA er et selskap hvor norske melkeprodusenter er andelseiere. Hver melkeprodusent har én andel uansett størrelse på produsentens melkeproduksjon. Hver andel er på kr. 500,-. TINE BA er morselskap i konsernet TINE Gruppa, som har som hovedformål å drive en effektiv, kvalitets- og markedsrettet næringsmiddelvirksomhet på samvirkemessig basis. TINE skal arbeide for at eierne får best mulig økonomisk resultat av sin melkeproduksjon, og i tillegg ivareta eiernes øvrige felles interesser. I 2004 ble markedsordningen for melk endret og TINE Råvare ble etablert fra med egen ledelse og egen økonomisk rapportering. For 2005 er dette videreført, og rapporteringen av TINE Råvare er utvidet med en større omtale i årsmeldingen. TINE Råvare er også presentert i note 30. På de følgende sidene er regnskapet for TINE Gruppa og morselskapet TINE BA presentert. Konsernregnskapet består av resultatregnskap, balanse, kontantstrøm og noter. Konsernregnskapet er avlagt i samsvar med bestemmelsene i regnskapsloven og gjeldende god regnskapsskikk i Norge. Opplysningene som er gjengitt i noter til regnskapet er utvidet i forhold til tidligere år for å ivareta nye krav til rapportering og av hensyn til leserne av årsmeldingen. Datterselskaper og tilknyttede selskaper med betydelig aktivitet som inngår i TINE Gruppa pr er listet opp nedenfor. For full oversikt vises til note 17. Meieriselskaper: TINE Meieriet Øst BA TINE Meieriet Sør BA TINE Meieriet Vest BA TINE Midt-Norge BA TINE Meieriet Nord BA Datterselskaper: Diplom-Is Konsern Norseland Inc. TINE Næringsmiddel AS FellesJuice AS Small People AS Maritex AS Ostecompagniet AS TINE Persveien 28 BA Salmon Brands AS TINE UK Ltd. Tilknyttede selskaper: Fjordland AS Fjordkjøkken AS Tun Media AS Landteknikk AS Norsk Mat og Miljøanalyse AS Lofotprodukter AS Kilde: TINEs Mediebank 14

15 resultatregnskap Beløp i kr. TINE Konsern tine BA note DRIFTSINNTEKTER Salgsinntekter ferdigvarer Salgsinntekter råvarer Andre driftsinntekter sum DRIFTSINNTEKTER DRIFTSKOSTNADER Kjøp av råvarer fra produsent Innkjøp av ferdigvarer, emballasje, tilsetningsstoffer, hjelpematerialer, avgifter etc , 6, 7 Personalkostnader , 16 Ordinære avskrivninger Nedskrivning varige driftsmidler , 9 Andre driftskostnader sum DRIFTSKOSTNADER DRIFTSRESULTAT FINANSINNTEKTER / -KOSTNADER Inntekt på investering i datterselskap Renteinntekt fra foretak i samme konsern Andre finansinntekter Verdiendring av markedsbaserte finansielle omløpsmidler Resultat fra investeringer i tilknyttede selskaper Nedskrivning av finansielle anleggsmidler Andre finanskostnader netto FINANSPOSTER ÅRSESULTAT FØR SKATT Skattekostnad ÅRSRESULTAT minoritetenes andel MAJORITETENS ANDEL Overføringer: Utbetalt melkeprodusentene Overført til annen egenkapital sum OVERFØRT Netto avgitt konsernbidrag til datterselskaper

16 balanse Beløp i kr. TINE Konsern tine BA note EIENDELER Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel Goodwill Andre immaterielle eiendeler Sum immaterielle eiendeler Anleggsmidler Varige driftsmidler Tomter, boliger, hytter og bygg , 27 Maskiner, inventar og transportmidler Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskap Lån til foretak i samme konsern Investeringer i tilknyttede selskaper Andre aksjer og andeler Pensjonsmidler Obligasjoner og andre langsiktige fordringer Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varebeholdning Fordringer Kundefordringer Fordringer på konsernselskap Andre kortsiktige fordringer Sum kortsiktige fordringer Obligasjoner og plasseringer i pengemarkedspapirer Bankinnskudd og kontanter Sum omløpsmidler sum EIENDELER

17 balanse Beløp i kr. TINE Konsern tine BA note gjeld OG EGENKAPITAL Egenkapital Innskutt egenkapital: Andelskapital Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital: Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Minoritetenes andel Sum egenkapital Langsiktig gjeld Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Utsatt skatteforpliktelse Sum avsetning for forpliktelser Annen langsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner Annen langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Gjeld til melkeprodusenter Gjeld til selskaper i samme konsern Leverandørgjeld Sum leverandørgjeld Gjeld til kredittinstitusjoner Betalbar skatt Skattetrekk, avgifter, feriepenger o.l Annen kortsiktig gjeld til selskap i samme konsern Annen kortsiktig gjeld SUM ANNEN KORTSIKTIG GJELD Sum kortsiktig gjeld sum GJELD OG EGENKAPITAL Oslo, 20. februar 2006 Jostein Frøyland Styreleder Marit Bårnes Ingunn Sognnes Jan Ove Tryggestad Tor Inge Eidesen Steinar Grimsrud Terje Falstad Fredmund Sandvik Eva Kaldahl Egil Torland Wenche Stuvland Knygh Ole Martin Pettersen Kjell Mjaatvedt Ingrid Haug Hanne Refsholt Konsernsjef 17

18 kontantstrømoppstilling Beløp i kr. TINE Konsern tine BA Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Resultat før skattekostnad Periodens betalte skatt Tap/gevinst ved salg av anleggsmidler Ordinære avskrivninger Nedskrivning anleggsmidler Nedskrivning av finansielle anleggsmidler Gevinst ved salg av aksjer Verdiendring markedsbaserte finansielle omløpsmidler Resultatført ikke mottatt konsernbidrag og utbytte Forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger i pensjonsordninger Resultat fra tilknyttede selskaper Utbytte mottatt fra tilknyttede selskaper Effekt av valutakursendringer Endring i varelager Endring i kundefordringer og andre kortsiktige fordringer Endring i leverandørgjeld Endring i annen kortsiktig gjeld Endring knyttet til konsernmellomværende av operasjonelle aktiviteter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler Endring i langsiktige fordringer Innbetalinger ved salg av finansielle anleggsmidler Utbetalinger ved investering i finansielle anleggsmidler Utbetalinger ved kjøp av finansielle omløpsmidler Innbetalinger ved salg av finansielle omløpsmidler Innbetalinger knyttet til konserninterne mellomværende/investeringer Utbetalinger knyttet til konserninterne mellomværende/investeringer Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld Netto endring i kassekreditt Innbetaling fra minoriteter Inn-/utbetalinger av egenkapital Inn-/utbetalinger av konsernbidrag Utbetalt etterbetaling Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og kontantekvivalenter

19 regnskapsprinsipper Konsolidering Konsernregnskapet omfatter de selskap hvor morselskapet og datterselskap direkte eller indirekte har bestemmende innflytelse. Konsernregnskapet viser selskapenes økonomiske stilling, resultat av årets virksomhet og kontantstrømmer som en samlet økonomisk enhet. Bestemmende innflytelse anses, i utgangspunktet, å foreligge når en direkte eller indirekte eier mer enn 50 % av den stemmeberettigede kapital. Selskap som eies midlertidig eller er uten vesentlig betydning for vurdering av konsernets stilling og resultat konsolideres ikke. Det er anvendt enhetlige regnskapsprinsipper for alle selskap som inngår i konsernet. Alle vesentlige transaksjoner og mellomværende mellom selskaper i konsernet er eliminert. Eierandeler i datterselskaper er eliminert i konsernregnskapet etter oppkjøpsmetoden. Forskjellen mellom kostpris for eierandelene og bokført verdi av netto eiendeler på oppkjøpstidspunktet analyseres og henføres til de enkelte balanseposter i henhold til reell verdi. Eventuell ytterligere merpris som skyldes forventninger om fremtidig inntjening, aktiveres som goodwill og avskrives i resultatregnskapet i takt med de underliggende forhold og forventet økonomisk levetid. Ved oppkjøp anvendes nominell skattesats på merverdi eksklusiv goodwill. Med tilknyttede selskap menes selskap der konsernet har en eierandel på %, hvor investeringen er av langvarig og strategisk karakter og hvor konsernet kan utøve en betydelig innflytelse. Tilknyttede selskap innarbeides etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Konsernets andel av resultatet i et tilknyttet selskap er basert på resultat etter skatt i det tilknyttede selskapet med fradrag for eventuelle avskrivninger på merverdier som skyldes at kostpris på eierandelene var høyere enn den ervervede andel av bokført egenkapital. I resultatregnskapet er andel av resultatet i tilknyttede selskap vist under finansposter. I balansen vises eierandeler i tilknyttede selskap under anleggsmidler. Ved omregning av utenlandske selskapers årsregnskaper fra utenlandsk valuta til norske kroner, er balanseposter omregnet til dagskurs ved årsslutt og resultatposter omregnet til gjennomsnittskurs for regnskapsåret. Den differansen som oppstår ved at selskapets inngående egenkapital og årets resultat er omregnet til annen kurs enn utgående egenkapital, føres som korreksjon til konsernets egenkapital. Dette omfatter også kursgevinster eller tap som oppstår på transaksjoner som anses som valutasikring av en nettoinvestering i et utenlandsk selskap Driftsinntekter Driftsinntekter presenteres etter merverdiavgift, rabatter og andre offentlige avgifter. Alt salg tas til inntekt ved leveringstidspunktet. Tjenester inntektsføres i takt med utførelsen. Driftsutgifter Utgifter kostnadsføres i samme periode som tilhørende inntekt. Ekstraordinære inntekter og kostnader Poster som er vesentlige, uvanlige og uregelmessige er klassifisert og presentert som ekstraordinære poster. Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år er klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost med fradrag for planmessige avskrivninger. Kostnader forbundet med normalt vedlikehold og reparasjoner blir løpende kostnadsført. Kostnader ved større utskiftninger og fornyelser som øker driftsmidlenes levetid vesentlig, aktiveres. Dersom virkelig verdi av anleggsmidler er lavere enn balanseført verdi og verdifallet forventes ikke å være forbigående, er det foretatt nedskrivning til virkelig verdi. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives lineært over den økonomiske levetiden med utgangspunkt i historisk kostpris. Omløpsmidler er vurdert til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Annen langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld er vurdert til pålydende beløp. Immaterielle eiendeler Alle forsknings- og utviklingskostnader er utgiftsført direkte over resultatregnskapet. Utgifter til andre immaterielle eiendeler er balanseført i den utstrekning kriteriene for balanseføring er oppfylt. Immaterielle eiendeler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Immaterielle eiendeler nedskrives til virkelig verdi dersom de forventede økonomiske fordelene ikke dekker balanseført verdi og eventuelle gjenstående tilvirkningsutgifter. Leieavtaler Driftsmidler som leies på betingelser som i det vesentlige overfører økonomisk risiko og kontroll til selskapet (finansiell leasing), balanseføres under varige driftsmidler og tilhørende leieforpliktelse medtas som forpliktelse under rentebærende langsiktig gjeld til nåverdien av leiebetalingene. Driftsmiddelet avskrives planmessig, og forpliktelsen reduseres med betalt leie etter fradrag for beregnet rentekostnad. Aksjer og andeler i tilknyttede selskap og datterselskap Investeringer i datterselskaper er balanseført til anskaffelseskost. Investeringene blir nedskrevet til virkelig verdi dersom verdifallet ikke er forbigående. Mottatt utbytte og konsernbidrag fra datterselskapene som representerer avkastning i eiertiden, inntektsføres som annen finansinntekt. Tilsvarende gjelder for investeringer i tilknyttede selskaper. Andre aksjer og andeler klassifisert som anleggsmidler Aksjer og mindre investeringer i ansvarlige selskaper hvor selskapet ikke har betydelig innflytelse, er klassifisert som anleggsmidler og er balanseført til anskaffelseskost. Investeringene nedskrives til virkelig 19