Svar på høring - NOU 2016:16 - Ny barnevernslov - Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse

Transkript

1 Utdannings- og barnevernsavdelingen Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato 2016/ Svar på høring - NOU 2016:16 - Ny barnevernslov - Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder viser til høringsbrev av Fylkesmannen slutter seg i all hovedsak til de forslag som fremkommer i NOUen. Nedenfor følger våre innspill til utvalgte kapitler i NOUen. Vi har tatt utgangspunkt i aktuelle strekpunkter i kapitlenes sammendrag. Kap. 5: Regulering av grunnleggende rettigheter og prinsipper Utvalgets forslag i strekpunkt 4: Det foreslås ikke å lovfeste nærmere krav til kompetanse eller bemanning i barnevernet. Vi mener det er viktig og riktig å innføre et kompetansekrav til barnevernsarbeidere. Det bør være nasjonale standarder den enkelte høyskole og universitet skal forholde seg til, slik at det til tross for lokale ulikheter mellom læresteder er en felles plattform for hva en kan forvente av barnevernsarbeidere i kommunen. Tilsvarende bør også gjelde for barnevernsledelsen. Hva denne felles plattformen skal inneholde må være gjenstand for nærmere gjennomgang. Det er imidlertid åpenbart at juridisk, psykologisk og etisk forståelse bør vektlegges som viktige punkter. Fylkesmannen mener også at barnevernsarbeidere skal autoriseres på lik linje med helsepersonell. Fylkesmannen mener videre at det bør fastsettes normer for bemanning i hver kommune, sett i forhold til kommunens størrelse mv. Bakgrunnen for at Fylkesmannen mener dette er at vi i vårt tilsynsarbeid ser en sammenheng mellom arbeidsbelastning og kvaliteten på arbeidet som utføres i kommunene. Det er sannsynligvis mest hensiktsmessig med en slik fastsetting i forskrifts form. Oppsummert mener vi at både kompetanse for barnevernsarbeidere og ledere i tjenesten, sammen med normer for bemanning er viktige faktorer for å gjøre barneverntjenestene i kommunene i stand til å møte de stadig økende krav som stilles. Postadresse: Postboks 788 Stoa, 4809 ARENDAL, Telefon: E-post: fmavpost@fylkesmannen.no Besøksadresse Arendal: Ragnvald Blakstadsv. 1, 4838 Arendal Nettside: Besøksadresse Kristiansand: Tordenskjoldsgate 65, 4614 Kristiansand Orgnr

2 Utvalget viser til at det allerede følger et krav til kompetanse av forsvarlighetskravet. Fylkesmannen mener imidlertid at forsvarlighetskravet kan blir en for stor sekkebestemmelse og at kravet til kompetanse og bemanning er såpass viktig at det bør fremkomme eksplisitt. Kap. 7: Ansvar for trygt oppvekstmiljø, omsorg og beskyttelse Fylkesmannen støtter forslaget om videreføring av krav til kommunen om å legge til rette for et trygt oppvekstmiljø for alle barn i kommunen og kravet om å samordne alle kommunens tjenestetilbud. Fylkesmannen er svært positive til utvalgets forslag om å tone ned barneverntjenestenes oppgaver i forhold til å ha et generelt ansvar for forebyggende arbeid rettet mot barn og unge i kommunen. Det er kommunens oppgave å drive forebyggende arbeid rettet mot barn og unge generelt, og det er kommunen som må forsikre seg om at arbeid rettet mot den enkelte blir samordnet på en hensiktsmessig måte. Fylkesmannen mener det er helt riktig når utvalget sier barnevernstjenesten har hatt et for vidt samfunnsoppdrag og at det er på sin plass å spisse dette oppdraget også i loven. Fylkesmannen stiller seg også bak forslaget om å fjerne muligheten for kommunen til å ha et folkevalgt organ med ansvar for barnevernsloven, helt eller delvis. Da nåværende lov ble iverksatt ble det frivillig for kommunene å ha barnevernsnemnd eller klientutvalg. Slik det er i dag er det ytterst få kommuner som benytter seg av denne muligheten. Dette er i hovedsak positivt, men Fylkesmannen ser også at man på den måten har mistet en folkevalgt forankring av tjenesten, med folk som føler et særskilt ansvar for barnevern i kommunestyrer og formannskap. Fylkesmannen holder imidlertid fast ved at forslaget om å ta vekk muligheten til å opprette slike særlige nemnder eller utvalg er positivt. Fylkesmannen er også positiv til forslaget om å lovfeste plikten til å ha akuttberedskap i forhold til mottak av meldinger utenfor vanlig kontortid. Det bør imidlertid lages en veileder for alternative måter å organisere dette på. Kap. 8: Særlig om samarbeid mellom barnevern og psykisk helsevern Utvalgets forslag i strekpunkt 1: Utredning av en «Barnevernhelsereform» Fylkesmannen ser behov for en «Barnevernhelsereform» hvor bl.a. de utfordringer som utvalget skisserer blir utredet. Vi støtter forslaget om en slik reform og mener det er viktig å gi dette arbeidet prioritet og fremdrift. Dette er et vanskelig tema som barneverntjenester og institusjoner bruker mye ressurser på å forsøke å håndtere på en riktig og forsvarlig måte. Utvalgets forslag i strekpunkt 2: Klargjøre ansvarsforholdene En av hovedutfordringene i dag er at det er begrenset tilgang til døgnbasert hjelp (av langvarig karakter) innen det psykiske helsevesenet. Dette opplever vi som en av de viktigste faktorene til at bestemmelsen om sektorovergripende plasseringer ikke anvendes i dag. Fylkesmannen støtter derfor forslaget om et fast system for sektorovergripende plasseringer, der utvalgte barneverninstitusjoner omgjøres til helseinstitusjoner med et mer langsiktig perspektiv for behandlingen. Samt at det regionale helseforetaket pålegges å utpeke slike institusjoner. Side 2 av 6

3 Vi har merket oss at Barne- og likestillingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet i uttalelsene av bl.a. påpeker at man skal ha egne omsorgs- og behandlingsinstitusjoner for barn som trenger omsorg utenfor hjemmet sammen med hjelp fra helsetjenesten. Regjeringen tar sikte på å utpeke en barnevernsinstitusjon i to regioner i 2018 og at ordningen skal blir landsomfattende i Innholdet i tjenestene ved barnevernsinstitusjonene og grensen opp mot utøvelse av helsehjelp må klargjøres. Videre er det behov for en klargjøring av hvilke tvangsregler som kommer til anvendelse. Utvalgets forslag i strekpunkt 3: Mer forpliktende samarbeid Utvalget nevner lovpålagte samarbeidsavtaler med prosedyrer for sektorovergripende plasseringer og tvisteløsningsordninger. Fylkesmannen støtter en innføring av lovpålagte samarbeidsavtaler med krav til innhold. Det må jobbes med å forankre avtalene i ledelsen på de ulike nivåene. Fylkesmannen er enig i at det er behov for et organ som både barneverntjenesten og helsetjenesten kan henvende seg til og som kan gi råd og veiledning, samt konkludere i kompliserte saker. Kap. 9: Melding til barnevernstjenesten og barnevernstjenestens undersøkelser krav til dokumentasjon Utvalgets forslag i strekpunkt tre: Innføre krav om begrunnelse hvis en innkommet melding henlegges uten videre undersøkelse etter loven Fylkesmannen er veldig positive til en lovfesting av krav til dokumentasjon ved henleggelse av meldinger. Utvalgets forslag i strekpunkt 10: Innføre krav om dokumentasjon Fylkesmannen er enig i og ser behovet for en dokumentasjonsplikt slik det fremkommer i ny 81. Vi har gjennom tilsynssaker avdekket mangler i forhold til dokumentasjon av viktige vurderinger knyttet til undersøkelser, tiltak, nye opplysninger, avslutning av tiltak og spesielt evalueringer og barns medvirkning. Manglene evalueringer er avdekket i mange barneverntjenester og kan få store konsekvenser for videre valg av tiltak for et barn. Fylkesmannen mener at kravet til dokumentasjon bør fremkomme av lovteksten. Utvalget har vurdert om det skal innføres en regel om at referatet skal forelegges parter for kommentarer, men mener det er for ressurskrevende med en ubetinget regel her. Videre at det ikke er gjennomførbart med et krav om at partene skal være enige i referatets innhold. Fylkesmannen erfarer at innholdet i referater er gjenstand for mye ressursbruk slik det er i dag ved at mange foreldre klager til barneverntjenesten og fylkesmannen på at det er feil i referatet, de er ikke enige, det foreligger misforståelser osv. Vi deler den oppfatning at det ikke er gjennomførbart at partene skal være enige i referatets innhold. Det bør imidlertid fremkomme av lovteksten at partenes uenighet må dokumenteres. Dersom det utarbeides forskrift, kan det evt. fremkomme der. Det er ikke tilstrekkelig, slik vi erfarer, at dette fremkommer av forsvarlighetskravet. Denne type saker er i liten grad egnet Side 3 av 6

4 som tilsynssaker, da det blir for vanskelig å klarlegge hva som er sagt i møter i forhold til hva som er referatført. Fylkesmannen mener at referater bør underskrives eller forelegges partene for gjennomlesing og påføring av evt. uenigheter o.l. Enkelte barneverntjenester er allerede i gang med utarbeiding av rutiner på dette området og tenker å løse dette ved bruk av mobilt barnevern gjennom Familia. Den ressursbruken som allerede skyldes uoverensstemmelser om referater bør i større grad veies opp mot ressursbruken ved innføring av krav om å forelegge referat for partene. Kap. 15: Bosted utenfor hjemmet Utvalgets forslag strekpunkt 6 og 8: Rettighetsforskriftens tvangsbestemmelser og bestemmelser om saksbehandling og klage tas inn i og presiseres i loven Fylkesmannen er positiv til at rettighetsforskriften tas inn i loven. Vi er også av den oppfatning at det er bra at det tas inn i ny 86 at det skal fremgå av tvangsprotokollen hvilke andre tiltak som er forsøkt først, samt at barnet er gitt anledning til å uttale seg om tvangsbruken og denne skal fremgå av protokollen. Fylkesmannen støtter i utgangspunktet forslaget om en måneds saksbehandlingstid etter at klagen ble mottatt. Det kan imidlertid innebærer problemer i forhold til tidsfristen dersom det blir aktuelt å vedta at barneverntjenesten skal ha anledning til å uttale seg før fylkesmannen tar stilling til klagen. Fylkesmannen ser det mer hensiktsmessig at barneverntjenesten får kopi av klagebehandlingen og eventuelt uttaler seg dersom det på grunnlag av tvangsprotokoller blir aktuelt å opprette tilsynssak mot institusjonen. Vi vil bemerke at det ikke er uvanlig at vi mottar en klage for behandling noen uker etter at tvangsbruken er gjennomført. Vi foreslår således at det fremgår av ny 86 tredje ledd at klagen sendes til fylkesmannen snarest. Denne type klager har et annet preg enn de vedtak som for øvrig fattes etter forvaltningsloven, jf. begrensning knyttet til bevegelsesfrihet, elektronisk kommunikasjon og besøk. Det bør legges til rette for rask behandling ved i tillegg til saksbehandlingstid hos Fylkesmannen bør settes krav i lovteksten som markerer rask oversendelse til klageinstans. Utvalget viser til noen svakheter ved dagens forskrift som departementet bør se nærmere på. Det er nevnt at dersom det vedtas oppnevning av trygghetsperson bør denne motta alle tvangsprotokoller og inviteres til å delta under tilsyn. Utvalget viser også til at det er en svakhet at dagens forskrift ikke sier noe om kommunens rolle ved tilsyn. Fylkesmannen mener det vil kunne endre fokuset i tilsynet dersom både trygghetsperson og barneverntjeneste skal delta. Det bør imidlertid vurderes om det bør fremgå av tilsynsforskriften at også barneverntjenesten skal ha kopi av tilsynsrapporten. Departementet bør i forbindelse med utarbeiding av en forskrift knyttet til trygghetsperson, se nærmere på hva slags rolle barneverntjenesten og en trygghetsperson skal ha i Fylkesmannens tilsyn. Videre bør departementet se nærmere på tilsynsforskriften og den rollen Fylkesmannen skal ha ved tilsyn på institusjon. Vedrørende pkt : Vi er enige i at også statlige institusjoner må godkjennes før de tas i bruk og at godkjenningen av statlige institusjoner og sentre legges til Bufdir. Side 4 av 6

5 Kap. 16: Partsrettigheter og ordninger som sikrer barns prosessuelle rettigheter Utvalgets forslag i strekpunkt 1: Senke aldersgrensen for barns rettigheter til 12 år Fylkesmannen er i utgangspunktet positive til styrking av barns partsrettigheter. Vi er imidlertid skeptiske til at alle barn fra 12 år og oppover skal ha partsrettigheter. Vi viser til at Barnevernsproffene mener 12 år er for ungt og det kan innebære en for stor belastning og et press i forhold til å være part. Vi har merket oss at barnet bare har partsrettigheter der det selv ønsker det. Vi mener likevel at dette ikke er tilstrekkelig til at vi ubetinget slutter oss til at en senkning av aldersgrensen til 12 år alltid vil være til barnets beste. Dette må også ses i lys av utvalgets forlag om å lovfeste at frivillige hjelpetiltak som retter seg mot barn med partsrettigheter heller ikke kan opprettholdes hvis barnet motsetter seg tiltaket. Det kan være vanskelig for et på barn på 12 år å forstå betydningen og nytten av et hjelpetiltak. Viktig forebyggende arbeid kan derfor strande her. Vi støtter Barnevernproffenes forslag om og heller utvide adgangen til å innvilge partsrettigheter til barn under 15 år. Dersom utvalget fastholder å senke aldersgrensen til 12 år anbefaler Fylkesmannen enten at tilleggsvilkåret i nåværende 6-3 annet ledd om «modenhet» videreføres. Eventuelt at man inntar en begrensning om at «særskilte grunner ikke taler mot». Altså at ny 78 første ledd blir lydene slik: «Et barn kan etter eget ønske opptre som part i en sak og gjøre partsrettigheter gjeldende dersom barnet har fylt 12 år og forstår hva saken gjelder/ evt. med mindre særlig grunner taler mot». Utvalgets forslag i strekpunkt 4: Innføre en ordning med en trygghetsperson for barn Fylkesmannen støtter forslaget om å slå sammen tillitsperson, talsperson og tilsynsfører. Vi støtter også forslaget om at Fylkesmannen får det som sin oppgave å oppnevne, skolere og lønne slike trygghetspersoner. Dette er en måte vi tror kan bedre tilsynsfunksjonen for barn under omsorg. Det er mye uklart rundt rollen som trygghetsperson som må utredes videre. Vi tenker da bl.a. på trygghetpersonens kompetanse, rolle, deltagelse og ansvar. Fylkesmannen mener en i denne sammenheng bør se på hensiktsmessigheten av å opprettholde skillet mellom daglig omsorg og foreldreansvar. Dette ble foreslått tatt vekk i NOU 1985:18 (se side 166) og det kan være gode grunner for å se på dette igjen. Kap. 18: Økonomiske og administrative konsekvenser Forslaget om at vedtak i klagesak om bruk av tvang under opphold i institusjon skal foreligge senest innen en måned etter at den er mottatt, vil være krevende. Det vil likevel ikke innebære vesentlig forskjell i ressurser ut fra dagens situasjon. Denne type klagesaker har en sterk prioritet allerede i dag og behandles i all hovedsak innenfor denne fristen. Side 5 av 6

6 Dersom en imidlertid gjennom forskrift skulle komme til at barneverntjenesten skal gis anledning til å uttale seg før klagebehandlingen, vil dette kunne hindre fremdriften og gjøre klagebehandlingen mer omfattende enn antatt nødvendig, se våre merknader under kap.15. Forslaget om innføring av ordning med en trygghetsperson vil innebære en krevende endring både ressursmessig og administrativt. Selve administreringen av oppnevningen, opplæring, honorering og kontroll med hensyn til rapportering vil innebære behov for tilføring av økonomiske og administrative ressurser. Avslutningsvis har vi merket oss at utvalget omtaler den nye loven som barnevernslov og ikke barnevernlov. Hvorvidt dette er en bevisst endring eller ikke fremkommer ikke, men vi ønsker likevel å rette oppmerksomheten mot dette. Med hilsen Kristin Eidet Robstad Avdelingsdirektør Torhild Tallaksen seniorrådgiver Brevet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Saksbehandler: Gro Lislegard Bækken, tlf: Side 6 av 6