MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget

Transkript

1 Møte nr. 2/2013 MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget Omsorgs- og oppvekstutvalget holder møte den kl på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Leder Nestleder Medlem Medlem Medlem Navn Robert Wilhelmsen AP Maria Aksberg AP Geir Nesse AP Gina Goin Wikstrøm AP Harald Bredesen SV Dersom du ikke kan møte må du melde fra til servicekontoret, på tlf , så snart som mulig. Forfallsgrunn må oppgis. Varamedlemmer innkalles etter nærmere varsel. Saksdokumentene, unntatt sak 11/13, er utlagt til gjennomsyn på servicekontoret, biblioteket og kommunens hjemmeside Kvalsund Robert Wilhelmsen (sign.) leder

2 SAKSLISTE Utvalgssakstype/nr. Helse- og sosial: Arkivsaksnr. Tittel 4/13 13/839 REFERATSAKER HELSE- OG SOSIALAVDELINGEN 5/13 13/731 OMGJØRING AV 50 % KOMMUNAL STILLING TIL 50 % PRIVAT FYSIOTERAPEUT Oppvekst- og kultur: 6/13 13/915 ORIENTERINGSSAKER FRA OPPVEKST- OG KULTUR 7/13 13/860 HELSEFREMMENDE TILTAK FOR SKOLEELEVER - ENDRING AV SKOLESKYSSORDNINGEN 8/13 13/861 REVIDERING AV VEDTEKTER FOR BARNEHAGENE I KVALSUND KOMMUNE 9/13 13/862 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGER I KVALSUND KOMMUNE 10/13 13/301 TILDELING AV KULTURMIDLER /13 13/923 Unntatt offentlighet - Ofl 13 KULTURPRIS 2013 EVENTUELT SENERE INNKOMNE SAKER.

3 Sak 4/13 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Omsorgs- og oppvekstutvalget Saksbehandler: Aina Holmgren Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/839 Saksnr.: Utvalg Møtedato 4/13 Omsorgs- og oppvekstutvalget REFERATSAKER HELSE- OG SOSIALAVDELINGEN Leders innstilling: Referatsakene tas til orientering.

4 Sak 4/13 Referatsaker helse- og sosial: 1. Helsedirektoratet: Tilskudd ti ldagaktivitetsplasser for hjemmeboende personer med demens 2. Politisk tilsynsutvalg: Rapporter fra varslede tilsynsbesøk 3. Helsetilsynet: Landsomfattende tilsyn med tvungen helsehjelp til pasienter i sykehjem 4. Helse- og omsorgsdepartementet: Kvalsund kommune er nevnt i den nye omsorgsmeldingen. 5. Kreftforeningen: Svar på søknad om videreføring av midler til kreftkoordinator. 6. Barne- likestillings- og inkluderingsdep.: Barneverntjenestens plikt til å gi opplysninger til andre barneverntjenester. Rådmannens tilråding: Referatsakene tas til orientering. Arne Hansen rådmann

5 Sak 5/13 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Omsorgs- og oppvekstutvalget Saksbehandler: Aina Holmgren Arkiv: G27 &20 Arkivsaksnr.: 13/731 Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/13 Omsorgs- og oppvekstutvalget / Kommunestyret OMGJØRING AV 50 % KOMMUNAL STILLING TIL 50 % PRIVAT FYSIOTERAPEUT Leders innstilling: Kommunestyret vedtar at ½ årsverk som kommunefysioterapeut omgjøres til ½ årsverk i privat praksis. Kommunen tilplikter hver fysioterapeut med inntil 1/5 av inngått avtaletid til kommunale oppgaver.

6 Sak 5/13 SAKSGRUNNLAG: OU prosjekt i helse- og sosialavdelingen gjennomgang av drift og organisering K sak 20/08 og 40/08 - Oppfølging og implementering av OU - prosjektet i helse- og sosialavdelingen - fysioterapitjenesten Oppsigelse av 50 % kommunal stilling Utlysninger av 50 % stilling som kommunefysioterapeut. SAKSOPPLYSNINGER: I forbindelse med OU - prosjekt i helse- og sosialavdelingen i 2009 ble det vedtatt å øke fysioterapitjenesten med ½ årsverk i privat praksis. Ut fra de opplysninger som fremkom av notater og diskusjoner i arbeidsgruppa på den tiden, så man at det var både ønskelig og nødvendig å øke ressursene til fysioterapi for å kunne ivareta både kommunale oppgaver på en tilfredsstillende måte, samt å gi nødvendig behandling til kommunens innbyggere for øvrig. Fysioterapitjenesten nå er blitt mer strukturert og venteliste er nedkortet. Flere pasienter trener samtidig med veiledning fra fysioterapeut. Pr. i dag er det ca. 15 på venteliste. Ventetiden er ca. 3 mnd. Hjelpemiddelkoordinering blir ivaretatt av pleieog omsorgstjenesten. På grunn av vakanse i kommunal stilling over lang tid, har igjen forebyggende oppgaver innen sykehjemmet og helsestasjonen blitt nedprioritert. Fra pleie- og omsorgssektoren har de i lang tid etterlyst fysioterapeut, både til pasienter, men også til veiledning av personalet i bl.a. forflytningsteknikk. Behovet for å styrke fysioterapitjenesten i kommunen er fortsatt til stede. Frem til 2009 var stillingen delt inn i 50 % kommunal fysioterapi og 50 % privat tjeneste med driftstilskudd hvor samme person hadde både den kommunale og den private delen. Den 50 % kommunale tjenesten skal dekke opp: - skolehelsetjeneste - alders- og sykehjem - hjelpemiddelkoordinator - helsestasjon

7 Sak 5/13 Den 50 % private skal dekke opp: - alle de som kommer med henvisning fra lege til fysioterapi. En slik modell hvor samme person hadde både den kommunale stillingen og den private, utelukket fastlønnstilskudd fra Helfo til Kvalsund kommune. Regelen om at det ikke kan utbetales både refusjoner og fastlønnstilskudd for samme fysioterapeut gjelder ved kombinasjon av avtale- og fastlønnspraksis innenfor samme kommune. Bestemmelsen gjelder ikke dersom fastlønn og avtalepraksis utføres i forskjellige kommuner. For at Kvalsund kommune skulle være berettiget fastlønnstilskudd (f.t. kr ,- pr årsverk) valgte kommunestyret i Kvalsund å utvide ½ årsverk av den private stillingen som fysioterapeut. Dette innebar at 50 % stilling som privat fysioterapeut ble utvidet til 100 %. I tillegg ble 50 % kommunal stilling videreført. Kommunens driftstilskudd til 100 % privat stilling er i dag på kr ,- pr. år, og fastlønnstilskuddet kommunen vil få for den ½ kommunale stilling er kr ,-. Utfordringen for Kvalsund kommune har ikke vært å få søkere til den 100 % private stilling. Denne har vært besatt av samme person siden utvidelsen. Utfordringen har vært å få søkere til den 50 % kommunale stillingen. Fysioterapeuten som ble tilsatt sommeren 2011 sluttet er kort tid i kommunen. Stillingen har på grunn av budsjettmessige årsaker stått vakant siden februar Stillingen har vært utlyst 2 ganger. Ved første kunngjøring og med søknadsfrist var det 5 søkere til stillingen. Ved andre gangs utlysning kom det inn 3 søkere. Alle er av utenlandsk opprinnelse. Med tanke på at stillingen skal dekke kommunale oppgaver som sykehjem og helsestasjon, vil språket bli en stor utfordring. Om gjeldende regelverk og tilskuddsordninger innen fysioterapitjenesten. Generelt Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-1, jf. 3-2 bestemmer at kommunen skal tilby fysioterapitjeneste til sine innbyggere. Dette kan gjøres på to måter, enten ved fastlønnsordninger eller ved privat praksis, slik systemet også er i allmennlegetjenesten. For innbyggerne skal valg av løsning ikke bety noe, det ska f. eks i prinsippet betales egenandel uansett. Dersom behandlingen foretas av fast tilsatt fysioterapeut i kommunen skal egenandelen innbetales til kommunen. Trygderefusjon til kommunen utbetales ikke, fordi fastlønnstilskuddet fra staten erstatter trygderefusjonen. Om fastlønn Her gjelder Hovedtariffavtalen og det kommunale avtaleverket for øvrig, og ukentlig arbeidstid for full stilling kan ikke overstige 36 timer eksklusiv pause. Ved fastlønns-

8 Sak 5/13 ordninger mottar kommunen fastlønnstilskudd i stedet for trygderefusjoner, og pasientegenandeler skal innbetales til kommunen. Det gis ikke fastlønnstilskudd til deltidsstilling dersom innehaveren av stillingen i tillegg har avtale med kommunen om driftstilskudd. Regelen om at det ikke kan utbetales både refusjoner og fastlønnstilskudd for samme fysioterapeut gjelder ved kombinasjon av avtale- og fastlønnspraksis innenfor samme kommune. Bestemmelsen gjelder ikke dersom fastlønn og avtalepraksis utføres i forskjellige kommuner. Om privat praksis Det er to avtaler som regulerer privat praksis i fysioterapi. Den ene regulerer utøvernes økonomi, den andre regulerer kontraktsforholdet til kommunen. Dette er ikke tariffavtaler, og siden KS derfor ikke har fullmakt til å vedta dem, må de vedtas formelt av hver enkelt kommune. I 2012 er fullt driftstilskudd kr ,- pr. år. Ved ledighet skal hjemmelen lyses ut. Ny utøver skal som hovedregel fortsette virksomheten i samme lokaler som overdragende fysioterapeut. Det er kun ved nyopprettede avtalehjemler at kommunen står fritt ved lokaliseringen. Egenandeler fra pasient Fysioterapeuter med individuell avtale med kommunen er bundet av de egenandeler som er fastsatt av staten. Dette gjelder uavhengig av organisasjonstilknytning, hjemmelens størrelse, behandlingssted og tidspunktet for behandling. Også til kommunens fastlønnede fysioterapeuter skal det betales egenandeler uavhengig av driftsform, dvs. at dersom kommunens fastlønnede fysioterapeuter behandler pasienter som forskriften har fastsatt egenandel for, må kommunen etablere rutiner slik at egenandeler kan innkreves. Slik har systemet alltid vært, selv om kommunene nok har hatt og har ulik praksis når det gjelder innkreving. Enkelte kommuner mener at de pasienter som de fast tilsatte behandler utløser svært liten trygderefusjon og at kommunen derfor ut fra en kost/nyttevurdering ikke innkrever egenandeler. Kommunene står fritt til å bestemme dette. Fra januar 2006 ble det innført en egenandel på kr. 50 for en rekke behandlinger/ prosedyrer som alt vesentlig dreide seg om pasientgrupper som tradisjonelt behandles av kommunens fastlønnede fysioterapeuter. Denne ordningen opphørte i 2007.

9 Sak 5/13 Kontroll med virksomhetens omfang Fysioterapeut som mottar driftstilskudd må utføre lovbestemt fysioterapi i et omfang som tilsvarer driftstilskuddets størrelse. Dersom kommunen krever det, må utøveren dokumentere innhold i og omfang av sin praksis ved f. eks å fremlegge sin avtalebok. Tid til administrasjon skal også medregnes i virksomhetens omfang, dvs. innenfor det avtalte antall driftstilskuddstimer per uke. SAKSVURDERING: I Kvalsund kommune er det i dag totalt 1,5 årsverk til fysioterapitjenester, fordelt med 50 % som kommunalt ansatt og 100 % som privatpraktiserende. I forbindelse med den nye rammeavtalen som er vedtatt for perioden er det igjen åpnet for at kommunene kan inngå avtale med private om å ta på seg offentlige oppgaver / bruke inntil en viss del av sin arbeidstid på særskilte behov som kommunen har. I pkt. 4 i nevnte rammeavtale står det bl.a. følgende: Brukere med særskilte behov skal sikres nødvendig helsehjelp, jf. punkt 1.3. Dersom pasientene av helsemessige årsaker ikke kan møte fram ved fysioterapeutens praksissted, skal behandlingen tilbys i pasientens hjem, barnehage, skole eller andre lokaler. Kommunen skal legge til rette for at behandlingsoppgaver utenfor instituttet kan gjennomføres effektivt og med kvalitet. Kommunen skal etter drøfting med samarbeidsutvalget eller kontaktperson dersom samarbeidsutvalg ikke foreligger, utarbeide retningslinjer for samarbeid. Retningslinjene skal blant annet omfatte fordeling av pasienter mellom ansatte og selvstendig næringsdrivende fysioterapeut bl.a. ut fra kompetanse, avtalevolum, geografi og fysioterapeutens praksisprofil. Videre må retningslinjene inneholde en tidsangivelse for fordeling av oppgaver. Når retningslinjene foreligger, kan kommunen stille krav om at inntil 1/5 av avtalt tid for behandlende virksomhet rettes mot kommunens udekkede behov. Det er en forutsetning at oppgavene er innen takstforskriften. I henhold til denne avtalen har Kvalsund kommune mulighet til å tilplikte private fysioterapeuter til å påta seg kommunale oppgaver med inntil 1/5 av inngått avtaletid. Ut fra det ovennevnte og den erfaring at det er problemer med å rekruttere fysioterapeut i 50 % kommunal stilling, anbefaler rådmannen under tvil at stillingen

10 Sak 5/13 omgjøres til 50 % privat stilling. Det forutsettes å forplikte minst 1/5 av inngått avtaletid slik at også kommunale oppgaver blir prioritert og vektlagt innen tjenesten. For 1, 5 stilling utgjør 1/5 ca. 11 timer pr. uke. Økonomiske konsekvenser ved omgjøring av stilling: - for 50 % kommunal stilling er lønn inkl. sosiale utgifter kr ,- - statlig fastlønnstilskudd for halv stilling er kr ,- - kommunalt driftstilskudd for hel stilling er kr ,- - husleien pr. år pr. privat fysioterapeut er satt til kr Dette innebærer at dagens stilling som privat fysioterapeut videreføres med 100 %, og 50 % stilling som kommunal fysioterapeut omgjøres til 50 % privat fysioterapeut. Ut fra de forutsetninger som er lagt til grunn ovenfor vil kommunens netto årlige utgifter bli slik: Budsjett Dagens ordning 1 privat og 50 % kommunal stilling 100 % driftstilskudd % driftstilskudd Husleie % kommunal stilling inkl. sosiale utgifter Fastlønnstilskudd Sum kostnader , 5 privat fysioterapeut En løsning hvor man viderefører dagens 100 % driftstilskudd, samt endrer en 50 % stilling til privat praksis, vil ikke gi fastlønnstilskudd til kommunen. Alternativet er ikke vesentlig mer kostbart for kommunen og trolig vil det være lettere å få ny ½ stilling i privat virksomhet besatt enn tilsvarende kommunal stilling. Å endre nåværende ½ stilling som kommunal fysioterapeut til 50 % privat, vil trolig ikke by på problemer i forhold til den private fysioterapeut som er ansatt i dag. Det er allerede investert i utstyr til den kommunale fysioterapeuten og lokalene er disponibel fortsatt. Som nevnt ovenfor vil kommunen ut fra den siste reviderte rammeavtale som sentrale myndigheter har inngått ha en langt større mulighet en tidligere til å bruke private

11 Sak 5/13 fysioterapeuter til prioriterte kommunale oppgaver. Og denne muligheten vil Kvalsund kommune benytte seg av i forbindelse med inngåelse av ny avtale i privat praksis. På den måten vil også de kommunale oppgaver bli ivaretatt. Bruk av private fysioterapeuter til kommunale oppgaver vil ikke få økonomiske konsekvenser utover avtalen som inngås. På grunn av kommunens økonomiske situasjon, har 50 % kommunal stilling stått vakant siste året. Dette har igjen medført at forebyggende oppgaver innen sykehjemmet og helsestasjon har blitt nedprioritert. Fra pleie- og omsorgstjenesten meldes det om et stort behov for fysioterapitjenester. Beboere på sykehjemmet får minimalt av oppfølging/trening fra fysioterapeut og det samme behovet kommer også fra hjemmeboende eldre. Til tross for at fysioterapitjenesten nå er blitt mer strukturert og venteliste er betydelig nedkortet, er det pr. i dag ca. 15 på venteliste. Pasienter får stort sett behandling etter 3 måneders ventetid. Kommunen har de siste år investert i treningsutstyr og flere pasienter trener samtidig med veiledning fra fysioterapeut. Selv om ventetiden for pasienter er nedkortet, er det nødvendig å gjøre grep for å få besatt 50 % stilling som fysioterapeut. Dette for å kunne ivareta de kommunale oppgavene på en tilfredsstillende måte. Slik rådmannen vurderer det, vil det trolig være lettere å få 50 % stilling besatt enn hva som har vært tilfelle for 50 % kommunal stilling. Rådmannens tilråding: Kommunestyret vedtar at ½ årsverk som kommunefysioterapeut omgjøres til ½ årsverk i privat praksis. Kommunen tilplikter hver fysioterapeut med inntil 1/5 av inngått avtaletid til kommunale oppgaver. Arne Hansen rådmann

12 Sak 6/13 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Omsorgs- og oppvekstutvalget Saksbehandler: Jørn Stenersen Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/915 Saksnr.: Utvalg Møtedato 6/13 Omsorgs- og oppvekstutvalget ORIENTERINGSSAKER FRA OPPVEKST- OG KULTUR Leders innstilling:

13 Sak 6/13 ORIENTERING: Muntlig orientering om: 1.) Renovering av kultursal (Økonomiplan Budsjett 2013) 2.) Brev fra Kvalsund idrettslag vedrørende sletting av krav (saknr: 12/1071-4) -Brev fra Kvalsund kommune vedrørende sletting av krav (saknr: 12/1071-5).

14 Sak 7/13 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Omsorgs- og oppvekstutvalget Saksbehandler: Jørn Stenersen Arkiv: N06 Arkivsaksnr.: 13/860 Saksnr.: Utvalg Møtedato 7/13 Omsorgs- og oppvekstutvalget HELSEFREMMENDE TILTAK FOR SKOLEELEVER - ENDRING AV SKOLESKYSSORDNINGEN Leders innstilling: Skoleskyss for elever i Kvalsund kommune følger Opplæringslovens bestemmelser i 7-1: Fri skoleskyss for: 1. årstrinn som bor mer enn 2 km fra skolen årstrinn som bor mer enn 4 km fra skolen I tillegg innvilges fri skoleskyss for årstrinn som bor utenfor Tappen årstrinn som bor utenfor Hallbakken. Gjeldende fra skolestart 2013/14.

15 Sak 7/13 SAKSGRUNNLAG: - Kommunestyrevedtak av i sak 57/00 om Skoleskyssrutiner i Kvalsund kommune - Kommunens fokus på helsefremmende tiltak - Uttalelse fra Samarbeidsutvalget fra Kvalsund skole, i møte SAKSOPPLYSNINGER: Siden 2010 har kommunen samarbeidet med Finnmark fylkeskommune om helsefremmende tiltak i befolkningen der vi har fått midler til dette arbeidet gjennom partnerskap med lag og foreninger. I tillegg jobbes det med å gjøre helsefremmende skoler og barnehager til et viktig fokusområde. Det er for 2013 sendt søknad til Fylkeskommunen om tilskudd for å fremme helsetiltak i skole og barnehage gjennom tre hovedområder: daglig fysisk aktivitet/naturopplevelser/kosthold og ernæring. Ved å satse på helsefremming for unge mennesker i skole og barnehage, kan man påvirke helseårsakskjeden positivt ved å jobbe med å forsterke faktorer som fremmer positiv helseutvikling. Ved tidlig innsats i barnehage og skole når man frem til alle barn. Utjevning av sosiale helseforskjeller er et av de store nasjonale målene for folkehelsearbeidet. Dagens og fremtidens helseutfordringer er i vår del av verden i sterk grad knyttet til levevaner. Faktorer som blant annet fysisk aktivitet påvirker i stor grad helsen vår. Finnmarks folkehelseprofil viser at fylket kommer dårligere ut enn landsgjennomsnittet når det gjelder livsstilsrelaterte sykdommer som hjerte- og karsykdom, diabetes og kols. Undersøkelser gjort av folkehelseinstituttet viser også at overvekt er mer utbredt blant barn og unge i Nord-Norge enn ellers i landet. Vi ser at vår kommune har de samme utfordringer som folkehelseprofilen for Finnmark viser. Barn og unge er mindre fysisk aktive og de blir i stor grad kjørt til skolen. Vi ønsker derfor å satse på flere helsefremmende tiltak i skole og barnehage og deriblant se på kommunens skoleskyssordning. I Kommunestyret i sak 57/00 gjeldende fra , ble det fattet følgende vedtak: 1. Fri skyss for 1. klasse over 2 km 2. Fri skyss for klasse over 4 km 3. Kvalsund skole: klasse utenfor Hallbakken og Tappen Kvalsund skole klasse utenfor Hallbakken og Tappen i perioden

16 Sak 7/13 Begrunnelse for vedtaket var blant annet stor trafikk/dårlig vær og manglende gang- og sykkelvei. I følge Opplæringsloven 7-1, har elever krav på fri skoleskyss under følgende vilkår: 1. klasse : når de bor mer enn 2 km fra skolen klasse: når de bor mer enn 4 km fra skolen. Videre heter det: Elevar som har særleg farleg eller vanskeleg skoleveg har rett til gratis skyss utan omsyn til veglengda. I Kvalsund er avstandene som følger: Fra skolen til Tveelv/til Kvalsund bru (storbrua): 4 km Fra skolen til storfjøsen på Slettelv/til Fredriksens verksted: 2 km Det betyr at av de som bor i Kvalsund tettsted er det bare 1.klassingene som har krav på fri skyss, mens kommunen dekker skyss for alle elevene som bor der. Ungdomstrinnet får fri skyss i vinterperioden, i 5,5 måneder, det vil si i 23 av skolens 38 skoleuker. Antall elever dette gjelder varierer fra år til år; siden oppstart av ordningen har antall klassinger variert fra 31 på det meste og 13 på det minste og ungdomstrinnselever fra maks 22 til minst 7 i året. I følge uttalelsen fra Samarbeidsutvalget på Kvalsund skole er de i hovedsak skeptisk til forslaget om å endre skoleskyssordningen. De har følgende motargumenter som understøtter deres syn: - I perioder er det ustabilt vær, da det ikke vil være forsvarlig å la barna gå til skolen - Økt tungtrafikk - Ved vanskelige snø- og brøyteforhold vil elevene tvinges til å gå ute i veien - Elever vil ta bussen eller bli kjørt av foreldre, noe som bare flytter kostnadene fra kommunen til foreldrene - Trafikkavviklingen ved skolen må endres, da det forventes økt biltrafikk hvis ordningen innføres SAKSVURDERING: Siden nevnte vedtak ble fattet i Kommunestyret i 2000, har to av bakgrunnsfaktorene fra den gang endret seg:

17 Sak 7/13 - Manglende gang- og sykkelvei - Dårlig vær. Gang- og sykkelveien har vært i bruk siden 2007 for beboere mellom Kvalsund skole og Kvalsund tettsted. Vinterværet er ikke lenger av en slik karakter som tidligere. Sneen kommer sent på vinteren. Ofte er det lite sne frem til jul og langvarig uvær med stengte veier er en sjeldenhet. Disse faktorene, sett i sammenheng med de innledende argumentene, tilsier at mulighetene for kommunen for å legge til rette for økt fysisk aktivitet blant elevene er til stede. Grunnlaget for å være fysisk aktiv gjennom livet legges i barndommen, slik at det er særdeles viktig å innføre gode vaner i tidligst mulig alder. Bortfall av fri skoleskyss er en av flere faktorer som kan bidra til økt fysisk aktivitet for våre skoleelever. Dette bør gjelde for de elevene som bor langs gang- og sykkelveien. For elevene som bor fra skolen og innover mot Slettelv/Gargo er det fortsatt farlig skolevei med stor trafikk. Det bør også vurderes hvilke årsklasser som endringen skal omfatte. Det er forskjell på en 2. klassing og en elev på ungdomstrinnet sine fysiske forutsetninger for å bevege seg inn til skolen for egen maskin. Samarbeidsutvalgets motforestillinger har vi full forståelse for. Det er ikke enkelt å gi slipp på goder man har hatt. Værfaktoren de nevner er et reelt innspill. Det kan være dårlig vær nå og da, men de dagene det gjelder er det fullt mulig å få tatt bussen, selv om de ikke har fri skyss. På årsbasis skulle ikke dette utgjøre de store utgiftene pr. elev. Økt tungtrafikk er en realitet. Men så lenge vi har en gangbane å benytte, kan man ikke ha trafikken som argument for å la være å bruke den. Brøyterutinene for gang- og sykkelveien er gode. Det brøytes tidlig på morgenen og i god tid før elevene skal bevege seg til skolen. Ofte blir det også brøytet senere på dagen når det er behov for det. Dette burde ikke være et hinder for å kunne benytte gangveien.

18 Sak 7/13 Om skysskostnadene for elevene blir flyttet fra kommunen til foreldrene, er et moment som foreldre selv kan styre. Hvis kommunen prøver å legge til rette for at elvene skal bli mer mobile, er det ønskelig at foreldre også følger opp denne strategien. Om foreldre kjører sine barn til skolen eller dekker deres bussbillett, hjelper ikke det elevene i prosessen på å bli mer fysisk aktive og dermed legger grunnlaget for bedre helse. I tilfelle økt biltrafikk ved skolen, burde den store snuplassen som allerede er anlagt der være tilstrekkelig til å håndtere dette. Det vurderes slik at kommunen følger Opplæringslovens bestemmelser, men yter i tillegg fri skoleskyss for elever som bor fra Tappen og innover mot Slettelv/Gargo grunnet farlig skolevei. For elever som bor fra Hallbakken og utover mot sentrum, ytes det fri skoleskyss for elever på årstrinn. Det vil si at i det nye forslaget ligger endringen i at elever på mellom- og ungdomstrinn, fra 5. til 10. årstrinn, ikke lenger får fri skoleskyss av kommunen når de bor i dette området. Rådmannens tilråding: Skoleskyss for elever i Kvalsund kommune følger Opplæringslovens bestemmelser i 7-1: Fri skoleskyss for: 1. årstrinn som bor mer enn 2 km fra skolen årstrinn som bor mer enn 4 km fra skolen I tillegg innvilges fri skoleskyss for årstrinn som bor utenfor Tappen årstrinn som bor utenfor Hallbakken. Gjeldende fra skolestart 2013/14. Arne Hansen rådmann

19 Sak 8/13 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Omsorgs- og oppvekstutvalget Saksbehandler: Toril Nilsen Arkiv: A10 &00 Arkivsaksnr.: 13/861 Saksnr.: Utvalg Møtedato 8/13 Omsorgs- og oppvekstutvalget REVIDERING AV VEDTEKTER FOR BARNEHAGENE Leders innstilling: Revidering av vedtekter for barnehagene i Kvalsund kommune vedtas jfr. vedlagt forslag.

20 Sak 8/13 SAKSGRUNNLAG:./. Vedtekter for Kvalsund kommunes barnehager, sist revidert Høringsforslag fra barnehagene - Nye krav i Lov om barnehager, sist endret SAKSOPPLYSNINGER/SAKSVURDERING Endringer i Lov om barnehager, med blant annet med ny formålsparagraf, Stortingsmelding 41 ( ) Kvalitet i barnehagen, NOU 2012:1 Til barnas beste, og Meld.st. 24 ( ) Fremtidens barnehage er dokumenter som fremmer en ny retning for barnehagene med fokus på kvalitet og barnehagens innhold. For å ivareta nye krav trengs en tilpasning av kommunens vedtekter for barnehagene. For lettere å se de endringer som er lagt inn, er disse skrevet med rød tekst. Det har også vært nødvendig å legge til nye punkter for å ivareta de krav som barnehageloven tillegger vedtektene. For øvrig er de formuleringer beholdt fra dagens vedtekter som det ikke er funnet behov for å endre. De enkelte punktene i vedtektene foreslås nå endret til tall-numerering i stedet for med betegnelsen paragraf ( ). Dette fordi paragraf assosieres med lovverk og vedtektene ikke direkte oppfattes som dette. Det foreslås å ha overskrift på hvert punkt for lettere å finne frem i vedtektene og fremheve innholdet i hvert punkt. Nytt forslag til vedtekter vedlegges saken i sin helhet. Endringsforslagene refereres og kommenteres fortløpende. Nytt punkt 1 og EIERFORHOLD Barnehagene eies og drives av Kvalsund kommune. 2. FORVALTNING

21 Sak 8/13 Barnehagene er administrativt underlagt oppvekst og kulturavdelingen med oppvekst og kulturleder som øverste leder. Barnehagene drives i samsvar med barnehageloven, sentralt fastsatte forskrifter og retningslinjer, kommunale vedtak og planer for den enkelte barnehagene. Barnehagene skal godkjennes i henhold til gjeldende lover og forskrifter. Rådmann er godkjenningsmyndighet, mens oppvekst og kulturavdelingen administrerer tilsynsmyndighet og opptaksmyndighet etter barnehageloven. Erstatter innledningen i dagens vedtekter. Det er oppklarende å skille mellom eierforhold og forvaltning av barnehagene, samt å ha med formulering om godkjennings-, tilsyns- og opptaksmyndighet. Punkt 3 FORMÅL Erstatter dagens 01, da det er vedtatt ny formålsparagraf for barnehager. Punkt 4. FORELDRERÅD OG SAMARBEIDSUTVALG For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet velger representanter til samarbeidsutvalget. Ved Neverfjord og Kokelv oppvekstsenter er både foreldrerådet og samarbeidsutvalget felles for skolen og barnehagen. Samarbeidsutvalget er et rådgivende organ og skal ha følgende sammensetning: Kvalsund barnehage: Neverfjord og Kokelv oppvekstsenter: (for skole og barnehage) 2 representanter fra foreldrene, 2 representanter fra de ansatte og 1 representant fra kommunen. 2 representanter fra foreldrene (1 med barn i skole/1 i bhge) 2 representanter fra de ansatte (1 fra skole/1 fra barnehage) 1 representant fra kommunen og 1 elevrepresentant. Kommunens representanter i samarbeidsutvalg velges av Omsorgs- og oppvekstutvalget. Styrer/rektor er samarbeidsutvalgs sekretær med tale- og forslagsrett.

22 Sak 8/13 Identisk med dagens 02, med kun små justeringer av ordlyd. Punkt 5. FORELDREMØTER OG KONTAKTMØTER Barnehagen avholder foreldremøter og kontaktmøter etter behov, minimum to ganger pr. år. Er dagens 10, med noe endringer av ordlyd. Det er vanlig å avholde 2 foreldremøter og 2 kontaktmøter pr. år, noe som bør fremkomme i vedtektene. Punkt 6. LEKE- OG OPPHOLDSAREAL Er lik dagens 03 uten endringer. Punkt 7. BEMANNING Barnehagens grunnbemanning består assistent/fagarbeider eller pedagog II. av styrer, pedagogisk leder og Nytt punkt. Grunnbemanningen praktiseres i våre barnehager og bør fremkomme i vedtektene. Punkt 8. OPPTAKSRUTINER I følge barnehageloven skal alle barnehager i kommunen samarbeide om opptak. Hovedopptak skjer hvert år i april etter forutgående kunngjøring, men det kan søkes om plass hele året. Reglene i forskrift til barnehageloven om saksbehandlingsregler kommer til anvendelse ved opptak i barnehage Dagens 05. er innarbeidet i dette punktet med noen justeringer og i samsvar med krav i barnehageloven om samordnet opptak. Punkt 9. OPPTAKSKRETS Opptakskretsen omfatter barn som bor i eller skal flytte til Kvalsund kommune. Barnet har rett til plass i den kommunen det er bosatt. Barnet regnes som bosatt i den kommunen det har bostedsadresse.

23 Sak 8/13 Nytt punkt. Krav i barnehageloven å ha med opptakskrets i vedtektene. Punkt 10 OPPTAKSPERIODE Hel plass prioriteres ved opptak og tildeles som fast plass til skolestart. Deltidsplasser tildeles for inneværende barnehageår Nytt punkt. Krav i barnehageloven å ha med opptaksperiode i vedtektene. Noe av ordlyden i dagens 08, pnkt. 3 er tatt med her. Punkt 11. OPPTAKSKRITERIER Barnehageloven gir barn som fyller 1 år innen utgangen av august det året det søkes om plass, rett til å få plass fra august samme år. Retten til plass betinger at det er søkt om plass innen fristen for hovedopptak. Barnehageloven gir barn som det er fattet vedtak om etter lov om barneverntjenester 4-12 og 4-4 annet og fjerde ledd, samt barn med nedsatt funksjonsevne rett til prioritet ved opptak. Det skal foretas sakkyndig vurdering for å vurdere om barnet har nedsatt funksjonsevne. Ved vurdering ellers tas spesielt hensyn til barn som kommer inn under ett eller flere av følgende punkter: a) Barn av enslige forsørgere b) Barn med ekstraordinære belastninger i hjemmet c) Barn med tilpasningsvansker etter henvisning fra sosialkontor, helsesøster, PPT eller BUP, men ikke flere enn 2 barn i hver avdeling. d) Minoritetsspråklige barn/barn med annen kulturell bakgrunn e) Søsken av barn som har plass f) 5-åringer Rekkefølgen er ikke å betrakte som en prioritering. Dagens 04 er innarbeidet her, med noen justeringer. I tillegg tas med krav i barnehageloven om rett til plass.

24 Sak 8/13 Punkt 12. PERMISJON Det kan søkes om permisjon med betalingsfritak dersom barnet har langvarig sammenhengende fravær ved opphold på sykehus eller behandlingsinstitusjon, eller i andre særlige tilfeller. Søknad må foreligge i forkant, eller snarest mulig etter at fravær inntrer. Nytt punkt. Det kan være greit for brukerne å få opplyst om mulighet for å søke permisjon fra tildelt plass. Punkt 13. OPPSIGELSE Dersom et barn skal slutte, må det meldes fra skriftlig pr. 1. eller 15. en måned i forveien. Dersom noen sier opp barnehageplassen etter 1. mars, (med siste oppholdsdag 31. mars) må de likevel betale for plassen ut barnehageåret, med unntak av de som melder flytting. Dagens 09, andre del. Første del av paragrafen settes inn i nytt punkt 16 om mislighold. Punkt 14. BARNEHAGENS ÅPNINGSTID Barnehagens åpningstid skal normalt være innenfor tidsrommet fra kl til Mindre avvik og/eller utvidelse av åpningstiden avgjøres av styrer. For Kvalsund barnehage: Ved behov for utvidet åpningstid inntil kl sendes søknad til styrer med beskrivelse av reelt behov ut fra arbeidstid og kjøretid til/fra jobb. Jule- og nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag holdes det åpent til kl , men stenges dersom ingen har behov for plass. I ferietider vil det være behov for redusert åpningstid og sammenslåing av avdelinger pga færre personale. Styrer avgjør åpningstiden etter kartlegging av foresattes behov. Barnehageåret varer fra/til slutten august. Innenfor barnehageåret avsettes 5 planleggingsdager. Barnehagene er da stengt. Plassering av dagene avgjøres av administrasjonen etter vedtatt barnehage- og skolerute. Styrer sender ut melding om plassering av dagene i god tid før barnehageåret tar til.